Hallo kann mir jemand helfen? Wie übersetzt man:
Vielen Dank für die super schönen Konzerte.
(tussen takk for...)
Ich wünsche dir /euch alles Gute.
|
30.11.05 21:02 Tusen takk for de kjempekulekjempebraskikkelig bra/supre konsertene!
|
01.12.05 09:23 Jeg ønsker deg/dere bare det beste.
|
|
|
hei kor mange inbyggere er det i tyskland? mhv skolegutt
|
|
|
|
Hei!
Hva betyr de ordene som österrikere alltid putter inn i setningene, "quasi", "halt", "eh", "eben"...? "Quasi" virker som har en helt annen betydning enn kvasi... Er alle disse ordene som "på en måte", "kan du si" og alle de tåplige uttrykkene på norsk?
Fins det et tysk ord for "oppgitt"?
På forhånd tusen takk! :)
Kristiane
|
30.11.05 07:19 jo, du har oppfattet det riktig. Det er ord som nyanserer hva du sier, men som ikke betyr noe for selve innholdet.
quasi = på en måte, tilsynelatende
halt, eben betyr omtrent det samme, men hva på norsk?
eh = sowieso (es ist eh zu spät) = ?
oppgitt? Ordboken sier "erschöpft", men det er ikke det som jeg forbinder med det. Ved "jeg er oppgitt over forholdene" ville jeg f.eks. tenke mer i retning "entrüstet", "entsetzt". Flere forslag?
Wowi
|
30.11.05 08:16, Gerd Hei, og god morgen
kan man si oppgitt => aufgebracht, ikke sant?
Masse vennlige hilsen
Gerd
|
30.11.05 09:15 "So ist das halt." -> "Det er bare slik." (altso "halt" = "bare")
|
30.11.05 09:55 Takk!:) Betyr gleichsam også på en måte?
Jeg trodde erschöpft var sterkere, mer negativt... Okei, entsetzt. Betyr ikke aufgebracht oppbrakt? Det er også sterkere og mer i retning sint...?
|
30.11.05 10:17 "jeg er oppgitt over forholdene" -> "Die Verhältnisse bedrücken mich." ??
(Bokmaalaordboka sier "nedstemt" for oppgitt...)
"gleichsam" er omtrent det samme som "quasi".
|
30.11.05 22:46 eh = sowieso = ohnehin = likevel, uansett
For eksempel: Es ist eh schon zu spät = es ist ohnehin schon zu spät = det er så allikevel for sent
quasi = gleichsam, sozusagen = likesom, så å si
Helga fra München i Bayern (og den bayerske dialekten er veldig lignende til den østerrikske)
|
01.12.05 12:17 Takk!:) Ja, det vet jeg, jeg var i München forrige maaned:) Jeg liker dialekten der ogsaa!
Kristiane
|
|
|
ER DET NOEN SOM KAN HJELPE MEG MED TYSKEN?
|
29.11.05 16:36 ikke bare noen, men mange ... hva er problemet? (vi gjør ikke hjemmeleksene dine, men retter gjerne)
|
|
|
Hei sammen,
was heißt denn übersetzt: Å du vet det smallt; und was bedeutet: å til
manke takk
|
29.11.05 13:25 Hei!
Wenn Du mit "å" "og" meinst bedeutet der erste Teil: Und du weisst das knallte! Der zweite Satz macht fuer mich leider keinen Sinn, kannst du den mal im Zusammenhang schreiben!?
Hilsen! Kai
|
29.11.05 13:30 Jetzt habe ich verstanden was Du meintest! "av og til" = "ab und zu" :-)
|
29.11.05 14:04 Kann å denn auch "og" bedeuten?Das wusste ich noch nicht.
Der andere Satz ist: Å til dere som lurer på hvordan man kan miste en følelse.....
Mange takk,
hilsen Diana
|
29.11.05 14:18, Lemmi Hallo Diane,
" og " und " å " sind zwei verschiedene Worte, deren Problem darin besteht, daß sie beim schnellen Sprechenn fast gleichlautend sind.
|
29.11.05 14:22, Lemmi ...so schnell wollte ich eigentlich gar nicht abschicken.
Bei " å " handelt sich um das Infinitivkennzeichen , " og " ist eine Konjunktion ( und,auch ). Auch Norweger sündigen da viel, nicht zuletzt die Journalisten.
Lemmi
|
29.11.05 18:20 "Auch Norweger sündigen da viel"
Eigentlich nur Norweger. Es gehört für einen Fremdsprachigen mehr dazu, diese beiden Wörter zu verwechseln, denn sie sind ja für denjenigen sehr verschieden ("und" ganz ungleich "zu").
|
|
|
Hva kan man oversette "uff" med til tysk?
|
29.11.05 10:45 Kommer an paa konteksten, det finnes ingen ord som akkurat tilsvarer "uff" paa tysk, tror jeg.
Kanskje passer "Nein!". F.eks.:
"Nein, wie du mich erschreckt hast." = "Uff, som du skremte meg."
(Homer Simpson sier "Nein!" paa tysk naar han sier "D'oh!" paa engelsk...)
|
|
|
Hallo,
mich würde mal interessieren was die Norweger mit dem Ausdruck "Nisse" meinen? Heißt ja Heinzelmännchen oder Kobold und auch Weihnachtsmann, richtig? Aber was heißt dann Vattnisse bzw. jævla vattnisse???
Hilsen Tino
|
29.11.05 00:35, Bastian fra Ås hei Tino
diese Art von Nisse hat nichts mit dem zu tun was Du oben erwaehnt hast, schon gar nicht der extra Zusatz "jævla". "Vattnisse" ist ein Wort fuer "jemanden der nicht ganz dicht im Kopf ist". "Jævle" ist ein Mix aus den Wørtern "høllisch" und dem "f..." wort.
Tja, hoffe dass ich Dir habe weiterhelfen kønnen....
Bastian
|
29.11.05 01:13 Jeg ville bruke uttrykket "nisse" om ord som "tulling" osv..
Thea.
|
29.11.05 06:36 Alles klar, jetzt weiß ich bescheid :)
Hilsen Tino
|
29.11.05 06:44 Aber andererseits überleg ich mir grad, da muß man ja höllisch aufpassen das die Norweger einem nicht falsch verstehen wenn man "Nisse" benutzt... Hmmm komisch das ist.
Hilsen Tino
|
|
|
hei, hei
hvordan oversettes "Faustzahl" på norsk? Jeg mener noe "XX-tall" som brukes når man snakker for eksempel om innholdstoffer av noe, eller faktor når du omregner noe. Eller gjennomsnittstørelse av noe. "Faustzahl" kan bli skrive om som et "grovt verd". Ville vært greit hvis noen vet det norske uttrykket av dette begrepet (eller kan uttryke det bedre med bedre ord).
Takk
Bastian
|
29.11.05 12:00, Lemmi Hei,
jeg tror neppe at det finnes andre muligheter for å uttrykke en " Pi mal Daumen " - tilnærming til en tallverdi enn de du allerede nevner . Bruk " tilnærmingsvis " , eller " gjennomsinittsverdi" .
Jeg vet ikke om det eksisterer en grunn for at man mangler et lignende ord i norsk, men kanskje er ikke tendensen til å ordlegge seg nøyaktig så utpreget som i tysk. ( Sånn derre liksom på en måte ). Men dette er selvfølgelig spekulativt.
Lemmi
|
29.11.05 14:36, Bastian fra Ås hei Lemmi
takk for forslaget ditt. Det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener med "Faustzahl" fordi det er ikke det samme som "Pi mal Daumen", men det tilhører til det samme roten. Du kan få å kjøpe en bok som heter "Faustzahlen Landwirtschaft" hvor du finner alt mulige taller om fòr, avling, vekt og inholdstoffer etc. Eller på tysk kan du også si isteden for "Faustzahl" kan du si "Richtwert". Kanskje da finnes noe på norsk?
Men jeg synes at gjennomsnittsverdi er det nærmeste som finnes på norsk....
kule hilsen (-12 og litt høyt luftfuktighet)
Bastian
|
30.11.05 16:49, Lemmi Hei Bastian,
javel, da skjønner jeg. Antakelig er Faustzahl = Richtzahl eller Richtwert ?
Richtwert = tilnærmet verdi, standardverdi
Richtzahl = sammenligningstall, indeks
Lemmi
|
30.11.05 17:46, Bastian fra Ås hei Lemmi
jes, det høres bra ut! Skal ta "Richtwert" for "Faustzahl", slik jeg bruker da "tilnærmet verdi" eller "gjennomsnittsverdi" for å uttrykke "Faustzahl".
Greit at du er så aktiv i "Forum" vårt.
Bastian
|
|
|
Hei!
Das bokmål und nynorsk Schriftsprachen sind, steht fest. Aber gibt es auch gesprochenes bokmål/nynorsk? In einem Lehrbuch ("Stein på stein", 2. utg.) heißt es:
"Vi har [...] ikke en bestemt norm for talespråk. Men noen velger likevel et talespråk som likner mer på det språket de skriver." (s. 55)
Ist das so zu verstehen, dass - streng genommen - die beiden Sprachen ausschließlich geschrieben und nicht gesprochen werden? Andererseits hört und liest man oft davon, dass ca. 17 % der Norweger nynorsk sprächen und der Rest bokmål. Auch die hæufig genannte Quote von 25 % Sendungen auf nynorsk in Rundfunk und Fernsehen machte ja keinen Sinn, wenn man weder bokmål noch nynorsk sprechen könnte. Wie seht Ihr das?
Hilsen
blakken
|
28.11.05 16:07, Bastian fra Ås hei
das stimmt dass niemand nynorsk spricht, es gibt jedoch dialekter an der westkueste die dem nynorsk sehr, sehr aehnlich sind. Bokmål wird in Westolso von der aelteren bevoelkerung gesprochen was bei vielen norwegern die ich kenne nicht gerade ekstra als hoch eingeschaetzt wird wie man das vielleicht in deutschland von den leuten aus hannover sagen wuerde die echtes hochdeutsch, bzw. geschriebenes hochdeutsch sprechen.
Da dokumentationen oder nachrichten eh meistens gelesen werden, sind nynorsk-nachrichten eben dann klar von einem Dialket unterschieden wie ich mir habe sagen lassen. Aber das norw. Fernsehen ist eh etwas anders, hier sind alle dialekte "erlaubt", sprich reporter aus bergen (vorsicht! das ist eine "bokmål" stadt, nynorsk findet sich um bergen herum, aber nicht in bergen) sprechen sehr "breit" was man bei uns im ZDF ne finden wuerde dass ein schwabe volle dialektfreiheit bekommen wuerde...
Was mir hier in norwegen sehr auffaellt ist dass die leute auf ihre region wo sie her herkommen sehr stolz sind und deshalb auch oft eben ihren dialekt beibehalten, sich damit eben mehr identifizieren koennen als es mit einem "neutralen" nynorsk moeglich waere, was jedoch genutzt wird um schriftlich z.B. an der westkueste seinen dialekt auf papier zu "bringen".
Grundsaetzlich gilt fuer staatliche institutionen: wird im schriftverkehr auf bokmål in einer kommune wo offiziell nynorsk (rogaland) als amtsschriftsprache gilt an die betreffende institution geschrieben, so muss diese auch in bokmål antworten. Dasselbe dann anders herum; in einer bokmål (olso) gegend muss auf nynorsk geantwortet werden wenn der buerger auf nynorsk schreibt.
Also der rede langer sinn: leute sprechen kein nynorsk weil sie
- in einer bokmål område aufgewachsen sind
- ihr dialekt serh aehnlich ist und sie sich damit besser identifizieren koennen
- nynorsk einfach nicht beliebt ist
- kein bedarf gesehen wird
- es einfach keiner spricht
|
28.11.05 16:09, Bastian fra Ås - Sprache einfach ein lebendiger Prozess ist denn man nicht irgendwelchen Zahlen unterwerfen kann.
Auf der Seite der NSU und der UHIO gab es mal eine sehr gute abhandlung darueber. Vielleicht finde ich es wieder, dann kann ich den link hier her schreiben.
Aber bestimmt kann Lemmi und Claus noch wesentlich mehr ergaenzen oder korrigieren....
Gruesse bastian
|
28.11.05 17:12 Wer in Deutschland spricht schon die Schriftsprache Hochdeutsch?! Ist genau
das Selbe in Norwegen.
|
28.11.05 22:41 Nein, da besteht schon ein wesentlicher Unterschied. Für die deutsche Sprache sind die Hochlautung und als zweite Stufe die Bühnenhochlautung beschrieben bzw festgelegt. An etwas Ähnliches würde sich in Norwegen niemand wagen. Aber es besteht eine Tendenz zu einem Aussprachevorbild, zumindest für Bokmål.
Wowi
|
28.11.05 22:58, blakken Hei igjen!
Das ging ja schnell. Danke schon mal.
Natt da!
blakken
|
|
|
Ich brauche Übersetzungshilfe: Nagelschutz-Stift
|
|
Mal was ganz anderes: Weiß jemand, ob eine norwegische Telefonnummer, die mit 915... anfängt, eine Handynummer ist? Und wenn ja, wenn ich da eine SMS hinschicken möchte, ob ich nach der 0047 für Norwegen irgendeine Ziffer weglassen muss (wie in Deutschland die 0 in der Vorwahl)? Wäre super, wenn mir das jemand sagen könnte! Sina
|
27.11.05 23:32 Ja, das müsste eine Handynummer sein.
Man muss keine Ziffer weglassen - es gibt ja keine Vorwahlen, die mit 0 anfangen...
Übrigens kannst du bei http://www.kvasir.no/telefonkatalog/ auch nach der Nummer suchen. Da steht dann auch dabei, ob es eine Mobilnummer ist.
|
28.11.05 09:07, *Sabine* Ja, bin auch der Meinung, dass es eine norwegische ist. Denn alle meine norw. Nr. fangen mit der Neun an.
Die meisten Festnetznummer fangen mit der 6 an - zumindest die, welche ich habe.
|
28.11.05 10:55, Bastian fra Ås heisan
http://www.gulesider.no/gsi/whiteSearchFront.do (Telefonkatalogen wie oben schon erwaehnt) ist die sicherste Loesung. Viele Nummern fangen mit einer 9 an, aber viele auch nicht ;-) Meine Mobilnummer y.B. faengt mit 41... und nicht mit 91 oder 97 an.
Gruesse aus dem verschneiten Ås, Bastian
P.S. bei Telefonkatalogen gibt es auch die Moeglichkeit, jeden Tag 5 Frei-SMS ((uebers Internet) zu versenden.
|
28.11.05 18:00 Vielen Dank euch allen - dann bin ich beruhigt. Fliege morgen nach Oslo und es wäre selten dumm, wenn ich meinem Bekannten Textnachrichten an eine Festnetznummer geschickt hätte... Grüße von Sina
|
|
|
Hallo! Hab eine ganz banale Frage zur Aussprache:
Das T des sächlichen Artikels wird nicht gesprochen, richtig? Also "huset" wird gesprochen wie "huse". Wie ist das, wenn ein Pronomen folgt, also "huset mitt"? Bleibt das T stumm? Gruß Sina
|
|
|
|
Hallo! Könnt Ihr mir sagen, ob man den norwegischen Nachnamen -Zahl- ähnlich wie auf Deutsch ausspricht?
lg, Amélie.
|
26.11.05 19:58 wahrscheinlich eher "ßahl"
|
27.11.05 00:09 hva heter du ?
|
27.11.05 01:03 Takk for det ;-)
Hva heter jeg? Amélie... men ikke Zahl ;-)
|
|
|
Sý koselig...Was heißt das?
|
26.11.05 15:04 så koselig = so gemütlichnettangenehm
|
26.11.05 16:59 Ok, danke schön!
|
|
|
Hei Leute,
overvinne min blusel?
|
25.11.05 22:27 ältere Form von blussel/blygsel = Scham
|
25.11.05 22:48, Tobi danke :)
|
|
|
Hi!
Suche nach einer Wørterbuchempfehlung
1. fuer ein normales Rechtschreibbuch (mit Artikeln, Flertallbøying, verbbøying etc.)
kenn die "bokmålsordlista" (blå ordbok) und tamnus store rettskrivningsbok. welches wuerdet ihr empfehlen?
2. nynorsk ordbøker
3. gibt es ein so gemeinsames woerterbuch schwedich - norwegisch - daenisch?
muss oefters texte auf nynorsk, daenisch o. schwedisch lesen und bin das gerate bei einige woertern leid.
danke!
|
25.11.05 15:04, Lemmi Hallo,
schlag mal im Kapitel " Wörterbücher " in den Sprachthemen nach, dort findest Du eine Auflistung der gängigsten Wörterbücher.
Vielleicht helfen Dir auch diese Seiten weiter:
Interskandinavisches WB
http://www.kamous.com/translator/s.asp?l=1342
Hinweise auf weitere Nachschlagewerke:
http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=129
Für Nynorsk gibt es genau wie für Bokmål und Riksmål eine gesonderte Wortliste, außerdem ist der Landsmaals - Wortschatz ins Dokpro - WB integriert.
Schwedisch im Netz:
http://g3.spraakdata.gu.se/saob
Dänisch:
Hier gab es bis zum Sommer eine vorzügliche Netzdatei( Den danske netorbog ), leider hat man sie aus Geiz verrecken lassen.
Lemmi
|
25.11.05 18:12 Für Dänisch gibt es jetzt immerhin: http://ordnet.dk/ods/
|
26.11.05 12:37 vielen dank schonmal! das waren gute tipps! mein problem mit den meisten nznorskbüchern, die ich mir in den Geschäften angesehen habe, ist, daß es dort folgende Kombinationen gibt:
bokmaal - nynorsk
oder nur die nynorsklista, wo die Endungen etc dabeistehen... ich würde am liebsten mir eine anschaffen mit nynorsk - bokmaal.
Vielen Dank!
P.S. was sind denn eure persönlichen Erfahrungen im Bezug auf welches Rechtschreibbuch ihr besser findet?
|
|
|
..wenn ich schreiben möchte, was ich vor einiger Zeit gemacht habe:
- Im letzten Sommer..
- letzte Woche..
- oder letztes Wochenende..
- letztens..
..siste sommer oder ..i sommer?
..i forrige uke (glaube ich)
..siste helg?
..siste mandag?
würde mich freuen, wenn mir da jemand hilft.
Sabine
|
25.11.05 10:00 forrige helg
forrige mandag
|
25.11.05 11:59 zu "letzte Woche" sagt man auch "i uken som gikk"
f.eks.:
Was hast du letzte Woche gemacht? - Hva gjorde du i uken som gikk.
Ina
|
25.11.05 12:34 i sommer - diesen sommer
i fjor sommer - letzten sommer
dazu allerdings mal ne frage: wenn ich jetzt im november von i fjor sommer rede, wie könnte das aufgefaßt werden? ich mein, man könnte damit sowohl sommer 2005 und 2004 meinen... und umgekehrt, wenn ich jetzt von i sommer rede, ist dann sommer 2005 o. 2006 gemeint?
bei nem satz ist das klar (o. sind diese sätze mehr umgangssprachlich und nicht richtig?):
- i sommer skal jeg til Tyskland
- i sommer var jeg i Tyskland (oder har jeg vært?)
- i fjor sommer var jeg i Tyskland
- neste sommer skal jeg til Tyskland
von der Sicht November 2005, wann ist welcher Sommer gemeint? Danke! Anna
|
|
|
Hallo, gibt es eine Übersetzung für ´Plappermaul´ oder ein norwegisches Wort, dass daselbe aussagt?
|
24.11.05 19:12, Lemmi Das Verb " å plapre " existiert im Norwegischen ebenfalls, allerdings werden keine Substantive damit gebildet.
Siehe " å plapre etter noen " = " jmd, nachplappern "
Plappermaul = skravlebøtte, skravlekopp
Lemmi
|
24.11.05 20:37 Danke! =)
|
|
|
Hallo zusammen,
kann mir jemand sagen, wie man " im Laufe der Jahre" auf Norwegisch ausdrückt?
Dank im Vorraus
Thea
|
24.11.05 14:03 i løpet av årene
|
24.11.05 23:30 "i årenes løp" ist auch brauchbar
|
|
|
Kann mir jemand sagen wie die beiden Sätze: "Mach was draus!" & "Es liegt alles bei dir selbst." grammatisch richtig auf Norwegisch wären?
Möchte es gerne meiner Brieffreundin schicken.
Soll aber richtig sein. ;)
Danke!
|
24.11.05 15:29 Es liegt bei dir selbst könntest du mit dem sprichwort "En hver er sin egen lykkes smed" ausdrücken. Könnte aber evtl. etwas altmodisch klingen. Aber trifft es sehr gut, meiner Meinung nach.
Mach was draus --> Gjør noe ut av det!
Es liegt alles bei dir selbst: evtl.: det er opp til deg (?)
Hilsen, Anna
|
|
|
Hallo! Ich weiß, dass "oder" als Konjunktion auf Norwegisch "eller" heißt. Aber wie ist das in Sätzen wie "Du bist aus Oslo, oder?" Geht da nur sowas wie "Du er fra Oslo, er du ikke?" oder gibt es da im Norwegischen auch ein Wort für? Und wie ist das bei der Verneinung ("Du bist nicht aus Oslo, oder doch?"). Gruß Sina
|
23.11.05 20:41 Da hat man die freie Wahl.
"Du er fra Oslo, eller?"
"Du er fra Oslo, ikke sant?"
"Du er fra Oslo, er du ikke?"
Bei Verneinung:
"Du er ikke fra Oslo, er du vel?"
|
23.11.05 22:19 Du er ikke fra Oslo, eller? Umgangssprache
Hilsen Claus i Kr.sand
|
23.11.05 23:03 das, was ich am häufigsten höre, ist "ikke sant" (oft nervtötent oft :-) )
|
|
|
Hei hei
wenn ich sagen möchte, dass ich bei einer Person war, sage ich ja ".. har vaert hos >name< "
wenn ich aber einen Ort beschreiben möchte, was verwende ich dann? z.B. ich war..
- in der Schuleauf Arbeit: på skolenjobben (da bin ich mir sicher, aber
- im Café: på en café?
- in einer Bar: i en bar?
- beim Frisör: hos oder på?
Bei vielem bin ich mir sicher - aber bei manchen Sachen hab ich keine Ahnung.
Gibt es da bestimmte Merkmale od. irgendein System woran ich mir "ausrechnen" kann, was ich verwende?
Meist geh ich immer nach dem Gefühl.
|
23.11.05 13:17 für die norwg. präpositionen gibt es leider kaum regeln. siehe z.B. jeg er på kjøkkenet, men i stuen.
fuer zeitangaben gibts regeln, wie z.B. om morgenen, på tirsdag etc. aber danach hattest du ja eigentl. nicht gefragt.
ich wuerden bei denen von dir genannten beispielen sagen:
- jeg var på skolen / jobb(en)
- på kafé
- i en bar (aber, wenn man den eigennamen d. bar verwendet, kønnte man evtl. auch på sagen)
- hos frisøren
lykke til!
Hilsen, Anna
|
23.11.05 19:51 Wenn du bei einer Person bist kannst du in der Regel sagen hos, f.eks. hos slakteren, hos frisøren, hos legen, schlimmer ist es mit på og i. Man sier jeg var på posten men i banken. Da har du et problem. Jeg vet heller ingen regel, har spurt på høygskolen i Kristiansand, men det ser ikke ut at det fins en god forklaring til i og på.
Hilsen fra Claus i Kristiansand
|
25.11.05 08:25, *Sabine* ok takk..
hab mir schon fast gedacht, dass es da keine Regeln gibt.
Das lernt man dann sicher nur, wenn man es regelmäßig hört. Aber das werd ich auch noch auf die Reihe kriegen, bei den gängigsten Sachen habe ich weniger Probleme - nur wenn ich bestimmte Dinge seltener sage und die dann auch nicht regelmäßig wiederhole.
Aber danke trotzdem Sabine
|
|
|
Hallo. Suche eine Vorlage/Muster für ein Bewerbungsschreiben in Norwegen.
Kann mir irgend jemand einen Link angeben?
|
23.11.05 17:39 Suche mal mit Google nach >Hvordan skrives jobbsøknad< o.ä. Da findest man so einiges...
|
24.11.05 07:45 danke
|
24.11.05 11:22 erfolgreicher ist aber die Suche mit
"hvordan skrive jobbsøknad"
erster Treffer: http://www.dagbladet.no/dinside/2001/05/30/260944.html
|
|
|
Heisann, må skrive en viktig epost. Kan noen rette mine feil? Takk! U.
Takk for sist.
PER introduserte meg overfor deg på ORGANISASJON igår. Som sagt, holder jeg på med min doktoravhandlingen til neste år, men er veldig interessert i BEDRIFTENS virksomhet selvom BEDRIFT Tyskland ikke (enda) finnes. Jeg har vedlagt min CV for din informasjon. Her kan du se at jeg har både erfaring med konsulent- og utredningsvirksomheten i det offentlige og forskingsinteresse innenfor internasjonal utdannings- og forskningspolitik.
Jeg har stor interesse i organisatoriske prosesser og anser meg selv som god ”networker”.
Gjerne ta kontakt!
Med vennlig hilsen,
|
23.11.05 17:42 Har enda ikke funnet noe feil. Høres bra ut.
(Men: Obs! Jeg har ikke norsk som morsmål...)
|
23.11.05 20:52 statt "overfor" besser "for"
statt (enda) besser (ennå)
statt "utredningsvirksomheten" besser die unbestimmte Form
Dieser Satz ist etwas problematisch:
Her kan du se at .... og forskningspolitik.
Grund: zum "både" gehört ein "og", aber durch die Plazierung von "både" weit vorne im Satz und die Schreibweise mit Auslassungsstrich ist nicht klar, ob die jeweiligen "og" ein Wortpaar zusammenhalten oder eines davon zu både gehört.
|
24.11.05 12:48 her er iallefall et par rettelser:
min doktoravhandlingen - doktoravhandlingen min (på norsk må du snu om ordstillingen her, evnt kan du si "min doktoravhandling"..men det er litt stivt!)
Setningen "jeg har vedlagt min CV for din informasjon" er fullt ut forståelig, men høres rar ut. Forslag:
Jeg har lagt ved CVen min for mer informasjon.
Se min vedlagte CV for mer informasjon.
Jeg har stor interesse FOR organisatoriske prosesser og anser meg selv som en(?) god "networker".
Gjerne ta kontakt/ Ta gjerne kontakt - bedre å bytte om her!
Mvh Kine.
|
|
|
Hei hei.. vielleicht könnte mir jemand helfen
wann sage ich im Norwegischen: noe und wann: noen?
Wann, in welchen Situationen verwende ich was?
..skal treffe noen/noe venner?
|
23.11.05 10:00 noen ist Singular (skal treffe noen venn), noe Plural (skal treffe noe venner)
|
23.11.05 11:33 Hei,
noe = etwas
noen = jemanden
Jeg skal se på noe.
Jeg skal treffe noen.
Hilsen Claus i Kristiansand
|
23.11.05 11:41, *Sabine* ok!
Wenn ich das richtig verstehe, dann verwendet man noe, wenn man eine Sache beschreibt und noen bei Personen?
Wie verhalten sich dann noe bzw noen im plural - also mehrere Sachen bzw. mehrere Personen?
|
23.11.05 15:58 mehrere sachen sind im plural dann auch noen - jeg skal kjøpe noen epler , mehrere personen auch: jeg skal møte noen venner.
noe wird auch in solche nzusammenhænegn benutzt: jeg skal spise noe godt, det var da i det minste noe!. (also entsprechend dem dt. "etwas". auch bei Mengenangaben: noe vann, noe melk etc.)
hilsen Anna
Es i
|
24.11.05 09:34 Noen= zaehlbar (noen venner, poteter, epler osv.)
Noen = nicht zaehlbar( noe vann, noe melk, noe ost osv.)
So kannst Du Dir´s merken! :-)
|
24.11.05 09:35 Sorry verschrieben! "NOE" = nicht zaehlbar Selvfølgelig!
|
24.11.05 11:53 ja, schon. bis auf das es im plural bei beiden "noen" ist. oder? Anna
|
|
|
Hei,
kann mir jemand den Satz übersetzen:"Anna skrive mappebidrag".?
Danke jetzt schon
l.g. Rebecca
|
22.11.05 22:43 Ein mappebidrag ("Mappenbeitrag" ) ist eine Art Hausarbeit, z.B. an der Uni.
"Anna skriver mappebidrag" wäre dann ungefähr: "Anna schreibt eine Hausarbeit."
Ohne "r" (skrive statt skriver) ergibt der Satz keinen Sinn.
|
|
|
Hei, hva blir "Piken var den beste fotballspilleren av alle". på tysk? eller egentlig bare "av alle". Hilsen Per.
|
22.11.05 17:27 Hei Per,
Das Mädchen war die beste Fußballspielerin von allen.
Hilsen Claus i Kristiansand
|
|
|
Hei!
Kann mir bitte jemand folgendes übersetzen?
1.Kann ich bitte ein Autogramm bekommen?
2.Kann ich ein Foto mit Dir zusammen machen?
Mange takk,hilsen Sabrina.
|
22.11.05 16:09 Hei Hei!
1. Kan jeg være så snill å få autografen?
2. Kan jeg ta et bilde sammen med deg?
Hilsen Kine.
|
22.11.05 16:45 Vielen Dank!!
Kannst du mir auch noch sagen was folgendes heißt:
Darf ich ein Foto von Dir machen/Ich hätte gerne ein Foto von Dir alleine!Kannst Du für...schreiben.
Tusen takk,S.
|
22.11.05 16:45 den förste er ikke riktig:
kan du vaere saa snill aa skrive autografen for meg?
|
22.11.05 16:52 kan jeg ta en bilde av deg?
jeg ville gjerne ha et bild av deg.
kan du skrive...for meg?
|
22.11.05 17:12 Hei igjen!
Jo, det første må være riktig.. bekommen betyr vel å få..Dessuten er det bedre norsk å si: kan jeg få autografen, enn å si: kan du skrive autografen for meg.
Kan jeg ta et bilde av deg?
Jeg ville gjerne hatt et bilde av deg alene (litt usikker).
Kan du skrive til .....
kine
|
22.11.05 18:16 Hei Kine,
problemet ligger i "være så snill" som her er en ulogisk måte å uttrykke seg på. Hvem er det som skal være snill, du eller den du ber om autografen? Det er nok den siste, og da blir det en slags oppfordring, du må bruke imperativformen "vær":
vær så snill, kan jeg få en autograf?
kan jeg, vær så snill, få en autograf?
kan jeg få en autograf, vær så snill?
Wowi
|
22.11.05 18:54 Hei Wowi,
det har du helt rett i. Muntlig vil man ikke tenke over det, men skriftlig blir det feil. Da syns jeg det høres best ut med siste eksempel : Kan jeg få autografen, vær så snill?
Kine.
|
22.11.05 19:08 Vielen Dank für die Mühe,aber welche Variante ist jetzt die beste und hört sich am lockersten an?Ich denke die letzte von Kine?!
Sabrina.
|
22.11.05 19:39 da denkst du richtig:
kan jeg få autografen, vær så snill?
|
|
|
Hei,
jeg er i ferd med å lese en bok fra 1880. Der går ganske godt, men jeg lurer på hva "s'gu" betyr. F. eks.: "Han forstår s'gu sine ting."
Noen som kan hjelpe meg med det?
|
21.11.05 21:51 så god?
|
21.11.05 23:44 s'gu eller sgu er en sammentrekning av "sågu" som igjen er en forkortelse for "så gud (hjelpe meg el. lign.)" - en ganske mild ed i dansk: Han forstår for søren sine ting.
|
22.11.05 01:47 man kan bruke "jaggu" også
|
22.11.05 09:10 Mange takk! Språket til boken ligner faktisk dansk.
|
|
|
Guten Morgen,
ich habe mal eine Frage zu einer Übersetzung. Wenn ich aussagen möchte, den Song oder den Film schon gesehen zu haben, sage ich ja auch deutsch: "Den Song/Film kenn ich schon."
Ist das richtig, dass ich dann auf norwegisch nicht sage "Jeg kjenner sangenfimen" sondern "Jeg hørte sangenså filmen før" eller "Jeg har hørt/sett den før"?
Das wär schön, wenn mir da jemand helfen könnte.
Danke schonmal - Sabine
|
21.11.05 10:17 Jeg har sett den før
|
21.11.05 14:02 ja, wuerde auch "jeg har sett / hørt den før (natuerlich kannst du "den" mit "sangen" bzw. "filmen" austauschen. was davon natuerlicher ist, haengt vom zusammenhang hab.
wenn du allerdings sagen willst, dass du den Film Song kennst, kannst du auch deine andere version benutzen, allerdings mein ich, da gehoere ein "til" dazu: jeg kjenner til sangen filmen.
Hilsen, Anna
|
21.11.05 19:12 norw. kjenne ist ziemlich identisch mit deutsch kennen (abgesehen davon, dass kjenne auch noch "fühlen" bedeutet).
"Jeg kjenner filmen" kannst du ohne weiteres sagen.
"jeg kjenner til filmen" bedeutet eher "ich habe von dem Film gehört".
|
22.11.05 00:23 Ah! das wusste ich nicht. hab mich immer gefragt gehabt, ob das einen großen bedeutungsunterschied macht. Anna
|
23.11.05 08:04 ..genau, wusst ich bisher auch noch nicht - wieder was dazugelernt.
In welchem Zusammenhang benutzt man "kjenne" noch, wenn man damit 'fühlen' ausdrücken will?
|
23.11.05 10:39 In dokpro findet man u.a. folgende Erklärungen:
II kjenne kjente, kjent (norr kenna, besl med kunne)
2 oppfatte med sansene, merke, føle k- en rar lukt k- smerte få k- følgene k- sorg k- seg glad, uvel det k-s så underlig drikke så en k-r det / k- noe på seg
3 undersøke, prøve k- (etter) i lommene k- på stoffkvaliteten k- på brygget
Bei diesen Beispielen würde man kjenne mit fühlen übersetzen.
|
|
|
Hei lurte på om dere vær så snill kunne oversette denne teksten??:
En storsatsing i 100 milliarder klassen, har sørget for å gjøre Berlin til en av Europas mest innovative storbyer. Det bygges og utvikles i stor skala, og resultatene lar ikke vente på seg. Shoppingmulighetene er gode og området rundt Kurfürstendamm og Tauentzienstrasse er kanskje det fremste handlestrøket i Berlin. Her finner du flere nye og spennende kjøpesenter som er fylt med eksklusive butikker med et bredt og innholdsrikt vareutvalg.
|
21.11.05 19:12, Gerd Hei ukjennt,
ich versuch es mal:
Der Einsatz in der Größenordnung vom 100 Millionen € (oder nKr?) hat dafür gesorgt, Berlin zu einer von Europas innovativsten Großstädte zu machen.
Oder vielleicht:
Ein 100 Milliarden nKr – Einsatz hat dafür gesorgt, Berlin zu einer der innovativsten Großstädte Europas zu machen. In großem Umfang wird gebaut und entwickelt, und das Ergebnis lässt nichts zu wünschen übrig. Die Einkaufsmöglichkeiten sind gut und die Gegend rund um (den) Kurfürstendamm und Tauenzienstraße sind vielleicht das hervorragenste Geschäftsviertel in Berlin. Hier gibt es viele (und) spannende Kaufzentren die mit breiter und inhaltsreicher Warenauswahl (oder breitem und inhaltreichem Warenangebot?) der exklusiven Geschäfte angefüllt sind.
Wieviel Freiheit hast du bei der Übersetzung?
Kann man Einsatz durch Kredit ersetzen?
Vente heißt doch eigentlich (er)warten. Daher
vielleicht auch: Das Ergebnis lässt nichts zu erwarten übrig?
Innholdsrik = ist auch „abwechslungsreiches” Warenangebot möglich?
Frohes Schaffen.
Gerd
|
21.11.05 19:17, Gerd Berichtigung:
Im ersten Satz: Großstädten
Gerd
|
|
|
God kveld Bastian,
du leter for noen dager etter begrepet: stekt eple = Bratapfel. Jeg har spist slikt en gang i Tyskland for mange år siden. Jeg vet ikke hva eplene var fyllt med. Om du har en god oppskrift, siden du holder på i landbruket kan det jo være, og du kunne gi glip på hemligheten, ville jeg være veldig glad for å kunne teste om jeg har samme smak på stekt eple som du?
Riktig god kveld fra Claus i Kristiansand
|
20.11.05 21:31 Hei,
ein Rezept für den klassischen Bratapfel findet ihr hier/ her finner dere oppskriften til å lage en riktig god "Bratapfel" :
http://www.rezepte-und-tipps.de/Weihnachtsrezepte/Bratapfel.html
oder eie schnelle Variante für die Mikrowelle/ eller fort gjort i mikrobølgeovn:
http://www.hausfrauenseite.de/index.shtml?http://www.hausfrauenseite.de/rezepte/brataepfel/
hilsen,
Caro
|
20.11.05 22:50, Bastian fra Ås God kveld Claus,
jes, du lurer riktig, men der er flere, flere forskjellige oppskrifter som finnes. Jeg tror at jeg lagre alltid en miks av to eller tre. Men denne som finnes her, er det som er veldig like som jeg bruker å lage:
http://www.3sat.de/3sat.php?http://www.3sat.de/aufgegabelt/rezepte/61805/
Men i england for eksemple, der tar de bare sukker og vanilje saus plus rosiner og kanel... men med nøtter er det enda bedre synes jeg.
Men du vet at det er forskjellige slags av eppler som kan brukes. Desverre har jeg ikke enda sjekket hvilken sorter du får her i norge som kunne brukes. I tyskland tar vi eppler som selges allerede som "Bratapfel" eller noe som er veldig "melete" og har et grovt skall. Beklager at jeg husker ikke nå eksakt navnet av sorten. (Men jeg skal reise denne uken pga feldarbeidet mitt til Trondheim, så derfor vet jeg ikke sikkert hvis jeg får å sjekke forum de neste dagene) Men likevel, lykke til og jeg er spennt å vite hvordan gikk det med å lage stektepple(r).
Bastian
|
20.11.05 22:54, Bastian fra Ås .... en gang til: oppskrivter som står i første innlegget er helt greit, bare prøv de, tror det blir ikke så "farlig" (et uttrykk som nordmen bruker som er litt uvant for oss tyskere), nei, de er helt bra som finnes der!
Bastian
|
21.11.05 08:26 God morgen Bastian og Caro,
tusen takk for tipset. Har bare et spørsmål til, hva er "Obers" som det er snakk om i oppskriften fra deg Bastian? Det som jeg finner i ordboka under Obers/Ober kan ikke kokes ...
Skal sende oppskriftene videre til dattera våres i Trondheim. Hun blir sikkert glad for det, håper det er greit for dere.
Ha en god dag alle sammen fra Claus i Kristiansand
|
21.11.05 09:52 Obers er det samme som grädde
|
21.11.05 09:53, Gerd Hei Caus,
ich versuche mal Obers oder Schlagobers zu übersetzen:
In Österreich bekommt man zu Kaffee Schlagobers kredenzt. Das heißt, geschlagene Sahne, die dann oben auf dem Kaffee schwimmt. So erkläre ich mir diesen Namen.
Obers = Sahne;
Schlagobers = Schlagsahne;
Wenn man sie weglässt schmeckt der Kaffe nicht mehr so gut – spart aber eine Menge Kalorien.
Guten Appetit.
Gerd
|
21.11.05 10:54 obers (oben) ist schon der Rahm, der sich bei längerem Stehen oben auf der Milch sammelt - Kaffe braucht es nicht für die Erklärung. Ähnlich gebildet ist die norwegische Bezeichnung "fløte". Vergleiche die Wörter "flyte" (schwimmen) und englisch "float".
|
21.11.05 11:44 hei Claus,
jeg er akkurat nå på toget til Trondheim og leste spørsmålen din. Jeg synes at Gerd er riktig med oversetningen av uttrykket. I norge har vi jo minst 3 forskjellige slags av fløte. Beste er at du tar "Krem Fløte" (selvfølgelig fra TINE he,he, fløte monopolist i norge) fordi det egner seg best. Kaffe fløte er så tynn og ikke bra for denne slags av oppskriften.
Hilsen, Bastian
|
21.11.05 11:54 Hei Bastian und Heinzelnisse-Freunde,
vielen Dank für die Information. Ich verstehe das so, daß es sich um Schlagsahne = pisket fløte handelt? Du skriver jo også kremfløte, Bastian. (Holder at Tine har nesten monopolist, men de har likevel ikke Norges beste is, det kommer fra Henning Olsen fra Kristiansand ikke fra Tine ... "Diplom" hihi!) Er du fra Østerrike? Jeg har mulighet å få fløte fra min svoger han har gård i Holum. Es ist nicht einfach die Deutschen Dialekte zu kennen. Sollten man Obers kennen? Dann müßte es wohl in das Wörterbuch von Heinzelnisse?
Euch allen ganz lieben Dank für die Hilfe. Auch aus Trondhjem von unseren Kindern herzlichen Dank euer Claus aus Kristiansand
|
21.11.05 12:24, Lemmi Hei Claus og dere andre,
" Obers " und " Sclagobers " sind die österreichischen Bezeichnungen für " Sahne " und " Schlagsahne ". Das Hochdeutsch , das in Österreich und der Schweiz verwendet wird enthält ,einige regional verankerte Besonderheiten, nicht zuletzt auf kulinarischem Gebiet. Anderes Beispiel: Wenn der Deutsche sein Pfandgeld kassiert, bekommt der Österreicher seinen Einsatz retour. Auf die Frage, ob nur in Deutschland geläufige Begriffe ins WB aufgenommen werden sollen, müßten Heiko und Julia antworten.
Hier noch mein Tip für einen Bratapfel: Mit Heidehonig, Mandelsplittern, Nüßen , Rosinen und einem Klacks Butter füllen. nach dem Backen mit Vanillesoße und Schlagobers servieren.
Lemmi
|
21.11.05 16:03 Hei Lemmi,
takk for informasjonen. Tipset hvordan du tilbereder stekt eple vil jeg spare på. Kanskje jeg prøver også den i år. Det høres veldig greit ut, fordi jeg har en fin lynghonning fra en birøkter jeg kjenner. Hans honning er også hos min birøktervenn i Hamburg veldig god likt. Jeg bytter der lynghonning mot lindhonning, den har jeg ikke sett i Norge. Er også i Tyskland vanskelig å få, fikk jeg opplyst. Oppskriftene høres ut som "slankekost" ... Riktig god kveld til dere alle sammen fra Claus i Kristiansand
|
22.11.05 13:06, Julia Ich werde Obers und Schlagobers in die Wörterlisten der Heinzelnisse aufnehmen (mit der Zusatzinfo dass es ein österreichischer Begriff ist). Wäre sonst schade wenn noch mehr Norweger an Bratapfel- oder anderen Obers-beinhaltenden Rezepten scheitern würden.
Julia
|
|
|
Jeg bare lurte på om ikke "Zweisamkeit" på tysk kan ha samme betydning som "tosomhet" på norsk? (Se 17.11.05 15:10)
Beispiel: "Traute Zweisamkeit ist schön, aber Partner brauchen
auch ein Netz von stabilen Freundschaften".
|
20.11.05 12:53 Jeg ville oversette inholdet slik:
En grei partner er godt å ha, partnere trenger også et nett av venner de kan bygge på. Det fins venner og Venner om du skjønner hva jeg mener?
Hilsen Claus fra Kristiansand
|
20.11.05 14:52 Zweisamkeit = Gemeinsamkeit zu zweien
tosomhet = Zweisamkeit?
Her er noen eksempler for bruk av „tosomhet“ som man finner med Google:
Drømmen om tosomhet og den store kjærligheten har bitt seg fast i de fleste.
Vi satt der og tok øl etter øl i tosomhet.
Sosialt samvær er hyggelig, det samme er tosomhet.
Jeg trives godt med livet mitt slik det er i dag, men kjenner et savn etter tosomhet.
Jeg mener at tosomhet kan oversettes med Zweisamkeit i alle disse tilfellene. Min konklusjon:
tosomhet = Zweisamkeit
Wowi
|
21.11.05 23:21 Jeg har også hele tiden tenkt at det tyske Zweisamkeit er det samme som tosomhet - kunne ikke finne noen moteksempler. Takk for hjelpen.
|
|
|
er det noe her eller?
|
20.11.05 01:27 æhm... dersom du er den samme personen som skrev et innlegg kl 23:39: syns du ikke det er litt voldsomt å spørre etter 2 minuter "er det noe her eller?" dette er et forum som beror på frivillighet og gjensidig hjelp.
I det siste har jeg riktignok ikke vært her så ofte og stort sett stilt spørsmål og ikke svart på innlegg, men jeg syns ikke det er en fin måte å sette pris på den hjelpen man får her.
Jeg vet ikke om noen kan hjelpe deg med din tekst. Du kan jo sette den inn og se om noen kan det?
Så vidt jeg har forstått noen av dem som ofte svarer på spørsmål, er de litt lei av at mange kun spør om noen kan gjøre leksene deres uten å vise tegn til at man i det minste har forsøkt å gjøre det selv. (tror det var Bastian som skrev det rundt 16.11.)
De fleste som er her, har et opprinnelig ønske om å lære seg tysk / norsk og prøver å lære seg noe nytt.
Jeg er egentlig ikke i den posisjonen til å utøve kritikk (siden jeg ikke er så ofte her) men jeg syntes at slike spørsmål har tiltatt mye i den siste tiden. Var litt overrasket da jeg - etter en lengre tid - hadde muligheten for å gå på nettet og leste de siste innslagene her.
Men Ok. Hvis de andre her syns jeg overdriver og at jeg ikke burde bry meg om slike saker, sier jeg på forhand beklager. Det var bare mitt inntrykk jeg fikk etter lesingen av noen spørsmål her.
Hilsen, Anna
|
20.11.05 08:46 God morgen Anna,
det var fint skrevet av deg. Jeg har også reagert litt ovre det som du og Bastian påpeker. Samtidig må jeg si at jeg har undervist noen timer på ungdomsskolen for noen år siden. Tyskundervisningen i norske skoler er ikke alltid det mest morsomme. Det er mest pugging ikke noe moro slik som i engelsk. Det er et manko, synes da jeg. Jeg har opplevd å må høre på lærerværelse at tysk musikk er ikke moro, alt som er moro kommer fra England og er oversat til tysk. Jeg har sagt til mine elever at de burde snakke og se om de kan ta grammatikken etterhvert. Fra over 80 millioner mennesker i Tyskland er det sikkert minst 10 millioner som ikke kan tysk god nok. Da kan man ikke vente at man i første - andre år tysk på ungdomsskolen skal kunne tysk grammatikk perfekt. Ikke gleden er drivmotor for mange unge på skolen for å lære seg tysk, men de ble tvunget hjemme fra. Det erjo en gammel fremmedspråk i Norge, men en Østerriker og sine vasaller har øydelagt det gode tysk-norke forhold for lang tid i fremtid i språkhensyn. Når dertil Goetheinstitut i Bergen for noen år siden ble stengt på grunn av pengemangel, (Oslo ble ikke stengt, det er vel fordi det ligger i hovedstaden, men kulturell på galt plass)der alle vet at norges "lærertyskbibel" kommer fra Bergen, kan man også se at man i München ikke lenger tenker på Norge og den gamle vokste kontakt helt tilbake fra hansatid. Vel nok om det du har rett i det du skriver Anna, synes jeg.
Riktig god søndag til alle også elevene fra Claus i Kristiansand
|
20.11.05 11:25, Bastian fra Ås hei Anna, hei Claus
fint at dere skriver litt om den siste uken.... Jes, jeg skjønner hva Anna mener, jeg skjønner også hva du tenker om tysk på ungdomsskolen og hjelpe noen. Det er alt helt fint og greit for meg. Jeg bare tenkte, når noen skriver: her er settningen min, gjør det. Komplett (vår så snill). På tysk ville være det: Hey mach mal (bitte). Da tenkte jeg, det er her ingen google for som er det det samme hvordan du spørrer eller hvor mye informasjon du gir. Men her er det frivillig og derfor, enda jeg er også ung, synes jeg man skulle spørre snill slik at man får mer gøy å hjelpe isteden når der er noen som bare krever for noe.
Men, det er jo ingen tvang å hjelpe her, slik når man liker ikke å svare, så gjør man bare ingenting, så derfor "hisser jeg meg ikke opp" over denne slags av innlegg ;-)
.... skal se etter en uke hvordan det forendre seg her... skal ta en tur for feldarbeidet mitt til Trøndelag..... morsomt dialekt ;-)
ha en fin dag, perfekt vår her! Kald, og sola skinner veldig...
Bastian
|
20.11.05 12:06 Hei Bastian,
du er topp, du har rett i det du skriver. Husker du diskusjonen for noen uker siden om en gammel kvinne etc.? Det er tonen som gjør musikken da har du og Anne helt rett i. Jeg har nettop diskutert denne uken tonen i dag blant medmennesker i Tyskland og Norge. Det var et forsøk i Köln som har utløst diskusjonen. En gammel dame, (skuspiller) satt med på veien over gate vesken sin fra seg i grønfasen, for hun orket ikke lenger. Tro det eller ei nesten alle gikk rett forbi. Når folk ble spurt hvorfor de ikke hjalp? Ingen hjelper meg heller hvorfor skal jeg hjelpe? Eller har du noe med det hvorfor ikke jeg gjøre det? Når folk her parkerer på handikappede plasser foran butikken og jeg har gjort dem oppmerksomt på det, fikk jeg til svar har du noe med det? Der er nok andre plasser rond forbi. Du ser at det er ikke slik det var en gang. I dag må man være neste forsiktig å si noe både i Tyskland og i Norge, dessverre. Denne uke var det også en del veldig ufine skriverier fra noen her i forum. Jeg tenket at det var noen litt dårlig dannete mennesker og gikk over det. Det er blitt heldigvis fjernet. Det er greit at dere reagerer og sier ifra at det burde være et grei tone på sidene. Jeg er jo ikke så ung som dere.
Riktig god søndag begge to hyggelig å har dere her i Forum hilsen fra Claus i Kristiansand
|
| |