März 2015

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.03.15 19:30
Stichwörter: artikulert, elokvent, flytende, sprachgewandt, talefør, velformulert, veltalende
Hallo wie kann man "sprachgewandt"uebersetzen?

Danke

31.03.15 20:51, Mestermann no
Z.B. mit språkmektig.

31.03.15 20:59
ok danke, das deutsche Wort klingt doch etwas eleganter....

was ist mit "prate for seg"?

31.03.15 22:23, Mestermann no
"Sprachgewandt" kann unterschiedliches bedeuten, hier also "språkmektig" (sprachkundig), also von jmd. der
mehrere Sprachen gut beherrscht.

Man kann es aber aucn mit "flytende", "veltalende", "artikulert", "velformulert", "flink til å uttrykke seg/snakke for
seg", "elokvent", "dannet talende", "språklig elegant", "flink med ord", "talefør" osv. Es kommt (wie immer) auf
den Zusammenhang an.

01.04.15 07:34
ok danke fuer die gute Antwort

01.04.15 07:35
Ich habe es in demZusammenhang gemeint, dass sich jemand ins gute Licht stellt durch
gekonte Formulierungen.

31.03.15 17:34
Stichwörter: et, ett, nedslag, Niederschlag
Hallo, ich bin gerade über folgenden Satz gestolpert:

"(...) som fant et nedslag – og ett nedslag – i denne boka."

Was ist der Unterschied zwischen et und ett? Nur die Betonung, wie bei en und én?
Also einen Einschlag (verstehe ich hier im Sinne von Niederschlag!?) und gleichzeitig
nur genau einen?

31.03.15 17:54, Geissler de
Das hast du ganz richtig verstanden. Et ist der Artikel, ett das Zahlwort.

Und "Niederschlag" hast du wohl auch richtig im Sinne von Auswirkung verstanden.

31.03.15 17:07
Stichwörter: Auflösung, avisand, Eilmeldung, Ente, hastemelding, krets, Landkreis, landkrets, Leibeigenschaft, livegen, livegenskap, oppløsning, trell, trelldom
Ich suche die folgenden Wörter auf Norwegisch:
- Ente (für Falschmeldung in der Zeitung)
- Eilmeldung
- Auflösung (pixel am Bildschirm)
- Leibeigenschaft
- Landkreis
Danke für Hilfen

31.03.15 17:57, Geissler de
avisand
hastemelding
oppløsning
livegenskap
(land)krets

Bitte auch die Stichwörter in korrekter Orthographie (Großschreibung!). Habe sie
korrigiert.

31.03.15 18:30, Mestermann no
Eilmeldung lässt sich auch mit ilmelding übersetzen.

31.03.15 20:10
Leibeigenschaft - trelldom

31.03.15 22:33, Mestermann no
Nur in übertragenem Sinne. Trell ist die norwegische Bezeichnung für die Sklaven in der Wikingerzeit und bis ins
13. Jahrhundert, sie lebten in trelldom, in Sklaverei.

Livegenskap bzw. Leibeigenschaft kann man wohl als eine Art Sklaverei, (bzw. trelldom od. slaveri) bezeichnen,
aber es ist nicht ganz dasselbe, sondern bezeichnet den bedauerlichen Rechtszustand der Leibeigenen (livegne)
in der feudalen Gesellschaft. In Norwegen wurde die Leibeigenschaft nie eingeführt, also ist trelldom auch aus
diesem Grund nicht synonym mit livegenskap.

31.03.15 01:18
Blir svært takknemlig om noen kan hjelpe meg med å oversette denne setningen:
Lanseringen av den nye boken er planlagt etter sommeren 2015.

31.03.15 08:09
Jeg ville foreslå:

Die Veröffentlichung des neuen Buches ist für nach (dem) Sommer 2015 geplant.

bkm

31.03.15 09:47
Danke schön!

31.03.15 11:34
Oder ...ist im Herbst geplant :-)

31.03.15 16:24
Super!

31.03.15 17:41
Persönlich würde ich "planen für" verwenden.

Die Veröffentlichung des neuen Buches ist für den Herbst geplant.

bkm

30.03.15 15:36, oth
Stichwörter: bange ums Herz, engstelig, hjertet synker i brystet, krypende følelse, nervös machen, nervøs
Hallo.

Ich bin dabei einen Fragebogen zur Mathematikangst ins Norwegische zu übersetzten und habe zwei Fragen.

1. Bedeutet "å gjøre nervøs" im Norwegischen nicht das gleiche wie "nervös machen"? Ich habe "Mathematik macht mich nervös." mit "Matematikk gjør meg nervøs." übersetzt, aber beim Zurückübersetzten ist daraus "Mathematik regt mich auf." geworden. "regt mich auf" bedeutet aber "macht mich wütend".

2. Wie kann man "mir wird bang ums Herz" angemessen übersetzten? "Mir wird bang ums Herz, wenn ich versuche, mathematische Probleme zu lösen." Ich habe es versucht mit "Jeg blir redd når jeg prøver å løse matematiske problemer." Aber "jeg blir redd" ist viel stärker als "mir wird bang".

Gruss Oliver

30.03.15 19:39, Mestermann no
Solche Ausdrücke sind oft schwierig, 1:1 zu übersetzen.

Mir wird bang(e) ums Herz lässt sich unterschiedlich übersetzen: Jeg blir engstelig, jeg blir nervøs, jeg får en
krypende følelse, hjertet synker i brystet på meg, jeg får en ubehagelig følelse (av at noe skal skje).

Nervös machen heisst aber ganz richtig: gjøre nervøs. Mathematisk macht micht nervös = matematikk gjør meg
nervøs, jeg blir nervøs av matematikk.

29.03.15 19:04
Stichwörter: harke, kremte, sich räuspern
Hi,

hunden min hoster og harker

Ordbok sier å harke = sich räuspern. Det passer ikke ved hundene! Og hecheln = puste!

Takk Heiner

29.03.15 19:48, Mestermann no
På norsk har vi to ord for dette: Det ene er å kremte, det andre er å harke. Når man kremter, renser man halsen
nokså forsiktig, man gir fra seg et kremt. Når man harker, er det en kraftigere, ofte ufrivillig lyd man gir fra seg, på
grensen til et host. Derfor kan vi si at en hund harker - men den kremter ikke. En motor kan også harke, men
sjelden kremte. Hvis en motor bare gir fra seg et kremt, er den antagelig nesten helt død, hvis den derimot harker,
er det noe i veien med den, men det er fremdeles liv!

29.03.15 23:11
Nemlig. Og problemet er at begge ord, harke og kremte, oversettes med "sich räuspern".

30.03.15 00:30, Jørg li
Jeg har også noen hundene. Når de har slim or noe annet som irriterer halsen, de „husten und würgen“.

30.03.15 00:36, Jørg li
Noen hunder!

29.03.15 16:45
"86-Jähriger soll seine Frau umgebracht haben - Festnahme
In Hermsdorf haben Rettungskräfte die eine 78-Jährige blutüberströmt in der Wohnung
aufgefunden."

Hva er intensjonen med å skrive både bestemt og ubestemt artikkel foran et
substantantivert adjektiv. (die/eine)

29.03.15 17:18
Det er bare et feil. Man kan ikke skrive/si det.

29.03.15 17:21
Der er sannsynligvis en editeringsfeil og skulle være enten die eller eine. Hypotetisk mulig er også at det er snakk om to personer. Den ene fant de blodstenkt i leiligheten (og den andre ...).

27.03.15 13:49
Stichwörter: Finanzamt, Finanzbeamter, Fiskus, fut, kemner, kemneren, kemnerkontor, skattefut, skatteoppkrever, Steuereintreiber
Hallo zusammen,

Ist "skatteoppkrever" der Steuereintreiber? Ich halte diese deutsche Wort für veraltete und unbürokratisch. Welches wäre besser?

Danke!

27.03.15 14:08, Mestermann no
Skatteoppkrever war früher eine allgemeine Bezeichnung für einen Steuereintreiber, bzw. für einen, der bei dem
skattefogd arbeitete (pop. "fut", "skattefut".

Heutzutage wird die Steuereintreibung vom kommunalen kemner (Kämmerer) gemacht. Das modernere Wort ist
also "kemner" oder "kemnerkontor": Kemneren i Oslo, Oslo kemnerkontor.

27.03.15 15:04, Geissler de
Hier wäre wieder einmal (wie eigentlich immer) der Kontext interessant. Um welche Zeit
handelt es sich?

Je nach Kontext, aber ohne desse Kenntnis, könnte ich mir Finanzbeamter, Fiskus,
Finanzamt, Steuereintreiber als mögliche Übersetzungen denken.

Der "Kämmerer" bezeichnet eher den "Finanzminister", also den für den Haushalt
verantwortlichen Beamten, einer Kommune.

27.03.15 21:15, Mestermann no
Ich sollte es vielleicht genauer ausdrücken:

Kemner (vom deutschen Wort Kämmerer) ist heute die Bezeichnung für den Eintreiber von Steuern und anderen
Abgaben, wie Bußgelder, Unterhaltsbeiträge usw.

Es ist nicht ganz klar, ob der OP nach dem richtigen deutschen oder norwegiscen Wort sucht.

28.03.15 13:54
@Geissler
desse? ich habe dieses Wort noch nie gehoert, ist das nur ein fehler oder kenne ich dieses Wort einfach nur nicht? Und kann mir irgendwie keinen Sinnvollen Satz daraus bilden? Wuerde mich freuen von dir zu hoeren.

28.03.15 15:33
Ich bin zwar nicht Geissler, kann dir aber auch sagen, dass er sich hier ganz einfach vertippt hat. Das Wort hätte
“dessen“ heißen müssen.

Geisslers Satz lautet dann wie folgt:

Je nach Kontext, aber ohne dessen Kenntnis
(= aber ohne Kenntnis des Kontexts), könnte ich mir Finanzbeamter,
Fiskus, ... als mögliche Übersetzungen denken.

Ich hoffe, ich konnte dir weiterhelfen.

Viele Grüße
Birgit

29.03.15 16:18
ok macht Sinn, danke^^
Dachte nur das es wenn es "dessen" waere, das es dann auch Kentnisse heißen muesste.
Aber als du es dann geschrieben hast und etwas darueber nachgedacht habe, dann kam ich zu dem entschluss das es so dann wohl richtig sei^^

27.03.15 09:24
Stichwörter: børnskap, Fanggerät (Fischerei)
Hei,

til alle som vil og kan hjelpe meg:

Jeg lurer på substantivene som slutter med -skap. Jeg er ofte i tvil om hvilken
artikkel jeg må bruke.

F.eks.

en villskap
en kunnskap
en galskap
en kjennskap (her står det i en ordbok jeg har at man kan bruke en eller et)
men
et bekjentskap
et vennskap

osv.

Er det noen regel?

Takk på forhånd,
bkm

27.03.15 10:15, Mestermann no
Nei, dessverre. Du må nok merke deg det for hvert enkelt ord.

27.03.15 12:02
Da skal jeg gjøre det :-)
Takk for svaret!
bkm

27.03.15 13:13, Staslin no
en: arrigskap, bannskap, buskap, djervskap, dovenskap, drukkenskap, dårskap,
edruskap, egenskap, galskap, heilskap, klokskap, kunnskap, latskap, lidenskap,
likskap, morskap, mågskap, ondskap, råskap, råttenskap, skaldskap, snobbeskap,
toskeskap, troskap, vettugskap, villskap, vitenskap, vondskap

et: bekjentskap, borgerskap, brorskap, budskap, eierskap, ekteskap,
entreprenørskap, fadderskap, fangenskap, farskap, fellesskap, forfatterskap,
formannskap, formynderskap, forstanderskap, grevskap, herskap, kameratskap,
kjøleskap, kjømannskap, kommandantskap, kompaniskap, landskap, lederskap, mannskap,
medlemskap, mesterskap, moderskap, morskap, naboskap, partnerskap, presidentskap,
presteskap, regnskap, samboerskap, selskap, skap, svangerskap, tjenerskap, vennskap,
vertskap

en/et: adelskap, beredskap, djevelskap, faenskap, fiendskap, granneskap,
hedenskap, kjennskap, redskap, skyldskap, slektskap, trollskap, tulleskap

(Man samler på det utroligste i løpet av livet ... for eksempel substantivkjønn ...)
:-)

27.03.15 13:39
Und das so nützliche "børnskap" (m) lässt du weg? Landratte ...

27.03.15 14:14
Jøss, takk :-) Staslin!

bkm

27.03.15 15:01, Staslin no
Ai ai ai, Asche auf mein Haupt... :-)

27.03.15 15:07, Geissler de
Staslin ist -- ebenso wie ich -- eher ein Geschöpf der Wiesen und Weiden als eines der
Wogen und Wellen. Da finde ich das Versäumnis entschuldbar. Ich kannte das Wort nicht
einmal.

27.03.15 20:54
Du wirst ja richtig poetisch, Geissler! :-)

Ich kannte das Wort übrigens auch nicht, und ich habe nicht den Hauch einer Ahnung, wie man “børnskap“ am
besten ins Deutsche übersetzt. Wissen die Seebären unter euch hier vielleicht Rat?

Schöne Grüße
Birgit

27.03.15 21:23, Mestermann no
Wohl als Fanggerät:

børnskap (subst.)
Bøyningsformer: en ;
(egtl. byrnskap til dial. byrn , vbsubst. til gno. byrja «tilkomme»)
fangstutstyr til fiskebåt, særl. garn.
nu ligge de (båtene) i en uendelig række og vippe op og ned paa bølgerne, medens de trække børnskaben
(Schulze Lof. 11)
Jens Rasmussens galeas holdt et svare spektakel med at laste mel, agnsild, salt, børnskap og alskens varer (B.
Lie Overm. 53)
Anders Inderberg har rodd sig op til å ha både lofotbåt og fyring - og fuld børnskap til alle tre sønnene (Bojer Folk
154)

28.03.15 10:35
Vielen Dank, Mestermann, für deine Antwort!

Hier wird es wohl tatsächlich keine bessere Übersetzung als “Fanggerät“ geben, obwohl dieses Wort viel
allgemeiner als der norwegische Begriff “børnskap“ ist und Gerätschaften zum Fangen aller möglichen Tiere (also
z. B. auch Nagetier- oder Insektenfallen) bezeichnen kann.

Zwar wird sich im Zweifel aus dem Kontext ergeben, dass es sich bei “børnskap“ um (ein) Fanggerät in der
Fischerei handelt, aber in einem Wörterbuch müsste man das besonders kennzeichnen bzw. ausdrücklich
dazuschreiben.

Herzliche Grüße
Birgit

26.03.15 09:36
Hallo, Was ist denn mit "rettsråd" gemeint? Gerichtsrat scheint hier nicht gemeint zu sein.

Dankeschön im Voraus!
Anita

26.03.15 09:38
Gibt bitte den Zusammenhang / den ganzen Satz an.

26.03.15 10:24
“Rettsråd“ kann wohl auch “Rechtsberatung“ bedeuten. Deshalb schließe ich mich der Bitte um mehr
Zusammenhang von 09:38 an.

Gruß
Birgit

26.03.15 10:36
Der Satz lautet "Lovutvalget foreslår å fjerne rettsrådsmonopolet for advokater"

26.03.15 10:47, Mestermann no
Rettsråd = rettslig råd. Was mit "rettsrådsmonopol" gemeint ist, ist dass bislang ausschliesslich genehmigte
Anwälte Rechtshilfe haben leisten können.

26.03.15 11:36
Ach, dann sind auch die Norweger dabei, das Beratungsmonopol der Rechtsanwälte zu kippen. Ist ja interessant!
(Übrigens heißt es “zugelassene“ Rechtsanwälte, Mestermann.)

Herzliche Grüße
Birgit

23.03.15 19:16
Hei.

Er det noen som vet hva som menes med "mit Erfolg teilgenommen"? Og hvordan det best kan oversettes? "Deltatt med suksess" høres latterlig ut.

23.03.15 20:12
Deltok med hell, for eksempel. Deltakelsen hans var vellykket er en annen mulighet. Det kommer litt an på
sammenhengen.

23.03.15 20:16
"Mit Erfolg teilgenommen" ist eine Standardfloskel für Urkunden, Zeugnisse usw. Auf Schulzeugnissen steht z. B. gern mal "... hat an der XYZ-AG [mit (gutem/sehr gutem) Erfolg] teilgenommen". Nur "teilgenommen" ist dabei keine besonders gute Beurteilung, "mit Erfolg teilgenommen" ist da schon besser.

Das nur zur Erklärung.

23.03.15 22:45, Staslin no
In einem Zeugnis kann z.B. "deltatt og bestått" stehen, wenn keine Noten erteilt werden.

24.03.15 09:03
Hei,

habe mal in meinen norweg. vitnemål nachgeschaut. Auf der Uni hatte ich Praxis und da
stand im Zeugnis dann nur "bestått".

Beim Bergenstest gibt es "bestått" und "godt bestått" - je nachdem, wie viele
Teilprüfungen du "sehr gut" bzw. "gut" absolvierst. Wenn du drei oder mehr von den
fünf Teilprüfungen mit "sehr gut" abschließt, bekommst du "godt bestått", ansonsten
"bestått".

Vielleicht hilft dir das weiter.

bkm

23.03.15 15:18
Hei,
i disse førpåsketider kan man av og til oppdage noen morsomme språkfenomener når man er på handletur i matbutikken... Den norske rettskrivninga gjør det mulig at man oppdager ting blant påskegodteriene som man egentlig ikke trodde at de fantes.
Jeg avsto likevel av å kjøpe en pose med drageegg. (En viss halv-kjempe fra Harry-Potter vedenen hadde sannsynligvis ikke greid å gå forbi.)
God påske!
Volker

23.03.15 16:16
Da kann man mal sehen, wofür so ein kleiner Akut hin und wieder gut ist. Aber vielleicht waren die Eier ja von
einem “dragédrage“. :-)

24.03.15 11:13
......eller oppskriften kom fra svigermor:-)

23.03.15 10:07
Stichwörter: adverbiale Funktion, Artangabe
Hallo,

wieder eine Frage an die Wissenden hier im Forum.

Warum muss ich sagen:
Bart er stygt.
Plommer er sunt.
osv.

Warum kann ich nicht sagen:
Bart er stygg.
Plommer er sunne.

Muss ich diese Beispiele als verkürzte Satzkonstellationen ansehen, die eigentlich so
heißen müssten?
Det er stygt med bart.
Det er sunt med plommer.

Oder?

Frage ich jemanden, bekomme ich meistens als Antwort: Det er bare sånn. Oder: Du
henger deg opp i detaljer. Das mag sein, aber ich möchte es gerne ganz genau und
richtig wissen.

Danke schon mal!

bkm

23.03.15 12:10
>Warum kann ich nicht sagen:
> Bart er stygg.
> Plommer er sunne.

Meiner Meinung nach ist DAS genau die richtige Form.
Nach Formen von "vaere" steht Adjektiv!

23.03.15 13:02, Mestermann no
Her må vi passe på hva adjektivet står til.

Barten (m) er stygg - jenta (f) er stygg - - huset (n) er stygt - mennene (pl) er stygge.

Men: Det (n) er stygt med bart = (det å gå med) bart er stygt.

Man kan bare bruke bestemt form, barten eller bartene, om man vil si at den er stygg, eller de er stygge.
Man kan ikke si "bart er stygg", det er rett og slett en ikke-eksisterende form. For egennavn finnes det jo ingen
bestemte former; da sier man altså f.eks. at Petter er stygg, i flertall: Petter og Hans er stygge.

Substantivet hus, som i ubestemt er likt i entall og flertall, er et eksempel på at dette kan være litt tricky:

Huset er stygt = her er det tale om at det bestemte huset er stygt.
Husene er stygge = alle de husene er stygge, MEN:
Hus er stygt = det er generelt stygt med (flere) hus - for eksempel malplassert i et vakkert landskap.

Andre eksempler:
Plommer er sunt = (det å spise) plommer er generelt sunt
Plommer er sunne = plommer (i seg selv) er sunne
Plommene er sunne = de (bestemte) plommene er sunne

Mat er godt = det er godt å spise mat
Maten er god = denne maten er god

Adjektivet bra bøyes ikke:
Huset er bra = det bestemte huset er et bra, et dugelig hus
Husene er bra = de bestemte husene er bra og dugelige
Det er bra med hus = hus generelt er en positiv ting

23.03.15 13:48, Geissler de
Diese Frage (die für Norwegischlerner ja tatsächlich verwirrend ist) taucht immer wieder
mal auf.

Auf die Schnelle habe ich diesen Thread gefunden, als kleine deutschsprachige Ergänzung
zu Mestermanns exzellenten Ausführungen:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19833

23.03.15 17:31, ManneZwei de
Wenn das Adjektiv, hier also stygg oder sunne,
als Artangabe in adverbialer Funktion genutzt wird, steht im Norwegischen immer die starke Neutrumsform, hier dann stygt oder sunt.
Hun sover godt = sie schläft gut, han kommer sent = er kommt spät.

23.03.15 18:11
Det 12:10 skriver trodde også jeg var rett i mitt første år i Norge. Men etterhvert
hørte jeg at det var noe galt med grammatikken da jeg selv brukte slike setninger.

Mine eksempler beskriver altså en generell tilstand.

Forskjellen mellom adjektiv og adverb er jeg klar over, men tusen takk for alle de
gode svarene og for lenken! Det er svært nyttig for meg!

bkm

23.03.15 19:00
(@ManneZwei:

Deine Antwort ist zwar grundsätzlich richtig, geht aber leider an der gestellten Frage vorbei. In den Beispielsätzen

des OP werden die betreffenden Adjektive nämlich gerade nicht (!) als Adverbien gebraucht, die das
vorausgehende Verb näher beschreiben, sondern als sogenannte prädikative Adjektive, die in Verbindung mit
dem Hilfsverb “være“ das vorausgehende Substantiv genauer bestimmen und deshalb im Norwegischen -
anders als im Deutschen - üblicherweise genauso wie dieses gebeugt werden.)

23.03.15 19:19
@19:00 Deine Erklärung geht ebenfalls an der gestellten Frage vorbei.
Das Problem des OP ist doch gerade, zu verstehen, warum das prädikative Adjektiv manchmal nicht dem vorausgehenden Substantiv entsprechend gebeugt wird. Was du beschreibst, ist etwas à la "huset er storT" oder "eplene er grønnE". Mestermann hat es ausreichend erklärt.

24.03.15 08:17
(Ach 19:19, wenn es dich glücklich macht, meine Antwort von 19:00 Uhr “absichtlich“ misszuverstehen, dann sei
dir dieses kleine Glück gerne vergönnt...)

24.03.15 08:52
Für Interessierte zu meiner Fragestellung:
Die einzig richtigen Antworten sind von Mestermann und Geissler (und 19:19s Kommentar).

Trotzdem danke für alle anderen Beiträge und die rege Diskussion! Immer wieder
interessant!

bkm

21.03.15 23:03, randi-a
eine etwas komische frage, aber wie kann man "schwanzgesteuert" auf norwegisch
uebersetzen? ich habe schon etwas im internett gestøbert aber nichts gefunden. Leider
brauch man aber manchmal eine solch treffende Beschreibung :)

22.03.15 07:24, Mestermann no
Zum Beispiel:

Han tenker med pikken.

;)

22.03.15 11:36
aha danke fuer die uebersetzung :)

21.03.15 17:49
Hallo,

ich habe schon wieder eine Bitte um Hilfe. Es geht um das t bei zusammengesetzten
Substantiven. Brauche ich das, muss ich das hinzufügen, gibt es eine Regel?

Z.B.
dobbeltrom
dobbeltseng
enkelttime
dobbelttime

Alles mit oder ohne t oder teilweise mit, teilweise ohne?

Bitte um Hilfe.

Danke erstmal!
bkm

21.03.15 18:03, Mestermann no
Alle mit t, dobbelttime und enkelttime beide mit zweimal t, weil time mit t anfängt.

21.03.15 19:22
Danke dir!
bkm

22.03.15 13:18
Nynorsk lässt beide Formen gelten. Ist es dann so, dass man zumindest mündlich wählen kann?

22.03.15 13:38, Mestermann no
Man spricht grundsätzlich wie man will, je nach Dialekt. Wenn man standard Bokmål sprechen möchte, sollen
diese Wörter T haben. Das doppelte T in z.B. "enkelttime" spielt für die Aussprache meistens keine Rolle; einige
verweilen allerdings dabei ein wenig auf dem T.

23.03.15 09:02
Noch ein kleiner Nachtrag:

Heißt das, dass alle Wörter, die mit dobbel/enkel zusammengesetzt sind, das T
brauchen? (Standard Bokmål vorausgesetzt.)

Ich sehe, dass in Wörterbüchern das T überall dabei ist. Aber in meinem Norwegisch-
Lehrbuch von damals steht z.B. "dobbelseng, en/ei". Das hat mich dann unsicher
gemacht.

Weiters habe ich nirgendwo das Wort "enkeltundervisning" gefunden. Diese
Zusammensetzung scheint nicht üblich zu sein. Was könnte man für "Einzelunterricht"
alternativ verwenden?

Wieder Danke im Voraus!

bkm

23.03.15 13:15, Mestermann no
Hvis du søker på nettet, vil du finne flere treff for enkeltundervisning enn for enkelundervisning. Det skal være
enkeltundervisning, fordi det handler om undervisning av en enkelt, eller av enkelte, ikke om en enkel
undervisning.

23.03.15 18:00
Jeg lette i (fysiske) ordbøker etter "enkeltundervisning", men ikke på nettet... skulle
selvfølgelig gjort det.

Tusen takk i alle fall!
bkm

21.03.15 09:02
Hallo Heinzelnisser,
ich würde gerne wissen, was die Redewendung "det er for mye armer og bein/ben" bedeutet. Es hat damit zu tun, daß eine Sache zu viel Stress macht.
Ich danke Euch! Viele Grüße von Malin

21.03.15 13:02
Ja, zu viel Durcheinander, Chaos.

20.03.15 12:24
Hei,

kan noen av dere hjelpe meg? Hvordan må jeg si:

A: Jeg har ikke mye jeg kan bidra med.
B: Si det du vet. Enn om det bare er noen få ord.

ELLER

B: Si det du vet. Om enn det bare er noen få ord.

Danke im Voraus!
bkm

20.03.15 13:44
Jeg har ikke ( så ) mye å bidra med.
Om enn det bare er noen få ord.

20.03.15 13:49
Om enn = selv om

20.03.15 14:03
Takk skal du ha!
bkm

20.03.15 10:56
Wer kann mir sagen wie das norwegische Sprichwort für "für die Katze" heisst

20.03.15 12:21
Ich kenne nur forgjeves oder bortkastet, aber kein vergleichbares Sprichwort.

bkm

20.03.15 22:29
Auf Deutsch heißt es wohl "für die Katz", oder? Also ohne "e".

21.03.15 12:02
Ja, 22:29.

bkm

20.03.15 01:03
Hallo!

Wie würden die norwegischen Muttersprachler hier "én gang per døgn" interpretieren? Es geht um ein Spiel, in dem eine bestimmte Handlung "kun én gang per døgn" ausgeführt werden darf. Heißt das, dass ich nach einer Handlung 24 Stunden warten muss, oder dass ich sie jeden Kalendertag nur einmal ausführen darf - um 23:59 und dann wieder um 00:01 des Folgetags wäre also okay?

Bin für Hilfe dankbar!

20.03.15 10:23
Hallo!
Das würde ich als ein Mal pro Datum verstehen, also zwischen 00:00 und 23:59.
Es wäre sonst als ein Mal pro 24 Stunden geschrieben.

21.03.15 01:01
Gut, Danke!

19.03.15 15:02
Hei,
er en tweed-jakke det samme som en ull-jakke?

19.03.15 17:53
Nei. Hvis du googler litt selv, finner du fort ut av det.

19.03.15 17:55
Åssen det? Utseende?

19.03.15 17:57
nei, klarer ikke å finne det du mener.

19.03.15 17:58
ok, ja vell det er kanskje ikke helt det samme, men hva er forskjellen?

19.03.15 18:13
Siden tweed er laget av ull, er en tweed-jakke alltid en ulljakke, men en ulljakke er ikke alltid en tweed-jakke. Og hvis du ikke skjønner forskjellen, ta dette eksempelet:
En pave er alltid en mann, men en mann er ikke alltid en pave.

19.03.15 18:38
ha, du er morsomt -- ikke :)
og nei det er et dårlig eksemple, det med paven, forde relasjonen er ikke likt i det hele tatt ;)
Men ellers takk. Hvorfra i all verden skulle jeg har visst, hva en tweed-jakke er?

19.03.15 18:39
*fordi

19.03.15 19:04
Hvorfra? Ved å slå opp og lese.
En dumrian er alltid lat, men ikke alle latsabber er dumrianer.

19.03.15 19:11
Det er omtrent som ikke å skjønne forskjell på "et verktøy" og "en hammer". Alle hammere er verktøy, men ikke
alle verktøy er hammere.

21.03.15 09:50
Um jemanden zu helfen der jetzt vielleicht noch verwirrter ist...;-) : Eine Tweed-Jacke
ist aus Wolle, aber der Stoff ist auf eine besondere art und weise hergestellt so dass
er ein bestimmtes Aussehen hat. Dieser Stoff hat man Tweed genannt. Very british by the
way....!
Hilsen Anne

21.03.15 09:53
Uups...sorry....gikk utifra at det var et spørsmål fra en tyskspråklig person...:-) Så
på norsk blir det: En tweed-jakke er av ull, men stoffet er laget på en spesiell måte
som gjør at det får et spesielt utseende. Dette stoffet har man kalt Tweed. Dette var
det britene som fant opp...:-)
Hilsen Anne

19.03.15 09:48
Hallo,
kurze Frage, bedeutet bygd bærekraftighet - gebaute Nachhaltigkeit?

Danke fuer eure Hilfe

19.03.15 11:06
Da wäre, wie fast immer, ein ganzer Satz hilfreich. "bygd" ist auch die Bezeichnung für eine Landgemeinde / Streusiedlung.

20.03.15 08:20
Das ist der Satz: Gebaute Nachhaltigkeit.

20.03.15 11:29
Du übersetzt also von D nach N? Das hättest du gleich sagen sollen. Leider habe ich keine Ahnung, was unter "gebauter Nachhaltigkeit" zu verstehen ist. Da wäre, wie fast immer, mehr Kontext hilfreich.

20.03.15 14:57
Warum sind denn einige hier so unfreundlich? Erlebt man øfters hier, dass einige etwas ueber die straenge schlagen. Ich denke mit etwas gesundem Menschnverstand ist 'gebaute Nachhaltigkeit' wohl zu verstehen. Und ein Norweger wird 'bærekraftig bygd' wohl verstehen.

20.03.15 16:11
Die Antwort von 11:29 war doch überhaupt nicht unfreundlich!

(Ich weiß übrigens auch nicht, was mit “gebauter Nachhaltigkeit“ gemeint ist, und das, obwohl ich über einigen
gesunden Menschenverstand verfüge.)

Gruß
Birgit

20.03.15 18:27
Ich fand die Antwort von 11:29 auch nicht unfreundlich.

Und, ehrlich gesagt, bin ich mit dem Ausdruck "gebaute Nachhaltigkeit" auch etwas
überfordert. Könnte mir vorstellen, dass das eine moderne Architektensprache ist.
Dass z.B. Bauwerke gebaut werden, die Nachhaltigkeit besitzen. Also gut und stabil
gebaute Bauwerke. Und da würde dann wiederum 14:57s Vorschlag "bærekraftig bygd"
passen.

bkm

20.03.15 18:32
  1. 9:48 nevner ingen kontekst. Men "bærekraftig bygd" kan i en viss sammenheng bety at et prosjekt bærer seg økonomisk. Her er "bygd" perfektum partisipp av verbet bygge; (ikke "bygd" i betydning Landgemeinde/Streusiedlung)

20.03.15 22:26
Men i en viss sammenheng kan "bærekraftig bygd" også bety at bygda er bærekraftig. Dessuten foretrekker jeg "bygget" som perfektum partisipp. Dess videre forandrer spørsmålstilleren spillereglene ved å gå fra "bygd bærekraftighet" til "bærekraftig bygd" når han/hun mener at vi mangler "gesunden Menschenverstand". Uten kontekst intet godt svar - sånn er det bare.

18.03.15 15:35
Hallo!
Ich suche nach einer Übersetzung für das deutsche Wort "heimzahlen"
(es jmd. heimzahlen) Kann mir hier jemand weiterhelfen?
Sophie

18.03.15 16:38, Mestermann no
Å gi noen tilbake med samme mynt.
Å få igjen. Sørge for at noen får igjen.

18.03.15 19:46
gjengjelde?
Das steckt auch über einen kleinen Umweg das "zahlen" drin: gjelde > Geld > zahlen

19.03.15 03:37
Ja, wobei "gjengjelde" und "gjøre gjengjeld" durchaus positiv sein kann.

17.03.15 14:56
Bedeutet Leistungsdruck auf norwegisch prestasjonsangst? Oder was wäre die richtige Übersetzung?

17.03.15 15:55
prestasjonspress

17.03.15 21:08
Ah, man sagt prestasjonspress auf norwegisch? Habe ich noch nicht gehört. Vielen Dank für die Antwort! Und ist prestasjonsangst auf deutsch Lampenfieber?

17.03.15 21:35
Möglich, aber eher Versagensangst

17.03.15 11:26
Hei,

Ich soll in Norwegen operiert werden und habe folgende Frage:
Wie spricht man im Kankenhaus das Pflegepersonal an?
In D sagt man: "Schwester oder Pfleger könnten Sie mal bitte...."
Gibt es hier auch die Möglichkeit einfach nur "Sykepleier - være så snill..." zu sagen? Das klingt so unfreundlich finde ich. Oder muss ich mir etwa die Namen der Leute merken??? - Das wäre aussichtslos!!!
Danke schon mal vorab!
Iris.de

17.03.15 15:57
Einfach anlächeln und sagen: hei, kan du være så snill ...

17.03.15 16:43, Mestermann no
Da bin ich mit 15:57 einverstanden. Früher sagte man "søster" zu den Krankenpflegerinnen (und "pleier" zu den
wenigen männlichen Krankenpflegern), aber das klingt inzwischen altmodisch und sehr formell. Korrekte Anrede
heutzutage für Pfleger und Pflegerinnen ist allerdings "pleier", aber normalerweise lässt man das weg und sagt
nur, wie 15:57 angibt, "hei/unnskyld, kan du være så snill å..."

20.03.15 09:49
Danke für den Tipp - nun steht der OP nichts mehr im Weg - die Anrede war meine grösste Sorge ;-)

Hilsen
Iris.de

17.03.15 11:12
Hei,

kan noen si meg hva som er korrekt?

"Vi kan jo hente henne. Hvis det er oss som skal gjøre det."
"Vi kan jo hente henne. Hvis det er vi som skal gjøre det."

Im Deutschen wäre letzteres korrekt, weil vi Subjekt ist und im Nominativ
stehen muss. (Falls wir es sind, die es tun sollen.)

Mir kommt aber vor, dass ich ersteres öfter (oder immer?) höre. Oder sind beide
Varianten richtig? Mich würde die Bokmål-Form interessieren, nicht die diversen
dialektalen Formen.

Danke im Voraus!
bkm

17.03.15 12:41, Geissler de
17.03.15 14:36
Danke dir! :-)

18.03.15 14:08, Hilde Kristin Meisel
Jeg vil si at "vi" er riktig her. Det er mange nordmenn som ville bruke "oss", men jeg mener at "vi" er det korrekte. Vi nordmenn er ikke alle språkeksperter.....

17.03.15 07:31
Hallo Heinzelnisser,
ich bräuchte Euch bitte bei der Übersetzung von zwei Ausdrücken.

1.) "Das ist aber eine vertrackte Situation". Ich kann mir hier nur denken: "da er du i en knipe", aber das trifft es nicht genau.
Ich meine eine Situation, wie z.B. auch: "Da bist Du in einer Zwickmühle".

2.) "Ich habe in weiser Voraussicht diesen Termin freigehalten". Jeg har reservert datoen/tidspunktet.... aber ich hätte gerne die "weise Voraussicht" irgendwie drin.

Ich danke Euch sehr für Eure Überlegungen! Viele Grüße von Malin

17.03.15 20:30, Mestermann no
1. Da passt eigentlich nur "i knipe", "i klemme".
2. Ironisk: "I klok forutseenhet har jeg..." od. "klokt forutseende har jeg..."

18.03.15 08:17
Kjære Mestermann,
tusen takk for svaret ditt.
Hilsen fra Malin

16.03.15 22:21
Kan noen hjelpe meg med disse ordene: eFaktura, regionsperre, forfallsregister? Er
usikker på om de finnes på tysk eller om man må omformulere dem. Vil bli dypt takknemlig
om noen kan hjelpe.

17.03.15 07:20
eFaktura - ?
Regionsperre - Deine Bezahl/Kreditkarte ist nur in best. Ländern gülig (wählst Du selber aus) = Regionalsperre
Forfallsregister - Du kannst Überweisungen so datieren, dass Du die Ü. heute ausfüllst, aber die eigetnliche Ü. erst später ausgeführt wird. Diese Ü stehen dann sozusagen auf der Warteliste, d.h. Du aknnst imm Forf. sehen, wass Du sozusgane schon ausgegeben hast, oder ausgeben wirst und kannst das auch noch wieder ändern. In einem Wort???? keine Ahnung
Mvh RS.de

17.03.15 07:59
Danke schön!

17.03.15 17:57
Die Überweisungen, die im "forfallsregister" sind, heißen "Terminüberweisungen", weil sie zu einem bestimmten Termin ausgeführt werden.

17.03.15 17:59, Drontus no
Ähm...war offensichtlich abgemeldet (17:57)

17.03.15 22:47
Vielen Dank, Drontus, für die Info. Dann könnte man “forfallsregister“ evtl. mit “Übersicht der
Terminüberweisungen“ übersetzen? Was meinst du bzw. was meint ihr dazu?

Herzliche Grüße
Birgit

18.03.15 18:10, Drontus no
@Birgit: Das wäre sicherlich vom Inhalt her eine korrekte Übersetzung.

Bei meiner norwegischen Bank gibt es online einen Button "Forfallsregister", bei meiner deutschen Bank steht auf dem Button "Terminüberweisungen". Die Norweger beschreiben also mit einem Wort die Liste, die Deutschen den Inhalt. Auf so einem Button muss es ja auch einigermaßen kurz sein...

Übrigens wurde die Frage nach eFaktura noch nicht beantwortet. Das scheint aber eine rein norwegische Geschichte zu sein. Damit bekommt man die Rechnung (z.B. von Telenor oder Lånekassen) in elektronischer Form ins Postfach der Onlinebank, und muss sie nur noch bestätigen.

16.03.15 21:27
Stichwörter: hjelp
hei jeg skulle oversett buken bruse til tysk eller oppsumme den men har skrevt tekst helt feil så lurt på om noen kunne
rette på den
her er teksten min
"Die Geschichte von den drei Böcken handelt von drei Böcken, die sich
auf den Weg zu einer Alm machen, um sich voll zu fressen. Als sie zu einer Brücke über einen Fluss kommen, geht der
kleinste zuerst. Unter der Brücke kommt ein Troll hervor und droht den kleinen Bock zu fressen. Der Bock sagt, dass
nach ihm ein anderer Bock käme, der viel größer und besser zu fressen wäre. Der kleine Bock darf daher über die Brücke
gehen, ohne vom Troll gefressen zu werden. Als der mittlere Bock kommt, passiert genau das selbe nochmal und auch
er darf über die Brücke gehen. Als der größte Bock kommt und der Troll droht ihn zu fressen, sagt der große Bock, dass
er es nur versuchen solle. Und das tut der Troll aber der Bock schubst ihn in den Fluss. Und so lebten die drei Böcke
glücklich bis an ihr Lebensende auf der anderen Seite der Brücke.

17.03.15 03:38, Mestermann no
Hei,

Dette er slett ingen dårlig oversettelse. Du har noen små feil, men denne kommer tysklæreren din (for jeg regner
med at det er en lekse) til å bli veldig fornøyd med.

17.03.15 08:04
Der Bock frisst, der Troll isst?

17.03.15 09:04
Ich würde auch sagen, dass der Troll frisst. Essen benutzt man in erster Linie, wenn Menschen das tun, oder?

17.03.15 12:14
Ich würde ebenfalls sagen, dass der Troll frisst. Essen scheint mir hierfür zu "zivilisiert".

19.03.15 16:48
Ganz klar fressen! Im deutschen essen "nur" Menschen.
Bei voll zu fressen, da bin ich mir nicht ganz sicher aber meiner Meinung nach, schreibt man vollzufressen in einem Wort und nicht voll zu fressen.
Wenn ich es richtig weiß, dann muesste es passiert genau das GLEICHE nochmal und nicht "selbe" heißen. Aber da es Zeitabhaehnig ist bin ich mir absolut unsicher, aber ich glaub nicht das es 2x den selben Augenblick gibt und es nur 2x den gleichen Augenblick.
Ansonsten kann ich keinerlei "Wort-fehler" erkennen. Die Grammatik scheint mir richtig. Was Kommas usw. angeht, hatte ich noch nie eine Idee davon, ist bei mir eine gefuehlssache.

16.03.15 19:23
Stichwörter: Einwohnermeldeamt, Folkeregister
Hva er det tyske ordet for forfallsregister. Har prøvd å slå opp i ulike ordbøker, men
har ikke klart å finne det. Jeg vil være takknemlig om noen kan hjelpe meg.

16.03.15 19:55, Mestermann no
Den nærmest tilsvarende tyske institusjonen heter *Einwohnermeldeamt".

16.03.15 19:57, Mestermann no
Det gjør det naturligvis ikke! Jeg trenger briller! Jeg trodde du skrev "folkeregister".... Beklager.
 :-)

Hva forfallsregister heter, vet jeg dessverre ikke.

16.03.15 21:44
Jeg takker for svar selv om du ikke hadde noen løsning på problemet.

16.03.15 21:50
Bei oder am verfall bezahlen.
Verfallsliste?

16.03.15 22:59
Was genau ist denn ein “forfallsregister“? Kontext?

Im Übrigen heißt “forfall“, wenn es um den Ausgleich von Forderungen, die Bezahlung von Rechnungen, usw.
geht, auf Deutsch nicht “Verfall“, sondern “Fälligkeit“. (Das ist so ziemlich das Gegenteil von “Verfall“!)
Allerdings habe ich noch nie von einer “Fälligkeitsliste“ gehört. Meinst du vielleicht eine “Offene-
Posten-Liste“?

Gruß
Birgit

PS: Nachdem ich nochmals ein bisschen im Netz gesucht habe, könnte hier auch ein “Tilgungsplan“ gemeint
sein, vgl.

https://de.wikipedia.org/wiki/Tilgungsplan

Aber, wie oben schon gesagt, könnten wir dir mit mehr Kontext besser helfen.

17.03.15 09:06
Hei,

ist forfallsregister nicht diese Liste, die man in der nettbank liegen hat mit den Rechnungen, die in nächster Zeit abgebucht werden?

Nicht der Fragesteller

16.03.15 10:36, fatso83
Der Titel vom letzten Ausgabe der Spiegel lautet "Kontrenzier dich!". Die Aussage verstehe ich aber nicht
... Ich denke, dass es sich um einen Typ wörtlicher Scherz handelt. Es umhandelt Konzentration. Die
Infinitivform vom Verb ist "(sich) konzentrieren". Ist der Scherz dass man sich night konzentriert wenn
man "kontrenzier" schreibt?

16.03.15 12:05
Ja, es geht da um die psychologische Sicht des Multitaskings. Dass permanente
Unterbrechungen, Ablenkungen und Dinge, die gleichzeitig geschehen müssen die
Konzentration strapazieren und/oder schwächen.

Du hast die Pointe des Titels gut erfasst :-)

bkm

16.03.15 12:40
Ja, es handelt sich um einen absichtlichen “Wortverdreher“ bzw. ein Wortspiel.

(Allerdings weiß ich nicht, ob die “Pointe“ hier so gelungen ist, denn mir ist zuerst gar nicht aufgefallen, dass da
nicht “Konzentrier dich!“ steht. Das liegt wohl daran, dass das menschliche Gehirn Wörter mit
verdrehten/vertauschten Buchstaben ohne Schwierigkeiten lesen kann bzw. automatisch “korrekt“
zusammensetzt, sofern der erste und der letzte Buchstabe an der richtigen Position stehen:

Gmäeß eneir Sutide eneir elgnihcesn Uvinisterät ist es nchit witihcg, in wlehcer Rneflogheie die Bstachuebn in
eneim Wrot seehtn. Es ist nur wcthiig, dass scih der estre und der leztte Bstabchue an der ritihcegn Pstoiion
bfeinedn.

Deshalb ist ja auch Korrekturlesen manchmal so schwierig.)

16.03.15 13:29
Ja, ich gehe konform mit dir :-)

Ich könnte mir vorstellen, dass ein nicht Deutschsprachiger den Wort- bzw.
Buchstabenverdreher eher sieht als wir Deutschsprachigen.

bkm

16.03.15 18:54, habo de
Ihr habt Euch eben beim Lesen nicht konzentriert :)
Ich bin beim zweiten Hinsehen stutzig geworden.....

18.03.15 16:08, fatso83
Vielen Dank für die Antworte!

15.03.15 13:00
Stichwörter: hjelp til takk
Kjære Heinzelnisse,
Jeg traff et hyggelig ektepar fra Berlin på en reise nylig, og vil gjerne skrive og takke dem for invitasjon til frokost- samvær, og si at hvis de kommer til Norge er de velkomne på besøk. Jeg kan hverken snakke eller skrive tysk (men forstår litt). Kan dere hjelpe meg?

Hilsen Birte Marie

16.03.15 11:03
"vil gjerne skrive og takke dem for invitasjon til frokost- samvær"
Det er uklart om dette samværet allerede har funnet sted eller om du vil takke for en invitasjon til et kommende frokost- samvær.

16.03.15 12:28
Du vil takke for et samvær med to hyggelige tyskere. De inviterte deg til frokost og
samvær.

Liebe x, (x = navnet til henne; y = navnet til ham)
Lieber y,

ich möchte euch sehr herzlich für das nette Zusammensein in (hvor?; ekteparet var fra
Berlin, men du møtte dem kanskje et annet sted?) danken und würde mich sehr freuen,
euch hier in Norwegen als meine Gäste begrüßen zu dürfen.

Liebe Grüße,
Birte Marie

(ordrett oversettelse: jeg vil takke dere hjertelig for det hyggelige samværet i ...
og ville glede meg stort til å kunne/få lov til å motta dere som mine gjester her i
Norge.)

Hvor godt ble du kjent med dem? Man kunne i tilfelle skrive litt mer løssluppent.

bkm

15.03.15 09:24
Hallo,

wie kann man "jemnadem etwas voraus haben" am besten übersetzen? Danke für Tipps!

Gruß Tilman

15.03.15 10:09
Spontan fällt mir ein:
komme i forkjøp, komme en i forkjøpet

bkm

15.03.15 10:31
Insbesondere (aber nicht nur, :-)) für die mitlesenden Norweger:

Das Verb “voraushaben“ wird zusammengeschrieben!

BB

15.03.15 11:31
"komme i forkjøpet" trifft es nicht, das heißt doch "jemandem zuvorkommen", und das ist was anderes.

15.03.15 18:59
Ich meine i.S.v. "mehr wissen". Ich habe jetzt "jeg er forut for han og sine kamerater..." geschrieben... Hat ne (halbdeutsche) Deutschlehrerin gesagt...

16.03.15 06:29
Muss das nicht "for ham og hans kamerater" heißen?

16.03.15 11:01
Hallo,

ich kenne diese Redewendung zwar nicht, aber so wie ich sie verstehe, ist damit
gemeint dass man etwas besseres hat als der Andere. In so fern gibt es verschiedene
Ausdrücke je nach Dem.
z.B.: vi er bedre stilt enn ; vi er bedre utrustet enn ; på den fronten ligger vi
foran;

RF

14.03.15 18:29
Hallo,
wie übersetzt man am besten "ervervsevne". Ich übersetze Texte, die mit Personenschäden zusammenhängen,
komme aber auf keine gute Übersetzung. Arbeitsfähigkeit?

14.03.15 19:23
Das heißt auch im Deutschen Erwerbsfähigkeit. Verminderte Erwerbsfähigkeit, Minderung
der Erwerbsfähigkeit = Erwerbsminderung.

bkm

13.03.15 09:21
Hallo, ich suche nach dem norwegischen Wort für Polster in der Bedeutung "etwas, was sich jemand z. B. in Form von Rücklagen oft selbst geschaffen hat und was ihm eine gewisse Sicherheit gibt" (Duden). Kann mir da jemand helfen?

Schönen Gruß Björn

13.03.15 09:26
Vielleicht en buffer?

bkm

13.03.15 15:16
Mein erster Gedanke ging eher in Richtung “en reserve“ oder “reserver“, aber vielleicht weiß jemand noch ein
treffenderes Wort.

Gruß
Birgit

13.03.15 15:38, Mestermann no
Man kann beides sagen:

Han sørger alltid for å ha en reserve på sparekontoen.
Det er alltid greit å ha en buffer på kontoen.

12.03.15 23:02
Stichwörter: Abrissgenehmigung
Hallo,
weiss jemand wie eine Abrissgenehmigung auf norwegisch heisst?
Danke schonmal

13.03.15 00:01, Mestermann no
Rivetillatelse

12.03.15 17:22
gibt es das Sprichwort, alles stehen und liegen lassen, auch auf norwegisch?

13.03.15 13:09
Stehen und liegen lassen : La ligge ( Vi lar hele saken ligge inntil videre )

13.03.15 21:18, Geissler de
Nein, das ist nicht dasselbe. "Alles stehen und liegen lassen" bedeutet, dass man wegen
etwas Unvorhergesehenem das, womit man gerade beschäftigt ist, unterbricht.

Als der Anruf aus dem Krankenhaus kam, ließ sie alles stehen und liegen und raste los.

14.03.15 13:13, Geissler de
Ich würde vorschlagen "å droppe alt".

15.03.15 18:58, Mestermann no
Ja, "droppe alt" ist richtig. "Slapp hun alt hun hadde i hendene" wäre auch eine Möglichkeit.

12.03.15 16:35
Hallo,

wie kann man "jemanden erdrücken" (symbolisch gemeint) übersetzen? Danke

13.03.15 11:47
tynge ned

12.03.15 13:16
Stichwörter: einbringen, einzubringen, sich einbringen
Hei,

finns det en direkt oversettlese for "einzubringen" (sich irgendwo einzubringen)
på norsk?

Hilsen Harald

12.03.15 13:18
Der korrekte Infinitv lautet sich einbringen.

12.03.15 13:45
ich weiss nicht wsa ein infinitv ist^^ (evtl die Grundform?)
men jeg ønsker fortsatt å vite hva "einzubringen" betyr og ikke "einbringen"
Es sei denn jemand erklaert mir, dass das Wort "einzubringen" nicht existiert.
Takk på forhånd

Hilsen Harald

12.03.15 13:54
Du meinst in der Bedeutung "sich in einem Gespräch einbringen" oder "Erfahrungen
einbringen" o.ä.?

Doch, einzubringen existiert. Das ist der erweiterte Infinitiv von einbringen.
Ich wünschte, mich einzubringen.
Es war notwendig, die Ernte noch heute einzubringen.

In obiger Bedeutung würde ich å bidra med vorschlagen. Eine direkte Übersetzung von
einzubringen kenne ich nicht.

Könntest du eventuell ein konkretes Beispiel anführen?

bkm

12.03.15 13:56
Und ja, Infinitiv ist die Grundform :-)

bkm

12.03.15 15:01
Meinetwegen gibt es jetzt halt mal ein konkretes bsp.
Ich freue mich darauf, meine Fähigkeiten in Ihr Unternehmen einzubringen und
stehe Ihnen gern für ein Vorstellungsgespräch zur Verfügung.
Jeg gleder meg på at jeg kan bringe inn mine evner i deres bedrift og kommer gjener til et jobbintervju.
Det er det jeg har inntil nå, det betyr ikke at det er riktig! :)
og Takk for svaret bkm

12.03.15 15:37
Ich glaube, dass man å innbringe nur in anderen Zusammenhängen verwenden kann. Und
zwar:
Han ble innbrakt på sykehus (levert til sykehus).
Forestillingen innbrakte (høstet) stor applaus.

Wobei ich selbst dieses Verb nicht verwenden würde, weil ich es bei Norwegern auch
noch nie gehört habe.

Dein angegebenes Bsp. würde ich so übersetzen; in Klammer meine Zusätze:
Jeg gleder meg til å (kunne) bidra med mine evner (og kunnskaper) i deres bedrift og
ser fram til et intervju.

Aber vielleicht kann ein Norweger dir hier einen besseren Vorschlag unterbreiten.

bkm

13.03.15 00:14
Ich habe den gewöhnlichen Infinitiv hier nur eingebracht, weil die Wahrscheinlichkeit, dass jemand später mal im Wörterbuch nach "einzubringen" sucht, gegen Null gehen dürfte. Korrekte Formen von Verben gibt es viele, auch erweiterte Infinitive - als Suchwörter sind die meisten nicht geeignet. ;)

(Sorry, dass ich damit zur konkreten Anfrage nichts beitragen konnte, aber hoffentlich haben es spätere Nutzer mit ähnlicher Frage dann leichter.)

11.03.15 13:44
Hei,

jeg har et fonetisk spørsmål. Det gjelder kj-lyden. Den skal uttales som i tysk "ich"
eller "Küche", har jeg lært. Men dannes den faktisk like langt bak, altså like
palatalt som den tyske ich-lyden?

Den unge generasjonen bruker ofte sj istedenfor kj. Er det som forfall eller
utvikling å regne? Eller er det heller et spørsmål om språkpurisme eller avantgarde?

Takk på forhånd.
BKM

11.03.15 14:56, Mestermann no
Til ditt første spørsmål: Det finnes forskjellige kj-lyder på forskjellige dialekter; på Sørvestlandet bruker man for
eksempel en lyd som mer går i retning av "tsch". På østnorsk og i de fleste andre dialekter er kj-lyden som i tysk
"ich".

Spørsmål 2. Om bruken av sj i stedet for kj må regnes som forfall eller utvikling vil folk se forskjellig på. Selv
synes jeg det høres ut som barnespråk.

11.03.15 16:01
Ausserdem trifft man Worte mit anderer Bedeutung :
Kjøre( fahren ) - skjøre( gespr. sjøre und bedeutet zerbrechlich )
Kjære ( liebe/lieber ) - skjære ( Der Vogel Elster und schneiden )
usw, usw ....
Oddy

11.03.15 17:09
Fins det språkhistorisk belegg for at det for flere hundre år siden var en lyd som senere ble splittet til kj-lyd og sj-lyd?

11.03.15 17:27
Takk for bidragene.

Jeg vet at det finnes dialekter som uttaler kj-lyden litt annerledes. Men på bokmål
er det altså den tyske ich-lyden. Takk for bekreftelsen.

Jeg er klar over det 16:01 skriver. Men jeg snakker om at ungdommer på skole og
universitet bruker sj istedenfor kj i ord der det skulle være kj. I hvert fall
her på Vestlandet. De sier f.eks.:
Jeg er på skjøkkenet.
Jeg har skjøpt meg noe.

Jeg lurte bare på om det var en generell utvikling blant unge og unge voksne (fram
til ca. 30 år).

Hadde vært interessant å få vite mer om 17:09-spørsmålet.

BKM

11.03.15 18:41
Sj er lettere å lage enn kj, så sj kommer til å vinne i det lange løpet. Svenskene har det langt på vei bak seg allerede. Men å si til en jente "så fin kjede du har" i all offentlighet kan være problematisk i framtiden.

11.03.15 19:35
Interessant artikkel!

Takk for det.

BKM

11.03.15 19:41
Som svar på spørsmålet til 17.09, viser jeg til artikkel av Laila Sakshaug, førsteamnuensis norsk,HiNT:

Kva så med endringane i uttale av «sj» og «kj»? Ofte blir dette omtalt som språkleg slurv, kanskje fordi det ofte er hos barn og ungdom vi høyrer denne endringa. Språkhistorisk er dette ikkje er eit nytt fenomen. Bakgrunnen for det finn vi faktisk alt i mellomalderen. Da byrja denne utviklinga ved at ordet «kjøt» vart uttala «kjøt» (i staden for «kiøt»), «kjyrkje» (i staden for «kirkia»), «sjære» (i staden for «skera») og «sjære », og «sjip» ( i staden for «skip»). Dei eldste eksempla på dette er frå byrjinga av 1200talet. Fram til da eksisterte ikkje lydane «kj» og «sj» i norsk, men frå da fekk dei som skulle lære språket to nye lydar å halde styr på. Dette er til alt overmål to nye lydar som ligg svært nær kvarandre i uttalen. Berre kjenn etter. Smak på lydane.

http://www.hint.no/aktuelt/kronikker_og_kommentarer/2014/norsk_spraak_i_utvikli...

12.03.15 12:34
Viser til 19:41.

Uttales ikke kj og ki likt? Det står at ordet kjøt ble uttalt kjøt istedenfor
kiøt.
Det samme med sjip istedenfor skip - er ikke sj og ski det samme i uttalen?

At det etterhvert ble kj og sj skyldes kanskje at ordforrådet ble større og man
måtte skille mellom ordene som f.eks. nevnt i 16:01.

18:41
I ditt eksempel gjelder det å bruke rett artikkel. Da blir det kanskje mindre
problematisk. Men jeg skjønner godt hva du mener. I artikkelen 18:58 står det noe om
den såkalte kebabnorsken jeg selv overhører ofte, og da er det ikke så nøye med
artikler...

bkm

12.03.15 14:28
Jeg forstår Laila Sakshaug slik at "kj-lyd" og "sj-lyd" ikke ekisterte på norsk før i tidlig middelalder. "Ki" i ordet "kirkia" ble uttalt som "ki" i "Kirche" på tysk; Slik var det også "ki" i ordet "Kiøt". "Sk" i "skip" ble uttalt som "Sk" i ordet "Skizze" på tysk. Lyden "sk" i ordet "skere" ble uttalt som i ordet "Skelett" på tysk.

12.03.15 14:45
Okay. Det var interessant å vite! Det betyr at hver bokstav ble uttalt; ikke som i dag
da kj og sj er blitt kontraksjoner til en lyd.

Man lernt nie aus.

bkm

10.03.15 21:45, Niu
Stichwörter: rå, rådyr, rådyrt, sehr teuer, sündhaft teuer
Guten Tag!

Was heißt: "å bli rådyrt"?

10.03.15 22:16
Umgekehrt von spott billig

10.03.15 22:38
Diese Antwort ist verständlich, aber nicht ganz fehlerfrei.

Besser ist:
“Rådyr“ ist das Gegenteil von “spottbillig“.

Auf Deutsch wäre das dann wohl “sündhaft teuer“.

Gruß
Birgit

11.03.15 11:05
Informell kann man "sauteuer" sagen.

11.03.15 14:29
[Ich wurde durch diese Antworten an eine Episode aus einem Spanisch-Seminar während meines Übersetzerstudiums erinnert. Dort fiel mir der Ausdruck "sündhäft teuer" partout nicht ein, weswegen ich "schweineteuer" sagte. Immerhin hat die Dozentin mit allen anderen zusammen gelacht ... ;-)]

11.03.15 14:53
(Ich wollte schon “schweineteuer“ schreiben, habe das dann aber als zu umgangssprachlich wieder verworfen.

Viele Grüße
Birgit)

11.03.15 19:50, Niu de
Vielen Dank.

12.03.15 10:25
Übrigens ist "rå-" nicht nur bei "dyr" eine verstärkende Vorsilbe.

10.03.15 01:57, Mestermann
Jeg har etter hvert møtt mange tysktalende som er blitt svært flinke i norsk, og det er alltid spesielt imponerende
når det er noen som har lært språket i voksen alder.

Men jeg har neppe selv møtt noen tysktalende som har lært norsk i voksen alder til samme grad av perfeksjon
som det vi kan høre her i NRKs og Per Øivind Heradstveits intervju med Willy Brandt fra 1962, da Brandt var
regjerende borgermester i Berlin. Her er ikke bare grammatikken og setningsbygningen (til dels komplisert)
korrekt, også uttalen og melodien og oslotonen imponerer på linje med det svært rike ordtilfanget, som åpenbart
melder seg helt uten nølen.

Dessuten er det selvsagt et høyinteressant intervju som dokumentasjon av Brandts syn i en særlig brennbar
politisk situasjon, men jeg hitsetter intervjuet av språklige årsaker. Det er mange tysktalende i Norge som kanskje
har hørt nyss om at Brandt snakket godt norsk, men mange vil nok bli forbauset over /hvor/ godt norsk han
snakket. At han i aprildagene 1940, da han bar norsk uniform og ble tatt til fange av tyske styrker, kunne utgi seg
for å være nordmann og slippe unna, blir lettere å forstå når man hører ham i dette intervjuet.

NB: De første par minuttene, med bilder fra sektorgrensen i Berlin, er uten lyd. Deretter følger intervjuet.

http://tv.nrk.no/program/FOLA62009162/willy-brandt-i-norge

10.03.15 08:38, Barbro at
Ja, jeg er helt enig med deg, Mestermann. Han snakker utmerket godt, selv om jeg
synes han har litt av det harde og aspirerte i uttalen som er så betegnende for
(Tyskland-)tysk. Men for all del, han snakker imponerende. Det er nok - bl.a. - et
resultat av at han var gift med norske kvinner og dermed kunne/måtte praktisere norsk
i hjemmet sitt.

Jeg var veldig imponert over Alexander Stöckl sin norsk da jeg hørte han (for første
gang) under VM i Falun. Jeg syntes ikke at han hadde noen aksent. Hva er nordmennenes
mening om hans norsk?

10.03.15 09:42
Jeg synes man hører aksenten hans litt i vokalene som delvis har en litt annen farge enn de ville hatt hos en som er vokst opp med norsk som morsmål. Men det er såklart detaljer, og kanskje jeg bare tar feil.
Uttalen hans blir sikkert litt vanskelig å bedømme for de fleste som har lært seg norsk i voksen alder i 'nyere tid', siden de ikke er så vant med aksenten som nå høres litt 'gammeldags' ut.

10.03.15 15:31, Geissler de
Tar jeg feil eller sier han "en stille minutt" helt på begynnelsen av intervjuet?

Men for all del, norsken hans er imponerende. Jeg husker godt utstillingen om ham som
ble vist i Oslo rådhus for 15 år siden. Det var ikke så lenge etter at jeg selv hadde
nådd et noenlunde tilfredsstillende nivå i norsk, og jeg tenkte at jeg skulle bli
svært fornøyd om jeg noen gang skulle klare å uttrykke meg like bra på norsk som
Brandt gjorde i lydopptakene jeg hørte i utstillingen.

Jeg er forresten enig med innlegget fra 9:42; måten Brandt uttaler "dagen" på bærer
preg av den hanseatiske uttalen han var vokst opp med.

10.03.15 17:54, Mestermann no
Ja, han sier en stille minutt, men det er omtrent den eneste feilen jeg kan høre i løpet av det lange intervjuet. Det
frapperende er hvor flytende og uten famling etter ord det hele er, samt hvor idiomatisk korrekt han bruker ordene.
Det henger selvsagt sammen med at han var aktiv som skribent og forfatter på norsk, ut over at han hadde norsk
familie, men allikevel. Det er imponerende.

Når det gjelder uttalen er jeg enig i at man kan høre "hanseatiske" trekk i vokalene, de er relativt spisse og litt
nasale. Imidlertid snakket også nordmenn i de mer intellektuelle og politiske sirkler noe tilsvarende; den
intellektuelle sosiolekt var en ganske annen i Norge frem til 70-tallet, enn nå. Brandts uttale og hele hans språklige
duktus minner om andre betydelige norske samfunnsmennesker jeg har kjent, som var født i de første årtier av
det 20. århundre. Her og der stemmer han s-ene litt, men det er ikke ofte.

Språkmelodien er også nesten helt norsk, og han gjør knapt noen tonelagsfeil. Når folk blir så flytende i et
fremmedspråk er det alltid svært fascinerende å lytte til. Jeg skulle ønske jeg snakket tysk likså godt som han
snakket norsk.

10.03.15 18:43
Na ja, Mestermann, ich habe dich ja auch schon in dem einen oder anderen Interview im deutschen Radio/
Fernsehen gehört bzw. gesehen, und ich muss sagen, dass dein Deutsch nicht gerade “von schlechten Eltern“ ist.

Außerdem finde ich einige kleine Fehler hin und wieder sehr charmant, und ich halte es für überhaupt nicht
ehrenrührig, wenn man am Akzent hört, dass jemand eine Sprache als Fremd- und nicht als Muttersprache
spricht. Gut möglich, dass diejenigen, die Norwegisch lernen, weil sie nach Norwegen auswandern und die
norwegische Staatsangehörigkeit erwerben wollen, das anders sehen, aber in meinen Augen machen uns unsere
Fehler menschlich, und Perfektion wird schnell auch mal langweilig. (Allerdings soll diese Sichtweise keine
Ausrede für mangelndes Engagement und fehlendes Bemühen sein.)

Viele Grüße
Birgit

10.03.15 20:50, Geissler de
Tja, ich würde auch gern Mestermann im Radio hören, wenn ich denn wüsste, wem ich da
zuhören müsste ...

10.03.15 21:00
Ich werde einen Teufel tun, es dir zu verraten... :-)

Herzliche Grüße
Birgit

10.03.15 23:05, Mestermann no
Gestatten, mein Name ist Cox...

11.03.15 14:38
Nicht unmöglich herauszufinden....

11.03.15 15:24, habo de
Hallo Mestermann,
14:38 ist von mir, vergaß mich einzuloggen.
War damals freudig überrascht, "kannte" Dich ja schon etwas länger :)
....aber auch etwas erstaunt über das gewählte Pseudonym.
Viele Grüße, habo

11.03.15 17:08
(habo, habo, du überraschst mich immer wieder. Kennst du Mestermann auch persönlich, d. h. hast du ihn im
realen Leben schon mal getroffen? Leider war mir dieses Vergnügen bisher nicht vergönnt.

Herzliche Grüße
Birgit)

12.03.15 11:02, habo de
Mir leider auch nicht, habe leider auch erst kürzlich seinen Kollegen bei dessen Besuch in meinem norwegischen Städtchen verpasst....(Ich musste gerade selbst nach Deutschland)

12.03.15 17:16, Geissler de
Ich steh fest mit beiden Beinen auf dem Schlauch. Aber man kann ja nicht alles wissen.
:-)

12.03.15 22:48
Mach dir nichts draus, Geissler. habos letztes Posting hat mich auch ins Grübeln gebracht. Ich habe nämlich
keine Ahnung, wen er mit “Mestermanns Kollegen“ meint; da kämen so einige in Betracht. Sei's drum, jetzt habe
ich eben wieder etwas zu recherchieren... :-)

Herzliche Grüße
Birgit

13.03.15 02:23
Noch einmal zurück zu Willy Brandt - wenn Sie gestatten, Herr Cox ;-)

Seine Zeit in Norwegen hat bei Brandt einen hörbaren Einfluss auf seine deutsche (ursprünglich hanseatische)
Aussprache hinterlassen:
Das gerollte 'r' und das Aussprechen des Konsonanten am Wortende ("ich war in Berlin" statt
hanseatisch "ich wah in Belin") sind Beispiele dafür. Schön zu hören ist dieser Unterschied in einem Gespräch
aus den 60er Jahren
zwischen Friedrich Nowottny (eher hanseatisch) und Willy Brandt - zu hören bei You Tube.

Vielen Dank für den Link zu Brandts Interview auf Norwegisch, Mestermann.

JM (D)

13.03.15 02:44
... sorry, es war Günter Gaus, nicht Friedrich Nowottny.

JM (D)

13.03.15 08:53, Staslin no
Geissler: Ich bin ebenso neugierig wie du ... Wenigstens weiss ich, wer DU bist. :-)

13.03.15 09:29
So wird ein Mythos um eine Person geschaffen, die das vielleicht gar nicht will?

bkm

14.03.15 00:13
Ut fra fra Mestermanns språksyn vil jeg tippe på Finn-Erik Vinje.

14.03.15 01:22
Viel Spaß beim Rätseln.
Over og ut.
JM

14.03.15 11:35
Ein Gleichgesinnter von Finn-Erik Vinje, aber er ist es nicht.

14.03.15 15:41, Geissler de
Ich kann mich täuschen, aber ich würde tippen, dass das Zungenspitzen-R im Lübeck von
Brandts Kindheit wenn nicht die Norm, so doch nicht ungewöhnlich war.

09.03.15 10:06
Stichwörter: kondensert melk, Kondensmilch
Hallo ihr Bäcker und Köche im Forum:
Für ein Eis bräuchte ich "Kondensmilch". Das Wörterbuch gibt mir das als "kondenserte melk"
an. Schön und gut.
Hat das noch einen anderen Namen? Gibt es das hier überhaupt?
Danke im Voraus für die Hilfe.

09.03.15 10:18
Viking melk ist kondensierte Milch.

08.03.15 14:38
Hallo, ist das die richtige Präposition: "wir müssen für ein paar Wochen umziehen" "vi må flytte for (?) flere uker" ?
Könnte man auch sagen: vi flytter midlertidig? Takk for hjelp!

08.03.15 20:38
Vi må flytte for et par uker( som er midlertidig)

09.03.15 09:29
Nein, nicht for, sondern i:
Vi må flytte i et par uker

Allerdings ist für Norweger "et par" oft eine viel konkretere Anzahl (nämlich 2), als wir im Deutschen mit "ein paar" verbinden. Hier würde ich deshalb "noen" vorziehen:

Vi må flytte i noen uker

09.03.15 11:44
Vi må flytte for et par uker ( ! )
Vi må flytte i et par uker, vi må flytte i 14 dager ( Der Umzug dauert zwei Wochen/14 Tage )
Et par uker ist nicht notwendigerweise genau 14 Tage.
Norweger

09.03.15 12:36
@Norweger:
Entweder bist du keiner oder kannst deine Sprache nicht.

Google mit "flytte for * uker" -siden -> 2 Treffer (einer davon Heinzelnisse hier)

Google mit "flytte i * uker" viele Treffer, so wie diese hier:

Under Ungdoms-OL februar 2016 må alle beboere flytte ut i ca 3 uker mens arrangementet pågår
hele familien måtte flytte ut i seks uker mens oppussingen pågikk
En perfekt mulighet til å flytte utenlands i flere uker uten å investere i en egen bolig
de måtte flytte sammen i fire uker med personen

Es gibt allerdings einen Unterschied: alle Beispiele haben noch ein ut/inn/utenlands

Daher: Vi må flytte ut i et par uker
Oder, wenn du meinst, dass "flytte" ein kurzer Vorgang ist: "vi må bo et annet sted i noen uker"



Og hvor mye er "et par"?

Tor Guttu forfekter en oppfatning som jeg har opplevd ganske ofte: et par = 2
http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/hvor-lenge-er-egentlig-et-par-timer/

I motsetning til tysk "ein paar", engelsk "a couple of" som er et mindre, ubestemt antall ≥ 2.
Dokpro sier det er "noen få", men de fleste oppfatter det som 2 og sier "et par, tre ..." hvis det skal være mer enn to.

Her er et hjertesukk fra en nordmann som er fortvilet over at tysk "ein paar Tage" ikke er to dager:
http://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/21433

Og her er flere innlegg til temaet der de fleste nordmenn gir uttrykk for at "et par X" er to X.

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19582
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/9146

09.03.15 16:25
For - siden ist was ganz anderes.
Vi flyttet for 2 uker siden,er perfekt norsk.( Zwei Wochen sind vergangen seitdem .... )
Vi må flytte ut ( for ) et par uker, so dass der Gipser die Wand putzen kann.
Vi måtte flytte ut en tidperode. Vi måtte flytte ut i en tidperiode ( als es während des Umzugs regnete )
Vi måtte flytte i to uker ( Wir waren damit zwei Wochen beschäftigt )

Immer noch Norweger

09.03.15 19:19
@ 16:25:

Vedkommende fjernet faktisk alt med "for ... siden" ved at han/hun la til en "-siden". Minusen gjør at de resultatene som inneholder "siden", forsvinner.

@ 12:36:

Ro deg litt ned, 16:25 har rett. "Vi flytter for et par uker for å bo hos en venn." går helt i orden. Det hele viser kanskje bare at det er litt variasjon i språkbruk blant folk...

09.03.15 20:40
Det hele viser kanskje også at "for"-tilhengerne ikke etterlater skriftlige spor.

09.03.15 20:43
Dere tyskere er så stae altså...

08.03.15 11:38
Stichwörter: tonelag, Tonem, ullen, wollig
Wird "ullet" (die Wolle) mit Tonem 2 ausgesprochen (also so wie bade)?

08.03.15 11:40
Sollet natürlich "ullen" sein statt "ullet"

08.03.15 13:07, Mestermann no
Nein, "ullen" (die Wolle) wird mit Tonem 1 ausgesprochen, wie "huset" oder "mannen".

Mit Tonem 2 ausgesprochen heisst "ullen" "wollig", in übertragener Bedeutung "unklar".

Beispiele:
Selv om jakken er av kunststoff, virker overflaten ullen.
Han er en nokså ullen type.
Det var et ullent svar.

08.03.15 13:18, Mestermann no
Die übertragene Bedeutung von "ullen" sind auch u.U. verdächtig, zweifelhaft.

08.03.15 16:06
Danke, Mestermann. Das dachte ich auch, aber irgendwie höre ich bei jüngeren Kindern (Kindergarten, erste Klassen) Tonem 2 bei fast allem, was zweisilbig ist, zB auch ullen (die Wolle). Probieren die erst einmal ein Standardmuster, bevor sie das richtige Tonem verinnerlichen?

07.03.15 12:07, Aunekris
Hallo liebes Forum

Wie würde man das deutsche Wort "Mucke" ins Norwegische übersetzen? Zum Beispiel in diesem Satz aus einer
Zeitung "Neue deutsche Mucke statt lahmer Schlager"

07.03.15 12:29, Mestermann no
Mucke oversettes i ordboken med grille, nykke, lune. Musikalsk ser jeg at det kan oversettes med
spillejobb, gig, opptreden, men jeg tror kanskje du er ute etter en annen betydning?

07.03.15 13:48, Aunekris no
Hei

Takk for svar. Jeg bare hørte det i en videoreportasje om en sangerinne som ble kalt "die neue deutsche Mucke"
noe hun likte. Kanskje det kan oversettes med "en ny tysk væremåte"? Fordi folk synes hun er forskjellig fra andre
innenfor samme sjanger.

07.03.15 16:02, Mestermann no
Ikke godt å si. Hva mener de tysktalende her i forumet?

07.03.15 16:19
Ich arbeite in Norwegen als Musikschullehrer und mir ist bislang kein Synonym für das Wort Musik begegnet. Unter Musikern wird das Wort Mucke ja auch statt Auftritt, Konzert usw. benutzt, da passen dann Mestermanns Vorschläge. Jeg som musikker er ikke glad i ordet "Mucke" som synonym for musikk, det har en litt nedsettende biklang. Jeg hadde altså brukt ordet musikk som oversettelse.

07.03.15 16:42
For å være enda mer presis: "Mucke" er bare et annet ord for "Musik", brukt i dagligtale som f.eks. "Was hörst du für Mucke?", eller blant musikerene (bare en -k der fant jeg ut): "Wir haben am Wochenende eine Mucke" som synonym for gig eller opptreden. Som sagt, for meg med en litt nedsettende biklang, men jeg bruker det også av og til.
16:19 igjen

07.03.15 18:35
"Mucke" er dagligtale blant "unge" eller dem som fremdeles føler seg ung, hva enn det måtte være. Og det betyr da bare "Musik", som 16:42 sier. Men da er det snakk om moderne musikk, dvs. Pop, Rock, Metal, Hip Hop etc.

07.03.15 19:46, Aunekris no
Tusen takk for de utfyllende svarene :)
Det er virkelig mange kloke hoder her.

07.03.15 22:18
Ich kannte für das Wort “Mucke“ in der Bedeutung “Gelegenheitsauftritt, Gig“ bislang nur die Schreibweise
“Mugge“. (Das steht angeblich für “musikalisches Gelegenheitsgeschäft“.)

Weitere Erläuterungen dazu finden sich in folgendem Artikel aus der deutschen Wikipedia:

https://de.wikipedia.org/wiki/Mugge.

Viele Grüße
Birgit

06.03.15 21:00, ankefugl
Stichwörter: curriculum vitae, CV, stipend
Jeg fikk et stipend fra SIU for noen år siden, men sliter litt med å angi det i min
norske CV nå.
På tysk skriver jeg "Forschungsstipendium des SIU zur Vorbereitung der Magisterarbeit".
Men på norsk? "Stipend til forskningsarbeid for avsluttende universitetsprosjekt(et)"?
Jeg er ganske flink i å forklare ting og tang i et samtale, men når jeg bare har noen få
skrevne ord, så er det fortsatt vanskelig av og til.

Kanskje dere kan hjelpe meg?

07.03.15 00:15
SIU-forskningsstipend til forberedelse av magistergrad?

09.03.15 22:50, ankefugl
Av og til kan det være så enkelt ;) Takk skal du ha!

06.03.15 15:26, Barbro
Stichwörter: e eller s som forbindelse ved sammensatte ord?, Fugen-s, fuge-e, fuge-s
Hei,

vet noen av dere når jeg må bruke "s" eller "e" eller ingen bokstav ved sammensatte
ord? Finnes det en generell regel jeg kan anvende, eller er det etter følelse?

Jeg skrev en oppgave om mellomspråk (norsk som morsmål, tysk som målspråk) og da
dukket problemet stadig opp i forbindelse med mellomspråk(s)nivå,
mellomspråk(s)teorien osv. (Jeg skrev ordene uten s, men i sekundærlitteraturen leste
jeg begge deler.)

Men også i dagligdagse ord lurer jeg ofte på hvordan jeg skal sette dem sammen.
F.eks. står her i ordboka dyrlege, men dyrehage. Akkurat her virker det som om det
ikke eksisterte noen regel. Så har jeg noen ganger lest
dødninghode, dødningehode og dødningshode. Det er ikke noe ord jeg bruker til vanlig,
men jeg vil bare tydeliggjøre problemstillingen.

Enda et spørsmål: hva heter denne bokstaven i grammatikken? På tysk kaller vi den
Fugen-s.

På forhånd takk!

06.03.15 15:38, Mestermann no
Det kalles hhv. fuge-s og fuge-e. Det er ikke noen helt bestemt regel for når disse fugelydene skal brukes, sml.
dyrehage / dyrlege.

Norsk Wikipedia har en god artikkel om fuge-s, og jeg hitsetter den:

Det er flere forskjellige årsaker til at fuge-s brukes i sammensatte ord:

- av fonetiske grunner for å forenkle uttalen av ordet.
- for å vise tilhørighet. En sjefssekretær er en sekretær som tilhører sjefen. En sjefsekretær er en sekretær som er
sjef (over andre sekretærer).

Det kan være vanskelig å vite når det skal brukes fuge-s, og det tryggeste er alltid å slå opp i ordboka. Det finnes
riktignok noen regler for fuge-s:

- Der det første ordet i sammensetningen ender på -dom, -else, -het, -leik, -nad, -skap, -sjon og -tet skal det nær
alltid brukes fuge-s.
Unntak: Ord som slutter på -ing skal ikke ha fuge-s etter seg dersom de er lånord som ikke er fornorsket.
Eksempel: piercingpistol.

- Der det første ordet er et rotord, dvs et substantiv dannet av en verbstamme, skal det ofte være fuge-s.
Eksempel: bruksrett, kjøpskontrakt.

- Der det første ordet er et substantiv dannet av et adjektiv, dvs ord som ender på -dom, -het, -skap og –itet, skal
det som regel være fuge-s. Eksempel: ungdomsskole, kjærlighetssorg.

- Det skal brukes fuge-s der det andre ordet i sammensetningen er et verbalsubstantiv som slutter på -ing.[trenger
referanse]

Sammensatte ord skal normalt ha fuge-s når det ene ordet i sammensetningen selv er sammensatt. Eksempel:
flertallsbøying, skrivebordsplate.

Vanlige feil:
Følgende ord skal ha fuge-s, men skrives ofte feil:

fellesskap, ikke felleskap
lønnsslipp, ikke lønnslipp
sinnssyk, ikke sinnsyk
tidsskrift, ikke tidskrift
ungdomsskole, ikke ungdomskole
Følgende ord skal ikke ha fuge-s, men skrives ofte feil:

arbeidsom, ikke arbeidssom
medlemskap, ikke medlemsskap
sjefredaktør, ikke sjefsredaktør
Sammensatte ord med fuge-s:

brennevinsglass, ikke brennevinglass
rødvinsglass, ikke rødvinglass

For fuge-e finnes det færre regler. Her er hva norsk Wikipedia skriver:

Fuge-e eller binde-e er en e som brukes for å binde sammen to substantiver i norsk, for eksempel i barneseng og
juleøl. Den forekommer noe mindre enn fuge-s.

Det er vanskelig å gi noen regler for når fuge-e brukes.[1] Den er ganske vanlig når førsteleddet er et enstava
substantiv som ender på konsonant, for eksempel bjørnejakt, juletre, folkedans og ostehøvel.

Til slutt: Det skal etter ordboka være dødningehode-

06.03.15 17:22, Barbro at
Takk, Mestermann!

Ok, eksemplene fra Wikipedia skjønner jeg. De hadde jeg faktisk brukt rett.

Hva ville du brukt i dyr/e-tilfellene? Med eller uten e, om jeg tør spørre.

Interessant at du fant dødningehode. Jeg bruker online-orboka fra UiO, PONS og
Langenscheidt sine. Alle har dødninghode. Når jeg skriver ordene her eller i Word, så
blir varianten med e understreket. Hva synes du som nordmann høres rett ut?

Er du en språkvitenskapsmann? Eller er det språkviter det heter?
Takk i hvert fall!

06.03.15 18:52, Mestermann no
Det heter (alltid) dyrehage, og (alltid) dyrlege.
På samme måte heter det f.eks. (vanligvis) geitemelk, og (alltid) geitost.

Jeg utelukker ikke at det finnes dem som sier geitmelk, slik det sikkert også finnes dem som sier dødninghode. I
de ordbøkene jeg har tilgang til, står det geitemelk og dødningehode.

07.03.15 11:13, Mestermann no
Sml. forøvrig grisebinge og griskokk, kattemat og kattost, hundeeier og hundjage.

08.03.15 10:58
@Mestermann:

Ich finde die Beispielswörter für eine Schreibung mit oder ohne Fugen-e, die du in deinem vorstehenden Beitrag
genannt hast, z. T. sehr außergewöhnlich und interessant und habe dazu folgende Fragen bzw. Anmerkungen:

1) Was ist denn ein “griskokk“? - Jemand, dessen Job es ist, die Schweine zu füttern, also sozusagen ein
Stallknecht für Schweine?

2) Ich hätte nicht vermutet, dass es sich bei dem Wort “kattost“ um eine Bezeichnung für diverse Malvenarten
handelt. Meine Überraschung wurde dann noch größer, als ich herausfand, dass es den Begriff “Katzenkäse“
auch im Deutschen gibt. Ähnlich wie “kattost“ im Norwegischen ist er ein volkstümlicher Name für die Wilde
Malve (Malva sylvestris).

(Ein weiterer Trivialname für diese Malvenart ist übrigens “Große Käsepappel“. Das hat nichts mit dem Baum
“Pappel“ zu tun, sondern bezieht sich auf die käselaibförmigen, schleimhaltigen Früchte, aus welchen früher
Kinderbrei (Papp) zubereitet wurde.)

3) Gibt es eine griffige deutsche Übersetzung für das Verb “hundjage“? Und wird dieses Wort eher wörtlich oder
mehr figurativ gebraucht?

Herzliche und wieder einmal sehr interessierte Grüße
Birgit

08.03.15 13:14, Mestermann no
Liebe Birgit,

1) Ja, "en griskokk" ist ein Stallknecht für Schweine, bzw. ein Schweinefutterer. Der Dichter Alf Prøysen, der
selbst als "griskokk" gearbeitet hatte, dazu:
https://www.youtube.com/watch?v=b3DfqyFaeyY
und
http://home.ntebb.no/nssg/viserogsanger.htm
(ein Stück unten auf der Seite)

2) Interessant, das wusste ich nicht.

3) "Hundjage" heisst figurativ dass jemand wie einen Hund gejagt wird. Der Ausdruck wird nur selten benutzt, und
wohl ausschliesslich figurativ.

Mit lieben Grüssen
M.

08.03.15 18:12
@Mestermann:

Über deine prompte und persönliche Antwort habe ich mich sehr gefreut. Zwei kleine Anmerkungen habe ich
noch dazu:

- Wenn du einen “Schweinefutterer“ als Stallknecht für Schweine anstellst, machst du sozusagen den Bock
zum Gärtner, denn “futtern“ ist ein umgangssprachliches Wort für “essen“ (bzw. bei Tieren “fressen“), also das
genaue Gegenteil von “füttern“. :-)

- Im Dokpro findet sich für das Verb “hundjage“ die Erklärung “jage på en brutal måte (egentlig med hund)“. Im
Ergebnis wird es für den Betroffenen aber keinen Unterschied machen, ob er wie ein Hund gejagt wird oder ob
man ihn in der Art und Weise davonjagt, dass man die Hunde auf ihn hetzt.

@Alle:

Das Wort “Beispielsatz“ wird ohne Fugen-s gebildet. Deshalb gehe ich davon aus, dass ich analog dazu in
meinem Beitrag von 10:58 Uhr auch “Beispielwörter“ hätte schreiben müssen. (So viel zum Gebrauch des
Fugen-s im Deutschen...)

Viele Grüße
Birgit

06.03.15 14:46
Hei, hva er schwimmteich på norsk ? Takk

06.03.15 15:43, Mestermann no
Kunstig anlagt badedam, hagedam, naturpool.

06.03.15 11:09, Barbro
Stichwörter: Angst, angst - redsel - frykt
Hei,

kan noen av nordmennene her forklare forskjellen mellom
- angst
- redsel og
- frykt?

Jeg vet at alle ord kan oversettes med Angst, Furcht, Sorge o.l., men jeg vil gjerne
vite hvilket av begrepene som er sterkest? Eller er alle like sterke og jeg må
tilføye et adjektiv for å uttrykke hvilken form av angst jeg mener? Som f.eks. sterk
redsel/angst, panisk angst osv.

På forhånd takk!

06.03.15 11:24
Her er hvordan jeg oppfatter ordene:
- angst er det noe mer udefinerbare, så som i psykisk lidelse, sterk indre uro osv.
- redsel oppfatter jeg som mer konkret og "der og da"-følelse
- frykt er også noe mer konkret men noe man kan tenke på over tid
som nevnt er dette min oppfattelse av ordene og andre kan oppleve de annerledes

06.03.15 12:16, Mestermann no
Jeg er enig med 11:24 og vil bare tilføye at "Angst" på tysk har et mye mer utvidet anvendelsesområde enn
"angst" på norsk. "Ich habe Angst, dass..." ville vi vanligvis oversette til norsk med "jeg er redd for at..."

"Ich habe Angst vor dem Tod" = jeg er redd for døden.
"Ich habe Angst, Krebs zu bekommen" = jeg er redd for å få kreft.
"Ich habe Angst, dass du mich vergisst" = jeg er redd for at du skal glemme meg.

Mer høytidelig og allment kan man uttrykke det slik: Jeg frykter ikke døden. Han er fryktløs. Hun frykter bare å bli
forlatt.

Derimot har man på norsk angst når man har dødsangst, angst for sykdommer, angst for små rom osv., altså som
11:24 sier, udefinerbar, sterk indre uro, psykisk lidelse, generell redselstilstand, panikk.

I svakere tilfeller bruker vi gjerne "engstelse", "å engste seg", "være engstelig":
Hverdagen som foreldre består av mange små engstelser. Jeg engster meg for å få sykdommer. Jeg er en
engstelig type.

Frykt og redsel er mer synonyme, men jeg synes 11:24 forklarer nyansene bra.

Merk at man ikke kan bruke "frykt" og "redsel" synonymt i de tilfelle det er snakk om faste, redselsfulle størrelser:
"Krigens redsler" = "die Grauen des Krieges". Frykt, å frykte, er altså noe man bare kan oppleve personlig, mens
"redsel" er noe upersonlig. Man kan ikke "ha redsel", men man kan "være redd" eller (sjeldnere) "oppleve sterk
redsel".

06.03.15 12:35, Barbro at
Tusen takk til begge dere!
Det er meget interessant og nyttig for meg.

05.03.15 21:16, Otto Ottesen
Stichwörter: å ikke ha noen ting å skulle ha sagt
Hallo,
Wie kann ich den folgenden Satz ins Deutsche übersetzen:

"Jeg har ingen ting å skulle ha sagt i denne saken." (Underforstått: Fordi jeg ikke har greie på det saken dreier
seg om, ikke har noen innflytelse o.l.)

Danke im Voraus.
Otto

06.03.15 07:59
"Ich kann dazu nichts sagen."
Mvh RS.de

05.03.15 19:26
Hallo,was bedeutet denn embetsverk? (Es geht um ein Ministerium).
Vielen Dank!

05.03.15 21:37, Mestermann no
Die Beamten, die Administration

05.03.15 14:39
Stichwörter: Berliner, Berliner Pfannkuchen, Krapfen, Kreppel
Har man et ord for Berlinerbolle på tysk?

05.03.15 14:52
Man har mange, for eksempel "Berliner Pfannkuchen".

05.03.15 14:55
"Berliner" heißt es komischerweise außerhalb Berlins, z. B. in Norddeutschland. In Berlin heißt es "Pfannkuchen".

05.03.15 15:02
Vielen Dank :)

05.03.15 19:37, MikiNorge de
Man kann "Berliner" auch "Krapfen" nennen. Wie 14:55 gesagt hat kommt es auf die Region
in Deutschland an.

05.03.15 20:53
In Hessen heißen sie “Kreppel“.

05.03.15 22:56, Geissler de
Her har du et kart over den regionale fordelingen av de forskjellige ordene:
http://www.atlas-alltagssprache.de/runde-4/f03/

06.03.15 12:39
Im nachfolgenden Wikipedia-Artikel findest du unter dem Abschnitt “Bezeichnungen“ noch einige Namen/
Wörter, die nicht in Geisslers Karte verzeichnet sind:

https://de.wikipedia.org/wiki/Berliner_Pfannkuchen.

Viele Grüße
Birgit

05.03.15 14:26
Stichwörter: Trauerfall, Trauerkarte, Vers
Hallo brauche ganz dringend Hilfe!
Habe einen Trauerfall unter Freunden in Norwegen!
Es ist ein sehr alter aber sehr liebenswürdiger Mann gewesen. Er ist Anfang Januar verstorben und da ich heute nach Norwegen fahre, möchte ich gerne einen Strauß Blumen und eine Trauerkarte übergeben.

Was kann ich reinschreiben?

Da ich nur eine deutsche Karte habe, wollte ich auch den Text auf der Karte übersetzen.
Sinngemäß übersetzt und nicht wörtlich!

"In stillen Gedenken"

Ich hatte ein paar persönliche Worte gedacht. Die kann ich selbst formulieren. Aber es gibt ja diese typischen Phrasen. Da hab ich keine Ahnung. Und vielleicht ein schönen norwegischen Vers.

Bitte helft mir bis spätestens heute Abend

05.03.15 16:19
05.03.15 21:34
Hier sind Vorschläge:
http://spesielleanledninger.myiglo.com/?p=78

Ein schöner Vers:

Ingen
som er blitt elsket
forsvinner
men lever videre
i våre hjerter

05.03.15 14:06
Wie drücke ich auf Norwegisch aus, wenn ich sagen will: Etwas läuft unrund oder es ist Sand im Getriebe. Und da meine ich nicht wirklich die Mechanik, sondern im übertragenen Sinn; z.B. bei Arbeitsabläufen u.ä..
Mvh RS.de

05.03.15 19:56
Det er sand i maskineriet

06.03.15 08:01
Så enkelt altså...
Takk for svaret.
RS.de

04.03.15 19:36
Wir werden über unsere Reise nach Innsbruck sprechen.
Blir det rett å skrive dette hvis jeg mener vi skal fortelle om vår reise til Innsbruck?

04.03.15 20:07
Setningen er grammatisk korrekt. Men med "skal" kan man uttrykke futurum eller at man må gjøre noe. Hva er det her?
Hvis du har som oppgave å fortelle om reisen, blir det
Wir sollen von unserer Reise nach Innsbruck erzählen.

04.03.15 20:12
Tusen takk:)

05.03.15 09:17
Warum werde ich nur das Gefühl nicht los, dass uns hier jemand seine Schulaufgabe in “Reiterchen“ serviert?

05.03.15 11:11
Das ist ja möglich, aber solange ein Versuch mitgeliefert wird, der nicht Google translate ist, kann man helfen.

04.03.15 19:09
Hallo! Lurte om noen vet hvordan man overstter "Fra stasjonen må vi ta drosje til hotellet"? På forhånd takk:)

04.03.15 22:24
"Vom Bahnhof müssen wir uns ein Taxi zum Hotel nehmen."

04.03.15 18:38
Stichwörter: full, voll
Rommet er full av folk.
Ist das richtig, wenn ich damit meine dass der Raum voll von Menschen ist?
Meine norwegische Freunde lachen immer, weil ja "full" eigentlich auch betrunken heißt.
lg

04.03.15 19:17
Schreib "fullt" anstelle von "full" :)

04.03.15 23:01
Danke :)

04.03.15 17:52
Hvordan sier man fem på halv ett på tysk?

04.03.15 18:33
Vanligvis så sier man: fünfundzwanzig nach zwölf eller zwölf (12) Uhr fünfundzwanzig
(25).
Men hvis du vil oversette det direkte så blir det: fünf vor halb eins...

04.03.15 19:07
Tusen takk :)

04.03.15 19:48
Fünfundzwanzig nach zwölf? Wer sagt denn sowas?!

04.03.15 19:50
Jeg kjenner ingen som ikke sier "fünf vor halb eins". For meg er det helt klart den vanligste måten å si det på. Ellers "zwölf Uhr fünfundzwandzig", men aldri "fünfundzwanzig nach zwölf". Regionsforskjell igjen, kanskje?

04.03.15 20:12
zehn vor halb oder zwanzig nach sind gleich üblich, aber danach ist es vor halb.

04.03.15 23:01
hmmm... ich komme aus dem norden. Da sagt man normalerweise immer fünfundzwanzig nach
zwölf...

05.03.15 11:13
Ich (20:12) komme auch aus dem Norden. "fünfundzwanzig nach" ist viel zu lang, das sagen allenfalls die mit viel Zeit.

09.03.15 11:09, Jørg li
Ja, es gibt bei Zeitangaben regionale Unterschiede; z. B. Viertel zwölf (Ostösterreich) = Dreiviertel eins
(Westösterreich)

04.03.15 13:25
Hvordan bæsjer man?

04.03.15 13:54
Der er sjeldent folk trenger hjelp med det ...

04.03.15 14:00
Harte Worte für solch eine weiche Masse :-)
z. B. "scheißen", "kacken", "einen Bob in die Bahn setzen" ...

03.03.15 15:57
Ihr Fahrrad ist ins Wanken geraten. Wie sagt man dazu auf Norwegisch "ins Wanken geraten".

03.03.15 19:59
Bilen har sett sine beste dager.

03.03.15 21:01
Tut mir leid, aber 19:59 ist völlig falsch.

Ich würde "miste balansen" benutzen.

03.03.15 21:59
Es ist aber die Person, die ev. das Gleichgewicht verliert, und nicht das Fahrrad.
sjangle könnte als Verb gehen.

03.03.15 22:17
Sykkelen hennes begynte å vingle.

03.03.15 23:42
Sykkelen hennes begynte å vakle, og deretter veltet den.

03.03.15 08:07
Stichwörter: Dick und Doof, Helan og Halvan
Liebe Heinzelnisser,

wie heißen eigentlich "Dick und Doof" auf Norwegisch?

03.03.15 08:23
"Helan og Halvan":
http://no.wikipedia.org/wiki/Helan_og_Halvan

Ich weiß allerdings nicht genau, was diese schwedischen Wörter bedeuten.
"Der Ganze und der Halbe" vielleicht?

03.03.15 11:56, Mestermann no
Ja, genau.

03.03.15 15:56
TOLL!!! DANKE SCHÖN!

04.03.15 10:28
Und hier mal wieder der Tipp, wie du ganz einfach selbst auf die Antwort zu deiner Frage hättest kommen
können:

Wenn du in der deutschen Wiki nach “Dick und Doof“ gesucht hättest, wärst du auf einen Artikel mit dem Titel
“Laurel und Hardy“ gestoßen. Dann hättest du nur noch auf der links befindlichen Sprachenleiste zu “Norsk
(Bokmål)“ wechseln müssen, und schon wärst du zum entsprechenden norwegischen Wiki-Artikel gelangt...

04.03.15 11:31
So etwas darfst du nicht verraten! Wie sollen wir denn sonst mit unserem überlegenen, allseits bewunderten Wissen glänzen?

02.03.15 10:44
Stichwörter: Fastnøkkel, Gabelschlüssel
Liebe Heinzelnissen,

wie heißt auf Norwegisch "Gabelschlüssel"? Ist ein technisches Wort.

02.03.15 11:52
Fastnøkkel

02.03.15 17:52
Stichwørter hinzugefuegt

01.03.15 17:50
Stichwörter: flere år
Hallo!:) bare lurte på en liten ting.. Hvordan sier du "flere år" på tysk? Heter det "viele Jahre", "vielen Jahre" eller
"viele Jahren" ?
På forhånd takk.

01.03.15 18:28, MikiNorge de
Det kommer an på kasus. http://www.crodict.de/nomen/deutsch/Jahr.html

Hvis du vil si noe som "Jeg har bodd i Norge i flere år" --> Ich habe viele Jahre in
Norwegen gelebt. så kan du bruke det som du har sagt.

Håper det hjelper litt.

02.03.15 10:45
"ubestemt tidsledd i Akkusativ" er hovedregelen.

02.03.15 12:57
Ein bisschen genauer könnten eure Antworten schon ausfallen:

Die Kombination “viele Jahren“ gibt es in korrektem Deutsch nämlich nicht. So handelt es sich bei dem Wort
“Jahren“ um einen Dativ Plural, und diese Form hat auch beim Zahladjektiv “viel“ die Endung “-en“:

1) Nominativ Plural: viele Jahre
2) Genitiv Plural: vieler Jahre
3) Dativ Plural: vielen Jahren
4) Akkusativ Plural: viele Jahre.

Außerdem kommt die Kombination “vielen Jahre“ nur in der bestimmten Form vor (norw. “de mange/flere
årene“):

1) Nominativ Plural: die vielen Jahre
2) Genitiv Plural: der vielen Jahre
3) Dativ Plural: den vielen Jahren
4) Akkusativ Plural: die vielen Jahre.

Viele Grüße
Birgit

02.03.15 17:35
Hallo,
ist "flere år" nicht eher mehrere Jahre, im Gegensatz zu "mange år", was viele Jahre bedeutet?

02.03.15 19:48
Helt enig med 17:35:

flere år = mehrere Jahre
mange år = viele Jahre

Ellers som Birgit sier.

01.03.15 16:29
Hallo.
Kann mir jemand sagen ob es für "Essenfutter" einen norwegischen Begriff gibt? Es handelt sich dabei um eine Schornsteindurchführung für ein Ofenrohr.

Vielen Dank
Tobias

01.03.15 22:06
Ich glaube das heißt murstuss auf norwegisch.

02.03.15 14:28
Hallo,
meiner Meinung nach dürfte das mit "pipeforing" zu übersetzen sein, eine Füllung aus mineralischem Material, Glas- oder Steinwollematten, die zwischen den äusseren Aufbau, oft aus Lecasteinen gemauert, und das eigentliche, innere Schornsteinsrohr geschlichtet werden, um einen gewissen konstanten Abstand zu schaffen und gleichzeitig zu isolieren.

Gruss
Ernst

02.03.15 17:14
Schornsteindurchführung für das Ofenrohr - Anschluss des Ofens an den Schornstein = murstuss. Aber Schau mal selbst im Internett was für dich, Tobias, passt.

03.03.15 21:21
Ich habe nach "murstuss" gesucht. Vielen Dank!

01.03.15 16:07
Stichwörter: ein Urteil fällen
Hei liebe Heinzelnisser,
ich freue mich sehr, dass ich diese Seite und dieses Forum gefunden habe. Seit
einigen
Monaten lerne ich Norwegisch, da ich vorhabe, im Herbst oder Winter nach Norwegen zu
ziehen.
In meiner Lernsoftware habe ich heute den Satz "I går falt dommen over en tidligere
straffedømt." gelesen. Nun frage ich mich, ob es den Ausdruck "å falle dommen over
noen"
überhaupt gibt, da "å falle" ja "fallen" heißt und nicht "fällen", was "å felle"
bedeutet.

Hjertelig hilsen
Ajna

01.03.15 16:19
Das Wort “dommen“ ist in dem zur Diskussion gestellten Satz Subjekt:

Gestern fiel das Urteil über...

Vielleicht hilft dir das ja weiter.

Gruß
Birgit

01.03.15 19:53
Oh ja, vielen Dank. Das hat mir weitergeholfen. Die Übersetzung war in dem Fall dann
offensichtlich freier ausgefallen: "Gestern wurde das Urteil über einen vorbestraften
Gewalttäter gefällt."

Tusen takk
Ajna

01.03.15 20:39
Ein Urteil fällen - felle en dom
felle- feller- felte-har felt (transitivt)
"Retten feller ingen moralsk dom over kvinnen, men..."

I går falt dommen... Gestern wurde ein Urteil .... gefällt.
falle-faller- falt-har falt (intransitivt)

01.03.15 20:51
Nein , Birgit har Recht. "I går falt dommen over..." "Gestern fiel das Urteil über ...."

01.03.15 20:56
hat

01.03.15 21:44
Auch im Deutschen gibt es im Zusammenhang mit Entscheidungen, Urteilen, usw. wahlweise die Konstruktion
mit “fallen“ (intransitiv) oder “fällen“ (transitiv):

1) Heute fällt die Entscheidung. - Heute fällt der Geschäftsführer eine Entscheidung.
2) Gestern fiel das Urteil. - Gestern fällte der Richter das Urteil.
3) Ist die Entscheidung schon gefallen? - Hat das Gericht schon ein Urteil gefällt?

Also:

fallen - fällt - fiel - ist gefallen
fällen - fällt - fällte - hat gefällt.

Gruß
Birgit

02.03.15 10:45, Mestermann no
Ja, und genau so ist es auch auf Norwegisch:

Falle - faller - falt - har falt
Felle - feller - felte - har felt

Dommen over NN falt fredag
Fredag ble NN felt i retten

02.03.15 13:06
Sag ich doch! :-)

Herzliche Grüße
Birgit

PS: Meintest du vielleicht “Fredag ble dommen over NN felt i retten“?

02.03.15 22:13, Mestermann no
Man würde das normalerweise nicht so ausdrücken. Man sagt: Han ble felt i dommen, dommeren felte dommen,
dommen over NN falt, aber sehr selten "dommen over NN ble felt". Klingt albern.

02.03.15 23:25
Ah, verstehe, Mestermann. Dann sind die Konstruktionen im Norwegischen und im Deutschen teilweise doch
recht unterschiedlich. Vielen Dank für die “erhellenden“ Beispiele.

Herzliche Grüße
Birgit

März 2015

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat