August 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.08.16 23:38, Bjoern
Stichwörter: dürfen, ikke må, må, nicht dürfen...
På norsk så betyr jo må helst müssen oder sollen. Das verneinte må kann - anders als im Englischen und auch anders als im Deutschen - sowohl "nicht dürfen" / "nicht sollen" bedeuten als auch "nicht müssen".

Gelegentlich begegnet ja auch "må" in der Bedeutung von "dürfen" z.B. du må gjerne gjørde det og det.

Ungewöhnlich ist dagegen für meine Ohren der Gebrauch von må als dürfen im Fragesatz.
Im Dänischen ist das dagegen ganz gewöhnlich: "Må jeg sette meg?" (Darf ich mich setzen?).
På norsk ville eg her heller sagt: "Får eg sette meg?" oder ""Får eg lov å sette meg?"
Ville der allikevel være rett å bruke "må" i betydningen av "dürfen" i et spørsmål på norsk og?

Ganz ausgeschlossen erscheint mir der Gebrauch von må in der Bedeutung von dürfen in der Vergangenheitsform. "Måtte eg låne bilen din?" im Sinne von "Durfte ich Deinen Wagen ausleihen?" würde ich als ausgeschlossen ansehen. Man würde wohl eher sagen: "Var det i orden / rett, at eg tok bilen din?"

Trügt mich meine Erinnerung an die verflossene Muttersprache?

P.S.:
Es ist witzig, welche feinen Unterschiede in den einzelnen Sprachen gibt

01.09.16 00:04, Mestermann no
Verbet i infinitiv hetter måtte, ikke må, og bøyes slik: å måtte - må - måtte - har måttet.

På dansk bruker man ganske riktig "måtte" som "dürfen" ("må jeg låne den?"), mens på norsk ville vi sagt "får jeg
låne den" eller "kan jeg få låne den"; tilsv. da også "får jeg sette meg" eller "får jeg lov å sette meg" + andre
variasjoner med "få". Man bruker ikke "må jeg?" i samme betydning i moderne norsk, iallfall sjeldent.

Heller ikke i fortidsform kan man bruke "måtte" i betydningen "dürfen". Konjunktiv på norsk blir ofte uttrykt ved
bruk av fortidskonstruksjoner, slik at "dürfte/darf ich deinen Wagen leihen" ville bli: "kunne jeg få låne bilen din?",
der fortidsformen "kunne få" danner setningens konjunktivistiske preg, men altså stadig med "få" som tilsvarende
"dürfen". Man kunne dratt det enda lenger, og sagt: "kunne jeg ha fått låne bilen din?" eller til og med "ville jeg ha
kunnet få låne bilen din?"

Hvis du derimot vil spørre i ettertid om det var i orden at du lånte bilen, altså som fait accomplì, ville
formuleringen blitt annerledes, f.eks.: "Var det i orden at jeg lånte bilen din (uten å spørre)?" eller "håper at det
ikke gjorde noe at jeg lånte bilen din" el.l..

Bruken av å måtte er ekstensiv, fra imperativer som "jeg må, jeg må, så byder meg en stemme" (Ibsen) via
hjelpefunksjoner som "det må ikke nødvendigvis være slik" til konjunktivfunksjoner som "måtte det gå deg vel"
(möge es.. usw.), og det vil føre for langt å gå inn på alle måtene man kan bruke verbet på. Men i spørresetninger
kan man ikke bruke det som tysk "dürfen" eller dansk "måtte".

I konstaterende setninger kan det imidlertid brukes slik: "Du må gjerne for min del gjøre slik og sånn", "det må
være som det vil" osv.

01.09.16 01:20, Bjoern de
Akkurat. Så husket eg rett denne gangen i det minste :-).

Takk for den nyanserte bekreftelsen - und minnelsen om Optativ som jeg hadde glemt å tenkte på som en annen mulig måte å bruke måtte på.

Måtte det bli en god natt for alle, måtte de være hvor som helst...

<se> Jag måste inte førsova mig i morgon </se> :-)

01.09.16 14:40
Hei Bjoern,
her kommer din "reservedanske" igen. Her på Sørlandet bruke vi ofte den danske formen. Må jeg få lov - er helt normalt her. Som skrevet vi er jo "reservedanskene". Jeg synes det lyder fint med sprøsrmålsordet: MÅ - jeg få lov å si at du er velkommen. Du MÅ gjerne komme i morgen... osv. Skal lørdag over til Hirtshals, blir deilig... vi MÅ komme en tur på stranda i Skagen...
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

01.09.16 23:42, Bjoern de
Hei Claus,

Ja, det var da artig.

Så bruken av måtte i meningen av å ha lov ville da lell i det minste blitt forstått selv et lite sted som i Hellfjord i den nordligste delen av Norge - selv om det ikke ville blitt anerkjent som akkurat fint eller rett norsk.

Gute Nacht i KS :-)

02.09.16 09:06
God morgen Bjoern,
det burde du si til en Sørlending at hun/han ikke snakker fint eller rett norsk. Da tror jeg at du ville få høre at... Vi snakker det fineste norsk i hele landet, (mener da vi!!!) Det er jo et problem at NRK oversetter dansk med undertitel men med svensk er det så som så med....
God fredag fra Claus på Sørlandet

02.09.16 20:29, Bjoern de
Det er problem at NRK ikke sender noe annet enn østlansk mål istedenfor fint bergensk ville jo eg ha sagt. Er'kje det alltid undertekst med da?

Selvfølgelig er jo sørnorsk veldig stilig "oss" ;-) Det sku' da bare mangle det.

31.08.16 09:12
Hei allesammen!
Wie sagt man man am besten auf Norwegisch: "er hat sich über mich beschwert"? "Han har klaget over meg"? Klingt so komisch..
Danke für Eure Hilfe und Gruß von Malin

31.08.16 10:07, Mestermann no
Han har klaget på meg.

31.08.16 10:36
Han beklaget seg over meg.

31.08.16 11:11, Mestermann no
Ja, beides geht, je nach Zusammenhang:

Wenn man sich z.B. offiziell oder als Kunde über jem. beschwert, dann: Han har klaget på meg.
In mehr privaten, allgemeinen Zusammenhängen: Han beklaget seg over meg.

31.08.16 18:12
Tusen takk skal dere ha!
Hilsen fra Malin

30.08.16 19:46
Hallo, gibt es eine norwegische Entsprechung fuer 'auch Kleinvieh macht Mist'? Wahrscheinlich nicht oder?
Danke

30.08.16 21:14
smuler er også brød

30.08.16 21:34
Mange bekker små gjør en stor å.
Oddy

30.08.16 21:35
und auch: mange bekker små gjør en stor å

31.08.16 03:39
Da sieht man, wie kompakt Norwegisch ist: schlägt Französisch 1 : 3
å
eau
(und wen das interessiert: nicht nur gleiche Aussprache, sondern auch gleiche indoeuropäische Wurzel)

31.08.16 20:15, Geissler de
Richtig, *əkʷā im (rekonstruieren) Proto-Indoeuropäischen. Davon auch die norw. øy und
unsere Aue.

01.09.16 01:09
Wieder einmal ein sehr interessanter Hinweis von dir, Geissler.

Wie rekonstruiert man eigentlich nicht mehr existierende Sprachen, von
denen es auch keine schriftlichen Aufzeichnungen gibt? Und inwieweit
unterscheidet sich das von dir genannte proto-indoeuropäische Wort von lat.
"aqua"?

Viele Grüße nach Bayern
Birgit

01.09.16 08:50
Storm P ( ? ) :
" En million her og en million der, alt bliver dog til penge ".

01.09.16 12:29
("En multe her og en multe der, snart blir du multimillionær ....")

01.09.16 12:34, Geissler de
Deine zweite Frage zuerst, Birgit: Nicht besonders. Ich finde es immer wieder
erstaunlich, wie stabil sich einige der indogermanischen Wörter gehalten haben.
Zwischen dem angenommenen Proto-Indoeuropäischen (PIE) und dem klassischen Latein
liegen ja auch schon 4000 Jahre.

Die Rekonstruktion ist natürlich keine exakte Wissenschaft, und sie hat viele
Entwicklungsstadien hinter sich. Als die ersten Sprachwissenschaftler Anfang des 19.
Jahrhunderts feststellten, dass Sanskrit, Griechisch, Latein, die germanischen
Sprachen und noch einige andere urverwandt sind stellten sie natürlich auch eine
gewisse Regelhaftigkeit bei den Unterschieden zwischen den Sprachen fest. Wenn das
Germanische regelmäßig ein h hat, wo die meisten anderen einen k-laut haben (Hund,
lat. canis, agr. kýon), liegt z. B. nahe, dass da ursprünglich ein k war.

Wenn du mal sehen willst, wie sich die Rekonstruktion über die Jahrzehnte verändert
hat, google nach der "Indoeuropäischen Fabel".

Das Schöne ist, dass man manchmal Sprachen findet, an denen man die Gültigkeit seiner
Hypothesen überprüfen und ggf. korrigieren kann. So z. B. bei der Entzifferung des
Hethitischen und der Entdeckung des Tocharischen, beides erst im 20. Jh. geschehen.

Eine andere Quelle sind sehr frühe Lehnwörter in anderen Sprachen. Ein bekanntes
Beispiel ist das finnische kuningas, das den Lautstand des Protogermanischen
*kuningaZ erhalten hat, aus dem sich später konungr, king, konge und König
entwickelt hat.

Ein sehr gut zu lesendes Buch über das Indogermanische hat der Schwede Ola Wikander
geschrieben, es trägt den Titel "Ett träd med vida grenar: de indoeuropeiska språkens
historia".

01.09.16 14:37
Ah, sehr spannend! Ich habe deine Beiträge in letzter Zeit wirklich ein
bisschen vermisst...

Gibt es Wikanders Buch auch in einer deutschen oder wenigstens englischen
Übersetzung? Du weißt doch, dass ich kein Schwedisch spreche. Zwar könnte
ich danach auch einmal selbst googeln, aber vielleicht weißt du das ja
zufällig. ;-)

Nochmals herzliche Grüße
Birgit

01.09.16 15:14, Geissler de
Danke für die Blumen! :-)

Mir ist keine Übersetzung bekannt. Aber du kannst doch Norwegisch, dann kannst du im
Prinzip auch Schwedisch lesen. Das eine oder andere Wort musst du sicher
nachschlagen,
aber dann geht's immer besser.
Ich habe selbst nie auch nur eine Stunde Schwedisch gelernt, und ich kann alle nur
ermutigen, sich die skandinavische Sprachverwandtschaft zunutze zu machen. Im Prinzip
ist es ja so: Man lernt eine skandinavische Sprache und bekommt zwei andere quasi
umsonst dazu!

01.09.16 20:44
Na ja, einfache schwedische Texte verstehe ich schon so einigermaßen, aber
ich fürchte, zum Verständnis eines sprachwissenschaftlichen Sachbuchs wird
es nicht reichen. Trotzdem noch einmal vielen Dank für deine stets
fundierten und hilfreichen Antworten.

Schöne Grüße nach Bayern
Birgit

30.08.16 12:02
Hvordan oversetter man 'et helvete av et år''? eine Hølle von einem Jahr?

30.08.16 12:03, Geissler de
Ein Höllenjahr

30.08.16 16:26
Mange takk.

30.08.16 09:50
Stichwörter: abnehmen, ausbauen, demontere, demontieren, entfernen, ta av
hva er det beste ordet for ta av/demontere en bildel

30.08.16 10:26
Forslag: das Bild entfernen.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.08.16 11:17, Geissler de
Vi snakker om biler, ikke bilder, Claus! :-)

Mitt forslag: ein Autoteil ausbauen
demontieren, entfernen, abnehmen kan også fungere, avhengig av konteksten.

30.08.16 13:33
Unskyld Geissler jeg så siste l som ! Derfor leste jeg bilde ikke bildel. Beklager, takk at du så over å rettet.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

31.08.16 04:54
jeg som stilte spørsmålet,sorry,glemte et lite mellomrom.Var bil-del :)

01.09.16 01:48
Nei, nei, det var riktig som det var: bildel
Ikke bindestrek, ikke mellomrom!

30.08.16 09:33
Stichwörter: absterben, anlassen, anspringen, starten
Hei.Hva vil den beste oversettelsen være : Når jeg starter bilen så dør motoren og jeg må starte den igjen.

30.08.16 10:24
Forslag: Versuche ich das Auto zu starte springt der Motor nicht an und ich versuche es erneut.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.08.16 11:18, Geissler de
Wenn ich den Motor anlasse, stirbt er ab und ich muss ihn wieder starten/anlassen.

30.08.16 13:38
Hei Geissler,
nur eine Frage zu meinem Verständnis. Der Motor läuft (kurz) nachdem er gestartet wurde und stirbt dann ab? Dann lasse ich ihn wieder an. oder?
Beste hilsen fra Claus i Kristiansand

30.08.16 19:51, Geissler de
So habe ich das zumindest verstanden.

29.08.16 21:51, Bjoern
Stichwörter: den og han - og denne, det
Hei tilsammen,

den nylig kjøpte grammatikken min vill ha det sånn, at det tredje personalpronomen singular på norsk heter hun, han, det og den.

For en tysker er jo dette litt artig, siden der vannligvis eksisterer bare en form i neutrum ("es" på tysk, "id" på latin, "ce" på fransk, osv).

Altså det og den.

Grammatikken mener at forskjellen mellom den og det består i den hensikt, at "det" brukes for alle ting med neutrum-kjønn, mens den brukes for alle TING, som enten er da maskuline eller feminine (eller på sånn fin bergensk-norsk altså har universal-kjønn).

Det betyr da vel i Umkehrschluß (<- mangler i Heinzelnissen) at ikke "den" kan brukas når det erstattete substantivet er en person / et mennesket - ?

==>

Barnet lekte med noe. Plutselig skreik det. (Barnet er neutrum, altså det, ikke den, ikke hun eller han)

Hunden logret med halen sin. Plutselig bjeffet den (En hund er maskulin respektive universal-kjønn, så er det jo spørsmål om en hund er en "ting" men i filosofisk forstand så er den jo det 8-?

Mannen løpte nedover bakken. Tavla brakk, han skvatt og datt.

Kunnet det her aldri ha blitt "den" også? Eg ville jo ikkje hatt noget som helst problem med å bruke "den" her også:

Plutselig kvekket den og falt. - ?

Er det umulig da?

Hva så om det ikke er en mann men en dreng eller jente? Bare han/hun eller også "den"?

Zusatzfrage:

Er der en forskjell mellom den og denne? Samme som Artikel (der, die, das) og Demonstrativpronomen (dieser, diese, dieses) på tysk?

29.08.16 23:05, Mestermann no
Den er ganske riktig et pronomen, men her må du huske at norsk ikke har foranstilt, bestemt artikkel, så den
og det har også artikkelfunkjson. Den stiller i så måte i en litt annen klasse enn "der" på tysk.

La meg forsøke å nøste opp i begrepene her, og NB slik reglene er på bokmål. På nynorsk og i mange dialekter vil
det være annerledes:

Mannen (der Mann) blir til "han" når man bruker pronomenet. Det samme gjelder for gutt, herre, sønn, kar, gubbe,
dreng og alle andre personbetegnelser. Om alle disse sier man "han":
Gubben kom hinkende. Han var gammel.

Tilsvarende gjelder for personer av hunkjønn, kvinne, jente, dame, pike, frue, frøken, datter, kjerring osv. De tar
alle hun:
Kjerringa kom haltende etter. Hun var like gammel som gubben.

Personbetegnelser som kan være enten han- eller hunkjønn tar han eller hun, alt ettersom: drittsekk, slyngel,
skurk, ødeland, unnasluntrer, gnier, doktor, professor, lege, minister osv.:
Ministeren kom kjørende. Hun kom i en fin bil.
Doktoren var grundig. Han snakket alltid lenge med pasientene sine.

Når det gjelder personer av intetkjønn, brukes det, som i barn, menneske, tyende, faktotum, så er regelen at
man skal bruke "det", men i praksis vil det kunne være avvik fra dette, fordi det virker så upersonlig:
Barnet hoppet paradis. Det var det morsomste det visste.
Mennesket vet mye, men det vil stadig vite mer.
Men man ser også gjerne sammenstillinger som dette:
Barnet vårt er blitt stort. I høst fyller han ti år, - eller:
Fru Knudsen hadde et gammelt faktotum. Hun hadde vært hos fru Knudsen i femti år.
Grammatikalsk er de siste to eksemplene ikke riktige, men de synliggjør barnets og faktotumets kjønn.

Jeg har merket meg at man på tysk har noe av det samme paradokset med intetkjønns diminutivord som
Mädchen, hvor det stundom brukes "sie" i samme hovedsetning, der det egentlig skulle stått "es": Das Mädchen
war schön, sie kam mir entgegen.

Når det gjelder bruken av "den", så brukes dette pronomenet om alle ting og oftest om dyr av han- eller hunkjønn,
som ikke er personer:

Brygga var lang. Den var også glatt.
Hesten var brun, men den hadde også et hvitt bliss i pannen.
Hunden var snill, den logret bestandig.

Men legg merke til at "den" ofte blir erstattet med "han" eller "hun" når det handler om dyr som man har et
personlig forhold til:
Fido er en snill hund. Hver morgen kommer han og vekker meg. (Her kunne det også stått "den").
Litago er en flink ku. Hun melker mere enn alle de andre kyrne. (Her kunne det også stått "den").

Den og det brukes også som tilleggsbestemmende artikler for personer og ting av alle kjønn: Ikke alle
direktører er idioter, men den direktøren er en idiot. Den direktøren jeg snakker om, er idiot.
Alle husene på stedet er hvite, men det huset er rødt. Altså det huset jeg bor i.

Siden den bestemte artikkel på norsk er etterhengt og ikke foranstilt, oppstår da det vi kaller "dobbelt
bestemmelse", og det er et uttrykk du vil møte flere ganger når du lærer norsk. Det vil si at man setter "den" eller
"det" foran et ord som allerede har bestemt artikkel etterhengt: Det norske samfunnet. Den gamle mannen. I
moderne norsk er dette vanlig, men i noe eldre norsk og i faste uttrykk brukes enkel bestemmelse:

Den mann er ikke skapt som ikke har svakhet.
Det hus som ikke er i splid med seg selv, er et lykkelig hus.
Det norske Storting (ikke "Det norske Stortinget").
Det Kongelige Utenriksdepartement (ikke "Det Kongelige Utenriksdepartementet").
Den norske Nobelkomite (ikke "den norske Nobelkomiteen").

I omtale av ting, bruker man den, hhv. det som forsterkende ledd i tillegg til den bestemte artikkelen:
Den filmen var god!
Legg merke til at pronomenet her antar en grad av demonstrativ funksjon uten å egentlig være demonstrativ. Det
blir som når man på tysk muntlig sier: "Der Film, ja, der war gut!" På norsk er dette formelt riktig.

De demonstrative pronomener er som du formoder denne og dette:
Dette huset er grønt.
Denne direktøren er en tulling.
Denne kvinnen er eldst.

Håper dette har klart opp i begrepene for deg. Legg merke til at det på nynorsk brukes mye mer "han" og "ho"
også når gjenstander omtales: Har du sett kor ho er vakker i dag, sola?

29.08.16 23:42, Bjoern de
Takk for det uførlige svaret 8-}, Mestermann.

Tror 'kje der kunnet stått mere i en norsk grammtikk-bok om det emnet så her (for å si det på en litt dænsgg måde :-).

Men så ville eg sannsynligvis gjort det meste intuitiv (intuitivt?) akkurat sånn som du beskriver det - uten å tenke meg om. Litt er nå igjen da kanskje :-)?

Men så går det altså ikkje an å bruke "den" om for eksempel en mann, poike, krabat, fyr eller slaur :-).

Det ska ja forsøke å huske.

Jo, forresten - det ville vel gått allikavel - om en brukte den ikke som artikkel men som demonstrativpronomen?

"Der var to fyrer som ranet banken. Men det var ikke den med det brune håret som skaut men denne med den forferdelige issen."

Eller måtte det bli:

Men det var ikke han med det brune håret som skjøt men han der med den fæle issen .. ?

Hmmm... litt vanskelig å lære regelen og bruke den bevisst, når man tror at man kan språket litt allerede...

P.S.:
"Jeg har merket meg at man på tysk har noe av det samme paradokset med intetkjønns diminutivord som
Mädchen, hvor det stundom brukes "sie" i samme hovedsetning, der det egentlig skulle stått "es": Das Mädchen
war schön, sie kam mir entgegen."

Das ist völlig korrekt :-). Eg tenkte på dette eksemplet før du skrev det sjøl (nei, før eg leste, hva du allerede hadde skrevet).

29.08.16 23:47, Mestermann no
I ditt eksempel "Det var to fyrer som ranet banken...osv." skal man bruke "han", ikke "den": Det var ikke han med
det brune håret som skjøt, men han med den fæle issen.

30.08.16 00:23, Bjoern de
Ok, da er det bare sånn det er :-) Aldri den men han om mann, aldri den men hun om hen'

Da ska æ klare... Takk så mykket :-)

30.08.16 00:34, Bjoern de
Visste ikke hvor fint nordnorsk dialekt kunne være.. likte dette "æ" istedenfor "eg" ;-) Hørte en sang på nordnorsk just nå.. det er jo ikkje så langt fra strilamål (sjøl, te) kanskje hist og her...hmmm...jo... litt forskjell er der jo :-)

30.08.16 00:47, Bjoern de
P.S.:
Etter min forståelse kan også "det" og "den" bli brukt som demonstrative pronomina. Men da blir de jo også uttalt litt annerledes og som oftest brukt med accent grave (eller var det med d'aigu ?)...

Dette huset = dèt huset..nei, dét huset..det blir visst aigu sier øgone
Denne luen = dén lua

Hvordan kjem egentlig den franske accent i det norske språket?

30.08.16 00:58, Mestermann no
Akutt aksent (accent aigu) brukes stundom på norsk for å markere trykk: én, dét osv., men aldri i "den". I tilfellet
"den" understreker man ordet i stedet, eller setter det i kursiv.

En slik betoning kan undertiden bety at ordet får en sterkere demonstrativ betydning, men uten at det dermed i
grammatikalsk forstand blir et demonstrativt pronomen.

30.08.16 01:05, Bjoern de
"Akutt aksent (accent aigu) brukes stundom på norsk for å markere trykk: én, dét osv.,.."

... akkurat

"men aldri i "den"."

8-#

30.08.16 01:36, Bjoern de
Es ist dann wohl wie im Deutschen. Auch dort kann der bestimmte Artikel demonstrative Funktion bei betonter Aussprache übernehmen:

Dieses Buch habe ich niemals in der Hand gehabt..
Dás Buch habe ich niemals ....(natürlich ohne Accent im Deutschen ;-)

Ja, egentlig har du jo skrevet nettopp dét allerede oppe 8-]. I have to read more thoroughly...

Og så var dezt ordstillingen igjen...
Det går an å si

Denne bilen kjøpte eg aldri. Ikke sant?

Men det ville vært galt å si:

Eg kjøpte denne bilen aldri. Det må da bli: Eg kjøpte aldri denne bilen.

Ordstillingen har eg fullstendig mistet språkfølelesen for...

30.08.16 01:41, Bjoern de
Er det rett med "galt" egentlig i ovenstående settning. For meg høres det rett ut. Men eg lurer litt. Eg syns det er feil (eller feilt??) å si: Det ville vært gal å... Denn dann wäre es meinem Sprachgefühl nach nicht falsch, sondern regelrecht verrückt... Men det er annen leksjon som tilhører bøying av adverb.

30.08.16 15:55
Glimrende forklaring, Mestermann.
Flott jobbet!

30.08.16 21:01, Bjoern de
Ja, det er sant. Mestermann er vel noe som en norsklærer eller så har han bakgrunn i skandinavistikk, ville eg da tro

30.08.16 23:12, Mestermann no
Ingen av delene, men takk for komplimenten.

30.08.16 23:55, Bjoern de
Umso mehr ein Grund, den Hut zu ziehen...

31.08.16 17:27
Manchmal juckt es mich schon in den Fingern, das Geheimnis um Mestermanns
Identität zu lüften. Aber natürlich werde ich sein Vertrauen nicht
missbrauchen.

In diesem Zusammenhang sei nur angemerkt, dass Mestermanns Beruf sehr
viel mit Sprache zu tun hat, vor allem mit der norwegischen. Aber das ist
hier jedem ja eh schon klar.

Gruß
Birgit

01.09.16 11:47, Geissler de
Ach, mich würd's ja schon interessieren, und auch, wie du draufgekommen bist, Birgit.

Ich kenne übrigens nur von einer Teilnehmerin hier die Identität. Alles Gute zum
Geburtstag!

01.09.16 22:26
Stimmt, heute ist ja der 1. September.

Von mir auch alles Gute zum Geburtstag, Staslin! Gratulerer så mye med
dagen!

Viele Grüße
Birgit

29.08.16 14:07
hvordan skrive: "gutten ser på tv"

29.08.16 14:44
Akkurat slik du skriver det: "gutten ser på tv".

29.08.16 14:55
Der Junge sieht fern.
Se på fjernsyn : Fernsehen, ferngucken ( Norddeutsch ), fernschauen ( Süddeutsch )
Siehst du dir morgen im Fernsehen das Spiel zwischen Deutschland und Norwegwen an ?

28.08.16 17:55
Stichwörter: for / til
Hvortid eller når er det lov å bruke preposijonen for istenfor til? Eg kjøper mat til katten - det burde i alle fall være rett.
Kan eg kjøpe mat FOR katten også?
Tror det går likegodt det.. Det er vel samme som på tysk. Der ville man heller sagt "für die Katze" og ikkje "der Katze"..

28.08.16 20:14, Mestermann no
Nei, du kan ikke kjøpe mat for katten, hvis da ikke katten har bedt deg om å gå og kjøpe mat, så den selv skal
slippe å gå i butikken. Når du går og handler kattemat, kjøper du mat til katten.

Sammenlign:

Jeg skriver et brev til deg - da skriver jeg et brev som er rettet til deg. Skriver jeg derimot et brev for deg, så
skriver jeg det på dine vegne, fordi du ikke kan eller vil skrive det selv.

28.08.16 21:55, Bjoern de
Å jaså. Der bommet eg altså 8-(
Nei, det hender seg sjeldent, at eg går på en katts vegne...

28.08.16 21:59, Bjoern de
Takk så mye for oppklaringen!

29.08.16 19:48
Kjøper mat for katten = Kaufe Futter für die Katz...
Den Ausdruck: Es ist etwas für die Katz = unnütz, gibt es doch auch auf Deutsch? Det er for katten = das ist für die Katz.
God kveld fra Claus i Kristiansand

29.08.16 21:03, Bjoern de
Hei Claus,

ja, men da vart 'kje sånn eg meinte da ;-).

Eg mente faktisk det, som Mestermann forstod: Kjøpe mat, som skal spises av katten :-)

God kveld i Kristiansand

P.S.:
Joda, idiomet eksisterer også på tysk... Viste ikke at det eksisterte på norsk

29.08.16 21:55, Bjoern de
Hvordan ska eg berre huske at det ikkje går an å kjøpe mat for katten :-( ?
Det er jo sånn mæ sei da på tysk 8-(

29.08.16 23:09, Mestermann no
Sånn er det å lære seg et annet språk: Selv om språkene ligner, som norsk og tysk, kan man sjelden oversette
1:1. Dette gjelder spesielt bruken av preposisjoner, som i alle språk er et ulogisk og regelløst system. Hvordan de
brukes fra tilfelle til tilfelle må man rett og slett bare merke seg.

30.08.16 00:48, Bjoern de
pugge :-(

30.08.16 01:00, Bjoern de
Blöd nur, wenn man das alles 'mal fehlerfrei konnte og så er det bare fullstendig vekke.

Men sånn er det bare. Så får mæ da sjå hva så kjem i måro. Denne dagen er gått og an kjem aldri mer igjen...

Her blir det ikkje noe "den" (kommer aldri) forresten. Men så er det jo ikkje helt bokmål dette her heller :-)

30.08.16 15:57
Nei, Bjørn, det er verken bokmål eller nynorsk.
Du som er så opptatt av korrekt norsk språk, hvorfor prøver du ikke å skrive riktig?

30.08.16 21:19, Bjoern de
Men det er ikkje helt feil da heller :-). For det er sånn målet / dialekten er (eller var) et litte sted på landet ved Bergen. Og eg vet jo godt at det er dialekt. Det e`kjje sånn eg ville snakket sjøl om eg skulle forsøke å snakke autentisk :-(

"Mårro" måro moro har eg forresten ikkje peiling hvordan som skrives... det er vel kraftig dialekt... ha... Heinzelnisse vet råd :-: i morra. Men eg mener ganske sikker å huske at det ble uttalt mårro heller enn morra...

Tant pis...

30.08.16 21:49, Bjoern de
Så lenge man vet at det ikke er i strid med reglene og det virker ekte, så lenge syns eg ikkje det gjør så mye om det helt rett. Men man burde alltid vite hva som er feil eller rett. Man burde kunne det i tilfelle det behøvdes... syns eg

31.08.16 04:30
Ja, du skriver dialekt(mix) - og det er altså det som jeg synes er så rart siden du jo ellers bruker masse tid (både for deg selv og
andre her) for å finne ut av hva som er riktig språk. Hvorfor forsøker du ikke å nærme deg mest mulig til bokmål eller nynorsk
skriftnormal, fremfor å virre rundt - sågar med (bevisste) innslag av andre skandinaviske språk også.

31.08.16 09:14
Målestokken (for meg) er uten tvil utelukkende bokmål. Punktum. Men det er ingen motsigelse til å både forstå og bruke dialekt også. I hvert fall så lenge, som nøyaktig denne dialekten blir brukt til daglig kommunikasjon.

Det var akkurat det eg forsøkte å forklare med mitt innlegg om nynorsk også. Bare fordi et mundmål IKKE blir lært på skolen lengre så er det jo ikke FORBUDT med det samme.
I Tyskland blir mundmålene snakket den dag i dag selv om dem ikke bare IKKE lært men det ikke finnes noen slag rettskriving eller sågar grammatikk for disse målene.
Eg vet ikke om der drives forskning ved det men eg har aldri kommt over en bayersk, badensisk, schwäbisch, sächsisch, osv rettskriving.

Ingen ville ha kommet på ideen å innføre bayersk som sidemål i Bayern, siden Hochdeutsch er et "fremmed" språk presset på fra "utlandet"
Det er generelt akseptert at hochdeutsch er den normerte rette Amtssprache i Tyskland. A wann des saupreisengschwaffi a weng gschwoin is ;-) (Sjøl om den jæsla pryske preiken er litt jålete).

Ingen ville til å med kommt på ideen å skrive landsmål under vanlige omstendigheter. Sannsynligvis så kommer dialektene før eller siden til å dø ut. Det er både bra og synd. Bra fordi dialektene alltid også har en utfrysende virkning. Snakker du ikke bayersk i Bayern så er du enten Saupreiß eller en arrogant idiot. Sånn var det for ikke altfor lenge siden i Bayern i den "lavere" sammfunnsklasse. Men det var omvendt også enn møllestein rundt halsen når en snakket bayersk og hadde tenkt seg akademisk karriere.

Synd er det også at dialektene kommer til å forsvinne. Men om det går sakkte nok så kommer ikke det til å være en plage. En må bare se utviklingen rett i øyene. Om utviklingen fremskrider så snakker alle om et par år engelsk. Er det noe som må plage meg i dag? Eg ville kjempet med nebb og klør imot om eg sjøl måttet snakke amerikansk som daglig. Men et par hundre år er det jo ennå tid :-). So it s not gonna bother me :-).

Denne hoved- og sidemåldebatten kaster i mangt henseende et slaglys på ting som er "typisk norske" i mine øyener på både det gode men også det vonde og onde- skjønt langt ifra alle nordmenn tenker like og nøyaktig sånn. Sed longum est.

Men om det skulle være meningen med forumet å bare fremme fin bokmål og ikke forvirre andre lesere så kan eg også avholde meg alt annet enn bergensk bokmål :-).

Riktig kommer det jo lell ofte ikke til å være. Men det er jo da fordi eg ikke vet bedre:-).

31.08.16 09:19
Hæ.. eg mente selvfølgelig: kommer alle til å snakke engelsk om et produkt par årHUNDRE... et par år ville ikke vært sakte... Dét hadde vært på en plage...

26.08.16 11:24
Hei Claus,

jeg hadde for to aar siden besök av ei norsk venninne til jul og da hun saa "Schwibbogen" i vindue hos mormora mi, sa hun "aa saa kult, en tysk schwibbue." Men jeg vet ikke om hun blandet bare begge spraak eller om det er en fast betegnelse til dette.

Hilsen
Nicole

29.08.16 09:11
Hei Nicole,
takk at du tok deg bry å gi informasjon videre. Bue er "Bogen" det er sant men "Schwib" er langt fra norsk. Jeg formoder at deres vennine hadde hørt uttrykk før fra folk som kommer fra Tyskland og de har oversatt det ordet rett fra tysk.
En fin uke og takk fra Claus i Kristiansand

26.08.16 11:00
Hallo, was bedeutet: "jeg firer ikke på kravet"

Danke,Anna

26.08.16 13:39
Hei Anna,
das bedeutet: Ich gebe nicht nach. (Ich will mein Recht/was mir zusteht!)
God fredag fra Claus i Kristiansand

26.08.16 22:38, Bjoern de
Og ikke bare i Nordtyskland har det opprinnelige tyske ordet overlevet:

http://www.duden.de/rechtschreibung/abfieren

Auch am Berg bekannt :-).

Selv om ikke eg var kjent med den overførte betydningen på norsk og ikke ville forstått meningen.

Eg ville jo enkelt sagt: gi avkall på et krav ;-) eller (auf mein Recht) verzichten på tysk

25.08.16 13:59
Hei hei

Macht es einen Unterschied ob ich auf die Frage Hvordan har du det? mit Jeg har det veldig bra oder mit jeg har det veldig godt antworte?
Ich habe veldig bra geschrieben... und jetzt Sorge dass es toootal falsch sein könnte...

Takk :)

25.08.16 17:20
Keine Sorge, es klingt total richtig.

26.08.16 15:28, Drontus no
Es klingt nicht nur so, es ist auch total richtig ;-)

26.08.16 22:19, Bjoern de
Eg ville jo sagt at "bra" høres tilogmed "rettere" ut en godt, selv om godt sikkert ikke er direkte feil. Men så er jo kanskje ikke min norsk alltid fullstendig rett ;-)

25.08.16 12:12
Stichwörter: adventsstake, jeg er norsk men födt i Hamburg
Hei kjære venner der ute,
Jeg har en gang et spørsmål for en god forslag. Har dere et fint begrep for "Schwibbogen"/"Lichterbogen" på norsk? Jeg vet at det fins hos Hustad = hvelvbue, strebebue, adventsstake. Kunne man bruke "lysbue" jeg vet ikke hva som eventuelt blir sagt i butikken til disse adventsstakene som blir solgt som en simpel form av "Schwibbogen" her hjemme. (Som ofte kommer de fra Sverige - sansynligvis fra Tyskland bare forenklet, fordi folk hadde ikke de økonomiske muligheter til å skaffe seg en "Schwibbogen") Det fantes jo heller ikke en historisk forklaring for slik som i Tyskland. Jeg har laget noen "motivlysbuer" for venner og kjente hjemme. De er god likt. Jeg leter etter en god adekvat navn på slikt? Takk for all hodebry i forveien deres Claus i Kristiansand

25.08.16 13:54
Jeg vet ikke helt hva det tyske uttrykket betegner, men "lysbue" er det i hvert fall ikke.
En lysbue er det intense lyset som kan oppstå mellom to elektroder.

25.08.16 14:12
Det er korrekt, det har vi brukt før når vi laget bilder i reproavdelingen. Der er bare det, det er jo en rekke lyspærer som er plassert i form av en bue? Derfor tenkte jeg på "lysbue"?

25.08.16 16:57
Keine einfache Frage. Die Schweden haben die deutsche Bezeichnung
"Schwibbogen" offensichtlich übernommen. Zumindest findet sich in der
schwedischen Wiki ein Artikel zum Stichwort "Schwibbogen". Darin wird der
Schwibbogen mit "julljusstake" umschrieben. Das wäre auf Norwegisch dann
wohl "julelysstake". Könnte das passen?

Viele Grüße
Birgit

25.08.16 19:49
Hei Birgit,
takk for at du tenker litt på saken. "Julelysestake" er ikke dum. Bare det er ingen forklaring på en "Schwibbogen" fordi julelysestake kalles alt mulige hos oss. Vi har f. eks. en lysestake til advent med fire lys på og under er det tinnbilder av julehistorien. Det er også en julelysestake (beskrivelse på pakningen selv om den er nesten 40 år gammel). Bedre hadde vært advendsstake, men den kalles for julelysestake. Jeg ønsker at det hadde vært litt forklarender. Kanskje vi kan finne noe mer forklarendere?
God kveld fra Claus i Kristiansand

26.08.16 17:22, Mestermann no
Et slikt elektrisk lysarrangement som settes frem til jul, kalles rett og slett en adventsstake. Det er egentlig en
feilaktig betegnelse av flere grunner, bl.a. fordi den brukes hele julen og ikke har fire lys, men flere. For å
presisere, kan man si "elektrisk adventsstake".

26.08.16 23:00, Bjoern de
Hei Claus,

er du opprinnelig egentlig nordmann eller tysker? Eg begynte å lure litt siden den ene eller andre grammatikalske formen i ditt ovenstående innlegg ikke virket fullstendig rett for meg 8-?. Eg har jo aldri godt på skole og i flere tiår nesten ikke snakket et eneste ord norsk. Men må det ikke være "et navn" og "godt likt". Men ikke vet eg...

Og så kan det jo like godt være at du bare trykket på feil bokstav. Når jeg skriver feil så er det jo også kun pga bommert på rett tast - ikke pga vansker med rettskrivningen :-).

28.08.16 11:24, Bjoern de
Forresten så var ikke eg kjent med det tyske ordet "Schwibbogen" engang 8-0.
Antakelig er det et fagord i architektur:

https://de.wikipedia.org/wiki/Schwibbogen_(Architektur)

Snakkes det Schwieb-Bogen eller Schwibb-Bogen?

Denne skrivemåten ville eg for eksempel sagt er ikke "ekte" tysk.

Og det er det jo på en måte ikke når en forstår det nåværende tysk som ekte. Det vist gammeldags tysk som har overlevd. Egentlig burde det hete og skrives "Schwebebogen" - http://www.duden.de/rechtschreibung/Schwibbogen

29.08.16 09:05
Hei god morgen Bjoern,
jeg er født i Hamburg og norsk. Lengere forklaring på Heinzelnisse er ikke riktig. Det har vi skrevet før. Jeg bommer av og til på tastene antageligvis fordi jeg hadde hjernedrøp. "Schwibbogen" kommer sansynligvis fra arkitekturen. Den eldste bue man har funnet til dags dato er fra ca. 17 hunderttallet (Erzgebirge). Det var enda motivet Adam og Eva. En julepresang fra gruvearbeiderne til gruveeieren. (Jul er Adam og Evas dag). Senere har motivene endret seg. I dag er de ofte utstyrt med elektrisk lys, før var det levende lys på buene. Buen viser (das "Mundloch" til gruva) veien i det mørke og lysene på toppen symboliserer stjernene på himmelen (lys). Tysk julepynt har ofte dypere betydninger. Som man i Norge til vanlig (dessverre) ikke kjenner til.
Riktig god uke til deg og alle her på Heinzelnisse fra Claus i Kristiansand

29.08.16 21:13, Bjoern de
Så det er omvendt hos deg :-). Lell behersker du tydeligvis tysk ett godt stykke bedre enn (m)eg norsk... du har sikkert levd lengre i tyskland enn eg i Norge 8-).

At gruvearbeiderne gav en presang til gruveeieren passer ikkje i mitt bildet av arbedsforholdene i denne tiden.

29.08.16 21:39
Hei Bjørn,
i den tiden var gruveeieren en Respektsperson, han ga mat til hele "Bergarbeidefamilien". Han var en liten konge. Han ba i "Mettenschicht" sammen med dem i "Kaue". Der det hang julespinnen. Gruvens smed laget "Schibbogen" til eieren som takk for at året har gått greit helst uten uhell "unter Tage". Gruvefolkene var ofte dyp troende. Gud var en viktig del i arbeidets dag. Forresten Christian IV. hentet mange gruverarbeidere fra Tyskland. I Kongsberg kan du finne mange sprorer. I det norske språk finnes mange begrep fra tysk gruvedrift. (Den norske "Bergakademi" er eldre enn den eldste tyske "Bergakademi"). Har en lang liste fra Kongsberg. Forresten på frimerken fra Kongsberg er det en Gøpel, som var forbilde til julepyramiden. Nok om alt det. Mundlok er også et begrep på norsk for gruveingangen. Dere må ha en fin kveld fra Claus i Kristiansand

29.08.16 23:08, Bjoern de
Ja, eg har jo lest "Christianus Sextus", mener ja att huske 8-?

Men så har eg oss lest "Pelle, erobreren". Og det er heller det bildet i "Pelle, der Eroberer", som har satt seg fast og preget mine forestillinger om slavearbeidet og utnyttelsen (av menneskene) i den her tida...

Der har sikkert vært store forskjell i arbeds- og levevillkårene til de stakkers fyrene som måtte gjøre det arbeidet - je nach Zeit und Region. Det er jo en liten forskjell også i dag om man er gruvearbeider i Tyskland eller China, kanskje 8-?
Guten Abend i Kristiansand

25.08.16 08:58, Bjoern
Stichwörter: Bokmål, Nynork
Er det sant at det bare blir lært nynorsk på skolene siden 1989???
Eg ville jo heller trodd at det var omvendt og at kunstspråket hadde blitt avskaffet midlertidig. Men sånn er det altså ikke? Hvorfor tvinges der et språk på befolkningen som berre blir snakket av et lite mindretall? Er det lov å blande ekte norsk og nynorsk i en setning?

25.08.16 10:37, Mestermann no
Nei, du har nok misforstått. Norskfaget deles inn i to: Hovedmål og sidemål. Alt etter som eleven er blitt registrert
med hhv. bokmål eller nynorsk som hovedmål, blir undervisningen i norsk deretter. For de fleste elevers
vedkommende er bokmål hovedmål, og nynorsk sidemål, men det er et mindretall som har nynorsk som
hovedmål.

Sidemålsundervisningen er obligatorisk, og slik har det vært ca 100 år.

25.08.16 14:38, Mestermann no
Og så skal jeg vel kanskje tilføye at nynorsk også er ekte norsk.

Når man skriver, skal man for å skrive korrekt, skrive enten bokmål eller nynorsk, og ikke blande. Men det er stor
valgfrihet i begge målformene.

25.08.16 22:42, Bjoern de
Takk så mye. Det var jo en god nyhet :-)
Eg leste den feile informasjonen i en tysk-norsk lærebok med tittelen Mysteriet om Nils...
Men rett ska være rett: i tekstens begynnelse står det også at der finner seg to feil i selve teksten. Den andre feilen må da vel være at en viss Ivar Aasen dør i Oslo etter å ha falt over en ny utgave av "Ordbog over det norske Folkesprog" i leiligheten sin. Det må jo være feil siden Ordbog og Folkesprog høres heller dansk ut enn (ny-)norsk, selv om anledningen ellers ville jo ha vore en god grunn 8-0.
Men siden disse to informasjonene antakelig er feil så må det være sant, at meteorologen Sigurd Smeby fikk sparken bare pga at'n brukte ordet sne istedenfor snø på NRK mens han leste værmeldingen.
Er det samme læreren som gir samme timen engang på norsk og engang på nynorsk? For å si med et typisk dansk idiom: Hvordan går så dette? Slår læreren bare om på en bryter og så er det "kinetisk energi" på nynorsk fra klokken 8 til 9 og "kinetisk energi" på bokmål fra 10 til 11?

26.08.16 01:05, Mestermann no
Ivar Aasens Ordbog over det norske Folkesprog kom ut i 1850, og tittelen skrives ganske riktig slik, altså etter
tidens gjeldende dansk-norske fellesrettskrivning. Nynorsken var ennå ikke oppfunnet, men var ennå i sin
tilblivelse bl.a. gjennom nevnte bok. Det er først senere at selve landsmålet (i dag: nynorsk) som Aasen grunnla og
normerte, også ble brukt som skriftspråk og dermed også i titler. Om han døde etter å ha snublet over denne
boken, vet jeg ikke.

Ivar Aasen var en meget betydelig språkforsker og skikkelse i vår nasjonale historie, og man må se hans arbeid
ikke minst i lys av det faktum at Norge på den tiden var et svært ruralt land, der størstedelen av befolkningen
bodde utenfor byene, og der folkespråket ute på bygdene skilte seg markant fra språket i byene og bøkene.

Jeg anbefaler deg å lese artiklene om ham på snl.no og i Norsk biografisk leksikon:

https://snl.no/Ivar_Aasen
https://nbl.snl.no/Ivar_Aasen

Når det gjelder statsmetorolog Smebye, så er det riktig at han fikk beskjed av departementet om å si "snø" og
ikke "sne" når han leste værmeldingene, siden NRKs språklige linje dengang (1962) var svært normativ. Smebye
gikk til sak mot staten, og vant denne, slik at han var tilbake igjen som oppleser av værvarselet året etter. Om
denne merkelige historien kan du lese mere her: https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Smebye

Det vil som oftest være den samme norsklæreren som underviser i begge norske språk, og det byr sjelden på
problemer.

26.08.16 01:08, Mestermann no
Det må legges til at året du nevner, 1989, antagelig skal være 1889, da man begynte å undervise i landsmål
(nynorsk) på skolen, etter Stortnigets "jamstillingsvedtak" av 12. mai 1885, som likestilte de to målformene i
norsk: «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og
officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.»

26.08.16 21:42, Bjoern de
Takk Mestermann, for det avanserte svaret ditt :-). Einmal mehr.

Eg har lest meg gjennom første kilde og det skal eg også gjøre med den andre. Kanskje eg kommer å fordype meg mere i emnet. Litt viste eg jo allerede :-)

Og eg har jo litt fantasi for å forestille, hvordan det kan ha vært for 150 år siden i Norge (Eg vet jo hvordan det var for over 40 år og det er jo som mang en ung nordmann sikkert ikke kan forestille seg i dag :-). Ich denke da nicht nur an die pissefarlige veiforholdene, jättekule men usikrede serpentiner, svartmørke tunneler og tilmed grusveier men også på andre ting...

Situasjonen for over 100 år kan sikkert mange steder jevnføres med de avsides liggende dype dalene i Østerrike, som også hadde dårlig tilknytningen til hovedstadens kultur, språk og liv.

En burde kanskje ta det hele litt mere seriøst ;-). Egentlig burde eg jo vært takknemlig kanskje også. Hvem vet om det ville ha vært lov og rett med bare to kjønn i målet mitt om det ikke ha det vært for Ivar Aasen 8-?

Og så dekker jo den vanvittige mangfold i norsk "sprog" også godt over en del av de grove feilene mine (?).

Forhåpentligvis ;-).

Mitt reservert forhold til nynorsk skylder også det faktum, at det virker meget fremmed for meg. Tenk deg sjokket eg fikk når eg for første gangen leste en tekst på nynorsk og skriveren hevdet at det sku' være norsk! Eg blånektet. Og det selv om eg fekk med meg en kraftig bergensk dialekt og er vant med "kjørkjo" (kirke) eller "first" (først, Harda-Mål). Men laurdag - det går altså for langt syns eg. Da kan en jo likegodt si "løgreglan" istenfor politi 8-(.

Forestill deg, du lærte deg pent Hochdeutsch og så kom noen å fortalte deg at du sku snakke Sächsisch (!!) istedenfor. Nicht auszudenken!

Unnskyld om eg sier det direkte: Som med mange dialekter (i like måter tyske dialekter) så virker selve uttalelsen av nynorsk litt "bondsk" (Finnes et sånt ord på norsk - eg mener å huske det).

Eg vet ikke hva det egentlig kommer ifra. Kanskje et spørsmål om særegne vokaler som ikke forekommer i et mere utviklete språk? En følge av "standardisering" som fører til at bare de enkle, klare lyder overlever? Eller kanskje bare en dum fordom, som har sitt utspring i det faktum at det pleier å være den mindre dannete sjikt som snakker dialekt? At det var bondenes og de udannetes språk diskrediterer jo egentlig ikke selve språket?

Mange dialekter er jo egentlig veldig pene og mine forfedre var jo bønder ikke så veldig langt tilbake blush :->. Gården er der fremdeles den dag i dag :-).

Men laurdag altså !?

Og så er det jo artig, at et så lite folk som Nordmennene tviholder på sine to versjoner av norsk mens Weltsprachen som francais, spansk eller tysk er i ferd med å bli borte - simpelthen slukt av dollarimperialistens språk 8-?

27.08.16 17:52
"Men laurdag altså !?" Laurdag kommer av norrønt "laugardagr". Laug betyr bad,vask.

"... et lite folk som Nordmennene tviholder på sine to versjoner av norsk..."

De to versjonene av norsk er vel like mye truet av "dollarimperialistene" som de nevnte Weltsprachen på kontinentet. Og noen vil vel hevde at danskene i sin tid slukte det norske språket. For en kommer ikke unna at bokmål har sitt utspring i dansk. Men vi merker oss at tyskerne ikke har et skriftspråk som bygger på et utenlandsk språk.

27.08.16 23:28, Bjoern de
Ja, eg forstår jo det at lørdag og laurdag har samme opphav. Og når det er Laug, så vet vi jo og at ordet er i slekt med det tyske ordet Lauge, ikke sant?

Det bare er den fryktelige uttalelsen som støtter meg.

"De to versjonene av norsk er vel like mye truet av "dollarimperialistene" som de nevnte Weltsprachen på kontinentet."

Absolutt. Men just derfor syns eg det hadde vært på tide å vedta ET norsk språk som die Amtssprache. Så kunne jo dialektene forsatt æ bestå og å bli snakket så lenge de nå blir snakket, mens det hadde vært et språk på skolen og i utdannelsen.

Det må jo koste så enormt med penger, krefter og tid å lære to veldig lignende språk, som er lell ganske forskjellige i detaljene. Ville denne energien ikke være bedre investert i å bruke timene for matematikk, fysikk, jus, eller så et heilt annet språk?

Eg forstår godt at folk som bor et eller annet sted hutaheiti (ordet mangler i heinzelnisse) tviholder på "sitt" språk. Og eg syns de for bare ha lov til å bruke dette språket. Men det kunne jo vært et offisielt språk allikavel...?

28.08.16 04:05, Mestermann no
Denne tråden vil lett kunne gli ut i en debatt om nynorsk kontra bokmål, og de debattene har ingen ende, fordi de
lett blir preget av den enkeltes personlige fornemmelser for hva som føles som "riktig" eller "gal" norsk.

Man kan i dag lett stille spørsmålet ved hvorvidt Stortingets vedtak av 1885 var konstruktivt, og om alt som fulgte
etterpå virker hensiktsmessig sett med dagens øyne, men i 1885 virket det utvilsomt slik; dels på grunn av
bosetningsmønsteret i Norge dengang, dels fordi nasjonen i denne epoken lette etter egen identitet på mange
områder, også språklig. Det er først etter hvert at endringer i demografien har marginalisert nynorsken ytterligere.

Så er det også slik at når man har innrømmet en del av befolkningen en svært elementær rettighet, nemlig retten
til et eget skriftspråk, skal det mye til å frata den samme del av befolknigen denne rettigheten, bare fordi denne
delen er blitt nokså liten. I et velfungerende demokrati har flertallet ansvar for å ivareta mindretallets rettigheter og
hevd; det er dette som kalles mindretallsvern.

Man kan selvsagt diskutere om sidemålsundervisningen virker etter hensikten - det er ikke sikkert at den gjør det i
sin nåværende form. Men så lenge landet har to språkformer, er det utvilsomt slik at offisielle skriv, lover og
forskrifter, samt skolebøker mv. må kunne foreligge på begge språk og at radio/TV også gir rom til begge
målformer. Man må også huske at betydelige deler av vår litteratur har vært og blir skrevet på nynorsk.

Et større problem for norsken samlet sett enn selve eksistensen av to skriftspråk er i mine øyne at begge formene,
slik de defineres av de offisielle språkorganene, er svært lite normative og tradisjonsorienterte, men baserer seg
på en deskriptiv innfallsvinkel. Det gjør at det er vanskelig å fastholde regler av alle slag, så vel grammatikalsk
som ortografisk og stilistisk, og dette gjør det vanskelig å undervise i norsk, enten det er nynorsk eller bokmål vi
snakker om.

28.08.16 11:12, Bjoern de
"Denne tråden vil lett kunne gli ut i en debatt om nynorsk kontra bokmål, og de debattene har ingen ende, fordi de
lett blir preget av den enkeltes personlige fornemmelser for hva som føles som "riktig" eller "gal" norsk."

Det er sant nok. Riktig er jo alltid det målet man snakker sjøl. Selvfølgelig vil det jo alltid være sånn. For min del så er jo bare bergensk norsk ekte norsk - selv om eg har vant meg til de løyene retroflexene midlertidig etter å ha sett en del filmer på (øst-)norsk.

Og det er et argument som det ikke går an å bortdiskuteres. I motsetning til det nasjonalistiske argumentet som sett fra en tyskers synsvinkel virker litt problematisk. Selvfølgelig har jo det danske språket slukt store deler av det norske. Hva så? Et ser at tyrkisk har dessverre en meget stor innflydelse på det tyske språket. Ikke grammatikken og ordene - men selve uttalelsen av tysk. De klarer simpelthen ikke å snakke skikkelig tysk selv om grammatikken og rettskrivingen er fullstendig rett. Å så blir bare denne harde, aggressive og hakete snakke-måten som er ganske utysk. Eg misliker det til de grader - men faktum er at selv store deler av den tyske ungdommen har overtatt deler av den uttalelsen. Det er selvfølgelig et sjikt-emne også. Grunnen kan en jo bare lure på, men det har sannsynligvis noe å gjøre med det at det bare er for mangen tyrkere her. Og om halvparten av en skoleklasse er av tyrkisk opphav - hva blir det da for et språk på skolegården?

Men selv om eg misliker denne utviklingen veldig så må eg jo innse at det ikke finnes et ekte tysk. Det tysk som snakkes i dag er ganske forskjellig fra det tysk som ble snakket for fem århundre siden, og denne epokens tysk er ganske forskjellig ovenfor tysken som ble snakket er i omegnen for tusen år siden. Tysk har - som språk flest - vært utsatt mange innflytelser. Også store deler av tyskland har vært "fremmed-"styret over lange tidsrom.

Et godt eksempel er jo engelsk. Hva er engelsk? Englenderne sees på som ganske nasjonalistiske. Er de var det faktum at sannsynligvis mer en halvparten av deres ord er av italiensk (romersk) opphav? Om de skulle slette alt som egentlig er italiensk i deres ordforråd ville det blitt veldig lite igjen :-). Og ta da norsken. Hva ville blitt igjen av norsken om en ikke bare skulle slette alle "danske" ordene men også alle de ordene med tysk opphav? Selv om eg snakker tysk meget bedre enn norsk den dag i dag så var eg ikke bevisst, hvor mange norske ord egentlig har "tyske" røtter. Slår eg opp et ord i bokmålsordboken http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bevisst&ant_bokmaal=5&... så står der jo ved nesten annenhvert ord et eller annet med "ty." - og det betyr jo ikke noe annet enn tysk vil eg da tro.

Og så engelsk. Hvor mange "norske" ord har ikke bakgrunn i engelske? Er "kniv" et norsk ord? Muligens. Men muligens også ikke:

"knife (n.)
"hand-held cutting instrument consisting of a short blade and handle," late Old English cnif, probably from Old Norse knifr "knife, dirk," from Proto-Germanic *knibaz (source also of Middle Low German knif, Middle Dutch cnijf, German kneif), a word of uncertain origin. To further confuse the etymology, there also are forms in -p-, such as Dutch knijp, German kneip. French canif "penknife" (mid-15c.) is borrowed from Middle English or Norse. For pronunciation, see kn-."
(ifra http://www.etymonline.com/index.php?term=knife)

igjen - er det "ekte" norsk da?

igen (dansk)
again (engelsk)
entgegen (tysk)

( http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=again )

Og når vi går ennå lengre tilbake så er kanskje alle språk en eller annen sort av afrikansk ;-).

Også norsk er jo i forandring. Etter alt som eg har hørt så bruker ungdommen å si "sch" istedenfor "kj" sånn at det blir "schøre bil" istedenfor "kjøre bil" eller "schøttkaker" istedenfor "kjøttkaker". Er det tysk eller svensk innflytelse eller bare en språkfeil som har listet seg inn på norsken fordi en person som ikkje kunne snakke rett norsk ble ansett som å være kul eller noen ting?

Også har det seg jo sånn også at nynorsk et stedt i Hellfjord blir uttalt heilt anderledes enn et stedt i Sogn og Fjordane.

Det eg vil frem til er at det ikke eksisterer noen ting som et "ekte norsk" - like så lite som et ekte tysk eller ekte hvasomhelst sprog.

Det eksisterer kun det morsmålet nå og her som en har lært seg som barn, den måten å snakke på som en er vant med. Og det har veldig mye å si. Det er kanskje mere "Heimat" det enn selveste omegnen en er oppvokst i.

Derfor skal ikke det forandres på bratt og med vold og makt men veldig sakte og med stor toleranse.

MEN om det bliver sånn her at de snägger sitt styge turko-teutsch istendenfor deutsch om 50 år, så kommer igge det at plage meg lengre da. Men eg vil da helst slippe å høyra da på radioen oder schlimmer noch womöglich in einer deutschen Amtsstube.

Så eg forstår problemet egentlig ikke helt. En kunne jo lært bokmål som hovedfag og så kunne da nynorsk blitt sidemålet - en stund obligatorisk og så kanskje om 30 år bare som valgfag. Eller så omvendt om en mente at nynorsk virkelig var penere en bokmål.

Det måtte jo ha vært en kraftig lettelse for alle elevene i Norge 8-?

24.08.16 10:19
Stichwörter: friksjonsclutch, Rutschkupplung
Hei,
was heisst "Rutschkupplung" auf norwegisch?

Takk :-)

24.08.16 10:43
Friksjonsclutch.
Oddy

23.08.16 22:11
Stichwörter: mitfiebern
Hi!
Gibt es ein schönes Wort für "mitfiebern" im norwegischen?

Beispiel: Die Mutter fiebert mit Ihrem Sohn beim Schulanfang mit.

Dankeschön!
Timm

23.08.16 22:23
Dele forventning.

23.08.16 22:38
Dankeschön für die Antwort.

Drückt "å dele forventning" auch die hohe emotionale Spannung aus?

Die vermeintliche direkte Übersetzung "die Erwartung teilen" klingt irgendwie
nüchtern und rational, aber ich kann das natürlich nicht beurteilen.

Ein besseres Beispiel wäre vielleicht, wenn man mit seiner
Lieblingsfussballmannschaft mitfiebert und dies würde bei Einigen mit hohem Puls und
erhitztem Gemüt einhergehen, daher auch der Vergleich mit einem Fieber.

24.08.16 08:30
In der Schule: Hun delte sønnens forventning til den store dagen.
Am Spielfeld : Hun var helt oppslukt av kampen ( og ropte heia heia hele tiden )
Sie hat sich in den Kampf völlig hineingesteigert.
Hun var febrilsk patriotisk engasjert under hele kampen.
Oddy

24.08.16 09:48
Wenn man sich Oddys Beitrag anguckt, muss die Antwort wohl lauten: Nein, es gibt kein norwegisches Wort für mitfiebern. Man muss es wohl umschreiben.

24.08.16 17:17
Moren var like spent som sønnen på skolestarten.

23.08.16 05:25
Hallo,

synes jeg hørte ordet "gebolt" i en tysk film,kan dette stemme?

23.08.16 06:19
gepolt?

23.08.16 07:30
Kontekst?

23.08.16 07:40
http://www.diabetes-online.de/a/1684058

Men det er ikke noe "offisielt" ord, såvidt er ser...

Eg kjente dette "verbalet" ikke.

23.08.16 11:52
gebowlt (von bowling)?

23.08.16 15:06
Mener jeg hørte følgende: ich hab nie gebolt für sympathie. Han har aldri prøvd å få mer oppmerksomhet.

23.08.16 15:09
Jeg som stilte spørsmålet.regner med det var ordet buhlen jeg skulle fram til.Blir vel da gebuhlt jeg mest sannsynligvis hørte.

24.08.16 01:03, Bjoern de
Meget sannsynlig. Men det heter heller gebuhlt "um" enn "für" ...

http://www.duden.de/rechtschreibung/buhlen

26.08.16 22:16
Vielleicht gepult.
Krabben gepult - renset reker.

22.08.16 01:01
Stichwörter: Druckausgleich, trykkutligning
Wie nennt man es auf norwegisch, wenn man durch Zuhalten der Nase einen Druckausgleich im Ohr macht. Mir geht es um das Wort Druckausgleich in diesem Zusammenhang. :)

22.08.16 09:48
trykkutligning/trykkutlikning

22.08.16 09:59
trykkutjevning

22.08.16 00:32
Hei!
Ich habe mir ein Buch in Norwegen gekauft, welches "Mitt Lofoten" heißt. Warum heißt es "mitt" und nicht "mine"? Das verstehe ich nicht. Wer kann helfen?
Takk og hilsen fra Malin

22.08.16 06:31
Weil auf Norwegisch Lofoten nicht Plural ist (wie im Deutschen (fälschlicherweise) angenommen - die Lofoten)).

22.08.16 07:53
Aha... Würde es dann heißen "et Lofot"?
Danke und Gruß von Malin

22.08.16 09:46
Zu Lofoten gehört wohl kein Artikel. Man sagt es eben so: mitt Norge, mitt Oslo, mitt Lofoten ...

22.08.16 14:34
Ville ikke sagt dette så kategorisk. Hva om eg sier: Det Norge som eg ble kjent med og glad i for tredve år siden - det eksisterer ikke den dag i dag lengre.

Det ville vel vore mulig? Og nå det hele med Lofoten..

Det Lofoten, som... ?

22.08.16 16:59
Så trist ... men jo, et Lofoten går det an å si, men ikke et Lofot(?).

22.08.16 19:53
Kann man wirklich "et Lofoten" sagen? Das kommt mir angesichts der
Tatsache, dass das Wort "Lofoten" ja ein bestimmter Singular ist (en (!)
Lofot), schon etwas merkwürdig vor. Allerdings kann es natürlich sein, dass
sich der Eigenname "Lofoten" schon so sehr verselbständigt und von seiner
ursprünglichen Bedeutung abstrahiert hat, dass man noch einen unbestimmten
Artikel vor das eigentlich bestimmte Substantiv setzen kann.

Zu der oben angesprochenen Bedeutung des Namens "Lofoten" ist anzumerken,
dass es sich hierbei um eine moderne Form von "Lofotr", dem alten Namen der
Insel Vestvågøy, handelt. Das anord. Wort "Lofotr" (bzw. richtiger
"Lófótr") wiederum besteht aus "ló" (= Luchs, aschwed. "lō") und "fótr" (=
Fuß). Offensichtlich hat man die Form der Insel Vestvågøy mit einem
Luchsfuß verglichen. Ganz ähnlich lautet der alte Name der Nachbarinsel
Flakstadøya "Vargfótr", also "Wolfsfuß".

Viele Grüße
Birgit

22.08.16 20:34
Mitt kjære Lofoten.
Meine lieben Lofoten ( ?? )

22.08.16 21:51
Die hier sollten es wissen:
http://www.lofot-tidende.no/meninger/politikk/fiskeri-og-havbruk/et-lofoten-i-e...
Und für die Nachwelt, wenn der Link in ferner Zukunft ins Leere zeigt:
Dicke Artikelüberschrift
Et Lofoten i endring

22.08.16 23:32, Mestermann no
Ortsnamen (wenn nicht plural) in diesem Zusammenhang, sind oft Neutra:

Et Oslo ved natt.
Et ukjent Tromsø
Mitt Lofoten (auch wenn "fot" männlich ist)
Mitt Norge
Vårt Dovre
Vårt Møre.
Mitt Telemark (auch wenn "mark" männlich ist)

Aber: Min Gudbrandsdal, min Jotunheim, min Mjøs, min Nordmark. Man sieht dass die Form männlich werden
kann, wenn der vollständige Ortsname den bestimmten Artikel beinhält und biegbar ist. Gudbrandsdalen -
Jotunheimen - Mjøsa - Nordmarka. Lofoten gehört nicht mehr zu dieser Kategorie.

23.08.16 07:53
Hei Mestermann,
vielen Dank! Grandiose Erklärung, wir immer!
Hilsen fra Malin

20.08.16 19:20, Bjoern
Dativ på norsk...

Bortsett fra nordmennene i Valdres så kjenner det norske språket jo ingen Dativ.

Men det betyr jo ikke at konstruksjonen som innebærer Dativ i andre språk ikke finnes på norsk også.

Såvidt eg ser det, forekommer to muligheter å utrykke en konstrukjon som ville vært Dativ i et språk som tysk: enten ved den alminnelige "objekt"-formen eller så ved hjelp av en preposisjon.

Om ikke jeg husker feil nå så er det både lov å si:

Han gav katen mat.

og

Han gav mat til katten.

Er begge konstruksjonene likeverdige? Kan de alltid utskiftes mot hverandre?

Hvordan er spesielt med de personlige pronomina? "Hun gav henne en klem" - ikke sankt. Men det kan ikke bli: "Hun gav en klem til henne" Hvorfor ikke det? Han gav en presang til henne? Det høres vrien ut i mine ører. Men eg vet ikke..

26.08.16 14:45
Ja, jeg vil si at "Han gav katten mat." og "Han gav mat til katten." i bunn og grunn er likeverdige. Hvorvidt man velger det ene eller det andre kan nok påvirkes av konteksten og skrivestil. Jeg vil vel kanskje være tilbøyelig til å ha katten fremst i setningen hvis katten er omhandlet umiddelbart foran i teksten eller katten på en annen måte er aksentuert mer enn selve handlingen å gi den mat. Men om dette er noe gjennomgående mønster i befolkningen skal jeg være forsiktig med å si.

27.08.16 21:39, Bjoern de
Takk saa mykket! Da var det avklart. Eg syntes jo at "han gav mat til katen hørtes mere ekte ut enn den andre ordstillingen. Gaar det an aa gi en klem til noen? Sansynligvis saa gjør det jo det...

20.08.16 06:43
Stichwörter: auslaufen lassen, fase ut
Hei,

was bedeutet "å fase ut"? Kontext aus einer Zeitung: "For eksempel har Sverige bestemt seg for å fase ut kjernekraft før 2040."

Ich denke, es bedeutet, dass Schweden den Betrieb der Atomkraftwerke noch vor 2040 auslaufen lassen will. Ist das richtig?

Takk for svar

20.08.16 09:49
Hei ???
Du hast richtig geraten. Man koppelt die Strom-fase ab.
In dem Zusammenhang eine kleine Anmerkung. Bei uns sind auf zwei Fasen Strom. 119 V auf jeder Fase. (Strom + Strom + Erde) Das kommt aus alter Zeit, weil man bei uns die Leitungen meist Überland legt. Fällt eine Fase im Winter aus hat die andere automatisch 220 V.

God lørdag fra Claus i Kristiansand

20.08.16 13:14, Geissler de
Ist das ein Anglizismus, vom Englischen "to phase out"?

20.08.16 18:38
Ja,produktet vil bli faset ut i tredje
kvartal.( phased out )

21.08.16 06:28
Tusen takk alle sammen!

23.08.16 14:00
(Dette har altså ingen begrepsmessig sammenheng med strøm-faser å gjøre, slik Claus (09:49) synes å indikere. Her er det bare tale om (i OP) at det generelle begrepet tilfeldigvis har blitt brukt i forbindelse med strøm-produksjon.)

19.08.16 13:56
Stichwörter: jokke
Hallo,
Ich hab hier einen dialektalen Fachtext (es geht um Fliehkraftabschneider) vorliegen, bei dem ich Hilfe benötige:

Det ble av vedlikehold laget et slag verktøy som blei gjenget til sneglehuset på syklonen, dette for å sjokke di løs. Samtidig sette vi spenn på linerne vha talje.

Probleme bereiten mir die Aussagen: "dette for å jokke di løs" und "å sette spenn på linerne vha talje"
Gibt es irgendjemanden, der Ahnung hat was damit gemeint sein könnte?

Vielen Dank!
Susi

19.08.16 19:08, MichaV de
Hei,

sette spenn på linerne vha talje = die Litzen / Seile mit Hilfe von (vha=ved hjelp
av) Flaschenzug (an)spannen

(s)jokke di løs... hm, damit ist wohl lösen gemeint, hoffe ich. Jokke løs på noe
gibts ja auch...

Gruss- Micha

20.08.16 00:43, Bjoern de
Og hav betyr resten da? Eg forstår'jke nokke som helst.

Zur Instandsetzung wurde eine Art Werkzeug gefertigt, welches zum Schneckenhaus des Zyklons gjenget (???) wurde - dies um zu jokke di løs????

Og burde det ikke hete enten ble eller blei eller blev men ikke alt mulig i samme teksten? Et "slag verktøy" eller "slags verktøy"?

20.08.16 01:47, Mestermann no
Teksten er ikke spesielt god norsk, og viser problemet som oppstår når man blir oppfordret til å "skrive som man
snakker", i stedet for å lære at skriftspråket skal være allment forståelig.

Det skal være: Et slags verktøy
"Sjokke di løs" skal være: "sjokke dem løs", altså løsne dem brått, ved et sjokk. Dersom det faktisk står "jokke di
løs" skal meningen antagelig være at man løsner noe ved gjentatte bevegelser, "jokke" betyr at den samme
bevegelsen gjentas, og brukes forøvrig om bevegelsene ved coitus.
"Samtidig sette vi spenn på linerne vha talje" skal være: "...setter vi spenn på linene/linjene vha./ved hjelp av en
talje".

20.08.16 11:32, Bjoern de
Men det kan da vel ikke være en nordmann som har skrevet denne teksten - sånn som sitert i hvert fall ikke? Kanskje en utlending med høyere tekniske utdannelse? Det er jo ikke sannsynlig at en nordmann ville ha brukt hjelpe-verbalet "blei" og "ble" i samme setning?

Er det forresten riktig å skrive eller si "av velikehold"? Eg sliter kraftig med den rette bruken av "til", "av", "for" og "på" - skjønt eg kunne akkurat det utenat engang i tiden. Finns der noen regler for det i det hele tatt? Men eg ville nå trodd at det måtte hete "til vedlikehold".

Zur Instandhaltung wurde eine Art Werkzeug gefertigt, welches zum Schneckenhaus des Zyklons geschraubt/gewunden (?) wurde, um sie loszuruckeln (?). Gleichzeitig setzen wir die Leinen (richtig wäre wohl linene und nicht linerne?) mit Hilfe eines Flaschenzugs unter Zugspannung ...

20.08.16 12:13
Stusset også over "av vedlikehold", men tolket det slik at det står for "avdeling/gruppe vedlikehold".

20.08.16 13:01, Bjoern de
jokke står ikke engang her: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jokke&ant_bokmaal=5&an... slik at eg vel kan gi avkall på å mate Anki med jokke :-). Tror det skulle blitt litt vanskelig å finne et tilsvarende tysk ord også 8-0. Noe sånt noe finnes ikke på tysk...

Hvorfor får eg bestand en feilmelding iht bruken av ordet "noe" eller noen forresten? Er det noen som vet det kanskje? Eg husker at også ordet "NOGET" ble brukt i familien om noe skulle fremheves... men hva er så dette for noe / noget???

20.08.16 13:28, MichaV de
ike så vanskelig synes jeg, "rammeln" på tysk har nok tilsvarende betydning så vidt jeg
forstår. Det er "heftig an etwas rütteln" og kan godt brukes for bevegelsene ved coitus.

20.08.16 14:48, Bjoern de
Selv om du utvilsomt har rett med ordets opprinnelige og bokstavelige betydning (http://www.duden.de/rechtschreibung/rammeln), så ville eg helst rådd ifra å bruke ordet rammeln in en annen enn akkurat den slibrige betydningen ;-). Harer "rammeln". Og det er jo derifra han-haren også hat fått navnet "Rammler" på tysk.

Eg har aldri hørt eller lest det ordet i annen enn akkurat selve biologiske kontekst. Kanskje om "Drängler" på motorveien - men også der er den andre betydningen med.

"Ich habe an der Schraube gerammelt" ville eg simpelthen ikke forstått. Og "Ich habe am Eingang gerammelt" ville antakelig godt kunnet blitt misforstått. Kanskje det er også lokalt litt forskjellig i tyskland.

Men "rütteln" høres bra ut. Det er i alle fall bedre enn mitt forslag "ruckeln" (http://www.duden.de/rechtschreibung/ruckeln), som (ikke bare men) helst blir brukt intransitiv.

20.08.16 16:14, MichaV de
oh ja, im Berliner Raum zumindest wird "rammeln" für zwischenmenschliche Aktivitäten
sehr gut verstanden ;-)

20.08.16 16:28, Bjoern de
Jaja, eben(t). Genau das meinte ich... ;-)

20.08.16 16:56, MichaV de
Ach sorry, hab dich zu schnell gelesen... ja, das meintest du :-) Ich kenn "rammeln"
auch wenn jemand laut irgendwo gegenstösst. Für dein Beispiel: gegen den Eingang
rammeln. Im Hause herumrammeln (im Sinne von laut die Türen zuschlagen)

20.08.16 17:30
Det er ganske ukjent /ubrukt i
sydtyskland i denne betydningen ville jeg
sagt. Men kanskje eg tar feil også.

Det minner jo litt om "å ramle" på norsk.
(Huset var ramlet ned). Kan 'kje også en
person ramle borti noe?

Et ord eg sansynligvis aldri ville ha brukt

20.08.16 17:32
...på tysk mente eg å si :-).

21.08.16 09:37
Men det blir brukt utrykket:

Das Haus ist gerammelt voll :-)

21.08.16 11:26, Bjoern de
Das stimmt ohne Zweifel. Das wäre sogar idiomatisch ;-).
Aber denkst Du bei dieser Verwendung des Wortes auch an die andere? 8-0

Nun wissen wir ja leider nicht, was "di" ist, som her skulle bli jokket løs. Das macht die Übersetzung so schwierig. Ich denke hilfweise an eine festgefressene Schraube. Und dann versuche ich mir vorzustellen, was ein Norweger wohl macht, wenn er selbige "jokkt lös". Dass man eine Schraube "losrammelt" habe ich im Deutschen jedenfalls nie gelesen.

"Losruckeln" würde mir da zwar besser gefallen und es dürfte nicht die gleichen tiefen Stirnfalten auslösen wie "losrammeln" - aber gutes Deutsch ist das wohl auch mitnichten. Interessanterweise stellt der Duden zwar fest, dass "ruckeln" umgangssprachlich ist, bietet aber keine schriftsprachliche Alternative.

"Rütteln" könnte eine solche sein - entspricht aber sinngemäß nicht ganz dem "Ruckeln". Und eigentlich erinnere ich auch nicht, jemals gelesen zu haben, dass eine Schraube los oder locker "gerüttelt" wurde.... Man kann das sicher sagen, aber auch das ist kein schönes Deutsch...

Rammeln mag semantisch tatsächlich am Nächsten sein zu "jokke". Aber eine transitive Verwendung von rammeln dürfte doch schon sehr dialektisch und umgangssprachlich sein...

21.08.16 11:34, Bjoern de
Für den biologischen Kontext ist "rammeln" vermutlich eine hervorragende und treffende Übersetzung, wenn man mal davon ausgehen darf, dass das Wort im Norwegischen dem gleichen Stilniveau angehört wie rammeln im Deutschen.
Für den technischen Kontext fällt mir aber keine Entsprechung ein... ich glaube das kann man nur umschreiben: "durch wiederholtes Reißen Stoßen Schlagen / Rütteln"....

21.08.16 11:34
Ram|mel, die; -, -n (veraltet): Ramme;
Ram|mel, der; -s, - [spätmhd. rammel = Widder, Schafbock] (bayr. abwertend): ungehobelter Mensch; Tölpel; Rammellei, die; -, -en: das Rammeln; rammeln (sw. V.; hat) [mhd. rammeln, ahd. rammalön, zu mhd., ahd. ram, Ramme]: 1. a) (Jägerspr.) (bes. von Hasen u. Kaninchen) sich paaren; b) (derb) koitieren (a). 2. (ugs.) stoßend drängen: durchs Gebüsch r. 3. (r. + sich) (ugs.) a) sich balgen: die Kinder haben sich gerammelt; (auch ohne sich:) hört auf zu r.!; b) sich stoßen: ich habe mich an der Eisenstange gerammelt. 4. (ugs.) heftig an etw. rütteln: an der Tür r.; ram|mel|voll (Adj.) (ugs.): sehr, gerammelt voll (Adj.) (ugs.) sehr gerammel voll;

Dies ist ein Auszug aus dem Duden - Deutsches Universal Wörterbuh A-Z zu dem Thema Rammeln - gerammelt. Ich kenne den Ausdruck aus Norddeutschland. Z.B.: die Bahn ist gerammelt voll. Der Sall ist gerammelt voll. osv.
God søndag fa Claus i Kristiansand

21.08.16 13:29, Bjoern de
"Gerammelt voll" er helt vanlig og også godt kjent i Sør-Tyskland. Stappfull :-)
Betydningene 3. til 4. er for mine øyner og ører ukjente. Men så er de jo også veldig umgangssprachliche. Det er ikke sånt en leser i bøker men heller hører i nabolaget eller nærmiljøet sitt. Så kanskje disse betydningene enten er heller dialekt eller sosjolekt. Vet ikke, jeg. Men det bør være som det vill, eg tror ikke ordet er brukbart som oversettesle til "jokke løs". ... durch wiederholtes ruckartiges Reißen... er muligens den beste oversettelsen - ? Eller så "durch Rütteln". "Durch Rammeln" høres i hvert fall helt fryktelig ut i mine ører... Og eg tror bare ikke at en kunne sagt det i Sør-Tyskland i det helte tatt. Det høres veldig "zugroast" ut.

21.08.16 22:54
Hei Bjoern, so weit ich weiß hat man in Bayern eine eigene dem Deutschen ähnliche Sprache. Mein Vorschlag wäre könnte man vielleicht das Wort: losruckeln oder einfach ruckeln - gebrauchen?
God natt fra Claus i Kristiansand

22.08.16 00:05, Bjoern de
Den var god ;-) Bayere syns nok, at de snakker tysk. Selvfølgelig så finnes der jo bare få mennesker i Bayern igjen som snakker ekte bayersk. De fleste snakker jo mer eller mindre høgtysk med litt dialekt - eller det de anser for å være høgtysk. "Rammeln an etwas" ville eg sett på noe som en innfødd Bayer ikke sier. Måske jeg tar feil der. Ruckeln ville etter mine begrep godt passet i Bayern. Men det er heller ikke noe faststående begrep, å ruckle løs en skrue som har sitt seg fast. Selv om Duden attesterer at man kan ruckle (på) noe, så er ruckeln helst et ord som betyr, at en maskin, en motor, en bil "stammer", "stottrer", altså ikke løper rundt / jevnt men med små rykk.

Og så er jo ruckeln i like måte som rammeln Umgangssprache. Rütteln som Micha foreslo er et mye finere uttrykk. Men etter mine begrep passer ikke det for en låst skrue. Er ikke rütteln semantisk ganske nær verbalet riste?. Og man rister vel ikke på en skrue når man forsøker å jokke den løs?

God natt i Sørnorge :-)

22.08.16 09:15
God morgen Bjoern, flott å lese at du har humør. Du har vel rett i dine utførelser. Moro er jo at du bruker "måske" i steden for kanskje. Måske er dansk. Slik som jeg oppfattet dine forklaringer før er ikke du så begeistret for våre danske venner og familier? Når du spør om hvordan man kan løsne en skrue så kan jeg si deg man kan bruke varmen. Høres rart ut men i bilbransjen bruker man metoden ofte. Da virker den. Riste er vel ganske bra oversatt med rütteln.

Vi har i dag heller ingen mulighet til "Sonnenbrand" håper at det er bedre for dere i sør En god uke fra Claus i Kristiansand

22.08.16 18:20
Moro er jo at Bjoern bruker et norsk flagg, som for å villede de stakkarene på Heinzelnisse som vil lære seg rett norsk :-)

22.08.16 23:53, Bjoern de
Hei Claus,

forsøker å ha humor minst like anstrengt som å avruste "norsken min" :-). Det viser seg midlertidig å være meget mere krevende enn jeg hadde trodd te å begynne med :-(.

Men det er'kke sant at jag inte tykker om danskene og svenskene!

Tvert i mot så har jeg tilmed lært meg til "at snægge lidd dænsgg".

Eg klarer nesten retroflexene på svensk, sjøl om de er ganske vanskelige for meg som menneske som har lært å snakke pent norsk som for eksempel i ordene "kort", "iche", "norsk", "eg" og "lehre" istedenfor "koahd", "ikke", "norschk", "jeg" og yndlingsordet på østkanten "lææÆÆÆæhhhre" som uunværelig må forekomme minst 20 ganger i enhver god dokumentasjon på NRK 8-).

Eg ler med nesten flat hver gang eg hører en dankser si "hald keft" istendfor "HOL KJFFÆFFFT". Det er jo så "meie" snillere enn den ytterst skarpe norske oppfordringen.

Eg har faktisk begynt å like dansk :-).

Angående skrue(n) så ville eg kanskje forsøkt Caramba ( http://www.caramba.eu/produkte/hochleistungs-spezial-loeser/ ) 8-?

Men det var jo heller den gordiske skruen med det uoversettlige ordet "jokke" som ikke kan løysast - hverken med vold og makt eller varme eller Caramba... :-(

God natt i Kristiansand. Eg ska også lalle meg snart :-)

23.08.16 00:28, Bjoern de
@Ukjent (18:20)
Eg syns du litt urettferdig altså!

Eg ville aldri ha valgt norsk flagg om ikke norsk hadde vært like så mye mitt morsmæle som tysk.

Eg snakket en gang like så godt norsk som tysk.

Sånn er det ikke nå lengre. Og sånn kommer det aldri til å bli mer. Selv om uttalelsen fremdeles er gaaanske ekte, så er jo ikke det grammatikken og "rettskrivingen". Men eg har da heller ikke hevdet å skrive norsk feilfritt.

Men så er det jo ikke helt så enkelt å si hva som er rett eller galt heller :-).

Siden de har begynt å lemleste det tyske språket ved å innføre en fullstendig gal rettskriving i tyskland ("zurzeit") er jo egentlig alt lov. Og det gjelder jo desto mere for det norske språket med fire språk plus 100 veldig forskjellige dialekter.

Et menneske fra østlandet vill jo muligens tro at det feil å si "dokker" - eller kanskje til og meg "doaaakker" - mens nordmannen fra vestlandet syns at de snakker litt sånn løyent i Kristinia. Og dykk går det jo også an å si selv om det måske virker litt oppstyltet i noreg :-?

Det trøster eg meg jo mye med når eg blir var hvor dårlig norsken min er blitt :-(.

Men förlåt. Eg ska' bytte ut flagget med det tyske...

23.08.16 09:21
God morgen Bjoern
vi skal ikke bruke forumet til å utveksle private infos. Hadde jeg enda jobbet og ikke vært pensjonist hadde jeg hatt tid og hadde bed om en kontakt med deg via en annen kanal enn Heinzelnisse. Når du skriver at norsk er like mye ditt morsmål som tysk tyder på at du har røtter i begge kulturer?
God tirsdag fra Claus i Kristiansand

23.08.16 14:59
Ad "jokke":

Både seksuelt og i andre sammenhenger betegner det en frem- og tilbakebevegelse med en viss intensitet i frekvens og kraft. Typisk en rørlegger som skal bruke et sugekopplignende verktøy for å åpne et tett avløp. (Så i seksuell sammenheng har det altså lite med "vanilje-sex" å gjøre. Referansen til kaniner er ganske beskrivende ...)

23.08.16 15:47
Tror nå ikke det blir mindre vanilla av å øke frekvensen litt, men alle kan jo gjøre som de liker best ;)

24.08.16 00:56, Bjoern de
@Claus

Det var da jo rart, at du hadde mindre tid nå som pensjonist enn før som arbeidsslave 8-0.

Sku'kke det vært omvendt da? Eg er også medlem av "the working poor" :-(. Og om Merkel og Kons. virkeliggjør sine onde planer, så spørs det jo om eg noensinne kommer til å oppnå pensjonsalderen som sannsynligvis snart settes opp til 99.

Det er litt synd at der ikke finnes et hjørnet her i forumet hvor man kan forbinde både kommunikasjon og drøftelse av språklige emner. Men eg kan jo forstå det også på en måte. For da ville man muligens risikert at heinzelnisse blir til "yet another forum like many others on the web". Men kanskje også ikke - fordi det er jo et litt spesielt publikum her.

Der finnes vel ingen andre norsk-tysk forumer (fora) ellers på nettet, gjør det det?

God natt i Kristiansand (veldig lenge side eg har vært der. Det var alltid godt å komme seg i land i Kristiansand etter å ha vært sjøsyk :-).

P.S.:
Ja, eg har fått med meg både blod og litt av begge "kulturer" eller "ukulturer" - alt ettersom hvordan man velger å se på det.

17.08.16 06:43
Stichwörter: for alt hva det er verdt
For alt hva dethanvi er verdt

Hei tilsammen,

eg komm over den ovenstående formuleringen ganske ofte i det siste.

Jeg forstår jo sånn noenlunde hva det betyr. Men vet noen om der finnes et tilsvarende utrykk på tysk? Eg kommer ikke på noe lignende.

"Als gälte es das Leben"? Men det passer ikke når det p. pronomet er "vi" eller han...

17.08.16 08:36
Hei god morgen,
Hva med: ErSieWir gibt/geben alles, um einmal .....
God onsdag fra Claus i Kristiansand

17.08.16 10:36
Det engelske uttrykket " for what it's worth" benyttes tilnærmet lik det norske.
På tysk har man ( såvidt jeg vet ) ikke et liknende uttrykk.
Det dreier seg om usikkerhet/tvil ved verdiansettelse og vurdering av gyldighet.
For eksempel kan det dreie seg om prisen på et maleri på loppemarkedet:
" Vi gir alt for hva det er verdt. " " Vi gir alt for hva det nå måtte være verdt "
" Her er navnelisten for hva den nå er verdt "
Hier ist die Liste mit Namen, wenn dir das hilft. "
" Jeg godtar hans mening for hva den er verdt. "( usikker på hvor relevant eller gyldig
hans mening er )
" Ich bin seiner Meinung wenn ihm das hilft: "

Oddy

17.08.16 16:00
En litt annen betydning av " for alt hva det er verdt" ( men fortsatt usikkerhet rundt
verdi/betydning ):
Vi får benytte erfaringen for hva den er verdt. Wir nützen die Erfahrung zu gut wie
möglich aus ! ( make the most of it )
Oddy

17.08.16 21:15
Uff da 8-0 !
Hadde ikke trodd at det kunne ha så mangen forskjellige konnotasjoner / medbetydninger!
Trodde det dreiet seg kun om firste betydningen (Claus sin forklaring) å uttrykke at noe var særdeles mye verdt (koste det hva det koste vill).
Men så utrykkes herved altså også usikkerhet om tingens verdi.

Oversettelsen av firste betydningen (geben alles, um zu...) virker bra for meg. Kommer ikke på noe lignende i hvert fall. Kanskje en kan eller må til en ennå friere versjon alt etter kontekst ("wie noch nie in seinem Leben", "rund um die Uhr", "ohne Rücksicht auf Verluste", "die Seele aus dem Leib" eller lignende. Vet ikke 8-(.

Vel, vel. Har forstått betydningen nå sånn noenlunde. Eg får tygge litt på den og pugge for hva det nå er verdt ;-). Om nå det betyr at eg pugger voldsomt eller uttrykker usikkerhet om min ytterst beskjeden fremgang i avrustingen av norsken min 8-(.

17.08.16 21:17
P.S.: Takk så mye og en fin onsdag kveld!

23.08.16 15:14
Ja, som et mer fast uttrykk er bruken av "for det det er verdt" eller "for hva det nå måtte være verdt" slik både Oddy og Claus angir - et forbehold om relevansen/vekten av noe.

Derimot har jeg litt problemer med Oddys øvrige:
"For eksempel kan det dreie seg om prisen på et maleri på loppemarkedet:
" Vi gir alt for hva det er verdt. " " Vi gir alt for hva det nå måtte være verdt " "

Dette kan forstås - i tråd med det ovenstående - som at vi vil betale/by så mye som vi kan, men med en betydelig tvil om det vil være tilstrekkelig sammenlignet med andres betalingsvillighet/-evne. Noen relasjon til maleriets verdi ville jeg imidlertid ikke legge inn i uttrykket. Da måtte man i stedet si f.eks.: "Vi gir alt uansett hva bildet nå måtte være verdt".

24.08.16 17:20
Alternativt: "Vi gir alt hva bildet er verdt."

14.08.16 16:34, Aunekris
Stichwörter: Ausklammerung im Nachfeld, einladen, Präfix, trennbares Verb
Hallo liebes Forum

Ich habe gerade diesen Satz gelesen "Der Showmaster lädt ein zur ganz großen Party in der Dortmunder
Westfalenhalle". Ich dachte, dass "einladen" ein trennbares Verb ist und dass das Präfix "ein" ganz am Ende
steht. Sollte es nicht "Der Showmaster lädt zur ganz großen Party in der Dortmunder Halle ein" heißen oder gibt
es Ausnahmen?

Aunekris

14.08.16 17:21, Bjoern de
Beide Varianten sind korrekt. Men eg kan ikke gi deg noen regel for det. Eg kan bare forsøke å dedusere en regel. I denne setningen mangler det jo noe som vanligvis er til å forvente ved bruken av ordet "einladen" - nemlig das Akkusativobjekt. Det litt kunstig (men lov) å bruke ordet einladen uten å si HVEM som er blitt budd. Egentlig så heter jo setningen: Der Showmaster lädt Sie [bzw. Euch] ein zur ganz großen Party ....
Umulig kunne det ha blitt:
Der Showmaster lädt ein EUCH zur ganz großen Party. Det ville absolutt vært galt. Objektet må stå foran "ein". Aber der Zusatz (Lokativ?) - der kein Objekt ist - kann sowohl vor als auch nach dem abgetrennten Präfix "ein" stehen. Vermutlich steht der Zusatz hier nach "ein", um die Komplexität des Satzes zu reduzieren und um Ort etwas stärker zu betonen. Om vill du vill unngå feil så er det bare å stikke til din regel å sette "ein" helt til slutten... "Der Showmaster lädt [Sie] zur ganz großen Party in der Dortmunder Westfalenhalle ein."

15.08.16 00:11, Bjoern de
Har leitet litt etter en regel, men fant hittil ingen utsagn om dette. Men eg tror det burde alltid være riktig å sette prefixe helt til slutten. Noen bestemte tilføyinger kan derimot også stå etter prexifet. Eg ville trodd at dette gjaldt helst for modale, temporale, kausale eller lokale tilsettinger.

Er schnitt sich den Bart ab in der Hoffnung auf ein seriöseres Aussehen.
Sie schloß mit diesem Kapitel ab lange nach ihrer Scheidung.
Die Schmerzen ließen erst nach bei seiner Ankunft im Krankenhaus.
Er mietete sich ein in sein gewohntes Zimmer im Carlton.
Er schluckte die ihm auf der Zunge liegende spöttische Antwort herunter in Anbetracht ihrer gefährlichen Lage.

Men for sikkerhetens skyld burde heller en germanist svare på spørsmålet ditt.

15.08.16 12:29, Aunekris no
Tusen takk for to veldig utførlige svar, Bjoern. Jeg forstår setningen mye bedre nå og tror også at meningen nok
er å fokusere på stedet festen skal avholdes.

15.08.16 17:54
Das nennt man "Ausklammerung im Nachfeld"
http://www.deutschegrammatik20.de/wortposition/ausklammerung-im-nachfeld/

Der Ausgangssatz dieser Anfrage klingt für mich als DMS allemal besser ohne die Ausklammerung. Es lässt sich schwerlich "mit Fokus auf das Wichtige" argumentieren, wenn das vorgezogene Satzende aus einem einzigen Wort besteht, das man nach "zur" schon nicht mehr erraten muss (das Verb kann dann nicht ausladen, aufladen, ... sein).

15.08.16 19:20
@Aunecris: Vær så god.
@DMS: ganz hervorragend. Da kam jetzt also die offizielle Regelbestätigung mit Terminus technicus. Wie schon vermutet, besteht der Zweck dieser Satzkonstruktion in ...:

"Ausklammerung hat z. B. pragmatische (“Betonung”, “Zusatzinformation”) oder stilistische (“Übersichtlichkeit”) Gründe."

P.S. Ergänze den t.t. bei den Stichwörtern. Nie gehört oder gelesen bisher :-).

Die bloße Abweichung von der Regelkonstruktion weist dem ausgeklammerten Teil eine besondere Bedeutung zu. Ich würde auch sagen, dass es eine etwas kunstvollere Satzkonstruktion ist als die Standardabfolge. Meiner Meinung nach eher eine Ausdrucksweise der geschriebenen Sprache als der Umgangssprache.

Der von DMS verlinkte Beitrag zeigt zudem, dass es sich bei dieser Konstruktion um eine übergeordnete Ausnahmeregelung handelt, die keineswegs nur auf trennbare Verben beschränkt ist.

In einem Punkt bin ich mit DMS (als DMS/NMS) nicht ganz einverstanden: Ich finde die Originalformulierung durchaus zumindest gleichwertig mit der Standardkonstruktion - bezogen auf den Kontext. Keine Frage: Standard geht hier ohne Wenn und Aber. Aber der werbepsychologische Effekt ist meiner Ansicht nach besser bei dieser Konstruktion: "Der Showmaster lädt ein" [Aha, kapiert, einfacher Satz].. - gedankliche Zäsur - zur großen (tollen, usw., usw.) Abschlußfeier IN DIE DORTMUNDER WESTFALENHALLE ["OHO!"]

So sollte man das wohl lesen ;-)

17.08.16 11:08
Der Showmaster hat eingeladen zur groBen AbschluBfeier in der Dortmunder Westfalenhalle.
Was macht man mit dem Satz im Perfektum?

17.08.16 23:39, Bjoern de
Genau das :-) Der Showmaster hat eingeladen zur großen... Stimmt..

18.08.16 08:21
Was sagen die Muttersprachler dazu?

18.08.16 12:59
Die Muttersprachler möchten sich lieber keine "groBe AbschluBfeier vorstellen". ;-) (Wenn man das ß nicht darstellen kann, sollte man besser ss schreiben als B.)

Ich empfinde einige von Bjoerns Beispielssätzen von vor ein paar Tagen als schräg. Sicher ist das alles so möglich, aber "Sie schloß mit diesem Kapitel ab lange nach ihrer Scheidung. / Die Schmerzen ließen erst nach bei seiner Ankunft im Krankenhaus. / Er mietete sich ein in sein gewohntes Zimmer im Carlton." halte ich alle für relativ unidiomatisch, oder sagen wir: Es müssen schon sehr spezielle Situationen sein, dass ich das so sagen würde, vor allem die letzten beiden Sätze.

Ich empfinde im Originalsatz auch nicht unbedingt gerade den Ort als besonders betont. Den woandershin zu setzen ist in dem Satz kaum vernünftig möglich. Für mich liegt die Betonung auf "zur großen Abschlussfeier", die nun mal in den Westfalenhallen stattfindet. Überhaupt scheint mir, dass die Ausklammerung hier am meisten der Übersichtlichkeit dient und die veränderte Betonung höchstens ein "added bonus" ist. Ohne den Schreiber der Zeile zu fragen, ist das aber natürlich nur Spekulation.

18.08.16 22:11, Bjoern de
Ich meinte gar nicht, dass nur der Ort betont sei. Ich finde schon, dass er auch betont ist. Aber betont ist natürlich auch die Veranstaltung an sich und ihre Größe.

Und die Satzstellung dient der Reduzierung von Komplexität und damit Übersichtlichkeit - ganz klar.

Ob sie "schön" ist - das ist eine andere Frage. Darüber kann man trefflich diskutieren.

Ich finde sie "schön" - aber zugegebenermaßen nicht eo ipso, sondern vor allem deshalb, weil sie eben nicht 08/15 ist. Und weil es gewählt und strukturiert wirken kann, wenn man ad hoc so zu formulieren vermag.

Auf diese Weise kann man selbst komplizierte Sätze sprechen - ohne dass Zuhörer und man selbst den Faden verliert.

Aus diesem Grunde denke ich auch, dass diese Form der Satzungsstellung eher zuhause ist in der geschriebenen Sprache, in der (Trivial-)Literatur - nicht so sehr dagegen in der gesprochenen Sprache (Man beachte auch hier die Satzstellung ;-).

Natürlich sind meine Beispielssätze "schräg". Willkürlich zusammenphantasiertes Zeugs.

Sie sind auch nicht partiell Gegenstand von Redewendungen. Aber man kann sie so formulieren. Kein Deutschlehrer dieser Welt dürfte es "unterringeln" und mit "Stil" monieren ;-).

Und ist nicht eine lebendige, sich windende und schlängelnde Sprache viel spannender als eine stets gleiche, monotone Abfolge von Satzbausteinen?

18.08.16 22:12, Bjoern de
Edit: dass Zuhörer und man selbst den Faden verlieren ;-)

18.08.16 22:22, Bjoern de
Edit2: Und natürlich geht es hier nicht um die kommunale Abgabensatzung, sondern die Satzstellung ;-).

Det er synd, at man ikke kan rette på sine settninger, etter at man har skrevet dem.

18.08.16 22:29
Bjoern, niemand bestreitet doch, dass die Sprache flexibel ist und vieles möglich ist. Es geht auch gar nicht so sehr um schön oder nicht schön, sondern um üblich/idiomatisch bzw. angemessen. Da kann man natürlich sehr unterschiedlicher Auffassung sein. Und ich bin durchaus der Meinung, dass deine "schrägen" Beispielssätze absolut unterkringelt und mit "Stil" gekennzeichnet werden könnten, wenn nicht müssten, zumindest in den allermeisten Textsorten.

Und korrigieren kann man schon - wenn man erst mal auf "Voransicht" und nicht sofort auf "Abschicken" klickt. ;-)

18.08.16 23:21, Bjoern de
Det står ingenting om et idiomatisk krav som forutsetning for denne ordstillingen på grammatikksiden, som DMS henviste til. Fullstendig berettiget ikke. For en sådan forutsetning finnes ikke. Den ordstillingen er fullstendig lov og ikke usedvanlig - må man nå like den eller ei. Eg siterer fra selve siden:

"Nicht selten werden einzelne Teile eines Satzes aber hinter das zweite Verb bzw. den zweiten Teil des Verbs verschoben."

So har vi da:

"Er mietete sich ein in ein Motel mit dem schönen Namen Coquitlam Sleepy Lodge, schluckte eine doppelte Dosis des Beruhigungsmittels Halcion, ließ sich, schon bewusstlos, auf den Rücksitz eines Kleinbusses verfrachten und durch die regnerische Nacht zurück in seine Wohnung in Vancouver chauffieren"

Ikke Bjørn, men selveste:

http://www.spiegel.de/kultur/gesellschaft/konzeptkuenstler-rodney-graham-auf-de...

Genau diese Art des Schreibens meinte ich übrigens... etwas verspielt, wortreich, künstlerisch - vielleicht auch etwas trashig... Kein Fall für den Rotstift des Korrektors..

19.08.16 10:36
Ich versuch's noch mal (aber wirklich ein letztes Mal): Ich habe nie bestritten, dass Ausklammerung möglich und "richtig" ist. Es gibt aber auch grammatikalisch korrekte Sätze, die trotzdem nicht idiomatisch sind. Und ich bestreite auch nicht, dass Ausklammerung "nicht selten" ist. Ich bleibe dennoch dabei, dass sie in den von dir aufgelisteten Sätzen nicht sonderlich wahrscheinlich ist und dass diese Sätze deshalb so eher nicht gesagt würden, von ganz bestimmten (mir jetzt gerade nicht vorstellbaren, aber was heißt das schon) Situationen abgesehen. Ausklammerung ist ein stilistisches Mittel, das man wie alle anderen nicht ohne Grund einsetzt. Wenn du den Motel-Satz natürlich so verlängerst, ergibt die Ausklammerung absolut Sinn, weil sonst zwischen "mietet" und "ein" eine solche Distanz entstehen würde, dass man das Hauptverb glatt schon vergessen haben könnte, wenn dann das abgehängte Präfix kommt. In genau solchen Fällen ist Ausklammerung gut eingesetzt, nur waren deine bisherigen Beispielsätze eben größtenteils nicht so lang.

Und natürlich kann man so schreiben, gerade als Journalist. Aber es gibt eine Bandbreite verschiedener Textsorten, und in vielen davon wäre eine solche unmotivierte Ausklammerung mindestens unschön, weil unidiomatisch. Und ein Lehrer würde in diesen Fällen mit Recht den Rotstift ansetzen, wenn auch nur für Kringel und eine "Stil"-Anmerkung und nicht für einen tatsächlichen Fehler.

Nicht alles, was möglich ist, ist immer üblich und schön. Auch wenn Schönheit natürlich im Auge des Betrachters liegt.

PS: Natürlich steht bei DWS nichts von idiomatisch ... das ist nun mal eine Selbstverständlichkeit.

19.08.16 12:06
Genau ... meine (kürzere) Rede (DMS von 17:54)
Men 19:20 (wahrscheinlich Bjørn) kunne blitt en utmerket PR-rådgiver!

20.08.16 00:12, Bjoern de
Hei sann,

men da er vi jo fullstendig enige, 8-).

Vi er enige at mine eksempel-setninger grammatikalsk ikke er feil.
Vi er enige at mine setninger ikke er noe som blir sagt til daglig.

Og vi er enige om, at vi ikke er enige i et idiomatisk krav som forutsetning til bruken av "Ausklammerung im Nachfeld"

For sikkerhetens skyld har eg slått opp ordets betydning og etter alt, som eg ser, betyr det nøyaktig det, som eg assosierte ved det: en typisk talemåte. Eine "Redewendung". En uttrykksmåte for eksempel som "for alt hva det er verdt".

Et uttrykk, som er særegen, som er spesielt, som er typisk for ett språk. Som folk benytter seg av ganske ofte. Og et utrykk hvis mening som oftest ikke kan avledes av den bokstavelige betydningen til de brukte ordene.

Du mener enten antagelig at det er jo en implisitt selvfølge, at en hver setning i et mål burde være idiomatisk for å være "fint" eller godt språk. Eller så mener du i hvert fall, at den omtalte ordstillingen på tysk er et så stort unntak at den må rettferdiggjøres ved en typisk talemåte.

Begge teorier er eg ikke enige i. Om en enhver setning i ett språk måtte være "idiomatisk", så ville eg vært nesten fullstendig tyst 8-0.

Eg sier nesten hver dag setninger, som eg sannsynligvis aldri mere i livet kommer til å si igjen og som slettes ikke er idiomatiske. "Wir müssen jetzt den Regenschirm aufspannen", er for eksempel en banal setning eg ikke kan huske å sagt i livet mitt hittil. Det er intet idiomatisk uttrykk.

Men er det feil derfor? Er det derfor "ufint", stygt tysk? Sikkert ikke. Hva sku' eg ellers sagt om eg villet uttrykke nøyaktig det da? Å være idiomatisk kan ikke være en forutsetning for et fint språk. For da ville nesten all hverdags språk vært ufint. Og det kan da vel ikke være? Mener i hvert fall jeg.

Litt mere komplisert blir det om du skulle ha ment, at den spesielle ordstillingen som unntak krever en idiomatisk bakgrunn. Det kunne jo ha vært sånn. Men i så fall burde det ha stått på den grammatikk-siden, DMS henviste til. For det er absolutt ingen selvfølge at ett grammatikalsk unntak per se må alltid ha idiomatisk bakgrunn. Hvor står så det?

Så syns eg heller ikke at de gitte eksemplene på http://www.deutschegrammatik20.de/wortposition/ausklammerung-im-nachfeld/ er så idiomatiske heller. "Die ganze Familie ist ums Leben gekommen bei dieser schrecklichen Katastrophe." Hva er idiomatisk ved dette utsagn? https://www.google.de/?gws_rd=ssl#q=%22Die+ganze+Familie+ist+ums+Leben+gekommen+... gir ett treff - og det finner vi på den nemlige siden... 8-0.

Du skriver, at det er jo ikke rart å lese

"Er mietete sich ein in ein Motel mit dem schönen Namen Coquitlam Sleepy Lodge, schluckte eine doppelte Dosis des Beruhigungsmittels Halcion, ließ sich, schon bewusstlos, auf den Rücksitz eines Kleinbusses verfrachten und durch die regnerische Nacht zurück in seine Wohnung in Vancouver chauffieren"

på DER SPIEGEL - grunnet den enooorm lange tilføyningen.

Faktisk så hadde akkurat samme tanken som deg, når er for første gang leste den setningen. Nei, sa eg til meg: Den kan'kke du bruke. Den kan jo ikke sammenlignes med din setning som er jo såååå kort og sååå enkelt i forhold - ikke sant?

Men jo. Det er det den kan. For i 08/15 ordfølge ville "ein" overhodet ikke kommet helt på slutten. Vielmehr würde es so lauten:

"Er mietete sich in ein Motel mit dem schönen Namen Coquitlam Sleepy Lodge ein, schluckte eine doppelte Dosis des Beruhigungsmittels Halcion, ließ sich, schon bewusstlos, auf den Rücksitz eines Kleinbusses verfrachten und durch die regnerische Nacht zurück in seine Wohnung in Vancouver chauffieren"

Og dèt ville jo uten videre også ha vært mulig. Men skribenten valgte helt bevisst den andre ordfølgen.

Nå skal eg til slutt skrive noe, vi antakelige er enige om. Det er ganske - om ikke helt - avhengig av konteksten. Selvfølgelig så begynner ikke den første tysk-timen som dette:
"Guten Tag, mein Name ist Hans Schmidt. Und auch ich bin abgestiegen im Ritz Carlton."

Om min eksempler skulle ha vekket inntrykket at man burde helst snu på den vanlige ordstillingen når man overnatter i Ritz Carlton, så är jag ledsen.

Det var ikke meningen å si at dette var dè typiske situasjonene i hvilken man vanligvis burde snu på ordrekkefølgen. Eg ville uttrykke at dette var noen fullstendig vilkårligt utvalgte setninger, som viste at denne ordfølgen gikk an.

Ich habe nun lange nachgedacht über "die Ausklammerung im Nachfeld", ihren Sinn und Zweck, ihre Voraussetzungen, ihre Häufigkeit - habe meinen deutschen Wortschatz gescreent nach Entsprechungen, hineingehört in mich, wie es klingt, und gerübelt, bei welchen Gelegenheiten ich davon Gebrauch machen würde.

Ich hatte bislang keine Ahnung von der Existenz dieser grammatikalischen Besonderheit. Ich hatte sie - genau genommen - gar nicht einmal als eine solche wahrgenommen angesichts ihres häufigen Vorkommens. Ob man sie nun haßt oder liebt, diese kleine Rouchade-Option in der deutschen Sprache: ich bin ich vollauf zufrieden mit den neu gewonnenen Erkenntnissen.

;-)

P.S.:
Ber om unnskyldning for mitt forferdelige norsk :-(. Det er veldig lenge siden ...

13.08.16 14:43, Bjoern
Stichwörter: brakk, breke, brekke, brekket, brukket, brutt, bryte, brøt, i gjære, levere - prestere - yte, meg og jeg, onomatopoetikon, skeis
"Styggen På Ryggen"

Artig med norsk "rapp" :-)))

Er det noen som kan hjelpe meg litt med forståelsen av denne rapp-sangen:

http://genius.com/Onklp-and-de-fjerne-slektningene-styggen-pa-ryggen-lyrics

Eg forstår selvfølgelig alt - men bare nesten...

Hva betyr:

«(Føler meg som flere folk) enn Eckbo I søkelyset ???» (Hvem er da Eckbo???)

«...den giggen...» (liten båt? Jolle? I overført betydning av livet?)

...(ødelegge) kidden... (hva for noe???!)

Jævla skeis ... (??? Ifra tysk "scheiße"???)

Noen leksjoner i livet jeg burde lære
Som meg og andre folk kan'ke dele atmosfære (?? mangler det et «at» her? Skal det bety: noen leksjoner i livet jeg burde lære, SOM AT EG og andre folk .. ???)

Styggen på ryggen, men har noe fælere i gjære (??? ..har noe fælere i gjØre(-mål)? Dvs. planlegger noe fælere? Eller er det ment gjerdet? Men hva sku' det bety da?)

Alt jeg kan å få på alle drågene og drekke (???!)

Min egen djevel vil'kke se meg levere (levere i overført betydning av prestere? Det er jo en neoliberal måte å bruke ordet «levere» også i tyskland - ???)

Si meg en ting: Er dette norsk i det hele tatt? Er det overhodet forståelig?

13.08.16 15:39, Mestermann no
Ja, det er forståelig, men enkelte ord er sterkt slangpreget.

Eckbo = her siktes formodentlig til den kjente komikeren Espen Eckbo.

Gigg = fra engelsk "gig", betyr spillejobb, opptreden.

Skeis = at noe går skeis er ikke noe nytt slanguttrykk, men et vanlig ord dannet etter gammelt sjømannsspråk, og
betyr at noe mislykkes, går skjevt. Ordet er formodentlig beslektet med østfrisisk "schei" (skjev) eller med tysk
"scheiss", altså skitt.

Kidden = betyr antagelig barnet/ungdommen. En kidd, kidden, kids(er), kidsa/kidsene.

Ja, det mangler strengt tatt en "at".

Med drågene menes enten en droge, altså narkotika, eller så mener han "et dråg" (staves også drog eller dråk),
og det er ikke egentlig noe slangord, men betyr en lat person. ("Du ditt dråg!")

At noe er i gjære er heller ikke slang, men kommer fra gjær (Hefe) og verbet gjære, og er et vanlig uttrykk for at
noe er i ferd med å skje (etw. ist im Werden), sml. tysk i overført betydning gären (es gärt im Volk).

Levere betyr i nyere sosiolekt ganske riktig å prestere, fremlegge resultater, etter engelsk "deliver".

13.08.16 16:31
OnklP er artistnavnet til rapperen Pål Teien.

Styggen på ryggen, nissen på lasset, (IKKE Heinzelnisse!) er en metafor for de indre demonene som jeg-personen bærer på.
Esben Eckbo er en norsk komiker. Ifølge Eckbo er det noen som synes at han er veldig depressiv og tungsinnet.
skeis- dårlig, ille
drågene-trolig menes det drogene: stoff som kan lindre sykdom eller smerte
drekke, verb- østnorsk dialektform for drikke
kidden-gutten
levere-prestere (neoliberalismen har inntatt Norge også)

Se låtanmeldelse: http://www.vg.no/rampelys/musikk/musikkanmeldelser/laatanmeldelse-onklp-amp-de-...

13.08.16 19:22, Bjoern de
Ja, eg sier tusen takk da. Begynner å forstå sangen sånn litt 8)

Sliter fremdeles med Eckbo som antakelig lider fra multiple personlighets forstyrrelse...?

Om eg oversetter setningen til tysk så blir det litt gærnt altså:

Føler meg som flere folk enn Eckbo i søkelyset:

- Fühle mich wie mehrere Leute als (ergänze: ein ???) Eckbo im Rampenlicht... oder
- Es fühlt sich an wie mehrere Eckbos im Scheinwerferlicht?

Gig er muligens flertydig da? Eg viste ikke, at det kunne bety opptreden eller spillejobb (på scenen?) også på engelsk som forklart av deg, mestermann. Men sånn er det visst: https://de.wikipedia.org/wiki/Gig_(Auftritt).

Men det finnes vist også en båttype som heter gigg: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gigg&ant_bokmaal=5&ant... Samme ordet eksisterer faktisk på tysk også (aldri sitt/hørt før): https://de.wikipedia.org/wiki/Gig_(Bootstyp)

Men die Frage kann letztlich dahinstehen, ob hier "Gig" als Boot oder Auftritt gemeint ist. Es spricht einiges dafuer, dass es doch eher der Auftritt als das schwimmende Gefaehrt ist (Musikermilieu), men til syvende og sist så er står det jo sannsynligvis for livet eller hendelsene i overført betydning.

Alt det andre er mottatt og forstått :-). Rart at den kapitalistisk-kyniske måten å se på mennesker som leverandører - bruke ordet levere i betydning av yte / prestere - også er inngått i norsk yttringsmåte. Den samme syke måten å bruke ordet finnes på tysk også. Men det er da samme syke kilden også... Artig at denne sosiolekten akkurat sku finne seg i en rapp-sang. Det er en liten "Stilbruch"...

Forresten: "brekt ned" som det heter seinere i låten - det er det samme som "brudd ned", ikke sant?

13.08.16 21:09
"Styggen på ryggen, han sørger for at jeg blir brekt ned"

Meningen må vel være at OnklP føler at han blir brutt ned, at han går i stykker. Å bryte -bryter -brøt-har brutt.

Når man skal dempe en farge ved å blande den med en annen farge, eller når man kaster opp (brekker seg), bøyer man verbet på denne måten: brekke-brekker-brekte-har brekt.

Slik jeg ser det, er ikke språkbruken i låten korrekt. Forøvrig kommer verbet brekke av l.ty. breken.

14.08.16 13:57, Bjoern de
Takk skal du ha. Det ante meg, at det var noe galt med bøyningen der. Breke er ganske fremmed for mine ører, selv om eg vet at det kan brukes i betydningen av å kaste opp også (som det tilsvarende tyske ordet).

Der var en ting til eg lurte om, men det er bare grammatikk ikke semantikk. Hva er regelen for bruken av "meg" og "eg". Låten bruker jo formuleringen

"Noen leksjoner i livet jeg burde lære som (at) meg og andre folk kan'ke dele atmosfære"

Hvorfor heter det ikke "(j)eg" her istedenfor "meg"?

Har forsøkt å pønske det ut her: http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/mer-enn-jeg-eller-mer-en...

Men på denne siden dreier det seg om den rette brukken etter en komparativ eller positiv (enn / som). Det er jo ikke tilfellet i setningen oppe. Er bruken av "meg" i den ovenstående setningen strengt sett galt, eller?

14.08.16 17:53
Det personlige pronomenet står som subjekt i leddsetningen. Derfor skal det være "jeg", slik som du skriver.

"Breke er ganske fremmed for mine ører.."
Verbet "breke" er et lydhermende ord, onomatopoetikon. Sauene breker:"Bæ, bæ". I verbet "breke" er det lang e, etterfulgt av en konsonant k. Verbet "brekke" (brechen) har kort e, etterfulgt av kk, to konsonanter.

Verbet "brekke seg" i betydningen kaste opp, spy (sich übergeben) er et refleksivt verb. Jeg brekker meg, du brekker deg osv.

14.08.16 23:08, Bjoern de
Hei da, flott å lese, at ørene mine ikke tok feil angående bøyingen av det personlige pronomenet. Akkurat det syns eg er litt vanskelig av og til.

Eg husker å ha lært det sånn:

Han gav han (ikke ham), hun såg hun (ikke henne), de såg de (ikke dem)

Men det er visst bergensk dialekt og ikkje i samsvar med de aktuelle reglene.

Nå eg skrev breke så var det bare en skrivefeil, eg mente brekke, visste ikke engang om ordet breke ;-) Med sau mener du en pillebæ ? ;-)

15.08.16 00:42, Mestermann no
På standard bokmål skal de fleste pronomener bøyes, og om man bøyer dem på bergensk kommer an på hvilken
variant av bergensdialekten man snakker.

Her er formene på bokmål:

jeg - meg
du - deg
han - ham (valgfritt med han, men vil for mange ikke virke spesielt stilsikkert å bruke "han" som
avhengighetsform)
hun - henne
det - det
vi - oss
dere - dere
de - dem

15.08.16 07:51
"kommer an på hvilken variant av bergensdialekten man snakker."

Er det såpass spesifik og komplisert altså 8-0

Det var ikkje eg klar over... skal forsøke ;-) Men det blir jo i følge en litt uekte blanding i målet. Men kanskje det ikke er så påfallende og ille for normenn flest? Når man ikke er våkst opp i nøyaktig samme milieuet så vil en alminnelig nordmann vel ikkje kunne si om talemålet er "rent" eller blanding. Sannsynligvis går de opprinnelige "ekte" dialektene åkkkesom mere og mere tapt i følge av innflytelsen av tv, internet og en meget høyere mobilitet / blanding av befolkningssammensetningen...

Så da blir det ham, dem og henne fremover ;-)

16.08.16 01:44
Angående Eckbo vises det vel til at han spiller en rekke ulike karakterer, som f.eks. i
tv-serien "Nissene over skog og hei".

18.08.16 22:17, Bjoern de
frei: Fühle mich, als hätt' ich noch mehr Gesichter als Eckbo vor der Kamera...

12.08.16 19:16
Stichwörter: dass man dir tu..., den gylne regel, goldene Regel, nestekjærlighetsbudet, Was du nicht willst
Hei,

gibt es ein adäquates norwegisches Sprichwort zu dem deutschen:
"Was du nicht willst, dass man dir tu, das füg auch keinem andern zu."

Takk på forhånd!

12.08.16 19:49, Mestermann no
Das deutsche Sprichwort ist ja eine gereimte Paraphrasierung der sog. "goldenen Regel", die wiederum eine
Paraphrase des Bibelworts ist. Eine solche auf Reim gibt es auf Norwegisch nicht, aber die goldene Regel und
das Bibelwort gibt es natürlich:

3.Mosebok, 19.18: Du skal elske din neste som deg selv, und Matteus 7.12: Alt dere vil at andre skal gjøre mot
dere, skal også dere gjøre mot dem.

Siehe auch: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_gyldne_regel

12.08.16 21:16
Es reimt sich auf Englisch:
You should to others always do
as you want them do to you.
Oddy

12.08.16 22:09
Tusen takk, Mestermann og Oddy!

13.08.16 14:51, Bjoern de
Men det er jo den "negative" versjonen av den gylne regelen, slik at det må vel bli noe lignende som "Hva ikke du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal ikke du gjøre mot dem."

13.08.16 14:54, Bjoern de
Hadde ikke hørt noe om den gylne regelen hitil forresten. Så det var altså ikke han Immanuel Kant allikavel, som oppfant det hele 8-/ men sin "storslåtte kategoriske imperativ"?!

15.08.16 11:30
Wikipedia dazu: "In einer Fußnote dazu betonte Kant, dieser Imperativ sei keine intellektuelle Variante der „trivialen“ Regel, die er in negativer lateinischer Form zitierte. Das Gegenseitigkeitsprinzip könne „kein allgemeines Gesetz sein, denn es enthält nicht den Grund der Pflichten gegen uns selbst, nicht der Liebespflichten gegen andere […], endlich nicht der schuldigen Pflichten gegen einander […]“. So könne man sich der Erwiderung von Nächstenliebe entziehen, indem man Wohltaten anderer ablehne, oder ein Verbrecher könne damit gegen seine Richter argumentieren. Kants Kritik führte dazu, dass die Regel im ethischen Diskurs in Europa zurücktrat."

15.08.16 12:33
En vanlig formulering på norsk er: "Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg!"

Og ang. en "negativ" formulering, så tenker jeg den ligger implisitt i nevnte formulering - som jo like gjerne kan sies slik: "Oppfør deg mot andre som du vil at andre skal oppføre seg mot deg!"

(Og så kan vi forbigå i stillhet tegneserie-vikingens formulering til sin sønn: "Gjer mot andre slik du trur at andre vil gjere mot deg - og gjer det fyrst!") :-)

15.08.16 18:43
;-)

11.08.16 12:53, Eridanus
Stichwörter: djerv, djervhet, gjervhet, jerpe, jerv
Hallo!

Beim Anhören von Disney-Liedern auf Norwegisch bin ich über dieses Wort aus "König der Löwen 2" in dem Lied "Wir sind eins" gestolpert: gjervhet. Leider kann ich die Bedeutung aus dem Zusammenhang nicht schlussfolgern und ich hab es bisher in keinem Wörterbuch finden können. Wäre nett, wenn ihr mir da aushelfen könntet!

11.08.16 14:05
Nicht überraschend. Es soll djervhet sein. ( Mut, Kühnheit )
Oddy

11.08.16 14:09, Eridanus de
Sowas hab ich mir beinahe gedacht, kannte dieses Wort nur noch nicht und hab's auch nicht rausgehört. ^^' Hab mir so viele verschiedene Lyrics und Lyrics-Videos angesehen und überall stand "gjervhet". Aber ich nehme an, das zeigt nur, wie schnell sich ein Fehler verbreiten kann, weil sowas einfach übernommen wird.

Danke für die schnelle Antwort!

11.08.16 14:11
Und zugleich : Djervhet wird järvhet gesprochen.
Oddy

11.08.16 16:10
Tja, jeg vil nå helst uttale djervhet med en forholdsvis tydelig d-lyd først, jeg da.

Vi har et stort rovdyr i mårslekten som heter jerv (lat.: Gulo gulo = Bärenmarder, tror jeg), og uttaler du djervhet uten "d", så tror jeg nok du risikerer i første omgang å sende lytteren i retning av dette dyret.

11.08.16 20:06, Mestermann no
Ja, det skal være en distinkt d i uttalen av ordet djerv, iallfall i bokmål normaluttale.

11.08.16 22:20, Bjoern de
Bärenmarder er en fullstendig rett oversettelse av jerv.. men eg ville heller brukt ordet Vielfraß:

https://de.wikipedia.org/wiki/Vielfra%C3%9F

Tyskere flest vet sannsynligvis ikke både hva det ene eller andre er ;-).

Eg så en liten snill jerv for mangen år siden i norge... Men eg tror ikke at bondene ble veldig glad over dens nærvær...

Hva er (d)jervhet for noe 8-0 ?

11.08.16 22:31
Na, ich weiß nicht, ob die Vielfraße so nette Tierchen sind. Ich habe zwar
noch keinen in freier Wildbahn gesehen, aber ich glaube, ich hätte
höllischen Respekt vor ihnen.

Die englische Bezeichnung "wolverine" ist da schon sehr vielsagend...

Gruß
Birgit

12.08.16 00:47, Bjoern de
De pleier ikke bite folk da 8-).

Det var bare et lite pussig eksemplar som gjemte seg langs veikanten i fjellet i en liten hule og kikket ut med et litt udefinerbart uttrykk i fjeset - virket ikke akkurat redd, mere sånn nysgjerrig...

Eg vet jo at den voksen jerv skal kunne ta tilmed elg. Tenne er så skarpe at den klarer å bite rett igjennom frossent kjøtt og knokler. Man burde unngå å klappe jerv altså :-)

12.08.16 12:09
"Hva er (d)jervhet for noe 8-0 ?"

Du vet hvordan tjuaguttene manifesterer sin dristiget,freidighet og frekkhet.;))

12.08.16 23:33, Bjoern de
Eg syntes å minne noget som het kjuagutt 8-?....
Men egentlig så trodde eg at det hadde å gjøre med sånn gjeter-unge som passer på beist eller sau 8-?

Anyway, eg har nå i alle fall forstått hva jervhet betyr :-) Et nytt ord å slå inn i Anki og å pugge

Takk ska' du ha...

13.08.16 18:40, Mestermann no
Nei, ikke "jervjet", men djervhet, etter djerv: modig, dristig.

Jerv er rovdyret.

13.08.16 19:29, Bjoern de
Okay, det er rettet. Så djervheten er ikke djerv etter jerven ;-)

13.08.16 23:32, Mestermann no
Nei, djerv kommer fra norrønt djarfr, modig, mens rovdyret jerv har samme etymologiske opprinnelse som
fuglen jerpe, nemlig norrønt jarpr, "den brune".

14.08.16 17:26, Bjoern de
Okay da. Og meg som tenkte at bjørn betydde den brune 8-0... ;-)

14.08.16 19:10, Mestermann no
Bjørn kommer fra norr. bjǫrn, og betyr bjørn, men selve ordet er visstnok beslektet med ordet brun.

14.08.16 23:10, Bjoern de
Takk, :-)

10.08.16 15:10
Stichwörter: arveavgivt, dødsbo, Erbschaftssteuer, grunnbok, Kataster, Katasteramt, målekontor, Nachlass, Nachlassmasse, Statens Kartverk, Vermessungsamt
Was heisst Vermessungs-und Katasteramt auf norwegisch?
Und Gutachterausschuss (im Vermessungs- und Katasteramt) heisst wohl so ähnlich wie takstmen-komite?
Es geht um die Ermittlung einer Nachlassmasse(arvemengde?)für das Amtsgericht(tingrett?), das die Erbschaftssteuer festsetzt.
Ich muss das hier einem Norweger erklären.

Und weiss jemand hier, ob der beim Vermessungs- und Katasteramt ermittelte Verkehrswert eines Hauses (der sich aus Baujahr und Lage/Infrastruktur und Quadratmeterpreis per Wohnfläche zusammensetzt) ungefähr dem Wert entspricht, den ein "takstmann" bei einem Makler ermittelt?

Vielen Dank im voraus

11.08.16 09:25
Vermessungsamt : Målekontor ( En del av den tekniske etat i kommunen )
Kataster: Grunnbok ( Kadaster )
Katasteramt in Norwegen : Statens Kartverk ( zuständig für grunnboksregisteret )
Nachlassmasse : Dødsbo
Erbschaftssteuer : Arveavgift
Oddy

11.08.16 15:11, Geissler de
Und jetzt nur noch die Stichwörter, damit auch spätere Generationen etwas davon haben.
:-)

10.08.16 14:01
würde mir bitte jemand diesen Satz ins deutsche übersetzen? Danke! Det satser vi på at den gjør

10.08.16 16:15
auf etwas setzen = rechnen mit => satse på noe

Hilsen Trond

10.08.16 16:35
Danke für die Hilfe!

09.08.16 21:54
Stichwörter: Eva
Hei.
Har nettopp sett ferdig en krimi på 3SAT. Hovedpersonen het "EVA". I filmen ble navnet uttalt som vi gjør det, altså "EVA". Men, jeg har alltid trodd at "EVA" på tysk skal uttales "EFA". Traff ei jente for 40 år siden i -brücken, hun sa "EVA"!

Hva er rett?

Perkins

09.08.16 22:07
Beklager, tyrkleif. Jenta i -brücken kalte seg "EFA"!
Perkins

09.08.16 22:25
"Efa" ist sicher die verbreitetere Aussprache, aber es gibt durchaus auch "Ewa"s. Vielleicht mal wieder eine Frage der Region ...

10.08.16 12:35
Ewa ist die polnische Form dieses Namens, die wird Ewa geschrieben und auch so ausgesprochen, auf deutsch kenne ich nur die Eva-Form mit Efa-Aussprache

10.08.16 13:28, Geissler de
Den mest vanlige uttalen er sikkert "Eva", som andre allerede har skrevet. Men ikke alle
tyskspråklige er enig, som man kan se her:
http://de.etc.sprache.deutsch.narkive.com/paUGkH2J/aussprache-von-v-in-eva

08.08.16 09:35
Stichwörter: Mitbringsel
Hei allesammen!
Ich bin auf der Suche nach einem Wort für "Mitbringsel". "gave" oder "presang" klingt nach so "viel".... Es soll nur eine wirklich kleine Sache (Aufmerksamheit) geschenkt werden.
Kennt Ihr ein Wort?
Vielen Dank und Gruß von Malin

08.08.16 11:42, Mestermann no
Du kan gjerne si "en liten oppmerksomhet".

08.08.16 15:07
Takk skal du ha, Mestermann!
Hilsen fra Malin

09.08.16 21:50
Hei.
Hvor i alle dager har du funnet ordet "Midtbringsel"? (Wo hast du das wort "Midtbringsel" gefunden? Ist kein wort in Norwegish!)

09.08.16 21:50
Perkins!

09.08.16 22:27
"Mitbringsel" ist ein deutsches Wort, zu dem hier eine norwegische Entsprechung gesucht wurde. ;)

11.08.16 11:35
Har "-sel" i Mitbringsel samme opphav som "-sel" i trivsel, gjemsel, ferdsel og mange flere?

11.08.16 18:23
Es ist im Deutschen die Ableitung zum Stamm des Verbs mitbringen mit dem Derivatem (Ableitungsmorphem) -sel. Inwieweit das mit dem norwegischen -sel zu tun hat, kann ich nicht sagen.

11.08.16 20:05, Mestermann no
Jeg vet heller ikke om norske ord som slutter på -sel på noen måte er beslektet med tyske ord med endelsen -sel,
men de er iallfall dannet noenlunde likt, og vi har dette dannelsesmønsteret etter gammelnorsk -sl eller -sla,
beslektet med gammelengelsk -ls, -els

De avledes som på tysk av et verb, som i fødsel, glemsel. Merk at nynorsk har en rekke av disse ordene med -sle,
som i "gløymsle", og det viser tilbake på den gammelnorske formen.

De er videre beslektet med ord som ender på -else: befrielse, skapelse.

07.08.16 19:05
Hei alle sammen,
ville det ikke vært en god idé å benytte
seg av crowdintelligence for å fullføre
Heinzelnisse? Heinzelnisse er allerede
veldig bra allerede nå. Men den kunne ha
blitt enda bedre om potensiale i
crowdintelligence ville ha blitt utnyttet
bedre..
Ordforrådet er med ca. 30.000 ord
gangske stort allerede nå. Men det kunne
også blitt 100.000 med litt mer
benanning...
Det er sikkert ikke så mangen som har
know-how til programmering...
Men taste inn ord og sjekke ordforslag
kunne vel de fleste...en kunne kanskje
underlagt det hele med et lite
poengsystem...for moros skyld..et nytt
uttrykk /ord med den rette oversettelsen
kunne gi for eksempel 10 poeng, å
undersøke og godta / nekte et nytt ordpar
kunne gi 7 poeng...?

05.08.16 16:05
Stichwörter: ausstehen (Zahlungen), utestå, utstå, være utestående
Im Wörterbuch schreiben Sie:
ausstehen, im Sinne von fehlen = utestå
In norwegischen Lexika gibt es nur "utestående". Das Wort "utestå" gibt es nicht!
Die richtige Übersetzung ist: stå igjen, gjenstå, mangle.
Hilsen Trond

05.08.16 16:29
Doch, offenbar gibt es das Verb 'utestå' und zwar bei ausstehenden Zahlungen.

Das Deutsch-Norwegisch Wörterbuch von Randi Rosenvinge Schirmer hat folgenden Eintrag:

ausstehen - (Zahlungen) utestå, være utestående

06.08.16 17:27, Mestermann no
Det er interessant, fordi det er (nesten) riktig som Trond skriver: Verbet utestå i infinitiv finnes bare i én ordbok,
nemlig i den gamle Riksmålsordboken i seks bind, og da utelukkende med angitt bruk i bøyningsform presens
partisipp, som Trond bemerker: Utestående.

Imidlertid er ordet faktisk i bruk på annet vis og med en noe annen betydning enn at noe mangler eller gjenstår, i
sammensetninger som "dette får utestå til senere", dvs. at man utsetter noe eller stiller noe i henstand, lar noe
vente.

Et søk på google viser at ordet i denne betydning brukes i offisielle eller juridiske sammenhenger: "Dersom du
ønsker at noe av arven skal utestå til senere må du samtidig oppnevne en fullmektig for å sørge for at dine ønsker
blir fulgt", "behandling av denne delen av søknaden (må) utestå til et senere møte" osv.

08.08.16 20:11
Uenig med det Mestermann skriver - her må han nok tenkte seg litt bedre om (og da tror jeg nok ha vil være enig med meg).

Den siste betydningen Mestermann omtaler, heter nemlig ikke "utestå", men derimot "utstå". "Innbetalingen av det siste beløpet kan utstå inntil tvisten er avklart."
Se Bokmålsordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=utst%C3%A5&ant_bokmaal=5&a...
At noen av vankunne nok til tider feilskriver det som "utestå" i denne betydningen er en annen ting.

("Utstå" har for øvrig også en annen betydning, slik det fremgår av Bokmålsordboka, nemlig "tåle", "utholde". "Jeg kan ikke utstå folk som slurver med rettskrivning.")

05.08.16 08:11
Stichwörter: ausgehungert, aushungern, sulte etter
Guten Morgen,
wie sage ich den, wenn ich nach etwas "ausgehungert" bin? (Im geistigen Sinne)
Danke!

05.08.16 11:38
ganz ähnlich:
sulte etter (informasjon, oppmerksomhet ...)

05.08.16 11:39
Aber aktiv: jeg sulter etter ...

05.08.16 11:52
Jeg hungrer etter..

05.08.16 15:00
Daneben : Tørste etter.
Han tørster etter blod ( Er lechzt nach Blut )

05.08.16 15:22
Kann man nach etwas ausgehungert sein? Klingt etwas seltsam für mich. Es hungert mich deshalb nach einem Kommentar.

05.08.16 21:09
ausgehungert sein - å være utsultet
sulte ut - å gi for lite mat F.eks. sulte ut et helt folk

06.08.16 14:43
På Google finner man: "... utsultet på kjærlighet"

03.08.16 10:25
Stichwörter: Die/der Eine
Hallo, wenn ich etwas poetischer sagen möchte wie "Diese Blumen sind für nur die Eine", wie übersetzt man "die Eine" oder "der Eine" ins Norwegische?

Beste Grüße, Erik

03.08.16 12:02, Mestermann no
Den ene, den eneste.

03.08.16 20:43
Den eneste ene.

02.08.16 15:18, helletii33
Stichwörter: Verbandswesen, vesen, Wesen, Zuschusswesen
Hallo,
kann mir jemand sagen wie man "Wesen" im Sinne von "Verbandswesen" oder "Zuschusswesen" auf Norwegisch ausdrückt? "Tilskuddsvesen" z.B. gibt keine Treffer...
Danke!

02.08.16 16:21
Hei helletii33, habe im Riksmålsordbok bind IV nachgesehen unter vesen-væsen und fand folgendes auf Seite 3831 unter punkt 5) bruk som samnavn på alt det som høre til har sammenheng med yrke, etat institusjon, arbeide ell. lign. bare i sammensetninger som husvesen, teatervesen, skolevesen, fyrvesen, renovasjonsvesen, havnevesen, sjøvesen, undevisningsvesen hjelpe dette?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

02.08.16 16:44, helletii33 de
Hallo Claus,
danke für die schnelle Antwort. Bin mir leider noch nicht sicher, ob es hilft. Demnach ist die direkte Übersetzung "vesen" ja korrekt. Nur spuckt die Suchmaschine meines Vertrauens keine Treffer für "tilskuddsvesen" oder "foreningsvesen" aus, die darauf hindeuten, dass diese Wörter tatsächlich verwendet werden. Vielleicht wäre eine sinngemäße Übersetzung besser? Ich möchte z.B. in einer Bewerbung ausdrücken, dass ich viele Erfahrungen aus dem Verbandswesen habe. Evtl. in die Richtung:

Jeg har mange/omfattende erfaringer fra arbeid i foreninger... ?

Danke!

02.08.16 17:05
Hei halletii33,

Kanskje du kan skrive: Jeg har god/omfattende erfaring fra (med)arbeid i div. foreninger og klubber.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

02.08.16 20:27
Zuschusswesen: Tilskuddsavdeling

02.08.16 21:47
Verbandswesen : Foreningsvirksomhet

03.08.16 08:33, helletii33 de
Danke euch!

02.08.16 01:58, Bjoern
Stichwörter: auf längere Sicht, da, dersom, insofern, Latte, list, Messlatte, praksis, Praxis, på sikt, Verfahren, Vorgehensweise, wenn
Listen???

Monica Mæland kan være juridisk habil, men folkelig inhabil. (...).. Hun kunne simpelthen valgt en annen person. Men da ville en kvalivisert kandidat blitt uaktuelt. På sikt ville en slik praksis vært uheldig, dersom listen for inhabilitet for inhabilitet blir lagt for lav." ( http://www.bt.no/meninger/kommentar/Mathias_Fischer/Statsradens-smale-vei-36390... )

M.M. mag aus juristischer Sicht unbefangen sein, aus der Sicht des Volkes dagegen befangen. Sie haette schlichtweg einen anderen auswæhlen kønnen. Aber damit wære ein qualifizierter Bewerber in weite Ferne gerueckt. Auf Sicht wære eine solche Praksis ungluecklich, insofern die Meßlatte (???) fuer Befangenheit zu niedrig gelegt wuerde...

So richtig uebersetzt??? Insbesondere "listen"...?

02.08.16 09:56
Listen er brukt i overført betydning. Det dreier seg vel om listen/lista som ligger på høydehoppstativet. Din
oversettelse av ordet i denne konteksten høres for meg riktig ut.

02.08.16 11:17, Geissler de
Messlatte er bra. Men første halvdel av den siste setningen kan forbedres, synes jeg.
„Auf Sicht“ fungerer ikke på tysk, du burde heller bruke „auf längere Sicht“. Og det heter
„Praxis“ på tysk, men jeg ville foretrukket „Vorgehensweise“ eller „Verfahren“ her.

02.08.16 14:57, helletii33 de
Det er viktig med to ss i Messlatte, som Geissler skriver det. ß er feil her.

I siste setning syns jeg "insofern" virker feil i denne sammenheng. Uten "als" som korrelat betyr det "deshalb" oder "darum" (duden.de).
Jeg er usikker hva statsråden vil si. Oversettes "dersom" med "wenn", blir en slik praksis uheldig gjennom at listen blir lagt for lav. Men det gjir mere mening at listen blir lagt for lav gjennom en slik praksis. I så fall hadde jeg brukt "da" på tysk:

Auf längere Sicht wäre eine solche Vorgehensweise unglücklich, da die Messlatte für Befangenheit zu niedrig gelegt würde...

Det er kanskje litt forvirrende? Jeg snakker om sammenheng mellom årsak og virkning...

03.08.16 01:48, Bjoern de
Eg sier tusend takk for dokkers svar!

Den grusomme skrivemåten "Messlatte" er det eneste eg ikke er enig med angående ovenstående forbedringsforslag. [eller heter det: "forbedringforslag" uten "s", som die automatische Rechtschreib-Pruefung anbefaler?]

Riktig er nemlig: https://de.wiktionary.org/wiki/Me%C3%9Flatte

Det er veldig mangen [Rechtschreibpruefungen mener: "mange" unten "n", men det høres feil ut i mine ører - ?] i tyskland som bryr seg lite om den tufsete "nye" rettskrivningen og fortfarende skriver etter den gode gamle rettskrivning. Og etter denne var det akkurat omvendt: Messlatte var grovt feil, berre Meßlatte var rett.

Siden den "nye" rettskrivningen bare byttet ut en regel med annen regel, uten at det i det minste er blitt mere logisk eller enklere, består over hodet ingen grunn til å bruke den nye. I hvert ikke så lenge flertallet ennå husker at den gale skrivemåten egentlig er den rette ;-).

Når eg skulle bli 90 og den nye rettskrivningen ikke skulle ha blitt [eller "ha vært"?] erstattet med to eller tre enda nyere rettskrivninger, hvorav den siste muligens igjen ligner den gode gamle rettskrivningen, så skal eg måske tenke over på å skifte til den "nye" skrivemåten... :-)

Ellers så er eg fullstendig enig med med alle andre forslag. Selvfølgelig heter det jo Praxis på tysk og ikke Praksis.

Og det er sikkert ikke bare finere men utelukkende rett med "auf längere Sicht" istedenfor "auf Sicht". "Auf Sicht" eksisterer jo også men det har en litt annen betydning da. Eg er ikke sikkert om der ikke midlertidig eksisterer en litt sjaskete forkortende bruk av "auf Sicht" også når det skal uttrykkes "auf mittlere Sicht" eller "auf längere Sicht". Men det er helt sikkert ikke så etablert, at det derfor allerede er blitt rett.

Også med en annen oversettelse av "dersom" eg er enig.

Tatsächlich wollte ich die Konjunktion sågar [;-)] ursprünglich erst kausal und nicht konditional übersetzen og var ganske forferdet i og med eg ikke engang mere følte meg trygg i bruken og eksakte betydningen av denne allverdens-konjunksjonen.

Det var sikkert også derfor eg valgte det litt antikverte "insofern" istedenfor det alminnelige "falls". Eg gad ikke å slå opp i ordboken og innrømme usikkerheten ;-).

Aber eigentlich ging es mir ja gar nicht um die bestmögliche deutsche Übersetzung.

Noch nicht einmal um stilistische und orthografische Fehlerfreiheit, sondern einzig darum, ob ich den Textausschnitt überhaupt richtig verstanden hatte und ob insbesondere "liste" tatsächlich "Meßlatte" (vermutlich verwandt mit Leiste?) bedeutet (denne betydningen står nemlig ikke i Heinzelnisse 8-).

03.08.16 01:53, Bjoern de
Eller er det bedre med:

"Eg sier tusend takk for svarene dokkers".

Når eg tenker litt over det så virker det mere ekte...

03.08.16 02:09, Bjoern de
P.S.:
Vielleicht wäre "...insofern ungluecklich als..." sogar die exakteste und die am besten passende Übersetzung von "dersom" in dem obenstehenden Satz?

Darin kaeme dann wohl auch eine modale Komponente zum Ausdruck...

03.08.16 08:39, helletii33 de
"...insofern ungluecklich als..." passt auch gut!

Ich finde die neue Regel durchaus logisch: ss nach kurz gesprochenem Vokal (wie in Mess...) und ß nach langen Vokalen (wie Fuß...).

03.08.16 14:06, Geissler de
... Und wie Mus. Und ss nach kurzem Vokal wie in Bus und Erlebnis. Sehr logisch.

Ich verwende inzwischen die neue Rechtschreibung auch privat (in Maßen), weil es mir zu
mühsam ist, ständig zwischen Alt und Neu zu wechseln. Gut finden muss ich sie deswegen noch
lange nicht.

03.08.16 18:12
Kurzer oder langer Vokal ist eben nicht die einzige Regel. Zu "Mus" gehört, dass bei Erweiterung das s Stimmhaft wird (für die Süddeutschen: Lenis, ungespannt). Muse, Muße ist etwas anderes.

03.08.16 18:37, Geissler de
Im Fall von Mus kann man noch so argumentieren. Beim Bus setzt es dann aber aus.

04.08.16 00:50
Dass du die neue Rechtschreibung lieber in Maßen als in Massen anwendest,
Geissler, hatte ich schon vermutet.
Und was meint ein Schweizer eigentlich, wenn er behauptet, es sei der
Gesundheit nicht abträglich, einen guten Rotwein "in Massen zu geniessen"?
Fragen über Fragen... ;-)

Viele Grüße
Birgit

04.08.16 01:00
Was den "Bus" angeht: Eigentlich ist das ja nur die Kurzform von "Omnibus".
Wahrscheinlich haben sich noch nicht einmal die Rechtschreibreformer
getraut, an die lateinische Beugungsendung "-ibus" noch ein "s" anzuhängen.

Gruß
Birgit

04.08.16 11:12, Geissler de
Tja, so war das wohl. Die RSR ist bekanntlich von logischen Prinzipien geprägt. Eines
davon scheint so zu lauten: Verstümmeltes Latein ist sakrosankt (hm, warum nicht
"sacrosanct"?), Englisch nicht. Wie wäre sonst der "Tipp" zu erklären?

04.08.16 12:39
Selbst unsere englischsprachigen Freunde haben es (im Gegensatz zu den
Norwegern) im Hinblick auf den "Bus" beim verstümmelten Latein belassen.
Möglicherweise sah man auch deshalb insoweit keinen Handlungsbedarf. ;-)

Gruß
Birgit

04.08.16 13:14, Geissler de
Das Englische behauptet allerdings auch nicht, seine Orthographie folge irgendwelchen
Regeln. :-)

Kennst du das Gedicht, das mit der Verszeile "Dearest creature in creation" beginnt?

07.08.16 11:07
«Mensa rotunda," svarte lille Marius og døde. Alexander Kiellands Roman "Gift"

09.08.16 13:58
Zu Birgits Frage:
Und was meint ein Schweizer eigentlich, wenn er behauptet, es sei der
Gesundheit nicht abträglich, einen guten Rotwein "in Massen zu geniessen"?

Das ist eine sehr kompakte Ausdrucksweise für:
Rotwein, in Maßen genossen, schadet selbst in großen Mengen nicht!

August 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat