September 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.09.16 17:11, moonie
Stichwörter: wandelndes Lexikon
Wenn man jemandem ein Kompliment für grosses abrufbares Wissen machen möchte benuzt man im Deutschen den
begriff "wandelnden Lexikon". Wie sagt man das auf norwegisch?

Danke schonmal… :)

30.09.16 17:11, moonie de
wandelndeS natürlich…..

30.09.16 17:22, Mestermann no
Et vandrende leksikon, et vandrende oppslagsverk; et levende leksikon, et levende oppslagsverk.

30.09.16 17:42, moonie de
Also fast ordrett! Takk, mestermann! :)

30.09.16 16:17
Hei.
I følge DB skal flyselskapet Peoples Viennaline åpne ny flyrute fra St. Gallen i Sveits til tyske Friedrichshafen . Dette er verdens korteste internasjonale flyrute.
Jeg skal bruke dette som quiz-spm. og lurer på: Uttales det Fienna line eller Vienna line?
Fienna høres merkelig ut.

Gruss Perkins

01.10.16 01:39
Jeg ville uttalt det på engelsk. Altså Vienna line.
På tysk og norsk heter det jo Wien.

01.10.16 09:49
ok. Takk Perkins

29.09.16 11:23
Kan noen oversette en tekst for meg? Viss du kan sender jeg den her.

Mvh Desperat student.

29.09.16 13:11
Von welcher Sprache in welche Sprache?

01.10.16 08:59, Geissler de
Studenten var nok ikke så desperat likevel.

28.09.16 22:18, chris2508
Hallo!

Wie wuerde man auf Norwegisch am besten "parterre wohnen" sagen. Z.B.: Sie wohnen
parterre in der Friedrichstrasse 20.

Dank im Voraus!
Chris

28.09.16 22:33
På bakkeplan.

29.09.16 00:30, Mestermann no
Geläufiger ist wohll "i første etasje".

02.10.16 20:59, chris2508
Also dann nochmals: vielen Dank!

28.09.16 13:38
Stichwörter: på atferd
Hei,
bei einer Verkehrskontrolle wurden Führerscheine eingezogen. Die meisten wegen überhöhter Geschwindigkeit, aber: "Det ene førerkortet ble tatt på atferd".

Was bedeutet hier på atferd? Heißt das, die Person hat sich so schlecht benommen und wurde deshalb mit dem Führerscheinentzug bestraft?

Tusen takk for svar!

28.09.16 13:45
Wahrscheinlich. Das "schlechte Benehmen" muss natürlich im Zusammenhang mit dem Führen des Fahrzeugs stehen. Es ist also eher "Verhalten" (im Straßenverkehr), zB gefährliches Überholen.

28.09.16 21:56, Bjoern de
Eller hvinende dekker >#8-0 !

29.09.16 08:33
Tusen takk!

28.09.16 11:47
Stichwörter: å
Hallo nochmal,

hier noch eine weitere Frage zum å:

(Å) sove og (å) spise på ferga var veldig spennende.

Gehört das å hier hinein oder kann man es weglassen?

Besten Dank!

28.09.16 13:47
Das erste å ist nötig, das zweite wird weggelassen (anders als im Deutschen).

28.09.16 11:43
Stichwörter: å
Liebes Forum,

könnt ihr mir vielleicht bei diesem Satz helfen:

Jeg liker å gå tur og (å) fiske.

Gehört das zweite å mit hinein oder kann man es an dieser Stelle auch weglassen?

Vielen Dank!

28.09.16 14:47
Det kommer an på hva du vil si:

Hvis du vil si at du liker å fiske når du er ut og går på tur, må du utelate det.

Hvis du beholder "å" foran "fiske", så er det nærmere å forstå det som at du både liker og fiske og å gå tur - som to uavhengige aktiviteter.

Setningskonstruksjonene er imidlertid ikke helt entydige. To helt entydige utsagn, (med hvert sitt meningsinnhold), vil f.eks. være:

Jeg liker å fiske når jeg går på tur.
Jeg liker å gå på tur og jeg liker å fiske.

27.09.16 20:34
Stichwörter: enn så lenge, foreløpig
"Ja, enn så lenge."
Kann das bedeuten "Ja, noch... " oder "Ja, bis jetzt"? Ich erhielt das als Antwort auf die Frage "Er du her?", als ich einen Kollegen im Büro traf, den ich eigentlich auf der Baustelle vermutete. Er kündigt möglicherweise.
Hilsen, habo

27.09.16 21:23
Oder : Bis auf weiteteres.

27.09.16 21:25
Tippfehler: weiteres

27.09.16 21:38, Bjoern de
E'kkje "enn" i denne sammenheng bare en forkortelse av ennå? "Ja, ennå SÅ LENGE"?

27.09.16 22:53, Mestermann no
Nei, sammenstillingen "enn så lenge" er et forholdsvis nytt innlån fra svensk, der det heter "än så länge". På norsk
het (og heter) det egentlig "inntil nå", "til nå", "inntil videre", "foreløpig". "Än så länge" kom inn i norsk på 60-
tallet, formodentlig omtrent samtidig med at vi begynte å se svensk TV.

28.09.16 14:21
Det er mange som kritiserer bruken av "enn så lenge". Her er noen som har en annen oppfatning:
http://www.cqd.nu/blog/2013/09/27/enn-sa-lenge/

Und für die Ewigkeit, wenn der Link nicht mehr geht, hier ein Auszug:

Me seier enn så lenge om forhold som kan eller skal ta slutt, spesielt når desse hittil har vore permanente og spesielt når ein ottast eller ventar at desse same forholda kan ende.
(...)
Det er denne tydinga me må forstå når nokon talar om Statskyrkje – enn så lenge. Og det er denne tydinga som eg brukar no eg har byrja å dokumenta kommunen vår fotografisk, altso det som er Lødingen Kommune enn så lenge. Og då folk faktisk brukar dette uttrykket på denne måten – og det har så ei tyding som ikkje er identisk med inntil vidare – så må me då seie at det er rett og fullt godt norsk.

27.09.16 12:47
Stichwörter: Chordatiere, ryggstrengdyr, virveldyr, Wirbeltier
Hei,
meine Tochter hatte im Unterricht "ryggstrengdyr" - fehlt im Wörterbuch!
Ich gehe davon aus, dass das "Wirbeltier" gemeint ist?!

Lieben Dank :-)

27.09.16 13:17, Mestermann no
Nein, mit ryggstrengdyr sind Chordatiere gemeint, also der Stamm des Tierreichs wozu auch die Wirbeltiere
gehören. Wirbeltier heissen auf Norwegisch "virveldyr".

27.09.16 13:43
Okay.
Da muss ich mich mehr schlau machen, habe wohl nicht gut im Bio-Unterricht aufgepasst ;-) - weiß gar nicht wovon die Rede ist :-/

Gut, dass ich nachgefragt habe! Danke für Deine Antwort Mestermann!

27.09.16 22:28, Mestermann no
27.09.16 09:19
Hvordan ville "Wes des Herz voll ist, des geht der Mund über (Bibel-Sitat om ikke eg tar feil nå) blitt uttrykket på norsk? Hvis hjerte er full, dens mund går over" høres jo litt rart ut...
Schönen Tag - wo auch immer

27.09.16 10:40
Biblisch : Det hjeret er fullt av, taler munnen.
Allgemein : Det hjertet er fullt av renner munnen over med.

27.09.16 21:51, Bjoern de
Okei, takk så mye :-).
Så har vi der altså orginal-sitatet, som sikkert er like gammeldagse som dem tyske originalen. Og så har vi der en formulering, som passer seg godt for i dag.
Eg forstår jo konstruksjonen godt. Og det er klart, det må uttales sånn og ikke på en annen måte, når det skal bli det uttrykket.
Men om en altså skulle forsøke å oversette det tyske ordtaket direkte til norsk, ville det rent grammatikalsk vært rett så si:

Hvis hjertet er full, dens munn renner over - ?

Og hva er forskjellen til:

Hvilkens hjertet er full, dens munn renner over - ? Hvilkens ser ikke ut til å være en rett form av genitiv til hvilken. Men hva er så genitiv-formen til hvilken?

Og hva med Hvemses? Det ordet eksisterer jo i det minste. Det hører jo litt grusomt ut, men det er vel dialekt av "hvem sin"?

Nochmals Danke :-)

27.09.16 22:45, Mestermann no
Det stående uttrykket eller munnhellet er, som 10:40 forklarer: "det (som) hjertet er fullt av, renner munnen over
med". Det uttrykket er blitt stående, og stammer fra en langt tidligere bibeloversettelse enn den nåværende, som
har det nokså prosaisje "det hjertet er fullt av, taler munnen" (også forklart av 10:40).

Skulle man oversette det tyske, tradisjonelle og gammelmodige uttrykket med samme grammatikalske form som
tysk, ville man få problemer, også om man forsøkte å finne tilsvarende former på gammelt dansk-norsk.
Sammenstillingen "des-wes" lar seg imidlertid ikke bruke på samme måte og med samme mening på eldre dansk-
norsk, heller. Sammenlign "wes des Fürst, des der Glaub" (dannet etter lat. cuius rege, eius religio), som på både
eldre og moderne norsk må bli "som fyrsten, så troen", evt. "man tro så som fyrsten tror" ("man tro" er her et
gammelt konjunktiv eller imperativ).

Så dessverre: ingen av de forslagene du prøver med, Bjørn, ville være korrekt norsk, hverken i nåtidig eller fortidig
språk.

Det egentlige genitiv av hvem er "hvis": "Hvis hus er det?" I moderne bokmål brukes ofte "hvem sin" osv., også
skriftlig, men "hvemses" er ukorrekt og må unngås. Det kan imidlertid ikke brukes slik du spør om, for å oversette
"wes - des".

Hvilken har ikke egentlig noen genitivform, men man kan bruke "hvis": "Et skip hvis make aldri er sett".

28.09.16 00:01, Bjoern de
Mange takk, Mestermann!

Der fikk eg ordentlig å tygge på. Eg har ennå ikke forstått det helt og holdent.

Altså hvorfor det ikke går på norsk. Og hva nøyaktig det er som ikke fungerer. Er det spørresetningen "Hvis hjertet er full,..." eller er det "dens munn renner over"..eller ville en hver av setningene vært rett for seg - men ikke i kombinasjon?

For "hvis" eksisterer jo. Har ordet ikke samme funksjon som det tyske "wessen"?

Ich weiß nicht, wessen Glas das ist!
Eg vet ikke, hvis (hvem sitt) glas dette er!

Rett på norsk? I så fall ville jo hvis vært et interrogativ-pronomen akkurat like så som på tysk.

Schwieriger wird es allerdings bei "dessen"...

Dies ist der Mann, dessen Frau sein Auto zu Schrott gefahren hat!
Dette er mannen, hvis (???) kone (som ???) vraket bilen hans.

Mulig på norsk? Om det var mulig, så ville jo "hvis" også hatt en funksjon som relativ-pronomen

"..dens kone" würde sich für mich dagegen nicht richtig anhören.

Brukes "dens" altså bare beim sogenannten "relativen Satzanschluß"? For eksempel: "Her har du en ynkelig man. Dens kone vraket bilen hans i går."

Nå surrer det litt for meg.

På tysk er det forresten et annet, veldig kjent ordtak som følger Wes-des-mønsteret:

"Wes Brot ich ess', des Lied ich sing!"

Må legge meg, så kanskje eg ser klarere i morgen 8-}

28.09.16 01:05, Mestermann no
Du kan forsåvidt korrekt grammatikalsk oversette "wes Brot ich ess, des Lied ich sing" med "(den) hvis brød jeg
spiser, dennes (eller hans) sang jeg synger", men det klinger ikke helt flytende på (moderne) norsk. Lignende
setninger som "wessen Haus ich sehe, dessen Haus ich kaufe" kan oversettes: "(den) hvis hus jeg ser, dennes
hus kjøper jeg", men i praksis ville vi nok skrevet "jeg kjøper huset jeg ser av den som eier det".

Men i sammenstillingen "wes des Fürst, des der Glaub" og "wes des Herz voll ist, des geht..." brukes genitiv på
en annen måte, for å uttrykke et mer komplisert forhold, og dessuten 2+1: "wes des" + "des", og slik kompakt
genitivbruk gir ikke mening på norsk, hverken moderne eller gammel. På norsk må man uttrykke det enklere,
f.eks. med "som", "slik" eller "slik som": "som fyrsten tror, slik er troen".

Ellers er det riktig med "jeg vet ikke hvis (hvem sitt) glass dette er", og "dette er mannen hvis kone vraket bilen
hans". "Dens" kone kan du ikke bruke om et menneske, som jo den uheldige mannen er. Slik at det må stå: "Her
har du en ynkelig mann. Hans kone vraket bilen hans i går". Derimot kan du påpekende bruke "denne": "Dennes
kone", men det klinger svært upersonlig, som i en politirapport. "Denne mannens kone" kan du også bruke.

Det er alltid interessant å se parallellene mellom to så beslektede språk som norsk og tysk, ikke bare i selve
vokabularet men også i deler av syntaks og grammatikk, spesielt for norskens vedkommende i eldre språkbruk.
Men det er grenser for hvor langt parallellene kan trekkes. Det gjelder særlig når man kommer til bruken av kasus,
herunder genitiv, for å uttrykke arten av bestemte forhold, abstrakte eller konkrete. Dette var og er mye mer
utviklet på tysk enn det noen sinne var på dansk-norsk og på moderne norsk.

28.09.16 01:15
Immerzu der Herr Luther! Hätte er originalgetreuer übersetzt, hätten wir
zumindest dieses Problem mit "wes(sen)" und "des(sen)" nicht. ;-)

So lautet der betreffende lateinische Originaltext "ex abundantia cordis os
loquitur" (Aus dem Überfluss des Herzens spricht der Mund). Luther war
aber bemüht, die Bibel möglichst volksnah zu übersetzen, um sie auch dem
"gemeinen" Volk zugänglich zu machen. Die vorliegende Wortwahl begründete
er in seinem "Sendbrief vom Dolmetschen" (1530) deshalb folgendermaßen:
"Wenn ich den Eseln sol folgen, die werden mir die buchstaben furlegen, und
also dolmetzschen: Auß dem uberflus des hertzen redet der mund. Sage mir,
Ist das deutsch geredt? Welcher deutscher verstehet solchs? Was ist
uberflus des hertzen fur ein ding? Das kan kein deutscher sagen, Er wolt
denn sagen, es sey das einer allzu ein gros hertz habe oder zu vil hertzes
habe, wie wol das auch noch nicht recht ist: denn uberflus des hertzen ist
kein deutsch, so wenig, als das deutsch ist, Uberflus des hauses, uberflus
des kacheloffens, uberflus der banck, sondern also redet die můtter ym haus
und der gemeine man: Wes das hertz vol ist, des gehet der mund uber."

(Man beachte auch die Schreibweise von "mutter": Der "Kringel" über dem "u"
steht wohl für das ausgelassene "o" in ahd. bzw. mhd. "muoter".)

Schöne Grüße
Birgit

PS: Aus dem obigen Lutherzitat und auch aus der sprachlichen Logik ergibt
sich, dass die hier diskutierte Bibelstelle korrekt "Wes das Herz voll
ist, des geht der Mund über" lautet.

28.09.16 08:05
God morgen begge to,
Nå begynner eg å se mye klarere. Og det er ikke nattens søvn å takke for men deres profesjonelle svar.
Forsatt så mangler kanskje noen brikker.Til tross av ganske god innsyn i grammatikk grunnet syv år latin på skolen, så mangler det visst litt - bevisst - viten om tysk grammatikk. Er "dessen" et Relativpronomen? Hvis grunnform er dessen Genitiv til?

Hvorfor brukes ikke "welchen, welcher, welches" som Relativpronomen i genitiv på tysk? Henholdsvis "des, der, des"? Og: kan dessen ubetinget utbyttes med "wessen"? Dies ist der Mann, wessen Frau sein Auto zu Schrott gefahren hat. Normalerweise würde man das nicht sagen, sondern "dessen" nutzen. Aber wäre es deswegen falsch? Men det er jo heller spørsmål om tysk grammatikk, eg fyrst må ha litt klarere for øynene før det eg kan spørre målrettet på norsk.

Hittil mener eg å forstå at hvis både kan være relativpronomen og interrogativpronomen.

Her er mannen, hvis kone...
Eg vet ikke, hvis glas eg drakk ifra.

Dens er personalpronomen og ikke relativpronomen. Og dessuten bare å bruke om ting, ikke personer. Dennes derimot samvarer vel delvis "dessen" på tysk. Men eg tviler på at det kan bli brukt "relativt".

Det er sikkert feil med:

Her er mannen, dennes kone som vraket bilen i går. Her må "hvis" til:
Her er mannen, hvis...

Men en kunne altså sagt:

Her er mannen. Dennes kone vraket bilen fullstendig i går.

Når det gjelder "Wes.., des..." konstruksjonen så kan den visst oversettes med "Hvis..., dennes..."

Når det gjelder "Wes des..., des" så klarner jo Birgits innlegg veldig på bildet. Eg har hele tiden stusset over hva "Wes des" skulle være for en konstruksjon. Men Birgits forklaring i bakhodet, så er den jo antakelig bare simpelthen feil. Ellers så måtte det være en haugande gammel konstruksjon, som ikke finnes på nåtidens tysk

Med andre ord: "Wes des..., des..." kan like godt uttrykkes med "Wes..., des..." eller in heute gebräuchlicherer Form: "Wessen..., dessen..."

Og det blir jo "Hvis..., dennes..." på norsk, om eg forstod Mestermann rett. Det er sikkert gammeldags - men det er jo "Wes(sen)..., des(sen) ..." og.

Nochmals tausend Dank und einen Tag :-)

28.09.16 09:39
... schönen Tag... natürlich.
P.S.:
"des geht der Mund über" er muligens like feil som "des" Herz. Her skal der jo stå Dativ og ikke Genitiv. (dem geht der Mund über). Ellers burde det ha blitt oversatt: "des Mund geht über" - jedenfalls aus heutiger Sicht.

Faktisk så syns eg den norske oversettelsen er nærmere "originalen" enn den lutherske...

30.09.16 22:44, Bjoern de
Så har eg da enda ikke helt sikkert forstått:
ville det gått an også å si:

Dette er mannen, dennes kone vraket bilen hans - ?

På tysk ville begge konstruksjoner vært lov, om ikke mine rechercher er feil:

Hier der Mann, dessen Frau...
Hier ist der Mann, wessen Frau...

Hvorfor skulle det ikke være lov på norsk også?

Om eg forstod Mestermann rett, ville i alle fall:

Her er den ulykkelige mannen. Dennes Kone vraket bilen hans i natt. vært i samsvar med den gyldige rettskriving i dag...

Mange takk for svar...

01.10.16 02:28
Eigentlich wollte ich in diesem Thread nichts mehr schreiben, aber da du
gerade ziemlich auf dem Holzweg zu sein scheinst, möchte ich doch
versuchen, dich wieder "auf Spur" zu bringen:

"Wes" ist eine alte Form von "wessen", die heute nur noch in feststehenden
Ausdrücken gebraucht wird. "Wessen" wiederum ist die Genitivform des
Pronomens "wer/was". Ganz ähnlich ist "des" eine alte Form von "dessen", i.
e. die Genitivform des Relativpronomens "der/das".

Hieraus folgt, dass es eine Konstruktion "wes des ..., des" (bzw. "wessen
dessen..., dessen") nicht gibt, sondern nur "wes ..., des" (bzw. "wessen
..., dessen"). Auch Mestermann hat insoweit einen Fehler gemacht, denn der
von ihm herangezogene Beispielsatz lautet richtig "Wes der Fürst, des der
Glaub." Die zugrundeliegende lateinische "Formel" kenne ich übrigens nur in
der Form "cuius regio, eius religio", also "wessen Herrschaftsgebiet,
dessen Religion" oder "wessen das Land, dessen (ist) die Religion", aber
eine solche wörtliche Übersetzung war im Sprachgebrauch des 16./17.
Jahrhunderts möglicherweise nicht griffig genug. ;-)

Aus den obigen Ausführungen ergibt sich außerdem, dass man "dessen" nicht
durch "wessen" ersetzen kann. Das wird vielleicht deutlicher bei ähnlich
konstruierten Sätzen, in denen "wer" und "der" nicht im Genitiv stehen:

Wer zu spät kommt, den bestraft das Leben.
Wer einmal lügt, dem glaubt man nicht...

Hier würdest du ja wohl hoffentlich nicht annehmen, dass auch Folgendes
richtig ist:

Wer zu spät kommt, wen bestraft das Leben.
Wer einmal lügt, wem glaubt man nicht...

Ich hoffe wirklich sehr, dass ich dir helfen konnte.

Gruß
Birgit

01.10.16 12:16
Hei Birgt,

fast alles, was Du schreibst, hatte ich Deinen vorangegangenen Ausführungen schon entnommen bzw. ich wusste es schon vorher (natürlich heißt es z.B. "regio" und nicht "rege" - was würde der Ablativ von rex hier sonst für einen Sinn machen?)

Dass es "Wes der Fürst" (und nicht "des") heißt, zeigte dagegen erst die Internetrecherche (Witzig, dass man das Sprichwort auf Latein besser kennt als in der eigenen Sprache - wobei natürlich "Wes der Fürst" mndestens ebenso angestaubt ist wie "Wes des Fürst" falsch).

Diese Erkenntis führte mich erst zu der obenstehend schon geäußerten Annahme, dass die Konstruktion "Wes des" gar nicht existiert - außer eben in besagtem Zitat, in dem Martin Luther scheinbar selbst Probleme mit der Grammatik hatte.

Was das Deutsche angeht, ist die Sache nun wohl klar:

  • Abhängiger Fragesatz:

"Wessen" ist richtig als Interrogativpronomen im abhängigen Fragesatz:

"Ich weiß nicht, wessen Frau das Auto zu Schrott fuhr."

  • Klassischer Relativsatz

"Dessen" ist richtig im klassischen Relativsatz:

"Dies ist der Mann, dessen Frau das Auto gestern zu Schrott fuhr."

Du hast wohl Recht damit, dass im klassischen Relativsatz "dessen" nicht durch "wessen" ersetzt werden kann. Deine Bespiele entbehren nicht einer gewissen gewissen Überzeugungskraft. 8-0

  • Freier Relativsatz

Darüber hinaus ist aber "wessen" (und gerade nicht "dessen") richtig im "freien Relativsatz":

"Ich gedenke, wessen ich will!"

Konstruktiv handelt es sich bei "Wes Brot ist ess, dess Lied ich sing." wohl auch um nichts anderes als einen solchen freien Relativsatz. Wenn man die Reihenfolge ändert, kommt dies zu Tage:

"Dessen Lied ich singe, wessen Brot ich esse!"

Ein bißchen inkonsequent erscheint es ja schon, dass es aber nur "dessen" heißen soll, sobald man aus dem "freien" Relativpronomen ein attributives Relativpronomen macht:

"Ich singe des Menschen Lied, dessen Brot ich esse!"

Oder noch deutlicher:

"Ich gedenke, wessen Brot ich esse!"
"Ich gedenke des Menschen, dessen Brot ich esse!"

Nicht aber:

"Ich gedenke des Menschen, wessen Brot ich esse!"

Das Deutsche hätte wir damit abschließend geklärt. Aber wie ist es nun im Norwegischen?

Im abhängigen Fragesatz haben wir hier mE Gleichklang:

"Ich weiß nicht, wessen Frau das Auto zu Schrott fuhr."
"Eg vet ikke, hvis kone som vraket bilen."

Ebenso begegnet wohl exakt die gleiche Konstruktion im freien Relativsatz:

"Wes(sen) Brott ich ess', des(sen) Lid ich sing'"
"Hvis brød eg spis', dennes låt eg syng'"

Und jetzt die spannende Frage zuletzt. Ausgerechnet im klassischen Relativsatz scheint es im Norwegischen genau anders zu sein als im Deutschen:

"Hier ist der Mann, dessen Frau das Auto zu Schrott fuhr."
"Her er mannen, hvis kone som vraket bilen i går!"

Oder ginge etwa doch auch "dennes" oder "dennes .. som" an dieser Stelle?

"Her er mannen, dennes kone vraket bilen i går" - ???
"Her er mannen, dennes kone som vraket bilen i går" - ???

Ich bezweifele immer stärker, dass "dennes" hier geht...

Schönes langes Wochenende :-) Und nochmals Danke für die Klarstellung für das Deutsche! Vielleicht sollte ich mir auch noch ein deutsches Grammatikbuch kaufen?

01.10.16 23:55
Das kann nie schaden! ;-) (Bitte entschuldige, aber deine Steilvorlage war
zu verführerisch.)

Schöne Grüße

Birgit

02.10.16 19:20, Bjoern de
Nei da, det tar ikke eg ille opp :-). Eg vet da at eg ikke er perfekte hverken på tysk eller på norsk ;-). Det har ikke vært noen Steilvorlage sånn sett ...

Ellers så hadde ikke eg skrevet <se> just </se> det.

Men så er det veldig få som er det. Perfekte altså.

Angående mitt ennå ubesvarte spørsmålet: Eg har i mellomtiden spurt norske slektninger.

Ifølge deres forklaringer er det ikke mulig å bruke "dennes" i en attributiv relativsetning på norsk.

Så det ville vært både feil å si:

"Her er mannen, dennes kone vraket bilen i går"

og

"Her er mannen, dennes kone som vraket bilen i går"

Utelukkende må det bli:

"Her er mannen, hvis kone som vraket bilen i går."

Det er jo ganske spennende siden den norske grammatikken ellers - i de to andre konstellasjoner - følger den tyske (henholdsvis omvendt).

Vanligvis så blir hvis brukt på norsk når hvis blir brukt på tysk og omvendt. Men ikke i en avhengig relativsetning. Der er det dennes på tysk og hvis på norsk...

Skal tenke om å kjøpe den tyske grammatikkboken - men først når eg er gjennom den norske... Og det kommer jo muligens til å ta litt tid... >8-/?

26.09.16 15:43
Nå har jeg ikke vært på heinzelnisse på mange år og husker ikke hvor strenge man er på om spørsmål må være rene språkspørsmål eller om det er litt slingringsmonn, så jeg tar sjansen. Hvis spørsmålet ikke passer inn er det bare å slette. Jeg har ei vennine i Weimar uten fast adresse. Hun reiser Europa og verden rundt og bruker ikke email lenger. Kan jeg sende brev med hennes navn til hennes mors adresse, der hun bodde før eller risikerer jeg at det ikke kommer fram? Hvor strenge er man i Tyskland? :-)
På forhånd takk.

26.09.16 16:08
Det burde gå bra.
Skriv navnet hennes først, og på en ny linje
Bei navn til moren.

26.09.16 23:14
Takk for svar :-)

28.09.16 01:20
Du kannst auch in einer zweiten Zeile schreiben:

c/o navn til mora.

Das müsste auch ankommen.

Gruß
Birgit

25.09.16 21:12
Hallo forum.Jeg håper noen kan hjelpe meg å oversette følgende situasjon.Dersom jeg skal kjøre ned i en parkeringsgarasje hvor det er veldig trangt og jeg ikke klarer å komme ned fordi bilen er for stor å det er for liten plass.Hvis noen spør meg hvorfor jeg ikke kjører ned å parkerer hva bør/kan jeg da si? Mitt eget forslag er: Ich komme nicht rein veil mein auto zu gross ist. Er dette godt nok? Takk for svar.

25.09.16 21:49
Ja , det er forståelig eller die Parkplaetze sind
zu klein fuer mein Auto.

25.09.16 22:00
Hva skiller Ich komme nicht rein veil mein Auto zu gross ist fra Ich komme nicht rein veil mein Auto zu gross sind?

25.09.16 22:05, Bjoern de
Det er kanskje ikke akkurat det allerpeneste tysk og så er jo rettskrivingen ikke 100% rett, men siden man ikke ser lite til rettskrivingen når en snakker og det ellers er fullt forståelig, ville eg godkjent det :-).

Ich komme nicht rein, weil mein Auto zu groß ist.

Die Zufahrt ist zu niedrig für mein Auto.
Die Garage ist nicht groß genug für mein Auto.
Die Garage ist zu eng für mein Auto.
Mein Auto passt nicht in die Garage.

http://www.rp-online.de/leben/auto/ratgeber/parkhaustest-2013-zu-eng-zu-steil-z...

25.09.16 22:10, Bjoern de
..."mein Auto zu gross sind = fordi bilen min er for store.

"sind" er flertal og dermed feil, siden du ikke snakker om flere biler...

meine Autos sind zu groß (mine biler er for store)
mein Auto ist zu groß (min bil er for stor)

25.09.16 22:25
Til Bjoern. Ville ikke rett tysk være : Die zufahrt ist für mein auto zu niedrig? Bør ikke alltid verbet komme til slutt? Eller die GArage ist für mein Auto zu eng? Hva er forkjellen?

26.09.16 06:35
Niedrig er ikke et verb. Begge muligheter går:
Die Zufahrt ist zu niedrig für mein Auto.
Die Zufahrt ist für mein Auto zu niedrig.

27.09.16 00:19, Bjoern de
@06:35
Det er sant. Begge ordstillinger er rette. Og niedrig (lav) er jo heller et adjektiv enn et verb.

For miner ører er der litt mer trykk på "zu niedrig" når det står foran "mein Auto" enn omvendt.

En kunne jo tilogmed også sagt:

"Für mein Auto ist die Zufahrt zu niedrig." Men i så fall blir det jo enda mere trykk på "min" og "min bil". Det er litt avhengig av betoningen:

Für `MEIN Auto ist diese...

eller

Für mein 'AUTO ist diese...

Og i begge tilfellene er det jo ikke det, det dreier seg om - å fremheve at det er ens EGEN bil eller ens egen BIL som er så innmari stor - men det at garasjen er for liten for bilen...

Hva ellers en bilen skulle det vært?

27.09.16 00:21, Bjoern de
Heter det "for liten for bilen" eller "for liten til bilen"? 8-0

24.09.16 22:23, chris2508
Guten Abend!

Ich habe versucht, ein entsprechendes dt. Wort fuer norw. røkter zu finden, aber ohne Erfolg. Ich meine in erster Linie die Berufsbezeichnung. Kann jemand helfen?
Dank im Voruas. Chris

25.09.16 01:39, Mestermann no
Es gibt verschiedene Berufsbezeichnungen mit "-røkter" auf Norwegisch: Birøkter, ferøkter, sauerøkter,
svinerøkter, pelsdyrrøkter usw., und so kommt es wohl wie so oft auf den Zusammenhang an.

Røkter allein wird in Kunnskapsforlagets Norsk-Tysk Ordbok mit "Wärter" übersetzt.

25.09.16 13:57
Ein røkter kann sowohl ein Tierwirt sein als auch ein Philologe (språkrøkter) oder Gesundheitspfleger (helserøkter).

25.09.16 16:02
...sein. :)

25.09.16 16:29
Es reicht mit dem ersten "sein".

25.09.16 19:50
Hustad übersetzt "røkter" mit Pfleger. I norsk riksmålsordbok ble betegnelsen røykter forklart med en person som røkter husdyr i fangeskap f. eks. bier, rever etc. Røkte er å passe, stelle, holde i hevd, vareta, utføre. Derfor tror jeg at pflege/Pfleger kan passe bra på tysk?
God kveld fra Claus i Kristiansand

25.09.16 21:26
Beispiele :
Svinerøkter - Schweinehirt
Birøkter : Imker, Bienenzuechter
Sauerøktergjeter : SchafhirtSchaefer
Fjøsrøkter : Viehhirt/Viehhueter
Auf der Alm :SeterguttBudeie: SennerSennerin.
Sveiser:Melker/Schweizer
Cowboy : Cowboy ( Reitender Kuhhirt/Rinderhirt )
Oddy

26.09.16 07:39
God morgen Oddy,
på tysk er man veldig mere nøyaktig i ordet hva den enkelte "pflegt" derfor kanskje så mange enkelbegrep for forskjellige gjøremål. Derfor har du rett på tysk har du mange enkelte ord for det som vi betegner med røkter. Håper bare at det hjelper Chris.
En god mandag fra et grått Kristiansand fra Claus

26.09.16 22:52, chris2508
Viehhirt war das gesuchte Wort.
Hab` herzlichen Dank!!

27.09.16 10:13
En mannlig ferøkter ble tidligere kalt sveiser.

27.09.16 11:09
Nei, en ferøkter ble tidligere kalt ferøkter eller sveiser, og en sveiser ble tidligere kalt sveiser eller ferøkter.

27.09.16 16:35
@11.09 Mener du at fagkonsulenten i "Store norske leksikon" uttrykker seg for upresist?
https://snl.no/r%25C3%25B8kter

27.09.16 22:49, Mestermann no
Jeg er enig med 10:13. Det er antagelig upresist i SNL. En "sveiser" var et uttrykk som i det 19. og 20.århundre
ble brukt mange steder for en ferøkter, i en periode da det var vanlig å hente inn sveitsiske ferøktere (sveitsere =
sveisere) til dette arbeidet, men selve ordet ferøkter er nok eldre enn "sveiser". Det må derfor være riktig å si at de
to ordene er synonymer, men at ordet "sveiser" hadde forbigående karakter.

23.09.16 19:01, Bjoern
Hei tilsammen,

finnes der noe sånt som en norsk samtalegruppe et eller annet sted i tyskland? Er det noen som vet dette?

Det er kanskje ikke bare nokk med å lese innlegg på heinzelnisse om en skal å nå opp på mælehøyde med en innfødt nordmann igjen? 8-/.

Mange takk...

25.09.16 09:41
Hei Bjoern, jeg kjenner ikke noen, men hvis du finner en gruppe...Jeg er også
interessert i.
Bilden Nicole

25.09.16 09:42
Hilsen selvfølgelig

26.09.16 23:28, Bjoern de
Hei Nicole,

der finnes noe som en DNF - Deutsch-norwegische Freundschaft - Forbindelse i tyskland.

http://www.norwegenportal.de/dnf/_neu/

Men det er jo ikke akkurat en norsk samtalegruppe 8-? Og det virker for meg som om de var bare veldig få medlemmer :-(.

Mere har ikke eg kunne pønske ut - ennå :-(.

Hilsen

Bjørn

27.09.16 22:41
Hei Björn,

kjenner du det?

www.norwegerinbayern.de

Hilsen Nicole

29.09.16 00:07, Bjoern de
Hei Nicole,

nei, faktisk ikke. Det var interessant å lese... Så har de jo Facebook-side også med varseler om terminer...

Tusend takk!

Bjørn

29.09.16 10:52
Bare hyggelig...

29.09.16 14:34
Hei Björn,

jeg tok opp kontakten til Norwegerinbayern. De treffes i „Altes Fasslager“ i Riegele Wirtshaus, i Augsburg, kl. 19:00 i kveld. Blir du med?

Nicole

30.09.16 22:52, Bjoern de
Hei Nicole,

registrerte ditt innlegg først nå. Og nå er det jo litt for sent ;-). Men det ville dessverre ikke gått i dag uansett...

Men mange takk i alle fall. Eg håper du hadde en hyggelig kveld.

Bjørn

22.09.16 11:25
Stichwörter: ha med, ta med
Liebes Forum,

sind bei den Verben "ha med" und "ta med" jeweils beide Varianten möglich - einmal die, bei der Verb und Präposition zusammen stehen und einmal die, bei der sie auseinandergezogen werden?

Du skal ta med paraplyen.
Du skal ta paraplyen med.

Jeg har med en paraply.
Jeg har en paraply med.

Vielen Dank und liebe Grüße!

22.09.16 11:55, Mestermann no
Beide sind möglich, jedoch sind die Varianten mit "ta med" und "ha med" durchaus üblicher.

22.09.16 13:52
Mange takk!

22.09.16 09:31
Stichwörter: einhergehend
Guten Morgen,

gibt es eine gute Übersetzung für "damit einhergehend"? Danke für Eure Vorschläge :-)
Ha en fin dag!

22.09.16 10:08, Mestermann no
Z.B.: Som følge av dette, ledsagende, medfølgende, medvirkende, evt. som ledsagende omstendighet.

Andere Möglichkeiten liegen auch vor, je nach Zusammenhang. Es ist unmöglich solche Ausdrücke korrekt zu
übersetzen ohne mehr Kontext.

22.09.16 21:22, Bjoern de
Muligens også "derved"...

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+derved&ant_bokmaal=5&ant_nyno...

Dieses schöne Wort fehlt übrigens in Heinzelnisse 8-!

Allerdings überwiegt vielleicht die modale Komponente in derved? Es ist vielleicht mehr "dabei" als "einhergehend". Ikke vet eg...

...derved med på kjøpet...? Hmm...wohl eher sehr umgangssprachlich...

23.09.16 10:10
Opptre sammen med.
Influensa opptrer ofte sammen med feber.
Grippe geht oft mit Fieber einher.

27.09.16 12:44
Takk, veldig bra utvalg ;-)!

22.09.16 08:29
Guten Morgen, weiß jemand, wie die Berufsbezeichnung "Lerncoach" auf Norwegisch heißt?

Grüße
Katja

22.09.16 09:32
In welchem Zusammenhang Katja?

22.09.16 18:16
Das ist jemand, der anderen dabei hilft, wie sie Neues am besten lernen können.

28.09.16 16:56
Studiecoach vielleicht?

22.09.16 08:23
Stichwörter: Mannjahr, Personenjahr, årsverk
Hei,

hab eine Frage nach der Bedeutung von årsverk. (Suchfunktion habe ich benutzt, komme aber nicht weiter, die Antworten da ergaben hier keinen Sinn).

Zusammenhang: Eine Zeitung muss sparen:

Styret i Romsdals Budstikke sliper spareknivene. Det skal kuttes 5–6 årsverk innen 2017 og 8–10 årsverk totalt innen tre år.

Was bedeuet årsverk?

Tusen takk for svar!

22.09.16 08:29
sorry, "bedeutet" soll es natürlich heißen.

22.09.16 09:32
Dann müssen deine und meine Suchfunktion unterschiedlich sein. ;-) Denn
wenn man das Archiv in die Suche einbezieht, erhält man schon einige
brauchbare Erklärungen. Da "årsverk" die Arbeitsleistung ist, die ein
Mitarbeiter (durchschnittlich) in einem Jahr in Vollzeit erbringt, würde
ich den nachgefragten Begriff hier
mit "Vollzeitstelle" übersetzen.

Gruß
Birgit

22.09.16 13:36
Ja du hast Recht - ich hab das in dem Moment nicht in die Meldung übertragen können (erkannte den Zusammenhang nicht), dachte, es gäbe noch eine weitere Bedeutung. Ist jetzt klar.
Sorry!

22.09.16 14:28
Årsverk - wie schon 09:32 schrieb ist die Arbeit eines Menschen in einem Jahr. Das kann aber auch im angegebenen Fall so ausssehen, dass z.B. 6 årsverk 12 50%-Stellen entsprechen, also gerade keine Vollzeitstellen (oder auch 24 25% Stellen)
Mvh RS.de

22.09.16 15:10
Tusen takk!

22.09.16 20:38, Bjoern de
I tysk næringsliv brukes også ordet "Mannjahr":

http://wirtschaftslexikon.gabler.de/Definition/mannjahr.html

Men det heller vanlig å bruke dette ordet for å beskrive arbeidet som må til for å oppnå et vist mål enn for å beskrive omfanget til en nedskjæring av arbeidsplasser...

21.09.16 15:09, Geissler
„Folk har dobbelt så stor tillit til frisører som journalister“

Dette er en overskrift jeg fant på dn.no.
Er ikke den tvetydig? Jeg synes at en ekstra „til“ foran „journalister“ hadde gjort setningen
klarere.

Er dere enig?

21.09.16 15:25
Da haben Sie recht,Herr Geissler !
Oddy

21.09.16 15:33, Mestermann no
Helt enig. Hadde den som skrev overskriften gjort kontraprøven, og forsøkt med f.eks. "lærere har dobbelt så stor
tillit til frisører som journalister", ville tvetydigheten i utsagnet blitt tydelig for vedkommende.

21.09.16 18:53
Det er fordelen med at man sparer typografer og korrektur i avisen før trykkingen. Alt er mye bedre i dag enn det var før...
God kveld fra Claus i Kristiansand

21.09.16 13:44
Stichwörter: einen Aufstand machen
Hei!
Wie sagt ihr "einen Aufstand machen"?
Philip

21.09.16 14:52, Mestermann no
Lage oppstyr.

21.09.16 21:06
Eller kanskje også:

- lage opptøyer
- lage opprør, oppstand

https://no.wikipedia.org/wiki/Oppr%C3%B8r

21.09.16 22:11, Mestermann no
Ja, det kommer an på hva som menes med "Aufstand machen" i denne sammenhengen. Uten mer kontekst er det
umulig å si. dict.cc oversetter det med "to make a fuss", og det neppe å lage opprør, opptøyer eller oppstand.

22.09.16 20:45, Bjoern de
Det er jo sant :-).

In der Tat wird der Ausdruck "Aufstand machen" oft ironisch und abfällig gebraucht.

Auch würde ich sagen, dass es kein schönes Deutsch darstellt, wenn man es wörtlich meint.

Andererseits existiert aber auch kein anderes Verb dafür und so kommt es durchaus auch vor, dass auch (ein echter) Aufstand gemeint ist, wenn von "Aufstand machen" die Rede ist.

https://www.boell.de/de/2014/10/22/das-leben-war-unertraeglich-wir-mussten-diese...

21.09.16 13:27
Hallo forum.Jeg ønsker å kunne si at jeg kommer fra Scandinavia. Vil dette på tysk være: Ich komme aus Scandinavien eller vil det beste være ich bin aus Scandinavien? Takk for svar

21.09.16 13:47
Beides geht, aber ich würde "Ich komme aus Skandinavien" sagen.

21.09.16 09:27
Stichwörter: hvem, hvem til, til hvem
Guten Morgen liebes Forum,
ich frage mich gerade, ob beide Varianten dieser Frage möglich sind:
Hvem gir hun boka til?
Til hvem gir hun boka?
Liebe Grüße und vielen Dank für Eure Hilfe!

21.09.16 09:31
Beide sind möglich.

21.09.16 09:41
Tusen takk!

21.09.16 15:10
"Til hvem ..." går, men i de fleste sammenhenger høres det nok noe oppstyltet ut.

21.09.16 20:42
Det er din mening, 15:10, og den kan du ikke begrunne i frekvenstall, bare i dine preferanser, og det skal man
være noe varsom med.

22.09.16 20:50, Bjoern de
Så spørs det jo om det ikke også kunne blitt:

Hvem gir hun boken?

Men eg tror heller, det går ikke an...

24.09.16 08:53
@20:42: "Fikk du med deg ordet "nok"?

20.09.16 11:48
Stichwörter: Schiffshorn
Liebes Forum,

Wie ist das norwegische Wort für das Schiffshorn? Gerne sowohl das auf grossen Schiffen als auch das auf kleineren Booten?

Danke schon mal,
Nina

20.09.16 12:59
Skipshorn, båthorn,signalhorn, lydhorn und sogar båtlur sind Bezeichnungen.
( Tåkelur dagegen befindet sich am Land )
Oddy

20.09.16 14:16
TUSEN TAKK

21.09.16 06:55
Hei Nina,
genau wie im Deutschen ist ein Typhon ein tyfon. Kommt im Übrigen aus dem Schwedischen. Es war eine schwedische Firma, die das tyfon erfunden haben soll.
God morgen fra Claus i Kristiansand

20.09.16 07:28
Stichwörter: av, ifra, til
God morgen alle sammen,

nå henviste jo mestermwnn at preposisjoner var noe en bare burde pugge utenat.Sesielt når det gjelder av og ifra og til så har jeg fått noen vansker med den rette formen.

Ville teoretisk alle tre varianter vært rett når det dreier seg om kongen:

Kongen ifra Norge
Kongen til Norge
Kongen av Norge ?

Det heter jo Kongen av Bastøy, så i hvert fall siste versjonen burde være rett.

Hva mener dere om de andre formene? Ist es das Gleiche wie im Deutschen?

Der König aus Deutschland
Der König Deutschlands
Der König von Deutschland ?

Når et det lov å bruke "av" som genitiv preposisjon?

Det heter jo ikke genseren "av" Gerd som en kunne sagt på tysk, men bare "til".

Mange takk.

20.09.16 11:24
Kongen av Norge er vanlig og helt kurant.
Det er også Norges konge ( Der König Norwegens )
Kongen fra eller ifra Norge tror jeg ikke går.
Kongen til Norge benyttes heller ikke, men derimot innenfor adelen:
Grev Wedel til Jarlsberg-Laurvigen. ( Graf Johannes zu Mecklenburg - Schwerin )
Oddy

20.09.16 11:38, Mestermann no
Preposisjoner oppfører seg alltid merkelig, ikke nødvendigvis logisk, og forskjellig fra språk til språk. Man kan
altså ikke uten videre trekke linjer fra hvordan preposisjonsbruken er i det ene språket, til det andre. Man må lære
seg de riktige preposisjonene i hvert enkelt tilfelle ved å se og merke seg hvordan de blir brukt.

På bokmål heter det "kongen av Norge" eller "konge av Norge", eller også "Norges konge". De andre variantene
er ikke mulige. Kongens offisielle titular er "NN, Norges Konge". Beslutninger eller kunngjøringer fra kongen
innledes slik: "Vi Harald, Norges Konge, gjør vitterlig... (osv.)", mens invitasjoner fra kongen innledes f.eks. slik:
"Hans Majestet Norges Konges hoffsjef har etter befaling den ære å innby... (osv)., mens Statskalenderen omtaler
ham som "Harald V, Norges konge".

Norges konge er med andre ord også "konge av Norge". Mindre formelt kan man si at han er "kongen av Norge."
"Kongen fra Norge" angir bare at han kommer fra Norge, men ikke egentlig at han er landets konge eller konge av
landet, slik det er meningen å spørre om her. Kongen til Norge har jeg aldri støtt på, men man kan muligens si om
kronprinsen at han er "tronarving til Norge", underforstått "arving til Norges trone". På dansk og eldre norsk
forekommer former som "greve til Holsten" og "herre til Laurvig" osv.

20.09.16 20:49
Tusen takk for det lange svaret ditt.

Om det bare hadde vært bruken av preposisjoner sammen med "Konge(n) av Norge"!

Det er helt sant at det ikke går an å avlede preposisjoner fra et språk til et annet.

Jevnføre kan en jo og kanskje det hjelper også til å huske den retten bruken bedre. But that's it then.

Men innenfor et språk så er det jo kanskje visse regler i det minste - ? Genitiv uttrykkes f.e på norsk med "til" - vanligvis da.

Men eg har mistet språkfølelesen om de rette preposisjonene fullstendig - selv om det dreier seg om allverdens konstruksjoner som f.e. beslutninger FRA Kongen (ditt ovenstående svar). Hvorfor heter det ikke beslutninger "TIL" Kongen? Og hvorfor heter det ikke (som på tysk) beslutninger AV Kongen? Det er ennå veldig rart.

Eg tror faktisk at det å huske den rette preposisjonen er med av det vanskeligste i det hele tatt. Det er ikke artikler, det er ikke deklinasjon, heller ikke konjugasjon, ikke ordstilling - men disse ergerlige preposisjonene 8-\.

God kveld.

20.09.16 23:22, Mestermann no
Noe av problemet oppstår ved at du oversetter preposisjonene direkte fra tysk eller trekker paralleller.

Det er riktig at "til" kan uttrykke genitiv på norsk, men det kan også bety f.eks. "zu", "an", "für". Merk at bruken av
"til" for å uttrykke genitiv er noe vi helst unngår på skriftlig bokmål, for å unngå de åpenbare misforståelser som
kan følge av at "til" brukes både for å uttrykke eiendomsforhold og preposisjonalt: "Brevet til kongen" kan nemlig
bety to ting: Et brev sendt til kongen, eller kongens brev. I manges ører vil også bruken av "til" i
genitivskonstruksjoner lyde barnslig eller som usikker stil: "Huset til Petter" istf. "Petters hus", på linje med
garpegenitiven, som vi har vært innom tidligere: "Petter sitt hus" istf. "Petters hus".

21.09.16 09:34
"Merk at bruken av "til" for å uttrykke genitiv er noe vi helst unngår på skriftlig bokmål, for å unngå de åpenbare misforståelser som
kan følge av at "til" brukes både for å uttrykke eiendomsforhold og preposisjonalt"

Ja, det er visstnok sant. Es gibt im Deutschen und auch im Lateinischen eine ähnliche Problematik selbst beim "echten" Genitiv (also dem Genitiv ohne Präpositionalkonstruktion). Die Liebe der Mutter kan både uttrykke en såkalt genitivus objectivus og en genitivus subjectivus, hvorav bare den sistnevnte gir uttrykk for et eiendomsforhold. Die Liebe der Mutter kann sowohl die "Liebe zur Mutter" (gen. obj.) als auch die "Liebe durch die Mutter" (gen. subj.) bedeuten.

På norsk eksisterer dette problemet vel ikke, tror eg. En "ekte" genitiv er vel alltid en genitivus subjectivus på norsk. "Morens kjærlighet" mener vel alltid at det er moren som er kjær og ikke at noen er kjær i moren...

Aber all das löst nicht die Probleme bei der Wahl der richtigen Präposition bei anderen Nominalkonstruktionen. "Beslutning fra Kongen" ville eg aldri sagt - ikke på grunn av en motstridene språkfølelse men pga at eg trodde "fra" var helst "räumlich" (fra Kleppestø til Herdla) 8-0

En får vel bare ta seg en titt i en ordbok og så pugge de vanligste preposisjonene samme med eksempler...

21.09.16 11:27
Aber "der Mutter Liebe" ist eindeutig - und poetisch.

21.09.16 12:30, Mestermann no
Som historisk-språklig kuriositet kan nevnes at den norske kongens enkle titular er av relativt gammel dato. Det
var Haakon VII som alt i 1905 besluttet at han bare ville bruke tittelen "Norges Konge", og ikke som tidligere "Av
Guds Nåde Norges Konge", slik Grunnloven opprinnelig foreskrev. (1814-1905 lød det selvsagt "Norges og
Sveriges Konge"). Haakon VII var jo blitt satt på tronen ved en politisk beslutning og ved valg gjennom
folkeavstemning. Slik forsvant det titularet som var i bruk alt hos de gamle middelalderkongene: "Erikr með guðs
miskunn Noregs konongr" (1283).

Først i 1973, da den nåværende kong Carl Gustaf besteg tronen, endret også han titularet, fra "med Guds Nåde
Sveriges, Götes och Wendes Konung" (Dei Gratia Suecorum, Gothorum et Vandalorum Rex), til "Sveriges
Konung".

Den danske dronning bruker fremdeles "Af Guds Nåde Danmarks Dronning", men hennes far Fredrik IX var den
siste som brukte det eldgamle og flotte "Af Guds Nåde Konge til Danmark, de Venders og Goters, Hertug til
Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken, Lauenborg og Oldenborg". (Legg merke til at han titulerte seg konge til
Danmark!).

Også i andre monarkier har man stort sett gått bort fra formuleringen "av Guds nåde". I Spania regjerte kongen en
stund med både Guds og konstitusjonens nåde ("Don Alfonso XIII, por la gracia de Dios y la Constitución, Rey de
España" (1918)), men er nå bare "Spanias Konge" ("Juan Carlos I Rey de España" (1994)).

I Nederland har man beholdt Gud, men koster på seg en rekke "osv.": Wij Beatrix, bij de gratie Gods, Koningin der
Nederlanden, Prinses van Oranje-Nassau, enz., enz., enz." (1992).

Bare i Storbritannia (hvor ellers?) holder man seg fremdeles med et omfattende og festlig titular: "Elizabeth II, by
the Grace of God, of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of Her other Realms and
Territories Queen, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith" (/Elizabeth II, Dei Gratia Britanniarum
Regnorumque Suorum Ceterorum Regina, Consortionis Populorum Princeps, Fidei Defensor/).

27.09.16 21:59, Bjoern de
Eg skal forsøke å huske det når eg neste gang snakker med Norges Konge ;-]

Mem mine vansker består jo foreløpig ennå i å huske forskjellen mellom å snakke MED noen og å snakke TIL noen. Men eg tror helst man vanligvis ikke snakker til Norges Konge men med han...

19.09.16 19:00, MichaelNorge
Stichwörter: dørknott, Stossgriff, Türknauf
Ich bin auf der Suche nach einem "Türknauf" oder einem "Stoßgriff", finde aber kein Wort dafür auf norwegisch. Dørvridere oder Håndtak ist falsch. Wer weiss den richtigen Ausdruck dafür? Ich suche mich hier dämlich und finde nichts :-)))

19.09.16 20:03
Hei MichaelNorge,
det du leter etter kalles "dørhåndtak" jeg har også hørt kulevrider eller døreknott. Om det er det du tenker på?
God kveld fra Claus i Kristiansand

20.09.16 01:37, Mestermann no
Dørknott ist das richtige Wort.

20.09.16 13:08
Knauf in Verbindung mit Hieb - und Stichwaffen : Knapp
Schwertknauf - sverdknapp.
Oddy

18.09.16 15:07, chris2508
Was ist das korrekte Deutsche Wort fuer "prisoverslag"? Z.B. wenn bei einer Autowerkstatt eine Reparatur vorgenommen werden muss.
Kostenvorschlag? Preisangebot? vorlaeufige Kostenuebersicht?
Dank im Voraus,

Chris

18.09.16 15:55, Geissler de
Kostenvoranschlag

19.09.16 01:06
Vor allem im Bauwesen wird auch der Begriff "Kostenanschlag" (also ohne die
Silbe "vor") gebraucht.

Gruß
Birgit

19.09.16 23:19, chris2508
Dankeschoen

18.09.16 14:26, chris2508
Gruess Gott!
Wie uebersetzt man am besten " Ikke i denne omgang" aus dem Norwegischen ins Deutsche?
Z.B im Satz: "Har du noe å tilføye? Nei, ikke i denne omgang."
Gruss,

Chris

18.09.16 14:44
Im Augenblick nicht

18.09.16 14:47, chris2508
Dank

18.09.16 18:25, Bjoern de
oder noch einfacher:

dieses Mal, diesmal

http://da.bab.la/ordbog/dansk-engelsk/i-denne-omgang

18.09.16 13:51
Stichwörter: Stelte
Hallo!
Könnte mir jemand diesen Satz übersetzen?:
"...og skyndte seg til servanten, hvor han ?stelte? seg i hast."
Danke im Voraus
D.

18.09.16 14:18, chris2508
".. und eilte zum Waschbecken,wo er sich hastig (in aller Hast) frisch machte/ od. auch :frischmachte.
Alternativ: ...., um sich hastigschnell frischzumachenzurechtzumachen

18.09.16 14:21, chris2508
"..., um sich schnell frischzumachen/ zurechtzumachen"

18.09.16 14:36
Danke!
D.

18.09.16 10:32
Stichwörter: Spannbetttuch
Hei,

was heißt Spannbetttuch auf Norwegisch? Hab einige Varianten ausprobiert, komme aber nicht weiter.

Dankeschön für die Antwort!

18.09.16 11:42
Jeg tror dette heter stretchlaken:

http://jysk.no/soverom/lakner/fasong

18.09.16 12:06
Tror (men er ikke sikkert på), med stretchlakener er slike til boxspringsenger (håper skrev begrepet riktig)ment. Noe andre fant jeg ikke under det ordet.

Men jeg fant nå det jeg egentlig søker: overmadrasslaken - det er riktignok ikke oversettelsen til Spannbetttuch, men akkurat det jeg trenger for mine formål nå.

Tusen takk for linken!

18.09.16 16:38, Bjoern de
Gern geschehen...

18.09.16 03:29, chris2508
Hallo!
Im Deutschen gibt es ein umgs/scherzh. Synonym fuer Fahrrad: Drahtesel. Gibt es so etwas
aehnliches im Norwegischen?

Chris

18.09.16 12:02, Bjoern de
Stålhest eller jernhest.

Men det ser ut til å være ganske gammeldagse uttrykk og dermed heller dansk enn "ekte" norsk.

Eg vet ikke om de bruker disse ordene enda i Norge selv om det sikkert blir forstått hva som er ment.

Ellers så ser det ganske "mau" ut, når det gjelder synonymer til sykkel. Thesaurus i MS Office Word 2016 har ingen forslag i det hele tatt. Og eg kommer heller ikke på noen. Men vi får se om en ekte nordmann har en idé.

18.09.16 13:40, chris2508
Ok, dann warten wir ab.

18.09.16 18:34, Mestermann no
Rokk, treskeverk, jernhest. Jeg tror ungene fremdeles sier "rokken" (Spinnrad) når de omtaler sykkelen sin.

18.09.16 23:58, Bjoern de
Og så fant jeg denne:

http://www.bmx.no/smf/index.php?PHPSESSID=ricmigempoilpdsli3addlc325&topic=... ("min stålhest, deilig")

Men bare denne ene. Jernhester fant jeg derimot ganske mange - men det ser ut å være brukt også for andre kjøretøyer enn bare sykkler.

19.09.16 23:17, chris2508
Danke
C

17.09.16 21:05
Stichwörter: überfordert
Hvordan ville en utrykket ordet
überfordert på norsk?
Som for eksempel i den følgende
sammenhengen:

Sikkerhetstiltakene er bare latterlige. De
benytter seg hovedsakelig av en
ubevæpnet privat sikkerhetstjeneste som
bare står der, glaner på folkene og virker
helt usikker og überfordert.

18.09.16 03:55
Mange takk.

Jeg tror "udugelig" passer godt. Overbelastet passer ikke helt, syns jeg, selv om det bokstavelig ligger veldig nær.

18.09.16 11:26
überfordert = ute av stand til å takle noe en skulle kunne takle
overbelastet = ute av stand til å takle noe en ikke må kunne takle

Ikke sant?

Så ordet überfordert finnes mest sannsynlig ikke på norsk.

18.09.16 12:16
Sant nok, men vi oppfordret jo å ta overfordret og underfordret inn i det norske språket. Gjør nå endelig det!

21.09.16 18:59, Mestermann no
Inntil det skjer, ville jeg brukt følgende løsning i det tilfellet som OP spør om:

"...som bare står der, glaner på folkene og virker helt usikker og ikke godt nok forberedt på å løse oppgaven/på
situasjonen."

22.09.16 21:11
Dette virker jo som en veldig god omskrivning for meg....

Kunne en kanskje også ha sagt noe som for eksempel:

...virker ute av stand til å hamle opp med sitt oppdrag...
...virker ute av stand til å mestre oppgaven... ?

17.09.16 03:54
Hallo.Er det noen som kan fortelle meg om "Schreib mich auf" har en spesiell betydning? Vet det betyr "skriv meg opp" men kan det fungere som et ordtak eller lignene og i hvilken betydning.Takk for svar.

17.09.16 11:26, Bjoern de
Uten nærmere forklaring om konteksten nesten ikke mulig. Et "ordtak" er det ikke. Det å "skrive noen opp" kan være et idiomatisk utrykk på tysk når det gjelder anmeldelse og bøter - helst i trafikken. Det å "skrive opp" mener i så fall bilnummeret.

Men om det blir brukt som imperativ i denne sammenhengen så er det vel også en smule ironi med. "Schreiben Sie mich halt auf, wenn Sie glauben, dass ich das nicht darf", kunne et utsagn ha lydet. (Må Du så gjerne bare anmelde med, hvis du tror at eg ikkje har lov til dette."

Men med tysk "DU" blir det jo litt rart. I så fall måtte det tyske "Du" nesten vært ment som fornærmelse.

Ellers så kan det vel kanskje også ha blitt brukt når en møter en person, som er merket med et eller annet nummer / kjennetegn, og denne personen vill gjerne holde kontakt og derfor oppfordrer en til å notere seg kjennetegnet.

Aber wir bewegen uns schon fast im Bereich von fantasievoller Spekulation, som kanskje forteller mere om den gjettende enn den spørendes konkrete opplevelse ... 8-)

Du for fortelle litt mer om hva som hendte deg :-)

17.09.16 11:30
Du for fortelle litt mer ... --> Du får fortelle litt mer ...

17.09.16 13:43, Bjoern de
Ja, takk :-).

Det er jo noe eg vet og som egentlig ikke er noe spesielt vanskelig heller, men så blir det feil lell av og til, siden der er (nesten) ingen forskjell på uttalelsen.

Og så ser jo "for" bare litt mere rett ut, ikke sant 8-?

For ser eg ordet får, så får eg bare ikke tenke på noe annet enn får :-0.

Mye verre er det med forskjellene mellom av, til, for og ifra.

Han er en avkom til kongen, eller en avkom av kongen. Synger hun for noen eller synger hun til noen?

Eg ville jo sagt "avkom av" og "synge for" men "for" er feil, siden det ville betydd "på vegne til noen" (forklaring av/til/ifra mestermann? - sannsynligvis ifra) ...

Kanskje det ikke er mulig å uttrykke "singen für" på en direkte måte på norsk 8-? For "singen für" er jo noe annet enn å "synge til".

Men eg skal ikke kapre tråden med disse problemene :-). Her dreier det seg jo om spørsmålet hva det betyr å skrive noen opp på tysk :-). Noen mere forslag om dette?

17.09.16 14:52, Geissler de
Det kan også dreie seg om en påmelding, en deltakerliste eller lignende.

„Wer kommt zur Weihnachtsfeier?“ - „Schreib mich auf!“

17.09.16 17:05
Og så ser jo "for" bare litt mere rett ut, ikke sant 8-?
Nei da ...

Men eg skal ikke kapre tråden med disse problemene :-).
Takk for det.

17.09.16 20:02
@Geissler:
Ja, det var jo en veldig god interpretasjon!

Den er jo adskillig mere sannsynlig enn
den andre tydningen - uten nærmere
opplysninger om konteksten i hvert fall.

Kanskje vi får vite mer av den
spørrende?

17.09.16 22:44
Jeg er den spørrende. Har tenkt og grublet litt og har kommet fram til at jeg mest sannsynligvis har hørt "Schreib`s mir auf" Med andre ord: skriv det opp for meg famfor skriv meg opp.Håper dette kan gi mer mening?

18.09.16 03:59
Det har jo da samme mening som på norsk.
P.S.: Hvorfor heter det skriv det opp FOR meg og ikke TIL meg?

18.09.16 11:34
Hva er betydningsforskjellen på "Schreib's mir auf" und "Schreib mir 's auf"?

18.09.16 16:00, Geissler de
Det er ingen betydnngsforskjell, men i standardspråket er bare den første korrekt.
Grunnen er at det direkte objektet (akkusativobjektet) står foran det indirekte, dersom
førstnevnte er et pronomen.

18.09.16 16:05, Bjoern de
Betydningsforskjell er der ingen som helst etter mine begrep og ører.

Det dreier seg her om ordstilling og betoning. Og spørsmålet hvilken av de begge versjonene er rett eller om det er lov å bruke begge.

Eg fant denne siden her:

http://www.deutschegrammatik20.de/wortposition/wortposition-dativ-akkusativ/

Etter denne siden gjelder:

Dativ vor Akkusativ: Ich gebe dem Mann ein Buch.
Akkusativ vor Dativ: (nicht möglich)

Det skal eg støtte uten forbehold.

Ich gebe ein Buch dem Mann - ca ne va pas du tout! Never ever!

Men - på denne side står det også:

Beispiel: zwei Personalpronomen
Akkusativ vor Dativ: Ich gebe es ihm.
Dativ vor Akkusativ: (nicht möglich)

Deretter ville det ikke vært lov å si

Ich gebe ihm es.

Og eg betviler sterkt at ikke det kunne ha kommet over lepene til en tysker:

Kanskje ikke noe særlig pent tysk. Men ikke mulig? Hmmm...

http://www.hundeforum.net/hundekrankheiten/erfahrung-immunpraeparat-fibrosarkom...
http://www.gutefrage.net/frage/valentinskarte-was-schreiben#answers
http://www.urbia.de/club/ern%E4hrung+und+allergien/forum/thread/509042
http://www.netmoms.de/fragen/detail/kuscheltier-mit-in-den-kindergarten-2107084...
http://www.hipp.de/forum/viewtopic.php?t=28933
http://www.eltern.de/foren/kleinkind-entwicklung-erziehung-gesundheit/505563-sc...

Auf all diesen Seiten findet sich "ich gebe ihm es". Zwar scheinen die Verfasser angesichts verschiedener weiterer Fehler in ihrer Rechtschreibung nicht notwendigerweise dem Bildungsbürgertum anzugehören oder zumindest keinen großen Wert auf exakte Schreibweise gelegt zu haben ("Ihm" großgeschrieben, "das" statt "dass", etc.). Gleichwohl scheint es sich aber um echte deutsche Muttlersprachler zu handeln. Wäre die Wortreihenfolge ebenso verpönt wie "ich gebe ein Buch dem Mann", würden die das schwerlich schreiben.

Auf dieser finnischen Seite zur deutschen Grammatik heißt es sogar ausdrücklich:

http://redfoxsanakirja.fi/en/grammar/german

'very strange (but still correct)

Ich gebe ihm es. ("I give him it.")

Ich gebe meinem Vater es. ("I give my father it.")'

Wenn man der deutschen Grammatik-Seite folgen wollte, wäre bare

"Schreib (e)s mir auf!" riktig.

Nå skal ikke eg våge å hevde det motsatte uten kilde - selv om den ovenstående lenken ikke akkurat ser ut til å peke mot en spesiell "prof" side.

Men eg tror eg kan si at tyskere flest IKKE ville ha vært irritert om en sa:

"Schreib mir (e)s auf!" - genauso, wie man mE eben auch sagen könnte "ich gebe ihm es", ohne dass das grammatikalisch falsch wäre.

Aber vielleicht erbarmt sich dieser Frage noch ein deutscher Muttersprachler, der das qua Germanistik-Studium ex cathedra verbescheiden kann.

18.09.16 18:31, Geissler de
Når du må ty til finske sider for å støtte din personlige oppfatning av hva som er korrekt
grammatikk i tysk standardspråk, burde du fatte litt mistanke.

„Ich gebe meinem Vater es“ -- ordstillingen i tysk kan være veldig fleksibel, særlig med
tanke på konteksten, men jeg klarer ikke å forestille meg en kontekst hvor dette er korrekt.

18.09.16 18:45
Takk til Geissler og Bjørn for forlaring av ordstilling i setninger med indirekte- og direkte objekt, der det direkte objektet er et pronomen. Likevel undrer jeg meg over følgende eksempel: „Schreib mir’s auf! Diktier es diesem Kinde!“ Jeg kan ikke tro annet enn at det er skriveføre mennesker som står bak formuleringen. Oppnår man en spesiell effekt ved bevisst å bryter regelen?
http://www.geteilte-erinnerung-braunschweig.de/geteilte-erinnerung/projekte/for...

Hilsen
11:34

18.09.16 23:51, Bjoern de
@18:45: Akkurat.

Die Frage geht dann an Geissler, warum jemand wie Brecht - aus Geisslers Sicht - grammatikalisch falsch schreibt. Theorien aufstellen kann man da natürlich viele.

Vielleicht meldet sich ja noch jemand mit einem Germanistik-Hintergrund oder jemand, der schlichtweg die passende Fundstelle im Duden benennen kann. Ich habe in einer (älteren) Ausgabe des Grammatik-Duden nachgesehen und die Stelle nicht gefunden.

Übrigens habe ich gerade keine persönliche Überzeugung vom Richtigen geäußert - siehe oben, sondern ganz im Gegenteil Zweifel und Unsicherheit kundgetan.

Der betreffende Satzbau mag trotz Brecht, der entsprechenden Fundstellen bei etlichen Muttersprachlern im Netz, trotz Seite einer finnischen Sprachenschule zur deutschen Grammatik ohne weiteres grammatikalisch "untersagt" sein.

Allerdings vermag ich allein darin, dass der Satzbau auf der Seite einer finnischen Sprachenschule zur deutschen Grammatik ausdrücklich für ungebräuchlich, aber zulässig erklärt wird, in der Tat noch kein Indiz für die Unrichtigkeit der These zu erkennen.

Es soll auch unter den Finnen Menschen geben, die Deutsch als Sprache studiert haben und in den Nischen trittsicherer sind als so mancher Muttersprachler. Ganz abgesehen davon, dass wir nicht einmal wissen, wer die Seite erstellt hat. Nicht selten arbeiten in ausländischen Sprachschulen ja Deutsche mit zusätzlicher sprachlich-pädagogischer Qualifikation. Auf bei der von mir verlinkte Seite zur deutschen Grammatik wissen wir nicht, wer diese erstellt hat...

Übrigens wäre es sogar denkbar, dass die seltene Wordstellung auf Regio- oder Soziolekt beruht. Hier habe ich etwas Vergleichbares für die französische Sprache gefunden: https://fr.answers.yahoo.com/question/index?qid=20070606235612AAXm2up

Bekanntlich heißt es grundsätzlich "Je le lui donne". Hierzu steht auf der verlinkten Seite:

Dans certaines régions du Midi, toujours d'après Grévisse, on a généralisé l'ordre indirect suivi du direct: on dirait donc dans le Midi assez souvent: Je lui le donne...
Dans l'ancienne langue (le français jusqu'au 17eS, on écrivait: Je le te di.

Und nein: Nur weil ein invertierter Satzbau im Französischen offensichtlich regional vorkommen kann, habe ich nicht behauptet, dass es im Deutschen genauso ist. ;-)

19.09.16 21:52
8

Schreib mir’s auf! Diktier es diesem Kinde!

So was nimmt man doch nicht mit sich fort.

Da gibt’s doch Papier bei uns und Tinte

und ein Nachtmahl gibt es auch: ich wohne dort.

Nun, ist das ein Wort?“

https://apaged.wordpress.com/2008/09/12/legende/

"Skriv det ned til meg! Dikter det til dette barnet"!

diktere- lese opp til ordrett nedskriving

Bertolt Brecht oversatt av John Willett (side 7)

20.09.16 00:24, Bjoern de
@21:52: Takk for hele teksten.

Allikevel må en vel fastslå at både Brecht og tysk-læreren ved den finnske språkskolen i dette tilfellet ikke skrev tysk på den måten, som Duden syns at det bør skrives.

Antakelig skal i den aktuelle bånd Nr. 4 til Duden ved siffer 1402 bare ordfølgen Akkusativ - Dativ være nevnt (såfremt det dreier sg om personlige pronomen).

Eg har ikke kunnet etterse dette, dersom eg bare har en gammel grammatikk, men eg går ut ifra at det stemmer. Og så kan en vel videre gå ut ifra at den andre ordfølgen ifølge Duden ikke er rett.

Selv om ikke dette er uttrykkelig nevnt, så må en vel konkludere at det er sånn - bare pga at det ikke er nevnt.

Dette ville for eksempel da og bety at det ville vært feil å si / skrive:

"Ich glaube Dir es auch so."

Ifølge Duden ville utelukkende:

"Ich glaube es Dir auch so." vært rett.

Dagegen kann es nicht nur, sondern muss es sogar lauten:

"Ich glaube Dir das auch so." - en aldri så liten forskjell.

Hvorfor (ikke bare) Brecht benytter seg av den omvendte ordfølgen er fortsatt uklart.

Vielleicht liegt die Ursache auch in den zum Teil geringen klanglichen Unterschieden - wie aus dem Beispiel ersichtlich - begründet.

20.09.16 12:49
Na ja, der so viel diskutierte Satz wird von Brecht einem einfachen und
nicht sonderlich gebildeten Zöllner "in den Mund gelegt". Er ist deshalb
meiner Meinung nach als (eher) umgangssprachlich aufzufassen. (Dafür
spricht auch, dass derselbe Zollbeamte an anderer Stelle das Wort
"rausgekriegt" benutzt.) Und umgangssprachlich sagt man schon einmal
"Schreib mir's auf" statt "Schreib's mir auf".

Das gilt aber wohl nur, wenn das Pronomen "es" apostrophiert wird. Ich
glaube kaum, dass jemand "Schreib mir es auf" sagen würde. Auch nicht in
der Umgangssprache.

Gruß
Birgit

21.09.16 08:36
Birgits innlegg er oppklarende.

Dette teaterstykket har et trokeisk versemål, det veksler mellom trykksterke ogtrykksvake stavelser. I begynnelsen av første verselinje i strofe 8 –«Schreib mir ‘s auf!» - har første stavelse trykk, «mir» er trykksvakt, mens «’s» skal ha trykk. Men er det mulig å gi «’s» trykk? Da spør jeg om man kan bytte «’s» med »das»? Altså : Schreib mir das auf! Diktier es dem Kinde! Er denne setningen grammatikalsk korrekt og brukbar på tysk? Jamfør med Bjørns sitater fra Duden, der begge er grammatikalsk korrekte: "Ich glaube es Dir auch so." , "Ich glaube Dir das auch so."

Det virker for meg som at Brecht skriver «Schreib mir’s» for å være korrekt i forhold til Umgangssprache, mens metrikken krever «Schreib mir das auf»! Jeg sier ikke at påstanden min er korrekt; så dere får arrestere meg dersom jeg tar feil.

22.09.16 21:58, Bjoern de
Om ikke det blir minst henrettelse på flekken da istedenfor arrestasjon! >B-|

"Schreib' das mir auf!" - ginge jedenfalls "viel weniger" als das tatsächlich verwendete "Schreib` mir es auf!" In normaler Sprache kann es nur heißen: "Schreib mir das auf!"

Ob eine Elision auch bei "das" mit 's denkbar ist, vermag ich nicht sicher zu sagen. Men eg ville aldri ha lest "'s" som noe annet enn "es" og ikke "das". Trotzdem liegen

"Schreibe mir das auf!" und das eigentlich wohl nicht richtige
"Schreibe mir es auf!"

klanglich sehr nahe beieinander. So nahe übrigens, dass ich als DMS es durchaus für zulässig angesehen hätte - ganz anders allerdings als das etwaige Gegenstück: "Schreibe das mir auf!"

Allein: Selbst "Schreibe das mir auf!" mag eine Konstruktion sein, die unter dichterischen Rahmenbedingungen denkbar wäre. In Gedichten, reimenden Strophen wird die Regelabfolge von Wörtern ja gar nicht so selten gebrochen...

Und die Moral von der Geschicht?
Merke Du das Dir nicht...!

Vielleicht ist der Grund für den grammatikalischen Fehler also doch im Versmaß zu suchen.

Oder eben doch darin, dass Brecht selbst die Wortfolge in der Umgangssprache für gebräuchlich hielt.

Det får vi sannsynligvis aldri mere vite...

16.09.16 18:53
Stichwörter: Bakrusfavntak, geilt
Hallo heinzelnisse,
In einem norwegischen Buch verstehe ich diesen Satz nicht:
"Det var et geilt bakrusfavntak, og (...)"
Hätte jemand eine deutsch Übersetzung dafür oder eine norwegische Erklärung?
Gruß
ZZzz

16.09.16 20:59
geil=geil, brünstig
bakrus=Kater
favntak=Umarmung

16.09.16 10:24
Hei, wie sage ich "das bleibt unter uns" auf Norwegisch? Geht "det er vår hemmelighet"?

16.09.16 10:55
Det blir mellom oss.

16.09.16 10:56
(Det helt korrekte er "Det(te) forblir mellom oss", men de fleste sier nok bare "blir".)

16.09.16 10:59
Tusen takk!

16.09.16 19:29
Tenkte mer på dette:

I mange situasjoner vil man nok også kunne høre "dette får bli mellom oss". Man kan umiddelbart lure på om det kan være en forvanskning/misforståelse av "Dette forblir mellom oss", men det kan uttrykke en liten nyanseforskjell. "får bli"-varianten kan oppfattes mer som hyggeligere oppfordring om fortsatt konfidensialitet, mens "Dette (for)blir mellom oss", har mer preg av en ordre.

15.09.16 10:27
Stichwörter: Harald V., kong, konge, Ordnungszahl, römische Ziffer
Hallo ans Forum,

wie spricht man im Norwegischen eigentlich bei "kong Harald V." die römische Ziffer aus? Sagt man entsprechend dem Deutschen "der Fünfte" auch "den femte" oder sagt man einfach "fem"?

Beste Grüße und vielen Dank für eure Hilfe!

15.09.16 10:29
Kong Harald den femte

15.09.16 10:44
Tusen takk!

15.09.16 09:17
Stichwörter: spilde
Hei,

Frage aus einem alten Gedicht: Wenn man Pilze sammelt, soll man die unbekannten am besten dem kleinen Bruder zum Versuchen geben. Das Gedicht endet:
"Og hvis der ingenting sker med den Lille?
- Tja, saa gikk den Portion Svampe til Spilde."

Was bedeutet Spilde?

Tusen takk for svar!

15.09.16 09:30
Til Spilde = til spille = bortkastet = noe man har mistet/tapt

15.09.16 10:13
Plukker i Skoven du ukendte Svampe,
saa lad først Lillebror smage derpaa.
Dersom han dør under Skrigen og Krampe,
saa bør du selv lade Svampene staa.

Og hvis der ingenting sker med den Lille?
-Tja, saa gikk den Portion Svampe til Spilde!

15.09.16 10:26
Dette er et ironisk dikt:
Lillebror dør, men det bemerkes ikke. Det man mister er porsjonen sopp! - noe som egentlig er helt uvedkommende saken

15.09.16 10:28
Beklager, jeg var litt for kjapp - lillebror dør jo ikke...
Men likevel er diktet et paradoks, for dette er oppskriften på det man absolutt IKKE skal gjøre!!

15.09.16 10:30
Tusen takk!

16.09.16 11:09
Nicht zur Nachahmung empfohlen

Wenn unbekannte Pilze man findet,
dann lasse sie kosten das Brüderlein;
wenn es sterbend schreiend dich windet,
dann lass den Verzehr lieber sein!

Doch wenn nicht geschieht mit dem Kleinen,
dann bleibt nur, der Pilzportion nachzuweinen.

16.09.16 11:43
Beeindruckend. Nicht das scheußliche Gedicht, aber die Übersetzung. Hätte ich als Auch-DMS nicht hinbekommen. Zwei kleine Anregungen nur:

sich windet (sikkert Tippfehler)

og

nichts geschieht (sikkert også Tippfehler)

Statt "mit dem Kleinen" kunne man også sagt "dem Kleinen". Zumindest idiomatisch wäre das vielleicht noch ein kleines bisschen besser. Mag aber sein, dass das Versmaß die Silbe erfordert... det er noe eg bare ikke kan - verken på det ene eller det andre språket 8-/.

16.09.16 20:09
Danke für die Korrektur der Tippfehler (sich, nichts).
Und ja, für das Versmaß ist das längere "mit dem" etwas besser.

Hilsen,
Poeten

17.09.16 11:54, Bjoern de
Gern geschehen... Ich hatte mir schon gedacht, dass das Versmaß die Extrasilbe geboten erscheinen lässt.

15.09.16 07:29, Sissel G.
Stichwörter: Erlebnis
Hei
I forbindelse med mitt masterstudium i pedagogikk undersøker jeg det tyske ordet for
fenomenet erlebnis. Erlebnis er sentralt innenfor fenomenologisk forskningsmetode.

Tyske språkbrukere forteller meg at erlebnis beskriver det ene øyeblikket, som griper
deg på en spesiell måte, og da gjerne helst knyttet til nye, litt gøye eller spennende
opplevelser. Når det bikker over i det negative snakker man heller om Erfahrung, da har
man lært noe. Men vil vi på norsk oversette erlebnis tilstrekkelig presist med ordet
opplevelse? Eller mister vi noe av betydningen?

Hvis noen vil utdype ordet mer for meg er det fint.

Videre lurer jeg på forstavelsen er- Hva beskriver den? (Er-leben, er-fahren, er-
kennen). Har det sammenheng med personen, som i uttrykket Er ist ein mann - hvor Er
peker på mannen, personen? (Videre kan jeg undre meg over om det Er har et fjernt
slektskap med Herr?)

Kjenner noen til den etymologiske opprinnelsen av er-?

Tusen takk for svar som måtte komme!

15.09.16 13:42
Erlebnis og opplevelse betyr nøyaktig det samme, ja, de er samme ord. "Er" er et bestemmende, presiserende
ledd som har samme funksjon som "opp" i oppleve. Det har ikke noe med hverken "han" ("er") eller "herr" å
gjøre.

15.09.16 13:47, Bjoern de
http://www.textlog.de/mauthner-grammatik-vorsilbe-er.html

Demnach wäre "er" ein reines Verstärkungspräfix aus der ur-sprünglichen Vorsilbe "ur".

Analog wäre Erlebnis also ein Moment des starken, bewussteren Lebens. Das paßt wohl auch ganz gut zur Bedeutung von Erlebnis. Ich kann mich aber nicht für die Seriosität und Richtigkeit der Quelle verbürgen. More research has to be done.

Als Zweisprachler syns jeg at opplevelse er synonym med Erlebnis. Ich erkenne keinen Bedeutungsunterschied. Es mag aber sein, dass ich Nuancen im Norwegischen nicht kenne, dersom eg har glemt største parten av norsken min.

Sollte es sie geben, wären sie hier nicht aufgeführt: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+opplevelse&ant_bokmaal=5&ant_...

Im Übrigen kann Erlebnis durchaus også stå for en negativ opplevelse:

https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnis Men som regel overveier vel den positive konnotasjonen til ordet.

Im Marketing spricht man wohl auch schwülstig von Kundenerlebnis(-kette). Vielleicht eine Übersetzung aus dem Englischen "user experience" - ?

Zur Erlebnispädagogik findet sich auch hier bei Wiki: https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnisp%C3%A4dagogik ein langer Artikel.

Et interessant emnet i hvert fall som berører mange felt - fra psykologi til epigenetikk.

Det ville kanskje ha gagnet arbeidet å ta seg en titt i selve tyske sekundærlitteraturen, om du kan litt tysk da?

En del av den mere populærvitenskapelige litteraturen kan en sikkert bestille via amazon: https://www.amazon.de/Nicht-Klettern-Urlaub-Erlebnisp%C3%A4dagogik-Wissenschaftl...

Men eg vet ikke om det strekker til de vitenskapelige kravene til arbeidet.

15.09.16 21:28, Sissel G.
Oi! Det var et langt, flott og grundig svar! Tusen takk! Nå har jeg fått mye mer enn jeg
kunne håpe på. Veldig spennende med informasjonen i den første lenken. Jeg skal kikke
nærmere på dette. Men nå skal jeg ikke studere ordet erlebnis i det vide og brede. Jeg
skal bare undersøke det litt nærmere slik at jeg bruker det på riktig måte, og forstår
nyansene klart nok. OK, jeg noterer meg at opplevelse og erlebnis er sammenfallende.
Likevel kan det hende at noen utdypninger om den opprinnelige bruksmåten kan være
verdifulle å bruke i oppgaven min.
Takk igjen!

15.09.16 22:31, Bjoern de
Vær så god :-)

Det står jo en del definisjoner på de sidene som lenkene viser til. En ganske svulstig definisjon lyder jo:

„Erlebnisse sind Bewusstseinsvorgänge, in denen der Mensch tief innerlich und ganzheitlich von der Sinn- und Wertfülle eines Gegenstandes ergriffen wird.“

(https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnisp%C3%A4dagogik)

Opplevelser er prosesser i bevisstheten, i hvilken mennesket i sitt dype innerste og i sin helhet blir grepet av verdiens og menighetens mangfoldighet til en ting.

Nokke sånt noe må det vel bli på norsk. Det høres enda mere jålet ut på norsk enn på tysk.

Denne definisjonen liker eg bedre:

"Das Erlebnis ist ein Ereignis im individuellen Leben eines Menschen, das sich vom Alltag des Erlebenden so sehr unterscheidet, dass es ihm lange im Gedächtnis bleibt."

(https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnis)

Opplevelsen er en hendelse i et menneskets individuelle liv, som skiller seg såpass mye ifra hverdagen til den som opplever det, at han minner det lenge.

Og så har vi da mere nøktern og litt "zirkelschlüssig" Duden:

Erlebnis =
(Ein) von jemandem als in einer bestimmten Weise beeindruckend erlebtes Geschehen

En hendelse som oppleves av en person som noe som gjør inntrykk på en spesiell måte.

Så til syvende og sist så dreier det seg vel hovedsaklig om en hendelse som gjør kraftig inntrykk på noen og som minnes lenge, ville eg ha sagt.

Lykke til...

16.09.16 06:44, Sissel G.
Superkjempeflott! Tusen takk.
Definisjonene du viser til kan jeg få god nytte av.

For å gi noe tilbake legger jeg her inn lenken til et nettsted som viser hvilken metode
spørsmålet mitt henger sammen med. Siden er engelsk, og der fremgår det at "Lived
experience" - erlebnis - ligger til grunn for en hel rekke fenomenologiske arbeider:
http://www.phenomenologyonline.com/

Takk igjen!

16.09.16 11:27
Tusen takk :-) Der finnes jo plastiske eksempler for opplevelser som er en opplevelse å lese i seg selv som f.e. denne her:

http://www.phenomenologyonline.com/sources/textorium/connolly-maureen-the-exper...

Det som står bak den vitenskapelige interessen for "Erlebnis", experience, opplevelse er vel at det ikke noe som bare huskes, men også noe som gjør noe med en, noe som fører til en forandring - måtte det være til det gode eller det (v)onde (f.e. PTSD).

Et sentralt og veldig aktuelt spørsmål i epigenetikk er jo også hvorvidt opplevelser kan medføre en forandring i selve genomen (henholdsvis dens konfigurasjon):

http://www.sueddeutsche.de/gesundheit/genetik-traumatische-erlebnisse-praegen-d...

Dersom det vitenskapelig interessante ved opplevelser som regel er forandringen som følge av et "Erlebnis", burde en kanskje tøye begrepet lit lenger, slik at det også innbefatter påvirkinger som ikke nødvendigvis regnes som "Ereignis" eller hendelse.

For sult er jo kanskje ikke en "hendelse" i ordets engere forstand men lell er det noe som oppleves og dermed en opplevelse. Finnes der flere "ting", som ikke er en hendelse men lell en opplevelse?

Kanskje eg tygger litt for lenge på begrepet "hendelse" / Ereignis.

Men eg ville jo sagt at en hendelse heller er noe plutselig, heller kortvarig og helst noe en ikke gjør sjøl. Om det var sånn, så ville definisjonen av opplevelse som hendelse, som gjør inntrykk og minnes (og forandres), kanskje vært for kort - ?

Men det vanskelig å komme på et ord, som passer bedre uten at det blir for alminnelig (som "ting").

Kanskje "Begebenheit" / en begivenhet passer litt bedre enn en hendelse. Er det noe man kan ha gjort sjøl også?

Egentlig ganske overraskende at det tilsynelatende ikke finnes en mer standardisert og vitenskapelig vidstrakt akseptert definisjon av "opplevelse".

16.09.16 21:52, Sissel G.
Innenfor den forskningsgrenen jeg nå lærer - fenomenologi i praksisfeltet - så er erlebnis sentralt som
utgangspunkt for forskningen. Det er gjennom opplevelser/erlebnissen i den direkte verden vi lever i - vår
livsverden - at vi finner opprinnelsen til det som er mest meningsfullt og viktg å forske på. Meningenes mening, så
og si. Slik sett er denne retningen fjernt fra den gjengse vitenskapelige aktiviteten som tenker ut diverse tester,
prøver disse ut i forsøk og lager teori over resultatene. Fenomenologi i praksisfeltet er mer en grunnforskning som
undersøker menneskets opplevde livsverden med målsetning om å bidra til større forståelse for og respekt for verdien
av mennesket selv. Fenomenologi i eller for praksisfeltet gir viktige impulser og bidrag innenfor felt som for
eksempel pedagogikk, sykepleie, eldreomsorg og andre humanvitenskaper. En lang rekke prominente filosofer har
beskjeftiget seg med fenomenologisk problematikk, se denne lenken: http://www.phenomenologyonline.com/scholars/
For interesserte tysktalende er det her helt sikkert mye litteratur å lete seg frem til. Et sted å begynne er med
Martinus J. Langeveld. Her er en intro: http://www.phenomenologyonline.com/scholars/langeveld-jan-martinus/
Denne teksten finnes kanskje fortsatt å få på tysk: “Das Ding in die Welt des Kindes” (1956)

Tusen takk for alle innspillene! Jeg avslutter nå informasjonsutvekslingen og vier meg fremover til mitt arbeid med
masteroppgaven min.
: )

17.09.16 11:50, Bjoern de
Keine Ursache, gerne geschehen... Vielleicht konnten die begrifflichen Reflektionen ja eine kleine Anregung sein, auch wenn der erkenntnistheoretische Bogen über die Jaspers, Sartres und Wittgensteins vielleicht sogar bis zu Sokrates' Höhlengleichnis spannt...
Nochmals alles Gute!

14.09.16 10:42
Hallo,
Hva heter Umlaufrendite på norsk?

14.09.16 12:21
Das ist die

Effektiv rente på børsnoterede obligasjoner.

Eine kürzere Übersetzung mit ein/zwei Wörtern ist mir leider nicht bekannt.

JM

14.09.16 12:30
Obligasjonsrente.

14.09.16 21:32
Mange takk. Obligasjonsrente passer til konteksten.

14.09.16 09:58
Stichwörter: nicht ganz sauber sein, nicht richtig ticken, tosk, tufs, tusseladd
Hallo Forum,

Wie sagt ihr auf norwegisch:

Der tickt nicht ganz richtig Der ist nicht ganz sauber Der hat nen Schaden.

Danke schon mal,
Nina

14.09.16 12:50
Han er ikke helt klok.
Han er en tosk.
Han er en tusseladd.
Han er en tufs.

Må du være forsiktig med bruken av disse uttrykkene om andre - om de kanskje aldri så mye skulle stemme. Det er fullt mulig en liten fornærmelse også er straffbar i Norge 8-/. Norge er heller et strengt enn et liberalt land.

15.09.16 00:03
fjols gibt es auch noch und tulling natürlich.

15.09.16 13:52, Bjoern de
Og så jar eg jo glemt det mest passende utrykket:

"Han er tjukk i hodet"

https://www.google.it/search?q=han+er+tjukk++hodet&ie=utf-8&oe=utf-8&...

16.09.16 11:16
Her har nok ikke 12:50 (Bjørn?) vært tilstrekkelig nyansert, slik jeg er vant til å bruke ordene.

"Tosk" er en som gjør/tenker noe dumt, men han er ikke sprø / gal / skjør / har en skrue løs / ikke riktig skrudd sammen / skrudd / loka / (helt) kok(k)o/osv, som vel OP spør etter.

"Tusseladd" er gjerne også en med lave intellektuelle kapasiteter, men uttrykket indikerer vel først og fremst at man er tafatt, har lite kraft og tiltak og følgelig gjør lite av seg og er en nokså ubetydelig person.

"Tufs" er mer diffust. Det brukes nok oftest synonymt med "tosk", men har gjerne litt av Tusseladdens egenskaper også, men kanskje særlig med et islag av feighet.

For øvrig er bestemmelsene om æreskrenkelse nå tatt ut av straffeloven. (Om det gjør Norge til et mer "liberalt land", kan vel diskuteres.)

16.09.16 11:23
- og de tingene kunne man (12:50) funnet ut av ved å bruke Wörterbuch ...

16.09.16 11:35
"fjols" og "tulling" som 00:03 omtaler, brukes i hovedsak synonymt med "tosk",
men "tulling" er nok det som er nærmest å besvare OP, da dette kan indikere at man ikke er "helt vel bevart" osv.

"fjols" henger sammen med adverbet "fjollete", noe som er uklokt eller tåpelig, men kan vel videre ut fra konteksten også indikere noe i retning av "tufs" (feighet).

Men dette med feighet, har jo i noen grad å gjøre med hvor mye krefter og mentale ressurser man har å stille opp med, og henger jo sammen med "tusseladdens" egenskaper.

16.09.16 15:20
Eg er ikke helt enig med 11:16.

Eg ser hva du mener og eg vil gjerne bifalle at der eksisterer forskjell og nyanser mellom ordene.

MEN: "Der tickt nicht ganz richtig" "Der ist nicht ganz sauber" "Der hat nen Schaden."

betyr ikke nødvendigvis på tysk at denne personen er "gal", "sprø" eller i de minste psykisk syk i ordets bokstavelig betydning.

Det kan bety det også men det blir som vanlig brukt om en person, som en syns er løyen, rar eller som rett og slett oppfører seg idiotisk. Alt etter kontekst kunne en også sagt:

"Der ist ein Depp / Idiot / Vollpfosten / Spinner".

Det er litt avhengig av hva dette dreier seg om. Gemeinsam dürfte den Ausgangsformulierungen sein, at der er noe "som ikke stemmer" - aus Sicht des Sprechenden. Eine Abweichung vom Normalen also.

Worauf sich das bezieht, geht aber daraus nicht hervor. Das kann sich ebenso gut auf Einstellungen beziehen als auch auf Verhalten, Seele, Verstand, ggf. Weiteres...

Om en person blir vurdert for å ha ganske ekstreme politiske holdninger så kunne en like godt sagt: "Der ist ein Depp" som "Der tickt nicht ganz richtig" eller "Der hat einen Schaden".

Og "der ist ein Depp / Idiot" er ganske nær "han er en tosk" om ikke det er akkurat nøyaktig det samme.

Selv om eg har glemt nest alt: Så mye norsk kan eg fremdeles :-).

Men eg er enig i at tusselad går mere i retning av "Trottel" og tufs er kanskje noe som oversettes bedre med som "arme Sau" eller "Null Niemand Nichts".

Og Trottel er jo heller en person med nedsatt intellektuell evne enn en person som er løyen eller rar.

Auch hier dürfte die Unterscheidung je nach Kontext aber nicht immer ganz leicht sein. Verbalinjurien pflegen semantisch nicht immer ganz trennscharf zu sein.

Et ord eg også husker fra barndommen er noe som "å være kokkeliko". Men eg vet ikke om det er bare barnespråk eller om det er alminnelig kjent i det hele tatt. Det er kanskje et av de lyd-dannete ordene? Kanskje er "kokko" (se oppe) også en forkortning.

Og så kunne en kanskje også sagt: "Han er ikkje helt med seg sjøl." Men det eg er heller ikke sikker på.

@Nina: Nå har du valget:

Om det dreier seg mere om sjelelige avvik så passer muligens best:

  • Han er en tulling.
  • Han har en skrue løs.
  • Han er en raring.
  • Han er ikke riktig skrudd sammen.

Handler det om mentale avvik:

  • Han er sprø.
  • Han er gal.

Om det dreier seg om oppførsel:

  • Han er en tulling.

Om det dreier seg om tankemåte, holdninger, meninger (også delvis oppførsel):

  • Han er ikke helt klok i hodet.
  • Han er tjukk i hodet.
  • Han er en tosk.

..nedsatt omdømme, vurderingsevne, sosial status

  • Han er en tufs.
  • Han er en tusselad.
  • Han er en fjols.

Noe sånt noe kanskje. Aber die Grenzen sind fließend.

16.09.16 19:22
Ikke noe mer enn "kanskje", nei ...

Hva som i denne sammenhengen bl.a. er ment som forskjell mellom "sjelelige" og "mentale" avvik er ikke klart for meg, i hvert fall når jeg ser hva de er eksemplifisert med.
F.eks. er å være "sprø" for meg helt synonymt med å "ha en skrue løs". Det samme gjelder "ikke helt klok i hodet" - som mer indikerer galskap, enn manglende klokskap.
"Fjols" forbinder jeg dessuten vel så mye med oppførsel - fordi det har en sterk sammenheng med det å oppføre seg "fjollete".

Osv.

Heinzelnisses Wörterbuch:

Tosk = Blödmann, Dummkopf og Trottel
Tulling = Dummkopf, Narr og Verrückter
Tufs = Lump og Trottel
Tusseladd = Schwächling

Og, joda, "kokkeliko" er helt fullt brukbart på "sprø"-aksen - og ganske riktig, som du antyder, finnes i kortformen "kok(k)o".

13.09.16 20:42
Stichwörter: fressen, gefressen haben, Narren, Sprichwort, Sprichwörter
Hallo zusammen!

Kennt jemand eine passende Übersetzung für "Einen Narren an jemanden/ etwas gefressen haben"?

Dankeschön im Voraus!

Liebe Grüße

Sandra

13.09.16 21:43, Geissler de
Tip: Bei der Wörterbuchsuche "Optionen" anklicken und ein Häkchen bei "Forum" setzen.
Dann bekommt man z. B. auch Treffer wie diesen:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/1345

13.09.16 22:12
Dazu : Være svak for noen , være gal
etter noen.

15.09.16 22:46
Vielen Dank für beides!

Grüsse, Sandra

13.09.16 18:20
Hallo,
weiß jemand was "überbetriebliche ausbildung" auf norwegisch heißt oder was dem am
nächsten kommt?

13.09.16 20:25
Fellesfag i yrkesopplæring.

12.09.16 21:34
Hallo! Hørte en tysk politiker som brukte begrepet symptom-politik.Er det noen som kan forklare hva som menes med dette begrepet og kanskje også gi noen eksempler? Takk for svar.

12.09.16 22:00
Bist du sicher? In letzter Zeit wird viel von Symbol-Politik gesprochen - vielleicht hast du dich verhört?

Ich könnte mir auch eine plausible Erklärung für Symptom-Politik herleiten (z. B. Politik, die nur Symptome, nicht aber die Ursachen dafür bekämpft), aber gehört habe ich das noch nie.

12.09.16 23:20
Google hjelper:

http://www.aerztezeitung.de/politik_gesellschaft/arzneimittelpolitik/article/89...

https://books.google.de/books?id=h2bB2m_HUBwC&pg=PA116&lpg=PA116&dq=...

Es ist aber wirklich kein sehr gebräuchlicher Begriff, würde auch ich meinen. Symbolpolitik dürfte in der Tat öfter genannt werden.

Zur "Symptom-Politik" im Sinne der Ärztezeitung passt ganz gut - wenn auch mit einem ganz anderen Schlaglicht dieser aktuelle Artikel http://www.dr.dk/nyheder/indland/fra-en-20er-til-800-kroner-medicinalfirma-haev... auf der Website des staatlichen dänischen Rundfunks.

Und natürlich meint Symptom-Poltik genau das, was 22:00 scheibt. En politikk som bare bekjemper symptomene men ikke årsakene til patologiske tilstander i samfunnet.

13.09.16 01:32
Hier: hab ich symptom oder symbol politik gehört? https://www.youtube.com/watch?v=XT0qZZY7eaQ 2:43

13.09.16 02:06
Symptom-Politik (bei 02:44)

08.09.16 14:27, Kim_2016
Stichwörter: hvor, hvorhen, wohin
Hallo Forum,
ich möchte folgende Frage ins Norwegische übersetzen: "Wohin soll sie gehen?"
Sind diese beiden Übersetzungen richtig?
1. "Hvor skal hun gå?"
2. "Hvor skal hun gå hen?"
Letztere wäre weniger gebräuchlich, oder?
Danke für Eure Hilfe!

08.09.16 18:52, Mestermann no
Ja, aber beide Übersetzungen sind richtig, zusätzlich auch: "hvorhen skal hun gå?"

08.09.16 19:59
hvorhen er så gammeldags at det ikke står i Dokpro.
Det er ikke klart hva "sie" refererer til, en person eller noe annet. Hvis f.eks. sie = Reise, kan du ikke bruke "hun", da der det "den".

08.09.16 21:14
Hvorhen står i de fleste ordbøker, inklusive Dokpro, men der er det særskrevet: "hvor hen". Uttrykket er i relativt
hyppig bruk med samme frekvens som for 30 år siden og er derfor ikke "gammeldags", det er evt. 19:59s
personlige mening.

08.09.16 22:06, Bjoern de
En hyggelig nyhet :-) Er det da lov å si "hvor henne" eller også? http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hvor+henne&ant_bokmaal=5&a... kjenner ikke til ordet :-(

09.09.16 07:31, Mestermann no
"Hvorhenne" brukes bare muntlig.

09.09.16 19:44
Schade :-(

07.09.16 20:45
Hallo Heinzelnisse.Har noen anelse om hva Ich nehm die hütte auseinandern betyr? Var en tysker som sa til meg det betyr å drikke seg totalt full.Hadde vert interesant å høre hva forslag dere har.

07.09.16 21:55
Rive kåken.
I kveld er gutta klare for rive kåken
( en heidundrandes fest )

11.09.16 09:47
Kann zweierlei bedeuten: Chaos/Unordnung veranstalten (negativ) oder genau untersuchen
(die Spurensicherung hat die Hütte auseinander genommen).
Oder auch wörtlich eine Hütte abbauen

07.09.16 08:23
Guten Morgen,

gibt es die Rede von König Harald (vom 1.Sept.?) in ganzer
Länge in deutsch oder englisch? Ich würde die gerne deutschen
Freunden geben. Ich verstehe zwar etwas norwegisch, aber es
fehlt schon einiges :-((.

Danke H.Knapp

07.09.16 11:24
Hier ist der Link zur englischen Übersetzung der Rede vom 01.09.

JM

http://www.royalcourt.no/tale.html?tid=137662&sek=28409&scope=27248

07.09.16 11:31, Geissler de
Dette er ikke stedet for politiske debatter. Nettet byr på mange andre steder som egner seg
til slikt.
Når noen i tillegg kommer med uholdbare påstander, har jeg ikke noe valg enn å slette hele
innlegget.
Hold dere til språklige spørsmål, folkens.

07.09.16 12:11, Bjoern de
Dann will ich mal nicht so sein - aucn wenn ich politisch völlig anderer Meinung bin und wenn ich mir nochmals erlaube festzustellen, dass der König nach meiner Wahrnehmung mitnichten für ganz Norwegen spricht. Nachstehend mein Vorschlag für eine Übersetzung in das Deutsche. Ich habe mir dabei ein paar wenige Freiheiten bei der Übersetzung herausgenommen. Bei einem Wort (mit Stern gekennzeichnet) bin ich mir der Bedeutung nicht gewiss. Ich nehme an, dass "Altet" im Sinn des Pantheismus gemeint ist, aber ich weiß es nicht...

Ach ja, und noch ein Punkt: Der König spricht an zwei Stellen von "wir", die ich mit "ich" übersetzt habe. Ich glaube, dass hier "wir" einen Pluralis majestatis bezeichnet.

Hier mein Vorschlag für eine Übersetzung ohne Gewähr für 100%ige Richtigkeit:



Sehr geehrter Herr Parlamentspräsident,
sehr geehrter Herr Ministerpräsident,
sehr geehrter Herr Vorsitzender des Verfassungsgerichts,

nachdem ich nun über viele Jahre einen Großteil des Landes bereist habe, ist es mir eine große Freude, Gastgeber sein zu dürfen für Vertreter aus ganz Norwegen.

Herzlich willkommen bei mir, alle miteinander!

Ihr, die ihr hier versammelt seid, macht die ganze Bandbreite dessen aus, was Norwegen heute ist.

Aber was genau ist Norwegen?

Norwegen – das sind hohe Berge und tiefe Fjorde. Norwegen – das sind weite Ebenen und Archipele, Inseln und Holme. Fruchtbare Äcker und weiche Hügellandschaften.

Das Meer brandet gegen das Land von Norden, Westen und Süden.

Norwegen ist Mitternachtssonne und Polarnacht. Norwegen ist das Land der sowohl harten als auch milden Winter. Das Land der sowohl warmen als auch kalten Sommer.

Norwegen ist ein sich weit erstreckendes Land und vereinzelt bewohnt.

Aber Norwegen sind vor allem Menschen.

Norweger sind Nordlendinger, Trønder, Südlendinger – und die Menschen aus all den anderen Regionen. Norweger sind auch die Einwanderer aus Afghanistan, Pakistan, Schweden, Somalia und Syrien. Meine Großeltern wanderten aus Dänemark und England ein vor 100 Jahren.

Nicht immer ist es so einfach, zu sagen, woher wir stammen, welcher Nationalität wir angehören. Das, was wir als Zuhause bezeichnen, ist dort, wo unser Herz ist – und das lässt sich nicht immer mit Landesgrenzen verorten.

Norweger sind junge wie alte Menschen, kleine wie große, Nichtbehinderte wie Rollstuhlbenutzer. Immer mehr werden über 100 Jahre alt. Norweger sind reich, arm und irgendetwas dazwischen. Norweger mögen Fußball und Handball, erklimmen Berggipfel und segeln – während andere sich am wohlsten im Sofa fühlen.

Norweger arbeiten im Verkauf, im Krankenhaus, auf der Ölplattform. Norweger arbeiten für unsere Sicherheit, arbeiten für eine saubere Umwelt und sie suchen nach Lösungen für eine grüne Zukunft. Norweger bestellen den Boden und betreiben Fischfang. Norweger forschen und lehren.

Norweger sind engagierte Jugendliche und lebenserfahrene Alte. Norweger sind Singles, Geschiedene, Familien mit Kindern und alte Ehepaare. Norweger sind Mädchen, die Mädchen liebhaben, Jungs, die Jungs liebhaben sowie Mädchen und Jungs, die einander liebhaben.

Norweger glauben an Gott, Allah, den Pantheos* oder an nichts.

Norweger mögen Grieg und Kygo, Hillbilly und Kari Bremnes.

Mit anderen Worten: Norwegen – das seid Ihr.

Norwegen sind wir.

Wenn wir unsere Nationalhymne „Ja, wir lieben dieses Land“ singen, dann sollten wir daran denken, dass wir damit auch einander besingen. Denn wir sind es, die dieses Land ausmachen. Deswegen ist unsere Nationalhymne auch eine Liebeserklärung an das norwegische Volk.

Meine größte Hoffnung für Norwegen besteht darin, dass wir aufeinander aufpassen.

Dass wir dieses Land weiter aufbauen – auf einem Fundament aus Vertrauen, Gemeinschaft und Großzügigkeit.

Dass wir erkennen mögen, dass wir – all unserer Unterschiede zum Trotz – ein Volk sind.

Dass Norwegen eins ist.

Noch einmal: herzlich willkommen bei mir – ich wünsche uns eine schöne gemeinsame Zeit miteinander!

07.09.16 12:37, Bjoern de
Habe gerade die englische Übersetzung durchgelesen. Dabei ist mir aufgefallen, dass ich einen Satz übersehen habe. Zwischen "im Sofa fühlen" und "Norweger arbeiten im Verkauf" muss ergänzt werden:

Manche haben ein gutes Selbstvertrauen, während andere damit kämpfen, sich für gut genug zu halten – so, wie sie sind.

Beeindruckend übrigens, wie nah die englische Wortlogik und Satzstruktur oft bei der Norwegischen ist. Zum Beispiel wenn es heißt:

"Så hva er Norge?"

Ich habe mir die Freiheit genommen, das "Så" mit "Aber" zu übersetzen. Weil "aber" meiner Ansicht nach der weit bessere idiomatische Satzanschluss in einer deutschen Rede wäre als das wörtlich korrekte "nun", "nun denn", "also", "so". Im Englischen / Amerikanischen dagegen kein Problem: aus "så" wird ein äußert geläufiges "so"...

07.09.16 15:26
Kongen bruker aldri pluralis majestatis i slike sammenhenger, så det skal stå "wir" og "uns". Han snakker på
vegne av seg selv og Dronningen når han sier "velkommen til oss".

07.09.16 15:28
Det skal ikke være "Verfassungsgericht" (det finnes ikke i Norge), men Oberstes Gericht.

07.09.16 17:04, Bjoern de
OK, ohne Pluralis majestatis und mit dem "Obersten Gericht" statt dem Verfassungsgericht, dem übersehenen Satz sowie ein paar kleinerer stilistischer Anpassungen ergibt sich in etwa nachstehende Übersetzung.

Besonders schwer finde ich die Übersetzung von "at vi skal klare å ta vare på hverandre". Im Englischen wird das mE fast zu 100% kongruent durch "take care of" ausgedrückt. Meine ursprüngliche Übersetzungen "dass wir aufeinander aufpassen" kommt dem Sinn mE am nächsten. Nur ist das keine gebräuchliche Redensart, wenn es um Fremde geht. Man passt auf den kleinen Bruder auf oder die Schwester - nicht aber auf den Nachbarn, auch nicht sich selbst. Ich habe es jetzt mit "Sorge tragen füreinander" übersetzt. Schöneres deutsch, aber meiner Meinung nach nicht so dicht am eigentlichen Wortsinne, welcher eher in die Richtung von "behüten, gut miteinander umgehen, schützen, aufpassen, erhalten" geht...

Sehr geehrter Herr Parlamentspräsident,
sehr geehrter Herr Ministerpräsident,
sehr geehrter Herr Vorsitzender des Obersten Gerichts,

nachdem wir nun über viele Jahre einen Großteil des Landes bereist haben, ist es mir eine große Freude, Gastgeber für Vertreter aus ganz Norwegen sein zu dürfen.

Herzlich willkommen bei uns, alle miteinander!

Ihr, die ihr hier versammelt seid, macht die ganze Bandbreite dessen aus, was Norwegen heute ist.

Aber was genau ist Norwegen?

Norwegen – das sind hohe Berge und tiefe Fjorde. Norwegen – das sind weite Ebenen und Archipele, Inseln und Holme. Fruchtbare Äcker und weiche Hügellandschaften.

Das Meer brandet gegen das Land von Norden, Westen und Süden.

Norwegen ist Mitternachtssonne und Polarnacht. Norwegen ist das Land der sowohl harten als auch milden Winter. Das Land der sowohl warmen als auch kalten Sommer.

Norwegen ist ein sich weit erstreckendes Land und dünn besiedelt.

Aber Norwegen sind vor allem Menschen.

Norweger sind die Menschen aus Nordnorwegen, aus Trøndelag, aus Südnorwegen – und die Menschen aus all den anderen Regionen. Norweger sind auch die Einwanderer aus Afghanistan, Pakistan, Schweden, Somalia und Syrien. Meine Großeltern wanderten aus Dänemark und England ein vor 110 Jahren.

Nicht immer ist es so einfach, zu sagen, woher wir stammen, welcher Nationalität wir angehören. Das, was wir als Zuhause bezeichnen, ist dort, wo unser Herz ist – und das lässt sich nicht immer innerhalb von Landesgrenzen verorten.

Norweger sind junge wie alte Menschen, kleine wie große, Nichtbehinderte wie Rollstuhlbenutzer. Immer mehr werden über 100 Jahre alt. Norweger sind reich, arm und irgendetwas dazwischen. Norweger mögen Fußball und Handball, erklimmen Berggipfel und segeln – während andere sich am wohlsten auf dem Sofa fühlen.

Manche haben ein gutes Selbstvertrauen, während andere damit kämpfen, sich für gut genug zu halten – so, wie sie sind.

Norweger arbeiten im Verkauf, im Krankenhaus, auf der Ölplattform. Norweger arbeiten für unsere Sicherheit, arbeiten für eine saubere Umwelt und sie suchen nach Lösungen für eine grüne Zukunft. Norweger bestellen den Boden und betreiben Fischfang. Norweger forschen und lehren.

Norweger sind engagierte Jugendliche und lebenserfahrene Alte. Norweger sind Singles, Geschiedene, Familien mit Kindern und alte Ehepaare. Norweger sind Mädchen, die Mädchen liebhaben, Jungs, die Jungs liebhaben sowie Mädchen und Jungs, die einander liebhaben.

Norweger glauben an Gott, Allah, das Universum oder an nichts.

Norweger mögen Grieg und Kygo, Hillbilly und Kari Bremnes.

Mit anderen Worten: Norwegen – das seid Ihr.

Norwegen sind wir.

Wenn wir unsere Nationalhymne „Ja, wir lieben dieses Land“ singen, dann sollten wir daran denken, dass wir damit auch einander besingen. Denn wir sind es, die dieses Land ausmachen. Deswegen ist unsere Nationalhymne auch eine Liebeserklärung an das norwegische Volk.

Meine größte Hoffnung für Norwegen besteht darin, dass wir es schaffen, füreinander Sorge tragen.

Dass wir dieses Land weiter aufbauen – auf einem Fundament aus Vertrauen, Gemeinschaft und Großzügigkeit.

Dass wir erkennen mögen, dass wir – all unserer Unterschiede zum Trotz – ein Volk sind.

Dass Norwegen eins ist.

Noch einmal: herzlich willkommen bei uns – ich wünsche uns eine schöne Zeit miteinander!

09.09.16 05:43, Geissler de
Ist wirklich noch niemand aufgefallen, dass die Anreden Statsminister und
Høyesterettsjustitiarius sich an Frauen richten?

09.09.16 09:45, Bjoern de
=8-0
  1. 8-):-)))

Mir nicht jedenfalls. Vielleicht ist es in Norwegen auch nicht anders als in Deutschland - at det har ingen som helst betydning hvilken marionetter som blir satt på disse funksjonene, slik at ingen bryr seg om navnene eller kjønnene til dem?

Men en burde kanskje ikke bare ta det som gitt at det er menn lell .-). Noch vor nicht allzu langer Zeit wäre das zumindest in Deutschland selbstverständlich gewesen.

Hier jetzt die dritte Version, in der auch noch ein Schreibfehler ausgebessert wurde (Es muss natürlich heißen: füreinander Sorge zu tragen). Der hiesige Ordtroll schlägt auch in deutschen Texten zu.)



Sehr geehrter Herr Parlamentspräsident,
sehr geehrte Frau Ministerpräsidentin,
sehr geehrte Frau Vorsitzende des Obersten Gerichts,

nachdem wir nun über viele Jahre einen Großteil des Landes bereist haben, ist es mir eine große Freude, Gastgeber für Vertreter aus ganz Norwegen sein zu dürfen.

Herzlich willkommen bei uns, alle miteinander!

Ihr, die ihr hier versammelt seid, macht die ganze Bandbreite dessen aus, was Norwegen heute ist.

Aber was genau ist Norwegen?

Norwegen – das sind hohe Berge und tiefe Fjorde. Norwegen – das sind weite Ebenen und Archipele, Inseln und Holme. Fruchtbare Äcker und weiche Hügellandschaften.

Das Meer brandet gegen das Land von Norden, Westen und Süden.

Norwegen ist Mitternachtssonne und Polarnacht. Norwegen ist das Land der sowohl harten als auch milden Winter. Das Land der sowohl warmen als auch kalten Sommer.

Norwegen ist ein sich weit erstreckendes Land und dünn besiedelt.

Aber Norwegen sind vor allem Menschen.

Norweger sind die Menschen aus Nordnorwegen, aus Trøndelag, aus Südnorwegen – und die Menschen aus all den anderen Regionen. Norweger sind auch die Einwanderer aus Afghanistan, Pakistan, Schweden, Somalia und Syrien. Meine Großeltern wanderten aus Dänemark und England ein vor 110 Jahren.

Nicht immer ist es so einfach, zu sagen, woher wir stammen, welcher Nationalität wir angehören. Das, was wir als Zuhause bezeichnen, ist dort, wo unser Herz ist – und das lässt sich nicht immer innerhalb von Landesgrenzen verorten.

Norweger sind junge wie alte Menschen, kleine wie große, Nichtbehinderte wie Rollstuhlbenutzer. Immer mehr werden über 100 Jahre alt. Norweger sind reich, arm und irgendetwas dazwischen. Norweger mögen Fußball und Handball, erklimmen Berggipfel und segeln – während andere sich am wohlsten auf dem Sofa fühlen.

Manche haben ein gutes Selbstvertrauen, während andere damit kämpfen, sich für gut genug zu halten – so, wie sie sind.

Norweger arbeiten im Verkauf, im Krankenhaus, auf der Ölplattform. Norweger arbeiten für unsere Sicherheit, arbeiten für eine saubere Umwelt und sie suchen nach Lösungen für eine grüne Zukunft. Norweger bestellen den Boden und betreiben Fischfang. Norweger forschen und lehren.

Norweger sind engagierte Jugendliche und lebenserfahrene Alte. Norweger sind Singles, Geschiedene, Familien mit Kindern und alte Ehepaare. Norweger sind Mädchen, die Mädchen liebhaben, Jungs, die Jungs liebhaben sowie Mädchen und Jungs, die einander liebhaben.

Norweger glauben an Gott, Allah, das Universum oder an nichts.

Norweger mögen Grieg und Kygo, Hillbilly und Kari Bremnes.

Mit anderen Worten: Norwegen – das seid Ihr.

Norwegen sind wir.

Wenn wir unsere Nationalhymne „Ja, wir lieben dieses Land“ singen, dann sollten wir daran denken, dass wir damit auch einander besingen. Denn wir sind es, die dieses Land ausmachen. Deswegen ist unsere Nationalhymne auch eine Liebeserklärung an das norwegische Volk.

Meine größte Hoffnung für Norwegen besteht darin, dass wir es schaffen, füreinander Sorge zu tragen.

Dass wir dieses Land weiter aufbauen – auf einem Fundament aus Vertrauen, Gemeinschaft und Großzügigkeit.

Dass wir erkennen mögen, dass wir – all unserer Unterschiede zum Trotz – ein Volk sind.

Dass Norwegen eins ist.

Noch einmal: herzlich willkommen bei uns – ich wünsche uns eine schöne Zeit miteinander!

10.09.16 12:31, Geissler de
Bjørn, siden du har valgt å ytre politiske oppfatninger igjen, får du tåle at du blir
motsagt. Alternativet hadde vært å slette hele innlegget ditt. Det kommer jeg
forresten til å gjøre med slike innlegg i framtida, uansett hvor interessant eller
verdifullt resten av det du skriver, er.

Du skriver "at det har ingen som helst betydning hvilken marionetter som blir satt på
disse funksjonene, slik at ingen bryr seg om navnene eller kjønnene til dem?"

Dette er en helt absurd påstand, og ikke bare det, men den er farlig også, fordi den
underminerer tilliten til demokratiet vårt, og uten den fungerer ikke et demokrati.

Hvis du tenker tanken din videre, må du jo spørre, blant annet, hvem det er som
styrer de påståtte "marionettene". Er det den jødiske finanseliten? Bilderberggruppa?
Øglemenneskene? Som du ser, ender du da snart opp i den gale verdenen av
konspirasjonsteoriene og det som verre er.

Dette får bli siste ord i dette. Som sagt blir ytterlige poltitiske ytringer slettet.

06.09.16 21:34
Hallo Heinzelnisse.Hvis noen oppfører seg veldig nysjerrig og man føler det er ubehageligt.Hvis man vil si ganske bestemt ifra,hvordan vil man bestemt og høflig gjøre dette? Eksempel: (Ich kann Ihre Neugier nicht zufriedigen) ? Hadde vært veldig interesant å hørt hvilke forslag dere har.Takk for forslag

06.09.16 21:56, Bjoern de
Ich kann Ihre Neugier nicht befriedigen, ville i hver fall vært grammatikalsk sett rett.

Man kunne også sagt: Ich kann Ihren Wissensdurst nicht stillen, om en ikke skulle bruke ordet "Neugier", hvilket som har en ganske negativ konnotasjon på tysk.

Ellers så vet ikke eg. Det er jo ganske avhengig av konteksten - forholdet man har til denne personen og av slaget nysjerrighet... Om dette er en situasjon på "jobb", så kunne man sikkert også sagt noe som:

Ich weiß Ihre Anteilnahme an meinem Privatleben durchaus zu schätzen. Ich hoffe, Sie mir nicht böse, dass ich generell Privat- und Berufsleben stark trenne und daher einige Ihre Fragen nur sehr ungern beantworten würde.

Noe sånt noget kanskje...? "Si noe pent first" (Eg tenker akkurat på kursen "Empati for nybegynnere" i "kampen for tilværelsen" :-)))

06.09.16 22:03, Bjoern de
fanden... Der Ordtroll hat einmal wieder zugeschlagen. Ohne Auslassungen muss es lauten:

Ich weiß Ihre Anteilnahme an meinem Privatleben durchaus zu schätzen. Ich hoffe, Sie sind mir nicht böse, dass ich generell Privat- und Berufsleben stark trenne und daher einige Ihrer Fragen nur sehr ungern beantworten würde.

Nun spielt in diesem Fall Grammatik freilich eine eher untergeordnete Rolle.

06.09.16 22:13
Det første som hadde vært interessant å vite er jo på hvilket språk vedkommende skulle hatt forslag. Det heter forresten nysgjerrig.

Men jeg er enig i at det kommer veldig an på den sosiale konteksten.

Forresten, Bjoern: Her i forumet prøver vi å skrive enten nynorsk eller bokmål, ikke blande de to. "Eg" er ikke bokmål (heller ikke "noget").

06.09.16 22:20
Jeg som stilte spørsmålet.Takk for svar.Lurer nå på hva "Ich weiss Ihre anteilnahme an meinem Privatleben durchaus zu scätzen " korrekt oversett vil være? Lurer også på hvorfor daher einige istede for deshalb blir brukt og kan jeg erstatte würde med will eller möchten?

07.09.16 00:53, Bjoern de
@Trådstarteren:

Zu Deinen Fragen:

Ich "weiß Ihre Anteilnahme zu schätzen" ist eine Redewendung. Litt vanskelig å oversette dette til norsk derfor. Wörtlich blir det jo noe som "Eg setter pris på deres deltagelse i privatlivet mitt".

Im Deutschen wie wohl auch im Norwegischen begegnet der Begriff der Anteilnahme oft in Zusammenhang mit Trauer und Schmerz. Zumindest im Deutschen beschränkt sich die Anteilnahme aber nicht notwendig darauf.

Wahrscheinlich ist es trotzdem nicht ganz passend von Anteilnahme zu sprechen. Es klingt leicht jålete, steif, förmlich.

Als Vorgesetzter könnte man es vielleicht mit einer Formulierung wie dieser versuchen:

Ich freue mich über das große Interesse, welches Sie an den Tag legen. Ich will gerne weiterhin versuchen, Ihnen auf so viele Ihrer Fragen wie möglich eine Antwort zu geben.

Einzig bei Fragen, die mein Privatleben betreffen, bitte ich Sie um Nachsicht, falls ich das eine oder andere Mal etwas zurückhaltend antworten sollte. Ich trenne generell recht stark zwischen Privat- und Berufsleben.

Aus der Position eines Mitarbeiters und auch Kollegens bietet sich das nicht unbedingt an ;-).

Wie würdest Du es denn auf Norwegisch ausdrücken? Norweger sind ja zumeist noch immer deutlich diplomatischer und höflicher als Deutsche. Ich glaube, auf diesem Wege ließe sich am leichtesten eine deutsche Entsprechung finden.

Es kann aber auch gut sein, dass es besser wäre, das Thema gar nicht direkt anzusprechen. Die Gefahr erscheint mir recht hoch, dass die Ablehnung, welche sich darin ja zwangsläufig widerspiegelt, in jedem Fall als kränkend empfunden wird. Ganz gleich, welche sprachlichen Verrenkungen man unternimmt, es "nett" auszudrücken.

P.S.:
Daher und deshalb sind synonym. Die Hilfsverben würde, möchte, will lassen sich zwar regelmäßig gegeneinander austauschen - nicht aber ohne Weiteres in obigem Satz: "...und daher einige Ihrer Fragen nur ungern beantworten will" - det høres litt skeis ut.

Natürlich ginge auch: "...und daher einige Ihrer Fragen nur ungern beantworten wollen würde." Aber das hört sich schon recht gestelzt an.

07.09.16 01:16, Bjoern de
@ ukjent, 06.09.16 22:13

"Eg" er jo ikke nynorsk eller bokmål - det enkelt bergensk eller vestlandsk, mens "jeg" er østlandsk.

Selv om bergenserne flest snakker bokmål, så finnes det jo ingen Bergenser som sier "jeg"! Såvidt eg vet er det rett å skrive bergensk selv på skolen eller universitet. I hvert fall har det vært sånn for ikke lenge siden. Hvorfor skulle ikke eg skrevet fint bergensk da?

Men eg kunne jo kuttet ut "noget", siden eg i mellomtiden har fått vite, at det er dansk :-). Men også her igjen: Er husker ganske godt at "noget" kunne bli brukt av Bergensere når de skulle betone "noget" veldig spesielt - kanhende med en ørliten ironisk undertone...

Og så vet eg jo som oftest ikke, hva som regnes som bokmål og hva som landsmål/nynorsk.

07.09.16 16:11
Min lærer på universitetet sa om oppgave-/eksamensskriving: "Du står fritt til å velge rettskrivning, [underforstått de offisielle rettskrivningsnormalene nynorsk eller bokmål], men velg én!".

08.09.16 02:26, Mestermann no
Nei, det er ikke riktig å "skrive bergensk"; enten skriver man bokmål, eller man skriver nynorsk. Det er heller ikke
riktig at det ikke finnes bergensere som sier "jeg", men det er en anne sak.

Det finnes mange som skriver "som de snakker", men det blir vanskelig å gi råd rundt i et forum som dette. Her
må vi nesten holde oss til de to offisielle språkene og deres regler.

08.09.16 14:59, Bjoern de
"Det finnes mange som skriver "som de snakker", men det blir vanskelig å gi råd rundt i et forum som dette."

Nei, med dét er jo helt greit da. Selvfølgelig venter eg jo ikke på å få råd på hvordan for eksempel "nokke" skal deklinerast eller hvordan ikkje skal skrivast.

Heller ikke venter eg å få individuelle beskjeder om alle mine skrivefeil eg dessverre gjør. Det ville jo vært storartet, men det går bare ikke, siden ingen har hverken tiden eller ville ha giddet. Det må eg jo klare helt ålene.

Eg skal altså gjerne ta vare på bergensk norsken min sjøl ;-). Og eg vil gjerne nøye meg med svar i østlandsk mæle eller "rent" bokmål eller sågar nynorsk. Selv om uttalelsen er ganske anderledes og mange ord er litt spesielle (ingen sier jo "søppel" som kongen sa i sin tale men riktignok "boss" på vestkanten) så tror ikke eg at forskjellene er like store i grammatikken.

Mitt formål er forresten ikke å "forandre" norsken min, den skal bare bli rett igjen i den forstand, at den overensstemmer med den norsken som snakkes i Bergen og på vestkanten. Eg vill altså slette feilene. Men "eg" er jo ingen feil. Det er sånn som folk på vestkanten snakker og som de skriver... tilogmed på skolen.

08.09.16 17:52
Bjørn, vi ær velldi mange såmm snakker annerledes enn de vi skriver.
Menn de ær nå en gang slik de ær, att på svært mange (alle?) språk så ær de avvik mellåmm munntli å skrifftli språk - uten att de fårrhindrer att man likevell prøver å vedlikehålle en felles nårm får kommunikkasjon i skrift.

Menn, viss du skall lage din egen norm fårr skriving, kann du klare dæj sjæl, da gidder ikke jæi å svare på spørsmålene dine om hva såmm ær rett i Nårrge (eller i Bærrgen).

08.09.16 20:10
Til Bjørns forsvar: han lager ikke sin egen norm for rettskriving slik som du gjør det i 17:52, men han bruker noen få ikke-bokmål ord, og det får vi tåle, syns jeg. La ham nå være i fred med disse rettelsene. Jeg tror ikke at de som lærer norsk og som leser hans innlegg, blir påvirket av dette.

08.09.16 21:33, Bjoern de
P.S.:
Eg skal gladelig rette på alt som er definitivt feil. Om en Bergenser ikke ville ha skrevet det på samme måten, så er det jo bare feil.

P.P.S.:
Eg skal tilogmed også gi avkall på å bruke ord, som antakelig regnes som foreldet - som for eksempel "hvorhenne" (se lenger oppe) - et ord som ville gått med den største selvfølgelighet over leppene mine, siden alle i min familiære omgivelse brukte akkurat dette ordet når eg var liten og lærte norsk. Og selv om dette ikke akkurat var i går så er det da heller ikke akkurat 100 år siden.
Sehr schade um das Wort trotzdem, denn hvor ist ja schon so ein Allerweltswort, das alles mögliche heißen kann. Ich mochte <Lautsprache>"'kurhänne"</Lautsprache> :-)

08.09.16 23:35
"Eg skal gladelig rette på alt som er definitivt feil." - Det er ikke tillatt å skrive "eg" på bokmål. Betyr det at du vil bytte ut "eg" med "jeg"?

09.09.16 00:27, Bjoern de
Bergensk bokmål var kravet...

09.09.16 08:39
Poenget er, Bjørn, at "Bergensk bokmål" - hvordan det enn uttales - skrives som bokmål ellers ...

09.09.16 11:20, Bjoern de
Poenget er at det var lov å skrive bergensk dialekt som norsk på skolen.

Hadde eg gått på en bergensk (videregående) skole så ville eg mest sannsynlig ikke ha skrevet "jeg" men "eg" - om eg aldri så mye hadde valgt bokmål som hovedmål. Og dette ville ikke ha blitt ansett som en feil.

Kanskje det har forandret seg i dag - ? Det er godt mulig. Eg husker godt at de voksene norske slektningene mine var helt oppgitte over alt som var blitt lov å skrive på skolen i den tiden når eg var barn.

Ja, mag sein, dass es genau das ist, was Mestermann wohl eher bedauert, wenn er einmal mehr davon schreibt, wie es ist, wenn man die Leute schreiben lässt (oder ließ?), wie sie sprechen.

Aber wenn das erst einmal geschehen ist, kann man das Rad nicht einfach wieder zurückdrehen, wie es einem gerade so passt.

Man kann sicher mit sehr langen Übergangsfristen (in der Größenordnung des Alters einer ganzen Generation) Änderungen an der Rechtschreibung vornehmen - sofern sie denn die allgemeine Sprachentwicklung widerspiegeln.

Alles andere dagegen erscheint mir als reine sprachliche Willkür, Vertreibung aus der sprachlichen Heimat einer ganzen Generation, als sprachliche Vergewaltigung.

Så har vi da samnorsken - en blanding av alt mulig som også antakelig ble lært på skolen ikke for så veldig lenge siden.

Og om vi ser bare litt lengre tilbake i tiden så finner vi tekster fra forfattere som Bjørnstjerne Bjørnsen som er skrevet "heilt" annerledes enn nynorsk den dag i dag.

Men så får eg da spørre:

Hadde da vore betre for deg viss eg skreiv nynorska i staden for bokmål med noen få pene og veldig alminnelige bergenske innslag?

Eg for min del tror at det ville vært veldig hjelpsom for en tysker som er villig til å lære seg norsk å bli konfrontert med i det minste litt av det som kommer til å vente han når han skulle flytte til Norge.

Det er overhodet ikke skadelig om de får med seg de vanligste dialektiske innslagene - som de ikke bare kommer til å høre veldig ofte med også til å lese. Det kommer ikke til å være mindre forvirrende for en tysker om han for "fyrste gong" sku' lese eller høre en hel setning på nynorsk, når han ikke har sett et "einaste" nysnorske ord så langt.

Det er ikke alle tyskere som bosetter seg i Grønnerløkka. Og om de flytter til Nordnorge så kan de like godt med samme begynne å venne seg til at det heter "æ" og "mæ" og ikke "jeg" og "vi".

Forresten syns eg det er veldig stilig med "æ" :-), "mæ" kan derimot jo diskuteres :-)

Und wenn ich es richtig gelesen habe, verabschiedet sich zwar ein immer größerer Teil der heutigen Jugend vom "eg" (leider), aber ersetzt es oft genug keineswegs durch "jeg", sondern durch "e" oder eben "æ".

So wankelmütig wie die norwegische Rechtschreibung ist, würde es mich daher nicht Wunder nehmen, wenn in wenigen Jahren "e" - nicht "jeg" und nicht "eg" - im Wörterbuch stünde.

Ich denke auch, dass man nicht alles mitmachen muss, was irgendwer in irgendeiner Rechtschreibungskommission gerade für eine Grille hat.

Eg kommer for eksempel alltid til å nekte å skrive "zurzeit" på tysk.

Nicht, weil ich es anders gelernt habe und nach der alten Rechtschreibung "zurzeit" nicht bloß irgendein Fehler, sondern ein außerordentlich derber Schnitzer gewesen wäre, sondern weil die Schreibweise schlichtweg falsch ist.

Ein Wort der Schreibweise "zurzeit" (Betonung auf zur, nicht auf Zeit) findet sich heute nicht in der gesprochenen deutschen Sprache. Falls wir dereinst anfangen sollten "zur Zeit" so auszusprechen wie heute "derzeit", will ich das gerne ändern.

09.09.16 14:13
Det er mulig at læreren din på skolen i Bergen var forsiktig med rødblyanten. Men jeg har vondt for å tro at vedkommende mente at "eg" var korrekt form på bokmål.

Sågar statsminister Erna Solberg fra Bergen retter seg etter bokmålsnormalen. Hun skriver "jeg", ikke "eg".
http://www.bt.no/

06.09.16 19:49, Bjoern
Unnskyld, at eg igjen tar opp emnet med de "besitzanzeigenden Fürwörter" separat i dette innlegget til tross for at temaet ble diskutert bare litt lenger nedenfor på denne siden.

Men det er dessverre allerede såpass langt "nede" at ingen kommer til å lese hva som står der.

Om noen gad å svare så ville det vel kanskje vært lurt å svare nede og ikke her for at diskusjonen nede blir mest fullstendig - ?

Takket være Mestermanns forklaringer og trådstarterens henvisninger til riksmålsforbundets hjemmeside er reglene jo allerede ganske klart:

Sin, sitt, og sine brukes bare når disse pronomina viser tilbake til subjektet i den samme setningen eller leddsetningen og når de ikke sjøl står ved subjektet.

Så er der to unntak av denne reglen:

1. "Garpegenitiv":

a) Kjell sin hund gjorde i fra seg i hagen (brudd på forbudet å stå ved subjektet)
b) Kjell gav Kjetil sin hund et lite klaps på hodet (brudd på forbudet å ikke å ha en referanse til subjektet)

2. Akkusativ med Infinitiv (riksmålforbundet: "logisk subjekt")

Vi så kongen gå på tur med hunden sin.

So weit so gut und sehr einleuchtend.

Men hva når subjektet er et neutrum?

Jeg vil gjerne belyse dette emnet i sin helhet.

Eg ville ha sagt setningen nøyaktig sånn. Men når er vi jo også kommet frem til erkjennelsen at det betyr ganske lite hva eg ville ha sagt, siden eg åpenbart ganske ofte husker feil eller har lært feil fra nordmenn som sjøl snakket feil.

Er det riktig å si "emnet i sin helhet"? Eller burde det hete: "i dets helhet"?

Og hva om eiendomspronomenet sto sammen med selve subjektet som er et neutrum?

Barnet hadde ikke ryddet opp sitt (?) rom. (?) Sitt (?) leketøy lå vidd strødd på gulvet.

Eg ville jo ha sagt at de ovenstående setningene grammatikalsk er rette. Og "dets" istedenfor "sitt" høres helt jæslig ut.

Men på en annen side, så eksisterer jo "dets" og "dens". Hvor tid brukes "dets" og "dens" da hva skiller disse eiendomspronomina ifra dem andre?

Schönen Abend da oben, her nede er det snart mørkt...

07.09.16 16:31
Bjørnstjerne Bjørnson skrev en sang om et land. Der het det:"også vi når det blir krever, for dets fred slår leir."

07.09.16 16:33
Skal være: blir krevet

07.09.16 17:26, Bjoern de
Ja, men Bjørnstjerne Bjørnsens skrivemåte er vel ikke helt aktuelt lengre? Der står jo mange rare utrykk og konstruksjoner i en tekst fra B.B. ?

Ikke det, at det ikke var pent og godt forståelig, men det er jo ikke det som leses i en avis i våre dager?

Hvordan er det her og nå da?

Jeg vil gjerne belyse dette emnet i sin helhet.

eller

Jeg vil gjerne belyse dette emnet i dets helhet.

Barnet hadde ikke ryddet opp sitt rom

eller

Barnet hadde ikke ryddet opp dets rom

Sitt leketøy lå vidd strødd på gulvet.

eller

Dets leketøy lå vidd strødd over hele gulvet.

Eg tror det må da bli "sin" og ikke dets? Men når blir det "dets" da?

07.09.16 19:06, Bjoern de
P.S.:
Glem setningen:

"Barnet hadde ikke ryddet opp rommet sitt" hhv. konstr. med "dets"

Her er det jo helt klart, at det må være "sitt" og ikke "dets" der.

Så vill det sannsynligvis også bli:

"Dets leketøy lå strødd på hele gulvet" oder "Leketøyet dets lå strødd på hele gulvet"

In meinen Ohren ein wenig befremdlich, aber es geht noch.

Aber was ist mit den beiden anderen Konstellationen? Hier bin ich ratlos:

Jeg vil gjerne belyse dette emnet i sin helhet.

eller

Jeg vil gjerne belyse dette emnet i dets helhet.

und:

Vi så det lille barnet med tittien sin.

eller

Vi så det litte barnet med tittien dets.

Nach Mestermanns Regeln muesste es wohl beide Male lauten "dets". Hier biegen sich aber meine Ohren. Zu Unrecht?

08.09.16 21:18
Det skal være "sin", fordi helhet er maskulinum, og formodentlig er "tittien" (ukjent ord) også det.

08.09.16 21:59, Bjoern de
Hei 21:18!

Takk for at du svarte!!! Da var språkfølelsen min riktig denne gangen. For eg ville aldri sagt det annerledes enn med "sin".

Men eg forstår det ikke helt lell. For er ikke det stikk i strid med Mestermanns regler om at "sin" alltid må peke tilbake til subjektet - ?

I begge setningene viser "sin" jo ikke tilbake til subjektet. I den første setningen viser det tilbake til (akkusativ-)objektet emnet og likedan viser "sin" i den andre setningen tilbake til tittien (barnespråk for smokken).

Den eneste forklaringen eg har for dette, er at Mestermanns regler ikke er gyldige når "eieren" er et neutrum. Eller med andre ord: Et unntak ifra Mestermanns regler er tilsynelatende ord i neutrum.

Nur vorsorglich:

Om eieren er en gjenstand i han-/hunkjøn så blir det da alikevel "dens" og ikke "sin"?

Eg kjøpte bilen sammen med dens motor - rett? Und nicht etwa:
Eg køpte bilen sammen med sin motor - galt?

Eg ville gjerne belyse saken i dens helhet - rett? Og ikke:
Eg ville gjerne belyse saken i sin helhet - galt?

Om det er sånn det er, da er jo dette et veldig viktig unntak til Mestermann sine regler.

09.09.16 11:08
Dine to eksempler faller ikke inn under Mestermanns nevnte regler. Her er det tale om bilens motor, dens viser
tilbake på motor. Det samme gjelder for helhet, dens viser tilbake på saken. Sakens helhet.

09.09.16 16:22
Dens viser tilbake på bilen.

10.09.16 01:20, Bjoern de
@11:08 og 16:22 Her er noe som absolutt ikke virker logisk for meg.

Mestermanns regel er jo veldig klar:

Står eiendomspronomenet ved ett objekt i selve setningen som subjektet og viser tilbake til subjektet, så blir det sin, si, sitt. Ellers så blir det hans, hennes, dens og dets.

Så er der hittil to omtalte unntak:

1. "Garpegenitiv" (sin blir brukt til å uttrykke ett direkte eiendomsforhold mellom to objekter)
2. "logisk subjekt" (Nå blir det jo ganske diffus, av og til tvetyding, om ikke å si litt koaotisk. Gemeinsam ist dieser Konstellation aber immerhin, dass es eines (zumindest gedachten / ergänzbaren) weiteren Verbes bedarf, dessen Protagonist nicht das Subjekt, sondern das Objekt ist.)

Så har vi da setningen:

"Jeg vil gjerne belyse dette emnet i sin helhet."

Her er "sin" et eiendomspronomen, som står ved et objekt. Første betingelsen for bruken av sin er oppfylt.

Men så peker "sin" ikke tilbake til subjektet ("jeg"), men tilbake til "emnet". Eieren av helhet - det er ikke "jeg" - men det er "emnet".

I samsvar med Mestermanns regler er bruken av sin ikke indikert, medmindre det dreier seg om et av de to nevnte unntakene.

Men "emnet i sin helthet" er ikke Garpegenitiv (for eksempel: emnet sin helhet). Og ikke heller så er det snakk om en handling mellom emnet on helhet (logisk subjekt).

Så hvorfor blir det "in sin helhet" da og ikke "i dets helhet" ?

Und das Gleiche mit "barnet med sin smokk"???!

10.09.16 11:56, Bjoern de
Eller for å si det med eksempler: Når det skal være...

... "Vi så kongen med hunden hans" og...
... "Vi kjøpte bilen med motoren dens"

...hvorfor blir det da ikke også...

...."Vi så barnet med smokken dets"?

Når det skal bli:

... "Vi belyste saken i dens helhet"....

hvorfor blir det da ikke også

... "Vi belyste emnet i dets helhet"... ?

10.09.16 20:39, Bjoern de
Jeg fant svaret! :-)

Og det er akkurat som eg trodde det skulle være. Eg leitet etter "sin helhet" versus "sitt helhet", dersom eg kunne tenke meg, at noen andre allerede hadde tygget på problemet og stilt nøyaktig samme spørsmålet. And here is the answer to the question:

http://forum.wordreference.com/threads/norwegian-i-sin-helhet.3111591/

Et språkkyndig medlem på denne siden svarte med to argumenter:

Det heter "i sin helhet" og ikke "i dets helhet"...

1. ... fordi "i sin helhet" er blitt til et fast utrykk (bruken er jo rett når den viser tilbake til subjektet som for eksempel i "I sin helhet utgjør menneskets historie bare en ørliten brøkdel av..."

2. ... fordi (og det var min tese) det står ikke "dets" lengre ved intetkjønnet men "sitt". Det er samme grunnen, som fører til, at en bare ikke ville ha sagt "barnet med dets smokk". Det heter "barnet med sin smokk". Egentlig rett ville vel ennå vært "vi så barnet med dets smokk", men det er bare ingen som sier noe sånt lengre.

Kanskje dét er en av de vesentlige grunnene til at språkfremmede har vansker med forskjellen mellom "sin" og "hans". Dette unntaket burde - syns eg - også blitt nevnt sammen med grunnreglen. Det er jo et veldig viktig unntak. Minst like viktig som "Vi så kongen spasere med kunden sin" eller "Vi hjalp han (å komme) i sengen sin".

Da var denne gåten endelig oppklart :-)

11.09.16 13:29
"I sin helhet utgjør menneskets historie bare en ørliten brøkdel av..." Jeg oppfatter "i sin helhet..." som adverb, det vil si at setningsleddet er adverbial. (lat in corpore; ty insgesamt, im ganzen, alle(s) zusammen). Da må det også hete "Vi belyste emnet i sin helhet.", for adverbialet "i sin helhet" forandrer seg ikke.

11.09.16 13:43, Bjoern de
Ja, det er jo ganske nær til å se på det som et fast utrykk. Men det forklarer jo bare dette spesielle tilfellet, men ikke de andre når objektet er av intetkjønn.

Vi solgte hustet med sin garage.

Det blir ikke noe

Vi solgte huset med dets garage.

her. Om ikke språkfølesen min tar feil i alle fall altså...

11.09.16 15:50
Etter min mening er "Vi solgte huset med dets garasje" korrekt språkbruk. "Vi solgte huset med sin garasje." Her viser ikke sin tilbake på eieren av huset, dvs. subjektet i setningen.
- Ellers viser jeg til Språkrådets side med eksempler på korrekt bruk av sin.
Språkrådet skriver videre:"Merk at dette er regler for korrekt skriftspråk. Det er ikke nødvendigvis ugrammatisk å bryte med dette mønsteret i talemålet. Det er dialektforskjeller i norsk når det gjelder bruk av sine og deres i tilfeller som dette. I noen dialekter vil det være rett med sine her. Bare søk på «vet (ikke) hvem faren sin er».
http://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=sin&CurrentFo...

11.09.16 18:48
Ja, takk for vurderingen din av emnet basert på http://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=sin&CurrentFo...

Det viser jo at reglene i en stor grad ikke blir overholdt.

Så er det da kanskje opp til en hver, om en vil skrive:

Han viste ikke, hvem faren hans var - eller ..., hvem faren sin var.
Han så barnet med smokken dets.. - eller .. med smokken sin.
Han ville drøfte saken i dens helhet... eller sin helhet
Du må kjøpe objektet med alle dets ulemper og fordeler.. eller med alle sine ulemper og fordeler.

Kanskje en burde helst holde seg til reglene, selv om ingen snakker så lengre? Eller blir det jo ganske tilfeldig dette dere...

12.09.16 14:16
ingen snakker så lengre
En vanlig feil. Her trenger vi komparativ av lenge, og det er lenger.
Folk snakket så lenge, men ikke nå lenger.

12.09.16 16:20
Takk :-). Faktisk så hadde jeg slått opp, just lenger og lengre i ordboken for en stund siden, siden jeg var blitt usikker om det hete det ene eller det andre.

Så kom jeg til konklusjonen med ordbokens hjelp at begge former var like mye rett.

Men sånn er det jo bare ikke 8-). Har slått det opp engang til og har forstått forskjellen:

Adjektiv:

lang - lengre - lengst (lang, weit, räumlich)

Båten hans er lengre enn hennes.
En må gå et stykke lengre for å komme til Hellfjord.

Adverb:

langt - lenger - lengst (lang, weit als Adverb, räumlich)

En må gå mye lenger for å komme til Hellfjord.
Eg gidder ikke lenger.

lenge - lenger - lengst (lang, zeitlich)

En må gå mye lenger for å komme til Hellfjord.

Danke für den Hinweis.

06.09.16 14:52
Stichwörter: sjøbad, Strandbad
Liebes Forum,

Wie kann ich das Strandbad übersetzen? Ist es das sjøbad?

Danke schon mal,
Nina

06.09.16 15:07, Geissler de
Ja, so würde ich das übersetzen.

06.09.16 15:54
Hei Nina,
Hustad schlägt: Strandbad -er n Badestrand, Strandbad, vor. Jeg ville jo tenke som dere å si: sjøbad.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.09.16 12:52
DANKE!
Nina

07.09.16 16:15
Tja, - "sjøbad" vil nok for noen av oss, som ikke er helt unge, kunne lede tanken hen til et offentlig badehus - som det fortsatt finnes noen få bevarte eksemplarer av, så vidt jeg vet.

05.09.16 18:27
Hei,

jeg bare funderte litt: Heinzelnisse foreslår "i de senere år" som oversettelse for "in den letzten Jahren".

Hvorfor blir det ikke "i de senere årene" her?

Og ville ikke også "i de siste årene" vært mulig?

05.09.16 23:41
Wenn man Google Glauben schenken darf, dann ist "i de senere år" (ebenso
wie "i den senere tid") ein fester Ausdruck. Den Grund für die bloß
einfache Bestimmtheit kenne ich nicht, aber vielleicht rührt sie noch aus
dänischen Zeiten her.

Gruß
Birgit

06.09.16 00:58, Mestermann no
Det er ofte slik at i faste uttrykk brukes enkel, og ikke dobbel bestemmelse. Årsaken er nok delvis at uttrykkene er
oppstått i en tid da det var vanligere med enkel bestemmelse. Men den enkle bestemmelsen i seg selv gjør at et
utsagn virker mindre trivielt og mer prinsipielt.

Sammenlign forskjellen mellom "det ensomme menneske" og "det ensomme mennesket". Det første tydeliggjør
det ensomme menneske som allment begrep, det andre kan forståes som at man viser til ett, spesifikt, ensomt
menneske.

Grensen mellom disse to måtene å bruke enkel og dobbelt bestemmelse på, er imidlertid ikke faste, men
elastiske. Det er altså ikke noe i veien for å si "i de senere årene".

06.09.16 06:01
(Oops, ich meinte natürlich "einfache Bestimmung" und nicht "einfache
Bestimmtheit". Beklager!

Gruß
Birgit)

06.09.16 09:37
Joda, det er helt greit å si "i de senere årene" også.

06.09.16 10:30, Bjoern de
Ja, ikke det at jeg tvilte på Heinzelnisse - men så er det lov å si "i de siste årene" også - som jeg ville ha sagt det.

@Mestermann / Birgit:

Har forstått nå, hva det dreier seg om - dermed også litt hvor en del av usikkerhetene mine med bøyingen av og til kommer ifra.

Så er det: den enkle borger, den enkle nordmann, den alminnelige bil, den sunne katt, den vanlige djerv, osv., osv... Men en kunne vel dårlig ha sagt: de enkle borgere, de enkle nordmenn, de alminnelige biler, de sunne katter, de vanlige djerver, ikke sant?

Det høres ganske gæli ut for meg. Eller ville sågar det òg vært lov?

Den alminnelige bil er utstyrt med sikkerhetbelte - høres greit ut
Den alminnelige bilen er utstyrt med sikkerhetsbelte - høres greit ut (standard)
De alminnelige biler har ikke ennå HD - ???
De alminnelige bilene hat ikke ennå HD - greit i mine ører (standard)

Og så kunne det vel godt blitt:

Bilene flest har ikke ennå HD.

eller

Biler flest har ikke ennå HD.

Danke und einen schoenen Tag

07.09.16 16:23
"Bilene flest ...." kan du ikke si.

"Bil-variantene" dine kan nok alle forekomme i ulike sammenhenger.
Men det høres nå i våre tider som regel litt stivt ut når det ikke er samsvarende bestemt artikkel og subtantivsuffiks. Derfor prøver jeg å unngå slikt manglende samsvar - med mindre sammenstillingen har mer preg av fast uttrykk, slik som f.eks. "den alminnelige mann" (hvor det jo er tale om å angi et abstrakt subjekt som uttrykk for en flerhet).

07.09.16 16:24
- og jeg ville heller ikke sagt "... har ikke ennå ...", men "...har ennå ikke ...".

07.09.16 17:37, Bjoern de
Ok, mange takk! Da ville det altså også gått i flertall på samme måten, selv om det regnes som antikvert i dag.

Og flest kan altså ikke kombineres med bestemt form.

Og så er det bedre eller utelukkende rett med "ennå ikke". Det føles litt rart, for det heter jo "Ikke ennå!" når det bare en setning med disse ordene og ikke "Ennå ikke!"

05.09.16 13:22
Liebe Heinzelnisser...

Kann ich auf die Frage, wann mein Buch den zugestellt werden soll, so antworten?
"Det hadde vært fint om vi kunne få den levert på ettermiddagen?

- oder -

"Vi skal ute i byen og det hadde vært fint å få den levert i løpet av ettermiddagen? Mellom kl 13:00 og 16:00?"

Dankeschoen fuer Eure Hilfe!
Liebe Gruesse

Andreas

05.09.16 13:23
*denn

05.09.16 14:05, Mestermann no
1. "Det hadde vært fint om vi kunne få den levert på ettermiddagen?" alles richtig.
2. "Vi skal ut i byen og det hadde vært fint å få den levert i løpet av ettermiddagen? Mellom kl 13 og 16?" Fast
alles richtig.

05.09.16 14:24
Danke vielmals! A

05.09.16 12:21
Hei, wie sagt man auf Norwegisch "dort ist viel los." - "Det er mye løs." ist wahrscheinlich eher falsch, oder?

05.09.16 12:41, Geissler de
Mein Vorschlag: Der skjer det mye.

05.09.16 12:49
Vielen Dank, Geissler!

05.09.16 13:08
Alternativt: Det er det mye som foregår.

07.09.16 08:48
Der er det ( litt ) fart.

05.09.16 12:08
Hva kan det være jeg hørte: Damit es nun gleich klar ist? Stemmer det å hvordan skal vi oversette det`? Takk

05.09.16 12:15, Geissler de
Ja, det stemmer. Evt. var det også "Damit das nun gleich klar ist", men betydningen er
den samme.
På norsk kann man kanskje si:

La det være sagt med én gang.

05.09.16 16:36
Ok.Hvis det er samme betydning hvilken setning vil være den beste på tysk?

05.09.16 20:37, Geissler de
Versjonen med "das" høres kanskje en smule naturligere ut.

04.09.16 18:04, Bjoern
Stichwörter: Helt til sola ramle ned
Siden eg er blitt litt forkjært i nordnorsk snublet eg på letingen etter nordnorsker låter over denne:

https://www.youtube.com/watch?v=YvgXjuEdGdM

Teksten er jo meget enkelt. Lell så forestår eg allerede den tredje setningen ikke 8-(

Er det noen som forstår hva den den tredje setningen går ut på?

Sangen begynner jo med:

"Igjen så er vinter'n her – så æ sitter ållein og frys i hjæl mens æ venter på dæ"

Og så kommer det noe fullstendig uforståelig XXX som slutter med ... vil snu når j' sitt ållein ..og kor æ du

Forstår noen hva XXX betyr og gidder å skrive det?

P.S.:
Hvordan kunne man oversette "helt til sola ramla ned"? Bis die Sonne vom Himmel fällt? Det er antakelig en antydning til polarnatten, siden guttene stammer langt fra slutten av Nordnorge...?

04.09.16 19:13
forkjært? Mener du "verliebt"? Da ist "forkjært" verkehrt.

04.09.16 20:20
Ja. Det har eg midlertidig også funnet frem til. Forkjært er forkjært når forelsket er meningen. Eg var ikke 100% sikkert om ordets betydning og ville slå det opp først men der er så dårlig internetforbinelse i dette utviklingshemmede landet på nedtur at eg ikke greide det - før eg hadde sent det.
Men det er jo veldig forvirrende. For finnes der ikkje et ord som heter forkjærlighet? Og kjær betyr jo bare kjær.

04.09.16 23:17, Mestermann no
Det heter ikke "midlertidig" heller.
Midlertidig betyr at noe er foreløpig, vorläufig, vorübergehend, zeitweilig.
Mittlerweile, zwischendurch heter "i mellomtiden".

05.09.16 01:03, Bjoern de
Uffa :-( En lang vei å gå fremdeles til det blir mere ekte igjen...

11.09.16 19:12
Fant teksten lell til syvende og sist:

https://m.facebook.com/notes/ekko-ekko/helt-til-sola-ramle-ned/217215518448546/

Deretter heter det "Føles som jorda aldri vil snu når æ..."

Egentlig mangler der vel et "om"... føles som om jorda...

03.09.16 10:43
Hallo, gern würde ich mir ein T-Shirt bedrucken lassen, mit einem Spruch in norwegischer Sprache. Vielleicht könntet ihr mir bei der Übersetzung behilflich sein. Dem Googleübersetzer kann man dabei nicht vertrauen, das die Formulierung so grammatisch richtig ist. Der Spruch sollte lauten :

”Kein weg ist zu weit, um dort anzukommen, wo das Herz zu Hause ist.“

(oder ähnlich sinnvoll)
Ich würde mich über eure Hilfe beim "richtigen" Übersetzen sehr freuen!
LG Mario

03.09.16 11:18
Ich würde ja sagen:

Ingen veg er for lang til nå hjertets
hjemsted.

Aber da ich kein echter NMS mehr bin,
warte 'mal lieber ab, was diese
vorschlagen ;-). Womöglich ist mein
Vorschlag noch falsch... 8-(. Und schöner
geht es wohl allemal.

P.S.:
Aus der Sicht des Ankommenden ist das
sicher ein schöner Wahlspruch. Fragt
sich nur, wie die darüber denken, die
schon da sind ;-).

03.09.16 11:58, Bjoern de
Man sollte einfach nicht auf dem Smartphone schreiben:

Ingen veg er for lang til å nå hjertets
hjemsted.

Aber siehe oben.. Mal warten, was die echten Norweger sagen ;-)

Ich bin mir auch nicht sicher, ob nicht "for" "richtiger" waere als "til":

Ingen veg er for lang for å nå hjertets
hjemsted.

03.09.16 14:59, Bjoern de
https://www.facebook.com/Nordlandstrappa/photos/pcb.600335600103344/600334720103...:

"Ingen vei er for lang for å leverere trapp."

"For å" sollte auf jeden Fall richtig sein. "Til å" wäre wahrscheinlich ebenfalls richtig. Es gibt wohl einen feinen semantischen Unterschied zwischen beiden Formen, aber ich kann ihn gerade nicht greifen.

Veg und vei sollte beides korrekt sein, aber "vei" ist wohl die modernere "Ausgabe".

Mir wuerde nach einigem Nachdenken noch ein eingeschobenes "frem til" gefallen und vielleicht doch einfach nur heim oder hjem statt hjemsted.

Demnach waeren wir jetzt bei:

Ingen vei er for lang for å nå frem til hjertets hjem.

Woertlicher koennte es wohl auch heißen:

Ingen vei er for lang for å nå fram dit hvor hjertet er hjemme.

Ich hoffe 'mal, dass sich noch jemand aus der echten native speaking Fraktion meldet :-)

03.09.16 15:25, Bjoern de
Ich hab auch mal Google Translator probiert :-)

Vorschlag von GT ( https://translate.google.de/#auto/no/Kein%20Weg%20ist%20zu%20weit%2C%20um%20dort.... )

"Ingen avstanden er for langt for å komme dit, der hjertet er hjemme."

Dazu meine ich unbescheiden folgendes:

"ingen avstanden" ist die falsche Form. Es muss "ingen avstand" heißen.

An der Richtigkeit von "langt" bestehen immerhin Zweifel, denn es ist "en" avstand und nicht "et avstand" und es handelt sich um ein Abjektiv, kein Adverb.

Der Rest weare aus meiner Sicht richtig.

Man koennte also auch wohl sagen:

"Ingen avstand er for lang for å komme dit, der hjertet er hjemme."

Vei gefaellt mir aber besser - wie im Deutschen klingt vei "lyrischer" als der profane Abstand.

03.09.16 15:35, Bjoern de
Er det lov å spørre om spørsmålets bakteppe? Darf man nach dem Hintergrund der Frage fragen? Dem Verwendungszweck des T-Shirts? Willst Du das als Exil-Deutscher in Norwegen tragen 8-? I så fall ville eg kanskje rådd ifra... - siehe oben.

03.09.16 16:44
Doppelposts sind in Foren ja generell eher verpönt ... gilt das für Heinzelnisse nicht?

03.09.16 17:04, Geissler de
Wo siehst du ein Doppelpost?

03.09.16 19:35, Mestermann no
Til er den riktige preposisjonen her, og ikke for.

Eksempler:
Minstejenta er blitt for stor til å få plass under stuebordet.
Det er for godt til å være sant.
Huset er for trekkfullt til å brukes som helårsbolig.

Følgelig også:

Ingen vei er for lang til å komme dit hvor hjertet er hjemme,
eller
Ingen vei er for lang til å komme til hjertets hjemsted

Pass på at vi ikke har grammatikalsk kommatering på norsk. Det skal altså ikke være et komma etter leddene i
setningene.

03.09.16 19:56, Bjoern de
Da var jo den første, intuitive reaksjonen den rette allikevel. Bakgrunnen var at eg mente for ..et eller annet .. burde bli fulgt av "til".

Men eg har ingen forklaring på det. Den vanlige konstruksjonen er jo "for å", ikke "til å"... er der noen regler for det også?

Man kan jo trøste seg med at antakelig ikke engang enhver Ola N. er så sikkert om den rette bruken, siden det står feilt her: https://www.facebook.com/Nordlandstrappa/photos/pcb.600335600103344/600334720103... (se oppe).

04.09.16 00:54, Mestermann no
Bruken av preposisjoner er i høy grad styrt av sedvane, og det finnes få regler for dette, iallfall ikke mange regler
som ikke har unntak. Bruken av preposisjoner er stort sett noe man må merke seg. Men enkelte mønstre kan man
øyne.

Eksempel på konstruksjoner med for:

"Jeg gjorde dette for å oppnå en fordel".
"Du ble med meg hjem for å spise middag".
"Dette har ingen ting å si for meg."

Her antar for den samme funksjonen som tysk um eller darum. Det er for at noe skal eller skulle skje, at noe
skjer eller har skjedd.

Så har du sammenstillinger med for i betydningen "for mye, for lite, for stort" osv., hvor "for" antar samme
funksjon som tysk zu i "zu wenig, zu viel" osv.

I de tilfellene vi hittil har sett på, der man bruker til som i "det er for godt til å være sant", er det et komparativt
eller betingelsespreget element.
Noe er for mye eller lite til at et resultat kan inntre eller ikke inntre, eller det kan ikke bli for mye eller lite av
noe til at et resultatet inntrer eller ikke inntrer.

Til leder her altså frem til resultatet av betingelsene.

Hvorfor preposisjonene oppfører seg og grupperer seg slik finnes det oftest ingen helt klar eller god begrunnelse
for. Det er språklig sedvane, og den er under stadig endring og dessuten under påvirkning fra andre språk. For
ikke mange år siden ville det f.eks. vært eklatant feil å skrive eller si i sammensetninger som "han har rett på
trygd", "hun har rett på å bli hørt". Det skal være til: "Han har rett til trygd," "hun har rett til å bli hørt". Men flere
og flere skriver og sier at man har rett "på" noe; det kan bl.a. skyldes svensk påvirkning, der "på" er normen i slike
setninger. Siden bruken av preposisjoner i høy grad er styrt av sedvane, vil du alltid finne avvik fra det som er
normen.

04.09.16 01:19, Bjoern de
Ja, eg har forstått forklaringen din. Takk så mye. Was es aus deutscher Sicht etwas schwierig macht, einen Unterschied zu erkennen: Bei beiden Varianten würde die direkte Übersetzung von til å oder for å jeweils lauten "um zu"...

Der Weg ist zu weit, um es vor Einbruch der Dunkelheit noch bis zur Hütte zu schaffen.
Wir gehen diesen Weg, um zu uns selbst zu finden.

Trotz formaler Gleichheit gibt es aber einen Unterschied. Der untere Satz könnte auch als klassischer Finalsatz mit der Kunjunktion "damit" ausgedrückt werden:

Wir gehen diesen Weg, damit wir zu uns selbst finden.

Das geht bei der ersten Gruppe von "um zu" kaum. Die Bedeutungsrichtung ist eher "konsekutiv" - der Weg ist zu weit, so dass wir es nicht mehr... oder wie von Dir erläutert vergleichend: Der Weg ist zu weit, als dass wir es noch ...schaffen könnten.

Man wird aber wohl sagen können, dass die Standardnutzung von "um zu" eher in der finalen Variante besteht, so dass man in der Regel wohl mit "for å" richtiger liegen wird als mit "for .. til å"...

Nochmals Danke..

04.09.16 11:22, Bjoern de
Så spørs det bare hvor det ble av Mario. Siden han fikk dette fagkyndige svaret på spørsmålet sitt, burde 'an jo kanskje ha gitt en liten beskjed - hvilken versjon det til slutt ble for eksempel.

Det hadde jo vært artig for så kunne hilse på han med navn om en såg den møysommelig på heinzelnisse erarbeiteten Aphorismus på en T-skjorte et eller annet sted i verden (sannsynligvis nordnorge).

Så får vi antakelig aldri for vite formålet med T-sjorten. Om eg skulle gjette så ville eg ha kommet til denne konklusjonen:

Mario er 40 år gammel, stammer opprinnelig ikke fra tyskland, men fra DDR og T-sjorten er tenkt som presang for en venn eller bekjent fra DDR, som allerede har flyttet til nordnorge som rørlegger eller snekker... 8-?

04.09.16 11:28, Bjoern de
... jo vært artig for så å kunne ...
... Så får vi antakelig aldri vite formålet med ...

Denne gangen kan eg ikke gi skylden til smartphonen :-( On est devenu vieux :-(

04.09.16 15:28
@Geissler: Mit Doppelpost meinte ich, dass ein User mehrfach postet, ohne dass jemand anderes dazwischen postet. Das nimmt hier in letzter Zeit ganz schön überhand - war schon mal übersichtlicher hier. ;-)

05.09.16 13:15
Til ditt opprinnelige spørsmål har du allerede fått fler mulige og helt greie svar, men jeg ville nå sagt: Ingen vei er for lang til å komme dit hjertet bor.

02.09.16 13:39
Hallo,

ich habe immer wieder ein Problim mit sine - deres. In diesem Fall würde ich gern fragen, ob der Eigentümer etwas dagegen hat, dass Fremde seine Hunde streicheln.
Jeg lurer på om det finnes noen eiere som ikke har noe imot at fremmede klapper hundene deres. Wäre das so richtig,da der Fremde ja nicht seinen eigenen Hund streichelt?

Vielen Dank

02.09.16 18:26
Problem sollte es heissen.

02.09.16 19:09, Mestermann no
Du har forstått det riktig. "Jeg lurer på om det finnes noen eiere som ikke har noe imot at fremmede klapper
hundene deres". Deres viser tilbake på eierne; sine hadde i dette tilfellet vist tilbake på de fremmede.

02.09.16 19:58, Bjoern de
Und jetzt die Kür:

Eg lurer på, om der finnes noen eiere som det ikke byder imot, at hundene sine blir klappet av fremmede.

Ville ikke det vært lov lell? ;-)

Selv om eg syns at:

Eg lurer på, om der finnes noen eiere som det ikke byder imot, at hundene deres blir klappet av fremmede.

også ville gått... =>|8-/

02.09.16 20:05, Bjoern de
Møglicherweise ist sogar nur die erste Variante richtig...

Eg lurer på, om den finns en eneste hundeeier som ikke misliker at hunden sin blir klappet av en fremmed.

scheint mir korrekt..

Derimot:

Eg lurer på, om den finns en eneste Nabo i laget som ikke misliker at hunden hans blir klappet av en fremmed.

wuerde wohl bedeuten, dass der Hund eines anderen Mannes gestreichelt wird...

Das Gleiche muss entsprechend fuer den Plural gelten..

02.09.16 20:59, Mestermann no
Bjørn, det er bra at du er med på diskusjonene, men det bare forvirrer at du hele spekulerer på hva som er rett og
galt her ut fra hva du selv føler. Det hjelper ikke den som har spurt.

Det er setningen "jeg lurer på om det finnes noen eiere som ikke har noe imot at fremmede klapper
hundene deres" som er korrekt norsk.

Hadde det stått "sine", hadde det betydd at de fremmede klappet sine egne hunder.

Refleksive pronomen på norsk, herunder det refleksive eiendomspronomen, kan være vanskelige å mestre for den
som skal lære norsk, siden denne nyansen ikke finnes f.eks. på tysk. De som er interessert, vil finne diskusjoner
og forklaringer ved å søke på stikkordene i forumet. Søker du på "refleksive pronomen"/"refleksivt
eiendomspronomen" på Google, dukker det også opp mange klare og informative artikler.

02.09.16 21:51
Takk for svarene, har lest på språkrådets side og fant fram til min versjon, lurte bare på om den var riktig.

02.09.16 22:13, Bjoern de
Ja, men versjonen min er jo en annen. Der er det passiv konstruksjon... Og det er jo en foreskjell mellom

Eg lurer på, om det finnes en eneste i nabolaget som ikke misliker at hunden sin gjør sitt fornødne i hagen sin...

og

Eg lurer på, om det finnes en eneste i nabolaget som ikke misliker at hunden hans gjør sitt fornødne i hagen sin.

Og det lurer eg ikke på ;-).

Men eg kan ikke forklare reglen bortsett fra at "sin" alltid betyr "sin egen" ..

Lille Kjetil satt og grått for han hadde mistet sin lekebåt... :-)

02.09.16 22:27, Bjoern de
@ 02.09.16 21:51

Hvor henne fant du forklaringen på språkrådets sin side?

03.09.16 00:32, Mestermann no
@Bjørn - la oss se på setningene dine om hunden i hagen:

1. "Jeg lurer på om det finnes en eneste i nabolaget som ikke misliker at hunden sin gjør sitt fornødne i hagen
sin..."
2. "Jeg lurer på, om det finnes en eneste i nabolaget som ikke misliker at hunden hans gjør sitt fornødne i hagen
sin."

Ingen av disse setningene er korrekte, dvs. de gir ikke mening.

For at disse setningenes refleksiva skal bli korrekte og peke på riktig ledd, må man holde styr på enkelhetene i
setningen.

Det letteste er å koke meningen ned:

"Pettersen misliker at hunden hans gjør fra seg i hagen hans." Her skal det ikke være noe "sin". Stod det nemlig
"sin" her, ville det være snakk om hundens hage. "Sin" peker på noe hunden eier, ikke på noe Pettersen eier.

Setningen skal altså lyde: "Jeg lurer på om det finnes en eneste i nabolaget som ikke misliker at hunden hans gjør
sitt fornødne i hagen hans". Men språklig skikk gjør at man vanligvis vil tydeliggjøre, ved å utvide til pluralis, siden
det her er tale om flere personer i nabolaget, av flere kjønn, som har hunder: "Jeg lurer på om det finnes en
eneste/noen i nabolaget som ikke misliker at hundene deres gjør fra seg i hagene deres".

Hvorfor er det slik?

De refleksive pronomener på norsk er litt tricky, fordi de krever en smule setningsanalyse. La oss se på det
refleksive pronomenet seg først:

Seg bruker vi som objekt og etter preposisjon når pronomenet viser tilbake til et subjekt i 3. person entall eller
flertall.

De gikk ut for å lufte seg
Han følte seg syk
Knut likte seg godt på hotellet

Ta så eksemplene:

Han slo seg
Han slo ham

Det refleksive pronomenet seg viser tilbake til "han" (samme person, altså seg selv) i det første eksempelet.
I det andre eksempelet viser objektformen ham at han slo en annen person.

Følgelig også i flertall:

De slo seg - da har begge falt og slått seg (altså seg selv)
De slo dem - da har de enten slått noen andre personer i et slagsmål eller i en konkurranse el.l.

Som hjelpeverktøy kan man formulere setninger med "seg selv", når man er i tvil.

Så til de refleksive eiendomspronomener, sin, si, sitt og sine, og de oppfører seg på samme måten. Her kommer
en ganske god forklaring som jeg har sakset fra nettet:

Sin er et refleksivt possessivt pronomen. Det betyr at det refererer til subjektet i setningen. Pronomenet har de
samme formene som min og din:

faren sin – hytta si – huset sitt – barna sine

Kriterier for å bruke sin

Det er tre kriterier for å bruke sin. Setningen må oppfylle alle kriteriene, ellers kan vi ikke bruke sin.

1. Eieren må være han, hun eller de.
Petter finner sykkelen sin.
Jan og Ole maler rommet sitt.

2. Eieren må være subjekt i setningen.
Arne har mistet en bok, og Henrik har mistet en bok.
Arne finner boken sin. (Arnes bok.)
Arne finner boken hans. (Henriks bok.)

3. Sin kan ikke være en del av subjektet i setningen.
Beate reiser til Afrika med faren sin. (Subjekt: Beate)
Beate og faren hennes reiser til Afrika. (Subjekt: Beate og faren hennes.)

03.09.16 09:45
Hei Mestermann,

takk for forklaringen. Den er jo veldig precis og egentlig lett å følge.

Når det gjelder de fleste konstellasjoner i hvert fall.

Seg og hanhundetdendem burde for tyskere flest ikkje være særlig vanskelig å skille henholdsvis bruke rett. For logikken ser ut til å være den samme som på tysk.

Når det kommer til sin, sitt henholdsvis hans, hennes, dens (?) eller sine hhv deres så er saken en annen, dersom det ikke eksisterer denne forskjellen ved de Personalpronomina på tysk.

Men er det virkelig sant, at "sin" selv da ikke kan brukes, når referanseordet ikke er objekt, men hele leddsetningen danner objektet?

Når eg følger reglen, så ville det jo vært rett å si:

(1) Kjetil avskyr å se hunden sin bli lenket til en stolpe.

Men det ville vært feil å si:

(2) Kjetil avskyr å se, at hunden sin blir lenket til en stolpe.

Der måttet det bli:

(3) Kjetil avskyr å se, at hunden hans blir lenket til en stolpe.

Er Nr (2) virkelig en konstruksjon ingen nordmann i edru tilstand og allminelig utdanning kunne ha brukt? Det virker rart for meg.

Men om det er sånn da er det sånn.

Det ville også bety at det ikke er mulig å skille mellom de to versjoner av "sein" i en leddsetning. I (3) ville man ikke kunne si om hunden er Kjetil sin hund eller en annens hund. Er det lov å si "Kjetil sin hund" i det hele tatt?

Einmal mehr vielen Dank für Deine Ausführungen :-).

03.09.16 11:29
P.S.:
Barnet har ikke ennå funnet lekebåten
sin...ville jo eg ha sagt. Men barnet er jo
ikke han eller hun, men "det".

Skulle det blitt: Barnet har ikke ennå
funnet dets lekebåt?????

Bilen har ikke ennå fått sin motor - ville
eg ha sagt. Skall det egentlig lyde:
Bilen har ikke ennå fått dens motor ??? 8-
  1. ?

03.09.16 11:58
"Barnet har ennå ikke funnet lekebåten sin." Korrekt. Subjektet og den som eier objektet er samme person. Det skal være sin (ikke si,sitt) fordi lekebåten er hannkjønn.

"Bilen har ennå ikke fått sin motor." Korrekt. Objektet motor tilhører subjektet bilen. Det skal være sin (ikke si,sitt) fordi motor er hannkjønn.

03.09.16 13:20, Bjoern de
Tusen takk :-)

Så er reglen...

1. Eieren må være han, hun eller de.
Petter finner sykkelen sin.
Jan og Ole maler rommet sitt.

...å forstå sånn, at subjektet må være i tredje person - enten singular eller plural. Det spiller derimot ingen rolle om det dreier seg om en ting eller et menneske. Heller ikke spiller det grammatikalske kjønnet en rolle. Det er altså annerledes enn med "det", "den", "han og hun": "Ikke den men han om mann, ikke den men hun om henne."

Vereinfachend koennte man fuer die deutsche Sprache auch formulieren:

"sin, (si), sitt" oder "sine" wird dann und nur dann gebraucht, wenn das Possessivpronomen bei einem (Dativ-Akkusativ-Genitiv-?)Objekt steht und das Subjekt des Satzes das Objekt besitzt.

Der Einschränkung nach Nr 1 bedarf es mE für das Deutsche nicht, wenn sich die Einschränkung nur auf die dritte Person bezieht und keine weitere Einschränkungen bestehen (etwa: nur Menschen, nur bei femininem und maskulinem grammatikalischen Geschlecht). Denn das Possessivpronomen "sein" bzw. "ihre" kann nur auf die dritte Person angewendet werden. "Dein" und "mein" bedeutet per se immer "dein eigenes", "mein eigenes" ...

Als DMS muss man mE zwei Hürden nehmen.

Die erste ist noch recht einfach. Man muss verstanden haben, dass "sin, (si), sitt, sine" "sein, ihr, ihre" eigenen bedeuten. Dieser Grundsatz findet sich in Nummer 2 von Mestermanns Regeln.

Die zweite Regel ist dagegen mE deutlich schwieriger, weil nicht in der grammatikalischen Logik des Deutschen angelegt. "Sin, si, sitt, sine" soll nur beim Objekt des Satzes stehen, nicht beim Subjekt.

Han ble bitt av en hund. Hvem sin hund bet han? Det var hans egen hund som bet han - und nicht: Det var sin hund som bet han.

Also: Mannen nistirret gjennom stuevinduet på sin egen hund, som gjorde fra seg mitt i hagen.

Aber: Mannen nistirret gjennom stuevinduet. Hans egen hunden gjorde fra seg mitt i hagen.

:-(

03.09.16 13:22, Bjoern de
ersetze:

Die zweite Regel ist dagegen mE deutlich schwieriger..

durch

Die dritte Regel ist dagegen mE deutlich schwieriger...

03.09.16 15:25
"Hans egen hund (ikke hunden) gjorde fra seg midt i hagen" er korrekt. Det kan ikke hete "Sin egen hund gjorde fra seg midt i hagen. Jamfør med Mestermanns regel nummer
3.Sin kan ikke være en del av subjektet i setningen.

03.09.16 15:40
@02.09.16 22:27: Entschuldigung, war nicht die Seite vom språkråd, sondern Riksmålforbundet.

03.09.16 16:19, Bjoern de
Nå har vi jo allerede fått en så glimrende forklaring av Mestermann slik at det egentlig ikke trengs noen videre forklaring.

Men om du skulle ha lenken parat til riksmålforbundet sin side (hvorfor heter det sin her forresten?) så ville eg vært takknemlig. Så kan eg se om eg finner også svar til noen andre spørsmål.

Eg trodde riksmål var foreldet forresten...?

03.09.16 19:31, Bjoern de
@ 03.09.16 15:25
Takk for bekreftelsen hhv. korrekturen. Eg mente å skrive hans egen hund forresten. Av og til går det litt i surr for meg. Så forsvinner av og til enkelte ord fra setningene. Er det sikkert, der ikke finnes et ord-troll som holder til her?

Men så dukket der jo opp nye spørsmål midlertidig.

Hva er egentlig med "hvem sin"? Det er fullstendig out of scope når det gjelder Mestermanns reglene, ikke sant? Det er ikke et Possessiv- men et Interrogativpronomen som brukes for seg selv.

Og så var det jo "Eieren sin hund bet eierens kat." Denne konstruksjonen finnes jo også på norsk, ikke sant? Forresten så eksisterer den jo og på tysk, selv om det veldig dårlig tysk / dialekt ("Dem Hundehalter sein Hund biß dessen Katze"). Men her jo sin et possessivpronomen. Bommer eg igjen og der finnes ingen "Eieren sin hund-"konstruksjon på norsk. Eg er egentlig ganske sikkert at det finnes noe sånt noget. I like måte er eg sikkert at det aldri kan bli "Eieren hans hund..." Det er feil.

Men denne konstruksjonen - ville den vært i samsvar med Mestermanns reglene? Hunden er jo subjekt i setningen og lell brukes "sin".

For meg ser dette ut som et unntak fra reglene til Mestermann.

03.09.16 19:44, Mestermann no
"Petter sin hund" og "nordmennene sine penger" er eksempler på det såkalte "garpegenitiv", og regnes som
enten ukorrekt eller i det minste stilistisk problematisk på bokmål. Ordet "garp" er en betegnelse på de
hanseatiske, tyske kjøpmenn og geseller i Bergen. Når de snakket norsk, brukte de denne formen for genitiv.

På korrekt bokmål skal det hete "Petters hund" (ikke "Petter sin hund") og "nordmennenes penger" (ikke
"nordmennene sine penger"). Dette gjelder spesielt skriftlig.

Det interrogative eiendomspronomen danner imidlertid et unntak her. På bokmål er egentlig det interrogative
eiendomspronomen hvis (tilsvarende tysk "wessen"): "Hvis hus er dette?" "Hvis hatt er det du har på?"
Imidlertid er det nesten ingen lenger som bruker denne formen. Vanligvis vil man da enten si eller skrive "hvem sin
hund er dette" (garpegenitiv) eller omskrive ved å si "hvem tilhører denne hunden" el.l.. "Hvems" er det også
endel som bruker muntlig, men det er ikke korrekt og brukes sjelden skriftlig.

03.09.16 20:08, Bjoern de
Mange takk :-) Ja, det var da ikkje rart at eg med min bergensk dialekt husket "Garpegenitiv".

Så dette er faktisk et lite unntak. "Selvfølgelig er jo "hvem sin" også "Garpegenitiv" ("Wem sein").

Det er veldig dårlig tysk også... "Der Dativ ist dem Genitiv sein Tod" :-). Aber "wem sein" statt wessen kann man in der Umgangssprache durchaus noch hoeren.

04.09.16 18:32
@03.09.16 16:19, Bjoern
Die Seite fand ich, da ich auf Google nach sine eller deres suchte: http://www.riksmalsforbundet.no/spraklige-utfordringer/sinsittsine-og-hanshenne...

06.09.16 11:44, Bjoern de
Vielen Dank! Veldig interessant. Især de eksemplene:

De ba henne passe sine egne saker
Vi så kongen gå tur med hunden sin

Selv om jeg sannsynligvis ville utrykket det på nøyaktig samme vis, ville eg stusset veldig, når jeg skulle forsøket å få det til å gå sammen med Mestermann sine reglene.

Og så er jo forklaringen med "logisk subjekt" noe, som jeg ikke er kommet over som grammatikalsk entitet i et språk hittil - bevisst iallefall.

Men egentlig er de gitte eksemplene vel ingen ting annet enn det som blir kallet for ACI (accusativus cum infinitivo) på latin? Og i ACI danner jo akkusativen subjektet i objekt-leddsetningen når konstruksjonen oversettes til tysk.

Videbamus regem ambulare cum cane suo - Wir sahen, dass der König mit seinem Hund spazieren ging.

Und in gewisser Weise ist ja auch der Garpegenitiv eine Art "logischer Besitzer" - formal zwar ein Bruch mit "Mestermann seinen Regeln", aber gedanklich keineswegs.

Sehr schön auch nochmal der Hinweis auf der von Dir verlinkten Seite, dass "sine" nicht Sätze oder Nebensätze überspringen kann. Das ist ja genau der Grund für:

Mannen nistirret gjennom stuevinduet på sin egen hund, som gjorde fra seg mitt i hagen.
Mannen nistirret gjennom stuevinduet. Hans egen hunden gjorde fra seg mitt i hagen.

06.09.16 15:19, Bjoern de
I samsvar med Mestermanns /språkrådets forklaringer blir det da vel også:

Vi så kongen gå tur med hunden sin.

men

Vi så kongen med hunden hans. V så kongen i hans praktfulle vogn.

(Da hätte mein Sprachgefühl mich in die Irre geführt und ich hätte auch hier "sin" verwendet - was aber nach den obenstehenden Regeln eindeutig falsch sein sollte).

Aber gar nicht mehr weiter weiß ich, wenn das Subjekt ein Neutrum ist. Was gilt denn dann?

Vi så det litte barnet med smokken sin ... ? (Det ville eg ha sagt, men det er jo i strid med reglene til Mestermann.

Aldri ville eg ha sagt: Vi så det lille barnet med dets smokk.

Hva er så rett her? Om det skulle være "sin", så ville jo det bare ha vært et unntak til. Om det skulle bli "dets" så må eg først betenke meg før eg fortsetter mes etudes norvégiennes. Det lyder jo helt grusomt i ørene mine... Ville det gå an si noe sånt i det hele tatt?

07.09.16 01:30, Bjoern de
Her er jo en veldig interessant grammatikk-side:

https://www.ordnett.no/spr%C3%A5kverkt%C3%B8y/spr%C3%A5kvett.sinogseg#ens

Her går det også frem at der er enda flere unntak enn "ACI" - auch Partizipialkonstruktionen zählen zu den Ausnahmen und selbst Sätze wie "Lærerens avskjed med sine gamle elever var rørende."

Unbeantwortet bleibt aber die Frage nach der richtigen Konstruktion bei Neutra.

01.09.16 21:21
Stichwörter: jdn. zur Rede stellen
Hallo
Gibt es das Sprichwort "jemanden zur Rede stellen" auch auf norwegisch?
Gruß und danke im voraus.

01.09.16 21:52
Be noen om en forklaring.
Jeg ba om en forklaring på hans
oppførsel under møtet.

Be noen gjøre rede for.
Nå får du gjøre rede for hvor du
var i natt !

02.09.16 03:07, Mestermann no
Auch: Å stille noen til ansvar.

02.09.16 20:21, Bjoern de
Hav betyr egentlig "rede" når det ikke akkurat betyr reir (som eg ville ha kalt det for)? Altså rede im obigen Sinne?

Eg tror "be om gjøre rede" er ganske synonymt med "å stille til ansvar" på norsk.

På tysk er der kanskje en liten forskjell mellom "zur Rede stellen" und "zur Rechenschaft / Verantwortung ziehen".

Når en treker en zur Rechenschaft på tysk så ville eg sagt, at det går litt lengre enn å be om forklaring. Det innebærer at det allerede kommer til å ha kraftige konsekvenser for den beskyldt. Eg tror det er ikke nødvendigvis sånn på norsk når en blir stilt til ansvar. Men det kan vel også ha denne betydningen også?

02.09.16 21:03, Mestermann no
Å gjøre rede, eller redegjøre, betyr at man forklarer noe, gjør noe tydelig. Det kommer av norrønt reiđa, gjøre i
stand, og det samme opphavet har også (fugle)rede (reir), å re(de) en seng, skipsreder mm.

02.09.16 21:49, Bjoern de
Diese Zusammenhænge hætte ich niemals erkannt... 8-0. Mange Takk

01.09.16 20:13
Stichwörter: kålrabi, kålrot, Mairübe, nepe, Speiserübe, Steckrübe
Hallo. Die Übersetzung für "neper" hier im Wörterbuch ist "Rübe". Kennt jemand eine genauere
Bezeichnung?

01.09.16 20:32
Weisse Ruebe. ( Herbstruebe )

02.09.16 08:59
Fra stor Norsk-tysk ordbok Tom Hustad:
nepe -a-en Rübe f, Kohlrübe, Steckrübe (Brassica napus var. rapifera), (lok.) Wrucke f
God fredag fra Claus i Kristiansand

02.09.16 13:36, Geissler de
Jeg tror Hustad bommer her.

Brassica napus subsp. rapifera er vel den rotfrukten som på norsk heter kålrot
eller kålrabi. På tysk har den mange navn (ifølge Wikipedia), bl. a. Steckrübe,
Kohlrübe, Wruke, Butterrübe, Erdkohlrabi, Unterkohlrabi, Bodenkohlrabi, Runke,
Runkelrübe, Dotsche, Knutsche, Schwedische Rübe.

Neper derimot har det vitenskapelige navnet Brassica rapa ssp. rapa. Denne roten
finnes i forskjellige former, som på tysk bærer navn som Mairübe, Teltower Rübchen,
Pfatterer Rübe, Gatower Kugel, Herbstrübe, Bayerische Rübe (igjen ifølge Wikipedia).
Samlebetegnelsen for alle disse er "Speiserübe".

På den norske WP-siden finnes dette bilde av en nepe:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_nepe#/media/File:Turnip.JPG

Den ligner mest på en Mairübe, men jeg kan ta feil.

02.09.16 14:25
Hei Geissler,
gut, dass es Latein gibt. Habe im Gyldendals Leksikon nachgesehen. Dort steht:
nepe, Brassica rapa var, rapifera = B campestris var, rape, toårig kulturplante som antas å stamme fra åkerkål. Dyrkes i mange former, dels som grønnsak, dels som fórplante. De former som brukes i husholdningen, kalles matnepe el. mainepe og har forholdsvis små, rødlige, hvite eller mørke knoller. Tidlige former kan være ferdig utviklet i løpe av 8-10 uker, og kan derfor dyrkes over hele Norge. Osv.
Det stemmer bra med det Du skriver. Gikk ut fra at Hustad hadde den rette formen. Er ingen bonde, beklager.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

September 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat