Oktober 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.10.19 09:29, Trollkrabbe
Stichwörter: fellesfaglig avsenderadresse
Hei,

was bedeutet "fellesfaglig avsenderadresse" bei einem norwegischen Arztbrief?
Ist das so etwas wie eine Fachärztliche Absenderadresse?

LG/Vh
Trollkrabbe

31.10.19 03:36, Mestermann no
Ja, oder wortwörtlich: gemeinsame, fachärztliche Absenderadresse, wahrsch. weil mehrere Ärzte in der selben Klinik.

29.10.19 22:03, JuB
Guten Abend allerseits,
hier in Heinzelnisse steht für "in Reih und Glied" die norwegische Entsprechung "på rad og rekke".
In einem Buch, das ich gerade lese, steht "på rekke og rad".
Sind beide Ausdrücke beliebig austauschbar?

30.10.19 00:06, Mestermann no
Ja,

28.10.19 14:33, Sandra1
Stichwörter: fin, vakker
Hei

Mit der Umschreibung von "schön" habe ich immer Probleme.... Trotz der ganzen Posts hie bei
Heinzelnisse dazu.....

Mein Satz lautet:
Det høres interessant ut!
Vær så snill å ta noen fine bilder, hvis du går dit.

Soll heissen:
Das hört sich interessant an!
Sei so nett ein paar schöne Bilder zu machen, wenn/falls du hin gehst.

Nimmt man fine oder vakre....?

Danke euch!

29.10.19 10:31, Mestermann no
Hier klingt "fine bilder" besser, weil allgemein. "Vakre" od. "pene" wäre auch möglich, aber geht mehr in richtung von
ästhetischer Schönheit.

29.10.19 11:57, Sandra1
Vielen Dank dir :)

28.10.19 10:58, moonie
Stichwörter: Gichtschub, giktanfall, revmatisk anfall
Mal eine Frage an die Mediziner: weiss jemand, was "Gichtschub" auf norwegisch heisst? Danke! :)

28.10.19 11:18, Mestermann no
Giktanfall, revmatisk anfall

27.10.19 18:44, Carl
Stichwörter: infinitivsmerke, ordstilling
Hei tilsammen!

lurer litt på den rette ordstillingen.

Kan man si noe som "Heller gjøre det og det enn å bare gjøre ditt eller datt!" Eller må dette bare stå foran "å" en: "Heller gjøre det og det enn bare å gjøre ditt eller datt!"

???

Mange takk!

28.10.19 00:39, Mestermann no
Som hovedregel skal infinitivsmerket stå foran verbet. Slik også her. Setningen burde lyde "...enn bare å gjøre ditt eller datt."

Hovedunntaket fra hovedregelen er at infinitivsmerket kan stilles foran nektelse for klarhetens skyld.

29.10.19 16:36, Carl de
Tusen takk! Jeg fryktet dette!

30.10.19 00:06, Mestermann no
Det er en vanlig feil.

24.10.19 11:18, Perkins
Stichwörter: sich verzocken, verzocken, zocken
Hei.
Mens jeg leste Dagbladet poppet flgnd i enslags reklamefirkant opp: "Diese Gründe sprechen dafür,
dass Tesla und andere E-Auto-Hersteller sich verzockt haben."

Har lett efter en fornuftig oversettelse av "verzockt"/"verzocken" (ikke i ordliste) men ikke
funnet noe annet enn "lure penger av folk ved kortspill".

Hva betyr "verzockt" i denne sammenheng?

Perkins

24.10.19 11:33, eason de
Das Verb ist hier "sich verzocken". Eine gute Übersetzung habe ich gerade nicht, aber es bedeutet
"aufs falsche Pferd setzen", "eine falsche Entscheidung treffen". Wenn Tesla usw. sich verzockt
haben, haben sie vielleicht erwartet, dass der Markt sich in Richtung xy entwickelt und sich darauf
eingestellt, aber dann ist es anders gekommen.

24.10.19 11:49, Geissler de
Verbet "zocken" er muntlich språk og betyr å gamble, å spille hasardspill.

"Sich verzocken" følger et orddanningsmønster som vi også finner i sich verrechnen,
sich verfahren, sich verschreiben, sich verhören og flere andre; "sich ver-" betyr da å gjøre
en feil.

"Sich verzocken" blir da å satse på feil hest eller å risikere for mye.

25.10.19 15:21, Perkins
Takk Perkins. Glimrende!

22.10.19 19:37, Siw Angela
Hei! Er det noen som vet om noen seriøse nettsteder for tysk-norske oversettelsesjobber?

19.10.19 14:29, Sandra1
Stichwörter: Satzbau
Hei

Manchmal zerbreche ich mir über den Satzbau (im Deutschen wie im Norwegischen) den Kopf...

So auch heute:

Sagt man /bzw. ist es korrekt zu sagen:

1: Det blir spennende når dere bytter hestene i kveld
Es wird spannend wenn ihr heute Abend die Pferde tauscht.

2. I kveld blir det spennende når dere bytter hestene.
Heute Abend wird es spannend wenn ihr die Pferde tauscht

3. I kveld, når dere bytter hestene, blir det spennende.
Heute Abend, wenn ihr die Pferde tauscht, wird es spannend.

4. Når dere bytter hestene i kveld, blir det spennende.
Wenn ihr heute Abend die Pferde tauscht, wird es spannend.

Tausend Dank vorab, für eure Hilfe und Geduld.

21.10.19 14:54, Oddy
Alle vier Beispiele sing gängig.
Es dreht sich also um mehrere Pferde, wenn nicht:
" når dere bytter hest "
Oddy

21.10.19 22:18, Sandra1
Naja es handelt sich um 2 Pferde. Jeder bekommt das Pferd des anderen + reitet damit eine Turnierprüfung bei der Oslo Horse Show.

Sagt man dann når dere bytter hest oder når dere bytter hestene?
Im Deutschen wäre beides möglich, denke ich. Wobei ich "die Pferde tauschen" sagen würde.

22.10.19 11:36, Oddy
Når dere bytter hester geht wahrscheinlich auch, aber
nicht hestene.Jens og Per byttet hester.
Oddy

22.10.19 16:39, Sandra1
Vielen Dank

18.10.19 13:27, Sandra1
Hei,

In meinem Hausaufgabentext steht:
Du kan jo utfolde deg på de tyske motorveiene til sommeren. Der er denne farten i hvert fall lovlig -
om ikke forsvarlig.

Der Teil nach dem Gedankenstrich macht mir Probleme. Es soll wahrscheinlich heissen "wenn
auch nicht zu verantworten" oder "wenn auch nicht verantwortungsvoll". Aber heisst forsvarlig
nicht verantwortlich?

18.10.19 17:51, Wowi
verantwortlich = ansvarlig
forsvarlig = verantwortbar, zu verantworten

Ich finde aber, dass der Text das Gegenteil des Gemeinten ausdrückt:
..., om enn ikke forsvarlig.

18.10.19 19:24, Sandra1
Ok, wenn es verantwortbar heissen kann, dann macht der Satz Sinn. In der dazugehörigen Vokabelliste steht halt nur verantwortlich...Das hat mich stutzig gemacht.

Aber wieso soll der Satz das Gegenteil ausdrücken? Und wieso hast du das Wörtchen "enn" eingefügt?

18.10.19 19:47, Wowi
Gegenteil ist vielleicht etwas zu stark ausgedrückt, aber ohne das "enn" (ein üblicher Zusatz) ist es eine Stolperstelle im Text. Ebenso wie es deine Übersetzung ohne "auch" wäre.

18.10.19 21:18, Sandra1
Ok, ich hab's verstanden :)

Danke!

19.10.19 12:10, Lidarende no
« Om enn» ist eine Konzessivsubjunktion, die in diesem Satz eine einschränkende Bemerkung einleitet.
Jf "obwohl". Die Subjunktion kann sowohl «om», als auch «om enn « und «selv om» geschrieben werden.
(Bokmålsordboka) Auf Norwegisch ist der Satz grammatikalisch korrekt. Aber die Vokabelliste ist "så
som så."

19.10.19 14:05, Sandra1
Danke Lidarende :)

15.10.19 16:01, Anne1922
Hallo
Ist folgendes richtig übersetzt?

Endlich gibt es X in Deutschland. Jetzt fehlt nur noch x.

Endelig har vi X i Tyskland. Nå mangler det bare y.

(Es geht um Lebensmittel)

Vielen Dank im voraus,
Anne

15.10.19 20:42, Wowi
Du hast x mit y übersetzt!
Aber passt schon. Trotzdem ein Vorschlag für den ersten Teil:
Endelig fins det X i Tyskland.

16.10.19 12:21, Anne1922
VielenDank

14.10.19 13:03, thomas d
Stichwörter: Nägel mit Köpfen
Hallo,

weiS jemand, wie man "Nägel mit Köpfen machen" auf norwegisch ausdrücken kann?

Beste GrüSe an Euch!

14.10.19 13:30, Oddy
Gjøre tingene riktig.
Oddy

12.10.19 14:40, Sandra1
Hei nochmal,

In meinen Hausaufgaben geht es unter anderem um slik und sånn.....

Erklärt wird das Flektieren dieser Pronomen.

Als Beispiel steht dort "Slikt et vær" und "Sånt et vær"
Beides soll mit dem Ausdruck "was für ein Wetter" übersetzt werden.

1. Gibt es keinen Bedeutungsunterschied ob man slik oder sånn benutzt?
2. Ich höre oft "For et vær", wenn Freunde von mir ausdrücken wollen "was für ein (tolles)
Wetter". Wo ist der Unterschied zwischen For et vær und slikt/sånt et vær?

Sandra

14.10.19 16:40, Lidarende no
Die Bedeutungen von slik und sånn sind semantisch ähnlich. Im Textbuch "På vei" sagt ein Mädchen:
"Jeg vil ha sånne sko." " Ich möchte solche Schuhe haben." D.h. Sie weist auf die Art oder
Beschaffenheit hin. Sie hätte auch sagen können: "Jeg vil ha slike sko."

Ich würde «slikt et vær» /»sånt et vær» mit «solch ein Wetter» ( Nominativ) übersetzen . Bei solch
einem Wetter bleiben wir zu Hause und spielen Karten. I et slikt vær blir vi hjemme og spiller kort.

Was für ein Wetter! For et vær! Betina und Sophie wollen heute ausreiten. Der Meterologe meldet,
was für ein Wetter morgen herrschen wird. Meterologen melder, hva slags vær det blir i morgen.

16.10.19 11:48, Lidarende no
Slik und sånn sind demonstrative Pronomen, werden als Adjektive gebeugt und deuten auf Gleichheit
hin. En sliksånn gutt (m), ei sliksånn jente (f), et sliktsånt vær (n), slikesånne
gutter/jenter(pl). Der unbestimmte Artikel kann vor oder nach dem Substantiv stehen. - et sånt vær
oder sånt et vær. « Solch weist auf so (ein) hin: bei solch herrlichem Wetter/einem solch herrlichen
Wetter/solch einem herrlichen Wetter.” (Duden) > I et slikt herlig vær.

Welcher und was für ein sind Fragepronomen,und drücken in Ausrufen oder abhängigen Sätzen einen
besonderen Grad, ein besonderes Ausmass aus. Was für ein Wetter! Welches Wetter! Im Norwegischen
benutz man dafür oft nur das Wort für > For et vær!
Man konnte auch sagen:Hvilket vær!,aber das hørt sich eher steif aus.

17.10.19 20:35, Sandra1
Vieleb Dank Lidarende für deine Erklärungen,

ist es also auch so, dass sånt et vær / slikt et vær eher bei "schlechtem" und for et vær eher bei gutem Wetter also positiv beeindruckenden Situationen benutzt wird?

17.10.19 23:47, Lidarende no
In Ausrufen (i utrop) benutzt man oft «for»: For et vær! For et nydelig vær! For et elendig vær! For
et drittvær! Bei formeller Sprache: Hvilket vær! Hvilken dag!

Du hast Recht. Sånn ist ein determatives Pronomen,das auch in Ausrufen benutzt wird,z.B. Sånt vær det
er i dag!(Schlechtes Wetter), Sånn en fillebil!

Das kleine Mädchen sagt:»Jeg vil ha sånne sko.» Hier handelt es sich auch um ein Determativ, freilich
um die Beschaffenheit der Schuhe.

18.10.19 08:27, Lidarende no
Berichtigung; es handelt sich um ein Determinativ, ein determinatives Pronomen.

18.10.19 12:25, Sandra1
Ganz lieben Dank nochmal Lidarende :)

12.10.19 14:27, Sandra1
Hei

In meinem Hausaufgabentext kam heute der Ausdruck "din tosk" vor. Laut einem Buch bedeutet
das so etwas wie " du Dummlopf".

Wieso schreibt man dann din tosk und nicht du tosk?

Sandra

12.10.19 23:15, Wowi
Eine gute Antwort aus dem Archiv:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/26062

13.10.19 11:25, Sandra1
Danke Wowi :)

13.10.19 13:54, Lidarende no
Eiendomspronomenet din/ditt foran et substantiv med betydning du, oftest som et skjellsord.

Denne uttrykksmåten forekommer også på islandsk, dansk og svensk.
Islandsk: þegi þú, fól þitt- (Ti stille, din tosk.)
Dansk: Tænk deg om, dit fæ. ( fæ = tosk)
Svensk: ’Du kunde väl någon gång hålla dig hemma, ditt gamla troll’, sade han.
«Hwilken som sägher thin dåre, han är skyldogh till helwitis eeld.» Mat. 5: 22 (NT 1526; Bib. 1541:
Tu dåre). Den svenske Bibelen erstattet «thin dåre med «Tu dåre» i 1541. Grunnen var at formen «Tu
dåre» var mer verdig enn det mer hverdagslige, folkelige «din dåre».

Den norsk Bibelen 1973: Mat. 5:22b «.., men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes
ild. «
Dåre, m = Tor, m

08.10.19 18:53, Alex21
Gibt es eine Regel fuer die Aussprache von o ? Wann ist o = u wann o = o
Danke

08.10.19 19:35, Wowi
Eine Antwort aus dem Archiv
=============================================================
Die beste Darstellung zur ou-Problematik bietet: Sivertsen, Eva (1967): Fonologi. Fonetikk og fonemikk for språkstudenter. – OsloBergen/Tromsø: Universitetsforlaget.
Ist wirklich lesenswert und gibt viele Beispiele (auch mit Ausnahmen).

Kurz zusammengefaßt kann man sagen:
- langes <o> wird normalerweise wie [u] ausgesprochen
- langes <o> + <v oder g> wie [o]
- kurzes betontes <o> + -m, -nd, -rt, -st → [u]
- wenn kurzes betontes <o> vor anderen Konsonanten als –m, -nd, -rt, -st steht, dann ist die Aussprache [o]
- kommt das <o> vor der betonten Silbe
in offener Silbe (Silbe endet auf Vokal) = [u]
in geschlossener Silbe (Silbe endet auf Konsonant) = [o]
- kommt das kurze <o> nach betonter Silbe in geschlossener Silbe, dann ist die Aussprache [o]
Bitte alles nochmals bei Sivertsen nachlesen
=============================================================
Kleine Korrektur! Das entsprechende Buch zum Thema ist von Popperwell, R. G. (1963): Pronunciation of Norwegian. – CambridgeOslo: Cambridge University PressOslo University Press.

09.10.19 10:04, Geissler de
Leider gibt es zu manchen dieser Regeln zahlreiche Ausnahmen.
Beispiele:

- kurzes betontes <o> + -m, -nd, -rt, -st → [u]
Das stimmt für bom und rom, aber nicht für dom, som, kom.
Kost in der Bedeutung "Besen" wird nach der Regel ausgesprochen, nicht aber in der Bedeutung
"Nahrung".

08.10.19 14:54, Gundel Gaukelei
Stichwörter: lodd, nagle, Niete, taperlodd, vinnerlodd
Gibt es im Norwegischen ein Wort für Niete im Zusammenhang mit Verlosung und oder als Bezeichnung
für einen Menschen der "es nicht bringt" ?
På forhand takk for svaret RS.de

08.10.19 18:47, Lidarende no
In Zusammenhang mit Verlosung,Lotterie und Tombola benutzt man in Norwegen das Wort “lodd” (n) = Los.
Lodd (m) = Schicksal. z.B. Det er min lodd her i livet det falt ikke i hans lodd å vende hjem en
tung lodd.

Niete,(f) Bolzen aus Metall. No:“Nagle, m “
Niete,(f) jemand, der zu nichts taugt. Zu dieser Verwendung passen Substantive wie «en døgenikt»
(niederdeutsch:«dögen nichts»), “et null», “en taper” und “en tilkortkommer».

08.10.19 21:28, BeKa de
Mit "Niete" wird im Deutschen ein Los bezeichnet, das keinen Gewinn bringt. Also ist
jede Niete ein Los, aber nicht jedes Los eine Niete. Das englische Wort für Niete
ist, wenn ich mich richtig erinnere, "blank". Deshalb wiederhole ich die Frage von
RS.de: Gibt es ein norwegisches Wort für "Niete" in der Bedeutung Los, mit dem man
nichts gewinnt?

08.10.19 22:43, Mestermann no
Ja. Taperlodd. Wird allerdings nicht sehr häufig benutzt. Umgekehrt: Vinnerlodd.

https://www.naob.no/ordbok/taperlodd

09.10.19 08:16, Gundel Gaukelei
Takk for svarene!
RS.de

09.10.19 08:48, Lidarende no
Überraschung. Im Norwegischen gibt es zusätzlich das Substantiv Nite (m). Bokmålsordboka: (gjennom
tysk, fra nederlandsk niet, egentlig 'ingenting') lotterinummer som det ikke er falt gevinst på.

09.10.19 11:27, Gundel Gaukelei
Das ist ja interessant! Aber das norw. nite ist wahrscheinlich nicht gebräuchlich so im
Alltäglichen.
RS.de

09.10.19 11:31, Oddy
Und auf der Trabrennbahn:
Vinnerbong beziehungsweise taperbong.
Oddy

06.10.19 23:30, Carl
Hva betyr egentlig "Thi det flagg der nå smellende når himlen," - det er fra en arbeidersang (se også https://tv.nrk.no/serie/einar-hele-historien/sesong/1/episode/1/avspiller 12:15)

Mange takk.

07.10.19 00:35, Geissler de
Das ist ja nur ein halber Satz. So geht der ganze (im dänischen Original):
thi det flag, der nu smældende når himlen,
er jo rødt som mit brusende blod.

Denn die Fahne, die flatternd gen Himmel reicht, ist ja rot wie mein wallendes Blut.

07.10.19 08:18, Carl de
Mange takk! Så flott! Tenkte ikke på at det kunne være dansk. "Der" brukes jo omtrent ikke lenger på Norsk som relativpronomen.

05.10.19 11:09, Sandra1
Guten Morgen

Anicura Norge schreibt:

Akutt blodig diaré, også kalt akutt hemorragisk diaré-syndrom (AHDS), er en relativt vanlig skutt sykdom hos hunder. Sykdommen ses hele året, men er hyppig forekommende i vintermånedene.

Symptomer på akutt blodig diaré-syndrom hos hund

Sykdommen karakteriseres av blodig diaré. Mengden blod i avføringen kan se ganske voldsom ut, og avføringen kan bli svært vandig. For de fleste hundene begynner sykdomsforløpet med oppkast, gjerne en - to dager før de kan ses blod i avføringen. Oppkastet trenger ikke være blodig, men kan være det.

So, nun meine Frage (die entsprechende Stelle im Text ist unterstrichen):
1: Was ist ein skutt sykdom?
2. Muss dort nicht det stehen?

Danke euch

05.10.19 11:14, Sandra1
Hier ein weiterer Textausschnitt und Frage Nr 3:

AHDS kommer i mange forskjellige alvorlighetsgrader, og noen hunder er slett ikke påvirket av sykdommen, mens for andre kan tilstanden bli livstruende, særlig uten riktig behandling.

3: Ist der Satz nicht komisch formuliert?
Ich hätte entweder geschrieben: AHDS forekommer i mange forskjellige.... oder Det finnes AHDS i mange forskjellige....

05.10.19 11:18, Sandra1
Frage 4 dazu:

AHDS kommer i mange forskjellige alvorlighetsgrader, og noen hunder er slett ikke påvirket av sykdommen, mens for andre kan tilstanden bli livstruende, særlig uten riktig behandling.

Ist der Satzbau hier korrekt?
Ich hätte wahrscheinlich die Position von kan und von tilstanden getauscht... Aber beim Satzbau tue ich mich noch immer schwer... :-/

05.10.19 11:33, Sandra1
Um so mehr ich von diesem Text lese.... um so mehr Fragen kommen auf.....

Gjennom tidene har der vært mange forslag til evt. årsak til AHDS, men den nøyaktige årsaken er på enda ikke avdekket. Det er derfor vanskelig å teste for AHDS.

5. wozu gehört på in diesem Satz?
6: wozu gehört for bei "Det er derfor vanskelig å teste for AHDS"?

05.10.19 13:07, Geissler de
1. skutt -- Ich vermute einen Tippfehler: akutt
2. ja
3. Ich vermute eine (schlechte) Übersetzung aus dem Englischen (AHDS comes in many different
grades of seriousness). Deine Vorschläge erscheinen mir besser, aber dazu mögen sich
Muttersprachler äußern.
4. siehe 3: "while for others ...". Hier hätte ich als Übersetzer einfach men statt mens
geschrieben, und schon wäre das Problem gelöst.
5. ist hier so überflüssig wie ein Kropf. Wahrscheinlich ein Bearbeitungsfehler.
6. for hat hier dieselbe Funktion wie auf im deutschen Satz "Daher sind Tests auf AHDS
schwierig".

05.10.19 13:16, Carl de
1. Jeg vet ikke, jeg tror de mener Akutt i stedet for Skutt (a ligger ved siden av s på et tysk tastatur og det gjør det vel også på et norsk tastatur.)
2. Ja, det må stå "det" der, ikke "de"
3. Jeg vet ikke helt sikkert. Men jeg ville sagt at komme er brukt her i en mer bokstavelig betydning som i "opptrer", "viser seg", "kommer til syne", "kommer for dagen". Men jeg er enig: forekommer ville nok vært adskillig mer gjengse. Det er fullt mulig at også det er en skriveleif her.
4. Ja, det er mulig å skrive det sånn som dette. I hvert fall muntlig. Men man kunne minst like godt ha skrevet: mens tilstanden kan bli livstruende for andre.
5. Jeg tror dette er en ytterligere feil. Denne "på" gir ingen mening for meg.
6. Å teste for noe = auf etwas testen: https://www.naob.no/ordbok/hivteste?elementRefid=53174325

05.10.19 15:55, Carl de
Her ga jo Geissler omtrent samme svar som meg :-). Så da kan vi gå ut fra at det bare er spørsmålene 3 og 4 som gjenstår som noe uklart.

Når det gjelder 4 ser ikke jeg helt poenget i Geissler sitt svar.

Det spesielle ved den norske konstruksjonen er vel ikke at setningen begynner med "for andre". Dette finnes også på tysk og er ikke noe spesielt uvanlig heller i norsk: "..., während für andere der Zustand lebensbedrohlich werden kann. Du ville sikkert ikke tatt anstøt av setningen om den lød: "mens for andre tilstanden kan bli livstruende".

Poenget her er ikke inversjonen til å begynne med - at adverbet står før subjektet - men at verbet står før subjektet. Jeg tror det er lov her som skrevet. For mine ører virker setningen ikke feil. Men 100% sikker er jeg ikke. Men dette må Mestermann svare på eller de andre her som er skikkelig gode i norsk.

Her er ikke det tilstrekkelig med å bare ha hatt norsk som morsmål, her trengs det ytterligere og dypere skjønn.

05.10.19 17:30, Wowi
"mens for andre tilstanden kan bli livstruende"
Geissler hadde nok "tatt anstøt", uten tvil.

@Sandra: dein Vorschlag (identisch mit der ersten Zeile) geht nicht.

05.10.19 18:33, Geissler de
@ Carl: Jeg er ikke enig i det du skriver om leddsetningen i nr. 4.

Ordstillingen i leddsetninger er litt forskjellig i norsk og tysk, men når det gjelder posisjonen av
subjektet, så er de to språkene like: subjektet står rett etter subjunksjionen. Et adverbial som
"for andre" kan ikke stå foran subjektet. Og ditt forslag med både adverbialet og subjektet foran
verbet er faktisk enda verre, synes jeg.
"..., während für andere der Zustand lebensbedrohlich werden kann" er heller ikke bra tysk.

05.10.19 19:22, Carl de
Jeg skal ikke påstå at det er fint eller rett norsk med "mens for andre tilstanden kan bli kritisk". Om WoWi hevder at det ikke er det så er det ikke det.

Men det finnes omtrent "hundretusen" innlegg hos Google med denne spesielle konstruksjonen på tysk ", während für andere"

https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=%22%2C+w%C3%A4hrend+f%C3%...

  • Manche Hunde mögen Wasser, während für andere das Bad eine unangenehme Prozedur darstellt.
  • Auf der Grundlage der zur Verfügung stehenden Informationen können bestimmte vorläufig zugelassene Farbstoffe, Stoffe und Konservierungsstoffe endgültig zugelassen werden, während für andere ein endgültiges Verbot ausgesprochen oder die Zulassung für einen bestimmten Zeitraum verlängert werden muß.
  • Für einige dieser Antworten benötigen wir europäische Rechtsvorschriften, während für andere wiederum einzelstaatliche Bestimmungen erforderlich sind.
  • Einige sind kostenlos, während für andere ein kostenpflichtiges Abonnement erforderlich ist.

Usw., usw...

Så å påstå at det skal være feil eller bare unfin på tysk - det blir rart.

Men om jeg ser det rett har vi ikke enda fått svar på det opprinnelige spørsmålet fra Sandra:

Er det feil med "mens for andre kan tilstanden bli livstruende"?

På bakteppet at det skal være feil med "mens for andre tilstanden kan bli kritisk" antar jeg at også den konstruksjonen må være feil - ?

05.10.19 22:34, Wowi
Regelen er som Geissler skriver:
I leddsetninger står subjektet rett etter subjunksjonen
I tilfellet subjunksjonen "mens" syndes det imidlertid ofte mot denne regelen som Sandras eksempel fra en norsk nettside viser. Et søk med
"mens for andre kan det" finner omtrent like mange dokumenter som
"mens det for andre kan"
Jeg antar at grunnen er likheten med "men" som er konjunksjon.

05.10.19 23:11, Carl de
Ja, men det bekrefter jo min påstand om at det ikke lyder så feil likevel. Det kan være feil etter boken, men så er det ikke det likevel i praksis.

Ikke nødvendigvis må grunnen være likheten med men som du antyder som mulig forklaring.

Det kan vel kanskje også være språklig slarv? Vi har noe lignende på tysk. Og det er ordstillingen etter "weil". Her er det slik at nesten alle i dag benytter seg av feil ordstilling, nemlig hovedsetningens mønster som tilsvarer ordstillingen etter subjunksjonen "denn". Det er egentlig fryktelig og høres grusomt ut. Men nesten alle gjør det og sier stygge ting som "..., weil ich habe ihn nicht gesehen" i stedet for det riktige "..., weil ich ihn nicht gesehen habe".

Det er synd, det er en Verarmung av språket (for vi har jo "denn" for å uttrykke det akkurat sånn), men det er også en forenklelese av språket. Og det er vel slik at de fleste språk har en tendens til forenklelese? Eller er det bare slik i vår tid?

05.10.19 23:14, Carl de
Ellers mange takk for oppklaringen av gåten! P.S.: Er egentlig spørsmålet Nr. 3 besvart?

06.10.19 00:15, Lidarende no
3.Sandras forslag « forekommer» er bedre enn "kommer" i denne konteksten, men dette verbet er også
et lånord. Påvirket av lavtysk "vorkommen".

4. «…,og noen hunder er slett ikke påvirket av sykdommen, mens for andre kan tilstanden bli
livstruende….»

Subjunksjonen "mens"(während) innleder leddsetninger som uttrykker en motsetning til hovedsetningen.
I slike setninger kan man ikke bruke konjunksjonen "men". Ofte står subjektet rett etter
subjunksjonen i leddsetning : « ..,.og noen hunder er slett ikke påvirket av sykdommen, mens
tilstanden for andre (hunder) kan bli livstruende, …».
Men det fins unntak: «-moderne diktere som Tennessee Williams og Arthur Miller ble spilt med suksess
overalt, mens på National ble det halvgodt «(Toralv Maurstad: For et liv 167 2012).

06.10.19 12:07, Sandra1
Vielen, vielen, vielen Dank für eure zahlreiche Hilfe

:)

06.10.19 12:40, Geissler de
Jeg hevdet ikke at men kan erstatte mens. Men en leddsetning som blir innledet av mens kan
erstattes med en hovedsetning som begynner med men. Begge ordene uttrykker en motsetning, og men
har den fordelen at en hovedsetning har friere ordstilling.

06.10.19 14:43, Carl de
Mange takk for den ytterligere utdypningen også fra min side! Hyggelig søndag!

02.10.19 07:02, rafael
Stichwörter: veruntreuen
Hallo, wie übersetzt man veruntreuen (von Geld) in Norwegische?

02.10.19 08:13, Brendan
Underslå penger.

Oktober 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat