November 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.11.19 12:39, chris2508
Sehr geehrtes Forum,
wie koennte man am besten i kjølvannet av... in uebertragener Bedeutung ins Deutsche uebersetzen?
Ich denke hier wie z.B. im Satz : I kjølvannet av jordskjelvet ble alle landsbyene evakuert.
Sollte es dann heissen: Alle Doerfer wurden im Gefolge des Erdbebens evakuiert?
MfG, Chris

30.11.19 20:11, Fosshaug de
Direkt übersetzt: im Kielwasser oder häufiger, im Fahrwasser. Weil die maritime Metaphaper „i
kjølvannet“ semantisch aber nicht mit einer tektonischen Erschütterung des Festlandes
harmonisiert, ist übertragen „im Gefolge“ eine nach meinem Sprachempfinden klar besser
Übersetzung: „Im Gefolge des Erdbebens wurden alle Dörfer evakuiert.“ Alternativ: „als Folge“,
„als Ergebnis“ oder schlicht „nach dem Erdbeben wurden alle Dörfer evakuiert“.

01.12.19 22:03, chris2508
Vielen Dank, Fosshaug.

15.11.19 10:04, Petra Sch.
Stichwörter: utmattende, zermürbend
Guten Morgen
Wie würdet ihr zermürbend übersetzen?

Vielen Dank für alle eure Antworten im voraus:-)

15.11.19 13:52, Lidarende no
Zermürbend-utmattende; jemanden zermürben- bryte ens motstandskraft, gjøre en myk.

15.11.19 16:37, Petra Sch.
Super - vielen Dank

02.12.19 09:32, Oddy
Den Gegner Zermürben:
Beim Boxen : Mørbanke motstanderen.
Beim Fußball:Slite ut motstanderen.
Oddy

15.11.19 07:47, Carl
God morgen Heinzelnisse!

Heter det egentlig:

Lønnen som er for lav til å leve på DEN. eller
lønnen som er for lav for å leve på den.

?
Eller er det hipp som happ?
Mange takk og en hyggelig dag!

15.11.19 07:48, Carl de
Uff, mente ikke å fremheve "DEN". spørsmålet dreier seg om "for" eller "til" "å leve på noe"

15.11.19 09:45, Brendan
Setningen skal lyde: Lønnen som er for lav TIL å leve på.

«Den» har ingen ting i setningen å gjøre.

15.11.19 18:24, Carl de
Mange takk for rettelsen!

18.11.19 10:22, Oddy
Lønnen er for lav til å leve av så Jens lever
mest på vann og brød.
Oddy

14.11.19 00:23, Carl
Stichwörter: tystne
Ordet tystne mangler i ordforrådet til Heinzelnisse. Er det riktig oversatt med "zum Schweigen bringen"? Mange takk....

14.11.19 05:17, Brendan
Glem å bruke tid og krefter på ordboken her og bruk heller en vanlig ordbok, redigert av profesjonelle. Tystne (sjelden i bruk)
betyr å bli taus, tie.

14.11.19 07:50, Carl de
Mange takk. Det fins jo en god ordbok her:https://www.naob.no/ordbok/tystne

Deretter kan tystne også bety "dempe, kvele lyd/støy"

Jeg avledet herfra at man også kunne tystne en person - få den til å tie. Det er antakelig feil
ifølge det du skriver. Men sammle hva som sto i en ordbok ville jeg jo uansett blitt villedet av det
som står i NAOB.

14.11.19 10:05, Oddy
Zum Schweigen bringen - bringe til taushet.
Å tystne noen er neppe riktig norsk.På svensk har man imidlertid " att tysta någon " - få någon
att tystna.
Oddy

14.11.19 17:34, Carl de
Mange takk, Oddy!

13.11.19 16:37, fjelltop
Hei,
kann mir jemand erklären was "A4-liv" ist?

Vielen Dank!

13.11.19 17:12, Brendan
A4 heißt „Standard“, wie in DIN A4. Et A4-liv heißt „ein Durchschnittsleben, ein normales, etwas langweiliges Dasein.

13.11.19 21:03, fjelltop
Tusen takk

13.11.19 12:02, Skadi89
Stichwörter: Mitläufer
Hei :)
Ich suche nach einem Wort, welches "Mitläufer" beschreibt.

13.11.19 12:44, Tilia de
Sieht so aus, als wäre das ganz einfach "medløper". (Siehe entsprechende Einträge im norwegischen
Wikipedia oder im "Store norske leksikon".)

13.11.19 08:40, Carl
God morgen Heinzelnisse,
Går det egentlig an å bruke et ubøyet partisipp som adjektiv? Som i setningen "Jeg så en rev befengt med rabies"?. Mange takk og hyggelig dag.

13.11.19 09:20, Wowi
Det går fint (men pass deg for reven!).

13.11.19 20:12, Carl de
Mange takk for forklaringen! Det var jo bare et eksempel. Egentlig handler det også mer om varulven befengt med rabies som den antakelig var før. Hyggelig kveld.

13.11.19 22:06, Lidarende no
Her kjem nokre døme på nynorsk:
1 faren veg = gefahrener Weg. Infinitiv fara = fahren. Perfektum partisipp av verbet fara heiter i
hankjønn faren.
2 brosten mjølk = geronnene Milch. Infinitiv bresta = renne saman, koagulere. Perfektum partisipp av
verbet bresta i hokjønn heiter brosten.
3 tømra hus = Gezimmerte Häuser. Perfektum partisipp av verbet tømre heiter i fleirtal tømra.
4 svikne voner = verratene Hoffnungen. Von, f. = Hoffnung, f. Infinitiv svike = verraten. Perfektum
partisipp av svike heiter i fleirtal svikne.

14.11.19 08:07, Carl de
Mange takk, Lidarende.
De eksemplene du nevner er meget innlysende. Det jeg sliter litt med er når partisippet står etter
ordet det siktes til som en slags relativsetning:

Jeg kjørte på denne veien faren av så mange før meg.
Her står det mange hus tømret av flittige tyske tømmermenn.
Jeg så melken stivnet til av steikesolen.

Føler fortsatt et viss ubehag her. Det er klart at det ikke går som på tysk:

Ich sah die von Glutwärme eingedickte Milch (dårlig tysk, men bare for å komme med eksempel på hva
jeg mener.

"Jeg så den av steikesolen brostne melken" ville man antakelig ikke sagt på norsk. Heller ikke: jeg
så den med rabies befengte reven -? Noe man kunne sagt slik på tysk: Ich sah den mit Tollwut
infizierten Fuchs.

Det fremstår fortsatt som vanskelig for meg hva man kunne sagt og hva som ikke er mulig på norsk.

14.11.19 09:59, Lidarende no
«.. når partisippet står etter ordet det siktes til som en slags relativsetning:..» Dine
partisipper danner ikke en slags relativsetninger. Jeg vil heller kalle dem etterstilte
adjektivaler, og slike bør skilles ut med komma.

Bokmål: Jeg tok denne veien, kjørt av så mange før meg. Her står det mange hus, tømret av flittige,
tyske tømmermenn. Jeg så melken, stivnet til av steikesolen.

Nynorsk: Han var ein tilårskomen mann, gråna i hår og skjegg. Dei var gode bønder, vel vørde av
bygdefolket.

14.11.19 12:12, Carl de
Atter en gang mange takk for opplysningen. Selvsamme forsterker min usikkerhet og mitt ubehag
angjeldende bruken av norske partisipper. Jeg har en følelse om at det på norsk er lite idiomatisk å
bruke et supplert partisipp. Kanskje jeg tar feil her og burde begynt å lese skikkelig norsk
litteratur igjen i stedet for parataktiske innlegg i kommentarfelt som jeg for det meste gjør for
tiden.

Eksempel:

Er sah das vor langer Zeit getrocknete Blut
Han så det for lenge siden størknede blodet.

Den norske setningen misliker jeg til de grader. Kunne man sagt det likevel?

Og hva med: Hun så den med rabies befengte reven?

Høres ikke det enda rarere ut?

Men det går antakelig heller ikke an å etterstille parsippet ubøyet som jeg først trodde. Da blir
det snarere en slags aposisjon etter det du forklarer.

Er sah die von Deutschen erbauten Häuser blir antakelig altså ikke: Han så de av tyskerne byggede
husene og heller ikke: han så husene bygget av tyskerne, men heller noe som: han så husene som hadde
blitt bygget av tyskerne -?

14.11.19 13:17, Mestermann no
Her tenker du nok "for tysk", og det er ikke så rart at du syns de setningene du spør om virker rare eller at du misliker dem. De
virker oppstyltede og overformelle. Idiomatisk norsk ville f.eks. vært:

Han så blodet som var størknet for lenge siden/han så blodet som forlengst var størknet.
Hun så den rabiesbefengte reven.

Og siste setning, ganske riktig: Han så husene som hadde blitt bygget av tyskerne, eller: Han så husene som tyskerne hadde
bygget.

14.11.19 17:39, Carl de
Mange takk, Mestermann. Det ante meg at ikke det gikk an med disse supplerte partisippene. Hyggelig
kveld.

14.11.19 19:27, Wowi
Hva som er "oppstyltet og overformell" beror jo på en litt subjektiv oppfatning. Det går, som sagt, fint an å skrive "husene bygget av tyskerne" i en passende setting, men muntlig ville man nok velge alternativet som Carl selv foreslår.

Her er noen lignende eksempler:
Jeg vil gjerne føye til at når man ser disse enorme husene bygget av mennesker med helt vanlige jobber …
Husene bygget av Gunnar Rognmo 1950, eies idag av Gunnar Inge Rognmo.
Når det gjelder de små husene bygget av arkitektstudenter, påpeker han at det var et skoleprosjekt.
Nodevik viste barna tegninger av husene bygget av Konsmo Fabrikker.
Monumentet reist av Jeanne Friske forårsaket forvirringen
... står det på dette monumentet reist av ukjente i Georgia
En annen slik bok er boken skrevet av samme mann som skrev Rebel Yell
Les omtalen av boken skrevet av en av våre frivillige her.
Jeg ser dit anslag skrevet på din pande (Henrik Ibsen: Catilina 114 1875)

14.11.19 22:23, Carl de
Hei Wowi,

mange takk! Det begynner å klarne litt. Man må antakelig skille litt.

Er partisippet foranstilt går det antakelig ikke an å supplere ytterligere:

"Han så den med rabies befengte reven" - dette er vel dårlig norsk enn om ikke tilmed direkte feil som Mestermann påpeker?

"Han så det av Jeanne Friske reiste monumentet" - ? Nei, dette ville man jo hverken kunne skrive eller si, eller ville man det?

Om man derimot etterstiller partisippet går det vel i det minste skriftlig an å supplere det ubøyete partisippet - som i dine eksempler.

Alt ettersom hvordan det etterstilte partisippet er logisk forbundet med objektet kan det visst være lurt å skille det med et komma fra objektet som Lidarende anbefalte.

Jeg tror det kan være en liten betydningsforskjell her:

1) Nodevik viste barna tegninger av husene bygget av Konsmo Fabrikker.
2) Nodevik viste barna tegninger av husene, bygget av Konsmo Fabrikker.

1:= Nodevik visser barna endelig <b>de</b> tegningene av husene som var bygget av Konsomo Fabrikker.
2:= Nodevik visser barna endelig tegningene av husene - som forøvrig var bygget av Konsomo Fabrikker.

15.11.19 11:55, Lidarende no
Setningene «Han var ein tilårskomen mann, gråna i hår og skjegg.» og «Dei var gode bønder, vel vørde
av bygdefolket» er hentet fra Olav T. Beito, «Nynorsk grammatikk». Professor og språkforsker Beito har
tatt setningene med som eksempler på syntaktisk bruk av partisipp der adjektivalet er etterstilt.- Da
må en vel tro at disse setningene kan brukes i skriftlig språk.

Alternativt:« Han var en tilårskommen mann som var grånet i hår og skjegg.»/ «De var gode bønder som
var vel vørde av bygdefolket".

16.11.19 16:50, Lidarende no
På tysk kan også perfektum partisipp stå som etterstilt adjektival. Sammen med underordnede ledd
danner det en etterstilt apposisjon.

Der Turm von Babel, in zweitausend Jahren aufgeführt, wankte.

12.11.19 14:07, Sandra1
Stichwörter: ennå ikke, ikke ennå
Hei

Es gibt zwar schon einen Post im Forum zu ennå ikke / ikke ennå. Leider ist dieser ohne jegliche Erklärung und rein aus den dort stehenden Beispielen erschließt sich mir der Unterschied nicht... Leider...

Vielleicht kann jemand den Unterschied in Gebrauch und Bedeutung für mich erklären.

Daaanke :)

12.11.19 14:57, Oddy
Nur die Wortstellung ist Unterschiedlich:
Han er ennå ikke kommet. Han er ikke kommet ennå.
Oddy

12.11.19 15:38, Sandra1
Ah, ok. Dann habe ich viel zu kompliziert gedacht (leddsetning, Stellung von ikke usw...)

Danke Oddy :)

13.11.19 08:25, Carl de
Kan man si at det er litt mer trykk på "ennå" når det står på slutten av setningen som i "Han er
ikke kommet ennå?"

13.11.19 09:59, Mestermann no
Nei. De to setningene betyr akkurat det samme. Betoningen avhenger helt av hvor man selv legger den.

13.11.19 13:01, Sandra1
Danke für eure Ergänzungen :)

13.11.19 20:13, Carl de
Mange takk også fra meg.

11.11.19 13:47, sibi
Stichwörter: hamstring
Hva betyr hamstring i forbindelse med sykdom- sterkt redusert styrke hamstring høyre side eller å
skyldes svakhet hamstring...
Takk på forhånd
Simone

11.11.19 14:34, Mestermann no
Her brukes det engelske ordet "hamstring" som på grovt betegner musklene på baksiden av låret, de såk. iskiokrurale
muskler: musculus semimembranosus, musculus semitendinosus og musculus biceps femoris.

Det har altså ingen ting med å hamstre å gjøre. :-)

11.11.19 15:07, sibi de
Tusen takk Mestermann

10.11.19 21:34, Carl
Kan man egentlig kombinere et tallord med "folk" som i "to tusen folk" - "zweitausend Leute" ?

Det virker litt mistenkelig for meg. Men hva ellers skulle man sagt? Kommer ikke på noe...

Mange takk!

11.11.19 00:39, Mestermann no
Folk er alltid et kollektiv, men i motsetning til tysk "Leute", har det to betydninger: Et folk (= en folkegruppe, et folkeslag, en
nasjon) består av mange folk (= mennesker, personer). Videre sier man at det finnes så mange slags folk (= mange typer
mennesker) og at det var massevis av folk (= en stor mengde mennesker, personer) til stede.

Folk står i særstilling ved at det såvidt jeg vet er det eneste norske ordet som trenger vokativ (tiltaleform). Man kan ikke si
"kjære folk" eller "folk!" når man tiltaler en gruppe mennesker (som i "liebe Leute", eller "Leute!"), man må si "folkens" (uten
"kjære"). Å tale til hele folket gjør som kjent bare Kongen eller statsministeren, og de bruker andre tiltaleformer: "Kjære alle
sammen" sier de i dag, i gamle dager sa de "kjære landsmenn". Men dersom det ville vært kutyme å bruke ordet "folk" ville de
her kunnet si "kjære (det norske) folk"; vokativen gjelder bare når det er tale om å snakke til en gruppe personer, men ikke for
nasjoner.

Det finnes flere eksempler på internett på at man bruker "hundre folk" eller "tusen folk", altså med tallordet: "Over 8000 folk
samla seg foran Stortinget". Jeg synes ikke det er spesielt god norsk, fordi "folk" alltid er et kollektiv. Det kan ikke brukes i
entall eller med presis mengdeangivelse om en menneskegruppe, annet enn nettopp når man snakker om nasjonen eller
folkeslaget som kollektiv: "Tre folk har sitt opphav på den skandinaviske halvøy, det norske folk er ett av dem", eller "vi er et
folk uten historiebevissthet", "det finnes over 8000 folk (= folkegrupper) i Asia".

Kommer det tre personer til et møte kan man si at det var svært få folk til stede, men ikke at det ene folket het Per og det
andre folket het Pål og at det tredje folket var jeg. Her synes jeg det er bedre norsk å bruke "personer" eller "mennesker":
"8000 personer hadde møtt opp foran Stortinget", eller bare tallordet: "(cirka) 8000 hadde møtt opp foran Stortinget." Men at
det allikevel brukes på den måten du skisserer ("to tusen folk"), er et faktum.

12.11.19 23:50, Carl de
"Jeg synes ikke det er spesielt god norsk,..."

Nettopp dette sag også min språkfølelse!

Mange takk for den utførlige forklaringen. Da må det bli to tusen personer eller to tusen mennesker!

09.11.19 18:55, Binne
Stichwörter: Zimtwaffel
Guten Abend,

wie heißen Zimtwaffeln auf norwegisch - oder gibt es die in Norwegen nicht? Kanelvafler trifft es nicht, das sind normale Waffeln mit Zimt, aber ich meine das Weihnachtsgebäck im Zimtwaffeleisen hergestellt. Und weiß das vlt jemand: Kann man die auch im krumkakejern herstellen?

Vielen Dank für die Antwort!
Schönen Abend und Gruß aus dem winterlichen Norwegen
Binne

10.11.19 08:47, Mestermann no
Zimtwaffeln wie man sie aus Deutschland als Traditionsgebäck kennt, gibt es nicht. Ich würde es als "tynne kanelkjeks"
bezeichnen.

10.11.19 21:12, Binne
Dankeschön, ja, ich hab auch noch weiter nachgeforscht, aber nix gefunden. Macht nix. Werde es einfach mal ausprobieren.

12.11.19 19:53, Claudia
Hallo,
meinst du vielleicht die Goro Waffeln?
Dann googeln Mal unter "Goro"...

13.11.19 00:09, Mestermann no
Det er nok ikke helt goro, men ligner endel.

09.11.19 17:32, Sandra1
Guten Abend,

Ich kämpfe in meinem Lehrbuch gerade mit Redewendungen.....

1: Ingen kjenner dagen før sola går ned.
Den Tag nicht vor dem Abend loben???

2: Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Keine Ahnung ob es dafür eine deutsche Entsprechung gibt???

3:Bak skyene er himmelen alltid blå.
Vielleicht so ähnlich wie "am Ende wird alles gut"???

4:Ingen blir profet i sitt eget land.
???

Könnt ihr vielleicht bei den 4 Sätzen helfen?

Daaaaaaaanke Sandra :)

09.11.19 18:17, Tilia de
Zu 1) Würde ich genau so übersetzen, wie Du vorschlägst (Man soll den Tag nicht vor dem Abend
loben.)

Zu 2) Dazu fällt mir auch keine deutsche Entsprechung ein. Außer vielleicht: Keiner ist unnütz - er
kann immer noch als schlechtes Beispiel dienen. :-)

Zu 3) Sinngemäß vielleicht "Auf Regen folgt Sonnenschein". (Außer in Bergen, denn da ist wohl der
Himmel hinter den Wolken immer grau, habe ich mal irgendwo gelesen. )

Zu 4) Der Prophet im eigenen Land ist nichts wert. Oder: Der Prophet gilt nichts in seinem
Vaterlande. (kathweb.de sagt, der Ursprung ist in der Bibel zu finden: Bei Matthäus heißt es [in der
Lutherübersetzung]: "Jesus aber sprach zu ihnen: Ein Prophet gilt nirgend weniger denn in seinem
Vaterland und in seinem Hause.")

10.11.19 01:21, Mestermann no
Zu 2.: Man findet im Internet dt. Redewendungen oder Sprüche wie "es kann nichts so schlecht sein, dass es nicht auch für
irgendetwas gut wäre" o.ä.

10.11.19 13:29, Sandra1
Danke Tilia + Mestermann

:)

09.11.19 07:13, Carl
Stichwörter: age
Heisann og god morgen,
Vet noen hva det skal bety å "ta noen i age"?

09.11.19 11:56, Mestermann no
Å ta noen i age betyr at man setter seg i respekt overfor vedkommende, tvinger vedkommende til lydighet. Age = disiplin,
respektblandet frykt, ærefrykt, ærbødighet, lydighet.

09.11.19 14:30, Mestermann no
Age kommer fra norrønt agi, og heter på dansk (og i endel eldre norske tekster) ave. Engelsk har lånt inn ordet fra norrønt:
awe og awsome.

09.11.19 19:03, Carl de
Mange takk, Mestermann. Fant det ikke i NAOB skjønt det finnes et "holde i age" der. Det kunne jeg jo kanskje avledet det fra. Men det er sikkert en feil at det ikke fins i NAOB. Holde i age betyr da vel noe som "in Schach halten" går jeg ut fra.

07.11.19 19:14, JuB
Hei,
eine Verständnisfrage zu einem Liedtext (also zur zweiten Zeile):
"det e en realitet at vi to e forgjengelig
om æ fikk bestem va vi uendelighet"

wird auf Bokmål zu
Det er en realitet at vi to er forgjengelig
om jeg fikk bestemme var vi uendelighet (ville vi ha vært uendelighet?)

und auf Deutsch zu
Es ist Realität, dass wir zwei vergänglich sind
Könnte ich bestimmen, wären wir Unendlichkeit

Sehe ich das richtig oder liege ich voll daneben? Hab eine ganze Weile hin- und herüberlegt. Es geht
mir nicht um die Schönheit
der Übersetzung, nur ums Verständnis.

07.11.19 20:04, Wowi
Stimmt alles.

07.11.19 21:31, Carl de
For ordens skyld: "Husk at livet går fort" fra "Kråkesølv":

https://www.musixmatch.com/de/songtext/Kr%C3%A5kes%C3%B8lv/Husk-at-livet-g%C3%A5...
https://www.youtube.com/watch?v=Umph14RaAbs

"æ" for jeg er typisk i Nord-Norge som jeg har forstått det. Det samme gjelder antakelig for sløyfingen av endingene på verbene: "bestem" istedenfor "bestemme"

08.11.19 15:04, JuB de
Danke für die Antworten bzw. Ergänzungen.

07.11.19 15:10, Wowi
Tilbake til Carls spørsmål som henger på "hjulvinne" nedenfor:
"begynner og bli lei av di såkalte krenkede"

Her hadde jeg forventet "såkalt" som adverb til krenkede.

De andre feilene ble allerede kommentert.

07.11.19 17:40, Mestermann no
Det er riktig. Det skal være såkalt. Men den som har skrevet den siterte setningen er ikke særlig stø i norsk skriftlig.

08.11.19 10:19, Carl de
Hvorfor er det egentlig feil med "såkalte"? Jeg kunne også godt skrevet "såkalte" her. Ifølge UIB
bøyes adjektivet såkalt også slikt...? Mange takk for forklaringen.

08.11.19 12:22, Mestermann no
"Såkalt" skal ikke samsvarsbøyes når det som her står som adverb til adjektivet krenket/krenkede, på samme måte som man
ikke samsvarsbøyer "offentlig" i uttrykket "offentlig ansatte". Personene som omtales i de to uttrykkene er hhv. krenkede og
ansatte, ikke såkalte eller offentlige.

08.11.19 14:09, Carl de
Okei, mange takk. Vanskelig å forstå fra et tysk hold. For på tysk er "di" krenkede jo ikke et adjektiv, men et objekt/nomen i form av et nominalisert partisipp/adjektiv.

Logikken passer riktignok i forhold til de "offentlig ansatte" også på tysk: Ikke "die öffentlichen Angestellten", men snarere "die öffentlich Angestellten". Men også her ansees "de ansatte" som objekt og ikke adjektiv. Det er bare det at offentlig betegner måten å være ansatt på, ikke en egenskap.

Derimot regnes sogenannt på tysk aldri for et adverb, men for et partisipp/adjektiv ( https://www.duden.de/suchen/dudenonline/sogenannt )

Jeg tviler ikke på at det er riktig det du skriver. Et indisium er også at det ifølge NAOB heter: "En svært lærd mann som vendte ryggen til det såkalt siviliserte og valgte nettopp skogen, ...." og ikke "til det såkalte siviliserte" ( https://www.naob.no/ordbok/s%C3%A5kalt )

Antakelig heter det også det "Det såkalt fremmede/onde finnes..." og ikke "det såkalte onde finnes..." mens man ville sagt "Det såkalte rommet finnes..." om et lite kott/et avlukke.

Jeg tror nesten man må lære seg dette utenat, noe særlig logisk virker det ikke.

06.11.19 19:35, Sandra1
Stichwörter: havgap
Hei

Kann mir jemand sagen wie man havgap übersetzt?

Bei Ut.no steht:

Hva med en tur hit - helt ytterst i havgapet?

Danke euch :)

06.11.19 20:27, Tilia de
Hallo,
mein Wörterbuch hat dazu einen Eintrag. Danach wäre eine (ungefähre) Übersetzung von "ute i havgapet"
"weit draußen im offenen Meer/ auf dem offenen Meer".
Zu havgap selbst gibt es keine Angabe, so dass ich vermute, dass das Wort zumindest vorwiegend in
diesem festen Ausdruck verwendet wird.

07.11.19 01:54, Mestermann no
Dette er nok lettest å forklare på norsk. Siden Norge er et land der det aldri er spesielt langt til nærmeste kyst, finnes det også
en rekke maritime ord som er uoversettelige til tysk. Det kan tenkes at det finnes et ord for "havgap" på nordtyske dialekter,
men jeg tror ikke det finnes et slikt ord på vanlig høytysk.

Med havgap mener man det området der en fjord eller skjærgård åpner seg mot selve havet, altså ytterst i en fjord, blant de
ytterste øyene i skjærgården. Et gap er jo noe som åpner seg, gapet (munnen) på et menneske eller dyr, men også generelt
noe som åpner seg: en kløft, et mellomrom mellom trærne i en skog, en bred åpning (Schlund). "Helt ytterst i havgapet" betyr
altså ikke egentlig "weit draussen im offenen Meer", men "weit draussen wo das Meer sich eröffnet", men det er en ulenkelig
oversettelse og lyder rart. Jeg synes derfor at Tilias oversettelse egentlig er bra, selv om den ikke egentlig er helt dekkende.

07.11.19 11:50, Sandra1
Vielen Dank ab Tilia für die Suche nach einer deutschen Entsprechung + vielen Danke an Mestermann für die ausführliche Erläuterung.

Ihr seid prima :)

07.11.19 21:22, Carl de
"På Hornstrandir hadde Geirmund mange irske treller. De hadde det ikke godt, de slet tungt og fikk lite mat. En dag bestemte de seg for å flykte. De stjal en liten robåt og rodde vekk fra land. De visste ikke mye om navigering, ville bare komme seg langt vekk. De rodde utover helt til de kom til en stor holme i havgapet, lenger dro de ikke. Den holmen heter ennå Irenes holme – Íraboði. Hvis de hadde fortsatt enda lenger ut på havet, ville de nok endt på Nordpolen, de stakkars mennene."

Fra: DEN SVARTE VIKINGEN av Bergsveinn Birgisson - romanen regnes antakelig som meget leseverdig (jeg har hittil bare lest noen få sider for noen måneder siden, men husket godt det uhyrlig triste bildet med havgapet og de stakkars, stakkars trellene)

Fins det forresten ikke også et ord som heter "Meeröffnung" på tysk?

03.11.19 10:21, Tilia
Stichwörter: hjulkryss, hjulvinde, hjulvinne, Kreuzschlüssel
Hei,
i en bok jeg akkurat har lest var det snakk om ei hjulvinne (i sammenheng med redskap man har i bilen,
bl. a. jekk). Jeg har famlet meg frem til at det tilsvarer nok "Kreuzschlüssel" på tysk (som er mitt
morsmål), men jeg er ikke sikker (jeg har ikke mye greie på verktøy...). Er det noen her som kanskje
kan bekrefte det?
Hilsen
Tilia

03.11.19 11:44, Mestermann no
En hjulvinne er ganske riktig et verktøy man bruker for å løsne hjul. De kan være enstavede med feste til forskjellige nøkler,
eller i kryss, med fire nøkler. De siste kalles ofte også for hjulkryss.

03.11.19 13:25, Wowi
også: hjulvinde

03.11.19 14:48, Mestermann no
Ja. Hjulvinde er nok riktigst.

03.11.19 17:39, Tilia de
Det betyr altså at "Kreuzschlüssel" bare er den type hjulvinne, som har fire nøkler i kryss. Derfor
har jeg lett litt videre og fant "Radmutterschlüssel". Er dette den passende oversettelsen for
hjulvinne?

06.11.19 09:50, Carl de
Har enda ikke forstått det rare bøyningsmønsteret i Norsk helt hva gjelder partisipper.

I prinsippet er det vel slik at partisipp presens får et "de" i flertall mens partisipp perfekt får et "te" på ordets ende i flertall - jevnfør: transporterende biler, transporterte varer.

Men jeg støtter til stadig på ord som ikke ser ut til å følge denne reglen. Akkurat når leste jeg til dømmes denne setningen: "begynner og bli lei av di såkalte krenkede" i et kommentarfelt.

Nå er det jo opplagt noen grådige feil her. "Og" skal egentlig være "å" og "di" er jo selvsagt "de". Men hva med "krenkede"? Jeg ville antakelig ha skrevet "krenkete" siden det er snakk om et partisipp perfectum og ikke et presens partisipp. Men hva er rett? Og hva er egentlig reglen? Hvordan bøyes partisippene i flertall? Eller er det helt vilkårlig, uregelmessig og må læres utenat for hver eneste partisipp? Danskene med sitt myke "sprog" bruker vel alltid "de" - samme om det er presens partisipp eller perfektum partisipp?

Mange takk for hjelpen!

06.11.19 09:56, Carl de
P.S.: Ser nå at det ifølge UIB er tillatt med hele fire former: krenka, krenkete, krenkende, krenkte !

Så hva burde man helst bruke for å unngå feil i andre tilfeller der det bare er lov med en form?

06.11.19 11:34, Carl de
Unnskyld. Mente ikke å skrive mitt spørsmål under spørsmålet om hjulvinne. En Radmutternschlüssel er vel en hvilken som helst hjulvinde, mens en Kreuzschlüssel bare er en type hjulvinne med fire nøkler på tvers. Du kan jo lett goggle dette: https://www.google.no/search?client=opera&biw=1818&bih=978&tbm=isch&...

Legg merke til at det både finnes skrivemåten Radmutterschlüssel og Radmutternschlüssel. Jeg tror skrivemåten med "n" er mer ekte.

06.11.19 11:35, Mestermann no
På moderat bokmål brukes mest "krenkede" eller "krenkete". Jeg vil anbefale formen med d, ellers får man snodige utslag
som "ventete" og "hentete". Men noen regel eller norm for dette, finnes ikke.

06.11.19 12:15, Carl de
Mange takk. Det å bruke "d" virker litt rart for en tysker i og meg at det antakelig skal være "t" når partisippet ikke brukes som adjektiv men som "ekte" partisipp.

Men greit, om man er klar over reglen kan man jo bite seg merke at de forventede følgene ikke inntraff som det ble forventet og at de uønskede gjestenes deltakelse ikke hadde blitt ønsket.

Til syvende og sist så forekommer jo et predikativt brukt partisipp ikke i flertall uansett.

06.11.19 14:13, Mestermann no
Eksempelsetningen din er helt riktig og forbilledlig moderat bokmål.

06.11.19 19:14, Carl de
Vielen Dank!

06.11.19 20:18, Tilia de
Og jeg takker for svarene angående "hjulvinne"!

02.11.19 14:19, Sandra1
Stichwörter: skiføre
Leider habe ich noch eine Frage

Ich meine mich zu erinnern, dass einige Neutrum-Substantive wahlweise in der unbedtimmten
Mehrzahl er als Endung oder eben keine Endung bekommen.
So zum Beispiel bei apparat, kontor oder ansikt.

Wie ist es bei skiføre?

Hier im Wörterbuch steht skifører, aber kann ich die Endung auch weglassen?

03.11.19 00:25, Mestermann no
Pass auf:

skiføre, et, (n), skiføret. Bildet kein Plural.: Skiverhältnisse

03.11.19 11:07, Sandra1
Danke dir :)

02.11.19 11:52, Sandra1
Stichwörter: ferdaråd
Hei

In einem Interview mit Kronprins Haakon steht:

Nå har han samlet hyttegjestene til ferdaråd og peker ut forbi snødrevet og opp mot Snøtinden, en topp på 978 moh. sør for hytta.

1: Was bedeutet ferdaråd?
2: den unterstrichenen Teil verstehe ich leider gar nicht...???

Danke euch

02.11.19 14:05, Carl de
Det er da vel lett!

Du vet vel hva en ferd er for noe? En tur, en lengre reise: https://www.naob.no/ordbok/ferd

Og ferdaråd er da det å rådslå om ferden. Du finner en forklaring her:

Ferdaråd
Et ferdaråd er et naturlig samlingspunkt i begynnelsen av dagen. Her skal alle, både voksne og barn, delta og bidra med sine innspill. På den måten får man en følelse av nærhet og tilhørighet i en gruppe. Veilederen/ læreren får dessuten en utmerket anledning til å gi informasjon og svare på eventuelle spørsmål. Ferdarådet kan brukes til følgende:

å bli kjent med hverandre, presentasjon
informasjon og spørsmål
avtale veivalg og møtesteder - tidspunkt
markering av tur/ aktivitet, og avslutning med oppsummering
sang, vitser, laginndeling og lignende

https://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1386597&within_tid=1...

02.11.19 15:58, Carl de
Jetzt hat er die Hüttengäste zur Tourenbesprechung versammelt und zeigt hinaus durch das Schneetreiben auf die Schneespitz, einem Gipfel auf 978 m über NN im Süden der Hütte.

02.11.19 16:35, Lidarende no
Snøtinden ist der Eigenname von dem Gipfel. Laut Yr.no gibt es in Norwegen sieben Gipfel mit diesem
Namen. (Yr - Været for Norge og verden fra NRK og Meteorologisk ...)
Ich kann mir vorstellen, dass Kronprins Haakon die DNT-hytta Haakonsbu i Johnsheimen in Troms besucht.

02.11.19 18:32, Sandra1
Vielen, vielen Dank für eure Hilfe!

@Lidarende: Stimmt, genau dort war Haakon :)

November 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat