Juli 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
29.07.19 22:51, Trevor
Hallo forum.

Jeg hørte idag ordet Demokratiesimulation, jeg har problemer med å forstå hva det er. Er det noen som kan hjelpe meg med å forklare hva Jörg Meuthen her sier og mener( 10:20 )

https://www.youtube.com/watch?v=BtIun9CGS84

Takk for svar.

30.07.19 11:00, Fosshaug de
Han bruker ”Simulation” i betydning av ”påskudd” , ”imitasjon”. Samtalen dreier seg om EU-
parlamentet som AfD ønsker å avskaffe fordi det bare later som om det er demokratisk. Han blir
spurt hvorfor det skal nedlegges siden det er den eneste europeiske institusjonen der velgerne
har direkte inflytelse. På dette svarer han at EU-parlamentet har få likhetstrekk med
parlamenter ellers og betegner EU-parlamentet som en simulering på demokrati. Han begrunner
holdningen med flere argumenter: EU-parlamentet velger ingen regjering, har ingen opposisjon,
har ingen debattkultur og ikke minst: Prinsippet at alle røstene skal telle likt er satt ut av
kraft. En representant fra Luxemburg står for rundt 83.000 velgere mens en tysk representant
står for 850.000.

30.07.19 22:35, Trevor
Hei Fosshaug,

Takk for informativt svar.Jeg har alikevel et lite oppfølgingsspørsmål. Kan vi oversette "Demokratisimulation" med en "kopi av demokratiet" Jeg har problemer å forstå "påskudd" og imitasjon finnes det veldig mange synonymer til.Har du mulighet å gi meg litt mer forståelse rundt "og betenger EU-parlamentet som en simulering på demokrati"

30.07.19 23:03, Wowi
En utdypning av svaret kan fort føre til en diskusjon om ting (politikk) som ligger utenfor forumets formål. Det burde settes strek her.

31.07.19 23:04, Trevor
Jeg er ikke interesert i en politisk diskusjon.Da har du misforstått. Dersom det finnes en mer direkte oversettelse til norsk av Demokratisimulation er jeg interesert.

31.07.19 23:20, Wowi
Mer direkte enn "demokratisimulasjon" kan det neppe bli.

01.08.19 09:36, Oddy
Liksomdemokrati.
Oddy

02.08.19 00:38, Carl de
Skinndemokrati. Det er det ordet Sahra Wagenknecht benytter seg av, altså "Scheindemokratie".

29.07.19 15:28, Sandra1
Stichwörter: Modalverben
Hei

In meinem Grammatikbuch ist eine Liste der Modalverben verzeichnet. Dort stehen die
Modalverben auch im Perfekt. Ich kann mir aber nicht vorstellen wie man Modalverben im Perfekt
benutzt....

Kann jemand etwas zu villet, skullet, måttet, burdet und kunnet sagen?

Ich danke euch!

29.07.19 17:15, Mestermann no
Jeg har ikke villet gjøre leksene før nå
Jeg har skullet gjøre lekser i flere dager, men har utsatt dem og utsatt dem
Jeg har hele tiden visst at jeg har burdet gjøre dem, men har latt det være
Det er ikke det at jeg ikke har kunnet gjøre dem, jeg har bare vært for lat.

:-)

29.07.19 17:43, Lidarende no
Litt etter litt har jeg måttet innse at modalverb blir brukt i perfektum. Hovedverbet står i
infinitiv. Oder wie man so schön sagt; Nach und nach habe ich einsehen müssen, dass Modalverben im
Perfekt verwendet werden. :-)

29.07.19 19:05, Sandra1
Ich danke euch :)

30.07.19 10:05, Lidarende no
Das Partizip II von müssen heisst laut Duden gemusst oder müssen. Als Norweger habe ich eigentlich
den Satz *«Nach und nach habe ich eisehen gemusst…” erwartet. Unsere Deutschlehrerin von damals hat
aber gesagt, die Form «müssen» sei von dem Infinitiv im Hauptsatz beeinflusst worden . Sie hat diese
Form «smittet infinitiv» genannt-wortwörtlich » angesteckten Infinitiv». Das wäre wohl ein
pädagogischer Trick, den sie angewendet hat. Welcher grammatischer Term wird benutzt, wenn man den
grammatischen Vorgang “gemusst > müssen” beschreiben will?

30.07.19 12:27, Mestermann no
Har jeg også ofte lurt på, men er kommet til at det vel er et slags supinum.

30.07.19 14:06, Geissler de
Vi kaller dette vanligvis "Ersatzinfinitiv", antageligvis fordi infinitivsformen erstatter
partisippet.

Ved siden av modalverbene bruker vi Ersatzinfinitiv også med noen andre verb som oppfører seg
som modalverb i den forstand at de kan brukes med etterfølgende infinitiv uten infinitivsmerket
zu.

Ich lasse ihn kommen -> Ich habe ihn kommen lassen (ikke: gelassen)
Ich sehe ihn nicken -> Ich habe ihn nicken sehen (ikke: gesehen)
Ich höre ihn fluchen -> Ich habe ihn fluchen hören (her er "gehört" også mulig)

27.07.19 21:23
Stichwörter: lytte
Hei folkens,

er det noen forskjell mellom "å lytte til" og "å lytte på"?
Jeg hørte begger deler og bruker det som synonym men det føles litt som om det er noen forskjell.
Dersom dere også kjenner andre preposisjoner som er litt annerledes enn lytte til og lytte på er jeg glad å høre dem.

Ha det og takk

28.07.19 08:33, Mestermann no
Betydningsforskjellen er ikke stor, men å lytte til har mer betydningen av at man lytter oppmerksomt og dannet, som å lytte til
vakker musikk, mens å lytte på noe er det samme som å høre på noe.

Vi har jo to ord for å oppfatte lyd, å høre og å lytte:

Du skal høre på moren din når hun snakker til deg
Jeg lytter til kveldskonserten i radio hver kveld

Tidligere var nok "å lytte til" mer utbredt enn å "lytte på". Verbet høre tok fortrinnsvis preposisjonen på, mens lytte tok
preposisjonen til.

På svensk brukes "lyssna" i de sammenhengene der vi på norsk gjerne sier "høre": "Lyssna på mig" = "hør på meg".
Vi ser i flere lignende ordsammenstillinger at den svenske innflytelsen har vært stor de siste 40-50 årene, slik at "til" viker for
"på". I dag er det helt vanlig å høre at "du har rett på støtte", "han er dyktig på noe", "hun er forpliktet på å gjøre det", men i
mine femti år gamle ører skal det være at man har rett til noe, er dyktig til noe, og er forpliktet til noe. Det samme fenomenet
gjelder nok for "lytte på", som oftere og oftere brukes i stedet for "lytte til".

26.07.19 09:13, Sandra1
Hei

Momentan ist es ja unglaublich warm draussen.... Während der Arbeit sagte jemand spaßeshalber zu mir: Könnte vielleicht jemand so nett sein und die Heizung aussachalten? Diesen leicht ironischen Ausspruch möchte ich gerne ins Norwegische übersetzen....

Mein Versuch:
Er det noen som kunne være så snill og slå av oppvarmingen?!
Ist das so grammatikalisch korrekt oder geht es besser?

Vielen Dank und einen angenehmen (vielleich etwas kühleren) Tag!

26.07.19 09:38, Mestermann no
Schon grammatikalisch korrekt, aber idiomatischer wäre: Kunne noen være så snill å skru av varmen?

26.07.19 11:23, Sandra1
Ok, das wusste ich nicht. Danke für deine Hilfe :)

aber wieso å sku av ? Ich hätte hier wahrscheinlich og benutzt?

26.07.19 13:46, Wowi
Die bevorzugten Versionen sind:
a) vær snill og (gjør noe)
b) vær så snill å (gjøre noe)

Bei a) hat man zwei Imperative (vær, gjør)

Aber so starr ist das nicht im Gebrauch, und deine Version hat Mestermann ja auch anerkannt.

26.07.19 22:12, Sandra1
Danke dir Wowi

26.07.19 22:18, Sandra1
Aber da fällt mir auf, in meinem und Mestermanns Satz ist doch gar kein Imperativ, denn dort
steht kunne noen være så snill .....

Vielleicht bedeutet å hier og.... Ich meine mich erinnern zu können, dass manchmal å als og
benutzt wird... Richtig?

26.07.19 22:52, Wowi
In Mestermanns Satz ist ein "så". Deshalb "å". (Version b)

27.07.19 09:50, Lidarende no
Die folgenden Sätze sind beide grammatisch korrekt: vær så snill å skru av varmen / vær så snill og
skru av varmen. Infinitiv: å skru. Imperativ: skru. Die beiden Formen sind bei diesem Verb gleich.

Aber:a) «Vær så snill å sende meg boka.» und b) «Vær så snill og send meg boka.» Infinitiv : å sende.
Imperativ: send.

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=v%C3%A6r+s%C3%A5+snill+og&antbokmaal=5&antnynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

27.07.19 11:25, Wowi
Die Sprechexperten hier
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/vil-du-vare-snill-a-elle...
empfehlen
a) være snill og
b) være så snill å
Aber es wird auch gesagt, dass das nicht kategorisch gilt.

27.07.19 11:30, Geissler de
Wichtig ist jedenfalls, dass nach og der Imperativ kommt, nach å dagegen der Infinitiv.

27.07.19 13:30, Lidarende no
Jeg har lest Språkrådets tilråding om å bruken av «vær snill og hjelp» (imperativer sideordnet med
og) og «vær så snill å hjelpe». Det høres nesten ut som at et «så» har avgjørende betydning. Da er
det merkelig at Språkrådet i bokmålsordboka ikke følger sin egen tilråding. Der heter det: » vær så
snill og send meg boka (eller vær så snill å sende meg)»
Ellers er jeg er enig med Geissler.

27.07.19 17:20, Sandra1
Jetzt habe ich es verstanden! Ich danke euch :)

25.07.19 22:10
Stichwörter: bestemt form, denne vei, denne veien, dobbel bestemmelse, enkel bestemmelse
Kjære nordmenn,
på NSB (nå Vy) toget står det alltid "kaffe denne vei" på skjermen slik at man ikke går den falske veien til den lille kaffeen på toget.
Men hvorfor står det ikke "kaffe denne veien der? Det mangler ikke plass på skjermen. Jeg har lært at det alltid står bestemt form etter
dennedettedisse. Jeg kan ikke forestille meg at det er en feil hvor jeg er den første personen som så denn.
Så er det noen som kan forklarer meg hvorfor det står vei og ikke veien der?

Hilsen fra Bergen

26.07.19 01:13, Mestermann no
Spørsmålet om enkelt eller dobbelt bestemmelse av substantivet har vi vært innom i forumet flere ganger når det gjelder
substantiv med foranstilt adjektiv, som "den eksakte tenkning" kontra "den eksakte tenkningen", "det norske Storting" kontra
"det norske Stortinget" eller "den ukjente soldat" kontra "den ukjente soldaten".

Akkurat tilfellet "denne vei" er imidlertid litt spesielt, fordi det ikke inneholder noe adjektiv. Men uttrykket er fast og brukes
innbydende eller oppfordrende, som når man svarer på et spørsmål om hvor noe befinner seg: "Hvor finner jeg toalettene?" -
"Det er denne vei!", eller alenestående, når man går foran og viser noen veien: "Denne vei!"

Det vil ikke være feil å si "denne veien", eller "det er denne veien", men det vanligste uttrykket er nok "det er denne vei". Det
er et godt eksempel på hvordan en form som i hovedsak nå er dansk, har overlevd i moderne norsk.

26.07.19 10:29
Det er helt spennende, takk for svaret. Forskjellen mellom "det hvite hus" og "det hvite huset" kjenner jeg og jeg vet også at dansk gjør
det annerledes med bestemt form og adjektiv, men det med "denne vei" så merkelig ut. Hadde ikke tenkt at det kunne også komme fra
dansk.

Takk!

27.07.19 07:39, Mestermann no
Vi har flere slike:

Takk for denne gang
I den tid
Jeg elsker pølser over alt på denne jord
All makt skal samles i denne sal
I denne stund

osv.

25.07.19 17:24, cataphor
Kjære nordmenn,

kanskje har dere sett noengangs at vi tyskerne bruker beskrivninger i internettet av hva vi gjører mens vi skriver i ett forum eller chat med hjulpet av to asterisker, som i setningen nedunder. Fins det disse formet også på norsk?

Machen Norweger das auch? * im Internet nachseh *
gjører nordmenn det óg i.det internet søk
’Gjører nordmenn det også? * jeg søker i internettet akkurat nu, om det er mulig* ’

Denne formen kalles 'Inflektiv' på tysk fordi verbet må være uten ending, det må være bare verbstemmet, ikke imperativformen – i dømmelsen forover ville imperativ være 'nachsieh' eller 'sieh nach', men aldri 'nachseh'. Det er som ei regi-instrukjson som forteller hva skjer mens personen skriver noenting. Disse formet brukes også i comics.

Jeg var glad om dere kunne fortelle meg om slike 'inflektiver' også fins på norsk!

Helsing,
Andreas

26.07.19 01:18, Mestermann no
Her ville man brukt vanlig presens indikativ mellom de to asteriskene:
ser etter på internett , googler , tenker etter , men ofte uten det personlige pronomen.

22.07.19 20:38, FrauSaurier
Hallo Forum,

ich beschäftige mich zur Zeit mit der Negation im Norwegischem. Dabei gibt es eine
Satzkonstruktion, die mich total verunsichert (Sätze stammen aus (m)einer Befragung von
Studenten, daher auch mit Rechtschreibfehlern etc. versehen)

Fordi jeg er også trener i to sportclubs, måtte jeg ikke søke aktiviteter på universitetet.

Der Nebensatz steht zu Beginn und wird mit der untergeordneten Konjunktion "fordi" eingeleitet.
Die Negation erfolgt dann im Hauptsatz, wo laut Regeln, dass Adverb hinter dem Verb steht. So
weit so klar, aber wie ist das bei mehreren Verben d.h. Hilf-/und Vollverb? Wird das wie oben
getrennt oder schreibt man dann: Fordi jeg er også trener i to sportclubs, jeg måtte ikke søke
aktiviteter på universitetet. Oder wird der Nebensatz als erstes Satzglied angesehen (Vorfeld),
sodass das Verb des Hauptsatzes an die zweite Stelle rückt?

Und noch eine Frage gleich dazu: wie wäre die Regel für den Nebensatz (also wenn das Adverb
dann VOR das Verb gestellt werden muss)? Steht dann das Adverb (ikke, alltid, aldri etc) auch
vor dem Hilfs-/und Vollverb?

Beispiel: Jeg vil flytte sammen med noen, men vi har ikke funnet en ny lelighet.
- Hier ist "men" eine nebengeordnete Konjunktion, sodass die Struktur einen Hauptsatzes (vi har
ikke funnet) beibehalten werden kann?

Beispiel 2: (....) at jeg ville aldri finne veien.
- "at" als untergeordnete Konjunktion besagt die Änderung der Wortstellung d.h. (...) at jeg
aldri ville finne veien

Oder unterscheiden die Norweger bei den Nebensätzen nicht nach der Art der Konjunktion (was
dann aber deren Einteilung nicht erklären würde) und das Adverb kommt grundsätzlich IMMER VOR
das Verb?

Entschuldigt bitte die vielen Fragen, aber irgendwie verwirrt mich das Thema noch ein bisschen
und ich finde keine eindeutige (für mich verständliche) Erklärung.

Ich danke euch für eure Hilfe!

24.07.19 08:54, Wowi
Ferienzeit, die Grammatikexperten sind in Urlaub. Hier nur ein kurzer Kommentar:

Fordi jeg er også trener i to sportclubs, jeg måtte ikke søke aktiviteter på universitetet.
Bei dieser "englischen Satzstellung" im nachgestellten Hauptsatz zucke ich doch stark zusammen. Deine zuerst in kursiv angeführte Version (måtte jeg ikke ...) ist richtig.

Jeg vil flytte sammen med noen, men vi har ikke funnet en ny leilighet.
Genau so ist es richtig. Nach "men" kommt die Hauptsatzwortstellung.

at jeg ville aldri finne veien
Richtig ist "at jeg aldri ville finne veien"

24.07.19 11:57, Lidarende no
1 »Fordi jeg er også trener i to sportclubs, måtte jeg ikke søke aktiviteter på universitetet.»
Richtig ist: Fordi jeg også er trener i to sportsklubber, måtte jeg ikke søke aktiviteter på
universitetet.

Sowohl også als auch ikke sind Adverben, die einen ganzen Satz bestimmen. Deshalb werden sie
«setningsadverb» genannt. Der Nebensatz «Fordi jeg også er trener i to sportsklubber,..» steht
als Adverbial im Vorfeld. In diesem Nebensatz kommt das Satzadverb «også» vor dem finiten Verb
«ist». Im Hauptsatz steht das Satzadverb «ikke» nach dem finiten Verb «måtte». Satzadverben sind
ikke, aldri, alltid, kanskje, ofte, også.

2 «Jeg vil flytte sammen med noen, men vi har ikke funnet en ny lelighet.» Die Formulierung ist
grammatikalisch korrekt. Sie besteht aus zwei Hauptsätzen, die mit der Konjunktion men
zusammengeknüpft sind. Im zweiten Hauptsatz steht das Subjekt «vi» im Vorfeld. Das finite Verb
«har» folgt an zweiter Stelle. Nach dem finiten Verb «har» kommt das Satzadverb «ikke».

3 »… at jeg aldri vil finne veien.» ist ein Nebensatz. Der Satz ist grammatikalisch korrekt. Hier
steht das Satzadverb «aldri» vor dem finiten Verb «vil».

24.07.19 12:45, FrauSaurier de
Hallo Wowi & Lidarende,
vielen lieben Dank für eure Hilfe!

Mir raucht zwar noch der Kopf, aber ich denke ich habe das Thema nun verstanden. Ich muss mich
wirklich einfach strikt an die grammatikalischen Regeln halten und diese nacheinander
"abarbeiten". Bestimmung des Haupt- und Nebensatzes + Stellung des Adverbs (vor/hinter dem
finitem Verb). Wahrscheinlich habe ich mich zu sehr von dem infinitem Verb ablenken lassen und
deshalb einen Knoten im Kopf bekommen.

Dank eurer Erklärungen konnte ich alles nachvollziehen und hoffe nun dies auf die anderen, mir
vorliegenden Sätze, übertragen zu können!

Tusen takk!
Danke!

25.07.19 17:33, cataphor de
Fun fact: im Deutschen werden Konditionalsätze ebenfalls mit Verberststellung gebildet!

Weil ich das tue, musste/müsste ich das nicht machen.

20.07.19 14:23, Sandra1
Stichwörter: imperativ
Hei

Wieso fällt bei å spørre im Imperativ ein r weg = spør - wohin gegen bei å forstyrre 2r im
Imperativ erhalten bleiben = zB ikke forstyrr!

Gibt es dafür eine Regel oder muss man die Imperative einfach auswendig können?

Danke euch

20.07.19 18:13, Mestermann no
Es hat mit der Aussprache zu tun.

Mit einmal R wäre die Aussprache von dem Vokal Y in forstyrr, lang, also wie in "styr".

å forstyrre - jeg forstyrrer - ikke forstyrr.
å styre - jeg styrer - ikke styr.

Bei dem Verb spørre gibt es kein Risiko für Verwechslung, da es keine homonyme Wörter gibt:

å spørre - jeg spør - ikke spør.

20.07.19 18:46, Sandra1
Ich danke für die Erklärung & wünsche einen schönen Abend!

19.07.19 17:27, sola11
Hallo,

wie sagt man am besten auf deutsch... Han levde på lånt tid?

Vielen Dank.

Gruß Anke :-)

19.07.19 18:56, BeKa de
Hier scheiden sich die Geister, mit welcher Präposition "på" zu übersetzen ist.
Einige übersetzen es mit "mit", aber ich bevorzuge "von":

Er lebte von geborgter Zeit.

Gruß
Birgit

20.07.19 00:21, sola11
Dankeschön, Birgit :-)

21.07.19 15:51, JuB de
Oder auch möglich und gebräuchlich:
Er lebte auf geborgte Zeit.

19.07.19 13:39, Trevor
Hallo forum.

Det er litt vanskelig for meg å oversette til tysk.Mange ganger tenker jeg allikevel norsk. Jeg ønsker å se om det er mulig å oversette denne setninge til tysk. "du skulle forutsett reaksjonenen før di oppstod" Denne setningen har jeg brukt et par ganger på norsk. Vil det være mulig å oversette den setningen til "du sollte die reaktionen gesehn haben vor die entstanden war" Vil det være mulig å bruke vor die "eingetreten war"

Takk for svar.

20.07.19 18:00, Fosshaug de
En direkte oversettelse av settningen din er for eksempel.: ”Du hättest mit der Reaktion rechnen
müssen, bevor sie entstanden / eingetreten ist”. Mer idiomatisk: ”Daß es so kommt (kommen wird),
hättest du dir (doch) denken können”, eller kortere: „Daß hättest du vorher wissen müssen“.

20.07.19 18:27, Trevor
Takk for svar.Var veldig oppklarende.

23.07.19 20:25, BeKa de
Das hättest du vorher wissen müssen.

18.07.19 16:36, Trevor
Hallo forum

Er denne setning grammatisk korrekt? Wie gestern am telefon gesprochen übersende ich Ihnen in diese email meine Kontaktdaten? Jeg er i tvil om det heter besprochen istede for gesprochen.

18.07.19 17:16, BeKa de
Deine Zweifel sind berechtigt, denn es heißt tatsächlich "besprochen":

Wie gestern am Telefon (oder telefonisch) besprochen, übersende ich Ihnen in
dieser E-Mail meine Kontaktdaten.

Noch eine kleine Erläuterung:

"Gesprochen" ist das Partizip Perfekt von "sprechen". Du brauchst aber das Partizip
Perfekt von "besprechen", und das lautet "besprochen".

Viele Grüße
Birgit

18.07.19 17:37, Trevor
Vielen dank!

18.07.19 10:40, Binne
Stichwörter: ekstremavl, Qualzucht, uetisk avl, utseendeavl
Hei,

Wie könnte man Qualzucht auf norwegisch sagen?

Takk for svar!
Binne

18.07.19 18:48, Fosshaug de
Ekstremavl ist gängiger Ausdruck. Bisweilen auch: uetisk avl, utseendeavl

20.07.19 11:35, Binne
Vielen Danke, Fosshaug!

20.07.19 11:35, Binne
Vielen Dank, sollte es heißen :-)

15.07.19 16:31, Sandra1
Hei,

Ich habe eine Grammatik-Frage:
Stein på stein hat in der Minigrammatik des Textbuches eine Tabelle zu helsetninger.

Spalte1: Subjekt, adverbial, spørreord
Spalte2: Verb i presens eller preteritum
Spalte 3: Subjekt hvis det ikke står på plass1
Spalte4: Setningsadverb som ikke, nok, alltid....
Spalte 5: Verb i infinitiv eller perfektum partisipp
Spalte 6: Objekt, predikativ
Spalte 7: Adverbialer for sted, tid og andre

Nun steht dort:
Hun(1) var(2) alltid(4) sint(7).
Hvorfor(1) ler(2) du(3) av meg(7)?

Muss sint nicht in Spalte 6 weil es ein Prädikativ ist?
Muss av meg nicht ebenfalls in Spalte 6 weil es ein Objekt ist?

Ich hoffe jemand kann/mag helfen.
Schade, dass momentan so wenig los ist im Forum :(

16.07.19 07:55, Lidarende no
Da hast du recht. Das Prädikativ «sint» ( böse) muss in Spalte 6 stehen. «Av meg» ist kein Objekt,
sondern ein Adverbial (A). Adverbiale stehen in Spalte 7. Deine Tabelle erklärt die Reihenfolge der
Satzglieder in den Hauptsätzen. Gibt es den Ausdruck «Setningsskjema» in Stein på Stein?

http://jobbnorsk.no/?page_id=830

16.07.19 08:02, Geissler de
Was den Satz mit sint betrifft, hast du auf jeden Fall recht.
Im anderen Satz ist av meg ein Präpositionalobjekt. Das ist zwar kein „echtes“ Objekt, aber es ist
kein Zeit- oder Ortsadverbial, also würde ich dir auch hier recht geben.

16.07.19 16:14, Sandra1
Vielen Dank Geissler und Lidarende :)

18.07.19 00:42, Lidarende no
Jeg merker meg at Sandra skriver: »Spalte 7: Adverbialer for sted, tid og andre»

Spalte 7 i setningsskjemaet gir altså plass til adverbialer som ikke er sammensatt med steds- og
tidspreposisjoner. Det har vært en tradisjon i nordisk grammatikk å tale om verb + adverbielt
preposisjonsledd. Peter Jørgensen skriver i Tysk Grammatikk II s.20: »Nogle verb forbindes med
genitivobjekt eller et adverbielt preposisjonsled:», f.eks. Die Beschuldigten lachen der
Strafen. (Om hån) (ellers über + akk) Er lachte über mich.Über die Zeichnung musste er
lachen.

Sjølsagt fins det andre måter å analysere på. Finn-Erik Vinje taler om «sammensatte transitive
verbal». Gitt Sandras eksempel: »Hvorfor ler du av meg?» Her er «ler av » et sammensatt
transitivt verbal og «meg» et direkte objekt. Det hadde vært interessant om Geissler kunne si
litt mer om «av meg» som Preposisjonalobjekt.

12.07.19 10:27, Sandra1
Stichwörter: s-verben
Hallo

Stein på stein minigrammatikk sagt, dass es von den s-verben skyldes, skilles und sees kein
Presens Perfektum gibt.
Laut Bokmålsordboka gibt es das aber doch.

Was stimmt denn nun?

13.07.19 10:11, Wowi
BOB und NAOB sind sich einig und geben die Formen an.
Wie gebrauchsüblich sie sind, ist eine andere Frage.
"har settes" kommt jedenfalls nicht über meine Lippen.

13.07.19 16:05, BeKa de
"Har settes" hört sich für mich auch merkwürdig an, aber "har skyldtes" habe ich
zumindest schon das ein oder andere Mal gelesen.

Gruß
Birgit

13.07.19 18:25, Sandra1
Ja,vielleicht wurden diese Formen tatsächlich nicht aufgeführt, weil sie nicht so gebräuchlich sind.
Ein erklärender Satz bei stein på stein fehlt im Grammatikteil leider.....

Ich danke euch für eure Antworten!

14.07.19 12:06, Mestermann no
Det er mange av disse verbene som ikke kan bøyes i presens perfektum, men enkelte kan. De brukes relativt sjelden, men de
forekommer. Har hørtes, har syntes, har synes, har skyldtes er noen av dem.

15.07.19 11:31, Sandra1
Danke Mestermann :)

09.07.19 19:04, Sandra1
Stichwörter: fingrene er krysset
Hei

Ein Bekannter von mir startet für Norwegen auf des Islandpferde WM.

Ist es sprachlich üblich in Norwegen (ähnlich wie in Deutschland)zu sagen: Die Daumen sind für die
WM gedrückt?

Wenn ja, wäre dann fingrene er krysset for VM korrekt oder gibt es eine andere Redewendung die
gebräuchlicher ist?

Danke

09.07.19 21:13, Oddy
Vielleicht leichter : Vi krysser fingrene for
VM

10.07.19 19:58, Sandra1
Danke Oddy

07.07.19 10:14, Sandra1
Stichwörter: buff, bøff
Guten Morgen :)

DNT schreiubt heute auf facebook:
Noen dager er bedre enn andre.. Som i dag, verdens sjokoladedag! Hvem vil du dele en sjokkis med på
tur i dag? Legg igjen en kommentar for å være med i trekningen av buff fra Kvikk-Lunsj!

Wie kann ich buff hier verstehen? Nachdem ich naob.no hierzu "befragt" habe, denke ich dass
"Auswahl" eine Übersetzungsmöglichkeit wäre.... Ist das richtig?

Ist buff eher umgangssprachlich zu benutzen?

07.07.19 12:07, Mestermann no
Mit buff oder bøff ist hier ein umschliessendes, rohrförmiges Halstuch gemeint.

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=145762473

07.07.19 12:08, Wowi
Was da gewonnen werden kann, beschreibt dieser Eintrag in NAOB:
https://www.naob.no/ordbok/b%C3%B8ff_1

07.07.19 12:27, Sandra1
Oh, da lag ich total falsch.

Vielen Danke für eure Hilfe!!!

06.07.19 14:59, Sandra1
Hei,

ich lese gerade einen Bericht des norwegischen Islandpferdeverbandes. In diesem Bericht geht es um
einen Hengst der eine sehr gute Beurteilung der Reiteigenschaften auf einer Zuchtprüfung bekommen hat.

Der Text ist für mioch verständlich zu lesen. Einzig die Überschrift verstehe ich nicht...

Tidenes ridedom i Norge

Kann jemand weiterhelfen? Was ist tidenes für eine Form? Wie übersetze ich das?

Danke

06.07.19 16:01, Carl de
Genitiv flertall selvsagt. Som i "Titanenes tidsalder" ( https://no.wikipedia.org/wiki/Giganter ).

Ordrett betyr det altså "Der Zeiten Reitform in Norwegen". Jeg går ut fra at det som er ment kunne
blitt oversatt med "Varianten des Reitens in Norwegen im Laufe der Zeiten", "Varianten des Reitens
in Norwegen im Laufe der Jahrhunderte".

06.07.19 16:23, Sandra1
Hm, das passt nicht zum Kontext, finde ich.

Zur Verdeutlichung hier ein Link zum Artikel:
https://nihf.no/tidenes-ridedom-i-norge/

Danke trotzdem :)

06.07.19 16:39, Mestermann no
Es ist richtig dass "tidenes" genitiv Mehrzahl ist. "Tidenes ridedom" heisst aber nicht "die Reitform der Zeiten", sondern
buchstäblich "das Reitenurteil aller Zeiten in Norwegen". Mit dom (=Urteil) ist hier die Beurteilung der Zensoren, also die Note,
bei einer Reitprüfung gemeint. Es geht also om das beste Resultat aller Zeiten bei einer solchen Prüfung in Norwegen.

06.07.19 17:02, Carl de
Ja, jeg leste feil - "form" i stedet for "dom". Sånt skjer.

06.07.19 20:36, Sandra1
Vielen Dank euch :)

05.07.19 21:01, boso
Hvordan skulle man tolke "linjeorganisasjon" som i "Prosjekteiere, og deres rolle som bindeledd
mellom linjeorganisasjon og prosjektet".

06.07.19 12:19, Carl de
Mener du hvordan man skal tolke det eller hvordan det skal oversettes? Det er jo en stor forskjell.
På tyske ville man oversatt linjeorganisajon med "Linienorganisation" eller "Linie" eller
"Linienorga". Antakelig er det en amerikansk jålete betegnelser for noe selvfølgelig som direkte har
blitt oversatt til norsk og tysk. Bingo:
http://www.businessdictionary.com/definition/line-organization.html
"Die Linie" betegner altså den helt alminnelige "befals- og ordrekjeden" i en bedrift til forskjell
fra "befals- og ordrekjeden" i et prosjekt der prosjektlederen råder over prosjektmedarbeiderne

04.07.19 10:26, Geissler
Hvorfor inneholder egentlig hverken Bokmålsordboka eller Det Norske Akademis ordbok oppslagsordet
"Norge"?

04.07.19 16:56, Mestermann no
Godt spørsmål. Jeg tror ikke det er skikk at noen former for egennavn kommer med i ordbøker i Norge. Heller ikke "Tyskland",
"Frankrike" eller "Danmark" er med.

04.07.19 19:33, Mestermann no
Jeg har undersøkt, og det er som jeg antok. Geografiske egennavn, land, byer, steder og landskap, blir av prinsipp ikke tatt
med i norske ordbøker.

Hvis man skulle begynne å oppføre geografiske egennavn, og dem er det ufattelig mange av (i Norge mellom 5 og 6 millioner),
ville ordbøkene bli fulle av dem. I den digitale verden er ikke dette i og for seg lenger noe problem, men hvert leksem byr på
betydelig merarbeid for redaksjonene.

Det er nå det ene. Det andre er at det er vanskelig å vite hvor man skal sette grensen. Ved hovedsteder? Ved byer over
100.000 innbyggere? I et lite befolket land som Norge: Over 20.000? Hva så med utenlandske land og byer? Skal man ha med
alle land i verden? Hva med de viktigste byene i andre land, hvordan skal man definere dem? Skal de følge det norske
prinsippet, slik at alle over 20 000 skal med? Da blir det mange kinesiske byer.

Duden har f.eks. Oslo og Trondheim, men ikke Bergen, til tross for at Bergen er Norges nest største by.

Hva så med landskaper? Skal Gudbrandsdalen med? Hvorfor ikke også Isdalen, selv om den er mindre? Skal man bedømme
en dals viktighet etter antall innbyggere, anslått geografisk størrelse, historisk betydning eller etter hvor ofte navnet
forekommer i det tekstkorpus man bruker som grunnlag? I tilfelle burde vesle Isdalen komme med, siden pressen har vært full
av reportasjer om mordet i nettopp Isdalen, og det har påvirket tekstkorpus.

Lettere enn å foreta slike umulige avveininger er å utelate egennavn fullstendig, og gjøre det til et prinsipp at hvis du vil vite
hvem Gudbrand var, må du slå opp i et leksikon, og hvis du vil vite hva og hvor Gudbrandsdalen er, må du slå opp i et atlas
eller et leksikon.

01.07.19 08:58, Carl
Hei Nisser,

er det riktig med at "nå har vinduene stått åpne i hele natt" eller skal det være "nå har vinduene
stått åpent i hele natt"? Og hva med "nå har vinduene vært åpnet i hele natt"?

Vielen Dank.

01.07.19 12:30, Mestermann no
Her er det samsvarsbøyning mellom substantiv og adjektiv: Vinduet har stått åpent (entall), mens vinduene har stått åpne
(flertall).

Til det andre eksempelet: At noe har vært åpnet betyr ikke at det er åpent. Å åpne brukes om selve handlingen: Jeg åpner
vinduene, jeg har ikke åpnet vinduene. Døren har ikke vært åpnet. Det kan altså ikke brukes for å betegne at noe står eller har
stått åpent.

01.07.19 20:16, Mestermann no
Eller, for å klargjøre svaret mitt fra tidligere dag:

- I det ene tilfellet møter vi adjektivet: åpen, åpent - åpne
- I det andre tilfellet møter vi verbets partisipp, med være som hjelpeverb: åpne, åpner, åpnet, åpnet.

05.07.19 00:17, Carl de
Mange takk!

Juli 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat