25.02.10 18:16
Stichwörter: dann, deshalb, deswegen, gegebenenfalls, i så fall, in dem Fall
Hva heter isåfall på tysk?

25.02.10 18:32, L.
Dann.

25.02.10 19:28
det komme jo litt an på ka du seie...
det kan o hetta: deswegen, denn

"Dann" Syns eg e litt feil!

25.02.10 19:58, Mestermann no
Ganske riktig, men vær så snill: Av hensyn til de som forsøker å lære norsk bør du svare enten på bokmål eller
nynorsk, men ikke gjøre forsøk på skriftlige gjengivelser av dialekt/talespråk. Det samme har de tyskspråklige også
blitt bedt om mange ganger. Mange av besøkerne på siden er i ferd med å lære det ene eller andre språket; enkelte er
på begynnerstadiet.

Både de som spør og de som svarer må vise hensyn og prøve å holde seg noenlunde til normert skriftlig tysk eller
norsk. Ellers risikerer man bare å forvirre. Tenk over at det er flere enn bare den som har spurt, som kan tenkes å lese
svaret.

25.02.10 20:28, Geissler de
Nemlig. Det er derfor vi snakker om "skriftspråk", og det finnes gode grunner for at
skriftspråket er normert.
I muntlig kommunikasjon får vi masse tillegsinformasjon som skriftlig kommunikasjon mangler,
derfor er det viktig å skrive så forståelig som mulig.

25.02.10 20:36
I dette tilfellet var det flaks. Det er nemlig definitivt stavangersk dette og siden jeg har bodd 3 år i oljebyen kan jeg tyde rogalandsk ganske godt(i tilegg til å være norsk) ;-) , men på generelt grunnlag er jeg helt enig i Mestermann og Geissler. Muntlig er det forresten mye enklere å ta dialekter tror jeg. Min samboers tante fra et tysksprpklig land tar enklere muntlig stavangeresk enn alt dialektbablet i Rogalands Avis (kanskje fordi man moderer seg når man snakker?)

25.02.10 22:06, Sola de
Hei, bekommt das Wort "isåfall" eine andere Bedeutung, wenn es getrennt geschrieben wird, also "i så fall"? Ich frage, weil "i så fall" im Wörterbuch mit "gegebenenfalls" übersetzt wird.
Oder ist es hier so, dass beide Schreibweisen erlaubt sind und "gegebenenfalls" einfach eine weitere Übersetzungsmöglichkeit darstellt?

25.02.10 22:27, Geissler de
Ich denke nicht, daß die Zusammenschreibung überhaupt zulässig ist. Im Bokmålsordbok finde
ich sie jedenfalls nicht.
"Gegebenenfalls" ist nur eine von mehreren Übersetzungsmöglichkeiten: dann, deswegen,
deshalb, in dem Fall, gegebenenfalls, ...

25.02.10 22:36
Hei.
En liten korrigering til Mestermann:(Skal det være så skal et være:)

......av hensyn til DEM....
De heter Dem når det er objekt!

Perkins!

25.02.10 22:55
Interessanterweise kommt "av hensyn til de som" anscheinend deutlich öfter im Netz vor als "av hensyn til dem som". Auch sonst liest man oft "de", wo ich "dem" erwarten würde.
Ein Trend weg vom "dem" allgemein? Oder hat das etwas mit der Präposition oder dem Relativsatz zu tun?

Hilsen W. <de>

25.02.10 23:19, Sola de
Danke, Geissler!

26.02.10 00:29, Mestermann no
Jeg skriver faktisk vanligvis "av hensyn til dem som", så der tror jeg at jeg har skrevet en m for lite - men det er faktisk
ikke feil å skrive det slik. Se:
http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_gramma...

26.02.10 00:55, Mestermann no
Trenden med å skrive "de" der det rettelig skal være dem, kan ha flere forklaringer. Det kan, som W. skriver, ha med
relativsetningen å gjøre, som i eksempelet, der det ikke fra gang til gang er så lett å se hva som styrer objektet -
men det er nok også annen innflytelse som gjør seg gjeldende.

I Oslo og på østlandsområdet var og er det ennå delvis vanlig å bruke "dem" som subjekt, altså "dem kommer", "dem
så meg", "dem var fulle." Dette er østlandsdialekt, men ble regnet å være et språklig kjennetegn som signaliserte at
man tilhørte folkedypet, de lavere klasser, eller var bondsk. Det var ikke "fint", og korrekt var det heller ikke i
forhold til riksmåls-/bokmålsnormen.

Derfor tok mange til å si konsekvent de, også der det skal være dem - av ren språklig angst for ikke å virke
dannede nok: "Jeg så de", "jeg hentet de", "jeg tenkte på de". Dette har nesten erstattet den tidligere tendensen, men
nå med motsatt fortegn. Lytt en gang til en politiker som Carl I. Hagen - når han snakker, sier han konsekvent bare
"de" - "Hva skal vi gjøre med de? kast de ut av landet, hvis de ikke vil lære norsk" for eksempel. Dette var en vane
han la seg til da han skulle fri til de borgerlige på slutten av 70-tallet - han var nok redd for at han ikke snakket
"fint" nok. Blant dannelsesborgerne regnes det å bruke "de" istf. "dem" nå for å være en smule parveny-aktig.

Den samme trenden ser man igjen på engelsk, der man ut fra en redsel for ikke å si "I" der det korrekt skal være
subjekt, begynner å si det flere og flere steder, med triste resultat som dette: "It was all right for Peter and I", "she
came along to se John and I", "as far as it concerned Cathy and I" o.l. Ifølge filologene er det visst en internasjonal
trend at avhengighetsformene svekkes i de europeiske språkene.

En annen grunn er innfytelse (gjennom innflytting osv) fra sør- og vestnorske dialekter, der "de" eller "dei" er
eneform også i avhengighetsform.

26.02.10 10:36
Eg komme ifra Haugesund! Ikkje Stavanger... der tok du nok feil!

Korrekt: Jeg kommer fra Haugesund! Ikke fra Stavanger.

26.02.10 11:05
Eller:
Eg kjem fra Haugesund! Ikkje fra Stavanger.

26.02.10 19:37
Danke für die Erläuterung, Mestermann!
Carl I. Hagen ist also ein Beispiel für Hyperkorrektur/hyperkorreksjon.
W. <de>

27.02.10 03:18, Mestermann no
Ja, Hagen er alle norskfilologers drømmeeksempel på hyperkorreksjon. Ikke bare i tilfellet de/dem, men også fordi
han for eksempel ofte uttaler de stumme t-ene i intetkjønnssubstantiver, bestemt form. Han sier altså "huset"
med tydelig t (og ikke "huse'") "stortinget (og ikke "stortinge'"), mao. uttaler han disse ordene slik de skrives, ikke i
samsvar med vanlige uttaleregler for bokmål/riksmål.

Han uttaler også ofte andre konsonanter som vanligvis er stumme i østnorsk, for eksempel d-en i "landet", som jo
uttales "lanne".

"Kast de ut av landet, hvis de ikke lærer seg språket" ville altså være en typisk Hagen-setning.

27.02.10 06:06, Mestermann no
PS til 16:36:
Kjæresten min er fra samme trakter som deg, så det ante meg! :-) Men det viser også at skriftlig gjengivelse av en
dialekt ikke alltid er nok; tonefallet er blant de mange tingene som mangler.

Er glad du ikke tok deg nær av det jeg sa om bruken av normert skriftspråk her i forumet; det er nok ikke alle som tar
det like pent. Det var (forståelig nok, av personlige grunner) ikke rettet mot haugalandsdialektene, bare generelt ment.