03.03.12 16:23
Hallo ich bin gerade dabei einen Text zu übersetzen.
Kann mir vieleicht jemand bei der Übersetzung dieser beiden Sätze helfen?

Er de ikke blitt enige om noe annet,
er det samværsforelderen som henter og bringer barnet. Bostedsforelderen
kan i en avgjørelse om samvær også bli pålagt å medvirke
til henting og bringing av barnet.

im voraus vielen Dank

03.03.12 17:10
Welche Worte bereiten denn Schwierigkeiten?

bostedsforelder = der Elternteil, bei dem das Kind lebt
samværsforelder = der Elternteil, der Besuchsrecht hat

03.03.12 20:30
Wenn Du es etwas "juristischer" brauchst:

bostedsforelder = der-/dasjenige Elternteil, bei dem das Kind seinen gewöhnlichen Aufenthalt hat
samværsforelder = der/das umgangsberechtigte Elternteil.

Gruß
Birgit

03.03.12 20:44, emmerich
Etwa:
"Wenn sie sich nicht um etwas anderes zur Einigung gekommen bin, wird das Kind von dem
Elternteil, der Besuchrecht hat, abgeholt. Der Elternteil, bei dem das Kind seinen
gewöhnlichen Aufenhalt hat, wird aufgebürdet, das 'Abholen' und 'Bringen' des Kindes
teilzunehmen."

(es gibt vielleicht ein Paar grammatische Fehler, aber wenn man davon absieht...:)

03.03.12 21:45
Ein Paar grammatische Fehler ist gut! LOL!!!

03.03.12 21:54
Ja, 21:45, dann gib doch mal deine Version zum Besten.

04.03.12 01:10
Um wieder zum Anliegen des OP zurückzukommen, nachstehend mein etwas freierer Übersetzungsvorschlag:

Wenn zwischen ihnen/den Eltern nichts anderes vereinbart wurde, obliegt es dem umgangsberechtigten Elternteil, das Kind abzuholen und wieder zurückzubringen. Für den Elternteil, bei dem das Kind seinen gewöhnlichen Aufenthalt hat, kann in einer Umgangsrechtsvereinbarung auch eine Pflicht zur Mitwirkung beim Abholen und Zurückbringen des Kindes begründet werden.

Wie immer bei der Übersetzung derartiger juristischer Texte wäre ich dankbar, wenn ein Muttersprachler meinen Vorschlag "korrekturlesen" könnte.

Gruß
Birgit

04.03.12 01:22
Ich meinte natürlich "Korrektur lesen"...

04.03.12 09:50
Birgit, jeg stusser bare litt på at du bruker "begründet" til slutt.
Det er jo snakk om å pålegge en plikt til å medvirke. Hvorfor bruker du ikke "auferlegen" eller lignende verb?

Akel (N)

04.03.12 10:24
Das war eine Frage meines persönlichen "Geschmacks". Aber Du hast schon recht; näher am norwegischen Original ist folgende Formulierung:

Dem Elternteil, bei dem das Kind seinen gewöhnlichen Aufenthalt hat, kann in einer Umgangsrechtsvereinbarung auch eine Pflicht zur Mitwirkung beim Abholen und Zurückbringen des Kindes auferlegt werden.

Herzliche Grüße
Birgit

04.03.12 11:42
En ting til, Birgit:
Du bruker "Umgangsrechtsvereinbarung". Det vil jeg oppfatte som refererer til en frivillig avtale mellom partene. Her var det imidlertid snakk om en "avgjørelse" om samvær og å "pålegge" en plikt, hvilket altså peker mot en avgjørelse av en domstol, så Urteil eller noe i den retningen er nok bedre.

Akel (N)

04.03.12 13:44
Danke, Akel, für Deinen erneuten Hinweis. Inzwischen gehe ich auch davon aus, daß es sich bei "avgjørelse" um irgendeine Form einer gerichtlichen Entscheidung handelt.

Wahrscheinlich war ich mit meinem Vorschlag deshalb ein wenig aus der Spur geraten, weil in Deutschland die gerichtlichen Verfahren zum Umgangsrecht oft (meistens???) durch einen gerichtlichen Vergleich enden und das Familiengericht gem. § 36 FamFG (= Gesetz über das Verfahren in Familiensachen und in den Angelegenheiten der freiwilligen Gerichtsbarkeit) sogar ausdrücklich gehalten ist, auf eine gütliche Einigung der Beteiligten hinzuwirken. Wenn es zu keiner gütlichen Einigung kommt, entscheidet das Gericht durch Beschluß, § 38 FamFG.

Nun weiß ich leider weder, in welchem Kontext der norwegische Originaltext steht, noch wie das Verfahren in Familiensachen in Norwegen geregelt ist. Deshalb meine Frage an Dich: Wie würdest Du den Begriff unter Berücksichtigung der norwegischen Gegebenheiten denn übersetzen? Mit "Urteil/Beschluß/Verfügung/Dekret/??? zum Umgangsrecht"? Oder würdest Du es beim neutralen "gerichtliche Entscheidung zum Umgangsrecht" belassen?

Mit sehr interessierten Grüßen
Birgit

04.03.12 18:39
I spørsmålet til OP inngår ordet "pålegge". Dette innebærer et plikt-/tvangselement som isolert sett kan springe ut av en frivillig avtale ("i henhold til avtalen var han pålagt å skulle hente barnet") eller av en rettslig avgjørelse.

Når ordet kobles med "avgjørelse", (i motsetning til "avtale", "overenskomst" eller lignende), faller avtale-alternativet bort pga den semantiske logikken, og vi står bare igjen med en rettsavgjørelse.

En avtale (også om barnefordeling/besøksrett) kan skje helt utenom rettssystemet og betegnes i utgangspunktet bare som "avtale". Dersom avtalen inngås etter at en rettsprosess er innledet, kan den betegnes som et "utenomrettslig forlik" dersom avtalen også innebærer bestemmelse om at en eller begge parter skal sørge for at rettsprosessen skal avsluttes (trekkes). Avtalen kan imidlertid da også gis form av et "rettslig forlik", det vil si at rettsprosessen ikke bare avsluttes med at saken trekkes, men at rettsaken avsluttes med at det avsies en avgjørelse med samme innhold som det partene har blitt enige om.

Når det gjelder avgjørelser av domstolene, kan disse betegnes mer generelt som nettopp "avgjørelse" og (om enn i litt mindre grad) "beslutning". "Beslutning" er imidlertid også den rent formelle betegnelse på rettslige avgjørelser normalt av de minst alvorlige spørsmål, typisk avgjørelsen av spørsmål knyttet til gangen på en prosess, utsettelser, oppnevning av sakkyndige osv, men omfatter også noen mer fundamentale problemstillinger, særlig hvorvidt en anke skal henvises videre til behandling i ankeinstansen. Mellom de avgjørende dommene og beslutningene har vi "kjennelser" som i motsetning til en dom ikke avlutter en sak, men som på annen måte innebærer en avgjørelse som tar stilling til retter og plikter for partene i en sak. (For å angi det litt grovt.)

I rettslig sammenheng har vi også "forføyning", men dette litt gammelmodige uttrykket brukes nå stort sett bare i sammensetningen "midlertidig forføyning" og omhandler altså foreløpige avgjørelser fortrinnsvis som et tvangsgrunnlag for å tvinge gjennom en handling/unnlatelse med rettssystemets hjelp, og avgjørelsene vil ofte være på formen "kjennelse".

Vi har også "vedtak", men dette begrepet anvendes i rettslig sammenheng primært om en avgjørelse fattet innenfor forvaltningssystemet.

Nå vet ikke jeg om f.eks. "Beschluß" kan ha en tilsvarende presis (og altså også upresis) betydning på tysk som på norsk. Så mitt beste svar på ditt spørsmål, vil derfor være å holde meg til det mer nøytrale forslaget ditt om "gerichtlich Entscheidung", i særdeleshet fordi "avgjørelse" altså også er et generelt begrep.

Ut fra sakens karakter og det norsk rettsystemet ville en "avgjørelse" i denne typen saker som det er snakk om, enten være en "dom" som har avgjort spørsmålet med endelig virkning, (men som for akkurat denne typen saker likevel kan kreves tatt opp til ny behandling etter 12 måneder), eller en midlertidig avgjørelse (som ofte blir benevnt akkurat som "midlertidig avgjørelse"), men som i sin helt formelle form betegnes som en "kjennelse". Så den helt korrekte formelle norske ordbruken i denne sammenhengen blir enten den generelle "avgjørelse" eller det spesifikke og formale "dom eller kjennelse".

Akel (N)