08.04.16 10:19
Hallo,

ich bin über eine eigentlich einfache Sache gestolpert, über die ich gerade nachdenken muss.

In meiner kleinen Grammatik habe ich zur Verneinung folgendes gefunden. "Im Hauptsatz kommt die Verneinung (ikke) direkt nach dem Prädikat. z.B. Jeg kommer ikke fra Norge."

Aber, wenn ich mir jetzt folgende Verneinung anschaue, dann stimmt diese Regel nicht mehr:
Jeg har det ikke bra.

Nach der Regel müsste es doch heißen:
Jeg har ikke det bra. Aber das ist doch quatsch, oder? Kann mir das jemand näher erklären?

Dann habe ich noch folgende Frage: Einige Einwohnerbezeichnungen enden doch auf -er wie italiener, spanier, greker. Wie bilde ich denn da die bestimmte und unbestimmte Mehrzahl?

Herzlichen Dank schon mal

Gruß
Nicole

08.04.16 11:25, Geissler de
Hallo Nicole,

zuerst zu deiner zweiten Frage, denn die ist einfacher zu beantworten.
Männliche Substantive auf -er folgen in der Regel folgendem Muster: -er, -eren, -ere, -erne
Also: greker, grekeren, grekere, grekerne
lærer, lærerer, lærere, lærerne
genser, genseren, gensere, genserne

Die Regel in deiner Grammatik halte ich für Unsinn. Das kann man leicht veranschaulichen, indem man den Satz
ergänzt: Jeg kommer dessverre ikke fra Norge.
Oder, ein Satz mit Objekt: Jeg kjøper bilen ikke.

Tatsächlich ist die Regel ganz ähnlich wie im Deutschen: Wenn der ganze Satz verneint wird, steht ikke am
Satzende, ansonsten vor dem Satzteil, der negiert wird.

Vgl.
Jeg kjenner henne ikke.
Jeg kjenner ikke henne, men søstera hennes.

Darf ich fragen, welche Grammatik das ist?

08.04.16 11:35
Danke Geissler, für die schnelle ausführliche Antwort.

Ich hab es mir fast gedacht, war aber dann doch irgendwie verunsichert.Habe mich etwas vom Deutschen verleiten lassen. Wo der oder die Spanier möglich sind. unbest. Mehrzahl auf Norwegisch ist aber dann spaniere, richtig?

Zur Grammatik: das ist nur so eine Grammatik aus einem uralten Arbeitsbuch: Morn! Band B. Norwegisch für Deutsche von Anne Hadoke. Kannst Du mir eine gescheite Grammatik empfehlen, die verständlich ist, aber auch in die Tiefe geht? Darf auch auf norwegisch sein, wenn die auf deutsch nichts taugen.

Gruß
Nicole

08.04.16 12:48
"Jeg kjøper bilen ikke" - særlig når det står alene - høres ikke ut som spesielt god norsk, (derimot "Jeg kjøper ikke bilen.").

Peker for øvrig på at regelen som OP viser til begynner med: "Im Hauptsatz ..."

Ja, "spaniere".

08.04.16 13:04
Ich empfehle Langenscheidt.

08.04.16 13:26, Mestermann no
"Jeg kjøper bilen ikke" er feil.
Det heter "jeg kjøper ikke bilen", eller man må sette objektet et annet sted, men da er det objektet som betones:
"bilen kjøper jeg ikke" od. "den kjøper jeg ikke".

Dette virker ikke spesielt logisk, ettersom "ikke" ganske riktig kommer til sist i setninger som "jeg ser henne ikke"
eller "det gjør jeg ikke".

Nektelsesleddet som hovedsak skal komme etter predikatet, slik Nicole skriver at det står i grammatikken. Når det
allikevel heter "jeg ser henne ikke" og "det gjør jeg ikke", så mener jeg at regelen er at subjektet i
utsagnssetninger stilles etter det finitte verb når et annet ledd inntar førsteplassen på grunn av konteksttilknytning
eller fremhevelse. Da flytter også nektelsesleddet seg. Dette er ikke noen spesielt enkel regel å huske eller følge,
så man må merke seg ordstillingen i forskjellige setninger og forsøke å se hvorfor den er slik eller sånn.

08.04.16 15:58
"Jeg har det ikke bra."

I Nicoles eksempel er "ikke" brukt for å gi et enkelt ledd, nemlig "bra",nektende betydning. I slike eksempler står "ikke" rett foran det leddet som blir negert. Men man kan ikke bruke regelen "Im Hauptsatz kommt die Verneinung (ikke) direkt nach dem Prädikat." i dette eksempelet.

Nicoles regel gjelder dersom man benekter et helt utsagn: "Jeg kjøper ikke bilen."
"Jeg kommer ikke fra Norge." Hun sier også at der er en liten grammatikk. Da kan man ikke vente at alle nyanser er med.

  1. 8.04 16. 13.26

I din første setning er det vel det direkte objektet som er stilt etter det finitte verb. ("Jeg ser ikke Olga") > "Jeg ser henne ikke". Det trykklette henne står etter det finitte verbalet og foran neksusadverbialet ikke.

09.04.16 13:47, Bjoern de
Forstår ingen ting lenger... :-(

Er ikke det lov å si..

Eg finner lekseboken ikke!
Eg skjønner oppgaven ikke!

...?

09.04.16 14:00
Nei, det er tysk ordstiling.

09.04.16 15:54, Bjoern de
Da er norsken min blitt enda verre enn eg hadde fryktet :-(

10.04.16 13:05, Bjoern de
Kanskje det er litt mere komplisert enn som så allikevel - ...

Så filmen "Kongen av Bastøy" forleden. Der forekommer en episode hvor en fortvilet gutt leter etter klokken sin. Og så utroper han :

"Eg finner den ikke."

Han sier IKKE:

"Eg finner ikke den".

Om eg hadde lettet etter noe forgjeves, så ville også eg ha sagt:

"Eg finner 'an bare ikkje"

Er det virkelig feil? Eller er det kanskje bare bergensk? Og hva ville en østlending ha sagt i så fall?

10.04.16 13:17, Bjoern de
P.S.:
Kan det ha noe å gjøre med en forskjell i ordstillningen mellom pronomen og nomen?

"Eg finner den ikke" (Objekt = Personalpronomen) men "Eg finner ikke klokken" (Objekt = Nomen)?

"Eg så den ikke." men "Eg så ikke den imøtekommende bilen" ?

Kan det unter ingen omstendigheter også bli:

"Eg finner klokken min bare ikke"

Må det da i alle fall bli:

"Eg finner bare ikke klokken min" - ?

I så fall ville reglen vært, at NOMEN ALLTID (?) står BAK "ikke" mens derimot PRONOMEN VANLIGVIS står FORAN "ikke" - med mindre de skal fremheves (Eg såg ikke henne - men han)

10.04.16 15:14, Mestermann no
15:58 forklarer det bedre enn det jeg forsøkte i mitt forrige innlegg, men det er ikke helt enkelt.

10.04.16 16:40
Min setning:"Eg finner ikke klokken." Her står "ikke" (rett) etter verbalet "finner".
Det stemmer med hovedregelen, slik grammatikken til Nicole sier. "Im Hauptsatz
kommt die Verneinung (ikke) direkt nach dem Prädikat." Der ganze Satz wird verneint.

I neste setning "Eg finner den ikke" er subjektet "Eg" framheva og "den" erstatter
substantivet "klokken". Da står "ikke" til slutt i setningen.
Der ganze Satz wird verneint. Korrekt setning. Der Regel "Im Hauptsatz kommt die
Verneinung (ikke) direkt nach dem Prädikat" geift in diesem Fall nicht.

I din setning: "Eg finner 'an' bare ikkje" framhever du "Eg". "an" betyr han og viser
tilbake på "klokken". "Ikke står helt til slutt i setningen. I tillegg har du
satt inn et "bare". "Bare" forsterker utsagnet i setnigen. Der ganze Satz wird
verneint. Korrekt setning. .

"Eg så ikke den møtekommende bilen" Der ganze Satz wird verneint. Her følger vi
hovedregelen om at "ikke" står rett etter verbalet "kommer". Korrrekt setning.

Du må skille mellom 1)setninger der hele utsagnet i setningen blir negert. "Im
Hauptsatz kommt die Verneinung (ikke) direkte etter verbalet. - Men dersom du
framhever et setningsledd på førsteplass og erstatter et substantiv i setningen med
et pronomen, gjelder ikke hovedregelen. Da kommer ikke til slutt i setningen.

Du finner også 2)setninger der bare et ledd blir negert. Eks." Jeg har det ikke
bra." Da setter du "ikke" foran det leddet som du negerer.

Bergensken din har ingenting med disse feilene å gjøre. En østlending som hadde vært
like mange år som deg i Tyskland, ville sannsynligvis ha gjort akkurat samme feil.
Stå på. Dette går bra.

10.04.16 18:50, Mestermann no
Forbilledlig forklart av 16:40.

11.04.16 00:34, Bjoern de
Ja, eg sier nok mange takk for forklaringen og oppmuntringen...!

Eg får finne meg en grammatikbok :-) og ta det igjen, eg aldrig lærte på en (norsk) skole... 8-).

11.04.16 16:15
(Og for øvrig ad "Eg så ikke den imøtekommende bilen":

"Imøtekommende" brukes som et adjektiv om personer for å beskrive en som er hjelpsom og positivt innstilt til anmodninger han får om bistand.

En bil som kommer kjørende i motsatt retning av en selv, betegnes bare som "en møtende bil".)