Direkt zum Seiteninhalt springen

U-lyd
Ble det i gammelnorsk tid skilt mellom uttalen av u-lyden i «hus» og u-lyden i «munk»?
Dersom uttalen av disse to ordene var lik den gangen, må det ha skjedd en lydforskyvning
i mellomnorsk tid. (1350-1500) Og denne lydforskyvningen er ikke markert i skrift.
Ordene «hus» og «munk» blir skrevet med samme vokal, sjøl om uttalen er forskjellig.
Slik sett må det være krevende for en utlending som skal lære norsk å holde greie på
uttalen av disse ordene. Jf «spülen», «spulen».

20.03.19 15:46
Skrivemåte på gammelnorsk: hús,n munkr,m.
Er det slik at dagens skriftsystem gjenspeiler den uttalen disse ordene hadde i
gammelnorsk?

20.03.19 16:37
ja

20.03.19 21:35, Mestermann no
Dette er vanskelig for utlendinger som skal lære norsk, og vanskelig for norske barn som skal lære å skrive.

Ordet sukker kan som kjent bety verbet (å sukke) når det uttales med den spisse u-lyden ("u") (og tonem 2), mens
det betyr substantivet sukker (søtningsmiddelet) når det uttales med rund u-lyd ("o") (+ tonem 1).

Følgen er at barn som lærer å skrive, til å begynne med gjerne skriver "sukker" når de mener å sukke, men
"sokker" når de mener søtningsmiddelet. Da må de voksne forklare at det ganske riktig finnes noe som heter
"sokker", men som slett ikke uttales med o-lyd, men som "såkker", og betegner et plagg vi har på føttene. Det de
voksne ikke forteller, er at det også finnes et ord "sokker" som faktisk uttales med o-lyd, men som er et slangord,
et verb som betyr at noen utfører fellatio.

Så det er ikke helt enkelt. Norsk rettskrivning er ikke lydrett, men historisk. Vi har en rekke ord som skrives litt
annerledes enn de uttales, som "regn", "tjern" osv. Ordet "jeg" uttales som kjent "jæi" og ikke "jegg". Men en
gang i tiden har det vært uttalt omtrent som "jek". Den eneste trøsten får være er at engelsk ortografi er enda
vanskeligere. På engelsk kan ord stundom skrives fullstendig ulikt uttalen, inklusive helt vanlige ord som "girl",
"shoe", "eye" osv. Man må rett og slett lære seg dem ett for ett, som på norsk. Av den grunn er det svært vanlig
med stavekonkurranser i skolen i engelskspråklige land. Dette ville kanskje vært et eksempel til etterfølgelse i
Norge.

21.03.19 07:36
Hva er annerledes i uttalen av regn og tjern i forhold til skrivemåten?
Jeg ville jo sagt "rein" om regn, men jeg kjenner til nordmenn som uttaler regn nøyaktig
sånn som det skrives. Og tjern er vel bare tjern?

21.03.19 09:24, Mestermann no
Den vanligste uttalen av regn er "ræin", og av tjern "kjærn". Litt etter hvor i landet du kommer fra, vil uttalen av
disse ordene variere.

21.03.19 12:42
«Ordet sukker kan som kjent bety verbet (å sukke) når det uttales med den spisse u-lyden
("u") (og tonem 2), mens substantivet sukker (søtningsmiddelet) når det uttales med rund
u-lyd ("o") (+ tonem 1).»

I språkhistoria kan man lese at u-lyden opprinnelig ble uttalt som o, altså på samme måte
som på tysk. Jeg tolker det slik at "hús" først ble uttalt med rund u-lyd («o»).Siden har
det skjedd en lydforskyvning, og hus blir uttalt med spiss u-lyd («u»).

På tysk bruker man bokstaven ü for å gjengi lyden i verbet «spülen», en såkalt
omlydsvokal. Er den spisse u-lyden(«u») på norsk en u-omlyd? Kunne man ha brukt den
latinske bokstaven ü eller bokstavene ue for å gjengi den spisse u-lyden?

21.03.19 17:54, Mestermann no
Vokalforskyvningene i norsk fra senmiddelalderen og fremover er et stort og innfløkt tema.

Den spisse u-en kan ikke regnes som en omlyd, tvert imot. Det vises bl.a. ved at standarduttale av vokalen, slik
den står i alfabetet, er spiss eller trang, som i "sukke". Det er når den uttales som en norsk standard-"o" (som i
"lukke") at man sier at uttalen er forskjøvet. Tilsvarende gjelder for "o", (som uttales som tysk "u"). Det er
standarduttalen av bokstaven, som i "bord", "Tor". Når uttalen blir som "å" (tysk "o"), er uttalen forskjøvet, som i
"morken", "for".

Den spisse, norske u-en og tysk ü er ikke samme lyd. Ü eller ue kan derfor ikke erstatte u i skrift eller uttale. I
lydskrift bruker man tegnet ʉ for det som kalles rundet, trang u-lyd, som i "hus". Den tyske ü-lyden har såvidt jeg
husker tegnet ũ.

Som tidligere forklart i denne tråden, er allikevel ü-lyden det nærmeste man på tysk kommer den norske, trange
u-en. Av didaktiske grunner bruker man ofte den som hjelpemiddel når en tyskspråklig elev skal finne en
akseptabel uttale av vokalen, som i likhet med norsk y er vanskelig.

21.03.19 18:10
Den spisse u-lyden på norsk er kanskje en heving fra heving fra "o" til "u" heller enn en
u-omlyd?

München: heving, så i-omlyd med diftongering o > u > ui?/ (Hebung, dann i-Umlautung mit o >
u > ui?)

12:42

21.03.19 18:32
Vokalforskyvninger er et stort og spesialisert tema. I denne sammenheng har det vel mest teoretisk interesse.