august 2010

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.08.10 23:19
Hei!

Hva ville man oversette dette med? (Fra et mesterbrev/håndverker)

"Anerkannt für Fliesen-, Platten-, Mosaikleger und Estrichleger."

"Godkjent som flise-, plate-, mosaikk- og
sementgulvlegger."

"mosaikk" ville vi vel ikke si på norsk?

Noen som kan hjelpe med formuleringene?

Takknemlig for snarlig hjelp.

Mvh Milla

01.09.10 00:50
Mosaikk er jo mosaikk.... og hvis man har mesterbrev på å legge bl. a. mosaikk så er det nok det det heter. (?)

01.09.10 01:05
Jeg fant ut at det måtte være mosaikkgulv, det fikk jeg flere treff på.
Ellers var det meste ok. Og betonggulv for Estrich.
Men takk uansett for innspillet!

Milla.

01.09.10 08:28
Stakkars mester - han får altså ikke legge mosaikk på veggen? (Mosaikk er et mønster)

02.09.10 13:06
Mosaikk er ikke bare et mønster men en flatedekorasjon:
http://no.wikipedia.org/wiki/Mosaikk

Mosaikk kan lages både på gulv, vegg og hvor som helst.

31.08.10 22:56
Stikkord: Siebdruck, silketrykk
Hallo!
Was heißt bitte "Siebdrucker/in" und "Siebdruckerei" auf norwegisch?
Danke!

01.09.10 00:05
Da hast Du uns allen glaube ich eine Herausforderung gegeben....

01.09.10 00:27
Wikipedia sagt Siebdruck=Silketrykk

01.09.10 00:28
Das macht Sinn! :-)

01.09.10 01:02
Oh, Danke! :-D

01.09.10 08:48, Mestermann no
An 00:55: Wenn Du die Antwort selbst nicht kennst, kommentiere bitte deshalb nicht umsonst. Denn es war nicht so
schwierig, wie Du siehst, sondern handelt von einem ganz normalen, handwerklichen Vorgang.

01.09.10 16:34
- og (for ordens skyld) stillingen heter tilsvarende på norsk "silketrykker" - som jobber i et "silketrykkeri".

Akel (N)

02.09.10 13:09
Derdie Fragestellerin hat die Antwort nicht selbst kommentiert. Das war ich. Warum ist denn das nicht erlaubt hier? Oder ist es Mestermann, der hier die Regeln schreibt? Der Kommentar war nur eine positive Bestaetigung und als Kompliment gemeint.

John

02.09.10 17:17, Mestermann no
Das war nicht unfreundlich gemeint, tut mir Leid.

31.08.10 22:35
Hei, ich habe Immer so ein Problem mit dem Konjunktiv:

" Das wäre gut" = " Det ville være bra"
Ist das richtig?

Susanne

31.08.10 23:44
Ist richtig so. =)
"Det ville være fint" oder "flott" geht auch.

01.09.10 07:55
Wie schön!!
Takk, Susanne

01.09.10 11:50, ehlk no
eller "Det ville VÆRT bra el flott"

01.09.10 14:41
Danke ehlk !! S.

31.08.10 22:33
hallihallu und guten Abend! Welche Entsprechung das deutsche Fremdwort "exzellent" im Norwegischen? "eksellent" ? (das würde die googlesuche nahe legen ...)
In wieweit ist es gebräuchlich?

Takk!

31.08.10 22:36
und nun nochmal mit einem grammatikalisch vernünftigen Satz ;)

Welche Entsprechung hat das (deutsche) Fremdwort "exzellent" im Norwegischen? "eksellent" ? (das würde die Googlesuche nahe legen ...)
In wieweit ist es gebräuchlich?

Danke und einen schönen Abend! :)

01.09.10 06:15, Mestermann no
"Exzellent" ist auch im Deutschen eigentlich ein Fremdwort, und heisst so viel wie "ausgezeichnet", "hervorragend".
Auf Norwegisch sagen wir normalerweise nicht "eksellent", sondern benutzen die Ekvivalente von den deutschen
Wörtern:

ausgezeichnet = utmerket;
hervorragend = fremragende.

Nur selten wird "eksellent" als Adjektiv benutzt, und dann eher feierlich und/oder ironisch: "Et eksellent eksempel på
dumhet".

Protokollär gibt es allerdings als Substantiv in Anrede an ausländische Diplomaten oder ausländische
Regierungsmitglieder, oder an den norwegischen Aussenminister, z.B., (der Rangreihe nach):
"Deres Majestet(er), Deres Kongelige Høyhet(er), Stortingspresident, Høyesterettsjustitiarius, Statsminister, Deres
Eksellense(r)
, mine damer og herrer."

"Jeg beklager, men Eksellensen er ikke kommet ennå" = "Der Botschafter/der ausländische Minister/der
Aussenminister ist leider noch nicht angekommen".

01.09.10 09:12
vielen Dank dir Mestermann, das war sehr aufschlussreich. Also eher nicht verwenden ... :)

01.09.10 16:42
Jeg, vil være litt mer åpen for å bruke ekselent i "daglig tale", enn det jeg oppfatter Mestermann som å indikere - i hvert fall i en litt mer avansert/akademisk sammenheng. Hans hovedangivelser slutter jeg meg likevel til, og ordet vil lett kunne komme til å virke noe oppstyltet utenom den ironiske bruken.

Akel (N)

31.08.10 21:37
Hallo,

wie heißt "Betriebswart" auf Norwegisch?

01.09.10 10:22
Hast du Betriebswirt gemeint ?
Wenn so, heisst es bedriftsøkonom.

Vielleicht ist Betriebswart ein regionales Wort ?
Ich verbinde mit " Wart " jemand der etwas aufpasst. z.B. Torwart.
Dann hat man Wartung ( Vedlikehold ).
Vielleicht Hausmeister oder Aufseher beim Betrieb - oder der Wartungsaufgaben hat ?

Oddy

31.08.10 20:20
Was heißt påkoste auf Deutsch?
Danke

01.09.10 11:32
Tja.
Vielleicht sich schenken oder gönnen.
Han kostet på seg et smil: Er hat sich ein Lächeln geschenkt.
Er hat sich das teure Haus geschenkt.
Jetz aber ist wohl koste på unterschiedlich von påkoste.
Letzerwähnte: (Mehrkosten )spenden

Oddy

31.08.10 19:59
Stikkord: anklicken, klikke på
Was heisst "anklicken" auf Norwegisch?
Takk

31.08.10 21:13
"klikke på"

z.B.: "Klikk på lenken!"

31.08.10 18:31
Hei,
hva betyr "svelge noen kameler"?

Spøkelse

31.08.10 18:56
Å motte motvillig godta ting man ellers er imot, (gjerne for å få på plass en kompromissløsning, eller fordi man på annen måte må gi opp for en overmakt).

Akel (N)

31.08.10 19:26
Also ähnlich wie: "eine Kröte schlucken", "die bittere Pille schlucken", "in den sauren Apfel beißen"

31.08.10 19:30
Übrigens aus der Bibel, Matthäus 23: Ihr verblendeten Leiter, die ihr Mücken seihet und Kamele verschluckt!

Aber im Deutschen ist das nicht zum Sprichwort geworden, oder aus der Mode gekommen.

31.08.10 21:25
Takk skal dere ha!

01.09.10 17:16
Slik jeg oppfatter bruken av de tilsvarende begrepene på norsk er "å svelge en bitter pille" og "å bite i det sure eplet" ikke helt identiske med "å svelge en/noen kamel(er)".

"Å bite i det sure eplet", vil bare si at man gir tapt. Eks.: "Han løp så lenge han orket, men til slutt var smerten så stor at han bare måtte bite i det sure eplet og stoppe." (Det er altså noe man eventuelt gjør først som en forutsetning for å velge å sluke en kamel.)

Sluker man en bitter pille, har man en nokså entydig negativ opplevelse. "Anne fikk jobben i stedet for Per, og for Per var nok det en bitter pille å svelge." Det kan altså være en bitter pille å svelge for noen partimedlemmer når partiledelsen velger å sluke noen kameler for å bevare regjeringssamarbeidet (som ledelsen synes er viktigere enn hva disse medlemmene mener).

Når man "sluker en kamel" oppfatter jeg det som at man riktig nok både må gi seg, og opplever noe som isolert sett er ubehagelig, men det er tross alt noe man velger selv å gjøre, fordi man totalt sett synes det er bedre enn alternativet.

Man kan altså la være å svelge en kamel hvis man vil, (og da bli tvunget til å ta konsekvensene som følger av det).

Grensene her er ikke helt skarpe. Man kan også si f.eks. "Vi prøvde å seile så lenge som vi synes var forsvarlig i den sterke vinden, men da det begynte å blåse stiv kuling valgte vi å bite i det sure eplet og finne en havn."

Forskjellen til kamelen er at svelging av kameler fortrinnsvis gjøres i forbindelse med at det som en noe motstridende velger å gjøre, er mer eller mindre i strid med ens prinsipper av moralsk, etisk, ideologisk karakter e.l.

Akel (N)

31.08.10 17:09
Wie würde man sagen: "Vær du sikker." ?

På forhånd takk for svar!

31.08.10 18:53
Etwas mehr Zusammenhang wäre gut.
Vielleicht passt: "Darauf kannst du Gift nehmen!"

01.09.10 11:37
Ja, det kan du ta deg gift på !

31.08.10 14:54
Hei,
Hvor lange er det " i snitt"?
I Norge er det mulig å komme inn på Lærerhøgskolen og utdanne seg som lærer med 3,5 i snitt.

V.

31.08.10 15:08
Snitt kurz für Durchschnitt

31.08.10 15:11
Betyr det 3,5 år?

V.

31.08.10 15:15
Durchschnittsnote

31.08.10 15:19, ehlk no
3,5 ist die Durchschnitts-note, die man von Abitur mindestens haben muss, um ein Studienplatz zu bekommen. Die Noten gehen von 0-6:
Karakteren 0 uttrykker at eleven har Ingen kompetanse i faget.
Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.

31.08.10 15:24
Tusen takk for svar!Det var veldig nyttig!
V.

31.08.10 14:02
Hei hei!

Jeg har spørsmål angående en setning. "Magesekken surnet til i et stikk". Hvordan skulle man tolke dette? Jeg er litt usikker.Det betyder at noen er sulten kanskje?

31.08.10 14:26, Mestermann no
Nei, her er nok betydningen at vedkommende blir sur i magen, uvel, med en stikkende følelse, altså en plutselig
tilstrømning av magesyre, f.eks. i nervøsitet eller annen sinnsbevegelse.

31.08.10 14:26, ehlk no
Har aldri hørt uttrykket før. Hva er sammenhengen?
Jeg ville tenkt at det kunne bety:
1. Blei plutselig veldig sulten
2. Blei plutselig veldig redd
3. Fikk plutselig sur mage (Sodbrannen?)

31.08.10 15:02
Javel, Mestermann hat fulstendig rett. Det gjelder en mann som blir liksom nervøs. Takk skal dere ha for hjelpen!

31.08.10 13:36
Stikkord: herumzicken, Zicke
Was heisst Zicke oder herumzicken auf norwegisch?

A.

31.08.10 13:59
Zicke.
1. Geit ( Geiss/Ziege )
2. Abwertend : Gås( Gans ) oder bitch
3. Dumheter ( Mehrz. )

Herumzicken ( ? ) : Fooling around ?

31.08.10 14:11
Fooling around im Sinne von fremdgehen

31.08.10 14:18
Nein, mit herumzicken meine ich Art und Weise wie sich eine Zicke benimmt.
Und eine Zicke zickt üblicheweise herum.

A.V

31.08.10 14:21
Vielleicht "oppføre seg som ei megge".
Aber es gibt bestimmt noch einen üblicheren Ausdruck...

31.08.10 14:23, ehlk no
Geitene hopper, springer, beiter rundt omkring. Ich glaube nicht, das es ein eigenes Wort dafür gibt.

31.08.10 14:28, Mestermann no
31.08.10 14:29
Hihi, war der rekursive Link Absicht?
Jedenfalls meint A.V. bestimmt die "menschliche Ziege", also eine launische Frau, die sich eine "bitch" benimmt...

31.08.10 14:33
Ok, ich versuche bisschen anders. Was heisst zickig auf norwegisch?
A.V

31.08.10 14:37
Kann man sagen "noen oppfører seg som en gås "? Wuerde das dann so in etwa herumzicken bedeuten?

31.08.10 14:44
Zickig ( zimperlich ) : lunefull, bitchy, snerpete

Oddy

31.08.10 15:10
Ich hatte neuerlich eine Patientin , die total zickig war. Ich habe das passende Wort Zicke gesucht, und habe versucht es mit Henden und Fuessen zu erklaeren, aber meine norwegische Helferinnen kamen nicht darauf.
Ich kann aber schlecht bitchy sagen, wenn es um eine Patientin handelt, dann lieber "snerpete eller lunefull" vermute ich?

A.V

31.08.10 15:25, ehlk no
...eller "frekk", "vanskelig", "kverulerende", "umoden", "barnslig", "lite samarbeidsvillig", "motarbeidende", "enkel", "irriterende". Oppføre seg som ei gås er ikke vanlig å si.
På hvilken måte var hun "zickig"?

31.08.10 16:07
@ehlk
Ja, auf welcher Weise war sie zickig...Si fragte z. B " er jeg neste gang endelig ferdig" es handelte sich aber dabei um eine umfangsreiche und komplizierte Behandlung, was ich versucht habe ihr zu erklæren.
Wir haben auch Studenten in der Klinik. Sie sagte ueber einen , der wirklich sehr gut ist" er var veldig ukompetent". Sie war allgemein sehr negativ, ungeduldig, kritisch, ironisch, arrogant. Zum Schluss diskutierte sie noch beinah 1 Stunde mit Helferinnen an der Reteption ueber Bezahlung....ja so jemand kann man sicherlich auch "frekk, vanskelig...osv" bezeichnen.

01.09.10 08:22
Zickig.
Endlich : Atal ( ekkel ) trifft vielleicht am besten.
Oddy

01.09.10 11:56, ehlk no
Ekkel passer ikke her, synes jeg. Synes det mest dekkende på norsk må bli frekk eller arrogant.

01.09.10 18:38
Jeg synes da denne damen hørtes ganske ekkel ut, jeg, (men ikke atal, det betyr "ekkel" mer i betydningen sjofel.
- og om hun ikke nødvendigvis oppførte seg som en gås, så var hun da i det minste nebbete.

Akel (N)

31.08.10 11:45
Morgen zusammen,

Wie würde man umgangsprachlich übersetzen:

Ich habe die beiden im Wohnzimmer "Liebe machen" gesehen

Danke

31.08.10 12:25
Bitte mehr Hintergrund-Info´s! ;)

31.08.10 12:26
..ich meine im Sinne von "erwischt" oder "gesehen"

31.08.10 12:45, MichaV de
Jeg sa de knullende i stuen.

...würd ich mal umgangssprachlich vorschlagen. Bitte auch um mehr Hintergrundinfos :o)

31.08.10 13:03
Jeg tok dem med buksa nede i stuen.

"Knulle" er ikke et stuerent ord i mange miljøer. "Pule" er enda mer odiøst.
"Elsket"/"elsket med hverandre" og "hadde seg"/"hadde seg med hverandre", er tryggere ord å bruke.

Akel (N)

31.08.10 13:14
..danke bis hierher schonmal. In der Tat war gemeint, sie "liebten sich" im Wohnzimmer Knulle wäre zu hart; eher beim "Geschlechtsakt"

31.08.10 14:09, ehlk no
Jeg ville for eksempel sagt: "Jeg så at de hadde sex i stua." "Jeg tok dem på fersken."

31.08.10 14:23, MichaV de
ich danke auch, sowas lernt man ja nicht im Lehrbuch...

31.08.10 11:30
Stikkord: blomstre, blühen, erbluhen
hei på dere! wie könnte man denn "etwas zum (er)blühen, zur Entfaltung bringen" ähnlich ästhetisch übersetzen? Takk for hjelpen! Inga

31.08.10 12:16
F.eks.
"å få noe til å blomstre", "ha blomstrende effekt"
"å få noe til å ha fruktbar virkning"

Akel (N)

31.08.10 12:18
Hei Akel, takk for svaret ditt! Sier man da f.eks. "å få prosjektet til å blomstre"? Inga

31.08.10 12:58
Snakker vi om et prosjekt, kan vi si at det "blomstrer og gror", når vi ser at det er på sporet og utvikler seg i positiv retning som tenkt - eller litt bedre.

"Blomstrer" alene, vil jeg vel for min del fortrinnsvis bruke om mennesker (prosjektgruppen, den enkelte prosjektdeltaker) når de fremstår som tilfreds og utfolder seg og utvikler seg videre.

Akel (N)

31.08.10 10:44
Unser Wort " mimre" ist in Wörterbüchern mit
" In Erinnerungen schwelgen " übersetzt.
Gibt es auf Deutsch tatsächlich nichts Einfacheres ?

Oddy
PS. Vorschlag für ein neues deutsches Wort : " mimmern "

31.08.10 13:25
Und ich schlage "minnern" für Liebe machen vor.

02.09.10 10:16
Oder vielleicht begrenzt auf Liebe durch Vergewaltigung.
Dann kommt die grüne Minna!

31.08.10 09:49, Eichenbusch
Was bedeutet "kjempekjekt" ?

Danke für die Hilfe

31.08.10 10:06
sehr nett oder ziemlich nett

kjekk
kjempe

31.08.10 10:24
Danke sehr , tusen takk ;)

31.08.10 14:13, ehlk no
"kjempe" heist direkt übersetzt riesig. Ziemlich nett wird deshalb eine falsche Übersetzung. Richtig ist sehr netttoll, super netttoll uzw.

31.08.10 15:13
Saumässig toll ( Süddeutsch )

31.08.10 09:04
Hei på dere!
Når jeg vil si: "brauchst Du etwas" im Sinne von "mitbringen" heter det "trenger du noe fra..." oder "trenger du noen fra...".
Jeg bestandig har problemer med dette.. ;-) sukk..

Takk for hjelpen!
Hilsen,
Malin

31.08.10 09:37
" Trenger du noe, så bare si fra "
" Skal jeg ta med noe? "

Oddy

31.08.10 09:46
Hei Oddy,
takk for svaret. Men når trenger jeg "noen"?
Hilsen,
Malin

31.08.10 10:31
Meinst du dass man von jemandem Hilfe braucht?
( Trenger du noen fra Forum til å oversette ....? )

Oddy

31.08.10 11:37
Hei Oddy,
ich meine, wann man "noen" generell braucht. So wie ich das an deinem Beispiel sehe, geht "noen=jemand/en" in Verbindung mit Personen. Oder liege ich falsch??
Er det noen her som kan hjelpe meg?? Er det noen som liker vin?
Danke und Gruß,
Malin

31.08.10 12:44
Hvis du sier "trenger du noen?", refererer "noen" seg enten til mennesker (eks. "noen å snakke med") eller til en eller flere gjenstander fra et nærmere definert utvalg/samling gjenstander som den andre parten skjønner at du refererer til når du spør ("Jeg skal hente papirservietter fra benken der borte. Trenger du noen?". I det siste tilfellet her er det da underforstått at "noen" refererer seg til de allerede omtalte serviettene, og det er da unødvendig å si eksplisitt "noen servietter", men det er ikke noe galt i å gjøre det.

Sier du "Trenger du noe?", refererer "noe" enten til om du overhode trenger noe av noe (ubestemt) av materiell eller immateriell karakter i det hele tatt, ("Nå har du sittet inne her med brukket ben i tre dager. Trenger du noe fra butikken?"), eller til en (mindre) mengde av en større mengde som den andre parten skjønner at du refererer til når du spør, ("Jeg må skaffe mer grus til gårdplassen, men får ikke kjøpt mindre mengde enn et helt billass. Trenger du noe?") Tilsvarende vil "noe" her bety "noe av et gruslass (til din egen hage)- hvis jeg kjøper ett").

Var det svar på det du lurte på?

Akel (N)

31.08.10 13:11
Hei Akel!
Jaaaaa!
Takk for hjelpen!
Hilsen fra Malin

31.08.10 08:47
Guten Morgen,

Welchen Ausdruck kann ich im norwegischen für "Trauerhaus" verwenden? Sorghus?
Es handelt sich nicht um eine Kapelle, wohl aber um einen Ort, wo Trauerfeiern abgehalten werden.
Danke schon mal für Euer Hilfe!

31.08.10 09:16
Du sprichts von Trauerfeiern. Dann geht es wohl um
Zusammenkunft nach der Beerdigung, wo auch normalerwiese Essen
und Trinken geboten wird.Oft geschiet das im Hause der Verwandten oder
wenn viele Leute in einem vermieteten Lokal.
Wir sprechen dann nicht von einem sørgerom oder sørgehus.
Der deutsche Begriff Leichenschmaus ist hier eher vergleichbar. Diese Feier
heisst bei uns gravøl.( sammenkomst etter begravelsen )

Oddy

31.08.10 14:17, ehlk no
"Gravøl" ist eher altmodisch, und wird nicht mehr benutzt (aufjedenfall keine ich keine die das im ernst sagen würden). Das normale Ausdruck dafür ist "Minnestund".

31.08.10 16:22
Hallo ehlk.
Mit dem Gravøl hast du ganz recht.
Doch würde ich statt " Minnestund " eher " Minnesamvær "
bevorzugen.

Oddy

01.09.10 13:49, ehlk no
"Minnestund" ist auf jeden fall das üblichste Ausdruck in Rogaland. "Minnesamvær" oder "minnesamling" kenne ich aber auch.

02.09.10 09:49
Joda, jeg vet at minnestund er det mest alminnelige uttrykket, og jeg ville i allefall
ha benyttet det om et kort samvær, for eksempel en minnestund ved graven.
En stund heter som bekjent eine Weile på tysk og indikerer en viss begrensning i tid.
Sist jeg deltok på en minnestund varte det vel 6 timer med full middag og senere
kaffeservering. Her ville jeg heller benevne " gildet " som minnesamvær.

Oddy

31.08.10 08:47
Hei på dere!
Hva innebærer at "man ikke makter å ta inn over seg konsekvensene av å være et offer"?I bokmålsordboka står det at man føler seg truffet, men betyder uttrykket at man ikke orker å akseptere at man er blitt et offer? Tusen takk!

31.08.10 10:39, Mestermann no
Ja, riktig, eller at man ikke orker å se konsekvensene i øynene.

30.08.10 23:15
Stikkord: Schaltberechtigung Schalt Berechtigung
Hallå,
Wie würdet ihr denn das Wort "Schaltberechtigung" übersetzen?
Im Sinne von 20.000V an Trafos frei- und zuschalten dürfen.

Jeg har en sjaltbeføyelse til 20kV?
oder "sjaltberettigelse"?

Danke im Voraus

31.08.10 00:02, ehlk no
Vielleicht:
"Jeg har en tilkoblingsrett på 20 kV."
Ich bin Norweger, kenne mich aber in diesem Bereich nicht so gut aus.

31.08.10 08:40
Jeg tror det har med autorisasjon til å foreta
elektriske installasjoner å gjøre og at autoriasjon kan gis
innenfor gitte spenningsområder.Dette kan gjelde enkeltpersoner
(elektrikere ) og installasjonsfirmaer.
Det hele er knyttet til sikkerhetsbestemmelser.

Oddy

30.08.10 22:20, moonie
Stikkord: knussel
Habe gerade diesen Waisenkindertext über Marte Svennerud gelesen mit dem Zitat "It' no' knussel, je teg dom æille
sju!"
http://files.itslearning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/9841_bar...
Was bedeutet in diesem Zusammenhang das Wort "knussel"? Also wie übersetzte man das?

Danke :)

30.08.10 23:22, Staslin no
Das kommt vom Verb knusle = knausern. Sie sagt also etwa "Hier wird nicht geknausert, ich nehme sie alle".

31.08.10 01:17
"Hier wird`s richtig gemacht, ich nehme sie alle sieben."

30.08.10 21:44
Hei,

heißt es dagen kan vaere slitsom, oder slitsomt? Ich dachte, slitsom bezieht sich auf den Tag und deshalb ohne t?

Danke

30.08.10 22:00
Ja, das ist korrekt: "Dagen kan være slitsom", ohne t

Kann natürlich sein, dass du es in einem Kontext gesehen hast, wo "dagen" gar nicht das Subjekt war, wie "Det å løpe rundt kan være slitsomt."

30.08.10 22:07
Nein, der Satz im Original hieß Helg kan vaere slitsomt. Und ich dachte, daß es heißen müßte slitsom.
Danke für die Antwort.

31.08.10 00:08, ehlk no
Es heisst: "Dagen kan være slitsom", ohne t,
aber: "Helg kan være slitsomt" im Sinne "Det er slitsomt med helg." Es heisst aber "Helga/helgen kan være slitsom."

30.08.10 20:17
Stikkord: Notar
Wer wickelt in Norwegen Erbschaftsangelegenheiten (Testamentseröffnung etc.) ab? Bei uns in Österreich macht das der Notar, aber ich kann kein norwegisches Wort dafür finden. Wer kennt sich mit der Materie aus?

Tusen takk!
Beate

30.08.10 21:10
Notarius publicus gir notarialbekreftelser, herunder bekreftelse av underskrift og rett kopi, men vær obs på at i Norge driver vi normalt ikke i samme grad som i Østerrike og en del andre land og notarialbekrefter avtaler o.l. for at de skal bli gyldige.

Notarialforretninger foretas av tingrettene og ved byfogdene i Oslo, Bergen og Stavanger. Også lensmenn kan foreta notarialforretninger, men dette er i hovedsak begrenset til å bekrefte riktigheten av underskrifter og utstedelse av leveattester.

Du kan lese mer om dette her:
http://www.domstol.no/DAtemplates/Article____3050.aspx?epslanguage=NO

Akel (N)

30.08.10 21:22
Takk skal du ha!
Beate

31.08.10 08:56
Leveattester utstedes for norske pensjonister
i utlandet. En livsattest er vel mer generell som
identifikasjonspapir.

Oddy

30.08.10 20:02
Guten Abend,
mit welchem Text bespricht man denn auf norwegisch seinen AB?
"Fortell en nyhet etter pipelyden"
oder gibt es etwas anderes für " Hinterlasse eine Nachricht nach dem Ton"
Danke, Susanne

30.08.10 20:50, Drontus no
Da gibt es sicherlich viele Alternativen (wie ja letztendlich auch auf Deutsch), aber "Legg igjen en beskjed etter pipetonen" geht auf jeden Fall.

30.08.10 21:03
Et litt kortere alternativ er "Les inn melding etter pipetonen."

Akel (N)

30.08.10 22:54
Takk skal dere ha!

31.08.10 15:29, ehlk no
oder nur: "Legg igjen beskjed"
"Legg igjen beskjed og jeg ringer tilbake".
De fleste vet jo at man skal snakke etter pipetonen...!

30.08.10 18:29
Stikkord: Zwischenzeugnis
Hallo
Was heisst auf norwegisch ein Zwischenzeugnis?

31.08.10 01:11
Hei,
im Forumsarchiv findet man "midlertidig attest".
Fragt sich allerdings, ob so etwas in Norwegen üblich ist.
In Deutschland kann man ja durchaus man ein Zwischenzeugnis verlangen, wenn z.B. der Chef wechselt oder man schon lange da ist.
Aber vielleicht würde das in Norwegen schon fast wie die Ankündigung eines Weggangs ankommen!?

31.08.10 01:20, ehlk no
"Midlertidig attest" kan nok brukest.
I hvilken sammenheng? Hva slags attest er det snakk om?

31.08.10 11:12
Es handelt sich um ein Zwischenzeugnis auf der Arbeit die ich gerne haete, weil ich mir eine neue Stelle suchen moechte. Aber ich frage mich auch ob das i Noewegen ueblich ist. Ich glaube auch , dass man es hier in Forum nicht ansprechen darf (leider), weil es sich hier hauptsaechlich um norwegisch und deutsch handelt und nicht ueber Themen, die dabei sonst entstehen koennen.Das verstehe ich auch , aber ich kenne leider nicht ein anderes Forum, das so gut ist wie Heinzelnisse wo man sich ueber "das Sonstige" informieren kann.

A.V (ich wollte wissen was Zwischenzeugnis auf norwegisch heisst)

31.08.10 12:58
wie wære es mit Trolljenta ??? kennst du die nicht?

31.08.10 13:50
@ 12.58

Nei , ich kenne es noch nicht. Ist es soo schlimm, bin ich die einzige, die das nicht weiss?? Ich sollte mich wirklich dafuer shämen....Asche auf mein Haupt.
Danke fuer die Information ueber Trolljenta uebrigens, ich werde es versuchen.

A.V

31.08.10 15:36, ehlk no
Ich weiss auch nicht was Trolljenta ist. Eine Übersetzerin?
Und falls du ein Zeugnis von deinem jetzigen Arbeid benötigt, würde ich einfach nach eine "Attest" oder "Arbeidsattest" fragen. Habe ich dich richtig verstanden?

31.08.10 19:07
Meine Frage wurde mehrfach beantwortet, vielen Dank. Trolljenta ist ein Forum.
A.V

30.08.10 16:54, Michael.Lais.VN
Hei folk!
Wer ist schoen wie eine Blume? = Hvem er vakker som en blomst?
Takk for hjelpen!

30.08.10 17:11, Drontus no
Ich! Ich! ;-)

Aber wahrscheinlich wolltest du wissen, ob deine norwegische Übersetzung richtig ist...und das ist sie.

30.08.10 17:23, Michael.Lais.VN de
Naja, ich meine tatsaechlich eine andere... unnskyld, men hun er virkelig vakker som en blomst...SUKK!

Hundre tusen takk! Kyss ;-)))

30.08.10 16:16, Nonni
In meinem Lesebuch steht ein Satz den ich nicht verstehe "et stort lån"....stort heisst doch eigentlich gross/hoch....in diesem Zusammenhang muss es aber das Gegenteil sein....

30.08.10 16:20
Ja, das bedeutet "ein hohes Darlehen"/"ein hoher Kredit".
Warum glaubst du denn, dass es das Gegenteil sein muss?
(Vielleicht ist es ja auch ironisch gemeint, aber das lässt sich ohne weiteren Zusammenhang nicht entscheiden.)

30.08.10 16:20
aehm, das passt doch... im deutschen saagt man doch auch 'ein grosser Kredit' oder????

30.08.10 13:15
Stikkord: einzeln
Im einzelnen ist er zustaendig fuer.....? Was ist das auf Norwegisch? Danke!

30.08.10 14:49
Tja.
Han har et særansvar for...

Oddy

30.08.10 16:38, Mestermann no
Oder: Han har spesielt ansvar for.../Han har særlig ansvar for...

30.08.10 22:49
Ev. et "særskilt ansvar"?

Akel (N)

31.08.10 00:12, ehlk no
evt. "han er ansvarlig for.."

31.08.10 00:17
Die Uebersetzungen passen alle nicht, denn er ist ja im einzelnen verantwortlich fuer viele Dinge....ich bin auf folgendes gekommen. Hans enkelte ansvarsområder er....

31.08.10 00:17
Trotzdem danke!!!

31.08.10 01:25, ehlk no
"Hans enkelte ansvarsområder er..." kann man NICHT sagen.
Dann musst du eher schreiben: "Han er ansvarlig for...", "Hans ansvarsområder er..."
Was bedeutet genau im disen Zusammenhang "Im einzelnen"?

31.08.10 06:34
Er det
"Han er alene ansvarlig for ..."
du mener?

Akel (N)

31.08.10 10:11
Han har ansvar ( sammmen med andre )for å holde parken ren og tiltalende
men med spesielt( im Einzelnen ) ansvar for fjerning av søppel.( Hvis det blir liggende
søppel i parken, blir han hovedansvarlig )

Trur eg.
Oddy

31.08.10 15:44, ehlk no
"Han er medansvarlig for...., men har et særskilt ansvar for..."

01.09.10 06:23, Mestermann no
Generelt bør vi passe på at vi ikke overforklarer et uttrykk. Det bare forvirrer våre tyskspråklige venner! Spørsmålet lød:
"Im einzelnen ist er verantwortlich für..." Det ble adekvat oversatt i de første svarene.

30.08.10 12:20
Hei! Kan noen være så snill og tolke for meg følgende: "Han sa at jeg skulle holde av 16. og 17. mai".Holde av betyder jo like, elske. Hvorfor tror dere at her kommer verbet med to dager? Jeg tro at dette innebærer at man skal ikke arbeide eller gå noen steder. Tusen takk!

30.08.10 12:53
Du hast recht,
bedeutet doch auch reservieren.

30.08.10 13:11
"Er sagte ich solle den 16. und 17. Mai frei halten."
holde av = frei halten (f. eks også: Kan du holde av en plass? Kannst du einen Platz frei halten?)
reservere = reservieren (reservere et bord. einen Tisch reservieren)

31.08.10 01:28, ehlk no
holde av dagen/tida= "keine andere Pläne machen"

30.08.10 10:35
Hei!
Kann mir jemand sagen was der Ausdruck: "sant nok" genau bedeutet?

Danke!
Julia

30.08.10 11:23
Ein Synonym für " sant nok " ist " riktignok ".
Dann gibt es ein paar Vorschläge :
Allerdings,freilich, zwar.
Sant nok snakker han tysk, men.....
Zwar spricht er Deutsch, aber ....

Oddy

30.08.10 11:28
Aaahhh, verstehe!
Danke dir :-)

30.08.10 13:13
Wird nicht auch "sant nok" als isolierter Ausdruck verwendet wenn man sagen will: Das ist wohl wahr" oder "Du hast wohl recht"?

30.08.10 14:57
Ja, særlig hvis man med "wohl" indikerer at det kanskje kommer et lite "aber" etterpå.

Akel (N)

30.08.10 09:47
Stikkord: Norsk til tysk
Hvordan skrives dette på tysk? " Jeg satte stor pris på å treffe dere og hele familien. Denne dagen var en spesiell opplevelse for meg. Vi snakket om at dere skulle komme å besøke meg i høstferien"

Tusen tusen takk for hjeeelp"
Hilsen Guro

30.08.10 09:55, Mestermann no
Hei, gjør et forsøk selv først. Så hjelper vi deg å rette.

30.08.10 10:31
Ich lege grossen Wert darauf Euch und die ganze Familie zu treffen. Dieser Tag war eine spezielle Erfahrung fuer mich. Wir haben darueber gesprochen, ob Ihr mich in den Herbstferien besuchen kommt (besuchen solltet).

30.08.10 12:01
Tja.
Es hat mich sehr gefreut dich und deine Familie zu treffen.
Dieser Tag war ein spezielles Erlebnis für mich.Wir sprachen
darüber, dass ihr mich im Herbsturlaub vielleicht besuchen wolltet.

Oddy

31.08.10 12:41
Ich habe die Zeit mit euch und der ganzen Familie auf..... Schulanfang sehr viel geschaetzt! Damals haben wir davon geredet, dass ehs zur mir auf Besuch kommen wurdet, in der Woche 40, als dann eure Herbsferien sind.

Kari

30.08.10 00:32
vertragsabschluss?

30.08.10 01:03
kontraktinngåelse?

30.08.10 12:15
Aufgeteilt ist besser:
inngåelse av kontrakt

30.08.10 12:56
Beides gleichgültig

30.08.10 14:54
Begge er like gode, men det heter "kontraktsinngåelse.

Akel (N)

30.08.10 16:26
gleichgültig = likegyldig
gleich gültig = like gyldig

Sammen- eller særskriving er ikke likegyldig her.

29.08.10 20:05
Wie übersetzte ich
Vielen Dank für 25 Jahre a-ha??

Tussen tak til 25 tallet a-ha?

29.08.10 21:04, Mestermann no
Tusen takk for 25 år a-ha.

29.08.10 13:42
Heisst es der oder das Hip-Hop auf Deutsch?

29.08.10 13:59
Es heisst "der Hip-Hop" oder auch "der Hiphop".

Gruesse vom Daniel

01.09.10 09:05
Danke!

29.08.10 11:36
Guten Morgen
wie kann ich folgendes in Norsk Übersetzten
_Fahrzeugübergabe nur bei Barzahlung oder Geldeingang bei Überweisung_

Danke euch allen und SCHÖNES WOCHENENDE

29.08.10 14:01
Vielleicht so: Overtakelse av kjøretøyet etter kontant betaling eller etter mottatt bankoverføring.

29.08.10 10:13
Welche Präposition ist richtig, um folgenden Satz zu übersetzen? Etter, ved, pga., som resultat av oder noch was ganz anderes?
"Durch diesen kurzen Erdrutsch starben 39 Menschen."
" ... dette korte raset døde 39 mennesker."
Eller skriver man helst "Dette korte raset tok livet av 39 mennesker."?
Tusen takk!
Annette

29.08.10 13:44
Vielleicht "Som følge av dette raset..." ?

29.08.10 14:25
Vielen Dank :-)))

29.08.10 15:41
Du kan godt skrive ""Dette korte raset tok livet av 39 mennesker." som du selv foreslo, eller "Som følge av dette raset døde..." som 13:44 foreslo.

Siden du spurte om preposisjon, tar vi også med at du kan si "30 mennesker døde i raset."

(Imidlerid er jeg litt usikker på hva du mener med "korte raset". Er det det at det varte kort? (- men det ligger vel i sakens natur at de fleste ras ikke varer spesielt lenge), eller mener du at det ikke raste så langt ned, (da tror jeg heller jeg ville sagt "ikke særlig høye raset", ev. "lavt ras"), eller at rassonen hadde liten bredde ("smalt ras")?)

Akel (N)

29.08.10 16:28
Tusen takk for tankene deres! Føler meg ofte usikker med preposisjonene. Men dere oppfattet det riktig: Raset var kort i henblikk på tiden.

29.08.10 17:16
Da får du kanskje meningen minst like godt frem ved å si "I dette raset døde 30 mennesker brått."

Akel (N)

29.08.10 19:46
PS. "... usikker preposisjonene ..." :-)

Akel (N)

28.08.10 15:40
Hei,
was ist Infinitiv von "har lett"?

Takk

28.08.10 15:46
Hallo,
was du suchst, ist:
lete - suchen

28.08.10 15:48
Takk skal du ha!

29.08.10 21:57
Det kan faktisk også være "å ha lett". (Han har lett for det = Han lærer raskt/lett).

28.08.10 15:14
Hei! Kan noen være så snill og forklare hva "flosset kant" betyder? Det gjeldet visittkort med slike kanter. Takk!

28.08.10 16:27
gefranster Rand (nicht gerade geschnitten)

29.08.10 13:57
ausgefranster Saum

29.08.10 15:30
Eine Visitenkarte hat aber keinen Saum.

29.08.10 16:11
Hei ???
Vermutlich handelt es sich um Büttenkarten. Z. B. Alvøen Bütten ehemals aus Bergen!
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

28.08.10 09:15
Hallo,
wie drückt man folgendes auf norwegisches aus ?

"Hiermit lege ich Widerspruch gegen ......... ein ?"

Ich bedanke mich bei den Beantwortern

28.08.10 12:53
Med dette tar jeg til motmæle mot...

Med dette gir jeg tilsvar til ...

Hva er konteksten?

Akel (N)

28.08.10 14:22
Hier wohl eher juridisch: påklage

Med dette påklager jeg avgjørelsen om ...

28.08.10 15:00
Dette vil avhenge av hvilken juridiske kontekst. (Forslagene først er også juridiske.)
Forvaltningsmessig? Rettslig?

Vi trenger å vite mer om hva man er uenig i.

Akel (N)

29.08.10 08:41
Ja, es geht hier um ein juridisches Schreiben. Vielen Dank, dass ihr euch solch eine Mühe gebt !!!

29.08.10 09:32
Man will dieses mit verschiedenen Wörten schreiben abhängen vom welche jurudische Problem/Sutuation es ist. Wir brauchen mehr Detail für eine ganz korrekte Antwort zu geben.

Akel (N)

29.08.10 12:11
Es geht um eine (berufliche) Kündigung, der ich widersprechen will. Sie entspricht dem "arbeidsmiljøloven".

29.08.10 12:17
NICHT dem "arbeidsmiljøloven", muss es heissen ! :-)

29.08.10 12:37
"Jeg viser til melding om oppsigelse av <dato>.
Jeg bestrider med dette at oppsigelsen er lovlig etter arbeidsmiljøloven."

Die Fragen is denn: Warum ist es so? - und was willst du denn?

Akel (N)

29.08.10 12:40
Se arbeidsmiljøloven § 17-3
http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-017.html

Akel (N)

30.08.10 10:39
Ich habe hier nach einer Übersetzungshilfe gesucht, keinem juristischem Beistand. Der Satz, den ich gerne übersetzt haben wollte, steht in der ersten Meldung von mir.

30.08.10 14:46
Du hast die Antwort bekommen, mit ein Indikation das der zweite Satz mehr inhalt haben sollte als der in diese Rechtsgebiet am diesem Stadium ist viele Fallgruben abhengen von Form und Zeit.

Akel (N)

28.08.10 09:11
Hei på dere! Jeg skulle ville spørre om to ting.
Først kjenner jeg ikke til verbet mørne. Hva innebærer at "Han mørnet en time i varetekt"?
Og siden skjønner jeg ikke dette uttrykket: "vi bli desto mer innstilt på å legge bredsida til sånn ellers".
Takk for hjelpen og en fin dag!

28.08.10 09:23, wolli
hei,
mør = mürbe, kann also frei übersetzt werden mit "Er wurde eine Stunde im Gewahrsam mürbe gemacht." oder ganz frei "Er schmorte eine Stunde im Gewahrsam."

28.08.10 12:55
""vi bli desto mer innstilt på å legge bredsida til sånn ellers"."

Her er det en trykkfeil. Enten

"... vil bli desto mer innstilt på å legge bredsida til sånn ellers".

eller

"Vi blir desto mer innstilt på å legge bredsida til sånn ellers".

Akel (N)

28.08.10 13:13
Men,

"bli desto mer innstilt på å legge bredsida til sånn ellers":

("sånn" kunne vel like gjerne vært utelatt)

"å legge bredsiden til" (har sin opprinnelse fra gamle seilskrigskip og) betyr at man fyrer løs med alt det man har av skyts (på siden mot fienden), man sparer ikke på kruttet, holder ikke noe igjen.

Så betydningen av det hele blir:

<når en eller annen forutsetning er oppfylt> så vil vi for fremtiden i alminnelighet fortrinnsvis angripe/forsvare oss <alternativt (avhengig av kontekst): i ulike sammenhenger si ting som de er> med det vi har til rådighet uten noen moderasjon eller på annen måte holde noe tilbake

Akel (N)

28.08.10 14:25
Samme på tysk: eine Breitseite abfeuern

27.08.10 23:32
Hallo ihr lieben, was heißt bittte: Kennst du mich noch??? auf norge??? danke

27.08.10 23:53
Hallo,
meist würde man sagen "Husker du meg?" (Erinnerst du dich an mich?)

(kleine Randbemerkung: Norge=Norwegen, norsk=norwegisch)

28.08.10 02:26
Her helt i sør sier vi "kjenner du meg igjen?"

Gabus (N)

28.08.10 03:40, Mestermann no
Ich glaube, man kann überall in Norwegen beides sagen. Die Bedeutung ist aber unterschiedlich:

Kjenner du meg igjen? = Kennst du mich noch? (im Sinne von "erkennst du mich wieder?")

Husker du meg? = Kennst du mich noch? (im Sinne von "erinnerst du dich noch an mich?", "weisst du noch, wer ich
bin?")

29.08.10 14:51
Vielen Dank!!! Bin blutiger Anfänger, schnief!!

27.08.10 19:18
Stikkord: touchmetoden, Zehnfingersystem, 10-Finger-Schreibsystem
God kveld.

Hab mal eine bloede Frage. Gibt es eine Uebersetzung fuer 10-Finger-Schreibsystem ?
Ich weiss, dass man nicht alles wortwoertlich uebersetzen soll. Ich weiss aber auch nicht, wie man es vernuenftig umschreiben koennte.

Takk
Anja

27.08.10 19:24
Hei,
mittels Wikipedia gefunden: touchmetoden
Klingt zunächst ungewöhnlich, ist aber mit Zehnfingersystem verlinkt und scheint das gleiche zu sein.
http://no.wikipedia.org/wiki/Touchmetoden

27.08.10 19:34
Ja, vi bruker ikke noe annet begrep enn "touchmetoden" (Kan vel også skrives med bindestrek).

Kan brukes i kortformen "Skriver du touch, eller den vanlige (metoden) med to fingre?"

Akel (N)

27.08.10 19:40
Oh, dass ging aber schnell. Auf den Begriff waere ich nie gekommen. Hab schon gegoogelt aber das ist ja dann eher ein Begriff aus dem Englischen.

Takk for hjelpen
Anja

27.08.10 14:52
Stikkord: helg, helgedag, helligdag
Hallo,
kann mir bitte jemand bei diesem Satz helfen, bin mir nicht ganz sicher ob ich den 2. Teil richtig verstanden habe.
"Angående betaling for helgedager er ikke dette noe du har krav på."

Danke für die Hilfe. :-)

27.08.10 15:16
Bezahlung für Arbeit an Sonn- und gesetzlichen Feiertagen darf man
nicht verlangen.

Oddy

27.08.10 15:47, MichaV de
ich würde sagen:

Auf Bezahlung für Wochenenendarbeit hast Du kein Anrecht.

Gruss

27.08.10 15:48
Vielleicht ist aber auch gemeint, dass du kein Recht auf bezahlte Urlaubstage hast?
Bin unsicher.

27.08.10 16:15, MichaV de
und ich meinte natürlich ...von Wochenendarbeit...

27.08.10 17:21
Nei, har ikke noe å gjøre med lønn for dager som man selv er på ferie.

"Helgedager" vil de fleste som begrep nå generelt knytte an til dagene i helgen, som i våre tider er hele lørdag og søndag. Bokmålsordboka definerer imidlertid helgedag som "helligdag, søndag" som altså ikke omfatter lørdager. Her er boka etter mitt syn ikke helt oppdatert
med rådende språkbruk.

Derimot omfattes andre faste eller bevegelige helligdager som f.eks. Krsti himmelfartsdagen, som siden den faller på en torsdag ikke er direkte knyttet til noen utvidet helg ellers, (- selv om de fleste av oss sørger for å utvide den aktuelle helgen så mye at torsdagen også får en klar tilknytning til etterfølgende helg.... )

Når begrepet "Helligdager" imidlertid blir brukt i en sammenheng med spørsmål om regler for lønn og andre former for godtgjørelse, vil det for de fleste være klart at vi snakker om lørdager, søndager og faste og flyttbare helligdager forøvrig i tilleggg til nasjonale høytidsdager som 17. mai og 1. mai.

Akel

27.08.10 12:17
Stikkord: bederve
Hei,
wie sagt man denn auf Norwegisch "etwas wird schlecht" im Sinne von verderben? Lebensmittel z.B.
Vielen Dank

27.08.10 12:39
Det blir surt eller bedervet
Bedervet mat
Sur melk

27.08.10 14:48
Ul = harsk, halvråtten
(Men bortsett fra ihuga kryssord-løsere er det nok ikke så mange som kjenner ordet "ul". "Harsk" er jo derimot mer brukt.

"Bedervet

"Maten er blitt ødelagt" er også en mulighet.

Akel (N)

27.08.10 14:52
Beklager, men forrige melding ble ufrivillig sendt litt for fort.

Jeg skulle kommentere at "bedervet" er det mest generelle (og litt mer spesifikt enn "ødelagt") og kan dekke ulike former for råtning, surning, mugg, harskning osv.

Akel (N)

28.08.10 03:43, Mestermann no
Ja, oder man kann es einfach direkt übersetzen:

Die Lebensmittel sind schlecht geworden = Matvarene er blitt dårlige.

27.08.10 12:01
Hallo Heinzelnisser!
Brauch ganz dringend Eure Hilfe. Wie schreibt man eine E-Mail, um eine Einladung für ein Vorstellungsgespräch zu bestätigen, also etwa "Vielen Dank für die Einladung zum Vorstellungsgespräch, die ich gerne annehme. Ich werde zur festgelegten Zeit kommen."
So oder so ähnlich sollte es auf Norwegisch heißen.

27.08.10 12:44
Takk for innkallingen til (jobb)intervjuet.
Jeg ser fram til å møte til avtalt tid.

Gabus

27.08.10 13:26
Vielen Dank, Gabus!

27.08.10 10:44
hallo kann mir jemand erklaern wann und wie man få til benutzt.
takk på forhand freddy

27.08.10 11:22
å få til noe = å klare noe, å lykkes med noe.

"Får du det til?. Nei, jeg greier det ikke."

Akel (N)

27.08.10 10:01
Hei! Jeg har et spørsmål angående et uttrykk. "Dette er det nærmeste vi har kommet fast fisk." Det gjelder en politietterfoskrning, der man finner en viktig detalj. Takk skal dere ha!

27.08.10 10:40
Ein armer Versuch:
Wir sind nie einem festen Haltepunkt näher gekommen.

Oddy

27.08.10 11:00
wir haben keinen anhaltspunkt gefunden
vieleicht?

27.08.10 11:16
Ja, freilich.Da hast du Recht !

Wir sind nie zuvor einem festen Anhaltspunkt näher gekommen.

Oddy

27.08.10 09:04
God dag. Was heisst "erst" im Sinne von "Ich komme erst morgen"?
Gibts das oder sagt man eher was wie "Jeg kommer ikke før i morgen"? Takk, jm

27.08.10 09:35
Du kan også bruke "jeg kommer først i morgen."

Oddy

27.08.10 07:52
ist jemand so nett mir folgendes zu übersetzen?

Om du er sammen med den fineste kjæresten på jorden, kopier denne statusen og la oss på denne måten gi våre kjærester den erkjennelsen de fortjener

27.08.10 08:04
Hei god morgen ??????

Wenn du mit dem liebsten Lieben der Welt zusammen bist, kopier die Bilanz und laß uns auf diese Weise unsere(r-m) Liebste(n) die Erkenntnis geben die er/sie verdient.
God dag fra Claus i Kristiansand

27.08.10 08:14, MichaV de
...kopier diesen Status...

27.08.10 08:15
Wenn du mit dem feinsten Liebling auf der Erde bist, vervielfach diese Lage und lass
uns auf diese Weise unseren Lieblingen die Anerkennung geben, die sie berdienen.

Oddy

27.08.10 08:30
Die Bilanz er balansen ( status ) i regnskapet.

Oddy

27.08.10 08:34, MichaV de
Oddy und Claus, das ist (m.E.) ein Facebook-Hoax. Man soll diesen Text in seine Statuszeile
kopieren. Darum schrieb ich "kopiere diesen Status", das hat alles nichts mit Bilanzen und
Verfielfachung der Lage zu tun.

Allerdings weiss ich nicht genau obs auf dem dt. Facebook auch Status heisst, aber ich
glaube ja.

27.08.10 10:21
Jou, das heißt bei Facebook auch auf deutsch Status.

27.08.10 00:34
Hei,
Kan noen hjelpe meg med å oversette disse?

Er du på kanten med politiet?
Jeg setter pris på det.
Jeg satser på det.

Takk på forhånd

27.08.10 00:56, Mestermann no
Hast Du Auseinandersetzungen mit der Polizei?
Das ist nett von Dir.
Darauf hoffe ich.

Danke im Voraus. ;-)

27.08.10 03:21
Waere " Das ist nett von dir" nicht "det var snilt av deg?

27.08.10 03:41
Jeg setter pris på det. hat eigentlich die Bedeutung von: Das weiss ich zu schätzen,
aber dieser Ausdruck klingt für Deutsche in vielen Zusamenhängen einfach etwas zu gestelzt. Mestermanns Vorschlag gefällt mir daher gut, auch wenn er die wortwörtliche Bedeutung wohl nicht zu 100% trifft.

"Det var snilt av deg" ist richtig übersetzt, hat aber auf Norwegisch eine etwas andere Bedeutung als "Jeg setter pris på det". Was mal wieder sehr klar macht, dass Übersetzungen einzelner Wörter oder Phrasen ohne Zusammenhang viel zu oft nicht wirklich das treffen, was im Original gemeint ist.
VG V0 (D)

27.08.10 04:53, Mestermann no
Jeg setter pris på det - kann man auch mit "das ist sehr nett", "das ist sehr lieb", "das gefällt mir sehr" usw. übersetzen.
Man muss halt einen Ausdruck wählen. 1:1 gibt es da keine Übersetzung.

27.08.10 07:49
@03:41 Ich finde den Ausdruck 'Ich weiss etwas (sehr)zu schätzen' überhaupt nicht gestelzt, aber das ist vielleicht auch eine Generationenfrage.... In amerikanischen Serien oder Filmen, hört man aber auch oft den Ausdruck 'I appreciate sth.', also so ganz aus der Mode gekommen scheint dieser Ausdruck also nicht.
Mvh RS.de

27.08.10 07:49
Apropos: Ich weiss etwas zu würdigen kann man auch sagen.
Mvg RS.de

27.08.10 10:25
Mit englischen Ausdrücken kann man kaum die Aktualität deutscher Ausdrücke belegen.
Ich finde allerdings auch nicht, dass "etwas zu schätzen wissen" sonderlich gestelzt oder gar altmodisch wäre, es ist nur vielleicht nicht gerade Umgangssprache unter Jugendlichen.

28.08.10 17:17
Jeg setter pris på det betyr : das bedeutet mir sehr viel oder das ist mir sehr wichtig oder das gefaellt mir sehr gut oder vielen dank dafuer oder das ist sehr nett von dir oder ich mag es sehr .............usw
Es gibt keine eindeutige deutsche Uebersetzung und ist immer im Zusammenhang zu sehen !!

29.08.10 18:25, Jørg li
„etwas zu schätzen wissen“ ist grundsätzlich objektbezogen, denke ich;
„nett von dir“ auf die Person bezogen. Es kommt darauf an, was man betonen will.

26.08.10 21:35
Hallo,
weiß jemand, was " Nasentropfen zum Abschwellen der Nasenschleimhaut " auf norwegisch heißt. Kann man die in
Norwegen ohne Rezept kaufen? In Deutschland geht das.

Herzlichen Dank!

26.08.10 21:42
Nesedråper for å motvirke/minske/lindre oppsvulming av nesens slimhinne.

Akel (N)

26.08.10 21:45
Oder: Slimhinneavsvellende nesedråper

Ja, die gibt es in der Apotheke.
Hier kannst du ein paar Markennamen finden: http://www.apotek1.no/raadogtjenester/raad/lunger-og-luftveier/tett-nese

26.08.10 21:53
Nesedråper mot opphovnede slimhinner

Lemmi

26.08.10 21:56
Å bruke "svelle" i stedet for "svulme" er greit nok, men jeg er redd svært mange nordmenn ikke uten videre vil skjønne ordet "avsvelle". Det er mulig at det er mer utbredt i medisinske kretser enn jeg har fanget opp under noen år i apotek.

Lemmis forslag er kort og godt. ("Nesedråper" er selfølgelig tilstrekkelig til å angi at det er nesens slimhinner det er snakk om.)

Akel (N)

26.08.10 22:14
Vielen Dank für die schnelle Hilfe!!
Susanne

26.08.10 22:22
Ja, det er egentlig selvinnlysende at nesedråper anvendes i nesen : = ).
Det jeg egentlig ville frem til, var at man på medisinsk snakker om " å hovne opp ".

Lemmi

26.08.10 22:40
Wenn ich den letzten Satz von Lemmi richtig verstanden habe, wolltest du darauf hinaus, daß es medizinisch richtig " å
hovne opp " heißt, stimmt das?
In der oben angegebenen Seite von apotek1 ist aber ständig von " slimhinneavsvellende " die Rede. Das scheint also
durchaus gebräuchlich zu sein.
Susanne

26.08.10 23:41
For å forbedre Lemmis forslag ytterligere et hakk:

Nesedråper mot hovne slimhinner.

Akel (N)

27.08.10 00:22, Mestermann no
Her ville jeg nok sagt "opphovnede" slimhinner, men det kommersieltfarmasøytiske, norske uttrykket som vi antaglig
alle leter etter er "mot irriterte slimhinner".

27.08.10 08:28
Men når du går på apoteket forlanger du nesedråper mot " opphovnede slimhinner " , slik at irritasjonen i nesen gir seg ,og hevelsen i slimhinnene går tilbake.
Kan avsvellende være en dansk import ?

Lemmi

27.08.10 11:27
På apoteket vil de fleste bare spørre etter "nesedråper" og da skjønner vi jo stort sett hva som er problemet, og hvis det ikke er tilstrekkelig kan man legge til "mot snørrete nese".

Dansk import kan nok muligens være forklaringen på "avsvellende", ville jeg tro, ja.

Akel (N)

27.08.10 23:28
Sant nok. " I e fole tett i naså " , ville man ha sagt i Romsdalen.

Lemmi

26.08.10 20:48
Hei,
sind diese Saetze richtig:
Jeg har sendt dokumentene mine til NOKUT for å godkjenne utdanningen min. Hvis Dere har noe spørsmål om det, kan Dere direkte kontakte Nokut.

Mvh Vaida

26.08.10 21:39
Jeg har sendt dokumentene mine til NOKUT for å få utdanningen min godkjent. Hvis Dere har noe spørsmål om dette, kan Dere kontakte Nokut direkte.

Første setning kan alternativt avsluttes slik "....for godkjenning av utdanningen min".

Akel (N)

26.08.10 21:46
Tusen takk, Akel!

Mvh Vaida

27.08.10 00:03
, kan dere

27.08.10 00:14, Mestermann no
Ja, ikke stor D i "dere". Liten d.

26.08.10 17:18
Wer kann mir hier helfen?
wie sage ich am besten:
Ich habe das auch waehrend der vergangenen Monate gesehen/beobachtet.
Es waere prima, wenn mir da jemand helfen koennte!!!

26.08.10 18:43
Jeg har sett/observert det også i løpet av den siste måneden.

Akel (N)

26.08.10 19:01
"der vergangenen Monate" ist Genitiv Plural.
Also: i løpet av de siste måneder

26.08.10 19:52
Super, vielen Dank fuer Eure Antwort!

26.08.10 21:32
....i løpet av de siste månedene. (Dobbelt bestemthet)

31.08.10 00:44
"Også" bør enten lstå enger framme i setningen eller på slutten:
Jeg har også sett/observert det i løpet av de siste månedene.
Jeg har sett/observert det i løpet av de siste månedene også.

26.08.10 17:10
Hei!
Ich brauche nochmal eure Hilfe.
Es geht nochmal um das Gedicht "Sognefjorden" von Wergeland.
Darin heißt es:
1. [...]ryste hjertet i dets rede[...] Was bedeutet "rede" hier?

2. [...]skyder den af sine snygge
tandudskaarne bølgers rygge[...]
Was bedeutet denn "tandudskaarne"? Hat das was mit Zähnen zu tun?

3. [...]sønnen med de vilde lader[...] Hier verstehe ich "lader" nicht.

Wäre toll, wenn ihr mir helfen könntet.
Takk skal dere ha!

Hilsen, Jana

26.08.10 19:00
Beklager, men Wergeland er dessverre blitt omtrent uleselig for selv en lesetrent og aldersstegen nordmann. Det er en tøff oppgave å gi seg i kast med ham.

1. "rede" = Nest

2. Ja, Schnitzerei wie Zähne

3. Tja.... Har du litt mer kontekst her?

Akel (N)

26.08.10 19:51
3. Ich vermute, es handelt sich um dieses altmodische Wort: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=lader&bokmaal=S%F8k...

Also etwa: "der Sohn mit den wilden Manieren"

26.08.10 20:37, Mestermann no
Zum Punkt 3: Ja, vgl. Aases død in "Peer Gynt":
PEER: Hold op med de kjøgemesterlader!

"Lader" also wie 19:51 vermutet = Manieren, Verhaltensweise, vgl. der Ausdruck "gjøren og laden".

Zum Punkt 2: Von den Zähnen ausgeschnizt.

26.08.10 21:49
"Zum Punkt 2: Von den Zähnen ausgeschnizt."

Hvordan får du det til å passe inn i konteksten?

Akel (N)

27.08.10 00:19, Mestermann no
Hier wortgenau: ...skyder den av sine snygge/tandudskaarne bølgers rygge=
"Schiesst es aus den Rücken seiner schnellen,/zahnausgeschnitzten Wellen."
(Reimt sogar!)

27.08.10 03:31
Ja, den siste der virker grei, men oppfatter du zahnausgeschnitzten og Von den Zähnen ausgeschnizt som det samme?

Akel (N)

27.08.10 04:46, Mestermann no
Ja, betydningsmessig er de helt like, Akel.

27.08.10 06:57
Da trenger jeg litt hjelp. Det siste uttrykket ditt (Von ...) forstår jeg som at det er skåret ut av tenner?

Akel (N)

27.08.10 15:42, Mestermann no
Av, dvs vhja tennene. Burde kanskje stått mit den Zähnen.

27.08.10 17:31
OK. Takk!

(Jeg vil uansett ikke påta meg å skulle avsi noen eksakt fasitavgjørelse av hva Wergeland eksakt har ment. Savner i grunnen noen gjendiktinger av Wergeland. Språket hans er i stor grad så tungt tilgjengelig at det skal litt til å holde motivasjonen så mye oppe at man synes møyen står rimelig i forhold til "gøyen".)

Akel (N)

26.08.10 16:13, Drillo
Hei Folkens!

Jeg har veldig ofte problemer når det gjelder å bruke enten "for" eller "til". Selvfølgelig finnes det uttrykk som "jeg har stor respekt for deg" eller "Hun er redd for ham",hvor det er helt klart hva må brukes. Men ellers synes jeg at det er litt vanskelig. Når det sies "denne gaven er til deg" er det også logisk for meg. Men når jeg for eksempel spør "Har dere plass i bilen deres for/til meg ?
Har kanskje noen av dere en grunnlegende regel, som gjør det mye lettere for meg å skylle mellom til og for?

Takk på forhånd

26.08.10 16:15, Drillo no
Pinlig.

skille istedenfor skylle :-)

26.08.10 16:50, Mestermann no
Nei, bruken av preposisjoner i forskjellige sammensetninger finnes det dessverre ingen brukbare hjelperegler for,
hverken på norsk eller tysk. Det må læres for hver enkelt situasjon. Hvis det er noen trøst, er det like vanskelig motsatt
vei, altså for en nordmann på tysk.

I nevnte tilfelle er det til som er riktig: "Har dere plass til meg"?

26.08.10 19:40
Leser man dagspressen, ser man at preposisjoner ikke så rent sjelden volder vansker for en nordmann på norsk også - og vi går vel neppe helt fri noen av oss i alle sammenhenger.

Når det gjelder "plass" og preposisjoner så kan det jo være litt forvirrende fordi "plass for" også blir brukt i en del sammenhenger, f.eks, "Det er ikke plass for folk som ikke vil samarbeide".

Kanskje kan det i dette konkrete tilfelle hjelpe å tenke ("Har dere en plass (som dere kan gi) til meg, I motsetning til "En plass (tilgjengelig/som er egnet) for den som ...".

Akel (N)

27.08.10 00:36, Mestermann no
Bravo. Akel angir en prinsipiell grunngivning av den norske preposisjonsbruken i uttrykket som er ganske god, synes
jeg. Den svikter imidlertid litt fordi den ikke nødvendigvis oppfattes på samme vis på tysk (direkte oversatt), idet Akels
to eksempler blir temmelig kongruente på tysk. Det er imidlertid svært godt forklart, men forutsetter forholdsvis god
kjennskap til norsk kontra tysk.

27.08.10 09:11
plass for/til.
Akel treffer helt med nyansene. Hvis man skal tilnærme seg en
" regel", tror jeg (men jeg er veldig forsiktig ) at man kan bruke plass for
når det kan erstattes med rom for. Tilsvarende på svensk : plats til - utrymme för.
Det er plass for både elefanter og tigre i sirkuset ( rom for )- Man kan tillate seg å bruke både elefanter og tigre.Altså har plass for en mere " overført " betydning
enn konkret plass til.

27.08.10 09:29
Hei Mestermann.
Ref. mitt innlegg " plass for/til ".
Hva med tysk? Platz für und Raum für ?

Oddy

27.08.10 17:55, Mestermann no
Hei, Oddy. Det er nemlig det som er problemet - på tysk blir det det samme, man sondrer ikke mellom plass for og
plass til eller rom for og rom til. Man bør ha ganske god kjennskap til norsk for å få med seg nyansene her. Men Akel
forklarer dem godt.

28.08.10 04:06, Mestermann no
Forresten, Oddy, så klinger dessverre ikke dine morsomme eksempler fra sirkuset helt riktig i mine ører. Man ville
nok heller si: "Det er plass til både elefanter og tigre", "det er plass til enda en". Derimot ville man nok si: "Det er
alltid rom for en tiger til", "det er rom for begge deler." Vi kan kanskje slutte av dette at rom stort sett tar for,
mens plass som oftest tar til. Men ikke uten unntak, som Akel viser med eksempelet "det er ikke plass for folk
som ikke vil samarbeide", hvor man nok kan si begge deler: "Det er ikke plass til folk som ikke..." går også.

På tysk blir det i alle tilfelle "für": Raum für, Platz für. Derfor blir slike nyanser vanskelig å forklare. Noe som slår
meg, men som jeg ikke er sikker på, er at man som hjelperegel kanskje kan knytte bruken av "til" til et veldig
gammeldags dativ som eiendomsform: Er det plass til meg: Gibt es mir einen Platz? Er det plass til dem: Gibt es
denen Platz? Men dette blir (som man ser) veldig lite brukbart som praktisk regel.

Igjen: Dette viser iallfall at preposisjonsbruk ikke er noe man kan sette greie regler for, men er noe som må læres.

31.08.10 00:57, Drillo no
Tusen takk at dere har prøvd å finne en forenkling for meg. Synd, at det finnes ingen regel ;)

26.08.10 16:09
Hva er anropslogg (på mobil) på tysk?

26.08.10 16:25
Anrufsprotokoll ( glaube ich - trur eg )

Oddy

26.08.10 16:26
Liste der Anrufe

26.08.10 13:45, NancyK
hei,

i 15 år siden=seit 15 Jahren?

danke

26.08.10 13:59
Hallo,
man braucht am besten einen ganzen Satz bei solchen Fragen.
Und ist die Ausgangssprache deutsch oder norwegisch?

Normalerweise: seit 15 Jahren=i 15 år (ohne siden)

26.08.10 14:09
I 15 år siden ist nicht korrektes Norwegisch.
For 15 år siden = Vor 15 Jahren ( for 15 år siden var jeg i Tyskland )
Jeg har ikke arbeidet de siste 15 årenejeg har ikke arbeidet på 15 år det er 15 år siden sist jeg var i arbeid:
Ich arbeite seit 15 Jahren nicht mehr.

Oddy

26.08.10 14:11, NancyK
Ich wollte schreiben :ich habe den Führerschein seit 15 Jahren.
Jeg har lappen i 15 år.

26.08.10 14:23, Mestermann no
Dann so: Jeg har hatt lappen i femten år.

26.08.10 14:31, NancyK
Weil ich den noch habe,als Perfekt.Nicht einfach das Perfekt im Norwegischen ;)
hjertelig takk

26.08.10 14:36
Det er 15 år siden jeg tok lappen ( jeg har heldigvis ikke
mistet den i mellomtiden ! )

26.08.10 14:45
Mestermanns Antwort ist auch korrekt.
(Denn im Norwegischen benutzt man Perfekt für Vorgänge, die in der Vergangenheit anfingen und immer noch andauern. Im Deutschen nimmt man hingegen Präsens.)

26.08.10 12:57
Hei,
ist dieser Satz richtig:
Jeg har tatt mange ulike kurs i pedagogikk og psychologi.

Takk på forhånd

26.08.10 13:13
Som norsk helt perfekt, men spørsmålet er om
du ønsker å fremheve at kursene innenfor henholdsvis pedagogikk
og psykologi skilte seg klart fra hverandre ( ulike kurs ).
Kanskje holder det med at du har tatt mange kurs i pedagogikk og
psykologi ?

26.08.10 13:22
Ja nettopp - mange!

Takk for korrigering!

31.08.10 00:56
psychologie = psykologi

26.08.10 12:53
Hei
wie formulier ich, sich fuer unannehmlichkeiten entschuldingen. Beklager bryderiet?
Takk for hjelpen

26.08.10 13:30
Beklager bryderiet er perfekt !
og svaret er ofte : Ingen årsak ! ( Keine Ursache ! )

26.08.10 14:50
Noen, særlig litt eldre, kan også finne på å svare med "Å, jeg ber".

Akel (N)

26.08.10 15:32
Å , jeg ber.
Ja, noen eldre blant de kondisjonerte, ville Flettfrid si.
Den siste som fortsatt sier : " Det begav seg slik at ...." ( det skjedde slik )
er Jo Benkow. ( Es begab sich aber zu der Zeit .... - Det skjedde i de dager... )

31.08.10 01:01
Er norsk, og har aldri hørt "Å, jeg ber". Jeg hadde heller ikke forstått hva det betydde. Men uttrykket er sikkert riktig. Men jeg ville ikke tatt sjansen på å bruke det. Stor sjans for at personen ikke forstår hva du mener...
Man kan også svare: "Ingen problem", "Det går bra" eller "Det var ikke til noe stort bry."

26.08.10 12:03
Hei! Jeg skulle ville spørre om en slags preposisjon, som jeg ikke helt skjønner. Det gjelder "i front til" i dette sammenhenget Trallen hadde en dyp tom kurv i front til skittent sengetøy.

26.08.10 12:11
Hei,
da könnte man zum besseren Verständnis ein Komma zwischen front und til setzen.
Es ist nämlich so gemeint:
Der Karren hatte einen tiefen leeren Korb an der Vorderseite, für schmutziges Bettzeug.

26.08.10 12:27
Oder Satzumstellung:
Trallen hadde i front/foran en dyp tom kurv til skittent sengetøy

26.08.10 14:17
Tusen, tusen takk!!!

26.08.10 11:17
Stikkord: Sichtshutzzaun, skjermgjerde
Was ist Sichtschutzzaun på norsk? Takk

26.08.10 11:37
Wahrscheinlich kein einzelnes Wort auf Norwegisch.
Et gjerde mot innsyn. Sagt man " innsynsgjerde " bekommt man eher
einen Zaun zum Hineingucken. ( Zaun mit einem Loch )

Oddy

26.08.10 18:49
Jeg tror jeg ville si noe slikt som "et gjerde som hindrer innsyn" eller "et skjermende gjerde".

Akel (N)

27.08.10 17:42
Etter å ha tenkt meg om enda litt mer så innser jeg at det også går an å bruke "skjermgjerde", jf at vi på mer "biologiske konstruksjoner" snakker om "skjermhekk".

Akel (N)

26.08.10 09:31
Hallo! Wie würdet ihr "Antwortsatz erklären". Ich frage, weil ich das in einer Matheaufgabe gesehen habe. Es steht "Arbeite mit gespeicherten Werten und schreibe einen Antwortsatz!" Mir ist auch nicht ganz klar was "gespeichert" bedeutet.Danke im Voraus!

26.08.10 10:31
Antwortsatz: bei einer Textaufgabe sollst du das Ergebnis als Satz formulieren. ZB:
Bauer Groß erntet 20% mehr Kartoffeln als Bauer Klein.

Für "gespeichert" brauchen wir mehr Zusammenhang.

26.08.10 11:24
Er ikke "gespeicherten Werten" noe som referer seg til lagrede verdier i et elektronisk minne?

Akel (N)

26.08.10 11:52
Für mich klingt es so, als solle die Speicherfunktion des Taschenrechners benutzt werden.

26.08.10 07:54, Otto Ottesen
Hei,

Hvordan uttrykker en følgende på godt tysk:

"Hvordan laster jeg ned lydbøker fra mitt bibliotek på/til min HTC?"

Biblioteket befinner seg på nettet (audible.de).

Svært takknemlig for hjelp.

Vh Otto

26.08.10 09:02, MichaV de
Wie lade ich Hörbücher von meiner Bibliothek auf meinen HTC herunter?

26.08.10 09:47
Hallo Otto.
Data er egentlig ikke min greie, men jeg skal gjøre et forsøk :
Wie lade ich Hörbucher aus meiner Bibliothek zu meinem HTC herunter ?
( Junge Leute verwenden wahrscheinlich auch das englische Wort Download
auf Deutsch )
Die Bibliothek befindet sich auf dem Internett.

Oddy

26.08.10 10:49
Im Internet.

26.08.10 14:01
Gutes Deutsch ist nur der Satz von MichaV. Man lädt etwas von irgendwo auf ein Gerät herunter.

26.08.10 16:12
Danke !
Ich verspreche. Das werde ich nie vergessen !
Oddy

28.08.10 11:51, Otto Ottesen
Danke sehr, MichaV. Otto

25.08.10 23:02
Stikkord: siden
Guten Abend,
in meinem Wörterbuch steht "seit drei Tagen" heißt " i tre dager ". Ich habe gelernt, daß "i tre dager" "drei Tage lang"
heißt. Ist das ein Fehler im Wörterbuch?
Susanne

25.08.10 23:35
Hallo,
nein, das ist kein Fehler. Beides ist richtig. Es kommt darauf an, welche Zeit im Norwegischen benutzt wird.

Jeg har vært her i tre dager. - Ich bin seit drei Tagen hier.
Jeg er her i tre dager. - Ich bin drei Tage lang hier.

Hoffe, das hilft.

25.08.10 23:51
Ah danke, das wußte ich nicht!

Aber ich kann auch sagen "Jeg har vært her siden tre dager" anstelle von " Jeg har vært her i tre dager", oder?

Sus.

26.08.10 00:04
>"Jeg har vært her siden tre dager"

Ich weiß nicht genau, ob es direkt falsch ist. Aber es wäre auf jeden Fall eine ziemlich untypische Ausdrucksweise.

"Siden" wird hauptsächlich so benutzt:
Jeg var her for to år siden. - Ich war vor zwei Jahren hier.

26.08.10 00:34
"... vært her siden ..." må referere til et starttidspunkt, og det kan ikke angis med "tre dager" som ikke er noe tidspunkt, men en tidsperiode.

Da måtte man i så fall si "Jeg har vært her siden for 3 dager siden", men det er jo en tungvint og knapt korrekt måte å si det på, når man da enklest og rettest kan si, "jeg har vært her i 3 dager", eller "jeg kom for 3 dager siden", (- eller for den slags skyld " jeg har vært her siden <torsdag>").

Akel (N)

26.08.10 00:57
Vielen Dank an alle!! Jetzt habe ich es verstanden.
Möchte mich auf diese Weise mal für dieses Forum bedanken, das ist eine wunderbare Einrichtung!
Susanne

25.08.10 14:48
Hei! Synes dere at setningen "Fra Riyadh til Roma satt han alene (på flyet)" betyder at det bare var han som var på flyet eller at han hadde ikke noe menneske ved siden av seg på flyet?

Takk skal dere ha!

25.08.10 15:36
Alene brukt i en slik sammenheng kan tenkes å ha tre mulige betydninger:

a) Han reiste uten reisefølge (altså uten noen mer eller mindre kjente som foretok den samme reisen som ham).

b) Han satt for seg selv uten andre passasjerer i sin umiddelbare nærhet, noe som på et fly hvor setene er høye og avgrenser det "tilgjengelige rom" veldig mye, kan innebære at man sitter alene på sin rad (begrenset til sin side av midtgangen, slik at det kan sitte andre på raden på den andre siden av midtgangen.).

c) Det satt ingen andre passasjerer på flyet.

Det siste er såvidt uvanlig, at man kunne forvente at det ble uttrykt klarere, dersom det var tilfellet. Jeg ville nok da i det minste brukt formuleringen "var han alene på flyet" men aller helst sagt "var han eneste passasjer".

I tilfelle a) ville det vært mer nærliggende å formulere det som at han "reiste alene på flyet", og da blir jeg stående igjen med alternativ b) som denmest sannsynlige betydningen.

Betyr så det at han "ikke hadde noe menneske ved siden av seg på flyet"? Slik jeg vil bruke begrepene følger ikke det nødvendigvis av alternativ b). For å si at noen sitter "ved siden av meg", bør de fortrinnsvis sitte i det neste passasjersetet. Sitter jeg på en seterad med 3 seter, vil jeg nok lett si at "jeg hadde ingen ved siden av meg", selv om jeg satt ved vinduet og det satt en mot midtgangen, med et tomt sete i mellom. (Og jeg regner heller ikke i utgangspunktet for "å ha noen ved siden av meg" på et fly, dersom de sitter ved siden av meg, men på den andre siden av midtgangen.)

Det er imidlertid ikke noe i veien for å ha sosial omgang og snakke med en som ikke sitter ved siden av meg, men på samme rad med et tomt sete i mellom, og jeg vil for min del begrense uttrykket "sitte alene på et fly", til de situasjonene hvor jeg fra der jeg sitter ikke har noen jeg enkelt kan prate med (eller bli observert hva jeg leser osv.)

(Og så går jeg ikke inn på situasjonen der det sitter en alene på hver sin side av midtgangen, men som har plassert seg på setene nærmest midtgangen, og altså sitter omtrent like nær hverandre som to på samme rad med et tomt sete i mellom .... ;-) )

Akel (N)

25.08.10 15:46
Hei Akel. Meget bra og utfyllende.
Bare en liten tilføyelse. Det å benytte verbet sitte trekker i retning
av at han satt for seg selv.
Vil man uttrykke at han var den eneste passasjer er det naturlig å bruke
verbet være ( Han var alene på flyet fra .... )

Oddy

25.08.10 16:32
Ja, som jeg sa: "Jeg ville nok da i det minste brukt formuleringen "var han alene på flyet" men aller helst sagt "var han eneste passasjer"."

Akel (N)

26.08.10 09:29
Takk skal du ha, Akel! Det var meget nyttig. Nå kan jeg rolig oversette setningen til bulgarsk. Tusen takk for hjelpen!

25.08.10 12:25
Hei,
hva betyr WEDERVEREINGUNG? Ich verstehe nicht...
1000 takk

25.08.10 12:30
Hei,
Wiedervereinigung: gjenforening
se http://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_gjenforening

25.08.10 13:32
Når noe blir ett igjen etter det var delt.

26.08.10 12:07
Hei,
Danke für den nützlichen Antworten!
1000 takk

25.08.10 10:28
Hei, nå er det i Stavanger en messe ONS. Hva betyr disse bokstavene ONS?
Takk

25.08.10 10:37
Onsdag ? ( Mittwoch )

25.08.10 10:39
nei, det er en oljemesse!

25.08.10 11:04
100000 takk

25.08.10 10:25
Hei,
hva betyr oppkjöring pä tysk?
1000 takk

25.08.10 10:40
oppkjøring på

25.08.10 10:51
1.Auffahrt ( Auffahrt zum Haus - oppkjøring til huset )
2.Führerscheinprüfung ( oppkjøring til bilsertifikatet )
3.Vorbereitung ( Sport ) - Oppkjøring til kampen- Vorbereitung
vor dem Kampf.

Oddy

25.08.10 11:22
Tusen takk

25.08.10 09:15, Eichenbusch
Stikkord: du wolltest
Was könnte "Stao Pao !" bedeuten , oder ist das gar nicht norsk ?
Ich hab schon gegoogled , aber nichts verwertbares gefunden.
tusen takk im Voraus ...

25.08.10 09:25
Vielleicht "stå på"? So etwas wie nicht locker lassen (bestehen auf).

25.08.10 09:26
Hei hei,

wie uebersetzt man "du wolltest"?
Vielen Dank.

25.08.10 09:27
Mein Fehler, das sollte eine neue Frage sein und keine Antwort.

25.08.10 09:28, Eichenbusch de
Jau , das isses (Hätt ich auch selber drauf kommen können). Danke - tolles Forum für Noreg Liebhaber !

25.08.10 09:32, Eichenbusch de
Ist wohl Nynorsk/Dialekt bedingte Schreibweise ...

25.08.10 09:47
Stauo pauo ( stau pau )ist echt Norwegisch.
Das o am Ende ist knapp hörbar. Z.B in Sogndal
bist mit stau pau gau ( stå, på, gå )daheim.
Mit diesen Diphthongen wirst du auch im Schonen in
Schweden gut verstanden.

Oddy

25.08.10 09:54, Eichenbusch de
Aha , ja - exakt aus Sogndal kam auch dieser Ausspruch , um mich zu motivieren weiterzumachen (norwegisch zu lernen) , dachte nur in "Sogn og Fjordane" sprechen/schreiben die meisten Nynorsk ...

25.08.10 11:53
du wolltest = du ville

25.08.10 13:08
In Sogndal wird Dialekt gesprochen, und zwar spricht man einen sehr alten Dialekt. Aber man schreibt Nynorsk.

25.08.10 20:45
Na super ! ;) Danke für die kompetenten Antworten ... gefällt mir sehr gut alles hier ...

25.08.10 00:11
Stikkord: kvit
Ich hoffe, ich verstoss nicht gegen Forum-Regeln: (dann bitte löschen)
In einem anderen Forum hat jemand gefragt was: "Jeg kvit hva du hast fremover" bedeutet.

Es ist knapp 15 Jahre her, dass ich zum letzten Mal Norwegisch gesprochen habe und ich hab das Meiste vergessen,
aber irgendwie scheint mir der Satz etwas merkwürdig zu sein und klingt für mich nicht wirklich richtig.

(Ich bin mir ziemlich sicher, dass "kvit" bzw "hvit" -> weiß ist, aber im Sinne von Farbe und nicht von Wissen.)

Hab ich wirklich alles Norwegisch verlernt oder kann mich jemand ein bisschen bestätigen, dass der Satz nicht
wirklich Sinn macht? ;-)
Wenn wir schon dabei sind, hat jemand eine Idee was es heissen soll?

Danke schön.

25.08.10 00:21
Hei,
also, "hast" ist jedenfalls kein norwegisches Wort. (Sieht deutsch aus in diesem Zusammenhang.)
"Jeg kvit" ergibt keinen Sinn.

Ich kann dir also bestätigen, dass du richtig liegst: der Satz macht nicht wirklich Sinn.

25.08.10 01:36, Mestermann no
Ich bekomme auch keinen Sinn daraus - aber muss jedoch 00:21 korrigieren: "hast" ist schon ein norwegisches Wort,
und bedeutet Hast, Eile.

25.08.10 01:52
Also Leute, Ihr seid echt genial.
Mit solch schnellen Antworten hätte ich nicht gerechnet.
Hier mal ein dickes, fettes Danke !!

...und ich fühl mich gerade völlig motiviert mich wieder intensiv mit der Sprache zu beschäftigen und
untergegangenes Wissen wieder auszugraben...

25.08.10 06:50
Das sieht ganz nach einer Maschinenübersetzung aus, die einfach ohne Zusammenhang das erstbeste Wort aus der Wortliste nimmt. Dann wird aus "weiß" eben "kvit" und aus "hast" "hast".

25.08.10 09:31
Det er kodespråk ( hihi ):
Jeg vil gjerne vite hva du har fore
i nærmeste fremtid.

24.08.10 17:23
Wie sage ich das sind meine lieblings Schuhe.
Danke

24.08.10 17:58
Hei,
zum Beispiel so: Dette er favorittskoene mine.
("Lieblingsschuhe" schreiben man übrigens zusammen.)

24.08.10 18:11, Mestermann no
Oder so: Dette er yndlingsskoene mine.

24.08.10 16:11
Hei! Hvordan skulle dere forklare ordet "et bjerkekratt"? Det kan jeg ikke finne noen sted. Takk skal dere ha!

24.08.10 16:34, Staslin no
et kratt av bjerk = bjørk
Ein Birkengestrüpp, also.

24.08.10 13:59
Hei, hei,
was muss ich antworten, wenn jemand zu mir sagt:
"Takk for i dag!" Ist das wie ein Abschied oder?

Takk
V.

24.08.10 14:48
I like måte! ( gespr. i lige måde )
Ja. Abschiedsgruss.
Oddy

24.08.10 15:49
Tusen takk, Oddy!
V.

24.08.10 11:57
Stikkord: for enhver pris, um jeden Preis
Hallo !
Was heisst auf norwegisch: um jeden Preis?

A.V

24.08.10 12:17
Hei,
"um jeden Preis" = "for enhver pris"
siehe auch: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=pris&bokmaal=S%F8k+...

24.08.10 11:57
Hei,
ich moechte fragen, wo steht meistens modale advebial kanskje im Satz?
Kanskje kommer jeg i morgen.???
Jeg kommer kanskje i morgen til deg.???

Takk på forhånd

24.08.10 13:19
Beides ist richtig. Kommt auf die Betonung an.

24.08.10 13:48
Jeg ville nok for det siste alternativet heller sagt:

Jeg kommer kanskje til deg i morgen.

Akel (N)

24.08.10 13:52
Takk skal dere ha! :-)

23.08.10 20:18
Hei,
weiss denn jemand was 'Latzhose' auf Norwegisch heisst?

23.08.10 20:54
snekkerbukse

Lemmi

23.08.10 17:05
Stikkord: genierklært
Hei!
Hvordan oversetter man "Albert Einstein er genierklært?"

23.08.10 18:45
Kanskje: "A.E. wird als Genie dargestellt" (blir framstilt som geni)
eller "A.E. wird zum Genie erklärt." (Det hevdes at han er et geni.)

Et kort uttrykk som "genierklært" har vi ikke på tysk.

23.08.10 19:58
Tusen takk! :) Det var til stor hjelp.

23.08.10 16:48
Hallo !

kann mir jemand mal helfen ob das so richtig ist oder wie es heißen müsste ?

" ohne dich ist alles doof "
" uten deg er alt kjip "

Danke für eure Hilfe !

23.08.10 16:53
Jeg er ikke den rette til å avgjøre om kjip er en god oversettelse av doof,
men uttrykket vil i hvert fall på norsk være "uten deg er alt kjipt".

Akel (N)

23.08.10 16:55, Mestermann no
Die Übersetzung ist gut.

23.08.10 17:02
kjip oder kjipt ?

23.08.10 17:34
Doch, das muss schon "kjipt" heißen ("Det" ist Neutrum. Adjektive werden immer gebeugt im Norwegische.)

23.08.10 17:51
Tusen Takk !

23.08.10 16:36
Stikkord: observatør
Hallo,

was ist denn die Funktion von einem "observatør" in einer Aktiengesellschaft? Übersetzt bedeutet dies ja so viel wie "Beobachter" ...Langenscheidt übersetzt dies ins Dt. mit "Obsevator"..aber dies ist ja einer dt. AG unbekannt...

Kann mir da einer weiterhelfen?

TAKK

23.08.10 16:51
De ansatte i aksjeselskaper kan ha en rett til å velge/utpeke noe som har rett til å delta på møter i besluttende organer for kunne observere det som skjer og eventuelt også ta ordet i forsamlingen (ved siden av eventuelle styremedlemmer de måtte ha).

Hvis du søker på "observatør"i på sidene til aksjeloven (AS) og allmennaksjeloven (ASA), som jeg linker til nedenfor, vil du finne noe nærmere informasjon om dette.

http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-045.html
http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-044.html

Akel (N)

23.08.10 11:41
Stikkord: Festival
Jeg har mottatt et "Newsletter" fra "DeutschAkademie." Sprachschule GmbH hvor hovedtittelen er "Festivals, Museen und Strandfeeling".

Hybriden (kjøteren) "Strandfeeling" springer jo i øynene, men heter det "Festivals" i flertall på tysk? (Jeg ville trodd det skulle være "Festivalen".)

Gir forøvrig "Strandfeeling" noe mer schwung i daglig tysk enn "Strandfühlung"?

Jeg må si at jeg til tider blir litt forskrekket når jeg ser på engelsk-innslaget i daglig tysk skriftmål. Stod nylig og så på en seriøs tysk publikasjon, og det var minst ett engelsk ord i hver tittel. Men fra et språkakademi? Disgusting!

Akel (N)

23.08.10 12:11
Hei Akel,
Festivals ist schon richtig in der Mehrzahl auf Deutsch!
Ja es stimmt, es finden immer öfter englische Ausdrücke Einzug in den deutschen Sprachalltag. zB News, Open Air, Highlights und eben auch Strand-feeling. Sie hätten aber auch für Strand auch schon Beach schreiben können!!! So ist es halt!
"Strandfühlung" gibt es nicht als Wort, verwende lieber "Strandgefühl"!!!
Liebe Grüße
Alice (Ö)

23.08.10 12:23
Strandfeeling: ( Nur als Spass )
Wenn man sich vorstille dass Strandfeeling ein
komplettes englisches Wort wäre, würde es Folgendes
bedeuten : Das Gefühl ( mit dem Boot ) beim Stranden.
To strand ( to run aground ! )

Oddy

23.08.10 12:58, Mestermann no
Det vil interessere deg at ordet "festival" på tysk uttales med en slags engelsk uttale. Det oppfattes som et engelsk
lånord og uttales som sådan. Det gjør det såvidt jeg vet også på dansk.

23.08.10 13:01
Takk!

Akel (N)

24.08.10 10:33
Nicht wirklich zur urspruenglichen Frage, aber doch auch zum Thema:
Ich habe das Gefuehl, dass im Norwegischen so unglaublich viel vom Englischen uebernommen wird... Ohne "Ruecksicht auf Verluste".
Neulich wollte ich einen Muffin im Cafe bestellen und orderte "en [maffin]" - ausgesprochen wie im Englischen. Rueckfrage: "du skal ha en muffins"? - ganz norwegisch ausgesprochen... Ich musste nur grinsen. So viel dazu.
Oder das Wort fuer "Baseballkappe" auf Norwegisch: "en caps" :-)
Da finde ich die deutsche Version, zwar die Worte zu uebernehmen, aber sie immerhin noch englisch auszusprechen und den Singular fuer den deutschen Singular und eben den englischen Plural fuer den Plural zu verwenden, irgendwie auch nicht schlecht...
Gruss von Anke (D)

24.08.10 11:03
En sånn kake heter faktisk "en muffins",
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=muffins&bokmaal=S%F...
(- kan jo kanskje spille litt humoristisk hen på at vi også har ordet "muffens"), og har alltid gjort det så lenge jeg kan huske. (Vi må da få lov til å lage norsk ord som slutter på "s", uten at det nødvendigvis skal leses som en engelsk flertallsendelse).

Jeg har for min del ingen særlige problemer med at man tar inn utenlandske ord for nye fenomener (det har vel omtrent alle språk gjort til alle tider). Problemet slik jeg ser det, er når man tilsynelatende bevisstløst bytter ut vel innarbeidete og gode uttryk med et utenlandsk, uten at det utenlandske representerer noen forbedring, slik som når det blir kortere f.eks. "cap"/"caps") fremfor "skyggelue", eller gir mulighet for større sondringer.

Akel (N)

24.08.10 13:02
Muffin kommt übrigens möglicherweise aus dem Plattdeutschen. Das käme dann von "Muffe", bzw. von der Pluralform "Muffen".
Also ist "Muffin" im Grunde auch schon ein Pluralwort ;-)
http://www.etymonline.com/index.php?searchmode=none&search=muffin

24.08.10 14:31, Geissler de
Anke, wenn dir "en muffins" komisch vorkommt, solltest du aber auch nicht "einen Cakes"
(vulgo ("einen Keks") essen.

24.08.10 18:10, Mestermann no
At man overtar pluralformen som singular, er et velkjent fenomen. På norsk sier vi gjerne en paparazzi og en panini,
selv om dette er flertallsord på italiensk (de ser rart på deg på Deli de Luca hvis du bestiller en panino), eller en pins,
en caps, et triks, som er engelske flertallsord.

Det gode gamle ordet puttiser for viklede legg-gamasjer, er virkelig doppelt gemoppelt og vel så det. Siden
plagget er gått av moten, er ordet også nesten blitt borte, men singular av puttiser var på norsk en puttis, som er
det engelske flertallsordet puttees, entall puttee, som igjen er lånt fra flertall hindi patti av singular patta,
tøyremse.

Puttiser består altså av tre flertallsendelser etter hverandre!

25.08.10 13:07
Panini -spahetti - puttiser.
Italienerne stusser også hvis man benytter flertallsform
for en enkelt panino/spaghetto.( Det falt en spaghetto ned på golvet )
Puttis( er ) heter vel på tysk Wadenwickel og på Schwäbisch
trår man til med flertall: Wadawiggala

Oddy

23.08.10 10:36
Wie kann ich das richtig in Norwegisch Schreiben:



Du mußt den Zoll und die Umregistrierung bezahlen,deshalb der Niedrige Preis!



Ich Danke euch für die Hilfe

23.08.10 10:49
Du må selv betale toll og omregistrering,
som forklarer den lavere prisen.

23.08.10 10:51
F.eks.:
Den lave prisen kommer av at du må betale toll og omregistrering.
eller
Du må betale toll og omregistrering selv, derfor så lav pris.

Akel (N)

23.08.10 09:57
Hei,
wie ist die richtig Wortstellung? Det er en grunn å ikke gjøre det igjen. Oder Det er en grunn å gjøre det ikke igjen. Oder ist es egal, wo "ikke" steht?
Vielen Dank

23.08.10 10:34
Det er ( en ) grunn til ikke å gjøre det igjen.

Oddy

23.08.10 10:40
Jeg glemte å nevne ( forsterkning ) :
Det er all grunn til ikke å gjøre det igjen.

Oddy

23.08.10 10:54
Det er sjelden god norsk å skille infinitivsmerket (å) fra selve verbet med mellomliggende ord.

Akel (N)

22.08.10 20:49
Stikkord: myndig
hallo,

mit wieviel Jahren ist man in Norwegen " myndig " ???

takk

22.08.10 20:52, Drontus no
In Norwegen ist man, genau wie in Deutschland, mit 18 Jahren volljährig.

22.08.10 20:44
Hallo,
habe am Freitag diese Mitteilung bekommen:
"Jeg er ikke tilbake fra ferie før nå denne uka."
Bedeutet das nun, er ist ab nächste Woche (also morgen) zurück, oder erst ab übernächste Woche???
Danke für die Hilfe

22.08.10 20:51
Er ist morgen zurück.

Akel (N)

22.08.10 17:40
Som far så sønn.

Komma eller ikke komma?

Ute

22.08.10 18:09
Jeg mener det bør være et komma der: Som far, så sønn. (Slik som faren, så også sønnen.)

Akel (N)

22.08.10 18:12
Takk. Jeg ble forvirret av de mange ulike treffene jeg fikk på google.

22.08.10 17:26
Stikkord: på'n
Hei,
hva betyr denne forkortelsen i denne setningen:
Etter det ble hun snill igjen, men nå er det tydeligvis på'n igjen.

Mvh Spøkelse

22.08.10 17:39
På an igjen.

22.08.10 17:43
nicht an, eher den (nå er det på den igjen). Ist ein fester Ausdruck.

22.08.10 17:49
Og hva betyr an???? Dieses Wort fand ich nicht im Woerterbuch... Oder ist es ein Ausdruck??

Spøkelse

22.08.10 17:50
"På an igjen") er dialekt (Bergen) som bl.a. kan høres på en plate - av Jan Eggum, så vidt jeg husker.

Akel (N)

22.08.10 17:51
OOO, schon habe ich die Antwort... Zu lange gedacht... hihi...

Tusen takk
Spøkelse

22.08.10 18:24, Mestermann no
Nei, det betyr ikke "på an"; det er bergensk for "på han". I Bergen sier man "på 'an igjen" og nettopp ikke "på'n igjen".

I østnorsk sier man "på'n igjen", og det betyr "på den igjen". Es heisst: Jetzt geht's wieder los.

22.08.10 18:49
Takk skal du ha, Mestermann!
Ich weiss jetzt nicht nur wie man es auf norwegisch schreibt, sondern auch was das bedeutet!
Spøkelse :-)

22.08.10 19:48
Hva er det du vil frem til nå, Mestermann?
17:39 ga et ikke korrekt svar som ble korrigert av 17:43.
Hva er problemet?

Akel (N)

23.08.10 01:59, Mestermann no
Svarene var litt ufullstendige, både mht. hva sammenkortningen 'an i motsetning til 'n står for, samt betydningen av
uttrykket, noe som fremgår av svaret til Spøkelse 18:49.

23.08.10 07:09
Som man spør, så får man svar - og Spøkelse spurte ikke etter hva uttrykket betyr. Dessuten, hva betyr egentlig "svaret til Spøkelse"? Er det svaret Spøkelse fikk eller Spøkelse ga?

23.08.10 08:04
" På'n " igjen glaube ich ist kurz für " på han igjen " , nicht den

Oddy

23.08.10 09:53
Nei Oddy,

Vi prøver en gang til:

Som det er angitt ovenfor er "på'n" igjen, en muntlig sammentrekning av "på den igjen" - som altså er et bokmålsuttrykk og betyr at noe fortsetter (etter en pause). Eks. "Ja, da er det på'n igjen, karer! Pausen er slutt!", eller som Spøkelse angir i sitt opprinnelige spørsmål.

På Bergensk sier man "på han igjen" i stedet for "på den igjen", men altså med samme betydning. Skal man forsøke å gjengi bergensk dialektisk folkelig talemål i skriftlig form, blir det misvisende å skrive "på'n" for den sammentrukne kortformen, derimot "på 'an igjen", eller vel mest vanlig uten apostroffen "på an igjen". Dette fordi man på bergensk folkelig talemal tydelig har med denne a-lyden, mens den opprinnelige e-lyden på mer vanlig bokmål i en folkelig/kameratslig form er helt borte, slik at n-lyden følger direkte etter å-lyden. På en mindre folkelig bokmålsform sier man "på den igjen" eller "på 'en igjen" med uttalt e-lyd.

Korrekt ordinær skriftig form for uttrykket er altså "på den igjen" uansett hvor man bor, og så spørs det hvilken dialekt-variant man vil prøve å formidle, og hvor folkelig man vil gjøre det.

Akel (N)

23.08.10 11:36
Ja, la oss prøve en gang til.
Det som avgjør om forkortelsen kommer fra han eller den
er bestemt av opprinnelsen til uttrykket. Det vet foråvidt ikke jeg.
Kanskje noen vet det ? Hva er det man går løs på på nytt ?
Den bergenske dialektforklaringen er grei nok.'N peker ikke generelt tilbake på
den. Skal vi ta'n Akel ? Skal vi ta han Akel ? ( Evnt. skal vi ta denne Akel,men ikke
den Akel)

Oddy

23.08.10 12:58
Etter min oppfatning innfører du et nytt element her, Oddy.

Spøkelses opprinnelige spørsmål var "hva betyr denne forkortelsen i denne setningen:
Etter det ble hun snill igjen, men nå er det tydeligvis på'n igjen" (min uth.).

"(Være) på den / på'n igjen" er et fast uttrykk for å fortsette der man slapp. Hva som har vært opprinnelsen til dette uttrykket har ingen betydning, (men var kanskje noe slikt som "på den samme strien igjen" e.l.). Det er også uvesentlig hva man faktisk tar opp tråden igjen på, selv om det er en aktivitet som i utgangspunktet betegnes med et intetkjønnsord (f.eks. "arbeidet"), det heter uansett "på den igjen" - før man eventuelt begynner å trekke sammen i uttalen. På ordinært bokmål gjengis muntlig form av dette som "på'n igjen". For å markere dialektuttryk kan det altså gjøres på annen måte.

Når du begynner med konstruksjonen "ta'n" er det noe annet, og bare ett av mange eksempler på at man i skriftlig form generelt kan gjengi muntlig sammentrukket uttale av verb med han eller den som sitt objekt som "<verb>'n", og da er jeg enig i at det kommer an på hva som er det underliggende forholdet, om det er "den" eller "han". Men det var ikke det spørsmålet dreide seg om.

(På bergensk gjør man da forøvrig en interessant liten vri; "Skal vi ta (han) Akelen.")

Akel (N)

23.08.10 16:18
Hei Akel. Jeg får vel gi meg det !
Gegen die Bergenser kämpfen selbst die Götter vergebens !

Oddy

23.08.10 17:01
Det er mulig du regner deg blant de sistnevnte, jeg hører i hvert fall ikke til de førstnevnte ;-)

Akel (N)

PS. Forøvrig, hvis jeg forstår deg helt korrekt, ville det vært bedre å formulere ditt siste utsagn enten som:
- Jeg får vel gi meg der
eller
- Jeg får vel gi meg med det
(kanskje det bare var en trykkfeil?)

23.08.10 17:04
I vårt språkområde sier vi "på han igjen". Så slipper vi alt dette "kavet" med "på'n" og "på an". :)

22.08.10 12:41
Hvordan skulle dere oversette uttrykket "innenfor nødvendig margin". Takk skal dere ha!

22.08.10 13:00
Innerhalb der erforderlichen Grenzen

22.08.10 10:09, Kaxn
Stikkord: nemlig
Hallo,
ich höre immer wieder Leute antworten mit: nemlig
Man macht eine Behauptung, sagt seine Meinung etc. Als Antwort bekommt man: nemlig
Es ist natürlich klar, dass es eine Art von Bestätigung ist, der andere ist einverstanden mit dem, was man gesagt hat,
aber was ist die genaue Übersetung? Verstehe ich das richtig, dass es genauso gebraucht wird, wie wenn wir Deutsche
sagen: genau?
Danke
Ka

22.08.10 12:20
Andre tysk-språklige får svare på hva den tyske oversettelsen er.

Jeg vil føye til at når noen svarer "nemlig", så oppfatter jeg det ofte slik (dette kan være avhengig av tonelaget og/eller situasjonen) at de ikke bare er enig i det du sier og bekrefter det eller tar det til etterretning - og således kunne ha svart "javel", "akkurat" e.a., men også at en kanskje ikke er helt tilfreds med resoneringen til samtaleparten. Enten at dette burde da være så åpenbart at det ikke var nødvendig å si/problematisere, herunder at dette burde du da ha skjønt/innsett før, eller også at når du vet/har skjønt dette, da burde du vel også innse enda noe mer, altså trukket noen videre slutninger som kanskje ikke samsvarer helt med det du til nå ellers har sagt og gjort.

Akel (N)

22.08.10 13:12, Mestermann no
Etytmologisch ist es dasselbe Wort wie dt. "nämlich" (urspr. Bedeutung "bei Namen genannt"), aber wir benutzen es ein
bisschen anders und häufiger als auf Deutsch, nämlich als kurze Bestätigung. Entsprechend wäre "eben", "zwar".

Slik er det, nemlig = so ist es, eben.

22.08.10 13:35, Kaxn de
Danke Akel und danke Mestermann, aber Mestermann hat mich missverstanden. Die Antwort, die ich höre, besteht nur
aus dem einen Wort "nemlig". Es handelt sich nicht um einen langen Satz, so wie du es geschrieben hast.

22.08.10 13:44
Der Übersetzungsvorschlag "eben" für das einzelne Wort passt aber recht gut, würde ich sagen. Obwohl das vielleicht nur regional verbreitet ist, so ein knappes "Eben" als Antwort?

22.08.10 14:05
Ah ok, da hatte ich es wohl missverstanden. Ja, das macht Sinn. Danke nochmal.

22.08.10 15:49, Mestermann no
Eben.

23.08.10 08:24
Nemlig. Eben ist prima.
Im oberdeutschen Sprachraum auch : " Ja, halt so. "
In längerem Zusammenhang auch schliesslich im Zusatz zu nämlich.

Oddy

22.08.10 09:40, toinorden
Stikkord: ape, apekatt, får, sau
Hei,

Hva er forskjell på ape og apekatt? Og hva er forskjell på en sau og et får?

Takk for svar!

22.08.10 11:51
Apekatt er mer entydig siden det bare kan bety dyret, mens ape også kan være et verb for å etterligne / etterape noen. Ellers betyr de det samme.

Sau og får betyr også det samme. De blir vanligvis brukt som selve dyrearten, men begge har også blitt brukt i en snevrere betydning ved primært å betegne hunn-dyr i motsetning til (saue)bukker. (Det finnes et uttrykk: "Skille fårene fra bukkene")

Akel (N)

22.08.10 12:06
PS. Bør vel føye til at selv om ape og apekatt betyr det samme, bruker vel fagfolk primært ape, mens apekatt har litt mer preg av folkelig ord, og brukes også som et "tøyseord" ("Din apekatt!").

I folkelig sammenheng er det en forskjell på å bli kalt "Din apekatt" vs. "Din ape". Det siste betegner fortrinnsvis en person som blir ansett for å være av litt "laverestående orden", altså ikke spesielt avansert i sin tenking eller sosiale adferd, (altså litt dum). Å bli kalt ape er utelukkende negativt. (Kan dog også noe mer vennlig bli brukt konkret i en situasjon om en som er spesielt glad i bananer, eller mer kameratslig om en som har veldig mye kroppsbehåring.)

"Din apekatt" er noe man fortrinnsvis sier til mindre barn generelt for tøys, og særlig hvis de driver og aper etter noen. Å bli kalt for "apekatt", har slikt sett fortrinnsvis et mer positivt, kjærlig preg, men det kan jo avhenge litt av tonelaget det sies i...

Akel (N)

22.08.10 13:15, Mestermann no
"Får" bruker man dessuten i kulinariske sammenhenger: Fårekjøtt, fårestek, får-i-kål.

22.08.10 20:30, toinorden
Takk for interessante og spennende svar.

Ang. får og sau er jeg fortsatt litt usikker: det finnes oster laget av fåremelk og andre
laget av sauemelk. Er de da av samme type melk egentlig? Hvorfor bruker man da to
forskjellige uttrykk?

22.08.10 22:11
Jeg tror du kan ta som trygt utgangspunkt at både fåremelk og sauemelk kommer fra hunn-sau. ;-)

Som Mestermann påpekte er det vanlig å bruke "får" i forbindelse med matvarer, altså fåremelk hvis det er snakk om ost. Men det er ikke noe absolutt her, og melk fra sau kan jo også ses på som en mer biologisk substans, eventuelt som en ingrediens på et mer produksjonsteknisk stadium før matretten. Det er ikke noen absolutt adskilt anvendelse av disse to begrepene for ullkledde firfotinger.

Hvorfor vi har to like begreper? Tja, hvorfor ikke? Det gjelder da for mange ting at vi har flere begreper som betyr det samme. Det gjelder kanskje særlig for tradisjonelle naturobjekter som fjell/berg, hund/bikje, øy/holme, furu/tyri/toll, ulv/varg, okse/tyr, skjær/flu, ku/naut osv. osv.

Akel (N)

23.08.10 08:37
Sau og får.
Vil bare tilføye at i bibelen hører vi om
Herrens får ( Heilands Schafe ). Da kan vi ikke bruke
Herrens sauer.

Oddy

23.08.10 11:15
Ja du berører vel her kanskje en liten nyanse i bruken av ordene.

"Sau" gir jo lett en assosiasjon til "dum" (jf uttrykket "dum som en sau").

"Får" kan kanskje lettere gi en assosiasjon til noen som er snille/ikke-offensive/samarbeidsvillige, men fårene slipper nok ikke helt unna inteligensbetraktninger de heller, jf uttrykket "et fårete smil".

Akel (N)

23.08.10 12:41
Akel.
Med Herrens får er ment mennesker, ikke firbente.
Vi får håpe at vi begge tilhører Herrens år.

Oddy

23.08.10 17:10
Ja, jeg vet at Herren er min hyrde, og da er jo jeg en ... , nei, unnskyld et ...

(Det er vel nettopp denne bakgrunen i denne viktige skriftkilden, som generelt kan ha gitt "får" et lite snev av opphøydhet over den alminnelig brækende dumskap.)

Akel (N)

27.08.10 00:51, Mestermann no
Nå må jeg jo dessverre gjøre dere to snille får oppmerksom på at i den siste norske bibeloversettelsen gjør man hva
man kan for å bruke "sauer" istf. "får", idet "sauer" av en eller annen grunn blir regnet som "norskere" og mer
"lettforståelig" enn "får"

27.08.10 09:55
Mestermann.
" Dæven trøske ! " vil jeg da si på trøndersk.

27.08.10 09:55
Mestermann.
" Dæven trøske ! " vil jeg da si på trøndersk.

Oddy

21.08.10 16:46
Hei,

was ich mich schon seit laengerem Frage, ist, wie man im Norwegischen korrekt Bitten formuliert, insbesondere, ob man da mehr mit indikativ oder "konjunktiv" arbeitet.
Zum Beispiel:
(ohne vorangegangene Konversation; zu einem Fremden) "Koenntest du (bitte) dort druecken?" - "kunne du trykke der?" oder "kan du trykke der?" oder "trykk der, vær så snill" (oder ganz anders?)
Und wenn es mehrere Moeglichkeiten gibt, kann man die dann nach "Hoeflichkeitsstufe" sortieren?

Ein anderer Punkt: Wie wirkt "vennligst" in einer Aufforderung? Wird das als herzlich aufgefasst oder eher als "gebieterisch" oder so? Bsp: "Vennligst parker bilen din ikke her."

Und noch ein Letztes: "Gjerne legg ved skjemaet XYZ." Heisst das "gjerne" da "wenn du magst", "bitte" oder gar "unbedingt"?

21.08.10 16:54
Ups. Natuerlich "seit Laengerem frage".

21.08.10 18:12, Mestermann no
Wenn Du ein bisschen im Forumarchiv suchst, wirst Du gute Erklärungen und informative Diskussionen zu eben dieser
Frage finden, denn sie taucht immer wieder auf.

21.08.10 18:13, Mestermann no
Zur letzten Frage: Legg gjerne ved = bitte, wenn möglich, X beilegen.

21.08.10 18:16
Både "Kunne du trykke der?" og "Kan du trykke der?" fungerer greit i situasjonen du beskriver. "Kunne du" er hakket mer høflig. Legger du til "Unnskyld!" foran og supplerer med "...du være så vennlig å trykke ..." øker høfligheten ytterligere, men de, (særlig det innledende "Unnskyld!"), bør også være med i "kan du"-versjonen.

Sier man derimot "Vennligst <gjør et eller annet>", så er det korrekt som du antyder, at det er en litt mer bydende form. (Det vil for øvrig hete "Vennligst ikke parker bilen din her".)

"Gjerne" brukt slik du beskriver i denne sammenhengen (men vi ville nok helst si "Legg gjerne ved skjemaet XYZ"), ligger vel litt i mellom "wenn du magst" og "bitte". Det kan avhenge litt av konteksten. Isolert slik det står, forstår jeg det som "Vi ønsker fortrinnsvis at du legger ved skjemaet, men det avgjør du selv.

Akel (N)

23.08.10 13:28
takk!

21.08.10 15:00
Stikkord: eksospotte
Hei! Det er noe med biler jeg lurer på. Hva betyr en potte på en bil? I ei bok jeg leser står det "det smalt i potta".Takk skal dere ha!!!

21.08.10 15:21, Mestermann no
Damit ist eksospotte, der Auspufftopf, "der Topf" gemeint; "es knallte im Auspufftopf/Auspuffrohr".

21.08.10 16:17
Danke!

21.08.10 12:04
Stikkord: aviser, nynorsk, träumerisch, verträumt, Zeitung
Hei,
was heißt denn "verträumt" auf Bokmål und Nynorsk?
Sowas wie "fordrømt" und "fordrøymd"?
Dann suche ich noch nach "träumerisch".
Ich konnte im Wörterbuch leider nichts finden.
Kann mir außerdem jemand eine "gute" (jaja, ich weiß, über Geschmack lässt sich
streiten^^) Online-Zeitung/-Zeitschrift auf Nynorsk empfehlen?

Danke, dass es Heinzelnisse gibt! :D
Viele liebe Grüße

21.08.10 12:43
Hallo!
Das Partizip "drømmende" kann im Sinne von "verträumt" benutzt werden.

drømmende: lengselsfull; åndsfraværende - bli drømmende i blikket

Nynorsk: draumande

21.08.10 13:24
Vielen Dank für die Antwort :)

Ich hab in der Zwischenzeit bei den Norske Ordbøker (dass ich da nicht vorher
draufgekommen bin schäm) folgendes gefunden:
fordrøymd: ~drøy'md adj -mt [-md], -mde [~drøm't el. ~drøym't a2] bortsigen i (dag)draumar

Die Form "draumande" kann ich dort nicht finden, genausowenig den Infinitiv "drauma";
lediglich "drøyma". Allerdings gibt es "draum" als Substantiv.

(Web: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?
OPP=fordr%F8ymd&nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&ordbok=nynorsk&s=n&alfabet=n&renset=j=j)

21.08.10 14:19
Hallo,

eine passende Online-Zeitung findest Du sicher hier
http://www.norske-aviser.com

Gruß FZG

21.08.10 15:54
Ha, Norwegen scheint das Land mit den meisten "nettaviser" pro Einwohner zu sein!

21.08.10 21:47
Was die riksaviser, also die landesweiten Zeitungen angeht, sieht es mit dem Nynorsk nicht so gut aus.
Dagsavisen hat manchmal Artikel auf Nynorsk.
Ebenso Morgenbladet: http://www.morgenbladet.no/
Und Vårt land: http://www.vartland.no/
Eine überwiegend oder rein nynorske landesweite Zeitung gibt es m.W. nicht.

21.08.10 21:55
Obwohl, habe gerade eine Wochenzeitung auf Nynorsk gefunden: http://www.dagogtid.no/

22.08.10 00:57, Drontus no
Hier eine lokale Tageszeitung auf Nynorsk - "Møre" aus Volda
http://www.mre.no/

Dag og tid hat auch eine Linksammlung mit Nynorskseiten (kaum Zeitungen, aber...)
http://www.dagogtid.no/lenker.cfm

Und wenn es um Nynorsk geht, kommt man nicht um Aasentunet/Nynorsk kultursentrum herum
http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=3754

22.08.10 11:01
Vielen Dank an alle! :D
Dann werd ich mich gleich mal auf all die schönen Links stürzen. hehe
Habt alle einen wundervollen Sonntag! :)

23.08.10 08:49
Verträumt auch virkelighetsfjern

21.08.10 10:34
Hei,
jeg leser mye på norsk og ofte treffer slike setninger:
Jeg kunne ikke dra fra henne for å bo hos Sara, jeg også.
Vi får vel snu, vi også.
Ich verstehe nicht wozu dieses jeg også (oder vi også). Da ist doch ein Subjekt...
Kan noen forklare det til meg?
Takk på forhånd
Mvh Spøkelse

21.08.10 10:55
Korrektheten av "Vi får vel snu, vi også", betinges av at noen andre har snudd først. (En gruppe er ute og går tur. Noen av gruppen snur og går tilbake igjen. Deretter sier en som ikke har snudd enda, at de resterende også bør snu.)

"Jeg kunne ikke dra fra henne for å bo hos Sara, jeg også" er ikke godt norsk. Setningens bruk av "også" forutsetter på samme måte at det er noen som har gjort noe liknende før. I dette tilfellet er det imidlertid snakk om en nektelse ("jeg kunne ikke dra"), og da kan man ikke bruke også. Det korrekte uttrykket skulle vært ""Jeg kunne ikke dra fra henne for å bo hos Sara, jeg heller."

Akel (N)

21.08.10 11:04
PS. Du er kanskje interessert i å vite at din første setning ville vært korrekt, hvis du flyttet "ofte": "Jeg leser mye på norsk, og treffer ofte slike setninger:".

Akel (N)

21.08.10 11:44
Takk for forklaring og korrigering!

Spøkelse :-)

21.08.10 15:09, Mestermann no
Forklaringen er god, men jeg er ikke enig i at den siste setningen nødvendigvis er dårlig norsk. Det kommer an på
hva intensjonen er.

Hvis man skriver den om, blir meningen tydeligere: "Jeg kunne ikke dra fra henne for at også jeg skulle bo hos Sara."
("Ich konnte sie nicht verlassen, damit ich auch bei Sara leben würde.")
Den skjulte betingelsen er at det allerede er noen andre som bor hos Sara, og at subjektet ikke vil forlate setningens
henne – muligens for at ikke hun skal bli ensom.

Med heller blir meningen derimot denne, påny omskrevet: "Heller ikke jeg kunne dra fra henne for å bo hos Sara."
("Auch nicht ich konnte sie verlassen, um bei Sara zu leben").
Betingelsen blir da at heller ikke subjektet klarer å flytte fra henne for å bo hos Sara; alle blir hos setningens henne -
i dette tilfelle er det Sara som forblir ensom.

De setningene betyr to forskjellige ting.

21.08.10 18:00
Ja, jeg er enig i det du skriver, Mestermann, at her er det et spørsmål om hva som egentlig er ment. I den andre betydningen du peker på, kunne det etter mitt syn forøvrig også vært sagt slik: "Jeg kunne ikke også dra fra henne for å bo hos Sara."

21.08.10 18:19, Mestermann no
Nei, i den siste setningen man bruke heller, siden meningen er: "Ikke de, og heller ikke jeg".
("Ikke de, og ikke jeg også" er ikke korrekt norsk).

I den første setningen derimot, er også riktig: "Jeg kunne ikke, for at ikke også jeg (i likhet med andre) skulle...".

21.08.10 19:53
Nå er jeg redd et blir en sammenblanding av hva jeg mente med den "andre betydningen" (som er en annen enn den jeg først leste setningen som å ha, og som er den du behandler først) vs. "den andre setningen" (som altså står sist i innlegget ditt).

Tror ikke vi er uenige her.

Akel (N) (som også var 18:00)

21.08.10 21:01, Mestermann no
Aha, da mistforsto jeg. Beklager, Akel. Selv med bare to ordenstall kan det noen ganger bli vanskelig.

21.08.10 02:07
Hei,

Hvordan sier jeg " Nicht dass ich wueste" og "So viel ich weiss" på norsk?

Takk

21.08.10 04:52, Mestermann no
1: Ikke som jeg vet.
2: Såvidt jeg vet.

21.08.10 13:47
2: Så vidt jeg vet

20.08.10 20:10, Latze
Hallo zusammen
kann mir jemand sagen was Wohngemeinschaft also WG auf norwegisch heist und weiß vieleicht jemand wo man da am besten schauen kann? kreiß stavanger?
mfg latze

20.08.10 21:02
rom i kollektiv
wwww.hybel.no

20.08.10 21:46
bofellesskap
www.finn.no unter " eiendom - bolig til leie"

21.08.10 13:46
Kreis, wenn Umkreis Stavanger gemeint ist. Kreißen hat mit Wehen haben, gebären zu tun.

20.08.10 20:08
was bitte heißt:

gefällt Klikk på liker om jeg noen gang har gjort deg glad. und Klikk liker hvis jeg har noen gang fått deg til å smile.. Vær ærlig! auf

vielendank!!!

20.08.10 22:39
Ungefähr so:
"Klick auf 'Das gefällt mir', falls ich dich jemals froh gemacht habe."
"Klick auf 'Das gefällt mir', falls ich dich jemals zum Lächeln gebracht habe. Sei ehrlich!"

20.08.10 18:20
Hallo,
Hilfe, ich habe in diesem Satz alles verstanden, bis auf "Dagleg leiar".
Dagleg leiar er pålagt å ta sine ansatte med på opplæring i brannvern.
Vielen Dank im Voraus.

20.08.10 19:45
dagleg leiar = daglig leder

21.08.10 05:04, Mestermann no
Wortwörtlich heisst das: Täglicher Leiter. Auf Deutsch würde man umgangssprachlich Chef sagen, oder formeller
Betriebsleiter, Direktor, Geschäftsführer.

20.08.10 16:05
Hallo liebe Norwegisch-Fans
was heißt "Skjerpings!" als Ausruf oder ähnliches? Hab ich im sozialen Netzwerk gelesen, als Pinnwandeintrag. Kann daher auch ein Insider sein. :)
Liebe Grüße!

20.08.10 16:22
"Skjerpings!" = "Nå må du skjerpe deg!" / "Ta deg sammen!"

Akel (N)

20.08.10 16:30, Mestermann no
Reiss dich/reisst euch zusammen!
Fokusiere!

21.08.10 13:58
Wenn schon: Fokussiere!

20.08.10 14:48
Hallo,
was bedeutet bitte "branntavla"?
Kontext:
Ikkje avstill branntavla.
Vielen Dank im Voraus.

20.08.10 15:37, Mestermann no
Brandmelderzentrale.
"BMZ nicht abstellen".

20.08.10 15:49
Vielen Dank!

20.08.10 14:27
Hallo,
kann mir bitte jemand sagen, was "til en kvar tid" bedeutet? Etwa "zu einem bestimmten Zeitpunkt"?
Kontext:
Alle branndører med rød eller gul varselplakat skal vere lukket til en kvar tid.
Vielen Dank im Voraus!

20.08.10 14:33, Mestermann no
Das ist Nynorsk, auf bokmål wäre das: Til enhver tid.
= Zu jeder Zeit.

20.08.10 14:35
Ganz im Gegenteil, kein bestimmter Zeitpunkt "Til en kvar tid" bedeutet zu jeder Zeit, immer.
A.V

20.08.10 14:45
Vielen Dank!

20.08.10 18:00
auf richtig nynorsk sollte es wohl heißen: til ei kvar tid

20.08.10 10:46, Drontus
Stikkord: kjært barn har mange navn
Ich habe gestern mit meinem Norwegischkurs einen Text über "Brunosten i våre hjerter" gelesen. Dort kam auch der Ausdruck "kjært barn har mange navn" vor. Der Sinn war ihnen schon klar - der braune Käse ist überall beliebt, und wird regional teilweise unterschiedlich bezeichnet. So ähnlich wie Kosenamen bei Kindern. Aber gibt es einen vergleichbaren Ausdruck auf deutsch?

20.08.10 11:38
Das war doch eine harte Nuss,
zunächst vielleicht : Gott hat viele Namen ( God has many names )
Liebe hat viele Namen kommt mal auch vor.

Oddy

20.08.10 12:04
Möchte bezg. brunosten nur hinfügen dass in Trøndelag
ist deser beliebte Käse rot und nicht braun ( bei der Rede ):
rauost ( gespr.röüusst )
Vergl. Rotkohl( Deutsch ) und Blaukraut ( Bayerisch )
Die Augen müssen unterschiedlich sein !

Oddy

20.08.10 12:58
Habe bei google dieses hier gefunden:
http://www.zitate-online.de/sprichwoerter/altvaeterliche/8193/liebe-kinder-habe...
Aber wie der Zusatz in der URL zeigt, es ist etwas altbacken und nicht sehr gebräuchlich, aber jeder versteht was gemeint ist.
Mvh RS.de

20.08.10 13:28
Wahrscheinlich aus dem Nordischen übersetzt,
so wie auch auf Englisch ( beloved child has many names ),
ist aber weder auf Deutsch noch Englisch gängig.

Oddy

20.08.10 15:40, Mestermann no
Ich fand Oddys zweiter Vorschlag - Liebe hat viele Namen - recht gut in Beziehung auf Brunost...

20.08.10 22:22, Drontus no
Das stimmt - Brunost ist ja für Norweger wirklich nicht nur ein Lebensmittel ;-)

Aber "Liebe hat viele Namen" finde ich auch allgemein die bessere Alternative - klingt deutsch, der Sinn ist klar, und die Formulierung ist "rund". Danke, Oddy!

20.08.10 09:16
Stikkord: et smil på lur
Was bedeutet,wenn jemand sagt: du har et smil på lur?

20.08.10 10:04
Vielleicht : Dir huscht ein Lächeln über die Lippen

Oddy

20.08.10 11:41
Jeg/vi skjønner at du sier dette med større eller mindre grad av (skjult) humor.

Akel (N)

20.08.10 12:17
Hmmm ich hab zwar noch keine Antwort bekommen auf meine Frage, aber ich danke trotzdem.
@Akel ,skjønner ikke hva du mener, hvem som har skjult humor....jeg, Oddy eller noen annen....?
lg @ stikkord et smil på lur

20.08.10 12:39
Es lauert was hinter deinem Lächeln ( ? )
Dahinter lauert ein Lächeln von dir ? ( ? )

20.08.10 12:48
Det var et direkte svar på det du spurte om:

Når noen sier "Du har et smil på lur?", betyr det "Jeg/vi skjønner at du sier dette med større eller mindre grad av (skjult) humor" - eventuelt: "Nå regner jeg/vi med at du følger opp med noe som viser at her er det egentlig noe humor, (selv om det/du ikke umiddelbart fremtrer slik)".

Akel (N)

20.08.10 14:30
Ok det er kanskje bedre når jeg skriver hele setningen:
"du ser jo ut son ei kjekk og pen jente, men et smil på lur :-)..."
Mitt forsøk å oversette det:
"Du siehst huebsch aus, aber etwas lauert hinter deinem Laecheln"?
Was koennte das wohl sein??

lg @stikkord et smil på lur

20.08.10 14:46
Mal am Rande:
Ich bin nicht der Fragesteller, aber sollte man nicht laut Regeln eine auf deutsch gestellte Frage auch auf deutsch beantworten? Ich hatte hier schon häufiger Probleme, die Antworten auf meine (und andere) Fragen zu verstehen, weil sehr oft auf norwegisch geantwortet wird, obwohl ich meine eigenen Fragen immer ganz bewusst auf deutsch stelle.
(Möglicherweise geschieht das auch andersrum, wo es mir nur nicht auffällt. Wäre dann aber genauso zu "beanstanden".)

20.08.10 15:29
Einige von uns hat das Wahl entweder auf ganz schlecht Deutsch oder korrekt - aber leider vielleicht nicht für der Fragesteller so verstehbar - Norwegisch beantworten.

(Ich lerne Deutsch von versuchen die Deutche Fragen und andere Inzeraten zu verstehen. Vielleicht kan andere Norwegisch von meiner norwegischer Antworten lernen.)

Akel (N)

20.08.10 15:36
"du ser jo ut som ei kjekk og pen jente, men et smil på lur :-)..." lyder ikke helt godt for meg. Jeg ville tro at det skal være "... med et smil på lur....".

Brukt i denne beskrivende sammenhengen angir det en person hvor smilet ikke er langt unna, altså en blid person som smiler lett.

Akel (N)

20.08.10 15:43, Mestermann no
Oder also: Du siehst nett und hübsch aus, und als ob du leicht lächeln kannst.

20.08.10 22:46
Akel, ich finde deine norwegischen Antworten oft hilfreich. Also mach ruhig weiter damit :)
(Aber dein deutscher Beitrag oben ist auch durchaus verständlich, wenn auch nicht fehlerfrei.)

21.08.10 10:40
Vielen Dank
@stikkord et smil på lur

20.08.10 08:48
Kann mir jemand die Formulierung: "Hiermit berechnen wir wie folgt" übersetzen?
Danke im Voraus,
Netti

20.08.10 10:05
Hermed beregner vi som følger

Oddy

22.08.10 09:44
Danke, hätte ich auch so gesagt, aber benutzt man das auch als Standardsatz in Rechnungen?

Netti

19.08.10 21:12
Stikkord: aksje
Hallo,

ist die Mehrzahl von aksje -> aksjer ODER -> aksjen ??
Im Wörterbuch steht: aksjen, aber es heisst doch "flere aksjer"

tusen takk

19.08.10 21:55
In welchem Wörterbuch steht das?

19.08.10 22:09
Mehrzahl heisst aksjer.

Akel (N)

19.08.10 23:39, Mestermann no
en aksje - eine Aktie
aksjen - die Aktie
aksjer - Aktien
aksjene - die Aktien

19.08.10 20:37
Hi,

wie übersetze ich " Aktieselskapet Vinmonopolet"?? Was ist das eigentlich?

Takk

19.08.10 20:55, Staslin no
19.08.10 20:59, Mestermann no
Das Weinmonopol AG

In Norwegen darf Wein und Spirituosa für den Privatverbrauch nur in diesen, staatlichen Geschäften verkauft werden.
Bier darf in gewissen Lebensmittelladen mit Lisenz verkauft werden.

Siehe hier: http://de.wikipedia.org/wiki/Vinmonopolet

19.08.10 22:21
Det blir ikke korrekt å oversette "Aktieselskapet Vinmonopolet" til en utenlandsk selskapsbetegnelse med oversatt navn. Det ville være som å oversette "Norsk Hydro ASA" til "Norwegian Hydro Inc", hvilket ville være helt feil, og blir da heller aldri gjort.

"Aktieselskapet Vinmonopolet" er et firma, altså et selskaps egennavn.

Selskapet er forøvrig undergitt en helt særegen lovregulering og følger i utgangspunktet ikke reglene som gjelder for andre aksjeselskaper, se særloven:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-193...;

Akel (N)

20.08.10 01:58, Mestermann no
Ja, klar, aber nun dürfen wir nicht zu spitzfindig werden. So würde man den Namen AS Vinmonopolet übersetzen;
Fragesteller wollte wissen, wie man das übersetzt. Das könnte man in einem deutschen Text so wiedergeben:
Aktieselskapet Vinmonopolet ("AG Weinmonopol").

Übrigens finde ich den Namen von der entsprechenden Institution auf den Färöer viel lustiger:
Rúsdrekkasøla Landsins.

:-)

20.08.10 03:43
Und in Finnland steht auf dem Namensschild der entsprechenden Läden einfach nur "Alko" :-).

20.08.10 09:57
Der vollständige Name auf Finnisch ist: Oy Alkoholiliiki Ab
Oy ist kurz für osakeyhtiö und bedeutet Aktiengesellschaft.
Ab am Ende ist schwedisch und kurz für aktiebolag - also
doppelt gemoppelt! Aber es gibt doch eine Meinung:
Oy vor dem Namen erklärt dass die Konzernsprache Finnisch ist und
umgekehrt Schwedisch wenn Ab zuerst käme.

Oddy

19.08.10 18:41
Stikkord: Lokalkolorit, lokalkoloritt
Hei på dere!
Vet dere et uttrykk på norsk for det tyske ordet "lokalkolorit"?

Takk for hjelpen!

Hilsen,
Malin

19.08.10 19:01
Lokalt særpreg?

Gabus

19.08.10 19:03
Eller: "lokalkoloritt" (med doppelt t)
( http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=lokalkoloritt&bokma... )

Besonders in der Literatur, aber auch z.B. in Zusammenhang mit Tourismus.

19.08.10 19:06
Hei allesammen!
Supert!!
Takk for hjelpen!
Hilsen,
Malin

19.08.10 15:00
Kann mir bitte jemand helfen?

'Jeg skal kjøre snart til tyskland, aber lassen wir mal Deutschland Deutschland sein - jeg trenger litt norsk skjønnlitteratur. kan noen hjelpe?'

19.08.10 15:12
Mmm, soll das übersetzt werden? In welche Sprache? (Ist ja schwer zu entscheiden, da es gemischt ist!)

19.08.10 17:45
ups... ja entschuldigung. Ich suche eine Ubersetzung fur den deutschen Teil... ;o)

19.08.10 17:53
Vorschlag (kein Muttersprachler):
Jeg skal snart kjøre til Tyskland, men la nå være Tyskland Tyskland - jeg trenger litt norsk skjønnlitteratur.

19.08.10 18:27
......men lar Tyskland være Tyskland......

19.08.10 18:35
... men la nå Tyskland være Tyskland

(nicht lar, sondern la weil Befehlsform)

19.08.10 14:53
Hallo zusammen,

vielleicht könnt Ihr mir mit einer kleinen Frage weiterhelfen: Ich habe einen Geschäftskontakt zu einer schon etwas größeren norwegischen Firma, zum Leiter der Marketingabteilung. Nun habe ich einmal mit ihm telefoniert und ihm mein Anliegen vorgestellt und er meinte, ich soll ihm das per Email schicken. Das Telefonat war schon recht nett und offen. Welche Anrede und Grußformel sollte ich jetzt in der Mail verwenden? Nehme ich dann den Vornamen oder Nachnamen für die Anrede?

Vielen Dank für Eure Hilfe und viele Grüße,

Christian

19.08.10 17:47
Welche Anrede und Grußformel

Benutze einfach nur HEI - eine email ist doch eh etwas unformell

19.08.10 19:05, Mestermann no
Das "hei", würde ich nicht ohne weiteres empfehlen. Viele haben es nicht so gern, wenn jemand, den man nicht
persönlich kennengelernt hat, "hei" schreibt.

Mit "Kjære N.N." bist du höflich und freundlich zugleich.

19.08.10 19:30
Kjære klingt ja schon mal gut, aber sollte ich dann seinen Vor- oder Nachnamen nennen? In der angelsächsischen Welt ist ja eher der Vorname üblich, in Deutschland hätte ich in dieser Situation auf jeden Fall den Nachnamen genommen.

19.08.10 20:49
In der ersten Mail auf jeden Fall Vorname + Nachname, dann musst Du weitersehen. Falls Dein Geschäftspartner darauf seine Antwort lediglich mit " Hei " beginnt, kannst Du das dann im weiteren Verlauf auch tun.

Lemmi

20.08.10 10:16
Lemmi.
Ich stimme zu.

Hans hansen

Jeg viser til hyggelig telefonsamtale i går og tillater med med dette
å søke stillingen som......

Med vennlig hilsen

Oddy

20.08.10 12:15
Super, vielen Dank an Euch alle für die Hilfe!

19.08.10 10:52
Guten Morgen,
gibt es im Norwegischen einen Ausdruck für "das geht nicht" im Sinne von "das kann man nicht machen"?
Danke, Susanne

19.08.10 11:05
Det går ikke. ( einfach, gell ? )

19.08.10 11:08, Geissler de
Oder: Det går ikke an.

19.08.10 11:45
Vielen Dank für die schnellen Antworten!
@11:05 Manchmal kommt man halt nicht mehr auf die einfachsten Dinge ;-)

19.08.10 09:58
Ein Poem, Liebesgedicht ...etwas lang, sorry ...kann jemand mit viel Geduld helfen und übersetzen? Vielen, vielen Dank im Voraus!

Lykkelig er et ord som smaker i min munn
Jeg ønsker den skal vare en evig stund
Se deg våkne, se deg smile, kjenne du er til
Er alt jeg vite vil
Du er skjønn og kjekk, du har øyne så blå
De ser på meg og hjertet mitt går sakte i stå
Du betyr hele verden for meg
Jeg bare så høyt elsker deg
Jeg føler jeg er mer levende en før
Vet ikke om jeg troen beholde tør
Det å holde din hånd
Knytte sammen med deg livets bånd
Er lykken som til meg smiler
Roen i hjertet mitt hviler
Jeg vil alltid elske dine øyne så varme
Alltid glede meg til å sovne i dine arme
Smilet på din varme munn
Kysset som jeg vil skal vare en evig stund
Jeg har ikke ord som beskriver min kjærlighet til deg
Du har brakt ut en ny side av meg
En kvinne som vil elske å ære
En kvinne som for alltid din vil være
Skulle ønske jeg kunne finne et ord
Som viser kjærligheten som jeg føler for deg så stor
Jeg vil vise deg med kjærtegn hva jeg føler for deg
For du bringer det beste av all lykke frem i meg

19.08.10 10:40, Drontus no
Wir helfen dir gerne beim Übersetzen! Dann ist allerdings lt. Forumsregeln eine Voraussetzung, dass du dir auch selber etwas Mühe machst. Vielleicht sagst du einfach welche Abschnitte du besonders schwierig findest?

19.08.10 11:26
Das wuerde ich SEHR gerne machen und tue dies bei anderen Sprachen auch fuer gewoehnlich (selbst übersetzen soweit es nur geht). Leider spreche ich (noch) NULL norwegisch und kann nur wenige Worte ableiten, was nicht recht weiterhilft. Bekam das Gedicht per email von einer Freundin ...natuerlich ist es lang, habe Verstaendnis wenn es hier nicht geht aber einen Versuch war es mir wert ...Beste Gruesse aus Berlin!

19.08.10 12:04
Sie liebt Dich.

19.08.10 12:41
Mein norwegisch ist nicht so gut, aber ich fange mal an. Es sind 26 Zeilen, nicht wahr?
Wenn ich etwas nicht wußte steht da ......
Vielleicht übersetzt dann jemand anderes den Rest, dann ist es nicht mehr so viel!

1 Glücklich sein ist ein Wort dessen Geschmack in meinem Mund ist
2 Ich wünsche er wird ewig anhalten
3 Ich sehe dich aufwachen, ich sehe dich lächeln.....
4 .....
5 Du bist schön und kekk (nett, attraktiv), du hast so schöne blaue Augen
6 Wenn sie ( die Augen) mich ansehen bleibt mir das Herz stehen
7 Du bedeutest mir die ganze Welt
8 So sehr liebe ich dich
9-14.............
15 Ich werde immer deine warmen Augen lieben
16 Mich immer freuen in deinen Armen einzuschlafen
17 Das Lächeln auf deinem warmen Mund
18 ........
19 Ich habe keine Worte meine Liebe zu dir zu beschreiben
20 Du hast eine neue Seite von mir zum Vorschein gebracht
21.......
22 ........
23 Ich wünschte ich würde ein Wort finden
24 welches die Liebe wiedergibt die ich für dich empfinde
25 Ich möchte dir mit Zärtlichkeiten zeigen was ich für dich empfinde
26 Denn du bringst mir Glück

19.08.10 12:59
VIELEN Dank, fuer die beiden SEHR hilfreichen Antworten bislang! Sie liebt mich IST auch durchaus hilfreiche Info, denke ja, das geht in die Richtung :) Und an dieden liebe(n) ÜbersetzerinÜbersetzer, tusen takk nochmal! Noch mehr Ansporn fuer mich zu starten, grad paar Selbstlernkurse bestellt :-)Die fehlenden Zeilen, ja, vielleicht kann sie ja noch jemand ergänzen?

19.08.10 09:10
Hei!Jeg har et spørsmål. Hvordan kan jeg oversette setningen Han sjekket om sikkerhetslåsen fortsatt var slått for. Sikkerhetslås kjenner jeg til, men verbet slå for kan jeg ikke komme på. Betyder det kanskje at han sjekket om det var låst? Takk skal dere ha for hjelpen!

19.08.10 10:14
Er prüfte nach ob das Sicherheitsschloss noch
abgeschlossen war. " Slå for " in Verbindung mit Türsperrren.
En slå : ein Riegel
sette slåen for døren : den Riegel vorschieben

19.08.10 08:55, uraif
Gibt es ein norwegisches Wort fuer Eierkuchenfrieden?

19.08.10 09:12, Geissler de
Was soll denn das bitte sein?

19.08.10 10:25
Eierkuchenfrieden ist kaum ein " Dudenwort " und werde wahrscheinlich
auch nicht dudenreif.
Vorschlag: Fred og fordragelighet

19.08.10 10:50
"Friede, Freude, Eierkuchen" heißt: die wirklichen Probleme werden nicht angerührt, man tut nach außen so als wenn
alles in Ordnung wäre. In diesem Sinne ist vielleicht der "Eierkuchenfrieden" gemeint?

19.08.10 11:13
Ja, kanskje det
Tilsynelatende virker det som det hersker bare fred og fordragelighet.

19.08.10 12:04
Overflateidyll.
Det var rolig/gemytlig på overflaten.
Tilsynelatende (hersket) fred og fordragelighet.
Selskapet/møtet forløp i beherskede/anstendige/rolige/avdempede former.

Akel (N)

19.08.10 13:31, uraif
Takk. Men finnes kanskje et ordtak som passer til: Friede, Freude, Eierkuchen?

19.08.10 16:09
Nei, jeg kjenner i hvert fall ikke noe slikt ordtak, men vi kan jo lage et.
Hva med f.eks. "Fryd, fred og søt glasur" (for å holde oss til kake og tildekkende, pene overflater)?

Akel (N)

19.08.10 16:36
Fred, fryd og vaffelrøre :-)

19.08.10 22:13, uraif
Jeg brukte ordet "pannekakefred" og ordet forklarer seg selv litt - tilsynelatende.

Takk :-)

20.08.10 10:40
For å trå til skikkelig:
Bak fasaden er det rene helvete

20.08.10 16:17
@unraif
Hvis du tror at uttrykket "pannekakefred" vil si en nordmann noe som helst, er jeg stygt redd for at du tar feil. Du kan jo selvfølgelig håpe på at noen vil oppfatte en pannekake som noe skjørt noe, som lett rives i stykker når det utsettes for press, men jeg ville ikke satse på at av mange mulige forbindelser til pannekaker, er det den som først detter ned i hodene på folk.

("The thin blue line")

Akel (N)

21.08.10 05:08, Mestermann no
Da stimme ich zu: "Pannekakefred" ist auf Norwegisch unverständlich.
Alle Ausdrücke lassen sich nicht 1:1 übersetzen. "Tilsynelatende hersket fred og fordragelighet" ist der norwegische
Ausdruck.

21.08.10 11:34
Ja, oder etwas mit "overflateidyll" / "idyll på overflaten" / "overflateharmoni". Z.b. "Det hersket en (uvirkelig) overflateidyll i selskapet", "Møtet bar preg av overflateharmoni."

Akel (N)

19.08.10 02:55
Weiss jemand zufällig, ob es auch ein Forum für Dänisch-Deutsch oder Dänisch-Norwegisch gibt? Nix gefunden im Internet.
Marta

19.08.10 03:19, Mestermann no
19.08.10 03:21
Hier vielleicht: http://www.dk-forum.de/forum/forum27.html
Und bei pauker.at gibt es alle europäischen Sprachen: http://stockholm.paukerin.com/pauker/DE_DE/DA/fo/23

Ein dänisch-norwegisches Sprachforum wird es wohl eher nicht geben; dazu sind sich die Sprachen einfach zu ähnlich.

19.08.10 05:05, Mestermann no
Eben. Ein neulich verstorbener, deutscher Freund von mir, der fast 40 Jahre lang in Kopenhagen gelebt hat, und ein
ausgezeichnetes, fehlerfreies, idiomatisches Dänisch sprach, sagte immer ein bisschen scherzhaft: "Das schönste,
korrekteste und vor allem deutlichste Dänisch auf dieser Welt wird in Uranienborg Gemeinde, Oslo 2, gesprochen."

19.08.10 10:55
Vielen Dank!
MfG Marta

18.08.10 21:32, arjosnil
Stikkord: stsikkrenne, Trichter
Eksemplene på bruk av ordet "Trichter" hvor det ut fra sammenhengen må forstås som "stikkrenne" finnes i boka "Finnmark under hakekorset" av Thorbein Gamst hvor det er faksimiler av rapporter både om uttak fra depot og generelle rapporter om aktiviteten. Jeg
har ikke boka foran meg nå. På dårlige grusveier var vel ikke kulverter så mye i bruk. I rapportene kunne man lese eksakte uttak av håndgranater og miner til dette bruk.

18.08.10 22:52, Mestermann no
Interessant. Det betyr i tilfelle at dette må være en bruk av ordet "Trichter" som ingen her inne hittil har vært borti. Jeg
kan ikke finne Trichter i denne betydning i ordbøkene mine. De angir Trichter som trakt, som ropert, som munning på
blåseintrument mv., som krater, som fordypning i terrenget sant i enkelte overførte, figurative betydninger. Men ikke
som en slik teknisk betegnelse.

18.08.10 20:58
kann mir jemand bitte folgendes übersetzen??
vielen Dank!!!

Kopier denne statusen til din profil, om du kjenner noen som fortjener en smell midt i hue' med et balltre!

18.08.10 21:04, Geissler de
Kopier diesen Status in dein Profil, falls du jemanden kennst, der einen Schlag mit dem
Baseballschläger auf die Zwölf verdient hat.

18.08.10 21:04
Kopier diese Statusmeldung in dein Profil, falls du jemanden kennst, der einen Schlag mitten auf den Kopf mit dem Baseballschläger verdient!

18.08.10 16:58, Syklist
Wie spricht man den norwegischen Ort "Rjukan" richtig aus?
Rjükan, Rükan, ...?

18.08.10 17:00, Mestermann no
Etwa /Rjükan/ - mit einem deutlichen Rj-Laut und Druck auf der ersten Silbe.

18.08.10 21:52
Etter mitt syn(/hørsel) er det svært mange - kanskje flertallet - som ikke har noen hørbar j-lyd.

Akel (N)

18.08.10 23:02, Mestermann no
Nja, det er nok mange som sier "Rukan", men Syklist spurte etter den riktige uttalen av ordet. Det finnes jo åpenbart
svært mange som ikke kan si "Gar-der-moen" også - "Galemon" med tykk L, "gardemon" og "garemoen" med tykk R er
hyppig forekommende varianter, men blir ikke riktigere av den grunn.

19.08.10 06:31
Vel, på det språklige området er det jo dette med at når mange nok snakker feil, så blir det riktig. I særdeleshet gjelder jo det uttaleformer. En gang sa man Markskjellsbekken, nå heter det Makrellbekken.

Også Telemarks-talemålet er i endring og "rj-"-konstruksjonen lever en utsatt tilværelse. Jeg er såmen ikke sikker på om du lenger så hardnakket kan hevde at uttale med j-lyd er den (eneste) "riktige".

Akel (N)

20.08.10 04:53, Mestermann no
Dette vet jeg jo - selv om de fleste jeg kjenner (samt de som kommer fra Rjukan) stort sett bruker rj-lyden. Men
det er ikke så viktig. Det viktige er at når vi blir stilt spørsmål her i forumet, blir vi bedt om å være normative.

Det norske språkfaglige miljøet er som kjent usedvanlig antinormativt orientert, og det gjør et visst nedslag i
pedagogikken også. Da blander man sammen to nivåer, nemlig det vitenskapelige og det didaktiske. Diskusjonen om
hvordan dette virker inn på undervisningen i norsk som normert språk, bør vi la ligge her. I vårt tilfelle handler det
om å gi råd til dem som lærer seg et fremmedspråk. Når man lærer et fremmedspråk, er det vanlige at man ber om
normen først. Som man bygger ut sitt vokabular og sin beherskelse av språket, gir normen utgangspunktet for å
forstå variasjonene. Hvis man derimot blir gitt det utgangspunkt at det hersker en lang rekke likestilte variasjoner,
blir resultatet svært forvirrende for den som forsøker å lære seg å beherske språket idiomatisk. Når noen ber om
uttalen av et bestemt ord, eller om det faste uttrykk for noe på fremmedspråket, må man altså følge en norm.

Det finnes jo tyske stedsnavn som uttales svært forskjellig i forskjellige dialekter og forskjellig fra standarduttalen.
Som fremmedspråklig vil jeg først vite hva som er standarduttale etter uttaleordboka.

20.08.10 11:37
På sett og vis greit nok, det, Mestermann, men er det noe område hvor uttale og skrivemåte er minst stringent sammenkoblet, så er det vel nettopp stedsnavn. Og hva er da "normen"? Slik folk på stedet tradisjonelt har uttalt det, slik de stort sett uttaler det nå, eller slik den øvrige delen av den norsktalende befolkningen faktisk uttaler det?

For å gi et tydeligere eksempel enn Rjukan: Skiptvedt. (Så vidt jeg husker å ha fanget opp i en tidligere tråd har du bodd i Halden-området, så da har du kanskje litt nærmere kunnskap om dette.)

20.08.10 15:30, Mestermann no
Har nok aldri bodd i Halden-området, men vet allikevel at man i Skiptvet sier Skjettve. Hvorfor det er slikt pussig
avvik mellom skrift og uttale der, vet jeg ikke. (Det skrives forøvrig uten d, uten at det har noen innflytelse på
uttalen). Det kan tenkes at man - i sin tid - har forskjønnet eller fornorsket stedsnavnet, slik man forsøkte med
"Sognsvatn" og "Eigersund" (og ikke fikk det til), eller med området rundt Fornebo gård, som ble til Fornebu.

Andre eksempler på avvik mellom er Skje-en for Skien og Fæije for Fedje. Iallfall for Skiens vedkommende kan man
hevde at uttalen Skje-en er normativ, siden den brukes i store deler av Syd-Norge, og dessuten i Skien. Jeg tror
dessuten at man i NRK innprenter nyhetsoppleserne at de skal si Fæije og ikke Fed-je; det har med uttalereglene for
vestnorsk å gjøre. (Hva man gjør med stakkars Skjettve, vet jeg ikke). Så jeg er selvsagt enig med deg i at uttale og
skrivemåte spesielt når det gjelder stedsnavn er lite stringent sammenkoblet, og at en helt enhetlig norm er
vanskelig å fastlegge.

Men dette var egentlig ikke hovedpoenget mitt, men jeg kan kanskje uttrykke det enklere: Når vi gir råd her inne, må
vi passe på ikke å forvirre den som spør! I tilfellet Rjukan kan man iallfall ikke hevde at det er galt å uttale det med
rj-lyd, eller at den uttalen ikke er normativ - iallfall inntil videre. Tradisjonelt uttales navnet slik det skrives, både i
og utenfor Rjukan.

20.08.10 16:01
For så vidt enig i alt du skriver, inkludert "tradisjonelt" i den siste setningen. Jeg oppholder meg imidlertid mye i Telemark, og synes nå jeg hører Rjukan uttalt minst like mye uten j som med, og hører det enda mer uten j utenfor Telemark. Jeg vil på ingen måte hevde at det er galt å si Rjunkan med j, men mener at med dagens faktiske situasjon kunne svaret like gjerne vært at Rjukan kan uttales både med og uten j ( - og jeg begynner faktisk også å se det skrevet en del ganger uten j).

Akel (N)

18.08.10 13:03
Hallo allerseits,
wie kann ich "verzählen" übersetzen. Ich möchte sagen "Ich habe mich verzählt" = "Jeg har talt galt"?
Geht das oder gibt es einen besseren Ausdruck?
Susanne

18.08.10 13:56, Geissler de
Jeg telte/talte feil.

18.08.10 14:11
Danke. S.

18.08.10 12:56
Ich habe ein peinliches Problem. Oft bin ich unsicher, was die Zeichensetzung angeht.
Ich dachte, dass man im Norwegischen nur Komma setzt, wenn es sich um eine Aufzæhlung handelt.
Øfter, aber nicht immer sehe ich es auch wie im Deutschen vor Konjunktionen (unabhængig ob mit oder ohne Nebensatz).
Bsp.: Jeg har lært ikke mye(,) slik at jeg vet ikke det.

Tusen takk for hjelp!
Ria

18.08.10 13:45, Geissler de
Eine gute Übersicht über Kommaregeln:
http://www.korrekturavdelingen.no/K4kommaRegler.htm
Daraus:
Komma framfor leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full
mening:
Han stanset bilen, slik at fotgjengeren kunne krysse gata. (Dersom leddsetningen ikke kan
unnværes, skal det ikke være komma.)

In deinem Beispiel ist also m. E. das Komma korrekt. Achte aber auf die Stellung des
"ikke" in beiden Satzteilen: Jeg har ikke lært mye, slik at jeg ikke vet det.

18.08.10 15:46
Vielen Dank. Die Seite kannte ich noch nicht.

Hinsichtlich "ikke" sagt man mir allerdings, dass ich es hinters Verb stellen soll.
Man benutzt es hier oft am Ende. Kann das an der Gegend liegen (wohne in Nord-Norge)?

Gruss Ria

18.08.10 15:54, Geissler de
Im Hauptsatz steht es hinter dem finiten (gebeugten) Verb, das ist in dem Satz "har". Im
Nebensatz muß es vor dem finiten Verb stehen. Darum "... at jeg ikke vet ...".

18.08.10 00:08
Wie heißt eLetter auf Norwegisch?

18.08.10 00:10
Was heißt denn eLetter auf Deutsch?

18.08.10 00:14, Geissler de
Es gibt kein deutsches Wort, das mit einem kleinen Buchstaben beginnt und als zweiten einen
Großbuchstaben hat. Um ein deutsches Wort kann es sich also nicht handeln.

18.08.10 01:17, Mestermann no
Auf Norwegisch heisst es jedenfalls et e-brev.

18.08.10 09:13, Geissler de
Also ein E-Brief? Den gibt es tatsächlich.
Man muß der Post schon fast dankbar sein, daß sie tatsächlich das deutsche Wort "Brief"
verwendet.

17.08.10 23:19
Stikkord: bakgrunn
Kann backgrunn auch was anderes bedeuten als Hintergrund?

es geht mir um folgenden Satz: Samlet bør styret representere et mangfold med hensyn til bakgrunn og kompetanse for å bidra til godt styrearbeid.

Hier macht doch die Übersetzung mit Hintergrund keinen Sinn oder?

Takk takk takk

17.08.10 23:31, Geissler de
Wieso nicht? Im Vorstand (von was auch immer) sind Menschen mit unterschiedlichem
Hintergrund und vielfältigen Kompetenzen erwünscht. Das kann man m. E. auch auf Deutsch so
sagen. Gemeint ist damit wohl (soziale, ethnische, regionale, bildungsgeschichtliche, ...)
Herkunft.

18.08.10 01:25
An Geissler.
Ich sehe manchmal "m. E." hier im Forum geschrieben.
Was bedeutet das denn?
Im Voraus vielen Dank!
Hilsen Solan.

18.08.10 01:33, Mestermann no
m.E. = meines Erachtens; etter mitt syn.

Mestermann (stellvertretend für Geissler, was m.E. wohl in Ordnung ist).

18.08.10 09:14, Geissler de
Ja, das ist i. O. :)

18.08.10 11:23
Vielen Dank! :-)
Solan.

17.08.10 23:05, ksc_swinny
Stikkord: Leben und Leben lassen
Hallo!
Ich bin grade dabei die norwegische Sprache zu lernen. Nun möchte ich mir ein Tattoo mit dem Sprichwort "Leben und Leben lassen" auf norwegisch machen lassen.
Kann mir jemand die genaue Übersetzung sagen, da ich mich nicht nur auf die einzelnen Wörter aus dem Wörterbuch verlassen möchte. Bei einem Tattoo sollte es doch auf jedenfall stimmen;-)
Vielen Dank

17.08.10 23:27
Leve un leve losse

..würde ich vermuten

17.08.10 23:28
Leve og leve late

17.08.10 23:29
Leve un leve losse ...ist Kölsch

17.08.10 23:41, Geissler de
Eine der Sachen, über die mich zu wundern ich wohl nie aufhören werde, ist die Tatsache, daß
Leute sich freiwillig Wörter und Sprüche in einer Sprache (oder Schrift), die sie selbst
nicht verstehen, auf Lebenszeit in die Haut stechen lassen. Ich habe da schon erschütternde
Dinge gesehen. Ich will das auch nicht unterstützen (das werden sicher andere machen), aber
ich möchte immerhin darauf hinweisen, daß die bisherigen Antworten Unsinn sind.

18.08.10 01:25, Mestermann no
Allerdings. Wenn man sich dennoch tatovieren lassen möchte (ist ja, wie Geissler anführt, schliesslich freiwillig), müssen
die Wörter jedenfalls richtig sein! Es ist zu spät, Korrektur auf fertigtatovierte Haut zu lesen ist schmerzvoller als auf
Papier. Warum 23:27 und 23:28 antworten, wenn sie nicht sicher sind, weiss ich nicht.

Auf Norwegisch heisst es: Lev og la leve.

18.08.10 11:53, ksc_swinny
Vielen Dank, ich dachte auch an "Lev og la leve" war mir nur nicht ganz sicher.
Wie gesagt es ist freiwillig und es ist ja nicht so, dass ich überhaupt keinen Bezug oder Kenntnisse von der Sprache habe.

17.08.10 22:20
Hei, er det noen som har et godt oversettelsesforslag til "Disposition" brukt i en stillingsbeskrivelse? "Büroassistenz und Disposition"

Hva betyr "Disposition" i en slik sammenheng?

18.08.10 13:20
Ich kann das leider nur auf deutsch schreiben: Disposition bedeutet Terminpläne herstellen und koordinieren. Bei
Heinzelnisse findest du "disposisjon" oder "støpning" als Übersetzung, ich würde aus dem Bauch heraus eher
"disposisjon" sagen.
Susanne

17.08.10 21:40, arjosnil
Stikkord: Bombentrichter, Durchlass, stikkrenne, Trichter
Da tyskerne trakk seg ut av Finnmark i 1944 skrev de i rapportene at de og de "Trichter" var blitt underminert. Jeg mener at dette må oversettes med "stikkrenner". Når jeg søker på "stikkrenner" i Heinzelnisse får jeg til svar at ordet ikke kan oversettes. Jeg foreslår at "stikkrenne" oversettes med "Trichter" altså sidestilles med "trakt".

18.08.10 01:31, Mestermann no
Stikkrenne = Durchlass, Dole, oder kleine Unterführung.

18.08.10 01:52, Mestermann no
Jeg tror at Trichter her kanskje må oversettes med "kulverter".

18.08.10 13:06
Trakt er den riktige oversetning av "Trichter"
I sammenhang med andre verdenskrig tipser jeg at det dreier seg om noe som også kalles for "Bombentrichter" dvs. hullet som oppstår etter en bombeksplosjon. Da hadde jeg brukt krater som oversetning.
Stikkrenne passer ikke, syns jeg.
Har du en fullstendig settning.?

18.08.10 14:00, Geissler de
Enig med 13.06. Jeg kan ikke finne noen eksempler der "Trichter" brukes i betydningen
"kulvert" eller "stikkrenne". Denne oversettelsen er nok feil.

18.08.10 16:18, Mestermann no
Meget mulig, "Trichter" ("Bombentrichter") skal i så tilfelle være bombekrater. Hvis det er "Erdtrichter" det er snakk
om, må oversettelsen kanskje bli søkk i terrenget.
Det gir på norsk ikke helt god mening å underminere bombekratere eller søkk i bakken; man underminerer vanligvis
strukturer som broer, damanlegg, kulverter osv. Dersom søkkene/kraterne derimot er blitt minelagt med henblikk på
de innrykkende sovjetiske troppene, gir det mer mening.
Kunne vi kanskje få se ordet brukt i noen sammenhenger?

17.08.10 21:25
Jeg har forsøkt å oversette noen linjer av forfatteren Bergljot Holbæk Haff. Teksten er oversatt nokså direkte ord for ord. Jeg er takknemlig for korreksjon og forslag til forbedringer. På forhånd takk.

Trøstesløst

Norge anno 1992 er et trøstesløst sted. Sportsgalskapen pøses ut fra alle høyttalerne, avisene er blitt ukeblader. Politikken er flytende og personorientert. Og pengegaloppen spilles med trompeter, basuner og nynnekor.

Trostlos

Norwegen anno 1992 ist eine trostlose Stelle. Der Sportwahnsinn wird aus allen Lautsprechern ausgepumpt, die Zeitungen sind Illustrierten geworden. Die Politik ist fliessend und personbezogen. Und der Geldgalopp wird mit Trompeten, Posaunen und Summenchoren gespielt.

17.08.10 21:41
Jeg korrigerer meg selv: "anno" skal være "im Jahr"

17.08.10 21:53
Hei!
"Anno" er ok på tysk også.
Norwegen anno/im Jahre 1992 ist ein trostloser Ort. ("Stelle" ist ein eng begrenzter Ort, kein ganzes Land.)
"Ausgepumpt" er ikke så bra. Kanskje "Der Sportwahnsinn schallt aus allen Lautsprechern"

"die Zeitungen sind Illustrierte geworden"
Er ikke sikker om "fließend" er det riktige ordet på tysk.
personenbezogen
Er heller ikke sikker hva en nynnekor er, men "Summenchor" finnes ikke. Kanskje "Hintergrundchor"?

17.08.10 22:25
men Summchor fins

18.08.10 01:49
Ich würde "flyttende" hier mit "beliebig" übersetzen.

19.08.10 13:47
Utkast 2.
Norwegen im Jahr 1992 ist ein trostloser Ort. Der Sportwahn schallt aus allen Lautsprechern, die Zeitungen sind Illustrierte geworden. Die Politikk ist beliebig und personenbezogen. Und der Geldgalopp wird mit Trompeten, Posaunen und Summchoren gespielt.

Mange takk.

19.08.10 13:49
Ich habe mich vertippt:Die Politik

19.08.10 14:08
vertipt hehe

19.08.10 16:51, Geissler de
Det heter faktisk "vertippt".

Den siste setningen fungerer ikke på tysk, for "Galopp" er bare måten hesten løper på, ikke
en dans. Her trenger vi et ord som betegner en rask dans, men jeg kommer ikke på noe.
Dessuten er flertallet av Chor "Chöre", derfor "mit Summchören". (Men jeg skjønner fortsatt
ikke hva det skal bety.)

19.08.10 20:18
For norske lesere gir kanskje "pengegaloppen" assosiasjoner til Vidar Sandbecks sang med samme navn. Tyske mottakere vil forbinde uttrykket med noe helt annet. Jeg foreslår derfor siste setning slik:

Und das Lied vom Geld wird mit Trompeten, Posaunen und Hintergrundchören gespielt.

19.08.10 20:59
Vidar Sandbeck - Pengegaloppen

http://www.youtube.com/watch?v=Icb2jQ2o8Ko

19.08.10 21:36
Jeg tror vi må løsrive oss fra den norske ordlyden. Forslag : Und überall wird aus voller Kehle dem Mammon ein Loblied gesungen.

Lemmi

19.08.10 22:02
Den kjøper vi, Lemmi. Mange takk.

17.08.10 20:45
Norsk på tysk- Flere norske forfattere er lansert på tysk; Ingvar Ambjørnsen "Weisse Nigger", Gerd Brantenberg "Ohne Rauch, geht's auch", Tor Åge Bringsværd "Die Stadt der Metallvögel", Lars Saabye Christensen "Wie die Beatles", Knut Faldbakken "Pan in Oslo", "Jungferntanz", "Adams Tagebuch", Kjartan Fløgstad "Dalen Portland", Paal-Helge Haugen "Das überwinterte Licht", Jon Michelet "Der Gürtel des Orion", "Terra Roxa", Tove Nilsen "Der Auslöser", Jan Erik Vold "Kreise,Kreise" und Einar Økland "Blaue Rosen"

18.08.10 01:38, Mestermann no
Ja, und dazu nicht die zwei absolut wohl Erfolgreichsten vergessen: Jostein Gaarder (Sophies Welt u.a.) und Erik Fosnes
Hansen ("Choral am Ende der Reise" u.a,). Aber was soll diese Liste?

18.08.10 07:51
Hab ich mich auch gefragt, deshalb habe ich nicht Hamsun, Knut " Hunger " hinzugefügt.

Lemmi

18.08.10 12:51, Mestermann no
Womöglich handelt es hier von noch lebenden Autoren.

18.08.10 13:39, Geissler de
Womöglich ist es auch ein Test, und wir sollen die Fehler finden. Von Saabye Christensen
gibt es keinen Roman mit dem Titel "Wie die Beatles". "Beatles" heißt auf Deutsch (naja)
"Yesterday". Und das KOmma im Brantenberg-Titel ist auch falsch.
Komischerweise enthält die Liste lauter Titel, die vor rund 30 Jahren auf Deutsch
herauskamen.

18.08.10 16:19, Mestermann no
Gåtefullt.

18.08.10 17:31
Nei, intensjonen min var på ingen måte å lage en "lureliste". Jeg trodde at disse nålevende forfatterne kanskje kunne være av interesse for noen av leserne på forumet. For ikke lenge siden var det en forespørsel etter norske forfattere. Det er også ritig at titlene ikke er av nyeste dato. De er hentet fra en liten notis i "Arbeiderbladet" fra noen år tilbake. Med hensyn til ortografien, så har jeg skrevet ordrett av artikkelen. Jeg medgir selvfølgelig at jeg burde ha sjekket bedre. -"Men der fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum."

18.08.10 17:44
Fanden fortjener nok stor forbokstav. Hehe

18.08.10 19:10, Mestermann no
Det må være en notis fra svært mange år tilbake, for Arbeiderbladet har hett Dagsavisen siden 1997, og det bærer vel
listen også litt preg av. Mange av disse titlene er det dessverre vanskelig eller umulig å få tak i på tysk i dag. Når det
gjelder "Wie the Beatles", så mener jeg å huske at det ble en navneendring til "Yesterday" i siste liten før boka kom på
tysk, fordi det tyske forlaget var bekymret for copyright-advokater.

http://www.norla.no finnes lenker til oversikter over samtidsforfattere som er oversatt til tysk i de siste 10-20
årene.

18.08.10 19:45
Ja, det er en notis under kjennemerket AKTUELT i Arbeiderbladet. Det hadde vært bokmesse i Frankfurt, og journalisten minnet om de norske forfatterne som ble lansert i Tyskland det året. Jeg er enig i at listen kan se gåtefull ut uten kontekst. Men jeg har tatt vare på utklippet fordi jeg syntes det var flott at så mange norske forfattere ble oversattt til tysk. Det nøyaktige årstallet har jeg desverre ikke skrevet ned.

18.08.10 21:27, Geissler de
Det er ikke rart at det oversettes mange norske forfattere til tysk, av forskjellige
årsaker. Tyskland har alltid vært det viktigste utenlandske markedet for skandinaviske
forfattere. Det var det for Ibsen og for Strindberg, for Hamsun, for Astrid Lindgren, og
det er det antageligvis nå for Jon Fosse og Stieg Larsson.

Dessuten får oversettelser av norsk litteratur massiv støtte gjennom NORLA. Det opplevde
jeg selv da jeg var med i å oversette en "uoversettelig" novelle av Hans Herbjørnsrud for
noen år siden. Ikke bare fikk vi støtte til bokutgaven, vi fikk også betalt reiseutgifter
da vi reiste fra München til Oslo for å presentere posjektet på Nasjonalbiblioteket.

Men kanskje den viktigste faktoren er at Norge har et utrolig rikt litteraturliv med
fantastiske og spennende forfattere. Et lite land befolkningsmessig, men en kjempe i den
litterære verden.

18.08.10 23:04, Mestermann no
Nettopp. Et godt eksempel er f.eks. "Løvekvinnen" av Erik Fosnes Hansen, som utkom i et førsteopplag i Tyskland på
100.000 eksemplarer (innbudnet), noe som tilsvarer 3-4 ganger normalsalg for en forfatter i bokklubbklassen i Norge.

17.08.10 20:17
Hallo,

wie heißt auf Norwegisch "Kundenbefragung", die man z.B. telefonisch durchführt?

17.08.10 20:30
kundeintervju ; telefonintervju ; intervju

Lemmi

17.08.10 20:11
Hei på dere!
Ich habe eine Frage, die mir beinahe peinlich ist, weil ich sie nicht "grammatikalisch korrekt" stellen kan... ;-)
Ich weiss nie genau, wann ich auf Norwegisch bei bestimmten Worten ein "t" mit anhängen muß. Am besten gebe ich Euch Beispiele. Meistens mache ich es instinktiv richtig, aber ich möchte es schon "bestimmt" wissen (und nicht zufällig). Vielleicht erkennt Ihr mein "Problem"...

Vi har total(t)? 45 mennesker ombord flyet vårt (ich denke mal "totalt", weil flyet Neutrum ist)

Skrev litt rask(t) her. (?)

Og så rask(t) du kom til oss (?)

Det er ganske harmløs(t) (?)

Turen er lav(t) kalkulert (?)

Huden er tørr(t) (?)

Du er altfor sjenerøs(t) (?)

Er altfor sjenerøs(t) system (wohl mit t, weil "system" Neutrum ist)

Norsk student brutal(t) ranet (?)

Dere må være rask(t) (?)

Det blir en rask(t) kjap fotostop (?)

Liebe Profis, Könnt Ihr mein "Prolem" erkennen?

Bin für jede Hilfe dankbar! Tusen takk på forhånd!!

Hilsen,
Malin

17.08.10 20:12
...natürlich mein "Problem"!!!
Malin

17.08.10 21:39, Staslin no
Hier geht's um Adverbien und Adjektive.

Adverbien beschreiben u.a. Verben und Adjektive. Als Adverb kann man die Neutrumsform eines Adjektivs verwenden.

Du hast ein paar Adverbien, die Verben beschreiben:
Skrev litt raskt her.
Og så raskt du kom til oss.
Turen er lavt kalkulert.
Norsk student brutalt ranet.

Vi har totalt 45 mennesker ombord på flyet vårt: Da handelt es sich auch um ein Adverb. "flyet" hat nichts damit zu tun. Wenn du gut Englisch kannst, könnte das helfen: Immer wenn die Engländer etwas mit "-ly" sagen, ist es ein Adverb und braucht das -t auf Norwegisch (wenn es sich um regelmässige Wörter handelt ...). Z.B. "We have totally 45 people ..."

Die anderen Beispiele sind Adjektive. Adjektive beschreiben Substantive und Pronomen, und richten sich in Geschlecht und Zahl danach.
Det er ganske harmløst. ("det" ist Neutrum singular)
Huden er tørr. ("huden" ist Maskulinum singular)
Du er altfor sjenerøs. ("du" ist Maskulinum oder Femininum - aber sicher kein Neutrum)
Et altfor sjenerøst system. ("system" ist Neutrum singular)
Dere må være raske. ("dere" ist plural)
Det blir en rask, kjapp fotostopp. ("fotostopp" ist Maskulinum singular)

18.08.10 22:33
Hallo Staslin,
vielen Dank für Deine Antwort!

Mal sehen, ob ich das zusammenkriege: es gibt also auch Adverben, die kein "t" haben. Kannst Du mir da noch einen Beispielsatz angeben, wenn Du Zeit hast..

Englisch kann ich recht gut. Danke für den Tip mit dem "ly"!

Nur wenn ich schnell rede, kann ich nicht wirklich über Grammatik nachdenken. Gibt es denn keine "nicht-grammatikalische" Eselsbrücke, die mir helfen könnte, also z.B. wenn ein "det" im Satz ist, kommt immer das "t" an das Adjektiv. Oder wenn das Substantiv Neutrum ist, kommt auch immer das "t" an das Adjektiv.

Irgendwie konnte ich noch nie mit Grammatikregeln eine Sprache begreifen...

Danke nochmal!
Hilsen fra Malin

19.08.10 07:07
Was du beschreibst (... Oder wenn das Substantiv Neutrum ist, kommt auch immer das "t" an das Adjektiv.) sind Grammatikregeln - von dir aufgestellt und daher in vielen Fällen wohl nicht so genau, aber doch Grammatikregeln. Also begreifst du die Sprache durchaus mit Grammatikregeln.

17.08.10 19:14
Stikkord: Adverb, Inversion, Wortstellung
In meinem Buch steht: Dette kan vel jeg gjøre. Kann man auch sagen: Dette kan jeg vel gjøre.?
Danke schon mal.

18.08.10 01:49, Mestermann no
Dette kan vel jeg gjøre = dies kann wohl ich tun? (Hier wird das Subjekt "ich" betont).
Dette kan jeg vel gjøre = dies kann ich wohl tun? (Hier wird das Objekt "dies" betont).

Der Unterschied entsteht durch die Reihenfolge, und wie Du siehst, ganz wie auf Deutsch.

18.08.10 05:17
Danke Mestermann. Daß der Unterschied ´nur´ die Betonung ist und von der Grammmatik her beides möglich ist, hatte ich schwer gehofft.

18.08.10 07:20, Mestermann no
Deine Antwort verstehe ich nicht ganz. Der Unterschied in Betonung folgt von der syntaktischen Reihenfolge der Wörter
und ist also nicht x-beliebig. Der Unterschied ist ganz wie auf Deutsch.

17.08.10 18:42
Stikkord: en frist på en måned
Hi,

bedeutet: "en frist på en måned" -> "eine Fist über einen Monat" ???
oder habe ich dies falsch übersetzt?
tukk

17.08.10 18:45, Mestermann no
Eine Frist von einem Monat.

17.08.10 18:16
Stikkord: Frau, Fräulein, Frk., Fru, Frøken, Fr., Herr, Hr.
Was ist die Abkürzung für die Anrede Hr.

17.08.10 18:21
Hr. = Herr = herr

17.08.10 18:44, Mestermann no
Ergänzung:
Fr. = Fru = Frau
Frk. = Frøken = Fräulein (verältet).

17.08.10 17:56
Hei,
sich anmelden z.B. in einem Verein
heißt das jeg har innmeldt meg, oder jeg har meldt meg inn oder ganz anders?
Danke

17.08.10 18:00, Mestermann no
Jeg har meldt meg inn.

17.08.10 16:13
Kann mir bitte jemand helfen das zu übersetzen, komm alleine nicht weiter



Hallo ihr Lieben
Hoffe ihr hattet eine Erfolgreiche Saison 2010.
Wäre es möglich über Winter Stellplätze für 2 Autos in der Campingwagenhalle zu Mieten?
Hoffe bald von euch zu hören*

Vielen danke für eure Hilfe bei der Übersetzung

17.08.10 16:54
Ein Versuch (da kann an sicherlich einiges verbessern):

Hei kjære dere,
håper dere hadde en vellykket sesong 2010.
Er det mulig å leie plass for 2 biler i campingvogn-hallen utover vinteren?
Håper å høre fra dere snart.

17.08.10 17:51
ja, das hört sich doch gut an. man kann vielleicht auch schreiben "vi håper AT dere..". in der gegend, wo ich in norwegen lebe, sagt man auch einfach "bobil" anstatt campingvogn. aber das sind ja alles keine fehler.

hilsen ria

17.08.10 20:04
bobil = Wohnmobil

campingvogn = Wohnwagen

Lemmi

17.08.10 11:44
Hei,
etwas an der Wand befestigen, welche Präposition ist da richtig? på veggen?
Danke

17.08.10 11:57, Geissler de
Ja.

17.08.10 10:44
Hei,
auf Deutsch sagt man "Das war ja nicht die feine englische Art", wenn man sein Missfallen über irgendein Fehlverhalten etwas verblümt ausdrücken möchte. Gibt es so etwas auch im Norwegischen?
Danke

18.08.10 02:30, Mestermann no
Ich komme da auf keinen bestimmten, festen Ausdruck. "Det var ingen særlig pen måte" wäre wohl was man auf
Norwegisch sagen würde.

17.08.10 08:39
Kan man si det sånn:
Nå blir det komplisert, men du kjenner meg. Snart vil jeg reise en stund til Tyskland.

Riktig?

18.08.10 02:21, Mestermann no
Ja, aber nicht ganz idiomatisch: Nå blir det komplisert, men du kjenner meg. Snart vil jeg reise til Tyskland for en stund.

17.08.10 08:03
Hei på dere! Kan noen være så snill og oversette for meg uttrykket ta sej i. For eksempel Han tok seg i å granske jenta. Tusen takk!

17.08.10 20:03
Hei!
Ich verstehe das als: "sich selbst dabei erwischen/überraschen"
Also: Er überraschte sich selbst dabei, wie er das Mädchen betrachtete."

(Bin mir aber nicht 100% sicher.)

18.08.10 02:22, Mestermann no
Ja, oder einfacher: Er merkte plötzlich, dass er das Mädchen beobachtete.

18.08.10 07:33
Oder etwas salopper ausgedrückt, aber durchaus üblich: Er ertappte sich dabei, wie er das Mädchen beobachtete.
Mvh RS.de

16.08.10 22:55
Hi ihrs!

Ich dachte lange Zeit, dass:

ikke noe = ingenting
ikke noen = ingen

absolute synonyme sind. Hab jetzt aber schon öfter beispiele gehört, wo ich beispielsweise ingen benutzte und man mir dann aber sagte, dass ginge in dem fall nicht und man müsse ikke noen benutzen. Hat wohl was mit der Satzstellung zu tun oder so. Kann mir jemand helfen?

Takk for hjelpen!

17.08.10 18:14
die frage interessiert mich auch. ich könnte mir aber vorstellen, dass man "ingen" nicht nutzt, wenn man hervorheben will, dass es speziell um personen geht.

man sagt ja z.b. auch:
"Jeg har ingen anelse. (Ich habe keine Ahnung.)"
"Jeg letet etter Helge og Kari men der var ikke noen. (Ich suchte nach Helge und Kari, aber da war niemand.)".

also wenn da jemand sicher bescheid weiß, wäre auch ich dankbar.
gruß ria

17.08.10 18:49, Mestermann no
Im Grunde genommen gibt es keinen wirklichen Unterschied. Das bleibt wohl eine Stil- und Empfindungssache.

17.08.10 23:13, Jørg li
Als Objekt mit zwei Verben: nur „ikke noe(n)“, würde ich sagen.
F. eks.: Han ville ikke drikke noe. Hun vil ikke lese noen bok.

Prüf einmal, ob du gerade in solchen Fällen korrigiert worden bist!

16.08.10 20:09
Was heisst "Werkzeugtasche" oder "Tasche für Werkzeuge" auf Norwegisch ?

Vielen Dank

Bruno

16.08.10 20:34
verktøyveske

Lemmi

17.08.10 02:41, Mestermann no
Ja, aber wenn die Tasche kleiner ist, und z.B. vom Gurt hängt, sagt man verktøytaske.

16.08.10 19:44, Anne.16
Stikkord: Grüße übermitteln
Hallo ich bin schon wieder da mit einer Frage
Ich wollte jemanden auf Vg .no Grüße übermitteln
Scheiterte aber an zwei Wörtern
Fylke und Verge
Die Aufforderungen Hießen Finn ditt fylke und
Velk fylke forst

16.08.10 19:54, Mestermann no
Hallo, Anne,

Die beiden Wörter findest Du im Wörterbuch von Heinzelnisse. Ich nehme an, dass Du mit "verge" velge meinst.

Fylke = Provinz, Regierungsbezirk (was etwa dem deutschen Bundesland entspricht) (z.B. Telemark, Finnmark),
Velge = wählen. "Finn ditt fylke" heisst also: "Finde Dein Fylke", "Velg fylke først" heisst: "Erst fylke wählen".

17.08.10 20:27, Anne.16 de
Tusen takk for Hjelpen
Ich das ich das verstanden habe
Norwegisch lerbnen macht ja richtig Spass

16.08.10 19:41
"Her forteller jeg" schreibt eine Bekannte von mir am Anfang ihres Blogs. Ich habe zwar die einzelnen Wörter nachgeschaut, kann mir aber den genauen Sinn nicht zusammenreimen. Würde mich über "Nachhilfe" freuen. Danke!

16.08.10 19:45
Hier erzähle ich :-)

16.08.10 19:53
Ah, so einfach ist das ;-) Danke und Gruss aus der Schweiz!

16.08.10 19:24
Wie kann man "Haiopai" ins Norwegische übersetzen. Jeder x-beliebige quasi.
Danke :-)

17.08.10 02:45, Mestermann no
Was heisst denn "haiopai"?

17.08.10 07:57
Es gibt die Namen Ola oder Kari Nordmann; sie entsprechen Max und Erika Mustermann. Aber das ist vielleicht nicht so ganz was Du meinst?
Mvh RS.de

17.08.10 09:11, Geissler de
Weiß denn irgendwser, was "haiopai" bedeutet, oder zumindest welche Sprache es sein soll?

17.08.10 11:59
Ein "Heiopei" ist, soweit ich weiß, nur im Ruhrgebiet oder auch im nördlichen Rheinland bekannt. Allerdings hätte ich nicht gesagt, dass er in irgendeiner Form x-beliebig ist, sondern jemand ganz Bestimmtes, ein Depp, jemand, auf den man sich nicht verlassen kann.

Wenn es um jemanden x-beliebiges geht, meint der Fragesteller vielleicht eher etwas in Richtung Hinz und Kunz oder Kreti und Pleti? Aber das ist nur geraten.

17.08.10 20:23
An der Waterkant habe ich das auch gehört, wurde ironisch - pejorativ auf Männer angewandt. Versuche es mit " fyr " ( For en fyr = Was für ein H. )

Lemmi

18.08.10 03:08, Mestermann no
Bei http://www.ruhrgebietsprache.de (was es alles im Internet gibt!) finde ich folgende Erklärung:
"Heiopei: nicht charakterfeste, sprunghafte, unzuverlässige Person, die opportunistisch ihr Fähnchen in den Wind hängt
("Den Heiopei bunkert seine Möpse inne Schublade vonne Kommode vonne Omma.")"

Auf Norwegisch etwa: En upålitelig type, en pratmaker, en som snur skjorta etter vinden.

18.08.10 03:32, Mestermann no
Oder dialektal: En fark, en farsk.

18.08.10 21:44
En værhane. (Altså, en som følger "vinden")

Akel (N)

19.08.10 00:08, Mestermann no
Godt forslag.

16.08.10 18:30
Hei på dere! Kan noen være så snill og forklare hva betyr dette uttrykket: å få folket til å slutte rekker. Dette skjønner jeg ikke. Takk skal dere ha!

16.08.10 19:05, Mestermann no
Das Volk dazu zu bringen, die Reihen zu schliessen. Also zusammenzuhalten, einig zu sein. Dieser Ausdruck kommt
wahrscheinlich nicht mehr so oft auf Deutsch vor.

16.08.10 19:12
tusen takk:))

16.08.10 19:18
Ach doch, in der Politik kommt es recht häufig vor, wenn es z.B. um Parteidisziplin geht.
Aber auf die ganze Bevölkerung bezogen würde man es eher nicht verwenden, nein.

16.08.10 19:40, Mestermann no
Nun dachte ich eigentlich daran, dass der Ausdruck in der zweiten Zeile vom Horst-Wessel-Lied vorkommt, und daher
vielleicht auf Deutsch belastet wäre.

17.08.10 00:10, Geissler de
Auch das Wort "Fahne" kommt im Horst-Wessel-Lied vor, und "hoch", und "marschiert". Dennoch
werden alle diese Wörter heute ohne Hintergedanken weiterbenutzt.
Die Nazis haben auch Brot gegessen, deswegen brauchen wir noch lange nicht damit aufhören.

17.08.10 02:13, Mestermann no
Na, Geissler, klar, so war das auch nicht gemeint - mich hat's ein wenig gewundert, dass Fragesteller den Sinn
von "å slutte rekker" nicht von selbst im Deutschen gefunden hat.

Daher dachte ich, dass der Ausdruck auf Deutsch womöglich aus geschichtlichen Ursachen nicht mehr so häufig im
Gebrauch, und archaisch geworden sei. (Obwohl ich den Ausdruck auch auf Deutsch kannte, konnte ich ja als
Ausländer das nicht mit Sicherheit wissen). Man stösst ja ab und zu in einer beliebigen Sprache an Wörter, Phrasen
und Ausdrücke, die eben in dieser einen Sprache historisch beslastet sind, deren direkte Übersetzung in einer
anderen Sprache jedoch ganz unschuldig und unproblematisch erscheinen.

Als Norweger macht man z.B. immer wieder den Fehler, das nette und meist gutgemeinte, sozialdemokratische Wort
"folkelig" direkt mit "völkisch" zu übersetzen. Was allerdings sprachwissenschaftlich 1:1 wäre, aber wehe dem
sprachwissenschaftlich Korrekten, denn inzwischen kann man ja dieses Wort auf Deutsch eben nicht ohne
Hintergedanken anwenden. Umgekehrt - jedenfalls bis vor einem Jahrzehnt oder zwei - fragten gern Ausländer in
Norwegen z.B.: "Unnskyld, men hvor kan man se lapper?"

Wie auch immer: Man soll froh sein für alle Wörter und Ausdrücke, die weiterhin und wie zuvor benutzt werden
können, und quasi überlebt haben. Wie also "Reihen schließen". Ich teile ganz Deine Auffassung, und habe selbst
nicht übertriebene "politsch korrekte Sprache" sehr gern.

"Pfui allen häßlichen Gewerben,
An denen Wort und Wörtchen sterben!"

17.08.10 20:02
Ja, das Wort Volk ist dazu angetan, um sich damit in die Nesseln zu setzen. Norwegens zweitgrösste politische Partei behauptet auf der ( knappen ) deutschsprachigen Fassung ihrer Parteigrundsätze,die auf ihrem Website abrufbar ist, sie träte für die " Volksherrschaft" ein. Linguistisch korrekt, historisch hingegen...

Lemmi

18.08.10 01:23
Also für mich ist Volksherrschaft ein unbelastetes Synonym für Demokratie - ist ja auch die direkte Übersetzung.
Ebenso unbelastet: Volkswirtschaft (Ist halt ein Fachbegriff)
Und: Volkswagen (Wahrscheinlich war der Markenname schon zu wertvoll, als man auf die Idee kam, dass der Name belastet sein könnte.)
Die Kampagnen der Bild mit ihren "Volks-Produkten" fand ich allerdings etwas befremdlich.

18.08.10 02:25, Mestermann no
Da trennen sich offenbar die Geister, und das ist ja eben für einen Ausländer das Heikle, auch wenn er die Sprache gut
beherrscht. Was dem einen Salonfähig erscheint, kann für den anderen belastet wirken.

18.08.10 07:37
Volksherrschaft ist m.E. ein kampfbegriff, zwar nicht von den Volksgenossen, aber von den Genossen. Herrschen sollen da natürlich nur die Werktätigen und nicht die bürgerlichen Subjekte.

Lemmi

18.08.10 07:50, Mestermann no
Da sieht man das Problem: "Folkestyre" bedeutet manchmal was anderes auf Norwegisch als auf Deutsch, und eben aus
historischen Gründen.

18.08.10 09:11, Geissler de
"Volk" ist ein hochbelasteter Begriff, da stimme ich uneingeschränkt zu. Noch schlimmer ist
natürlich "völkisch", das wohl von Anfang an als Kampfbegriff für diejenigen diente, denen
"national" zu undeutsch war. Das sin diejenigen, für die auch "Volk", "Ethnie" und "Rasse"
ungefähr gleichbedeutend ind -- nicht von ungefähr kann "völkisch" nicht nur als
Eindeutschung von "national", sondern auch von "ethnisch" dienen.

16.08.10 17:16, milkman
Hallo,
kann mir jemand sagen wie die richtige und allgemein übliche Bezeichnung für den Beruf "Molkereifachmann" in Norwegen ist ? Herstellen von Käse, Joghurt usw..

Danke

16.08.10 19:06, Mestermann no
Meierist.

16.08.10 16:37
Stikkord: Tolkningsuttalelser
Guten Tag,

was ist denn eine "Tolkningsuttalelser " , wenn ich die Wörte teile würde ich dies mit Interpretationsäußerung übersetzen..aber ich glaube , dass dies gar nicht passt?

16.08.10 16:55, Mestermann no
Passt vielleicht - ein "tolkningsuttalelse" ist z.B. eine Äusserung vom jeweiligen Fachabteilung im Ministerium, wie eine
Gesetzgebung oder eine Bestimmung/Verordnung zu verstehen sind, also welche Deutung, die für die Praxis des
Handhabens zu Grund liegt. Das deutsche Wort kenne ich nicht.

16.08.10 15:28
Stikkord: Varamedlem
Hi,

was ist denn die Mehrzahl von " varamedlem "

Takk

16.08.10 15:38
varamedlemmer

16.08.10 13:40
....unterm Strich haben .....på norsk ? ( nach Abzug aller STeuern auf der Gehaltsabrechnung )

1000 takk for hjelpen !

16.08.10 14:34
netto

16.08.10 15:32
Schade....
Gibt es keinen speziellen Ausdruck fuer diese Formulierung ? Netto im Deutschen ist netto im Norwegischen - greit.

16.08.10 16:29, Mestermann no
Lønn etter skatt.

16.08.10 16:36, MichaV de
oder utbetalt.

16.08.10 12:19
Stikkord: Justiskomitee
Was ist denn ein " Justiskomitee " ?? Ist dies eine Art Ministerium?

16.08.10 12:42
ist das der parlamentarischen Justizausschuss??? oder wie übersetzte ich dies am besten???

Takk !!!!!

16.08.10 14:04, Mestermann no
Richtig, das ist der Justizauschuss des Stortings (Parlaments). Wird übrigens unbestimmt einzahl mit einem E
geschrieben: Stortingets justiskomite, bestimmte Form: justiskomiteen.

16.08.10 12:02
Ich freue mich fuer Dich.
Ich bin sehr froh das das so gut geglappt hat.
Kan noen oversette? Takk for hjelpen!

16.08.10 14:13, Mestermann no
Jeg gleder meg på dine vegne. Jeg er svært glad for at det gikk så bra/for at det lykkes.

16.08.10 18:41
Ich bin sehr froh, daß das so gut geklappt hat.

16.08.10 11:12
Stikkord: oversittes
Hallo,
was bedeutet: "oversittes" ?? ( av at fristen oversittes )

takk

16.08.10 11:27
dass du zu lange gesessen und nichts getan hast. Die Frist wird versäumt.

16.08.10 11:08
Stikkord: bok, forfatter, nynorsk
Hei,
Jeg vil gjerne kjøpe meg noen bøker på nynorsk for å øve meg i det. Men i butikken står dem oftest att med alle andre, så det er vanskelig å finne et nynorsk bok. Har noen noen tips, noen forfatter som skriver / blir oversett til nynorsk? Jeg vet om Anna Gevalda (siden jeg fikk et bok fra henne som gave som utløste denne nynorsk bølgen min:)
Gjerne SciFi eller alt annet bortsett fra krim.
Maria (D)

16.08.10 11:40
Hvis tegneserier går bra :http://www.fjukstads.net/21256271. Her får du både science fiction + nynorsk.

Lemmi

16.08.10 16:12, Drontus no
Maria Parr skriv veldig godt nynorsk. Det er vel strengt tatt barnebøker ("Vaffelhjarte" og "Tonje Glimmerdal"), men morosam lesing også for vaksne.

Elles har Gyldendal ein lettlest serie ("Litt å lese" http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?stipr=serie-0_4113 ), der to av bøkene er på nynorsk.

Og medan du likevel er inne på Haugen bok (lenken ovanfor), så kan du gå på "menyvalg" > "kategorier". Ein av kategoriane under skjønnlitteratur er "nynorsk litteratur". Det er mykje barnebøker, men også ein del for vaksne innimellom.

16.08.10 16:45
Hei,
ich mag auch Edvard Hoems Bücher, z.B. "Heimlandet Barndom". Vielleicht nicht unbedingt für Anfänger, aber andererseits auch nicht so schwer.

16.08.10 16:49, Mestermann no
"Is-slottet" av Tarjei Vesaas er en klassiker som svært mange nordmenn har lest på skolen. Der er språket enkelt og
setningene korte.

16.08.10 17:26
Tusen takk for så mange tips:) Da finner jeg sikkert noe passende.
Is-slottet har jeg forresten lest. Det var en god stund sida, norsken min var ikke så bra endå, men jeg syntes den var drit vanskelig... Men kanskje fordi det var første gang jeg leste nynorsk. (som sagt, anna gevalda gikk bra nå derimot..)
Maria

16.08.10 08:06
Hei,
wie sagen wir
So Kinder sind ganz gluecklich zu Schule gegangen... :)Takk!

16.08.10 09:59, Geissler de
Leider kann man aus dem fehlerhaften deutschen Satz den Sinn nicht genau erschließen,
deshalb wäre eine Übersetzung ein Ratespiel. Kannst Du erklären, was Du sagen möchtest, oder
eventuell den Satz in Deiner Muttersprache (falls sie nicht zu exotisch ist) aufschreiben?

16.08.10 07:40
Hat das norwegische Wort 'hærverk', dass ja als Zerstörungswut, Vandalismus übersetzt wird, ursprünglich die Bedeutung 'Das Werk des Heeres'?
Mvh RS.de

16.08.10 08:11
Ja, das stimmt. Ursprünglich war es eine " voldsgjerning foretagen af væbnede mænd " ( Falk & Torp ), später auch die Tat eines einzelnen.

Lemmi

16.08.10 09:01
Takk for svaret. Dachte es mir fast, aber das will ja nicht immer was heissen.
RS.de

16.08.10 09:44, Geissler de
Ähnlich ist es ja im Deutschen gelaufen: Wenn etwas "verheert" wurde, war im ursprünglichen
Sinn ein Heer daran schuld. Heute kann das der Wind sein, ein Feuer, oder auch Katzen und
Kaninchen.

15.08.10 23:58
Gestern war ich in Sortland (Vesterålen) auf ner Grillparty und habe sehr oft "dokke", also vi dokker, du dokker usw. gehørt. Sicherlich Dialekt, weiss vielleicht jemand, was das bedeutet?
Vet noen hva ordet "dokke" mener som verb?
Tusen takk.

Ria

16.08.10 00:02, Mestermann no
Da hast Du wahrscheinlich kein Verb gehört, sondern das dortige, dialektale Pronomen für "dere", also ihr und euch.

15.08.10 21:27
wer kann mir das mit norweg.dialekt übersetzen? hab nichts im netz gefunden.

Det e jaggi me rart koss det kan gå te.
Tenk at du går i lag med meg.
Og om det bles kalt, e eg varm og heit,
for du e den finast e veit.

I granskande skin frå ei gatelykt,
ekkje alt like trygt.
Og spør du meg no, bli eg heilt i beit:
Koffår den finast e veit?

Og når dyna varmar kring oss båe to
i mørke natta,
ska eg kviskre i øyra ditt og svara på
koffår du e den finast e veit.

Kor eg henta alt motet frå
Kan'kje eg forstå.
Men ein ting veit eg klart og greit:
At du e den finast e veit.

Og når dyna varmar kring oss båe to
i mørke natta,
ska eg kviskre i øyra ditt og svara på
koffår du e den finast e veit.

Nei, at eg skulle ha slik tur, det e 'kje te å tru!
Når alt va slutt, og eg skull gå, ved døra der stod du!

De e jaggi me rart koss det kan gå te.
Tenk at du går i lag med meg.
Og om det bles kalt, e eg varm og heit,
for du e den finast e veit.

Og når dyna varmar kring oss båe to
i mørke natta,
ska eg kviskre i øyra ditt og svara på
koffår du e den finast e veit.

Og når dyna varmar kring oss båe to
i mørke natta,
ska eg kviskre i øyra ditt og svara på
koffår du e den finast e veit.

16.08.10 10:06, Geissler de
Darf ich auf Satz 4 der Forumsregeln verweisen?
"Bitte nicht nach der Übersetzung von kompletten (Lied-) Texten fragen. Versuch den Text
selbst zu übersetzen und frag nur nach den schwierigen Passagen."

Da du erkannt hast, daß es sich um Dialekt handelt, kannst du wohl ein wenig Norwegisch.
Hier ein kleines Glossar:
eg = jeg
koss = hvordan
e = er
ekkje = er ikke
kor = hvor
kviskre = hviske
båe = både
koffår = hvorfor
bles = blåser

15.08.10 21:11
Hallo,

es gibt auf Norwegisch "parkeringslys" bei Autos, gibt es eine andere Bezeichnung für ein Licht, das nicht blitzt, sondern dauernd leuchtet? Auf Deutsch heißt eine solche Lampe "Standlicht".

16.08.10 08:14
Meinst Du markeringslys ( Begrenzungsleuchte ) ?

Lemmi

16.08.10 10:58
På et mindre kjøretøy (personbil/varebil) (der det ikke er vanlig å snakke om markeringslys, men parkeringslys), kan en også bruke kortformen parklys.

Akel (N)

16.08.10 14:06, Mestermann no
Fastlys kommt ab und zu vor.

15.08.10 18:45
hallo
das o wird ja auf norwegisch als u gesprochen, bis auf doch recht häufige ausnahmen wie ich finde z.b. bei og, velkommen usw. kann mir jemand sagen, wann ich das o als u spreche bzw. umgekehrt. leider konnte mir das bisher noch niemand beantworten. leider auch kein norweger die ich bisher begefragt hatte. gibt es da eine regelung oder eselsbrücke?
wer schön wenn mir das jemand sagen könnte.

15.08.10 21:47
Da gibt es zumindest Anhaltspunkte. Haben wir hier schon besprochen. Vielleicht findet es jemand mit der Forumssuche (habe es auf die Schnelle nicht gefunden).

15.08.10 22:14
Siehe hier: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/872

(Die komischen Zeichen einfach überlesen. Anscheinend gab es in Heinzelnisse technische Änderungen seit damals...)

16.08.10 09:54, Geissler de
Ich bin mit den meisten Beiträgen, die Regeln angeben, nicht recht einverstanden ist. Die
Regel "bei langem Vokal Aussprache als u" mag noch einigermaßen hinhauen (aber: og, tog,
torsdag, over und sicher noch viele mehr), die Regel "bei kurzem Vokal Aussprache als o"
dagegen nicht. Dafür gibt es zuviele Ausnahmen.

16.08.10 11:04
Das sind auch keine Regeln, sondern Anhaltspunkte, mit denen man bei unbekannter Aussprache >50% Trefferwahrscheinlichkeit bekommt. Im Permalink wird übrigens eine Regel angegeben, die auf og, tog, over zutrifft (langes <o> + <v oder g> wie [o])

16.08.10 11:13, Geissler de
So wie bei "Ove" und "drog", oder? ;-)

16.08.10 11:31
Wie gesagt, es sind Anhaltspunkte, wobei es viele Wörter gibt, bei denen mehrere Aussprachen gängig sind.

16.08.10 16:26
danke für eure antworten, haben mir weiter geholfen :-)

15.08.10 13:59
hallo

habe eine frage an euch. ich möchte gerne die norwegische sprache lernen. habt ihr ein paar tipps für mich, wie ich am besten damit beginne? bin absoluter anfänger. besitze zwar ein lernbuch mit cd, weiß aber trotzdem nicht wie ich beginnen soll. wäre dankbar für ein paar nützliche antworten.

15.08.10 15:06
Ich hatte es so gemacht, dass ich mir ein Kinderbuch (Ut i naturen med Ole Brumm (=der norwegische Winnie Pooh)) besorgt und ein Internetwörterbuch gesucht hatte - Heinzelnisse :) - und los gings. Wort für Wort kapitelweise rausgesucht und danach gelesen. Diese Seiten hatte ich erst später entdeckt, als sie schon zu leicht waren: http://www.pavei.cappelen.no/ (s. Sprachthemen oben). Sind aber trotzdem sehr gut, finde ich! Am Anfang würde ich einfach viele Vokabeln lernen und mit einfachen Sätzen arbeiten (Kinderbuch oder der pavei-link). Für die Aussprache und das Verständnis wäre es gut, wenn du etwas sowohl in text- als auch in Audio-form hättest.
...oder du kommst einfach zu mir nach Berlin und ich brings dir bei :)

15.08.10 17:01
Ja, bei mir war es auch ungefähr so wie bei 15:06, aber mit Sofies Verden statt Winnie Pooh ;-)
Norwegisch, gerade in schriftlicher Form, ähnelt dem Deutschen ziemlich, so dass man mit diesem Ansatz durchaus eine Chance hat.
Andererseits, wenn du noch wenig Erfahrung mit Sprachen lernen hast und vielleicht auch einen Motivationsschub brauchst, dann würde ich doch sehr einen Sprachkurs, z.B. an der VHS, empfehlen!

15.08.10 18:08
danke für eure antwort :-)). ging ja echt schnell. werde es beherzigen. denke um den sprachkurs werde ich früher oder später nicht drumherum kommen. will erst mal allein beginnen. stehe ja zum glück nicht unter zeitdruck.

15.08.10 22:35
Danke 15:06 für den Tip mit den Seiten vom Cappelen Verlag. Für Band 2 und 3 in dieser Lehrbuchreihe gibts diese
Seiten auch und zwar http://www.steinpastein.cappelen.no und http://www.herpaberget.cappelen.no

16.08.10 23:56
Ich kann auch "Mine foerste tusend ord" empfehlen. Ein Kinderbuch mit Bild, englischem Begriff und norwegischem Begriff. Oder eben wirklich ein VHS-Kurs, ist nicht so teuer und man kommt mit anderen Norwegen-Fans zusammen.

17.08.10 00:31
Schreibweise (wenn du es googeln willst): "Mine første tusen ord"
Obwohl Google solche Sachen mittlerweile ja meist selbst korrigiert...

15.08.10 13:08
Hi, ich hab ne Frage: kann mir jemand das Wort ' LOMPE" uebersetzen:

der er forbudt med arbeidsklaer og utesko paa boligrigg, vi LOMPER derfor av foer middag.
Vielen Dank

15.08.10 15:24
lomp (oder lump) = Arbeidskleidung (sicher verwandt mit Lumpen)
lompe av = Arbeidskleidung ablegen

15.08.10 19:55
Lompe sind ähnlich wie Tortillas oder Crepes, aber aus Kartoffelmehl. Sie werden oft um Würstchen (Pølse) gewickelt und mit Ketchup gegessen.

15.08.10 21:49
Schön ... und was hat das mit der Frage zu tun?

15.08.10 22:21, Mestermann no
Kartoffelteigfladen.

16.08.10 11:04
Zieht man die aus???

16.08.10 17:14, Geissler de
Nein, man rollt sie aus.

16.08.10 19:59
Was haben denn die Antworten nach 15:24 mit der Frage zu tun? Hier geht es doch nicht um das Nahrungsmittel lompe, oder?

17.08.10 02:19, Mestermann no
Die Frage wurde schon von 15:24 beantwortet; 19:55 bringt die Zweite Bedeutung von "lompe" ins Spiel; benutzt aber
Tortillas oder Crêpes als Übersetzung ins Deutsche. Das habe ich 22:21 kurz ergänzt. Der Rest ist - ja, Wurst. Mit
Lompe.

17.08.10 09:14, Geissler de
Oder, wie ein Japaner einmal sagte, "pølse i rumpe".

17.08.10 14:40, Mestermann no
^_^

15.08.10 12:49
Übersetzungs hilfe bitte:


" Hallo ihr Lieben
" Hoffe ihr hattet eine Erfolgreiche Saison 2010.
" Wäre es möglich über Winter Stellplätze für 2 Autos in der Campingwagenhalle zu Mieten?
" Hoffe bald von euch zu hören*


Danke für eure Hilfe

15.08.10 09:06
Wer kann mir kurz mitteilen, wie man das Wort "Galdhøpiggen" (Berg in Norwegen) ausspricht?

Besten Dank.

15.08.10 15:08
Ich glaube er heißt fast wie mans schreibt "Gahlhöpiggen". (stummes d)

15.08.10 15:26
aber eher kurzes "a" (steht ja einem Doppelkonsonanten, auch wenn der eine nicht gesprochen wird): Gallhöpiggen

15.08.10 15:45
sollte heißen: steht ja vor zwei Konsonanten ...

16.08.10 11:09
Etter min oppfatning uttaler de fleste nordmenn navnet på en eller annen måte med "d". Når ordet sies relativt raskt, skjer det imidlertid en sammentrekning med en ikke helt tydelig uttale, og det kan nok oppfattes både som "gall-dø-piggen" og "gall-hø-piggen". Sies det langsommere vil nok de aller fleste uttale det slik som det står: "Galld-hø-piggen".

Akel (N)

14.08.10 16:57, Anne.16
Was heißt auf Norwegisch " Ich mache mir Sorgen um dich
Oder ich bin Besorgt
Danke im Vorraus
Susanne

14.08.10 18:28
Hei,

"Jeg er bekymret for deg."

(siehe im Wörterbuch unter "besorgt" oder auch unter "sorgen".)

14.08.10 16:17
Hei,
"laß die Tür offen" - heißt das "la døren åpen" oder åpent?
Danke

14.08.10 16:50
åpen, besser aber la døren stå åpen

14.08.10 15:34
Wie heißt "Brühwurst" auf Norwegisch?

"Wurst" ist bekanntlich "pølse", aber was ist eine "Brühwurst"?

15.08.10 16:57, Mestermann no
Kokepølse. Normal gibt man aber die Wurstsorte an: Wienerpølse, frankfurter, vossakorv, medisterpølse usw.

14.08.10 04:00
Wie kann ich am besten *"som følger av bestemmelsene bestemmelser gitt i eller i medhold av lov " übersetzten ??

14.08.10 04:01
Vielen Dank im Voraus für eure Hilfe!!!!

14.08.10 05:22, Mestermann no
"...dass laut den Bestimmungen, die entweder im Gesetz, oder laut Gesetz gegeben sind, erfolgen."

14.08.10 00:34
Hallo, wie übersetzt man am besten "Automatik-Programme" ins Norwegische?

14.08.10 01:01
In welchem Zusammenhang denn?

14.08.10 14:32
Im Gegensatz zu "manuelle Programme".

14.08.10 14:39
Tja, so allgemein würde ich sagen "automatiske programmer". Also z.B. bei Mikrowellen oder Waschmaschinen.

13.08.10 19:31, Anne.16
Hallo ich möchte gern wissen Was Gute Besserung auf norwegisch Heißt
Und Alles Gute

13.08.10 19:46, Mestermann no
Das heisst genau wie auf Deutsch (kannst Du auch im Wörterbuch hier bei Heinzelnisse nachschlagen): God bedring!

Alles Gute = alt godt - wobei wir das seltener als Abschiedsgruss benutzen als aud Deutsch. Wir sagen meistens: Ha det
bra, oder ha det fint.

14.08.10 16:52, Anne.16 de
Hallo Herr Mestermann
Ich bedanke mich recht herzlich für ihre Übersetzung
Tusen Takk
Nach Alles gute habe ich gefragt wegen Wencke Myhre, die Krank ist und ich ihr Alles Gute zu WünschenDas sollte Kein Abschiedsgruß sein

14.08.10 20:51
Wenche Myhre versteht aber Deutsch.

14.08.10 21:57, Geissler de
Weil man so etwas leicht übersieht: Wenche Myhre heißt so, wie Mestermann sie geschrieben
hat, also mich "ch". "Wecke" heißt sie nur in Deutschland.
Wenn man sich die Mühe macht, ihr Genesungswünsche auf Norwegisch zu schicken, sollte man
auch ihren Namen richtig schreiben, finde ich.

13.08.10 18:11
Hei, hva er "Auswahlfester" i dataspråk på norsk?

13.08.10 19:56
Auswahlfenster:
- kanskje "velger"
- eller kanskje et sammensatt ord som slutter på "-valg" (f.eks. "størrelsesvalg" for "Größenauswahlfenster")

13.08.10 22:27, Mestermann no
"Valgvindu", ganz einfach. Wird allerdings nicht sehr oft benutzt als Wort, stattdessen oft "pop up-vindu (med valg)",
"valgmeny".

13.08.10 13:32
Hallo,

Ich brauche mal wieder Hilfe bei einer "Feinformuliereung"... und danke schon mal im voraus.

1) Es wird geraten, unbedingt von weiteren Missbrauch abzusehen ==> kann ich hier "avse" als Verb verwenden?
2) Gewalt und Drohungen in jeder Form ==> geht hier "i all form" oder alle slags?

Es handelt sich um ein offizielles Dokument, d.h. Sprachniveau etwas über dagligdags.
Danke, danke, danke!

13.08.10 13:37
2. I enhver form
1. Se bort fra

Oddy

13.08.10 14:33, Mestermann no
Wenn unter 1) gemeint ist, dass kein weitererer Missbrauch stattfinden soll, kann man nicht "se bort fra" benutzen.
Dann eher: "avstå fra ethvert videre misbruk", "at videre misbruk opphører", "at intet videre misbruk finner sted."

13.08.10 13:16, Niclas
Hallo Leute!
Ich wollte mal fragen ob mir jemand sagen kann, was auf Norwegisch "Komme was wolle" heißt?
Es geht darum, dass meine Freundin schwer erkrankt ist und ich mir das tättowieren lassen möchte, als zeichen das ich immer für sie da bin...

Lg Niclas

13.08.10 13:32
Det får bli som det det vil.
Wenn ich erst .....:
Koste es was es wolle :Koste hva det koste vil

Oddy

13.08.10 13:38
danke, aber gibt es da auch etwas kürzeres? es sollte auf den linken unterarm und naja...so lang is der nicht :-)

13.08.10 13:54
Det anbefales, forutsatt ingen ytterligere misbruk ....

13.08.10 14:30, Mestermann no
Der feste ausdruck für "komme was wolle" heisst, jedoch etwas altmodisch: Komme, hva komme vil/komme det som
komme vil.
Oddys Vorschlag "det får bli som det vil", bedeutet etwas anderes, wie auch "koste hva det koste vil".

Dessen ungeachtet würde ich für eine solche Tatovierung etwas anderes (und kürzeres) nehmen. Vorschläge:
"Alltid din" - "For alltid" - "Uansett hva som skjer" - "Bestandig" - "For deg bestandig" o.ä.

16.08.10 14:59
Wie wäre es denn mit " Samme hva som skjer"?
ISt zwar aus nem Satz entnommen, kommt doch aber der bedeutung gleich, oder?

16.08.10 19:42, Mestermann no
Der Ausdruck "samme hva som skjer" passt nicht so gut, denn von Assoziationen her ist das mehr negativ und wirkt
mehr gleichgültig.

18.08.10 15:06
Ich hatte es aus dem satz:
"Samme hva som skjer så har du fått en plass i hjertet mitt"
übernommen, der laut forum auf deutsch:
"Was auch immer geschieht, du hast jetzt einen Platz in meinem Herzen"
bedeutet. Eigentlich zutreffend nur zu lang :-)

13.08.10 07:11
was heißt bitte:

super schön dich hier zu treffen.

mein norwegisch ist so schlecht geworden, seit ich nicht mehr mit dir schreiben und üben konnte

vielen dank

13.08.10 07:51
Es heisst:
Kjempehyggelig å møte deg her!
Norsken min er blitt så dårlig etter at jeg ikke kunne skrive og øve med deg mer.

13.08.10 07:55
super, vielen lieben dank! was hieße denn : das norwegisch ist NOCH schlechter geworden seit....

13.08.10 08:05
Da blir det:Norsken min er blitt ennå dårligere ....

13.08.10 09:01
So rein gefühlsmässig würde ich hier statt ennå enda verwenden...
Mvh RS.de

13.08.10 09:29, Geissler de
RS.de hat recht.

13.08.10 05:50
Stikkord: Justis- og politidepartementet
Guten Morgen,

übersetzte ich " Justis- og politidepartementet" mit Ministerium für Jusitz und Polizei oder mit Justiz- und Polizeiministerium ????

13.08.10 06:52
ja

14.08.10 01:28
Das war eine ODER Frage---Ministerium für Justiz und Polizei ODER Justiz - und Polizeiministerium...wie denn nun genau``????

14.08.10 19:51
Genau, es war eine oder-Frage, und da ist "ja" eine richtige Antwort, wenn eine der Möglichkeiten richtig ist - jedenfalls in der Mathematik. Hier aber, sprachlich, bedeutet das Ja, dass es egal ist, was du nimmst, hipp som happ. Wo siehst du denn einen wesentlichen Unterschied in den von dir angegebenen Alternativen (abgesehen vom Rechtschreibfehler)?

14.08.10 23:29
Auf der Website des norwegischen statistischen Zentralbüros: "Justiz- und Polizeiministerium" (http://www.ssb.no/en/subjects/00/minifakta_en/ty/main_01.html#tab0106 )

Ein anderer Vorschlag: "Ministerium für Justiz und Inneres" (von: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=SEC:2006:0339:FIN:DE:HTML )
Letzteres finde ich eigentlich besser, da idiomatischer auf Deutsch.

15.08.10 08:27
Was ist denn idiomatisch an solchen Bezeichnungen? Österreich ist konsequent mit dem Muster "Bundesministerium für ...", während Deutschland "Bundesministerium für/des/der ..." verwendet. Auch wenn die EU-Seite mit "... und Inneres" übersetzt, bedeutet das nicht, dass die Übersetzung gut ist, denn es wird damit eine Übereinstimmung mit den Aufgabenbereichen deutscher und österreichischer Ministerien suggeriert, die so nicht gegeben sein muss. Da ist eine der wörtlicheren (gleichwertigen) Übersetzungen vorzuziehen.

16.08.10 19:47, Mestermann no
Auf Norwegisch lautet jedenfalls der vollständige Name des Ministeriums: Det Kongelige Justis- og Politidepartement.
Kurzform ist: Justisdepartementet.

Direkt übersetzt wird das: Das Königliche Justiz- und Polizeiministerium, Kurzform oder im Ausland: Das norwegische
Justizministerium.

In Norwegen gibt es kein Innenministerium.

12.08.10 23:46
Stikkord: iflg. res.
Hallo ,

für was steht folgende Abkürzung? " iflg. res. "

tusen takk

13.08.10 01:03, Mestermann no
Iflg. res. = ifølge resolusjon, "laut Resolution", "laut Beschluss".

In dieser abgekürzten Form bezeichnet es in Norwegen meistens "laut Regierungsbeschluss", also von der Regierung
im Regierungskonferenz allein gefasst; ein Regierungsbeschluss gefasst im Statsråd (Staatsrat, Conseil d'État) in der
Anwesenheit des Königs nennt man hingegen "Kongelig resolusjon" (abgekürzt Kgl. res.), bzw.
"Kronprinsregentens resolusjon" (keine Abkürzung), falls der Kronprinz im Staatsrat vorsitzt.

Es kann natürlich auch eine Resolution eines anderen, hohen Gremiums bedeuten; FN-resolusjon, Sikkerhetsrådets
resolusjon usw. Beschlüsse auf einer niedrigeren, alltäglicheren Stufe werden meistens als "vedtak" bezeichnet;
landsmøtevedtak, kommunestyrevedtak.

12.08.10 23:10
Hallo,

ich möchte eine kurze Antwort zu meiner Frage;-)
Was bedeudet Sprachniveau 3?
Ich habe Trinn 4 ist das gleich zu setzen mit Sprachniv. 3?????

12.08.10 20:45
Heißt "durch dick und dünn" "i tykt og tynt" auf Norwegisch? Danke schön

12.08.10 21:01, Mestermann no
Ja, das heisst es.

12.08.10 20:26
"abgebrüht" im Sinne von menschlichem denken. Wie übersetzt man das auf norwegisch?
Danke im voraus.
Petra

12.08.10 22:22
hardkokt, forherdet

Lemmi

12.08.10 20:05
Stikkord: fint lite
Hei, wie übersetzt man den "fint" in "det er fint lite vi som enkeltmennesker kan utrette..."? Mit "ziemlich", "sehr",...? Danke euch :) M.de

12.08.10 20:13
Hei,
das Bokmålsordbok gibt als Synonym für "fint lite" an: "svært lite".
In diesem Zusammenhang würde ich es mit "herzlich" übersetzen:

"Wir als Einzelne können da herzlich wenig ausrichten."

12.08.10 20:17
ah, danke schön!

12.08.10 14:17, rappensberger
Hallo!
Ich habe seit einigen Tagen ein Adroid Handy. Gibt es das Heinzelnisse-Wörterbuch als APP hierfür?

Danke für Euere Antwort

12.08.10 12:57, Ulrike Wälder
Stikkord: schon
Eine Frage: Wie übersetzt man

"das wird er schon merken" - und zwar frage ich hier nach diesem "schon"

Danke für die Antwort!

Ulrike

12.08.10 14:21, Mestermann no
"Schon" würde ich hier mit "nok" übersetzen: "Det kommer han nok til å merke/finne ut."

12.08.10 10:56, raja
Hallo!
Ich hoffe, ich habe nicht überlesen, dass hier darüber schon mal diskutiert habt:
kann man die Wörter student, tekniker und ingenør im Norwegischen wirklich ohne Probleme auch für Frauen benutzen? Oder verbinden die Muttersprachler es doch eher mit Männern?
Im Deutschen würde mir natürlich das -in fehlen, aber das ist ja nicht besonders beliebt im Norwegischen.

Vielen Dank schon mal.
Raja

12.08.10 12:09, Geissler de
Ja, das kann man. Sogar scheinbar rein männliche Bezeichnungen, die auf -mann enden, werden
für Frauen verwendet.
Kari er nordmann.
Anne Enger er fylkesmann i Østfold.

12.08.10 12:10, Geissler de
Nachtrag: Es gibt auch überhaupt keine gesonderten Bezeichnungen für weibliche Techniker,
Ingenieure oder Fylkesleute.

12.08.10 12:27, raja
Ok. Danke!

12.08.10 14:35
Wenn Du das Geschlecht gesondert betonen möchtest, musst Du kvinnelig oder manlig vor das Substantiv stellen : kvinnelig ingeniør , manlig jordmor

Ansonsten - inne : lærer, lærerinne >> veraltet

Aber : skuespiller - skuespillerinne ; pianist - pianistinne >> die schönen Künste sind konservativ

Die telefonistinne ist wohl zeitgleich mit dem " Frollein vom Amt " verschieden.

Immer noch gebräuchlich ( zumindest bei der Vor - PodCast - Generation ) : ekspeditrise, servitrise

Lemmi

12.08.10 15:27, Geissler de
Ich glaube, die Schreibweise "mannlig" ist üblicher. :-)

12.08.10 15:42, Mestermann no
Allerdings wird oft skuespillerinne, forfatterinne, pianistinne gebraucht, aber offiziell heisst es auch dort: skuespiller,
forfatter, pianist; z.B. "skuespilleren Kjersti Holmen, gift med skuespilleren Sverre Anker Ousdal."

Andere Berufsbezeichnungen wo der Geschlechtsunterschied im Gebrauch noch vorkommt, (auch nicht offiziell), sind
z.B. sykepleierske, (off. sykepleier), sentralborddame (off. sentralbordbetjent), hallodame, hallomann (off.
programvert), flyvertinne, flyvert, (off. kabinansatt, kabinpersonale), massøse (off. massør), lærerinne (off. lærer),
vaskekone (off. renholdansatt, vaskehjelp), oldfrue (off. husøkonom) uva. - und, als Kuriosa, im kgl. Schloss:
Hoffdame und overhoffmesterinne (wie natürlich auch prinsesse, prins, dronning, konge - aber das sind wohl keine
Berufe die man so ohne weiteres bekommen kann).

Man sieht also, dass der Gebrauch nicht konzequent ist, und offiziell wackelt es auch ein wenig, denn streng
genommen sollen alle Berufsbezeichnungen geschlechtsneutral sein, dennoch heisst es offiziell jordmor, fylkesmann,
sysselmann, riksmeklingsmann - aber komischerweise nicht mehr ombudsmann, sondern nur ombud.

12.08.10 09:42
Stikkord: fht
Hallo allerseits,
was bedeutet die Abkürzung fht ? Wo kann ich so etwas nachschlagen, meine Wörterbücher geben das nicht her!
Takk på forhånd, Susanne

12.08.10 10:13, Geissler de
Ich tippe mal, daß da "i fht" steht. Das bedeutet dann "i forhold til", also "im Verhältnis
zu", oft auch gebraucht als "in Bezug auf".

Standardabkürzungen stehen normalerweise im Wörterbuch. Auch hier bei Heinzelnisse findest
du z. B. f. eks., osv., tom., fom.. Die Schreibweise hier ist etwas unorthodox, darum ist
das nicht so leicht zu finden.

12.08.10 11:42
Ja das stimmt, da steht i fht. Vielen Dank!
Was meinst du mit "die Schreibweise ist unorthodox" ? Ich habe i fht bei Heinzelnisse nicht gefunden. Nur so fürs
nächste Mal !

12.08.10 14:28
Und manchmal führt auch die unorthodoxe Schreibweise im Wörterbuch zum Erfolg... nämlich so: 'ifth' und dann kommt das:
http://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=ifht

Mvh RS.de

12.08.10 21:54
Takk for hjelpen, jetzt hab ich´s verstanden!

12.08.10 01:03
Hallo zusammen,

gibt es im Norwegischen einen Ausdruck wie "sich etwas oder jemanden schöntrinken"? Und wenn nicht, wie könnte man es sonst ausdrücken?

Takk på forhånd!
Anna

12.08.10 03:46, Mestermann no
Diese Redewendung kommt ab und zu vor: "Å drikke noen pen".

13.08.10 12:38
Je mehr Schnaps, umso schöner die Damen !

13.08.10 20:36
Und erst die Herren ... ;-)

Aber müsste man das nicht auch reflexiv verwenden, also "å drikke seg noen pen"?

14.08.10 02:14, Mestermann no
Tja, das könnte man nun meinen, aber so lautet der Ausdruck jedoch nicht. Wahrscheinlich weil es zu kompliziert wird.
Denn dann müsste man: "Jeg drikker meg henne pen" oder "jeg drikker meg deg pen" sagen, und, wie man hört - das
klingt albern.

11.08.10 23:46
Hallo, um welche Stellen könnte ich mich in Norwegen bewerben als Groß- und Außenhandelskaufmann? Wie heißt dieser Titel auf Norwegisch?

13.08.10 11:05
Der Titel " Gross- und Aussenhandelskaufmann " gibt es nicht
im Norwegischen. Kaufmann alleine ist bei uns kjøpmann, aber keiner erwirbt sich
um einen Job als kjøpmann. Der kjøpmann ist der Besitzer des Handelsunternehmens,
normalerweise eines Detailhandels. Im Grosshandel nennt man ihn grosserer oder grossist.
Es gibt kein Studium für Grosshandel für sich, doch für Detailhandel.
Der allgemeine Titel für denjenigen, der Betriebswirtschaft studiert hat, ist entweder
bedriftsøkonom oder siviløkonom.( Umfasst Handel, Industrie, Verwaltung m.m).Legt man Wert auf das Marketing und das studiert hat,
darf man sich markedsøkonom benennen.Der Grad der Spezialisierung bestimmt um welche Stellen man sich bewirbt :Regnskapsjef, økonomisjef, logistikksjef,salgssjef,
eksportsjef. Sucht man keine leitende Stellem kommt medarbeider oft dazu : kontormedarbeider ( Büromitarbeiter),butikkmedarbeider, regnskapsmedarbeider, salgsmedarbeider. Wenn du nix kannst, nenn dich konsulent!

11.08.10 18:24
Stikkord: durch die Blume
Hei,

gibt es im Norwegischen eine Entsprechung für "durch die Blume sagen"?

Danke!
Holger

11.08.10 18:37, Mestermann no
Ja:
Forblommet, z.B "i forblommede vendinger" (wie auf Deutsch: "verblümt"), od. tilslørt, svevende, uklart, antydningsvis.

11.08.10 23:00
Vielleicht auch "si på diplomatisk vis"

Also etwas auf diplomatische Weise sagen.

11.08.10 23:02
das bringt mich auf eine ähnliche Frage: gibt es im Norwegischen "etwas mit dem Zaunpfahl sagen" bzw. "den Wink mit dem Zaunpfahl"? Danke

12.08.10 02:58, Mestermann no
Gi et tydelig hint om noe.

11.08.10 16:58
Hei,kann mir jemand bitte das uebersetzen.Danke...
..i å oppsøke mange steder der mennesker vanligvis ferdes

11.08.10 17:07
..., viele Orte aufzusuchen, wo Menschen für gewöhnlich verkehren.

11.08.10 15:54
Stikkord: Realschule
Hallo,

wie heißt Realschule auf Norwegisch?

11.08.10 16:05
Frem til siste halvdel av 60-tallet hadde vi noe som het Realskole. Det var 2-3 år etter de første grunnleggende, obligatoriske 7 årene i det som den gang het Folkeskole, - før man eventuelt gikk videre på Gymnas.

Akel (N)

11.08.10 15:34
Ich hab mal eine Frage: ich war beim Arzt nun schrieb dieser einen report zu meinem andern arzt. Nun schrieb er : Må bruke virgospekel, was bedeutet virgospekel? und weiter hinten steht : vvp ua. uterus er antevertert. Kann mir dies mal jemand uebersetzen, ich kann nicht auch noch die Aerztesprache hier lernen :-(

11.08.10 15:54
Tja, die Ärztesprache versteht man ja meist auch nicht in der eigenen Sprache.

virgospekel: spezielles Spekulum (für Jungfrauen oder auch manchmal bei speziellen Krankheiten)

vvp ua.
"Vulva, vagina, portio uten anmerkning" ("ohne Anmerkung", also alles normal)

uterus er antevertert
Die Gebärmutter ist "antevertier" (nach vorne gebeugt) (auch das ist völlig normal)

11.08.10 15:55
Spekel er et instrument som utvider skjedegangen slik at både skjedeveggen og livmortappen blir synlige for legen. Virgospekel er et lite "jomfru-instrument" til de som ikke har hatt samleie med noen før. Disse vil ikke ødelegge jomfruhinnen.

Akel (N)

11.08.10 16:10
vielen Dank fuer die Schnelle Antwoert, und wenne r schreibt : vag ul viser endometrium på 7 mm. Dann kann ich das schon so verstehen das ich endometriose habe. Also ich kann die Aezrzte dann nicht evrstehen, das die mich nun mit riesen Schmerzen 12 Monate leiden lassen haben. Nun fliegen wirnach Deutschland und lassen da alles machen

11.08.10 16:24
Bin kein Arzt, aber da steht jedenfalls nur:

vag ul viser endometrium på 7 mm
Vaginaler Ultraschall zeigt Gebärmutterschleimhaut von 7mm

endometrium = Gebärmutterschleimhaut

Von Endometriose steht da nichts.

11.08.10 12:38
Welches Fragewort nimmt man bei: Wie war es gestern abend so?

11.08.10 12:52
Hvordan

11.08.10 10:40
Stikkord: Gesetz von Jante, jamteloven, Janteloven, Jante-Gesetz
Hei hei,

kann man jamteloven sinngemaess als Jammergesetz uebersetzen? (jam, jammer)

Tusen takk.
Silvio

11.08.10 10:58
Nein. Janteloven ( n , kein m ) wird im Deutschen für gewöhnlich mit " Gesetz von Jante " wiedergegeben.

Lemmi

11.08.10 11:17
Hei,
danke fuer die schnelle Antwort.
Im Text stand es mit m, aber Buchstaben werden ja oft ausgetauscht.
Nachdem ich jetzt "Gesetz von Jante" gegoogelt habe, erschliesst sich mir der Zusammenhang im Text.
http://www.geistigenahrung.org/ftopic40600.html
mvh Silvio

11.08.10 01:37
Hei! Vet dere om noe nettsteder hvor det finnes eksempler/lydklipp for den en aller andre av de ulike norske dialekter?
Takk på forhand!

11.08.10 01:56
Hei!
Kennst du schon "Nordavinden og Sola"?
http://www.ling.hf.ntnu.no/nos/

11.08.10 18:38
Tusen takk! Det er nøyaktig det jeg har letet etter.

10.08.10 22:13, Knez
Stikkord: holder på
Hallo an Alle :) zusammengesetzte Verben oder Verben mit Adjektiv/Adverb... kompliziert genug auf Deutsch :) aber nun meine Frage: gibt es den Begriff "holder på" im Norwegischen?

Versuche naemlich den Sinn folgenden Satzes zu finden:
"kan ikke holde på sånn som dette frem og tilbake" und komme bis hin zu
"kann dies weder voraus noch zurueckhalten"

...sehr frei uebersetzt :)

Vielleicht wisst Ihr ja, wie immer :) mehr.
Tusen takk! og ønsker en fin kveld!
Marina

10.08.10 22:52
Hei Marina,

"holde på" heißt hier "weitermachen"
Zwei mögliche Vorschläge (bin nicht ganz sicher, was gemeint ist):

"(Ich) kann auf diese Weise nicht weitermachen, vor und zurück"
"(Ich) kann so nicht weitermachen, mit diesem Vor und Zurück"

Hilsen W. <de>

11.08.10 03:31, Knez de
Grossartig! Vielen vielen Dank! :)
...wieder etwas gelernt!
Hjertelig hilsen,
Marina

10.08.10 18:05
ich moechte meine Mutter (80 Jahre) zu uns nach norge holen wir sind nun 4 jahre hier haben ein eigenes haus, wer weiss was fuer auflagen gibt von den Behoerden oder wohin kann ich mich wenden

danke vorab fuer die Hilfe

Toni

10.08.10 18:10, Mestermann no
Lieber Toni - dies ist ein Forum ausschliesslich für sprachliche Fragen; gute Hilfe bekommst du aber im Forum von
http://www.trolljenta-norwegenforum.info/

Viel Glück!

10.08.10 19:38
Siehe auch hier: http://www.trolljenta.no/auswandern/rentner

Also wenn die Höhe der Rente stimmt und die Krankenversicherung geregelt ist, sollte es kein Problem sein.
Kann durchaus sein, dass es auch noch andere Möglichkeiten gibt, da kenne ich mich nicht aus...

10.08.10 23:53
Bitte solche Fragen weiterleiten - nicht hier im Forum beantworten. Wenn wir damit anfangen, gibt es kein
Ende.

10.08.10 17:34
Hei alle sammen!
Ich muss eine Hausarbeit zu dem Gedicht "Sognefjorden" von Wergeland schreiben, habe aber einige Probleme mit dem Dänisch (ich weiß, dass diese Seite sich eigentlich mit Norwegisch beschäftigt, aber norwegische Muttersprachler verstehen wahrscheinlich Dänisch besser als ich =)).

"Som af Ravne pidsket da
skynder den sig didindunder
Skyens Taarn, hvor Fjorden bunder,
mætte sig med Mulm, og blunder
til den atter vil derfra."

Was bedeutet "didindunder"?

" Selv sin egen Storm den dølger
som et Sværd i sit Gevandt."

Hier verstehe ich zwar die Bedeutung der einzelnen Wörter, aber ich erkenne nicht den Zusammenhang.

Das wäre es erst mal.
Ich hoffe ihr könnt mir helfen.

Takk og ha det bra!
Jana

10.08.10 18:18, Mestermann no
Wergeland wäre beileidigt wenn er wusste, dass Du sein Norwegisch für Dänisch hältst.. ;-)

"Didinunder" soll man als "ditinnunder" oder "dit innunder" lesen, also "dahinunter".

"Wie von Raben gepeitscht
eilt er sich da hinunter
den Turm der Wolken, wo der Fjord endet,
sättigt sich mit Dunkelheit und schlummert
bis er wieder davon will."

"Sogar seinen eigenen Sturm verbirgt er
wie ein Schwert unter seinem Gewand."

11.08.10 14:28
Tusen takk!
Mein Fehler. Aber sein Norwegisch ist dem Dänischen noch sehr ähnlich. Die Union mit Dänemark war ja auch noch nicht so lange her.
(Jedenfalls hatte ich das so verstanden...)

Naja, jetzt ist mir das Gedicht schon etwas klarer.

Takk for hjelpen!
Jana

12.08.10 03:13, Mestermann no
Wergelands Norwegisch ist für alle praktische Zwecke meistens mit dem Dänischen aus derselben Zeit identisch.
Dennoch benutzte sich Wergeland oft von idiomatischen, norwegischen Wörtern und Redewendungen, z.B. "fjøs"
statt "ko-stall" u.ä. Daher rechnet man ihn jedoch zu den ersten Dichtern, die ein Norwegisch unterschiedlich vom
Dänischen schrieben.

Sein gereimtes Schlagwort gegen den verbreiteten Alkoholismus der damaligen norwegischen Bevölkerung, ist 100%
Norwegisch, mit A-Endungen und allem. Nur die Orthographie ("væk" für "vekk", "paa" für "på") zeigt, dass dieses
Diktum 170 Jahre alt ist:

"Væk med fylla! Væk med fylla! Boka, ikke flaska paa hylla!"

12.08.10 15:59
Kleine Verbesserung:
"Benytte seg av noe" gibt es im Deutschen nicht (mehr?)
Stattdessen: Dennoch machte Wergeland oft von ... Gebrauch...

10.08.10 14:03
Vi skal komme men spiser ingenting. Lille nurket går tidlig til senga - derfor kan vi ikke komme så lenge.

Kann man das so sagen???

10.08.10 14:34
...går tidlig til sengs.

10.08.10 15:32
Vi kommer, men vi vil/skal ikke ha noe å spise. Det lille nurket går tidlig til sengs - derfor kan vi ikke være så lenge.

Akel (N)

10.08.10 11:52
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3539301.ece

Hallo,

leider habe ich eine Übersetzung "røvertokt" auch nicht gefunden.

Google übersetzt dies als "Schnäppchen-Kreuzfahrten"

Das kann es doch wohl nicht sein?

Für eine Hilfe ist wieder dankbar

Gerd Witte

10.08.10 12:01
Jetzt habe ich die Übersetzung per http://no.wiktionary.org/wiki/ferd
doch gefunden:

Räuberfahrt müsste es doch richtig heißen? oder besser Diebeszug, Diebestour

Eine "Politische Diebestour" klinkt eigentlich ganz gut.

Kommt das hin?

Gerd Witte

10.08.10 12:16
Die Schnäppchenjagd lässt sich schon unterbringen, man muss nur als Objekt den Nutzniesser der angesprochenen Regeländerung einbauen.

Lemmi

11.08.10 12:05
oder nimm einfach "Raubzug" für "røvertokt"

10.08.10 11:51, moonie
Suche eine Werkzeugvokabel: Was heisst "Körner" auf norwegisch?

Danke!

10.08.10 12:18
granulat, partikkel

Sandpapir = kornet + Zahl

In welchem Zusammenhang benötigst Du den Begriff ?

Lemmi

10.08.10 13:25
Das ist doch so ein Ding, mit dem man kleine Dellen in Oberflächen schlägt? Passt vielleicht dor?

10.08.10 13:46
Oder: kjørner

Lemmi

10.08.10 11:04
Stikkord: avgikk ved døden
http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100319/OKULTUR/703199985

Kann jemand so nett sein und den Satz

Arbeiderpartiets kulturpolitikk avgikk ved døden en torsdag klokken fire.

aus der Überschrift übersetzen?

Takk!

Gerd Witte

10.08.10 11:19
Die Kulturpolitik der Arbeiterpartei gab am Donnerstag um vier Uhr ihren Geist auf.

10.08.10 11:25
...an einem Donnerstag

10.08.10 10:42
Hei,
sich getäuscht fühlen, heisst das å føle seg lurete?
Vielen Dank

10.08.10 11:17
å føle seg lurt

10.08.10 10:10
Stikkord: Bachelor, Diplom, Diplomarbeit, Master, Masterarbeit, masteroppgave
Hei,
es waere toll, wenn jemand mir das erklaeren kann:
"Er untanningen avsluttet med et lengre skriftlig arbeid? Als Beispiel stand da *masteroppgave*. Ich habe DiplomBachelor-Arbeit geschrieben. Passt DiplomBachelor-Arbeit zu et lengre skriftlig arbeid?
Takk på forhånd
Vaida

10.08.10 10:40
Hei,
was bitteschoen ist eine DiplomBachelor-Arbeit. Meines Wissens gibt es:

das Diplom (zusammengesetzt aus Vordiplom [nicht berufsqualifizierend] und Diplom [berufsqualifzierend])

den Bachelor [berufsqualifzierend]

und

Master (zusammengesetzt aus einem Bachelor [berufsqualifzierend] und dem Master [berufsqualifzierend]).

Ich verstehe unter "lengre skriftlig arbeid" / "masteroppgave" also entweder eine schriftliche Masterarbeit oder eine vergleichbare schriftliche Diplomarbeit. Da der Bachelor qualifikationsmaessig unter einem Master oder einem Diplom steht, duerfte hier diese schriftliche Arbeit dem Arbeitgeben als nicht ausreichend erscheinen.

Ich persoenlich empfinde einen Bachelorabschluss einen Vordiplom gleichwertig oder vergleichbar. Besonders, wenn eine bestandene Vordiplompruefung erst das Hauptstudium erlaubt. Hierzu gibt es an anderer Stelle viele Diskussionsforen.
mvh Silvio

10.08.10 10:59
Vielleicht das hilf auch und es wird deutlicher:
"Hvis dine studier ble avsluttet med et lengre skriftlig arbeid, er det viktig at du oppgir dette sammen med antall uker, måneder eller studiepoeng dette arbeidet utgjorde."
Ich habe fuer meine Diplomarbeit eine Note und Bachelorqualifitation gekriegt (in Litauen ist es so). Also, ich verstehe, dass meine Arbeit nicht zu et lengre skriftlig arbeid passt, oder?
Vaida :-)

10.08.10 11:37
Doch, wahrscheinlich schon.

10.08.10 13:23
Hei nochmal,
so wie ich das norwegische System verstehe muss ein Studium in Norwegen mindestens

180 Punkte (poeng) fuer einen Bachelor
plus
120 Punkte fuer einen Master haben
zusammen also
300 Punkte
haben.

Ueblich ist es, nach dem European Credit Transfer System, 30 Punkte je Regelsemster abzurechnen. D.h. wenn 180 Punkte fuer ein 3 jaehriges, 240 fuer ein 4 jaehriges BA-Studium. Ein Master ist ein Vertiefungsstudium und schliesst mit einer Masteraufgabe ab.
Inwieweit Litauen in dieses System passt, kann ich nicht sagen. In Norwegen sind die Universiteten dafuer zustaendig, falls notwendig, zu entscheiden, wie der auslaendische Abschluss ins norwegische System passt.
Ein deutsches Diplom ist jedenfalls meiner Erfahrung nach in Norwegen einem Master gleichgestellt.
mvh Silvio

PS: Ich habe auch die Erfahrung gemacht, das rutinemaessig hoehrere Qualifikationsanforderungen gestellt werden, als eigentlich benoetigt. Wenn Dein Ausbildungsprofil also generell passt und keine besseren Bewerber da sind, ist die Chance die Stelle trotzdem zu bekommen sehr gross.

10.08.10 14:55
Jetzt viel deutlicher!
Tusen takk!
Vaida

10.08.10 09:17
God morgen, hvordan ville man si "gerechtfertigt" som i "dieser Eindruck ist gerechtfertigt" si på norsk? Takk takk

10.08.10 11:20
gerechtfertigt = berettigt

10.08.10 11:32, Staslin no
berettiget

10.08.10 21:03
Achso, danke. Vom Wörterbuch her dachte ich eher, "berettiget" ginge in die Richtung "berechtigt, autorisiert". Danke euch :)

11.08.10 01:40
Hvis vi sier "berettiget til" så får det mer av den betydningen du først tenkte på.

Eksempler:
"Direktoratet var ikke berettiget til å fatte en beslutning av denne typen, fordi den var klart unntatt i departementets vedtak om å delegere myndigheten til direktoratet."
"I henhold til avtalen er ikke kjøperen berettiget til å kreve prisavslag før selgeren har fått sjansen til å utbedre feil."

09.08.10 22:40, Domi
Ups, Versicherung:)

09.08.10 22:40, Domi
Hallo, ich hab ne Frage, auf einem Fersicherungsbogen steht: Foreligger det panteheftelser i motorvognen? Weisst jemand was das bedeutet? Vielen Dank. Domi

09.08.10 23:32, Geissler de
Ist das Auto beliehen (als Sicherheit für einen Kredit)?

09.08.10 22:04
Hallo,

wie sagt man auf Norwegisch zu "Zeitweiterschaltung" ? Dieser Begriff steht in einem technischen Text, hat aber nichts mit Telefonanlagen o.ä. zu tun, sondern eher mit Anlagensteuerungen.

Danke.

10.08.10 12:22
Für Telephone hätte es " tidsstyrt viderekopling " geheissen . = )

Suche mal nach Begriffen die " tidsbryter " oder " tidsur " enthalten

Lemmi

09.08.10 22:00
Stikkord: tonelag, Tonem
Könnte mir jemand erklären was Tonem ist anhand z.B. bil (Auto), bilen , biler, bilene versus bile (Axt), bilen, biler , bilene?

09.08.10 23:16
"bile" har lang i-lyd.

09.08.10 23:25
Dieser Artikel ist ganz gut: http://de.wikipedia.org/wiki/Akzente_in_den_skandinavischen_Sprachen

Grundsätzlich geht es um die Melodie, also den Wechsel in der Tonhöhe bei der Aussprache von mehrsilbigen Wörtern. Verkompliziert wird das ganze dadurch, dass unterschiedliche Dialekte das ganz unterschiedlich handhaben (und es gibt keine Standardaussprache).

Ich würde mir aber eigentlich über Toneme nicht zu viele Sorgen machen. Es ist nur selten bedeutungstragend, und selbst dann ist der Sinn der Wörter i.d.R. aus dem Zusammenhang klar. (Ich muss auch zugeben, dass ich manchmal Probleme habe, den Unterschied zu hören.)

10.08.10 00:08, Geissler de
Wenn ich auch noch meinen Senf dazugeben darf:
Tonem (auch "tonelag") bezeichnet einen unterschiedlichen Tonverlauf der betonten Silbe.
Das ist für Deutsche erst einmal nicht so einfach, denn im Deutschen fallen Tonhöhenakzent
und Druckakzent immer zusammen, d. h. die betonte Silbe wird immer gleichzeitig höher und
stärker ausgesprochen als die anderen Silben im Wort, beispielsweise "ton" in "Betonung".

Im Norwegischen hat die betonte Silbe zwar einen Druckakzent (wird also stärker
ausgesprochen), es geht damit aber nicht automatisch eine höhere Aussprache der Silbe
einher. Ganz im Gegenteil werden etwa im Ostnorwegischen die betonten Silben mit Tonem 1
gleichbleibend tiefer ausgesprochen als der unbetonte Wortteil, z. B. in hender
(Hände) und lammet (das Lamm). Beim Tonem 2 wird die betonte Silbe dagegen anfangs
hoch ausgesprochen und fällt dann ab, z. B. hender (geschieht) oder lammet
(gelähmt).
Als Faustregel gilt: Wörter, die in der Grundform einsilbig sind (oder, genauer gesagt, im
Altnordischen einsilbig waren), haben Tonelag 1, zweisilbige Tonelag 2.

Nun bin ich als Nichtmuttersprachler beileibe kein Experte für Tonem und kannte bislang
das Wort bile für "Beil" nicht, würde aber tippen, daß es im Gegensatz zu bil Tonem 2
hat. Der Wortmelodieverlauf wäre also im Ostnorwegischen (in anderen Dialekten ist er
völlig anders):
biler (Autos): _ ̅

biler (Äxte): \ ̅

10.08.10 00:18, Geissler de
Die Striche sind etwas anders herausgekommen als ich mir das vorgestellt hatte. Ich
versuch's mal anders:
biler (Autos) _-

biler (Äxte) \ -

Im übrigen stimme ich mit meinem Vorredner überein: Erst wenn man sonst keine Probleme im
Norwegischen hat, braucht man sich Gedanken über das Tonem machen. Vorher gibt's
wichtigere Baustellen.

10.08.10 02:44, Mestermann no
Ich stimme auch generell mit Geissler und 23:25 überein; manchmal ist das für Norweger auch schwierig.

Jedenfalls einer der Moderatoren in den Naturprogrammen vom NRK Fernsehen spricht fast konzequent "hunnen"
(das Weibchen) mit Tonem 1 aus, wobei es eigentlich Tonem 2 hätte sein sollen.

Daher hört es sich an, als ob er fortdauernd von "hunden" (der Hund) redet, denn dieses Wort wird normal in Bokmål
mit Tonem 2 ausgesprochen. Wenn man also blind wäre, oder auf dem Sofa vorm Fernseher schlummert, und nur
den Ton von dem sonst so gelobten Film über das schöne und abenteuerliche Leben der Wildlachse hören würde,
bekommt man z.B. folgende, sensationelle Naturbeobachtung mit:

"Der Hund schwimmt zu einer ruhigen Ecke im Fluss, hinter einem Stein, und legt dort seine Eier."

10.08.10 02:55, Mestermann no
Kleine Korrektur: "Hunden" wird normal in Bokmål mit Tonem 1 ausgesprochen.

10.08.10 07:06
Warum sollte "hunnen" Tonem 2 haben? Das Grundwort ist "hunn", Tonem 1, und das ändert sich nicht durch das Anhängsel der bestimmten Form (ist ja sprachhistorisch durch das Zusammenwachsen zweier Worte entstanden). Bei der Mehrzahl "hunner" ist es anders, die sollte mit Tonem 2 gesprochen werden, oder?

10.08.10 12:38
Bitte, langsam sprechen. Ich bin der Fragesteller und fühle mich ein bisschen überfordert.
Meine Frage gilt Substantive, und zwar Maskulinum, singular und plural. Zuerst singular. "Bil" (Auto) ist Tonem 1 und "bile" (Axt,Beil) ist Tomem 2. Wie erklärt man diesen Unterschied ?

"Bilen" (das Auto) Tonem 1 und "bilen" (die Axt) Tonem 2. Stimmt das?

Hängt Tonem von dem Ausgang des jeweiligen Substantives ab?

10.08.10 13:43
  1. 7.06.Das Grundwort wäre wohl en "hunne". Gibt es ein solches Wort auf Bokmål?

10.08.10 14:00, Geissler de
An den Fragesteller: Habe ich ja geschrieben.
"Als Faustregel gilt: Wörter, die in der Grundform einsilbig sind (oder, genauer gesagt, im
Altnordischen einsilbig waren), haben Tonelag 1, zweisilbige Tonelag 2."

10.08.10 15:41
Danke Geissler. Ich habe es jetzt kapiert. Dein Faustregel stimmt für starke und schwache Substantive, maskulinum, singular. Aber dann Mehrzahl?

biler ( Autos), bilene (die Autos) Tonem 2?

biler (Äxte), bilene (die Äxte) Tonem 2?

Ist hier Tonemzusammenfall?

10.08.10 17:59, Geissler de
Nein, das Tonem bleibt für alle Formen des Wortes gleich. Erst dann sind die
Bedeutungsunterscheidungen ja relevant. "Grav" und "grave" kan jeder auch so
auseinanderhalten, ebenso wie bil und bile. Erst bei "graver", "biler" und "bønd/ner"
wird's interessant.

10.08.10 19:36
Nein, das Tonem bleibt für alle Formen des Wortes gleich.

Ist das so? Hier http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/4007 erklärt jemand (ein Norweger?) im Brustton der Überzeugung, das dem nicht so ist:

kurver (Körbe) og kurver (Kurven) har begge tonem 2

Wenn allerdings das Tonem für alle Formen des Wortes gleich bleibt, sollte kurver von kurv Tonem 1 haben und kurver von kurve Tonem 2.

10.08.10 21:49
Sterke hankjønnsord har tonem 1 i bestemt form entall (f.eks båt > bå´ten ), men tonem 2 i ubestemt og bestemt form flertall (bå`ter, bå`tene). På samme måte er det med ”bil”.

11.08.10 07:22
Aha. Also die Partikel "-en" für die bestimmte Form angehängt an ein einsilbiges (männliches) Substantiv ändert nicht das Tonem (bleibt Tonem 1). Die Mehrzahl ist ein zweisilbiges Wort und hat Tonem 2. Bei der bestimmten Form der Mehrzahl ist "-ene" ja eine Zusammenziehung der Mehrzahlendung "-er" mit "-ne" > "-ene", und Tonem 2 bleibt erhalten. Einleuchtend.

11.08.10 16:45
Laut Dokpro ist "hunn" männlich (m1), und "hunnen" sollte dann mit Tonem 1 gesprochen werden. Der NRK-Moderator spricht es also richtig. Oder gilt hier eine andere Regel?

12.08.10 01:54, Mestermann no
Das ist womöglich eine Ausnahme; allein der Bedeutungsunterschied "hunnen"/"hunden" macht "hunnen" mit Tonem 1
sehr albern. "Hannen" wird übrigens auch normalerweise mit Tonem 2 ausgesprochen; "hunnen" also analog dazu.

09.08.10 19:18
Für was steht: "Besl. O. nr. " Beslutninger Odelsting Nr. ??? ist dies gramatikalisch richtig???

tusen takk for unnsetning

09.08.10 20:05, Mestermann no
Nicht ganz. "Besl. O. nr." heisst "Odelstingsbeslutning nummer".

09.08.10 20:54
(Men "Besl.O." er nå et historisk fenomen, i og med den nylige opphevelsen av ordning med lagting og odelsting. Stortingets første vedtak ved behandlingen av et nytt lovforslag benevnes nå "Lovvedtak".)

Akel (N)

09.08.10 17:21
Hallo,kann mir bitte netterweise jemand folgendes Übersetzen: som om det ikke har skjedd

VIELEN DANK

09.08.10 17:25, Mestermann no
Als ob es nicht geschehen/passiert ist.

09.08.10 22:05
Als ob es nicht passiert/geschehen wäre.

10.08.10 02:46, Mestermann no
Nein, das letzte wäre: Som om det ikke hadde skjedd.

09.08.10 16:09
Hallo liebe Heilnisser,
wer kann mir helpen? ich suche das Buch des norwegian Sprachkurses På vei^

liebe gråsse
Lilac

09.08.10 16:14, Staslin no
Zum Beispiel hier: http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1867186

Die schicken auch ins Ausland.

09.08.10 16:33
Hallo Lilac,
Du kannst es auch über den Meysenburg-Verlag versuchen: www.meysenburg.de. Die bestellen auch Bücher auf Wunsch.

09.08.10 16:33
Oder bei http://www.meysenburg.de/skandn.htm
( etwas chaotische Website ;-), funktioniert aber einwandfrei )

10.08.10 17:25
Vielen Dank Leute für euere Antworten..sehr hilfreich!!!!
Liebe Grüsse

Lilac

09.08.10 10:37
Hallo, liebe Heinzelnisser!
Wer hat einen Vorschlag für "Die Arbeit beinhaltete auch Datenpflege"?

09.08.10 13:32
Datenpflege = vedlikehold av databaser

Lemmi

09.08.10 16:31
Danke, Lemmi! Was wäre dieses Forum ohne Dich! :-)

10.08.10 22:44
Ach, so viel schlimmer wärs dann auch nicht.

Lemmi

09.08.10 10:30
Atemberaubend : åndeløs
Atemberaubende Spannung : åndeløs spenning

08.08.10 22:34, heka
Hallo
Kann jemand mir mit dem folgenden Wort helfen: "lässig" z.B.
"Der Junge findet das Skateboard lässig". In alle Wörterbücher steht die Übersetzung "nonchalant" oder Ähnliches, aber für mich scheint es als ob "lässig" hier eher "cool"(Norwegisch: "kult", "tøft" was weiss ich...) oder sowas bedeutet?

08.08.10 22:42
Kult passt auf jeden Fall, tøft m.E. nicht.

Im übrigen finde ich, dass der deutsche Satz schief klingt. Lässig zielt doch auf eine menschliche Eigenschaft ab: Der Junge findet Skateboardfahrer lässig.

Lemmi

08.08.10 23:41
Ja, da hat Lemmi recht. Wenn es allerdings betont Jugendsprache (aus längst vergangenen Zeiten oder so) sein soll, kann man eh alles Positive sinngemäß mit "cool" übersetzen.

09.08.10 05:16
Und wenn man sich in die Schweiz begibt, kann man feststellen, dass die verkürzte Form "läss" dort sehr etabliert und verbreitet ist (nicht nur in der Jugendsprache).

10.08.10 19:37, Jørg li
In meiner Jugendzeit (60-tallet) wurde „lässig“ (Jugendsprache) viel gebraucht, zur Beschreibung von Personen,
Tätigkeiten und Dingen. Heute klingt es — im Schatten von „cool“ — schon etwas veraltet.

11.08.10 00:18
Wobei "cool" auch recht abgegriffen klingt. Für mich klingt "lässig" eigentlich jetzt eher wieder frischer. (Meine Jugendzeit war in den 90ern.)

08.08.10 21:01
Hallo!
Bitte wer kann mir da helfen? Ich verstehe den folgenden Satz nicht: "Grunnet elektronisk saksbehandling er resultatet i den enkelte sak skrevet på ny side 2 av blankett E204 og vedheftet saken."
Danke
Karin

08.08.10 21:15
Mein Versuch (nicht-Muttersprachler):
Aufgrund von elektronischer Sachbearbeitung ist das Resultat in dieser einzelnen Sache auf die neue Seite 2 des Formulars E204 und den Anhang geschrieben.

Bin mir da aber auch nicht sicher.

08.08.10 21:16
Ungefähr so:
Auf Grund der elektronischen Sachbearbeitung ist das Ergebnis der einzelnen Angelegenheit auf einer neuen Seite 2 des Formulars E204 ausgedruckt und der Akte beigeheftet.

So verstehe ich es jedenfalls. Der Satz ist etwas umständlich formuliert...

08.08.10 22:27, heka no
Mein Versuch:
Aufgrund der elektronischen Sachbearbeitung ist das Ergebnis der einzelnen Sache auf Seite 2 des Formulars E204 geschrieben und der Akte beigeheftet.

09.08.10 11:24
Vielen Dank für eure Hilfe!
Jetzt verstehe ich den komplizierten Satz.

08.08.10 18:39, Cut Point
Liebe Forengemeinde nachdem ich nun alle Bewerbungsunterlagen fertig habe. jetzt hab ich etwas für eine E-Mail zurechtgebastelt.....also:....
Sehr geehrte Damen und Herren ich suche an dieser Stelle einen Job als Allround-Handwerker Ich bin 42 Jahre und gelernter Schlosser, Fenster, Türen , Schaufenster, ich war fast 15 Jahre als Schlosser und Monteur im Messebau, bzw einige Jahre selbständig, als Werbetechniker für unter anderem Messebaufirmen tätig, ansonsten als Schlosser und als Security Fachkraft mit IHK Prüfung und Waffensachkunde. Im Laufe meiner Zeit im Messebau konnte ich mir, neben der Arbeit als Schlosser, einige Kenntnisse im Bereich der Holzverarbeitung in Form von Möbelbau und konventionellen Messestandbau aneignen. Außerdem konnte ich auch Kenntnisse in Maler- und Lackierarbeiten erlernen, sowie im Verlegen von Bodenbelägen und im Elektrobereich. Ich habe zwar 1990 einen Schweißerschein nach ISO 9001 gemacht, dieser ist aber nie verlängert worden. Ich habe jedoch regelmäßig MAG als auch E-Hand geschweißt. Ich spreche neben englisch ein wenig norwegisch.

nun mein Versuch b.z.w. der eines Übersetzungprogramms... was mir stellenweise sehr"VERWORREN" aussieht??? für Hilfe wäre ich dankbar..

Mine damer og herrer, jeg ser på dette punktet en jobb som en all-round håndverker jeg er 42 år og utdannet mekaniker, vinduer, dører, butikkvinduer, var jeg nesten 15 år som montør og montør i utstillingen, eller for noen år uavhengig av hverandre, som en kommersiell ingeniør for inkludert stativ bygging aksjeloven, annet enn som en låsesmed og sikkerhet spesialist med IHK eksamen og våpen kompetanse. Under min tid i Stand jeg kunne, i tillegg til å arbeide som låsesmed, noe kjennskap til trearbeid og møbler gjør i form av konvensjonelle messe tilegne seg. I tillegg kan jeg også lære ferdigheter i maling og dekorering, og i legging av gulvbelegg og elektriske tjenester. Selv om jeg har gjort 1990 ble en sveiser sertifikat ISO 9001, men dette ble aldri utvidet. Men jeg har regelmessig MAG og MMA sveising. I tillegg til engelsk Jeg snakker litt norsk.

vielen Dank im Vorraus
mange Takk
Ralf

08.08.10 20:23, Mestermann no
Allerdings sehr verworren... zum teil lustig.

Wenn Du tatsächlich ein bisschen Norwegisch sprichst, ist es einfacher wenn Du selbst eine Übersetzung machst, und
Wort für Wort nachschlägst.

09.08.10 06:48
Mit einem einfacher strukturierten Original würden die Übersetzungsprogramme besser arbeiten.

09.08.10 17:53, Cut Point
na ja leider beschränkt sich mein Norsk auf
Smaltalk und das wichtigste für die Baustelle....
aber danke.. ich werd die Geschichte wohl etwas
einfacher verfassen...

09.08.10 20:06, Mestermann no
Tue das, und versuch es selbst eine Übersetzung hinzukriegen, dann helfen wir schon. :-)

08.08.10 18:12
Hallo,

was bedeutet "det lakker og lir"?
Danke für eure Hilfe.
S.

08.08.10 18:43
tiden går (snart ut)

Akel (N)

08.08.10 17:00
Hei,
wie steigert man nyttig? nyttigere - nyttigst? Oder mit mer und mest?
Danke

08.08.10 17:20
Beide ist OK

08.08.10 16:40
Stikkord: Gummibärchen
Hei,

wie lautet das norwegische Wort für "Gummibärchen"?

Gruß Andreas

08.08.10 17:18
Gummibjørner eller vingummibjørner

08.08.10 17:33
mange takk

09.08.10 22:07
Bjørner av gummigodt.

08.08.10 05:42
noen her som vet om det er et tysk ord for "bilopphugger"

08.08.10 07:58
Autoverwerter

08.08.10 13:40
Autoabwracker

08.08.10 14:06
wörtlich: Autoaufhacker :)))

08.08.10 14:28
takk takk

07.08.10 21:30, Florakom
Ein Norweger versteht einen Schweden und umgekehrt.
Ein Färinger versteht einen Isländer und umgekehrt.
Aber versteht ein Norweger & Schwede einen Isländer/Färinger

mvh

07.08.10 21:38
Wir hatten im Norwegischkurs hier in N einen Isländer. Er sagte, er versteht eigentlich alles soweit, wollte aber Grammatik lernen. Ich hab es aber nicht mitbekommen, wie er sich so gemacht hat.

07.08.10 21:40
07.08.10 21:49
es geht doch irgendwie schon um Sprache.

07.08.10 21:50
Ich finde die Frage eigentlich angemessen.

Soviel ich weiß, kann ein Norweger einen Isländer normalerweise nicht verstehen. (Habe mal ein Buch gelesen, in dem das vorkam).
Geschriebenes Isländisch kann ein Norweger zum Teil entziffern, aber die Aussprache des Isländischen ist nicht ganz ohne.

07.08.10 22:34, Staslin no
Auch geschriebenes Isländisch ist für einen Norweger schwierig zu verstehen - einzelne Wörter versteht man schon, aber nicht viel mehr.

07.08.10 23:09, Mestermann no
Ja, Isländisch und Färöisch verstehen die Norweger meistens nicht von selbst; ich würde schätzen, dass man vielleicht
30-50% vom Inhalt einer Tageszeitung versteht; gesprochen noch weniger.

Wenn man aber ein wenig Altnorwegisch in der Schule oder in der Uni studiert hat, wird jedenfalls das Lesen
plötzlich dramatisch leichter, mit Ausnahme von den vielen, idiosynkratischen Neologismen im Isländischen - Sìmi
für Telefon, Þyrla für Helikopter (Hubschrauber), Lögregla für Polizei, Þota für Düsenjet, Tölva für Computer uva., die
man lernen muss.

Die Isländer verstehen aber uns Norweger problemfrei, denn wenn ein Isländer Dänisch spricht, klingt es fast wie
Norwegisch (logisch). Dänisch war ja die alte Administrationssprache auf Island, und die Verbindungen zu Dänemark
und vor Allem zu Kopenhagen blieben lange erhalten; zum teil immer noch, und viele Isländer sprechen Dänisch.

Dass die Schweden die Norweger verstehen, ist aber nicht ganz richtig. Viele Schweden haben grosse Probleme mit
dem Norwegischen. Die Norweger sehen und hören viel schwedisches Fernsehen, Kino und Musik, und verstehen
daher Schwedisch leichter. Aber es gibt auch Norweger, für die Schwedisch wirklich problematisch ist.

Dänisch zu lesen ist ja für einen Norweger fast wie Bokmål zu lesen, während die dänische Aussprache für viele
Norweger, die sich nicht daran gewöhnt haben, auf Schwierigkeiten bietet. Die Dänen verstehen Norwegisch (Bokmål)
ganz gut, und besser als Schwedisch, aber viele Dänen hören dennoch die Unterschiede zwischen den beiden
Sprachen nicht, und verwechseln leicht Norweger und Schweden, was oft schlecht (jedenfalls von den Norwegern)
aufgenommen wird.

(Wenn aber dieses kleine Missverständnis aufgeklärt ist, und man z.B. in einem kopenhagener Laden endgültig als
Norweger identifiziert ist, wird auch der Service beachtenswert besser...)

07.08.10 21:26, toinorden
Stikkord: atemberaubend
Hallo!

Wie kann man "atemberaubend" ins Norwegische übersetzen? Und wie sagt man "oppegående" auf
Deutsch? Die Übersetzungen, die ich hier und im Internet gefunden habe, finde ich nicht
gut/korrekt genug.

Vielen Dank im Voraus :-)

07.08.10 22:15
Hei!
Vielleicht passt für "atemberaubend" eine Umschreibung wie "noe som tar pusten fra en".

08.08.10 13:51
"oppegående" = (wörtlich: aufrechtgehend) nicht bettlägerig, auf der Höhe, fit

08.08.10 17:54, Mestermann no
Auf Italienisch sagt man auch "oppegående": "In gamba".

08.08.10 20:42, toinorden
Aber wenn man "Han er oppegående." sagt, spricht man nicht über die "geistige Kapazität"
einer Person? Ich habe gedacht, das wäre etwas wie "vernünftig" bedeuten. Stimmt das aber
dann gar nicht, oder?

Und dann sagt ihr, dass es kein einziges Wort im Norwegischen gibt, das "atemberaubend"
bedeutet, wenn ich das richtig verstehe. Das ist eigentlich ganz interessant.

08.08.10 21:26
Doch, "oppegående" in der Form von "vernünftig/nicht auf den Kopf gefallen" meine ich auch schon gehört zu haben, z.B. "et oppegående menneske".

08.08.10 22:58
Google liefert einen einzigen Treffer für pusteberøvende:

http://www.vg.no/film/film.php?id=8207

Bildene er gruvekkende eksotiske, massesuggesjonsscenene pusteberøvende fargerike.

Hm. Ist das das Gewünschte?

08.08.10 23:39
schlagwort hinzugefügt.

08.08.10 23:45
das wörterbuch sagt übrigens svimlende...

08.08.10 23:48
"Pusteberøvende" er absolutt ikke noe norsk ord.

At sløve journalister griper etter et engelsk ord og lager et norsk misfoster av det, er beklageligvis ikke første gang, og dessverre neppe heller den siste. Et norsk ord som kunne brukes som alternativ til det helt utmerkede "som tar pusten fra en" er f.eks. "fjetrende".

Akel (N)

09.08.10 06:54
Hvilket engelsk ord skulle da ha blitt til "pusteberøvende"? Sløve journalister lager heller "pustetagende".

12.08.10 21:51, toinorden
Hei igjen!

Takk for alle ideer/kommentarer, både ang. "oppegående" og "atemberaubend". Jeg tror da
egentlig at det ikke finnes et norsk ord med samme bruksområde som det tyske ordet
"atemberaubend".

Hilsen,

t

07.08.10 17:18
Hallo liebes Forum,

ich suche das Wort "Tatort". Meine Recherche ergaben: åstedet bzw. åsted.
Ich möchte das Wort in Verbindung Tatort-Fotograf. Meiner Meinung wäre das dann
Åstedfotograf. Oder würde es Åstedetfotograf heißen.
Wo ist der Unterschied?
Gruß Sarah
PS: Ich bin Fotografin bei der Polizei, daher mein Wunsch.

07.08.10 17:47
åstedsfotograf ist die richtige Form

07.08.10 19:28
"åstedet" ist bestimmte Form.

Akel (N)

07.08.10 10:15
Hallo wie suche ich auf norsk
Schachbrett schwarz/weiss Fliesen?
Weiss jemand vieleicht wo ich solchen Fliesen kaufen kann Umgebung Bergen?
Lieben Dank:)

07.08.10 14:41, Mestermann no
Fliesen = fliser
schwarz = svart
weiss = hvitt

Deine zweite Frage ist besser gestellt im Forum von http://www.trolljenta-norwegenforum.info/

08.08.10 08:31, Andreas N. de
Hast Du schon mal bei "byggkjøp" geschaut?

07.08.10 05:04
Ich habe eine wichtige Frage....kann mir bitte jemand sagen was "hva giru meg" und "vei jurde meg" heißt!??
Das wäre sehr wichtig.... Vllt ist auch ein Schreibfehler enthalten...bitte helft mir!!!

07.08.10 05:48, Mestermann no
"Vllt" ist definitiv kein Schreibfehler! Sondern eine Art und Weise, Nichtdeutsche zu verwirren.

"Hva giru meg" ist unortographisch der mündlichen Sprache wiedergebend: "Hva gir du meg?" - "was gibst du mir",
d.h. etwa: "aber denkste!"

"Vei jurde meg" ist bestimmt auch eine unortographische Wiedergebung von irgendetwas Sinngebendem, aber zeigt
nur, dass man schriftlich so "völkisch" werden kann, dass es nur von wenigen Minderheiten des Volkes verstanden
wird; im schlimmsten Falle nur von demjenigen winzigen Teil des Volkes, der es geschrieben hat. "Jurde" soll villeicht
"gjorde" bedeuten, aber es macht dennoch keinen Sinn. "Vei gjorde meg" - -?? Keine Ahnung, was das bedeuten soll.

07.08.10 09:39
Hei Mestermann, ich bin nicht der Frangesteller, aber was meinst du mit "aber denkste!"? Ist das gemeint wie z.B. in: "...und ich dachte der Laden hätte noch geöffnet, aber denkste!"? Danke :)

07.08.10 12:24
kann auch heissen "was sagst du dazu?"

07.08.10 14:11
Jeg vil tro at "vei jurde meg" skal bety "Hva gjør det meg?" = "Hvordan/Hva angår det meg?" = "Hva bryr det meg?" = "Det bryr jeg meg ikke om!" = "Det driter jeg i!"

Akel (N)

08.08.10 01:51
Und das ganze bitte jetzt nochmal auf deutsch bitte.....

08.08.10 01:59
Akel schlägt vor, dass "vei jurde meg" in korrektem Norwegisch bedeutet: "Hva gjør det meg?". Das könnte man übersetzen mit "Was geht mich das an?".

06.08.10 21:37
Guten Abend
Kann mir wohl jemand mitteilen, was NORWEGERIN auf norwegisch heisst? In den on-line Wörterbüchern wird jeweils nur die männliche Form als Übersetzungshilfe angeboten. Die Frage tauchte bei mir auf, weil ich heute ein Buch von Unni Lindell bestellt habe (deutschsprachiger Titel "Was dir verborgen bleibt"). In meiner bescheidenen Bücherdatenbank gebe ich dann die Nationalität der Autorin oder des Autors in der jeweiligen Landessprache ein (also bspw. Schweizer, Española usw.). Herzlichen Dank für Eure Hilfestellung.

06.08.10 22:05
Eine Norwegerin ist auch ein nordmann. So weit wie "nordmanninne" à la deutsch Landsmännin ist es noch nicht gekommen.

06.08.10 22:10
Im Norwegischen ist es oft üblich, die Nationalität durch das Adjektiv auszudrücken, nicht durch das Subjektiv, wie im Deutschen.
Bsp . : Er du norsk ? = Bist Du Norweger / Norwegerin

In Deiner Datei musst Du also hinter Unni Lindels Namen schreiben : norsk

Lemmi

06.08.10 22:13, Mestermann no
Nebenbei: Es ist übrigens lustig, dass die Isländer einen Norweger, nordmann, nicht als "nordmaðr" bezeichnen, wie
man sich vorstellen würde, sondern als "austmaðr", also østmann, Ostmann. Ganz der relativen geographischen Lage
entsprechend.

06.08.10 22:35, Geissler de
Lustig, ja, aber richtig?
s. z. B. http://tinyurl.com/Nordmadur

... oder dieser Satz aus dem isländischenWP-Artikel zu Norwegen
(http://is.wikipedia.org/wiki/Noregur ):

Tungumál Norðmanna er norska (sem hefur tvö opinber ritunarform, bókmál og nýnorsku), ásamt
samískum tungumálum.

06.08.10 22:54, Mestermann no
Tja, so bin ich aber des Öfteren in Reykjavìk genannt worden.

06.08.10 23:33
Ha, wusste gar nicht, dass ich isländisch kann! Den einen Satz versteh ich jedenfalls gut.

07.08.10 14:27
Herzlichen Dank an alle, die mir in Sachen NORDMANN respektiv NORSK so schnell und auch humorvoll (Nordmannine) geholfen haben. Und da ich beim Lesen anderer Forenbeiträge zumindest zwei norwegische Wörter gelernt habe, will ich diese hier nun erstmals anwenden:
Tusen takk! (in meiner Muttersprache: Tuusigg Dangg). Da bekomme ich doch richtig Lust, Ihre wunderschöne Sprache zu erlernen.
Wilfried (CH)

07.08.10 18:37
Na, die Männin gabs aber auch schon bei Luther :P

07.08.10 21:26, Florakom ch
wäre "Schweizer" nicht eher "Schwiizer"?

mvh

09.08.10 22:28, Geissler de
Warum eigentlich? Schließlich handelt es sich um geschriebenen Text, und da heißt es nach
meinem Kenntnisstand immer noch "Schweiz". So hat es jedenfalls die NZZ geschrieben, als ich
das letzte Mal nachgeschaut habe.

06.08.10 20:49
Stikkord: dødspen
Hei,
kan noen sier hva betyr dødspen?

Takk

06.08.10 21:34
Det er sammensatt a "døds" og "pen" og betyr omtrent "total hübsch".
(Nach dem gleichen Prinzip, nach dem man auf Deutsch "totschick" sagen kann.)

06.08.10 21:45
Tusen takk!

06.08.10 13:10, Nornøkk
Stikkord: bygning, idrettsanlegg, Vereinsheim
En andre sporsmal,
eksister en norsk en navn for bygningen av en idrettsanlegg eller fotballbanen. En tysk vi sir for eksempel Vereinsheim.
Nornøkk

06.08.10 14:22
Frag lieber auf deutsch, Nornøkk ... Oder willst du deine Frage korrigiert haben???

06.08.10 15:08, Mestermann no
Bare still spørsmålene dine på norsk, du, Nornøkk - det er sånn man lærer!

Du kan bruke "idrettsanlegg" for hele anlegget (hus+bane+hall) eller "idrettshus" (for idrettslagets bygning med
kontorer og møterom).

Når man snakker om idrettslagets "hjem" i en konkurransesituasjon, sier man "hjemmebane".

06.08.10 15:15
...Mestermann, dann korrigiere doch bitte auch die Frage :o)
denn nur so lernt man etwas ;o)

06.08.10 16:03, Mestermann no
Das überlasse ich ganz Dir. Denn auch wie man korrigiert muss gelernt werden.

06.08.10 20:22
Das wichtigste ist:
- Geschlecht der Substantive überprüfen
- auf Norwegisch: norsk ("en" bedeuter nur ein/eine/einer)

06.08.10 22:16
klubbhus = Vereinsheim

Lemmi

06.08.10 22:19, Geissler de
Das ist übrigens wieder ein schönes Beispiel dafür, wie kulturelle Unterschiede
Übersetzungen erschweren. Zu einem deutschen Vereinsheim gehört meist eine
Vereinsgaststätte, wo kräftig gebechert und gekartelt wird und bis vor kurzem auch gepafft
wurde. So führt der Fußball direkt in den Alkoholismus, zumindest mit norwegischen Augen
gesehen, wo Sport und Alkohol überhaupt nicht zusammengehören

07.08.10 08:11
Ja, das stimmt. Im " klubbhus " organisieren die Eltern " kiosksalg" für die Kinder " på dugnad ".

Das Wort " dugnad " übersetze ich spasseshalber manchmal mit " Subotnik ", aber das isses natürlich nich`. : = )

Lemmi

08.08.10 13:59
http://de.wikipedia.org/wiki/Subbotnik
haha, schönes Wort für "dugnad", Lemmi :-)

06.08.10 12:58, Nornøkk
Stikkord: Gesprächsgrundlage
Hi,
wie nennt ihr in Norwegen ein "Gesprächsgrundlage". Ich meine z.B. Unterlagen, die ich vorab verschicke um anschließend über sie zu sprechen.
z.B. in der Anlage erhalten Sie ... als Gesprächsgrundlage.
Vielen Dank
Nornøkk

06.08.10 14:36
Litt avhengig av om det er skjematisk eller mer utfyllende stoff, og hva slags samtale det er snakk om, kan det betegnes på litt ulike måter, f.eks. disposisjon eller underlagsmateriale / bakgrunnsstoff / samtalegrunnlag mv.

Akel (N)

06.08.10 11:40
Stikkord: dongeri, dongeribukse, Jeans, olabukse
Hei, habe gerade "dongeribukse" gelesen und nachgeschlagen. Sagt man für "Jeans" wirklich "dongeribukse" oder "olabukse" auf Norwegisch??

06.08.10 21:23
Danke. aber ich meinte ja nicht, ob es richtig ist, sondern eher ob Norweger es wirklich gebrauchen? Ist mir noch nie untergekommen (was ja nichts heißen muss..) :)
(Aber interessant, dass es von Hindi kommt. Und "ola"bukse kommt von einer Marke? So wie Levis und Ähnliche?) Danke :)

06.08.10 22:23, Geissler de
Doch, das gebrauchen die Norweger absolut. Mit "dongeri" werden auch andere Kleidungsstücke
aus Denim bezeichnet: dongeriskjørt, dongerijakke etc.

06.08.10 23:46, Mestermann no
Das Wort Olabukse stammt aus einer Zeit wo man noch versucht hat, gute, norwegische Wörter für ausländische
Begriffe zu finden oder erfinden.

"Ola" ist ja der Name des Urnorwegers, "Ola Nordmann". Die norwegische Brigade in Deutschland nach dem zweiten
Weltkrieg wurde "Ola-soldater" genannt; der Konfektionsfabrikant Adelsten Kjølner nannte die Hosen, die
ursprünglich für Jungs im Alter 10-12 Jahren waren, nach der Brigade.

"Dongeri" stammt durch norwegische Seemannssprache vom englischen dungaree, das wiederum aus Hindi
stammt; es bezeichnet die Ortschaft in Indien, Dongarii, wo der Stoff gewoben wurde. Der Stoff war blau, solide und
für Arbeitsklamotten geeignet, gern für Seeleute. Derselbe Stoff wird auch "denim" genannt, weil ein ähnliches
Produkt in Nîmes in Frankreich hergestellt wurde (de Nîmes; aus Nîmes).

Das Wort "Jeans" stammt vom "Jean", die Bezeichnung vom Stoff der blauen, soliden Seemannshosen aus Genova.

07.08.10 01:10
Wobei ich finde, dass die Norweger immer noch relativ gut darin sind, gute, norwegische Wörter zu finden.
So ein Wort wie "minnepinne" haben wir z.B. im Deutschen nicht.

07.08.10 01:44, Mestermann no
Jepp. Das Wort "minnepinne" habe ich persönlich aus "memory stick" hergeleitet... ;-)

07.08.10 23:47
;-) bei Google gibt es 71900 Treffer für "minnepinne"

09.08.10 14:05
Der Deutsche hat ja sein Handy...

10.08.10 02:19
Hauptsache, es klingt englisch genug...

06.08.10 11:01
Stikkord: Zeilensprung
Hei,
wie übersetze ich den ZEILENSPRUNG auf norsk?
Vielen Dank schon mal
Nina

06.08.10 14:26
linjebrudd = brudd på elektrisk kabel
linjeskift = tekst som brytes og begynner på ny linje

06.08.10 14:41
"Linjeskift" kan også betegne en endring i politikk (politisk linje).

Akel (N)

06.08.10 14:46
Oder in der Verslehre:
Zeilensprung, Enjambement, Verssprung = enjambement, versbinding

06.08.10 14:59, Mestermann no
Ja, oder typographisch: Linjefall.

06.08.10 18:49
Oder aus der Fernsehtechnik: linjefletting (interlace)

06.08.10 10:18
Hei,
er uttrykk under utdanning det samme som er du utdannet?

Takk på forhånd

06.08.10 10:54
Nein
under utdanning = in der Ausbildung befindlich

" Under " kann nicht nur unter sondern auch " wärend " bedeuten, z. B. " under krigen ".
Siehe auch diese Konstruktion : " Da Norge lå under Sverige ", hier muss man völlig frei übersetzen.

""Er du utdannet ? ist ein kompletter Fragesatz, der übersetzt bedeutet : " Hast Du eine Ausbildung " oder " Bist Du ausgebildet "

Lemmi

06.08.10 11:12
Takk skal du ha, Lemmi!

06.08.10 09:28
Stikkord: Netzwerk- og Systemadministration
Hei!

Wie übersetzt man "Netzwerkadministration / Systemadministration" ?
Eventuell Netverkadministrasjon og Datamaskinadministrasjon?

Gibt es diese Bezeichnungen überhaupt auf norwegisch?
Mir ist nämlich aufgefallen das in Stellenangeboten Stellenbeschreibungen diese Begriffe Berufsbezeichnungen nicht vorkommen.

Was sind die alternativ Bezeichnunge für diese?

Takk
Andrea

06.08.10 09:37
Nettverksadministration / Systemadministrasjon

Akel (N)

06.08.10 12:33
Takk, Akel.

Eine Frage hätte ich dann noch. ;o)
Gibt es einen Grund das man diese Wörter so wenig liest?
Hier in Tyskland ist das doch Standard.
Vorallem bei der Jobsuche, im IT Bereich.

Andrea

06.08.10 14:39
Jeg regner da dette for å være vanlige betegnelser i Norge.

(Hvis du søker i baser på ledige stillinger bør du også søke på "Nettverksadministrator" og "Systemadministrator".)

Akel (N)

06.08.10 16:01
Tusend Takk Akel.
Du har hjulpet meg mye.

06.08.10 05:40
Stikkord: einbinden, slutte
Jeg ble først nå oppmerksom på http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18094
Der det ble spurt: "Im Deutschen würde ich sagen ich binde ein Bauwerk in den Untergrund ein. Das heißt ich baue es soweit in den Boden, dass es vernünftig angeschlossen ist.
- innbinding
- slutte til
Was würdet ihr aus dem Gefühl heraus am ehesten verwenden?",
hvor anbefalingen endte opp med "slutte seg til", - og hvor det ikke lenger er mulig å føye noe til. Jeg tar derfor dette opp igjen, siden jeg ikke er særlig enig i svaret.

Jeg kjenner ikke til om det finnes noe faguttrykk her, men jeg ville bare sagt "feste byggverket i grunnen", ev. "innfesting av bygget i grunnen".

"Slutte seg til" brukes bare slik som svareren korrekt gjengir som utgangspunkt, og kan ikke brukes i noen slik avledet mer generell fysisk/konkret betydning. (Kan brukes om ulike strømmer som trafikkstrømmer (bilkøer og jerbanelinjer)/strømledninger/rør og andre vannstrømmer (elver) som samles i et strømforløp.)

"Slutte til" betyr forøvrig at det er tett rundt noe. Hvis byggverket slutter til bakken, betyr det bare at det ikke er noe luft mellom det og bakken, men det sier egentlig ikke noe om hvor fast det sitter.

11.08.10 12:10
Hast Recht!

06.08.10 02:49
Stikkord: Foretaksregisterloven
Hey,

wie übersetzt man folgendes Gesetz am besten: "Lov om registrering av foretak" oder auch "Foretaksregisterloven" genannt...??? Gesetz über das Unternehmensregister? Gesetz über die Registrierung der Unternehmen???

tusen takk

06.08.10 04:56
Det tyske lovverket er organisert litt annerledes enn det norske, og det finnes ikke noen eksakt parallell enkeltlov om dette i Tyskland.

Noen tyskspråklige kan kanskje avklare om "Registrierung" på samme måte som på norsk dekker både inngivelsen av opplysningene til registeret (av den meldepliktige) og føringen i selve registeret (av den registeransvarlige), eller om en eventuelt skulle sagt "Gesetz über die Anmeldung und Registrierung der Unternehmen" for å øke klarheten med hensyn til hva regelsettet omfatter. Eventuelt kan vel Eintragung også brukes.

Dine egne forslag burde ellers være gode, ved siden av "Das Unternehmensregistergesetz".

Akel (N)

06.08.10 14:34
Takk! Jag hadde litt problemer til å forstå replikken din, men jeg tenker det er tross hjelpsom! Norsken min er ennå ikke so godt!

Rebekka (D)

06.08.10 14:36
Tut mir leid, bin in die falsche Zeile gerutscht!

06.08.10 02:19
Stikkord: Høring, Høringsnotat, notat
Hallo,

wie übersetze ich am besten: " Høringsnotat " von google wird dies mit Konsultationspapier übersetzt...aber Anhörungsnotiz..kann es auch nicht sein...

Könnt ihr mir da weiterhelfen?

06.08.10 10:20
Aus høring (Anhoerung) und notat (Notiz, Vermerk) koennte man Anhoerungsvermerk /-notiz machen. Aus dem Bauch heraus koennte es sich auch um das schriftliche Protokoll einer Anhoerung handel.
mvh Silvio

06.08.10 01:12
Stikkord: herumstöbern, romstere, roter, snuse, stöbern
In einem Buchgeschäft (herum)stöbern - was heißt das auf Norwegisch? "fyke" und "gyve", die es auf Heinzelnisse gibt, sind ja eher Schneestöbern, wenn ich das richtig verstanden habe.

06.08.10 01:20, Mestermann no
Das schöne Wort herumstöbern kann man leider nicht ganz 1:1 übersetzen. Man kann "romstere" benutzen, oder
"snuse rundt", aber ganz wird damit der Sinn von "herumstöbern" leider nicht wiedergegeben.

06.08.10 03:40
Man kan også si at man "roter litt rundt" i en bokhandel.

Det betyr i denne sammmenhengen ikke at man gjør det spesielt rotete etter seg, men at man leter litt rundt omkring i butikken, flytter vekkk noe her (og gjerne setter det tilbake), blåser av litt støv der og så videre. Kanskje er det litt mer rotete når man er ferdig, men ikke nødvendigvis. Det er nokså likt "romstere", men jeg er for min del tilbøyelig til å benytte "romstere" for de tilfellene hvor man leter litt mer hårdhendt, slik f.eks. innbruddstyver kan gjøre når det ikke er noen hjemme.

Hvis jeg skulle brukt "romstere" i denne sammenhengen her, ville jeg nok også tilsvarende tatt med modifikatoren "litt" ("romstere litt rundt i en bokhandel)".

Akel (N)

06.08.10 04:44, Mestermann no
Akel har gode poeng; uansett er dette ikke et ord som lar seg oversette direkte.

06.08.10 12:58
tusen takk!

06.08.10 15:34
Hvis man er på jakt etter en eller flere bøker, og i første
omgang ikke ønsker hjelp av betjeningen, da titter man litt.
( Man går rundt og ser i hyllene - man stöbert herum )
Blir man spurt: Trenger du hjelp ?,er ofte svaret: Jeg skal bare
titte litt først.

05.08.10 21:42
Warum heisst es nicht "det er gøyt"?
Muss man lernen welche Adjektive im Neutrum ein "t" kriegen? Gibts eine Regel und Ausnahmen?
Takk for svaret.

05.08.10 22:18, Mestermann no
Gøy ist kein Adjektiv, sondern ein Substantiv! Genau wie moro. Sie werden aber adjektivistisch benutzt, aber werden
nicht dekliniert. "Det er gøy" = "das ist Spass".

Das Adjektiv von gøy ist gøyal, und das Adjektiv von moro ist morsom.
Sie werden dann nach Geschlecht und Zahl dekliniert, gøyal, gøyalt, gøyale - morsom, morsomt, morsomme.

Neuerdings sagen (und schreiben) einige "gøyt" für "gøyalt" und "gøye" für "gøyale", was nicht korrekt Norwegisch ist,
aber allerdings verständlich. Und wahrscheinlich auch ein Reflex davon, das es adjektivistisch empfunden wird.

Ich sehe das Dokpro aber "gøy" in zweiter Bedeutung als adjektiv 2 definiert. Adjektive der zweiten und dritten
Gruppe (wie "norsk" oder "ekte") werden nicht nach Genus dekliniert: Es heisst immer "et norsk hus," (nicht
"norskt") und "et ekte maleri", (ikke "ektet").

Man muss sich einfach merken, welche Adjektiva adjektiv 2 und 3 sind; da kenne ich keine Regel.

05.08.10 23:07
Eine Regel: Adjektive, die auf -e enden (dazu gehören auch die Komparative), werden nicht gebeugt. Andere (bra, glad, gravid ...) muss man lernen.

Wowi

09.08.10 19:09
Schüttel nur den Kopf und verstehe nix :-(

10.08.10 02:50, Mestermann no
Was verstehst Du nicht? Versuch mal zu beschreiben, worin Dein Problem besteht, dann versuchen wir zu helfen.

05.08.10 21:12, Florakom
Gibt es ein neutrales Nomen, das mit -e aufhört

Danke

05.08.10 21:20, Staslin no
et bilde

05.08.10 21:30, Mestermann no
Et teppe, et håndkle, et eple, et kjevle, et forkle, et åkle, et tørkle uva.

05.08.10 15:24
Hallo, ich habe Schwierigkeiten, die Verwendung des Verbes "få" zu verstehen.
In meiner Grammatik steht, dass es als Hauptverb zum einen die Bedeutung "bekommen erhalten" hat. In der Bedeutung: "schaffen gelingen fertigbringen" komme es mit feststehendem Objekt z.B. "få bruk for noe" und mit austauschbarem Objekt z.B. "få noe på en" und mit Adverb Präposition z.B. "få istand noe" vor. Aber was ist damit gemeint? Alle diese Redewendungen können doch mit unteschiedlichen Objekten benutzt werden! Oder habe ich da etwas ganz falsch verstanden?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

05.08.10 23:59
Nei, jeg har litt problem med å få noe brukbar lærdom ut av det du refererer. Det siktes vel bl.a. til at i det ene eksemplet ditt er "bruk" et objekt som inngår som fast del av uttrykket (Hva får man? Jo, man får bruk ...), men supplert med et tilhørende preposisjonsuttrykk "for <noe>", og i dette tilfellet er det bare preposisjonsleddet du kan gjøre endring i, ikke selve objektet.

Når det gjelder så brukes det jo på så mange måter,
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=f%E5&bokmaal=S%F8k+...
og jeg er i tvil om en generell grammatisk tilnærming er den som er lettest for å lære seg bruken av .

Er det noe mer konkret du lurer på?

Akel (N)

06.08.10 14:37
Takk! Jag hadde litt problemer til å forstå replikken din, men jeg tenker det er tross hjelpsom! Norsken min er ennå ikke så godt!

Rebekka (D)

05.08.10 15:00
Hei,
jemanden von einer Sache ablenken, welche Präposition kommt da? distrahere noen fra saken?
Danke

05.08.10 16:57
Det kommer litt an på hvilken situasjon du eksakt mener her.
Snakker du om en midlertidig distraksjon, eller at man på mer permanent basis får noen som tidligere har vært involvert i eller vist interesse for en sak til å oppgi interessen?

Distrahert brukes normalt alene, eventuelt sammen med en årsak til distraksjonen, men ikke direkte sammen med det saksforholdet som distraksjonen er knyttet til. Koblingen til saksforholdet må gis en beskrivelse ved siden av.

Eksempler:

Oppmerksomheten hans (på saken / om temaet) ble distrahert (på grunn) av vepsen som surret rundt.

Han ble fullstendig distrahert av det alternative forslaget som ble fremlagt, og mistet deretter fokus på hovedsaken for alltid.

Hans oppmerksomhet om temaet ble fullstendig avledet på grunn av den dramatiske meldingen han fikk da han gikk inn i møtet.

Man fikk omsider ledet han vekk fra temaet ved å presentere ham for N.N.

Akel (N)

05.08.10 18:49
hei, jeg er ikke den som stilte spørsmålet, men jeg synes det er en liten misforståelse:

X von Y ablenken = X får ikke gjort Y.

dvs. Y er ikke årsak til distraksjonen, men det som blir distrahert ... (av? fra? dette er spørsmålet, selv vet jeg det ikke heller).

05.08.10 18:53
litt tillegg:

hvis man sier "X wird abgelenkt von Y" så kan de selvfølgelig betyr at X blir distrahert pga. Y, men det er normalt bruk av passiv.

05.08.10 18:58
det slo meg nettopp at "distraksjon" er ikke "ablenkung", men det mente jeg i hvert fall...

05.08.10 19:02, Mestermann no
Den vanlige bruken av ordet er nok som Akel redegjør; vi sier vanligvis at noe distraherer en, eller at man blir distrahert
av noe - en tredje komponent i situasjonen - f.eks. "barna distraherte ham", "han ble distrahert av barna".

Å si at man ble distrahert fra arbeidet forekommer nok, men sjelden.

05.08.10 19:06
Hvordan ville man uttrykke det vanligvis?

05.08.10 19:31
Hvis du skal bruke distrahere blir det f.eks.

"Han ble distrahert i arbeidet sitt av den nye, vakre kollegaen." ("I" betyr her "under utførelsen av", og det er implisitt at det er arbeidet som han kobler litt løs fra),

Alternativt må man si noe slik som, (jf. ovenfor):

"Oppmerksomheten ble ledet vekk/bort fra arbeidet på grunn av den nye vakre, kollegaen"
eller
"Oppmerksomheten om arbeidet ble avledet(/distrahert) av den nye vakre, kollegaen"

Akel (N)

05.08.10 19:39
Tusen takk til dere!

05.08.10 13:01
Stikkord: gerade stehen
Hallo,

wie kann man auf norwegisch sagen:

Ich moechte/kann nicht fuer die Fehler von Anderen gerade stehen.

Vielleicht gibt es auch eine norwegische sinngemaesse Entsprechung?

05.08.10 13:01
Tusen takk på forhand.

05.08.10 13:11
Vorschlag:
Jeg vil/kan ikke ta ansvar for andres feil.

(Also: Ich will/kann nicht die Verantwortung für die Fehler anderer übernehmen.)

05.08.10 13:54
Etwas wörtlicher :

für etwas gerade stehen = å stå til rette for noe

mögen = å ha lyst til

Lemmi

05.08.10 14:56, Mestermann no
Der Vorschlag von 13:11 wäre die übliche Ausdrucksweise: Jeg vil ikke ta ansvar for andres feil.
Wenn aber gerade stehen betont werden soll, würde ich hier "skyld" benutzen: Jeg vil ikke ha skylden for andres feil.

06.08.10 08:11
Vielen Dank fuer die Super Antworten!

04.08.10 20:52
Stikkord: Fensterläden, skodde, skodder, vinduslem, vinduslemmer
Hallo, was sind Fensterlaeden på norsk? Danke

04.08.10 21:18
Such mal nach dem Singular Fensterladen im Wörterbuch, dann findest du es schon!

04.08.10 09:12, Kaxn
Hallo,
wie übersetzt man "im Sinne von"?
Danke schon mal.
Ka

04.08.10 11:10
"I betydningen av" eller bare "I betydningen..."

Mvh (N)

04.08.10 08:50
Stikkord: gruff, noe ubehagelig, unbehagen
Hei,
ein Kollege sagte zu mir kaffe hjelper mot gruff, aber was ist gruff?
Danke

04.08.10 10:29
Ali blir du glad i ;)

04.08.10 12:58
Okay, nun ist mir die Bedeutung des Begriffes klar, aber ist das ein Kunstwort ohne wirklichen Inhalt oder heisst es irgendwas Konkretes?

05.08.10 12:56
Kann man das jetzt also so uebersetzen?

Kaffee hilft gegen unbehagen

?

05.08.10 14:01
Ja, wobei es natürlich immer schwer ist, solche umgangssprachlichen Begriffe wirklich treffend in einer anderen Sprache wiederzugeben. Gruff kan auch dicke Luft bedeuten ( gruff på jobben ). Vielleicht so : Kaffee peppt auf.

Lemmi

04.08.10 07:04
Hei,
im Deutschen gebraucht man "Witzbold" auch als Erwiderung auf eine unsinnige, eigentlich wenig witzige Bemerkung. Welches Wort nimmt man da im Norwegischen?
Danke

04.08.10 07:32
tulling kanskje

04.08.10 11:03
Nei, "tulling" er en ganske så negativ vurdering, som setter intelligentsen til vedkommende i et tvilsomt lys. "(din) tullebukk" har derimot noe mer vennlig over seg, og kan indikere at man skjønner at vedkommende prøvde seg på litt humor. En kan alternativt si "Din vitsemaker".

Akel (N)

04.08.10 11:16
"din artigklump" kan man vel også si.

Mvh (N)

04.08.10 12:41
moroklump, vittigper

Lemmi

04.08.10 01:17, storch
Stikkord: Hobby, Hobbys, Sprachen, språk
Hallo, ich bräuchte mal die Pluralfrom von Sprache (språk) und Hobby, also Hobbies.

04.08.10 01:31, storch
"Sprachen" habe ich gefunden nachdem ich "språk" eingab. Jetzt fehlt nur noch "Hobbys", Hobbies wäre ja englisch.

04.08.10 01:47
Hei,
Sprachen - språk
die Sprachen - språkene

Hobbys - hobbyer (siehe http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hobbyer&bokmaal=S%F...)
die Hobbys - hobbyene

Also ganz regelmäßig.

03.08.10 23:33
Hva synes dere mer vanlig: kursa eller kursene for bestemt form plural av kurs?

03.08.10 23:44, Staslin no
Mest vanlig:
bokmål: kursene
nynorsk: kursa (her er "kursene" ikke tillatt)

04.08.10 00:11
Takk!

03.08.10 19:26
Stikkord: aufgelockerte Bewoelkung
Hei, wie wuerde man "aufgelockerte Bewoelkung" uebersetzen?

03.08.10 21:24
lettskyet

03.08.10 18:35
Stikkord: kastevåger
Hallo,
weiss jemand von Euch was kastvåger bedeutet?

Tusen takk.

03.08.10 19:17
Ich denke, dass ist zusammengesetzt aus:
kaste: setje fiskereiskap i sjøen (Nynorsk)
våg: bukt, vik

Also eine Bucht, die gut zum Angeln geeignet ist?

03.08.10 23:01, Drontus no
Mit etwas Kontext könnte man vielleicht etwas treffsicherer raten...

Kaste kann ja auch einfach "werfen" heißen, und våger kann auf Nynorsk bølger, also "Wellen" heißen. Also vielleicht besonders tückische Wellen?

Aber ohne Zusammenhang ist es eben schwer zu erraten, zumal es beim googeln keine Treffer gibt, und auch bei dokpro nicht.

03.08.10 23:29
Ach so. Ich (19:17) bin von der Schreibweise in "Stichwörter" ausgegangen: kastevåger
Damit gibt es Google-Treffer und der Kontext könnte zu meiner Deutung passen...

Aber es wäre natürlich am besten, den Original-Kontext des Fragestellers zu kennen!

03.08.10 14:09
Kann mir jemand sagen, was gemeint ist?

"Du er trukket ut fra tabell 7300 – 50 % brukes bare på ekstra innekt utover vanlig månedslønn"

Danke für die Hilfe

03.08.10 15:09, Geissler de
"Ihre (Steuer-)Abzüge erfolgten gemäß Tabelle 7300 -- [der Satz von] 50% kommt nur bei
Extraeinkünften zur Anwendung, die das normale Arbeitseinkommen übersteigen.

03.08.10 13:28
Hallo,

wie sagt man auf norwegisch, dass einem der Magen knurrt?

Danke schon mal!
Anna

03.08.10 13:50
Hei,
zum Beispiel so: "magen min rumler"
Zeit fürs Mittagessen! ;-)

03.08.10 19:18
Wunderbar, tusen takk!

03.08.10 12:12
Hallo,
kann mir mal bitte jemand sagen, wie man auf norwegisch sagt:

Ausbildung zur Reisverkehrskauffrau.

Vielen Dank!:-))

03.08.10 12:23
Generelt: Utdannelse i reiselivsfag,
eventuelt de mer spesifiserte
- reiselivsledelse/reiselivskoordinator.

Akel (N)

03.08.10 12:26
Tusen takk...!!!:-))

03.08.10 04:38
Hallo, kann mir das mal bitte jemand übersetzen. Ich komm' damit nicht so richtig klar. Einzelnen Wörter kann man ja übersetzen, nur denke ich, dass dann der Zusammenhang/Bedeutung nicht gegeben ist.

Vielen Dank im voraus.

/"Det skulle vel du likt å vit. Litt små kåt.
Ja har vært det i hele dag.
Kan ikke endre på det. At jenta er kåt vet du. Jeg er bare sånn.
Lurer hvordan på deg. Jeg er å elske med deg.
Har ferie ut uken jeg."/

03.08.10 07:08
oje, hoffentlich hast du das nicht als email bekommen ;o)

03.08.10 11:43
Warum nicht? Das ist doch eine schmeichelhafte Aufforderung ;-)

03.08.10 11:44
dass die leute hier aber auch immer ihre intimen angelegenheiten übersetzen lassen müssen :D

03.08.10 11:53
nach dem gefeixe nun noch der versuch einer freien uebersetzung (nicht-muttersprachler):

"Vielleicht gefaellt es dir ja, das zu wissen. Ein bisschen geil,
das war ich schon den ganzen Tag.
Ich kann das nicht aendern. Dass Frauen geil sind, weisst du? Ich bin halt so.
Ich frage mich, wie es bei dir damit aussieht. Ich liebe dich.
Ich hab diese Woche Ferien."

Oder sowas in der Richtung, das scheint ziemlich umgangssprachlich zu sein, deswegen bin ich mir bei Details auch gar nicht sicher.

03.08.10 12:03
Herzlichen Dank, dass es doch noch einige gibt, die trotz des wohl für die Öffentlichkeit recht brisanten Inhaltes, sachlich bleiben. Danke nochmals.

03.08.10 13:59
Hier ist etwas unklar, vielleicht fehlen Wörter.

Kan ikke endre på det. At jenta er kåt vet du. Jeg er bare sånn.
Kann es nicht ändern. Dass das Mädel (Singular) geil ist, weißt du. Ich bin halt so.

Jeg er å elske med deg.

Vielleicht ist gemeint "Jeg har lyst til å elske med deg" - Ich habe Lust, mit dir Liebe zu machen?

03.08.10 15:22
Elske gibts auch in der Bedeutung Liebe machen? Wusste ich nicht, ich habe das immer fuer einen Anglizismus gehalten.

Soweit ich weiß, kann eine -a-Endung in einigen Dialekten auch einfach der Plural sein, daher meine Uebersetzung wie oben. Das muss aber ein Muttersprachler entscheiden, was das hier ist.

03.08.10 15:48
Ja, "elske" steht sogar im Bokmålsordbok mit der dritten Bedeutung "ha seksuell omgang".
Ich hab es in der Bedeutung auch schon in gehobener Literatur gesehen, also wahrscheinlich kein Anglizismus.

Die a-Endung als Plural gibt es in normalem Bokmål bei Neutrumswörtern ("barna").
Umgangssprachlich gibt es sie auch bei männlichen Wörtern ("gutta").
Aber "jenta" ist meiner Meinung nach eindeutig Singular, bestimmte Form Femininum.

02.08.10 20:56
Heisan,

har noen av dere en god norsk oversettelse for "technisch anspruchsvoll"?

Takk!

02.08.10 21:20, Mestermann no
Es kommt ein bisschen auf den Zusammenhang an, aber ich würde z.B. teknisk krevende vorschlagen.

02.08.10 17:36
Hei,

wie kann man am besten "das Maß der Dinge" übersetzen?

z.B. Colgate ist und bleibt das Maß der Dinge.

Danke!

02.08.10 18:25, Mestermann no
Alltings målestokk.

02.08.10 17:34
Hallo,

wie heißt "grov sammalt hvetemel" auf Deutsch?

02.08.10 18:18
Hei,
das ist ein "grob ausgemahlenes Weizenmehl". Meist wird eine Typenbezeichnung für den Ausmahlungsgrad angegeben. zB Type 405
Gruß
Alice

02.08.10 22:51, Drontus no
Wie Alice schon schreibt, wird in Deutschland das Mehl nach dem Mineralstoffgehalt typisiert. Je niedriger die Typenzahl, umso heller das Mehl.
http://de.wikipedia.org/wiki/Mehl-Type#Mehltypisierung

In Norwegen wird "nur" zwischen fint und sammalt unterschieden, wobei man auch dort jeweils unterschiedliche Mahlgrade hat.
http://www.brodogkorn.no/fakta/mel/

Man kann deine Frage nach "grov sammalt hvete" also nicht 1:1 übersetzen, aber sicherlich in Deutschland ein vergleichbares Mehl finden!

Die deutschen Typenmehle sind nicht ganz aus dem ganzen Korn gemahlen, also nicht "sammalt". Unter den Vollkornmehlen gibt es allerdings ein paar Möglichkeiten:

Weizen Vollkornmehl ist aus dem ganzen Korn gemahlen, aber sehr fein.

Weizenschrot (fein, mittel, grob) ist auch aus dem ganzen Korn, aber nicht so fein wie Vollkornmehl - wir kommen der Sache näher ;-)
Weizenschrot grob entspricht am ehesten "valset hvete"
Weizenschrot fein (oder mittel) kommt - nach meiner Erfahrung - dem norwegischen "grov sammalt hvete" am nähesten.

03.08.10 03:15, Mestermann no
Komplimente an Drontus für eine sehr kompetente und aufschlussreiche Antwort!

03.08.10 14:34, Drontus no
Danke für die Blumen :-)

02.08.10 14:02
Stikkord: Alpenstrandläufer, myrsneppe, Myrsnipe
Hei,
wieder eine Frage zu Asbjørnsen udn Moe - was ist eine myrsneppe? Etwas, das der Jäger im Wald traf und dessen Junge er nicht schiessen sollte.
Danke

02.08.10 14:10
Myrsnipe er en fugl - Calidris alpina/schinzii- en fugl som ser litt ugrasiøs ut.

Akel (N)

02.08.10 14:50
Also der Alpenstrandläufer.

02.08.10 18:50
gehört zur Familie der Schnepfen!!!
Gruß
Alice

02.08.10 19:15
Hei,
ja was mir dazu noch einfällt.
Es gibt das Lied "Myrsnipa" von Jan Eggum, das auch Wenche Myhre singt. Das handelt eben davon, dass die Mutter bittet, der Jäger möge ihre Jungen verschonen.
Dann kommt der Jäger aus dem Wald zurück und die Schnepfe meint:"Jetzt hast du sie ja doch geschossen!"
Der Jäger:" Ich habe so die hässlichsten ausgesucht!"
ABER
Für eine Mutter sind die eigenen Kinder immer die Schönsten...
Gruß
Alice

02.08.10 20:37
02.08.10 21:59, Mestermann no
Daher der Ausdruck: "Enhver syns best om sine barn."

01.08.10 17:29
Hallo,
in meiner Grammatik heißt es, dass das Pronomen "noen" den Plural "noe" bildet, das Indefinitivpronomen "ikke noen" aber den Plural "ikke noen". Stimmt das, oder ist das ein Druckffehler?

Mich wundert dann nämlich, dass der Beispielsatz: "Kennst du einige der Gäste?" mit "Kjenner du noen av gjestene?" wiedergegeben wird. Müsste des dann nicht eigentlich: "Kjenner du noe av gjestene?" heißen?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

01.08.10 18:04
Ich denke, die Frage übersetzt heißt: "Kennst du jemanden (Einzahl!) der Gäste?" Es sind nicht gleich mehrere Gäste gemeint, sondern eher im Sinne von "Kennst du überhaupt einen Einzigen?".

01.08.10 22:41, Mestermann no
Da bin ich nicht einverstanden.

"Noen" kann einzahl oder mehrzahl sein, aber hier drückt es "kennst du (schon) einige der Gäste" aus, genau wie im
Beispielsatz, oder anders ausgedrückt: "kennst du hier/unter den Gästen jemanden?". Dazu kann man z.B.
antworten:
"Ja, ich kenne schon alle," (ja, jeg kjenner alle sammen) oder
"ich kenne drei davon" (jeg kjenner tre av dem), oder
"ich kenne nur einen," (jeg kjenner bare en av dem) oder
"nein, ich kenne gar niemanden davon" (nei, jeg kjenner ingen/ikke noen av dem).
Denn mit "noen" ist keine Anzahl präzisiert.

"Kennst du überhaupt einen Einzigen der Gäste" wäre: "Kjenner du overhodet/i det hele tatt noen av gjestene?"

02.08.10 11:47
Hei,
bin kein Muttersprachler, aber ist es nicht so, dass noe nur als Neutrum Singular gebraucht wird, und alles Andere ist noen?

01.08.10 13:32
mein automatic getriebe macht probleme darum verkaufe ich mein auto.
kann mir jemand das auf norwegisch uebersetzten?
danke schoen

01.08.10 13:39
Det er problemer med automatgiret, derfor selger jeg bilen min.

Akel (N)

01.08.10 12:13
Stikkord: Bedrängnis, Bredouille, Schwierigkeit, trøbbel, Verlegenheit
Jeg har kommet over setningen "Versuchen Sie nicht ihn gewaltsam aus der Bredouille zu befreien."

Bredouille?? (Ser ut som et fransk ord for meg).

Akel (N)

01.08.10 13:10
Stemmer, det er fransk (http://de.wikipedia.org/wiki/Bredouille). Ordet betry bl.a. trøbbel.

01.08.10 13:30, Mestermann no
Det er det samme ordet som ligger til grunn på norsk: Brudulje.

01.08.10 13:36
Takk!

Akel (N)

01.08.10 18:48
Normalerweise hilft man jemandem aus der Bredouille.

01.08.10 08:28
Hei, was heißt denn "sich den Arsch für jemanden aufreißen"? Danke schön

01.08.10 12:35
Hva er meningen med uttrykket?

Akel (N)

02.08.10 07:46
Det betyr at man rett og slett gjør alt for å hjelpe en menneske, at man er en 150% støttespiller....
Mvh RS.de

02.08.10 09:58
men obs.: uttryket er ganske ordinært.

02.08.10 18:30, Mestermann no
"Å slite ræva av seg for noen" wäre der norwegische Ausdruck.

02.08.10 18:36
uttryket er egentlig mer oppbrakt enn ordinaert. (Uttryket er like ordinaert som "scheiße" paa tysk ville jeg si. Upassende i visse omgivelser, det er sant.) Finner bare ikke noe annet uttryk som er like oppbrakt. Danke Mestermann.

03.08.10 12:12
"Å slite ræva av seg for noen" oppfatter jeg som at man gjør veldig mye for noen. Det kan imidlertid være noe man må gjøre av tvang, og da ikke mer enn man akkurat må. Så hvis meningen er å uttrykke en absolutt solidaritet/lojalitet, finner jeg ikke at dette uttrykket er helt synonymt.

"Å stå last og brast med <noen>" er vel heller mer egnet til å uttryke den absolutte lojalitet/støtte.

Akel (N)

01.08.10 08:18
Was hieße denn "Wertschätzung" auf Norwegisch? Danke

01.08.10 12:22
Takst/Taksering eller verdivurdering.

Han bestilte en takstmann til å foreta en taksering av huset. Taksten ble på 2,5 mill kr. Dette var 200 000 kr mmindre enn enn eiendomsmeglerens verdivurdering.

Akel (N)

01.08.10 12:41
Kan forøvrig også bruke "verdianslag". Verdianslag og verdivurdering kan fremstå med et noe løsere preg enn takst, men de er alle skjønnsmessige vurderinger.

(Siste setningen ovenfor skal ellers selvfølgelig være: "Dette var 200 000 kr mindre enn eiendomsmeglerens verdivurdering.")

Akel (N)

01.08.10 18:04
Nei, "Wertschätzung" er i de fleste tilfeller ikke det, det betyr noe som "Respekt, Hochachtung", men jeg vet ikke noen norsk uttryk for det heller.

Hilsen
(ikke den som stilte spørsmålet)

01.08.10 18:12
*"i de fleste tilfellene" skulle det blitt heller.

01.08.10 21:04
Da kan du bruke "verdsettelse".

Akel (N)

02.08.10 18:38
takk for svaret!

01.08.10 07:48, Syklist
Stimmt es, dass es in Norwegen heißt: "den Elch rufen", wenn sich jemand übergeben muss?

01.08.10 09:30
Ja.

Perkins

01.08.10 12:09
Hvilket norsk uttrykk er det du mener dette er?

Akel (N)

01.08.10 13:30, Mestermann no
Habe ich nie gehört.

01.08.10 14:05, Syklist de
Heißt das dann: "Han roper på elgen" ?

01.08.10 15:32
Nein. Das ist ein ganz unbekannter Ausdruck. Ich habe ihn nie gehört oder gelesen.

01.08.10 15:35, Mestermann no
Anscheinend doch. "Rope på elgen" in der Bedeutung von "kaste opp", sich übergeben, gibt auf Google 14.000 Treffer.
Man lernt jeden Tag was neues. 3:-

01.08.10 16:38
Den Ausdruck kannte ich bisher nur auf deutsch - erstaunlich.

01.08.10 21:47, Staslin no
Ach, das sagt man auch auf Deutsch? :-) Ich kenne nur die schweizerische Entsprechung - Ueli rüefe (Ueli rufen).

02.08.10 00:27, Geissler de
Da können wir doch gleich anfangen, Ausdrücke zu sammeln.
- Bröckchen lachen
- sich das Frühstück/Mittagesessen/Abendessen durch den Kopf gehen lassen

02.08.10 00:58, Mestermann no
- Å snakke i den store hvite telefonen.
:-/

02.08.10 07:48
Fische füttern (wenn's passt von der Lokalität her also..)
rückwärts essen
Mvh RS.de

02.08.10 08:19
Noch ein Ausdruck ist "dem Ulrich rufen", vielleicht wegen dem Klang des Namens???

04.08.10 12:41
"mit Ulf telefonieren"

august 2010

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned