mai 2014

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.05.14 17:41
Stikkord: doch, jo, mal
Wie bedeutet "jo" in diesem Zusammenhang: "Jeg har jo kjøpt billetter?"

Danke im voraus

D.

31.05.14 17:46
doch
Ich habe doch Eintrittskarten gekauft.

Aber das Fragezeichen passt da nicht so richtig, weil es eine Aussage ist. Wenn es von dir hinzugefügt wurde, weil du eine Frage stellst, sollte es nach den Anführungsstrichen stehen.

31.05.14 23:36
Og hva betyr "doch"/"jo" i denne sammenhengen? Egentlig - semantisk?

01.06.14 20:28, Geissler de
"Jo" ist, ebenso wie "doch", hier eine Modalpartikel.

Modalpartikeln im Deutschen (z.B ja, doch, eben, halt, denn, eigentlich, mal) wie im
Norwegischen (jo, da, egentlig) haben haben einige besondere Eigenschaften:

  • Sie haben immer Homonyme mit anderer Bedeutung.
  • Sie sind nicht vorfeldfähig (können also nicht an erster Stelle im Satz stehen).
  • Sie sind auf bestimmte Satztypen begrenzt ("mal" kann nur im Imperativsatz stehen, "denn" nur im Fragesatz).
  • Sie ändern nichts an der Aussage des Satzes.
  • Sie haben keine eigene Bedeutung, sondern ändern nur den Ton des Satzes und drücken dabei eine Haltung oder Erwartung des Sprechers aus.

Im vorliegenden Satz drücken "jo"/"doch" einen gewissen Vorwurf aus.

02.06.14 01:17
Super erklärt, da habe ich doch wieder mal was gelernt ohne zu fragen. Vielen Dank!
Eine Frage zum Verständnis: Kann "mal" wirklich nur in Imperativsätzen stehen?
"Ich fahr da mal hin" ist doch keiner, oder?
JM

02.06.14 08:47, Geissler de
Du hast vollkommen recht; es kann auch in Aussagesätzen stehen und hat dann die Implikation
einer gewissen Unverbindlichkeit, vielleicht auch Unentschlossenheit:

Ich geh dann mal.

Statt "Imperativ" hätte ich besser "Aufforderungssatz" sagen sollen, denn die Aufforderung
kann auch als Frage ("Kannst du mir mal helfen?) oder mit Modalverb ("Du solltest mal zum
Atzt gehen." / "Das musst du echt mal probieren.") formuliert werden.

02.06.14 12:52
. Betyr det at eksemplene du nevner i siste innlegg alltid må ha med mal? Eller kan man alternativt skrive
"Kannst du mir helfen?" , " Du solltest zum Artzt gehen.", "Das musst du probieren." Uttrykker "mine" setninger
en annen holdning hos avsenderen? Eller er de rett og slett ukorrekte på tysk?

02.06.14 22:08
- Sie sind nicht vorfeldfähig (können also nicht an erster Stelle im Satz stehen):

"Jo, jeg har kjøpt billetter"
"Jo visst har jeg kjøpt billetter"

03.06.14 09:41
Takk for tilbakemelding, Geissler. Jeg forstår at vi på norsk svarer med «jo» etter en
spørrende setning som inneholder «ikke»: » Har du ikke kjøpt billetter?» > « Jo, jeg har
kjøpt billetter.» Eller forsterkende (helt sikkert) : «Jo visst, har jeg kjøpt
billetter.» I dette tilfellet stå jo/ jo visst i forfeltet fordi utgangssetningen «Har du
ikke kjøpt billetter»? er en spørresetning med verbalet på førsteplass. «Jo» og , «jo
visst» er er ikke modalpartikler i disse setningene, men heller interjeksjoner. (svarord)
I setningen «Men jeg har jo kjøpt billetter» derimot, er «jo» modalpartikkel.

«Mal» er enn modalpartikkel som forekommer i oppfordringssetninger, men kan ikke stå i
forfeltet. Jeg forsøker med setningene «Kannst du mir mal helfen?» og «Kannst du mir
helfen?» Er det slik at disse to setningene har samme betydningsinnhold, men at setningen
med «mal» angir en annen tone eller holdning hos avsenderen? Kan du forklare hvordan denne
tonen er annerledes?

Bakgrunnen for at jeg spør, er at vi nordmenn har litt problemer med ordet «mal» på tysk.
På lavere nivå lærer vi vel at tyskerne stadig putter inn et «mal» i setningene sine , men
at ordet ikke kan oversettes direkte til norsk, og slik er det bare.

03.06.14 23:43, Geissler de
Jeg trenger egentlig ikke tilføye noe til det du skriver i første avsnitt, bortsett fra at
tysk "doch" har samme funksjon som det norske "jo". I min bairiske dialekt heter det
forresten også "jo":
- Kimmst du am Samsdåg ned?
- Jo, freili kimm i.

Ad "mal" i oppfordringssetninger: Det er helt riktig at selve innholdet i setningen
forandres ikke av at den inneholder "mal" eller ikke. (Dette gjelder forøvrig samtlige
ekte modalpartikler.)

Ved å tilføye "mal" til en oppfordring blir tonen mindre direkte, mindre streng, mindre
forpliktende.

"Ruf mich an!" -- Dette er nesten kommandotone, her forventes det at man ringer.
"Ruf mich mal an!" -- Her har vi en nokså uforpliktende oppfordring: Ring meg, når det
passer for deg!

04.06.14 01:29
Lustig - das "Ruf mich an!"-Beispiel ist mir auch im Kopf herumgespukt, um zu erklären, wie "mal" den Satz von Befehl zu freundlicher Aufforderung verändert. ;)

(Ich habe nur nichts geschrieben, weil ich weiß, dass Geissler das viel besser kann, zumal auf Norwegisch.)

04.06.14 10:47
Könnte es sein, dass ihr, was den Befehlston von "Ruf mich an!" angeht, die Werbung für bestimmte Dienstleistungen im Kopf habt, die nur zu sehr später (oder früher?) Stunde ausgestrahlt wird? :-)

Nein, im Ernst - nach meinem Sprachgefühl wird der "Ton" einer Aussage bzw. Aufforderung durch die Verwendung von "mal" eher verstärkt als abgeschwächt:

Kannst du mir helfen? - Kannst du mir mal helfen?
Komm doch her! - Komm doch mal her!
Darf ich auch probieren? - Draf ich auch mal probieren?

Mit diesem Sprachgefühl stehe ich übrigens nicht alleine da. So ist "mal" ja die umgangssprachliche Kurzform von "einmal". Und zur Partikel "einmal" findet sich im Duden die Erläuterung "wirkt verstärkend in Aussagen, Fragen und Aufforderungen".

Viele Grüße
Birgit

04.06.14 13:23
@Birgit: Empfindest du dann "Ruf mich mal an!" als direktere Aufforderung/strengeren Befehl als "Ruf mich an!"?

Natürlich ist mal die Verkürzung von einmal, aber spielt das bei den Modalpartikeln eine Rolle? Vielleicht ist ja auch ein Fragewort, hat aber als Modalpartikel mit einer Frage auch nichts mehr zu tun, s. "Ich hab vielleicht Durst!"

04.06.14 13:42, Geissler de
Birgit, ich glaube, da bist du auf dem Holzweg. Wie 13:23 schon richtig schreibt, bringt
einen der Rekurs auf die Ursprungsbedeutung der als Modalpartikeln verwendeten Wörter
nicht weiter. Was hat denn das Adjektiv "eben" mit der Modalpartikel "eben" zu tun? Und
"halt" erst.

Übrigens halte ich nur den ersten deiner drei Beispielsätze für geeignet, denn Nummer 2
ist eine Kombination mit "doch", und da können sich wieder ganz andere
Bedeutungskonstellationen ergeben, und bei Nummer 3 tendiere ich dazu, "mal" nicht als
Modalpartikel, sondern als Häufigkeitsadverb aufzufassen. Der Satz ist auch keine
Aufforderung.

Die meisten Erklärungen auf dieser Seite zu den Modalpartikeln finde ich sehr geeignet:
http://www.mein-deutschbuch.de/lernen.php?menu_id=75

04.06.14 15:58
@Geissler:

In meinem Beitrag war nicht vom Adverb "einmal", sondern von der gleichlautenden Partikel die Rede, vgl.

http://www.duden.de/rechtschreibung/einmal_schon_nun_sogar.

Auch im dwds steht im Zusammenhang mit dem partikelhaften Gebrauch des Wortes "einmal" die Erläuterung: verstärkt den Imperativsatz; doch.

Und was deine Kritik an meinen Beispielsätzen angeht, kann man diese auch den Beispielen auf der von dir zitierten Seite entgegensetzen:

"mal" macht eine Fragestellung oder den Imperativ freundlicher.

- Können Sie mir bitte mal helfen?
- Hilf mir doch mal.

(NB: Die Hervorhebungen entstammen der fraglichen Seite.)

Im ersten Beispiel wird der Tonfall der Frage nach meiner Meinung nicht durch die Modalpartikel "mal", sondern durch die Höflchkeitsformel "bitte" freundlicher, und "Nummer 2 ist eine Kombination mit 'doch', und da können sich wieder ganz andere Bedeutungskonstellationen ergeben". (Unabhängig von diesem Argument, mit dem man offensichtlich alles und jeden "totschlagen" kann, empfinde ich die Aufforderung "Hilf mir doch mal!" nach wie vor als intensiver und drängender als den Satz "Hilf mir doch!".)

Bist du im übrigen wirklich der Auffassung, dass jemand, der die Frage "Darf ich auch mal probieren?" stellt, nachfragt, ob er ein einziges
Mal kosten darf?

Schöne Grüße
Birgit

04.06.14 16:27, Geissler de
Zu deiner letzten Frage: Der Satz impliziert, dass die anderen schon dran waren, eventuell
schon mehrmals, und jetzt will man auch einmal an die Reihe kommen. Gut, die genaue
Einordnung mag schwerfallen, aber ich bin ziemlich sicher, dass wir es auf jeden Fall mit
einem anderen Gebrauch von "mal" zu tun haben als bei Imperativ- und anderen
Aufforderungssätzen.

Auch der Duden irrt übrigens mal [sic], hier liegt er mMn einfach daneben.
Es ist überhaupt erstaunlich, was für unterschiedliche Angaben man zu den Bedeutungen der
Modalpartikeln in verschiedenen Grammatiken und Lehrbüchern findet.

Zu dieser Sache jetzt nur noch eines von mir:

Besuch mich!
Besuch mich mal!

Welcher der beiden Sätze klingt wie ein Kommando, welcher wie eine Einladung?

04.06.14 18:35
Und dann noch diese kurze, ans Götz-Zitat angelehnte Aussage, "du kannst ..." (den Rest bitte denken), wird die mit "mal" am Ende abgeschwächt oder verstärkt? Oder bedeutetet es gar, dass mehr als einmal nicht drin ist? Fragen über Fragen ...

04.06.14 23:30
(Der Gedanke, dass man Geisslers Auffassung zufolge aus der sehr rüden Beschimpfung "Leck mich am A...!" durch Hinzufügen der kleinen Partikel "mal" eine "ziemlich unverpflichtende Aufforderung" machen kann, hat was: Kyss meg i ræva, når det passer for deg! :-))

05.06.14 01:38
(Ich meinte natürlich "unverbindlich", nicht "unverpflichtend". Asche auf mein Haupt!)

31.05.14 13:21
Hallo, was heißt: "Vielleicht kannst du für mich dafür die Augen offenhalten - für ein günstiges Angebot." Ich bekomme das mit dem "die Augen offenhalten" nicht so ganz hin.
Oder halt auch: "Könntest du bitte für mich die Augen dafür offenhalten?".

Dankeschön!

31.05.14 13:46
Kanskje kan du være på utkikk etter et gunstig tilbud til meg.

31.05.14 13:56
eller "holde øynene åpne for noe" som er mindre aktivt enn "være på utkikk etter noe"

31.05.14 00:31
HI,

was heißt, jemanden nichts böses wollen?

Danke

31.05.14 09:28
Ikke ville noen noe vondt.

31.05.14 10:57
Die deutsche Wendung lautet "jemandem nichts Böses wollen".

30.05.14 19:37
Stikkord: Leiterspiel, spel, stigespel
Aus http://folk.uio.no/atleg/dagogtid-20140530.pdf

"Lat sjakkbrettet samla støv på den same hylla som stige spelet."

Was bedeutet "stige spelet"?

Spelet ist wohl die bestimmte Form von spel (Präteritum von spele wäre spelte).
Wenn stige das Verb ist, warum ist es nicht gebeugt (Präsens)?
Wenn es das Substantiv ist, was soll das zusammen mit spelet bedeuten?

30.05.14 19:58
Hm, ist vielleicht nicht ganz norwegisch (dänisch?), aber spel habe ich schon mal für Spiel gesehen, und stige spelet ist dann das Leiterspiel.

Heiko

30.05.14 20:20
Der Artikel ist in sauberstem nyorsk abgefasst (ist ja auch UIO), da wäre ein dänisches Einsprengsel ein ungeheurer Fehltritt. (Da hatten wir doch gerade etwas ...)

30.05.14 21:51
Stige-spel = Leiter-Spiel (http://de.wikipedia.org/wiki/Leiterspiel)

Setninga tyder at to spelebrett står saman i ylla - og begge samlar støv (Staub).

30.05.14 21:51
Ikkje "ylla", men "Hylla" - orsak!

30.05.14 23:20
Die Bokmål-Bezeichnung für "Leiterspiel" lautet "stigespill". Deshalb gehe ich davon aus, dass auch das entsprechende Nynorsk-Wort zusammengeschrieben wird; in dem nachgefragten Satz hätte es m. E. also nicht "stige spelet", sondern "stigespelet" heißen müssen.

Viele Grüße

Birgit

31.05.14 12:23
Selv de beste kan bli rammet av sær skriving. Die Deutung "stigespelet" ergibt jedenfalls einen Sinn.

Takk for svarene!

OP

30.05.14 16:51
Stikkord: trekkje
In nynorsk: Heisst es "trekkje - trekkjer - trakk - har trukke" oder "trekkje - trekk - trakk
- har trukke?"

Danke im voraus
D.

30.05.14 17:07
Weder noch, siehe
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=trekkje&nynorsk=+&ordb...
(auf das kleine blaue v klicken).

30.05.14 18:42
Danke, aber es funktioniert leider nicht bei iPad ...

30.05.14 19:39
Na dann:

å trekkja
å trekkje trekkjer trekte har trekt

29.05.14 22:00
Stikkord: elleville dager
Hei,

wenn ein Geschäft mit "elleville dager" wirbt, kann ich mir fast denken, was damit gemeint sein könnte. Was wären die besten Schlagwörter auf Deutsch dazu? Kann mir bitte jemand helfen? Vielen Dank im Voraus.

29.05.14 23:00
Aus dem Blickwinkel vieler Norweger ist das Schlagwort "Unsere Preisknüller" fast
omnipotent. :-)

30.05.14 06:30
Ich kann mir zwar vorstellen, dass "Preisknüller" bei Norwegern gewisse Assoziationen hervorruft, was das aber mit "omnipotent" zu tun haben soll, erschließt sich mir nicht. Meintest du vielleicht "omnipräsent"?

30.05.14 09:17, Geissler de
Hat vielleicht etwas mit der Assoziation von "Knüller und "potent" zu tun?

30.05.14 09:37, Geissler de
"Elleville dager" könnte man mit "verrückte Tage" übersetzen.

30.05.14 11:38
Klar, das war eine Übertreibung.:-) Aber das Schlagwort erregt Heiterkeit. Der Inhalt des
Ausdrucks ist für Norweger gewissermassen mit Potenz geladen.

02.06.14 12:52
Tolle Einkaufstage? ( Elleville dager )

29.05.14 19:05
Stikkord: klikke
Gibt es eine schöne deutsche Entsprechung für:

Det klikket for ham.

Also er verliert den Verstand, dreht durch o.ä.

Vielen Dank :)

29.05.14 20:12
Ihm ist die Sicherung durchgebrannt/durchgeknallt.

29.05.14 19:04
Warum sagt man: Da har han Pappa bursdag i dag.
Warum das : han?

29.05.14 22:23
Das sagt man in bestimmten Dialekten einfach so, ohne dass es eine besondere Bedeutung hat.
So ähnlich, wie man in Süddeutschland gern Artikel vor Namen setzt ("der Martin"), während man den Artikel in Norddeutschland eher weglässt.

30.05.14 08:40
Vielen dank

29.05.14 11:58
Stikkord: Moorbeetpflanzen, saurer Boden, surjord, surjordsplanter
Surjord, surjordsplanter: wie nennt man das auf deutsch?

Vielen Dank
Hobbygärtnerin

29.05.14 12:10
Hallo
Pflanzen die sauren Boden benötigen bezeichnet man als "Moorbeetpflanzen".

29.05.14 12:24, Geissler de
Oft aber auch einfach als "Pflanzen für sauren Boden".

28.05.14 21:47
Hallo. Wie kann ich "skrivargarden" am Besten auf Deutsch übersetzen? Danke. :-)

28.05.14 22:54
Hei, ich wohne auch auf einem Skrivergården. Mir wurde gesagt, dass das der Hof des Schreibers war, welcher in der Kupferhütte Røros angestellt war.

29.05.14 01:47, Mestermann no
Also: "Schreiberhof".

26.05.14 21:38
Stikkord: vitebegjærlig, wissbegierig
Hat jemand eine Idee wie man wissbegierig auf Norwegisch ausdrücken kann?

26.05.14 21:49
Das Wort gibt es quasi genau so auch auf Norwegisch: vitebegjærlig

26.05.14 10:54
Kennt jemand eine bessere Übersetzung für problemstilling als Problemstellung? Wie findet ihr Untersuchungsgegenstand?

26.05.14 11:07, Geissler de
Kann durchaus passen, kommt auf den Kontext an. Generell finde ich "Problemstellung" auch
nicht prickelnd.
"Fragestellung" könnte oft passen, manchmal auch einfach "Frage", "Thema", "Problem".

27.05.14 07:54
Problemstilling ist so ungefähr dasselbe wie Problemformulering und hat nichts mit
Stellungnahme zu tun.Vielleicht passt dann Problemvorlage oder Problembeschreibung.
Oddy

28.05.14 11:37
Allerdings hat Problemstellung auch nichts mit Stellungnahme zu tun.

25.05.14 13:00, sibi
Wie kann man eigentlich "Die Schere geht immer mehr auseinander" uebersetzen.
Takk for hjelp.

25.05.14 13:29
Zum Beispiel so:
Gapet (mellom fattig og rik) øker

24.05.14 13:13
Hallo
Warum heisst ein Hochbett eigentlich køyseng und nicht høyseng?Wäre høyseng für ein Hochbett nicht irgendwie logischer?
Vielen Dank im voraus für eine Erklärung.

24.05.14 14:40
1. heißt es køyeseng
2. kann man auch høyseng sagen
3. könnte das aber mit einem Heubett verwechselt werden :-)
4. kann man solche Benennungen nicht als mehr oder weniger logisch klassifizieren
5. kannst du hier mehr lesen:

http://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/20484
http://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/25299

24.05.14 16:10, MichaV de
Kommt wohl von den gestapelten Betten in den køyen (kojen) auf Schiffen.

24.05.14 17:31
... von den gestapelten Betten in den køyen (kojen)???...

Eine Koje (norw. "køye") ist das Bett auf einem Schiff. Du meintest wohl die Schiffskabinen (Kajüten; norw. "kahytter/lugarer").

Aber in der Sache hast du natürlich vollkommen recht: Selbstverständlich kommt das Wort "køyeseng" daher, dass die Schiffskojen häufig platzsparend als zwei- oder gar dreistöckige Etagenbetten in der Schiffskabine übereinander angebracht wurden bzw. immer noch werden.

Die Bezeichnung "Kojenbett" für ein solches Etagenbett gibt es übrigens nicht nur im Norwegischen, sondern auch im Englischen: Dort
nennt man eine Koje "bunk"; ein Etagenbett heißt entsprechend "bunk bed".

Viele Grüße
Birgit

24.05.14 19:28, MichaV de
ja, hast Recht, bin halt ne Landratte...

27.05.14 08:39
en höyseng wäre ein heubett....passt nicht ganz, man könnte "en höy seng" sagen, dass wöre ein hochbett.
Sölvi

23.05.14 22:20
Hei!
Jeg ønsker en god og treffende oversettelse av "mannevond gammal bikkje"
Håper noen kan hjelpe.

Hilsen fra Bjørn

23.05.14 23:04
Kanskje: "bissiger alter Köter"

"bissig" = bisk
"Köter" er litt mer nedsettende enn "bikkje".

Det betyr altså ikke helt det samme...

24.05.14 12:13
Kann man 'mannevond' nicht mit menschenscheu übersetzen?
Mvh RS.de

24.05.14 12:52
Den Antworten aus dem Thread http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/20483 zufolge wohl eher nicht.

24.05.14 19:52
Danke!

Jeg prøver å oversette denne geniale teksten fra Levi Henriksen:
http://www.youtube.com/watch?v=gWPsznlV38k

... sliter litt med noen uttrykk ...

Hilsen Bjørn

26.05.14 10:29
OMG - und dann noch mein eigener Thread....Asche auf mein Haupt.
RS.de

23.05.14 21:49
Hallo, wie heisst auf Deutsch ta bunntenning. Danke im Voraus!

25.05.14 20:55
Die meisten Beispiele im Netz, aber nicht alle, deuten auf "in die Luft gehen", "explodieren" hin (als Reaktion einer Person).

23.05.14 18:49
Stikkord: lagnad, overlate noen til sitt øde
overlate noen til sitt øde

Heißt das so viel wie jemanden seiner Einsamkeit überlassen?

23.05.14 22:31
"overlate noen til sitt øde" er ikkje ei vanleg formulering på norsk. Kanskje er det ei
setning henta frå eit dikt, eller ei anna poetisk, biletleg formulering? Dimed kan ikkje
setninga tydast utan samanhengen ho er sett i...

24.05.14 00:26
Hei!
Öde er vel svensk og betyr skjebne på norsk.
På tysk er det vel Schicksal.
Hilsen Solan.

24.05.14 03:28, Mestermann no
Enig med Solan. På svensk sier man "att överlämna någon till sitt öde", men på norsk sier vi: "å overlate noen til sin
skjebne." Begge deler betyr: Jemanden seinem Schicksal überlassen. Men bare den siste varianten, med skjebne, er
korrekt norsk.

24.05.14 20:00
På dansk heiter det rett nok "skjebne". På norsk heiter det "lagnad": "Å overlate nokon
til lagnaden sin" ...

24.05.14 21:29
Och nee, nicht schon wieder...

24.05.14 23:43
21:29: Gidder du ikke forholde deg til at vi (nordmenn) bor i et land med to skriftspråk -
der det faktisk er et av språkene som er norsk og et annet som "kalles" norsk, men er
dansk kreolspråk - da bør du muligens opprette et eget rigsmaalsforum. Hva er for øvrig
grunnen til den halvsyrlige kommentaren "Och nee, nicht schon wieder.."???

Hvis du er tysk som møter det norske språket på en slik måte er du ikke velkommen til til
store deler av vårt land! (Og du var feig nok til ikke å undertegne???)

- da er jeg det også!

25.05.14 00:42
Ohne Worte!

(Und mehr werde ich (21:29) zu deiner Polemik, mit der du hier im Forum keinen Blumentopf gewinnen kannst,
nicht sagen.)

25.05.14 04:26, Mestermann no
Det er vanskelig nok i seg selv å bidra til å lære noen norsk, om det ikke også skal komme slike utsagn. Det er veldig lite
konstruktivt og fører bare til forvirring. Vi må forholde oss til hva som står i ordbøkene og til hva som er gjengs norsk i
den ene eller andre målformen, alt etter hvem som svarer. Det betyr ikke at den som svarer ustanselig er forpliktet til å
gjøre oppmerksom på hva det heter i den andre målformen. Å lære ett fremmedspråk er vrient nok, om man ikke
samtidig skal lære to. Den som i dette forumet spør spesifikt om nynorsk, får allikevel alltid grei beskjed og svar. Det vil
være vanskelig å finne eksempler her i forumet på diskriminering av nynorsk, men flertallet av de som spør og svarer,
spør og svarer om og på bokmål. Dette følger nok fordelingskurven av bokmål og nynorsk ellers.

Utsagnet 23:43: "på norsk heiter det lagnad" skal antagelig bety at det overveldende flertall av oss som snakker norsk,
ikke egentlig snakker norsk, siden vi ikke sier eller skriver "lagnad", men "skjebne", som da er "dansk kreolspråk". Det vil
samtidig og i farten si at Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie, Hamsun, Borgen, Hoel, Øverland,
Grieg og mange flere ikke var helt norske forfattere, siden de dessverre ikke skrev "lagnad", men "skjebne". De var
"kreoler", et ord som på nedsettende og rasistisk vis i mange språk har kommet til å betegne noe "urent" og "halvveis",
"blandingsrase" - skjønt det faktisk egentlig betyr "innfødt".

Når det gjelder ordet "skjebne", så kommer dette faktisk fra norrønt "skepna", avledet av roten i "skape". Det er altså
et like norsk ord som "lagnad" - eller forsåvidt like norsk som "forsyn", "styrelse", "bestemmelse", "lodd", eller lånordet
"fatum". Alle disse ordene står i de norske ordbøkene. "Skjebne" er slett ikke det minst norske av dem.

Det får være opp til 23:43 selv å bedømme om vedkommende mener at han gjør nynorsken og nynorsksakens
omdømme en tjeneste ved å bruke så intolerante og grovt nasjonalistisk nedsettende betegnelser på det skriftspråket
det store flertallet av folk i landet hans bruker. Eller om han synes det er hyggelig overfor tysktalende som lærer norsk å
forsøke å innbille dem at de ikke er velkomne i "store deler av landet". Det er et skammelig utsagn.

Det er ingen her i forumet som uttrykker seg nedsettende om nynorsk, eller forsøker å polarisere forholdet mellom våre
to målformer. Dette er et forum der man kan få hjelp med språkproblemer og diskutere norsk eller tysk språk slik det
faktisk foreligger, ikke slik en enkelt måtte mene at det burde være. Den type debatter hører hjemme i andre fora.

27.05.14 08:23
Etwas der Natur überlassen. Overlate noe til skjebnen.
Die Fledermaus ( wieder ) :
" Ach warum schufst du, Natur, mich zur Kammerjunger nur." ( Å, hvorfor har du skjebne sort meg til kun kammerjomfru gjort ? " )
Oddy

27.05.14 08:24
Kammerjungfer.

29.05.14 19:04
Meinen verspäteten Dank für die freundliche Hilfe. Ich hatte allerdings nicht so einen Schlagabtausch erwartet und ihn auch nicht provozieren wollen.

30.05.14 18:54
Nå vel, jeg forstår synspunktet til Mestermann ovenfor - men det er ikke til å stikke under en stol at bokmålet som
de fleste (fremmedspråklige) lærer, faktisk er et kreolspråk. Dette er faktisk første gangen jeg har hørt det
presentert slik - og det er (faktisk/dessverre) treffende: Norsk bokmål er nok et kreolspråk og burde vel nettopp
derfor innta en mer innseilingen plass - særlig i året da vi feirer 200-års dagen for Grunnloven (som vel og merke
ble skrevet før Aasen fikk gjort sine språkstudier og utgitt den norske ordboken). La det i alle fall være en
oppfordring til alle om å lære ekte norsk (nynorsk) i tillegg til kreolspråket som skrives i storbyene og ellers på det
sentrale Østlandet og i Nordnorge, men ikke i store geografiske områder på Vestlandet og Indre Østlandet.

23.05.14 14:08, trollfloete
Wir wollen heute Abend den Geburtstag meines Vaters feiern.
Kann mir jemand helfen bei der Übersetzung?

Vi å ville feire fødselsdagen mines far ???

23.05.14 14:21
Vi skal feire fødselsdagen til faren min i kveld.

23.05.14 12:09
Stikkord: henne, hun
Warum heisst es
"før helgen tok jeg kontakt med henne igjen ..." und nicht
"før helgen tok jeg kontakt med hun igjen ..."
und warum hier so?
Kor vil du sitte henne? (nynorsk)
Takk på forhånd for hjelpen Iris (tysk) :)

23.05.14 13:17, Mestermann no
Weil "henne" Abhängigkeitsform von "hun", ist, wie auf Deutsch "ihr" die Abhängigkeitsform von "sie" ist. "Ich habe mit
ihr
gesprochen".

"Kor vil du sitte henne" - da hat "henne" nichts mit dem Pronomen "hun" zu tun, sondern ist dasselbe Wort wie bokmål
"hen", deutsch "hin", und gibt physische Lage an:

Hvor drar du hen? (henne) = wohin fährst du?
Hvor hen vil du sitte? = wo (hin) möchtest du sitzen?

23.05.14 13:36
Auf Deutsch geht nur entweder "Wo möchtest du sitzen?" oder "Wohin möchtest du dich setzen?" bzw. "Wo möchtest du dich hinsetzen?"

23.05.14 15:01, Mestermann no
Ja, klar, ich habe das so formuliert, damit OP es verstehen sollte.

23.05.14 22:25
Dessutan er det ikkje døme-setninga rett på nynorsk: "*Kvar" vil du sitje?", heiter det.
("henne" er her dialekt - og høyrer ikkje til godt norsk skriftspråk).

24.05.14 14:54
22.25 tolker «Kor vil du sitte henne» som en nynorsk setning og mener at bruken av
adverbet henne ikke er korrekt. Jeg kan heller ikke se at adverbet henne er oppført i
dokpros nynorskordbok. Dette adverbet blir vel bare brukt på bokmål? Etymologisk ordbok
mener at adverbet henne neppe kommer fra mnt henne (sideform), men at det er dannet i
dansk etter analogi med «frem-fremme», «ind-inde».

Derimot finner jeg adverbet hen både i nynorsk- og bokmålsordboka til dokpro. Eks.
Hvor skal du hen? Kvar skal du hen? Wohin möchtest du? Ifølge etymologisk ordbok er hen
en sammenblanding av nordisk heden (herfra) og mnt. -hen med betydningen «bort, «vekk».

Med utgangspunkt i at adverbet henne kan ha dansk opprinnelse , stiller jeg et
spørsmåltegn ved setningen til Mestermann- «Hvor hen vil du sitte?». Jeg ville
foretrukket formuleringen «Hvor henne vil du sitte?» som oversettelse av «Wo möchtest
du sitzen?¸ evt. «Hvor vil du sitte?» Men jeg er usikker, så det ville være fint om
Mestermann kunne skrive litt mer om bruken av adverbet hen vs henne på norsk.

Til slutt ett eksempel fra dokpro der adverbet henne og promenet henne forekommer i samme
setning; «Årene har ikke gått sporløst hen over henne.» Hva blir det på tysk?

24.05.14 15:15, Mestermann no
Jeg var kanskje litt uklar: Jeg er helt enig i at den angitte setningen er ikke en nynorsksetning, men dialekt. Setningen
"Hvor hen vil du sitte" er like krøkkete på bokmål, men på en eller annen måte måtte jeg "oversette" den, for å vise at
den stedsadverbiale funksjonen av "henne", dvs. "hen". Av samme grunn ble også oversettelsen til tysk mangelfull.

24.05.14 16:43
"Die Jahre sind ihr nicht spurlos fortgegangen."

Ist diese Übersetzung in Ordnung?

24.05.14 17:14
Die Jahre sind nicht spurlos an ihr vorübergegangen.

24.05.14 17:48
(Eine kleine Ergänzung zu 16:43 und 17:14:

Die wörtliche Übersetzung des nachgefragten Satzes wäre wohl:

Die Jahre sind nicht spurlos über sie hin(weg)gegangen.

Aber natürlich sagt man das im Deutschen nicht so, sondern die idiomatische Wendung ist "... nicht spurlos an ihr vorübergegangen".

Schöne Grüße
Birgit)

22.05.14 21:17
Stikkord: ruiner
wie sollte man am besten in trümmern liegen übersetzen?
i ruiner liggend???
lg
T.

23.05.14 03:55
Einfach: ligge i ruiner. Landet ligger i ruiner.

23.05.14 14:48
Ginge auch "ligge i grus"?

23.05.14 15:03, Mestermann no
Ja, das ist möglich: Ligge i grus, oder auch ligge i grus og aske.

24.05.14 12:35
(14:48)

Die deutsche Entsprechung zu "ligge i grus og aske" ist "in Schutt und Asche liegen". Wieder etwas gelernt. Vielen Dank, Mestermann!

22.05.14 18:53
Stikkord: tenker, tror
hallo
wenn man denkst du vielleicht gerade an mich übersetzen möchte sagt man dann:
Tenker du kanskje nå på meg?
oder
Tror du kanskje nå på meg?

Takk i forhånd
L.

22.05.14 19:45
tro = glauben, geht also hier nicht.

Du bist vielleicht auf "tro" als Möglichkeit gekommen durch einen Satz wie "das denkst du" im Sinne von "das glaubst du". Da passt "tenke" nicht auf Norwegisch, sondern tro: (det) tror du (,ja).

22.05.14 15:09, Amseline
Stikkord: beseelt, besjelet, besjelt
Hallo,

wie würdet Ihr "beseelt" übersetzen?

Vielen lieben Dank!!!
A.

22.05.14 15:35
Das kommt wahrscheinlich auf den Zusammenhang an, aber in Wendungen wie "die beseelte Natur" oder "beseelt von einer Vision, einem Gefühl, etc." passt "besjelt" (= Partizip Perfekt von "å besjele").

Gruß
Birgit

22.05.14 16:05
Besjelet.

22.05.14 17:09
Ich gebe es mit dem Dokpro bald auf, denn dort steht eindeutig "besjelt natur". Allerdings erzielt man bei einer Google-Suche viel mehr Treffer für "besjelet natur". Was ist denn nun richtig? Beide Formen? Oder ist das wieder einer der Fälle, wo man vom Dokpro aufs Glatteis geführt wird?

Mit leicht frustrierten Grüßen
Birgit

22.05.14 17:44
Dokpro liegt da schon richtig. Vergleiche Verben mit ähnlichem Muster (Vokal+le):
befale
bestille
bestråle,
betale
betvile

Ich halte "besjelet" für eine ältere (und immer noch mögliche) Form, die sich gerade bei Zusammensetzungen höheren Sprachniveaus wie "besjelet natur" halten kann. Der Ausfall des schwachen e's ist ja nicht ungewöhnlich und kommt im Deutschen genauso vor (sehet zB 2. Pers. Plural).

23.05.14 13:15, Amseline
Super, danke sehr!

23.05.14 14:34
Lass gau mit besjelt, aber befalet, bestillet, betalet ???

23.05.14 14:59
Lass gau mit besjelt...

Was soll das denn heißen?

(Ein kleiner Tipp: Es schadet nicht, wenigstens ab und an vom Button "Voransicht" Gebrauch zu machen.)

23.05.14 15:15
La gå, 14:34 har uansett misforstått.

24.05.14 03:24, Mestermann no
Besjelet er eneform i Norsk Ordbok og i Norsk Synonymordbok + Riksmålsordboken, mens Bokmålsordboken angir
besjelt. Begge former må sies å være riktige.

Uttrykket er forholdsvis sjeldent, og forekommer så å si bare i faste sammenstillinger og spesielle sammenhenger,
besjelet natur, besjelet kunst, mennesket besjelet av Gud o.l.

Man må kanskje også skille her mellom verbet og adjektivet. Matisse besjelte sine malerier - hans kunst er besjelet (evt.
besjelt).

22.05.14 12:14
Hei!
Sind sowohl ein "kaggedo" als auch ein "utedo" normale "Plumpsklos"?
"Kaggedo" hört sich so drastisch für deutsche Ohren an... ;-)
Danke und Gruß von Malin

22.05.14 08:11
HI

gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen realiten Red und realiten av?

Danke

22.05.14 09:06
???

22.05.14 12:59
Ich vermute, dass der/die OP wissen möchte, ob es einen Bedeutungsunterschied zwischen "realiteten med" und "realiteten av" gibt. Ganz sicher bin ich mir insoweit aber auch nicht. :-)

Schöne Grüße
Birgit

22.05.14 16:28
Weder av noch med, sondern ved.

22.05.14 16:59
ja ich meinte zwischen "av" und "ved". Sorry für den Schreibfehler

21.05.14 19:10
Datt det ut av meg.

Wozu ist datt die Vergangenheitsform? Schoss es aus mir heraus. - ist das richtig?

Und noch eine kleine Frage. Der Spitzname Dutte, hat der eine spezielle Bedeutung? Was würde er auf Deutsch heißen bzw. warum würde man jemanden Dutte nennen?

Mange takk i forveien!

21.05.14 19:57
Gib mal hier im Heinzelnisse-Wörterbuch datt ein - et voilà. ;) In der Regel sind hier die unregelmäßigen Verbformen mit aufgeführt und damit suchbar.

21.05.14 20:59, Mestermann no
Der Spitzname "Dutte" hat an sich keine Verbindung mit einem tatsächlichen Namen, vgl. so unterschiedliche
Namensträger wie Harald "Dutte" Berg und Gard "Dutte" Strøm.

Familiär gibt es das Wort "dutt", "dutten" und "duttebass" für gutt, gutten, guttebass, wohl abgeleitet von
Kindersprache. Es mag sein, dass Dutte als Spitzname daherkommt, dass der Träger als Kind "gutten" genannt wurde
(wie in "gutten min", "hei, gutten"), und sich selbst als "dutten" oder "dutte" benannt hat.

22.05.14 19:00
Vielen Dank euch zwei für die Hilfe und die ausführliche Erklärung. Bei datt hatte ich einfach gedacht, dass es vielleicht auch etwas heftiger sein könnte, als nur purzeln :)

21.05.14 18:29
Stikkord: Alles okay bei dir
Hei
Wie übersetzt man
Alles okay bei dir?
Alt i orden med deg???
Oder
Går det bra med deg???
Takk i forhånd
Anna

21.05.14 20:59, Mestermann no
Beide Übersetzungen sind richtig.

21.05.14 18:18
Stikkord: Schob
Hallo
Wenn man sagen oder schreiben möchte:
...fragte er und sein nackter Arm streifte sie, als er sich beschützend vor sie schob.
Kann man dann das so übersetzen?:
...spurte han og hans naken arm streifet henne, da han ??? seg beskyttende foran henne.
Eine Antwort wäre super toll
Lg
Sternchen

21.05.14 21:02, Mestermann no
...spurte han, og den bare armen hans streifet henne da han skjøv seg beskyttende foran henne.

21.05.14 14:36
Jeg har problem ifm med oversettelse av Norwegians streik som ble avlyst før den egentlig hadde begynt.
Etter min magefølelse blir det feil å bruke beenden / abschliessen / aufhören.

Kan jeg bruke ausfallen? (Der Streik fiel aus?)

På norsk ville jeg kort sagt at 'streiken ble avblåst', men jeg føler at dette må omskrives på tysk.(eller er det virkelig riktig med abblasen?)

Tom

21.05.14 14:59
Du kan si abgeblasen, der Streik wurde abgeblasen.

Antje

21.05.14 15:03
Norwegians Streik wurde abgesagt, bevor er eigentlich begonnen hatte.
Det er oversettelsen på settningen din ;-)
Antje

21.05.14 17:54
Både absagen og abblasen funker bra her. Abblasen er litt mer uformell, men ikke altfor mye.

21.05.14 10:07
Stikkord: Barnetog
Jeg har problemer med å oversette denne setningen:

På 17. mai bar jeg flagg for Stangeland skolekorps i barnetoget.

21.05.14 10:38
Am 17.Mai habe ich die Flagge ( Fahne ) für Stangeland Schulorchester
im Kinderumzug getragen.
Oddy

21.05.14 17:09
Im Deutschen muss hier nach dem Wort "für" ein bestimmter Artikel stehen. Außerdem handelt es sich bei "Stangeland Skolekorps" offensichtlich um einen Eigennamen, den man m. E. unübersetzt lassen sollte. (Wenn man "skolekorps" dennoch unbedingt übersetzen will oder muss, würde ich "Schulblasorchester" oder "Schulblaskapelle" wählen.)

Deshalb schlage ich folgende Übersetzung vor (auch wenn ich damit Gefahr laufe, mal wieder eine Hausaufgabe für jemanden zu erledigen):

Am 17. Mai habe ich beim Kinderumzug die Fahne für das Stangeland Skolekorps (das Stangeland Schulblasorchester/die Stangeland Schulblaskapelle) getragen.

(Schließlich kommt in Betracht, dass auch der deutsche Satz im Präteritum und nicht im Perfekt stehen muss/sollte. Das kann ich ohne näheren Kontext aber nicht beurteilen.)

Viele Grüße
Birgit

21.05.14 21:25, Geissler de
Zur Frage Perfekt/Präteritum: Im Zweifelsfall Perfekt, Präteritum klingt leicht etwas
geschwollen. Welcher Jugendliche würde denn ernsthaft sagen: "Am 17. Mai trug ich ..."?

22.05.14 12:54
"Sagen" sicher nicht - "schreiben" vielleicht schon.

22.05.14 16:10
Süddeutschland wählt Perfekt.

23.05.14 08:30, Geissler de
Ein schönes Beispiel für die Wichtigkeit der Groß- und Kleinschreibung im Deutschen.

20.05.14 22:50, sailor_19
Stikkord: forskjell mellom, forskjell på
Finns det en regel når man bruker "forskjellen mellom" og når "forskjellen på" ?
Takk for det.
Gerhard

20.05.14 23:07
Ja, ganz einfach: "forskjellen mellom" ist falsch.

21.05.14 00:20, Mestermann no
Überhaupt nicht falsch.

Allein in Norsk Ordbok findet man "forskjellen mellom" mit sieben Beispielen belegt, wie in: "handelsbalanse: forskjellen
mellom verdien av et lands import og eksport: positiv og negativ handel".

"Forskjellen på" und "forskjellen mellom" sind zu einem gewissen Grad synonym. Aber "forskjellen på" wird mehr in
direktem, gern persönlichen Vergleich benutzt, wo ein tatsächlicher, eigentlich nicht vergleichbarer Unterschied
vorkommt: "Forskjellen på deg og meg er at jeg ikke svarer uten å sjekke fakta først." ;-)

"Forskjellen mellom" hingegen, wird mehr benutzt, wenn zwei vergleichbare Grössen, gern mehr objektiv als subjektiv,
verglichen werden: "Forskjellen mellom levestandardindeksen i Sverige og Norge er marginal."

21.05.14 00:22
Svaret 23.07 er ikke riktig: "Forskjellen på" er ikke riktig, men vanlig i bruk - det er et eksempel på det lingvister/språkvitere kaller "på-sjuke" i norsk. "Forskjellen mellom ... " er derimot rett. Hilsen lektor i norsk.

21.05.14 00:25
Delvis enig med Mestermann, men preposisjonen "mellom" kan også brukes i hans eksempler der han skriver "på". Svaret er: Bruk alltid "mellom" - det blir ALLTID riktig! Hilsen lektor i norsk.

21.05.14 00:33, Mestermann no
Kjære lektor i norsk :-)

Det er riktig at det finnes en beklagelig og utbredt "på-sjuke" i norsk, men noen ganger er det faktisk riktig å bruke
"på". "Forskjell på" eller "forskjellen på" er nok ikke eksempler på "på-sjuke", Det er ikke riktig, som du skriver, at det
alltid er riktig å bruke "mellom" i disse eksemplene.

"Det er forskjell på å slå seg løs og å skeie ut", et eksempel Norsk Ordbok angir, ville ikke være spesielt godt norsk hvis
man brukte "mellom". Like lite den vanlige talemåten "det er forskjell på folk", "det er forskjell på Kong Salomo og
Jørgen Hattemaker", og heller ikke "jeg kan ikke holde forskjell på dem", eller "foreldrene gjør forskjell på barna".

Det er altså en hel rekke tilfeller der man ikke kan bruke "forskjell mellom".

21.05.14 00:50
"Forskjell mellom å å slå seg løs og skeie ut" - synes jeg høres ok ut!
"Det er forskjell mellom folk" - synes jeg høres ok ut.
"Det er forskjell mellom Kongen og hattemakeren" - høres også ok ut.
"Jeg holder/ser ikke forskjell mellom dem" - likeså.
"Foreldrene gjør forskjell mellom barna" - noe feil der? Neppe!

21.05.14 01:02, Mestermann no
Men dette blir jo å redusere spørsmålsstillingen til hva man til nød kan si, ikke til hva som er riktig og god norsk. Det
er jo fint at du synes det "høres ok ut", men du hopper jo helt bukk over faste sammenstillinger og uttrykk, og du
hopper helt bukk over den faktiske nyansen i bruken.

Uttrykket "foreldre gjør forskjell på barna", for eksempel, lyder nå engang slik det lyder. Det kan tenkes at det er ut fra
erfaring med at usus er slik, at OP stilte spørsmålet. Da skal også OP ha et ordentlig svar, som redegjør for det som er
den faktiske forskjellen, ikke forenklede generaliseringer.

21.05.14 09:31
3-0 til Mestermann.
Oddy

21.05.14 13:47
Ich deute die Erklärungen so, dass "forskjellen på" immer benutzt werden kann, "forskjellen mellom" jedoch nicht.

21.05.14 15:18, Geissler de
13:47: Wenn du das so deutest, solltest du dir den Thread noch einmal durchlesen. Tip: Das
Gegenteil ist richtiger ;-)

21.05.14 19:01
nee ...

20.05.14 19:26
Hallo Forum!
Ich bräuchte bitte Hilfe bei der dt. Übersetzung dieses Satzes:
"Loftene over sjøboden hadde noen ganger en lem" (über Bryggen in Bergen)
Mein Versuch: "Die Dachböden über dem ? hatten oftmals ?"
Für "lem" gibt es so viele Möglichkeiten, die alle irgendwie passen würden...
Ihr wißt bestimmt Rat! Danke und viele Grüße von Malin

20.05.14 20:26
hier ist es Klappe, Laden (also etwas, was eine Öffnung verschließt)

20.05.14 21:12
Ich hätte es eher mit “Luke“ (im Sinn von “Ladeluke“) übersetzt.

20.05.14 23:09
Luke ist die Öffnung (Lücke). "Lem" verschließt die Öffnung.

20.05.14 23:27
Ich tippe mal, dass hier die 2. in dokpro angegebene Bedeutung gemeint ist:
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=lem&bokmaal=+&ordbok=b...

Also eine offene Schlafstelle (hems) auf dem Dachboden

20.05.14 23:52
@23:09:

Das sieht das Heinzelnisse-Wörterbuch aber anders!

21.05.14 07:38
@23:52
Das sieht der Duden aber anders: Luke ist Öffnung, Ausstieg, Einstieg
http://www.duden.de/rechtschreibung/Luke

Dass der Dachboden im Boden oder an der Seite eine Öffnung (Luke) hatte, ist nicht sehr bemerkenswert für ein Lagerhaus. Eine Schlafstelle hingegen schon. Hier ist mehr Zusammenhang:

Oppholdsrommene i en gård ble kalt stover (stuer), og dem kunne det være flere av, av ulike slag som f.eks. egne sommerstover. Loftene over sjøboden hadde noen ganger en lem.

"lem" wird also zusammen mit anderen Räumen genannt.

21.05.14 09:48
Luke kann sowohl eine Öffnung als auch ein " Deckel " sein.
Es stürmt auf dem Meer :
" Verschliesst die Luken !- " batten down the hatches !" - " skalk lukene !"
Luke als Öffnung kann auf Norwegisch mit glugge übersetzt werden.
Luke im Flug : Airlock. Schiff : Porthole.( Öffnung )
Luke auf Norwegisch als Öffnung : Lücke. Eine Lücke beim Parken finden. Finne en parkeringslomme. ( Lommeparkering oder lukeparkering )
Ellers har jeg god erfaring med å luke ugress.

Oddy

19.05.14 10:15
Hallo.

Das Spiel "Verlauf dich nicht" funktioniert nicht. Folgende Fehlermeldung kommt wenn es sich in Java öffnen will:

Your security settings have blocked a self-signed application from running

Kan mir jemand weiter helfen?
Danke
T.

19.05.14 14:19
Dieser Tipp für Wörterbuch funktioniert wahrscheinlich auch fürs Spiel:
http://heinzelnisse.info/forum/permalink/25363

19.05.14 09:30
Stikkord: gresstrimmer, Motorsense
Hei!
Bin auf der Suche nach einer elektrischen oder Motorsense und komme mit der direkten Übersetzung motorljå oder elektrisk ljå nicht weiter.
Gibt es da einen speziellen Ausdruck für?
Danke für die Antwort

19.05.14 11:41, Drontus no
Ich kenne die Dinger nur als "humle" ;-)

Anscheinend heißen sie offiziell gresstrimmer, z.B. hier:
http://www.jula.no/hage/trimmere-og-ryddesager/gresstrimmer/?sortorder=title-as...

19.05.14 13:18
Ja, gresstrimmer ist richtig.

Vielen Dank!

21.05.14 11:14, Ilsedore de
Hei,
das kommt ein bißchen darauf an, wozu man die Motorsense benutzen will.
Gresstrimmer ist nur für Rasen/Kanten.
Falls man auch z.B. kleine Sträucher "mähen" will, ist ryddesåg das richtige (eller "røysåg" på svensk).
Da kann man das Band/Draht mit einem Sägeblatt austauschen...

21.05.14 14:30
Bei den gresstrimmer (durch die erste Antwort wurde ich fündig, dankeschön nochmal dafür) gibt es schon Unterschiede in der Leistung, mit manchen kann man auch zumindest Schösslinge schneiden, auf jeden Fall aber verkrautete Wiesen und schon mehr als zartes Gras am Rand eines Rasens. Letztlich eine Preisfrage, wobei ganze Sträucher u. ä. tatsächlich nur von der ryddesåg beseitigt werden kann.
Danke für die Antworten.

22.05.14 08:14
Rydning skrives røjning på svensk.

19.05.14 08:14, kristinark
Stikkord: Nachnahmegebühr, oppkravsgebyr
Hei!
Jeg har et spørsmål! Hva betyr "Nachnahmegebühr" på norsk?
Takk for svar!
KRK

19.05.14 08:23, Geissler de
oppkravsgebyr

19.05.14 18:48
Det betyr oppkravsgebyr.
Det er det du må betale hvis du skal betale en pakke ved henting eller ettersendt regning ;)

18.05.14 21:53
Hallo,

was heißt geblitzt werden auf norwegisch?

Danke

18.05.14 22:59
bli tatt i fotoboks

Zum Beispiel: Jeg ble tatt i fotoboks da jeg kjørte hjem fra jobb.

19.05.14 06:55
danke

18.05.14 21:29
Hallo,

machnmal lese ich undre seg over und manchmal undre seg på

Was ist da der Unterschied?

Danke

18.05.14 23:29
undre (seg) på = lure på
undre seg over = verwundert sein über, sich wundern über

19.05.14 06:55
danke

17.05.14 20:51
Stikkord: Feier, feiring, Fest
Ist das richtig übersetzt?

Das war eine herrliche 17. Feier.
Det var en hærlig 17. Mai Feier.

Vielen Dank im voraus und:

GRATULERE MED DAGEN

18.05.14 00:47, Mestermann no
Det var en herlig 17. mai-feiring

Gratulerer med dagen

18.05.14 13:16
Danke!

18.05.14 13:17
"Mai" klein?

18.05.14 13:39
Ja!

18.05.14 15:23
Warum klein? Ist doch ein Name.
Geht auch kjempefin?

18.05.14 15:59
Im Norwegischen werden die Monatsnamen mit kleinem Anfangsbuchstaben geschrieben.

18.05.14 17:13
Ist
Vi har hatt en kjempefin 17.mai-feiering
Auch richtig?

18.05.14 17:19
Warum finde ich feiring nicht im Wörterbuch?

18.05.14 17:42, Geissler de
Im Norwegischen werden nur die Namen im engeren Sinn, also Personen-, Orts-, Tier-,
Schiffsnamen usw., groß geschrieben. Nicht also Monats-, Tages- und Feiertagsnamen, auch
nicht von Namen abgeleitete andere Wortarten (also Tyskland, aber tysk).

Zur zweiten Frage: feiring ist eine regelmäßig abgeleitete Form des Verbs feire und
steht deshalb, ebenso wie feiret oder feirer, nicht als Stichwort im Wörterbuch.

18.05.14 17:45
/Warum finde ich feiring nicht im Wörterbuch?"
Weil es niemand eingetragen hat.

Aber hier:
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=feiring&bokmaal=+&ordb...

18.05.14 18:10
Danke Euch!
War der Satz mit kjempefint denn auch richtig?

18.05.14 20:55
tja
vi hadde en kjempefin 17. mai-feiring

17.05.14 13:13, Mestermann
Gratulerer med dagen, alle sammen.

17.05.14 20:57
Snart er det forbi med uavhengigheten: http://www.standby.dk/dr2-liveshow-hos-dfds/ høhø

Gratulerer med dagen, likevel! ;)

17.05.14 21:43, Staslin no
Gratulerer med dagen, Mestermann og alle andre! Håper dere har hatt en flott dag!

16.05.14 14:14, belgierin
Stikkord: følgebefal
Hei,

Hva betyr "Jeg har vært følgebefal under fallskjermjegerutdannelse"?

Tusen takk!

20.05.14 09:45, Heiko de
Siden du ikke fikk noen svar hittil skal du få et litt ukvalifisert svar fra meg.

befal er en Vorgesetzer. Jeg tror følgebefal er da en av de laveste offisierstrinnene, og fungerer som veileder.

Heiko

20.05.14 15:46, belgierin be
Tusen takk. Ja, det var noe kanskje i det! Takk.

15.05.14 23:32
Stikkord: si fra til
si fra til noen

Heißt das, jemandem abzusagen oder etwas auszurichten?

Danke für eine Antwort!

16.05.14 06:47, Geissler de
"Bescheid sagen" ist wohl die treffendste Übersetzung.

16.05.14 10:53
"Bescheid sagen" deckt auch die Bedeutung "die Meinung sagen" ab, die je nach Zusammenhang auch mit "si fra" ausgedrückt werden kann.

15.05.14 19:56
Stikkord: Latzhose, snekkerbukse
Hei!
Was heißt Latzhose auf Norwegisch? Also eine richtige Arbeitshose mit Hosenträgern und Latz, kein kjeledress.
Danke für die Antwort!

15.05.14 20:13
Das ist wohl die snekkerbukse.

Scheint jedenfalls von der Bildersuche her zu passen:
https://www.google.no/search?q=snekkerbukse

15.05.14 20:28
Ja, das hab ich gemeint - dankeschön!

15.05.14 15:31
Hei
was bedeutet der Ausdruck være grønn på ?

Vielen Dank.

15.05.14 15:52, Mestermann no
"Å være grønn" heisst, dass man ungeübt, unerfahren ist; neu, ein (grüner) Sprössling.

Man ist entweder nur "grønn" - når det gjelder politikk, er jeg helt grønn,
oder man ist "grønn i noe" - jeg er helt grønn i politikken,
oder man ist "grønn til noe - jeg er helt grønn til å drive politikk.

Die Präposition "på" ist wohl hier fehlerhaft benutzt, wie es in vielen Zusammenhängen neuerdings gern passiert nach
schwedischem Muster, wo man "på" benutzt, wo wir auf Norwegisch eigentlich "til" benutzen: "Jag er mycket god på att
lesa" = Norw. "jeg er veldig god til å lese".

15.05.14 15:11
Hallo
bedeutet 'mellom bark og veden' 'zwischen Tür und Angel'?

15.05.14 15:35, Mestermann no
Nein. "Mellom barken og veden" bedeutet, dass man sich in einer heiklen, unmöglichen Lage befindet, in der Klemme
ist.

"Zwischen Tür und Angel" ist "i forbifarten", "i farten", "innimellom andre ting".

Ich sehe, dass Kunnskapsforlagets Tysk-Norsk Ordbok den Ausdruck "zwischen Tür und Angel" tatsächlich mit "mellom
barken og veden" übersetzt, aber dass ist wohl, m.E., ein Fehler.

In redensarten-index.de finde ich folgende Erklärung:

"= eilig; nur flüchtig; nicht ausführlich. Diese Redensart hat zwei Bedeutungswechsel erfahren, seit sie belegt ist. Im 14.
Jahrhundert hatte sie dieselbe Bedeutung wie "in der Klemme sein", nämlich: in Bedrängnis sein. Im 16. Jahrhundert
finden wir sie bei Sebastian Franck im Sinne von "nicht aus noch ein wissen", also mit der Bedeutung "Ratlosigkeit". Die
heute geltende Bedeutung ist also schon die dritte, die sich nachweislich desselben Bildes bedient, um jeweils etwas
anderes auszudrücken. Alle bekannten (historischen und aktuellen) Bedeutungen lassen sich leicht auf die im Bild
beschriebene Situation zurückführen und zeigen dennoch, warum Redensarten überhaupt in einem Lexikon erklärt
werden müssen. Jedes gewählte Bild ist für sich genommen nämlich erst einmal mehrdeutig, so dass der konkret
gemeinte Bedeutungsaspekt tatsächlich erläutert werden muss, wenn der Muttersprachler (oder gar derjenige, der das
Deutsche als Fremdsprache erlernt) sich über die genaue Bedeutung der Redensart im Unklaren ist".

Die Bedeutung von "mellom barken og veden" ist also wie die ursprünglichen Bedeutungen des Ausdrucks "zwischen Tür
und Angel" auf Deutsch: In der Klemme sein, ratlos sein.

"Å være mellom barken og veden" bedeutet ja auch, wörtlich übersetzt, "zwischen Rinde und Holz sein" - also in einer
sehr engen und beklemmten Lage.

15.05.14 17:02
Die (fast wörtliche) deutsche Entsprechung zu "å være mellom barken og veden" lautet "zwischen Baum und Borke stecken (seltener: stehen, sitzen, hängen)".

Die Redewendung kommt wohl daher, dass sich die Axt eines Holzfällers oder Zimmermanns beim Bearbeiten eines Holzstamms zuweilen so fest zwischen Baum und Baumrinde verklemmt, dass sie nur mit Mühe wieder herausgezogen werden kann.

(Diese Erklärung gilt allerdings nicht für das englische Pendant zu der nachgefragten Redensart, denn das lautet "to be stuck between a rock and a hard place"; :-).)

Viele Grüße
Birgit

15.05.14 13:35, Der Picknicker
Wie kann ich auf norwegisch "ich reiche dir die Hand - es liegt an die ob du sie nehmen möchtest oder nicht?" ausdrücken?

Vielen Dank und besten Gruss

15.05.14 13:36, Der Picknicker de
Kann man sagen "Jeg strekker ut min hånd - det er opp til deg om du vil ta den eller ikke?"

15.05.14 14:00
Der feste Ausdruck : Å strekke ut en hånd. Jeg strekker ut en hånd - det er opp til deg om du vil ta den.
Oddy

15.05.14 14:18, Der Picknicker de
Danke digga! :)

15.05.14 13:27
Hallo
wenn man nichts zu verlieren hat, heißt das dann ingenting å tape oder ingenting å miste
oder drückt man das ganz anders aus?

15.05.14 13:49
Wenn schon alles verloren ist, hat man nichts zu verlieren. ( Vi har intet å tape )
Vi har ingen tid å miste ( Wir dürfen keine Zeit verlieren ). Also gibt es Unterschiede.
Oddy

15.05.14 13:50, Mestermann no
"Nichts zu verlieren" ist, ganz richtig, "ingenting å tape" oder auch *ingenting å miste". Die beiden Ausdrücke sind
synonym.

14.05.14 19:50
Hallo,
Hat jemand Ahnung von der Ölbranche und kann mir sagen was es bedeutet wenn eine Firma "farme inn" praktiziert.
Der Satz lautet "selskapene hadde gjordt avtale om å farme seg inn på disse andelene"

Gruesse Josi

15.05.14 10:17
"Farme inn" wird nicht "praktiziert"; vielmehr geht es beim Abschluss eines "farm-in agreements" ("Farm-in-Vereinbarung" bzw. "farm-in-avtale") um den Erwerb einer Beteiligung an einem Erdöl- oder Erdgasvorkommen.

Wie dieses "Farm-in" ("farme inn") im Einzelnen aussieht und was der Unterschied zum sehr ähnlichen "Farm-out" ("farme ut") ist, kann ich dir leider nicht erklären; dafür sind diese Investitionsformen bzw. Joint Venture-Konstruktionen zu speziell (so speziell, dass sie weder in leo aufgeführt noch in Wikipedia erklärt werden).

Aber vielleicht helfen dir ja die folgenden Beispiele respektive Erklärungen aus dem Internet weiter:

http://www.wintershall.com/presse-news/detail/news/wintershall-unterzeichnet-fa...
http://www.2b1stconsulting.com/farm-in-agreement/
http://www.investopedia.com/terms/f/farmout.asp.

Viele Grüße
Birgit

14.05.14 17:58
Stikkord: God, godt
Hallo!
Eine Frage:
Sagt man "den smakte god oder godt?" Und wenn godt warum eigentlich?
Lg
Luzifer

15.05.14 12:03, Geissler de
Hier ist godt richtig.
Warum? Godt ist die Adverbialform (sie ist immer identisch mit der starken/unbestimmten
Neutrumsform des Ajektivs).
Die Adverbialform verwenden wir, wenn wir fragen: "Wie tut/macht jemand etwas?". Also
das "Wie" in Verbindung mit einem Verb. (Ausnahme: se ut*, høres [ut])

Zum Vergleich: Wenn wir fragen "wie ist/war etwas", benutzen wir die normale
Adjektivsform.

Kaken er god.
*Kaken ser god ut.

Kaken smaker godt.

Andere Beispiele:
Gutten skriker høyt (wie schreit er?)
Gutten er høy (wie ist er?)

Bilen kjørte raskt (wie fuhr es?)
Bilen var rask (wie war es?)

13.05.14 20:22
Heisann, Lurer på hva forkjelen er mellom avkjede og oppsigelse. Hjelp. Tusen takk

13.05.14 21:07
Mener du:
Lurer på hva forskjellen er avskjedigelse og oppsigelse.
?

14.05.14 09:01
ja.

14.05.14 09:48
Avskjediglese - Verabschiedung (z.b. wenn jemand in die Rente geht), oppsigelsen - das ist die Kündigung.
Mvh RS.de

14.05.14 10:10, Drontus no
Avskjedigelse ist eine fristlose Kündigung, und oppsigelse eine ordentliche Kündigung mit Einhaltung bestimmter Fristen.

Hier sind nähere Infos, allerdings auf Norwegisch:
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Drive/Arbeidsforhold/Opphor-av-...

14.05.14 14:23
Oh, tut mir leid, da habe ich dann was Falsches geantwortet.... Ein falscher Freund, also.
RS.de

14.05.14 15:11
Tusen hjertlig takk.

13.05.14 13:54
Wie ist die korrekte Übersetzung von "es werde"? Zum Beispiel "es werde Licht"?

13.05.14 14:58
In der Bibelübersetzung auf bibel.no steht "Det skal bli lys"
http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHGy68zDGSF6dQUxG4cCVg7Jdi1cE5zT...

13.05.14 15:08, Geissler de
Bekanntlich hat das Norwegische keinen Konjunktiv, der ja im Deutschen unter anderem dazu
verwendet werden kann, Wünsche auszudrücken. Also muss man sich mit anderen Mitteln
behelfen.
Moderne Bibelübersetzungen drücken das so aus:
Det skal bli lys.

Oder auch:
La det bli lys.

Allerdings hat das Norwegische in manchen Wendungen doch noch Relikte des Konjunktivs, wie
in "Lenge leve kongen", "takket være ..." oder "Gud velsigne deg". Entsprechend finden wir
in älteren Bibelübersetzungen:
Det bli lys.

13.05.14 11:53
Hallo
wie kann man konsesjonsvedtak übersetzen? Genehmigungsbeschluss ist wohl kein gängiges
Wort.

13.05.14 13:18
Hei,
in Norwegen brauchen viele Betriebe eine "konsesjon" = Betriebserlaubnis, die von der Kommune ausgestellt wird, z. B. Landwirte.
Konsesjonsvedtak wuerde ich mit "Ausstellung der Betriebserlaubnis" uebersetzen.

13.05.14 13:41
Auf Deutsch und Norwegisch hat man sowohl Konzession ( konsesjon ) als Genehmigung ( tillatelse )
Das letztere : Arbeitsgenehmigung ( arbeidstillatelse ) und Baugenehmigung ( byggetillatelse.)Wenn es für die Gemeinde oder den Staat um sehr wichtige " Sachen "
geht, verwendet man man öfter Konzession, z.B. wenn jemand Energie ausbauen will oder denkmalgeschützte HäuserGebäudeFassaden ändern will. Nach einem Konzessionsantrag
wird die Konzession vergeben oder abgelehnt.
Oddy

12.05.14 18:47
Stikkord: kastet, nakken
Bedeutet:

Han kastet med nakken.

dass er den Kopf in den Nacken wirft?

12.05.14 21:48, Mestermann no
Ja.

14.05.14 09:12
Kaste på nakken ? ( på som også kaste på hodet )
Salig Henrik Ibsen :
Nora ( kaster på nakken og går henover golvet )
Peer Gynt. " Så kommer du her og kaster på nakken: af mig og af ordet "
Men ingen tvil om at man gjøre et kast med nakken.

Oddy

14.05.14 09:25
Fra Hallingdalen :
Hu Kari er et orntli kastpånakke.
Oddy

14.05.14 17:51
Was möchtest du damit sagen, Oddy?

15.05.14 09:40
" Kastpånakke " ist regional für Hallingdalen, ein Substantiv, der eiene Frau oder ein Mädchen beschreibt, das sehr oft den Kopf in den Nacken wirft. " Kastmednakke " gibt es überhaupt nicht.
Oddy

12.05.14 13:52
kann man das so schreiben bzw. ist der satzbau und die grammatik richtig:

"Jeg ønsker å jobbe med oppmålings-, bygg- og backoffice-relaterte oppgaver inni. Jeg trives med å sette ting i system, utarbeide rutiner og dokumentere.

Jeg gikk til intensivt språkkurs på norsk, nivå A1 og nivå A2."

12.05.14 14:33
Was ist mit inni gemeint ?

12.05.14 14:39
damit ist innendienst gemeint. vermesser sind sowohl in aussendienst, als auch im innendienst. ich bin auf innendienst spezialisiert.

danke.

12.05.14 17:05
weiss jemand, ob es richtig geschrieben wurde?

12.05.14 18:11
Hallo! Bin gerade aus Zufall hier gelandet.
Also, dein Text ist fast ok aber anstatt "inni" heisst es "inne". Inni ist nicht richtig- so sagt man es müntlich als Abkürzung für "inne i".
"Jeg hvar langt inne i skogen i dag." "Jeg har jobbet inne hele dagen".

Was Innendienst auf norwegisch heisst, weiss ich nicht. Ich finde es etwas komisch nur "inne" zu schreiben, aber mir fällt jetzt auf die Schnelle nichts besseres ein. Vielleicht hat ja noch jemand anderes einen guten Tip?

Sonst heisst es -jeg gikk på språkkurs i norsk...
Viel Erfolg!

12.05.14 18:16, Mestermann no
Mit Innendienst meinst Du wahrscheinlich, dass die Aufgaben drinnen, und nicht draussen stattfinden?

Wenn ja, dann:

"Jeg ønsker å jobbe med oppmålings-, bygg- og backoffice-relaterte oppgaver innendørs. Jeg trives med å sette ting i
system, utarbeide rutiner og dokumentasjon.

Jeg har gjennomgått intensivt norskkurs, nivå A1 og A2."

12.05.14 20:27
vielen dank erstmal. eine söknad zu schreiben ist ja im deutschen schon nicht leicht.

12.05.14 12:21
Hei alle sammen,

Jeg kan ikke oversette uttrykket „liksomtall fra et liksomvalg“.
Hva betyr det på tysk?

Konteksten er:
Sveriges utenriksminister Carl Bildt kaller valgresultatet i Øst-Ukraina «liksomtall fra et liksomvalg».

Tusen takk for hjelp!
Jürgen

12.05.14 13:31, Geissler de
"Liksom" betyr her "ikke ekte, ikke på ordentlig". På tysk blir det omtrent "Pseudoresultate einer
Pseudoabstimmung".

12.05.14 14:25
Hei Geissler,

tusen takk for ditt svar.
Du har skrevet: "betyr her".
Når kann jeg vite om, at det er ekte eller ikke ekte.
Finnes det en regel.

Jürgen

12.05.14 14:35
Eine Scheinwahl.
Oddy

12.05.14 15:17
På internett har jeg funnet setninger like:

«Det smaker liksom ferie og sommer.»

«Det føles godt å være tilbake! Blogging har vært lagt litt til sides, under min lille liksomferie. Jeg har fortsatt litt liksomferie, men nå er jeg tilbake.»

Betyr det:

Das schmeckt wie Ferien und Sommer.

Es fühlt sich gut an zurück zu sein. Das Bloggen wurde etwas zur Seite gelegt (vernachlässigt), während meinen kleinen „Scheinferien“. Ich habe trotzdem etwas „Scheinferien“, aber jetzt bin ich zurück.

Når jeg benytter „liksom“ alene, betyr det på tysk „wie“.
Og når jeg benytter „liksom + substantiv“ i et ord, betyer det på tysk „Schein + Substantiv”.

Er det riktig?
Jürgen

11.05.14 15:54
Stikkord: Beerdigung, Begräbnis, begravelse, Beisetzung, bisettelse, gravlegging
Was ist der Unterschied zwischen "begravelse" und "bisettelse"?

Takk!
Beate

11.05.14 16:30, Mestermann no
Begravelse = Begräbnis, Beerdigung
Bisettelse = Bestattung

En bisettelse kann so wohl ein Begräbnisfeier als auch eine Kremationsfeier bezeichnen, während en begravelse
normalerweise nur ein Begräbnisfeier bezeichnet.

Die Beerdigung von einer Urne, die normalerweise ja einige Zeit nach der Kremation erfolgt, nennt man
urnenedsettelse.

På landet er det fremdeles vanlig med begravelser, der høytideligheten avsluttes ved graven med at kisten senkes ned,
mens bisettelsene i byene som oftest avsluttes i kapellet i krematoriet.

11.05.14 17:07, Staslin no
Bei "bisettelse" kann es sich auch um eine Zeremonie handeln, die kurz nach dem Tod bzw. ein
paar Tage vor der eigentlichen Beerdigung (begravelse) stattfindet. Dabei wird der Sarg vom
Todesort oder vom Wohnort - gerne nach einer kurzen Zeremonie - bis zur Kirche gefrachtet.
So ist es bei mir zu Hause = Südostnorwegen auf dem Land. Weiss nicht, ob das überall so
ist, vielleicht können noch andere Auskunft geben.

11.05.14 17:12, Mestermann no
Interessant, Staslin - in den Städten ist ein "bisettelse" wohl nur als die Zeremonie in der Kapelle/Kirche zu verstehen.

11.05.14 19:50
Vielen Dank an alle!
Hilsen
Beate

12.05.14 15:26
Bisettelse betyr seremoni i forbindelse med kremasjon.

Se http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bisettelse&bokmaal=+&o...

12.05.14 16:53, Mestermann no
Det er nok dessverre feil. Selv om vi alltid bruker bisettelse som betegnelse for en kremasjonsseremoni, kan bisettelse
allikevel bety både kremasjon og begravelse.

I Kunnskapsforlagets Bokmålsordbok står bisettelse forklart slik: seremoni før gravlegging el. kremasjon.

Norsk Synonymordbok forklarer det slik: begravelse.

Riksmålsordboken forklarer det slik: det å bisette(s).
= bisette: 1 stede til den siste hvile i kirke, gravkapell ell. lign..
eks: kongen ble bisatt i domkirken

(også:) midlertidig hensette i en kirke til senere begravelse på et annet sted.

2 (i kirke, kapell ell. krematorium) gjøre til gjenstand for de seremonier som går forut for gravleggelsen ell.
kremasjonen.

13.05.14 16:08
Det som står i dokpro er ikke feil, det ble bare misforstått av 15:26. Den første definisjonen er bisettelse = det å bisette (da er vi like langt), og videre blir bisette forklart slik: utføre visse seremonier når den avdøde senere skal begraves på et annen sted. Aha, det er gravlegging. Så gir dokpro tilleggsopplysningen at bisettelse også gjelder ved kremasjon. Litt dobbelt opp siden dokpro også har bisette = utføre den kirkelige seremonien før kremasjon.

10.05.14 19:09
Stikkord: bålbrenner
Wenn bei jemandem in der Polizeiakte steht, dass er

Bålbrenner

ist, ist das dann ein Brandstifter, oder wo hat er Feuer gelegt?

10.05.14 20:32, Mestermann no
Das macht ohne mehr Kontext wenig Sinn, denn "bålbrenner" allein heisst nur dass jemand ein Feuer im Sinne von
einem Lagerfeuer oder ähnliches gelegt hat.

Bål = Feuer, Lagerfeuer, Scheiterhaufen.

10.05.14 20:58
Mehr Sinn gibt es leider nicht. Wie gesagt, es steht in einer Polizeiakte. Bålbrenning og ruteknusing. Also ist es sicherlich keine lobende Erwähnung. Die Polizeiakte nennt es in Zusammenhang mit verschiedenen Lebensstationen, die die Polizei registriert hat.

10.05.14 21:06, Mestermann no
Tja, ich würde raten, dass es hier davon handelt, dass derjenige ein Feuer (Lagerfeuer, Feuer von Materialien o.ä.) ohne
Genehmigung oder störend angelegt hat.

10.05.14 21:21
Also ein unerlaubtes Entzünden von Feuer? Ich glaube, das gefällt mir :) Dankeschön für die Hilfe!

12.05.14 06:22
Wieso gefällt dir das? Das ist strafbewehrt!

12.05.14 18:49
Strafbewehrt? Doch aber doch wohl nicht die Übersetzung? ;)

10.05.14 18:28
Weiß jemand, was die norwegische Abkürzung g.m. ausgeschrieben und auf Deutsch bedeutet?

Vielen Dank.

10.05.14 18:42
wie ist der Zusammenhang?

10.05.14 18:49
Meine Recherchen im Netz haben ergeben, dass es "gift med" = "verheiratet mit" heißen könnte!
Gruß Mattis
Schau mal auf die Seite www.sprakrad.no

10.05.14 18:49
Im Dänischen steht “g.m.“ für “gift med“, also “verheiratet mit“. Vielleicht passt das ja auch in deinem Kontext.

Viele Grüße
Birgit

10.05.14 19:05
Genau das ist es. Vielen, vielen Dank :)

10.05.14 18:17
Stikkord: ehrenamtlicher Betreuer
Hallo zusammen,
ich übersetze gerade einen Gerichtsbeschluss und tue mich mit dem Amtsdeutsch etwas schwer.
Ich bin etwas unsicher mit der Übersetzung des Begriffs "ehrenamtlicher Betreuer".
Ist es richtig übersetzt mit "ulønnet verge"? "Pleier" erscheint mir in diesem Fall nicht wirklich korrekt.
Hat jemand einen Idee?
Takk for hjelp!
Mattis

10.05.14 13:02
"GRATULERER MED DAGEN: Som ei gåve til folket, i høve 200-årsjubileet, finst Grunnlova no i
to utgåver: den eine på ubegripeleg riksmål, den andre på moderne spynorsk. Gratulerer med
dagen!"

http://www.dagbladet.no/2014/05/09/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agn...
  1. 9132/

Was bedeutet Spynorsk?

10.05.14 13:22
Das ist ein abwertender Ausdruck für Nynorsk. (å spy = kotzen)

Aenne

09.05.14 09:26, Kasln
Stikkord: Mund, Worte
Hei igjen,

was heißt "jemandem die Worte in den Mund legen" und "jemandem die Worte im Mund umdrehen" auf Norwegisch?

Takk
Katrin

09.05.14 10:42, Mestermann no
Å legge noen ord i munnen
Å vri på det noen sier.

Han forsøker alltid å legge ord i munnen på andre.
Ikke vri på det jeg sier!

09.05.14 16:59, Kasln
Tusen takk, du er så flink i å forklare. :-)

09.05.14 17:00, Kasln
*til å forklare

08.05.14 19:44, sailor_19
Unnskyld, skulle si beretning.

08.05.14 19:37, sailor_19
Jeg har funnet følgende setninga i berettelsen om bandet Katzenjammers besøk på Fretex:
I bakgrunnen nynner Solveig på en
folketone før suddelideien stopper helt opp, og en 60-tallskjole lydløst rekkes i Anne-Marits retning.
Er det noen som kan prøve tolke "suddelideien"? Verken nettet eller ordbøkene gir opplysning.
Takk i forveien
Gerhard

08.05.14 19:42
F. eks.: http://bergstud.no/wiki/index.php/Lapisvisa

Og ølen er kald og den er god.
Suddelida, suddelidei!
Og ein bli fort tel to!
Suddelida, suddelidei!
For pengane skal bort og ei kasse den går fort
Vi må ha ny, der var det gjort!
Suddelida, suddelidei!
Tralla lalalala!
"Gi oss ei kasse til"

Noch fragen?

08.05.14 19:46, sailor_19 de
Nei. Takk for hurtig svar.
Gerhard

08.05.14 18:51
Stikkord: stål
Han er sikkert feit av stålet.

Heißt das, dass jemand viel Geld hat, oder wofür kann stål stehen? Es geht um einen Mann, der überredet werden soll, in einer Kneipe eine Runde auszugeben.

vielen Dank.

09.05.14 00:20, Mestermann no
Stål in der Bedeutung Geld, "Kohle", ("stål" für Geld ist übrigens vom Schwedischen ins Norwegische gekommen), wird
meistens in dieser Bedeutung als "stål" oder "ståler" bezeichnet, aber sicherlich ist hier von Geld die Rede.

09.05.14 13:46
Ah, jetzt ja, Mestermann! :-)

Irgendwie ist es beruhigend, dass selbst du hin und wieder eine eher kryptische Antwort "raushaust".

Und allen, die schon immer mal wissen wollten, welche umgangssprachlichen Bezeichnungen es für Geld im Norwegischen noch so gibt, dürfte mit folgendem Thread weitergeholfen sein:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/10186.

Viele Grüße
Birgit

08.05.14 13:20
Ich suche eine norwegische Formulierung für: 'Jemand muss geistig in der Lage sein, etwas zu verstehen'.
Mein Vorschlag: Å være mentalt såpass klar (eller: moden) , for å forstå.
På fohrand takk.
Mvh RS.de

08.05.14 13:36
Welchen Beitrag leistet denn das geistig? Im Gegensatz zu... körperlich?

Noen må være istand til å skjønne noe. Evtl., wenn Dir das "geistig" sehr wichtig ist: Noen må være mentalt istand til å skjønne noe, aber da ist das "mental" ähnlich überflüssig.

08.05.14 13:44
Ja, geistig im Gegensatz zu körperlich. Man könnte auch sagen 'intelligent genug', aber das hat dann immer gleich so einen Beigeschmack.
Takk.
RS.de

08.05.14 17:07, Mestermann no
Hier würde ich es so übersetzen:

Noen må være intellektuelt i stand til å forstå noe.

08.05.14 12:21
Hi Leute!
Leider kann ich gar kein Norwegisch, daher hätte ich gerne eine Auskunft von jemandem, der es kann. :)
Der Kontext: Ich möchte meiner besten Freundin ein Medaillon mit Fotos von uns beiden und einer Gravur auf
Norwegisch schenken, da sie es lernt und sehr gerne mag. Es soll "Immer" auf Norwegisch drauf stehen. (Im
Sinne von "wir werden immer Freunde sein uns lieb habenfüreinder da sein" o.Ä.) Im Online Wörterbuch gab es
mehrere Ergebnisse, als Adverb auch "Alltid". Trifft dies die gewünschte Bedeutung? ô.o Oder gibt es ein
geeigneteres Wort? Oder was könnte man noch reingravieren lassen, was natürlich klingt? :)
Vielen Dank im Voraus!!

Lg Bär

08.05.14 13:11
Hei Bär,

will mich lieber zurückhalten mit grammatikalischen Erläuterungen, wünsch euch aber alles Liebe und Gute und das ihr glücklich werdet und die Liebe lange (=ewig!) hält!!

LG Stephan

08.05.14 13:22
Hi Stephan,
danke! :D
Heißt das, es ist nicht so einfach? Was könnte man denn stattdessen schreiben? :)
Wäre wirklich sehr dankbar für Vorschläge. :)
LG Bär

08.05.14 14:27, Geissler de
"Alltid" bedeutet schon "immer" in den von Dir genannten Kontexte.
Bedeutung und Grammatik sind klar. Ich frage mich aber, ob es für die Norweger nicht
idiomatischer wäre, "For alltid" zu schreiben als nur "alltid".
Dazu sollten sich die Muttersprachler äußern.

08.05.14 15:59
Mein Vorschlag lautet "til evig tid". Aber ich bin mir nicht ganz sicher, ob das hier zu 100 % passt.

Viele Grüße
Birgit

08.05.14 15:59
Das ist nett von Dir, Stephan, aber was hat das mit der Frage zu tun?

08.05.14 16:30, Mestermann no
Ich würde als Norweger "til evig tid" vermeiden, das klingt sehr übertrieben.

"For alltid" ist wohl die hier gesuchte Formulierung.

08.05.14 16:58
Ich hatte schon befürchtet, dass "til evig tid" doch etwas zu schwülstig sen könnte (zumindest für norwegische Ohren); deshalb war ich mit meinem Vorschlag so zögerlich.

Herzliche Grüße
Birgit

09.05.14 14:00
For alltid = für immer

08.05.14 11:02, Kasln
Stikkord: ausrichten, Party, schmeißen
Hei alle,

wie sagt man denn auf Norwegisch "eine Party schmeißen"?

Takk og hilsen
Katrin

08.05.14 11:28, Mestermann no
Holde fest.

Vi holder fest lørdag den 5. kl 18.

07.05.14 22:55
Stikkord: rat
Kjære smedlemmer

Jeg er rimelig flink i norsk nå, men lurer på dette:
"Det kunne jeg rat gjort" (fra Fleksnes http://www.youtube.com/watch?v=S-
jGQi5yVdw&list=UUxtC3X-oYxnuduYnH2JBOqg - ca min 0,59)

Hva betyr *rat" her?

07.05.14 23:03
Unnskyld ikke underskrevet. Det er navnet mitt: Thomas

07.05.14 23:04, Mestermann no
Das gesuchte Wort ist "ratt", und bedeutet hier nicht Lenkrad, sondern "aldeles", "like", "uten vanskelighet", "straks",
"lett", "lettvint".

08.05.14 00:11
Dankle dir - aber warum so viele unterschiedliche bedeutungen?

t

08.05.14 00:23, Mestermann no
Bei vielen Wörtern ändert sich ja die Bedeutung, je nach Kontext. Vgl. z.B. Deutsch "gerade".

In diesem Kontext bedeutet es "lett", "lettvint", "uten videre".

08.05.14 00:24
Vielen Dank - Takker deg. Er dette adverb/sdjektiv?

08.05.14 00:32
Jeg tenker så med "Lenkrad" : lett ratt/tungt ratt (Lenkrad) - adjektiv. "straks"??? adverb?
men passer ike med ratt (altso Lenkrad)?

t

08.05.14 00:39, Mestermann no
Es sind zwei unterschiedliche Wörter, die homonym sind.

Ratt - von deutsch Rad - heisst Lenkrad
Ratt - von altnorw. hrađr, schnell, - heisst schnell, einfach, gleich.

08.05.14 23:25
@t: Es gibt doch auch im Deutschen viele Wörter, die ganz unteschiedliche Dinge bedeuten können. Als Kind nie Teekesselchen gespielt? ;-) Und eine Sprache, die ohne Großschreibung von Nomen auskommt und dazu noch weniger flektiert, bringt vermutlich noch viel mehr solcher Wörter hervor.

07.05.14 21:00
Hei alle sammen,
warum wurde eigentlich bei der Heinzelnisse-App für Windows Phone das Wort KÅT nicht mit aufgenommen, auf jeden Fall nicht so, dass man es findet wenn es auf norwegisch eingegeben wird? Hat es die Microsoft-Zensur nicht passiert? Hätte ja fast 'nen Zeitungsartikel nicht richtig verstanden... Übrigens witzig was dazu im Forum beim Offline-Wörterbuch zu finden ist!
Weiß nicht ob das an meinem Telefon liegt oder das vielleicht bei anderen Wörtern auch passieren kann und die App noch mal nachgebessert werden müsste.
Auf jeden Fall by the way danke für all die Arbeit und Kreativität die in diesem Wörterbuch steckt!
Viele Grüße,
Stephan
PS: Was hat es mit dem Wort "Permalink" auf sich das sich bei jeder neuen Forumsfrage auf der rechten Seite oben findet?

07.05.14 21:43
PS: Was hat es mit dem Wort "Permalink" auf sich, das sich bei jeder neuen Forumsfrage auf der rechten Seite oben findet?

Damit kannst du einen Link zu einem im Archiv befindlichen alten Thread her- bzw. einstellen; zum Stichwort "kåt" empfehle ich z. B. die Lektüre der folgenden Diskussion:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/14150.

Viele Grüße
Birgit

08.05.14 13:08
Hei Birgit,

danke für die Permalinkantwort.

Die Kåtantwort dagegen war får mich unbefriedigend, bezog sich meine Frage ja nicht auf die Bedeutung des Wortes selbst sondern auf ein eventuell nicht richtiges Funktionieren der Windows-Phone-Heinzelnisse-App (die auch offline funktioniert) und ob da evtl nachgebessert werden müsste.

Grüße Stephan

08.05.14 13:37
Was soll den bei kåt bitte zensiert werden? Microsoft ist doch kein Kindergarten.

08.05.14 14:15
(@Stephan, 13:08:

Meine Antwort war ausschließlich eine "Permalinkantwort".

Gruß
Birgit)

07.05.14 15:44, Kasln
Stikkord: Tellerrand
Und "über den Tellerrand schauen" (also sich auch mal mit was anderem befassen, andere Wege gehen)?

Metaphorischer Sprachgebrauch ist doch was Tolles :D

07.05.14 15:52, Mestermann no
Der norwegische Ausdruck lautet; Å se lenger enn sin egen nesetipp.
Inzwischen auch (vom Englischen): Å tenke utenfor boksen.

07.05.14 15:32, Kasln
Stikkord: auf der Strecke bleiben, bleiben, Strecke
Hei,

"auf der Strecke bleiben", fällt euch da was auf Norwegisch ein?

Hilsen og takk
Katrin

07.05.14 15:33, Kasln
Ich meine hier speziell "die Kreativität kann auf der Strecke bleiben".

07.05.14 15:47
Tja, stå på stedet hvil, ikke henge med.
Die Papierzeitungen sind im Begriff auf der Strecke zu bleiben.
Papiravisene henger ikke med i utviklingen.
Kreativiteten kan bli stående på stedet hvil.

07.05.14 15:50, Mestermann no
Das geht auch (fast) direkt: Kreativiteten kan bli borte på veien.

07.05.14 14:23, thisi6067
wie übersetzt man eigentlich "sei aufmerksam" ins norwegische? danke

07.05.14 15:21
Vær oppmerksom.

07.05.14 12:01
Stikkord: App, Grammatik, Handy
Hallo zusammen!

Kennt jemand Apps mit Übungen zur Grammatik?
Ich hätte gerne Übungen, wie sie z. B. auf "på vei" zu finden sind.
Ich benötige dabei nicht unbedingt die Erklärungen, sondern ich möchte einfach mal so unterwegs ein paar Übungen machen können, ohne dabei eine Internetverbindung zu haben.

Ich habe schon versucht, über Google was zu finden, weiß aber nicht so richtig, wonach ich suchen muss, um eine "App" zu finden. Wie nennen Norweger diese?

Gruß
Helmut

07.05.14 10:21
Hvordan oversetter man "kommet for å bli" til tysk. F.eks. "Mobiltelefoner er kommet for å bli?"

07.05.14 11:02
gekommen, um zu bleiben

08.05.14 10:58
Quatsch, das ist doch nur ein Poplied. Besser ist z.B. "Mobiltelefone ("Handys") sind endgültig [in der Gesellschaft] angekommen" oder Ähnliches.

08.05.14 11:16
Einverstanden mit 10:58. Das kommt sehr auf den Zusammenhang an und muss oft auch m. E. etwas freier übersetzt werden. "Ulven er kommet for å bli!" würde ich z. B. mit "Der Wolf hat sich dauerhaft angesiedelt." übersetzen.

07.05.14 05:30
Hallo,

Ich überlege was Winkelsekunden heisst.

Kann mir da jemand helfen i full fart?

Takk
Martin

07.05.14 06:37
vinkelsekund/vinkelsekundene

06.05.14 21:43, Kasln
Hei hei,

"etwas (nicht) übers Herz bringen", gibt es dafür ein gutes Äquivalent im Norwegischen?

Hilsen
Katrin

07.05.14 00:44, Mestermann no
(Ikke) ha hjerte til å gjøre noe.

Jeg har ikke hjerte til å fortelle ham sannheten om hans kone.
Hvordan har du hjerte til å behandle katten din slik?

07.05.14 15:34, Kasln
Flott, takk :-)

06.05.14 21:27
"mit etwas umgehen können" - kann man das mit hanskes übersetzen?

Kontext:
Mit der Zeit wird es besser damit umzugehen, dass ...

Danke

07.05.14 00:27
Bist du sicher, dass der deutsche Satz so stimmt?

Mit der Zeit wird es leichter, mit dem Verlust umzugehen. - Etter hvert som tiden går, blir det enklere å håndtere tapet.

Hanskes - ich bin mir nicht ganz sicher, wo das herkommt?

07.05.14 00:50, Mestermann no
Hanskes med noe = håndtere noe.

Jeg greier ikke hanskes med denne situasjonen = jeg klarer ikke håndtere denne situasjonen.

07.05.14 21:20
danke

06.05.14 20:18
Hei. Wie würdet ihr "gleich zur Sache kommen" übersetzen?

06.05.14 21:51, Kasln
hoppe rett til saken

07.05.14 00:41, Mestermann no
Ja, oder eher: Komme rett til saken. Gå rett til saken.

07.05.14 08:42
Komme straks til saken. Gå rett på sak.

06.05.14 19:55
Hallo

Wie lautet die Übersetzung für die Wörter "Fendring" und "Sporingssystem"?

L.G Mario

07.05.14 00:28
Kontext...?

06.05.14 19:08
Was versteht man denn unter einem

Åfferslagskaffe?

Ich kann das nette Getränk leider nirgends finden.

06.05.14 19:22, Mestermann no
Das ist wohl ein Wortspiel.

"Åffer slags?" ist Dialekt für "hva for slags?" oder "hva slags?", also hier "hva for slags kaffe?".

"Åfferslagskaffe" ist also ein "Wasfüreinenkaffee".

06.05.14 21:12
Aha, so ist das. Eigentlich war das genau die Frage, die ich mit spontan gestellt habe, als ich das Wort gelesen hatte. Hätte ich mir besser mal zugehört, dann würde ich mir die Frage gespart haben können ;)

Vielen Dank :)

06.05.14 16:24
Stikkord: abfragen
Hallo!
Kann man "Vokabeln abfragen" anders übersetzen als mit "eksaminere"?
Danke für jede Hilfe :)
Sophie

06.05.14 17:08, Mestermann no
Høre, wie in "høre noen i noe", hier: Høre noen i gloser (Vokabeln = gloser).

Kan du høre meg i glosene mine?
Jeg hører ofte sønnen min i hjemmeleksene hans.

06.05.14 17:19
Takk for hjelpa! Det var nyttig :)
Hilsen Sophie

06.05.14 14:55
Hei jeg har skrevet ferdig ett manus til min muntligeksamen i morgen. Lurte på om noen kunne bare se kjapt over det
og se etter grove feil. Småfeil gjør sikkert ingenting, men om det er noe her som er uforståelig hadde det vært fint å få
påpekt. Har lært meg tysk så langt helt alene, og tar eksamen som privatist. Så er ofte usikkert på meg selv, men tror
det jeg gjør er rett. Håper noen kan hjelpe meg litt, tusen takk!

Oppgave:
"Alle Norweger sollten etwas Deautsch können"
Bist du damit einverstanden? Oder nicht einverstanden?
Warum (nicht)?

Manuset:
Ich glaube nicht, dass alle Norweger sollten etwas deutsch können. Natürlich sollen jemanden Deutsch sprechen. Aber
dass alle sollen Deutsch sprechen sind nicht der Richtige Fokus. Es ist nicht notwendig, und es gibt viel anderes man
kann die Zeit auf benutzen. Sie brauchen nicht deutsch sprechen, um zu im Norwegen wohnen oder arbeiten. Obwohl
Sie können im einige Arbeitsplätze den Deutsch Sprache ausnutzen, aber es ist unnötig im die meisten Arbeitsplätze.

Deutsch ist nicht das wichtigsten Sprache für Norweger zu lernen, es ist Englisch. Können Sie Englisch, können sie sich
im die meisten Land verständlich machen. Auch in deutschsprachigen Land, wie Deutschland, Österreich, die Schweiz
kann man die Englisch Sprache ausnutzen. Es ist nur vier Land in der Welt, wie haben Deutsch als die erste Sprache.
Deutschland, Österreich, die Schweiz und Liechtenstein. So es ist begrenzt wie gross Gewinn es ist, im verglichen zu
Spanisch, wie ist in über 20 Land geprägt.

Aber deutsch ist eine kluge Wahl für ein Norweger, da Deutschland ist ein wichtig Wirtschaftspartner für Norwegen. Ein
Norweger professor sagt dass; «Spanisch und Französisch sind lustig in Ferien, aber Deutsch ist ein gute Investition für
die Zukunft, wenn Sie Norweger sind».

Danke

PS: Jeg liker og holde språket enkelt, og ikke komplisert :)

06.05.14 15:05, Mestermann no
Jeg tipper at dette manuset tilsvarer sånn noenlunde det nivået du ligger på i tysk, med endel feil, og det viktige er jo at
du får den riktige bedømmelsen, ikke at du lærer deg et feilfritt manus utenat. :-)

06.05.14 15:15
Det er vell sånn at man forstår hva jeg mener, selv om det kanskje er gramatikkfeil. Du skjønner vell poenget med det
jeg skriver? Er det noen setninger som du overhodet ikke forstår p.g.a dårlig tysk?

06.05.14 16:21
Det er mulig å forstår alt du sier, men det er noen tydelige feil i denne teksten.
Pass på ordstillingen i leddsetninger, det er tipset jeg skal gi deg.

06.05.14 16:23, Wowi
Det er for det meste forståelig (ihvertfall når man leser det og har litt tid).
Uforståelig:
"... wie ist in über 20 Land geprägt".
Du bruker "wie" her og et annet sted hvor det er "som" (relativpronomen) på norsk, og du må bruke et relativpronomen (der, die, das eller en bøyningsform). "som" brukes på norsk også for å sammenligne: "A er like stor som B", og der har man "wie" på tysk (A ist ebenso groß wie B). "geprägt" skjønner jeg ikke. Mener du "gesprochen"?

Du bruker ofte "im" feil. im = in + dem, og da kan det ikke komme en artikkel i tillegg.

Du må passe litt bedre på å bøye verb og adjektiver i samsvar med person, entall, flertall, grammatisk kjønn.

Lykke til med eksamen!

06.05.14 16:57
Takk for svar!

Jeg mener "gesprochen" ja, ikke "geprägt". Når det gjelder ordet "wie" skjønner jeg ikke hva jeg skal bruke i stede? Som
for eksempel her; "Auch in deutschsprachigen Land, wie Deutschland, Österreich" eller her; "..., wie ist in über 20 Land
gesprochen", hva skal jeg bruke i steden for "wie"?

06.05.14 17:43
Auch in deutschsprachigen Ländern wie Deutschland, Österreich
Her er "wie" riktig, det er en sammenligning. På engelsk ville du bruke like, such as.

", wie ist in über 20 Land gesprochen". Antagelig vil du uttrykke "... som blir snakket i mer enn 20 land".
Her er "som" relativpronomen. Som forklart ovenfor må du bruke der/die/das eller en bøyningsform av dem. I din setning er "das" riktig (Spanisch, das in mehr als 20 Ländern gesprochen wird). Du burde lese mer om relativpronomen i din grammatikk.

05.05.14 16:30
Hei alle sammen,

stimmt dieser Satz so?
"Med dette søker jeg leter etter 20 dager hospiteringsplass på sengeposten i Norge."
--> Ich möchte mich für ein Krankenhauspraktikum (Famulatur) bewerben, welches insgesamt
einen Zeitraum von 20 Tagen umfasst. Ich tue mich mit der Formulierung der Zeitangabe
schwer, da ich keine Redewendungen und Formulierunegn für Ausdrücke wie "für 14 Tage", "14
Tage lang" o.Ä. in Wörterbüchern finde.

"Studenter i Tyskland er pliktig å gjennomføre fire måneder hospitering på sengeposten."
--> In Deutschland müssen die Studenten der Medizin im 2., dem klinischen Abschnitt,
insgesamt 4 Monate Praktikum machen.
Dies ist zur Erklärung für denjenigen gedacht, der die Entscheidung darüber hat ob ich
dort Praktikum machen kann. Die Regularien von Praktika sind in jedem Land anders und oft
wird aufgrund falscher Vorstellungen oder Unsicherheit, worum es geht, eine Absage
verschickt.

Ich wäre Euch sehr dankbar, wenn ihr mir helfen würdet!
LG

10.05.14 03:30
Ein paar Vorschläge (mit Vobehalt):
Herved søker jeg om en hospiteringsplass i 20 dager.Jeg studerer medisin i Tyskland og må fullføre 4 måneder praksis ved en sengepost.

"lete etter" bedeutet nach etwas suchen
"søke" bedeutet "bewerben"
søke und lete etter unterscheidet sich sonst auch ähnlich wie search und looking for im Englischen

OBS: Om noen ekte nordmenn er uenige, er det fritt fram å rette.

05.05.14 13:08
Stikkord: Brei, Köche
Hei alle sammen,

gibt es eigentlich ein Sprichwort im Norwegischen, das "Zu viele Köche verderben den Brei" nahekommt, möglichst mit dem gleichen Bild?

Hilsen
Katrin

05.05.14 14:07, Geissler de
Ähnlich:

Jo flere kokker, dess mere søl.

04.05.14 12:39
Har ett oversettersesproblem her, hvor kan jeg si dette:
Skogen er ett attraktivt reisemål for sports- og frilufts intresserte,

04.05.14 15:53
Der Wald ist ein attraktives Reiseziel (Ausflugsziel)für Sport- und Freiluftinteressierte.

04.05.14 16:15
Skogen er et attraktivt reisemål for sports- og friluftsinteresserte

04.05.14 18:54
Sagt man das auf Deutsch, "Freiluftinteressierte"? Klingt für mich ziemlich seltsam, und Google findet so gut wie nichts dazu.

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/20609 - die Diskussion zeigt, wie schwierig es ist, das norwegische "friluft" zu übersetzen, allein oder in Kombination.

04.05.14 23:04
In diesem Zusammenhang könnte für "Freiluftinteressierte" gut der Wanderer passen.

04.05.14 23:50
Neudeutsch z.B.: "Outdoor"begeisterte o. Ä.

05.05.14 14:12
Entschuldigung, die "Freiluftinteressierten" waren dann doch allzu "quick and dirty" übersetzt. Zur Wiedergutmachung biete ich die "Freiluftfanatiker" / "Frischluftfanatiker" an :-)

05.05.14 19:49
Wobei "Fanatiker" ja durchaus negative Konnotationen hat. Ohne mehr über den Kontext zu wissen (Zielgruppe usw.), würde ich mich vielleicht auf "Outdoor-Fans" festlegen, obwohl sich das nicht gut mit dem Sport kombinieren lässt, denn "Sport-Fans" sind ja nicht unbedingt die, die selbst gern Sport machen, sondern sich gern Wettkämpfe und Sendungen im Fernsehen ansehen. Vielleicht ginge "Der Wald ist ein attraktives Reise-/Ausflugsziel für Sportinteressierte und Outdoor-Fans"?

10.05.14 03:33
Outdoorfans schliesze ich mich an!

04.05.14 12:33
Stikkord: en hilsen
Hvordan sier jeg dette på tysk?
Jeg håper du ikke har så store smerter lenger.

På forhånd takk,
Hilsen Johanna

04.05.14 13:22
Ich hoffe, dass Du keine so starken Schmerzen mehr hast.

Hilsen W. <de>

05.05.14 01:11
Oder auch: Ich hoffe, dass du nicht mehr so starke Schmerzen hast.

04.05.14 01:48, Mestermann
Norwegisch ist manchmal schwierig, Deutsch noch schwieriger... aber seid getrost: Es hätte noch schwieriger sein
können:

http://i.imgur.com/VxAP6Hs.jpg

(Bild muss vergrössert werden)

03.05.14 22:17
Hallo,

sich etwas einreden,

wie kann man das auf norwegisch sagen?

zb:
Du redest dir ein, dass du die Frau vergessen hast.
(Aber im inneren merkst/ weist du, dass es nicht stimmt).

danke

04.05.14 01:38, Mestermann no
Das kann man unterschiedlich übersetzen:

Die direkteste Übersetzung wäre: Å overtale seg selv om noe; hier overtale seg selv til å tro noe = du overtaler deg selv
til å tro at du har glemt henne.

Weiter:
Å få seg til å tro noe = du får deg selv til å tro at du har glemt henne.
Å innbille seg noe; hier greie å innbille seg noe = du greier å innbille deg selv at du har glemt henne.

04.05.14 07:48
danke....

gibts den Bedeutungsunterschiede?

04.05.14 08:06
So unterschiedlich wie
du redest dir ein ...
du machst dir glauben ...
du schaffst es, dir einzubilden ...

04.05.14 12:37
du machst dich glauben ...

02.05.14 19:40
Stikkord: Brandabschottung, Brandwand, brannskille, Elektroverteilung, seksjonsvegg, tavlerom
Hallo zusammen,
Was bedeutet denn "brannskille" auf deutsch?

Grüße Anne

02.05.14 22:52
Brandmauer? Oder Brandsperre? Wie ist der Kontext?

03.05.14 08:29
"Kabelbruer skal avsluttes 100mm fra brannskille"
In dem Zusammenhang würde ich gerne auch wissen was mit "Tavlekott" gemeint ist. Es geht um Elektroinstallation und eine Tafelkammer ist es sicher nicht :)

03.05.14 08:33
Vielleicht ein Elektroraum?

03.05.14 10:17
Schaltraum, paßt das?

03.05.14 11:10
Wie wäre es mit Schalttafel und/oder Sicherungskasten?
Mvh RS.de

03.05.14 17:00, habo de
Die Elektrozähler befinden sich normalerweise in einem gesondertem Raum, dem "tavlerom" oder "tavlekott".
Unter "tavle" ist in diesem Fall wohl die tafelartige Aneinanderreihnug der Stromzähler des Gebäudes zu verstehen (Natürlich würde auch eine "Schalttafel" in einen solchen Raum Platz haben)
"Stromzählerraum" oder allgemeiner gebräuchlich auf Deutsch "Elektroverteilung(sraum)" wäre die richtige Übersetzung.

"Brannskille" ist ein Oberbegriff für brandabschottende Bauelemente, in diesem Fall sicher eine Wand mit klassifiziertem Brandwiderstand, (z.B. "EI60").
Der "tavlekott" wird sicher von solchen Wänden eingefasst, aber auch eine Brandwand ("seksjonsvegg"), die größere Gebäude-Brandabschnitte trennt, gehört unter diesen Oberbegriff.

02.05.14 17:58
ist folgende Übersetzung richti?
Lieber
wir schicken Dir ein kleines Geschenk aus ...Bitte geh ins Weingeschäft und kauf Dir eine leckere Flasche Wein. Dann trink sie zusammen mit....und denk an uns hier in..
Alles Liebe und Gute zum Geburtstag
wünschen

Kjære
vi sender liten gave fra....går ti vinmonopolet og kjøp delikat vin til deg. Og så drikk det sammen med...og tenker på os her i...
Gratulere så mye med dagen!

03.05.14 00:34
Kjære ...
vi sender en liten gave fra ... gå til Vinmonopolet og kjøp deg en god vin. Så drikk den med ... og tenk på oss her i ...
Gratulerer så mye med dagen!

03.05.14 11:34
Vielen Dank!
Ich weiß immer nicht wann man gå oder wann går nimmt ofer kjøp oder kjøper

03.05.14 12:02
Wie im Deutschen... kaufen, ich kaufe, kauf! kjøpe, jeg kjøper, kjøp!

03.05.14 14:48, Geissler de
Die Formen mit -r nimmst du immer dann, wenn
1) du "jeg, du, han, hun, det, vi, dere, de, man, noen etc." sagst und
2) kein Modalverb (vil, kan, må, skal, bør, tør) oder "å" dabei ist.

Also:
Jeg kjøper bare franske oster.
r du eller sykler du til skolen?

Aber:
Kan du kjøpe øl til meg? Jeg er ikke gammel nok.
Jeg tør ikke gå ut om natten.
Det er lett å gå seg vill uten kart.

04.05.14 15:25
Vielen Dank Ihr Lieben! !

01.05.14 18:53
Stikkord: bassen, bibrodder
Ich habe ein Problem mit dem Wort bibrodder. Weiß jemand, was das sind?

Øynene var som bibrodder i øynene hans.

Und weil ich schon mal dabei bin. Wenn eine Frau ihren Mann Bassen nennt, ist das dann gleichbedeutend mit Schatz?

Danke für ein bisschen opplysning :)

01.05.14 18:58, Mestermann no
Bibrodd = brodden på en bi, d.h. der Stachel einer Biene, hier Mehrzahl, bibrodder, also "wie Bienenstacheln".

"Bassen" ist ein Kosename, gern für einen etwas runden Mann, vgl. auch sussebass, guttebass u.a.

01.05.14 19:19
Ah, na klar, Bienenstacheln. Da hätte ich wirklich selbst drauf kommen können. Und dann ist Bassen wohl auch so was wie ein Dickerchen.

Vielen Dank mal wieder :)

01.05.14 10:42
Stikkord: kleinster gemeinsamer Nenner
Hei, ich suche eine norwegische Entsprechung zu "kleinster gemeinsamer Nenner". Also eine Art Kompromiss, auf den sich alle einigen können, der aber ein gutes Stück unter dem liegt, was für die Beteiligten wirklich erstrebenswert wäre.
Im konkreten Zusammenhang geht es um einen Wettbewerb, bei dem alle unterschiedliche Beiträge favorisieren und am Ende der Beitrag gewinnt, den zwar niemand am besten, aber auch niemand ganz schrecklich findet.
Gibt es dafür im Norwegischen auch einen festen Ausdruck, oder muss/kann man frei formulieren?

Wünsche allen Foristen einen schönen Maifeiertag!

01.05.14 11:13
Et minste felles multiplum
En minste fellesnevner.

01.05.14 11:46, Geissler de
Den Ausdruck "kleinster gemeinsamer Nenner" sollte man möglichst vermeiden, denn dabei
handelt es sich -- ähnlich wie bei "Epizentrum" und "Quantensprung" um Metaphern, die auf
falsch verstandenen mathematisch-naturwissenschaftlichen Konzepten beruhen.

01.05.14 12:54
Ich halte es für ziemlich bis völlig irrelevant, ob ein Ausdruck sich aus einem Missverständnis entwickelt hat oder streng wissenschaftlich gesehen falsch ist. Davon gibt es unzählige! Sowohl Epizentrum als auch Quantensprung sind Ausdrücke, die von jedem Laien verstanden werden (wenn auch anders als vom Fachmann), und deswegen kann man sie in der Allgemeinsprache auch problemlos verwenden. Man muss natürlich nicht, wenn man sich dann besser fühlt.

01.05.14 13:15
"Et multiplum" er jo det stikk motsatte av "en nevner"...

Men det er kanskje best å unngå å prøve å oversette den (pseudo-)matematiske analogien bokstavelig uansett, som Geissler sier.

Jeg foreslår noe som "felles minste kompromiss".

01.05.14 14:31, Mestermann no
Hier ging es wohl darum, wie der Ausdruck auf Norwegisch tatsächlich lautet, nicht wie er hätte lauten sollen. :-)

Man kann zum Beispiel sagen:

Partene stod langt fra hverandre, men i løpet av forhandlingene kom de frem til et minste, felles multiplum som dannet
grunnlaget for avtalen.

La oss uansett være enige om selve demokratiet som et minste, felles multiplum for vårt samfunn.

Humanismen er både et minste felles multiplum og et største, felles mål.

http://no.wikipedia.org/wiki/Minste_felles_multiplum_(begrep)

01.05.14 14:48
"Minste felles multiplum" er jo enda verre. Da får jo faktisk alle mer enn det de hadde ønsket seg!

01.05.14 15:04, Mestermann no
Hehe, ja, men som sagt, dette er et fast uttrykk og betyr som sådan (utenfor matematikken) "et minste, felles område
for enighet eller likhet mellom to eller flere parter".

AKP-erne pleide på 70-tallet å snakke om "største, felles plattforma", uten at det begrepet kan sies å ha satt seg i
språket. :-)

"Fellesnevner" kan også brukes, men betyr som fast uttrykk (igjen: utenfor matematikken) mest egenskaper eller trekk
som to eller flere saker eller tema har felles:

"Fellesnevneren for de skandinaviske samfunnene er den sterke velferdsstaten".
"Erfaringene med diktaturet er en fellesnevner for så ulike land som Tyskland og Italia".

Men også:

Under samtalene kom vi frem til noen minste fellesnevnere vi kunne bygge videre på.

01.05.14 16:47
Greit nok :) Takk til Mestermann for utdypende forklaring!

02.05.14 00:28
Vielen Dank für die hilfreichen Antworten!

mai 2014

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned