september 2015

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.09.15 09:46
Stikkord: Tørrpinn
Hei,

wie kann in diesen Satz tørrpinne übersetzte werden? was bedeutet å være en tørrpinne?

Selv tabloidavisen Bild-Zeitung, som får noske Dabladet til å fremstå som en gammel tørrpinn....

30.09.15 12:00
Beispiele:
Sauertopf, Murrkopf, Griesgram, Miesepeter.
Dem tørrpinne fehlt jeder Sinn für Humor.
Oddy

30.09.15 13:12, Mestermann no
Hier ist wohl "wie ein altes Fräulein" gemeint.

30.09.15 17:43
Jeg vet ikke akkurat om "tørrpinn" var det beste ordet å bruke her, men i tillegg til å være humørløs, fargeløs mv, så kan man kanskje også tolke inn at en tørrpinn er lite dristig, med fåsmå avvik fra det som er det vantenormerte.

29.09.15 20:59
Stikkord: bastion, Hochburg, høyborg, kjerneområde
Gibt es ein Wort für "Hochburg" auf norwegisch? Oder sagt man einfach "senter"?

29.09.15 22:20
Der Hustad sagt høyborg <nur fig.> - wie gebräuchlich das wirklich ist, müssen andere beurteilen.

30.09.15 01:16, Mestermann no
Man kan bruke høyborg i figurativ betydning, men det har en mye mindre utbredelse på norsk enn på tysk, og
har en mer avgrenset betydning. Jeg ville nok brukt ordet bastion eller kjerneområde el.l.:

"Hedmark fylke er en av Arbeiderpartiets bastioner på Østlandet", "Oslo er et kjerneområde for Høyre", "Bergen
har alltid vært en borgerlig høyborg."

29.09.15 20:45
Hei,
kan noen forklare meg hva betyr "martindale"?

Mvh Vaida :-)

30.09.15 19:14
Tusen takk! Vaida :-)

29.09.15 16:23
Når du skal si "du og jeg" på tysk, sier man da "du und ich" eller " du und mich" ?

29.09.15 19:06, Mestermann no
Da sier man du und ich, akkurat som på norsk.

28.09.15 12:04
Er dette riktig skrevet:
"Im das Flugzeug nach Kirkenes habe ich neben Margaret Berger gesetzen. Sie hatte keine Zeit mit mir zu fotografieren, aber ich habe uns zusammen fotografiert während sie geschlafen hat." ?
Jeg har presentasjon på tirsdag, så jeg vil være sikker på at jeg ikke sier så mange feil.

28.09.15 13:36
Im Flugzeug nach Kirkenes habe ich neben M B gesessen. Sie hatte keine Zeit sich mit mir fotografieren zu lassen, aber während sie geschlafen hat, habe ich uns zusammen fotografiert.

28.09.15 13:47
"...aber ich habe uns zusammen fotografiert wæhrend sie geschlafen hat" ist doch vøllig richtig, oder nicht?

28.09.15 15:47
ja - mit Komma vor während.

28.09.15 15:52
"aber ich habe uns zusammen fotografiert, während sie geschlafen hat" ist auch richtig, klingt aber etwas holprig mit dem Satz vorweg, da 2 Mal fotografieren so dicht hinter einander kommt.

anderer Vorschlag:

aber ich habe von uns beiden ein Foto gemacht, während...

28.09.15 16:46
Tusen takk for hjelpen, det var veldig nyttig!

28.09.15 11:40
Hallo ihr lieben Forumsmitglieder,

ich würde gerne mein norwegisch vertiefen- einfach durch Lesen von Büchern. Hat jemand ein paar Empfehlungen : Verfasser etc. Ich stoße bei meiner Recherche ständig auf Krimis und Kinderbücher über Trolle, aber da gibt es doch sicher noch was anderes, oder??

Herzlichen Dank!

28.09.15 13:09
zB Sofies verden - ist relativ einfache Sprache.

28.09.15 19:30
Erlend Loe ist auch super, z. B. "Naiv. Super."

29.09.15 02:22
Ich finde als Einstieg auch die “Ruffen“-Bücher von Tor Åge Bringsværd sehr gut.

29.09.15 09:22
Tusen takk.Naiv.Super höres bra ut, tenker jeg skal kjöpe den. Er den lit morsomt? Finnes det flere böker dere kan anbefale? Det maa ikke väre noe helt enkelt.
Kjenner dere "Magnet" av Lars Saabye Christensen.
Jeg leste "jeg kunne gaatt hjem i blinde" av Joachim Førsund. Den er bra, men lit for alvorlig.

27.09.15 14:40
Stikkord: innramming
Det fenomenet at ord og uttrykk blir brukt til å manipulere oss, blir kalt "innramming" eller "verdistyrt nyorddanning" eller " termdanning". F.eks. "Ansvarlighet": Når bedrifter eller sektorer får ansatte til å jobbe mer uten å få bedre betalt. "Effektivisering":Oppsigelser og sparetiltak.

I nyere tid har reklamemakere og politiske rådgivere ("spinndoktorer") gjort "innramming" til en tilnærmet vitenskap. Finnes det et tilsvarende uttrykk på tysk?

28.09.15 01:12
Mein spontaner Gedanke war "Euphemismus", aber das bezeichnet das Wort, nicht den Vorgang des Umdeutens oder Neubenennens. Das ist sicher nicht ganz das, was du suchst, aber vielleicht taugt es als Denkanstoß für jemand anderen.

28.09.15 08:42
Indoktrination?

28.09.15 12:24
Vielleicht "Neuprägung von Begriffen", siehe

https://books.google.de/books?id=W5iwBAAAQBAJ&pg=PA106&lpg=PA106&dq=...

28.09.15 13:54
Det finnes også uttrykket "Neusprech" som i utgangspunktet blir brukt i boka "1984" (newspeak)

29.09.15 18:16
Takk for innspill.

27.09.15 10:58
Stikkord: Nachbearbeitung, Nachbereitung
God søndag!
Jeg leter etter et passende norsk uttryk for "Nachbereitung" eller "Nachbearbeitung": De(administrative) ting man gjør etter at feks. et møte er over, som å takke for deltagelsen, sende ut protokoll, være sikker på at alle er klar over oppgavene de fikk tildelt under møtet...

På forhånd takk!
Line

27.09.15 13:41, Mestermann no
Litt etter sammenhengen kalles det for etterarbeid, oppfølging eller evaluering.

26.09.15 10:32
Stikkord: denne, det, dette, dies, diese, dieser, dieses
Heisann,

jeg har ett lite spørsmål:

når bruker jeg ordet "dette"? For eks. "Hvem er dette?" Kan jeg også skrive "Hvem er det"?

Er spørsmålet skrivet riktig? Er lite adverb og lit adjektiv?

Tusen takk
Nicole

æØÅÆø

26.09.15 17:32, Mestermann no
Denne, dette, disse er determinative pronomener = dieser, diese, dieses/dies, diese.
Det er personlig eller påpekende pronomen (i likhet med den) = das

I eksemplet du har valgt, spør man "hvem er dette" når man stiller spørsmålet spesifikt: Hvem er denne personen
(f.eks. en ukjent person på et fotografi)? Også: Hva er dette? når man ser eller opplever noe man ikke vet hva er.

"Hvem er det" kan man si når f.eks. noen banker på døren. Hvis man vil spørre spesifikt etter én persons identitet,
som man ikke kjenner (påny på et fotografi), kan man også bruke det, men da betoner man ordet, slik: "Hvem er
dét?"

Forskjellen mellom bruken av tysk dieses, dieser osv. og norsk dette, denne, ser man for eksempel i slike
spørresetninger. Jeg håper dette var oppklarende.

26.09.15 20:32
ja takk, det hvar veldig forståelig og veldig enkelt forklart.

Det har jeg forstått (og ikke dette, sant det???

27.09.15 08:31
Litt und lite können Adjektiv und Adverb sein.
Als Adjektiv:
Han ga meg litt vann (ein wenig/bisschen Wasser)
Han ga meg lite vann (wenig Wasser, Bedeutungsunterschied zu litt!)
Jeg bor i et lite hus.

Als Adverb:
Det er lite sannsynlig.
Det går litt fort.

27.09.15 09:49
okay, da er lite og litt egentlig forskjellige ord med litt andereledes betydning.

Litt bruker jeg i sammenheng med: etwas, ein wenig, ein bisschen

Lite bruker jeg som: klein, "zu" wenig slik at andre setning "Han ga meg lite vann" egentlig betyr at det ikke var nok vann.

Har jeg skjønt det riktig?

Derfor ble setningen min "Jeg har ett lite spørsmål" riktig skrevet. "Ich habe eine kleine Frage"

27.09.15 10:00
Derfor ble setningen min "Jeg har ett lite spørsmål" riktig skrevet.
Ikke helt, nå venter vi nemlig på nok et spørsmål - mindre lite eller stort eller hva det måtte være. Hvis det ikke kommer snart, var det bedre å skrive: "jeg har et lite spørsmål".

27.09.15 11:13
ok, skjønt det, takk skal du ha!

25.09.15 11:02
Stikkord: ufravikelig, unausweichlich, unentwegt, unerschütterlich, unumstößich, uunngåelig
"Unausweichlich" kan ikke oversettes"... Wirklich??? :D

25.09.15 12:47
Aber "unvermeidlich" kan oversettes, das ist so ähnlich!!! :D

25.09.15 13:58, Mestermann no
Das Wörterbuch übersetzt unausweichlich mit uunngåelig.

25.09.15 17:57
Min tysk er ikke perfekt, men unausweichlich høres for meg ut som ufravikelig, som vel har noenlunde samme betydning som uunngåelig, men med en annen betoning.

25.09.15 20:24, Mestermann no
Her bør nok en tyskspråklig komme på banen for sikkerhets skyld, men ufravikelig i den vanlige betydningen av
ordet på norsk (som i ufravikelig krav), ville jeg oversatt til tysk med unumstößlich. Hvis man mener ufravikelig i
betydningen fortsette ufravikelig, være ufravikelig i sitt forsett (urokkelig), ville jeg valgt unentwegt.

Unausweichlich mener jeg på tysk har betydningen "ikke til å unngå, slippe unna", og da må oversettelsen til
norsk allikevel bli: uunngåelig, ikke til å unngå.

25.09.15 21:34, Geissler de
Helt enig med Mestermann.
En annen mulig oversettelse for ufravikelig i sitt forsett (urokkelig) er
"unerschütterlich".

25.09.15 22:25
Takker for oppklaringene!
17.57

30.09.15 17:49
Vi har også ordet "
"uavvendelig" = som ikke kan avvendes, hindres,
en u- skjebne, katastrofe

24.09.15 09:52
Hallo
bei uns an der VHS wird jetzt ein Einsteigerkurs für Norwegisch angeboten. Das Lernbuch heisst: Norsk for deg
Ist das ein gutes Lernbuch? Ist es sinnvoll, sich auch das Arbeitsbuch zusätzlich zu besorgen, auch wenn es für den Unterricht nicht verlangt wird.
Hat jemand noch eine Tipp für eine gute verständliche Grammatik?
Welches Wörterbuch könnt ihr empfehlen? Lieber Ponds oder Langenscheidt oder was ganz anderes? Wie ihr seht, bin ich hoch motiviert und kann es kaum abwarten!

24.09.15 16:08, Drontus no
Hallo, und herzlich willkommen als Norwegischlernender!

Welches Lehrbuch verwendet wird, ist letztendlich egal, solange der Dozent gut ist. ;-) Aber ich bin selber mit dem Lehrwerk "Norsk for deg" zufrieden. Ich habe davor 2-3 verschiedene andere Bücher benutzt, die aber inzwischen von der Sprache und auch vom Inhalt her etwas veraltet sind. So lernt man mit "Norsk for deg" z.B. auch Wörter zu Computer, Handy, Internet...

Ich benutze immer auch das Arbeitsbuch in meinen Kursen. Da hat man weitere Übungen um die jeweiligen Themen zu vertiefen. Das Lösungsheft ist ganz nett, es verleitet aber dazu, nachzugucken statt sich selber anzustrengen ;-) Außerdem gibt es in vielen Fällen nicht nur DIE eine richtige Lösung.

Hinten im Lehr- und Arbeitsbuch findet man die Vokabeln nach Lektionen und auch alfabetisch, und auch eine recht gute Kurzgrammatik. Einer meiner Teilnehmer war mit der Kurzgrammatik von "Et år i Norge" (ISBN 978-3-934106-39-0) sehr zufrieden, ich kenne es aber nicht.

Das Wörterbuch von Langenscheidt ist praktisch, um zu den Kursabenden mitzunehmen, weil es nicht sonderlich groß ist. Das von Pons ist umfassender, aber dafür auch größer. Nett ist auch das Bildwörterbuch "Visuelles Wörterbuch Norwegisch-Deutsch" (ISBN 978-3-8310-9103-4). Die App von Heinzelnisse ist aber auch sehr gut - und kostenlos!

Überhaupt ist Heinzelnisse ein sehr guter Ort bei Fragen jeglicher Art! Im Wörterbuch findet man sehr viel, und sollte man da mal nicht weiterkommen, sind hier im Forum viele sehr kompetente Leute, die mit teilweise unedlicher Geduld Fragen beantworten!

Viel Spaß beim Lernen!

24.09.15 21:56
Hallo, hier bin ich ja gerade auf die richtige Diskussion gestoßen. Ich wurde von Freunden überredet, mich mal als Dozentin an der VHS vorzustellen für Norwegisch. Ich habe vor Jahren mal ein Jahr in NOrwegen gelebt, dort für ein Semester an der FH studiert (alles auf norwegisch) und 1 Semester dort ein Praktikum belegt. D.h. Ich spreche wahrscheinlich gar nicht mal so schlecht norwegisch, aber an der Grammatik hapert es doch noch ganz schön. Aber Anfängern die Sprache beizubringen, soweit reicht es sicher. Kurz und gut, jetzt habe ich dort angerufen um mich für den nächsten Herbst anzubieten (wollte halt erstmal mein Norwegisch auffrischen), nun wollen die mich für sofort haben. Hilfe! Meine FRage an Drontus: Wie schaffe ich es 15 Teilnehmer am Unterricht zu fesseln und zu beteiligen? Ich gehe davon aus, dass die meisten norwegisch eher zum Freizeitvergnügen für den Urlaub lernen wollen. Daher würde ich viel Gewicht auf das Sprechen legen. Aber wie beteilige ich so viele Personen aktiv am Unterricht?

Danke
Marie

25.09.15 08:51
Versuch, viele praktische Übungen einzubauen - paarweise und in kleinen Gruppen :-)

26.09.15 09:58
An Selbstvertrauen mangelt es dir ja nicht, das ist doch schonmal ein guter Ausgangspunkt :)

26.09.15 15:27
na ja wass heisst gutes Selbstvertrauen? Klar bin ich keine Muttersprachlerin, von daher werde ich nie perfekt werden. Aufgrund dessen habe ich auch geschrieben, dass es an der Grammatik doch noch hapert. Aber immerhin verstehe ich Filme, Bücher und Nachrichten etc. problemlos, kann mich am Telefon und per Mail mit meinen norwegischen Freunden genauso wie mit deutschen Freunden unterhalten. Den Bergenstest habe ich auch recht gut bestanden. Also an der Sprache an sich wird`s nicht unbedingt scheitern, aber ich möchte eben auch gut unterrichten und die Schüler sollen was davon haben und darin steckt meine Unsicherheit. Wenn ich nicht jemanden einen riesigen Gefallen schuldig gewesen wäre, hätte ich es auch nicht gemacht. Aber, wenn ich es jetzt schon mache, dann soll es auch gut werden. Aber da ich nie einen Ssprachkurs besucht habe, weil ich mit die Sprache selbst bei gebracht habe, habe ich eben keinen Anhaltspunkt- Daher wäre ich eben für praktische Tipps dankbar gewesen. Aber das Forum hier schein m´nicht der richtige Platz dafür zu sein.

27.09.15 22:05, Drontus no
Ich bin auch einfach angefangen... Gut, Norwegisch ist meine Muttersprache, aber unterrichten habe ich
vorher noch nie gemacht. Meist kann man sich aber am Buch relativ gut langhangeln. Als ich mal einen Kurs im
zweiten Semester hatte, wo dann viele absolute Anfänger dazu kamen, hat es mir sehr geholfen, mit meiner
Nachbarin zu reden, die Lehrerin ist. Sie hat mir viele pädagogische Tipps geben können. Vielleicht kannst du ja
auch bei der VHS eine Fortbildung belegen? Bei uns in Niedersachsen gibt es jedenfalls einen recht umfassenden
Lehrgang für neue Kursleiter.

Außerdem geht es gerade bei VHS-Kursen auch viel um Land und Leute, und da kannst du bestimmt viel
vermitteln. Ich bringe auch gerne Kostproben mal mit - brunost, fiskepudding, lefse und lompe.

Viel Erfolg und Spaß!!

28.09.15 11:37
Hallo Drontus,

vielen Dank für die mit der Lehrerin. An das naheliegenste denkt man nie. Bin gleich mal rüber auf nen Kaffee zur Nachbarin, einer Grundschullehrerin in Elternzeit.Die hat mir viel über den Aufbau einer Stunde erzählt und erzählt wie man die SChüler gut aktiv einbinden kann. Und dass man den Unterricht so gestalten muss, dass man es schafft pro Einheit (90 Minuten) mindestens 15 Minuten aus dem FEnster schauen muss. Lustig, aber ich habe verstanden, worum es geht.

Ansonsten werde ich mal anfangen, Material zu sammeln und mir selber ein Repertoir zusammen zustellen, was nach und nach ausgebaut werden kann. Macht zwar jetzt viel Arbeit, wie ich feststellen muss, aber für die künftigen Kurse kann ich es dann etwas gelassener sehen. Allerdings wäre ich auch lieber als Deutschlehrer in Norwegen unterwegs. Mich hat dafür nach BAyern verschlagen. Ja vel. Bei der vhs werde ich auch einmal nachfragen. Da wird es sicher etwas geben.

Also erst einmal Danke für die Antwort.

Marie

24.09.15 09:28
Heisann,

kan jeg skrive: Hun deltok som byjenter på et middelaldersk barnafest. Festet er alle 4 år og det er mer enn 1000 barn fra barnaskole (Grundschule) som deltar hver gang.

Takk for hjelpen

24.09.15 17:30
Hun deltok som byjente (viser tilbake på hun, entall) på en (fest er hankjønn) middelaldersk barnefest. På festen er alle 4 år, og det er mer enn 1000 barn fra barneskole som deltar hver gang.

24.09.15 20:30, Geissler de
Jeg tror du har misforstått den andre setningen.
Her mitt forslag:
Festen finner sted hvert fjerde år, og det er mer enn 1000 barn fra barneskolen (eller
barneskolebarn?) som deltar hver gang.

24.09.15 21:14
Du har selvfølgelig helt rett! Vet ikke når grunnskolen starter i Tyskland, men 4 år er vel drygt ungt.
17.30

24.09.15 21:41
grunnskolen starter med 6 år til vannlig.Takk til Geissler. Det er det jeg letet etter!

30.09.15 17:52
(... jeg lette etter

23.09.15 10:45
hallo alle zusammen,

ich brauche eure Hilfe, wie übersetzt man:
"Sie arbeitet als Beamtin beim Landesamt für Umwelt"
ins Norwegische?
Hun jobber som tjenestemann ved...??
Takk for hjelpen

23.09.15 16:40
"... som saksbehandler ved Fylkesmannens miljøvernavdelng" er vel det som kommer nærmest på norsk.

Men hvis det er snakk om en konkret stilling i Tyskland, er det vel like greit å bruke "... ved miljøvernavdelingen ved Landesamt".

24.09.15 09:21
takk for svaret, men kan jeg skrive avdeling for en hel bygning? Das Landesamt für Umwelt inneholder jo flere avdelinger for eks: avfall, wann, luft, stråling, geologi. Die Landesämter er ansvalig for hele Bundesland (Bayern, Niedersachsen, Hessen). Derfor er jeg ikker helt sikker om "avdeling" passer så bra. Finnes der ikke noe annet?

30.09.15 17:56
Hvis du skal ha en helt presis referanse, så bør du nok bruke det tyske mer spesifikt- F.eks.: Hun arbeidet som saksbehandler ved miljøtilsynet i [navn på det aktuelle Land].

22.09.15 18:50
Hvordan sier man: Jeg har vært hjemme nesten hele ferien, bortsett fra to uker i slutten av juli?

22.09.15 19:01, Geissler de
Ich war die ganzen Ferien daheim, außer zwei Wochen Ende Juli.

22.09.15 20:42
Oder etwas anders: Ich war fast die ganzen Ferien zu Hause, bis auf zwei Wochen Ende Juli.

Daheim und zu Hause bedeuten dasselbe - das eine benutzt man mehr im Süden von Deutschland, das andere mehr im Norden.

22.09.15 20:52
Hm, das “nesten“ im norwegischen Original ist doch irgendwie “doppelt gemoppelt“. Muss man es dann wirklich
mitübersetzen?

22.09.15 22:05
Ist immer die Frage, wie nah man am Original bleiben will - darf man als Übersetzer korrigieren? Hier ist das sicher unkritisch, aber ich finde die Ausdrucksweise auch im Deutschen, wenn auch streng genommen doppelt gemoppelt, umgangssprachlich üblich und geläufig. Man kann es aber ohne Informationsverlust weglassen, manch einer wird es ohne auch schöner/besser finden (Geissler z. B., nehme ich an).

23.09.15 13:06, Geissler de
Geissler hat das "nesten" ganz einfach übersehen. Wahrscheinlich hat es das Gehirn
wegkorrigiert.
Allerdings finde ich auch, dass es sich ohne "nesten/fast" besser anhört.

23.09.15 14:42
Oje, jetzt spricht Geissler von sich schon in der 3. Person. Müssen wir uns Sorgen machen? :-)

Schöne Grüße nach Bayern
Birgit

24.09.15 09:58, Geissler de
Wir nehmen die Grüße huldvoll entgegen.

24.09.15 12:01
Wir können froh sein dass Geissler nicht Mehrzahl verwendet - wie unser König.
Oddy

24.09.15 13:55
(@Geissler:

Du liebe Güte, jetzt auch noch der Pluralis Majestatis! Was sagt denn der Psychiater deines Vertrauens dazu?
Wahrscheinlich: “We are not amused!" :-)

Schöne Grüße an den Kini
Birgit

PS: Stammt der Wikipedia-Artikel https://bar.wikipedia.org/wiki/Kini eigentlich von dir? Die Kombination von
oberbairischem Dialekt und zahlreichen norwegischen Literaturhinweisen hat mich doch ein wenig stutzig
gemacht.)

25.09.15 14:17
Auch wenn Geissler den Artikel nicht geschrieben haben sollte, könnte er vielleicht entscheiden, ob hechste oder hächste die bessere Wiedergabe ist - und erst recht, wenn er ihn geschrieben hat.

25.09.15 16:43, Geissler de
Der stammt nicht von mir; die Autoren des bairischen WP-Artikels haben die
Literaturhinweise (einschließlich der norwegischen) einfach aus dem deutschen Artikel
übernommen.

Ich bin kein besonderer Freund der Dialektvarianten von Wikipedia, denn genau für so
etwas haben wir die Schriftsprache. Bei einem Projekt, wo jeder mitmachen kann, tritt
das Problem fehlender Standards deutlich zutage.
Wir sehen im selben Artikel beispielsweise "woa" und "war", wo ich "wa" oder "wå"
geschrieben hätte. Die Endung des schwach gebeugten Adjektivs im Dativ ist einmal "m"
und einmal "n".
"Hechste" oder "hächste" ist da schon fast wurst, wurscht oder wuascht, weil die
Aussprache gleich ist. Wenn ich allerdings eine bairische Orthographie schaffen
müsste, würde ich grundsätzlich "ä" für den offenen Vokal und "e" für den
geschlossenen (wie in "See") verwenden, weil im Bairischen beide in der langen und
kurzen Variante vorkommen. Also "hächste".

22.09.15 14:38
Stikkord: storkveita
Was ist ein "storkveita"? Muss eine Art Fisch sein, aber welcher?

22.09.15 14:49
Kveite = Heilbutt. Storkveita ist Dialekt, bestimmte Form, stor = groß. Viel Mythos ist verbunden mit storkveita, oft von sexueller art, und es ist das beste Fisch man fangen kann.

22.09.15 15:06
Danke :-)

22.09.15 17:12
..., und es ist der beste Fisch, den man fangen kann.

22.09.15 17:17
Ja, genau. Danke :-)
14.49

22.09.15 17:32, Mestermann no
22.09.15 20:44
Na, das nenne ich aber mal einen Butt!

Gruß
Birgit

22.09.15 08:23
Stikkord: iretteføring, irreføring
Hei,
kann mir jemand bei der Übersetzung bei den Grundsätzen der Strafminderung bei Geständnissen in Norwegen helfen.

Der Satz lautet wie folgt:
Hensynet til fornærmede har størst betydning ved volds- og seksualforbrytelser. Her kan en tilståelse spare offeret for belastninger unter etterforskningen og iretteføringen, herunder at hun eller han slipper å få sin troverdighet trukket i tvil.

Die Rücksichtnahme auf den Verletzten hat größte Bedeutung bei Gewalt- und Sexualstraftaten. Hier kann ein Geständnis dem Opfer Belastungen während der Nachforschungen ersparen sowie Irreführungen hierunter auch, dass ihre oder seine Glaubwürdigkeit in Zweifel gezogen wird.

Danke für Eure Hilfe.
Mattis

22.09.15 08:43
Iretteføring ( føre for retten ) : Vor Gericht bringen.

22.09.15 08:51
danke, habe es im weiteren Text auch just so aus dem Zusammenhang verstanden...
manchmal muss man halt erst ein mal alles lesen ...

22.09.15 14:19
“Etterforskning“ würde ich in diesem Fall mit “Ermittlung“ übersetzen, nicht mit “Nachforschung“.

21.09.15 19:05
Guten Abend,

Wie kann man den festen Ausdruck "obligatorisk tjenestepensjon" sinngemäß ins Deutsche übertragen?
Herzlichen Dank!

22.09.15 08:25
IOch bin mir nicht ganz sicher, könnte mir aber vorstellen, dass es sich um eine Art beamtenrechtliche Grundversorgung handelt.

21.09.15 08:50
Stikkord: Fachschaftsrat, studentutvalg
Guten morgen,

ist "(valgt medlem i) studentorganisasjon" der richtige Begriff für Fachschaftsrat an
der Uni? Meine da gibt es einen anderen Begriff, werde aber leider nicht fündig.

danke,
jens

21.09.15 11:07
um es vielleicht noch mehr in den Kontext zu setzen:
Ich möchte im Lebenslauf schreiben, dass ich im Zeitraum x Mitglied des Fachschaftsrates
des Fachbereichs xx war.
Geschrieben hab ich bisher: Valgt medlem i studentorganisasjonen for fakultet...

22.09.15 00:24
Vielleicht was du suchst ist "studentutvalg". Dieses link möchte helfen: http://www.uio.no/livet-rundt-studiene/studentdemokrati/.

22.09.15 07:18
hei,
ja ich glaub das trifft es gut. Danke für die Hilfe!

20.09.15 19:48
Hallo

Was bedeutet der Satz "Omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapital"?

Vielen Dank!

20.09.15 20:34
Direktbuchung von Umrechnungsdifferenzen
gegen das Eigenkapital.
Nicht via Unterkonto.

Oddy

19.09.15 22:17
Stikkord: Nachspiel
Hallo Forum,

wie übersetzt man eigentlich das norwegische nachspiel ganz griffig ins Deutsche? Absackerparty?
Bin gespannt auf eure Vorschläge.

Nina

19.09.15 22:44
Nachglühen

19.09.15 22:46
??
Vorspiel:
Niederdeutsch: Vorseche

19.09.15 16:38
Stikkord: des vertrauens
Hallo!

Wie sagt man "... des Vertrauens" auf Norwegisch?
Meine Freudin ist Revisor, und ich würde ihr gerne schreiben, dass sie mein Revisor des
Vertrauens ist!

Danke im vorraus
Sophie :)

19.09.15 16:51, Mestermann no
Vertrauen = (je nach Zusammenhang) fortrolighet, tiltro, tro.

Jeg kan fortelle min venninne alt i fortrolighet.
Hun er alltid pålitelig, så jeg har 100% tiltro til at hun gjør det hun har lovet.
Jeg har stor tro på hennes fremtid.

19.09.15 16:54
hmm... auf deutsch ist das ein fester Ausdruck. Du bist der Steuerprüfer Gemüsehändler
Arzt meines Vertrauens.
Also gibt es den Ausdruck hier vielleich nicht?

Sophie

19.09.15 16:56
Ich wollte den Beruf in Klammern setzen, weil man egal welchen Beruf einsetzen kann.

19.09.15 16:59, Mestermann no
Eigentlich nicht.

Man kann sagen: En lege jeg har tillit til, en grønthandler jeg stoler på, min personlige fiskehandler, o.ä., aber es
gibt da keinen festen Ausdruck.

19.09.15 17:02
Takk for hjelpen :)

19.09.15 21:32, Geissler de
Dette uttrykket har mistet nærmest all meningen i tysk. Når man googler "meines
Vertrauens", finner man bl. a. "Zigarettenautomat m. V.", "Grillmeister m. V.",
Spekulant m. V.". Det har blitt en jålete måte å si "mein(e)" på.

20.09.15 11:14
Det ujålete uttrykket heter på norsk "ha noens fortrolighet", f.eks. Revisoren har min fortrolighet.

20.09.15 13:11
@11:14: Du har overhodet ikke forstått hva det spørres etter. Les innleggene i tråden før du svarer.

20.09.15 14:01
På norsk har fortrolighet også betydningen tillit. At revisoren har min fortrolighet, betyr at vekommende har min
tillit. Jf hva Mestermann skriver : " En lege jeg har tillit til." Kan du forklare hva jeg har misforstått?

20.09.15 16:01, Mestermann no
Jeg tror misforståelsen din beror på den samme som min i utgangspunktet, nemlig at dette handlet om tillit eller
fortrolighet, men dette er et stående uttrykk, som betyr omtrent "min faste" eller "min vanlige" grønnsakshandler,
lege, revisor mm.

På norsk kan man jo ironisk snakke om "min livlege" når man mener sin fastlege (enda det bare er kongen og
kongefamilien som strengt tatt har livleger), og litt på den samme måten forholder det seg også med "ein X
meines Vertrauens", som altså direkte oversatt betyr en X man stoler på eller har tillit til, men det er ikke noe
stående uttrykk på samme måte på norsk.

21.09.15 14:13
Mestermann, takk for god oppklaring. Jeg er enig med deg og de andre i den semantiske analysen og oversettelsen. Geissler skriver at uttrykket har mistet "nærmest all mening i tysk". Der har han sjølsagt rett.

Syntaktisk er vel frasen "ein Revisor meines Vertrauens" en hypotaktisk forbindelse, der "ein Revisor" er overledd og genitiven " meines Vertrauens" etterstilt underledd.
"Das Vertrauen" er et verbalsubstantiv; man kan omskrive det med " å stole på" eller "å ha tillit til" på norsk. Jeg antar at man har å gjøre med en subjekts-genitiv, fordi det dreier seg om "mein Vertrauen in den Revisor/zu dem Revisor".

21.09.15 16:52
"min utvalgte fiskehandler"
"min favorittslakter"

I tillitssammenheng kan man for øvrig også bruke (men noe mer uvanlig/gammelmodig) "min tiltrodde [person]"

22.09.15 01:56, Mestermann no
Det er gode forslag.

18.09.15 19:58
Stikkord: Polterabend, Scherbe, Scherben bringen Glück, syv års ulykke, utdrikningslag
God kveld.

Gibt es im norwegischen den Ausdruck Scherben bringen Glück?

War heute arbeiten und eine Kollegin machte ein Porzellangefäß kaputt. Da sagte ich, dass Scherben Glück bringen und meine norwegischen Kolleginnen meinten Unglück. Was stimmt nun und wie drücke ich mich korrekt aus wenn ich diesen Ausdruck benutzen möchte?

Takk
Anja

18.09.15 20:36, Mestermann no
In Norwegen bringen sie leider Unglück, allenfalls wenn ein Spiegel kaputt geht; dann sagt man: (det bringer) syv
års ulykke.

Ein Sprichwort im Norwegischen, das dasselbe wie "Scherben bringen Glück" ausdrückt, kenne ich nicht. Aber
Du kannst es ja etwa so erklären: På tysk sier vi: Schrerben bringen Glück, og det betyr "skår bringer lykke".

18.09.15 20:55
Bei Glasscherben kenne ich das auch mit den sieben Jahren Unglück aber bei Porzellanscherben oder ähnlichen heißt es, dass man Glück hat. Deswegen wird bei den Polterabend auch Geschirr o.ä geschmissen.

Gibt es so eine Tradition vielleicht in Norwegen? Polterabend?

Das Wort skår habe ich gesucht. Danke

Anja

18.09.15 21:33, Mestermann no
Ja, allerdings einige Tage oder Wochen vor der Hochzeit - dann hat man ein sogenanntes utdrikningslag. Wobei
viel getrunken wird, und der Ehekandidat auf verschiedene Proben gestellt wird, aber Geschirr wird nicht
geschmissen (jedenfalls nicht absichtlich :-) ).

In Italien wird übrigens das neue Jahr bei Mitternacht am Silvesterabend dadurch gefeiert, dass Geschirr usw. aus
den Fenstern auf die Strasse geworfen werden; dadurch schmeisst man alles altes und schlimmes mit dem alten
Jahr aus. Es mag verwandt mit der deutschen Polterabendtradition sein, aber in Skandinavien kennt man weder
den einen, noch den anderen Gebrauch.

19.09.15 09:52
Sieben Jahre Unglück betrifft glaube ich nur den Spiegel, wenn er zerbricht.

Danke für deine Info Mestermann

Ha en fin dag
Anja

19.09.15 14:45
OT: Ist utdrikningslag nicht der Junggesell(inn)enabschied? Das gibt es hier ja auch (und immer mehr, wie mir scheint), aber es ist etwas anderes als der Polterabend.

19.09.15 16:49, Mestermann no
Das mag in der Tat so sein, aber das Wörterbuch übersetzt Polterabend = utdrikningslag.

21.09.15 10:43
Das Wörterbuch kann ja auch nicht immer recht haben.

21.09.15 13:13, Mestermann no
Stemmer, men ofte finnes det ikke en 100% ekvivalent oversettelse. Da må man bruke det nærmeste man
kommer. På norsk kjenner vi ikke "polterabend" på tysk maner. Det nærmeste vi kommer er "utdrikningslag". Så
da må vi bruke det. Sånn sett har ordboka rett.

18.09.15 13:46
Stikkord: skræbbis
Hallo!

Mein norwegischer Kollege meinte neulich "skræbbis med nye mobilen" und angeblich würde man mit "skræbbis" zu einer neuen Anschaffung gratulieren.
Ist das so? Hab's sonst noch nie gehört und auch bei Heinzelnisse nicht gefunden...

18.09.15 16:38, Mestermann no
"Skræbbis" od "skrabbis" ist ein Slangwort, das man heutzutage nicht mehr so oft hört. Der Ursprung ist
unbekannt, aber es war ganz verbreitet 1955-1975. Es heisst, wie Du vermutest, einen Glückwunsch mit einer
Neuanschaffung aus:

Skræbbis med ny jakke!

Andere Varianten: Skrabbelars, skrabbelas, skrabb.

17.09.15 18:07
Jeg lurer på om setningen er formulert riktig, (skal være presens):
Aber ich viele mal vergesse trinke der Tee aus.

17.09.15 20:38, Geissler de
Ordstillingen i hovedsetninger er stort sett den samme i norsk og i tysk. Så hvis du vil si
„Men jeg glemmer mange ganger å drikke opp teen“, så kan du oversette første halvdelen
ord for ord:
Aber ich vergesse viele Male ... (mer naturlig blir det med oft istedenfor viele Male).

Den andre halvdelen er litt mer innviklet. Verbet i infinitiv står alltid sist i en
infinitivgruppe, og infinitivsmerket „zu“ står mellom forstavelsen og verbstammen. Og husk
akkusativ. Denne delen blir altså:
... den Tee auszutrinken.

18.09.15 00:55, Mestermann no
Enig i alt dette, og så skal du bøye substantivets artikkel i riktig kasus. Her er det direkte objekt, altså det du
foretar deg noe med, og da blir hankjønnsordet "der Tee" til "den Tee".

Da jeg gikk på skolen, hatet jeg tysk. Jeg kunne ikke begripe hvorfor dette dustespråket skulle bøye
substantivene i to kasus som vi ikke bruker eller skiller mellom på norsk når det gjelder substantivene. Men som
jeg etter hver lærte tysk, så jeg også at dette ga et språklig presisjonsnivå vi ikke har på norsk. Det er ikke
egentlig vanskelig, men man gjør feil hele tiden. Dem skal du ikke bry deg om, men slipp deg løs.

Du kan trøste deg med at alle utlendinger som lærer tysk, alltid gjør kasusfeil. Og tysktalende gjør det også.

19.09.15 11:27, Geissler de
Tyskere gjør kasusfeil, rettskrivningsfeil, kommafeil og de bruker feil kjønn. Stå på!

17.09.15 14:37
Hallo!
Ich habe ein paar Fragen zu technischen Begriffen bei denen ich mir unsicher bin.
Zuführeinrichtung - führt Teile einer Produktionsmaschine zu
Distanzstück - zwischen zwei Teilen
Fertigungsmethode
Maschinengehäuse
Dosiereinrichtung - befüllt Behälter mit einer bestimmten Menge eines Stoffes
eine Dose von etwas, Portion - kann ich "dose" und "porsjon" gleichermaßen benutzen, oder ist etwas vorzuziehen?
Produktbreite - "produktbredde" oder auseinander geschrieben "produkt bredde"
Schraubenförderer - fördert einen Stoff von einem Niveau in ein höheres

Herzlichen Dank für die Hilfe! Lars

17.09.15 14:44
Ach und noch zwei:
Versorgungsspannung
Anschlusswert - also wieviel Watt alle Verbraucher der Maschine zusammen haben
Danke!

18.09.15 08:53
Hallo

Die Zuführeinrichtung: kommt drauf an, welcher Typ dieser ist, z.B. ein
Transportband.
Dann würde ich matebånd benutzen.
Distanzstück: distansestykke
Fertigungsmethode: Produksjonsmetode
Maschinengehäuse: Maskinhus
Dosiereinrichtung: Doseringsmaskin
Produktbreite:Produktbredde alternativt produktspekter
Schraubenförderer: Transportskrue
Versorgungsspannung: Forsyningsspenning / tilførselsspenning
Anschlusswert:Forbruk/effekt. Normaler Weise schreiben wir nur(kW) und Absicherung

18.09.15 10:08
Herzlichen Dank!
Wie schaut das bei einem Schraubendosierer aus? Skrue doseringsenhet / skrue doseringsmaskin?
Und den Geräuschpegel der Maschine kann ich als "støy" bezeichnen?

16.09.15 21:07
Har man ett ord for "idrettslinje" på tysk?

17.09.15 10:39
Ikke egentlig, siden skolesystemet er helt annerledes enn i Norge.
Det kommer an på sammenhengen, men en liten forklaring/ beskrivelse (i den tyske oversettelsen) kan anbefales, dersom ikke konteksten tydeliggjør det.
Ord som "Sportgymnasium" (trinn 11-12 eller 11-13) eller "Schule/ Gymnasium mit sportlichem Profil" kan være aktuelle.

Vh,
Emma.

17.09.15 11:13
Sportgymnasium er i hvert fall ett ord.

16.09.15 21:05
Was sie sagen?:
"Kunst ist mein interesse" oder "mein interesse ist kunst" ?

17.09.15 00:25
Idiomatischer ist wahrscheinlich "Ich interessiere mich für Kunst".

18.09.15 18:36
Ich bin Kunstinteressiert.

18.09.15 19:40
Wenn, dann "Ich bin kunstinteressiert".

16.09.15 21:03
Stikkord: Oversett
Hei! Lurer på hvordan man oversetter denne setningen til tysk?
"Vi ble kjent over Internett"

17.09.15 00:24
Wir haben uns im Internet kennengelernt.

15.09.15 20:14
Hei,
ist 'viss du var ei bare' irgendein slang? mir sagt es gar nichts - kann jemand helfen?

DAnke

15.09.15 20:20
oder heisst es viss du var ei båre?
aber was bedeutet es

Wenn du eine Klippe wærst?

15.09.15 20:51, Geissler de
Wenn du eine Welle wärst

båre bedeutet hier eben "Welle".

16.09.15 12:35
Offensichtlich handelt es sich bei “Viss du var ei bå(r)e“ um den Titel eines Liedes. Ist das ein norwegisches
Volkslied?

Interessierte Grüße
Birgit

16.09.15 14:13, Mestermann no
Nein, es ist ein ziemlich neues Chor-Lied, barbershop-style, mit Text von Erik Hillestad und Musik (glaube ich) von
Per Oddvar Hildre.

17.09.15 10:21
Ah, ich verstehe. Vielen Dank für die Info, Mestermann!

Viele Grüße
Birgit

17.09.15 23:45
Båre og båe er to forskjellige ting.
Båre er, som angitt ovenfor, en bølge.
En båe er en grunne i sjøen - et skjær som ligger akkurat i vannflaten eller litt under, slik at en ser at bølger reiser seg over den og eventuelt bryter.

Så båra bryter på båen, altså.

18.09.15 00:56, Mestermann no
Ja, det er riktig i følge ordbøkene, men teksten i denne sangen varierer etter hvilken kilde man bruker. Dialektalt
på Vestlandet sier man nok mange steder "båe" i stedet for "båre", men det er båre = bølge som er ment.

15.09.15 17:11
Stikkord: sich einsingen, varme opp
Hei,

wie sagt man, wenn Sänger sich einsingen müssen (diese morgendlichen Übungen, um zu Stimme zu kommen)? innsinge?

Takk for svar!

15.09.15 20:03, Geissler de
varme opp / oppvarming

16.09.15 06:41
Takk!

14.09.15 20:48
Wie würde man das Wort "beschwingt" am besten auf norwegisch übersetzen?

14.09.15 20:58, Mestermann no
Das kommt auf den Zusammenhang an:

Begeistret, livlig, grasiøs, lett.

14.09.15 16:11
Hallo,
wie übersetzt man "i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk". Ich weiß was gemeint ist, aber beiße mir gerade an der Formulierung die Zähne aus :)

Liebe Grüße und Danke, Betti

14.09.15 23:14
Hei,

ich würde frei (!) übersetzt sagen:
"in Vereinbarung mit den steuerrechtlichen Regeln und nach üblichen Buchführungssitten"

Was meinen andere? Gute N8

15.09.15 00:02
Eher "in Übereinstimmung" als "in Vereinbarung", aber ohne Kontext ist das natürlich schwer zu sagen ...

15.09.15 00:12
Am einfachsten ist “gemäß“. Außerdem würde ich “regler“ hier mit “Vorschriften“ oder “Regelungen“ übersetzen.

Gruß
Birgit

15.09.15 09:58
Vielen Dank! Das hat mir sehr geholfen! Ich habe im Allgemeinen Schwierigkeiten das Wort "Regnskap" in seinen Verwendungsformen richtig ins Deutsche zu übertragen. Was wäre denn z.B. "Regnskapsregister"? Ich hätte es mir Steuerregister übersetzt, habe aber gerade herausgefunden, dass dieser Begriff schon durch "skattelister" besetzt ist.

15.09.15 17:17
Regnskap würde ich in diesem Zusammenhang mit Buchführung oder Rechnungswesen übersetzen.

Zum regnskapsregister sind in Norwegen bestimmte Unterlagen einzureichen (resultatregnskap, balanse, noter, årsberetning, eventuelt revisjonsberetning og konsernregnskap). Eine eins-zu-eins-Übersetzung für regnskapsregister halte ich für schwierig, in Deutschland sind entsprechende Unterlagen zum Handelsregister beim zuständigen Amtsgericht einzureichen.

Der ursprünglich angefragte Text würde auf Deutsch etwa wie folgt lauten: "unter Beachtung der gesetzlichen Vorschriften und der Grundsätze ordnungsmäßiger Buchführung"

Viele Grüße
JM

14.09.15 14:58
Stikkord: dedikere, kommitert
Hei,

weiß jemand was kommitert heißt im folgendem Zusammenhang:
"Selvtillit får du når du er 100% kommitert og villig til å ta action... og gå på tryne til du klarer det."

Takk.

14.09.15 15:22
"Selvtillit får du når du satser 100%..."
"Selvtillit ...........du gir alt og er villig ....."
"Selvtillit............du engasjerer deg fullt og helt og er villig ...."

14.09.15 18:36
Har ikke vært borte i ordet "kommitert" før, men intuitivt tenker jeg at det betyr det samme som det engelske "to be committed". På norsk ville jeg oversatt dette til "100% dedikert". Bare et forslag.

14.09.15 20:56, Mestermann no
"Kommitert" gehört zu den Nonsens-Wörtern aus dem Englischen, die Leute die zu viele amerikanische
Fernsehserien sehen, hier und da in ihre Konversation hineinwerfen, um ihre eigene Bildungsebene zu zeigen.

Dedikert, engasjert, overbevist, oder die Vorschläge von 15:22 folgen.

14.09.15 21:23
Dedikert (-> dedicated) scheint mir nicht so viel besser als kommitert. Engasjert / engagiert passt gut, aber warum gibt es eigentlich kein Wort mit germanischen Wurzeln (gilt für Deutsch und Norwegisch) für diese Einstellung? Vorschläge?

14.09.15 22:35
Som Mestermann sier, kommitert er et tulleord, og jeg vil mene at dedikert er mye bedre.
Kunnskapsforlagets fremmedordbok definerer verbet dedikere som "spesielt tilpasse eller innrette for et formål".
Ikke direkte svar på ditt siste spørsmål, men likevel.
18.36

14.09.15 23:08
Guten Abend,

habe mir schon so etwas gedacht, aber mein englisch... Lassen wir das!
Danke für die vielen Antworten und Vorschläge, wieder vil gelernt :-)

Gute Nacht an alle!

18.09.15 00:07
Ordet "kommitert" har nok mye oppstått fordi den vanligste oversettelsen i norske ordbøker av "committed" har vært "forpliktet".
Ordet "forpliktet/"forpliktelse" har imidlertid, mer enn det engelske committed, en viss negtiv valør på grunn av dette med "plikt" som jo henger mye sammen med "tvang". Så det har ofte vært ønskelig med en alternativ oversettelse for å unngå en slik negativ dimensjon.

Løsningen har da for en del vært å fornorske det engelske ordet.
Det er ikke så lurt, fordi mange som hører "kommitere" tror intuitivt det har noe med en komite å gjøre.

"Dedikert" kan være et alternativ, men det er en liten nyanse. "Dedikert" kan vel best forklares med "tilegne (seg)", og det gør man jo ikke stykkevis og delt. Du kan imidlertid kommitere deg til ulike ting samtidig, (så lenge de ikke er motstridende)

Når man imidlertid snakker om "100 % kommitert", da lyder det i hvert fall i mine ører nokså identisk med dediktert.

12.09.15 17:05
Stikkord: korka, korket, Kørka
Ich brauche eure Hilfe, um den Comic in der Zeitung zu verstehen. Dort steht: "Voksne sier de mest kørka ting"
Was bedeutet denn "kørka"? Hab ich noch nie gehørt.
LG Yale

12.09.15 18:48
oder: korka = dumm
verwandt mit deutsch verkorkst?

12.09.15 19:27, Mestermann no
"Korka" ist das Partizip von "å korke", (ver)korken.

14.09.15 14:20
@Mesternann: verkorken? Das versteh ich nicht. Kenne das Verb nur aus dem Weingeschäft :)
Soll das ein Synonym für dumm sein, wie oben vorgeschlagen?
LG Yale

14.09.15 20:57, Mestermann no
Ja, das hätte ich vielleicht erklären sollen. Korka (bzw. kørka od. korket) heisst also dass man dumm ist, wie
"zugepropft", also ganz dicht.

15.09.15 00:25
Interessanterweise sehen die Deutschen das genau umgekehrt, denn im Deutschen hat die Redewendung
nicht ganz dicht sein“ die Bedeutung “leicht verrückt/dumm sein“. Allerdings liegt dieser Redewendung nicht
das Bild einer verkorkten Flasche, sondern der Vergleich des Kopfes mit einem undichten Dach zugrunde (vgl.
auch “einen Dachschaden haben“).

Viele Grüße
Birgit

15.09.15 05:21, Mestermann no
Interessant. Im Norwegischen sagt man gern dass jemand "tett i nøtta" ist, oder "teit", und das heisst also "dicht"
= dumm, gekorkt, für rationelle Argumente unerreichbar.

15.09.15 10:23
Auch im Deutsch ist, wer "dicht" ist, oft für rationelle Argumente unerreichbar - "dicht" ist nämlich jemand, der betrunken ist.

15.09.15 13:59
"dicht" erscheint mir aber ein Stückchen umgangssprachlicher als "nicht ganz dicht".

15.09.15 18:14
Das mag dir so erscheinen und auch so sein, ändert aber eigentlich nichts an den bisherigen Aussagen.

11.09.15 15:23
Stikkord: Rechtsschutzversicherung, rettsforsikring, rettshjelpsforsikring
Hei,
gibt es in Norwegen Rechtsschutzversicherung - und wenn ja wie heißt das auf Norwegisch?

Tusen takk for svar!

11.09.15 16:25, Mestermann no
Das heisst rettshjelpsforsikring; manchmal nur rettsforsikring genannt.

10.09.15 18:06
Hallo Ihr Lieben,
ich kann beim besten Willen dies nicht übersetzen. Mag mir jemand helfen ?
Vielen lieben Dank im voraus. Danke Schön.

Nett som døttrene vår,
Ja eg skulle komme no

10.09.15 18:50
Schön wie unsere Töchter, Ja ich werde jetzt kommen

10.09.15 18:54
Auch möglich (der Zusammenhang entscheidet):
Genauso wie unsere Töchter.

10.09.15 18:57
Det må enten hete "dottera vår" eller "døtrene våre" på nynorsk. "Nett" kan bety akkurat.




10.09.15 15:08
Stikkord: klar
Hallo,

das Thema Adverb/Adjektiv wiederholt sich andauernd, aber ich muss trotzdem wieder
nachfragen:

Politiet stod klar.

Warum heißt es nicht "klart"?

Danke im Voraus,
bkm

10.09.15 15:34
Klar bedeutet hier bereit und deshalb nicht mit t.
Det sto klart for meg at ...: Mir war klar dass.....

10.09.15 17:21
Also ist "klar" nicht Adverb zu "stå", sondern Adjektiv zu "politiet"? Dann müsste doch trotzdem ein t dran wegen politi = Neutrum? Oder wir verhält sich das hier???
(nicht OP)

10.09.15 18:25
Mitt forslag: Politiet kan her bety avdeling eller enkeltperson som representerer politiet. Derfor står klar uten t.

10.09.15 20:15
17:21, das sind auch meine Gedanken dazu. Ich versteh's nicht ...
18:25, ich bin etwas skeptisch gegenüber dieser Erklärung.

Aber wenn ich mir die Antwort von 15:34 vor Augen halte, dann denke ich, es geht hier
einfach nur um einen Bedeutungsunterschied, oder? Das hat dann vielleicht weniger mit
Grammatik zu tun?

Es heißt:
Politiet stod klart synlig. - deutlich sichtbar, klar ersichtlich
Politiet stod klar. - bereit, einsatzbereit

Es geht wahrscheinlich wirklich um die Bedeutung des Wortes "klar"...

Danke für alle Beiträge!

bkm

10.09.15 22:24
Vi har uttrykket "alt var klappet og klart". Her betyr også klart bereit, einsatzbereit og klar får endelsen t i
intetkjønn.

17.09.15 21:38
Det er nok ikke så enkel å gi noe helt eksakt svar på denne tematikken.

Jeg tror kanskje du kan lese et stumt "de" her:
"Politiet (de) stod klar" - og da er ikke intetkjønnet styrende for adjektivformen.

Jeg tror for øvrig ikke at mange vil si det er helt feil å si:
"Politiet stod klart (til å møte dem)."

Det hele kan nok avhengige av noe som 18:25 er inne på. Refererer "politiet" til politiet som en mer abstrakt organisasjon ("Politiet i Norge var ikke klar(t) til å håndtere en situasjon som 22.7") eller til en mer konkret identifisert/personifisert politimann/-gruppe, (som i eksempelet overfor).

Man kan jo notere seg at Bokmålsordboka under betydning nr 4 av "klar": "ferdig, i stand", bruker eksemplene "være k- til bruk / de stod k- til å dra / alt var klappet og k-t / k-, ferdig, gå!". Det er altså ikke angitt noen "e" til slutt i flertallseksemplet ("de stod k- til å dra"), og det peker jo mot at adjektivet "klar" i denne betydningen ikke alltid bøyes etter subjektet. At det likevel er bøyd i "klappet og klart" må bl.a. ses i sammenheng med at vi her står overfor et eldre, stående uttrykk hvor det bl.a. skal være en viss uttale-harmoni med "klappet".

Nå vil vi nok alltid si "alt var klart", men jeg tror man vil finne betydelig variasjon i språkbruken mellom "huset stod klart til innrykk" og "huset sto klar til innrykk".

10.09.15 14:02
Ich habe eine Nachricht bekommen in der einfach nur "kj" stand.Da ich mit dieser Person
noch nie geschrieben habe,dachte ich mir es ist unwahrscheinlich,dass sie sich einfach
ausversehen vertippt hat. Ist "kj" vielleicht einfach nur Jugendslang? Wie "Zup" im
Englischen? Oder hat sich da wirklich nur jemand ausversehen auf die Tastatur gelegt?
Ich dachte,dass es vielleicht sowas wie "Hva skjer?" heisst,da ich im Rogalandraum wohne
und es an die Betonung rankommen könnte.

Vielen Dank schon mal im Vorraus :)

10.09.15 14:05, Mestermann no
Kj ist wahrscheinlich der Anfang von "kjære", und es mag sein, dass die Nachricht aus Versehen geschickt
worden ist, unfertig.

10.09.15 14:47
Das dachte ich auch am Anfang, also dass es vielleicht frühzeitig gesendet wurde,aber
nach 1 Woche kam da immernoch keine "Fortsetzung". Deswegen dachte ich,dass es
vielleicht eine Chat-Abkürzung war.

Totzdem Danke :)

10.09.15 11:05
Hallo,

wie sage ich "es ist mir völlig entfallen" auf norwegisch?

Den sklei mitt sinn helt?

Danke
Nicole

10.09.15 11:16
Det glemte jeg fullstendig.

10.09.15 12:11, Mestermann no
Oder: Det er blitt helt borte for meg.

09.09.15 07:52
Stikkord: das Maß ist voll, nok er nok
Hei,

wie könnte man übersetzen "Das Maß ist voll"?

Danke für die Antwort

09.09.15 08:02
nok er nok

09.09.15 08:09
Tusen takk!

09.09.15 10:35
Nå er begeret fullt!

08.09.15 10:42
Hat jemand einen Vorschlag was man für das schöne Wort "aufrappeln" auf norwegisch verwenden kann? Also wenn man zum Beispiel sich vom Sofa "aufrappelt" um etwas zu unternehmen.

Danke
Tobias

08.09.15 11:28
- reise seg (aufstehen, sich erheben)
- tilbakelegge dørstokkmila (die "Türschwellen-Meile" überwinden)

08.09.15 11:31
- komme seg opp av sofaen (sich vom Sofa aufrappeln - passt ganz gut, finde ich)

08.09.15 15:33
Derb : " Få ræva i gir "

08.09.15 04:59
Stikkord: bruken av, gebrauch von, verwendung von
Når man på norsk sier "bruken av", kan man på tysk benytte "Verwendung von" og "Gebrauch von" som synonymer? Google gir mange oppslag på begge søkene, så det hjalp meg lite.

08.09.15 06:32
Det kan man. Ofte står det med artikkel, og da må du passe på å bøye riktig.

07.09.15 12:40
Stikkord: herumsitzen
Wie würdet ihr das Wort "herumsitzen" ins Norwegische übersetzen? Der Satz heisst komplett: "Es macht Spass, nur so herumzusitzen".
Trifft es "Det er gøy med bare å sitte å kjede seg" so ungefähr? Oder eher gar nicht?
Lieben Gruss,
Yale

07.09.15 13:01
Beispiel :
Han trives med å sitte og bare dra seg.
Oddy

07.09.15 13:34
Kommt drauf an, ob das Herumsitzen als positiv oder negativ empfunden wird. "Å kjede seg" klingt nicht so behaglich.
Det er fint å bare sitte og kose seg. (sitzen und es sich gemütlich machen)

07.09.15 14:16
Ja, das stimmt! Es kann positiv oder negativ gemeint sein. Dann gibt es wohl keine 1:1 Übersetzung, die es genau trifft, nicht wahr?
Yale

07.09.15 14:32
Mir fällt so auf Anhieb keine ein...

07.09.15 15:25, Mestermann no
Ich würde Oddys Vorschlag zustimmen: Sitte og bare dra seg.
Oder Jugendslang: Sitte og bare henge, sitte og chille.
Oder: Bare sitte og ta det med ro/slappe av.

08.09.15 08:44
Takk! Ihr habt mir sehr geholfen!
LG Yale

05.09.15 11:52
Stikkord: petzen, Petzer, sladre, sladrehank, slarve, takk for dine
Sladrehank skal selv ha bank.

Fins det et tilsvarende fyndord på tysk?

05.09.15 14:30
Sladrehank - jemand, der klatscht
Bank - Prügel

05.09.15 15:39, Mestermann no
Nei, en sladrehank heter på tysk ein Petzer.
Klatschen er sladring i betydningen slarving, snakk om andre.

Det tyske uttrykket jeg har hørt, som kommer nærmest i betydning til "sladrehank skal selv ha bank" er "wer
petzt, kommt in die Hölle", altså "den som sladrer kommer til helvete". Kanskje finnes det også andre vendinger
som uttrykker det samme?

05.09.15 18:42
Hei Mestremann,
jeg har sett hos Hustad. Da blir sladre oversatt med klatschen. Sladderhank = Klatschmaul = Petzer. Jeg er enig i at Klatschen er sansynligvis heller sladring/baksnakking. Jeg heller til oversettelse av Hustad med Klatschmaul. Da finnes på tysk mange uttrykk som Klatschtante, Klatschonkel, Klatschbase, Klatschweib osv. i Nordtyskland også "Tratschen". Et kjent skuespil heter "Tratsch im Treppenhaus" fra Ohnsorgteater i Hamburg med - Heidi Kabel og Henry Vahl - begge dessverre døde.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.09.15 19:19
Mir fällt nur ein alter Kinderreim ein: Petze, Petze ging in Laden, wollt für'n Sechser Käse haben. Käse, Käse gab es nicht - Petze, Petze ärgert sich. Petzen haben bei uns gerne den berühmten Petzgroschen erhalten. Den hatten sie sich ja auch verdient!

05.09.15 19:59, Mestermann no
Hei, Claus i Kristiansand: En sladrehank er imidlertid i denne sammenheng ikke noen som sladrer om noen
(Klatschtante osv), men en som sladrer noen, altså en angiver, en Judas.

Betydningen av uttrykket "sladrehank skal selv ha bank" er at den som angir noen selv skal ha straff, og det er
den betydningen det spørres etter her.

05.09.15 22:31
petzen; Schulersprache - jmnd. verraten, jmnd. angeben

05.09.15 23:10
Å sladre er lånord fra nedertysk sladdern (skravle, pludre). Sladrehank inneholder det nedertyske Hannke (kjæleform av Johan); alt ifølge etymologisk ordbok.

06.09.15 00:57, Mestermann no
Det er riktig, men spørsmålet gjaldt altså om det finnes en tysk ekvivalent til fyndordet "sladrehank skal selv ha
bank", hvilket betyr at den som sladrer - i betydningen å angi eller forråde noen - selv fortjener å bli straffet. Da
passer ikke "klatschen" for "sladre", da må man bruke petzen.

06.09.15 10:10
Når det gjelder petzen, er jeg helt på linje med Mestermann. Jeg ville bare tilføye noen etymologiske
opplysninger. Men kanskje blir det litt mer komplisert fordi vi ikke har et eget verb for petzen på norsk. Det
nærmeste er angi ,forråde. 23.10

07.09.15 07:00
Hei god morgen Mestermann,
takk for forklaringen din (19.59). Jeg synes at forklaringen 23.10 om ordet sladdern er god. Jeg kunne har kommet på det selv. Snakker noe Nedertysk selv. Hadde tenkt et lite øyeblikk på "tyster" men det er jo heller i nærheten av "Spion". Jeg synes at forklaringen din med "Judas" er bra. Om noen i vår tid vil skjønne "Judaslohn"(judaspenger)?
Har en god uke alle sammen fra Claus i Kristiansand

07.09.15 10:37
Takk for gode svar. "Ich klatsche und petze wahrhaftig nicht," står det i ordboka mi. OP

07.09.15 11:53
Halbwegs off topic, aber für Norweger vielleicht auch interessant in diesem Zusammenhang:

"Der größte Lump im ganzen Land, das ist und bleibt der Denunziant".

Angeblich von August Heinrich Hoffmann von Fallersleben ca 1840 ...

07.09.15 13:02
Klatschen, det er et litt negativt ord, men må heller ikke være det.
Mens petzen, det er bare negativt.

07.09.15 16:43
Petzen ist aber auch Kindersprache, ich kann mir nicht vorstellen, dass ein Erwachsener einen anderen Erwachsenen des Petzens bezichtigt.

07.09.15 18:00, Mestermann no
"Sladrehank skal selv ha bank" ist aber auch Kindersprache, bzw. Schulhofsprache/-reim.

04.09.15 13:04
Pil og bue hva blir det oversatt til tysk ?

04.09.15 13:59
Pfeil und Bogen
Flertall : Pfeile und Bögen

02.09.15 22:38
Hei!
I et brev i rimform til Mills om "kaviarflass" står det m.a. " Vi har alltid vært trofast mot dere med remulade, kaviar, majones, leverpostei, dressing og mye mere, og ønsker ikke å gi dere pes."
Hva menes med pes? Er det et nytt "ungdomsord"? Eller et nytt ord for juling?
Marit

02.09.15 23:26, Mestermann no
Å gi noen pes er slang, og betyr å mase på eller kritisere noen, bebreide eller belemre noen. Det kommer egentlig
fra "å pese", som i "puste og pese"; keuchen, schwer atmen.

04.09.15 15:24
Tusen takk!
Marit

02.09.15 19:04
Stikkord: inn, inne, inngjerde, inngjerdet, innmure, innmurt
Aus Aftenposten (2. 9. 15)
Europa murer seg inne (Artikelüberschrift)
Spania har gjerdet inne enklavene Ceuta og Melilla (Bildunterschrift)

"inne" hört sich für mich seltsam an. Es heisst doch "innmure" und "inngjerde". Warum wird "inn" zu "inne" bei der Trennung dieser Zusammensetzungen?

02.09.15 20:51
Man mauert so dass man innen
bleibt und nicht herauskommt

02.09.15 22:02
Man murer en stein inn i veggen.

02.09.15 23:13, Mestermann no
Ja, man murer en stein inn i veggen, men murer seg selv inne, slik som man sperrer noen inne, noen brenner inne
osv.

Man kan også si at man er innesperret og innemurt, mens man alltid er inngjerdet. Så helt logisk er ikke dette.

03.09.15 07:36
Nein, ganz logisch ist das nicht.
Dokpro führt unter inngjerde auch die getrennte Form auf als "gjerde inn". "gjerdet inne" scheint also nicht ganz Standard Bokmål zu sein. Desgleichen für "murt inne" wo Dokpro nur die Form "innmurt" kennt, was die getrennte Form "murt inn" ergeben sollte. Wenn man "innemurt googelt, kommt die Frage: mente du: innmurt?

Die Adverbformen ohne "e" (ut, opp, inn) werden zur Angabe des Vorgangs gebraucht (jeg går ut/opp/inn), während die mit "e" (ute, inne, oppe ...) für den Zustand genommen werden (jeg er ute/oppe/inne). Bei "mure inn/inne" ist das nicht so eindeutig, da geht es ziemlich durcheinander. Beispiele (zum Teil zu grausamen Geschichten):

mit inn
På Akershus ble en levende hund murt inn i et lite rom
Lørdag ble beinrester fra et barn funnet murt inn i kjellergulvet
barnegråten fra spedbarnet som ble murt inn som en offergave
På torvtak ble det murt inn utstikkende heller

mit inne
Men etterpå ble Ingel murt inne som straff
Birgit Sveen frykter huset hennes vil bli murt inne av næringsutvidelse
lik av menn som ble murt inne mens de fortsatt levde
en kattunge som dyremishandlerne har murt inne i et hardt skall

(Geht/klingt "inn" hier nicht genauso gut?)

Und hier wird gemischt in ein und demselben Artikel (mal wieder Aftenposten):
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Fant-igjen-sin-innmurte-katt-6523551.ht...

02.09.15 13:23
Hei!

Habe ein kleines formulierungstechnisches Problem bei einer Übersetzung in einer Nachlassangelegenheit:

DT: Der Erblasser hat keine Kinder, mit deren anderem Elternteil er nicht verheiratet war.
N: Arvelateren har ingen barn, med deres andere foreldrepart han ikke har vært gift.

oder positiv kürzer formuliert: Arvelateren har kun barn som han var gift med deres andre foreldrepart.

Kann man das so übersetzen??
Danke für die Hilfe

02.09.15 16:48, Mestermann no
Arvelateren har ingen barn hvis mor/mødre han ikke har vært gift med.

Oder freier übersetzt: Arvelateren har ingen utenomekteskapelige barn.

02.09.15 20:02
Vielen Dank, Mestermann. Der Satz ist im Deutschen sooo kompliziert formuliert.

01.09.15 13:34
Hei,

wann benutzt man die Präposition "på" und wann "i" bei der Angabe eines Zeitraumes? Die Erklärung auf der Seite Norsk grammatikk for internasjonale studenter versteh ich nicht ganz:
Vi bruker preposisjonen på i tidsuttrykk blant annet når det er gått en viss tid uten at noe har skjedd: Jeg har ikke vært hjemme på seks dager.
(Preposisjonen i i tilsvarende setning forteller om handling som varer hele perioden: Jeg har ikke vært hjemme i seks dager (ennå), bare i fem.)

Danke

02.09.15 04:37, Mestermann no
Det er en veldig, jeg vil si forbilledlig god forklaring. Hva er det du spesifikt ikke forstår?

02.09.15 09:23
Ich bin zwar nicht der OP, muss aber zugeben, dass ich die Erklärung auch nicht ganz verstehe. Das eine benutzt man, wenn nichts passiert ist (Bsp.: jeg har ikke vært hjemme), das andere, wenn etwas die ganze Zeit andauert (Bsp.: jeg har ikke vært hjemme). Wo ist der Unterschied?

02.09.15 09:43, Geissler de
Forklaringen er bra, valget av eksemplet nokså uheldig.
Kanskje blir den siste sammensetningen litt mindre forvirrende hvis vi forandrer
ordstillingen:
Jeg har vært hjemme i bare fem dager, ikke i seks.

02.09.15 11:04, Geissler de
Den siste eksempelsetningen, ikke den siste sammensetningen.

02.09.15 16:48
Das macht die Sache für mich (09:23) doch um einiges klarer - Danke, Geissler!

01.09.15 09:54
Hei,

wenn ich sagen möchte "Das ist nun kein Problem mehr...", heisst es dann "det er ikke noe problem nå lengre"? Oder lenger? Oder lengere?

Danke!

01.09.15 11:13
Auf jeden Fall lenger.

01.09.15 14:00, Mestermann no
Det er ikke lenger noe problem.

01.09.15 14:34
Vielen Dank.

01.09.15 09:51
Hei,

unser Grosser bekommt seit Gestern Hausaufgaben auf, wo er "sprett-/draord" finden soll.
Nun sind wir nicht ganz sicher was genau damit gemeint ist. Vielleicht kann einer von
Euch uns da aushelfen ;-).

Mit besten Gruessen Jan

01.09.15 13:06
Und für die Ewigkeit, falls die verlinkte Seite verschwinden sollte:

Vokalene kan være korte eller lange. I et ord med dobbel konsonant er vokalen alltid kort. Vi kan kalle slike ord for sprett-ord. I ordet hoppe er o-en kort.

Ord med enkel konsonant kaller vi dra-ord. Ordet hus har lang u.

08.09.15 06:37
Nur schade, dass das Jan gar nicht zu interessieren scheint. Die Antwort kam wohl nicht schnell genug - drei Stunden und dreizehn Minuten hat's gedauert!

september 2015

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned