mai 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.05.20 10:59, Carl
Stikkord: over en lav sko
God morgen, Heinzelnisse! Hyggelig pinsedag!
I de forene jeg leser og skriver mest i fins ofte det følgende utsagnet eller et lignende et:

"De avsløres over en lav sko, men later som ingenting."

Hva betyr det å bli avslørt "over en lav sko"?

31.05.20 12:45, Wowi
reichlich, im Übermaß
Her kanskje: immer wieder

31.05.20 13:58, Mestermann no
"Over en lav sko" betyr "i rikelige mengder", "overmåte", "i overflod", her: "ustanselig", "hele tiden".

Uttrykket har opprinnelig med drikking å gjøre, og vi har det fra dansk, der man tidligere "drakk over en sko" = drakk rikelig. Det kan
være to forklaringer på uttrykkets betydning, og begge kommer fra tysk. Den ene er at et gammelt hulmål var tysk "Schuh" eller
"Kubikschuh", og at man altså drakk ganske meget, når man drakk "over en sko" (= mer enn en sko). Den andre finner man i 1600-tallets
mote med drikkebegre formet som støvler eller sko, sml. nht. "aus Schuhen trinken" og nt. "ênen gôden stevel supen". Hvilken
opprinnelse som er den egentlige, er ukjent. Hvordan adjektivet "lav" er kommet med, er også ukjent.

01.06.20 23:45, Carl de
Mange takk, dere to! Aldri hørt eller lest det før. Spennende med den forklaringen.

02.06.20 01:40, Mestermann no
Det er et helt vanlig uttrykk.

29.05.20 20:06, Sandra1
Guten Abend

In meinem Lehrbuch steht:

....,og så fortsetter festen langt ut i de små timer.

Meinem Verständnis nach muss dort timene stehen....

Kann jemand helfen?

29.05.20 22:59, Geissler de
Die Grundregel sagt in der Tat, dass bei Adjektiv + Substantiv die doppelte Bestimmung verwendet
werden muss, wenn der bestimmte Artikel steht.

Aber: Von dieser Regel gibt es Ausnahmen. Sie betreffen Eigennamen, abstrakte Ausdrücke,
feststehende Wendungen.
Beispiele: Den røde plass, det norske hus, Den glade enke.

Bei "de små timer" verhält es sich ebenso: Es geht nicht um bestimmte Stunden, die klein sind,
sondern um einen festen Ausdruck für die späte Nacht oder die frühen Morgenstunden (vielleicht von
Engl. "the wee hours"?).

30.05.20 12:59, Sandra1
Danke Geissler.

Solche Ausnahmen machen das Erlernen einer Sprache manchmal wirklich schwer :(

27.05.20 21:42, Sandra1
Hei

Wie drücke ich "vor vielen Jahren Jahren" aus?

"For noen år siden" bedeutet doch eher vor einigen Jahren.

Kontext: Rückblick auf ein fantastisches Vereinstunier vor vielen Jahren

Tilbakeblikk på et fantastisk klubbmesterskap for ... år siden.

Könnte ich "mange" benutzen?

28.05.20 00:37, Geissler de
Ja, for mange år siden.

28.05.20 09:24, Oddy
Eller forsterket som vor Jahren Jahren :
For mange, mange år siden.
Oddy

28.05.20 10:10, Sandra1
Danke euch :)

27.05.20 11:22, Sandra1
Stikkord: opp til, opptil, vær så god, værsågod
Hei

Meine Vokabelliste verwirrt mich:

Bisher dachte ich "vær så god" wird in 3 einzelnen Wörtern geschrieben. Mein Buch schreibt sowohl "værsågod" als auch "vær så god"

Værsågod, her er noen blomster.
Menyen, vær så god.

Gleiches ist mir auch bei "opp til" aufgefallen

...fordi du før første gang fikk opp til 7,5 poeng... = bis zu 7,5 Punkte.
So kannte ich opp til bisher.
Heute lese ich in meinem Arbeitsblatt: "han måtte ta drosjen "opptil" rådhusplassen.

Ist es egal ob man diese Wörter zusammen oder getrennt schreibt? Gibt es Bedeutungsunterschiede?

27.05.20 12:42, Mestermann no
Både skrivemåten i tre ord og i ett ord av værsågod er utbredt. Det er ingen forskjell i betydningen.

For opptil og opp til gjelder det samme.

27.05.20 13:39, Sandra1
Dankeschön!

Ich stelle gerade fest, dass es noch mehr solche Wörter gibt...

i dag / idag

Aber tatsächlich gibt es das auch in der deutschen Sprache zB. aufgrund / auf Grund.

:)

27.05.20 13:52, Oddy
Det er langt opp til fjellet.
Vi gir rabatter opptil 40 %.
oddy

27.05.20 15:09, Mestermann no
Jeg ville også sagt at det er den samme forskjellen som oddy angir, men ifølge ordboken er det ingen forskjell.

27.05.20 15:46, Wowi
Für bokmål gilt Getrenntschreibung:
i dag
i går
i kveld

27.05.20 16:02, Sandra1
Danke euch!

Ich habe auch noch online gestöbert, weil ich das wieder super interessant finde... :)

Korrekturavdelingen.no (die Seite kannte ich vorher nicht) schreibt:
opptil,
ikke «opp til» når det betyr «på det meste»: opptil fem personer kan bruke bassenget samtidig

vær så god, ikke værsågod

i fjor, ikke ifjor.
Det samme gjelder: i natt, i morgen, i dag, i kveld osv.

26.05.20 17:04, Fandorina
Stikkord: bollekinn, Pausbacken
Hallo! Weiss jemand, was Pausbacken auf norwegisch heißt?

26.05.20 17:28, Mestermann no
Ja: Bollekinn.

26.05.20 17:30, Fandorina
Takk, Mestermann:)

25.05.20 19:52, Lidarende
Kontekst Coronaviruset

NRK fjernsyn melder i kveld: «Norge i ferd med å åpne.» »Spanske strender i ferd med å gjenåpne.»
Er dette korrekt språkbruk? Jeg ville ha skrevet: Norge i ferd med å åpnes./ Norge i ferd med å bli
åpnet. Hva sier man på tysk?

26.05.20 00:31, Carl de
Om ikke du vet om det er korrekt språkbruk på norsk forbyr det seg for meg å komme med "spekulasjoner" ;-). Men egentlig ville jeg jo trodd at alle tre varianter er riktige eller brukbare.

På tysk muligens:
"Spanische Strände kurz vor der Öffnung", "Spanische Strände am Öffnen"

"kurz vor der" er kanskje ikke helt riktig, men idiomatisk best. Vi hadde dette emnet jo nå om dagen og Mestermann bekreftet mine anelser om at "i ferd med" ikke bare betyr at noe er påbegynt og "godt i gang" (som NAOB skriver), men at noe har nettopp begynt, kanskje (det skrev han ikke, men er min formodning) ikke engang har begynt engang, men skal (til å - kan man si det?) gjennomføres om et kort øyeblikk.

26.05.20 00:36, Carl de
Unnskyld, jeg så ikke at det var en dobbelpost og at flere brukere hadde svart allerede i innlegget lenger nede. Mitt forslag eller min tanke er kanskje likevel diskutabel - ?

25.05.20 19:50, Lidarende
Kontekst Coronaviruset.

NRK fjernsyn melder i kveld: «Norge i ferd med å åpne.» »Spanske strender i ferd med å gjenåpne.»
Er dette korrekt språkbruk? Jeg ville ha skrevet: Norge i ferd med å åpnes./ Norge i ferd med å bli
åpnet. Hva sier man på tysk?

25.05.20 19:56, Sandra1
Auf Deutsch würde ich sagen:

Norwegen ist dabei zu öffnen oder Norwegen öffnet wieder.

In Bezug auf die spanischen Strände würde ich es anders ausdrücken:
Spanische Strände werden wieder geöffnet.
Man könnte aber auch eventuell auch sagen: Spanische Strände öffnen wieder (klingt aber in meinen Ohren eher wie eine sehr knapp formulierte Überschrift)

25.05.20 23:13, Tilia de
Andre muligheter er „Norwegen macht wieder auf“ eller „Norwegen wird (wieder) geöffnet“. Det siste tilsvarer nok omtrent
dine formuleringer. Den første setningen har det underforstått at ikke landet i seg selv handler, men regjeringen.

26.05.20 10:06, Lidarende no
Jeg er opplært til å skille mellom den som handler (agens), og den/det som handlinge går ut
over(patiens). I en aktiv setning som « Regjeringen åpner Norge « er Regjeringen subjekt og den som
handler. Norge er direkte objekt og den som handlingen går ut over. Dersom man gjør aktivsetningen
om til passiv, blir det direkte objektet subjekt. «Norge blir åpnet av regjeringen.»

«Den første setningen har det underforstått at ikke landet i seg selv handler, men regjeringen.» Jeg
merker meg denne tenkemåten , og kanskje tenker NRK på samme måte. Men det blir da vanskelig å
skille mellom den som handler og den som handlingen går ut over. Språkrådet nevner heller ikke
denne skrivemåten.
https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Pass...

(jeg beklager at det ble dobbelposting)

26.05.20 12:21, Carl de
Forstår fortsatt ikke helt hva du sliter med og sikter til 8-o. "Norge" som subjekt er jo en vanlig såkalt personalisering. Landet gjøres til en person, et subjekt. Personalisering av ting er jo noe som forekommer ganske ofte. Du sier jo også "myndighetene bestemte seg for...blablabla". Eller: "Politiet vedgikk at nattens aksjon hadde vært fullstendig uforholdsmessig". Her også kan jo ikke myndighetene bestemme seg for noe eller politiet vedgå noe. Hverken myndigheter eller politi kan aksjonere. Dette kan alltid bare en enkeltperson. Likevel later vi som om politiet eller myndighetene var personer. Rent juridisk sett er de dette tilmed. I hvert fall i Tyskland regnes til dømes (de fleste) bedrifter som "juridiske personer" til forskjell fra "naturlige personer".
Derfor kan Norge såvel være subjekt og objekt i en setning. Både på norsk og tysk.

Om "Norwegen kurz vor der Öffnung" ville vært en passelig oversettelse for "Norge i ferd med å åpne" berører derimot et annet spørsmål - nemlig hvor langt man må ha kommet i gang på norsk om man bruker "i ferd med". Kan "være i ferd med" også bety det samme som "skulle til å gjøre"?

26.05.20 12:50, Lidarende no
En NRK-journalist uttrykker seg med passiv i en artikkel om samme tema.
«Slik skal Norge gradvis gjenåpnes:….»

https://www.nrk.no/norge/slik-skal-norge-gradvis-gjenapnes_-barnehagene-apner-20...

26.05.20 13:30, Mestermann no
Det er et interessant spørsmål. Kan et land i det hele tatt gjøre noe? Det er vel heller tvilsomt, slik det forsåvidt også er tvilsomt om
det er riktig å si at "vi" vant 50-kilometeren i VM på ski, når det strengt tatt var én norsk skiløper som vant. Dette er imidlertid
journalistspråk, og der bruker man ofte pars pro toto-formuleringer eller totum pro parte-formuleringer. Det er vanlig også utenfor
journalistikken:

Tyskland stenger grensene (= de tyske myndighetene stenger Tysklands grenser)
Oslo gleder seg til besøk av Rolling Stones (= mange, men slett ikke alle av Oslos innbyggere gleder seg til dette, mange vet ikke
engang at de kommer)
Sverige bekjenner seg til nøytralitetspolitikken (= den svenske regjering holder fast på nøytraliteten som bærende prinsipp)
Europa velger nytt parlament (= den delen av den stemmeberettigede befolkningen i de 27 av Europas 46 land som er medlemsstater
i EU og som faktisk går til urnene, velger nytt parlament)
Politiet fakket tyven (= to politibetjenter pågrep ham, ikke hele politietaten)
Butikken stengte klokken 16 (= de ansatte avsluttet arbeidsdagen og låste butikkdøren kl. 16)

Osv. Når det gjelder dagens ord, bragt i spill av Lidarende, nemlig stenging/åpning av et helt land, er det jo et spørsmål om vi har noe
adekvat ord eller verb for den tilstanden vi fremdeles delvis befinner oss i, nemlig at myndighetene legger strenge restriksjoner på all
samfunnsmessig aktivitet i en stat av smittevernhensyn. Er det det samme som å stenge? En butikk kan stenge, men kan et land
stenge eller åpne? Uansett: I mangel av et bedre ord for situasjonen har vi lånt begrepet via direkte oversettelse fra engelsk "shut
down", ofte oversatt med "stenge ned" eller "nedstengning".

Jeg mener at det gir bedre stil å si at "Norge er i ferd med å åpnes", også fordi det bedre tilsvarer det som faktisk skjer, nemlig at
myndighetene gjenåpner samfunnet (letter på restriksjonene), men det kan nok ikke regnes som feil at "Norge er i ferd med å åpne".

26.05.20 16:34, Tilia de
Et annet ord som blir brukt på tysk er forresten "Lockerungen". En overskrift fra dagens avis lyder
"Brandenburg bleibt vorsichtig, plant aber weitere Lockerungen". (Gelockert werden
Einschränkungen/Restriktionen wegen des Coronavirus.)
Hva stenging av et helt land angår - for utlendinger er Norge nå for tiden stengt som en butikk :-)
Skjønt det er mulig for noen å slippe inn gjennom bakdøren.

28.05.20 23:33, Lidarende no
Takk for alle innlegg. Finn- Erik Vinje tar i bloggen sin opp problematikken med såkalte ergativer,
det vil si verb som kan være både transitive og intransitive. Han nevner bl.a. stenge, åpne, knuse
og ryke og spør om det er » noen som kjenner ubehag ved et slikt syntaktisk arrangement».
http://www.finnerikvinje.no/index.html

24.05.20 13:06, Sandra1
Hei

Es wäre super schön, wenn mir jemand dagen könnte ob dieser Satz korrekt ist:

Den følelsen når du er utrolig stolt av hesten din fordi du for første gang fikk opp til 7,5 poeng for noen av gangartene/oppgavedelene i firgangen.

Soll heißen:
Das Gefühl wenn du unglaublich stolz auf dein Pferd bist, weil du zum ersten Mal bis zu 7,5 Punkte für einige der Gangarten/Aufgabenteile im Viergang bekommen hast.

Ganz vielen lieben Dank

24.05.20 15:00, Mestermann no
Vi har vært inne på "den følelsen" for ikke så lenge siden, brukt som hashtag-språk: #that feeling. Da er det den som blir betont. Som
hashtag eller (på norsk) emneknagg som ledsager et bilde, er det en vanlig måte å beskrive bildets (bakenforliggende) innhold på.

I en alminnelig, fullstendig og fortellende setning kan man imidlertid vanligvis ikke skrive slik. Setningen du skriver, er ufullstendig, idet
"følelsen" mangler et verb eller et annet ledd som forklarer hvilken sammenheng denne følelsen står i. Setningen kan fullstendiggjøres
på forskjellige måter, men det er hva du forsøker å si, som avgjør hvilken måte som er riktig, f.eks.

"Jeg fikk en fantastisk følelse. Den følelsen du får når du er utrolig stolt av hesten din..."
"Den følelsen du får når du er utrolig stolt av hesten din (...) er fantastisk"
"Har du opplevd følelsen du får når du er utrolig stolt av hesten din (...)?"

Osv.

24.05.20 18:33, Sandra1
Ja, das stimmt.

Unsicher war ich auch eher beim hinteren Teil (das hätte ich vielleicht schreiben sollen):

...fordi du for første gang fikk opp til 7,5 poeng for noen av gangartene/oppgavedelene i firgangen.

kommt "for første gang" an diese Satzstelle oder stelle ich es ganz hinten an und ist es korrekt nach "noen av" hier die bestimmte Form zu verwenden?

24.05.20 19:00, Mestermann no
"For første gang" står på riktig sted i setningen, og etter "noen av" er det helt riktig her å bruke bestemt form. Alles richtig.

24.05.20 21:24, Sandra1
Dankeschön

24.05.20 12:56, Sandra1
Hei

Bei meinen Hausaufgaben, bin ich über folgenden Satz gestolpert:

De håndhilser og den eldre dama ber henne komme inn.
Müsste es nicht å komme inn heißen?

Desweiteren bin ich über das kleine Wörtchen "det" gestolpert:

På plenen sitter det en katt.
Ved inngangsdøra henger det et skilt: Her bor xy
Hätte man det auch weglassen können oder anders gefragt: Wieso benutzt man es hier?

Sandra

24.05.20 13:55, Mestermann no
La oss ta det siste først. I en setning som "det henger et skilt ved døren", er "det" såkalt foreløpig subjekt, mens "et skilt" er det logiske
(det egentlige) subjektet. Dette er en såkalt presentasjonssetning, som er en veldig vanlig konstruksjon på norsk:

Det (forel. subektj) + henger (verb) + et skilt (logisk subjekt) + fortsettelse (på veggen, ved døren osv).

Det foreløpige subjektet er alltid ordet DET. Det logiske subjektet står i slike presentasjonssetninger på objektets plass.

Det går imidlertid an å stokke om på rekkefølgen, ofte for å skape mer liv og variasjon i presentasjonssetningen, eller for å føre de
elementene som logisk hører sammen, nærmere hverandre. I den setningen du angir, er det skiltet og teksten på skiltet:

Ved døren henger det et skilt: Her bor xy.

Også på tysk bruker man "es" som foreløpig subjekt i presentasjonssetninger: Es kommt ein Mann – det kommer en mann; es wurde
getanzt – det ble danset. Bruken er imidlertid mer utstrakt på tysk enn på norsk. På norsk kan vi bare lage presentasjonssetninger med
"det" når verbet ikke kan ha objekt. Som eksempel kan vi bruke verbet kjøpe, som har gjenstanden for kjøpet som objekt:

Vi kan ikke skrive "det kjøper en mann en bok", vi må skrive "en mann kjøper en bok", eller "mannen kjøper en bok". (Setninger som "es
irrt der Mensch" og "es grüsst dich" kan altså ikke oversettes direkte med "det" til norsk.)

Enkelte presentasjonssetninger har for øvrig ikke logisk subjekt, spesielt utsagn om været. Været kan ikke være et "hvem", derfor brukes
bare "det" som generelt subjekt: Det regner, det snør, det ringer (i telefonen).

Så til den første setningen, som er litt enklere å forklare. Den kan skrives på tre måter:

Den eldre damen ber henne om å komme inn
Den eldre damen ber henne å komme inn
Den eldre damen ber henne komme inn

Som du ser, blir setningene suksessivt kortere (= enklere). Den første setningen er grammatisk helt fullstendig, i de to neste er ett, hhv.
to grammatikalske ledd underforstått. Setningen kan uansett ikke misforstås. Da vil man ha en tendens til å velge den enkleste.

Jeg tror jeg har nevnt dette eksempelet for deg tidligere: Da jeg kom til Tyskland og var i ferd med å lære tysk, laget jeg en rekke
sinnrike konstruksjoner av typen "würdest du bitte mitkommen um Lebensmittel einzukaufen?" Jeg lærte fort at selv om dette er en
formelt korrekt setning, var det ikke det man sa i virkeligheten. I virkeligheten sa man: "Kommst du mit einkaufen?"

24.05.20 13:59, Carl de
Nei, det heter "å be noen gjøre noe". Jeg mener man kunne kanskje også sagt: "å be noen å gjøre noe", skjønt jeg ville foretrukket "be noen om å gjøre noe". Men dette bare om det skal gis ettertrykk på det hele. Ellers er det "å be noen gjøre ditt eller datt". Vi får se hva MM mener om dette.

Jeg mener at man også kunne utelatt "det" i de to andre setningene. Skjønt det ikke ville overrasket meg om MM benektet det fordi det ikke er i samsvar med den "rene lære" om fint norsk. Men det blir iallfall og uomtvistelig mer og bedre norsk med "det". Det er nettopp det som skiller en som kan språket skikkelig fra en som konstruerer setningen etter tysk mønster der "det" ville vært utenkelig på samme stedet i setningen. Det er bare sånn det er. Hvorfor det er slik kan jeg ikke svare på. Men du finner begge varianter også på tysk:

Eine Katze sitzt im Garten - Es sitzt eine Katze im Garten.

Jeg spør: Hva er forskjellen? Undertonen blir en litt annen. Men det er vanskelig å forklare. Mæ får sjå hva MM sier om dette....

24.05.20 14:51, Mestermann no
@Carl: Det er veldig demotiverende for meg å forsøke å gi skikkelige svar, når du kommer med denslags bemerkninger.

24.05.20 15:02, Brendan
Fint om du kan la være å svare sånn, Carl. Og la være å svare hvis du ikke har noe svar. Dessuten bruker vi bokmål eller
nynorsk, men «mæ» er ikke et ord på noen av dem. Mæ er det geita sier.

24.05.20 15:26, Carl de
Hvordan det da? Hva "slags bemerkninger"? Mener du at jeg skrev, det ikke ville overrasket med om du insisterte på at det ikke var ordentlig uten "det" norsk? Det var ikke ment som kritikk og skulle heller ikke være demotiverende. Du er da ekstremt nøye og ser på spørsmålene fra et språkvitenskapelig perspektiv. Noen sjeldne ganger tar du feil og er simpelthen nøyere enn selveste språkrådet eksempelvis, men dette er ekstreme unntak. Det er Nordmennene flest som ikke er så nøye med sitt eget språk som jeg i de siste årene har lagt merke til. Derfor er det en stor forskjell på det som ikke er riktig etter boken og alt det andre som forekommer "i den frie vildtbane". Men jeg er fullstendig enig i at man som utlending burde lære seg norsk "etter boken". Jeg var selv spent på å se i hvordan du kom til å se på saken. Jeg er det forresten fortsatt - for jeg mener at Sandras spørsmål hvorvidt man kan si "På plenen sitter en katt" er direkte besvart. Du mente antakelig skrive at det er rett, men det står ikke i svaret ditt - slik at jeg selv enda lurer på hvordan det er "etter boken". Jeg er nok så sikker på at folk sier noe sånt. Mindre at det også er riktig norsk. Beklager ellers om jeg krenket deg.

24.05.20 15:27, Carl de
... mente "ikke er direkte besvart"...

24.05.20 15:49, Carl de
Glemte å skrive: Mange takk for den ellers meget interessante forklaringen!

Jeg var ikke klar over alt dette. Jeg vet jo selvsagt at man ikke kan si "det kjøpte en mann en bok", men at det går an å skrive "Det kom en mann gående med en varm frakk på seg." eller "Da kom det en mann gående med en varm..." men noe logikk/system (manglende objekt) bak dette har jeg aldri vært klar over. Man kunne kanskje tilføyet at det også på tysk er nokså så "sperrig" å si "Es kauft ein Mann ein Buch". Det er kanskje snåle vitser eller eventyr som begynner slik, men noe vanlig er det ikke.

24.05.20 18:04, Wowi
Litt til Carls forsvar: innlegget hans ble publisert 13:59, dvs fire minutter etter at Mestermanns bidrag ble synlig. Jeg antar at Carl begynte å skrive sitt før Mestermanns kommentar ble vist - det skal godt gjøres å lese den og skrive alt det som Carl skrev, i løpet av bare fire minutter. Jeg tolker Carls innledende setning Nei, det heter "å be noen gjøre noe" dithen at den svarer på Sandras første spørsmål og ikke er ment å kommentere Mestermanns forklaring. Men slengbemerkingen "om MM benektet" osv. kunne han ha spart seg.

24.05.20 18:29, Sandra1
1000 Dank für die detaillierte Erklärung Mestermann!

24.05.20 19:06, Mestermann no
Det var slengbemerkningen jeg siktet til. Den var helt unødvendig.

Når det gjelder spørsmålet hans, så er svaret enkelt. Det er ingen ting i veien for å skrive "på plenen sitter en katt", uten det foreløpige
subjektet "det". På tysk går jo også begge deler an: "Es sitzt eine Katze auf dem Rasen" eller "auf dem Rasen sitzt eine Katze".
Forskjellen er stilistisk, men i presentasjonssetninger (som var brukt i Sandras eksempel) brukes nok vanligvis det foreløpige subjektet
"det".

24.05.20 21:59, Carl de
Hei Wowi,

"Jeg antar at Carl begynte å skrive sitt før Mestermanns kommentar ble vist" - det er selvsagt sant. Først etter at jeg hadde trykket på sende-knappen så jeg at Mestermann hadde vært kjappere enn meg.

Hva gjelder "slengbemerkningen" skyldtes den jo også at jeg skulle gi uttrykk for at svaret mitt var en uforbindtlig vurdering fra dagligtale i og med at det jo forekommer at jeg tar feil. En slags disclaimer altså. Men jeg skal innrømme at jeg i farten ikke ordla meg særlig presis og kanskje litt "unorsk" også på en måte. En ting er jo om man klarer å ordlegge seg forståelig og rett, en annen ting om man treffer "tonen".

Hyggelig kveld!

23.05.20 22:45, Lidarende
«Ursula von der Leyen und ihrer EU-Kommission hatte es buchstäblich die Stimme verschlagen.» NZZ

Det tok bokstavelig pusten fra Ursula von der Leyen og hennes EU-kommisjon.
Kan man noe fritt oversette denne setninga slik?

24.05.20 03:26, Carl de
For min del virker dette bra.... Men det er jo du som kan vurdere dette best som Nordmann...?

Kanskje også: "Ursula von der Leyen og hennes EU-Kommission ble bokstavelig talt målløs"? Ikke vet jeg....

24.05.20 10:08, Mestermann no
Synes både ditt og Carls forslag går an.

24.05.20 20:36, Lidarende no
Takk for tilbakemeldinger.

24.05.20 22:08, Carl de
Vær så god :-)

23.05.20 12:01, Sandra1
Stikkord: å glede seg til, å se fram til
Hei

Kann mir jemand sagen ob es einen Bedeutungsunterschied zwischen å glede seg til und å se fram til gibt?

Danke :)

23.05.20 12:20, Mestermann no
Det er en viss forskjell. Å glede seg til noe kan man bruke om personlige situasjoner og forhold:

Jeg gleder meg til bryllupet.
Jeg gleder meg til å lese boken.
Hun gledet seg til kvelden.
Barna hadde gledet seg til syttende mai-toget.

Å se frem til noe er fortrinnsvis mer formelt, upersonlig, og kan noen ganger virke litt kjølig:

Jeg ser frem til å motta ditt svar på min klage.
Jeg ser frem til å lese rapporten
Ikke alle ser frem til pensjonisttilværelsen
Jeg ser frem til å høre fra deg

23.05.20 14:19, Sandra1
Vielen lieben Dank für deine Erklärung Mestermann

:)

22.05.20 08:20, Carl
God morgen Heinzelnisse!
Heter det egentlig "over natt" eller "over natten"?
Kom over denne Setningen her: "Realiteten er at de fire frihetene og Schengen-avtalen ble satt til
sides over natten."
Jeg ville antakelig foretrukket "over natt". Hva stemmer?

22.05.20 10:33, Mestermann no
Over natten er riktig. Det er et fast uttrykk.

21.05.20 12:09, Sandra1
Hei

Schreiben möchte ich folgendes

Das Gras sprießt und die Richterhäuschen sind auch schon fertig.

"Gresset har vært i ferd med å spire og dommerbodene er også allerede klare"

Ich bin unsicher ob man å spire in diesem Kontext so verwendet und ob Perfekt richtig ist. Das
Gras hat ja schließlich in der Vergangenheit schon begonnen zu sprießen und sprießt auch noch
weiter.

Dazu bin ich unsicher ob man også allerede oder allerede også schreibt?

Danke vorab für eure Verbesserungen.

21.05.20 15:32, Wowi
a) Gresset er i ferd med å spire og dommerbodene er også allerede klare
b) Gresset spirer og dommerbodene er også allerede klare

Spire geht mehr in Richtung keimen als sprießen, und wenn es schon sichtbar grün ist, dann einfach:

c) Gresset gror og dommerbodene er også allerede klare
Ich würde b) oder c) nehmen.

21.05.20 17:33, Carl de
Hvor langt har ting egentlig rukket å bli til når de er i ferd til å bli til?
Ifølge NAOB er tingene kommet "godt" i gang og nærmer seg sin avslutning. Men er det alltid slik? Jeg lurer på om ikke det å være i ferd med noe kan bety at man nettopp skulle til å påbegynne noe som på tysk im Begriffe zu sein, etwas zu tun.

Jeg er i ferd med å gå nå => Jeg skulle nettopp (til å) gå... har nettopp begynnt med å gå.

Eller er det bare flisespikkeri å ville skille mellom "nettop påbegynnt" eller "kommet godt i gang med"?

22.05.20 01:53, Mestermann no
Hun har allerede fått et veldig godt svar, Carl.

22.05.20 11:51, Carl de
Det er sant. Skal jeg stille det som et eget spørsmål tilfelle hun ikke skulle være interessert i den nærmere betydningen av "å være i ferd med noe"? Det er jo ikke bare henne jeg stiller spørsmålet for men for min egen skyld...

22.05.20 14:40, Mestermann no
Det har du rett i. Man bruker uttrykket være i ferd med både om noe som er godt i gang, og sjeldnere om noe man har begynt med men
som er uavsluttet. Den siste betydningen mangler i NAOBs forklaring.

22.05.20 15:20, Carl de
Mange takk. Alt ettersom hva som menes i det konkrete tilfellet må man antakelig oversette uttrykket
med "dabei sein, etwas zu tun" eller "im Begriffe sein, etwas zu tun" - det sistnevnte er jo en
særegn tidsform på latin (eller latinsk - som Klaus fra Kristiansand ville skrevet det): -urus esse.

22.05.20 19:29, Sandra1
Danke euch allen!

20.05.20 12:15, Anika
Hallo

"Det bakenfor liggende teppe utgjøres av det stadig mer anstrendene klima mellom partene"

was bedeutet "bakenfor liggende teppe" in diesem Fall auf deutsch?

Danke!

20.05.20 14:03, Wowi
bakenfor liggende teppe oder bakteppe ist im Theater der Szenenhintergrund (Teppich) und in übertragener Bedeutung der Hintergrund oder Grund. Im Beispielsatz also det stadig mer anstrengende klima mellom partene
(wobei ich hier eher anstrengte als anstrengende erwartet hätte)

20.05.20 16:30, Mestermann no
Die Erklärung Wowis ist richtig, wobei der Ausdruck falsch ist - dh. "bakenforliggende teppe" ist eine merkwürdige Vermischung von
zwei Ausdrücken:

Bakteppet = (in übertragender Bedeutung) der Hintergrund
Bakenforliggende årsak/grunn = die eigentliche Ursache

19.05.20 23:05, Mainzelfrau
Stikkord: freie Wildbahn, Wildnis
Hei folkens!

Ich suche einen Ausdruck für "in freier Wildbahn", wie könnte man das übersetzen?

20.05.20 00:01, Carl de
Schwierig: "(ute) i villmarken". Ute i det fri. I den frie natur. I guds frie natur. Paßt aber alles nicht so ganz, denke ich. Ersteres: "draußen in der Wildnis", das Zweite: "im Freien", Drittens: In der freien Natur. Viertens: In Gottes freier Natur....

Aber warte mal, was die echten Norweger vorschlagen...

20.05.20 12:15, Mestermann no
Der deutsche Ausdruck hat mehrere Bededeutungen und Konnotationen. Einen entsprechenden norw. Ausdruck mit den selben
Sekundärbedeutungen gibt es nicht. Man muss es je nach Zusammenhang und Inhalt unterschiedlich übersetzen:

i det fri
i villmarken
i naturen
i terrenget

opprinnelig, naturlig tilværelse
jaktterreng
vilttrekk

20.05.20 12:40, Lidarende no
Kontext?
Wildbahn- nicht umzäuntes Jagtgebiet (Wahrig)
>Jaktområde som ikke er inngjerdet

Tiere in freier Wildbahn- dyr på mark som ikke er inngjerdet = dyr i utmark

20.05.20 21:57, Lidarende no
Betegnelsen "vildtbane" er oppført i Den Danske Ordbog.
Vildtbane- afmærket jagtområde forbeholdt visse jægere, tidligere især kongen
«Ved Høvdinggård er opstillet et par af mærkepælene fra den tidligere kongelige vildtbane fagb1988»
https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=vildtbane

20.05.20 22:12, Carl de
Hei Lidarende!

Utmerket! Der fant du jo et tilsvarende begrep likevel. Det man kanskje burde bite seg merke i er at det uttrykket på tysk blir brukt i overført betydning: "Det har kunnes påvises at viruset forekommer i fem ulike subtyper. Men i den frie viltbane spiller subtypene D og E grunnet deres ekstreme sjeldenhet og ustabilitet ingen praktisk medisinsk rolle." Her det selvsagt ikke snakk om et jaktområde, heller ikke akkurat villmarken, men det kaotiske, ekte, reale livet utenfor laboratoriet - ikke sant? Vanskelig å over sette men det viser enda en gang hvor berettiget ditt spørsmål etter konteksten er.

Mæ vet ikke hva kun spørrende ville frem til.

20.05.20 22:45, Lidarende no
Det ser ut som talemåten «in freier Bahn»- som lever vilt/fritt i naturen - har sammenheng med
«Wildbahn» - «jaktområde».

1)„Ein Erlkönig ist in der Sprache der Automobilbranche ein kurz vor der Serienreife stehendes
Modell, das sich nun noch in freier Wildbahn, unter den realen Bedingungen von Wind, Wasser und
Straßenbelag, bewähren muss.“

https://www.wortbedeutung.info/in_freier_Wildbahn/

20.05.20 23:42, Carl de
Vel, det heter jo "in freier Wildbahn", ikke "in freier Bahn"! Og selvsagt henger det sammen! Men betydningen går ofte i retning av nettopp "unter den realen Bedingungen von [Wind, Wasser und
Straßenbelag,..]" Nettopp det jeg mente med mitt eksempel: "det kaotiske, ekte, reale livet utenfor laboratoriumbetingelser"

21.05.20 09:23, Carl de
@Lidarende Er det egentlig riktig det jeg skrev oppe med "det har kunnes påvises..." eller burde det
være: "Det har kunnet påvises..." eller "Det har kunnet bli påvist at..."?

21.05.20 10:32, Lidarende no
Betydningen av «in freier Wildbahn» er oppgitt:« in der Natur wild lebend». Jeg oversatte:«som lever
vilt/fritt i naturen». «In freier Bahn» var en skrivefeil i farten; sjølsagt er jeg klar over at det
heter «in freier Wildbahn».

22.05.20 21:09, Mainzelfrau
Tusen takk, det var veldig hjelpsomt!

18.05.20 13:03, Sandra1
Hallo

wir schreiben gerade einen weiteren Rückblick, alles ist fertig nur die Überschrift will nicht gelingen...

Rückblick auf die Zeit vor der Corona-Kriese

Tilbakeblikk på tida før korona-krisen

Kann man das so ausdrücken oder geht das anders besser?

18.05.20 16:03, Wowi
Ja, kann man so ausdrücken. Nichts auszusetzen am norwegischen Satz. (aber pssst: Krise)

18.05.20 16:45, Sandra1
Danke Wowi auch für den kleinen Hinweis ....

:)

17.05.20 15:11, Sandra1
Hei

Kann man "Lieblingsbild des Tages" übersetzen mit "dagens yndlingsbilde" ?

Danke euch!

17.05.20 17:18, Carl de
Dette ville i alle fall jeg kunne sagt :-). Om det er rett er ikke gitt. Men det er en viss sannsynlighet for det.

18.05.20 09:24, Mestermann no
Det er helt riktig.

18.05.20 12:50, Sandra1
Daaaaanke :)

17.05.20 10:26, Carl
Hmmm.... er det en grunn til at det ikke går an å gratulere det norske folket til nasjonaldagen sin her? Nå har jeg omtrent 10 ganger skrevet "gratulerer med dagen!" - og det kom ikke inn - ? Nå en siste gang da: Gratulerer med dagen!

17.05.20 14:34, Lidarende no
Gratulerer med dagen!

I første strofe av nasjonalsangen synger vi: «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem, furet
værbitt over vannet , med de tusen hjem,- ..»

Adjektivet «furet» betyr «som har furer», dvs. «pløyde renner, smale fordypninger i jorda».
I nasjonalsangen er det vel heller tale om furer i fjell-landskapet. «Værbitt» vil si at landskapet
er merket av vær og vind.-Hvordan skal man oversette «furet» og «værbitt» til tysk?

17.05.20 14:46, Wowi
I analogi med det som beskriver et ansikt: gefurcht und wettergegerbt

17.05.20 14:46, Sandra1
Vielleicht wäre zerklüftet und wettergegerbt eine Übersetzung

17.05.20 14:49, Wowi
Synkronpunkt für Sandra.

17.05.20 15:05, Sandra1
@wowi:

:-)

17.05.20 17:05, Carl de
En fin sang :-)

17.05.20 17:13, Carl de
https://de.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet - med oversettelse. Liker Wowis "gefurcht" bedre enn "zerklüftet". For det handler jo om en personalisering av landet. Landets ansiket beskrives som ansiktet til et menneske. Og et ansikt kan bare være gefurcht - eller kanskje enda bedre "zerfurcht", mindre zerklüftet altså kløftet .

WoWi er skikkelig flink i begge språkene 8-o.

17.05.20 17:40, Carl de
P.S.: Liker ikke helt denne oversettelsen av:

"fra dets høye Sverre talte Roma midt imot." med "von dessen Größe Sverre sprach hin gegen Rom."

er ikke det slik at "tale midt imot" betyr "widersprechen", "trotzen". Og høye - er det høyde eller virkelig storhet? ... Bedre kanskje "Dieses Land .... von dessen Höhen aus Sverre Rom direkt ins Gesicht widersprach" - ? Hva mener dere?

17.05.20 18:13, Wowi
"von dessen Größe Sverre sprach hin gegen Rom." Google translate?

høye er dansk, flertall av høy = haug.
Sverre talte altså fra landets hauger.

17.05.20 18:26, Carl de
Det er mye jeg ikke forstår i sangen. Man må ha kunnskaper om den historiske bakgrunnen for å forstå alt som det synges om.

"andre kunne bare grede,
men det kom igjen!"

Hvem er andre her? "andre kvinner" - eller andre folk? Og hva betyr "det kom igjen" - dårlig ordrett oversatt hos Wikipedia med "es kam wieder". Har det samme betydning som "det kom SEG igjen"? Omtrent som "Es wurde wieder" på tysk?

"husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!"

Er det riktig med "Erinnern wir uns.."? Hortativ uttrykkes på norsk vel helst med "La oss huske..."
Så hvilken form er egentlig denne "husker bare..."? Hvorfor ikke imperativ "Bare husk hva som..."? Og hva var det egentlig som skjedde i Halden?

"Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt;" - Hva sikter dette til? Når ble Norge "forstøtt"?

Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

I den grusomme tyske oversettelsen er forlik oversatt med "Einigung". Jeg har ikke det plukk anelse om hva det egentlig er snakk om her, men magefølelsen eller språkfølelsen min sier meg at det ville vært bedre oversatt med "Versöhnung", "Aussöhnung", kanskje "Ausgleich" - ?

"Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror." - svenskene i en av de mange norsk-svenske krigene? Og når skjedde alt dette? I "krigen" 1814 - ?

"Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!"

Drevne frem på stand" - hva betyr "på stand" her? Og hvem er de tre brødrene? Danskene, svenskene og Nordmennene?

Egentlig burde man forbedret den skammelige oversettelsen i Wikipedia! Det kryr jo av feil!

17.05.20 19:29, Wowi
Mange gode forklaringer finner du i dette intervjuet med språkprofessor Arne Torp:
https://radio.nrk.no/serie/spraakteigen/DMPT12001914/11-05-2014

17.05.20 20:55, Lidarende no
Takker for oversettelsene av "furet" og "værbitt". Bjørnsons tekst kan være vanskelig å forstå, men
språkprofessor Arne Torp gir gode svar. Et annet språkprogram i NRK er Linda Eides "Språksjov" på
nynorsk. Siste utgave omhandler "Ja, vi elsker dette landet". Det er en språkprofessor ved
universitetet i Bergen som svarer.

https://tv.nrk.no/serie/eides-spraaksjov/2020/DVFJ40001520/avspiller

19.05.20 06:42, Carl de
Tusen takk dere to! Jeg har sett og hørt på alt men ikke maktet å takke og skrive enda. Det er fortsatt mye som er uklart i og med at ikke alle versene diskuteres og at noe av forklaringene også virker litt overfladisk. Men mye er jo blitt klarere. Takker for forklaringen av høye - nett som jeg forestilte det meg. Ikke storhet men "høyde" eller "høyder" i betydning av hauger. Hadde startet med et eget forsøk på en oversettelse men så rakk ikke tiden til :-(. Oversettesen hos Wiki er en skam! Hyggelig dag!

19.05.20 11:49, Mestermann no
Det finnes langt bedre gjendiktninger, f.eks. en temmelig ny ved Klaus Anders (2019). Den er rettighetsbelagt og kan ikke publiseres i
Wikipedia. Den begynner slik:

Ja, wir lieben dieses Land, das aus dem Wasser ragt,
von den Wettern rau zerrissen, unsere Heimat ward.
Lieben es, wie ihr an Vater und an Mutter denkt
an die Sagennacht, die Träume auf die Erde senkt.

En tidligere gjendiktning begynner slik:

Ja, wir lieben dieses land, das, von dem Meer zernagt,
und durchfurcht, mit tausend Heimen aus den Fluten ragt.

Partiet om kong Sverre lyder i Anders' oversettelse slik:

Sverre, der von dessen Höhe,
Rom die Stirne bot.

Ellers er Fedrelandssangen et lynkurs i norsk historie fra Harald Hårfagres tid og frem til Bjørnsons dager. Man må kjenne de enkelte
historiske episodene det refereres til for å forstå teksten fullt ut. Mange er ukjente også for de fleste nordmenn i dag.

19.05.20 23:45, Carl de
Mange takk, MM. Nå er du kommet meg i forkjøpet hva gjelder oversettelsen av første vers :-). Det var nemlig nettopp "aufragt" jeg skulle benytte meg av - altså nærmest det verbet også han Anders bruker. I likhet med Anders skulle også jeg skrive "aus dem [vannet]" - skjønt det egentlig er feil. For det står ikke "ut av vannet" teksten, men "over" vannet. Og det er faktisk en forskjell.

Litt friere enn Anders skulle jeg bruke "Meere" i stedet for "aus dem Wasser". Det kan sant nok diskuteres. Overhodet er det veldig vanskelig å avgjøre hvorvidt man skal og bør forlate de skinnene Bjørnson opprinnelig brukte. "von den Wettern rau zerrissen, unsere Heimat ward." er jeg personlig ikke enig i. Ja, veldig fint - men det står ikke sånn i originalen.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.

Ja, wir lieben dieses Land,
wie es aufragt,
zerfurcht, wettergegerbt aus dem Meere
mit seinen tausend Heimen.

Jeg tror det er også litt feil å oversette "som det stiger frem" med "das aus dem Wasser ragt" i og med at "som det stiger frem" etter mine begrep ikke er en relativsetning, men en komparativsetning.

Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
senker drømme på vår jord.

Lieben, lieben es und denken
an unser Vater und Mutter (unser = Genitiv)
und an die Sagen-Nacht, die Träume senkt auf
unsere Erde.

Men dette blir selvsagt ikke det du kaller for gjendiktning. Gjendiktning er en annen liga lissom. Men jeg liker ikke om resultatet avviker for mye fra originalen.

Men man kan si hva man vil. Hymnen er faktisk meget fin.

16.05.20 21:30, Carl
På NRK finnes det en overskrift med disse ord: "Når kan vi leve som normalt igjen?"

Hvorfor heter det seg "som normalt" og ikke bare "normalt"? Er det en forklaring for dette?

17.05.20 01:32, Mestermann no
Man kan si begge deler. Men siden det er vanlig å si at man "lever som vanlig", "som ellers", "som før", "som en greve", "som det ikke
fantes noen morgendag", så sier man nok først og fremst også at man lever "som normalt".

17.05.20 04:01, Carl de
Mange takk. Der glemte jeg at som betyr snarere "wie" enn "als" (som i eksempelet "som om det ikke
fantes noe morgen"). Også på tysk kunne man sagt "wie normal".

15.05.20 08:42, Carl
"Å minske ulikheten går ut på å redusere levestandarden for de arbeidstakerne hvis lønn hittil ikke
har kunnes presse ned nok"

Jeg kom over den ovenstående setningen i et forum. Jeg tror det er feil med denne "har kunnes
presse". Jeg ville antakelig skrevet "har kunnet bli presset ned". Er det feil?

15.05.20 10:12, Mestermann no
Nei, det er forsåvidt riktig, men det er en svært sjelden forekommende form. Det vanligste er å skrive det slik du foreslår.

16.05.20 08:55, Carl de
Mange takk, Mestermann. Jeg er fortsatt nokså usikker når det gjelder disse mer avanserte
bøyingsformene på norsk. Her hjelper barndomsnorsken desverre ikke :-(. Kanskje fordi at
konstruksjonene ikke er så gjengse at man får dem seg som barn...?

Noe jeg lurer litt på: kunne man også sagt:

"hvis lønn hittil ikke har kunnet presses ned nok"?

Jeg tyr til tysk konstruksjon her. På tysk står jo ikke hjelpeverbet "kunne", men "presse" i passiv:
"deren Lohn noch nicht genügend gedrückt werden konnte. Det samme gjelder jo også for den enklere
norske setningen som jeg ville skrevet den:

"hvis lønn ikke har kunnet bli presset ned nok".

Jo lenger man tenker på det desto mer ør blir man. Men dette skyldes også de ulike måtene å
konjungere på. Om man aldri har lært og gjennomtrengt det teoretisk sånn som en som lærer språket
skikkelig fra bunnen av. På tysk bruker vi jo helst imperfektum her. Om vi også tyr til perfektum
blir det "hat gedrückt werden können" og ikke "hat gedrückt werden gekonnt". Kanskje det er noe
lignende med denne "har kunnes presse ned". Men hvorfor ikke da "har kunnes presses ned" da?

Jeg blir helt sprø.

16.05.20 10:45, Mestermann no
"Kunnes" er såvidt jeg vet ikke passiv, men en sjeldent forekommende supinum. På svensk er det vanligere: "vägen har asfalteras". Jeg
ville ikke brukt mye tid på å gjennomskue dette, fordi det så å si aldri er i bruk. Bortsett fra etpar filologer, er det ingen nordmenn som
kan dette, heller. Det er ikke akkurat noe man lærer på skolen.

Man kunne i eksempelet like gjerne ha skrevet "hvis lønn hittil ikke har kunnet bli presset nok ned", og det ville vært en klarere setning.

16.05.20 10:45, Lidarende no
Følgende setning er muligens en trøst inntil videre ;) [jeg svarte] at jeg absolutt ikke ønsket å
legge beslag på overvåkningspolitiets ressurser, men at bevæpning virket som en god idé hvis det
kunnes ordnes (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013
https://naob.no/ordbok/bev%C3%A6pning

16.05.20 10:56, Mestermann no
Hans Olav Lahlum kan det, selvsagt. Noe annet ville forbauset meg. :-)

Men dette er som sagt ikke noe å fortvile over eller bruke tid og krefter på.

16.05.20 11:11, Carl de
"Jeg har måttet gå."
"Ich habe gehen müssen."

"Jeg har kunnet bli båret" - "Jeg har kunnet bæres" - "Jeg har kunnes bære" (???)
Ich habe getragen werden können.

Mener på magefølelse det burde være riktig sånn som dette - ? Denne "Jeg har kunnes bære" er jeg fortsatt litt i tvil om, men ifølge Mestermanns forklaring burde det vel være riktig - ?

Det som gjør det litt vanskelig fra et tysk perspektiv er at såvel ordstillingen som også bøyingen er annerledes.

Ordrett oversatt til de begge språkene ville man jo sagt:

Jeg har kunnet bli båret => [FEIL] Ich habe gekonnt werden getragen. [FEIL!]
Ich habe getragen werden können = [FEIL] Jeg har båret bli kunne (uten t på slutten av kunne!) [FEIL!]

I det minste hjelpeverbene "müssen, können, sollen" bøyes ikke på tysk i perfektum. Det går teoretisk an, men for det meste brukes ikke formene "gemußt, gekonnt, gesollt".

Rettere sagt er det antakelig slik at disse formene aldri skal bøyes om de brukes som hjelpeverb og kun når de står alene for seg selv som i "Ich habe gekonnt, ich habe gemußt". Og selv det sistnevnte ("gemußt") høres veldig skeiv ut! "ich habe gesollt" går etter min begrep ikke engang i det hele tatt - selv altså om sollen ikke brukes som hjelpeverb! (Hvorfor formen "gesollt" overhodet eksisterer - når den skal brukes - er en gåte for meg).

På norsk må man bite seg merke i at derimot ikke heter: "han har måtte gå" - som på tysk -, men "han har måttet gå". Dette sliter jeg voldsomt med i og med at nordmennene etter mine begrep ikke er så flinke eller tydelige om å uttale denne "t-en" ved enden av "måttet". Men den skal altså stå der! Og muligens også uttales om man snakker et pent og tydelig norsk - ?

Så må man også huske de ulike ordstillingene. Men dette gjør jeg riktig automatisk siden jeg jo kan litt enkel norsk allerede. Så der må i hvert ikke jeg innprente meg noe nytt.

Det som er mest komplisert er at det antakelig også går an å bruke s-passiv i hjelpeverbet for så å bruke den aktive infinitiv der man ellers bruker den passive infinitiv:

"Jeg har kunnes/måttes bære" - og antakelig ikke: "Jeg har måttes bæres" og heller ikke "Jeg har måttes bli båret".

Er det sant det jeg skriver?

16.05.20 11:22, Carl de
Oisann! Så ikke at dere allerede hadde svart på mitt innlegg fra 08:55. Eller rettere sagt: Da jeg begynte med å skrive hadde dere ikke svart enda ;-). Jeg er litt langsom når jeg skal skrive på norsk dessverre.

Så da kan man bare glemme denne "kunnes" og "måttes"-formen? Det gjør det jo enklere :-).

I eksemplene fra Lidarende er jo begge verbene - hjelpeverbet og hovedverbet i passiv (hhv supinum?): "kunnes ordnes"

Om man nå skulle uttrykt dette på et mer normalt norsk ville dette blitt til:

"men at bevæpning virket som en god idé hvis det kunnet ordnes" - ?
"men at bevæpning virket som en god idé hvis det kunnet bli ordnet" - ?

Hyggelig lørdag uten Korona!

16.05.20 11:28, Carl de
@Lidarende: Han "Hans Olav Lahlum" ser ut til å være forfatter. Om dette sitatet er fra en bok har den jo sikkert blitt redigert av en lektor som jo vanligvis behersker språket på et nivå langt over det vanlige - ?

16.05.20 11:32, Carl de
P.S.: Legger nå merke til at det antakelig skal hete:

"men at bevæpning virket som en god idé hvis det kunne ordnes" - ?
"men at bevæpning virket som en god idé hvis det kunne bli ordnet" - ?

Altså uten "t" ved enden av "kunne"

La merke til at noe skurret voldsomt med t'en. Sånn blir det om man konstruerer setninger etter skjema i stedet for å prate i vei :-)

Men det ville antakelig måttet blitt til:

"men at bevæpning virket som en god idé hvis det hadde kunnet ordnes" - ?
"men at bevæpning virket som en god idé hvis det hadde kunnet bli ordnet" - ?

?

16.05.20 15:30, Mestermann no
Fire lange innlegg etter hverandre blir for vidløftig til å svare på. Med så omfattende og mange spørsmål bør du snakke med en
privatlærer. :-)

16.05.20 16:05, Carl de
Jeg ville jo gjerne besvart dem alle om jeg bare hadde kunnet. Egentlig dreier det seg jo blot om
noen få spørsmål. Resten er jo snarere forklaringer for andre om de skulle være enda dårligere enn
meg i norsk eller tysk... Men mange takk likevel

14.05.20 14:14, Vekara
Gibt es einen Ausdruck für "sich outen" auf norwegisch?

14.05.20 15:16, Oddy
Ja, komme ut av skapet.

14.05.20 16:33, Wowi
14.05.20 21:36, Carl de
Hmm....på tysk har ikke vendingen "oute" utelukkende denne helt spesielle betydningen. Man kan også oute seg som klimarealist, dvs. bekjenne seg til å være klimarealist eksempelvis.

14.05.20 22:46, Wowi
Hvilken helt spesielle betydningen sikter du til? På norsk betyr "oute seg" heller ikke bare å komme ut av skapet.
Et eksempel fra NAOB: villig til å «oute» seg sjøl som bråkmaker

15.05.20 08:34, Carl de
Du har rett. Jeg ble forvirret av ditt innlegg. Jeg mente opprinnelig ikke ditt innlegg, men Oddy
sitt innlegg. Det å komme ut av skapet har denne helt spesielle betydningen som å "oute seg" nettopp
ikke har. Antakelig hverken på norsk eller tysk.

15.05.20 12:41, Wowi
Og riktig er naturligvis "hvilken helt spesiell betydning". Stygg editeringsfeil av opprinnelig "hva er den helt spesielle betydningen du sikter til".

16.05.20 08:31, Carl de
Ja, sjølsagt. Mange takk, Wowi.

14.05.20 12:20, Vekara
Wie würde man auf norwegisch sagen, wenn sich eine Sache oder ein Thema verselbstständigt hat? Gibt es das Wort "sich verselbstständigen" auf norwegisch?

14.05.20 23:04, Mestermann no
Vielleicht: Saken har fått sitt eget liv.

14.05.20 23:44, Lidarende no
Verbet "å selvstendiggjøre (seg)" finst på norsk, men det kan virke noe stivt i gitte kontekster.

REFLEKSIVT vi kaller det «sekularisering» når … livsområdene selvstendiggjør seg (Trond Berg
Eriksen Undringens labyrinter 183 1994)
https://naob.no/ordbok/selvstendiggj%C3%B8re

15.05.20 11:08, Lidarende no
"Han ønsket å selvstendiggjøre sosiologien i forhold til historie og filosofi."
https://snl.no/Georg_Simmel

14.05.20 07:53, Carl
Står man egentlig bak noe eller bak i noe? NAOB hjelper ikke til her.

14.05.20 09:41, Mestermann no
Bak er preposisjon/adverb.

Baki er et adverb beslektet med bak (satt sammen av preposisjonene bak + i).

Slike ord har alltid et svært høyt antall bruksmuligheter og -variasjoner, og spørsmålet lar seg ikke besvare fullstendig.

Man står bak døren, bak disken, bak treet. I overført betydning (adv.) står man bak en hendelse, skjult: Hvem sto egentlig bak mordet
på grosserer Evensen?

Baki (eller bak i) brukes når man vil angi at man befinner seg i den bakre del av noe:

Eks.: Han ble stående langt baki (el. bak i ) bussen.
Hun sto langt baki rekkene
Bilen kom kjørende. Hunden sto baki og gjødde.
Etter den voldsomme turbulensen ropte piloten til passasjerene: Hvordan går det baki der?

14.05.20 13:01, Carl de
Hei MM,

burde har gitt et eksempel, unnskyld. Da ville det antakelig vært klart hva jeg mente. Mente en setnig som denne ":det er jo dem som står bak denne utviklingen..." eller noe lignende.

Her skal det altså ikke stå noe "i". Baki er jeg selvsagt fortrolig med.

Mange takk og hyggelig dag!

12.05.20 07:34, Vekara
Stikkord: schönreden, skjønmale
Wie sagt man auf norwegisch "etwas schön reden"?

13.05.20 01:08, Mestermann no
Es gibt keine direkte Übersetzung, sondern wird je nach Zusammenhang unterschiedlich ausgedrückt. Würdest Du also bitte mehr
Kontext geben?

13.05.20 09:28, Fosshaug de
Was "schön reden" ziemlich nahe kommt ist "å pynte på noe" = etwas beschönigen, etwa pynte på
sannheten

13.05.20 10:33, Mestermann no
Ja, "pynte på noe" ist gut. Aber je nach Zusammenhang könnte es auch heissen: å sminke, forskjønne, sukre, hvitvaske, tilsløre,
omskrive, filtrere, flattere, idealisere, idyllisere, forbedre, tilpasse, plukke bare godbitene, innbille seg selv eller andre at noe er bedre
enn det er, vise bare godsiden; sich selbst od. andere schönreden: Smigre, flattere, smiske usw.

13.05.20 11:11, Wowi
Es besteht ein Unterschied zwischen "schön reden" und "schönreden". Wahrscheinlich ist Letzteres gemeint. "skjønmale" ist nicht in BOB und NAOB aufgeführt, wird aber in einer "schönreden" ähnlichen Bedeutung benutzt. Beispiele:
Når (...) smørjer på i tjukkaste laget, handlar det mest om å skjønmale eigne vegval.
(...) kan ein derfor føle eit visst press til å skjønmale situasjonen, det vil seie spele ned negative
sider og vektlegge positive sider.

13.05.20 11:21, Mestermann no
Skjønnmale, übr. ein schöner Vorschlag, steht schon in NAOB:

https://naob.no/ordbok/skjønnmale

14.05.20 00:30, Carl de
Hmm...spontant ville jo jeg sagt "finsnakke". Men det ordet fins ikke i NAOB. Jeg mener likevel nokså så sikkert å ha kommet over ordet nok en gang i det siste.

Fant også noen innlegg med ordet på nettet: "Uten å ha finsnakket med Øyvind:" https://www.document.no/2017/12/27/red-visse-temaer-er-vanskelige/ eller: "For mye prat, for mye finsnakking og for lite handling." Eller "Nå har han forstått at om bare datteren finsnakker med sin farang, så kan det bli bedre lånebetingelser – helt rentefritt." ( https://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3369-livet-i-thailand-ris-til... )

Eller betyr ordet finsnakke noe annet enn å skønnmale? Kanskje å ordlegge seg på en oppstyltet, jålete, affektert måte? Eller betyr det noe som å "be fint" om noe?

Eller er det simpelthen feil? Men hvorfor fins ordet på nettet da?

14.05.20 07:45, Mestermann no
Finsnakke er et slangord som foreløpig ikke står i ordbøkene. Det betyr ikke det samme som skjønnmale eller pynte på noe. Det betyr
omtrent det samme som godsnakke: Snakke beroligende, vennlig, innsmigrende, overtalende.

godsnakke med banken = overtale den til å gi henstand, lån el.l.
godsnakke med hesten = lokke, berolige, rose den
de satt og godsnakket med hverandre = de fikk en hyggelig, vennlig prat

Det synes også hos enkelte å ha betydningen bortkastet, overflødig snakk.

Men noen oversettelse av "schönreden" er det ikke.

14.05.20 08:00, Carl de
Mange takk. Det ante meg at å finsnakke betød noe annet. På tysk altså i retning av "gut zureden"
selv om det kanskje ikke passer med 100%. Om ordet ikke er godkjent burde man holde seg til
"godsnakje med" i stedet. Hyggelig dag!

14.05.20 12:17, Vekara de
Tusen takk for interessant dialog. Da har jeg lært mye nytt!

09.05.20 17:10, Sandra1
Stikkord: sogar
Hei

Ich suche gerade eine Bildunterschrift-ein riesiger Möhrensack mit Schleife vor einer Pferdebox

Schreiben möchte ich: Wenn sogar das Pferd ein Geburtstagsgeschenk bekommt.....

Når til og med hesten får en gave til fødselsdagen sin....

Ist til og med hier die richtige Vokabel um sogar auszudrücken?
Habt ihr Verbesserungsvorschläge?

09.05.20 19:52, Mestermann no
Det er helt riktig.

"Til og med" betyr det samme som ty. "sogar". Men man kan på norsk faktisk også si "sågar": "Når sågar hesten...". En annen
variasjonsmulighet er "selv": "Når selv hesten..."

09.05.20 20:01, Sandra1
Danke

:)

10.05.20 01:14, Carl de
On enda en gjengs variant er "tilmed".... https://naob.no/ordbok/tilmed

09.05.20 07:00, Carl
Stikkord: få med seg
Noe jeg er blitt usikker på: kan man egentlig "få med seg noe" i betydning av å "legge merke til
noe" som man kan på tysk "etwas mitbekommen"? Om ikke det: hva kunne man tydd til i stedet?

09.05.20 09:28, Mestermann no
Å få med seg noe er et vanlig uttrykk, og betyr det samme.

Hun fikk ikke med seg at det løp en gorilla gjennom hagen.
Har du fått med deg den nye TV-serien?
Jeg skal prøve å få med meg det læreren sier.

09.05.20 11:02, Carl de
Nettopp det jeg også mente nemlig. Men uttrykket mangler i NAOB! Dette er jo en grov forsømmelse om det er helt vanlig på norsk også. Likedan fant jeg ikke "stå opp med feil fot" som jo etter det jeg mener å huske også er gjengse norsk - ?

Mange takk og hyggelig lørdag....

09.05.20 13:31, Mestermann no
Det ser ikke ut til at NAOB har fått med seg det uttrykket, nei.

Det går det heldigvis an å rette på, og jeg har sendt inn et forslag til redaksjonen. (Vær ellers oppmerksom på at "grov forsømmelse"
virker veldig sterkt på norsk. Det betegner vanligvis handlinger som er så alvorlige at man kan miste jobben, kommer under
strafferettslig ansvar eller på andre måter er fullstendig uholdbare).

Når det gjelder det andre uttrykket, så har NAOB "stå opp med det gale benet først", som er den vanligste formen, samt noen
varianter av dette.

Legg merke til at det ikke kan hete "gjengse" norsk. Gjengse er flertall av gjengs mens norsk er et entallsord:

Gjengse ord og uttrykk
Gjengs oppfatning
Gjengs norsk

10.05.20 01:11, Carl de
Mange takk!

Da får vi se om NAOB nå får vendingen med seg. Ja, visste dette med forsømmelse selvsagt, men skrev bevisst litt patetisk ;-).

Takk ellers når det gjelder "gjengse". Du rettet jo allerede på denne feilen og jeg tenkte selvsagt på nettopp dette idet jeg skrev innlegget.

Men det lød så rart med dette "gjengs norsk" og da jeg slo opp ordet i ordboken til UIB fant jeg at det heter "gjense" likevel i bestemt entall. Dette forvirret meg fullstendig da du nedenstående skrev: "(NB: gjengs skrives uten e i entall)" - tilsynelatende en feil påstand. Derfor bestemte jeg meg for "gjengse norsk".

Du mente antakelig at det skal hete "gjengs" i ubestemt form entall: "Gjengs vending for dette er...", mens det skal være "Den gjengse vendingen for dette er..." Som adverb heter det antakelig derimot bare "gjengs" og ikke "gjengse".

10.05.20 11:37, Mestermann no
Som adjektiv heter det gjengs. Når adjektivet bøyes, skjer det etter regulært mønster (stor, store – store, store).

En gjengs formulering. Den gjengse formuleringen.
Gjengse ord. De gjengse ordene.

11.05.20 07:46, Carl de
Tusen takk.

08.05.20 16:46, Sandra1
Hei

"Dann warte ich geduldig."

Da venter jeg med tålmod oder Da venter jeg tålmodig.

Ich bin unsicher ob man das so ausdrückt. Zum Kontext: Ich habe nach etwas gefragt auf das ich gespannt + mit Freude warte, muss mich aber noch ein bisschen gedulden.

Vielen Dank für jegliche Verbesserung

08.05.20 22:11, Wowi
Tålmod ist ziemlich unmodern. Heute heißt es eher "tålmodighet".
Damit wäre es "da venter jeg i tålmodighet" (i statt med)
Kürzer und vor allem besser ist "da venter jeg tålmodig".

08.05.20 22:31, Carl de
Legg merke til at du også på norsk kan "øve deg i tålmodighet". Akkurat som på tysk: https://naob.no/ordbok/%C3%B8ve

Nettopp som Wowi skriver har jeg aldri før kommet over ordet "tålmod" - til forskjell fra tålmodighet. Så etter mine begrep burde tålmod være skikkelig gammeldags....

09.05.20 12:36, Sandra1
Ich danke euch.

Leider tauchen in meinem Wörterbuch of "altmodische" Begriffe auf....

08.05.20 09:11, clau
Hi.

Wie sagt mein beim Frisör, dass die Haare stufig
geschnitten werden sollen?

07.05.20 17:02, Sandra1
Hei

Ich tue mich gerade schwer etwas in der Zukunft zu formulieren...

"Wann werden wir denn ein solches Bild von der neuen Ovalbahn zu sehen bekommen? Ich habe gelesen, dass du gerade dabei bist eine zu bauen?"

Når vil vi se et slikt bilde av den nye ovalbanen? Jeg leste at du er i ferd med å bygge bane.

Zum einen habe ich mir den Kopf zerbrochen ob "vil" hier richtig ist?(wir würden alle geren ein solches Bild sehen) Oder würde man eher "få se" benutzen?

Dann bin ich unsicher ob man "leste" schreibt oder eher Perfekt (har lest) benutzt?

Und auch "å være i ferd med" habe ich vorher noch nie benutzt...

Den Artikel "en vor bane habe ich weggelassen, weil ich glaub mal gelesen zu haben, dass man z.B auch eher sagt "jeg bygger hus" als jeg bygger et hus...

Danke für eure verbesserungen vorab :)

07.05.20 19:24, Mestermann no
Det generelle fremtidsverbet på norsk er ville. Det brukes i mindre utstrakt grad enn det tyske universalhjelpemiddelet werden, og det
er en grunn til dette. En gang har vi på norsk og dansk hatt et tilsvarende verb: vorde. Det er gått ut av bruk, annet enn når eldre
mennesker leser Fadervår: "...helliget vorde Ditt navn". Problemet med et ord som "vil", er at det også uttrykker en viljeshandling, og
et ord som "skal" uttrykker at noe er mer eller mindre fastslått eller et påbud. Det er derfor forskjell i betydningen om man sier "i
morgen vil jeg gå på kino", og "i morgen skal jeg gå på kino". Ofte bruker man derfor bare presens: "I morgen går jeg på kino".

Ved bruken av "få", uttrykker man at man får lov til noe, og det er den vanligste (og høfligste) måten å uttrykke et spørsmål i futurum
på, særlig med bruk av "når": "Når får vi kaffe?" "Får jeg høre?" "Får jeg komme?" Det tilsvarer her noenlunde tysk "dürfen". Derfor
skal det hete "når får vi se et bilde av den nye ovalbanen?" Man kunne selvsagt også sagt: "Når vil vi få se bildet?", ("wann werden wir
das Bild sehen dürfen?"). Men "vi vil se" alene betyr "wir wollen das Bild sehen"; ikke spesielt høflig, altså. "Når vil vi se et bilde?" kan
man ikke skrive eller si.

Her skal du som så ofte ellers på norsk bruke preteritum: "Jeg leste at du var i ferd med å bygge bane". Bruker du perfektum,
uttrykker du at dette er noe du har lest for en god stund siden, eller i en fjernere, ubestemt sammenheng.

Videre er det riktig som du har fått med deg, at man bygger hus, og analogt til dette: bygger bane. Artikkelen er ikke nødvendig, men
det er heller ikke feil å bruke den her. (Du kan selvsagt vurdere om en bane er noe man bygger eller anlegger).

Endelig: "Å være i ferd å gjøre noe" med har du også brukt helt riktig. Uttrykket betyr det samme som "dabei sein, etwas zu tun". Det
er for øvrig et morsomt uttrykk, riktig gammelt, fra vikingtiden. Ferd betyr reise eller tur (verbet er å fare). Når man sier at man er i
ferd med å gjøre noe, er man altså "på reise til å gjøre noe", men det tenker man jo ikke over. Men i nordnorske dialekter hører man
stundom at noen er "på tur til å gjøre noe", og det har samme betydning. Av dette kan man kanskje slutte at nordmennene synes at
det å foreta seg noe i det hele tatt, er like anstrengende som å reise.

Du gjør fantastiske fremskritt med norsken din, Sandra.

07.05.20 19:53, Sandra1
@ Mestermann:
Vielen, vielen Dank für diese Erklärung. Ich bin immer sehr glücklich wenn ich so ausführliche norwegisch geschriebene Erklärungen lesen + verstehen kann :)

Ganz lieben Dank für das Kompliment :)

Ich lerne fleißig weiter!

07.05.20 20:23, Carl de
Hmmm.... lurer litt på hvorfor det finnes så mange innlegge hos Google med "når vil vi se..?"

https://www.google.com/search?-b&biw=1857&bih=857&tbs=li%3A1&ei=...

Så finnes det blant annet noen som spør:

"Når vil vi se Nordens første helt automatiserte tingrettsdommer?" ( https://juristen.no/nyheter/2019/10/n%C3%A5r-f%C3%A5r-vi-nordens-f%C3%B8rste-hel... ) eller "Når vil vi se dette i Norge? " (https://www.nvca.no/vi-trenger-flere-store-vc-fond/) eller "Når vil vi se effekt av Overdosestrategien?"

? Antakelig er det feil basert på det Mestermann skriver. Jeg også ville foretrukket noe annet. Men kan det ha seg at det er en nokså utbredt feil?

07.05.20 20:47, Mestermann no
Det er direkte feil, og en anglisisme etter "when will we see". På norsk skal det hete "når får vi se."

08.05.20 13:24, Carl de
Hva med "Når kommer vi til å se de første...?" da? Syns det høres ikke så feil ut.

08.05.20 15:02, Mestermann no
Det er hakket bedre.

08.05.20 22:26, Carl de
Men altså likevel ikke helt riktig?

06.05.20 16:53, schnarchlotte
Stikkord: Übersetzung
Hallo in die Runde,

ich komme mit der Kommunikation mit meinem Liebsten gerade an meine Sprachgrenzen vielleicht
kann mir das jemand übersetzen.

”Hvis du bare vil litt, så droppe vi det”

Es ging um ein spontanes treffen und ich hatte keine Zeit.

Danke schon mal im voraus

06.05.20 19:25, Mestermann no
Es soll heissen:

Hvis du bare vil litt, så dropper vi det.

Wenn du es nur ein bisschen willst, dann lassen wir es.

(Eine höflichere Antwort wäre allerdings: Hvis du ikke har tid/hvis du ikke har så veldig lyst, så dropper vi det.)

06.05.20 20:35, schnarchlotte de
Danke für die Übersetzung.

06.05.20 23:27, Carl de
Oisann. Nå haster det antakelig med et hyggelig kjælenavn ...

Ellers ikke så vanskelig å komme på hva det heter. Det er jo fra engelsk så klart: "to drop it" - "så lar vi det falle". Jeg har en mistanke om at dette å "droppe noe" har sneket seg inn i det norske språket i det siste, er mer dagligdags ungdomsmål enn ekte norsk. Husker en dansk Tv-serie der en av de "kule" hovedpersonnene til stadig sa "Soh drohhbä vi dä". Artig.

Man kunne på norsk kanskje også sagt: "så lar vi det ligge" - dann lassen wir es auf sich beruhen. Men det passer bedre for mer kompliserte gjøremål enn et møte.

07.05.20 00:38, Mestermann no
Fint om du ikke presenterer dine egne antagelser som fakta, Carl. Å droppe noe eller noen er et helt vanlig ord på norsk, hyppig
brukt. Det er altså ikke "mer dagligdags ungdomsmål enn ekte norsk" og har slett ikke "sneket seg inn" i norsk "i det siste". I den
bruken vi ser på her, finner vi "droppe" for nesten hundre år siden. Det eldste belegget i NAOB er fra 1928, hentet fra Morgenbladet
12342: "[forslagene] vilde ha fældet provianteringsministeren, hvis ikke hans regjeringschef momentant hadde droppet ham." Det
finnes ellers drøssevis med belegg fra de følgende tiårene.

Bruken av droppe i direkte betydning synes ellers å ha kunnet komme inn i norsk via sjømannsspråk, som så mange andre etablerte
ord og uttrykk, hwe: "droppe anker". Men det kan også ha kommet fra svensk.

07.05.20 08:21, Carl de
Jeg synes nesten du er litt for streng med meg her.

For det ene så har jeg jo ikke påstått noe her, men snarere ytret noen antakelser, mistanker som du
selv skriver. For det andre er det ifølge dine forklaringer sikkert feil å forbinde ordet med
"ungdomsmål". Men mye av det andre er jo nærmere blitt bekreftet av deg enn avkreftet. Ordet er av
engelsk opphav.

Og om det er slik at ordet først trengte seg inn i norsk for en 100 år siden så kan det sant nok
diskuteres hvorvidt 100 år er "nylig". Ordet nylig er sikkert misvisende, men jeg mente nettopp noe
slikt som "i nyere tid". Og det er jo riktig. Det er ikke et eldgammelt norsk uttrykk som allerede
kan belegges i norrøn tid. Det har funnes norske språkforskere som ikke aksepterte ord som norske
trass i at de hadde inngått i norsk for en mye lengre tid tilbake enn 100 år - ?

Jeg skal innrømme at det kanskje er litt dumt å ville skille mellom ekte og uekte deler i et språk.
Især når man vet at et språk som norsk er blitt til de grader påvirket av andre språk som tysk,
engelsk, nederlandsk og dansk. Likevel ser vi jo at det hele verden over finnes bestrebelser og
tiltak å verne om sitt mål mot innvirkninger, ødeleggelser fra fremmede språk som nettopp engelsk.
Er ikke det bra?

Når det gjelder "droppe" så kan det hende at jeg simpelthen har glemt at ordet forekom i mitt
barndoms ordforråd. Nå da du skriver det er jeg blitt usikker om selve ordet egentlig er så fremmed
for meg ;-). "Barnet droppet den lille esken sin". Kunne man sagt det for en 40 år tilbake? Syns det
lyder ikke så fremmed skjønt jeg antakelig ville foretrukket "mistet", "lot falle" i stedet.

Men jeg siktet egentlig ikke så mye til selve ordet "droppe" men dets hyppige bruk i nettopp denne
vendingen som "så dropper vi det". Altså i betydning av "så forkaster vi det", "så lar vi det
være/ligge" (hva ellers kunne man sagt?).

Og nettopp denne i dag etter mine iakttakelser veldig gjengse bruken fremstår for meg som en
"motebruk".

Jeg har antakelig en mye større sensibilitet for "motevendinger" enn nordmenn flest siden den
opprinnelige norsken min er omtrent 40 til 45 år gammel og på en måte ble "bråfryset" da jeg
fullstendig "droppet" norsken for en 40 år siden.

Mener du det var så gjengse å si at man "droppet" en idé eller et forslag, især dette "så dropper vi
det" allerede for en 40 år siden som i dag?

07.05.20 09:09, Mestermann no
Å droppe betyr ikke å miste noe, som på engelsk. Man kan altså ikke si "barnet droppet esken sin". Droppe betyr å la noe være (vi
dropper å gjøre det), la noe eller noen falle (han ble droppet av valgkomiteen), og den opprinnelige betydningen slippe, dumpe,
levere noe (droppe anker, droppe en fallskjermsending fra fly, droppe et brev i postkassen, og i idrett droppe ballen eller pucken). Det
var helt gjengs (NB: gjengs skrives uten e i entall) å bruke det for 40 år siden, også i overført betydning. NAOB har massevis av
eksempler på bruk som er 40 år og eldre, både fra litteraturen og avisene, og jeg kan love deg at det har vært i vanlig bruk så lenge
jeg kan huske. Det er altså ikke et moteuttrykk eller fremmed på noen måte, heller ikke i betydningen "vi dropper å gjøre det", som er
langt vanligere enn "så forkaster vi det" og minst like vanlig som "så lar vi det være", og slik har det nok vært iallfall siden 1920-tallet.

Det er riktig at en rekke nye ord og vendinger med engelsk opphav i dag sniker seg inn i språket gjennom den massive påvirkningen
fra media. Men det finnes også en rekke ord med engelsk opphav som har eksistert på norsk i svært lang tid; ofte vil man bli
forbauset over hvor lenge. Det er gjerne ord som er kommet inn via sjøfarten, som "stopp en halv", "skvære opp", "hyre", "kjip",
"kjeks", "pledd" og mange flere. Droppe er et slikt ord.

Poenget mitt her var at selv om det er fint at du vil hjelpe, bør du være oppmerksom på at du kan komme til å gjøre slike feil som
ikke-norsk. Du bør derfor ikke presentere egne antagelser eller fornemmelser som kjensgjerninger. Pass også på at du ikke omgjør
trådene til å handle om dine egne spørsmålsstillinger i det vide og brede. Da faller trådstarteren av diskusjonen.

07.05.20 12:32, schnarchlotte de
@ Carl "Oisann. Nå haster det antakelig med et hyggelig kjælenavn ... "

Was ich jetzt auf alle fälle weiß, ist dass es nicht gerade höflich war....

Ein bisschen ungeduldig der Kandidat.

07.05.20 14:10, Carl de
@Lotte: Det kan virker sånn. Men mæ må være forsiktige slik at ikke vi feiltolker det. Teoretisk sett kunne det jo også ha vært imøtekommende, hensynsfull, ikke sant?

07.05.20 14:37, schnarchlotte de
@Carl

ja, det kan være

07.05.20 19:20, Carl de
@ Mestermann: "bør du være oppmerksom på at du kan komme til å gjøre slike feil som
ikke-norsk."

Det er jeg jo fullstendig klar over - ser man bort fra at jeg jo er norsk på en måte og at også nordmenn gjør mange feil :-).

Det er derfor jeg ikke hevder bastant at noe er slik eller annerledes, men ytrer formodninger, antakelser - under forbehold. Så flagger jeg jo også tysk selv om ikke det er helt riktig heller.

Mange takk for den utførlige utdypningen ellers.

06.05.20 12:39, moonie
Stikkord: Backblech, langpanne
Et bakespørsmål:
PÅ norsk kalles Backblech for langpanne. I alle (nye) stekeovner er det dog 2 typer av dette, 1
dyp og 2 flate.
Når noen ber meg bruke en langpanne tenker jeg på den dype først. Finnes det et eget ord for de
som ikke er panneaktige som jeg ikke er klar over?

06.05.20 15:12, Tilia de
„stekeplate“ sier ordboka mi.

06.05.20 10:03, Oslojenta
Stikkord: öffentlicher Dienst
Hallo ins Forum,
wie übersetzt man "öffentlicher Dienst" am besten ins Norwegische?
Beispielsatz: Ich arbeite im öffentlichen Dienst.

Danke!

06.05.20 10:46, Mestermann no
Jeg er offentlig ansatt.

06.05.20 11:03, Geissler de
Wäre "det offentlige" hier eine adäquate Übersetung?

Z. B.: Jeg jobber i det offentlige.

06.05.20 11:57, Mestermann no
Ja, det kan man godt si.

05.05.20 19:43, Carl
"Det er sannsynlig at det kommer til å bli mindre ille enn som forventet" eller "Det er sannsynlig at det kommer til å bli mindre ille enn forventet"

Heller til det sistnevnte. Hva tror dere?

05.05.20 21:46, Tilia de
Den første setningen kan kanskje sammenlignes med bruk av "als wie" på tysk (som er jo feil). Enten er
det "...ille enn forventet" eller "... så ille som forventet" skulle jeg si. Det er altså andre
setningen som er riktig, tenker jeg (akkurat som du).

05.05.20 21:57, Mestermann no
Helt enig med Tilla.

Enten: mindre ille enn forventet (= verre enn)
Eller: like ille som forventet (= lik som)

I denne sammenheng er altså "mindre ille enn forventet", riktig.

06.05.20 09:09, Carl de
Mange takk dere to. Tenkte meg det. Men det er jo noe som heter "enn som så" om ikke tar feil nå.

06.05.20 10:49, Mestermann no
Det stemmer, og du fant unntaket. Gratulerer!

"Enn som så" er et fast uttrykk der "som" er satt inn for å unngå tvetydighet og har bare betydningen "enn akkurat slik".

06.05.20 22:30, Carl de
Mange takk, Mestermann. Det var ikke vanskelig å finne unntaket :-) For det var jo nettopp det som villedet meg i utgangspunktet. Fant alltid det var rart med dette "enn som så" - som jeg ikke kjente til fra barndoms norsken min. Så pugger man at det heter "enn som så" og ender med å skrive "enn som forventet". For så å plutselig stusse, betenke seg og konkludere med at det klinger rart med denne "enn som forventet" og at man egentlig syns det klinger bedre uten "som".
Men sånn er det bare. To skritt frem og ett og et halvt tilbake igjen.

05.05.20 01:55, moonie
Stikkord: Kindchenschema
En psykologisk nøtt:

Hva heter "Kindchenschema" på norsk?

PÅ svensk heter det visst "gullighet", men jeg er usikker om det kan være det samme på norsk. Det wikipedia ikke vet, vet forhåpentlig
Forumet! :)

05.05.20 07:07, Mestermann no
Man bruker på norsk i denne sammenheng såvidt jeg vet ikke et eget ord, men benytter seg (som på svensk) av et allerede eksisterende
ord, nemlig søthet. (Svensk "gullig" = søt). På engelsk heter det det samme, nemlig "cuteness" (= søthet). I forklarende øyemed kan
man snakke om barnlige ansiktstrekk, barnlige ansiktsproporsjoner.

03.05.20 08:57, schnarchlotte
Hei,
Ich habe seit kurzem eine neue Liebe gefunden (Einen Norweger) mir fällt es ein wenig schwer ihn
in SMSen anzuprechen. Also mir fehlt es ein wenig an Kosenamen (man könnte sagen das Vokabular
fehlt mir komplett) vieleicht kan ich hier mal ein paar vorschläge bekommen - es sollte
allerdings nicht zu schnulzig sein eher ein wenig sexy :)

03.05.20 09:11, Carl de
Absolutt "pus" :-)))) Bare se: https://tv.nrk.no/serie/valkyrien/sesong/1/episode/5/avspiller - ved posisjon 31:08

Spøk til sides: "pus" anbefales vel heller ikke for dine formål.

03.05.20 10:27, Mestermann no
"Pus" benutzt man eher für Frauen.

"Kjekken" ist besser für Männer.

03.05.20 16:49, Carl de
Vel, helt begrenset til kvinner kan det antakelig ikke være. Bare se på filmavsnittet jeg lenket til. Her er det en forbryter som jages av en politimann. Politimannen forsøker å lokke forbryteren ut av hans skjulested ved å utgi seg som forbryterens kjæreste i SMS-meldinger. Så betegner politimannen ham ved en stor tabbe for "pus" i en SMS-melding. Noe som får forbryteren til å stusse kraftig og å skjønne at han er i ferd med å lokkes i en felle i og med at "pus" neppe er kjælenavnet hans hos sin kjæreste.

Men politimannen hadde vel ikke brukt "pus" som betegnelse for forbryteren om ikke "pus" også kunne være et gjengse kjælenavn for menn?! Men enig: noe "sexy" er det antakelig ikke ved denne betegnelsen. Det er muligens også snarere et kjælenavn som mødre bruker for sine gutter enn som kvinnelige elsker bruker om sine mannlige kjærester.

03.05.20 17:35, Mestermann no
Det er vel derfor skurken reagerer. Pus er ikke vanlig å bruke på menn (selv om det sikkert forekommer en sjelden gang). Så skurken
skjønner at det er en mann som har sendt ham en SMS, ergo at det ikke er kjæresten hans, ergo politiet.

03.05.20 17:40, Carl de
Her: https://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/samliv-generelt/tema/277047/tittel/kjaelena...

anbefales "nurkelurkesmurken" ;-) eller "knørvekål" Så burde man kanskje belyse nærmere hva disse ordene betyr for å unngå at du må finne deg ny kjæreste.

Du er iallfall antakelig ikke alene med vansker å finne en passende kjælebetegnelse for en mann eller gutt.

04.05.20 15:24, schnarchlotte de
Hei igjen,
Danke für die Antworten.
Ich merke schon das ist gar nicht so einfach. Die vorschläge wie "nurkelurkesmurken"und
"knørvekål"müsste ich jetzt erst mal übersetzt bekommen - möchte mir nämlich keinen neuen
kjæresten suchen.
"pus" kommt får mich nicht in fragen und "kjekken" ja vielleicht.

Vielleicht kommen ja noch ein paar vorschlæge :)

04.05.20 17:24, Wowi
Suche im Internet mit Stichworten wie
kjælenavn kallenavn kjæreste
Hier ist ein Treffer unter vielen:
http://lindaslilleverden.no/2011/05/28/kallenavn-og-fordeler-med-sex/

Gängige neutrale sind u.a. skatt, skatten min, kjære, elskling
Welche, die "ein wenig sexy" sind, findest du dort auch, aber wählen musst du selber.

06.05.20 16:42, schnarchlotte de
Danke für die Antworten, ich werde bestimmt was finden.

02.05.20 22:29, nordharri
Stikkord: Ovnspasser
In der im Internet zugänglichen Volkszählung (Folketeljinga) von 1910 steht als Beruf/Tätigkeit für
einen Vorfahren von mir "Ovnpasser ved Alluminiumsfabrik" ? Welche deutsche Tätigkeitsbezeichnung
träfe zu?

03.05.20 08:43, Wowi
Ofenaufseher

03.05.20 09:05, Carl de
Hmm... betviler litt at Ofenaufseher er en god oversettelse. Den virker for ordrett. Jeg fant bare et eneste innlegg hos startpage med "Ofenaufseher".

Her: https://www.alexander-stolpmann.de/Genealogie%20-%20Historische%20Berufe%20in%20... fins det en interessant oversikt over historiske yrker og deres betegnelse i diverse av våre europeiske språk. Om ovnpasser finnes det denne linjen:

Metallschmelzer Schmelzer ovnpasser (jernstøberi) smelter fondeur ...

Jeg tror jeg ville brukt ordet "Schmelzer". Men ikke det at jeg er sikker. Jeg vet ikke hva en ovnpasser gjorde eller gjør i dag...

03.05.20 11:38, Fosshaug de
Heute heißt es "Industriemeister Gießerei". Alte Bezeichnungen sind "Hüttenmeister"
(doppeldeutig, meint auch den Meister einer Dombauhütte) und "Brennmeister" (auch doppeldeutig,
denn heute versteht man unter diesem Beruf einer Destillateur von Obstbränden) und "Ofenmeister".
Ich würde übersetzen mit "Ofenmeister in einer Aluminiumschmelze"

03.05.20 13:15, Mestermann no
Men en ovn(s)passer er underordnet ovnsmesteren, som har en langt høyere stilling med større ansvar. Ofenmeister kan altså ikke være
den riktige oversettelsen.

Jeg ville valgt "Ofenpasser", etter Bailleys tysk-engelske ordbok fra 1810, som oversetter det med oven-tender, altså den som passer
ovnen.

03.05.20 22:46, Carl de
Hmmm... det kan godt hende at "Ofenpasser" for en to hundre år også ble brukt i Tyskland som yrkesbetegenelse.

Jeg selv har aldri før lest eller hørt dette ordet. Hverken i Duden eller på nettet forekommer ordet - bortsett fra omtrent det ene innlegget i Bailleys tysk-engelske ordbok fra 1810.

Men jeg tror det er faktisk det samme som i dag betegnes for "Schmelzer".

03.05.20 23:33, Mestermann no
Spørsmålet var ikke hva det heter i dag, men stillingsbetegnelsen fra 1910.

04.05.20 07:43, Carl de
Vel. Egentlig så fremgår det vel ikke så helt klart av spørsmålet om det leiter etter en historisk
og uforståelig betegnelse eller en forståelig moderne betegnelse. Men om dette skulle være tilfelle
så måtte vi vel levert en oversettelse fra 1910 og ikke en fra 1810? Jeg betviler at ordet
"Ofenpasser" ble brukt 1910 på tysk. Og egentlig så har jeg mine tvil om ordet noensinne var gjengse
på tysk. Hvorvidt kan man egentlig stole på en engelsk ordbok fra 1810? Jeg stoler litt mer på denne
oversikten fra Professor Stolpmann over historiske yrkesbetegnelser der ovnpasser oversettes med
Schmelzer.

04.05.20 10:34, Lidarende no
Mannen var «ovnpasser ved Alluminiumsfabrik" i 1910. Da drev vel denne fabrikken aluminiumsvirksomhet.Hvordan vet man at det ble støpt ovner av jern der, og at det dreide seg om et jernstøperi?

04.05.20 21:04, Carl de
Hei Lidarende,

det vet man jo igg'.

Jeg mente ikke å si at det var "jernstøberi" (dansk?) det dreide seg om. Jeg mente bare å fremheve ordet "ovnpasser" for å vise at det ordet fantes i denne oversikten. Det fins forresten hele fem ganger i denne oversikten - med og ut tilsetning. Men omtrent hver gang er det oversatt med "Schmelzer". Så om denne Prof. Dr. Stolpmann (som antakelig bedriver dette snarere som sin kjepphest enn sitt yrke) kan sine saker burde det ikke være helt feil med Schmelzer. Drøftet spørsmålet også i familiekretsen der det også ble ytret sterke tvil hvorvidt "Ofenpasser" kunne ha vært en tysk yrkesbetegnelse. Det klinger rart.

For en "Passer" eksisterer ikke egentlig på tysk. Sant nok: på moderne tysk. Men tysk har jo ikke gjennomgått så store forandringer som norsk. Så egentlig burde vi også i dag kjenne til en "Passer" om dette kunne være et ord, var et ord for en 110 år siden. En "Aufpasser" eller en "Aufseher" - som WoWi skriver - fins selvsagt. Men en "Passer"??!

Det er rart at også Google bare kjenner til to slags innlegg med "Ofenpasser" - fra denne haugane gamle ordboken som da er av engelsk og ikke tysk opphav - og fra en låt som heter "Da Ofenpasser". Men det spørs veldig om ikke denne låten fra Inntal snarere viser til et østerriksk / sveitsisk pass ved dette navnet: https://www.alpentourer.de/alpenpaesse/region5/ofenpass/ofenpass.html enn til et yrke. Så....

04.05.20 21:07, Lidarende no
Man snakker om «aluminium- smelteovner» - «Aluminium-Schmelzöfen».
Smelteovnsoperatør er en tittel som blir brukt i dag. Kanskje er en «Ovnpasser» en person som står for drift og vedlikehold.

Allerede i 1908 ble det første aluminiumsverket satt i gang i Stongfjorden i Sunnfjord, og i 1909 ved A/S Vigelands Brug i Vennesla ved Kristiansand.
https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=1909+ved+A%2FS+Vigelands+....

Det kan se ut som den tyske betegnelsen er Aufseher.
An den Schmelzöfen: Aufseher 2, Schmelzer und Raffinieure 9, Hilfsarbeiter 21

https://books.google.no/books?id=MDKnDwAAQBAJ&pg=PA915&lpg=PA915&dq=...

04.05.20 21:26, Carl de
P.S.: Egentlig burde man også finne en oversettelse for ovnspasser til tysk i avanserte moderne norsk-tysk ordbøker. Dette fordi at yrkesbetegnelsen fortsatt fins på "skandinavisk". Her et bilde fra de fryktelige tider der de i Odda dumpet gigantiske mengder kvikksølv i Hardangerfjorden (som forresten forstatt ligger på bunnen av fjorden): https://digitaltmuseum.no/011012871128/odda-smelteverk-smeltehuset-kontrollrom-o...
Jeg eier dessverre ikke en slik ordbok.
Forresten er det et ekstremt berømt tysk maleri som viser det forferdelige arbeidet ved smelteovnen i 19. århundre. Det er fra Adolph (von) Menzel. Alle som har gått på gymnas i Tyskland - iallfall for en stund siden - kjenner til dette bildet. Bildet heter "Das Eisenwalzwerk": https://segu-geschichte.de/arbeit/

04.05.20 21:43, Carl de
La merke til innlegget ditt først nå. Hmmm, Aufseher brukes for det meste om en som passer på andre folk. Det er konnotert nokså negativt: https://www.duden.de/rechtschreibung/Aufseher

05.05.20 22:07, Lidarende no
Nå forteller ikke trådstarter hvor fabrikken til slektningen lå, men Vennesla ved Kristisand kan muligens være stedet. Digitalarkivet.no viser Folketellinga for 1910. En person med tysk navn, fødested Berlin og tittel "Ovnpasser ved Alluminiumsfabrik" er nevnt. Det er oppført til sammen 22 personer med yrkesbetegnelsen «Ovnpasser ved Alluminiumsfabrik» og 5 personer med tittelen «arbeider ved alminiumsfabrik». I ordboka er Aufseher oversatt med oppasser, oppsynsmann, vakt. Jeg la også inn disse titlene i søket, men det ga ikke noe resultat.

Gitt at det fins folketellinger i Tyskland som svarer til den i Norge. Hadde det vært mulig å ta utgagspukt i ei folketelling anno 1910 for så å se hvilke yrkesbetegnelser som da ble brukt på et tysk aluminiumsverk?

06.05.20 09:14, Carl de
En ful ide som jeg ser det og sikkert fult gjennomførbar. Men kanskje litt krevende i selve gjennomførselen. Etter det jeg har hørt er dessuten mye mindre digitalisert av kirkebøker eller folketellinger i Tyskland enn i Norge.

06.05.20 12:05, Mestermann no
@Carl: "ful" betyr vanligvis stygg, stinkende, råtten, avskrekkende, avskyelig. Det finnes dialekter der det betyr "listig", men det er ikke i
allmenn bruk i denne betydningen på bokmål.

06.05.20 18:19, Lidarende no
Tallet på «ovnpassere» og »arbeidere» er nok betraktelig høyere enn det jeg skreiv i forrige innlegg, for jeg hadde ikke fått med tallene fra alle tellingskretsene. Man merker seg ellers yrkesbetegnelsene «Arbeidsformand ved aluminiumsfabrik» og «Underformand ved alluminiumsfabrik». Disse tilsvarer vel «Aufseher» på tysk, om jeg har forstått Carl rett.

Schmelzofen { noun masculine }
All processes directly or indirectly linked to the production steps melter, refiner, working end, bath and lehr are included
Einbezogen sind sämtliche Prozesse, die direkt oder indirekt mit den Produktionsschritten Schmelzofen, Läuterbereich, Arbeitswanne, Floatbad und Kühlofen in Zusammenhang stehen.
https://de.glosbe.com/en/de/melter

Schmelzer -Facharbeiter in einer Schmelzhütte (Berufsbezeichnung) Duden

Betyr det at «vår mann» var både Schmelzer og Raffineur,alt etter forholdene? Jf. mitt innlegg 04.05.20 21:07 der jeg viste til :
An den Schmelzöfen: Aufseher 2, Schmelzer und Raffineure 9, Hilfsarbeiter 21

06.05.20 23:12, Carl de
@MM: sånt skjer når man pugger ordbøker: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ful&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=...

Så få det bli "lur" da :-). Noen ord kjenner jeg jo også fra før av.

@LDR: Formand kunne man vel også oversatt med Vorarbeiter ville jeg trodd.

Forresten var dette allerede tema her: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/12557

En Vorarbeiter er noen annet enn en Aufseher. Til forskjell fra Aufseheren må også formannen arbeide selv, mens Aufseheren bare er en slags vakt, en oppsynsmann.

Artig nok betegnes Aufseheren i det berømte tyske bildet jeg allerede lenket til her: https://www.thinglink.com/card/983439241830727682?fullscreen=true som "Aufpasser" (mannen i bakgrunnen til venstre ikledd frakk og hat) Maleren selv betegnet antakelig denne personen ifølge kilden som "dirigenten". Men det er selvsagt ikke en offisiell betegnelse.

Aufseher, Aufpasser eller også bare "die Aufsicht" er nok ganske synonyme. Men en "Aufpasser" er mer generell og uformell, det kan altså også være en som passer på at regler blir overholdt som ligger mer i det konvensjonelle, sosiale område som til dømes "Anstandsregeln" ( sedelighetsregler ).

Mens en Aufseher heller blir brukt om en som har oppsynet over at helt konkrete regler blir overholdt. Man konnoterer ordet "Aufseher" lett med oppsynsmann i fengsel, tukthus eller enda verre eller også en slags slavedriver i arbeidslivet. Aufpasser er mindre negativ besatt men også her finnes det en biklang av umyndighet, undertrykkelse og kuing.

I forhold til hva den nøyaktig riktig betegnelsen av ovn(s)passeren er er mæ ikke kommet noe videre.

Jeg holder fortsatt en knapp på "Schmelzer", men ville "ikke langt hånden min i ilden for det" som vendingen antakelig bare går på tysk. Vi vet for lite om det yrket for å kunne skille mellom Schmelzer og Raffineur.

Men nå har no spørreren ikke meldt seg mer til ordet slik at det nesten kan virke som om det ikke var så viktig for ham likevel....

09.05.20 10:38, Lidarende no
Standard for yrkesklassifisering side 108
https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c521/nos_c521.pdf

Ovnsarbeider( smelteverk) er en yrkestittel. I arbeidsoppgavene kan følgende arbeidsoppgaver inngå:
operere og overvåke smelteovner for å konvertere eller raffinere råjern eller skrapjern til stål/ operere og overvåke smelteovner for konvertering eller raffinering av andre metaller
overvåke elektrolyseprosesser

Min konklusjon:En ovnsarbeider kan utføre arbeidsoppgavene til en Schmelzer eller en Raffineur.

02.05.20 16:35, Sandra1
Hei

Ein entfernter Bekannter von mir arbeitet in einem kleinen Buchladen. Ich wollte ein Buch bei ihm online bestellen aber die Zahlung klappt nicht...

Jetzt wollte ich ihm eine kurze Mail schicken:

Schreiben möchte ich:

Heute morgen habe ich versucht ein Buch in deinem Onlineshop zu betellen, aber die Zahlung hat nicht geklappt. Ich denke es liegt an meiner Kreditkarte (die Karte ist neu und ich habe sie zum ersten mal zu benutzen versucht)
Könntets du mir eventuell Informationen zu deiner Kontoverbindung zukommen lassen, damit ich das Geld (im Vorraus )überweisen kann?

Hier mein Versuch:

I morges ville jeg bestille ei bok i nettbutikken din men betalingen virket ikke. Jeg tror at det skyldes kreditkortet mitt. Kortet er nytt og i morges prøvde jeg å bruke det for første gang.
Kunne du kanksje sende meg noen opplysninger som gjelder bankforbindelsen din for at jeg kan overføre beløpet (på forskudd)?

Für jede Verbesserung bin ich dankbar.
Ich habe u.a. manchmal Präsens und manchmal Präteritum benutzt, bin aber nicht sicher ob das so richtig ist. Kurz hatte ich überlegt den Teil mit prøvde im Perfekt zu schreiben...
Auch weiß ich nicht ob man das überhaupt so formulieren kann...

Sandra :)

02.05.20 18:37, Mestermann no
Det du skriver er fullt forståelig, men ikke helt riktig og dessuten litt omstendelig. Her er en forbedring:

I morges ville jeg bestille ei bok i nettbutikken din, men betalingen virket ikke. Jeg tror at det skyldes kreditkortet mitt. Kortet er nytt og i
morges prøvde jeg å bruke det for første gang. Kunne du kanskje sendt meg kontoopplysningene dine, slik at jeg kan overføre beløpet
(på forskudd)?

02.05.20 19:06, Sandra1
Vielen vielen Dank

:)

02.05.20 19:07, Sandra1
@Mestermann

Wieso sendt obwohl vorne kunne steht?

03.05.20 09:14, Carl de
Forstår ikke spørsmålet. Kan du utdype? Hva har "kunne" med "sendt" å gjøre?

03.05.20 11:46, Sandra1
@ Carl: Müsste nach kunne nicht der Infinitiv also sende stehen?

03.05.20 13:16, Mestermann no
Kunne - kan - kunne

03.05.20 14:09, Sandra1
Ach ja

1000 Dank für den Hinweis Mestermann

03.05.20 22:21, Carl de
Kom på hva du mente med spørsmålet ditt nå. Jeg skjønte det ikke med engang siden det virket naturlig for meg med "kunne du sendt" i likhet med "kunne du ikke gått ned og ..." osv. Jeg er jo kjent med denne vendingen som tospråklig.

Men sant nok fremstår den som noe som må forklares fra et tysk perspektiv. Problemet her er jo ikke bøyingen av å kunne, men hvorfor det brukes partisippet "sendt" i stedet for infinitiven sende. Som jeg ser det kunne du også brukt "sende" istedenfor "sendt".

Men det er høfligere, mer formelt med sendt. Jeg har ingen annen forklaring på dette at det er en slags høflighetsform når man ber en annen. "Kunne du gjort ...det og det". Det mangler jo hjelpeverbet "ha" her: "Kunne du ha gjort" ... "Kunne du ha sendt" ... "Könntest Du gesendet haben" på tysk altså. Noe som virker nokså rart. Men det bare sånn det er.

04.05.20 14:07, Lidarende no
Når man skal uttrykke et ønske eller en høflig forespørsel på norsk, kan man bruke omskrevne former. Her handler det om en forespørsel for framtida. Det modale hjelpeverbet «kunne» står i preteritum sammen med perfektum infinitiv «ha sendt»: Kunne du kanskje ha sendt meg kontoopplysningene dine, slik at…. ? Ofte blir infinitiven »ha» utelattt.

Nå for tida er det lang kø hos frisøren. En høflig forespørsel kunne lyde: Kunne du ha klippet håret mitt?

04.05.20 17:00, Sandra1
@ Lidarende

Ich habe fleißig gegooglet und das hier gefunden:

2. kondisjonalis (ville haskulle hakunne haburde hamåtte ha + perfektum partisipp) brukes:

om en uutført forespeilet handling

I norsk dagligtale slukes ofte hjelpeverbet ha i 2. kondisjonalis

Hat das auch etwas damit zu tun?

04.05.20 21:57, Carl de
Jeg kunne ha fått klippet hårene mine i dag om jeg hadde gått til en frisør i dag.

Det er selvsagt nøyaktig samme formen som i Lidarendes "Kunne jeg [ha] fått hårene mine klippet i morgen?" Men blir brukt i en fullstendig annen sammenheng. Her er det snakk om ekte Konjunktiv (Ich hätte heute meine Haare geschnitten bekommen können, wenn ich ...gegangen wäre.

Men "Kunne jeg fått hårene mine klippet?" kan du ikke oversette ordrett til tysk. Noe som ville vært: "Könnte ich meine Haare geschnitten bekommen haben?"

Kunne du (ha) gått ned i kjelleren og (ha) hentet et glass med syltetøy?

Ordrett: "Könntest du in den Keller gegangen sein und ein Glas Marmelade geholt haben?

På tysk går ikke dette.

02.05.20 10:52, Vekara
Stikkord: Verstrickung
Bedeutet "Verstrickung" auf norwegisch "forvikling" (Verwicklung) oder gibt es da noch einen anderen Begriff?

02.05.20 15:16, Carl de
Hvorfor dra så dra så langt når det gode ligger så nært?

Etter mine begredelige begrep av norsk kunne man like godt tydd til nettopp forvikling:

https://naob.no/ordbok/forvikling

eller så kunne man etter mitt skjønn også brukt ordene

innvikling eller mer enkelt og enda bedre kanskje simpelthen innblanding:

https://naob.no/ordbok/innblanding

Jeg som nesten nordmann ville valgt "innblanding" om jeg skulle måttet velge et ord i farten.

Men mæ får vente og sjå hva nordmennene mener om dette... Norsk byr på mange overraskelser og er uransakelig.

03.05.20 13:09, Mestermann no
Verstrickung heisst weder forvikling noch innblanding, denn eine direkte Übersetzung dieses mehrdeutigen Wortes gibt es m.W.
nicht. Man muss es unterschiedlich übersetzen, je nach was gemeint ist:

Diese Verschwendungen verstrickten schließlich seine ganze Familie in eine schwierige finanzielle Situation = Dette sløseriet satte til
slutt hele familien i en vanskelig, økonomisk situasjon.

Der Angeklagte hatte sich in Widersprüche verstrickt = Den anklagede viklet seg inn i motsigelser.

Er befand sich in einer Verstrickung von Lügen = han satt fast i et nett av løgner.

Er wurde in das Verbrechen verstrickt = han ble trukket inn i den kriminelle handlingen.

Sein Fuß saß in einer Verstrickung von Würzeln und Gras fest = foten hans satt fast i en sammenfilting av røtter og gress.

03.05.20 13:52, Vekara de
Danke Mestermann

03.05.20 13:54, Vekara de
Wann benutzt man dann forvikling? Ist das mehr im Sinne von innblanding?

03.05.20 14:02, Mestermann no
Nein, forvikling heisst konkret Verwicklung, Problem, Kalamität.

03.05.20 17:20, Carl de
@Vekara:
Bare se eksempelet nummer 3 i https://naob.no/ordbok/innblanding:

"det å være, bli innblandet (i noe)
[de] ville se en annen vei og unngå innblanding (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)"

Jeg ville jo oversatt det med: "Sie wollten wegsehen und eine Verstrickung vermeiden". Hovedsaklig betyr det jo Einmischung så klart. Men det "å bli innblandet" kan ikke oversettes med "eingemischt werden".

mai 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned