11.07.10 17:59
Stikkord: Bergbauernhof, Einödhof, fjellgård, ødegård
Hallo,
wie würde man denn "Einödhof" oder "Bergbauernhof" auf Norwegisch übersetzten?

11.07.10 18:39
Bergbauer ville jeg nok oversatt med "Fjellbonde". Men vet ikke om det finnes et eget ord for bondegård på fjellet. Man kunne kanskje sagt "seter" (http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=seter&bokmaal=S%F8k....

"Einödhof" overlater jeg til noen andre.

Mvh (N)

11.07.10 19:22, Geissler de
Es ergibt m.E. wenig Sinn, "Einödhof" zu übersetzen, da das in Norwegen die Regel ist.
(Bauern-)Dörfer, wie wir sie kennen, existieren in Norwegen praktisch nicht.

"Seter" für Bergbauernhof finde ich nicht so ideal, denn mit seter ist schließlich die
(nur im Sommer bewirtschaftete) Alm gemeint.

Also: umschreiben, erklären, oder hier wenigstens KOntext liefern.

11.07.10 20:53
Ich würde sagen:
Einödhof = (bonde)gård i villmarken (oder villmarksgård?)
Bergbauernhof = fjellgård

11.07.10 21:56, Mestermann no
Einödhof = ødegård, ganske enkelt! Et helt vanlig ord.

Bergbauernhof = fjellgård.

11.07.10 23:14
I Store Norske kan man lese:
ødegårdUnterstrichener Text, gård som er ute av drift som selvstendig bruksenhet. Innholdet i begrepet ødegård (= nedlagt gård eller gårdsbruk) har vært kjent alt i høymiddelalderen, men ordet er neppe belagt i egentlig norrøn tid (før 1370).

12.07.10 00:19
Stimmt. Es kann aber auch einen Hof in der Einöde bezeichnen.

12.07.10 00:45, Geissler de
Vielleicht sind sich unsere norwegischen Freunde nicht ganz über die Bedeutung von
"Einöde" in klaren.
Eine Einöde -- das Wort wird meines Wissens in Bayern und Österreich verwendet --- ist ein
Hof, der nicht direkt in einem Dorf liegt. Er liegt nicht in der Wildnis ("villmark"), und
er ist schon gar nicht verlassen. Die auch im ländlichen Raum vergleichsweise hole
Bevölkerungsdichte bringt es mit sich, daß zwischen zwei "Einödhofen" oft nur 2-300 Meter
Abstand liegt.
Zur Veranschaulichung: Auf dem Gebiet der niederbayerischen Heimatgemeinde meiner Eltern,
Aham (auf Norwegisch hieße der Ort "Åheim"), mit 38 km² nach norwegischen Maßstab geradezu
lächerlich klein, gibt es neben 5 Dörfern und 9 Weilern noch 49 Einöden. I)m Anbetracht
der Größe der Gemeinde können die gar nicht weit voneinander entfernt sein.
Für die Interessieren hier eine Karte der Gemeinde, auf der die Einöden mit kleinem
schwarzen Kreis eingezeichnet sind:
http://www.gerzen.de/gemeindeseiten/aham/ortsplan/Ortsplan_Aham_neu.pdf
Man beachte die Hofnamen, die auf "-öd" enden, aber nie mehr als 10 Minuten zu Fuß vom
nächsten Nachbarn entfernt sind.
Das ist, nach meinem Empfinden, die gewöhnliche Siedlungsform im ländlichen Norwegen.

12.07.10 01:30
Interessant, wieder was gelernt. Unter einem Einödhof stellte ich mir immer einen Hof in der Einöde vor.
Wie übersetzt man nun eigentlich "villmark", z.B. in "Villmarksrike Hedmark" (Touristenbroschüre) - bin sicher, dass es hier als Substantiv gemeint ist.
"Hedmark, das Reich der Wildnis"?
:-)

12.07.10 01:44, Mestermann no
Svært interessant. I så måte er jo de fleste norske bondegårder "Einödehöfe", da jo mange ligger langt fra hverandre,
og ofte lengre enn dette.

Det er ellers riktig at en "ødegård" er betegnelsen for en gård som ble lagt øde av forskjellige årsaker, f.eks. de
mange gårdene som ble stående eierløse under Svartedauden 1349-53. De mange norske familier ved navnet
Ødegård/Ødegaard har gjerne navn etter disse.

Men jeg har også mange ganger hørt ordet brukt om en gård som ligger øde, uveisomt til, altså ikke bare om en
gård som er lagt øde.

12.07.10 01:48
(zu 1:30) sollte heissen "Villmarksriket Hedmark"

12.07.10 09:54, Geissler de
/Mestermann skrev: I så måte er jo de fleste norske bondegårder "Einödehöfe", da jo mange
ligger langt fra hverandre, og ofte lengre enn dette./

Dette var akkurat mitt poeng, da jeg skrev: "Es ergibt m.E. wenig Sinn, 'Einödhof' zu
übersetzen, da das in Norwegen die Regel ist."

12.07.10 13:24, Mestermann no
Tok poenget! :-)

12.07.10 22:42
V i e l e n Dank (mange takk) für alle Eure Antworten.

14.07.10 05:07
Jeg vil føye til når det gjelder ødegård at dette nok opprinnelig betydde en gård som var blitt lagt øde, fortrinnsvis på grunn av Svartedauen. Etter dette har ordet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse på et lite bruk (en gård) av den laveste skattleggingsklassen (skyld).

Det er jo en naturlig sammenheng her, i og med at man må regne med at de brukene som ble lagt øde etter Svartedauen stort sett var de dårligste gårdene, siden de overlevende etter Svartedauen trakk fra dårlige bruk til bedre der det var blitt mulighet for det. Når så befolkningen økte igjen og det igjen var behov for ytterligere dyrkningsarealer, ble atter de dårligste brukene igjen bosatt, slik at et lite og dårlig bruk ble synonymt med de gårdene som hadde ligget øde.

Akel (N)