På norsk har vi uttrykket «gefundenes Fressen» som tyder «lekkerbisken» eller noko anna særs
smakleg godt og kulinarisk. Tyder uttrykket det same på tysk, eller er dette eit språkleg
omgrep som er innlånt utan meiningsberande samanheng?
Venleg helsing Bjørn
smakleg godt og kulinarisk. Tyder uttrykket det same på tysk, eller er dette eit språkleg
omgrep som er innlånt utan meiningsberande samanheng?
Venleg helsing Bjørn
18.03.11 19:31, Rie 
Frå Duden: ein [gefundenes] Fressen für jemanden sein ugs. (/jmdm. sehr willkommen sein, jmds. Wünschen sehr
entgegenkommen/): der Skandal war ein gefundenes Fressen für die Presse.
Altså finst det også på tysk (i alle fall i overført tyding, men det trudde eg uansett var det vanlege på norsk òg?)!
Rie
entgegenkommen/): der Skandal war ein gefundenes Fressen für die Presse.
Altså finst det også på tysk (i alle fall i overført tyding, men det trudde eg uansett var det vanlege på norsk òg?)!
Rie
18.03.11 19:34
Nei, lekkerbisken betyr det ihvertfall ikke. På tysk er det noe som kommer beleilig, f.eks. som argument, i en gitt situasjon. Det har nå bare overført betydning.
19.03.11 01:16, scotty8 
"ein gefundenes Fressen sein" hat zwei Bedeutungen -- to betydninger
- schon lange gewünscht -- lenge ønsket
- eine günstige Gelegenheit für jemanden sein -- ha beleilig/fordelaktig anledning til å
19.03.11 01:25, scotty8
Finnes det egentlig et søk for norsk talemåter/uttrykker også?
19.03.11 10:08
Et søk fins det alltid. Spørsmålet er om du finner noe.
19.03.11 10:12
19.03.11 21:21
Kjem det norske ordet "Lekkerbisken" av tysk "lecker bisschen"? Ein lekkerbisken er jo ein heller liten bit av eit eller anna som smakar godt.
19.03.11 22:16
Det kommer av tysk Leckerbissen eller heller diminutivformen Leckerbisschen
20.03.11 12:21
Kvifor brukar me ikkje ein Bisschen som substantiv, med stor førebokstav då? Viss det er Bissen som blir til Bisschen, slik Brot blir til Brötchen osv.? Kan det og brukast som substantiv og skrivast med stor førebokstav?
20.03.11 13:40
Bisschen (før: Bißchen) med stor forbokstav er substantiv og kan brukes der det passer. Det blir også brukt for å betegne en liten mengde, men da blir det skrevet med liten forbokstav: bisschen (før: bißchen). Eksempel: ein bisschen Geduld, bitte, die Antwort kommt gleich.
20.03.11 13:47
Tillegg: bøyningen røper at bisschen har beholdt substantivkarakter:
das bisschen Geduld (ikke: die bisschen Geduld)
Sammenlign f.eks. et uttrykk med adjektivet wenig: die wenige Geduld
das bisschen Geduld (ikke: die bisschen Geduld)
Sammenlign f.eks. et uttrykk med adjektivet wenig: die wenige Geduld
20.03.11 18:18
Takk, takk, dette var kjekt å få svar på! Og til og med ekstra info. Ein lecker Bisschen, er blitt til ein lekkerbisken. Det skal hjelpa elevar til å hugsa at n.d.gj. mat brukar me lecker, slik me brukar delicious på engelsk. Det gjeld å fina knaggar.
Eg seier at lang "ess", altså ß, kjem etter lang vokal. Derfor kallar eg ß for lang s. Er der andre som har vore så lure?
Eg seier at lang "ess", altså ß, kjem etter lang vokal. Derfor kallar eg ß for lang s. Er der andre som har vore så lure?
20.03.11 19:58
Neida, "ß" (ess-zett, sz, dialektalsk også "Dreierles-Ess" av en eller annen grunn) kommer bare i den nye rettskrivninga utelukkende etter lange vokaler. Før var det ikke så regelmessig, se f. eks. på "Bißchen". For øvrig er det ikke noe "langt" om ß-en i seg selv.
21.03.11 08:48, Geissler
Det kan skape misforståelser hvis du kaller "ß" for "lang s". Det finnes nemlig noe som
heter "langes s", og det ser sånn ut: ſ
Før i tiden brukte man to forskjellige s'er, avhengig av hvor i stavelsen eller ordet
bokstaven sto. På begynnelsen og i midten skrev man "ſ" (langes s), og bare hvis s'en var
siste bokstav skrev man "s" (rundes s). Altså Haus, men Naſe.
Dette gjelder fortsatt når man skriver fraktur (gotisk skrift; bare se på Adresſeavisen),
men hvis man ser på gamle bøker fra 1700-tallet, ser man at også bøker som er satt i
antikva bruker ſ og s.
Et fint eksempel:
http://www.hanscomfamily.com/wp-content/uploads/2008/11/john-milton-paradise-lo...
Forresten kaller man "ß" også for "scharfes s", fordi det altid uttalles ustemt -- noe som
har liten betydning før sørtyskere som meg, fordi vi uttaler s'en aldri stemt.
heter "langes s", og det ser sånn ut: ſ
Før i tiden brukte man to forskjellige s'er, avhengig av hvor i stavelsen eller ordet
bokstaven sto. På begynnelsen og i midten skrev man "ſ" (langes s), og bare hvis s'en var
siste bokstav skrev man "s" (rundes s). Altså Haus, men Naſe.
Dette gjelder fortsatt når man skriver fraktur (gotisk skrift; bare se på Adresſeavisen),
men hvis man ser på gamle bøker fra 1700-tallet, ser man at også bøker som er satt i
antikva bruker ſ og s.
Et fint eksempel:
http://www.hanscomfamily.com/wp-content/uploads/2008/11/john-milton-paradise-lo...
Forresten kaller man "ß" også for "scharfes s", fordi det altid uttalles ustemt -- noe som
har liten betydning før sørtyskere som meg, fordi vi uttaler s'en aldri stemt.
21.03.11 14:58
Gefundenes Fressen auch im Norwegischen nur im übertragenen Sinne.
Oddy
Oddy
21.03.11 19:59
Etter min oppfatning er "gefundenes fressen" egentlig brukt i norsk tilsvarende som den beskrevne tyske bruken som "kommer beleilig" eller som noe som passer veldig bra for den det gjelder. Den siste litt mer personlige "sette pris på" er nok nå i en viss glidning over mot noe som man liker smaksmessig, jf også at eldre tysk-norsk ordbøker forklarer "gefundenes Fressen" som "et heldig funn, en godbit".
Akel (N)
Akel (N)