03.09.11 23:59
Kom plutselig til å tenke på dette: Synes tyskere i Norge at det er vanskeligere å lære norsk enn språk i andre land fordi vi har så mange spesielle dialekter, og fordi norsk språkpolitikk også verner om dialektene og ikke favoriserer et standardisert norsk talemål?

Nynorsk:
Kom brått til å tenkje på dette: Tykkjer tyskarar i Noreg at språklæring er vanskelegare enn i andre land av di vi har så mange særskilde dialektar, og av di norsk språkpolitikk vernar om talemåla og ikkje har framsete eit standardisert norsk talemål?

04.09.11 10:13
Jeg har vært i Norge som utvekslingselev og synes ikke at det er vanskelig. Jeg gikk på norskkurs før jeg reiste, men vertsfamilien min i Bergen snakket sjølsagt helt annerledes enn folk i norskboken min. Men det tok ikke lang tid før jeg lærte det og i dag sier jeg "eg" og "ikkje" og har ikke peiling på hunkjønnsord.
I begynnelsen var det litt vanskelig å lære seg å skrive, fordi jeg ikke kunne skrive akkurat sånn som jeg snakker og fordi jeg ikke visste om ordene jeg hadde lest et sted var nynorsk eller bokmål. Men jeg tror jeg klarer det ganske bra nå.
Og jeg møtte faktisk en gutt fra Norge som hadde vertsfamilie i Sachsen i Tyskland og hadde samme problem - bare uten to skriftspråk.

04.09.11 12:19, Geissler de
Jeg bor heller ikke i Norge, men tillater meg likevel å synse litt om det.
Personlig har jeg aldri opplevd det som et problem.

Selvsagt hadde jeg vanskelig for å forstå svigerfaren min, som er fra Nord-Trøndelag og
født på 20-tallet, da jeg først begynte å lære norsk. Men dette oppfattet jeg aldri som
noe som hadde med den spesielle språksituasjonen i Norge å gjøre; hadde svigerfaren min
vært italiensk, hadde det nok vært like vanskelig.

Det at man til enhver tid er utsatt for ganske mange forskjellige dialekter, gjør at man
venner seg til dem ganske fort, når norskkunnskapene først har nådd et visst nivå.

10:13 er inn på noe, når h*n nevner Sachsen: Jeg ser ikke bort fra at det kan være
vanskeligere omvendt, dvs. for en nordmann i Tyskland, i og med at dialektene stort sett
har sin plass i det private og uformelle. Man har altså mye mindre anledning til å høre på
og venne seg til de forskjellige dialektene. I tillegg er forskjellene innenfor det tyske
dialektlandskapet mye større og utpreget enn i Norge.

04.09.11 15:13
Jeg er tysk og har bodd i Norge i to år. Jeg hører ofte: Er du tysk? Du snakker bra norsk men det var ganske lett for deg å lære språket, ikke sant? Tysk og norsk er jo så like. Imidtlertid svarer jeg mest med et spørsmål: Hvis du synes at det var lett å lære språket som er så likt med tysk, hvorfor snakker vi ikke på tysk med hverandre? De fleste begynner å tenke litt, og sier at dem hadde tysk på skolen, men lett var det ikke.
Jeg synes uten motivasjon lærer man ingenting, verken norsk eller tysk, engelsk eller spansk. Jeg kjenner folk som lever i Norge i mer enn tjue år, men kan ikke norsk i det hele tatt.

04.09.11 20:58, VG_V0 de
Jeg er tysk og har bodd i Norge i sammenlagt 9 år. Jeg tok noen semestre med språkkurs før jeg dro til Tromsø for å studere der i ett år. I begynnelsen var jeg nokså overrasket over en del ord som var helt ukjente for meg i den lokale dialekten men det tok ikke lang tid før jeg begynte å bruke dem selv. Samtidig var det studenter fra alle Norges kanter i Tromsø og noen av dem slet jeg en del mere med å forstå enn andre. Siden har jeg bodd i Stavanger og bor nå i Trondheim. Det tar alltid litt tid å venne seg til en ny dialket men jo flere du forstår jo lettere blir det med enda en. Jeg antar at det er ganske likt for nordmenn som drar til Tyskland.
Fasit: Ja i begynnelsen er det noe vanskelig, men etter en stund legger en (nesten) ikke merke til dette med dialektene lenger. Da blir det tom. greit å lese nynorsk selv om det er noe mere slitsomt.

05.09.11 01:23, Mestermann no
Jeg bodde de første årene i Tyskland i Schwaben, og det var vanskelig den første tiden! Høytysken var ikke noe
problem, men dialekten var vesentlig forskjellig fra den. Men etter en stund gjennomskuet jeg den, da.

Heldigvis slapp jeg det problemet som mange utlendinger i Norge står overfor, tror jeg, nemlig at folk i det daglige
også mer og mer er gått over til å skrive den lokale dialekten sin, og blåser i bokmåls- eller nynorsk-normen. Det må
være vanskelig, tror jeg.

05.09.11 09:18
Jeg tror de tyske dialektene gjennomgående har flere egne ord enn de norske.
Avhengig av historie og beliggenhet til tilgrensende land, kommer oggså innflytelse derfra.
Bayern for eksempel har mange ord som stammer fra latin, italiensk, fransk og slavisk
som skiller seg klart fra det germanske lenger nord. Her er det bare å pugge.
Vår potet heter kun det over hele landet ( toffel i Hallingdal ),mens man i Tyskland
hører Erdapfel, Erdbirne ( Ebira ), Grünbirne ( Grumbire/Grumbeere )Tüffelken,
Duffel og sågar Nudeln ( Uckermark )

Oddy

05.09.11 16:35, VG_V0 de
Oddy - allerede under mitt første besøk på Ål i Hallingdal fikk jeg høre "jordeple" i stedet for potet, men det var heldigvis ikke noe problem for meg, siden jeg er fra et strøk i Tyskland der man sier "Erdepfel/Herdepfel". Det finnes "desverre" mange veldig egne ord i ulike norske dialekter.
Det er faktisk ganske nyttig å kjenne til flere tyske dialekter og også mindre brukte høytyske ord når man kommer bort i ukjente norske dialektord. Det skjer veldig ofte at jeg finner et tilsvarende ord i en eller annen tysk dialekt (det hjelper med nordtysk mor, østtysk far og oppvekst i sørvest).
I Ål sier dem også "me svalast" for "vi snakkes". Selv om "schwafeln" har en noe annen betydning på tysk syns jeg at det går forholdsvis lett an å finne en felles rot og skjønne sammenhengen.

05.09.11 20:47
Mestermann, jeg synes ikke det er vanskelig når folk skriver dialektene sine, ikke vansekligere enn å lese nynorsk når man er vant til bokmål eller omvendt. Eg gjør det sjøl ganske ofte på facebook og det er ikkje noke problem. ;)

06.09.11 01:20, Geissler de
I woaß ja ned, wia guat dasd du Boarisch vastehsd, awa moanst ned aa, das ois a weng oafacha
gang, nå ålle gleich schreiwadn?

06.09.11 05:16, Mestermann no
@ 20:47: sikkert ikke. Men her var det jo spørsmål om hvordan en utlending skal forholde seg til det når han eller
hun lærer norsk fra grunnen av.

Om jeg skriver: "truru?" i stedet for "tror du?" - så er det selvsagt forståelig for den som allerede kan (øst)norsk, men
ikke så lett å gjennomskue for den som er begynner i språket. Når en venn av meg på facebook, som er fra Vinstra,
skriver "e fe lyst te å bli veggis når e ser slek", så er ikke det umiddelbart forståelig for den som ikke behersker
dialekten, men som forholder seg til bokmål eller nynorsk som utgangspunkt for egen læring.

De færreste er like lidenskapelig opptatte av språk som mange av de faste bidragsyterne her inne er. Selv kan jeg
sitte og stirre fascinert på Geisslers siste bidrag til jeg (tror) jeg forstår det, men for de fleste som lærer et
fremmedspråk, er overføringsverdien av en slik forståelse minimal, i allfall hvis de ikke bor i Bayern. Antagelig
forholder det seg likedan for en tysktalende som har slått seg ned i Buskerud, stilt overfor f.eks. et innlegg skrevet
på lydrett vossamål.