Gale eller galt?
Når jeg skal bruke adjektivet eller adverbet "gal", så frister det meg hele tiden å si "gale" istedenfor "galt".
Er det bare gale dette? Lurer på hva det kommer ifra. For det burde jo hete galt og ikke gale ifølge "lærbokens regler".
"Hva er gale med deg?" Oder doch lieber: "Hva det galt med deg?"
Jeg blir snart helt galt av denne stadige usikkerheten :-(.
Kan det være dialekt dette med "gale"?
Det er jo antakelig ikke noe jeg har kommet på fra tysk.
Det finnes mange fristende feile måter å uttrykke seg på. Om noen vet jeg. Jeg vill for eksempel alltid si "mitt norsk". For norsk er jo selvfølgelig intetkjønn, ikke sant?
Men det er det jo bare på tysk, ikke på norsk :-(.
Men gale altså... Hva er gale med gale...???
Når jeg skal bruke adjektivet eller adverbet "gal", så frister det meg hele tiden å si "gale" istedenfor "galt".
Er det bare gale dette? Lurer på hva det kommer ifra. For det burde jo hete galt og ikke gale ifølge "lærbokens regler".
"Hva er gale med deg?" Oder doch lieber: "Hva det galt med deg?"
Jeg blir snart helt galt av denne stadige usikkerheten :-(.
Kan det være dialekt dette med "gale"?
Det er jo antakelig ikke noe jeg har kommet på fra tysk.
Det finnes mange fristende feile måter å uttrykke seg på. Om noen vet jeg. Jeg vill for eksempel alltid si "mitt norsk". For norsk er jo selvfølgelig intetkjønn, ikke sant?
Men det er det jo bare på tysk, ikke på norsk :-(.
Men gale altså... Hva er gale med gale...???
26.10.16 23:25, Mestermann 
Gale er bergensdialekt eller dialekt fra andre vestlandsstrøk og brukes der slik som adjektiv: "Det er helt gale".
Det er ikke "noe gale med gale" i og for seg, men det er altså dialekt. På standard bokmål heter det: "Det er helt
galt", og følgelig er det også på bokmål "galt med gale". :-)
Som adjektiv samsvarsbøyes det med kjønn og tall: Hun er gal, han er gal, det er galt, de er gale.
Substantivet "norsk" (om språket) er som hovedregel hankjønn i bestemt og av og til i ubestemt form: "i norsken i
dag lærte vi om verb", "jeg trenger hjelp med norsken", "min norsk er like god som din norsk", men utgjør et
særtilfelle. I særlige uttrykk - alltid i ubestemt form - blir det intetkjønn: "Han taler et godt norsk" (= "det norske
språk han taler, er godt"). "Jeg sa ham min mening på godt norsk" (= "med rene ord"). "Det/den norsk Ibsen
skrev, ble mønsterdannende".
I bestemt form heter det alltid "norsken" eller med dobbelt bestemmelse "den norsken" (man kan ikke si
"norsket"), mens det altså ofte i ubestemt form heter "et norsk", og altså noen ganger "en norsk".
Likedan forholder det seg med "tysk" og andre språk: "Hvordan går det med tysken din?" - Men: "Han skriver et
feilfritt svensk".
Det er ikke "noe gale med gale" i og for seg, men det er altså dialekt. På standard bokmål heter det: "Det er helt
galt", og følgelig er det også på bokmål "galt med gale". :-)
Som adjektiv samsvarsbøyes det med kjønn og tall: Hun er gal, han er gal, det er galt, de er gale.
Substantivet "norsk" (om språket) er som hovedregel hankjønn i bestemt og av og til i ubestemt form: "i norsken i
dag lærte vi om verb", "jeg trenger hjelp med norsken", "min norsk er like god som din norsk", men utgjør et
særtilfelle. I særlige uttrykk - alltid i ubestemt form - blir det intetkjønn: "Han taler et godt norsk" (= "det norske
språk han taler, er godt"). "Jeg sa ham min mening på godt norsk" (= "med rene ord"). "Det/den norsk Ibsen
skrev, ble mønsterdannende".
I bestemt form heter det alltid "norsken" eller med dobbelt bestemmelse "den norsken" (man kan ikke si
"norsket"), mens det altså ofte i ubestemt form heter "et norsk", og altså noen ganger "en norsk".
Likedan forholder det seg med "tysk" og andre språk: "Hvordan går det med tysken din?" - Men: "Han skriver et
feilfritt svensk".
27.10.16 01:30
Tusen takk!
Da var det jo ikke så gale allikevel - det som jeg husket fra hine tider der jeg kunne snakke norsk. Men det gjør det jo ikke enklere i alminnelighet om jeg må velge mellom tysk, bokmål, nynorsk og ekte naturnorsk (altså bergensk).
For det er slettes ikke sånn at jeg var sikkert på at det ikke var gale med gale, selv om det var merkelig kjent.
Da var det jo ikke så gale allikevel - det som jeg husket fra hine tider der jeg kunne snakke norsk. Men det gjør det jo ikke enklere i alminnelighet om jeg må velge mellom tysk, bokmål, nynorsk og ekte naturnorsk (altså bergensk).
For det er slettes ikke sånn at jeg var sikkert på at det ikke var gale med gale, selv om det var merkelig kjent.
27.10.16 01:52, Mestermann
På skriftlig bokmål kan man ikke bruke "gale", annet enn samsvarsbøyd med et flertallsord. "Vi/dere/de er gale",
men: "jeg/du/han/hun/den er gal", "det/dette er galt".
men: "jeg/du/han/hun/den er gal", "det/dette er galt".
27.10.16 09:01
Ja, det var mottatt. Får se om jeg husker det. For meg var det viktig å forstå hvorfor jeg komm på gale... jeg syntes det var rart at ikke ville si "galt".
Det er ikke løye(nt) (wohl das gleiche Thema hier, skjønt her ville jeg foretrukket løyent) en blir fullstendig kokko i hove...
Det er ikke løye(nt) (wohl das gleiche Thema hier, skjønt her ville jeg foretrukket løyent) en blir fullstendig kokko i hove...
27.10.16 16:41, Drontus
Viss du derimot skriv på nynorsk, så er "gale" heilt rett form i eintal inkjekjønn ;-) "Det er aldri så gale at det ikkje er godt for noko."
(Men ein skriv aldri to m-ar i slutten av norske ord, verken på bokmål eller nynorsk...Det heiter altså "kom" med ein m)
(Men ein skriv aldri to m-ar i slutten av norske ord, verken på bokmål eller nynorsk...Det heiter altså "kom" med ein m)
28.10.16 00:10
Hei Drontus,
ja mange takk for tipsene.
<OBS delvis dialektiske former, potensielt skadelig for nybegynnere>
Dette med m'arne ska' eg huske. Det har eg slitt med allerede en god stund no. I det hele tatt er den norske rettskrivingen veldig rar når det kommer til dobbelkonsonanter. Med måten dem blir uttalt på (langt, kort) synes det ikke å ha noe å gjøre med.
Skjønt jeg forstår litt nynorsk og så ville oppstyret for meg allikavel vore gysla høg om eg sku lære meg nynorsk bare for å få lov te at skriva gale. Da ville eg jo hatt det hele bryderiet med hunkjønn og 8-0!
Nå må eg først se om eg klarer å forbedre norsken såpass mye at det ikke vrimler av gale feil alle steder. Om eg sku koma så langt så for mæ sjå om eg kjem te å skifte øver te nynorsk. Men eg tror dar egentlig ikkje.
<\OBS delvis dialektiske former, potensielt skadelig for nybegynnere>
Vielen Dank og god natt i Noreg (b)
ja mange takk for tipsene.
<OBS delvis dialektiske former, potensielt skadelig for nybegynnere>
Dette med m'arne ska' eg huske. Det har eg slitt med allerede en god stund no. I det hele tatt er den norske rettskrivingen veldig rar når det kommer til dobbelkonsonanter. Med måten dem blir uttalt på (langt, kort) synes det ikke å ha noe å gjøre med.
Skjønt jeg forstår litt nynorsk og så ville oppstyret for meg allikavel vore gysla høg om eg sku lære meg nynorsk bare for å få lov te at skriva gale. Da ville eg jo hatt det hele bryderiet med hunkjønn og 8-0!
Nå må eg først se om eg klarer å forbedre norsken såpass mye at det ikke vrimler av gale feil alle steder. Om eg sku koma så langt så for mæ sjå om eg kjem te å skifte øver te nynorsk. Men eg tror dar egentlig ikkje.
<\OBS delvis dialektiske former, potensielt skadelig for nybegynnere>
Vielen Dank og god natt i Noreg (b)
28.10.16 08:26
"Nå må eg først se om eg klarer å forbedre norsken såpass mye at...."
Vi har to likestilte skriftspråk i Norge, Bjørn. Nynorsk er også norsk. Jeg forstår det slik at du i første omgang vil forbedre bokmålet ditt. ;)
Vi har to likestilte skriftspråk i Norge, Bjørn. Nynorsk er også norsk. Jeg forstår det slik at du i første omgang vil forbedre bokmålet ditt. ;)
28.10.16 12:32
Som 08:26 skriver, så har vi to skriftspråk. Det er enklest å hjelpe deg hvis du bestemmer deg for ett av dem.
Hvis du skriver norsk slik du snakker, kan du ikke regne med at hjelpen du får blir særlig konstruktiv. Det ville
tilsvare at en nordmann som hadde lært seg schwabisk muntlig, insisterte på å skrive schwabisk i prosessen
med å lære seg høytysk.
Hvis du skriver norsk slik du snakker, kan du ikke regne med at hjelpen du får blir særlig konstruktiv. Det ville
tilsvare at en nordmann som hadde lært seg schwabisk muntlig, insisterte på å skrive schwabisk i prosessen
med å lære seg høytysk.
29.10.16 22:58
@08:26 og 12:32
Den norske språkstriden er ikke min strid. Det forekommer ytterst skjelden at mine spørsmål kan bli besvart forskjellige alt ettersom om dem sees i nynorskens eller bokmålets lys. Her var jo faktisk det tilfelle. Men selv her oppsto den skjeldene konstellasjonen bare fordi at det også er vanlig på bergensk å si "gale" - skjønt bergensk hovedsakelig er bokmål med noen kraftige innslag fra nynorsk.
Jeg er vant med begge formene selv om jeg har mye mere språkvett i bokmål enn nynorsk.
Skjønt Nynorsk er enda fjernere fra tysk tror jeg ikke eg kommer til å la meg liste, lokke eller presse til å bytte over til nynorsk helt og holdent.
For dette ville blitt ennå møysommeligere enn det å redde litt av bergensken. For det meste så slitter jeg med meget mere fundamentale spørsmål enn om jeg skal bruke den ene eller den andre formen av norsk.
De er jo veldig lignende også. I de fleste tilfeller dreier det seg jo ikke om særegne ord som forekommer bare på en av begge formene men om kjønn eller bøying. Jeg ser forresten ikke heller det store skille mellom "språkene".
Nach allem was ich dazu dank der Anregungen von Mestermann gelesen habe, er begge språkformene i stadig forandring og i stadig gjensidig adapsjon. Det som er lov i dag på bokmål eller nynorsk var ofte ikke det for 50 eller 100 år siden.
Jeg har ikke formålet at norsken min skal ha blitt "reint" når jeg om kanksje en liten stund gir meg med mine øvelser. Jeg bryr meg lite om jeg skulle blande litt landsmål, riksmål og bokmål hist og her.
Det jeg gjerne skulle ha oppnådd er å uttrykke seg sånn at det ikke ville vært galt unansett hvilket mål man brukte. For det andre er ikke nordmennene skjøl så nøye med.
Jeg syns tilogmed det kan være jättestilig å bruke former fra forskjellige språklige omgivelser så lenge man vet at "t"en i for eksempel"konstigt" står der fordi danskene og svenskene også bøyer ord med "ig" i slutten. Eller fordi det nettop ikke heter galt men gale på bergensk.
Det er de grove feilene jeg vil få bukt med. Gale og galt er egentlig en veldig liten forskjell - men bare når man har forstått prinsippet av bøyingen i det hele tatt. Og det er fra tid til annen ganske usikker om.
Før kunne jeg dette uten å tenke meg om. I dag er norsken min blitt så dårlig at jeg må tenke meg litt om først før brødboksen åpnes.
Mestermann skrev noe veldig klokt forleden når han anbefalte å slippe tak i tysken. Jeg vet veldig godt hva han mener med det. Å stoppe å arbeide som tolk for seg selv som tenker tysk og oversetter simultant til norsk og tilbake igjen.
Det man opplever da er at man forsøker å oversette uttrykk som "den Schalter umlegen" på norsk. Og imens man funderer hvorvidt man kan legge om bryteren på norsk glemmer man at det trykkes på en knapp i Norge 8-0!
Men før en klarer å slippe tak i de vante vendinger må en først ha noe å gå på. Det er det jeg ikke har ennå. Uten muskler er den beste teknikken til liten gang i idrett. Nichts anderes gilt für Sprachen...
God natt alle sammen...
(B)
Den norske språkstriden er ikke min strid. Det forekommer ytterst skjelden at mine spørsmål kan bli besvart forskjellige alt ettersom om dem sees i nynorskens eller bokmålets lys. Her var jo faktisk det tilfelle. Men selv her oppsto den skjeldene konstellasjonen bare fordi at det også er vanlig på bergensk å si "gale" - skjønt bergensk hovedsakelig er bokmål med noen kraftige innslag fra nynorsk.
Jeg er vant med begge formene selv om jeg har mye mere språkvett i bokmål enn nynorsk.
Skjønt Nynorsk er enda fjernere fra tysk tror jeg ikke eg kommer til å la meg liste, lokke eller presse til å bytte over til nynorsk helt og holdent.
For dette ville blitt ennå møysommeligere enn det å redde litt av bergensken. For det meste så slitter jeg med meget mere fundamentale spørsmål enn om jeg skal bruke den ene eller den andre formen av norsk.
De er jo veldig lignende også. I de fleste tilfeller dreier det seg jo ikke om særegne ord som forekommer bare på en av begge formene men om kjønn eller bøying. Jeg ser forresten ikke heller det store skille mellom "språkene".
Nach allem was ich dazu dank der Anregungen von Mestermann gelesen habe, er begge språkformene i stadig forandring og i stadig gjensidig adapsjon. Det som er lov i dag på bokmål eller nynorsk var ofte ikke det for 50 eller 100 år siden.
Jeg har ikke formålet at norsken min skal ha blitt "reint" når jeg om kanksje en liten stund gir meg med mine øvelser. Jeg bryr meg lite om jeg skulle blande litt landsmål, riksmål og bokmål hist og her.
Det jeg gjerne skulle ha oppnådd er å uttrykke seg sånn at det ikke ville vært galt unansett hvilket mål man brukte. For det andre er ikke nordmennene skjøl så nøye med.
Jeg syns tilogmed det kan være jättestilig å bruke former fra forskjellige språklige omgivelser så lenge man vet at "t"en i for eksempel"konstigt" står der fordi danskene og svenskene også bøyer ord med "ig" i slutten. Eller fordi det nettop ikke heter galt men gale på bergensk.
Det er de grove feilene jeg vil få bukt med. Gale og galt er egentlig en veldig liten forskjell - men bare når man har forstått prinsippet av bøyingen i det hele tatt. Og det er fra tid til annen ganske usikker om.
Før kunne jeg dette uten å tenke meg om. I dag er norsken min blitt så dårlig at jeg må tenke meg litt om først før brødboksen åpnes.
Mestermann skrev noe veldig klokt forleden når han anbefalte å slippe tak i tysken. Jeg vet veldig godt hva han mener med det. Å stoppe å arbeide som tolk for seg selv som tenker tysk og oversetter simultant til norsk og tilbake igjen.
Det man opplever da er at man forsøker å oversette uttrykk som "den Schalter umlegen" på norsk. Og imens man funderer hvorvidt man kan legge om bryteren på norsk glemmer man at det trykkes på en knapp i Norge 8-0!
Men før en klarer å slippe tak i de vante vendinger må en først ha noe å gå på. Det er det jeg ikke har ennå. Uten muskler er den beste teknikken til liten gang i idrett. Nichts anderes gilt für Sprachen...
God natt alle sammen...
(B)