19.04.19 12:32
Stikkord: harry
"Hun kunne like godt snakket om serien hun er del av, en av de mest harry norske seriene noensinne
laget."

Er det egentlig riktig med "harry" her? Eller burde det ikke vært "harrye"? Naob påstår at ordet er
ubøyelig:

https://www.naob.no/ordbok/harry_1

men så kommer de selv med en motsigelse i sine eksempelsetninger: Det er det harryeste jeg vet
[tilføyet han](Anne Holt: Demonens død

19.04.19 21:32, Mestermann no
"Harry" er et morsomt adjektiv. Det er betegnelse på noe uelegant, smakløst, mindreverdig, vulgært. Det begynte som et
substantiv i Oslo på 1950-tallet, og betegnet nok da en udannet, ung mann av folket, gjerne fra Østkanten. Det skyldtes nok at
visse navn nesten utelukkende ble brukt i deler av de "nedre" samfunnsklasser, som f.eks. Harry, Doris, Lorang, Charles, Roy,
Desiré, Jeanette m.fl. Slike navn ble gjerne regnet som overpretensiøse eller malplasserte.

"...slike Harry- og Lorang-typer" skriver Dagbladet i 1952. Siden er substantivet blitt et adjektiv: En harry type, et harry
interiør, sydenreiser er harry, et harry parti osv. Og siden inngår det som del av nye adjektiver, som småharry, urharry,
blodharry, sylharry, og nye substantiver som harryhandel, harrytass, harryfaktor.

Når det gjelder adjektivet, så kan det ikke sies å være et egentlig lånord, siden det er oppstått i Norge. Men selve ordet Harry
har vi fra engelsk, og derfor faller det inn under mønsteret til lånte adjektiver fra engelsk, som corny, spooky, crazy. De regnes
for ubøyelige i kjønn og tall. Det betyr ikke at det ikke en sjelden ganger forekommer, spesielt muntlig, men skriftlig ser
"harrye" og "crazye" ikke bra ut. Skriftbildet støter mot noen uttaleprinsipper i norsk (og er dessuten ubøyelige i kjønn og tall
også på engelsk). I komparativ og superlativ forekommer det nok stundom: "harryere, harryest(e)", men "mer harry" eller
"mest harry" er nok bedre og mer korrekt, på linje med "mer crazy, mest crazy".

Eksempelsetningen er dessuten hentet fra en replikk i boken. Romanreplikker bør som kjent virke troverdig muntlige, og det er
nok derfor forfatteren har brukt "harryeste" i replikken. "Harryeste" er noe en person kan tenkes å si, men ikke skrive. Men i en
replikk kan en forfatter skrive det.

19.04.19 22:29
Mange takk for forklaringen. Da er det bare sånn det er.

Men jeg innrømmer at uttrykk som de "mest harry kvinnene" også krenker språkfølelsen min. Her
mangler det for min del rent følelsesmessig bare en "e" på en måte...

19.04.19 22:46, Mestermann no
Det er jo ofte forskjell på den muntlige og skriftlige språkfølelsen.

Kollisjonen her oppstår nok fordi vi har en rekke adjektiv på -ig som bøyes i tall, som karrig, karrige. De fleste vil uttale dette
med stum g, altså som "karri, karrie". Den norske uttalen av ord som harry og crazy ligner; de fleste sier nok noe i nærheten
av "harri" og "kræisi". Altså er det ikke så rart at den muntlige språkfølelsen tilsier at man også kan si "harrie", på linje med
"karrie". Men det kan man altså ikke. Eller rettere sagt: Man kan selvsagt si hva man vil, men man kan ikke skrive hva man vil.
Iallfall ikke hvis man vil skrive noenlunde etter reglene.

19.04.19 22:54, Mestermann no
Ellers er prinsippet også mer generelt: Adjektiver på som ender på trykklett vokal, er ubøyelige, som stille, øde, moderne,
prima.

Ellers er også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal ubøyelige, som sta, sky, distré, bra.

Man kan altså heller ikke skrive de stae kvinnene, eller de brae barna. Men i enkelte dialekter forekommer f.eks. "brae".

20.04.19 07:14
Hjertelige takk! Det er helt rett. Jeg ville faktisk også følt meg fristet til å si "blåe", "feile",
"brae", "råe", "gråe". Så her er nok språkfølelsen min ødelagt.
Kan man si at alle enstavete adjektiver som ender på en vokal ikke blir bøyet? Men det blir vel
feil, siden det blir leie og greie i flertall. Men det er kanskje bare ord med "ei" som danner
unntak her?

20.04.19 07:22
Jeg tenker også på ord som "ru" som også i flertall lyder "ru". Og selv substantiver som "ry" blir
til "flere ry" og ikke "flere ryer". Selv om det er skyer og de ryene.

20.04.19 07:54, Mestermann no
Blå, feil, bra, rå, ru og grå tilhører gruppen av adjektiv med trykktung vokalendelse som ikke skal bøyes. Feil bøyes heller ikke.

Adjektiver med trykklett endelse bøyes ikke.

En rekke adjektiver med én stavelse blir bøyd, som gal, fin, god, lei, grei osv.

20.04.19 08:07
Slu, ly, gra, skrå... Kommer til stadig på flere enstavete adjektiver med vokal på slutten som ikke
bøyes. Så det virker nesten som om det var vanligere å ikke bøye disse enn å gjøre det.

20.04.19 08:12
Unnskyld, så ikke at du hadde svart allerede. Av de eksemplene adjektiver med en stavelse som bøyes
i ditt siste innlegg har med unntak av grei og lei alle en konsonant på enden. Kan man derfor våge å
påstå at enstavete adjektiver som ender på en vokal ikke blir bøyet i flertall - unntagen ord med
"ei"?

20.04.19 08:29
Ser akkurat i ordboken uib at det også finnes "rue", "slue", "grae", "skråe", "blåe".

Det virker mye naturligere med "e" på enden. "De slu tyvene bruker minst mulige vold" -? Med "slue"
liker jeg setningen mye bedre.

20.04.19 08:34
Hvis du liker "de slue tyvene", liker du sikkert også "et slutt svar".

20.04.19 09:22, Mestermann no
Ordboken UiB er deskriptiv og ikke normativ. Den registrerer alle former som dukker opp, uten å differensiere på noen måte.
Den er et vitenskapelig prosjekt. Derfor kan den ikke brukes som ordbok for den som skal skrive norsk riktig. Man kan ikke
skrive "slue tyver" eller "et slutt barn". At former som "slue" forekommer, er hevet over tvil. Men det blir ikke riktigere av den
grunn.

Man kan skrive en blå himmel, et blått hus – men ikke blåe hus.
Man kan skrive en ru overflate – men ikke et rutt gulv eller rue gulv (for ikke å snakke om "rue gulver")

20.04.19 10:03
Mange takk for svaret, Mestermann.

Men hvorfor angir ordboken UIB da disse formene? Selvsagt ikke "slutt" eller "rutt", men altså
"slue" og "rue"?

  1. 8:34 har et meget godt poeng med sitt innspill at det også måtte blir til "slutt" eller "slut" om slu også kunne bøyes fullstendig regelmessig.

Men det strider meg ikke imot med "et slu svar", mens det gjør det med "det slu svaret" og "de slu
svarene". Her ville jeg alltid sagt "det slue svaret" og "de slue svarene". Er det altså definitivt
feil? Trass i at det står i ordboken?

Uansett må man vel konkludere med at det er i hvert fall noe uregelmessig ved mange eller kanskje
de fleste adjektiver med en stavelse som ender på en vokal.

For de fleste som skal lære seg norsk blir det vel enklest å anse disse ordene som ubøyelige. For de
andre som allerede kan litt norsk kunne det kanskje vært en mulighet å innprente seg at disse ordene
bare ikke bøyes i nøytrymsformen men ellers er helt regelmessige.

Også herav finnes det unntak som for eksempel "grei" eller "lei" som bøyes fullstendig regelmessig.
Eller "stø" der det faktisk heter støtt i nøytrymsformen mens det både angis "støe" og "stø" for
bestemt form flertall og bestemt form mannlig entall.

Kanskje man alternativt også bare må lære bøyningen av disse ordene utenat. Har noen en oversikt av
dem?

20.04.19 11:45
Fri er et moteksempel. Det bøyes helt regulært. Så man må nok lære seg den rette bøyingen ord for ord.

20.04.19 13:41, Mestermann no
En gang til:

Merk at ingen adjektiver som ender på trykklett vokal, skal bøyes.

Mange adjektiver som ender på trykktung vokal, bøyes heller ikke, men her finnes det unntak.

Man kan ikke skrive "de slue svarene". Grunnen til at ordboken UiB ikke er brukelig, er fordi den ikke er normativ. Den er bare
en katalog over alle former de har registrert.

20.04.19 13:58
UiB er ubrukelig. Godt vi har fått NAOB. Når det gjelder ubøyelige adjektiver så finnes det ingen bedre regel enn den
spørreren nå har fått oppgitt flere ganger.

20.04.19 16:57
Ordboken UiB angir slett ikke slue og rue. Du blir sendt direkte til slu og ru hvis du søker på de feilaktige formene.

20.04.19 18:09
jo, de står i deklinasjonstabellen som du får opp når du trykker på "adj."

20.04.19 19:27
Nei. De står i parentes. Det betyr at de ikke er norm.

20.04.19 21:53
du trenger
a) en brille. Bare gjør som 18:09 skriver. Gjør det her:
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=slu&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=...
b) en bedre forståelse av hvordan UiB (dokpro) fungerer.
At slue står i parentes, betyr bare at det er en bøyd form. Prøv det samme med "fine". Det står i
parentes, men er helt sikkert "norm".
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fine&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk...

20.04.19 23:52
Mange takk, Mestermann for den ytterligere forklaringen.

Jeg har en del vansker med å skille trykklett og trykktung betoning. Men egentlig gjør det vel ikke
så mye siden begge arter for det meste ikke skal bøyes. Jeg har nå sendt inn en klage der jeg klager
over at det står feil i ordboken.... Dette går jo bare ikke! Står det i en ordbok skal det vel også
være rett...

21.04.19 06:43
Kom over det nå: "Det framstående ekteparet fra Miljøpartiet De Grønne ble fotografert denne påsken
under en harrytur til Nordby Shoppingsenter i Sverige."
Her er det tydeligvis snakk ikke om tur som ordinære folk legger ut på, men en slags sparetur over
grensen.

21.04.19 09:47
Det er mange helt ordinære folk på Østlandet som legger ut på harrytur til Nordby Shoppingsenter.
Det er et begrep for handleturer der man kjører til kjøpesenterene rett over grensen og fyller bilen
med billige svenske dagligvarer, godteri og alkohol.

21.04.19 09:49
Trykket "sendt" litt for raskt, poenget mitt var ja, det er et begrep for en spasertur, men det er
en helt dagligdags begrep for akkurat disse spareturene over grensen til Sverige.

21.04.19 10:17
Forstår. Mange takk og god påske!