Heinzelnisse

Sjefen for firmaet. Lederen for foreningen. Wieso for? Vom Gefühl her hätte ich til benutzt.

Fordi at det er som det er. Det er ingen vits i å spørre hvorfor en viss preposisjon blir bruk i en viss sammenheng. Det er bare til å lære utenat. Du kan prise deg lykkelig som har en sånn lærebok som påpeker de rette preposisjonene i de mest gjengse vendingene. Noe sånt har ikke jeg hatt.

Zum einen würde ich gerne wissen ob til so ttsächlich gebräuchlich ist und zum anderen ob man es dann nicht eher so übersetzen müsste: zum nächsten Jahr hin (möchte ich den Job wechseln), zum Sommer hin (werde ich mir einen Hund zulegen)?

Ad 1: Ja, det er nokså kurant.
Ad 2: Hvor er egentlig forskjellen? Også på tysk heter det jo: Ich freue mich auf den nächsten Geburtstag som man gleder seg til fødselsdagen i Norge. Og som du ser fra eksemplene dine sier man tilmed også på tysk "zu" Weihnachten - noe som altså er en direkte oversettelse av "til". Jeg som halvtysker ser ingen forskjell på "nächsten Sommer" og "zum nächsten Sommer". Men jeg skal si meg enig at man etter mine begrep også på Norsk kunne sagt: "Neste år / neste sommer er jeg ferdig utlært og slutter med å skrive innlegg på norsk."

Ad 3: Jauda, også det er nok kurant. Hva ville du ellers sagt? "I fire timer"? "Jeg kjører i fire timer" = ich fahre vier Stunden LANG. Jeg er der OM fire timer = Ich bin dort IN vier Stunden.
"Det tar meg 4 timer å..." = Ich brauche 4 Stunden..."I løpet av 4 timer har du klart det" = Im Lauf von 4 Stunden hast Du es geschafft.

Jeg synser man faktisk også kunne sagt "i fire timer" istedenfor "på fire timer". Du kan etter mie begrep ikke si "Jeg er der i fire timer" om du skal si at du bruker fire timer. Da må det bli "om": "Jeg er der om 4 timer." Men etter min oppfatning kunne du både sagt "i" og "på" i en setning som "jeg reiser dit på/i fire timer." Men det er kanskje en liten betydningsforskjell:

Ich fahre 4 Stunden lang nach Hannover. => Über vier Stunden fahre ich nach Hannover.
Ich fahre in vier Stunden nach Hannover. => Nach vier Stunden bin ich dort.

Danke dir.

Ich merke immer wieder, dass Präpositionen so ziemlich das SCHWIERIGSTE sind.... :(

Da hilft tatsächlich dann wohl nur lernen, lernen und nochmal lernen....

Zu "for" möchte ich noch kurz erklären: Man sagt ja: Han er pappaen til Marie. Daher dachte ich man könne auch sjefen til firmaet sagen.

En kommentar til bruken av preposisjoner. Det heter enten «sjefen for firmaet» eller «sjefen i
firmaet». Bokmålsordboka har to eksempler. »Hun trådte i spissen for firmaet» og «Seniorsjefen er den
eldste sjefen i et firma». Når det gjelder "På ved tidsrom", så er eksemplene i læreboka korrekte.

Takk Lidarende

Preposisjoner er alltid vanskelig i alle språk som har dem. Bruken er oppstått over lang tid og forandrer seg også over lengre
tidsrom. Enkelte preposisjoner kan brukes om hverandre, med små eller ingen betydningsforskjeller. De baserer seg altså på
konvensjon. Man må altså som oftest bare merke seg hvilke preposisjoner som brukes i de enkelte tilfeller.

På norsk har vi ikke noen "universalpreposisjon" som tysk "von" (eller engelsk "of", fransk "de", italiensk "di") som samlet
markerer hvor eller noe kommer fra i rom og tid eller av hvilket opphav eller hører til, eller på forskjellig vis er tilordnet. Vi
bruker i stedet en rekke forskjellige preposisjoner for å uttrykke slike forhold.

Derimot har vi preposisjonen "til", og den byr ofte på vanskeligheter for den som skal lære norsk, fordi man lett forveksler den
med en universalpreposisjon. Du skriver selv at du instinktivt ville brukt "til" i en setning som "sjefen til firmaet". Grunnen er
nok at "til" (noe forenklet sagt) har to hovedfunksjoner på norsk:

Det ene er som ren preposisjon, der "til" uttrykker retning eller strekning i rom eller tid, resultat av en prosess eller aktiv
tilknytning: Jeg skal til Oslo, jeg gir det til ham, veien til Drammen, jeg må til lege, sette seg til bords, knytte seg til noen,
binde seg til et standpunkt, det er langt til Kina, diskusjonen ble til en krangel, vannet frøs til is, hun leser til eksamen, de kom
til skade – og en lang rekke forskjellige anvendelser vi ikke skal gå nærmere inn på her.

Den andre funksjonen skal vi se litt nærmere på, og det er når "til" brukes som genitivspreposisjon eller rent genitivsmerke:
Faren til Petter, døren til huset ( = Petters far, husets dør).

Man kan lett komme til å tenke seg at det også heter f.eks. "sjefen til firmaet", "lederen til foreningen", (etter tysk mønster "der
Chef der Firma", evt. med "von" "der Chef von der Firma", eller "der Leiter des Vereins", "der Leiter vom Verein). Men det gjør
det altså ikke når man bruker "til", og grunnen er sammensatt:

For det første har det med rekkefølgen i setningen å gjøre, som alltid er den samme: eid+til+eier.
For det andre er eiendomsforholdet som uttrykkes med "til" alltid temmelig konkret eller personlig.

Firmaet eier jo ikke sjefen, og foreningen eier ikke lederen (selv om ektefellene til sjefen og lederen sikkert ofte kan føle det
slik). Legg altså merke til at når "til" brukes som genitivsmerke, står det som eies først, og eieren sist: skiene til Knut, bilen til
Jan ( = Knuts ski, Jans bil).

Det er imidlertid ingen ting i veien for å snakke om firmaet til sjefen og foreningen til lederen, gitt at de har et reellt eller
opplevd eiendomsforhold til firmaet og foreningen "sine".

Det mer vage og generelle tilhørighetsforholdet som uttrykkes i en setning som "der Leiter des Vereins" uttrykker vi på norsk
enten ved bruk av genitivs-s, som på tysk, "foreningens leder", eller ved å bruke "for", siden man er leder for noe: Lederen
for foreningen.

Ofte støter man også på "lederen av foreningen", og betydningen er lik. Derimot kan man ikke være sjef "av" et firma, man er
så å si alltid leder for et firma, enkelte ganger (som Lidarende påpeker) i et firma. Harald V er konge av Norge, eller
Norges konge, men aldri kongen for Norge eller kongen til Norge. Hvorfor ikke? Fordi vi nå er tilbake i konvensjonenes verden,
der preposisjonsbruken "bare er sånn", og må læres. Men å lære seg forskjellen på "til" som preposisjon og genitivsmerke er
lurt, og regelen eid+til+eier er en fast klippe i kaos.

Ganz, ganz lieben Dank Mestermann für diese wirklich sehr gut verständliche Erklärung!

Sandra :)