27.03.20 07:25, Carl
Stikkord: båren, bårent
"FHI påstår også gjort et bredt litteratursøk om temaet, men sier at de ikke har kommet over studier
som dokumenterer at det forekommer luftbåren smitte av coronaviruset."

Sitat fra et norsk nettsted. Er det riktig med "påstår gjort"? Vet jo at denne fra et tysk
perspektiv rare konstruksjonen i prinsippet eksisterer som i "ble forsøkt reddet", men der er det
helst en passiv-konstruksjon med partisipp. Er det også riktig å bruke den slags konstruksjon som
ovenstående?

Så enda et spørsmål: hvor kommer dette "luftbåren" fra? Fra "bære"? Men partisippet er da vel "bært"
og ikke "båren"? Eller er det fra engelsk "airborne"?

Mange takk for forklaringen og hold dere friske.

27.03.20 08:14, Mestermann no
Formuleringer som "påstått gjort", "antatt hentet", "forsøkt reddet", "formodet omkommet" er ikke så vanlige lenger, men de
er helt innenfor korrekt norsk. Ofte uttrykker de en konjunktivistisk formodning, som her.

Når det gjelder "båren" i "luftbåren", så er det perfektum partisipp av å bære. Det brukes i dag nesten bare i sammensetninger
for å beskrive at noe blir båret, altså transportert eller overført på en bestemt måte: "vannbåren varme", "flybåren
nødsending", "sjøbårent fartøy", "vannbårne organismer". Og altså luftbåren smitte.

Som selvstendig perfektum brukes det neppe lenger, annet enn i faste uttrykk som "fullbåren" (barnet er fullbårent etter ni
måneders svangerskap), jevnbåren (jevnbyrdig), ubåren (f.eks. et ubårent føll, altså ennå ikke født). Det forekommer selvsagt
også i den eldre poesien, som i Ibsens "jeg er båren til en gildere død" (Peer Gynt), og Bjørnsons "jeg giver mit digt til våren,
skjønt endnu den ej er båren".

Et fast uttrykk er "født og båren": "Jeg er født og båren i Bergen".

Som det vil fremgå, opptrer "båren" ofte i betydningen "født":
Jeg er født og båren i Bergen = jeg er født og født i Bergen
Jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren = Jeg gir mitt dikt til våren, skjønt den ennu ikke er født
Fullbårent barn = Barn som er båret frem, klar til å fødes
Jevnbåren = Født i lik status
Ubåren = Ennå ikke født.

Av dette kan man se at ordet "barn" opprinnelig har betydd det samme, nemlig båren (født, båret frem).

Nordengelske dialekter har for øvrig ordet "bairn" for barn, og dette ordet samt ordet "born" (av "to bear") er nok kommet inn i
engelsk etter norrøn påvirkning. På engelsk kan det bety begge deler: Born (født) og båret som i airborne, waterborne, a born
surname, a well-born lad.

27.03.20 08:18, Mestermann no
Ellers bøyer vi på bokmål verbet bære vanligvis slik:

Bære, bærer, bar, båret

Nynorsk:
Bere, berer, bar, bore

"Bært" er fortrinnsvis den lyden et bilhorn gir fra seg. :-)

28.03.20 17:12, Brendan
Den samme germanske roten finner man i tyske ord som geboren, gebären og Bahre.

28.03.20 21:37, Carl de
Mange takk, Mestermann. Dette var ikke jeg klar over. Men hva betyr så "Jeg er født og båren i Bergen"? Betyr båren "ausgetragen"?! Det var da rart!

29.03.20 00:31, Mestermann no
Jeg uttrykte meg kanskje ikke klart nok. Uttrykket "født og båren" er pleonastisk. "Båren" betyr her "født". Når man sier at
man er født og båren i Bergen, sier man det samme to ganger, dvs. født og født i Bergen. (Som om noen som har møtt en
bergenser noensinne har vært i tvil...)

29.03.20 09:38, Carl de
Mange takk for den ytterligere forklaringen. Da ble det klart. Det er jo artig at dette "å bli båret", "geboren", "born" har samme opphav som det å bli født. For dette er jo to forskjellige ting. Nærmest motsatte ting. Det å bli født betyr jo at man nettopp ikke lenger blir båret omkring som foster.

Med det skyldes kanskje at folk før i tiden knepen forandret på sitt "oppholdssted". Man ble "gezeugt" (hva nå mere dette heter på norsk) et sted, "ausgetragen" (båren / "båret" - ?) samme sted, født det selvsamme stedet, man levde på det stedet og der døde man jo også. Så det ga kanskje liten mening å gjøre en forskjell på å ha blitt født et sted og å ha blitt "båren" et annet sted...

29.03.20 12:16, Mestermann no
Dette er et godt eksempel på at et ord kan ha flere betydninger. I denne sammenheng betyr "båren" ikke at man har blitt
"båret" som foster i mors mage hverken her eller der, men altså bare at man er blitt født til verden, sml. "geboren", "born".
Man er så å si ferdigbåret. Sml. også betydningen i uttrykk som "kyrne bærer om høsten" (= føder om høsten), de er
"høstbære", "trærne bærer frukt om høsten" (=da er frukten ferdig til å høstes).
Ordet født har et helt annet opphav, nemlig å gi næring, føde. Verbet å føde betyr på norsk begge deler: Både å sette et barn
til verden og å gi noen næring, føde, mat. Det er sammenhengen som avgjør hvilken betydning ordet har. Med "bære" og
"båren" har det ingen forbindelse.

I engelsk finner man "bære" igjen i ordet "birth", fødsel, forløsning. Det tilsvarende norske ordet "byrde" brukes ikke om
fødselen, men man finner det igjen i ordet "etterbyrd", som er "die Nachgeburt", altså morkaken med hinner og navlestreng.
"Båren" brukes altså i visse faste, gamle uttrykk brukes om det å være født.

Zeugen kan forøvrig oversettes med "avle", men det brukes på norsk nesten utelukkende om dyr eller i biologiske
beskrivelser, stundom i eldre litteratur. Man støter på tysk stundom på begrepet "ein Kind zeugen" (som i "wir wollen ein Kind
zeugen", "er hat ein Kind gezeugt") men på norsk må vi bruke omskrivninger: få et barn ("vi vil gjerne få barn", "vi forsøker å
få barn"). Mannen alene avler som kjent ikke barn, derfor kan man ikke si at "han har avlet et barn", det gir ingen mening på
norsk.

I nedsettende betydning enkelte ganger: Han satte barn på henne (= uønsket, ved et uhell).

Merk også at du bruker "knepen" i stedet for "knapt". Knepen betyr at noe er trangt, at det er karrige, sparsommelige forhold
eller tider. Det kan ikke bety "sjelden", "ikke ofte".

Ordet knapt betyr ofte det samme (det er to bøyningsformer av samme ord), men knapt kan også bety "sjelden", "ikke ofte":
"Før i tiden forandret man knapt (= sjelden) oppholdssted".

29.03.20 23:17, Carl de
Tusen takk for den utførlige utdypningen! Og for rettelsen hva gjelder betydningen av ordet knepen. Interessant at det ikke finnes en direkte oversettelse for verbet "zeugen". Men så er det i det minste ikke rart jeg ikke kom på noe. God start i den nye uke - helst hjemme!

30.03.20 05:49, Brendan
Jo, den direkte oversettelsen av «zeugen» er «avle». Men du kan ikke bruke det om mennesker, bare om dyr. Sml.
engelsk breed (=zeugen), som heller ikke kan brukes om mennesker.

30.03.20 21:15, Carl de
Mange takk! Ja, jeg forsto jo Mestermanns forklaring. Men om det er slik at avle ikke skal brukes om mennesker - på moderne norsk - så er det jo likevel slik at det ikke ser ut til å eksistere et tilsvarende ord for det tyske "zeugen" - ikke i den betydningen om å "fremkalle" et menneske. For "zeugen" brukes jo på tysk fortrinnsvis om mennesker - nettopp sånn som Mestermann helt riktig forklarte det.

Jeg ser forresten at "avle" før i tiden ser ut til å ha blitt brukt om mennesker også, bare se: https://naob.no/ordbok/avle med disse tilsynelatende gamle eksempler:

- [Adam] avlede en søn i sin lignelse
- den mand, som avlet mig
- forbandet være den tid, da jeg ble avlet; den stund i hvilken jeg blev undfanget...
- oldefaren hadde besøkt Norge … lenge nok til å avle et barn, men ikke lenge nok til å gifte seg med oldemoren
- Jonas Lie [d.y.] opponerte [mot Det tredje rikes påstand] om at kvinnens hovedoppgave var å avle sunne, raserene barn

06.04.20 01:40, Mestermann no
Det er riktig. "Avle" vil du finne om mennesker i bibeltekster, eller i gamle eller arkaiserende tekster. Men det kan ikke brukes
om mennesker i dag. Gjør du det, vil folk se rart på deg.