Hei Heinzelnisser,
i dag kom den nye boken: Rusleturer i Kvadraturen 2 Marken - byens handlegate av Knut og Inger Johanne Mæsel og Jan Henrik Munksgaard. Bokrekken er en veldig fin bokrekke som jeg har samlet på over flere år. Der fand jeg en interessant artikkel som jeg gjerne ville gjengi fordere her:
Gateskilt, Markensgate 5
Markens gate står det på gateskiltet på hjørnet (Markens gateKongens gate. Men gateskiltene har ellers forskjellige måter og ulike former etter når de er formulert og hvem som har bestilt skiltene. De eldste siltene skriver Markensgaden i ett ord og har d i stedet for t i gade. l 1907 ble skrivemåten i Norge forandret fra sørlandsk bdg til pt/k i samsvar med «det almindelige dannede talesprog», Skriftspråket ble endret fra løbe til løpe, bager ble til baker og gade ble til gate. Andre skilt har formen Markensgata med a-endelse i stedet for en-endelse. l rettskrivningsreformen av 1917 ble det bestemt at noen hunkjønnsord skulle ha endelsen a i bestemt form entall. l 1938 fikk en mengde ord som er hunkjønnsord i norsk folkemål en obliqatorisk ?a i endelsen. Idag er det valgfritt om man vil skrive gaten eller gata.
I mange gater spesiellt i den bydel som heter "Posebyen" er fremdeles gade med de. I dagligtale er det heller også d og g og b isteden for t, k og p. Det er levendende dialekt. Samtidig viser det vår nære forbindelse fra Sørlandet til Danmark.
Har fremdeles en fin dag på: Tag der Deutschen Einheit, i dag fra deres Claus i Kr.sand
i dag kom den nye boken: Rusleturer i Kvadraturen 2 Marken - byens handlegate av Knut og Inger Johanne Mæsel og Jan Henrik Munksgaard. Bokrekken er en veldig fin bokrekke som jeg har samlet på over flere år. Der fand jeg en interessant artikkel som jeg gjerne ville gjengi fordere her:
Gateskilt, Markensgate 5
Markens gate står det på gateskiltet på hjørnet (Markens gateKongens gate. Men gateskiltene har ellers forskjellige måter og ulike former etter når de er formulert og hvem som har bestilt skiltene. De eldste siltene skriver Markensgaden i ett ord og har d i stedet for t i gade. l 1907 ble skrivemåten i Norge forandret fra sørlandsk bdg til pt/k i samsvar med «det almindelige dannede talesprog», Skriftspråket ble endret fra løbe til løpe, bager ble til baker og gade ble til gate. Andre skilt har formen Markensgata med a-endelse i stedet for en-endelse. l rettskrivningsreformen av 1917 ble det bestemt at noen hunkjønnsord skulle ha endelsen a i bestemt form entall. l 1938 fikk en mengde ord som er hunkjønnsord i norsk folkemål en obliqatorisk ?a i endelsen. Idag er det valgfritt om man vil skrive gaten eller gata.
I mange gater spesiellt i den bydel som heter "Posebyen" er fremdeles gade med de. I dagligtale er det heller også d og g og b isteden for t, k og p. Det er levendende dialekt. Samtidig viser det vår nære forbindelse fra Sørlandet til Danmark.
Har fremdeles en fin dag på: Tag der Deutschen Einheit, i dag fra deres Claus i Kr.sand