Forandre siden Forfatterne/Versjoner Nye Side Siste Endringer
Vi sier gjerne at dativ er et "påstedskasus", hvis man kan tenke seg at et substantiv kan være et "sted". Når noe befinner seg på "stedet", står stedet (substantivet) i dativ.

Et bord heter på tysk "der Tisch". Når noe ligger i ro på bordet, bruker vi dativ: Das papier liegt auf dem Tisch.

Når jeg derimot er i ferd med å legge papiret på bordet, bruker vi "tilstedskasus", altså akkusativ: Ich lege das Papier auf den Tisch.

TIlsvarende med eksempel huset, das Haus: Ich bin in dem Haus, jeg er i huset. Fordi dem angir at "das Haus" her står i dativ, jeg befinner meg i ro inni det.

Derimot sier man: "Ich gehe in das Haus", når man er i ferd med å gå inn i huset, fordi das er akkusativen - intetkjønnsartikler er like i nominativ og akkusativ.

Ikke helt enkelt. Alle tyskelever har i begynnelsen undret seg over hvordan i allverden tyskerne har kunnet komme på den briljante idé å organisere språket sitt på en slik måte. Men etterhvert oppdager man at det også byr på noen veldig presise uttrykksmuligheter som norsk ikke har på samme vis.

Det blir vanskeligere, fordi akkusativ og dativ også handler om hvorvidt ordet er et såkalt direkte eller indirekte objekt. For å forklare det, må vi nesten ha en time i setningsanalyse.

Bare et kort og enkelt eksempel, for å gi en idé om hva det handler om:

"Jeg sender mannen et brev". Den setningen har to objekter. Det ene objektet (det direkte) er "et brev", det er det objektet du foretar deg noe med. Det andre objektet (det indirekte) er "mannen", som du foretar deg noe til. På tysk setter vi da disse ordene, ein Brief og der Mann i akkusativ (direkte objekt) og i dativ (indirekte objekt), slik:

Ich schicke dem Mann (dativ) einen Brief (akkusativ).

Det er til å begynne med mye å holde styr på for den som ikke er vant med et ekstrakasus, men noe av moroa med tysk er når man etterhvert begynner å få dreis på kasusene sine, det er som et puslespill der bitene faller på plass, eller et regnestykke som går opp. Man kan trøste deg med at alle, absolutt alle, gjør en masse feil i begynnelsen.