September 2010

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.09.10 23:20
Stichwörter: tenke sitt
Hallo,

was bedeutet "tenke sitt"?

Danke!
Holger

01.10.10 00:01
Hei,
Bokmålsordbok:
tenke sitt - ha en (avvikende) oppfatning

Also wohl ungefähr wie: "sich seinen Teil denken"

01.10.10 01:07, Mestermann no
Ja, ohne dass man zwangsläufig für seine Auffassung Ausdruck gibt.

01.10.10 10:26
Danke!

Und heißt es dann: Jeg tenker mitt?

01.10.10 11:17, Mestermann no
Ja, genau. Man fügt gern ein "nå" hinein: "Han får mene hva han vi - jeg tenker (nå) mitt"

30.09.10 16:23
Tacho .
Was sage ich wenn ich mein Beileid ausspreche ?

Reiner

30.09.10 16:39, MichaV de
Guck mal in der Forums- Suche, da hast Du eine grosse Auswahl. Die einfachste Variante ist
"Jeg kondolerer".

http://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=beileid

30.09.10 17:32
danke

30.09.10 15:58
ich muss morgen Moebel schleppen - Hva blir "schleppen" da på norsk? Kan gjerne være dagligtale og bør innebære store anstrengelser, som "schleppen".

30.09.10 16:25
" Wörtlich" : Slepe omkring på møbler, men jeg tror at det tilsvarer vårt
uttrykk " å flytte møbler " eller flytte rundt på møbler " for eksempel fra et rom til et annet, fra en etasje til en annen, osv

Oddy

30.09.10 17:35, Mestermann no
Ja, flytte møbler, oder einfach bære møbler, bære flyttelass.

01.10.10 16:49
takk!

30.09.10 14:39, Drillo
Sier man "vi må finne nok folk som er interessert" eller interesserte?

30.09.10 14:59
Da "være interessert i" ein fester Ausdruck ist, sollte "interessert" hier in der Regel
nicht gebeugt werden.

Siehe http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Spr%C3%A5kspalte.aspx?
PID=136&Action=1&NewsId=191

30.09.10 15:01
Kurzer Link zur selben Seite: http://bit.ly/culOf6

30.09.10 15:06
Hei Drillo.
Her må man se på ulike sammenhenger for å avgjøre om begge godtas eller om bare det ene passer.
Slik du avslutter setningen ( uten ytterligere ord )går jeg for
interessert.

Oddy

30.09.10 12:47
Stichwörter: ris til egen bak
Hätte da noch eine Zugabe:

Wie lässt sich der Ausdruck" ris til egen bak" am besten übersetzen bzw. was bedeutet er?

Vielen Dank!!

30.09.10 13:07
evtl sowas wie :sich auf die Schulter klopfen vom sinn her. bin mir aber nicht sicher

30.09.10 13:42
Wie ein Bumerang zurückkommen.( Im übertragenen Sinne )
Tratsch kommt wie ein Bumerang zurück. ( Sladder kan gi ris til egen bak )

Oddy

30.09.10 11:33
Stichwörter: Abläufe
Wunderschönen guten Tag!
Ich hätte mal die Frage wie man am besten das Wort "Abläufe" übersetzt.

Beispiel: Ich mußte mich an die Abläufe z.B. in einer Firma gewöhnen...

Vielen Dank!

30.09.10 12:19
Ablauf auf Deutsch kann viel Vershiedenes bedeuten,
aber hier ist wahrscheinlich rutiner gemeint ( Bedriftens rutiner,
" prosedyrer " )

Oddy

30.09.10 12:42
Vielen Dank!

Erscheint sinnvoll...

30.09.10 14:04
Hallo vielen Dank !
Will nur hinfügen:
In Verbindung mit Rutiner verwenden wir nicht " sich angewöhnen ", sondern " bli kjent
med. " I den første tiden etter ansettelsen hadde han nok med å bli kjent med
bedriftens rutiner. "

Oddy

30.09.10 14:22
"sich an Abläufe gewöhnen" klingt ziemlich passiv. "sich vertraut machen mit" oder "vertraut werden mit" liegt dem norwegischen "bli kjent med" näher.

29.09.10 22:56, rumpel
nedlegging av roedsei - bedeutet einstellen der herstellung?

30.09.10 01:25, Mestermann no
Deine Frage ist ein bisschen unklar; aber wenn mit "roedsei" rødsei gemeint ist, ist wohl hier die Rede von einer
Fischspezialität aus Nord-Norwegen. "Nedlegging" bedeutet hier ausnahmsweise nicht, das etwas einstellt, sondern
das etwas eingelegt wird. In diesem Fall kleine Köhler (sei), die ein Jahr lang in ein Gefäß mit grobem Salz eingelegt
werden, wobei sie eine rötliche Farbe erhalten; daher der Name rødsei (Rotköhler).

Nach dieser relativ langen Zubereitungszeit werden sie 24 Stunden ausgewässert, gekocht und mit Bechamelsauce,
gebratenem Speck und Kartoffeln gegessen. Schmeckt besser als wie zu befürchten wäre.

"Nedlegging av rødsei" bedeutet also "Einlegen von Rotköhler/Rødsei".

30.09.10 09:33
Besser als zu befürchten wäre. Nicht als wie.

30.09.10 12:31, Mestermann no
Das Essen von rødsei führt leider zu leichten Störungen im Sprachzentrum des Gehirns. Hätte ich vielleicht erwähnen
sollen.

30.09.10 12:50
Nicht so kleinlich - Mestermann ist der Meisterpoet der Heinzelnisse und steht mit "als wie" ganz in Goethes Sprachtradition.

30.09.10 21:49
http://www.wie-als.de/
Nach Ausdrücken der Gleichheit, welche dem Positiv entsprechen, verwendet man wie.
Nach Ungleichheiten hingegen, welche dem Komparativ entsprechen, wird als verwendet.

Hier einige Beispiele für Positiv und Komparativ:

Positiv:

Dieser Winter ist genau so kalt wie der letzte.
Es ist genau so, wie ich es euch gesagt habe.

Komparativ:

Dieser Sommer wird noch viel heißer als der letzte.
Es ist weitaus komplizierter, als ich gesagt habe.

Die Kombination als wie hingegen ist ein weit verbreiteter Sprachfehler in Deutschland und stets falsch.

30.09.10 22:12, Geissler de
Der alte Goethe konnte also kein Deutsch.
(Wer so kategorisch einen bestimmten Sprachgebrauch zum Fehler erklärt, sollte seine
Klassiker schon kennen. Lektüreempfehlung zu "als wie": Goethe, Faust I, Auerbachs Keller in
Leipzig)

01.10.10 00:06, Jørg li
„Hier steh ich nun, ich armer Tor, und bin so klug als wie zuvor."
In der Lyrik ist so manches erlaubt, was sich in der Prosa nicht so gut ausnimmt. Lyrische Kreativität sprengt u. U.
Konventionen. Wo kämen wir hin, wenn der Kunst ein eisernes Korsett rigoroser Regeln angelegt würde? Das Urteil
„stets falsch“ geht hier m. E. zu weit.

01.10.10 00:16, Mestermann no
Für das nette Kompliment 12:50 jedenfalls ein herzliches Dankeschön!

01.10.10 08:35
Nochmal Göthe :
Wer kennt nicht " Röslein auf der Heiden " ?
Die Heiden und nicht die Heide.

Oddy

01.10.10 14:11, Geissler de
"auf der Heiden" findet sich auch bei Uhland.
Für mich als Bayern ist das sowieso nicht besonders auffällig, da das Bairische keine
Wörter auf -e mag und entweder das e streicht oder ein n hinhängt.

Nochmal zu "als" und "wie": Wer "größer wie" sagt, ist einfach beim Sprachwandel schon
einen Schritt weiter. Ursprünglich hieß es mal "größer denn" (vgl. engl "than") und "so
groß als" (engl. "as big as"). Letzteres "als" wurde dann durch "wie" ersetzt, und das
"denn" durch "als". Und dieses ist in eingen Dialekten halt auch wieder ersetzt worden. In
meinem Dialekt heißt es denn auch "gressa wia".

01.10.10 14:58
Servus, Geissler!
I kenn mi a bissle aus im Schwäbische ond erkenn au wia
ma em Ländle als durch wia ersetzt ( hier au greßer wia ).
Dr schwob mag au nedd das e, abbr scheut das n. Gwe ond nedd
gwen wia bei dia !( gsii in der Schweiz ). Ond i woisch au dass
du das l scheuscht. " As Sepp ins Häuserl tritt, sah er a buid von... "
Noch bleibt auf Hochdeutsch " größer denn je "
I han im Ländle ( 1961 ) zwei Monad als ( ! ) Gipserhandlanger geschafft:
" Schtoi, Schbeis ond Moscht, ond's letzschte z'erscht. ! "
( Hier uff em Bau gab es koi Hochdeutsch, die Lernkurve war sehr jäh ( gach )!" )

Pfiat di !

Oddy

01.10.10 16:51, rumpel de
Das ich mit meinem Sei solch einen Briefwechsel hervorrufen konnte, Danke. Ich drück euch.

01.10.10 16:57, Geissler de
Ha, des werad a Gaudi, båi ålle ofanga daadn zum Dialekt schreim. Na vastund båid koane
mea ebbs.
Deswegen schreibe ich auch auf Hochdeutsch weiter :)
Das mit dem e war eigentlich auf Substantive gemünzt, und man sieht regelmäßig, daß das
hochdeutsche Schluss-e bei solchen entweder verschwindet oder durch ein n ergänzt wird
(was oft auch mit Genuswechsel einhergeht):
Katze -> Katz
Affe -> Aff
Liebe -> Liab
Schnecke -> Schneck (der)
Ratte -> Ratz (der)
Wespe -> Weps (der)
Büchse -> Bichs
Schokolade -> Schoklad (der)
Lampe -> Lampm (n wird durch p zum m)
Karre -> Karrn (der)
Socke -> Sockn (der)

usw. usf.

04.10.10 10:19
Hallo Geissler.
Das mit der Genusbildung ist interessant.
Immer mehr Wörter werden im Duden als Nebenform akzeptiert,
andere bleiben noch regional oder lokal( z.B. spezifisch Boarisch ).
Der Zeck, der Schneck,der Zeh,das Eck ( das Dreieck, nicht eine Dreiecke.)
Aber noch musst du auf den Chokolad, den Butter, den Katz ( nur Katz und Maus )
und den bayerischen Socken warten.

Oddy

04.10.10 14:55
Grüß Gott Rumpel !
Über sei und Fischstäbchen.
Zu Hause war ich dreimal die Woche mit Fisch angewönt
als ich 1961 nach Schwobaländle fuhr. Nach fast zwei Monaten
hatte ich überhaupt nicht Fisch zu Mittag gehabt. Damals weder Flugtransport
noch Gefriertransport für Fisch nach Süddeutschland. Aber eines Tages kommt
die Wirtin aufgeregt : " Oddy, Oddy, heut gibt's Fisch ! "
Erst im Jahre 1961 taucht das Fischstäbchen in Deutschland auf. Ich hatte was
anderes erwartet, aber ließ mich damit nichts bemerken und sagte : " Das hat geschmeckt ! " - was auf Schwäbisch bedeutete dass der Fisch faul war !
Als Brotbelag gab es eines Tages eine Dose mit Seelachs. Dann habe ich protestiert :
" Des do isch do koi Lachs ! " ( Ich wusste damals nicht das Seelachs ein Handelsbegriff
für Köhler war - zu Hause seilaks, aber See, Lachs vom Meer, nein !)

Oddy

29.09.10 22:34, rumpel
Wie formuliere ich: Werkzeuge sind Teil der Kultur, zb. seit Bronzezeit aus Metallen, die weitere Gegenstände hervorbringen, die als Produkte dieser Kultur bezeichnet werden können.

29.09.10 22:40, rumpel de
ist es richtig zu sagen: redskaper er en del av kulturen, p.ex.metall i bronsealderen, de videre gjenstander frambringe, de er produkter av kulturen

30.09.10 01:45, Mestermann no
Der Satz auf Deutsch scheint im Ausgangspunkt unklar oder zweideutig zu sein. Wenn ich aber den Sinn richtig rate,
wäre eine mögliche, freiere Übersetzung:

Redskap er en del av kulturen, for eksempel metallredskapene som oppstod i bronsealderen, som ble brukt til å
fremstille ytterligere gjenstander, som kan betraktes som produkter av denne kulturen.

Der Satz ist aber auch auf Norwegisch nicht ganz gut. Ist das ein Zitat aus einem Buch, oder Deine eigene Schöpfung?
Vielleicht könntest Du ihn in dem Fall ein wenig klarer formulieren?

01.10.10 16:53, rumpel de
Ja meine Schöpfung. was soll ich sagen ich bin eben kein Wissenschaftler und mein Gefühl hat gesprochen. Danke für deine Worte.

29.09.10 21:40
Sie sagte ... hun sa oder hun sier? Takk

29.09.10 21:53
hun sa = sie sagte
hun sier = sie sagt
hun har sagt = sie hat gesagt

30.09.10 12:09
Nein, "hun har sagt" ist Perfekt, aber das norwegische Perfekt entspricht in wesentlichen Punkten nicht dem deutschen.

29.09.10 21:28
Die Liste mit den Übersetzungen für "einfach" ist ein bisschen lang. Welches ist die richtige Übersetzung für "einfach" im Sinne von "etwas ist einfach, nicht schwierig"?

Danke im Voraus.

29.09.10 21:37, Ines7 de
Zum Beispiel: Matteoppgaven er ikke vanskelig, men lett/enkel.

29.09.10 21:04, rumpel
Bitte um Übersetzung: handlingsbåren kunnskap

29.09.10 21:29, Ines7 de
Steht im Wörterbuch. Schau unter "handling", "båren" (steht bei den unregelmässigen Verben) und "kunnskap".

29.09.10 22:24, rumpel de
danke dir, bin grad in einem matkurs, tradisjon, kultur usw.

29.09.10 20:42
Hallo,
könnt Ihr mir sagen, was "Kjempe Klem - og stor kos" auf Deutsch heisst? Das wäre total nett. Vielen lieben Dank! MB

29.09.10 20:50, Ines7 de
Hei,

wörtlich "Riesenumarmung - und grosses Kuscheln". Das hört man manchmal, wenn man sich zur
Begrüssung/Verabschiedung liebevoll und besonders warm in den Arm nimmt (vor allem zwischen Kindern und
Erwachsenen, die einander nahestehen).

30.09.10 10:00
Hallo Ines7, lieben Dank für die schnelle Übersetzung. Da freu ich mich sehr :-)

29.09.10 18:32
"Das ist einfach" . = " Det er enkelt ".
Was heißt : "Das ist einfacher"?
mvh Reiner

29.09.10 18:33
enklere (bin aber kein muttersprachler)

29.09.10 20:14, Mestermann no
Det er enklere.

29.09.10 17:43
Hei, was ist" ich habe schlaechte Nachrichte...?Takk

29.09.10 17:56
Hei,
"Ich habe schlechte Nachrichten."
-> "Jeg har dårlige nyheter."

29.09.10 16:24, Geissler
«Det mest videresendte vedlegget for oss som ikke bryr oss om Aulie»
... står på dagbladet.no i dag. Er det riktig? Jeg hadde nok sagt "som ikke bryr seg" -- er
jeg på villspor?

29.09.10 16:37, Mestermann no
Ja, siden det er første person flertall, mens refleksiven "seg" bare brukes om tredje person entall og flertall.

jeg bryr meg om
du bryr deg om
han bryr seg om

Tilsv.:
vi bryr oss om
dere bryr dere om
de bryr seg om

De (høflighetsform, altså brukt som annen person entall) bryr Dem om

At oss i eksempelsetningen forekommer som avhengighetsform første gang, har ikke noe å si.

29.09.10 16:47
Im Deutschen übrigens:"für uns, die wir uns nicht für Aulie interessieren"

Es ist also hier nötig, das Subjekt ausdrücklich zu benennen. "Die" allein kann die Funktion
nicht übernehmen. Im Norwegischen hingegen schon.

29.09.10 17:19
Passer Mestermanns eksempler til formuleringen i Dagbladet? Der har vi nemlig en relativsetning med "som" som nytt subjekt.

29.09.10 18:07, Mestermann no
Da ville det i tlfelle blitt: "For deg som ikke bryr seg" / "For dere som ikke bryr seg."
Man sier jo ikke det, man sier "for deg som ikke bryr deg" og "for dere som ikke bryr dere".

Hvis man analyserer setningen, er hele relativsetningen ett predikat. Selvsagt kan man bryte relativsetningen ned i sine
enkelte bestanddeler, men det har ingen betydning for syntaksen her. "Som" som relativpronomen viser her tilbake til
subjektet i setningen, som er uforandret, nemlig vi/oss. Relativpronomenet skifter ikke her person fra 1. person flertall
til 3. person entall.

29.09.10 19:44
Hva med:
de av oss som bryr oss
eller
de av oss som bryr seg
???

29.09.10 20:13, Mestermann no
De to setningene som 19:44 gir som eksempler, endrer ikke på det jeg beskrev i forrige innlegg.

I setningen "de av oss som bryr seg," er det de av oss som er subjekt, med de som hovedsubjekt og
relativpronomenet "som" viser tilbake til dette, som er tredje person flertall. Da blir det riktig å bruke refleksiven
"seg". Det er kanskje lettere å se hvis man erstatter "de" med et annet ord: "Noen av oss bryr seg."

"De av oss som bryr seg" er derfor riktig.

"De av oss som bryr oss" blir derfor feil. Der skal det være seg.

I setningen Geissler spurte om, "for oss som ikke bryr oss om...", blir det riktig med oss begge steder, siden
vi/oss er subjektet, og relativpronomenet viser tilbake på dette.

29.09.10 20:52
Der skal det være seg.
Helt enig. Men likevel får man flere Google-treff for "de av oss som bryr oss" (26 dokumenter) enn for "de av oss som bryr seg" (15 dokumenter). Helt stødige er nordmenn ikke på det området.

29.09.10 21:34, Ines7 de
Der Gebrauch von "oss" anstelle von "seg" hilft Doppeldeutigkeiten zu vermeiden. In Geisslers Satz "Det mest
videresendte vedlegget for oss som ikke bryr oss om Aulie" könnte grammatikalisch gesehen durchaus auch "...for oss
som ikke bryr seg" stehen. Dann würde sich das "bryr seg" aber auf "vedlegget" beziehen. Damit wäre der
Sinnzusammenhang falsch.

30.09.10 09:13
Jeg faller på seg som Mestermann.
En liten vri på setningen og man hører hva som klinger riktig:
" Det mest videresendte vedlegget for slike som oss som ikke
bryr seg om Aulie. "

Oddy

30.09.10 11:52
Riktig. Men hvor faller Mestermann på seg? Det er jo Geissler som gjør det.

29.09.10 14:41
"no e det ledig som vikar i 2 uke"

Was genau heisst das? Heisst das, dass ich als Vikar die ganzen nachsten 2 Wochen arbeiten kann? Oder erst in 2 Wochen??

Danke fuer eure Hilfe!

29.09.10 15:25
Hei ???
no e det ledig som vikar i 2 uke" = Wörtlich: nun ist es frei als Vikar in zwei Wochen. Die nächsten zwei Wochen kannst du als Vikar arbeiten.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

29.09.10 15:29
Okay, super! Danke dir! Toll das du so schnell antworten konntest! :-)

29.09.10 14:27
Hei, snille mennesker, kan dere si meg hvilken infinitivform svarer til formen buttet? Jag kan dessverre ikke komme på verbet. Er det butte? Tusen takk!

29.09.10 14:28
Nå er det greit, jeg fant det. dere trenger ikke å svare:))

29.09.10 14:05
Vi protesterer ikke mot dagens situasjon for moro skyld. Kan noen oversette.Takk

29.09.10 14:24
Wir protestieren nicht aus Spass gegen die aktuelle (gegenwaertige) Situation.

jens

29.09.10 12:17
Hei,
was ist das norwegische Wort für Herd im Sinne von Ausgangspunkt, Quelle (Krankheitsherd)?
Vielen Dank

29.09.10 14:14
Wie Quelle : kilde
Kilden til sydommen viste seg å være et virus.

Oddy

29.09.10 11:55
Hallo!

Wenn ich folgendes sagen möchte: "Die (mehrzahl für Schlüssel) passen in ...."
Was verwende ich da, den, som, de, dem oder det?!

29.09.10 12:32, Drontus no
"De (nøklene) passer til..."

29.09.10 11:50, Ulrike Wälder
Hab jetzt glaube ich einen Knoten im Hirn:

"ennå" heißt ja "noch" im Sinne von "immer noch"
"enda" heißt "noch" im Sinne von "noch mehr", also im Zusmmenhang mit einer Steigerungsform.

Mir hat mal ein Norweger erzählt, dass dies sogar im Rundfunk oft verwechselt wird. Aber wieso? Die gleichlautenden Wörter sind doch nur im Deutschen gleichlautend, im Norwegischen sind es zwei verschiedene.

Danke für die Antwort!

Ulrike

29.09.10 12:43
Ennå hast du ganz richtig interpretiert. Doch übersetzen wir
" immer noch " gerne mit " fremdeles ". ( engl. still )
" Enda " alleine bedeutet nicht " noch mehr ". Da muss man " mer " hinfügen.
( enda mer ).
Enda kann auch " obwohl " oder " wenn auch " bedeuten.
Synonym in diesem Sinne : " allikevel om "
Es gibt sicherlich noch weitere Nuancen.

Oddy

29.09.10 13:04, Ulrike Wälder de
Dank dir. Nur verstehe ich immer noch nicht, warum das die Norweger verwechseln.

Ist schon klar, dass immer noch "fremdeles" heißt, ich wollte damit nur die Bedeutung des ennå verdeutlichen. Danke aber für die weiteren Verwendungsmöglichkeiten dieser Wörter.

Noch eine Sprachentwicklung (das ist jetzt aber OT) ist mir in den letzten 10, 15 Jahren aufgefallen: Früher sagte man eigentlich immer "allikevel", danach hat sich auch im öffentlichen Bereich "likevel" durchgesetzt - und jetzt höre ich nur noch "lell". :-)

Ulrike

29.09.10 13:28, Staslin no
"enda" heisst allerdings auch "immer noch".

Also:
immer noch = ennå / enda
noch (vor Komparativ) = enda

Da man "enda" in beiden Fällen verwenden darf, gibt es Norweger, die meinen, man darf auch "ennå" in beiden Fällen verwenden, was aber nicht der Fall ist. Etwa "Nå er det ennå kaldere enn i går" ist also falsch.

29.09.10 13:36
Als Zeitadverb bereiten " ennå " und " enda " Probleme.
Er lebte noch als ich ....: korrekt Norwegisch : Han levde enda da jeg ....
Han levde ennå da jeg ... ist falsch.

Oddy

29.09.10 14:03
Allikevel und likevel überschneiden sich nicht 100%ig.Allikevel ist betonungsstärker:
" Det ble jul allikevel. " Verwendet man " så " vor dem Wort muss man allikevel
benutzen. " Det er så allikevel ikke mulig."
Lell ist " alltäglicher " und wird auch als Füllwort benutzt. Die Trønder lieben das Wort lell." Det e no artig læll "

Oddy

29.09.10 14:36, Mestermann no
Der Grund, warum viele Norweger das verwechseln, liegt wohl in der relativen Ähnlichkeit der beiden Wörtern + in der
Tatsache, dass Norwegisch - schriftlich und vor allem mündlich - weniger normativ unterrichtet wird als z.B. Deutsch
oder Englisch.

Ähnliche Verwechslungen sind z.B. "oppe" for "åpen" ("døra er oppe") oder "lenger" für "lengre" ("min paraply er lenger
enn din".

29.09.10 17:53
der Knoten geht niewieder auf . Ich hab auch welche . Gruß . Reiner

30.09.10 00:17, Ulrike Wälder de
"Lell" sagt man auch in Møre og Romsdal - doch dort sagt man noch viel Schlimmeres... :-)

Und mit den "zunenem" Knoten - ja, fürchte, da hast du Recht...

Gruß

Ulrike

Und danke nochmal für die vielen hilfreichen Antworten!

29.09.10 11:18, DenTyskeViking
Stichwörter: Selbstwertgefühl
Hei
Jeg har en ord spørsmål.

Hva vil Ola Nordmann sier for utrykket "Selbstwertgefühl"?

Hilsen

DTV

29.09.10 12:25
Selvfølelse ( Selbstgefühl )oder selvtillit ( Selbstvertrauen ),
selvbilde ( Selbstbild )
wert ( verdi ) lassen wir weg.

Oddy

29.09.10 11:13
Kann mir bitte jemand folgenden Text in`norwegische uebersetzen?:

Alles Gute fuer die Zukunft, vor allem aber Gesundheit.

Das wuenschen die Kollegen der Waescherei und danke fuer die gute Zusammenarbeit

Vielen Dank im Voraus!!!!!!!!!!!!

29.09.10 16:37
Vorschlag:

Alt godt for framtida og god helse!
Dette ønsker deg kollegene fra vaskeriet. Takk for det gode samarbeidet!

29.09.10 10:02
Morgen,
würde mir hier bitte jemand folgenden Satz übersetzen?!

"Buchhalterisch kannst Du das so nicht berechnen/verrechnen, das ist falsch."

Danke für die Hilfe

29.09.10 10:28
Du kan ikke bokføre det på denne måten, det blir feil.
( Buchhalterisch : bokføringsmessig )

Oddy

28.09.10 20:54
So, letzte Frage für heute. Ich und der Liedtext wir werden langsam gute Freunde.

Was heißt dieser Satz?

Nei, at eg skulde ha slik tur, det æ 'kji te å tru

Ich habe mal angefangen:
Nein (hihi), ........, es ist nicht zu glauben ?!?

28.09.10 21:04
"Nein, dass ich solches Glück haben sollte/würde, es ist nicht zu glauben."

28.09.10 22:00, MichaV de
hier, damit alle was davon haben ;o) http://www.youtube.com/watch?v=VPUdMY6EsX0

Gute Nacht.

28.09.10 22:31
er det bergensk dialekt?

28.09.10 22:44, Cillit de
Nynorsk

28.09.10 23:30
Kann man eigentlich irgendwo etwas finden, das einem Nynorsk näherbringt?
Kann die Nynorsk-Wörter kaum in Zusammenhang mit Bokmål bringen =/

28.09.10 23:38
Es müsste "hallingmål", ein relativ Nynorsk-naher Dialekt aus Hallingdal.

29.09.10 13:32, Staslin no
Es ist nicht richtig, das Lied als Nynorsk zu bezeichnen. Es ist geschriebener (und gesungener) Dialekt, aus Hallingdal, wie 23:38 richtig geschrieben hat, hat viele Ähnlichkeiten mit Nynorsk (das eigentlich eine reine Schriftsprache ist), aber sehr viel davon darf man so nicht auf Nynorsk schreiben.

29.09.10 16:06, Cillit de
Dann bitte ich höflich um Verzeihung =)

29.09.10 21:24, Staslin no
:-)

28.09.10 20:30
Stichwörter: Müesli, Müsli, mysli
Hei saman!

Kva heiter "Müsli" på (ny)norsk?

Tusen takk og venleg helsing.

29.09.10 01:17, Mestermann no
Leider ist die Wikipedia-Seite ein wenig verwirrend, weil die Überschrift falsch geschrieben ist. Es heisst "müsli", mit Ü,
genau wie auf Deutsch.

29.09.10 09:20, Geissler de
Eigentlich sollte es auf Deutsch "Müesli" heißen, denn die Schweizer sprechen hier einen
Zwielaut. "Müsli" ist in der Schweiz die Bezeichnung für ein kleines Nagetier, und wer will
so etwas schon essen, außer der Katze natürlich.

29.09.10 13:34, Staslin no
Die offizielle norwegische Schreibweise ist allerdings "mysli". ;-)

29.09.10 14:30
Stimmt:
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=mysli&bokmaal=S%F8k...
(aber ausgesprochen klingt das dann mehr nach Misli als nach Müsli)

29.09.10 14:39, Mestermann no
Allerdings, aber das ist eine "schlafende" Form, weil kein Hersteller oder Verkaufer von Müsli das Produkt unter der
Bezeichnung "mysli" vermarktet, mir bekannt. "Mysli" gibt auch erheblich weniger Treffer auf norwegische Seiten bei
Google als "müsli".

28.09.10 20:25, Latze
Hei
kann mir bitte jemand mal den text übesetzten ich finde da kein zusammenhang!

Som jeg sa så er alle våre operatører selvgående. Dvs. at de planlegger,
> finner frem verktøy, måler opp dette og programmerer selv delen fra a til
> å. Samt gjør eventuelt etterarbeid på delene(grading, rengjøring etc.).
>
tusen takk

29.09.10 01:03
Ungefähr so:

Wie gesagt, alle unsere "Operatöre" arbeiten selbständig, d.h. dass sie selbst planen,
Werkzeuge finden, das abmessen und das Teil programmieren von A bis Z. Auch verrichten sie
eventuelle Nacharbeit an den Teilen ("grading", Reinigung etc.)

29.09.10 11:16
vielen dank für die antwort!!!

28.09.10 19:51
Ohjee, versuche mich hier an einem Liedtext und der scheint komplett "umgangssprachlich" zu sein.

Würde mich freuen, wenn mir jemand helfen könnte.

Men når dyna varmar kring oss båe to
I'mørke natta,
Ska eg kviske I øyra ditt og svara på
Koffår du æ den finast eg veit

28.09.10 20:05
Etwas Hilfe:

Men når dynene varmer rundt oss både to, i (den) mørke natten (dyne: Bettdecke)
Skal jeg hviske i øret ditt og svare på (hviske: flüstern)
hvorfor du er den fineste jeg vet

Alles klar?

Siehe auch: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18239

28.09.10 20:07
Dankeschön, das bringt mich sehr viel weiter.

28.09.10 20:11, Ines7 de
Aber wenn die Bettdecke sich warm um uns beide schmiegt
in der dunklen Nacht,
werde ich dir die Antwort ins Ohr flüstern (wörtlich: werde ich in dein Ohr flüstern und darauf antworten),
warum du derdie Beste bist, dendie ich kenne.

(etwas frei übersetzt)

28.09.10 20:15, Ines7 de
...und sorry, dass ichs übersetzt habe, ohne auf die Forumregeln hinzuweisen... die paar Zeilchen...

28.09.10 19:16
Kann mir jemand folgenden Satz ins Deutsche übersetzen:
"Dæ æ jaddi me rart koss det kan gå te"???

28.09.10 19:33
Hei???
Sinngemäß: Es ist schon Merkwürdig wie das/es geschehen kann.
God kveld fra Claus i Kristiansand

28.09.10 19:47
Tusen takk og mange hilsen fra tzskland

28.09.10 19:12
Stichwörter: Diminutiv, Verkleinerungsform
Gibt es in norwegisch eine Übersetzung für -chen und
-lein ? Z.B. Häuschen oder Kindlein .

28.09.10 19:30
Hei ??

Die Suffixe -chen und -lein um eine Verkleinerung auszudrücken gibt es nicht. Auch keine Entsprechung. Man kann sich nur mit små, liten osv. helfen.
God kveld fra Claus i Kristiansand

28.09.10 19:32
28.09.10 19:47
dankeschön .
Reiner aus Finnmark

28.09.10 14:40
Stichwörter: Droge, Drogensucht, Drogensüchtig, drogeri, Drogerie, drogist, drugstore, narkoman, narkomani, rusmiddelavhengig, rusmiddelavhengighet, rusmiddelmisbruker
Hva er 'Drogerie' på norsk? Drogeri er en verksted for å framstille stoff, ikke sant?

28.09.10 15:03
Nei, det er en spesialbutikk hvor man kjøper kosmetikk, rensemiddel, vaskepulver... Finnes desverre ikke i Norge, eller?

28.09.10 15:06
Åja, da misforsto jeg dokpro. Dvs. Drogerie=drogeri?

28.09.10 15:08
drogeri' n3 sted der det blir framstilt el. solgt droger

visste ikke at droger er Medikamente istedenfor Drogen :)

28.09.10 15:23, Geissler de
Hva tror du man selger i en amerikansk drugstore? :-)

28.09.10 15:59
Drugs. Men det betyr imidlertid ikke at "framstille droger" mener det samme...

iallfall takk for svaret.

29.09.10 02:02, Mestermann no
Drogeri er den norske oversettelsen, men vi har ikke slike forretninger i Norge; vi bruker betegngelsen "drogeri" for
slike forretninger i utlandet, f.eks. i Tyskland eller Frankrike.

Farmasøytiske legemidler (medikamenter) kjøpes i Norge på apotek, mens droger - urtemedisin og andre
naturmedisiner - enten selges i helsekostforretninger eller også på apotek.

Kosmetikk selges i parfymerier/kosmetikkforretninger.

Forskjellige husholdningspreparater, som vaske- og pussemidler, kjemikalier etc, som i utlandet tradisjonelt også
har vært solgt på drogerier, har tradisjonelt i Norge også vært solgt i jernvarehandeler, også kalt
isenkramforretninger.

En amerikansk drugstore er en forretning som i tillegg til å ha farmasøytisk apotekvirksomhet også selger
husholdningsartikler, kosmetikk, kjemikalier, blader, forfriskninger og godteri mm.

"Droge" i betydningen "Rauschmittel" kalles på norsk narkotika od. rusmiddel.
"Drogensüchtig" = narkoman, rusmiddelavhengig/rusmiddelmisbruker.
"Drogensucht" kalles narkomani, rusmiddelavhengighet.

29.09.10 02:16, Mestermann no
Noch etwas:

Ein Ort, wo illegale Drogen hergestellt werden, heisst narkotikalaboratorium, oft abgekürzt: "narkolab", während
legale Drogen in "farmasøytiske fabrikker", "legemiddelfabrikker" hergestellt werden.

NB: Ordet "droge" som på tysk er fellesbetegnelse på medisin, naturmedisin og narkotika, brukes ikke slik på
norsk, men betegner gjerne naturmedisinske preparater, eller naturråstoffer til fremstilling av slike, eller
naturråstoffer til fremstilling av farmasøytiske preparater.

I tillegg til ordet "drogeri" brukes også betegnelsen "drogeforretning", "drogist", "drogehandel".

29.09.10 18:42
Ok. Da jeg spurte, visste jeg ikke ennå at "Drogerien" som i Tyskland finnes ikke i Norge. Takk for det detaljerte svaret, Mestermann!

28.09.10 14:16
hi
ich wollte gern wissen was dieser satz bedeuter.Er wurde abgekürzt,weiss leider nicht wie man es richtig schreibt.
D som gar d gar,a d som itj gar d gar over.

danke

28.09.10 14:18, Geissler de
Was geht, geht, und was nicht geht, geht vorbei.

28.09.10 14:20, Geissler de
Auf Bokmål übrigens ("itj" deutet auf Trønderdialekt hin):
Det som går det går, og det som ikke går, det går over.

28.09.10 14:29
danke schön :)

28.09.10 14:50, MichaV de
Du wusstest nicht wie man es richtig schreibt?
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18626

28.09.10 15:21, Geissler de
Es nervt, wenn Leute das Gleiche zweimal posten, weil dann genau so was passiert. Mindestens
einer hat sich die Arbeit umsonst gemacht.

28.09.10 19:16
na und , das is nunmal der Lernprozes .

28.09.10 19:41
Und was genau hast du durch dieses zweimal Posten gelernt?

28.09.10 19:54
19.16 war nicht der Fragensteller !

28.09.10 20:45, MichaV de
vieles wäre einfacher wenn hier alle mit irgendeinem Namen unterschreiben würden. Frag mich
auch was das mit Lernprozess zu tun hat...

28.09.10 13:54
Stichwörter: finden
Hei!
Kan man skrive dette på tysk? Hva er riktig? Eller er begge riktige?
"Ich finde die Stadt super!"
"Ich finde die Stadt ist super!

Det jeg er usikker på er om man kan ha verb (ist) sammen med finden.
Takk for svar. :)

28.09.10 14:21
"Ich finde die Stadt super!" er riktig tysk.

"Ich finde die Stadt ist super!" kan man si, men om man vil skrive det, så blir det
"Ich finde, die Stadt ist super!" eller "Ich finde, dass die Stadt super ist!"

28.09.10 14:23
Tillegg: "Ich finde die Stadt ist super!" er ikke helt korrekt, men vanlig å si.

Dessuten sier man ganske ofte ting som "ich finde, er ist dumm" eller "ich finde, du bist klein" osv.

28.09.10 14:26
Takk for svar!

Da blir det skriftlig: "Ich finde er dumm."?

Oppsummert:
Å legge til en ekstra "ist" brukes kun muntlig. Riktig?

28.09.10 14:35
Nei, "Ich finde er dumm." blir feil. Det heter "Ich finde ihn dumm."

enten
finden + Akkusativ
eller
finden, dass ...
eller
(dagligtale) finden, (hovedsetning)

28.09.10 13:10
Hei, hva er "Ich hab die Schnauze voll!" på norsk? takk

28.09.10 14:59
Jeg har fått nok!

28.09.10 15:33
Ich habe die Schnauze voll von deinem Geschwatz !
Jeg er møkka lei av pratet ditt !

28.09.10 12:55
Hei,
welche Präposition folgt egne seg? til? for?
Danke

28.09.10 17:37
Beide sind möglich.

28.09.10 12:41
Hallo alle zusammen,

wie heißen denn die Kindergarten-Erzieher auf norwegisch?

Gruß
Nicole

28.09.10 13:54
Als ich noch ein Kind war hiess es " barnehagetante " ( tante ), heute " førskolelærer " und
" barnehagelærer "
Als ich in den 60iger Jahren in Schwaben war, wurde sie Schwester
genannt, und und das Kindergarten Schüle ( Schüllein ). Mit den Jahren ändert sich
das meiste,gell ?

Oddy

28.09.10 13:56
forskolelærer

bekkeblom

28.09.10 14:00
Auch der Kindergarten , nicht das Kindergarten.
Oddy

28.09.10 12:33
Hei,
gibt es ein norwegisches Wort für Häufung, also häufiges Vorkommen?
(Ich möchte familiäre Häufung übersetzen.)
Danke

28.09.10 14:55
Familiær overhyppighet.
( Z.B. in Verbindung mit Krankheiten )
Oddy

28.09.10 09:55
was bedeutet der satz : D som gar d gar, a d som itj gar d gar over ?

28.09.10 10:13, MichaV de
ich versuch mal ins Bokmål zu übersetzen:

Det som går, det går. Og det som ikke går, det går over (forbi).

Jetzt verständlicher?

27.09.10 23:24
heisann. wie schreibe ich, dass zwei zeitpunkte nah beieinander liegen?

28.09.10 02:05, Mestermann no
Das kommt auf den Zusammenhang an, aber z.B. so, ganz direkt:
De to tidspunktene ligger nær hverandre.

28.09.10 08:21
Tidspunktene følger tett etter hverandre.

27.09.10 20:35, Stefanie
Stichwörter: anschließen, dazustoßen, ebenso gut, ebensogut, hinzukommen, komme til, like godt, like så godt, likegodt, likså godt, liksågodt, skynde seg mot, slutte seg til, støte, støte mot, støte på, støte til, tilstøte
Hallo an alle,

ich bin auf der Suche nach der norwegischen Übersetzung für den Ausdruck "zu etw. dazustoßen". Kann mir da jemand helfen?

Außerdem habe ich gerade eine Antwortemail von einer Norwegerin bekommen und verstehe einen Ausdruck nicht ganz (fett hervorgehoben):

Joda, det er svært mye å gjøre, men jeg trives veldig godt med disse jobbene!
Jeg tok like godt og rettet teksten med en gang.

Was könnte in diesem Zusammenhang "jeg tok like godt" bedeuten?

Danke für eure Hilfe!
Stefanie

27.09.10 23:37
Hallo,
vielleicht passt "slutte seg til" für "zu etwas dazustoßen" (obwohl da ein bisschen das
zufällige Element von dazustoßen fehlt).

Bei "Jeg tok like godt" scheint scheint ein Wort zu fehlen, oder sogar mehrere. Ergibt für
mich so keinen Sinn (bin aber kein Muttersprachler).

28.09.10 01:56, Mestermann no
Erst einige angrenzende Ausdrücke:

støte til/tilstøte:
Komplikasjoner støtte til under operasjonen = Bei der Operation sind Komplikationen zugestoßen.
Har det tilstøtt ham noe? = ist ihm etwas zugestoßen?

støte in verschiedenen Bedeutungen:
Hun støtte skuffen igjen med albuen = sie hat den Schubladen mit dem Ellenbogen zugestoßen.

Partzipiell hat tilstøtende oft einen anderen Sinn:
Da mordet ble begått, befant vitnet seg i et tilstøtende værelse = Als der Mord begangen wurde, befand sich der
Zeuge in einem anstoßenden Zimmer.

støte på:
Jeg støtte på en stol i mørket = ich bin im Dunkel auf einen Stuhl gestoßen
Tilfeldigvis støtte vi på hverandre i New York = Zufällig sind wir in New York auf einander gestoßen.

Hier ist wahrscheinlich aber, wie 23:37 vermutet, dazuzustoßen im Sinne von "hinzukommen" gemeint, und das lässt
sich nicht 1:1 übersetzen:

Fra tidlig morgen av hadde stadig nye skarer med skuelystne kommet til = seit dem frühen Morgen waren immer
neue Scharen von Schaulustigen zugestoßen.
(Jeg sluttet meg til gruppen = eher: ich habe mich der Gruppe angeschließen.)
Ich stieß schnell auf ihn zu = jeg skyndte meg mot ham.

---

Zu "jeg tok like godt og rettet teksten med en gang": Da fehlen Keine Wörter, aber der Ausdruck (auch in der Form
"likså godt"/"like så godt") ist idiomatisch, und auch nicht ganz 1:1 übersetzbar.
Des Pudels Kern ist jedoch:

Like godt/likså godt/like så godt = ebenso gut:
Jeg kunne like godt blitt hjemme = ich hätte ebenso gut zu Hause bleiben können.
Jenter kan regne likså godt som gutter = Mädchen können ebenso gut wie Jungen rechnen.

Auf Norwegisch benutzen wir diesen Ausdruck aber in einem etwas weiteren Sinne als auf Deutsch:
Du kan liksågodt gi opp med en gang = du solltest aber gleich aufgeben (weil es für dich ebenso gut/besser wäre!)
Jeg rettet like godt teksten med en gang = Ich habe den Text sofort korrigiert (weil es für mich ebenso praktisch war
(als damit zu warten), weil ich es nicht verzögern wollte).

Nun, zu "jeg tok like godt og rettet teksten med en gang" = ich nahm es mir vor, den Text ebenso gut sofort (als
später) zu korrigieren (weil ich nicht zögern wollte, weil es mir praktisch erschien).

28.09.10 17:12, Stefanie de
Vielen herzlichen Dank an Mestermann für diese ausführliche Antwort!

27.09.10 16:38
Hallo, liebe Leute!

Koennt ihr fuer mich etwa uebersetzen? Danke im Voraus! Du får passe leppa når vi er ute.

27.09.10 16:41
Du kannst auf "leppa" aufpassen wenn wir draussen sind.
ich weiss leider nicht wie man leppa übersetzt. aber vielleicht hilfts ja schon

27.09.10 16:46
leppa = die Lippe

Ich vermute es ist gemeint: "Pass auf, was du sagst, wenn wir draußen sind."

27.09.10 16:54, Mestermann no
Es ist richtig, wie 16:46 vermutet.
Der Ausdruck: "Å slenge med leppa" heisst "mit den Lippen werfen" = unvorsichtig, unbedacht reden, od. prahlen, sich
grosstun.

"Å passe leppa" heisst daher: "Pass auf deine Lippen auf" = hüte deine Zunge.

27.09.10 16:32
Hei ihr alle. kønntet ihr mir mal wieder helfen nach Fehlern zu gucken?danke:-)
hei snuppene. har dere det bra? her er alt i orden og jeg er snart ferdig med praksisperioden min på skolen.Og så begynner universitetet igjen. Det gleder jeg meg veldig til.Blir koselig å se alle vennene mine igjen!
I dag skal jeg i bursdagen til Laura og vi skal gi henne en tur til Hamburg!Det er en stor by i Tyskland og vi skal dit alle sammen den neste helgen. Det blir sikkert knallbra.
Nå er det allerede 1 månde siden jeg reiste fra dere og jeg synes tida gikk kjempefort! Men jeg tenker mye på dere og savner dere hver dag!

27.09.10 20:34
Klingt gut. Vielleicht "gi henne en tur til Hamburg i gave", um den Geschenkcharakter
besser auszudrücken.
Und natürlich: måned statt månde

28.09.10 13:21
takk:-)

28.09.10 15:44
neste helg ( ikke den neste helgen )
Oddy

27.09.10 15:56
Hei på alle gode mennesker her!

Kan dere kanskje hjelpe meg med uttrykket Han er så snill at du kan leie'n i en ulltråd.
Jeg skjønner ikke helt hva som dette innebærer.

Tusen takk!

27.09.10 18:09
Hei ???
Han er så snill at du kan leie'n i en ulltråd. = Er ist so lieb/zahm, daß du ihn an einem Wolfaden führen kannst.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.09.10 14:43
Stichwörter: Heizstrahler, stråleovn
Was waere das norw. Wort fuer Heizstrahler, el. betrieben? Solche fuer den Hausgebrauch (als zusaetzliche Heizung).

Danke!

27.09.10 14:58
Stråleovn

27.09.10 13:35
Hei,
ich habe eine Frage zu plump: Heisst es Det hadde vært alt for plump? oder plumpt?
Aus dieser Angabe wurde ich leider nicht ganz schlau: II plump a1 (av III *plump)
Danach müsste ja plumpt richtig sein?
Vielen Dank

27.09.10 16:05, Mestermann no
Plumpt ist, wie Du vermutest, ganz richtig.

26.09.10 22:23
Heihei!
Kann mir wer den Satz übersetzten:
Jeg er ikke ute etter å ta noen i det hele tatt
Takk

27.09.10 01:49
"Ta noen" kann vieles bedeuten, so viel ich weiß.
Zum Beispiel:
Ich bin überhaupt nicht darauf aus, irgend jemanden zu erwischen.

27.09.10 09:27
Hei ???
Es könnte auch bedeuten: Ich habe kein Interesse jemanden anzuschwärzen.
God mandag fra Claus i Kristiansand

27.09.10 09:58
" Jemanden rankriegen " deckt sowohl anzuschwärzen als erwischen ( packen )-
" trur eg. "

Oddy

27.09.10 10:41
Hei Oddy,
dette skriver Duden til "rankriegen":
ran|krie|gen <sw. V.; hat> (ugs.): 1. jmdm. eine Arbeit übertragen, bei der er sich sehr anstrengen muss. 2. jmdn. zwingen, für etw. aufzukommen. (c) Dudenverlag
Jeg er ikke helt sikkert om det er slik man tenker når man sier: Jeg er ikke ute etter å ta noen i det hele tatt. Hva mener dere?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.09.10 11:26
Jeg mener at du har rett.
Det er visst også en tredje variant ( ugs. ) som er synonym
med hereinlegen, men den varianten redder visst heller ikke meg !

Oddy

28.09.10 02:10, Mestermann no
Jeg er ikke ute etter å ta noen = Es ist nicht meine Absicht, jemanden zu
- Verarschen
- Reinlegen
- Anzuschwärzen
- Erwischen
- Totlegen
uva.

Der Sinn ist leichter zu verstehen, wenn man an den englischen Ausdruck denkt:
To get someone.

"I'm not trying to get anyone" = ich versuche nicht, (für) jemanden zu zerstören.

26.09.10 20:07, Jindrich Sirotek
Stichwörter: Blindbewerbung, Initiativbewerbung, åpen søknad
Heida alle sammen!

Wie übersetzt man "Blindbewerbung" in´s Norwegische?
Tusen takk for dere svar.

JS

26.09.10 20:58, MichaV de
Wenn Du Dich nicht auf eine besimmte Anzeige hin bewirbst dann schreibst Du ein "Åpen
søknad"

26.09.10 19:27
Stichwörter: innerer Schweinehund, Schweinehund
weiss jemand ob es in Norwegen ein Synonym für "innerer Schweinehund" gibt?
Mache gerade einen Schüleraustausch hier und soll etwas auf norsk übersetzen, was bis auf diese redewendung kein Problem ist. Deutsch ist schon ein grøsseres Problem enn norsk...

Könnte es also auch erklären, möchte aber trotzdem wissen, ob es das auch im norskem gibt.

26.09.10 20:03
Ein Synonym dürfte es kaum geben. (Ich glaube, den "inneren Scheinehund" gibt es nur im
Deutschen.)
Aber wenn du ein Beispiel angibst, wie du den Begriff verwenden willst, wird man
wahrscheinlich eine passende Formulierung finden.

26.09.10 20:09
ok, schade, es geht darum, das der innere Schweinehund überwunden werden soll, werd wohl versuchen müssen, es einfach zu erklären...

tusen takk!

26.09.10 21:30, Mestermann no
Den Ausdruck gibt es auch - mit Variationen - auf Dänisch: Den indre svinehund, det indre svin, den indre hund.
Lexikalisch ist es also nicht schwer zu verstehen, aber Du musst wohl den Sinn erklären.

26.09.10 21:56
Interessant! Scheint im Dänischen allerdings anders verwendet zu werden.
Im Deutschen: Faulheit, Trägheit, die es zu überwinden gilt
Im Dänischen: niedere Instinkte, die normalerweise im Inneren verborgen werden

Früher war die Bedeutung im Deutschen wohl auch mal so.

27.09.10 09:24
Hei god morgen,
Her først forklaringen fra Duden:
Schwei|ne|hund, der [urspr. Hund für die Saujagd, dann in der Studentenspr. als grobes Schimpfwort] (derb emotional): niederträchtiger Kerl; Lump: *der innere S. (Feigheit, Trägheit gegenüber einem als richtig erkannten Tun); (c) Dudenverlag
Jeg tror man kan bruke: Overvinne sin egen svakhet/feighet.
God mandag fra Claus i Kristiansand

27.09.10 14:09
tusen takk alle sammen!

Jeh tenker, det hjelper meg og hvis ikke, jeg kan også forklare det ;-)

Hilser fra Hamar!

26.09.10 18:32
Wie sage ich es wundert mich nicht das...
Takk!

26.09.10 18:50, Mestermann no
Det undrer meg ikke at...

26.09.10 18:51, Mestermann no
Oder vielleicht eher: Det forundrer meg ikke at...

26.09.10 17:53
Hei alle sammen,
wie lautet die Übersetzung für
"Das Handballerleben"

"Håndballens liv" oder "Håndballens livet" oder ???

Takk på forhånd

26.09.10 19:14
Handballer/leben
oder
Handball/erleben
??
Und meinst du mit Handballer einen Handballspieler?

26.09.10 20:28, Geissler de
Ja, ein Handballer ist ein Handballspieler, ein Fußballer ein Fußballspieler und so weiter.
Vielleicht "En håndballspillers liv"?

26.09.10 21:32, Mestermann no
Oder: Håndballspillerlivet - livet som håndballspiller.

26.09.10 17:45
Hei,
wie übersetze ich "Ich bin Mutter von drei Töchtern"
Heißt es: "Jeg er mor til tre døttre" oder "Jeg er mor fra tre døttre"
Dank im Voraus.

26.09.10 18:04
Fast richtig: "mor til tre døtre"

26.09.10 14:19
Stichwörter: Haferwurzel, havrerot
Hi,
weiß jemand, ob es havrerot auf deutsch gibt? Haferwurzel??
Ich habe dieses http://www.matvareguiden.no/matvare202.asp im Netz gefunden, dem Bild nach sieht es aus wie
Schwarzwurzel, nur halt weiß. Schwarzwurzel wird im Text als svart havrerot erwähnt. Gibt es die weiße Variante in
Deutschland und wenn ja, wie heißt sie?
Tusend takk for hjelpen!
Susanne

26.09.10 16:06
Hallo,
Haferwurzel ist richtig!
Siehe http://de.wikipedia.org/wiki/Haferwurzel

Botanischer Name: Tragopogon porrifolius
Siehe auch: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9312288 (letzter Satz)

26.09.10 16:06, Drontus no
Das Netz weiß alles!

Den lateinischen Namen von "havrerot" (oder "rotgeitskjegg") kann man recht einfach ergooglen: Tragopogon porrifolius. Und damit kommt Wikipedia.de weiter: http://de.wikipedia.org/wiki/Haferwurzel

Havrerot heißt also auf Deutsch "Haferwurzel"

Um das herauszufinden habe ich gerade mal 2 Minuten gebraucht...

26.09.10 16:07, Drontus no
nicht schnell genug ;)

26.09.10 16:57
Danke, alles klar, aber hat irgendjemand schonmal Haferwurzel in Deutschland gekauft? Das ist das, was ich eigentlich
wissen wollte.
Susanne

26.09.10 18:55, Mestermann no
Jawohl, Susanne - aber warum verschwendest Du dann die Zeit und Hilfsbereitschaft von den Leuten hier? Frag doch im
Forum von Trolljenta.no. Oder ruf bei einem Gemüsehändler in Deutschland an!
Bei Heinzelnisse beschäftigen wir uns ausschliesslich mit sprachlichen Fragen.

26.09.10 22:02
Wenn jemand in diesem Forum das Gefühl hat, ich würde seine Zeit und Hilfsbereitschaft verschwenden, dann möchte
ich mich dafür offiziell entschuldigen.
Und das mit dem Gemüsehändler ist gar keine schlechte Idee...... ;-) Takk skal du ha, Mestermann!
Susanne

26.09.10 23:03
War wohl ein Missverständniss. Dein Beitrag von 16:57 klingt ein bisschen so, als würde dich
der Name der Pflanze auf Deutsch plötzlich überhaupt nicht mehr interessieren...

27.09.10 20:16
Nein, das sollte nicht so klingen!
Danke für das feedback. Werde es das nächste Mal anders formulieren. ;-))
Susanne

26.09.10 13:14, Kaxn
Stichwörter: i, på
Hallo,
mir get es um die Wörter "i" und "på", wenn damit ein Zeitraum ausgedrückt werden soll.
Bønnene kokes i 2 timer.
Influensaen var over på ei uke.
Ich verstehe nicht, wann man "i" und wann man "på" benutzen muss.
Kann mir das bitte jemand erklären?
Danke

26.09.10 18:57, Mestermann no
Nein, leider. Der Gebrauch von Präpositionen ist in allen Sprachen schwierig, und muss gelernt und gepaukt werden. Es
gibt keine Regel. Wenn es Dich tröstet: Es ist genau so schwer für einen Norweger, der Deutsch lernt.

26.09.10 19:51
Also in diesem speziellen Fall:
Die Bohnen werden zwei Stunden lang gekocht.
Ein Vorgang, der einen Zeitraum in Anspruch nimmt.

Die Grippe war nach einer Woche vorüber.
Also zu einem bestimmten Zeitpunkt (zwei Wochen nach dem Anfang) war es vorbei.

Auch im Deutschen benutzen wir hier unterschiedliche Ausdrücke. Allerdings gibt es keine
echten Entsprechungen.

Ich würde mir "over på" als Ausdruck merken.

26.09.10 20:57, Geissler de
Ausgerechnet hierfür gibt es durchaus eine Regel:

Zeiträume werden mit ausgedrückt, wenn:
- es sich um eine verneinte Aussage handelt (Jeg har ikke sett henne på to uker.);
- es darum geht, wie lange ein Vorgang bis zu seinem Abschluss gedauert hat.

Um letzteres zu verdeutlichen
i tre timer = drei Stunden lang; seit drei Stunden
på tre timer = in drei Stunden; nach drei Stunden

Jeg har reparert bilen i tre timer. Ich repariere das Auto seit drei Stunden.
Jag reparerte bilen på tre timer. Ich habe das Auto in drei Stunden repariert.

26.09.10 21:33, Mestermann no
Habe zu schnell geantwortet.

26.09.10 10:17
Stichwörter: takk for sist
tacho .
Was heißt es wenn der Norweger zur Begrüßung sagt : "takk for sist " ?

26.09.10 11:02, Geissler de
Er bedankt sich für das letzte Beisammensein. "Danke für das letzte Mal".

26.09.10 14:05
takk for info !

25.09.10 23:44, Birgit_F
Stichwörter: Kabuso
Hei, kann mir einer verraten was "Kabuso" auf Deutsch heisst?

25.09.10 23:52
Hallo,
siehe http://no.wikipedia.org/wiki/Kabuso
Es ist also der Eigenname eines Kunst- und Kulturhauses, sowie der Name einer Felsformation, und hängt zusammen mit einem alten Wort kabuse (Kopfbedeckung für Frauen).
Das Wort kommt laut Artikel von lateinisch caput.
Aber vermutlich über das Italienische, genau wie das deutsche Wort "Kapuze".

25.09.10 22:12
wie übersetze ich vi skal reise med pappaen min ........til tunesien

25.09.10 22:42
Tunesia

Sonst ok, würde ich sagen.

26.09.10 00:06, Mestermann no
Auf Norwegisch heisst es weder "tunesien", noch "Tunesia" - sondern Tunisia.

26.09.10 05:10
Hei.
Det jøkke det vet du Mestermann. Det heter TUNIS, enkelt og greit.
Perkins

Forøvrig, Tunesien er helt greit det og.
Tunisia er samnorsk, et kaudervelsk sprog som er et sammensurium av Nynorsk og Riksmål.

26.09.10 05:24
Tunis er byen (både på tysk og på norsk), Tunisia/Tunesien er landet.

26.09.10 06:10, Mestermann no
Kjære Perkins, du kan slå opp i leksikon eller for den saks skyld i riksmålsordlisten:

Tunis er hovedtaden i Tunisia.

"Tunisien" er ikke lenger en riksmålsform godkjent av Det norske Akademi, som fastlegger riksmålsnormalen, men
forekommer selvsagt i eldre tekster og som indivuduell variant. "Tunesien" eller "Tunesia" er det derimot ikke noe
som heter på norsk.

26.09.10 12:24
Haha, heter det virkelig "kaudervelks" på norsk? Og hva betyr "jøkke"? Tusen takk

26.09.10 16:10, Drontus no
nesten...det heter egentlig "kaudervelsk". Og jøkke er en (muntlig) sammentrekning av "gjør ikke".

25.09.10 18:10, Michael.Lais.VN
Ist "Hva sa du?" eine kurze, freundlich gemeinte Reaktion darauf, wenn man jemanden nicht richtig verstanden hat. Also aehnlich dem deutschen "Was meinten Sie bitte!", "Wie meinten Sie bitte?", "Wie bitte?", "Koennen Sie das bitte wiederholen!"? Oder gibt es einen anderen gebraeuchlichen kurzen Satz dafuer.
Takk takk, Mikkel

25.09.10 18:20, Drillo no
Das ist so richtig. Das sagen die Norweger sehr häufig zueinander.

Wenn man allerdings aufgrund der Sprache etwas nicht gleich verstanden hat, würde man wohl eher folgendes sagen: "Unnskyld, kan du gjenta det (Entschuldigung, kannst Du das noch einmal wiederholen)" oder "Unnskyld, kan du si det en gang til (kannst du das noch einmal sagen)"

25.09.10 18:54, Michael.Lais.VN de
Tusen takk!

Und noch etwas zu "skulle". Sind die folgenden Saetze richtig und ebenfalls freundlich ausgedrueckt?
"Wohin møchtest du?" = "Hvor skal du?"
"Wohin møchtest du fahren?" = "Hvor skal du kjøre?"
"Was møchtest du kaufen?" = "Hva skal du kjøpe?"
"Was møchtest du haben?" = "Hva skal du ha?"
und æhnliche Fragen.
Wenn ich es richtig verstehe, steht "skal" sowohl fuer etwas das tatsæchlich getan werden soll, als auch fuer etwas das man tatsæchlich tun møchte, bzw. tatsæchlich in der Zukunft tun soll, tun møchte oder tun wird. Und als "du musst..." ist "du skal..." nicht so hart gemeint wie "du må...", aber dennoch verbindlich!
Stehe mit meinem norsk noch ziemlich am Anfang und einige Verben haben soviele Bedeutungen. Und gerade "skal" wird hæufig benutzt, wenn ich mich nicht irre.
Tusen takk!

26.09.10 02:40
Meiner Meinung nach verstehst du das ganz richtig!
Es entspricht jedenfalls auch meiner Intuition (bin aber kein Muttersprachler).

25.09.10 14:54
Hei hei, wie heißt denn "der goldene Schnitt" auf Norwegisch? Gullsnittet? Danke euch :)

25.09.10 15:30, Mestermann no
Es heisst: Det gylne snitt.

25.09.10 16:15
Takk skal du ha, Mestermann.

25.09.10 14:02, Jenny
hei !
wie ist "kremmeskap" ins Deutsche zu übersetzen ? Hat mit Wertvorstellungen zu tun.
tusen takk
Jenny

25.09.10 15:48, Mestermann no
Kremmerskap kann man wohl nicht direkt übersetzen, aber je nach Sinn kann man "Krämerseele" (kremmersjel) oder
"Krämergeist" (kremmerånd), bzw. "Krämerei" (kremmeri) oder "krämerisch" (kremmeraktig) benutzen.

27.09.10 08:50
Hallo mestermann.
Helt riktig at vi ikke har begrepet kremmerskap på norsk,
men vi kan oversette det tyske " Krämerschaft " med
kjøpmannskap. Eksempelvis: Kjøpmannskapet i Bergen ....
Men det er også en karakteristikk på handelsvirksomhet som i uttrykket
" et godt kjøpmannskap. " Det er godt kjøpmannskap å være forsiktig med
å gi kreditter. " Det er dårlig kjøpmannskap .....

Oddy

25.09.10 13:15
Stichwörter: für meine Verhältnisse, Verhältnisse
God dag alle sammen,
kann mir jemand sagen wie man "fuer meine verhaeltnisse" sagen koennte?
Tusen takk!

25.09.10 15:54, Mestermann no
For mine forhold.
Besonders bei Stichwörtern bitte Ä, Ö und Ü benutzen, nicht "ae", "oe" und "ue". Sie lassen sich auf jeder norwegischen
Tastatur erzeugen.

25.09.10 16:00
Ich glaube, man braucht hier mehr Zusammenhang bzw. ein Beispiel.

"Das war ziemlich gut, für meine Verhältnisse."
bedeutet: "Das war relativ gut, wenn man es mit meinen sonstigen Leistungen vergleicht."

Ich glaube, das würde man auf Norwegisch anders ausdrücken, oder?

25.09.10 16:19, Geissler de
Stichwörter korrigiert.

26.09.10 20:11
Hey, danke fuer die Antworten!
Ich wollte eigentlich sagen: Fuer meine Verhältnisse habe ich viel Norwegisch gesprochen.
Geschrieben habe ich: Jeg begynner å snakke ganske mye norsk nå. For mine forhold.
Tussen Takk!

25.09.10 12:59
Stichwörter: krølltorsk
Hei!
Hva er krølltorsk, respektive hva er forskjellen mellom torsk og krølltorsk? Kan noen forklare det?
Takk på forhand!
Susanne (D)

25.09.10 14:34, DenTyskeViking de
Ser så ut at Du snakker norsk og kan også lese det.

Her er en lenke til en side der det står noe om krølltorsk.

http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=1917

Hilsen

DTV

25.09.10 15:41
Ja, jeg har lest det og forstått. Den siden forklarer det godt. Nå kan jeg betenke meg om jeg vil lage krølltorsk en
gang....
Tusen takk for hjelpen!

Hilsen,
Susanne

25.09.10 09:48, DenTyskeViking
Stichwörter: likviditet, Liquidität
Kanskje ordboken kan blir utvidet med denne utrykket?

Liquidität = likviditet

Jeg oppdaget denne ord i dag i Dagens Næringsliv avisa og var først usikkert hva den kunne betyr, selv om den er egentlig ganske enkelt. ^^

Hilsen DTV

25.09.10 12:45
Hei.
En liten korreksjon:
Ord er intetkjønn: Dette ord.
Dagens Næringsliv har ikke Avisen efter seg.
Man er Usikker (uten t)
Da blir det altså "Hva det kunne bety!")

Setningen bør lyde slik:

Jeg oppdaget ordet i dag i Dagens Næringsliv og var i begynnelsen usikker på hva det
betød, selv om det egentlig er ganske enkelt.

Perkins

25.09.10 14:14, DenTyskeViking de
Tusen takk! :-)

25.09.10 16:21, Geissler de
Men det man kan skrive er "i avisa Dagens Næringsliv" (ned "avisa" foran, for de som ikke
vet at det er en avis).

26.09.10 14:52
16:21
" i avisa Dagens Næringsliv", ".. avisa foran...", "..det er en avis"

Ausser mir schreibt auch Geissler meistens radikalt bokmål! :-)

26.09.10 17:20, Geissler de
Det Geissler skriver er ukonsekvent bokmål. :-)

28.09.10 02:00, Mestermann no
Ja und Amen!

25.09.10 00:10, rumpel
Was bedeutet Pruglheisshinke

25.09.10 00:54, Geissler de
Tja, das fragen sich jetzt wohl einige -- und außerdem, welche Sprache das wohl sein soll.
Volapük? Wepsisch?

25.09.10 01:57, Mestermann no
Ich sitze hier und frage mich seit Stunden dasselbe.

25.09.10 02:03
Hei:

Hier kanst du mehr über Pruglheischinken lesen:

http://www.visitnordland.no/sok.php?wp=1&FreeText=hei〈=no&tellusid=4059...

Perkins

25.09.10 02:44
Ha, das Rätsel ist gelöst!

Merkwürdiger Name, "Pruglhei". Ob die Familie Pruglhei damals aus Bayern nach Norwegen ausgewandert ist?

25.09.10 08:19, Geissler de
Tja, wenn das Wort richtig geschrieben gewesen wäre, hätte vielleichtauch mein Googeln
Erfolg gehabt ...

25.09.10 13:22, rumpel de
Vielen Dank an alle die auf der Spur des Schinkens waren. Kann noch anfügen, weil nun auch gefunden
http://www.polarsirkelmat.no/index.php?bilde=2645&fullview=306

24.09.10 13:47
Eksisterer en flertallsform (ubestemt og bestemt)av ordet "løv"?

24.09.10 13:56
Eigentlich nein. Dann wird es løver ( Löwen ! )
Doch darf man løvblad und løvbladene sagen.
Weiter auch wenn das Laub in Haufen gesammelt ist:
løvhauger und løvhaugene.

Oddy

24.09.10 15:41, Mestermann no
"Løv" ist ein Singularform die auch als Kollektiv benutzt wird:
Et løv - flere løv - løvet

Han plukket opp et løv fra bakken. Han betraktet det enslige løvet inngående.
Han gikk og vasset i løv. Han rullet seg rundt i alt løvet.

24.09.10 19:27
Takk for svaret!

24.09.10 13:31
Stichwörter: dann noch
Hvordan oversetter man "dann noch" til norsk? "Da til"? "Så enda"? Hilsen forvirra

24.09.10 13:59, Geissler de
Helsetninger, takk.

24.09.10 18:37, Cillit de
Wenn wir von "Und dann muss ich noch einkaufen" ausgehen, würde ich es mit
"Og så må jeg gjøre innkjøp (ennå)" übersetzen.
Aber haut mich nicht, wenns nicht stimmt. Bin auch noch nicht solange dabei

24.09.10 22:07, Geissler de
Es gibt zu viele verschiedene Möglichkeiten für Sätze, in denen "dann" und "noch"
hintereinander vorkommen (was sie in deinem Satz übrigens nicht tun), als daß es sinnvoll
wäre, ohne Kontext mögliche Übersetzungen anzugeben.

24.09.10 22:11, Cillit de
ja, wahrscheinlich hast du Recht...

26.09.10 17:17
Ok, så det er ikke som med "noch immer", som såvidt jeg har skjønt stort sett blir "fremdeles"?

Hadde eksempelet fra en tegneserie, men klarer ikke finne stedet igjen. Men noen eksempler fra internett som jeg lurer på:
"Und dann noch..."
"Wer geht denn dann noch Arbeiten?"
"Schulbeginn und dann noch Nachprüfungen."

Kanskje det kan gi meg en bedre anelse.

Takk for svar!

24.09.10 12:46
Hallo!

Kann mir jemand sagen wie auf norwegisch "Behinderteneinrichtungen" heisst.

Danke!
Mel

24.09.10 17:15
Ein Vorschlag: "institusjoner for funksjonshemmede"

24.09.10 11:15
Stichwörter: selbstmitleid, selvmedlidenhet
hallo
kann mir mal jemand vielleicht sagen wie ich Selbstmitleid ins norwegische uebersetzte?
danke

24.09.10 07:44
Stichwörter: Hangauditorium
Hei!:)) Kan dere forklare Hangauditorium for meg? Tusen takk!

24.09.10 08:58
Bare en Google-treffer, da kan vi bare gjette. Kanskje et auditorium ute med seteradene på en skråning (Hang).

24.09.10 09:27, Geissler de
Når et ord ikke finnes i ordboka, tyder det på at ordet er noenlunde uvanlig. Da
trenger man som oftest kontekst for å finne fram til den rette betydningen.
Å ikke å gi kontekst sparer kanskje spørsmålsstilleren for noen sekunder arbeid, de som skal
svare må derimot bruke mye mer tid. Eller de gidder ikke å svare i det hele tatt.

24.09.10 12:51
Hei.
Geissler, du har en Å for mye, det heter IKKE Å GI..... uten Å foran!

Å IKKE GI kan gå, men det er ikke bra norsk. Jeg lærte at Å kun skal stå foran verb!

Perkins

24.09.10 13:46, Geissler de
Sånt skjer når man blir avbrutt midt i en setning ...
Takk for rettelsen.

24.09.10 15:10
Mon tro om ikke hauguditorium kan erstattes med utescene ?
Oddy

24.09.10 02:14, Cillit
Stichwörter: ausrasten, rase ut
Når jeg skal si "ausrasten" kan jeg bruke "å rase ut" da?

24.09.10 02:43
Nein, das würde eher so klingen, als ob jemand (aus einem Raum) herausstürmt.
"Rase" hat nichts mit "ausrasten" zu tun...

Vielleicht "miste selvkontrollen"? Naja, so ganz passt das wohl noch nicht.

24.09.10 02:53, VG_V0 de
"gå (helt) berserk" könnte passen.

24.09.10 04:47, Mestermann no
Nein, was 02:43 schreibt, stimmt nicht ganz. Cillits ursprüngliche Vermutung ist richtig. "Å rase ut" ist schon dasselbe
wie "ausrasten", bzw. "ausrasen":.

  1. 2:43 verwechselt "å rase ut" mit "å storme ut (av et rom)". "Å rase ut" heisst dass man seinen Wut freien Lauf gibt (vgl. raseri, få raserianfall, være rasende).

Zwar kann man einen Raum "i rasende fart" verlassen, man kann "rase avgårde", und etwas kann "rase ut" ("muren raste
ut"), aber der Ausdruck "rase ut" hat in Bezug auf Menschen vor Allem mit einem Wutanfall zu tun.

24.09.10 13:15, Cillit de
Takk skal dere ha!

24.09.10 13:35
Vi har også begrepet "å rase fra seg". dvs la raseriet få utløp (til kanskje det er "tomt").

Akel (N)

23.09.10 20:02, alfa
Hallo!!!Suche nette Leute in Kristiansand-ausgehen-kino-sport

23.09.10 18:09
Hei.
Ich weiss, Geschoss ist "etasje". Aber, was ist Staffelgeschoss?
Perkins

23.09.10 19:16
Danke.
Perkins

23.09.10 17:52, FranzJägerBerlin
Stichwörter: messerscharf zuschlagen, slå knivende til
Kennt zufällig jemand die Redewendung:

Han slog knivene til.

Könnte das bedeuten, er wetzte die Messer? Ich habe diese Redewendung nirgend finden können. Vielen Dank für Tipps und Hilfe :)

23.09.10 20:50, Mestermann no
An sich ist der Satz, so wie er nun steht, kaum sinngebend - jedenfalls ohne mehr Kontext. Wenn aber ein D ausgefallen
sein sollte, haben wir ein Partizip: Han slog knivende til = er schlag messerscharf zu.

23.09.10 21:19, FranzJägerBerlin
Ah, ja klar danke. Da fehlt ein D. Das hätte mir auffallen können. So ergibt es jedenfalls Sinn. Mehr Text bringt in diesem Fall leider nicht mehr Kontext. Einer kam, schlug Messer scharf zu und alles wurde schön ;)
Vielen Dank für die Hilfe. Det er hver gang en stor opplevelse :)

23.09.10 22:21, Mestermann no
Det var hyggelig sagt. Takk!

24.09.10 10:55
Das "Vergessen" des "d" bei der Partizipendung ist ein häufig gemachter Fehler. An die Muttersprachler: wie haltet ihr es hier mit der Aussprache? Ist das d stumm oder sprecht ihr es?

24.09.10 12:25, Mestermann no
Das ist unterschiedlich. In gewissen Dialekten wird es deutlich ausgesprochen, in anderen kaum oder gar nicht. Wenn es
sinngebend ist, wird es oft instinktiv deutlicher betont, aber nicht immer.

23.09.10 17:30
Hva er Umdenken?Takk

23.09.10 18:24
Hei,
det er tenker på en annen måte.
Hilsen Alice(Ö)

23.09.10 20:51, Mestermann no
Umdenken betyr ikke å tenke på en annen måte, men å tenke på ny, tenke om.

23.09.10 15:36
Hva er barnevern pä tysk?

23.09.10 15:38
heinzelnisse sier:
barnevern (n) Jugendfürsorge (f)
barnevern (n) Kinderfürsorge (f)
barnevern (n) Kinderschutz (m)

det er bare å bruke ordboka :)

23.09.10 15:11
Stichwörter: doch, nochmal
Hei, wie drueckt man die folgenden Woerter im Norw. am besten aus:

"doch" wie in:
- Kennst du XY?
- Nein.
- (Zeigt ein Bild.)
- Oh, den kenne ich ja doch!

"nochmal" wie in: Wie war dein Name nochmal?

Takk på forhand!

23.09.10 15:25
Å, han ( hun ) kjenner jeg jo!
Hva var navnet ditt, igjen ?

23.09.10 20:52, Mestermann no
Richtig, aber bitte mit Objektform:
Å, ham/henne kjenner jeg jo.

23.09.10 21:02
Wobei "han" hier auch erlaubt, "hun" hingegen völlig falsch ist.

26.09.10 23:18
tusen takk!

23.09.10 13:57
"jemanden etwas ans Herz legen" på norsk ?

1000 takk for hjelpen deres

23.09.10 14:32, Ines7 de
Råde til noe, anbefale noe (på det varmeste)

23.09.10 20:53, Mestermann no
Oder: Å legge noen noe på hjertet.
Jeg ba ham legge seg på hjertet å melde seg til politiet.

24.09.10 16:38, Jørg li
”jemandem etwas ans Herz legen“, vær so snill! Bare Dativ er riktig her!

23.09.10 13:02
Hei

Blir det riktig aa si det saann: Ada wird sowohl in der Alte als auch in des neues Testament genannt. Altsaa paa norsk ville jeg ha skrevet: Navnet Ada blir nevnt baade i det i gamle og det nye testamentet.

Tusen takk paa forhaande!

23.09.10 13:10
Ja, du kan si det på den måten eller "(Navnet )Ada blir nevnt såvel i det gamle som i det nye testamentet".

(psst: "på forhånd")

Akel (N)

23.09.10 13:18, Ines7 de
Var det den tyske eller den norske setningen du ville ha rettet?

På tysk blir det:

Der Name Ada wird sowohl im Alten als auch im Neuen Testament erwähnt.

23.09.10 18:20, Jørg li
Jeg er ikke sikker om innhold av denne setningen er riktig. Det fins to kvinner i det gamle testamentet som heter
Ada: ˝Lamek tok seg to hustruer, den ene hette Ada, den andre hette Silla˝ (1. Mose 4,19) og:
˝Esau tok sine hustruer av Kana'ans døtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama …˝
Men jeg kann ikke finne navnet Ada i det nye testamentet.

23.09.10 12:56
Gibt es im Norwegischen eine mehr bildliche Entsprechung für den Begriff "in den Rücken fallen" als nur "svikte"?
Desgleichen einen mehr bildlichen Begriff für "über den Tisch ziehen" als nur "lure"?

23.09.10 13:05
Vi har "å falle noen i ryggen" som betyr å forråde / være illojal / svikte.

Akel (N)

23.09.10 13:43, Drillo no
Jeg tror "å dolke noen i ryggen" er også mulig.

23.09.10 15:04
Vielen Dank, "å falle/dolke noen i ryggen" gibt es also.

Weiss jemand auch eine Alternative für "jemanden über den Tisch ziehen" abgesehen von "å lure"?

23.09.10 10:12
Stichwörter: snakker, tegnspråk
Hei alle sammen!

Ich würde gerne folgendes wissen welches Verb man im Zusammenhang mit Tegnspråk benutzt. Snakker?

Mange takk,

S

23.09.10 10:26
Bruker?

23.09.10 13:07
Man kan si "snakke tegnspråk".

Akel (N)

23.09.10 19:31
Danke, aber ist bruker in dem Zusammenhang auch verwendbar?

23.09.10 22:52
Ja, "bruke tegnspråk" ist auf jeden Fall richtig.

23.09.10 09:12
Hei på dere!
I det norske språket finnes det flere tyske ord som "Vorspiel, Nachspiel, Gründer". Er det en grunn for det? Jeg også vet om "Vaterlandstunnelen" i Oslo og det skal komme fra "Wattland", men det er jo fjære på norsk...
Har dere noen ideer?
Takk!
Hilsen fra Malin

23.09.10 10:28
Vaterland ( i Fredrikstad ) og Vaterland og Vaterlandstunnelen i Oslo.
Kommer visst av navnet Wattland som du skriver og er av nederlandsk opprinnelse
og betyr flatt sumpland. Gjennom drenering og oppfylling er det blitt til
bl.a beboelsesområder.
Vorspiel, Nachspiel og gründer.
Generelt sett har vi et utall med ord som vi har fått fra tysk og det skyldes naturlig
nok forbindelse mellom folkene, gjerne lenge før den Annen Verdenskrig,bl.a. fra Hansatiden.
Gründer har satt seg skikkelig fast selv om vi har " grunnlegger ", " etablerer " og
" nyskaper ".
Når det gjelder Vorspiel og Nachspiel har vi egne norske ord i den tyske betydningen av ordene : Forspill og etterspill, bl. a. juridisk.
Men det er et " mysterium " i vår betydning av ordene :
Vorspiel : Vorglühen oder Vorzeche.( Preparty )
Nachspiel : Afterparty ( gibt es ein deutsches Wort ? )

Oddy

23.09.10 13:34
Og dann og wann ; å ta noe på gefühlen. Og mange flere.
Alle disse tyske uttrykkene vitner om at tysk for en nordmann alltid har vært et viktig språk å kunne .

Lurer på om ikke nachspiel heter chillout på tysk ?

Lemmi

23.09.10 13:53
Lemmi.
Mir unbekannt, aber....
Als englisches Wort entspricht es dem deutschen Wort Entspannung und als
Verb sich entspannen. Chillout room : Ruheraum.
Chillout music : Beruhigende Musik

Oddy

23.09.10 22:13
"Nachspiel : Afterparty ( gibt es ein deutsches Wort ? ) " = Absacker

mvh

24.09.10 13:50
Nja.
Absacker ist wohl dasselbe wie Schlummertrunk, Scheidebecher, Schlürschluck.
Fluchtachterl usw. ( Engl. nightcap, stirrup cup ).
Eigentlich nur eine kleine Verlängerung derselben Party.
Mit Nachspiel ist gemeint eine Fortsetung anderswo und oft mit nur ein Teil der
Gäste. Zusammenkunft nach der Hauptparty.

Oddy

22.09.10 19:11
Wie funktioniert das mit den Akzenten eigentlich? Teilweise bergeife ich nicht, warum das Wort "en" teilweise so und teilweise so "én" geschrieben wird.

Vielen Dank

22.09.10 19:36
en = artikkel
én = tallord

En mann sa at nå er det bare én dag igjen til jul.

Akel (N)

22.09.10 19:59
Siehe auch der Unterschied im Englischen:
A man said that it's only one day until Christmas.

22.09.10 20:29, MichaV de
warum gibts auf google.no aber 504.000 Treffer für "en to tre", jedoch
nur 95.000 für "én to tre"?

22.09.10 20:54
Weil der Akzent für 1 nicht zwingend erforderlich ist. Er ist wahlfrei und sollte nur dann gesetzt werden, wenn der Zahlwortcharakter sonst nicht erkennbar wäre (was aber bei en-to-tre klar der Fall ist). Offiziell gibt es "én" nicht.

22.09.10 21:48, MichaV de
Aha, so ist das. Danke!

22.09.10 22:37
Was heißt "offiziell" in diesem Zusammenhang: Offiziell gibt es "én" nicht?

23.09.10 00:15, Geissler de
In Norwegen gibt es ein offizielles, staatliches Organ, den Språkråd, das Schreibweisen
amtlich anerkennt oder eben nicht. Und "én" gehört eben nicht zu den anerkannten
Schreibweisen.

23.09.10 04:09, Mestermann no
Grundform ist "en", als Zahlwort und als unbestimmter Artikel. Wenn aber die Zahlform "en" als Unikat betont werden
soll - und da ändert sich auch die Betonung in der Aussprache - wird der Akzent eingesetzt, wo man auf Deutsch
oder Englisch kursiv benutzen würde:

Jeg er blitt angrepet av en mann = ich bin von einem Mann angegriffen worden.
Jeg er blitt angrepet av én mann = ich bin von einem Mann angegriffen worden.

Bei Neutrumsubstantiven ist das schriftlich einfacher zu betonen:

Jeg er blitt angrepet av et troll = ich bin von einem Troll angegriffen worden.
Jeg er blitt angrepet av ett troll = ich bin von einem Troll angegriffen worden.

Ett (Zahlwort) gibt in diesem Beispiel die Anzahl deutlich an, wie auch wo die aussprachliche Betonung gelegt
werden soll: auf "ett". Analog ist also das Zahlwort "én", wobei man diese Form meist nur als präzisierende Form
benutzt.

Der norwegische Språkråd und die offizielle Rechtschreibung hat aber - mir bekannt - keine Stellungnahme zum
Akzent gemacht. In den Beispielen bei dokpro und ordnett findet man jedenfalls "én", eben in Zusammenhängen wo
diese Betonung notwendig ist (z.B. "kan jeg få én kake til?" = darf ich noch einen Kuchen haben - im Gegensatz zu
"kan jeg få en kake til" = darf ich noch einen Kuchen haben).

Der generelle Ratschlag für gute, schriftliche norwegische Stilistik lautet jedoch seit eh und je, dass man seine Sätze
so konstruieren soll, dass weder Kursiv, noch Akzent notwendig sind, um die sinngebende Betonung zu vermitteln.
Norwegisch in noch höherem Grade als Deutsch eine Sprache, wo Betonung sinngebend ist. Betonungen durch
Akzente und for allem Kursive sollen schriftlich möglichst vermieden werden, damit das Schriftbild klar und deutlich
bleibt.

23.09.10 07:20, MichaV de
Super Antwort Mesterman, jetzt hab sogar ich das kapiert. Danke.

23.09.10 19:05, Jørg li
Ein oder zwei einschlägige Beispiele für gute, schriftliche norwegische Stilistik wären noch hilfreich.
„Jeg er blitt angrepet av en — enslig (?) — enkelt (?) — mann“ statt der Version mit én? Wäre das eine Möglichkeit? Ich
kann den betreffenden Ratschlag gut nachvollziehen. Die Akzentmethode im Norwegischen ist sicher nicht das
Schönste vom Schönen.

22.09.10 15:34
Hei.

Ist das korrekt / Er det riktig? (PÅ oder AV?)

"Opprinnelig kommer jeg fra et område i Øst-Tyskland hvor man drev intensivt gruvedrift på jernmalm og metall."

Tusen takk for hjelp. Ria

22.09.10 15:55
Ursprünglich komme ich aus einem Gebiet in Ost-Deutschland wo man in Grubenbetrieben
mit Erzeugung von Eisenerz und Metall intensiv beschäftigt war.
Oddy

22.09.10 15:56
Ich glaube, Ria wollte eine (mögliche) Korrektur des noregischen Textes, keine Übersetzung
;-)

22.09.10 16:00
ja, das stimmt :)
ist die norwegische uebersetzung richtig?

gruss ria

22.09.10 16:00
Missverstanden. ( Nicht Fage um Übersetzung )
Sorry.
Oddy

22.09.10 16:10
....drev intensiv gruvedrift på jernmalm .... ist jedenfalls richt
Die Präposition av lautet falsch
Oddy

22.09.10 16:46
Normalt vil det vel følge etter -drift, eks. "drive rovdrift på jordens ressurser". Jeg synes imidlertid at det er noe som skurrer litt ved å si "drev... gruvedrift på metaller". Om det er det lett pleonastiske "drev -drift" eller om det er "gruvedrift på metaller" som skaper den følelsen, er jeg imidlertid ikke helt sikker på.

For å slippe unna alle problemene kan du si: ".. man intensivt utvant jernmalm og ...".

("intensivt" kan også plasseres andre steder i setningen).

Akel (N)

22.09.10 22:34
.....hvor man drev med gruvemalm er riktig

Drev på med kan man også si, men det mer muntlig enn skriftlig korrekt.

22.09.10 23:03
Nei, jeg synes av flere grunner at "drev med gruvemalm" ikke høres særlig godt ut heller. ("gruvemalm"? hvor kommer malmen ellers fra?)

Da må man heller si ".. hvor man intensivt drev ut jernmalm ..."

Akel (N)

22.09.10 14:46
Hallo,kann ich sagen -Slå av bilen , når du stå? Takk:)

22.09.10 15:25, Drillo no
Jeg ville sagt "Slå av motoren, når bilen din står stille."

22.09.10 15:29
Eller slå av tenninga: Die Zündung abschalten

22.09.10 16:50
"Stopp/stans motoren når bilen står stille!" er også et alternativ

Akel (N)

22.09.10 17:03
Inspirert av et skilt om parkering forbudt (på et Telemark-hotell) som i bokmålsoversettelse hadde fått ordlyden "Bilen din liker seg bedre på parkeringsplassen" (- som en motsats til et tilsvarende skilt utenfor Empire State Building som lød "Don't even think about parking here!"), så kan man jo kanskje også forsøke med "Vær snill å la motoren få hvile mens den/du står her."

Akel (N)

22.09.10 11:28
Stichwörter: fulltreffer, innertier, Volltreffer
Hallo zusammen!
Was heisset auf norwegisch " Das war ein Volltreffer?"

22.09.10 11:33
Det var en fulltreffer.

22.09.10 12:39, Geissler de
Ider: innertier

22.09.10 12:56
En "innertier" er strengt tatt relatert til å å treffe midt i en blink.

"Fulltreffer" er et treff med et våpen hvor man får full våpenvirkning, men man behøver ikke nødvendigvis å ha truffet akkurat på siktemerket for å oppnå det. En "fulltreffer" er altså et spørsmål om å treffe "godt nok" til å få full våpenvirkning.

Akel (N)

22.09.10 13:54
Vorschlag: det var midt i blinken

22.09.10 14:00
Akel's Einschätzung ist wohl richtig. Ein Volltreffer kann zB auch durch eine böse Bemerkung erzeugt werden, während innertier oder midt i blinken eher auf etwas Positives zu beziehen ist. Ohne weiteren Zusammenhang dann die erste Antwort.

24.09.10 14:50, Geissler de
Ich habe auch im Deutschen bisher nicht zwischen Volltreffer" und "mitten ins Schwarye"
differenziert, für mich waren die beiden Ausdrücke synonym. Danke für den einleuchtenden
Hinweis.

22.09.10 08:43
Hei, snille mennesker! Jeg lurer på hva en setning betyder. "Han sitter på et klokkeslett." Jeg vet at sitte på betyr "mitfahren", men her er det kanskje noe annet. Kan det være at "Han vet når noe har hendt".

22.09.10 10:20
"Sitte på noe" kan bety å vite om noe (egentlig sitte på opplysninger om noe), særlig da i betydningen/sammenhengen at man vet noe man ikke vil fortelle til andre.

Så ditt eget forslag er trolig riktig.

Akel (N)

21.09.10 22:26
Noen som vet en god oversettelse for "Die Scheisse ist am dampfen?". Det skal etter sigende ikke være mye brukt i tysk språk lenger, men ha betydingen at man er oppe i store problemer.

21.09.10 22:59, Mestermann no
Zum Beispiel: Nå brenner det på dass.

22.09.10 12:01
Det er ( full ) krise

22.09.10 13:54
Nå er hundre og ett ute !

Lemmi

23.09.10 22:50
Tusen takk for svar. :)

21.09.10 19:56
Könnte jemand diesen Text übersetzen?
Ich habe die Forumregeln schon beachtet, bin aber zu keinem Ergebnis gekommen.

Heiemo kvad det song i li
Vakna dikko ædelege drenge
Det høyrde nykkjen på havet skri
For de hev sovi tidi så lengje.

Nykkjen tala te styringsmann.
Du styre mitt skip på kriste land.

Nykkjen han dansa og Heiemo kvad.
Det gleddest folket i stugone var.

Heiemo! Heiemo! Still di harm!
Du skal få sove på nykkjens arm

Vielen Dank!

21.09.10 22:17, Mestermann no
Kein Wunder. Die Sprache ist ein sehr archaischer Dialektform, eine Variation von "Nykkjen som belar" (Der Nøkk als
Freier) - es gibt fast 30 davon, die meisten im 19. Jahrhundert aufgeschrieben, aber mit deutlichen, mittelälterlichen
Zügen. Der Sinn ist nicht überall so leicht zu entschlüsseln.

"Nøkken" (hier: "Nykkjen") ist ein Fabelwesen, das im Meer und Gewässern lebt. Etymologisch ist das Wort mit "Nixe"
verwandt, aber wir sprechen hier eher von einem Wasser-Troll.

Der Text lautet etwa:

Heiemo sang und es lautete im Berg
Wachet auf, Ihr edle Jungen
Der Nøkk wurde gehört, fahrend auf dem Meer
Denn Ihr habt lange Zeit geschlafen.

Der Nøkk sprach zum Steuermann.
Du steure mein Schiff auf kristliches Land.

Der nøkk, er tanzte, und Heiemo sang
Es erfreute den Leuten die in den Stuben waren.

Heiemo! Heiemo! Tilg' deinen Harm!
Du wirst schlafen auf des Nøkkes Arm

22.09.10 19:07
wie ist "Tilg' deinen Arm" gemeint?

Tusen takk

23.09.10 00:16, Geissler de
Harm, nicht Arm!

23.09.10 02:58
Synonyme für deutsch Harm: tiefer Schmerz, Gram
Das norwegische Wort "harm" kann auch bedeuten: Wut, Trauer
(Aber im wesentlichen ist es doch das gleiche Wort.)

23.09.10 03:08, Mestermann no
Deswegen habe ich auch das deutsche Wort "Harm" auch in meiner Übersetzung gewählt. Ich habe damit gerechnet,
dass das Wort einem Deutschen ohne weiteres verständlich sei - und wenn nicht, gibt es ja immer Duden.

23.09.10 12:46
Harm gibt es wohl nur noch in der Poesie: ... still schweigt Kummer und Harm (Weihnachtslied)

23.09.10 21:08, Jørg li
Ja ja, der Wortschatz der eigenen Sprache schrumpft immer mehr. Leider!

24.09.10 09:29, Geissler de
Aber er wächst ja gleichzeitig!

24.09.10 20:18, Jørg li
Neue Wortschöpfungen? Sprachgeschichte, Sprachphilosophie — da wird’s schwierig.

24.09.10 21:59, Geissler de
Neue Wortschöpfungen, neue standardisierte Zusammensetzungen, Entlehnungen,
Lehnübersetzungen ...

21.09.10 12:05
Hei, jeg håller på å oversette en norsk roman til bulgarsk og trenger deres hjelp:))

Det gjelder følgende setning. Pelle Politibil skulle bemannes, og det var med skam å bekjenne ingen rift blant betjentene om denne viktige oppgaven.

Jeg ser at rift betyr etterspørsel, men hva skulle dette tyde på? Kanskje mener forfatteren at det er ikke mange politibetjenter, som gjerne vil hjelpe og rekruttere nye mannnskaper?

Tusen takk i forveien. Jeg kan tysk, så dere kan hjelpe både på tysk og norsk:)

21.09.10 14:48
Hallo!

Ich glaube, es ist einfach gemeint, dass kein Polizist mit "Pelle Politibil" fahren wollte.
Also eine direktere Deutung.

21.09.10 15:01
Sie haben sich nicht darum gerissen.

21.09.10 11:29
Hei, jeg vet at folk på heinzelnisse ikke er så glad i spørsmål som ikke er rent språklige, men dette haster litt og er unntaket. Er det slik i Tyskland som i Norge at politet tar i mot tapte lommebøker eller har de et annet system og regeler for det f.eks hittgodtssentral? Påtar politet i Tyskland seg oppgaven med å oppbevare hittegods og hvis ikke hvordan er det i Tyskland i og hvor kan jeg henvende meg?

21.09.10 11:30
Beklager alle komma og skrivefeil. jeg stresser litt i dag (som dere ser) ;-)

21.09.10 11:38
Hei,
det finnes noe som heter Fundbüro som blir drevet av Stadtverwaltung. Du kan prøve det på rådhuset. Lykke til.

21.09.10 13:52
Men det faktisk ofte politiet som tar seg av dette, særlig nå det gjelder lommebøker som ble
mistet nylig. Du bør sjekke både politiet og Fundbüro.

22.09.10 22:21
Takk til begge :-)

21.09.10 10:58
Hei,
was heisst Kloss (die Beilage z.B. zu einem Braten) auf Norwegisch? Oder isst man in Norwegen keine Klösse?
Vielen Dank

21.09.10 12:18
Nicht nur raspeball usw.
Kloss oder Knödel auch in mehreren Verbindungen:
Klösse aus Weizenmehl: Hveteboller
Klösse aus Hackfleisch : Kjøttboller

Oddy

21.09.10 14:24
Auf Deutsch übrigens Kloß bzw. Klöße. (Nach langem Vokal kommt nie ss, es sei denn man ist Schweizer.)

21.09.10 14:29
Ich weiss, aber ahne nicht, wo ich auf der norwegischen Tastatur das Buckel-S finde.

21.09.10 14:36, Jørg li
s mit alt–Taste; zumindest auf meiner norw. Tastatur. ßßßßßßß

21.09.10 15:40
Nicht auf meine Tastatur.
Verwende ich alt + s im Mail geht dei Sendung ab.
In word habe ich das Esszett eindefiniert.
Oddy

21.09.10 15:42
Nicht auf meiner Tastatur.
Verwende ich alt + s im Mail geht dei Sendung ab.
In word habe ich das Esszett eindefiniert.
Oddy

21.09.10 16:20
Alt + 225 sollte gehen - ist aber natürlich leicht umständlich.

21.09.10 17:27
Der "offizielle" Code ist ALT 0223. Der muss mit dem Nummernblock eingegeben werden.

21.09.10 19:37, Jørg li
Mit Windows kenne ich mich nicht aus; bin ein Apple–Nutzer.

22.09.10 00:51, Drontus no
Nur ganz kurz zurück zur Frage:

Die deutschen Kartoffelklöße/Knödel, die gerne neben Rotkohl zu Braten gegessen werden, kennt man in der norwegischen Küche nicht. Raspeball usw. sind zwar auch Klöße aus geriebenen Kartoffeln, aber sie sehen anders aus, schmecken anders, und werden als Hauptgericht serviert, während die deutschen Knödel eine Beilage sind.

22.09.10 08:21
ßßßßß : Yippy !!!
Jetzt kommt kloß !
Danke schön !
Oddy

23.09.10 21:16, Jørg li
Die sogenannten Tiroler Knödel sind aber keine Beilage. Sie bestehen aus Semmelwürfel, Ei, Wurst– und
Speckstückchen, eventl. noch verfeinert mit Gewürzen u. Zwiebel. Sie heißen aber niemals „Klöße“. „Tiroler Klöße“ gibt
es nicht, nur Tiroler Knödel. Man isst sie gewöhnlich in Rindssuppe.

24.09.10 15:03
Kloß ist Norddeutsch,höchstens Mitteldeutsch.
Südlicher immer Knödel.

Oddy

25.09.10 16:43, Geissler de
Oddy, das stimmt so nicht. Auch in Franken, wo eindeutig (abgesehen von einigen Randgebieten
zu Thüringen, Hessen und Schwaben) ein oberdeutscher (also süddeutscher) Dialekt gesprochen
wird, benutzt man "Kloß".

25.09.10 16:59, Geissler de
Knödel gibt es sehr viele verschiedene, und ihre Funktion variiert ebenso. Einige werden als
Freitagsgericht oder als Dessert gegessen (Böhmische Knödel, Marillenknödel, Germknödel,
Topfenknödel), andere als Suppeneinlage (die schon erwähnten Tiroler oder Speckknödel,
Leberknödel, Kaaspressknödel), viele als Beilage (Semmelknödel, Kartoffelknödel, Teigknödel,
Serviettenknödel).

25.09.10 22:12, Jørg li
Mmh! So eine verlockende Auswahl!

21.09.10 07:29
Hei hei, wenn Feinschmecker feinschmecker auf Norwegisch heißt, wie wird es denn dann ausgesprochen? Wie im Deutschen? Oder verändert ihr da irgendetwas :-)?

21.09.10 08:12
Genauso wie im Deutschen

21.09.10 09:38, Geissler de
Naja, nicht ganz. Die Norweger vokalisieren das Schluß-r nicht (sprechen es also aus).

21.09.10 10:30
Wir vokalisieren das Schluss-r schon aus: "Fainschmekker".

Mvh (N)

21.09.10 13:37
Geissler meinte m. E., dass das Schluss-r als r ausgesprochen wird und nicht wie im Deutschen als [ɐ].

21.09.10 23:49, Geissler de
Richtig. Vokalisieren bedeutet, daß ein Konsonant nicht so gesprochen wird, wie er
eigentlich lautet, sondern als Vokal. Im Standarddeutschen wird etwa das r nicht als r
gesprochen, wenn es innerhalb einer Silbe nach einem Vokal kommt, sondern als Schwa ([ɐ]).
Im (Mittel-)Bairischen wird auch das postvokalische l vokalisiert, nämlich zu [i] (Geld wird
zu "Gäid", alt zu "åid" usw.). Im Bernerdeutschen wird es dagegen zu [u], "alt" also zu
"aut".

22.09.10 23:39
Danke für die Erklärung. Ich habe es falsch verstanden.

Mvh (N)

21.09.10 07:29
Kann mir jemand bitte helfen, damit ich keine Newsletter mehr von der Fluggesellschaft norwegian.no bekomme? Vielen Dank im Voraus!
Die Fußnote der E-Mails:
"Denne e-posten ble sendt av Norwegian Air Shuttle ASA. Postboks 115, 1330 Fornebu.
Faks 67 59 30 01, kontakt oss, NO 965 920 358 MVA
Norwegian har forpliktet seg til å beskytte ditt personvern. Retningslinjer for personvern.
Vi setter pris på innspill fra våre kunder, kontakt oss her
Dette nyhetsbrevet mottar du på ...@gmail.com fordi du er på VIP-listen til Norwegian.
Hvis du ønsker å endre dine preferanser, klikk her
Hvis du i fremtiden ikke ønsker å motta våre nyhetsbrev, vennligst klikk her.
Dette reserverer deg kun mot våre regulære nyhetsbrev. Du vil fortsatt motta informasjon i forbindelse med reiser kjøpt hos oss."

Wo muss ich klicken? Ich muss dazu sagen ich kann kein Wort Norwegisch!:)

21.09.10 07:43, MichaV de
Klick hier: Hvis du i fremtiden ikke ønsker å motta våre nyhetsbrev, vennligst klikk her.

21.09.10 08:53
Vielen Dank für die superschnelle Antwort! Ich habe es auch sofort gemacht :) Nochmals danke

20.09.10 21:44
Kann mir bitte jemand sagen, wie die Berufsbezeichnung der Op-Schwester, oder noch lieber der
operationstechnischen Assistentin auf norwegisch heißt? Vielen Dank im Voraus!

20.09.10 21:53
Operasjonssykepleier
Siehe http://no.wikipedia.org/wiki/Operasjonssykepleie

"Operationstechnische Assistentin" gibt es vermutlich nicht.

21.09.10 16:01
danke schön! Hatte gehofft das es für die OTA's auch noch eine Übersetzung gibt aber das hilft auch schon
ganz doll weiter :-)

20.09.10 19:53
Gratulere med dagen

20.09.10 20:34
Takk skal du ha!

20.09.10 19:51
Wie sagt man im Norwegischen das Wort "oder" oder "ne"?
Bsp.:
Es stimmt doch, ne/oder ?

Takk

20.09.10 20:25
..., eller?

Bsp.: sant, eller?

21.09.10 06:58, Cillit de
"...ikke sant?" geht auch

21.09.10 10:37
Da habe ich eine Frage. Kann man "oder" oder "ne" überall in Deutschland sagen, oder gibt es Regionsspezifische/Dialektspezifische Vorlieben für entweder "oder" oder "ne"?

21.09.10 13:41
beides duerfte ueberall in D verstanden werden, auch wenn ich "ne" eher in nordrhein-westfalen und umland verorten wuerde, aber das ist nur ein vager eindruck.

21.09.10 23:22, Cillit de
Also "oder" und "ne" geht definitiv überall. Wobei Dialekte, wie in jedem Land, dominieren.

Also im Berliner-Raum is det "wa" jeläufich

in Süddeutschland dieses ekelhafte "gelle" oder "ge" oder "gell"

in sachsen das "newwoah" ..
usw.

21.09.10 23:52, Geissler de
Wenn was ekelhaft ist, dann "ne" oder "wa".

So, wie wäre es, wenn wir jetzt pauschalisierende Herabwürdigungen anderer Regiolekte als
der in unserem jeweiligen Krähwinkel geläufigen sein ließen und von der Wertung zur
Beschreibung übergehen?

22.09.10 23:44
Ok. Danke für die Antworten! Es fiel mir auf, dass ich in NRW eher die "ne" variante gehört habe.

24.09.10 21:37, Jørg li
Im süddeutschen Sprachraum, speziell in Österreich und der Deutschschweiz, ist „ne“ kein Sprachbestandteil. Im
alemannischen Raum ist „oder“ gebräuchlich, meistens ausgesprochen als „odr“. Ansonsten findet sich das dem Satz
nachgestellte „nicht“, umgangssprachlich als „nit“ ausgesprochen, auch „oder nicht“ ebenso wie „nicht wahr“. All diese
Anhängsel sind aber keine besonders guten Sprachgewohnheiten, besonders wenn sie in der Rede gehäuft vorkommen.
„Gell“ bzw. gekürzt „gä“ oder wie es eigentlich „korrekt“ heißt, „gelt“, ist Bestandteil ausgeprägten Dialekts. Wenn man
sich daran stößt, muss man sich wohl am ganzen Dialekt stoßen.

27.09.10 08:30
Geissler. Regionale Wahrheiten :
Sier en svenske : " I Norge sejer man fløte och vi i Sverige sejer
grädde, och det e ju det det e ! "
Übertragen :
Sagt ein Norddeutscher : " In Schwaben sagt man Rahm und wir sagen Sahne, und das
ist was es ist ! "

Oddy

20.09.10 18:09
Hva er "men det beste av alt er feriene."

Aber das besten auf alles ist die Urlaube. ?

20.09.10 19:10
Na, da hättest schon drauf kommen können! :)
Das Beste von allem sind die Ferien!
Erinnert mich ein bisschen an:"Da er det skjønt å være til."
Aber lang, lang ist´s her! :)
Gruß Alice

20.09.10 19:50
Na ja, spørsmalstilleren er jo antagelig norsk. Da er det ikke så lett å finne den rette
formuleringen på tysk ;-)

21.09.10 12:22
Hei,
jeg er lei for det (svaret mitt)! Trodde du er tysk!Beklager.
Takk
Alice

21.09.10 18:17
Tusen takk alikevel ;)

20.09.10 13:35
hi.würdet ihr mich korrigieren wenn was falsch ist? tusen takk

denne uka flyttet XXX til frankrike. Han er en av beste vennene mine og skal jobbe i Paris i ett år. Det var litt trist da vi måtte si ha det men heldigvis kommer han tilbake om sommeren! På kortet er bildene fra turen vår til Oberhausen.Der var jeg sammen med XXX til å se på en fotballkamp igjen.Vi dro dit med togen sammen med mange andre som skulle også se på kampen.Det var moro men likevel var vi veldig sliten på veien tilbake og sov hele tida på toget.
Dessverre er dataen min ødelagt.Derfor kan jeg ikke sende dere cden med sangene på.Når den ble fikset gjør jeg det med en gang. Håper jeg får den tilbake neste uke.

danke får eure hilfe

20.09.10 14:13, Drillo no
han er en av mine beste venner...
jeg ville heller skrive " ... da vi måtte ta farvel..."
...heldigvis kommer han tilbake i sommer (om sommeren, wenn etwas jeden Sommer passiert)
... for å se på en fotballkamp
Vi dro dit med toget
...vi var veldig slitne (wegen Mehrzahl)

20.09.10 14:22
vielen dank

22.09.10 04:41
Du kunne alternativt også ha sagt "Han er en av de beste vennene mine...
eller "Han er en av bestevennene mine ..."

"...heldigvis kommer han tilbake om sommeren"
"om sommeren" betyr slik som Drillo har forklart, men Drillos formulering ("i sommer") er neppe riktig i sammenhengen her.
Skriver man "tilbake i sommer, betyr det "i løpet av den sommeren vi har nå" (eller i løpet av den sommeren vi har nå rett umiddelbart foran oss").

Når dette sies på (sensommeren/)høsten når sommeren er over, og det konstateres at noen har reist og skal være borte ett år, betyr det trolig at de ikke kommer tilbake før neste sommer. Da blir det feil å si "i sommer". Det riktige skal da være til sommeren.

Når den blir fikset, gjør...

Forøvrig er det en bedre setningsstilling å si:
"...sammen med mange andre som også skulle se på kampen"

(+ komma foran "men", og alltid mellomrom etter punktum som avslutter setning)

Akel (N)

20.09.10 11:48
Hallo zusammen,

kann mir jemand sagen, wie man auf norwegisch sagt, dass einem
a) schwarz vor Augen ist und
b) der Fuß eingeschlafen ist?

Danke im Voraus! Anna

20.09.10 13:45
Det svartnet oder sortnet for øynene ( wurde schwindelich )
Foten er dovnet bort oder foten dovnet bort .
Oddy

20.09.10 17:13, Mestermann no
Oder direkt: Foten har sovnet.

20.09.10 19:30
Takk skal dere ha!

20.09.10 11:28
Stichwörter: glad i, like
Hei,
ich habe gerade ein Problem mit dem Sprachgefühl: Wo ist denn glad i noen einzuordnen? Wann sagt man das und nicht å like noen? Also wie stark ist das so ungefähr gefühlsmässig? Oder kommt es mal wieder auf den Zusammenhang an?
Vielen Dank

22.09.10 05:19
Når vi snakker om mennesker, vil "å være glad i noen" normalt innebære mer varme følelser enn "å like noen".

"Å like noen" vil i utgangspunktet si at man synes noen er en hyggelig person som man trives sammen med, og det kan herunder bli brukt som en umiddelbar reaksjon etter et førstenntrykk. Hvis man sier "Jeg liker deg" direkte til personen selv, så kan det imidlertid innebære en mer følelsesmessig tilnærming, men kan også være uttrykk for en mer generell anerkjennelse av at du er OK - det blir litt avhengig av om f.eks. det er en jevnaldrende av motsatt kjønn eller sjefen som sier det.

Sier man at man "er glad i noen", så kan det være litt avhengig av settingen hvor mye følelser det er snakk om. I motsetning til "å like", vil "å være glad i" betegne en relasjon som er blitt bygget opp, og kan derfor ikke brukes for å angi et umiddelbart førsteinntrykk av en person. Det kan innebære et noe mer nøytralt uttrykk for at man har fått en form for godhet for en person, som f.eks. når kolleger omtaler andre kolleger.

Nordmenn flest sliter imidlertid litt med å bruke "store ord", og "å elske" faller for mange inn under denne kategorien. Når noen sier at "jeg er glad i deg", er det derfor som regel en form for kjærlighetserklæring, - med mindre det kommer etter at den andre først har gitt sitt håpefulle uttrykk for sin kjærlighet og man legger til "men", ("Jeg er glad i deg også, men ...").

Tilsvarende, sier man "jeg liker iskrem", er det en mer nøytral konstatering av at jeg synes smaken er god. Sier man "jeg/han er glad i is", kan det indikere at man liker det så godt, at det er en favoritt som man spiser veldig gjerne (og kanskje litt for ofte).

Akel (N)

20.09.10 11:19
Hei på dere! Jeg skulle ville spørre om et ord som jeg ikke helt forstår. avtrekkstårn. kan dere beskrive hva ordet gjelder? TUSEN TAKK!

20.09.10 11:39
Noe sånt vet Google (det burde du vite). F.eks. her:
http://www.sintef.no/upload/A01015_hybrid%20ventilasjon.pdf
(med bilder av avtrekkstårn)

20.09.10 11:12
Hei,
wie heisst (die Studienrichtung) Meeresbiologie auf Norwegisch?
Danke

20.09.10 11:21, MichaV de
Marinbiologi

19.09.10 18:09
Stichwörter: serbokroatisch, serbokroatisk
Hei!Ich suche eine Übersetzung Deutsch- Bosnisch / Bosnisch-Deutsch zum kostenlosen herunterladen.Danke im vorraus.

19.09.10 18:24
Hei!
Das ist eigentlich außerhalb des Themas dieses Forums.
Aber für die Richtung Bosnisch-Deutsch könntest du mal http://translate.google.de/# ausprobieren. Der kennt zwar eigentlich kein Bosnisch, aber es scheint trotzdem recht gut zu funktionieren. Vermutlich wegen der Ähnlichkeit zum Serbischen und/oder Kroatischen.

19.09.10 20:17, Geissler de
Könnte das mit der auf mysteriöse Weise verschwundenen Sprache "Serbokroatisch" zu tun
haben, in der vor 20 Jahren noch Bücher veröffentlicht wurden, deren Existenz heute aber von
Serben wie Kroaten abgestritten wird?

18.09.10 23:06
Stichwörter: Lyrics, Sangtekst, Songtext, Yoga Fire
Sangtekst for "Yoga Fire"

Hei, ich bin blutiger Anfänger und auf der Suche nach Songtexten der RockBand Yoga Fire - das Album heißt "F*ck You Eller Penga Tilbake"... konnte bislang nur einen Text zu "Slepp Johnny Fri" auf sangtekster.no finden.
Da ich mit Musik sehr gut Sprachen lernen kann (bislang jedenfalls bei Englisch, Niederländisch, Französisch und Italienisch) und mir diese Band, zumindest was die Musikrichtung angeht, zusagt, wäre es toll, wenn jemand die Texte zu den übrigens Songs hätte... (was den Inhalt der Lieder angeht, kann ich aufgrund der noch mangelnden Sprachkenntnisse nur vermuten, dass man sie nicht zu ernst nehmen sollte)!

Tusen takk!! Vielen Dank im vorraus!!

19.09.10 03:26, Cillit de
Ich schlage dir vor, du besorgst dir ein Sprachenlernprogramm wie z.B. Assimil, ziehst das durch und dann brauchst du hinterher auch keine Sangtekstene mehr zu suchen. Das hört man dann von alleine raus.
Ich wollts auch erst nicht glauben, als mir das gleiche letztes Jahr hier im Forum vorgeschlagen wurde und bin eines Besseren belehrt worden ;)

Und von wegen ernst nehmen... ich denke die Band ist ganz okay.
Herr Bjørn Hellfuck aus Bergen ist da ne Idee schärfer.. =)

mvh

19.09.10 09:56
Danke für die schnelle Antwort!

Habe mich vor ca. 2 Wochen gegen Assimil und für Norwegisch Aktiv entschieden und muss sagen, dass ich bislang - angesehen von ein paar Punkten - ganz zufrieden bin. Vielleicht wäre auch Assimil die bessere Wahl gewesen, aber immerhin, die ersten Sätze kann ich schon und sogar ein paar Stellen der Songs verstehe ich. Trotzdem wären die Songtexte schön - keine Übersetzung, dass will ich ja selber machen :)
Außerdem wäre es schon zu wissen, was denn da laut aus den Boxen hallt, wenn ich in 4 Wochen dort über die Grenze fahre, für ein halbjähriges Praktikum :)

19.09.10 15:13
Scheint es im Netz nicht zu geben. Wenn man z.B. nach Textfragmenten von "Superkul..." googelt ("se på ham, han er rå, han er kul, du kan bli sånn som ham, gjør som ham, si som ham, bli som ham") findet man nichts, oder zumindest keinen vollständigen Songtext...

20.09.10 01:31, Cillit de
vielleicht schreibst du denen einfach ne e-mail?
die haben ja da ne homepage mit kontakt.

20.09.10 01:32, Cillit de
*kontaktformular

20.09.10 11:32
Ja habe auch schon über eine Kontaktaufnahme nachgedacht, werde das dann auch wohl machen.. hätte ja sein können, dass hier selber jemand "Fan" ist oder so und die Texte hat. Aber selbst die paar Fragmente sind schon interessant, soo viel höre ich dann doch noch nicht raus :P

Cillit - danke übrigens für den Tipp mit Bjørn Hellfuck - habe auf youtube gesucht... besonders "Krabbeklo" ist ja die Härte :P (...habe dazu sogar Texte gefunden...)

20.09.10 17:12, Cillit de
Ja, ich hab schon nicht schlecht gelacht, als ich das alles gehört hab
Besonders bei "Krabbeklo", "Ikke gråt nar du har mensen" und "søt og sur, kristina" ..
:D

18.09.10 18:32
hei, ich will an der Elbe spazierengehen = jeg har lyst a gå tur på Elbe ??? 1000 takk

18.09.10 20:21
jeg har lyst til å gå en tur ved Elbe

18.09.10 23:28
Elbe = (på norsk) Elben.

Jeg har lyst til å gå tur ved Elben.

19.09.10 00:25, Mestermann no
Genau wie bei einigwn anderen, ausländischen Flussnamen:
Elben
Rhinen
Themsen
Tiberen
Seinen

19.09.10 01:02
Ist ja eigentlich wie im Deutschen, wo wir die meisten Flußnamen auch immer mit bestimmten Artikel benutzen.

19.09.10 03:54, Mestermann no
Nein, bei ausländischen Flüssen nur bei diesen einigen, wenigen (ich komme auf keine andere).

Sonst bei Flüssen im Ausland: ohne bestimmten Artikel:
Donau, Po, Rôhne, Inn, Ebro, Dnjestr, Moldau usw.
Beispiele: Jeg har lyst til å gå tur langs Inn. I området rundt Rhône vokser vindruer.

Bei norwegischen Flussnamen aber meistens mit bestimmtem Artikel, wobei dieser mit dem Namen meist so
verknüpft ist, dass man ihn nicht mehr davon trennen kann. Das trifft vor Allem für die sprachgeschichtlich ältesten
Namen zu:

Rauma, Glomma, Alna, Alta, Måna, Lågen, Namsen, Orkla, Vorma, Rena, Tista usw. Es lässt sich nicht tun, "ei Raum"
für "Rauma" zu sagen.

Bei jüngeren Namen (die mit -elva/elven oder -bekken) ist das theoretisch möglich, aber sie treten praktisch immer
mit dem bestimmten Artikel auf:
Nidelven, Akerselva, Drammenselva, Smestadbekken usw.

19.09.10 05:37, Mestermann no
Zu meiner ersten Antwort: Natürlich auch Nilen, der Nil.

19.09.10 23:20
Danke für die Korrektur und Erläutering!

19.09.10 23:21
*Erläuterung

20.09.10 00:49
Mestermann, vi sier vel ikke "Gå en tur ved elven, men langs elven, eller til elven?
Oder?
Perkins

20.09.10 01:03, Mestermann no
Es kommt darauf an, was man sagen möchte.
Meistens sagt man allerdings "gå tur langs elven" = "dem Fluss entlang spazierengehen", "an dem Fluss
Spazierengehen.

"Gå tur ved elven" würde "beim Fluss" bzw. "in der Nähe vom Fluss spazierengehen" heissen, während "gå tur til
elven" "zum Fluss spazierengehen" bedeutet.

20.09.10 09:34
Wer kennt den Fluss Flaaaa ?
Vor der neuen Rechtschreibung 1917 wurde å als aa geschrieben
und bedeutet als Substantiv elv ( Fluss )
Flaaaa wird also Flaåa gesprochen. Dieser Fluss läuft vom Flasjøen
durch Sør-Odal ( Hedmark ) und Nes ( Akershus ) und ist auch
Flaaaa beschildert.( Eine wörtliche Kuriosität, gell ? )
Oddy

20.09.10 09:46
Meistermann.
Heisst es nicht den Fluss entlang spazierengehen und
längs dem Fluss spazierengehen ?
Oddy

20.09.10 11:14
es heißt:
an dem (am) Fluss entlang
den Fluss entlang
entlang des Flusses
längs des Flusses (sagt aber kein normaler Mensch im Zusammenhang mit Spazierengehen)

20.09.10 13:05
Jawohl, man geht also nicht längs des Flusses spazieren.
Aber bewegt man sich von Nord nach Süd wird man längs dem Rhein
sehr häufig hören, also Dativ.
Genauso wie mit wegen.( wegen dem im oberdutschen Sprachraum )
Oddy

20.09.10 17:03, Geissler de
"entlang dem Fluß" geht übrigens auch.

18.09.10 17:51
Stichwörter: kjenne til noe
kjenne til noe = etw. wissen über
Ich weiß etwas über dich = Jeg kjenner noe til deg. Stimmt das?

18.09.10 18:59
Nein, stattdessen:
kjenne til noe: von etwas wissen, von etwas Kenntnis haben

Ich weiß etwas über dich. = Jeg vet noe om deg.

18.09.10 19:03
Danke sehr.

18.09.10 17:27, rumpel
Bitte um Hilfe sinngemäß zu übersetzen. "Und plötzlich weißt du, es ist Zeit etwas Neues zu beginnen und dem Zauber des Anfangs zu vertrauen." Vielen Dank

18.09.10 20:24
Og plutselig vet du at det er tid til å begynne noe nytt og å stole på magien fra begynnelsen.

18.09.10 20:47
Kommt darauf an, wie man "es ist Zeit" versteht.
Ich würde es eher so interpretieren: "...at det er på tide å begynne noe nytt..."

21.09.10 04:26, Mestermann no
Og plutselig vet du at det er på tide å begynne på noe nytt, og stole på begynnelsens trolldom.

18.09.10 16:34, FranzJägerBerlin
Hei,

er der noen som kan forklare mig hva det betyr når en sir om en annen at han kan se bjelken og flisen? Der har jeg ingen peiling på :)

18.09.10 17:15
Aus der Bergpredigt:
Warum siehst du den Splitter (flisen) im Auge deines Bruders, aber den Balken (bjelken) in deinem Auge bemerkst du nicht?

19.09.10 00:29, Mestermann no
Fra Bergprekenen; Evangeliet etter Lukas, 6. kapittel, 41.-42. vers:
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
Hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!' når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler!
Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

In der früheren Bibelübersetzung lautete es "splinten" statt "flisen."

18.09.10 15:21
Stichwörter: Geschlecht, Geschlechterrolle, Geschlechterrollen, kjønn, kjønnsrolle, kjønnsroller, kultur
Hei!!
Hvordan kan man oversette "Geschlechterrollen in außereuropäischen Kulturen" til norsk?
Takk for svarer!!
Johanna

18.09.10 15:48
Hallo!
Es spricht meiner Meinung nach nichts gegen eine wörtliche Übersetzung:
"Kjønnsroller i utenomeuropeiske kulturer".

Vielleicht kann ein Muttersprachler das bestätigen?

18.09.10 23:12
Det er fullt forståelig og begrepet "utenomeuropeisk" blir kanskje brukt noen ganger, men jeg vet ikke riktig om jeg helt kan si at det er fullgod norsk.

Jeg tror nok at jeg selv heller ville sagt "K. i ikke-europeiske kulturer" eventuelt "K. i kulturer utenfor Europa".

Akel (N)

19.09.10 21:13
tusen takk skal dere ha! jeg vil prøve forskjellige varianter når jeg skriver eksamensoppgaven min...

17.09.10 22:40
hallo
werde bald nach norwegen auswandern,ist die sprache sehr schwer

17.09.10 23:16, Jørg li
Was für den einen leicht ist, mag für den anderen schwierig sein und umgekehrt. Solche Erörterungen bringen m. E.
nicht viel. Mehr Sinn hat es wohl, sofort mit dem Lernen der Sprache anzufangen.

17.09.10 23:25, Geissler de
Meiner Erfahrung nach -- und ich habe schon einige Sprachen gelernt -- ist Norwegisch,
vielleicht mit Ausnahme von Niederländisch (aber das ist im Grunde eine Variante der
niederdeutschen Schriftsprache) die für Deutschsprachige am leichtesten zu erlernende
Sprache überhaupt.
Wenn nicht Norwegisch, was dann?

17.09.10 23:30, Mestermann no
Vor Allem ist Norwegisch eine Sprache, die man mit vollständigen Sätzen spricht, die man mit Zeichensetzung schreibt,
und in der man einigermaßen seine Frage ausarbeitet, bevor man sie stellt. Sonst ist Norwegisch genau so einfach wie
Deutsch...

18.09.10 00:12, toinorden
Meiner Meinung nach sollte das Schwedische einfacher sein. (ich meine für Deutschsprachige)

18.09.10 06:24, Cillit de
Nimmt sich definitiv beides nichts, ich bin gerade dabei beides zu lernen.
Mag norwegisch persönlich aber trotzdem lieber =)

18.09.10 13:19
Sehe ich auch so , norwegisch ist defenitiv "einfach" zu erlernen (für Deutsche) . Plattdeutsche Vorkenntnisse
verbessern das erlernen nochmals, aber (!!!) ... nicht wundern wenn man mit seinen Bokmål Kentnissen als frisch
gebackener Neu-Norweger in (z.B.) Westnorwegen erstmal nichts versteht - die Dialekte machen es einem nicht gerade
einfach - man wird zwar verstanden , aber versteht selbst kaum etwas - auch ist høren und lesen ein riesiger
Unterschied . Wenn man will ist es aber ohne grøssere Probleme zu bewæltigen ... also vorher informieren ob Bokmål
oder Nynorsk die vorwiegende Umgangssprache bzw. Schriftform ist und gegebenenfalls noch*n Nynorsk Ordbok
dazukaufen ...

18.09.10 14:44, Geissler de
Hallo toinorden, mich würde interessieren, warum Du Schwedisch für einfacher hältst?
Groß sind die Unterschiede nicht, aber ich denke, daß Norwegisch in Phonetik und Grammatik
doch noch einen Tick unkomplizierter ist. Und eine Vorteil ist für mich (aber das nur
nebenbei) die größere Ähnlickeit mit dem Dänischen.

18.09.10 20:01, toinorden
Ich halte Schwedisch für einfacher denn:

1. Ich würde tippen, dass der schwedische Wortschatz näher dem Deutschen steht als der
norwegische. Ich kann aus dem Stehgreif leider nicht so viele Beispiele erwähnen wie
fönster - Fenster - vindu, aber ich erinnere mich daran, dass ich sehr viele ähnliche
Beispiele wusste, da ich in Schweden wohnte. (Und ich habe bedeutend wenigere
Gegenbeispiele gefunden, also wo das norwegische ung das deutsche Wort ähnlich/verwandt
sind, aber das schwedische ist "fremd".)

2. Ich komme aus Ungarn, wo ich zuerst Deutsch, danach Norwegisch studiert habe. Ich habe
NIE Schwedisch gelernt. Als ich in 2002 (8 Monate lang) in Schweden wohnte und Schwedisch
zu sprechen versuchte, sagten Schweden, dass ich einen deutschen Akzent habe (und nicht
norwegisch!).
Als ich vor 2,5 Jahren nach Norwegen kam, vermuteten Norweger (sowohl schriftlich!, als
auch mündich), dass ich aus Schweden komme.
Ich vermute also, dass ich in meinem norwegischen Sprachgebrauch deutscher "Mustern"
folge, und sie sind den schwedischen ähnlich, nicht den norwegischen. (Die Norweger denken
ja, dass ich aus Schweden komme, aber die Schweden denken nicht, dass ich Norwegerin
wäre.)

3. Für mich sind die schwedischen Wortmelodien (tonelagtonemaksent 1 og 2) ganz
eindeutig viel einfacher, viel "hörbarer" als die Norwegischen.

Und zuletzt das, was du, Geissler auch erwähnst: die Ahnlichkeit des Norwegischen mit dem
Dänischen! Das Dänische steht jo viel näher dem Englischen als dem Deutschen, besonders
phonetisch.

Aber selbstverständlich: ich bin kein Deutscher, deshalb kann ich nicht wissen, was für
Deutsche einfacher ist:-) Aber für mich, dessen erste Fremdsprache die deutsche Sprache
ist, scheint das Schwedische einfacher zu sein (als das Norwegische).

19.09.10 09:53, toinorden
.... ALS ich in Schweden wohnte:-)

17.09.10 19:28
sprechen norweger wenn sie im Präteritum sprechen das et öfter mal wie a aus? zb: "jeg skifta bleie istad? oder kommt mir das nur so vor??

17.09.10 19:44
Das kommt dir nicht so vor, das hörst du ganz richtig. Ist eine erlaubte, aber für bokmål-nahe Sprecher doch eher mündliche Form. Verben mit dieser Form des Präteritums gehören zur sogenannten "kasta"-Klasse. (kaste ist ein solches Verb und wird als Beispiel genommen)

17.09.10 19:45
Zusatz: die sprechen das -et nicht wie a, sondern das Präteritum bei den entsprechenden Verben dann auch mit -a geschrieben.

17.09.10 19:49
ah ok. danke. das bringt mich weiter

17.09.10 15:15, Schelle
Kan noen sier meg om teksten er korrekt? Jeg glede meg over hvert svar og over hvert forslag hva jeg kan forbedre. Takk!

Henvendelse om et utvekslingsstudium i Trondheim:

Jeg er student i arkitektur på det teknisk universitet Berlin (Tyskland). Denne sommeren skriver jeg min før-diplom etter fjerde semesteret.
Jeg planlegger å gjøre et utenlandsopphold i Norge i to semester som begynner i august 2011. På grunn av den betydningen enn Norges førende arkitekturhøyskole er NTNU min stor favoritt. Dessverre har mitt universitet ingen avtalen for utveksling av studenter med NTNU. Likevel jeg vil ubetinget studere i Trondheim, så jeg søke om en plass direkte ved deg.
Hva kan bli de neste skitt? Hvilke informasjoner trenger jeg og hva må jeg vite?

Med vennlig hilsen,

xxx

17.09.10 15:58
Hei,
"før-diplom" wird nicht verstanden. Vielleicht stattdessen nur schreiben, in welchem Semester du bist.
Du meinst sicher "betydningen som Norges...". "Enn" ist wie Englisch "than".
Statt ubetinget eher "svært gjerne" o.ä.
"de neste skrittene"!! ("skitt" heißt Schmutz, "Sche*ß")

Mit diesen Korrekturen wäre es verständlich (aber noch nicht fehlerfrei).

17.09.10 17:12
Hei, jeg har forbedret disse punktene, takk for hjelpen. Er det korrekt at jeg har ingen titale like "Sehr geehrte Damen und Herren" på tysk? Og til slutt er jeg også ikke sikker: Måskalbør jeg vite...?

17.09.10 19:14
Jeg er student i arkitektur på det teknisk universitet Berlin (Tyskland). Denne sommeren skriver jeg (før diplomen min) etter fjerde semesteret.
Jeg planlegger å gjøre et utenlandsopphold i Norge i to semester som begynner i august 2011. På grunnen av den betydningen enn Norges førende arkitekturhøyskole er NTNU min stor favoritt. Dessverre har mitt universitet ingen avtale for utveksling av studenter med NTNU. Likevel vil jeg ubetinget studere i Trondheim.*Fetter TextDerfor spør jeg om en plass direkte ved deg.
Hva kan bli de neste srkitt? Hvilke informasjoner trenger jeg og hva må jeg vite?

17.09.10 19:17
Hva kan være neste skrittet?

18.09.10 12:59
Ohne Anrede ist jedenfalls korrekt.
"Hva må jeg vite?" ist völlig ok, noch schöner fände ich aber "Hva bør jeg vite?"

19.09.10 10:25
Jeg vill ha skrevet det omtrent slik:

Jeg er student i arkitektur på det tekniske universitetet i Berlin. Etter gjennomført fjerde semester skriver jeg denne sommeren min før-diplomoppgave. [Er litt usikker på om det er noe slikt du mener, og om det er noe bedre norsk uttrykk for en slik "før-diplomoppgave" for arkitektstudenter.]

Jeg planlegger et opphold i Norge på to semester fra august 2011. Som Norges ledende arkitekturhøyskole er NTNU min store favoritt. Dessverre har mitt universitet ingen avtale med NTNU om utveksling av studenter. Jeg ønsker uansett å studere i Trondheim, og spør derfor nå direkte om muligheter for en studieplass ved NTNU.

Jeg ber om nødvendig bistand for å kunne gå videre med dette.
Jeg vil være takknemlig for informasjon om spesielle forhold jeg bør være klar over i min situasjon, og som kan klargjøre hva som vil måtte være de neste skrittene fra min side, herunder hva slag informasjon NTNU vil trenge fra meg.

Akel (N)

21.09.10 13:53, Schelle de
Tusen takk for deres hjelp. Nå er alt klart.

17.09.10 14:03
Stichwörter: bestimmter Artikel
Ich sehe des öfteren den bestimmten Artikel in folgender Form, z.B.:

"det lille galleri"

Müßte es nicht "det lille galleriet" heißen?

17.09.10 14:58
Bezeichnet dass es ein Unternehmen ist, so wie auch " Det lille Bakeri ", " Tre glade
Lakser " ( ikke de tre glade laksene ).
Det lille galleriet opp i gaten som heter " Det lille Galleri " har flotte malerier.

17.09.10 15:00
oppe i gaten

17.09.10 19:51, Mestermann no
Auf Norwegisch benutzen wir gern (aber nicht immer) die einfache Bestimmung des Substantivs wenn es von
Institutionen oder Titeln handelt.

Den norske regjering, Det norske Storting, den Kongelige familie, det Kongelige Slott, det Kgl. Justisdepartement,
Det norske Akademi, den tyske ambassadør, Det franske Kulturinstitutt, Den tyske skole i Oslo, Den norske
Forfatterforening usw. Auch bei Privatunternehmen kommt es vor: Det lille marked, Den vennlige frisør, Det
nordenfjeldske Dampskibsselskap.

Mit einfacher Bestimmung (nur mit "det" oder "den") bekommt die Institution mehr Dignität, wirkt formeller oder
vielleicht nicht so alltäglich. Es wird auch deutlich, dass es um ein Unikat geht: Det nordenfjeldske dampskipsselskap
- davon gibt es nur eins!

Auch in festen, formellen Begriffen kommt das sehr oft vor: Den pytagoreiske læresetning. Den tredje bevegelseslov.
Det bærende prinsipp for min tenkning (da zweimal sogar). Det springende punkt.

Auf Schwedisch benutzt man in solchen Zusammenhängen fast immer doppelte Bestimmung (det svenska
Utrikesdepartementet), auf Norwegisch und Dänisch hingegen nicht.

17.09.10 12:02
hei, er en ytterpunkt = Ausnahme ???? 1000 takk

17.09.10 12:38
Nein,

Es ist ein Extrempunkt an einer Skala.

Akel (N)

17.09.10 12:41
Der äusserste Punkt

17.09.10 01:57
Hallo.
Vielleicht eine merkwürdige frage.
Ole Von Beust ist, wie man das z.B. im Bild screibt, Erster Bürgemeister vor HH

Aber dass ist er ja gar nicht, er ist Ersterburgermeister von HH, ober?
Einen gans anderen Person war Erster Burgermeister.
Warum kein unterschied?
Ich wondere nur, nicht ernstes.........

Perkins

17.09.10 07:27
'Erster Bürgermeister' ist ein Titel; siehe auch:
http://de.wikipedia.org/wiki/Erster_B%C3%BCrgermeister_(Hamburg)
und da wird das Wort 'erster' gross geschrieben, während der erste Bürgermeister, wie Du schon festgestellt hast, natürlich jemand anderes war.
Mvh RS.de

17.09.10 09:30
Zusammengesetzt wäre es eher Erstbürgermeister (was immer das dann bedeuten mag).

17.09.10 12:04
aber Erstbürgermeister gibt es nicht im Sprachgebrauch!
Es gibt auch in HH einen zweiten Bürgermeister...

18.09.10 13:31, Eichenbusch de
Meint ihr eventl. Oberbürgermeister ? Das wäre dann der erste(oberste) Bürgermeister , wo hingegen Erstbürgerneister
darauf hin deutet der aller erste Bürgermeister von Hamburg gewesen zu sein und dafür ist Ole v. Beust definitiv zu
jung ;)

18.09.10 14:46, Geissler de
Der Bürgermeister von Hamburg trägt die Amtsbezeichnung "Erster Bürgermeister". Davon zu
unterscheiden, wie schon geschrieben, ist der "erste Bürgermeister", den es wohl mal im 13.
oder 14. Jahrhundert gegeben haben mag.
Oberbürgermeister gibt es in München, Frankfurt, Köln und Hunderten anderen Städten, aber
nicht in Hamburg.

18.09.10 16:05
Wieder was gelernt !

16.09.10 23:58, sisi
Kann mir jemand den satz uebersetzen? det er ikke bare bare! :) 24 hr to go!

Danke im vorraus!

17.09.10 08:48
Det er ikke bare bare.
Es ist gar nicht einfach.
( Es ist gar nicht einfach nach Wirkola zu springen )

17.09.10 08:48
Det er ikke bare bare.
Es ist gar nicht einfach.
( Es ist gar nicht einfach nach Wirkola zu springen )

17.09.10 16:35
Wer sich fragt, was es mit Wirkola auf sich hat: http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Wirkola
"Hoppe etter Wirkola" ist eine Redewendung.

16.09.10 22:27
Hei! Jeg skulle ville spørre dere om et ord som jeg kjenner, men i dette sammenheng.
Det gjelder lokk. For eksempel Smestadlokket. Betyder det Estakade eller ikke akkurat det...
Takk skal dere ha!

16.09.10 23:36
Hei!
Eher das Gegenteil von Estakade. Die Grundbedeutung von "lokk" ist ja Deckel. Beim Smestadlokket handelt es sich um eine Kraftfahrtstraße, die in den Untergrund abtaucht. Kommt ja recht häufig vor in Oslo.
Siehe hier: http://maps.google.de/maps?t=h&hl=de&ie=UTF8&ll=59.939091,10.688016...

(Ich glaube jedenfalls, dass es dort ist.)
Aber wie nennen wir das eigentlich auf Deutsch??

17.09.10 07:55
Da sehe ich einen Tunnel. Meinst du, dass diese Straße in einen Tunnel hineingeht? Vieln, vielen Dank!

17.09.10 10:59
Eine Art Unterführung?

17.09.10 19:56, Mestermann no
Nein, mit "lokk" ist ein konstruiertes, grosses Überbau einer Grossstrasse oder Gleisen gemeint, worauf sich auch
Landschaft, Gebäude oder andere Strassen befinden können.

16.09.10 21:34
guten abend
ich hoffe jemand kann mir weiterhelfen, wie kann man den satz:"Hun prøvde å slippe unna!", noch anders sagen
dankeschön

16.09.10 22:30, Mestermann no
Tja - hun forsøkte å komme seg vekk, hun forsøkte å unnslippe, hun forsøkte å komme seg unna, hun forsøkte å
rømme u.a.

16.09.10 20:07
Farsund Kommune schreibt: Åpningstiden er alltid en time lengre enn skjenketiden
Halden Kommune schreibt: Badetiden er en time lenger enn åpningstiden

Die einfache Form wäre: tiden er en time lang. Also sollte bei der Vergleichsform die Steigerung von "lang" auftreten, d.h. "lengre". Allerdings findet man mit Google fast ausschließlich Treffer nach dem Muster "er en time lenger enn". Wer denkt hier falsch, und wie und warum?

16.09.10 22:26
Bei Gebrauch als Adjektiv (wie in deinen Beispielen) sollte es in der Tat "lengre" sein, siehe http://www.korrekturavdelingen.no/K4AellerB.htm#lengre

Insgesamt kommt "lenger" wohl in der Sprache häufiger vor (als Adverb), und daher machen sich wohl die meisten nicht (mehr) die Mühe, dazwischen zu unterscheiden. Sprache im Wandel, vermutlich.

Im Mittelhochdeutschen gab es den Unterschied übrigens auch noch im Deutschen:
lanc — lenger — lengest (Adjektiv)
lange — langer — langest (Adverb)

17.09.10 00:41, Mestermann no
Das Adjektiv lengre ist komparativ von lang: Min paraply er lengre enn din. Et lengre opphold på landet. Dagene
blir lengre om våren.

Das Adverb lenger ist

Entweder komparativ vom Zeitadverb lenge: Jeg vil ikke være her lenger. Petter bor ikke her lenger. Det varte en
time lenger enn vi trodde. I dag er åpningstiden to timer lenger.

Oder komparativ vom Ortsadverb lang/-t: Gå lenger bak i vogna. Vi kommer ikke lenger. Langt og lenger enn
langt.

Es ist auch für Norweger nicht immer einfach! Es ist wohl, wie 22_26 vermutet, "Sprache im Wandel".

17.09.10 01:29, Jørg li
Im Russischen werden die beiden Wörter sehr deutlich unterschieden: длинный (räumlich: lang) und долгий (zeitlich:
lang) Wenn, wie im Deutschen oder im Norwegischen, beide Wörter gleich oder fast gleich klingen, wird die Sache
wesentlich schwieriger, und es gibt dann leicht ein Durcheinander.

17.09.10 06:54
Mestermann (00:41, han er våken lenge) hat vier Beispiele zu lenge/lenger. Die ersten drei sind klar, aber das vierte (i dag er åpningstiden to timer lenger)? Von welcher Aussage ist das der Komparativ? I dag er åpningstiden lang. --> lengre. Man sagt doch tiden er lang und nicht tiden er lenge. Wie also lässt sich im vierten Beispiel das Zeitadverb lenge begründen, aus dem dann lenger folgen sollte?

17.09.10 08:20
" Langt om lenge. " ( Nach langer Zeit )
Gibt es einen ähnlichen festen Ausdruck auf Deutsch ?

17.09.10 10:16
Åpningstiden er to timer lenger - weil Zeitadverb. Gemeint ist "varer lenger". Ist nicht logisch, aber ist in der
Tat so.

18.09.10 11:00, Kaxn de
Welches von den zwei Beispielen vom Fragesteller ist dann falsch? Das erste?

18.09.10 18:32
Der Anzahl der Google-Treffer mit dem gleichen Muster nach zu urteilen, ist das erste Beispiel falsch. Allerdings ist bisher noch keine befriedigende Erklärung gekommen, warum das zweite Beispiel richtig ist. Die Antwort von 10:16 reicht da nicht (Frage: warum ist das Ei rund? Antwort: weil es ein Ei ist).

Fragesteller

18.09.10 22:21, Jørg li
17.09.10 10:16
Warum sollte „lenger“ in diesem Beispiel Adverb sein und nicht Adjektiv, das dann eben „lengre“ lauten müsste? Es
bestimmt ja ein Substantiv näher und nicht ein Verbum und ist zugleich Teil des Prädikats, also keine
Umstandsbestimmung. Bei „varer lenger“ besteht allerdings eine adverbiale Funktion. Demnach müsste das erste
Beispiel des Fragestellers nach strenger Regel korrekt sein, ungeachtet dessen, dass „varer lenger“ gemeint ist; denn
nicht das, was gemeint ist, entscheidet die Form, sondern die grammatische Regel. Sprachgewohnheiten können
allerdings solche Regeln — vermutlich in allen gesprochenen Sprachen — aufweichen.

19.09.10 13:04, Mestermann no
Ich kann es auch nur als gegebene Tatsache erklären: Weil hier von Zeit und Stunden die rede ist, wird das Zeitadverb
benutzt. "Åpningstiden er nå/blir to timer lenger". "Jeg vil ikke bli her en time lenger!"

19.09.10 23:34, Jørg li
Ein interessantes Problem! Dann entspricht dieses Zeitadverb dem russischen долгий, das allerdings in dieser Form
adjektivisch ist und in der Form долгo seine adverbiale Form findet. Daraus wäre die Konsequenz zu ziehen, daß die
adjektivische Form des Adverbs „lenge“ gleich lautet wie das Adverb selbst. Das würde ich für eine befriedigende
Erklärung halten.
Takk for svaret.

16.09.10 17:33
Heisann.

Mal wieder ne Frage!

Jeg har et intervju på onsdag klokka 10.00 Elektro AS.
Jeg har et intervju på onsdag klokka 10.00 ved Elektro AS.
Jeg har et intervju på onsdag klokka 10.00 oss Elektro AS.

Was stimmt jetzt?
Der Satzbau ist auch falsch oder? Zeitangaben am Ende?

Jeg har et intervju ....Elektro AS på onsdag klokka 10.00.

Bin etwas durcheinander...

Danke fuer eure Hilfe!!!

Anja

16.09.10 18:29
hos!

(Ich schätze das meintest du mit "oss", aber "oss" heißt "uns".)

16.09.10 19:46
Jeg har et intervju onsdag kl.10 på.....
Jeg har et intervju på Elektro onsdag kl. 10
Jeg skal på et intervju på Elektro (førstkommende, neste el.l.)onsdag kl.10

Alles richtige Möglichkeiten. Der letzte Satz klingt am besten.
Anne (N)

17.09.10 21:12
... hos Elektro

Lemmi

16.09.10 13:59
Hei,
hat vielleicht jemand eine Idee, wie man "jemanden oder etwas wetschätzen" übersetzen kann? Vielen Dank :)

16.09.10 14:11, Drillo no
sette pris på noe/noen

16.09.10 14:27
Würde das dann also auch heißen: Det er også viktig å sette pris på seg selv?
Im Sinne : es ist auch wichtig sich selbst wertzuschätzen? Hört sich für mich irgendwie komisch an.
Und was heißt denn "Wertschätzung" an sich?
Vielen Dank für die Hilfe!!!

16.09.10 14:45
" Sich selbst schätzen " langt schon

16.09.10 14:45, Mestermann no
Doch, es ist richtig mit "Sette pris på seg selv."
Wertschätzung in diesem persönlichen Sinne kann man nicht direkt übersetzen, man muss umschreiben: Hun er svært
verdifull for meg, jeg setter stor pris på ham.

16.09.10 14:48
Vielen Dank Mestermann!

16.09.10 12:11
und wir muessen wieder alles rein machen...Kan noen hjelpe meg å oversette det til norsk?Takk

16.09.10 12:14
og vi må igjen gjøre alt rent

16.09.10 15:02
Vi må gjøre alt rent om igjen
vi må gjøre alt rent på ny

16.09.10 11:54
Hva er nettopp derfor på tysk?
F.eks
Nettopp derfor er det viktig at......!

16.09.10 12:13
Gerade deshalb ist es sehr wichtig dass.....

16.09.10 11:40
Du kannst es bekommen fuer kleines Geld.
Du kan få den for svert litt penger? Riktig?
Takk:)

16.09.10 11:44
Fast richtig. Du kan få den for svært lite penger,aber wir drücken es eher
etwas anders aus:
Du kan få den svært billig

16.09.10 10:08
Hva er forskjellen på Heimat og Wohnsitz på tysk?

16.09.10 10:40
Det er som hjemsted og bosted.

16.09.10 10:41
Hei!
Jeg ville si at "Heimat" er hvor jeg kommer fra opprinnelig eller hvor jeg er født og føler meg "hjemme".
"Wohnsitz" er hvor jeg bare bor og kanskje jobber uansett om jeg føler meg "hjemme"...
Men hvor du bor og jobber kan også være din "Heimat" når du har slike følelser også der.

Hilsen far Malin

16.09.10 10:47
Takk, da var det som jeg trodde.

16.09.10 08:58
Hallo,

kann mir jemand sagen was "Glühkopfmotor" und "Halbdiesel" auf norwegisch heißt ?

vielen Dank im Voraus

Christian

16.09.10 09:23
Sehr einfach : glødehodemotor ( glødemotor )und halvdiesel
Englisch: hot bulb engine und semidiesel

16.09.10 00:44
Stichwörter: das war es was ich dachte
Wie würdet ihr übersetzen:
"Ja, das war es, was ich gedacht habe"
bzw. "Das war es, woran ich dachte"

"Ja, det var det jeg tenkte." ?
Hört sich noch irgendwie verkehrt an

mvh Cillit

16.09.10 00:48, Mestermann no
Ja, das war es, was ich dachte: Ja, det var det jeg tenkte / det var hva jeg tenkte.
Das war es, woran ich dachte: Det var det jeg tenkte på.

16.09.10 02:07, Cillit de
Helt i orden.
takk skal du ha! =)

15.09.10 14:15
Stichwörter: Himmel, Hölle, spå
Hallo,
kennt jemand eine Übersetzung für das Faltspiel "Himmel und Hölle"?
http://www.mathematische-basteleien.de/himmel_und_hoelle.htm
Hilsen
Nina

15.09.10 14:28
Ja. Auf norwegisch nennt sich das "en spå".

15.09.10 14:58
Also auch ein "fortune teller", wie auf englisch.
Wunderbar, danke für die schnelle Antwort!
Nina

15.09.10 14:00
Hei på dere!
Jeg har et spørsmål:
Når trenger jeg han/ham i settninger??
Jeg lurer på om jeg kan bruke "ham" når jeg bruker "him" på engelsk??

Takk for hjelpen!
Hilsen,
Malin

15.09.10 14:21
Ja, genau so.

15.09.10 16:15, Mestermann no
Ja, oder immer dort, wo Du auf Deutsch entweder ihn oder ihm benutzen würdest.

15.09.10 17:14
Tusen takk skal dere ha.
Endelig en lett grammatikkalsk regel... ;-)'

Hilsen fra
Malin

15.09.10 13:39
Hei alle sammen,

Et forsøk er det verd.

Einen Versuch ist es wert. Kann ich das so auf norwegisch schreiben?

Anja

15.09.10 13:57
Hei,
fast. Man würde sagen: Det er et forsøk verdt.

Die Satzstellung würde man eher in einem Nebensatz sehen: "..., men et forsøk et det verdt".

15.09.10 14:08
Ja stimmt, danke :)

Anja

15.09.10 16:19
Gewöhnlich: det er verdt er forsøk
auch möglich: det er et forsøk verdt
nicht falsch: et forsøk er det verdt

(alles geht)

15.09.10 13:09
Hei på dere! Kna dere være så snille og hjelpe meg. Dte gjelder følgende replik
"En time søvn her og en time der. Man kan nesten bli uthvilt av mindre."
Jeg skjønner ikke helt den andre setningen. Hva mener kvinnen egentlig? At hun har sovet for mye?
Tusen takk!

15.09.10 14:46
Hallo!
Das bedeutet wohl eher, dass sie zu wenig Zeit zum Schlafen gehabt hat.
("Man kann fast davon ausgeschlafen sein." Aber eben nicht wirklich...)

15.09.10 16:28
Ich würde das anders auffassen, nämlich dass eine Stunde hier und da reicht, um ausgeschlafen zu sein. Der Satz ist aber etwas merkwürdig, denn bei "kan bli x av mindre" steht das x normalerweise für etwas Negatives:
man kan bli arveløs/utslått/kvalm/gal av mindre

Aber wer weiß, bei der heutigen Jugend kann ja der Zustand des Ausgeschlafenseins durchaus negativ belegt sein.

15.09.10 17:09, Mestermann no
Nein, es ist ironisch gemeint. Sie ist nicht ausgeschlafen ("mal 'ne Stunde Schlaf hier, mal 'ne andre da"), behauptet aber
das Gegenteil mit einer Redewendungskonstruktion die normalerweise (wie vom 16:28 erklärt wird) als ein Negativ
benutzt wird, aber hier mit "positivem", jedoch eigentlich negativ gemeinten Inhalt.

Der Sinn des Satzes (sie ist nicht ausgeschlafen) ist also hier hinter zwei ironischen Sprachschleiern verborgen und
wahrscheinlich nicht direkt übersetzbar.

15.09.10 12:48
Stichwörter: verblöden, verdummen
God dag,
Jeg lurer på hva man vil sier for "verblöden/verdummen" på norsk?

Hilsen

Hamburger

15.09.10 13:05
Tja.
Kanskje " føre bak lyset." ( make stupid )
Hitler førte det tyske folk bak lyset.
Hitler hat das deutsche Volk verdummt.

15.09.10 13:17
Nei, det er ikke betydning til 'verdummen', det mener at manfolknoen blir dum (kan også være transitiv). Dessverre vet ikke jeg heller et annet ord enn 'gjøre dum', men det er vel ikke uttryket spørsmålsstiller lurte på.

15.09.10 13:31
Ja, akkurat. Jeg mener det i sammenheng med en utvikling (altså transitiv) som man ser f. eks. i et samfunn.

Hilsen

Hamburger

15.09.10 13:33
føre bak lyset - hinters Licht führen

15.09.10 13:46
På hvilken måte skjedde " fordummingen " av det tyske folk ?
Falsk og manglende informasjon ?
Ble de ført bak lyset ?: fikk ikke vite sannheten og forble dermed " dumme "-uvitende ?.
Forklaringen må ligge i grunnlaget til fordumming og ut fra det treffe med
et adekvat norsk ord eller uttrykk.

15.09.10 13:51
@ 15.09.10 13:33
Bitte spar Dir Deine Antwort. Das ist naemlich verdummend was du da gerade antwortest. Meinst Du ich kann nicht lesen? Lies Dir mal die erste Antwort durch.

...und es geht mir ABSOLUT nicht um den von Dir genannten Begriff. Deine Antwort ist Spam.

Hamburger

15.09.10 14:09, Drillo no
Ifølge ordboka mi:

gjøre dummere/bli dummere
fordummes

15.09.10 14:13
Hei Hamburger, vielleicht solltest Du Dir mal das Wort Hoeflichkeit uebersetzen lassen!?
Beste Gruesse B

15.09.10 14:24
Det er riktig med fordumme her. Vennligst spar den uforskammede og uvennlige tonen til et annet forum.

15.09.10 14:37
Tusen takk, Drillo og "15.09.10 14:24"! :-)

@ B
Ich erwarte nicht dass jemand antwortet. Aber ich erwarte dass bevor jemand auf den "Antworten" Button drueckt er den Diskussionsverlauf, gerade wenn er noch nicht so lang ist wie in diesem Falle, liest. Das gehoert sich naemlich in einem Forum so und genau dass ist hoefflich.

Sofern Du nicht der Admin bist, was ich mal aufgrund Deiner Anwort annehme, da sie ja nicht deeskalierend war. Ist es auch nicht zielfuehrend den Moralapostel raushaengen zu lassen. Was sich uebrigens auch nicht in einem Forum gehoert, da es nicht zur Loesungsfindung beitraegt.

Hoefflichkeit heisst uebrigens "høflighet".

In sofern schoenen Tag noch.

Hamburger

15.09.10 15:37
WIE wird man verdummt ?
Das Kind darf nicht in die Schule ?( Lernt nicht Lesen und Schreiben )
Man wird dumme Ideen anpresst?
Man lernt " dumme " Dinge ?
Man darf nicht selbstständig denken ?
etc.

15.09.10 16:05, Mestermann no
Der norwegische Ausdruck ist "fordumme", und ist von der Bedeutung her vollständig kongruent mit dem deutschen
Ausdruck.

Semantik können wir bestimmt hier diskutieren, aber dialektische Diskussionen zu wie man verdummt wird,
gehören meines Erachtens in einem anderen Forum.

Wir versuchen auch im Forum einen freundlichen und höflichen Ton zu halten, und um Verzeihung zu bitten, wenn
man aus Versehen jemanden verletzt. Der nörgelnder Tendenz, der vielleicht bei Trolljenta akzeptabel ist, würde hier
sehr schnell zum Zusammenbruch der sprachlichen Diskussionen führen, und damit wäre auch Heinzelnisse nicht
mehr zweckmässig oder nützlich.

16.09.10 00:46, Jørg li
Danke, Mestermann. Det er hyggelig.
Unnskyld, men „Tendenz“ er feminin på tysk.

16.09.10 00:51, Mestermann no
Ja, jeg glemmer det bestandig. Jeg vet det, og så glemmer jeg det igjen. Jeg gjør aldri den feilen på italiensk (tendenza),
men alltid på tysk. Jeg kommer til å glemme det igjen, så påminnelsen er til ingen nytte - men takk allikevel.

16.09.10 01:09
Wörter auf -enz entsprechen oft der lateinischen Endung "-entia". Vielleicht schafft das Abhilfe bei der "Demenz" und hilft der "Kompetenz" ;-)

16.09.10 04:58, Mestermann no
Das weiss ich auch - hilft leider nichts. Da alle solche Wörter auf Norwegisch Maskulina sind, taucht bei mir auf der eng
verwandten deutschen Sprache automatisch das "Maskulinumgefühl" auf. Aber danke für den Hinweis. :-)

16.09.10 09:42, Jørg li
Å, Mestermann, jeg er tillitsfull at du kommer til å notere deg det. En gang vil det være så vidt.

15.09.10 11:54
Hallo, wuerde jemand bitte das uebersetzen.Lieben Dank:)
Et barn som får mye kritikk - lærer seg å fordømme Et barn som får oppleve fiendskap - lærer seg å slåss Et barn som gjøres til latter - utvikler blyghet Et barn som stadig får oppleve skam - lærer å kjenne seg skyldig... Et barn so.

15.09.10 14:25
Versuch mal erst selbst.

15.09.10 16:38
nach Dorothy Law Nolte, 1972:

Ein Kind, das ständig kritisiert wird, lernt zu verdammen.
Ein Kind, das standig geschlagen wird, lernt selbst zu schlagen.
Ein Kind, das verhöhnt wird, lernt Schüchternheit
Ein Kind, das zynischen Bemerkungen ausgesetzt wird, bekommt ein schlechtes Gewissen.

Ein Kind, das ermutigt wird, lernt Selbstvertrauen.
Ein Kind, das Toleranz erfährt, lernt verständnisvoll zu sein
Ein Kind, das Ehrlichkeit erlebt, lernt Gerechtigkeit.
Ein Kind, das Freundlichkeit erfährt, lernt Freundschaft
Ein Kind, das gelobt wird, lernt Bewertung.
Ein Kind, das Unbefangenheit erlebt, wird nicht müde.
Ein Kind, das Geborgenheit erleben darf, lernt Vertrauen.
Ein Kind, das geliebt und umarmt wird, lernt Liebe zu empfinden und Liebe zu schenken.

/Rainer

15.09.10 22:46, Geissler de
Und von was ist das die Übersetzung? Von dem obenstehenden Text nur teilweise, und von
Noltes Text auch nicht recht.

15.09.10 11:22
Når det er tilfellet, da for så går jeg.
Diesen Satz könnte ich übersetzen, wenn ´da for´ nicht drinstehen würde. Hab ich vielleicht etwas falsch abgeschrieben? Kann das jemand übersetzen?
Danke im vor voraus

15.09.10 11:53
Hvis det er tilfellet, da går jeg.

15.09.10 12:10
Ja, danke erst mal. Aber was bedeutet dieses `for´ in dem Satz? Kann man das auf deutsch übersetzen?

15.09.10 12:52
da for in diesem Zusammenhang gibt nicht einen richtigen Sinn.
Vielleicht sollte es" derfor " sein.Aber das wäre auch nicht ganz richtig.
Når det er tilfellet, så går går jeg ( kann man auch schreiben )

15.09.10 13:22
Ok. Ich dachte mir schon, daß es ein Abschreibefehler war, aber man weiß ja nie...
Vielen Dank für die Antwort.

15.09.10 11:20
Hei,
kann mir jemand folgendes erklaeren:
"Hesten som mama har fått, er ganske lik min Stjarna, men en smule større og litt mørkere".
Beide bedeuten ein bischen. Warum dann steht da nicht: en smule større og mørkere".
Wo ist da Unterschied? Welches Wort verwendet man oefter in der Umgangssprache?

Takk

15.09.10 11:52
en smule: Ein kleines bisschen
litt: Ein bisschen

15.09.10 12:01
en smule = ein Krümel

15.09.10 12:53
Sagt man wirklich ein Krümel ( oder Brösel ) grösser auf Deutsch ??

15.09.10 14:10
Nein, "ein Krümel größer" sagt man nicht.
Ich denke, im Norwegischen Original wurden auch einfach der Abwechslung halber zwei verschiedene Ausdrücke benutzt. Stimme aber auch 11:52 zu.

15.09.10 14:55
Tusen takk! :-)

15.09.10 16:09, Mestermann no
Na, also, "ein bisschen" heisst wortwörtlich "en smule" (also "en liten bit"), aber man sagt "ein bisschen" öfter auf
Deutsch als "en smule" oder "bittelitt" auf Norwegisch. Deswegen wird oft "ein bisschen" mit "litt" übersetzt, was aber
eigentlich "wenig" heisst.

Der gegebene Satz kann also so übersetzt werden: "...ein bisschen grösser und ein wenig dunkler."

15.09.10 08:34
Hei,
ich finde es traurig, daß...
jeg syns trist at ???

Danke im voraus
Micha

15.09.10 08:57
Jeg synes det er trist at...

15.09.10 01:53, Conny
Ich finde keine treffende Übersetzung für das Wort "Verleumdung", also wenn man jemandem etwas nachsagt, was nicht
stimmt bzw. jemandem eine kriminelle Handlung in aller Öffentlichkeit unterstellt.
Könnt ihr mir helfen?
Besten Dank im Voraus.
Conny

15.09.10 03:13, Mestermann no
Je nach Grad des Ernstes und des Gewichts der Beschuldigungen nennt man das:
Baktalelse - æreskrenkelse - injurier.

Die letzten zwei - und das sind wohl die Bedeutungen, die Du suchst – können strafbar sein. Aber hier brauchen wir
Akels eminente Expertise um die Unterschiede klarzumachen.

15.09.10 17:57
Det rettslige begrepet er ærekrenkelse (uten binde-s). Injurie betyr det samme.
Ærekrenkelser kan imidlertid være sanne. (Straffeloven fastslår at selv om det føres sannhetsbevis kan en beskyldningen være straffbar dersom den er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det eller dersom den ellers er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner. - Når ny straffelov trer i kraft om noen år, blir forøvrig æreskrenkelser ikke lenger straffbare, men bare et spørsmål om erstatningsansvar.)

Jeg mener at heller ikke begrepet "bakvaskelse" nødvendigvis utelukker at det som sies er sant. Det er tilsvarende mere situasjonen, formen og formålet med det som sies, som karakteriserer bakvaskelsen, selv om uriktige opplysninger ofte er en sentral del av det.

Så det helt riktige svaret på spørsmålet må etter mitt syn egentlig være "løgn" eller "(offentlig fremsatte) uriktige/falske anklager" (eller noe lignende).

Akel (N)

15.09.10 18:17
Nå skrev jeg "bakvaskelse", mens Mestermann skrev "baktalelse". Disse begrepene betyr vel mye det samme. Særlig "baktalelse" kjennetegnes jo fortrinnsvis ved at den som omtales ikka kan høre/oppfatte budskapet, mens en bakvaskelse kanskje kan foregå litt mer offentlig. Sånn sett passer jo "baktalelse" ikke så godt til eksempelet som spørreren benyttet. Jeg oppfatter vel egentlig særlig "bakvaskelse" som å være den beste oversettelsen av selve begrepet "Verleumdung", i hvert fall i sammensetningen "Verleumdungskampagne" = "Bakvaskelseskampanje".

Akel (N)

15.09.10 20:29, Conny
Tusen takk til dere!

14.09.10 19:10
Hei,
was bedeutet å tølte?

Takk på forhånd

14.09.10 19:29
Er ikke det en gangart til Islandshesten?

14.09.10 19:30, Mestermann no
Das ist einer der Gangarten des Islandspferdes, "tølt", hier als Verb: å tølte = tölten.

Siehe auch: http://de.wikipedia.org/wiki/Islandpferd

14.09.10 20:24
Takk skal dere ha!

14.09.10 18:39
Stichwörter: sy puter under armene på noen
Was bedeutet der Ausdruck "sy puter under armene på noen"?

14.09.10 19:13
"An jemanden Kissen unter den Armen annähen" ;-)

Bokmålsordboka erklärt: gjøre det for lettvint for en

Also etwa: es jemandem zu leicht machen;
ähnlich auch: jemanden mit Samthandschuhen anfassen

Hilsen W. <de>

14.09.10 21:35
Vielen Dank.

14.09.10 17:45
Hei!
Vi driver på med analyse i tysken og det er et par ting som jeg ikke forstår helt. Jeg skjønner altså ikke forskjellen på når det blir direkte objekt og når det blir predikativ. Her er noen eksempler: han er en mann(er ist ein mann) og vennen heter Marco(Der Freund heisst Marco). Det er visst to forskjellige typer..

Noe annet jeg lurer på hva NAD står for, og hvordan man bruker det i analyse?

Dette er nok ganske enkle ting, men det er jo veldig viktig å kunne :p

Om det er noen som har en måte å forklare det på, hadde jeg blitt utrolig glad! :-)

14.09.10 18:27
Hei,
jeg gjetter at NAD står for "nominativ, akkusativ, dativ".

Så vidt jeg vet, står både "sein"(være) og "heißen"(hete) med predikativ. Men jeg er ikke ekspert på det. Kanskje en av tysklærerne her kan svare på det.

(Tysk-undervisningen i Norge minner meg forøvrig litt om latinundervisningen jeg hadde som barn. Alt må analyseres...)

15.09.10 02:15, Conny
Det stemmer, etter sein, werden, bleiben, heissen og scheinen blir det predikativ dvs det som følger står i nominativ.
Dette gjelder subjektet som f.eks.i : Ich bin Lehrerin. Personen "ich" og "Lehrerin" er identitske (sånn som meg).
Objektet kan være direkte, da står det i akkussativ, eller indirekte i dativ- vanligvis.
Det stemmer at tysk som fremmedspråk går mange omveier, sammnenlignet med morsmålsundervisningen - jeg har
studert det. Men det er alltid opp til læreren hvordan hun vil formidle det. Dessverre er det mange eldre lærere som
biter seg fast i et litt foreldret pedagogisk system.
Conny

14.09.10 16:19, Ulrike Wälder
Heihei!

Weiß jemand, was gapahuk ist? Irgendwas im Zusammenhang mit einem Brennholzstapel.

Danke für die Antwort!

14.09.10 16:30
Ich weiss was das ist aber nicht wie es auf Deutsch bezeichnet wird.
Es ist nicht ein Brennholzstapel, sondern ein kleines " Hüttchen "mit nur drei
Wänden. Wird im Wald gebaut für kurzen Aufenthält, z.B wenn es regnet und für
Übernachtung.

Oddy

14.09.10 16:32, Ulrike Wälder de
Danke für die Antwort - ja, das macht Sinn. Da wollte jemand eben dieses im Wald errichten (und durfte es nicht, weil er dabei mit seinem Traktor die Landschaft durchfurchte).

14.09.10 16:35, Ulrike Wälder de
... und mit diesem Hüttchen wollte er sein Brennholz dann wohl trocken halten. Hab ich eben vergessen hinzuzufügen.

14.09.10 17:03, MichaV de
hier einige Bilder: http://xlurl.de/ViH3Um

vlt. "Unterstand" auf Deutsch, trifft es aber auch nicht 100%ig.

14.09.10 18:35, Ulrike Wälder de
"einige Bilder" ist ja bisschen untertrieben. :-) Vielen Dank dafür! Ich glaube, dieses Wort werde ich mein Lebtag nicht mehr vergessen!

Nochmal: vielen Dank!

14.09.10 18:49, Mestermann no
Die Unmenge von Bildern täuscht: Es gibt tatsächlich auch eine mehr hervorgeschrittene Architektur in Norwegen.

Z.B.: http://xlurl.de/l1VGdj

14.09.10 19:25, Ulrike Wälder de
Stimmt! Und nochmal: Dankeschön!

14.09.10 23:34
Huch? Es gibt sogar schon "Gebäude" aus Stein in Norwegen? ;-)

15.09.10 12:05
hihi

14.09.10 16:10
Hallo was meint man damit??

selg til beste mora di.

Danke

14.09.10 16:36
Wörtlich jedenfalls:

selg til bestemora di!
Verkauf an deine Großmutter!

Bin mir nicht sicher, was gemeint ist. Vielleicht Unzufriedenheit mit einem Preisangebot.

14.09.10 16:51, Cillit de
Ich würde es vielleicht mit "Kannste wegschmeissen" übersetzen
vielleicht wäre mehr kontekt hilfreich

14.09.10 16:51, Cillit de
*Kontext

14.09.10 14:58, MichaV
Hallo,

sind die Präpositionen richtig?

...framskaffing av en ytterlig maskin for å øke produksjonen 4 stk/ dag

Also eine Massnahme UM die Produktion AUF eine gewisse Leistung zu steigern.

14.09.10 15:12
for (Konkunktion) ist richtig.
Statt på nimmst du aber til.

14.09.10 15:16, Mestermann no
Framskaffing av en ytterligere maskin for å øke produksjonen til 4 stk/dag
Eller ...for å få produksjonen opp på 4 stk pr. dag.

14.09.10 15:20, MichaV de
danke!

14.09.10 17:52
Vel, hvis det skulle forholde seg slik at dagens produksjon er 4 stk/dag, og man ville øke denne til noe mer ved å skaffe til veie ytterligere en maskin, så er preposisjonene korrekt.

Akel (N)

14.09.10 17:55
(PS: Jeg er obs på at det tyske utgangspunktet i spørsmålet ikke omfatter denne siste meningen, men ville bare peke på at setningskonstruksjonen ikke i seg selv er gal.)

Akel (N)

14.09.10 18:14, MichaV de
@Akel: ja, jeg tror at jeg skjønner forskjellen nå:

produksjonen på 2 stk skal økes med 2 stk på 4 stk. Korrekt?

14.09.10 18:25, Mestermann no
MichaV: Nein, meine erste Antwort ist die richtige: Produksjonen skal økes (med 2 stykker) til 4 stykker.

Akel, ikke ta det ille opp, men det blir lett veldig forvirrende når ethvert svar skal suppleres; når det dertil skjer på
norsk, og med innlagte moteksempler og unntak, er det en viss fare for at det oppstår misforståelser for den som ikke
kan norsk.

14.09.10 18:30, MichaV de
"den som ikke kan norsk"

:o) danke Mesterman, das konnte ich jetzt gebrauchen, hehe. Bin tatsächlich verwirrt.
Alleine schon Konjunktion und Präposition, wo ist da denn der Unterschied?

Kannst Du mir bei dieser Gelegenheit gleich sagen wie ich ein Rohr UM 4m zurückziehe?
Trekke
røret OM 4m sicher nicht?

14.09.10 18:37, Mestermann no
Nåja, ich hätte präzisieren müssen: For den som ikke helt kan norsk ennå. Eller som ikke nødvendigvis har filologisk
spesialkompetanse. :-) (Beklager, MichaV!)

Man trekker et rør tilbake med fire meter.

14.09.10 20:16, MichaV de
ja,filologisk kompetanse fehlt mir ganz sicher. Danke Dir wirklich!

15.09.10 00:15, Geissler de
Um noch Deine andre Frage zu beantworten:
Konjunktionen leiten (Glied-)Sätze (Hauptsätze oder Nebensätze) ein bzw. verbinden
sie.
Beispiele: denn, nachdem, aber, trotzdem (vor Hauptsätzen); weil, obwohl, als, wenn (vor
Nebensätzen
Präpositionen stehen vor dem Substantiv; sie zeigen die Verhältnisse der Substantive
zueinander an. Das Substantiv hat je nach Prätposition (im Deutschen) einen bestimmten
Fall, etwa Akkusativ (z. B. gegen, um, durch, bis), Dativ oder Akkusativ, je nachdem ob es
um einen Ort oder eine Richtung geht (an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor und
zwischen -- dazu gibt es einen netten Song von Øystein Sunde), Dativ (z. B.aus, mit, nach,
seit) oder Genitiv (z. B. wegen, während).

15.09.10 07:13, MichaV de
Danke Geissler, hab mich gestern gleich in der Wikipedia etwas schlauer gemacht, natürlich
erst nachdem ich die Frage hier gestellt hatte :o

14.09.10 14:20, Drillo
Hei Folkens!

Hva betyr egentlig "Freude bereiten"på norsk? F.e.: Es bereitet mir grosse Freude mit Kindern zu arbeiten

Takk på forhånd

Alex

14.09.10 14:31
Det gir meg stor glede å arbeide med barn

14.09.10 14:32, Mestermann no
Das kommt auf den Zusammenhang an. In dem gegebenen Beispiel würde ich es einfach so sagen:
Å arbeide med barn gjør meg glad
Oder: Jeg blir glad av å arbeide med barn.

14.09.10 14:33, Mestermann no
Bzw: Å arbeide med barn gjør meg svært/veldig glad,
Jeg blir svært/veldig glad av å arbeide med barn.

14.09.10 14:38, Drillo no
tusen takk alle sammen.

14.09.10 14:14
Kan noen oversette: I tilegg til å spille fotball selv er jeg også dommer for yngre lag.
og Jeg pleier av og til også å dra inn til storbyen hvor jeg handler og spiser på resturant.

14.09.10 14:30, Drillo no
Vær så snill og prøv å oversette selv først.

14.09.10 14:34
jeg klarer ikke

14.09.10 14:35, Mestermann no
Joda, finn fram ordboka og slå opp, ord for ord.
Vi hjelper gjerne med tysklekser, men vi gjør dem ikke for deg.

14.09.10 15:02, Mestermann no
@ 14:57: Hvis du tenker deg om, gjør du nå 14:14 en bjørnetjeneste ved å svare med en fullstendig oversettelse. Det er
sannsynligvis en tysklekse han eller hun trenger hjelp til - og dette forumet har ikke til formål å sabotere
tyskundervisningen i norsk skole. Derfor skal vedkommende prøve selv, før vi eventuelt hjelper.

14.09.10 15:17, Wowi
Antwort von 14:57 aus pädagogischen Gründen entfernt (siehe Mestermann).

14.09.10 13:22
Hei :)

på landet = på Geilo, på Voss, på Ål....osv d.h. hier gebraucht man das fuer kleine, laendliche Ortschaften
i byen = i Oslo, i Bergen.... d.h. hier gebraucht man das i fuer groessere Staedte

Wird da immer so eine Unterscheidung gemacht oder lernt man das nur im Norwegischkurs und die Norweger selbst, benutzen das garnicht so stark. Habe mit jemanden aus Ål geschrieben und er hat i Ål benutzt. Da Ål fuer mich sehr laendlich ist, hab ich gedacht, dass man på Ål benutzt.

Hilsen Anja

14.09.10 13:26
Ich glaube grammatisch gesehen ist beides nicht falsch. aber da mit på stimmt schon.Das benutyen die Norweger auch.Besonders in der lændlichen Gegend ist das gelæufig sooweit ich weiss

14.09.10 13:35, MichaV de
Schau mal hier http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/17143

da hat Mesterman eine schöne Erklärung gegeben. Eine Regel gibt es dafür nicht.

14.09.10 13:54, Mestermann no
Danke. Übrigens, wenn es von Ål in Hallingdal handelt, sagt man eindeutig i Ål, nicht på.
Frag nicht, warum.

14.09.10 14:04
Dessuten er det vel visse nyanseringer avhengig av sak.
Butikkene i Hamar, leger i Hamar, leger på Hamar ( på besøk ? )
VGs reporter i Haiti sier at befolkningen på Haiti .....
Jordskjelvet i Haiti, konflikten på Haiti, stasjonen på Ål, osv.

Oddy

14.09.10 14:09
Ja ich meine Ål i Hallingdal. Klar steht auch ueberall auf den Internetseiten i Ål aber ich fand es komisch, weil wir es im Norwegischkurs anders gelernt haben.
Gute Erklaerung aber leider gibt es doch keine allgemeine Regel :(

Takk Anja

14.09.10 14:12
@Oddy: Jetzt bring mich nicht noch mehr durcheinander ;) Aber trotzdem danke

Anja

14.09.10 14:29, Mestermann no
Oddy, det er nok legene på Hamar, butikkene på Hamar - men butikkene i Hamar by.

14.09.10 14:31
Noe som generelt kan forvirre, er at mange større tettsteder har samme navn som hele den omgivende kommunen. Man vil normalt bo i kommunen, men ofte tettstedet med samme navn. Det vil ikke alltid gå helt klart frem av sammenhengen hvilken av disse geografiske enhetene det refereres til.

Akel (N)

14.09.10 14:51
Akel er kanske inne på noe her når det gjelder kommune/by.
Trekker det i retning av i når man uttrykker selve byen, sentrum ?

Oddy

14.09.10 14:52, Mestermann no
@ Oddy:
Vi sier i Haiti fordi det er et land, og nærmere bestemt ett av to land som ligger på samme øy, Hispaniola. Altså: I
Haiti, i Den dominikanske republikk, Hispaniola.

Når øya (eller øygruppen) og landet er kongruente, sier vi som oftest for begge deler: Tahiti, New
Zealand, Island, Grønland, Sri Lanka. Men ikke alltid: I Irland, i Puerto Rico.

14.09.10 14:58, Mestermann no
@ Oddy: Det siste du skrev om i i forbindelse med sentrum av steder er riktig, men det må tas med forbehold. Man
sier nemlig entydig at man bor Eidsvoll; nyansen oppstår i en setning som denne: "Vi besøkte min venn Per, som
bor på Eidsvoll. Han bor ikke inne i selve Eidsvoll, men like utenfor."

14.09.10 15:56
Man wuerde mich aber verstehen, wenn ich statt i gebrauche oder umgekehrt, oder?

Anja

14.09.10 16:04, Mestermann no
Das wird man, Anja - das mit Präpositionen ist in jeder Fremdsprache eine heikle Sache. Wenn es zu Ortsnamen auf
Norwegisch kommt, besonders heikel. Niemand kann erklären, warum es "i Ål" aber "på Geilo" heisst. Es "ist halt so".

Einige generelle Hinweise findest du hier: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/17143 - aber man muss sich
oft einfach merken, welche Präposition mit welchen Ortsnamen zusammenhört.

14.09.10 16:14
@Mestermann: Okay, dann bin ich etwas beruhigter.

Danke
Anja

14.09.10 17:46
Jeg har fundert over om bruken av ved stedsnavn noen ganger er en forkortelse for på .......-kanten.

Hvordan skal man ellers forklare en samtale som denne: "Hvor bor du hen?" "Jeg bor på Raufoss." "Bor du i selve Raufoss?" "Nei, litt utenfor mot Østre Toten."

Akel (N)

14.09.10 18:17, Mestermann no
Man sier jo riktignok at man bor "på de kanter", eller "på Arendals-kanten", men "de kanter" eller "-kanten" tar alltid
"på", og aldri "i". (Det er det "utkanten" som gjør.)

Så det er nok ingen forbindelse der. Det er nok heller slikt at visse stedsnavn tar "i", mens andre tar "på". Man bor
entydig Raufoss, men kan presisere med i om det er tale om selve tettstedet.

15.09.10 10:42
Din venn Per bor altså ikke i Sundet (Eidsvoll Sentrum ).
Litt pussig at man kan bo i et sund,men når man vet at sundet i Vorma i sin tid ble fyllt opp, ( med steinmasser, leire, madrasser osv ) gir det sense.
Oddy

15.09.10 16:12, Mestermann no
Man bor jo også i Ålesund og i Haugesund! Men Moelv!

14.09.10 12:53
ich hab eine Frage zu den Adjektiven wenn ich schreiben will etwas ist schön oder blöd wo kommt das adjektiv hin bei etw. ist blöd ?

Takk !!!

14.09.10 13:41
Adjektive stehen vor dem Substantiv (bei "attributiver" Verwendung)
oder nach dem Verb (bei "prädikativer" Verwendung). Es ist also genau wie im Deutschen.

Etwas ist schön. - Noe er fint.
Das ist blöd. - Det er dumt/kjedelig.

Eine schöne Sache. - En fin sak.

14.09.10 09:06
Die Lockung, weiss jemand bitte, wie das heisst? ein Lied von Grieg.
Vielen Dank.
Gill

14.09.10 10:37
Ich befinde mich wahrscheinlich auf Glatteis, mache trotzdem einen Versuch :
Lockung ist eines der Lieder im Zyklus Haugtussa ( Opus 67 )
Haugtussa heisst auf Deutsch : Das Kind der Berge. ( The Maid og the Mountains )
Lockung ( allurement ) heisst auf Norwegisch Ku-lokk.

Oddy

14.09.10 11:49, Syklist de
Das wäre dann op67,1: Det syng (Die Lockung). Das ist aber wohl kaum die wörtliche Übersetzung.

Das ist der Text des Liedes:

1. Å veit du den Draum, og veit du den Song,
so vil du Tonane gøyme;
og gilja det for deg so mang ein Gong,
rett aldri so kann du det gløyme.
Å hildrande du!
Med meg skal du bu;
i Blåhaugen skal du din Sylvrokk snu.

2. Du skal ikkje fæle den mjuke Nott,
då Draumen slær ut sine Vengir
i linnare Ljos enn Dagen hev ått
og Tonar frå stillare Strengir.
Det voggar um [Lid]1,
det svævest av Strid,
og Dagen ei kjenner den Sæle-Tid.

3. Du skal ikkje ræddast den Elskhug vill,
som syndar og græt og gløymer;
hans Famn er heit og hans Hug er mild,
og Bjørnen arge han tøymer.
Å hildrande du!
Med meg skal du bu;
i Blåhaugen skal du din Sylvrokk snu.

14.09.10 12:36
ansonsten auch: die Lockung/Verlockung = fristelsen

13.09.10 22:01
Stichwörter: begge dere, dere to, ihr beide
Noch eine Frage: wenn ich zwei Personen anspreche und sage "ihr beide", was heißt das auf norwegisch? "begge dere"?
S.

13.09.10 22:09
Hei,
man würde sagen: "dere to"

13.09.10 22:14
"Begge dere" vil som oftest fungere bra. Noen vil nok i noen situasjoner bruke "dere begge" som etter omstendighetene kan være litt mer høflig/høytidelig (for ikke å si stivt). "Begge to" kan også være aktuelle alternativer sammen med bare "dere". Det kan altså avhenge litt av kontekst. (Pleonasmen "begge dere to" høres nok forøvrig også en del.)

Akel (N)

13.09.10 22:29
Tusend takk for svaren og forklaringen!!
S.

13.09.10 22:50
For ordens skyld, siden det kanskje ikke kommer klart frem av det jeg skrev: Jeg er enig med 22:09 i at "dere to" vil ofte være et utmerket alternativ. Mine forslag er supplementer/nyanser. Det kan vel kanskje sies at "begge" gjerne tas i bruk når man vil legge særlig trykk på at det er, eller spørres etter, en eller annen slags likhet mellom de to personene.

Akel (N)

14.09.10 05:42, Mestermann no
Da muss ich Akel ein wenig korrigieren:

"Begge dere" allein geht nicht als Anrede, wie hier "ihr beide" vom Fragesteller offenbar gemeint ist.
Wenn man zwei Personen anspricht, sagt man entweder "dere to" oder (seltener) "dere begge" oder "begge to":
"Hei, dere to," "hallo, begge to," oder "goddag, dere begge."

"Goddag begge dere" ist zwar verständlich, aber wirkt albern.

"Begge dere" passte aber womöglich in einem vollständigeren Satz, aber als Anrede kaum.

14.09.10 06:57
Hvis det er ren titulering vi snakker om, er jeg enig i det. Jeg har imidlertid oppfattet "ansprechen" som å favne videre enn som så. eks. "Hei, jeg ser at begge dere spiser softis. Hvor har dere kjøpt de hen?"

Akel (N)

14.09.10 07:01
"... kjøpt dem..."

Akel (N)

14.09.10 07:59
@Mestermann: vielleicht ich habe meine Frage nicht ganz eindeutig gestellt, aber ich meinte sie so wie Akel es
verstanden hat, nämlich in einem vollständigen Satz. Ich verstehe aber auch was du meinst.
Danke für die umfassenden Antworten!
S.

13.09.10 21:45
Stichwörter: beflügeln
Hei,
was bedeutet denn "....men jeg får vinger av den også"? Ist das eine Redewendung?
Wenn ich es wörtlich übersetzte macht es überhaupt keinen Sinn.
S.

13.09.10 22:07
Det hadde jo vært bedre om vi hadde fått hele setningen, men kanskje kommer du på sporet hvis du tenker på at engler har vinger?

Akel (N)

13.09.10 22:18
Hele setningen er: Det er en annen slags utsikt enn fra Nordstrand, men jeg får vinger av den også.
Det passer ikke med engler, det har skrivet en normal menneske. Jeg tror ikke han har fått vinger!
Es muß irgendwas bedeuten wie: "aber es gefällt mir auch".
S.

13.09.10 22:49
Ich würde das verstehen als: "aber sie (die Aussicht) beflügelt mich auch"
"Beflügeln" im Sinne von "inspirieren".
Es scheint aber kein sehr häufiger Ausdruck im Norwegischen zu sein.

13.09.10 23:07
Tja, vi har jo ordet bevinget, som imidlertid fortrinns brukes i forbindelsen "bevingede ord", som betegner mer eller mindre kjente sitater, og de er jo gjerne kjente fordi de er litt "inspirert". En "bevinget tale" kan nok også brukes om en tale som i åndelighet, perspektiv, kløkt eller elevert språkbruk for øvrig ligger noe over det dagligdagse.

Ellers har vi begrepet "på sangens vinger", som vel er som når Julie Andrews åpner vinduet, ser ut på alpeutsikten og får inspirasjon til å begynne å synge "Sound of music"...

Akel (N)

13.09.10 23:21
Tilknytningen til "vinger" i setningen det spørres etter, er vel formodentlig at man ser fra et utsiktspunkt som er så vidt høyt opp at man får fugleperspektiv?

Akel (N)

14.09.10 16:18
Danke an alle, das mit dem beflügeln erscheint mir einleuchtend!
S.

13.09.10 20:32, Deoroller
Hallo,
ich würde mir gern ein T-shirt norwegisch bedrucken lassen, mit folgendem Spruch
"NORWEGEN - das Land welches uns fasziniert"
ist das grammatisch richtig so ?
"NORGE - det land som fascinerer oss"
Vielen Dank !
LG Mario

13.09.10 20:59
fast...

NORGE- landet som fascinerer oss

14.09.10 09:23
Übrigens fehlt im deutschen Satz ein Komma: NORWEGEN - das Land, welches uns fasziniert

13.09.10 17:49
Heißt unsere Kinder, barna våret? Danke.

13.09.10 17:54, Mestermann no
Barna våre.
Oder: Våre barn.

Jeweils ohne T

13.09.10 16:42
Hei, wenn ich sagen möchte: Ich war 2004 als Au Pair in Norwegen. Ist es dann (zeitlich) so richtig? Jeg har vært som Au Pair i Norge i 2004.

13.09.10 17:54, Mestermann no
Jeg var au pair i Norge i 2004.

13.09.10 16:24
was versteht man unter
" tregreinene "
Danke

13.09.10 16:37, Drontus no
tre = Baum
grein = Ast, Zweig

"Tregreinene" sind also die Zweige oder Äste des Baumes

13.09.10 15:59
Kan man si: Wir haben eine Hütte in Dänemark auch. (Vi har en hytte i danmark også)

13.09.10 16:07
Wir haben auch eine Hütte in Dänemark.

14.09.10 10:48
Wir haben eine Hütte auch in Dänemark ( tatsächlich )

13.09.10 15:35
Wie übersetze ich herumirren ins Norwegische, z.b. in einem Labyrinth?

13.09.10 15:53
å virre rundt

13.09.10 17:55, Mestermann no
Oder: å virre omkring

15.09.10 14:14
1000 takk!

13.09.10 14:05
Har nettop begynt i 8. og fikser ikke tyskleksa, gidder du å hjelpe meg:
Oppgaven er: meine freizeit(min fritid). Jeg tenkte å skrive noe om at jeg liker å spille
fotball, være med venner. Og at jeg må gjøre lekser. At jeg har en hytte på tjøme og en i
danmark vi pleier og dra til i ferien.

13.09.10 14:09
Skriv ditt forsøk her (en Google-oversettelse duger ikke), og så hjelper/retter vi gjerne.

13.09.10 14:13
ok, takk

13.09.10 14:22
Ich spiele gerne Fußball und bin gerne mit Freunden zusammen.Ich muss aber auch Hausaufgaben machen. Wir haben eine Hütte in Tjörne und eine in Dänemark. Da fahren wir immer in den Ferien hin.

13.09.10 14:34
Sollte das wie ein Versuch aussehen? Tja, lieber(???) Helfer, da hast du dich leider verraten. Aus tjøme hätte der Schüler nie ein TjÖRme gemacht. Schade, dass die Aufforderung zur Eigenleistung so boykottiert wird.

13.09.10 14:35
Meine Freizeit

Meine name ist Lars. Ich bin ein 15 jahriges junge. In meine freizeit spiele ich fussball
und ich bin gern ouch mit freunde. Ich oft spiele am die computer und koche(er det ikke
det som betyr se?)fernsehen. In der ferien reisen meine familie oft nach tjøme in
vestfold.Dort kann man prima bade(bade?) und drive med båt(vet ikke hvordan det skrives).
Auch ich mache meine hausaufgaben. In die winter ich mache alpint in Aaronsløypa in
drammen mit meine freunde hallvard, max und kjetil. Meine bruder und ich ist viel zusammen
in die freizit. Wir hopper på trampoline(vet ikke hvordan det skrives) mit meine freunde
max und wir habt viele filmen kocht.

13.09.10 14:38
det var det beste jeg klarte: Meine Freizeit
Meine name ist Lars. Ich bin ein 15 jahriges junge. In meine freizeit spiele ich fussball
und ich bin gern ouch mit freunde. Ich oft spiele am die computer und koche(er det ikke
det som betyr se?)fernsehen. In der ferien reisen meine familie oft nach tjøme in
vestfold.Dort kann man prima bade(bade?) und drive med båt(vet ikke hvordan det skrives).
Auch ich mache meine hausaufgaben. In die winter ich mache alpint in Aaronsløypa in
drammen mit meine freunde hallvard, max und kjetil. Meine bruder und ich ist viel zusammen
in die freizit. Wir hopper på trampoline(vet ikke hvordan det skrives) mit meine freunde
max und wir habt viele filmen kocht.

13.09.10 15:17
Substantiver skrives med stor forbokstav på tysk.
"Koche/n" betyt "koke". Du tenker kanskje på "gucken" (kan også skrives "kucken")?
bade: baden
hoppe trampoline: Trampolin springen

Ellers er det ganske mange grammatikkfeil. Men man kan jo ikke forvente at en som nettopp har begynt med tysk, behersker alt dette...

13.09.10 15:24
kucken nur im norddeutschen Raum
( Redeform )

13.09.10 15:39, Drillo no
Mein Name ist Lars. Ich bin ein 15 jährigerJunge. In meiner Freieit spiele ich Fussball und ich bin gerne mit Freunden zusammen. Ich spiele oft am Computer und gucke gerne Fernsehen. In den Ferien reise ich mt meiner Failie oft nac Tjøme in Vestfold. Dort kann man prima baden und Bottfahren. Auch ich mache meine Hausaufgaben. Im Winter fahre ich Alpi-Ski in der Aaronsloipe in Drammen mit meinen Freunden Hallvard, Max und Kjetil. Mein Bruder und ich verbringen viel Freizeit zusammen. Mit meinem Freund Max mache ich Trampolinspringen oder wir guckn Filme zusmmen.

13.09.10 15:42, Drillo no
Unnskyld meg:

In meiner Freizeit...

In den Ferien reise ich mit meiner Familie oft nach...

Bootfahren

Alpin-Ski

wir gucken Filme

13.09.10 15:51
"Auch ich mache meine Hausaufgaben" da ist die Betonung sehr stark auf "ich"
Das würde ich in diesem Zusammenhang nicht so sagen.
Besser ist "Ich mache auch meine Hausaufgaben" oder "Außerdem mache ich (auch) meine Hausaufgaben"

Boot fahren (zwei Wörter)
"ich mache Trampolinspringen" ist nicht gut, besser "Mit meinem Freund Max springe ich Trampolin oder wir gucken
Filme zusammen."
Susanne

13.09.10 16:06
Unnskyld meg, en gang til på norsk...........

"Auch ich mache meine Hausaufgaben" aksenten er feil (på "jeg"). Bedre er "Ich mache auch meine Hausaufgaben" eller
"Außerdem mache ich (auch) meine Hausaufgaben"

"Boot fahren" er to ord.
"Ich mache Trampolinspringen" er ikke så godt, bedre er "Mit meinem Freund Max springe ich Trampolin oder...."
Susanne

13.09.10 22:35, Jørg li
Man kan si: „… oder wir kleben Filme zusammen“; men her heter det: „… oder wir gucken (schauen, sehen)
miteinander Filme an.“

13.09.10 13:23
Hei,
Bett das in der Decke haengt...wie sage ich es auf norwegisch?Danke

13.09.10 13:47
Meinst du eine Hängematte = "hengekøye"?

Akel (N)

13.09.10 13:15
Stichwörter: ballong, Luftballon
Hei,

was heisst denn eigentlich Luftballon auf norwegisch???
luftballon???

13.09.10 13:39
Hei,
einfach "ballong".
"Luftballong" wäre eher ein Heißluftballon.

13.09.10 14:15
1000 takk!

13.09.10 12:07
Hallo!
Gibt es in Norwegen auch eine Lastschrift vom eigenen Konto und wie heißt die auf norwegisch?!
Danke für die Hilfe!

13.09.10 13:45
Lastschrift würde ich mit " belastnigsoppgave " übersetzen.
Die besteht aus nur Debetbuchungen ( belastninger ) + Saldo
Kontoauszug heisst bei uns " kontoutdrag " oder "kontoutskrift"
Hier sind auch Einzahlungen gebucht + Saldo.

Oddy

14.09.10 17:31
Falls Lastschriftverfahren gemeint ist (mit Einzugsermächtigung etc.), dann ist AvtaleGiro ein ähnliches (aber nicht identisches) System: http://no.wikipedia.org/wiki/AvtaleGiro

13.09.10 10:57
Hei,

hva sier man på tysk til å sitte sammen to og to. Kan man si "Zu zweit sitzen"?

Marie

13.09.10 11:13
ja, richtig,

13.09.10 13:43, Kaxn de
Eh lach, tschuldigung, aber "zu zweit sitzen" erinnert mich mehr an auf dem Klo sitzen.
Das muss "zu zweit zusammen sitzen" heissen.

13.09.10 14:12
Nee ... muss es nicht. Google doch einfach mal nach "zu zweit sitzen", und du wirst staunen, wo das überall gemacht wird (auf dem Klo eher selten bis gar nicht).

13.09.10 14:17
Wenn auf dem Klo zu Zweit zusammen sitzen will, braucht man einen Zweisitzer.
( en dobbeldass )

13.09.10 23:10, Jørg li
„å sitte sammen to og to“ heter på tysk: „zu zweit beisammen sitzen“.

13.09.10 10:49
Kan noen si meg hva "Det kan litt tid"

13.09.10 10:49
er på tysk...?

13.09.10 10:56
Vielleicht hast du gemeint : det kan ta litt tid.
Es kann noch ein bisschen dauern
Nur noch ein bisschen Zeit

13.09.10 01:46
Stichwörter: erinnern, hugsa, huske
Hei! :)

Kva heiter "hugsa noko godt" på tysk? "Etwas gern haben/mögen"?

Tusen takk og god natt.

13.09.10 02:32, Mestermann no
Hier sind "hugsa" und "noko" Sonderformen im Nynorsk:

hugsa = (Bokmål) huske = erinnern
noko = (Bokmål) noe = etwas
godt (Bokmål und Nynorsk) = gut, gutes

Hugsa noko godt = (Bokmål) huske noe godt = etwas gutes erinnern/etwas gut erinnern.

Welche von den zwei möglichen Bedeutungen hier gemeint ist, muss aus dem übrigen Zusammenhang gedeutet
werden. Entweder wird hier an etwas gutes erinnert, oder man erinnert sich gut an etwas.

13.09.10 04:25
Ach, jetzt macht das ganze Sinn xDD
Ich dachte immer, "hugsa" hat irgendwie mit "hyggja" zu tun. hehe
Also, vielen Dank für die Hilfe. :)

Dass das ein nynorsk Ausdruck ist, wusste ich übrigens. Ich bringe mir grade durch eine
Selbstinitiative Nynorsk bei. Bei manchen Wörtern und Ausdrücken hakt es allerdings noch
etwas, wie man sieht. ^^

13.09.10 09:03, Geissler de
Für Deutschlernende sei hier noch folgende Bemerkung angebracht:
Der transitive Gebrauch von "erinnern" ("etwas erinnern") ist norddeutsch. In der
Standardsprache unauffällig ist der reflexive Gebrauch (sich an etwas erinnern).

(Manche halten "das erinnere ich nicht" u. ä. für einen Anglizismus. Dieser Sprachgebrauch
ist im Norden zwar seit jeher zu finden, aber das Englische mag bei der Verbreitung heute
eine Rolle spielen.)

13.09.10 09:11
Hugsa godt: ( Auch ) noch wissen
" Ich weiss noch ganz genau wie es damals war . "
Oddy

12.09.10 23:53
Hei,

kan noen si meg hva " Seilschloss " heter på norsk ?

Mvh. Kay

13.09.10 00:14, Mestermann no
Sykkellås, bzw. vaierlås/wirelås.

13.09.10 06:32
Tusen takk.

Kay

12.09.10 19:43
Hi.Ich bræuchte einmal eure Hilfe beim Fehler finden... wær lieb wenn ihr mir sagt wo welche sind:-) takk

I dag så vi på en fotballkamp og ble våt fra innerst til ytterst. Men bortsett fra det hadde vi det kjempegøy som alltid når vi skal se på kampen! I går var jeg i bryllupet til fetteren min. det var også gøy. Det var morsomt å se alle søskenbarna mi igjen. Jeg har 20 søskenbarn og derfor ser jeg ikke alle så mye og har bare kontakt med noen. Da vi var liten lekte vi alle mye sammen,derfor var det veldig hyggelig å prate med dem.
Nå jobber siden en uke og må stå opp klokka 6 hver morgen. Det synes jeg er litt kjedelig. Men på jobben er det veldig interessant og jeg lærer mange nye tin. Je3g gleder meg også på universtietet igjen.DEt blir moro å se alle vennene mine igjen!

12.09.10 21:23
Det var ganske bra, men noen småkorreksjoner:

I dag så vi på en fotballkamp og ble våte fra innerst til ytterst. Men bortsett fra det, hadde vi det kjempegøy som alltid når vi skal se på kampen [ev. "..vi ser på kampen"]! I går var jeg i bryllupet til fetteren min. Det var også gøy. Det var morsomt å se alle søskenbarna mine igjen. Jeg har 20 søskenbarn og derfor ser jeg ikke alle så mye og har bare kontakt med noen. Da vi var små lekte vi alle mye sammen, derfor var det veldig hyggelig å prate med dem.
Jeg har jobbet den siste uken, og måttet stå opp klokka 6 hver morgen. Det synes jeg er litt kjedelig. Men på jobben er det veldig interessant og jeg lærer mange nye ting. Jeg gleder meg også til å gå/begynne på universtietet igjen. Det blir moro/hyggelig å se alle vennene mine igjen!

(De rene tastefeilene kunne du luke ut først selv, ved å se på meldingen i Voransicht)

Akel (N)

12.09.10 21:24
Ja, også heter det jo heller ikke "universtietet" da, men det vet du jo egentlig selv.

Akel (N)

12.09.10 21:52
Men kommaet som Akel tilføyde i annen setning, er ikke riktig.

13.09.10 09:20
Er du så helt sikker på det?

En kommaregel er også å sette komma der det naturlig bør være en stopp. Og det bør definitivt være en stopp etter "det", (trykk på "det"), slik jeg leser en slik setning (- som er et misfoster ut fra det jeg en gang lærte på skolen, hvor det het seg at vi aldri skulle begynne en setning med "men", noe jeg imidlertid ikke er helt enig i, men det kan tilsi en særlig oppfølging i tegnsettingen).

Akel (N)

13.09.10 11:22
Hvis du erstatter "bortsett fra det" med "likevel" eller "i dag", ville du neppe sette komma. Jeg leser/sier det uten stopp uansett.

13.09.10 11:55
Det er jeg ikke uenig i, men i den setningen der jeg har satt komma, står det faktisk "bortsett fra det" og ikke "i dag"...

Akel (N)

13.09.10 12:37
Kan du vise til en referanse for "En kommaregel er også å sette komma der det naturlig bør være en stopp" som gjelder tilfeller som ikke er behandlet med de vanlige kommareglene?

Her er et eksempel hvor det ikke skal være komma ifølge en liste med kommaregeler på internett:
Til tross for dette, er han rolig. FJERN KOMMA!
Det ligner på vårt omdiskuterte eksempel. Komma her ville jeg kalle "engelsk syke"!

13.09.10 13:26
"Engelsk syke"? Engelskmenn setter da aldri komma, (bortsett fra foran "and" i oppramsinger). Komma-settere er noen feiginger...

Ja, jeg vet Jan Tislevoll har lagt ut det eksemplet der for det der er verdt, og det er korrekt at setningen i struktur og funksjon er svært lik den aktuelle setningen vår. Og likevel - kanskje er det det innledende "Men", som gir meg et opplevd behov for en stopp. I ditt eksempel brukes dessuten ordet "dette" som jeg oppfatter å ha et naturlig større trykk enn "det" i utgangspunktet nødvendigvis har. De to faktorene tilsammen gir meg behov for å markere med et komma, men vi leser tydeligvis setningen litt forskjellig, og blir vel neppe hwlt enige her.

Akel (N)

13.09.10 13:45
PS: Det er mulig at det som virker inn her for meg, er at med det innledende "Men", (og særlig da sett i sammenheng med den foregående setningen som den da henger direkte sammen med, blir "til tross for dette", på sett og vis et slags overflødig innskudd ("vi ble våte, men hadde det gøy likevel"), - og på sett og vis kanskje kunne hatt et komma både foran og bak seg - slik jeg rytmisk leser setningen.

Akel (N)

13.09.10 14:28
"engelsk syke" er en kommasetting som er helt riktig på engelsk, men feil på norsk:
Despite of that, he is calm. (riktig med komma)
Til tross for dette, er han rolig. (feil med komma)

Forferdelig utbredt. Og nei, vi blir nok ikke helt enige her.

13.09.10 15:27, Geissler de
Engelskmennene setter mange kommaer, og særlig etter innledende adverbialer. Og det er
akkurat det vi har her.
Jeg vet ikke om jeg, som ikke har norsk som morsmål, har stemmerett i denne saken, men jeg
synes også at komma etter "bortsett far det" blir feil. Det er første ledd i en helt vanlig
hovedsetning, og det pleier man ikke å sette komma etter.

13.09.10 18:10
Det er kanskje litt avhengig av om man mener at en "helt vanlig hovedsetning" begynner med Men.

Akel (N)

13.09.10 20:06, Geissler de
Men selvfølgelig gjør den det! "Men" er en konjunksjon som innleder hovedsetninger, akkurat
som f. eks. "for", og i motsetning til "fordi" eller "hvis", som innleder bisetninger.

13.09.10 21:48
Det er her jeg prøver å formidle at det ikke er like selvfølgelig for oss som gikk på skolen da det var slik at om man ikke fikk med seg noe som helst annen grammatikk, så fikk man i det minste med seg (den daværende) regelen om at en setning ikke skal begynne med men - og at det kanskje preger oss litt mht hvordan vi leser og legger trykk og pauser i denne typen setninger.

(Jeg tillater meg forøvrig også å være så kjettersk at selv om setningen "Etter å ha spist, kom han." er blant de setningene som brukes som eksempel på lignende setningskonstruksjoner hvor det anvendes overflødige kommaer, så synes jeg setningen blir vesentlig mer lesevennlig ved å beholde kommaet, og det kommer jeg til å fortsette med å gjøre. Så jeg er nok uhelbredelig..., men det har ikke noe med smitte fra England å gjøre.)

Akel (N)

13.09.10 22:03
Du får gjøre som du vil, Akel, sålenge som du ikke villeder andre her i Heinzelnissen med dine private kommaregler.

13.09.10 22:35
For det første er det ikke tale om private kommaregler, men en geriolekt.

For det andre har jeg heller ikke på noe tidspunkt lansert noen regel, men gitt uttrykk for at slik jeg leser denne helt konkrete setningen, kan det forsvares å skrive et komma som ikke uten videre følger av noen regel, fordi det etter min oppfatning øker lesbarheten. Poenget med det hele er å formidle et budskap, og enkelte ganger gjør man det bedre med skjønnsmessig å avvike fra den rådende regel, (- og noen ganger blir man da med på å lage en ny en... akkurat som det nå f.eks. er blitt lov å begynne en setning med men).

Akel (N)

12.09.10 11:33
was heißt : hva drives du i norge ?

12.09.10 14:34, Mestermann no
Das ist kein korrechtes Norwegisch, aber "hva driver du med i Norge" heisst: "was machst Du in Norwegen".

12.09.10 15:10
takktakk

12.09.10 15:16
mir wurde schon öfter , von verschiedenen Personen , genauso die Frage gestellt .

12.09.10 15:36
Vielleicht war es "Hvordan trives du i Norge?" mit komischer Aussprache?
Das wäre "Wie geht es dir in Norwegen?"

12.09.10 16:55
danke . Denke das ist die richtige Erklärung .

12.09.10 18:08
Vielleicht (!) soll es "was treibst du in Norwegen" bedeuten?

12.09.10 19:20, Mestermann no
18:08 : Es ist schon korrekt beantwortet worden.

12.09.10 11:09
Stichwörter: beeinträchtigt
Wie kann man

die Kommunikation ist beeinträchtigt

am besten übersetzen?

12.09.10 14:32, Mestermann no
Kommt auf den Zusammenhang an, aber "kommunikasjonen har lidd skade" ist eine Möglichkeit.

11.09.10 22:50
Stichwörter: heikel, intrikat, verfänglich, Verwickelt, verworren
Kann mir jemand sagen, was intrikate bedeutet?

11.09.10 22:57
Das Wort gibt es in beiden Sprachen, aber im Deutschen gilt es wohl als etwas veraltet?

Norwegisch:
intrikat: innviklet, vanskelig ( http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html )

Deutsch:
intrikat: verwickelt, verworren; heikel; verfänglich (Fremdwörter-Duden)

Ich bin mir gerade selbst unsicher, ob ich das Wort hauptsächlich aus dem Deutschen oder aus dem Norwegischen kenne. Verwirrend!

11.09.10 23:16
oder aus dem Englischen: intricate

12.09.10 07:19
Danke!

11.09.10 18:12
Das ist wohl schwedisch, aber ich hoffe, ihr kønnt mir trotzdem helfen.
Habe heute ein T-Shirt fuer meinen Sohn gekauft von Polarn o. Pyret

Was bedeutet das? Das o. steht wohl fuer och, also und - aber da hørt es auch schon auf ;o)

Ich danke euch

11.09.10 18:24
Hei,
ja, schwedisch ist das.
Ich hab es mal in dieses Wörterbuch eingegeben: http://lexin.nada.kth.se/cgi-bin/swe-eng

Demnach bedeutet es soviel wie:
"Der Kumpel/Freund und der Winzling (im Sinne von Baby/Kleinkind)"

Ich frag mich, ob die Norweger diese Bezeichnung eigentlich verstehen ;-)

11.09.10 21:56, Staslin no
Nein, tun sie nicht. ;-) Ich auf jeden Fall erst jetzt.

11.09.10 23:28
"Polare" - joda, tror nok mange nordmenn vet at det betyr kamerat, men "Pyret"?, neppe.

Akel (N)

13.09.10 03:10, Mestermann no
"Ett pyre" ist verwandt mit dem Verb "pyra" (vorsichtig emporsickern, vorsichtig glühen) und dem generell
indogermanischen "paure", was man in "pauvre", "povero", "poor" wiederfindet. Auf Schwedisch heisst es wie 18:24
angibt: Ein Winzling - oder ein Sprössling.

"En polare" kommt von einem slawischen Wort, das "Hälfte" heisst. Mit jemandem "polare" sein, heisst also mit
demjenigen alles "halb teilen". In verschiedenen deutschen Dialekten gibt es das Wort "Pole" für "Kamerad".

11.09.10 17:11, heka
Hallo
Kann jemand mir helfen
"Elektromagnetische Verträglichkeit" zu übersetzen?
Kann man "Elektromagnetisk toleranse" sagen?

Vielen Dank!
Heidi

11.09.10 17:31
Ich denke schon,
auf verpackungen von kosmetischen sachen osv. steht hier auch immer toleranse im sinne von verträglichkeit

mvh

11.09.10 17:53
Es gibt/gab eine EWG-Richtlinie 89/336/EWG über elektromagnetische Verträglichkeit.
Auf Norwegisch heißt die 89/336/EØF elektromagnetisk kompatibilitet.

11.09.10 18:44, heka no
Danke, das ist eine sehr gute Hilfe

11.09.10 17:06
heisånn,
hva betyre "ble raket" på tysk?

11.09.10 17:08, heka no
Har du en hel setning? Det er litt vanskelig å vite uten en sammenheng.

Vennlig hilsen
Heidi

13.09.10 08:18
Das Gras Wurde geharkt oder gerecht.
( Gresset ble raket )
Er liess sich den Bart schneiden
( Han fikk raket skjegget )
Oddy

13.09.10 08:59
Tschuldigung !
Ich habe unseren Rakfisch vergessen !!
Die Forelle wurde fermentiert ( ble raket )

Oddy

11.09.10 15:13
Stichwörter: sekretär
Was ist ein 'Sekretaer' auf Norwegisch? Ich meine das Moebelstueck, nicht den Beruf.

11.09.10 15:44, Mestermann no
Et skatoll,
(seltener): en sekretær

15.09.10 10:53
besten dank!

11.09.10 14:50
Hallo,was ist Tupfschablone på norsk und wo bekomme ich so etwas?
Lieben Dank:)

11.09.10 15:47, Mestermann no
Sjablong til maling

15.09.10 17:56
Schau mal bei Panduro (Internetversand und Ladengeschäfte)

http://www.pandurohobby.no/pan/IboxServlet?p=IXS780&OPT=*SL&VG2=2060

11.09.10 14:17
*Hei Hei alle sammen!
Gibt es so etwas : uførelsegrad = Grad der körperlichen Behinderung 70?
Wo kann ich da eventuell nachlesen? Hat ein deutscher Behindertenausweis in Norwegen eine Gültigkeit?

Takk på forhånd.

M.v.h.
Marion

11.09.10 14:35
Vi skiller mellom to begreper "medisinsk invaliditet" e.l., som er en rent kroppslig vurdering av hvilken funksjonssvekkelse kroppen lider av, og "uføregrad" som er en vurdering av i hvilken grad inntektsevnen reduseres på grunn av slike medisinske vansker.

Eksempel: Et stivt kne (som alltid vil bedømmes som en fast grad av medisinsk invaliditet), behøver ikke redusere inntekten til en data-programmerer, men ha stor betydning for en gymnastikk-instruktør.

Akel (N)

11.09.10 19:12
Hei Akel!

Tusen takk for disse informasjoner men få man i Norge også en skriftlig besjed. In Deutschland bekommt man einen Behindertenausweis mit dem Behinderungsgrad z. B. 70, gibt es so etwas in so einer Form auch? Oder sind die Befunde nur åber die Personennummer abrufbar? Hvor kann jeg finne informasjoner?

Hjertelig hilsen
Marion (D men jeg flyttet til Norge))

11.09.10 20:42
Ich denke, diese Diskussion könnte zu dem Thema interessant sein:
http://forum.norwegen-freunde.com/viewtopic.php?f=3&t=18396

12.09.10 12:55
Dankeschön.
Dieser Tipp hat mir sehr geholfen.

Hjertelig hilsen
Marion

11.09.10 09:09, rumpel
Hallo, heisst es: vi kommer pa sondagen, wir kommen am sonntag, oder vi kommer sondag, danke

11.09.10 09:58
Du kan bruke begge deler.
Vi kommer på søndagen = wir kommen an dem/am Sonntag.
Vi kommer søndag = Wir kommen Sonntag.
God lørdag fra Claus i Kristiansand

11.09.10 16:36, heka no
"Vi kommer på søndag" ville jeg foretrukket. I mange tilfeller bruker nordmenn ubestemt form der tyskere bruker bestemt form.

11.09.10 09:03, toinorden
Guten Morgen!

Kann mir jemand erklären, was der Unterschied zwischen "litt" og "littegrann" ist?

Danke für die Hilfe.

11.09.10 11:59
Jeg oppfatter "littegrann" som
a) å indikere at noe er svært lite, og
b) å være et noe mer uformelt ord.

Akel (N)

11.09.10 16:34, heka no
litt = "ein bisschen"
littegrann = "ein klein bisschen"

13.09.10 03:19, Mestermann no
Litt heisst nicht lexikalisch "ein bisschen", sondern ein wenig.

litt = wenig, ein wenig
litegrann = ein klein wenig, ein bisschen

18.09.10 00:08, toinorden
Jeg føler fortsatt ikke stor forskjell.
F. eks. har jeg hørt begge deler:
Kan du hjelpe meg litt?
Kan du hjelpe meg littegrann?
Hva er forskjell på dem?

10.09.10 22:26
Wenn man sagen will: "Wenn ich etwas nicht schaffe..."
Und dieses mit: "Når jeg klarer noen ikke" übersetzt, wäre das korrekt?
Oder hört sich "Når jeg ikke klarer noen" richtiger an?

10.09.10 22:35
Die erste Version ist falsch.
Die zweite Version ist fast richtig: "Når jeg ikke klarer noe"

"Noen" ist entweder auf Personen bezogen ("Jeg kjenner noen som...") oder es handelt sich um ein Pluralwort ("noen biler").

Eventuell "Hvis" statt "når", falls es nur um eine hypothetische Situation geht.

10.09.10 22:15
Stichwörter: glont
For hva er en glont?!

11.09.10 01:34
Dialekt für "bæsj" (siehe Wörterbuch...)

Übrigens: "Hva for noe er en..." wäre die richtige Frageform.

11.09.10 11:20
ER "glont" norsk? Aldri hørt :)

10.09.10 20:20
Stichwörter: Bohnenkraut, bønneurt, sar
Hei god kveld,
er det noen som kan skrive meg hva er: "Bohnenkraut" på norsk?
Vennlig hilsen Sørlending

10.09.10 20:33
Hei,
du kan finne de latinske navnene på Wikipedia. Og så kan du lete etter dem med norsk Google...

Winter-Bohnenkraut (Satureja montana): vintersar
Sommer-Bohnenkraut (Satureja hortensis): sommersar

Også: "Bønneurt, pepperurt, fattigmannspepper"
(se http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/satu_hor.htm )

Håper det hjalp

11.09.10 08:34
Tusen takk for hjelpen. Jeg var siste uke i Skagen og hadd en vennine fra Tyskland med. Derfor viste vi kun det tyske begrepet. I Skagen hos slagter Munch (kan anbefales på det varmeste. Er en av DANMARKS beste slakter) viste man heller ikke det danske eller norske betegnelse på urten "Bohnenkraut". Det bare til forklaring til spørsmålet. Skal se om vi kan få det i Norge. Har forresten funnet en forretnig der man kan få tørr surdeig i Norge og det er ikke dyrere enn i Tyskland om noen er interessert i det.
God helg fra Sørlendingen

10.09.10 18:53
Stichwörter: Konzept, umsetzen
Hei igjen! Jetzt habe ich nochmal eine Frage zum Thema Webseiten: Sagt man "å omsette et konsept" wenn an meint "ein Konzept umsetzen"? Tusen takk, sier Karlina

10.09.10 20:42
Man findet jedenfalls keine Google-Treffer für diese Formulierung.
"Realisere et konsept" ist hingegen durchaus zu finden. Weiß aber nicht, ob das gutes Norwegisch ist. Vielleicht ein Anglizismus.

11.09.10 02:21
"Realisere et konsept" høres ikke så galt ut.
"Virkeliggjøre"/"Gjennomføre"/"Iverksette"/"Legemliggjøre" kan være alternativer.

Akel (N)

10.09.10 17:54
Liebe Heinzelnisser, kann man "eine Website erstellen" ins Norwegische mit "lage/ bygge en hjemmeside" übersetzen?
Gehen beide Möglichkeiten? Hilsen fra Karlina

10.09.10 18:11
Ja, man kan både lage og designe nettsider.
"Bygge" blir også noe brukt, men jeg oppfatter det litt halv-humoristisk. Da er kanskje "bygge opp nettsider" noe bedre, særlig i betydningen generere informasjonsinnholdet på nettsidene.

Akel (N)

10.09.10 18:53
tusen takk!!! :)

10.09.10 16:16
Hallo, mir fällt öfter auf, dass im Norwegischen eine Präposition vor dem Infinitiv mit "å" steht, z.B. "til å ...". Gibt es irgendwo eine Auflistung, in welchen Bedeutungen solche Zusammenstellungen vorkommen? In meiner Grammatik habe ich dazu nichts gefunden.
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

10.09.10 16:56, Jørg li
Das „å” ist hier Teil der Nennform eines auf „til“ oder eine andere Präposition folgenden Verbs, z. B.: „Da får dere lov
til å gå.“ Der Infinitiv wird korrekterweise stets mit „å" angegeben, wie es auch in diesem Forum üblich ist.

10.09.10 17:14
Das kann also in Zusammenhang mit vielen Präpositionen (til, med, for, ved...) auftreten. Es entspricht dem "zu" in Sätzen wie:
"Ich freue mich darauf, etwas zu tun."

10.09.10 17:29, Jørg li
Zu 17:14
Eine Parallele zum Deutschen würde ich hier nicht ziehen; das könnte leicht zu Missverständnissen führen. Im
Deutschen steht die „Nennform mit zu oder um zu“ nicht nach Präpositionen, sondern gewöhnlich an Stelle eines
Nebensatzes, wie im genannten Beispiel anstelle von ”… , daß ich etwas tue“ oder — nur mit „zu“ —, nach Adjektiven, z.
B.: „Das ist gut zu wissen.“

10.09.10 19:36
Also, um jetzt noch einmal ein Beispiel zu nehmen. Warum heißt es in folgendem Satz: "Kristin har lyst til å gå i en dyr butikk" "til å gå" und nicht einfach "å gå".
In welchen anderen Beispielen setzt das Norwegische eine Präposition vor å plus Infinitiv, wo wir im Deutschen nur zu plus Infintiv verwenden. Was heißt eigentlich obiger Beispielsatz auf Deutschß So weit reicht mein Norwegisch noch nicht.
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

10.09.10 19:39
Was bedeutet eigentlich Nennform?

10.09.10 19:54, Geissler de
Wir benutzen "Lust" ja auch mit einer Präposition (auf).Nur verstecken wir das "auf" hinter
einem "dar-": Ich habe Lust darauf, in ein teures Geschäft zu gehen.

10.09.10 21:37, Jørg li
Der Reihe nach:
1.) Im Beispiel „Kristin har lyst …“ hat eigentlich „til“ die Funktion des deutschen „zu“. Danach folgt einfach der
Infinitiv, der das „å” beinhaltet, das aber nicht ins Deutsche übersetzt wird.
2.) Wie schon von 17:10 angedeutet, gilt die Konstruktion mit „å“ für alle norw. Infinitive nach Präpositionen.
3.) Der Beispielsatz auf Deutsch: „Nun habt ihr die Erlaubnis zu gehen.“
4.) „Nennform“ ist das deutsche Wort für „Infinitiv“. (Ich bin ein Verfechter der Meinung, daß grammatische
Fachausdrücke nicht unbedingt in Latein gehalten sein sollen, sondern nach Möglichkeit in der Sprache, die sie
beschreiben, da jede Sprache ihre Eigenheiten hat, die von den lateinischen Begriffen nicht immer korrekt
wiedergegeben werden. )

10.09.10 21:51
Ich bin nicht unbedingt einverstanden mit 1.)
Zwar entspricht "til" grundsätzlich "zu". Aber bei "lyst til" ist es meiner Meinung nach eher wie "Ich habe Lust dazu, etwas zu tun."

10.09.10 23:25, Jørg li
Ja, das stimmt schon, bestätigt aber gerade, dass hier das „zu“ kein Teil des (deutschen) Infinitivs ist, wie ich eben
gesagt habe. Dieses „zu“ taucht ja auch in Verbindung mit Hauptwörtern (Substantiven) auf, z. B. „Lust zur Arbeit“,
wobei das angefügte „r“ zur (wieder so ein „zu“) Verschmelzung mit dem Dativ des Artikels „die“, also „der“ dient.
Daraus ergibt sich, dass hier das „zu“ mit dem Substantiv „Lust“ verbunden ist und nicht mit dem Verbum. Bei „lyst til“
ist es ebenso.

11.09.10 08:26
Oder um es mit den Höhnern zu sagen:

Lust auf Leben - Lust auf Liebe - Lust auf Lust!
Lust auf Bratkartoffeln un nen fetten Kuß
Lust auf Leben - Lust auf Liebe - Lust auf Doll!
Lust mein Maul nich zu halten, wenn ich soll!
Lust auf dicke rote Grütze un? auf jede kleine Pfütze.
Lust auf Leben - Lust auf Liebe - Lust auf Lust!

In 2 Monaten ist der 11.11.! Täterä
Mvh RS.de

10.09.10 14:21
Hallo, um noch einmal auf die Frage mit få und Partizip Perfekt als Vorgangspssiv zurückzukommen.
Warum bezieht sich in dem Satz "Han fikk bilen sin vasket" få auf das Verb vasket und nicht auf bil, bzw. warum würde es sich in dem Satz "Han fikk gitt ei bok" nicht auf das Verb sondern auf bok beziehen?
Wenn ich sage "Han fikk ei bok i gave" heißt das doch wörtlich "Ich bekam ein Buch als Geschenk". Dann habe ich doch das Partizip Perfekt "gitt" durch ein Substantiv ersetzt - oder?
Mir ist schon klar, dass få und Partizip Perfekt auch "schaffen, gelingen, fertigbringen" heißt. Aber in den Sätzen: "Han fikk undersökt lungene" und "Deltaker fikk forklart reglene" hat es ja auch eindeutig passivische Bedeutung.
Ich verstehe einfach nicht, wann ich få und Partizip Perfekt als Vorgangspassiv verwenden kann und wann nicht.
Kann noch mal jemand versuchen, mir das zu erklären?
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

10.09.10 15:47
Es ist schwer logisch zu erklären und es gibt viele Fälle im Norwegischen, die nicht durch Regeln beleuchtet werden können.Doch scheint es in diesem Falle ( han fikk bilen sin vasket ) etwas mit Hauptwort und Verb zu tun hat, wie du selbst schreibst.
" Er bekam sein Auto gewaschen " sagt man wohl nicht auf Deutsch, sondern " er hat sein Auto waschen lassen." oder " liess sein Auto waschen." Also auf Deutsch lassen + Infinitiv.Das Verb lassen ersätzt unser få.
Auf Englisch sagt man auch nicht : He got or had his car washed. ( I gave my car a wash ). Lassen + Infinitiv ist uns Norwegern genau so fremd wie den Deutschen unser få +
Perfekt.
Han fikk sin bil vasket som gave.Bitte !

Oddy

10.09.10 16:21
Tusen takk for hjelpen. Jeg tenker, at jeg har forstått det nå. (Kann man das so sagen?)

10.09.10 16:26
Nur als Zusatzkommentar: auf Englisch sagt man eben durchaus “He’s had his car washed“ (wenn er es eben nicht selber gemacht hat, sondern hat machen lassen).

10.09.10 17:14, Jørg li
Um an Oddy anzuschließen: Meinem Eindruck nach ist der Sinn entscheidend. Was ist die Hauptaussage? Daß er sein
Auto wieder bekommen hat oder daß es gewaschen wurde? (Daß er sein Auto waschen ließ und nicht seinen Kopf, wird
nicht als Hauptaussage in Erwägung zu ziehen sein.) Im zweiten Fall: Daß er ein Buch bekommen hat oder daß er etwas
geschenkt bekommen hat? Wenn man betonen will, daß er ein Geschenk erhalten hat und das Buch Nebensache ist,
wird man das aber anders formulieren müssen.

10.09.10 17:28
"Jeg tror at jeg har forstått det nå" ist besser.

Akel (N)

10.09.10 14:13
Hallo.
Habe heute die Skatteopgjør 2009 nach Deutschland bekommen. Ich bekomme Geld zurück. Wer kennt sich mit dem Schreiben etwas aus. Kann mir jemand sagen ob die Summe unter dem Strich die Summe ist die ich zurückbezahlt bekomme. Also die Summe hinter "Til gode".

Vielen Dank

10.09.10 15:55
Ich wohne jetzt schon seit einem Jahr wieder in Deutschland.
Ich verstehe nicht alles auf Norwegisch und brauche dringend Hilfe.
Lieben Gruß
Steffi

10.09.10 15:57
Ja, höchst wahrscheinlich.

10.09.10 16:00
dann sind das 4.500,00 Euro die ich wieder kriege. das ist ganz schön viel.

10.09.10 16:16
Ja, sehr schön, aber spende das Geld mit Vernuft !

10.09.10 16:18
Jetzt ernst. Bekommt man so viel zurück. Kann das sein?

10.09.10 16:57
Klar, das kann durchaus sein, vor allem, wenn man nur einen Teil des Jahres gearbeitet hat.

10.09.10 17:02
Ich habe von Januar 2009 bis September 2009 gearbeitet.
Ich danke für die Hilfe.

10.09.10 20:11
Übrigens @16:16: "spenden" betyr "donere"/"gi bort". Ikke som engelsk "spend".
"Bruke penger" heter "Geld ausgeben".
Aber es wäre ja auch schön, wenn die Fragestellerin das Geld für gute Zwecke spenden würde ;-)

10.09.10 21:37
Wobei ich mich frage, wie das ist, falls du im gleichen Jahr auch noch in Deutschland gearbeitet hast. Aber das ist hier eh ziemlich off-topic. Also frag mal bei http://www.trolljenta-norwegenforum.info/index.php nach, falls das der Fall ist.

10.09.10 13:39
Wie würdet ihr "Einen Schritt wagen" überstzen?
Å våge en tritt/steg?

mvh
Cillit

10.09.10 13:42
Å våge et steg

13.09.10 02:33, Mestermann no
Å våge skrittet.

10.09.10 12:45
Stichwörter: dreie leire, töpfern
Er å dreie leire (kopper, fat etc..)
Ton drehen?
Trenger informasjon fordi jeg ansvarlig for
fritidsaktiteter på skolen jeg jobber på her
i Tyskland.

*Lina

10.09.10 12:48, Geissler de
Nei, det sier man ikke; det heter "töpfern".

10.09.10 12:54
Tusen takk :-)
Opplever av og til at ler med (ikke av meg) av feil,
så oppklaringer setter jeg alltid stor pris på.

10.09.10 12:54
*folk

10.09.10 12:37
Ich haette da mal eine Frage bezueglich diverser Nuancen in der Ortsangabe. Kommen die Uebersetzungen (jeweils rechts) so hin?

hier vorne - foran her (zB 'hier vorne steht ein Elefant')
da hinten - bak der
gradeaus bergauf auf, dann links - rett fram oppover, og så til venstre
dort hinab - nedover dit
um die Ecke da hinten - rundt hjørnet bak der

Takk på forhand!

10.09.10 13:40
Hier vorne : foran her ( ok ) oder her foran oder her fremme
da hinten : bak der ( ok )eller bakom der ( står en mann )
geradeaus : rett fremover (ok )- rett frem
bergauf : oppover ( ok ) bedeutet auch " til fjells "
dann links: og så til venstre ( ok )
dort hinab: nedover dit ( ok )oder nedover der
um die Ecke da hinten:rundt hjørnet bak der ( ok )-bakom hjørnet

11.09.10 14:48
takk skal du ha!

10.09.10 10:59
Hallo,

hat eine von euch eine gute Übersetzung des Begriffs "Heilmassage"?

10.09.10 11:38
Heilmassage wird nicht ins Norwegische direkt übersetzt.
Normal sollte es kurativ massasje heissen, aber wir sprechen
nur von massasje ob kurativ oder vorbeugend.
Der allgemeine Begriff ist " kurativ behandling. "

Oddy

10.09.10 08:59
Stichwörter: nærværende
Hei! Jeg oversetter en tekst som handler om en dame som er nærværende og oppmerksom. Hva betyr nærværende når man snakker om en person? Tusen takk!

10.09.10 09:17
geistesanwesend

10.09.10 10:09
Jemand ist geistesgegenwärtig.
Mvh RS.de

10.09.10 11:21
Geistesgegenwärtig scheint mir nicht zu passen. Geistesgegewärtig bedeutet "schnell und besonnen" (in einer gefährlichen oder unangenehmen Situation).

10.09.10 11:31
Ja, Du hast recht; das war auch mehr eine Antwort auf 09:17. Es gibt zwar den Ausdruck 'geistesabwesend', nicht hingegen (jedenfalls ist es mir nicht geläufig) geistensanwesend.
Vielleicht könnte man stattdessen sagen, eine Person ist präsent.
Mvh RS.de

10.09.10 13:48
'Präsent' kan imidlertid også brukes når en person er nærværende bare fysikalsk sett. Alternativt kunne man bruke 'geistig anwesend', men det er litt stivt.

10.09.10 17:51, Jørg li
Kanskje er „wach“ et passende ord.

10.09.10 04:49
Hei! :)
Jeg driver å skriver et framlegg, men står fast ved to setninger. Lurer på om noen kunne være så snill og hjelpe meg
med å oversette disse setningene?

"Jeg skal egentlig fortelle om hvilken musikk jeg liker best, men jeg har ingen favoritt musikk. Når det kommer til
musikksjangrer, liker jeg nesten alt og hører på alt fra metall- til countrysanger".

Takk på forhånd!

10.09.10 05:32, Mestermann no
Forsøk selv først, så hjelper vi deg å rette og forbedre.

10.09.10 15:54
Ich soll eigentlich erzählen, welche Musik ich am meisten mag, aber ich habe keine Lieblingsmusik. ( was heißt "musikksjangrer " ??? )
...mag ich fast alles und höre alles, von metal bis countysänger (-musik )

10.09.10 22:22
Ich wuerde hier sagen " Jeg skulle

13.09.10 02:36, Mestermann no
Det er helt riktig som du har oversatt selv i første setning.

I andre setning kan du skrive: "Von den verschiedenen Musik-Genres mag ich fast alles und höre alles, von Metal bis
Country-Liedern."

Veldig bra tysk fra din side. Stjerne i boka!

09.09.10 13:48
Heisann.

Kann ich diesen Satz so schreiben
Når jeg har sikkerheten på at jeg få stillingen så er det mulig å komme til deg.

Auf deutsch: Wenn ich eine Jobzusage bekomme, dann ist es møglich vorbei zu kommen. Oder so aehnlich. Klingt jetzt nicht sehr professionell :(

Takk Anja

09.09.10 14:59
Når jeg med sikkerhet vet om jeg får stillingen, da først vet jeg
om jeg kan komme til deg.

09.09.10 16:33
Eller:

"(Først) når jeg vet sikkert at jeg får en jobb, da kan jeg komme til deg."

Akel (N)

09.09.10 18:53
Danke und ist mein Satz voellig falsch oder versteht man ihn?

Anja

09.09.10 22:03
Dein Satz ist verständlich.

10.09.10 04:26, Mestermann no
Først når jeg er sikker på at jeg får stillingen, blir det mulig for meg å komme til deg.

10.09.10 15:33
Takk

11.09.10 17:04, heka no
Hallo Anja
Jeg ville sagt:
Hvis jeg får stillingen, har jeg anledning til å komme innom.

Det er mer positivt ladet enn de andre setningene.

Viel Glück!

Heidi

09.09.10 13:44
Hallo allerseits,
ich habe nochmal mehrere Fragen zum Konjunktiv:
"Es wäre schön" heißt "Det ville vært fint", habe ich vor ein paar Tagen an dieser Stelle erfahren. Das heißt wenn
ich auf deutsch Präsens ausdrücken will benutze ich auf norwegisch Perfekt, richtig?
Wird die Präsensform "Det ville være fint" überhaupt benutzt?
Und was heißt dann " Es wäre schön gewesen?

Im der trikk lese ich jeden morgen eine Reklame für einen Reiseveranstalter und da steht
"Tenk hvor deilig det hadde vært......."
Dem Sinn nach müßte die Übersetzung
"Denk (daran) wie schön es wäre......" sein, also so wie oben "ville vært".
Oder ist "Denk (daran) wie schön es gewesen wäre...." richtig, weil "hadde vært" noch eine Zeitstufe weiter zurück
ist als "ville vært"?

Kann mir das jemand erklären?
Susanne

09.09.10 18:11
Hallo,
tja, norwegischer Konjunktiv ist ziemlich unlogisch (aus deutscher Sicht).

Meines Wissens nach kann "hadde vært" sowohl "wäre" als auch "gewesen wäre" bedeuten.
Im Falle der Werbung ist sicher "wäre" gemeint.
"Ville være" wird selten benutzt.

Bin aber kein Muttersprachler.

10.09.10 03:39
ist eigentlich gar nicht so schwer finde ich, wenn man das ein wenig mit den englischen zeitformen vergleicht.

Da die form mit "hadde vært" benutzt wird, bedeutet es, dass der Vorgang bereits abgschlossen ist. Daher "gewesen"

"Det har vært fint" = Es war schön (und ist es immer noch) - Oder z.B. Er hat sich ein Bein gebrochen vor einigen Wochen und es ist immer noch nicht verheilt

"Det hadde vært fint" = Es war schøn gewesen (und jetzt ist es entgueltig vorbei) - Und das Bein wäre auch wieder ganz.

Hoffe, ich konnte helfen
Erik

10.09.10 12:05
Ja, es hat etwas geholfen aber es bleiben doch noch ein paar Fragen offen.
Trotzdem vielen Dank für die Antworten!
Susanne

09.09.10 11:00
Stichwörter: Schnellebigkeit, Schnelllebigkeit
Hei!
Gibt es eine Uebersetzung fuer:
"Schnelllebigkeit"?

DANKE!!!

09.09.10 12:05
Rastløshet... ++

09.09.10 15:35, Geissler de
Nei, det passer ikke. "Schnelllebigkeit" betyr at ting forandrer seg veldig fort og at
ingenting varer lenge.

09.09.10 20:54
omskiftelighet ; det å være omskiftelig

Lemmi

10.09.10 04:20, Mestermann no
Wie wäre es mit der direkten Übersetzung: "Kortlivethet"? Ich denke, dass das gut passen würde - wie auch Lemmis
Vorschlag "omskiftelighet".

10.09.10 09:39
Schnellebigkeit, omskiftelighet, kortlivethet, rastløshet.

Schnellebigkeit ist nicht nur ein technologischer Begriff, sondern auch ein
sozialer Begriff, der mit dem Lebensstil verbunden ist.
Beides ist durch die neue Wirtschaft entstanden und wird durch die Redewendungen
" Die Zeit läuft immer schneller " und " das Rad dreht sich immer schneller,
gut bezeichnet.( Länger, schneller, weiter )
Die Schnellebigkeit nimmt überall zu, im Beruf, in der Haushaltsarbeit ebenso wie
in der Freizeit.Die Leute haben es immer eilig.
Also sind keine der vorgeschlagenen Begriffe auf Norwegisch deckend.
Neue Vorschläge ?

Oddy

08.09.10 20:16, Norbert Karl
Leider bin ich noch nicht so gut in der norwegischen Sprache. Ergibt folgender Satz im Norwegischen einen Sinn?
Hvis vi hadde ferie oensket vi oss a reise til ...

08.09.10 20:35, Jørg li
å reise
ønske

Wenn wir Ferien hätten, würden wir uns wünschen, nach … zu reisen.

08.09.10 20:48
Geht es dir denn darum, den Satz zu verstehen, oder möchtest du wissen, ob er 100% richtiges Norwegisch ist?

08.09.10 20:50, Norbert Karl
Letzteres wäre mir wichtiger, vielen Dank!

08.09.10 20:57
Weiß nicht genau, ob deine Version falsch ist. Aber man würde da eher auch im Hauptsatz ein Hilfsverb benutzen:
Hvis vi hadde ferie, ville vi ønske å reise til...

"Oss" bzw. "seg" lässt man bei "ønske" meistens weg.

08.09.10 21:09, Norbert Karl
Danke für deine Hilfe! MfG Norbert

09.09.10 10:43
Besser: Hvis vi hadde hatt ferie, ville vi ønsket å reise til...
(N)

08.09.10 19:00
Hei!

- einzelne Puzzleteile zu einer Gesamtheit Gesamtbild zusammenhängenden Gefüge zusammen finden/
zusammefügen ...

kan man oversette det slik?

- å føye enslige puzzlestykker sammen til en helhet/ helheltsbildet ???

takk for hjelpa sier karlina

08.09.10 20:26, Mestermann no
Å legge de enkelte puslebiter sammen til et helt bilde.

08.09.10 21:30
ja, det høres bedre ut! tusen takk!

08.09.10 18:53
Hei.

Lysebiller = Gluehwuermchen?

Takk for hjelpen
Anja

08.09.10 18:54
Oh...ich meinte Lysbiller, ohne e

08.09.10 19:13, MichaV de
08.09.10 19:17
ja es stimmt : )

08.09.10 18:47
Stichwörter: Ansvarlig/Übersetzung einzelner Wörter, Seierstørke
Hallo zusammen!

Wir das Wort "ansvarlig" auch verwendet, wenn man jemanden versehentlich anrempelt? So quasi mit der Bedeutung: "Entschuldigung, dass war meine Schuld.".

Im Zusammenhang mit einem Buch, das ich gerade auf norwegisch lese, gibt es eine Liste von Wörtern, wo sich mir die Übersetzung nicht erschliesst und es mir leider auch nicht gelungen ist, eine Übersetzung zu finden. Deswegen wäre ich froh darüber, Hilfe zu bekommen. Hier die Liste mit den Wörtern und meinen Übersetzungsvermutungen, wenn's denn welche gibt.

veltede = stürzend/umkippend
pesete
kaste på
jevling
i lovens navn = in Gottes Namen
turteldueri = Rumgeturtel
en blafring
gjenknepet = zusammengekniffen
en halsgrop = Halsgrube
narkomord
kraniet
strupetak
tøyfibre
en hjerekrymper
trærne for bare skog = den Wald vor Lauter Bäumen nicht sehen
velrettet
på bånn
syretesl
kjensel
likhvite
himmelskakende
en fløyelshimmel
hønsehinnen
et bakstikk = sowas wie "Kontra geben", nur fällt mir dazu kein passendes Nomen ein
seierstørke = irgendwas mit "Sieg"
kopparede
dødsralling
en tannmarg = Zahnmark
sykskraper
tampen brenner = die Lunte brennt

Danke im Voraus für jede noch so kleine Übersetzungshilfe!

08.09.10 20:20, Mestermann no
Viele von diesen Wörtern wirst Du im Wörterbuch finden, wie velte, kaste, knipe igjen, kranie, på, bånn, kjensel,
skyskraper u.a..
Wie Deutsch ist auch Norwegisch eine Sprache, wo man immer durch neue Kombinationen von zwei oder mehrere
Wörtern neue Wörter bilden kannst. Z.B.: "Fløyelshimmel" - das steht bestimmt nicht im Wörterbuch, aber wenn Du
erst "fløyel" und nacher "himmel" nachschlägst, (rate mal, was "himmel" auf Deutsch heisst), wirst Du den Sinn schon
herauskriegen. Das trifft auch für "

Einige von den Wörtern auf Deiner Liste sind wohl mit Schreibfehlern übertragen, und daher sind einige unerkennbar
geworden, wie hønsehinne, syretesi, hjerekrymper (soll wohl hjernekrymper sein), sykskraper - sykskraper soll
skyskraper sein. Das wirst du in einem Wörterbuch finden, und wenn nicht, versuch erst "sky" und danach "skraper"
nachzuschlagen.

"I lovens navn" - versuch mal erst das Substantiv "lov" nachzuschlagen.

"Ansvarlig" benutzt man meistens nicht, wenn man um Verzeihung bittet. Man sagt "det var min skyld", genau wie
auf Deutsch. Oder, wenn es um einen ernsteren Vorgang geht: "Det var mitt ansvar", "ansvaret var mitt". Aber
normalerweise sagen wir "ansvarlig" wenn es um das geht, wofür man verantwortlich ist: "Jeg er ansvarlig for å vaske
toalettene."

08.09.10 20:42, Jørg li
Schöne Antwort, Mestermann! Großes Lob!

08.09.10 21:25
Danke. Ja, stimmt ein paar Fehler haben sich eingeschlichen und auf einige Worte hätte ich wirklich auch alleine kommen können. Aber trotzdem bleibt die Liste:

pesete
kaste på = Ich weiss, dass "kaste" "werfen" heisst und "på" viele Bedeutungen wie "auf, usw." hat aber was heisst es in Konbination? Etwa "werfen auf"???
jevling
turteldueri = Rumgeturtel
en blafring
gjenknepet = wieder ertappen erwischen kneifen
en halsgrop = Halsgrube
narkomord
strupetak
tøyfibre
en hjernekrymper
trærne for bare skog = den Wald vor Lauter Bäumen nicht sehen
velrettet
på bånn = sorry in meinem Wörterbuch steht das Wort "bånn" nicht
likhvite
himmelskakende
hønsehinnen = extra nachgeschaut, steht genau so im Buch
et bakstikk = sowas wie "Kontra geben", nur fällt mir dazu kein passendes Nomen ein
seierstørke = irgendwas mit "Sieg"
kopparede
dødsralling
en tannmarg = Zahnmark
tampen brenner = die Lunte brennt

08.09.10 21:58, Mestermann no
pesete = anmaßend, irritierend (wahrscheinlich; schwer genau zu sagen, ohne mehr Zusammenhang)
kaste på = werfen + auf ist richtig, aber Du musst den Sinn vom Zusammenhang finden.
jevling = kein bekanntes, norwegisches Wort
turteldueri; von "turtelduer" (Turteltauben) = "Turteltauberei"
en blafring = ein Flattern
gjenknepet = zugekniffen
halsgrop hast Du richtig übersetzt
narkomord; von "narko" (narkotika) + mord = Drogenmord
strupetak = Würggriff
tøyfibre = versuch mal, die zwei Substantive tøy + fiber nachzuschlagen (fibre ist Mehrzahl von fiber)
hjernekrymper = ein Gehirneinlaufer, vom Engl. "a shrink" = Psychiater oder Psychologe
"trærne for bare skog" ist der Ausdruck "ikke se skogen for bare trær" umkehrt = also nicht "den Wald vor lauter
Bäumen nicht sehen", sondern "die Bäume vor lauter Wald nicht sehen"!
velrettet = wohl gezielt (z.B. ein Schlag)
på bånn = på bunnen = auf dem Boden, ganz unten
likhvite = versuch mal das Substantiv "lik" + "hvit" nachzuschlagen
himmelskakende = himmel + skake nachschlagen
hønsehinne = keine Ahnung, aber ist eine Bildung von høne = Huhn, und hinne = Film, Haut.
et bakstikk = wahrscheinlich ist damit gemeint, dass jemand von hinten genommen wird
seierstørke = seier + tørke nachschlagen
kopparrede = mit Pockenwunden
dødsralling = versuch mal død + ralle im Wörterbuch nachzuschlagen
tannmarg hast Du richtig übersetzt
und auch "tampen brenner"; es ist übrigens was die Kinder beim Spiel sagen, wenn ein verstecktes Objekt gefunden
werden soll.

08.09.10 22:20
"Seierstørke" ist übrigens symbolisch gemeint, ähnlich "Durststrecke".

09.09.10 08:41
@Mestermann: Danke vielmals. Sehr, sehr hilfreich. Vorallem, weil ich jetzt realsiert habe, warum ich bei den zusammengesetzen Wörtern manchmal Probleme hatte. Hab' die Wörter falsch getrennt oder besser gesagt, das "Binde-s" auch mit in die Übersetzung einbezogen, was natürlich völlig verkehrt ist. Nochmals danke.

Dann bedeuten folgende Wörter also:

tøyfibre = Kleiderfasern
likhvite = leichenblass
himmelskakende = himmelsrüttelnd himmelsschüttelnd himmelserschütternd klingt komisch, komm aber auf kein besseres Wort
hønsehinne = in dem Fall sowas wie "Hühnerhaut"
seierstørke = wurde ja schon Übersetzt eine Durstrecke beim Gewinnen
dødsralling = Todesröcheln

09.09.10 08:43
jevling skal kanskje helst skrives jævling.
Da har vi verbet å jævles ( med noe )som betyr å plundre, slite for
å få til, og substantiveringen gir jævling.
( Etter my jævling og banning fikk han til slutt hjulet på plass )

09.09.10 08:57
Hønsehinne brukes ikke. Vi sier hønseskinn.

10.09.10 00:32
Sollte es vielleicht "hønsehjerne" heissen? Wird als Schimpfwort gebraucht.

10.09.10 13:55
Her er setningen som inneholder ordet "hønsehinnen".

Sandra så rett på ham og hønsehinnen foran øynene hennes forsvant et øyeblikk.

10.09.10 15:28, Mestermann no
Da ist wohl der dünne, durchsichtige Hautfilm gemeint, der Hühner vor den Augen ziehen können.

08.09.10 18:42
Hallo,

hva menes med
Aus welchem Grund auch immer???

08.09.10 19:03, Mestermann no
Uansett av hvilken grunn.

08.09.10 18:11
Hallo, weiß jemand wie "Verfahrenspfleger" auf Norwegisch heißt?

09.09.10 11:00
Verfahrenspfleger ( Vormund ) : Formynder

08.09.10 15:30
Stichwörter: etwas toppen, å toppe noe
Hei, kann man"gjøre skam på en" auch für Dinge, also "gjøre skam på noe" im Sinne von "etwas toppen" verwenden?
Oder ist hier auch einfach "å toppe noe" möglich?
Takk og hilsen fra Karlina

08.09.10 15:39, Mestermann no
Nein, das sind zwei unterschiedliche Bedeutungen.

Å gjøre skam på noe = Schande über etwas bringen. "Han bragte skam over familien." "Gjør ikke skam på deg selv!"
"Spis, og ikke gjør skam på maten!" . Im positiven Sinne = "Vi hadde hørt at han var flink, og han gjorde ikke skam på
sitt ry."

Å toppe noe = etwas toppen, etwas übertreffen, ein Nonplusultra leisten.

08.09.10 17:24
oh ja, in der Tat sehr unterschiedliche Bedeutungen! Danke für die aufschlussreiche Antwort! Karlina

08.09.10 15:30
Hei, kann man"gjøre skam på en" auch für Dinge, also "gjøre skam på noe" im Sinne von "etwas toppen" verwenden?
Oder ist hier auch einfach "å toppe noe" möglich?
Takk og hilsen fra Karlina

08.09.10 15:53
Etwas toppen auf Deutsch bedeutet " å overgå noe annet "
Die Höflichkeitsform hochachtungsvoll wird mit vorzüglicher
Hochachtung getoppt. ( also noch höflicher ).
A gjøre skam på i denne sammenheng er ikke helt treffende.

Oddy

08.09.10 18:57
takk for svaret, Oddy!

08.09.10 15:07
Stichwörter: etternavn, Familienname, fornavn, mellomnavn, Mittelname, Nachname, Vorname, Zuname
Hei hei.
Jeg prøver å finne ut hva "mellomnavn" er på tysk. Er det så enkelt som Mittelname??
Takk

08.09.10 15:23
Zwischenname

08.09.10 15:26
Hei, om det er navnet som Olav i dette eksempel:
Bjørn Olav Haugen
så kaller man dette navnet "Zweitname", det er mulig at det er flere "Zweitnamen": Marta Linn Kristine Våge ...

08.09.10 15:39
Zweitname ist umgangssprachlich.
Zweiter Name oder zweiter Vorname

Oddy

08.09.10 15:55, Mestermann no
For å summere opp litt:

På tysk sier man ikke "mellomnavn", man sier enten
"Andre navn" = Zweiter Name
eller, for å presisere:

Andre (tredje, fjerde) fornavn = Zweiter (dritter, vierter) Vorname

Første og andre (tredje, fjerde) etternavn = erster Zuname, zweiter (dritter, vierter) Zuname.

(I stedet for Zuname kan man også bruke Familienname/Nachname).

08.09.10 16:19
Ja, Nachname aber nicht Nachnahme !

08.09.10 16:46, Mestermann no
@16:19: det er helt riktig, men ingen har såvidt jeg kan se skrevet "Nachnahme".

08.09.10 23:44, Geissler de
Oversettelsen "Zwischenname" tviler jeg på, og heller ikke "yweiter Name" gir mening etter
min oppfatning.

I Tyskland har man ikke mellomnavn som i Norge. Man kan riktignok ha opptil flere fornavn
(antallet er vel i utangspunktet ikke begrenset; forsvarsministeren vår bærer f. eks.
fornavnene Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Philipp Franz Joseph Sylvester), men
det er noe annet enn et norsk mellomnavn, som like gjerne kan være et etternavn.

Når man bruker "Zweitname", impliserer man at det er et fornavn, for det er den vanlige
betydningen av dette ordet i tysk. Men "Gahr" i "Jonas Gahr Støre" er jo ikke det.
Dessuten er det ikke uvanlig at man bruker bare mellomnavn og etternavn når man omtaler
personer, som f. eks. "Dale Oen" og "Harlem Brundtland". Horfor i all verden, spør
tyskeren seg, brukes bare "Zweitname" og etternavnet? Et annet eksempel: Rikssynseren
Hylland Eriksen heter med fullt navn "Geir Thomas Hylland Eriksen". Er Hylland da et
"Drittname"?

Når jeg forklarer norske navneskikker til tyskere, bruker jeg alltid ordet "Mittelname" --
mange har jo også hørt om engelsk "middle name" og er derfor ikke helt ukjent med
konseptet.

09.09.10 02:33, Mestermann no
Svært interessant, og godt forklart om forskjellene i tysk og norsk navneskikk, Geissler. Imidlertid finnes det belegg
på google og andre steder så vel for begrepet "zweiter Familienname", hhv. "zweiter Zuname/Nachname", (fremfor
alt i forbindelse med ikke-tyske etternavn), som selvsagt for bruken av "zweiter Vorname".

Jeg har selv et dobbelt etternavn, uten bindestrek, og jeg har derfor mange ganger måttet forklare at det er snakk
om mitt første og andre familienavn, og ikke et "Zweitname" eller "Zwischenname" (i den forstand det forklares på
http://de.wikipedia.org/wiki/Zwischenname).

For å rydde litt opp i min egen begrepsforvirring, og for best mulig å kunne forklare at mitt dobbelte etternavn var et
fullstendig etternavn, omenn i to deler, og at begge navn derfor skal brukes i tiltale, måtte jeg spørre såvel jurister
som filologer, samt slå opp, og kom altså til at den presiseringen som jeg har beskrevet i mitt forrige innlegg, er den
mest korrekte og forståelige. Begynner man nemlig med "Mittelname", oppstår straks samme tvetydighet som med
"Zwischenname" igjen, idet det ikke angir om det er tale om et fornavn eller familienavn.

Tyske forlag har f.eks. hatt problemer med navn som "Saabye Christensen" og "Fosnes Hansen", begge uten
bindestrek. Begge etternavn skal brukes når forfatterne omtales bare med sine etternavn, noe annet ville være både
ukorrekt og uhøflig, men hvor skal de så egentlig stå i katalogen og i bokhandelen? Hos Wittwer i Stuttgart finner
man Saabye Christensen under S, mens han står under C hos Dussmann i Berlin (sist jeg så etter). Jeg er kjent med at
denne problematikken har utløst administrative diskusjoner av helt babelske proporsjoner hos Kiepenheuer & Witsch
og btb.

Om ens norske mellomnavn er et fornavn, kan man trygt bruke ordet Zweitname, men om det er tale om ens første
av to familienavn, blir det mer presist å snakke om "erster Zuname" og "zweiter Zuname". Det er såvidt jeg forstår
også slik man gjerne gjør det på tysk når man omtaler f.eks. spanske etternavn, som jo også ofte er doble, uten
bindestrek. Men jeg ville ikke brukt "Mittelname" i angelsaksisk forstand om det første av to familienavn; det blir
forvirrende.

(Når det gjelder Thomas Hylland Eriksen, så har han i praksis lagt vekk sitt egentlige første fornavn Geir, og bruker
sitt andre fornavn som første og eneste fornavn; kanskje kan man kalle det hans nome de guerre).
:-)

Spesielt vanskelig blir det når tidligere fornavn er blitt opphøyd til familienavn, som i Hanne Wilhelm Hansen, eller
Lisbeth David Andersen. Da blir det definitivt nødvendig å presisere at Wilhelm, hhv. David er det første av to
etternavn og ikke et "Zweitname", "Zwischenname" eller "Mittelname".

08.09.10 14:27
Stichwörter: den Blick schweifen lassen
Halloa! Wie würdet ihr “den Blick schweifen lassen“ ins Norwegische übersetzen? Damit soll ein romantischer,
verträumter Zustand beschrieben werden, bei dem man, z.B., seinen Blick über das weite Land, die sanften, grünen
Hügel, ... schweifen lässt. Eher nicht mit der Bedeutung "die Gegend scannen"...
Es dankt Karlina

08.09.10 15:11, Mestermann no
Ganz direkt schweifen übersetzen: Å la blikket sveve:
"Han lot blikket sveve over det vakre landskapet".

Gli ginge in gewissen Zusammenhgängen auch: "Blikket hans gled langs den grønne kyststripen".

08.09.10 15:22
Ja, das hört sich gut an. Danke, Mestermann!!!
Könnte man auch bildhaft lyrisch gesprochen und etwas dynamischer als "schweifen" oder "gleiten lassen", sagen:
"blikket flyr over fjorden"? fragt Karlina, die verliebt in den herrlichen Fjordblick ist ;)

08.09.10 15:28, Mestermann no
Doch, doch, das kann man durchaus. Aber dann stelle ich mir eine etwas schnellere Bewegung des Blicks vor.

08.09.10 15:31
ja, das passt! Danke dir vielmals!

08.09.10 16:19
Jeg synes ikke det høres godt ut å la "blikket sveve over" i denne sammenhengen.

Når noe svever, så betyr det i allminnelighet at det befinner seg opp i luften og holder seg der, eventuelt at det glir rolig gjennom luften. Det kan imidlertid også på mer abstrakt vis indikere noe som er litt drømmeaktig e.l. Min assosiasjon til et "blikk som svever over landskapet" er imidlertid at noen ser opp i luften ("over landskapet") og ikke helt får med seg det som skjer/finnes lengre ned, og det var jo ikke meningen.

Mitt forslag i den beskrevne konteksten vil være å si enten,
- la blikket gli over landskapet
eller
- la blikket sveipe rolig over landskapet.

Eventuelt kan man legge til en mer romantisk kvalifisering, f.eks.
- la blikket gli drømmende over landskapet

Akel (N)

08.09.10 16:36, Mestermann no
Jo, Akel, men "å la blikket sveve over noe" er hyppig brukt, for eksempel litterært, altså i den sammenheng Karlina
etterlyser. Man kan godt si "gli" isteden, men personlig har jeg ingen stilistiske problemer med "å la blikket sveve over
landskapet". "Gli" blir kanskje litt mer konkret enn "sveve", det er jeg enig i.

"Sveipe" vil jeg imidlertid ikke anbefale, fordi det virker temmelig mekanisk og systematisk: Sveipe fjorden for miner,
sveipe over avissiden, blikket gjorde et sveip gjennom lokalet. Om man sveiper rolig eller raskt gjør ikke så mye fra
eller til.

08.09.10 16:55
Utgangspunktet i det opprinnelige spørsmålet var bl.a. "die Gegend scannen", og da mener jeg at "sveipe" som utgangspunkt er en ganske riktig oversettelse isolert sett. Samtidig er jeg enig i at normalt vil "sveipe" innebære en forholdsvis rask bevegelse, og derfor mitt forslag om i den særskilte konteksten si "sveipe rolig". Jeg ser imidlertid at en kan hevde at en grad av hurtighet er en så vidt sentral del av begrepet "sveipe", at å si "sveipe rolig" muligens kan minne om en slik umulighet som f.eks. "spurte rolig".

Hvorvidt "sveipe" nødvendigvis skulle måtte innebære en så "mekanisk og systematisk" betraktningsmåte at den ikke med en dempende kvalifisering (f.eks. "rolig, kjærlig" er forenlig med at betraktning skjer med et visst emosjonelt engasjement, er jeg ikke uten videre helt enig i. Jeg er imidlertid enig i at "sveipe" bruk alene, kan trekke i dene retningen, men jeg synes dete blir litt mer kontekst-avhengig.

Men for å tilføre den romantiske touch som det spørres etter, hva med "Han kjærtegnet landskapet med blikket (sitt)"?

Akel (N)

08.09.10 17:01, Mestermann no
Da har du nok lest spørsmålet litt raskt, for der står det: "Eher nicht mit der Bedeutung "die Gegend scannen"..." (min
uthevelse).

Så må jeg minne om at hovedregelen er at diskusjonene skal følge på det språket spørsmålet er blitt stilt på, i dette
tilfelle tysk. Det kan naturligvis ingen tvinges til, og du har tidligere redegjort for hvorfor du inntil videre svarer på
norsk - men om man velger å svare på det andre språket, må man forsøke å spørre seg om hvor spissfindig eller
komplisert man kan bli, før den som har spurt står i fare for å dette av lasset.

08.09.10 17:07
Dæggern, der peker du på noe som glapp for meg.
Beklager!

Altså, "han sugde landskapet til seg med et drømmende og kjærlig blikk"...

Akel (N)

08.09.10 17:22, Mestermann no
:-D

08.09.10 13:43
Hei! Siden dere alltid hjelper meg mye, vil jeg spørre omet adjektiv jeg ikke helt skjønner. Det gjelder lynskarp. Betyr det noe i stil med smart, klok?

08.09.10 15:00, Mestermann no
Lyn = Blitz
skarp = (in diesem Zusammenhang) gescheit

Lyn + skarp = lynskarp = blitzgescheit.

08.09.10 16:23
("Skarp" kan jo også ha en konkret betydning om kniver etc., og "lynskarp" kan også brukes tilsvarende om svært skarpe gjenstander.)

Akel (N)

08.09.10 12:49, oweisser
Stichwörter: schnippsen
Hei,

gibt es einen vergleichbaren Ausdruck fuer: "...mit den Fingern schnippsen..."?

08.09.10 13:16
Mit den Fingern schnipsen oder schnippen heisst
auf Norwegisch : Å knipse med fingrene

Oddy

08.09.10 15:01, Mestermann no
Oder einfach "knipse" sagen, denn man kann kaum mit anderen Organen als den Fingern schnippsen... ;-)

08.09.10 15:08
Schnippsen mit nur einem s, Meistermann !

08.09.10 15:10
Mit nur einem p. natürlich

08.09.10 15:31, Mestermann no
Natürlich. :-)

08.09.10 12:16
Hei alle sammen.

Jeg vil leve i Norge varig. eller
Jeg vil leve varig i Norge.

Ich moechte dauerhaft in Norwegen leben. Kann man das so schreiben und welcher Satz ist richtig? Oder sollte man das ganz anders schreiben?

Hilsen Anja

08.09.10 12:22
Bedre: Jeg planlegger åønsker åvil bo i Norge permanent.

08.09.10 12:34
Jeg planlegger å ønske å vil bo i Norge permanent. Klingt irgendwie komisch.
Kann man das nicht anders schreiben.

Vielleicht: Jeg planlegger å bo i Norge permanent.
Jeg ønsker å bo i Norge permanent.

Takk

08.09.10 12:38
Ja, da ist sicher der Schrägstrich dazwischen geraten.
12:22 meinte genau das, was du in 12:34 geschrieben hast.

"Ville" wird in solchen Ausdrücken übrigens oft vermieden, weil es zweideutig ist (wird ja auch für die Zukunftsform benutzt).

08.09.10 12:42, Mestermann no
Bei 12:22 fehlen die / zwischen den Wörtern. Um dieses Zeichen zum Vorschein zu bringen, muss man zweimal /
eingeben (so: "//"), sonst wird das Ergebnis wie oben.

Jeg planlegger å bo i Norge permanent
Jeg ønsker å bo i Norge permanent

– sind beide richtig.

08.09.10 12:52
Ja, dass hat mich schon gewundert. Danke fuer die Aufklaerung ;)

leve sagt man wohl nicht so haeufig oder in einen anderen Zusammenhang?

Anja

08.09.10 15:06, Mestermann no
Leve wird für das Leben als Prozess benutzt, nicht für das Aufhalten.

Jeg bor i New York = ich wohne in New York.
Jeg lever = Ich lebe.
Jeg lever bra/godt = Ich lebe wohl, es geht mir gut.
Jeg bor i New York, her lever jeg bra. Ich wohne in New York, hier geht's mir gut.

08.09.10 15:33, Mestermann no
Wobei hinzugefügt werden, dass man meist "jeg har det bra" sagt für "es geht mir gut".

08.09.10 01:35
Stichwörter: hinkommen
Betyr hinkommen å komme til noe eller tvert imot på komme vekk fra noe?
På fordhånd takk.

08.09.10 01:41
Det første: å komme til noe

F.eks.: "Ich kann dort nicht hinkommen." - "Jeg kan ikke komme dit."

08.09.10 01:54, Mestermann no
Det tyske ordet "hin", som er brukt i "hinkommen", er akkurat det samme som det norske ordet "hen", som når vi sier at
"han kom ikke noe sted hen", "hvorhen skal du?", "jeg tolker deg dithen at..." og lignende. Det angir altså en
bevegelse til eller mot noe.

Det er et godt eksempel på at det finnes mye tysk i norsk språk.

08.09.10 11:10
Das Wort hinkommen kann umgangssprachlich auch bedeuten, das das Geld fuer eine bestimmte Sache fuer den ganzen Monat fuer ein bestimmtes Ereignis nicht reicht / ausreichend ist (det er ikke tilstrekkelig).

Beispiel: Wie soll ich nur mit dem Lohn, den ganzen Monat ueber hinkommen?

Oder man benutzt den Ausdruck hinkommen um damit Zustimmung auszudruecken (det er riktig).

Bespiel: Das koennte wahrscheinlich hinkommen (det er kansjke sannsynligvis riktig).
Das kommt ungefaehr hin (det er omtrent riktig).

08.09.10 16:42, Mestermann no
11:10: Det er helt riktig som du skriver, men du bør skrive det på norsk. Den som spør, er norsk og er etter alt å
dømme på et tidlig punkt i læringen av tysk. Vedkommende vil etter all sannsynlighet ikke forstå din forklaring på tysk;
den blir alt for komplisert.

Minner om forumreglene: Det skal svares på det språket spørsmålet ble stilt på.

08.09.10 17:25
Samtidig vil forklaringen her bli søkbar, og jeg synes det er utmerket at når spørreren har fått et greit nok svar, så er det rom for å bygge svaret ut slik at det for fremtiden gis best mulig informasjon - enten man føler at man best kan formidle ting ved å skrive på det ene eller andre språket. Jeg lærte mye av dette tilleggssvaret.

Akel (N)
(som ikke var den som spurte først, og som etter å ha lest tilleggsbemerkningen faktisk var på nippet til å legge inn en rosende bemerkning om hvor utmerket forumet fungerer når det kan gis slike utdypende tillegg. Det kan forøvrig f.eks. være at spørsmålet kom fordi spørreren ikke fikk helt mening i det han leste, kanskje nettopp fordi han ikke var oppmerksom på slike mer spesielle betydninger. Jeg tror man skal være ganske forsiktig med å danne seg for bastante oppfatninger om hva en person skjønner eller ei, bare på grunn av spørsmålet om et enkelt ord.)

08.09.10 20:25, Mestermann no
Det kan selvsagt tenkes, men "hinkommen" er temmelig elementært, og tyder derfor på at vedkommende ikke er
kommet så langt ennå. Jeg minnet ikke om dette for å være pirkete eller uvennlig, men fordi 11:10s utmerkede svar
etter all sannsynlighet vil være for komplisert for en som ennå er på begynnerstadiet. Det er derfor reglene er slik. En
annen ting er selvsagt hva andre kan lære av det.

07.09.10 21:13
Moin Moin!
Kann mir wer sagen wie "verrücktes Mädchen" , nicht als Beschimpfung sondern eher "liebevoll" übersetzt wird?? Bin mir manchmal so unsicher welche Wörter man nun umgangssprachlich verwenden kann. (hatte schon mal so ein Problem- von wg. "leichtes" Mädchen....)
Vielen Dank!

07.09.10 23:22
Hei,
ich glaube, "gal jente" kann man schon so verwenden. Es hängt natürlich vom Kontext ab, wie das interpretiert wird. Aber man findet Stellen im Netz, wo es "liebevoll" verwendet wird.

Vielleicht kann ein Muttersprachler das bestätigen?

08.09.10 01:49, Mestermann no
Ein gutes Beispiel für eben dieses liebevolle Verwenden des Adjektivs ist Alf Prøysens (1914-1970) sehr bekanntes,
schönes und beliebtes Lied "Vise for gærne jinter" (Dialektal für "Vise for gale/gærne jenter" ("Lied für verrückte
Mädchen") (1968, Melodie von Egil Monn-Iversen).

Ich würde allerdings sagen, dass das weniger formelle "gæren" (mehrzahl "gærne") liebevoller wirkt als "gal",
(mehrzahl "gale"). Wenn man von jemandem sagt: "hun er gal", hört sich das oft fast wie eine Diagnose an. Wenn man
aber sagt: "hun er gæren", ist es mehr zweideutig, und kann durchaus als liebevoll "verrückt" (toll, spannend,
exzentrisch) gedeutet werden.

"En gæren jente", "en skikkelig gæren jente" wäre also die von 21:13 erwünschte Übersetzung.

08.09.10 16:30
Hvis dette er noe du skal si til den det gjelder, vil "Din gærne jente!" være en utmerket måte å formidle budskapet på.

Akel (N)

07.09.10 16:57
Hei.
Bild Heute:
Ein Lasterfahrer aus Holland will morgens um 7.30 Uhr Gülle an einen Bauern ausliefern.

Was ist Gülle?

Møkk?

Perkins

07.09.10 17:07
Wikipedia hat leider nur das dänische Wort (Gylle), aber man kann der Beschreibung entnehmen, dass es sich dabei um eine Mischung aus møkk und urin handelt...

08.09.10 08:44
Gülle heter også på norsk gylle ( flytende naturgjødsel )
Andre " landbruksuttrykk " for det samme er dynn og lann.
I Bayern heter Gülle faktisk også Odel !

Oddy

08.09.10 13:10
Takk.
Perkins

07.09.10 15:23
Hallihallo!
Was ist denn ein livsnyter? fragt Karlina
Und was kann man für Lebenskünstler sagen? Beste Grüße!

07.09.10 15:52, Mestermann no
En livsnyter ist ein Mensch, der das Leben und dessen gute Seiten völlig geniesst; ein Bonvivant.
Lebenskünstler = Livskunstner.

08.09.10 14:21
tusen takk! disse er svært viktige ord :)

08.09.10 15:29, Mestermann no
Allerdings! Skål!

07.09.10 13:01
Stichwörter: Studiengang, studieretning
Hei hei! Wie übersetzt man denn "Studiengang" ins Norwegische? Takk for hjelpa!

07.09.10 14:57
"Studiengang" = "Studieretning"

Mvh (N)

07.09.10 14:59
tusen takk!

07.09.10 16:44
kann dem, glaub ich, nicht ganz zustimmen. Studieretning ist eher Fach bzw. Fächerkombination, während mit Studiengang traditionell die Unterscheidung zwischen Magister, Diplom oder Lehramt gemeint ist. Aber einen anderen Vorschlag hab ich leider nicht.

07.09.10 11:47
Hei,
was heisst auf Norwegisch "mit etwas behaftet sein"?
Vielen Dank

07.09.10 12:23
Være beheftet med noe.

07.09.10 11:43
Stichwörter: hol på byllen
Hallo Forum,
brauche mal wieder eure Hilfe.
Wie würdet ihr "eg får hol på byllen" ins Deutsche übersetzen?
Danke schon mal und viele Grüsse
Nina

07.09.10 12:05
Das Problem wird ( endlich ) gelöst.
Ich hab's geschafft
Endlich hat es geklappt,.....
Redewendung ??

07.09.10 12:52
danke!
ja, ich suche vor allem nach einer entsprechenden Redewendung... ist jemand kreativer als ich?
nina

07.09.10 13:30
Wahrschenlich sehr schwer einen deckenden Begriff
auf Deutsch zu finden.( man versucht etwas wiederum zu erzielen, und endlich
ist es einem gelungen.)
Beim Fussball vielleicht : " Endlich drin ! "
Allgemein : Ans Ziel kommen - mit etwas zu Rande kommen.

Oddy

07.09.10 14:07
ich weiß nicht, nur ein Vorschlag... aber wie wäre es mit " etwas endlich unter Dach und Fach bringen" ?
Oder geht das in die falsche Richtung?
Wenn du es nochmal genauer umschreibst finde ich vielleicht die richtige Wendung?
Beste Grüße von Karlina

07.09.10 14:43
In gewissen Zusammenhängen anwendbar. Zum glücklichen Abschluss bringen, z.B.
Verträge, aber nicht beim Fussball. ( Durch das Tor hat er den Kampf unter Dach und Fach gebracht!)

Oddy

07.09.10 16:51
Nei. Jeg er ikke enig i at å få hull på byllen helt tilsvarer "Das Problem wird ( endlich ) gelöst." e.l.

En byll (verkebyll) er vond. Den er ikke bare et problem, men et problem som smerter. Når man stikker hull på byllen, er ikke kroppen blitt leget enda. Men man tar bort det verste trykket og demper smerten, men det gjøres med en viss herdet innsats og man får i første omgang et ømt punkt, ja kanskje et sår. Deretter begynner man på en helingsprosess.

Så å stikke hull på byllen er å gripe aktivt og tøft inn i en vond og vanskelig situasjon, for så å få igang en tilheling.

Akel (N)

08.09.10 02:33, Mestermann no
Da bin ich mit Akel einverstanden: "Å stikke hull på en byll" (eine Beule stechen) heisst dass man endlich (überfällig)
gegen etwas böses/schleches aktiv eingreift. Und wie wenn eine Beule platzt, kommt da auf einmal "alles" heraus, der
Druck und Schmerz wird ausgelöst.

Im übertragenen Sinne heisst also der Ausdruck, dass man sich endlich ehrlich mit einer Problematik auseinandersetzt,
dass endlich ehrlich geredet wird, dass endlich etwas ins Licht gebracht wird.

08.09.10 02:46, Mestermann no
Ich habe folgende deutsche Ausdrücke gefunden: "die Blase platzen lassen", "den Knoten platzen lassen", "das Ei
platzen lassen".

08.09.10 08:54
Im übertragenen Sinne : Endlich mit etwas gelingen.
" I det nittiende minutt fikk Rosenborg endelig hull på byllen
etter et vedvarende press, tre straffespark og fem stolpeskudd
da Ivers sendte ballen i det lengste hjørnet ! "

Oddy

08.09.10 11:41
Für Deutschsprahler.
" In der neunzigsten Minute hat Rosenborg nach einem ständigen
Druck,drei Elfmetern und 5 Pfostenschüssen endlich den Knoten
geplatzt als der Ivers den Ball in die lange Ecke trat. "

Oddy

08.09.10 12:44, Mestermann no
Ach ja, die schlimmen Deutschprahler... :-)

09.09.10 09:57
danke an alle!!!
Nina

07.09.10 10:34
Stichwörter: å bli en erfaring rikere
Guten Tag!
"um etwas reicher geworden sein" im Sinne von: "Um eine Erfarung reicher geworden sein" oder "Das Dorf ist um eine
lustige Familie reicher geworden" kann man ins Norwegische am Besten wie übersetzen? Danke!

07.09.10 10:54, Mestermann no
Ganz direkt: "Å bli en erfaring rikere". "Bygda er blitt én morsom familie rikere".

07.09.10 11:15
supert! tusen takk Mestermann!

07.09.10 10:03
Stichwörter: å legge noe bak øret
Heisann! Was bedeutet: "å legge noe bak øret"? Tusen takk på forhånd!
Hilsen fra Karlina

07.09.10 10:52
Etwas hinter das Ohr legen.
Aber vielleicht meinst du die Redewendung " å skrive seg noe bak øret " ?
Das bedeutet dass man sich etwas gut erinnern muss, das muss ich nicht vergessen.

Oddy

07.09.10 11:14
Hei Oddy, danke für deine Antwort! Bedeutet das "legge noe bak øret" dann das selbe? Oder ist das nicht geläufig? Ich
habe es jedoch so von einer Norwegerin gelesen...
was meinst du? Danke Karlina

07.09.10 12:00, Mestermann no
Das ist wohl eine Zusammenmischung von zwei Ausdrücken, die von der Bedeutung her ziemlich gleichbedeutend sind:

Å legge seg noe på minnet
Å skrive seg noe bak øret

08.09.10 16:37
Ja, og den lille nyansen som kan være mellom de to uttrykkene er at når man legger seg noe på minnet, så betyr det bare at man generelt skal huske det for fremtiden (i tilfelle man skulle få bruk for det), mens når man skriver seg noe bak øret, så er det gjerne fordi man mer eller mindre vet at man må komme tilbake til det, typisk fordi det noe man må gjøre noe mer med.

Akel (N)

07.09.10 09:51
Hei! Hvordan ville dere ha oversatt følgende norske uttrykk til Tysk?

1. "De har vært på vikende front."
2. "De må tvinges i kne?"
3. "Jeg føler meg urven i kroppen."

Kanskje noen av uttrykkene godt kunne stått i heinzelnisseordboka?

Mange takk for svar!

Mvh (N)

07.09.10 10:31
Sie wurden in die Defensive gedrängt.
Sie müssen in die Knie gezwungen werden
Ich fühle mich unwohl

Oddy

07.09.10 15:09
Takk for svar! Men finns det ikke noe mer nyansert enn "unwohl"?

07.09.10 15:50
Ein Gemisch von schlaff,übel,matt,schläfrig ! ( hihi )

Oddy

07.09.10 15:54, Mestermann no
"urven" sagt man gern vom Gefühl, dass eine Erkältung oder Grippe im Körper brütet.

07.09.10 09:13
Hallo, kann mir jemand erklären, warum man zwar sagen kann: "Han fikk bilen sin vasket" - "Er bekam sein Auto gewaschen", hier also få und Partizip Perfekt als Form des Vorganspassivs verwenden kann, das Vorgangspassiv aber in dem Beispielsatz "Er bekam ein Buch geschenkt" nicht mit "Han fikk gikk ei bok" übersetzt werden kann, sondern man sagen muss "Han fikk ei bok i gave"? Im Grunde wird hier aus dem Partizip Perfekt doch ein Substantin, oder sehe ich das falsch?. Gibt es andere Beispiele, in denen aus få und Partizip Perfekt få und Substantiv wird?
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe!

07.09.10 09:45
Han ble gitt ei bok ( ikke gikk )
Han fikk en bok givet ( sehr altmodisch )-musste nicht dafür bezahlen.
Han fikk sin bil ødelagt-tagget-oversprøytet med ....

07.09.10 10:09
Hallo, danke für den Antwortversuch. Aber kann mir noch mal jemand versuchen auch Deutsch meine Fragen zu beantworten. Mein Norwegisch ist noch nicht so gut - und irgendwie versuche ich immer zu verstehen, warum etwas so ist.
Vielen Dank im Voraus.

07.09.10 18:22
Passiv und aktiv.....Man kann sehr wohl sagen (obwohl ungewöhnlich..) "Han ble gitt en bok"
A.

07.09.10 23:36, Jørg li
Nach meinem Verständnis wird nicht „aus einem p.perf. ein subst.“ Ich sehe hier eher zwei verschiedenartige
Konstruktionen. In bestimmten Fällen, in denen das subst. als obj. fungiert, kann man sich ein p.perf. sparen, d. h. „å
få“ ist dann nur mit einem Objekt verbunden und steht damit in der Funktion eines Hauptzeitwortes.
Bitte um Korrektur, wenn ich hier falsch liege.

08.09.10 00:50, Jørg li
Um den Unterschied nochmals herauszustreichen:
Im einen Fall bezieht sich „å få” auf eine Handlung (vaske), im anderen auf einen Gegenstand (bok).
Außerdem gibt es m. W. noch einen Bedeutungsunterschied: „å få” mit p. perf. bedeutet, eine Handlung zu schaffen.
Der betreffende Satz müßte dann im Deutschen lauten: „Er schaffte es, sein Auto zu waschen.“ Diese Bedeutung könnte
dem anderen Satz nicht zugewiesen werden. Es soll ja nicht heißen: „Er schaffte es, ein Buch zu schenken.“

10.09.10 09:46
Um jetzt noch einmal nachzufragen: Habe ich das richtig verstanden, dass ich få und Partizip Perfekt als Form des Vorgangspassivs verwenden kann, wenn wenn ich få und Partizip Perfekt auch die Bedeutung von schaffen, gelingen, fertigbringen geben kann?
Wieso bezieht sich im ersten Satz få auf vasket und nicht auf das Objekt bil?
Ich kapiere den Unterschied immer noch nicht.
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

07.09.10 07:29
Hei,
wie sagt man auf Norwegisch "etwas gemeinsam haben" (Merkmale, Interessen...), bzw. nichts gemeinsam haben?
Vielen Dank

07.09.10 07:39
'å ha noe til felles'
Mvh RS.de

07.09.10 09:12
bzw. "vi har ingen ting til felles" eller "vi har ikke noe til felles".

Mvh (N)

07.09.10 09:16
Takk for svarene.

07.09.10 10:55, Mestermann no
Es geht auch ohne "til: "Å ha noe felles", "ikke ha noe felles".

06.09.10 21:26
Stichwörter: zugelaufen
Ich suche ein norwegisches Wort für "zugelaufen"
Katen kjem til oss, hört sich für mich irgendwie schräg an. und ich weiss nicht ob es als zugelaufen verstanden wird.

06.09.10 21:34
Sorry sollte natürlich heissen
katten kom til oss

06.09.10 21:56, Mestermann no
Da würde ich instinktiv sagen: "Katten fant oss".

06.09.10 22:10, Geissler de
Das normale wære "Katt funnet", oder?

07.09.10 00:29, Mestermann no
Doch, aber wenn man von einer Katze "adoptiert" wird, was ja manchmal vorkommt, sagt man statt "vi har funnet en
katt" "en katt har funnet oss".

07.09.10 08:50
Katten løp oss imøte

07.09.10 09:09
Katten kom til oss ist das richtige.
A.

07.09.10 21:12, Geissler de
"Zugelaufen" kann ja bedeuten, daß man eine Katze gefunden hat und die dem Besitzer
zurückgeben will, und man hängt beispielsweise Zettel auf, auf denen "Zugelaufen" steht. In
dem Fall würde man doch "Katt funnet" schreiben, oder bin ich auf dem Holzweg?
Der andere Fall: "Das ist aber eine süße Katze. Woher habt Ihr die?" - "Ach, die ist uns
einfach zugelaufen." Hier würde ich natürlich "Katten kom til oss" sagen.

08.09.10 11:45
Also die katze wurde vermutlich ausgesetzt. sie stand plötzlich vor unserer tür und hat junge unter unser haus gelegt. Da wir bald für sicher länger verreisen brauchen alle drei ein neues zuhause.
Also würde ich mich dan für "katten kom til oss" entscheiden...
Vielen Dank für eure Hilfe.

06.09.10 20:23
Guten Abend,
wenn ich sagen möchte, ich habe "viel Platz", weil ich eine große Wohnung habe, heißt das "stor plass" oder "mye plass"
oder noch anders?
Danke!

06.09.10 20:26, Mestermann no
Das heisst "god plass." :-)

06.09.10 20:37
Danke schön!

06.09.10 18:30
Stichwörter: asså
hallo,
was bedeutet ny sang asså ? Ich kann mit dem Wort asså überhaupt nichts anfangen!
Vielen Dank!

06.09.10 18:49
Hei,
das ist eine umgangssprachliche Form von "altså". Die Form wird oft benutzt, wenn man "also" als Fullwort benutzt, wie in: "Also, wie gehts dir denn so?"

06.09.10 19:08
Vielen Dank, aber wie übersetzt man denn nun den kompletten Satz?
"Ny sang assa" Für die Hilfe wäre ich sehr dankbar:)

06.09.10 19:34, Mestermann no
Neues Lied, also? / Also, en neues Lied?

06.09.10 19:34
"Achso...ein neues Lied"
A

06.09.10 13:51
Stichwörter: herzliches Beileid
Hallo,
das ist ein trauriger Anlass heute.Wie kann ich auf norwegisch sagen:

Ich moechte Euch mein tiefstes Mitgefuehl und herzliches Beileid ueber die verstorbene ausprechen.
Moege sie in Ruhe ihren Frieden finden.

Danke

A.V

06.09.10 14:43
Jeg vil gjerne overbringe min dypeste medfølelse og
og sorg i anledning X's bortgang med ønske om at hun
finner hvile og fred.

06.09.10 14:54
Vielen Dank
A.V

07.09.10 08:44
Überbringen/overbringe.
Overbringe sin egen medfølelse - sein eigenes Mitgefühl überbringen wird
sowohl auf Norwegisch als Deutsch verwendet, aber ist es " korrekt " ?
Man überbringt etwas im Namen anderer; Botschaft,Grüsse, Mitleid usw.
Persönlich spricht oder drückt man sein Mitleid aus. Persolig meddeler eller uttrykker man sin medfølelse.
Mottar gjerne kommentar til " utspillet "

Oddy

06.09.10 12:47
Hallo,

wie sagt man auf Norwegisch zu "Ventilatorschaufeln" aus der Technik?

06.09.10 13:10
ventilatorvinge

06.09.10 12:27
Stichwörter: Heil
Hva betyr egentlig Hail? og hvordan baskriver jeg en artikkel høffelig i tyskland, er det noen spesielle metoder eller noe`?

06.09.10 12:40
Hei, så vidt jeg vet er "Hail" ikke noe tysk eller norsk ord. I hvilken sammenheng har du sett det?

06.09.10 13:37
Hva mener du med "beskrive en artikkel høffelig"?

06.09.10 16:36
Hail er engelsk og betyr hagl / Hagel

06.09.10 16:39, Geissler de
Tenker du kanskje på ordet "Heil"? Det er et ganske sammensatt begrep, som kan bety
"frelse", "helse", "hell", "helhet", og ordet er beslektet med de tre sistnevnte. Beslektede
ord er "Heiland" (Frelseren), "heilig" (hellig), heilen (å lege), "Heilung" (helbredelse).

06.09.10 19:37
"Hail" sier de i Østerrike for "ha det".
A

06.09.10 20:15, Geissler de
"Heil", ikke "Hail", blir brukt som hilsen i noen deler av Østerrike (hovedsakelig Tirol).

06.09.10 21:56
Ja aber bitte mit Vorsicht zu gebrauchen oder besser gar nicht. Also, ob die Tiroler das "Heil" so verwenden bezweifle ich.
Aus geschichtlichen Gründen würde ich plädieren eher nicht so zu grüßen!!!
Alice (Ö)

06.09.10 22:02
Jeg må vel skrive norsk: Vær så snill, ikke bruke ”Heil” som hilsen på grunn av historien!!!
Hilsen Alice (Ö)

07.09.10 09:01
Heter ikke Tiro Tyrol på norsk ?

07.09.10 09:13
Mag alles richtig sein mit der Geschichte und so....ich weiss aber (Familie in Österreich)
dass man dort sehr wohl dass Wort "heil" regelmässig benutzt.:-)
A.

07.09.10 09:15
Jo, det stemmer. "Tyrol" på norsk :)

Mvh (N)

07.09.10 16:25
Petri Heil, Waidmanns Heil, geht ok.
Aber wenn jemand mit Heil grüßt, dann weiß man sehrwohl, wohin man denjenigen einordnen muss! Oft wollen einige nur provozieren. Vorallem wenn sie dazu noch eine bestimmte Armbewegung machen!
Wiederbetätigung nennt man das!(=strafbar)
Also bitte, du weißt jetzt hoffentlich was du tust, wenn du mit Heil grüßt!
Gruß Alice(Ö)

07.09.10 18:24
Es wird ja auch für "Tschüß" benutzt:-) - und natürlich ohne jede Armbewegung....
A.

07.09.10 21:14, Geissler de
Alice, auch wenn du Österreicherin bist, gibt dir das nicht das Recht, Leuten eine bestimmte
Gesinnung zuzuschreiben, nur weil sie den althergebrachten Dialektgruß verwenden.

09.09.10 00:23, Jørg li
Jeg synes Alices mening er for ytterliggående. Jeg har bodd i Tyrol i mange år. „Heil“ som hilsen er riktignok litt
vennskapelig men har ikke noe å gjøre med tysk historien. Det betyr omtrent det samme liksom „helbred“ eller det
hebraisk ordet „shalom“.

09.09.10 00:59
Unnskyld! — … med den tyske historien.

06.09.10 09:45
Finns det en tysk ekvivalent til uttrykket: "High five!" Eller uttrykt på norsk: "Gi meg fem"?

På forhånd takk for svar!

Mvh (N)

06.09.10 09:50
på tysk er det: Gib' mir Fuenf'
eller: 'Schlag' ein'

06.09.10 13:34
Ah, ok. Vielen Dank für die Antwort :)

06.09.10 04:34
Hei,

Wie sage ich "Ich vermuete dass.."?
Eks:Ich vermuete dass er morgen kommt.
jeg antar?

Takk

06.09.10 04:36
Ich meinte "Ich vermute"

06.09.10 08:13
Jeg formoder at....
Jeg antar at ....

06.09.10 09:42
Du kan også si: "Jeg går ut ifra" = "Ich gehe davon aus". Blir jo i samme duren.

Mvh (N)

06.09.10 02:34
Stichwörter: firbent, firbente, vierbeinig
Abend.
Hva heter firbente i forb. med dyr, z.B "min firbente venn"?
Viergebeinte oder vierbeinige oder was anderes?

Perkins

06.09.10 02:55
God kveld,
"vierbeinig" ist die Grundform.
"Mein vierbeiniger Freund"
"Unsere vierbeinigen Freunde"

06.09.10 11:27
Takk.
Da lærte vi noe nytt i dag og!!!
Perkins

05.09.10 16:52
Hi. wårdet ihr einen gefallen tun und einmal nach fehlern gucken? das wær ganmy lieb von euch. danke!

hei dere. Åssen går det?håper alt er i orden og dere er snille med hvrandre! jeg synes at det var veldig kjædelig at jeg måtte reiser fra dere igjen!Men jeg hadde en fantastisk tid hos dere og er veldig glad at jeg så dere igjen!
De siste dagene var jeg mye på tur med vennene mine. her er det heldigvis fint vær og vi kunne kose os i sola. I morgen må jeg begynne praksisperioden min.Men jeg gleder meg også litt på det.Det er sikkert veldig interessant.
På helgen skal jeg i bryllupen til fettern min. Det blir en kjempestort fest. Etter det kan jeg sender dere noen bilder av festen...

05.09.10 20:14
Hallo,
ein paar Korrekturen:
kjedelig at jeg måtte reise
skal jeg i bryllup til fetteren (oder: bryllupet
Etter det kan jeg sende dere noen bilder fra festen (Kann sein, dass "av" auch ok ist, aber ich finde "fra" klingt hier besser.)

05.09.10 20:41
vielen dank

06.09.10 00:52, Drillo no
kunne kose oss

det blir en kjempestor fest

06.09.10 02:51
Jeg ville sagt følgende:
"Åssen går det er barnesprog", hvis man snakker med mere voksne brukes hvordan.
Håper at alt........og at dere er.......

....og er veldig glad for å treffe dere igjen (så dere igjen er fra Engelsk, "see you
again"

I Norge gleder vi oss Til ikke å gjøre noe.,
altså: gleder meg litt til det

Nok en til: Vi sier til helgen og ikke helgen.
Ikke missforstå, hvor har du det fra at man bruker på?

Fettern er gangbart, en litt kosete form.

Hannkjønnsord har ikke t som siste bokstav; En kjempestor fest.
men et kjempestort party.
Enkelt ikke sant?

Perkins

06.09.10 19:45
Jeg kommer fra vest-Norge, og her sier også voksne mennesker "åssen"! :-) Og verb i presens
mister "r" når det er et hjelpeverb i setningen (må, skal, vil, ha, kan..)
A.

06.09.10 20:26, Mestermann no
Viele Erwachsene in ganz Süd-Norwegen sagen "åssen", aber es ist jedenfalls bislang nicht empfehlenswert als
schriftliche Form, weil es äusserst unformell wirkt. Auch mit Dialektwörtern sollte man m.E. schriftlich als
Norwegischlernender zunächst vorsichtig umgehen, weil das Bild vom Lernfeld sonst sehr verwirrend wirken kann.
Normalerweise korrigieren wir im Forum Formen, die nicht korrekt Bokmål oder Nynorsk sind, aber machen gern darauf
aufmerksam, wann und wie Wörter oder Ausdrücke dialektal sind, und wie sie dementsprechend benutzt werden.

05.09.10 16:38
hei... ich will sagen, das ich ein buch nicht aus der hand legen konnte (weils so gut war)
wie schreib ich das? geht : Jeg kunne ikke legge den fra meg? oder sagt man das nicht?

05.09.10 17:50, Mestermann no
Doch, das sagt man so: "Jeg kunne ikke legge den fra meg", oder noch üblicher: "jeg greide ikke legge den fra meg".

05.09.10 18:52
takk

05.09.10 11:07
Was heißt denn: Så, hvordan er været der hvor du bor?
Vielleicht: So, was war da wo du wohnst?

05.09.10 11:22
Wie ist das Wetter, da wo du wohnst?
været = das Wetter

04.09.10 16:14
lørdagsgrøt

04.09.10 16:28, Mestermann no
Und was, bitte, soll das heissen? Soll das eine Frage sein?

06.09.10 10:08
Der samstägliche ( Hafer- ) Brei???
Das samstägliche Porridge ???
( Jeden Samstag wird traditionsweise Brei gegessen )

06.09.10 11:16, Mestermann no
Ja, aber das Forum ist kein Übersetzerautomat, wo man ein Wort einfach eingibt!

04.09.10 14:56
Hallo,

ich habe jetzt zwei Norwegischkurse besucht und im Moment sieht es nicht so aus, als wenn der 3. zustande kommt. Nun möchte ich ein einfaches Buch auf Norwegisch lesen.
KÖnnt ihr mir eines empfehlen? vlt. auch mit deutscher Übersetzung, sodass ich nachschauen kann, wenn ich etwas nicht verstehe.

Danke Julia

04.09.10 18:51
Hallo,
ich habe mit der "Lotta aus der Krachmacherstraße" von Astrid Lindgren angefangen, das hatte ich praktischerweise auch auf deutsch - da spart man sich das ständige Blättern im Wörterbuch, die Sätze sind übersichtlich und die Übersetzung ist fast wortgetreu (soweit ich mich erinnern kann).
Grüße grete

04.09.10 19:06, Mestermann no
Ein norwegisches Buch für Erwachsene, witzig aber nicht schwierig, und auch nicht zu lang, wäre der Erstlingsroman
von Erlend Loe: "Naiv. Super", Taschenbuch (viele Ausgaben) bei Cappelen Damm as; deutsche Ausgabe: Erlend Loe :
"Naiv. Super." (ISBN: 9783462040883) Taschenbuch bei Kiwi, sehr schön übersetzt von Hinrich Schmidt-Henkel,
vielleicht derzeit der beste belletristischer Übersetzer vom Norwegischen ins Deutsche.

Übrigens auch vor einigen Jahren filmatisiert.

04.09.10 20:23, Geissler de
Ach, haben sie endlich den deutschen Titel geändert? Die Erstausgabe erschien nämlich 1998
unter dem unsagbar dämlichen Titel "Die Tage müssen anders werden, die Nächte auch".

04.09.10 20:23
Ich finde "Herman" von Lars Saabye Christensen ganz brauchbar. Aber das kann auch Ansichtssache sein. Kleiner Tipp: Bei ebay kann man auch das eine oder andere norwegische Buch ergattern. Mitunter auch was für Anfänger.
G.

04.09.10 20:26, Geissler de
Mein erstes norwegisches Buch war ein Krimi von Anne Holt. Sie schreibt einen unprätentiösen
Stil (weniger wohlwollend könnte man auch sagen: sie schreibt ohne Stil), was die Bücher
recht leicht lesbar macht.

04.09.10 23:49
Die Holt behauptet sagt selbst über ihre Bücher, Krimis seien " Konsumware ". Das merkt man ihnen auch an.

Lemmi

05.09.10 02:40, Mestermann no
@ Geissler: Ja, der deutsche Verlag (Kiepenheuer & Witsch) beharrte 1998 total auf den grauenhaften Titel "Die Tage
müssen... (usw. usf.)", aber haben seither kapiert, dass "Naiv. Super." besser ist. Erlend Loe hat inzwischen ein sehr
treues Publikum in Deutschland, das seine Bücher vor allem als Taschenbuchausgaben kaufen.

Ich sehe übrigens, dass ich einen Fauxpas begangen habe: Nicht "Naiv. Super." sondern "Tatt av kvinnen" ist verfilmt
worden.

05.09.10 15:38, Mestermann no
Zweimal Fauxpas, sogar: "Tatt av kvinnen" was Loes Erstlingswerk; nicht "Naiv. Super.", wie ich geschrieben habe.

05.09.10 19:25
Vielen Dank für Eure Vorschläge, da ist bestimmt was für mich dabei :-))

04.09.10 14:48
Stichwörter: koøye, kuøye
Hallo allerseits,
was heißt "koøye" im Zusammenhang mit einer zu buchenden Schiffskabine.
Takk for hjelpen,
S.

04.09.10 14:53
Bullauge. ;)

04.09.10 14:55
Danke. Das könnte man doch ins Wörterbuch aufnehmen, oder?
S.

04.09.10 15:07
ist doch drin. In Bezug auf ou muss man aber generell flexibel sein: gulvgolv, bru/bro...

04.09.10 18:39
Ja, "kuøye" steht drin. Als Norwegisch-Anfänger ist man halt noch nicht so versiert mit dem Austauschen der
Buchstaben!
Danke! S.

06.09.10 08:46
Ku ( Kuh ) ist norwegisch, ko ist dänisch.
Der Einfluss von Dänisch ist noch nicht ganz verwischt.

06.09.10 08:46
Ku ( Kuh ) ist norwegisch, ko ist dänisch.
Der Einfluss von Dänisch ist noch nicht ganz verwischt.

06.09.10 16:02
Jeg har aldri i min levetid hørt en langs de deler av kysten hvor jeg har oppholdt meg omtale et rundt lugarvindu som noe annet en koøye. Kuøyer er det vel bare landkrabber som sier(?).

Uansett om det skulle ha dansk opprinnelse, (men brorparten av importerte nautiske uttrykk har heller nederlandsk opprinnelse), så er det da all grunn til å opprettholde distinksjonen mellom et "koøye" på et skip, og et "kuøye" på en ku.

Akel (N)

06.09.10 21:59, Mestermann no
Da hat Akel recht, egal was in den norwegischen Wörterbüchern steht (die sind sowieso schlecht was Fach- und
Handwerkersprache anbelangt). Maritim sagt man ausschliesslich koøye, nicht kuøye.

07.09.10 08:04
Dann war mein Vorschlag "koøye" ins Heinzelnisse-Wörterbuch aufzunehmen doch nicht so schlecht,oder?
S.

07.09.10 14:26
Hei Akel.
Hurra for koøye !
Men jeg settter ei krone på at det kommer fra dansk.
Det nederlandske ordet er Patrijspoort, og nederlenderne har stjålet
poort fra det engelske porthole.

Oddy

07.09.10 16:15, Mestermann no
Tja, det kommer fra dansk på samme måte som mesteparten av det norske språk "kommer fra dansk". ;-)
Det er vel et ord som er blitt stående som fast uttrykk, etter at utgangsordene er blitt fornorsket fra ko til ku, og fra øje
til øye. Sml. "i lige måde", "øyensten" og andre ord og uttrykk som har beholdt sin gamle form eller uttale.

04.09.10 11:06
Guten Morgen!

Wie formuliere ich "er will mich loswerden." ?
Danke! :-)

04.09.10 11:11
Ich würde sagen: Han vil bli kvitt meg. Bin aber keine Muttersprachlerin!

05.09.10 22:10, moonie de
Han vil kvitte seg med meg. (?) (aber auch keine Muttersprachlerin)

06.09.10 09:52
Ist schon beide in Ordnung :) (bin Muttersprachler)

Mvh (N)

04.09.10 09:23
God morgen!
kan jeg si så:
Jeg mangler kunnskap i norsk barneskole. (ich will sagen, dass ich nicht weiss, welche Faecher und Noten da sind).

Takk

04.09.10 14:06, Mestermann no
Die richtige Präposition ist om:

Jeg mangler kunnskaper om norsk barneskole.
Jeg er ikke kjent med pensum og karaktersystemet i den norske barneskolen..

04.09.10 17:59
Takk skal du ha! :-)

03.09.10 18:30
Stichwörter: lflg
Hallo, habe nochmal eine Abkürzung die ich nicht kenne und im Wörterbuch nicht gefunden habe:
wofür bitte steht lflg:
"lflg note biblioteket så er det samme utgave men med dirigentens egen strøk."

Vielen Dank für die Hilfe
S.

03.09.10 18:31
I følge

Akel (N)

03.09.10 18:35
Schneller geht´s nicht!
Danke Akel!!

04.09.10 01:14
Anscheinend zu schnell: ifølge (ein Wort)

03.09.10 18:27
Hei!
Weiss jemand von euch, wo man in Norge Wacholderbeeren bekommt? Und sind das dann enebær?
På forhånd takk
Hilsen Andrea

03.09.10 18:33
Ja, enebær sind Wacholderbeeren. Ganz normal im Supermarkt bei den Gewürzen......
Gruß S.

03.09.10 18:02
Hei alle sammen, vet noen her hvor lenge grunnskolen i Norge varer og hvor mangen fremmed-
språk blir undervist der.
Takk på forhånd, Turid

03.09.10 20:10
10 år!
1.-10.klasse, elevene starter det kalenderåret de fyller 6.
Engelsk må alle ta, på ungdomstrinnet kan man velge tysk/fransk eller ofte spansk..

03.09.10 15:18
Wie sagt man auf norwegisch: "Zum glueck kam Per im rechten augenblick!"
Danke

03.09.10 15:24
Zum Beispiel so:
Heldigvis kom Per i det rette øyeblikket.

03.09.10 15:53
Ja, eller enda litt kortere:

"Heldigvis kom Per i rette øyeblikk."

Akel (N)

03.09.10 12:02
Wie wuerde man sagen: Ich mache mich jetzt auf den Weg. oder Ich gehe jetzt (vom Rathaus z.B.) los. ?

03.09.10 13:05
Jeg må stikke nå.
Jeg forlater rådhuset nå.

Oddy

03.09.10 15:00
"Ich mach mich jetzt auf den Weg" legt nahe, dass man sich auf den Weg zum Adressaten macht (allerdings nicht zwangsläufig). Da passt "stikke" wohl nicht so gut.

03.09.10 15:39
"Jeg må gi meg i vei nå."
eller
"Nå må jeg dra."
er også noen muligheter.

Akel (N)

05.09.10 19:57
Takk!

03.09.10 12:00
Stichwörter: loe, trøndersk
Hei!

Vet dere om noen lydbøker hvor det snakkes trøndersk (eller noen filmer hvor det snakkes hovedsakelig trøndersk)? Jeg har nettopp flyttet til Trondheim og vil lære meg dialekten litt fortere enn det ville være mulig bare med å snakke med folk her (bortsett fra at de meste mennesker jeg ble kjent med til nå ikke snakker trøndersk uansett).

Takk på forhand!

04.09.10 00:54, Mestermann no
En film er iallfall "Bør Børson jr.", en musikal fra 1974. Den er nok litt innhentet av tiden, men er fremdeles et
kulturelt referansepunkt, med kremen av norske skuespillere i epoken på rollelisten. Der blir det både snakket (og
sunget) trøndersk.
I filmen "An-Magritt" (1969), etter Johan Falkbergets romanverk "Nattens Brød", snakkes en slags adaptert
trøndersk-mer i retning av rørosdialekt; hovedrollen spilles av Liv Ullmann, og filmen er et hovedverk i norsk
filmhistorie.

Lydbøker: Hal Sirowitz: "Sa mor", oversatt og lest av Erlend Loe.
Bjørn Nilsen: «Speilbrått i fjærasteinan» - dikt på trøndersk lest av forfatteren.
Torvald Sund har utgitt en rekke lydbøker med humoristiske fortellinger på trøndersk.

04.09.10 01:31
Beide Filme sind übrigens sogar als DVDs erhältlich (in Form von "samlebokser", z.B. bei bokkilden.no).

04.09.10 19:41
Takk skal du ha!

10.09.10 12:39
Eine Ergaenzung, nachdem ich mir einige der Sachen mal angehoert habe: Loe spricht kein Trøndersk, zumindest nicht auf den Aufnahmen, die ich von ihm nun kenne.

03.09.10 10:33
Hei.

Habe mal wieder ne Frage! Gibt es ein norwegisches Wort oder eine Umschreibung fuer das Wort "Kauderwelsch"? Oder was eine aehnliche Bedeutung hat. Will sagen, dass ich bestimmt wirres Zeug gelabert/geredet habe.

Takk på forhånd
Hilsen Anja

03.09.10 10:48
kaudervelsk ( = uforståelig språk)

03.09.10 10:56
Danke, dass ging aber schnell die Antwort. Haette ich auch fast selbst drauf kommen koennen.

Anja

03.09.10 10:18
"Keine Sorge" = ikke vær redd ??
Bin mir eher unsicher...
Danke fuers Helfen

03.09.10 11:59
Ja, das geht - oder die altbewährten norwegischen Klassiker:
Ta det med ro!
Det ordner seg!
Mvh RS.de

03.09.10 15:45
"ikke bekymre deg" kan i en del situasjoner kanskje være mer passende enn "ikke vær redd".

Akel (N)

03.09.10 09:57
"wehe (wenn) nicht..."
Wie koennte man diesen Ausdruck ins Norwegische bringen ?
Takk skal dere ha !

03.09.10 10:51
Gud hjelpe deg hvis ...

03.09.10 08:54
"Alles in bester Ordnung !"
På norsk ? På forhånd takk for hjelpen !

03.09.10 09:19
Alt i sin skjønneste orden.

Akel (N)

02.09.10 20:41
Hallo,
wie könnte ich denn am besten den Sinn von "So dramatisch ist es nun auch wieder nicht." ins Norwegische übertragen? Ich komme nur auf "Så dramatisk er det heller ikke", aber ich habe nicht das Gefühl, daß das so richtig paßt.
Vielen Dank

02.09.10 20:52
Hei,
ein Vorschlag: "Det er da ikke farlig."
(kein Muttersprachler)

02.09.10 22:02
Doch, doch ; " Så dramatisk er det jo heller ikke ".

Lemmi

02.09.10 19:35
Stichwörter: ball død
Hei på dere! Jeg skjønner ikke hva uttrykket "ball død" betyder. Her er litt sammenhang.
"Hun sa med et bredt smil at studietiden ikke akkurat hadde vært en tilværelse i kloster. hun blunket til og med. til Larry King, på direkten. Ball død. Genialt."

02.09.10 20:54
Dette betyr omtrent det samme som "case closed" eller "end of discussion" på engelsk - altså at saken er ute av verden. Ved å si at studietiden ikke hadde vært en tilværelse i kloster og deretter forsterke det ved å blunke til Larry King, så satte hun en stopper for videre snakk om den saken. Skribenten mener altså at temaet ble avsluttet på en genial måte.

02.09.10 20:57
"Ende der Diskussion" könnte man auf Deutsch also sagen.

02.09.10 23:59
"Ball død" er en ikke vanlig kortform. Uttrykket er egentlig "å legge ballen død" (her ville det vært "og dermed var ballen lagt død".

(- og en død ball går det ikke an å spille med lenger...)

Akel (N)

02.09.10 17:41
Hallo, kann mir jemand folgende Satzstruktur erklären: "Han ble gående som ungkar hele sitt liv." Ich weiß zwar, dass nach "bli" im Norwegischen immer das Partizip Präsens steht, aber warum das Partizip Präsens von "gå", ich hätte eher das von "vaere" erwartet. Und was bedeutet in diesem Zusammenhang "som"?
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

02.09.10 21:56
"Som" bedeutet hier "als".
Ansonsten ist das schwer zu erklären. Das sagt man halt einfach so :-)

Übersetzen würd ich das meist als "enden als" oder einfach "bleiben."
Also:
Er blieb sein ganzes Leben lang Junggeselle.
Oder: Er endete als Junggeselle.

03.09.10 17:56, Jørg li
„gående“ könnte folgendermaßen seine Entsprechung finden:
„Er ging als Junggeselle durch sein ganzes Leben.“ (im Dtsch. hier eher freiwillige Ehelosigkeit oder zumindest
hingenommenes Schicksal; ob im Nw. ein ähnlicher Akzent vorliegt, weiß ich nicht)

02.09.10 16:44
Hei! Kan noen være så snill og forklare hva heter børstet stål på tysk eller engelsk? Tusen takk!

02.09.10 18:00
Hallo,

gebürsteter Stahl, vorweigend bei Edelstahl angewendet um den Glanz der Oberfläche zu verringern.
Bin mir aber nicht ganz sicher.

Gruß FZG

04.09.10 01:53
Stahl bürsten dient als Deko (z.B. in Kreiselmustern) und verringert den Glanzeffekt nicht unbedingt. (ausser du lackierst nicht im Anschluss, aber dann Hast du auch nach 24 Stunden schönen Rost dran =)

Der kann allerdings auch lackiert werden, sieht hinterher wunderschön aus!

02.09.10 16:28
Hei:)
Er verbet konke ut et synonym til sovne, men litt hverdaglig?

02.09.10 23:55
"Konke ut" er slang, og betyr vel "å slukne" enten med bistand av alkohol eller av annen utmattelse.

Akel (N)

02.09.10 16:14
Hallo, weiß jemand, wie "service på bilen" auf Deutsch heißt? Ist unter "service" hier "Wartung", "Instandhaltung" oder "Reparatur" zu verstehen? Danke vielmals.

02.09.10 17:04
Hei ???
service ist auch Service in Deutschland. Es kommt aus dem Englischen. Wird für auch Kundendienst gebraucht. Bei Mercedes gibt es z.B. einen großen und einen kleinen Service. (Preisunterschied Norwegen - Deutschland etwa das doppelte in N als in D.) Fällt je nach Fahrweise ein bis zwei mal im Jahr an.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

02.09.10 15:27
Stichwörter: Like barn leker best
"Like barn leker best "

??? Was koennte hinter dieser Redensart sinnlich stecken ?

Vielen Dank im Voraus

02.09.10 15:28
Meine Vermutung: Gleich und gleich gesellt sich gern.

02.09.10 15:48
Die Vermutung ist korrekt!

02.09.10 14:43
Finnes det ordet "sjø" (eller noe som høres ut omtrent sånt) for "selv" i noen dialekt?

02.09.10 14:49
selv=sjøl

02.09.10 15:27
Hvilken dialekt er det da?

02.09.10 20:59
Sjøl eller sjølv blir brukt i store deler av Norge, så det kan ikke sies å være en dialekt. På nynorsk kan man ikke skrive "selv", men man må skrive "sjølv". Jeg må også legge til at ordet "sjø" brukes i trøndersk dialekt i slutten av setninger, men da som en slags forkortelse for "skjønner du" eller lignende. Æ veit itj, sjø = Jeg vet ikke, skjønner du.

03.09.10 11:52
Takk for det detaljerte svaret!

02.09.10 12:01
Hei på dere! Hvordan tolker dere dette. "Han måtte snu hver skilling for å få det hele til å gå rundt." Jeg tror det betyder at han sparer penger, fordi han var fattig... Stemmer det?

02.09.10 12:17
Er muss fürs tägliche Brot jeden Pfennig umdrehen.
Fürs tägliche Brot muss er sein Geld gut einteilen.

Oddy

02.09.10 12:56
Danke sehr, das war super!

02.09.10 10:56
Hei! Jeg trenger deres hjelp. Hvordan skulle man kunne oversette "stemmeleie"? Takk skal dere ha!

02.09.10 11:03
hva er sammenhengen her? Hvis noen dubber noe på tv? da ville jeg si: Synchronsprecher.

02.09.10 11:11
Hva er sammenhengen her? Hvis noen singer? da ville jeg si: Stimmlage
Mvh RS.de

02.09.10 11:59
Ja, det handler om et flatt stemmeleie: Stemmeleiet hans var flatt, som om han nesten ikke orket å ta historien inn over seg.

02.09.10 12:06
Tonlage oder Tonhöhe

02.09.10 13:01
Tonlage oder Stimmlager ist hier richtig.

02.09.10 13:02
Sorry: Stimmlage, meinte ich...ohne "r"

02.09.10 10:50
Hvilken preposisjon eller annen språkkonstruksjon brukes på tysk for å beskrive at man har gjennomført en bevegelse innenfra til utenfor noe. F.eks.
(endelig er vi...) ute av tunnelen.
aus dem Tunnel = (i ferd med å bevege seg...) ut av tunnelen
ausser dem Tunnel = (å befinne seg...) utenfor tunnelen
Altså passer ingen av disse helt.
Karl Ove Knausgårds debutbok heter "Ute av verden". Kan det bli noe som "Aus dem Welt entstiegen", oder "Dem Welt ausgestiegen"??
Helge.

02.09.10 10:59
jeg tror det kan du oversette med "außerhalb der Welt". Aus dem Welt entstiegen og dem Welt entstiegen er ikke riktig på tysk. du kan si: Aus der Welt entstiegen og Der Welt entstiegen. Men jeg vet ikke helt om det er det som Knausgård mener...

02.09.10 11:24
Selvfølgelig aus der Welt. Huff. Utilgivelig. Men takk for svaret.
Helge.

02.09.10 12:53, Kaxn de
"Endlich sind wir raus aus dem Tunnel" oder
"Endlich sind wir durch den Tunnel" oder
"Endlich sind wir aus dem Tunnel"
Ich finde "raus aus..." hier am besten, weil es die Bewegung beinhält.

02.09.10 13:14
Vielen Dank, Kaxn.
Helge.

02.09.10 13:32
Ich empfinde "raus aus" hat eine leicht umgangssprachliche Tendenz. Ganz korrekt wäre für mich
"Endlich sind wir aus dem Tunnel heraus"

Aber das ist nur eine Spitzfindigkeit.......
Susanne

03.09.10 18:21, Jørg li
„Endlich sind wir aus dem Tunnel heraußen.“
Erklärungen:
„draußen“ — von innen betrachtet, z. B. „draußen vor der Tür“
„heraußen“ — von außen betrachtet, z. B. „heraußen ist es schöner“
„heraus“ — von außen betrachtet, adverbial! z. B. „Komm heraus, heraußen ist es schöner!“

03.09.10 22:53
"Heraußen" ist allerdings unüblich in Norddeutschland, bzw. es ist für mich deutlich als süddeutsch/österreichisch/liechtensteinisch erkennbar.

05.09.10 17:13, Jørg li
Richtig. „Heraußen“ scheint auch im Rechtschreib–Duden (1967) nicht auf, jedoch im Österreichischen Wörterbuch.
Dennoch erscheint es mir sprachlich als beste Lösung.
Begründung: „hinaus“ und „heraus“ sind Adverbien in Verbindung mit Bewegungsverben (Duden Grammatik 1966, S.
302) auf die Frage „wohin?“. Dasselbe gilt für die verkürzte Form „raus“
HIngegen sind „innen“, „außen“, „draußen“ Adverbien auf die Frage „wo?“ (Duden Grammatik, S. 302) Demnach ergibt
sich auf die Frage „wo?“ in diesem Fall als einzige folgerichtige Möglichkeit: „draußen“ (von innen gesehen) und
„heraußen“ (von außen her gesehen). Leider hat sich im norddeutschen Sprachgebrauch diese konsequente Lösung
nicht durchgesetzt und klingt dort ungewohnt. Als Ersatz wird dort ein Adverb der Bewegung verwendet.

06.09.10 13:10
Tusen takk til alle bidragsytere!
Jeg har fått mye å tenke på.
Vil dette kunne bety at "Ute av verden" (Knausgård) kan hete "Der Welt heraussen"?
Helge.

09.09.10 17:48, Jørg li
„Aus der Welt heraußen“

02.09.10 09:37
was heisst: NÄR HJERTET ER MED, BLI´R ALTING GODT???

02.09.10 09:39
Ich denke es soll sagen: wenn das Herz dabei ist, wird alles gut.
ich glabe aber es ist schwedisch und nicht norwegisch...weiß ja nich ob das ne rolle für dich spielt;-)

02.09.10 14:16
Eher dänisch. "När" ist falsch geschrieben, sollte "når" sein.
Aber "bli'r" (für "bliver") und "alting" mit einem "l" deutet auf Dänisch hin.

02.09.10 08:26
Was heisst denn:
"..., wuerde ich vorschlagen/sagen"

Also diese Woerter wie wuerde, koennte, haette, die machen mir staendig Probleme :-)
Danke!

Julia

02.09.10 09:10, Mestermann no
Das ist weil wir auf Norwegisch praktisch keine reine Konjunktivform haben, sondern Konjunktiv immer durch
Kombinationen von verschiedenen formen, meist Vergangenheitsformen, bilden. Daher sind viele Varationen
möglich, die alle gleich richtig sind, z.B.:

Ville jeg foreslå/si,
Ville jeg foreslått/sagt,
Ville jeg ha foreslått/ha sagt
u.a.

Wenn Du im Archiv suchst, findest Du viele erhellende Diskussionen zum Thema.

02.09.10 09:14
Nei vi har ikke konjunktiv på samme måte som tysk.
Würde ich vorschlagensagen : ville jeg foreslåsi
Hätte ich gewusst dass...: Hadde jeg visst at...
Das könnte man ja sagen... Det kunne man jo si
Also indikativ auf Norwegisch.
Im allgemeinen sehr wenig konjunktiv auf Norwegisch.
Hier nur ein Beispiel : " Leve kongen " ( Es lebe der König ! )

Oddy

02.09.10 10:40
Oh danke fuer die ausfuehrichen Antworten! Ich muss mir das jetzt mal unbedingt merken!

Tusen takk!

01.09.10 23:29
hei... ich hab mal eine Frage zu "snupp" wenn ich das auf mehrere (mädchen) beziehen will, sag ich dann "snuppene"? Oder zu was wird das?

tusen takk

01.09.10 23:40
Ja, "snupper" og "snuppene".

Akel (N)

02.09.10 00:38, Mestermann no
EInzahl ist übrigens nicht "snupp", sondern "en/ei snuppe", "snuppa".

02.09.10 01:48
"Snupp" brukes i entall til(/om) hankjønn.

Akel (N)

01.09.10 19:30
Hei!
Før over det det som er riktig
Bedeutet før over so viel wie übrigens?
Danke im voraus!
G.

01.09.10 19:41, Mestermann no
Nein: "før over" ist das Verb "overfør" geteilt: "Overfør det som er riktig" = das Richtige übertragen.

02.09.10 08:59
Takk Mestermann

01.09.10 19:10
Hei!
Die Glühlampe des Scheinwerfers - heißt das lyspaeren til frontlyset oder på frontlyset?
Danke

01.09.10 19:43, Mestermann no
Hier würde ich instinktiv til wählen, aber i ginge auch.

02.09.10 02:07
I og til ville jeg bruke litt forskjellig her.

Snakker jeg om de pærene som befinner seg i lyktene, ja da ville jeg bruke i.
Snakker jeg derimot om lyspærer som er ment for bruk i lyktene, ville jeg bruke til.

"Pærene i frontlyset har blitt så svake i det siste."
"De nye pærene til frontlyset, som du kjøpte i forige uke, tilfredsstiller ikke de tekniske kravene."

Akel (N)

01.09.10 16:05
"Nein, ich bin NICHT laenger (todes)sauer (dødssur ) auf Dich."
På norsk ?

På forhånd 1000 takk !

01.09.10 16:13
Nei, jeg er IKKE lenger (døds)sur på deg.

Akel (N)

01.09.10 15:45, Drillo
Hei!

Har noen av dere en link for meg, hvor tegnsettingen på norsk forklares?

01.09.10 15:52
Drillo, du bist doch ein erfahrener Benutzer. Einfach mal die Suchfunktion probieren, Stichwort Zeichensetzung o.ä.
zB http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18275

01.09.10 16:14, Drillo no
Das stimmt. Aber ich habe tatsächlich vorher hier danach gesucht. Nächstes Mal versuche ich es eben etwas länger.Versprochen.

Tusen takk.

01.09.10 21:06, Staslin no
01.09.10 15:38
Stichwörter: uteservering
hallo,
entweder ich bin mittlerweile vernagelt, was die deutsche Sprache betrifft.
gibt es ein passendes wort fuer uteservering?
ich weiss was es heisst, kam bisher nur auf Strassencafe oder laengeren umschreibungen.

aber so richtig was passt...

danke fuer vorschlaege ;)

jens

01.09.10 15:58
vielleicht Außengastronomie, Biergarten

01.09.10 22:14
Kaffeegarten?
Gruß, Susanne

02.09.10 10:24
aussengastronomie passt vielleicht noch am besten. aber klingt eben sehr formell.
:)
danke fuer die anregungen

01.09.10 09:22
Arbeiten i trondheim

Hallo ich habe da eine Frage an euch, kann mir jemand sagen, ob es in Trondheim gute Flug aber auch Fähren verbindungen gibt, die nach Duesseldorf zu erreichen sind.oder hamburg bremen?
Weil zur zeit leben wir noch in Nes Akershus, da es hier keine chancen gibt nen festen Jobb zu bekommen, und in Tronheim schon, werden wir so wie es aussieht nach Trondheim hin ziehen, wer wohnt dort, und ist fuer weitere Fragen HILFSBEREIT.

hier meine icq 254928050

danke im voraus.
Ng

01.09.10 10:04
Man kann jedenfalls nicht direkt von Trondheim ( Drontheim )mit Fähre
nach Deutschland reisen.Hier ist Oslo der Ausgangspunkt.
Wenn es um Flüge geht,heisst der Flughafen Værnes, 30 km nördlich von Trondheim.
Hier brauchst du Zwischenlandung in Oslo. Von Oslo aus gibt es direkte Verbindung
sowohl nach Bremen als Düsseldorf.
Wer wohnen dort? Da wohnen seit dem Jahre 995 die Trönder, die einen herlichen
Dialekt sprechen, und vor allem : Da sind die besten Fussballer Norwegens !

Oddy

01.09.10 10:20
Und alle diese Fragen haben WAS mit Sprache zu tun? Auch die Frage nach 'wer wohnt dort' bezog sich nicht auf Trønder, sondern auf auskunftwillige Leute
Mvh RS.de

01.09.10 10:31
also man braucht keine zwischenlandung in Oslo. Kann sein muss aber nicht sein.
es gibt zumindest keinen direktflug nach ddorf. da ist amsterdam besser, da klm relativ guenstig 2x taeglich fliegt.

gebe rs recht, dass das vielleicht eher ein fall fuer trolljenta ist ;)
dort findest du sicher bereits einen haufen infos zu trondheim.

gruesse aus trondheim
jens

01.09.10 12:25
Tusen takk , lieben dank fuer die Antworten, ja werde dann mal schauen!

hilsen Ng

01.09.10 13:33, Mestermann no
Dies ist ein Forum ausschliesslich für Sprachfragen. Oddy, bitte nicht hier im Forum solche Fragen beantworten,
sondern frundlich an trolljenta oder ein ähnliches Forum weiterleiten. Erfahrungsgemäss gibt es kein Ende, wenn wir
hier vom Thema abweichen.

01.09.10 13:35, Mestermann no
Freundlich, nicht frundlich, natürlich. :-) Aber immerhin.

01.09.10 09:05
Hallo liebe ForumUser :)
Eine hilflose Schülerin wie ich sucht für ihre hausaufgaben das wort "hineinversetzen",doch leider steht es hier nicht drin und ein anderes Wörterbuch habe ich auch nicht dabei :(
Der Satz lautet dann: " Der Leser kann sich in die Personen im Buch hineinversetzen." An sich ein leichter Satz,mal abgesehen von dem Wort D:
Wäre toll ,wenn mir jemand helfen könnte C: Danke!

01.09.10 09:30
Vorschlag: Vielleicht kønnte identifisere hier passen...
Gruss Fred

01.09.10 10:01
syns å identifisere passer best.
å sette seg inn i noe bruker en når en skal lære noe grundig...

01.09.10 10:23
Vielleicht ist es auch innlevelse?
S.a.: http://no.thefreedictionary.com/innlevelse
Mvh RS.de

01.09.10 11:45, ehlk no
"Leseren kan leve seg inn i personene i boka sin(e) følelser-opplevelser-situasjon."
"Leseren kan gjenkjenne seg selv i personene i boka."
"Leseren kan identifisere seg med personene i boka."

01.09.10 16:22
Det kan kanskje være aktuelt også med:
"Leseren kan sette seg inn i situasjonen til personene i boken", men slik jeg ser det, betyr det ikke nødvendigvis en fullstendig innlevelse i deres følelsesmessige situasjon, men mer en erkjennelse/forståelse av deres faktiske situasjon, med en mulig tilhørende empatisk forståelse svært avhengig av leserens egne evner i så henseende.

Akel (N)

01.09.10 01:20
Stichwörter: forvaltning
Hi,

"forvaltning" bedeutet ja :Verwaltung...aber kann dies auch mit Leitung übersetzt werden?

takk

01.09.10 04:02, VG_V0 de
Verwaltung / Administration = forvaltning / administrasjon
Leitung = ledelse

Ledelse und forvaltning sind nicht ohne Weiteres austauschbar. Du kannst eine Firma leiten ohne sie zu verwalten - und umgekehrt. Auf Deutsch genauso wie auf Norwegisch. Je kleiner die Einheit, desto mehr überlappen sich diese Aufgaben.

01.09.10 08:45, Mestermann no
"I forvaltningen" kann auch "in der öffentlichen/staatlichen Administration" heissen.

01.09.10 09:31
Verwaltung/Leitung.
Wenn es sich um Finanz dreht, wird " immer " Verwaltung verwendet:
Vermögensverwaltung, Geldanlageverwaltung, Finanzverwaltung, Konkursverwaltung.
( Formuesforvaltning, finansforvaltning, konkursforvaltning ) und titulär
forvalter ( konkursforvalter ). Hier wird also nicht Leiter ( leder ) verwendet.
In den ( grösseren ) Unternehmen hat man die geschäftsführende Leitung - die oberste
Unternehmungsleitung - ( " die ausübende Gewalt " ), die an den Vorstand berichtet.
Diese oberste Unternehmungsleitung ( den øverste ledelse )wird auch " administrasjonen "
genannt.
In dem Jahresbericht ( annual report ) findet man oft neben dem Bericht des Vorstandes
auch " administrasjonens beretning "
Ledelse ist also generell,ist aber nicht in allen Zusamenhängen anwendbar.

Oddy

01.09.10 16:27
"Konkursforvalter" er ikke et ord som brukes på norsk.
Det heter en "bobestyrer", (og dette begrepet brukes både for konkursbo og dødsskiftebo).

Akel (N)

02.09.10 09:25
Hei Akel.
Bra du så dette så unngikk vi vranglære.
Jeg lot meg et øyeblikk forlede av tysk.
Jeg legger meg paddeflat !

Oddy

02.09.10 13:15
(Ja, ikke bare av tysk. Man bruker vel også konkursforvalter på svensk, og muligens dansk.)

Akel (N)

03.09.10 08:30
Hei Akel.
Danskene benytter også bobestyrer mens svenskene
sier konkursförvaltare. ( en konkursförvaltare )
Oddy

September 2010

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat