März 2013

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.03.13 17:19
I den boken "Folk og røvere i Kardemomme by" jeg fant disse setningen "Jeg skal sette dem til å spa i jorda" (Frøken Sofie sier det om røverne). Jeg kan oversette hvert ord, men jeg forstår ikke meningen av disse setningen. Kanskje noen som snakker norsk veldig godt kan forklare det for meg. Tusen takk på forhånd.

31.03.13 18:09, Mestermann no
Ich werde sie zum Schaufeln (von Erde) setzen! (Gemeint ist: Die Räuber sollen gezwungen werden, z.B. die Beete von
Tante Sofie umgraben).

31.03.13 19:30
I boken "..." fant jeg (Reihenfolge) denne (Einzahl) setningen: ...

31.03.13 19:38
Vielen Dank für die schnelle Antwort. Nun habe ich es verstanden. Und auch danke für den Hinweis auf meine kleinen Fehler, das hilft mir, mein Norwegisch zu verbessern.

Ansgar

30.03.13 00:22
Hallo,

worin liegt der Unterschied in der Verwendung der Wörter "fordi", "da", "siden" und "ettersom" ?
Liegt die Betonung im Satz unterschiedlich ?
Gibt es bestimmte Situationen in denen man das eine oder andere verwendet ?
Oder sind manche nur zu gebrauchen, wenn der Nebensatz vorangestellt ist ?

Wenn es vielleicht eine Art Äquivalent im Englischen gibt, könnte ich auch was damit anfangen. :)

Vielen Dank !

30.03.13 14:26, Mestermann no
Die Verwendung bei so gewöhnlichen Hilfswörtern ist genau so variiert und nuancenreich wie auf Deutsch: weil, da, wie,
seit, als usf. Deine Frage ist also nicht so leicht zu beantworten.

31.03.13 13:03
Kannst ja hier mal gucken:
http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Grammatikk-med-nye-
grammatikktermerSpr%C3%A5kets-legoklosserKonjunksjoner-og-subjunksjoner.aspx

31.03.13 13:45
Auch wenn der OP seine Frage sehr allgemein gestellt hat, glaube ich, daß er auf etwas ganz Bestimmtes abzielt, nämlich den Gebrauch von "fordi", "da", "siden" und "ettersom" als "årsakssubjunksjoner".

Macht eine Beschränkung auf diesen Aspekt die Antwort für einen der Muttersprachler (Mestermann?) leichter?

Herzliche Grüße und frohe Ostern
Birgit

31.03.13 18:06, Mestermann no
Ich habe schon verstanden, wonach er fragt. Frohe Ostern!

31.03.13 18:41
Ja, det tenkte jeg meg. :-)

(Aber einen Versuch war es mir dennoch wert...)

Gruß
Birgit

31.03.13 22:18
Verstehe; in Ordnung.

Trotzdem, vielen danke für die Antworten !

29.03.13 19:16
Hallo zusammen.
Ich würde gerne einem Athleten zu einer besonders tollen Saison gratulieren und wollte es gerne wie folgt
ausdrücken:
Ich wollte dir zu deiner fantastischen Saison gratulieren. (Alles Weitere habe ich ziemlich gut übersetzt bekommen)
Meine Übersetzung sag nun so aus:
Jeg ønsket å gratulere deg på din fantastisk sesong.
Es wäre super lieb wenn ihr einmal drüber schauen könntet und ich würde mich riesig über Verbesserungsvorschläge
freuen.

Takk for hjelpen og god påske. :)

29.03.13 20:21, Mestermann no
Jeg vil gjerne gratulere deg med en fantastisk sesong.

29.03.13 18:39
Stichwörter: ansikt, Gesicht
Hei,
kann mir jemand von euch weiterhelfen und mir sagen, wie man auf Norwegisch so etwas ausdrückt wie
"zwei Gesichter haben",
also im Sinne von
"verschiedene Gesichter/Seiten haben"?
Geht da einfach "ha to ansikter" oder trifft das nicht die Bedeutung?

Danke/Takk:)

29.03.13 20:14
Vielleicht passt ja "ha et janusansikt". (Bin aber kein Muttersprachler.)

29.03.13 20:20, Mestermann no
Ja, "ha et janusansikt" ist gut, aber "ha to ansikter" geht auch, oder "ha to sider", "ha en skjult side" ua.

29.03.13 20:47
Okay, danke!!

29.03.13 15:02
Hallo,
Ich hab ein kleines Problem, weil ich im Praat eine Trankription machen muss, aber ich kann
alles genau nicht hören. Könnte jemand mir helfen und den Text aufschreiben?

Es ist die Aufnahme:
http://www.sendspace.pl/file/bfd3b2e2e8f67733ed4cab7

29.03.13 20:25, Mestermann no
Was denkst Du, eigentlich, dass das Forum ist? Ein Sekretärdienst? Versuch doch erst selbst.

29.03.13 11:18
Stichwörter: Kyr
Hei,

Ist "kyr" auf norwegisch die Pluralform von "ku"? Ich habe sonst als Mehrzahl immer nur "kuer" gefunden, weiss aber
nicht, was "kyr" sonst bedeuten könnte!

Takk for hjelp!

29.03.13 11:39
Ja, "kyr" ist eine der Pluralformen von "ku", vgl. http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kyr&begge=+&ordbok=beg....

In diesem Zusammenhang noch ein Tipp: Wenn man in Bokmålsordboka die gebeugte Form eines Wortes als Suchbegriff eingibt, wird man automatisch zu dessen Grundform geführt. Das gilt m. W. nicht nur für Substantive, sondern für alle flektierbaren Wortarten.

29.03.13 13:52
Tusen takk og god Påske!

29.03.13 08:29
Stichwörter: zwischen Tür und Angel
Einen schönen guten Morgen.

Gibt es ein norwegisches Pendant zum Ausdruck "zwischen Tür und Angel"?
Wenn zum Beispiel ein ordentliches (Vier-Augen-)Gespräch nicht möglich ist, sondern Sachen immer nur mal schnell "zwischen Tür und Angel" geklärt werden, also eher so im Vorbeigehen - was sagt man da auf Norwegisch?

29.03.13 12:29, Mestermann no
I forbifarten.

29.03.13 12:54
Takk for hjelpen!

27.03.13 19:21, trollfjord
Hei kjære Heinzelnisser

Å jenta gjekk i engji og nysste sine strå...

Was macht das Mädchen dass auf die Wiese ging mit dem Stroh?
Unter nysste finde ich lediglich den Begriff niesen.

Tusen takk på forhand og god påske

27.03.13 19:36, Mestermann no
Das ist Dialekt aus Telemark, und so viel ich weiss, bedeutet es "hun nøstet" = sie windelte.

27.03.13 19:48, trollfjord fr
Sie machte also Strohbündel. Das macht Sinn.

Vielen Dank Mestermann :-)

28.03.13 11:29
hun nøstet = sie wickelte (auf)

("Windeln" bedeutet, dass man jemandem - insbesondere einem Säugling - eine Windel (bleie) an- oder umlegt.)

29.03.13 02:09, Mestermann no
Unnskyld, det var skrevet i forbifarten. Jeg mente: "sie wickelte."

27.03.13 18:10, rösti
Nordmenn, hallo....

Jeg sliter med å finne et dekkende ord for "Bekanntheit", eksempelvis i en markedsføringssammeheng ønsker man å sjekke "die Bekanntheit der Konkurrenten".

Takker så meget.
rösti

27.03.13 19:18
kjennskap (til).

I denne sammenhengen vil jeg vel nok imidlertid omformulere litt: "sjekke hvor kjent konkurrentene er", ev. "sjekke hvilken kjennskap kundene/markedet har til konkurrentene".

Akel (N)

28.03.13 13:37, rösti ch
Hei og takk.

Jepp, jeg var nok instilt på å bruke nettopp det du er inne på...
rösti

27.03.13 15:24, ankefugl
Hei igjen,

kann mir jemand hier vielleicht sagen, was mit "velforening" gemeint ist? Im Zusammenhang mit hytter gibt es einige velforeninger, die sich wohl um die Angelegenheiten der hytteeiere in einer bestimmten Region kuemmern. Ist das sowas wie die grundejerforening in Dænemark, also eine regionale Organisation, der man beitreten muss, wenn man in einer Region Grundbesitz hat?

Takk på forhånd,
Anke

27.03.13 18:02, Mestermann no
Das ist freiwillig, denn es handelt sich um ein Interesseverein. Vel (in diesem Zusammenhang) = Wohlfahrt.

27.03.13 18:07, Geissler de
http://www.velnett.no/media/11723/slik%20er%20en%20velforening.pdf

Hier steht alles, was Du wissen mußt. :-)

In velforening steckt vel drin, also unser Wohl.
Es scheint welche zu geben, bei denen die Mitgliedschaft verpflichtend ist, aber nicht alle.

27.05.13 12:33, ankefugl
Super, tusen takk! :)

27.03.13 14:07
Stichwörter: jordfeil
Ich suche nach der Bedeutung des Wortes " jordfeil". Im Heinzelnisse Wørterbuch findet sich jordfeilbryter, aber
die Uebersetzung " Fehlerstromschutzschalter" sagt mir persønlich ueberhaupt nichts.
Der Kontext zu meiner Uebersetzung ist, dass in Oslo der Operationssaal wegen eines "jordfeil" schliessen
musste.

Danke Katja

27.03.13 14:39
Laut snl ist unter einem "jordfeil" folgendes zu verstehen:

Med jordfeil forstås en uønsket ledende forbindelse, jordslutning, som har oppstått mellom en spenningsførende del og jord, eller annen gjenstand som har jordpotensiale. Jordfeil kan forekomme i alle slags elektriske apparater, anlegg og ledninger. Det kan være alt fra en direkte jordforbindelse, f.eks. en faseleder som er falt ned på bakken, til en krypestrømsforbindelse som følge av fuktinntrengning i et støpsel. For å begrense skadevirkningene av en jordfeil utføres anlegget med jordledninger, utjevningsforbindelser, jordfeilbrytere, eller jordfeilvern (relévern).

Ich bin mir nicht ganz sicher, da weder technisch besonders bewandert noch Elektriker, aber ich würde "jordfeil" mit "Erdungsfehler" übersetzen. Es ist jedoch gut möglich, daß die technisch versierten Damen und Herren hier im Forum bessere Vorschläge machen können.

Schöne Grüße
Birgit

27.03.13 15:26
Ordet "jordfeil" synes jeg er litt merkelig. Jeg hadde ventet "jordingsfeil". Jf jording som har betydningen "ledningsforbindelsen til jord" eller "det å jorde." Eks. Det er noe galt med jordingen på dypfryseren.

Ellers merker jeg meg at tyskerne bruker ordet Erdungsfehler (Erd+ung+s+fehler) Det skulle tilsvare vårt jordingsfeil.

27.03.13 15:52
Nach einer nochmaligen kurzen Recherche habe ich festgestellt, daß es im Deutschen auch die unmittelbare Entsprechung zu "jordfeil", also "Erdfehler" gibt. (Der "Erdfehler" wird auch als "Erdschluß" (engl. "earth fault") bezeichnet).

Ich weiß aber nicht, was der Unterschied zwischen einem "Erdfehler" und einem "Erdungsfehler" bzw. zwischen einem "jordfeil" und einem "jordingsfeil" ist, oder ob es sich bei den Begriffspaaren jeweils um Synonyma handelt.

Es wäre schön, wenn jemand hier im Forum diese Wissenslücke schließen könnte.

Gruß
Birgit

27.03.13 20:22
Birgits kursive Erklærung ist korrekt, læsst aber die Hauptanwendug des "jordfeilbryter" unerwæhnt. Næmlich der Stom fliesst durch die Birgit zur Erde. Ein høchst unerwuenschter Zustand für die Birgit. Der Jordfeilbryter misst die Stromdifferenz zwischen Phase und N-leiter. Wenn eine Differenz auftritt besteht ein Kurzschluss zur Erde (Erdschluss) und der Strom wird unterbrochen. - Sehr wünschenswert für die Birgit mit der Phase in der Hand. ;-)
Auf Deutsch heisst das Ding FS-Schutzschalter glaube ich.
Fehlerstrom Erdfehler Erdungsfehler und Erdschluss ist alles das Selbe soweit ich weiss und soweit Stromanlagen gemeint sind.
Von "Jording/Erdung" spricht man auch im Zusammenhang mit z.B. Funkgeräten. Wenn hier ein Fehler auftritt funktioniert das Funkgeræt nicht es wird aber nicht seinen Besitzer umbringen.

Erdschluss übrigens gemeint als Paralele zum Kurzschluss
Letzterer meint eine Verbindung zum N-leiter und ersterer zur Erde.

28.03.13 09:52
28.03.13 10:52
@20:22

Vielen Dank für Deine Erklärung. Ich glaube, Du könntest sofort bei der "Sendung mit der Maus" anfangen. Ich werde jedenfalls nicht mehr ohne meinen FI-Schalter aus dem Haus gehen - schon gar nicht, wenn ich mal wieder eine Phase in der Hand halte. :-)

@Katja

Du hast offensichtlich mehrere Möglichkeiten, "jordfeil" zu übersetzen, nämlich mit "Fehlerstrom", "Erdungsfehler", "Erdschluß" oder 1:1 mit "Erdfehler". Dabei besagt der Begriff "Erdfehler" bzw. "Erdschluß", daß ein elektrischer Leiter eine nicht beabsichtigte elektrisch leitfähige Verbindung zur Erde bzw. zum Erdpotential bekommen hat.

Nähere Informationen zum "Erdschluß" findet Du hier: http://de.wikipedia.org/wiki/Erdschluss bzw. http://snl.no/jordslutning.

Viele Grüße
Birgit

27.03.13 09:15, schokikjeks
i aftenposten står i dag Full krøll for Rema. Hva betyr det ? noe som helt pinelig?

27.03.13 09:46
Vielleicht hilft Dir ja folgender Thread zum Stichwort "krøll" weiter:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/23156.

27.03.13 10:02, schokikjeks de
ja, hat geholfen, danke

26.03.13 20:28
Stichwörter: å eller og?
Was mir immer wieder in norwegischen Zeitungen auffällt sind Sätze wie der folgende: " I Sør-Norge ventes
høytrykk og dominere været."
Dass muss nach meinem Sprachgefühl "å dominere" heissen. Man liest das immer wieder in Büchern und
renomierten Zeitungen. Ich kann mir kaum vorstellen dass Leute die Sprache als Beruf haben, das ständig falsch
machen.
Kann mich mal jemand erhellen?

26.03.13 20:51
Ja, du har så rett, så rett - dessverre!

Bortsatt fra at du nok faktisk forestille deg at mennesker som arbeider med språket som verktøy stadig gjør feil. Det gjorde de nok også før i tiden, men da hadde man noe som het korrekturlesere. Det har vi ikke råd til nå lenger fordi vi er blitt så fattige.

(Det pussige er at man kan høre enkelte mennesker som til og med sier "og(g)" der de innleder en infinitiv.)

Akel (N)

26.03.13 20:55
Ja, in deinem Beispiel ist das "og" also definitiv falsch.

Allerdings gibt es im Norwegischen auch Konstruktionen mit "og + Infinitiv", die erstmal falsch klingen, aber richtig sind.
Zum Beispiel: "Vi ble stående og se på hverandre."

26.03.13 21:14
Stimmt. Das klingt für mich falsch. Aber nicht das og sondern das se. Muesste es nicht heissen:
"Vi ble stående og så på hverandre"

26.03.13 21:31
Nein, wurde hier schon mehrfach diskutiert. Ist gewöhnungsbedürftig, wird auf Norwegisch aber so gemacht.

26.03.13 22:58
Tja, det kan vel faktisk være tale om to forskjellige meningsinnhold her:

1. Vi ble stående og se på hverandre = Vi forble stående og fortsatte å se på hverandre. (Ev. Fra da av ble vi stående og se på hverandre.)

2. Vi ble stående og så på hverandre = Vi forble stående, men begynte nå dessuten å se på hverandre. (Meningsinnholdet her kommer vel tydligst frem ved et pausetegn mellom de to setningsleddene, men jeg kan ikke se at kommareglene tilsier noe komma her. Kanskje en tankestrek, eller et mer "ureglementert" komma for å få meningen bedre frem?)

Men, her kan det jo som alltid være litt avhengig av konteksten, da. Hva var det som hadde skjedd frem til tidspunktet for setningen?

Akel (N)

26.03.13 23:51
@OP

Ich fürchte auch, daß Du Dir das vorstellen mußt. Der Fehler kommt sogar in Norwegischlehrbüchern (!) vor. So steht z. B. im "Lösungsbüchlein" (Schlüssel) von "Et år i Norge" an einer Stelle doch glatt "Ingenting og takke for!"

Gruß
Birgit

27.03.13 00:44, Geissler de
In norwegischen Zeitungen kann man noch ganz andere Dinge lesen. Z. B. eben erst in
Dagbladet gefunden:
Nordkoreanske myndigheter har parallelt med truslene sendt ut bilder av militære styrker
under øvelser, som et lett i propagandakjøret.

27.03.13 13:23
Ich verstehe bisher nicht, wo da der Fehler ist. Hilfe?
(Oder ist es nur ungeschickt formuliert?)

27.03.13 13:48
@Geissler

Offensichtlich haben noch andere Leute den Fehler bemerkt, denn inzwischen heißt der Satz, wie von Zauberhand korrigiert,
"...som et ledd i propagandakjøret."

Viele Grüße
Birgit

27.03.13 15:39
Wie viele Deutsche können seid und seit oder dass und das nicht unterscheiden, trotz ganz verschiedenen Bedeutung und Funktion? Am Lektorat gespart wird nicht nur in Norwegen - die Tippfehler, die ich im letzten Roman, den ich gelesen habe, entdecken musste, waren wirklich gruselig.

27.03.13 16:10
Danke Birgit!
"lett" und "ledd" verwechseln: den Fehler hätte ich eher von einem Deutschen erwartet.

27.03.13 17:03
Ingenting og takke for! :-)

Hilsen
Birgit

27.03.13 18:11, Geissler de
Der "Journalist" hackt schnell etwas in die Tastatur, stellt befriedigt fest, daß die
Rechtschreibkorrektur nichts beanstandet (denn "lett" gibt es ja) und schickt den Text ab.
Bei Online-Journalismus hat man eigentlich auch kein Recht zu klagen, denn dem geschenkten
Gaul ...
Schlimm nur, daß sich so etwas in der Abo-Zeitung ausbreitet.

27.03.13 19:40
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det brukes en infinitif i Akel sitt første eksempel. Skulle det ikke være en presens? Dvs. "Vi ble stående og ser på hverandre"? Infinitiv virker feil for mine tyske ørene.

Enno (D)

27.03.13 21:04
Man muss sich an diese Konstruktion gewöhnen und nichts anderes als das norwegische Muster erwarten. Da entspricht ja nichts dem, was "tyske ører" hören wollen:
vi ble stående > vi ble stå (wir blieben stehen)
og se > og så (und sahen)
und warum nicht auch vi ble stående og seende på hverandre erwarten?

Partizip Präsens übrigens auch bei anderen Verbindungen mit "bli/ble", wo auf Deutsch der Infinitiv steht, zB:

bli sittende (bleib sitzen)
bli liggende
bli værende

(Und um Ennos Frage zu beantworten: ser (Präsens) passt nicht zu ble (Imperfekt))

26.03.13 13:01, 73unicorn
Heisann,

kann mir jemand eine Uebersetzung fuer das Wort "førdern" bieten? Ich finde nix nirgendwo. (im Sinne von "zielgerecht førdern"
Danke! :-)

26.03.13 13:42
Vær vennlig å gi oss litt mer kontekst. Det er alltid en fordel å skrive hele setninger og/eller angi hvilken situasjon det er snakk om.

Akel (N)

26.03.13 16:14
"Fördern" steht hier auch im Wörterbuch.
Und der Vorschlag wird auch oft passen...
Zum Beispiel: http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Spesialped/Hvordan-fremme-sosi...

02.04.13 11:59, 73unicorn
Es geht um kindgerechte Førderung, Fruehførderung eines Kindes.
Leider waren da keine ganzen Sætze, sonst wuerd ich den reinschreiben. :-)
Danke trotzdem!!! :-) :-)

25.03.13 20:37
Hei hei, könnt ihr mir sagen, was "å være helt konge..." bedeutet? Takk på forhånd :)

25.03.13 20:46
"å være helt konge..." bedeutet, dass etwas "ganz große Klasse/Spitze (usw.) ist".

25.03.13 16:05
Stichwörter: vertreter
Ich suche ein Wort fuer Vertreter. Dabei meine ich den Vertreter eines Chefs. Also man hat in Deutschland ja oft einen obersten Chef und eine Stufe unter dem Chef steht dann der Vetreter.
Ich dachte an vikar. Aber ist mit vikar nicht eher ein Vetreter im Sinne von "Krankenvertretung" gemeint?

25.03.13 16:11, Mestermann no
Hier sind Konstruktionen mit "vise-" oder "nest-" möglich: Nestleder, visesjef, visedirektør. Es kommt auf den Kontext
an.

Für Vertreter generell auch: Stedfortreder.

25.03.13 15:05, schokikjeks
Stichwörter: overflødig, redundans, redundant, Redundanz, überflüssig
Kjenner dere som er norsk ordet redundant?
Det betyr at noe er for mye. Naar man bruker for mange forklaringer eller ord i en tekst. Bruker man i Norge det samme ordet? Eller er det helt ukjent for dere som har vokst opp i Norge?

25.03.13 15:18
Ordet er absolutt kjent, men først og fremst som et mer akademisk faguttrykk.

I noen grad har substantivet "redundans" og det tilhørende adjektivet "redundant" sneket seg videre inn i språket til den noe mer opplyste del av befolkningen, men utenfor fagspråk er som regel "overflødighet"/"overflødig" gode alternativer som kan forstås av alle.

Akel (N)

25.03.13 15:19, Mestermann no
Redundant er et engelsk ord. På norsk sier vi at noe er overflødig.

25.03.13 15:45
(Ikke mer engelsk enn at både redundant og redundans finnes i dokpro...)

Akel (N)

25.03.13 16:08, Mestermann no
Jeg vil si at rendundans er et overflødig ord på norsk.

25.03.13 16:59, schokikjeks de
det var godt sagt Mestermann. Redundant er også på tysk et faguttrykk, men jeg leser det ofte, derfor måtte jeg bare spørre.
Det var jo gode svar, takk skal dere ha

25.03.13 18:12, Geissler de
Jeg er ikke enig med Mestermann. Redundant er et ord som i mange sammenheng ikke betyr det
samme som overflødig.

Man snakker f. eks. om språklig redundans: "et rødt hus" inneholder redundans, fordi både
den ubestemte artikkelen et og adjektivendingen t gir viser at hus er intetkjønn.
Men t'en blir ikke overflødig for det.
Det samme gjelder tysk "du sagst": sagst alene bærer informasjonen "2. person entall
indikativ presens aktiv", du er redundant, men ikke overflødig.

Ikke-språklige eksempler på redundans er f. eks. dieselgeneratorer på sykehuset -- de er
neppe overflødige.

25.03.13 18:36
Jeg er tibøyelig til å være enig med Geissler når det gjelder mer tekniske anvendelser.

Jeg tror vi alle kan være enige om at redundans betegner noe som overskrider det man strengt tatt trenger, men en slik "overtallighet", (jeg vegrer meg for å bruke "overflod"), kan være tilsiktet fordi man mener det likevel er nødvendig.

Hvis man sier at et datasystem e.l. har en grad av redundans, så innebærer det at systemet er mer robust, og bedre kan takle at noen elementer faller bort på grunn av feil og andre uforutsette hendelser osv. Jeg synes derfor ikke det er overflødig at fly er utstyrt med flere redundante styrekretser for styresystemene.

(Tilsvarende gjelder for så vidt også for språk. Redundante elementer kan være unødvendige for å gi uttrykk for en språklig funksjon, men mange ganger vil ting være lettere å forstå hvis funksjonen kommer til uttrykk gjennom redundans - bl.a. vil meningsinnholdet lettere kunne komme frem der hvor det er forstyrrelser i informasjonsstrømmen (f.eks. lydlig støy eller dårlig trykksverte).)

Akel (N)

25.03.13 20:31
@ Geissler : "et rødt hus" inneholder redundans, fordi både
den ubestemte artikkelen et og adjektivendingen t gir viser at hus er intetkjønn.
Men t'en blir ikke overflødig for det. (Sitat slutt)

Men trenger man egentlig den ubestemte artikkelen et for å oppfatte det minste innholdet? Russere som skal lære norsk, har problemer med å forstå at et er nødvendig foran rødt hus.

25.03.13 22:18, Geissler de
Nei, man trenger selvsagt hverken bestemte eller ubestemt artikler i det hele tatt. Latin
har dem ikke, gammelnorsk hadde ingen artikler, og hundrevis av levende språk greier seg
fint uten, som f. japansk og kinesisk.
Og det er jo nettopp poenget mitt: artiklene er redundante, men likevel kan du ikke kalle
dem for overflødige, siden moderne norsk ikke hadde vært fullstendig uten dem.

26.03.13 09:51
Redundant har i tillegg til betydningen overflødig også " mer enn nødvendig ", som innebærer at det det gjelder ikke nødvendigvis er overflødig eller verdiløst.
Ellers greier man seg ofte uten du im Ländle, Geissler ( kommscht bald? - kommst du bald ? )
Kanskje også i Bayern.
Oddy

29.03.13 02:07, Mestermann no
Jeg skal ikke krangle om dette, men gjøre d'herrer oppmerksom på at det er en forskjell på "overflødig" og
"unødvendig". Sier man at et fly har overflødige styringssystemer, betyr det ikke at de er unødvendige, men at de finnes
i overflod, i redundans. Man kan i slike tilfelle også si at det finnes en reservekapasitet.

Også i språklige sammenhenger, som i eksempelet om artiklene, kan man godt si at de er overflødige, man trenger ikke
bruke ordet "redundans" for å beskrive dem. Definisjonen på "redundans" iflg. Fremmedordboka lyder nettopp:
overflod, overflødighet, særlig at det i språklig el. annen overføring av informasjon brukes en uttrykksform som gir flere
opplysninger om hva innholdet er, enn det minste som trengs for å oppfatte det.

29.03.13 14:01, Geissler de
Når vi først argumenterer med ordboka, så kan vi like gjerne slå opp overflødig i
Bokmålsordboka. Der finner vi følgende definisjon:

1 rikelig, som det er mer enn nok av
bli kvitt o-e kilo
2 unødvendig, unyttig
føle seg o-

Vi kan altså neppe si at det er forskjell på overflødig og unødvendig, som Mestermann
påstår, når det ene ordet er en mulig definisjon av det andre.

Men unødvendig er bare den ene definisjonen, dvs. begrepet er ikke entydig. Dette gjør
ikke så mye i hverdagsspråket, som er preget av, nettopp, redundans, og i det littereære
språket kan tvetydighet eller flertydighet faktisk være hensiktsfull.

Dette gjelder imidlertid ikke fagspråk. Der skal det være minst mulig rom for tolkning.
Dersom ordet overflødig forekommer i en beskrivelse av et teknisk system, er det ikke
klart om forfatteren mener det er unødvendig eller ikke. Ordet "redundant" derimot gir
ikke rom til denne slags usikkerhet.

29.03.13 20:39, Geissler de
"Vi kan neppe si at det ikke er forskjell ..." selvsagt.

29.03.13 23:45
Das "ikke" verstehe ich jetzt leider nicht mehr...

29.03.13 23:56, Geissler de
Ich auch nicht. Ich nehme alles (also den Beitrag von 20:39) zurück.

30.03.13 00:42
Duden. Synonyme zu redudant: mehrfach vorhanden, überflüssig, überreichlich, überzählig; (umgangssprachlich) doppelt gemoppelt, doppelt und dreifach

Unnötig (unødvendig) er ikke ført opp som synonym til redudant.

30.03.13 17:04
Skrivefeil. Det skal selvfølgelig være redundant.

30.03.13 22:00
Duden (on-line). Synonyme zu überflüssig:
abkömmlich, entbehrlich, müßig, nicht notwendig, nutzlos, ohne Sinn und Zweck, sinnlos, überreichlich, überschüssig, überzählig, übrig, unnötig, unnütz, vergeblich, verzichtbar, zu nichts nütze, zu viel, zwecklos; (bildungssprachlich) redundant; (umgangssprachlich) doppelt gemoppelt, witzlos

Duden (on-line). Synonyme zu unnötig:
abkömmlich, entbehrlich, nicht notwendig, verzichtbar, der Mühe nicht wert, für nichts und wieder nichts, nicht lohnend, nutzlos, ohne Sinn und Zweck, sinnlos, überflüssig, übrig, umsonst, unnütz, unsinnig, vergebens, vergeblich, verlorene Liebesmüh, zu nichts nütze, zu viel, zwecklos; (gehoben) müßig; (bildungssprachlich) redundant; (umgangssprachlich) doppelt gemoppelt, witzlos; (umgangssprachlich, oft scherzhaft) überflüssig wie ein Kropf; (salopp) für die Katz; (ironisch) des Guten zu viel

25.03.13 12:23
... jemand, der weiss, was "sage und schreibe" auf Norwegisch ist, also wie zum Beispiel "... da hat der doch sage und schreibe z e h n Bier getrunken... ich war fassungslos" ? Hjertelig hilsen og takk på forhånd, H.

25.03.13 12:55
"siger og skriver"

Akel (N)

25.03.13 13:28
siger?

25.03.13 13:44
Ja, det er den gammelmodige formen som brukes i dette stående uttrykket.

Akel (N)

25.03.13 14:25
Das passt schon, denn "sige" ist das dänische Wort für "sagen".

25.03.13 14:41
Så synd at vi ikke bruker "sige" lenger!

25.03.13 15:33
Usigelig trist, ja. Etter sigende overlever det likevel her og der, om enn litt kamuflert for å beskytte seg mot total utryddelse.

25.03.13 16:39
Hier würde ich sagen: han drakk ikke mindre enn ti øl - det var ikke til å tro!
Dann hast du die gleiche Bedeutung.
Vh
Anne

25.03.13 17:38
HVis du først skal omskrive uten det gammelmodig uttrykket, Anne, men holde deg nærmest mulig den opprinnelige stilen, ville jeg kanskje heller foreslå: "Han drakk - tro det eller ei - ti øl."

Akel (N)

25.03.13 17:41
- eller "Han drakk intet mindre enn 10 øl".

Akel (N)

25.03.13 17:44
Tja, det aller siste der var jo et glimrende innlegg - Annes forslag tatt i betraktning...
Men når jeg først er inne her igjen, så kan jeg jo heller supplere med at det foregående forslaget også kan forsterkes med å si "Han drakk - tro det eller ei - så mye som ti øl

Akel (N)

26.03.13 08:34
:-) Jeg skrev : 'Her ville jeg ha sagt' ..... Vi vet jo alle at direkte oversettelser
ikke alltid tilsvarer norsk dagligtale - og variasjoner alt etter hvor en befinner seg i
landet
viser at vi har et rikt språk.... ;-)
Anne

25.03.13 10:35
Stichwörter: Pilot Bewerbung
Hallo,

"Ich hab nicht genug Flugstunden um mich bewerben zu können"
"Jeg har ikke nok fly timer om jeg kunne söke meg"
Wäre dies die richtige Übersetzung? Wäre nett wenn mich jemand korrigieren könnte.
Vielen Dank schonmal!

Gruß

Marc

25.03.13 11:14
Jeg har ikke nok flytimer til å kunne søke (på stillingen).

Akel (N)

25.03.13 09:57
Hallo,
sagen Sie in deutsch auch 'Det er Theo sin bil'?
Dies ist Theos sein Auto.?

Herzlichen Dank,
Tilde

25.03.13 10:21, Geissler de
Ja, man sagt das in der mündlichen Sprache (Umgangssprache).
Aber: Genauso wie im Norwegischen (Theos bil -> Theo sin bil) ist Theo nicht mehr
Genitiv, sondern Dativ.
Das ist wichtig, weil man in der Umgangssprache in Süddeutschland, Österreich und der
Schweiz meistens den bestimmten Artikel vor dem Namen benutzt.

Also im Norden: Das ist Theo sein Auto. Das ist Thea ihr Auto.
Im Süden: Das ist dem Theo sein Auto. Das ist der Thea ihr Auto.
("Dies" benutzt man in der Umgangssprache eher nicht.).

Wie im Norwegischen (bilen til Theo) gibt es noch eine dritte Möglichkeit: das Auto von
Theo (im Norden) / das Auto vom Theo (im Süden).

25.03.13 10:23
Danke Geissler.

25.03.13 10:24
"Das ist Theo sein Auto" wird sicher von einigen gebraucht - in der Hauptsache von Kindergartenkindern oder in "bildungsferneren" Bevölkerungsschichten... es wird also verstanden; korrekt ist aber "Das/Dies ist Theos Auto". Gruss, H.

25.03.13 11:14, Geissler de
Das ist, mit Verlaub, Unsinn.
Natürlich sage ich -- nicht gerade bildungsfern, außerdem beruflich mit der deutschen
Sprache befaßt -- "dem Theo sein Auto", wenn ich mit den Nachbarn, meiner Frau oder sonst
jemandem aus meinem Bekanntenkreis spreche.

Wenn einer in einem informellen Kontext -- und damit meine ich die weit überwiegende Anzahl
Sprechsituationen -- "Dies ist Theos Auto" sagt, ist er entweder ein Schnösel oder ein Depp.

25.03.13 12:06
Das ist wohl wieder mal eine regionale Geschichte. "(Dem) Theo sein Auto" käme mir tatsächlich nie über die Lippen, weil es hier (Rheinland) wirklich nur die so genannten bildungsfernen Schichten sagen. In anderen Regionen ist es offenbar Standard und sagt nichts über den Bildungsstand des Sprechers aus. Und "dies ist Theos Auto" kann man vermutlich wirklich kaum irgendwo mündlich verwenden, ohne als Schnösel aufzufallen. Aber "das ist Theos Auto" oder "das ist das Auto von Theo" gehen meiner Erfahrung nach fast immer/überall.

25.03.13 13:40
"Det er Theo sin bil." Jeg har lært at denne konstruksjonen kalles garpegenitiv og opprinnelig kommer fra Tyskland. Er det slik å forstå at vi har overtatt en nordtysk versjon fra Hanseatene?

25.03.13 14:16
Vedrørende garp:

garp m1 (norr garpr 'uredd kar, hardhaus')1 storskryter
2 i fl, før: klengenavn på hanseatiske kjøpmenn i Bergen

25.03.13 14:44
Also ich denke alle haben auf Ihre Weise recht.
Wir müssen deutlich zwischen dem heute vornehmlich benutzten hochdeutschen Mundarten und den nur noch im Norden vorkommenden niederdeutschen Mundarten unterscheiden.
Auf Hochdeutsch benutzt man den Genitiv aber im Niederdeutschen ist dies meines Wissens nicht so.
Ich bin im Plattdeutsche nicht soo fit aber mit fällt dazu das Lied von Herrn Pastor sien Kauh ein.
oder: Den een sien Dood is den anner sien Broot.
also: "Dat is Theo sien Wagen"

25.03.13 15:35
Nähere Erläuterungen zum "garpegenitiv" finden sich in der norwegischen und englischen Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Garpegenitiv bzw. http://en.wikipedia.org/wiki/His_genitive.

Besonders interessant fand ich dabei die Ausführungen in den Abschnitten "paralleller i andre germanske språk" respektive "parallels in other Germanic languages".

Auch der "Zwiebelfisch" vom 22.05.2006 befaßt sich unter dem bezeichnenden Titel "Wem sein Brot ich ess, dem sein Lied ich sing" - ebenso lesenswert wie amüsant - mit dem "besitzanzeigenden Dativ"; http://www.spiegel.de/kultur/zwiebelfisch/zwiebelfisch-wem-sein-brot-ich-ess-de....

Viele Grüße
Birgit

25.03.13 18:06
Also Geissler, wenn Du im Norden sagst, "Das ist Theo sein Auto", wirst Du mit ziemlicher Sicherheit erst mal als Depp betrachtet.

26.03.13 14:19
Das ist dann aber das Problem derer, die auf ihrem Hochdeutsch beharren, und nicht das von Geissler oder anderen Leuten aus dem Süden oder anderer, die sich ihres Dialektes nicht schämen.
Als Deppen würde ich immer noch diejenigen sehen, die nicht akzeptieren können oder wollen, dass es in der schriftlichen Sprache mehr als Hochdeutsch gibt.

26.03.13 14:38
Natürlich, ich wollte Geissler damit ja auch nicht zu nahe treten. Den "Depp"en habe ich nur von weiter oben im Thread entlehnt :-).

Was ich, nicht nur für Geissler, sondern auch für zweifelnde Norweger, damit sagen wollte:

Im mir bekannten norddeutschen Raum und auch in Berlin trifft die Aussage von H. vom 25.03.13 10:24 durchaus zu (meiner bescheidenen Meinung nach).

26.03.13 20:54
Ja ja so ist das mit Dialkten.
Aufgewachsen bin ich mit "Das ist Teos Auto"
Nach acht Jahren Swabenländle wars "Dem Teo sein Auto"
Und jezt sag ich "Det e han Teo sin Bil"
Interessant dabei dass alle Varianten in beiden Sprachen møglich sind - iclusive der damit verbundenen
Vorurteile

28.03.13 20:19
... bin erst jetzt wieder dazu gekommen, Heinzelnisse einen Besuch abzustatten; sehe dabei Geisslers Kommentar zu meinem Kommentar 10:24... Echt, Geissler? Depp? Schnösel? Wann bin ich Dir denn auf den Schlips getreten? Verzagt grüßt H.

28.03.13 21:23
Mach Dir nichts draus, H.! Diese deftig-bairische Wortwahl haben wir wohl alle schon einmal abbekommen. Geissler grantelt halt hin und wieder ein bißchen, aber auch bei ihm wird beileibe nicht alles so heiß gegessen, wie es gekocht wurde.

Also: Keep your pecker up! (= BE, nicht AE!)

Herzliche Grüße
Birgit

24.03.13 19:16
Jeg antar at denne setningen er korrekt norsk:

Brorparten synes ikke å bry seg om dem.

Hva med denne:

Brorparten av oss synes ikke å bry oss om dem.

24.03.13 22:23
Begge setningene er grammatikalske.

Brorparten > De
Brorparten av oss > Vi

24.03.13 22:35
Høres rart ut. Din forklaring er ikke særlig overbevisende.

25.03.13 00:40
Begge setningene er korrekt norsk. Det dreier seg om refleksive verb som er verb der
verbets objekt og subjekt peker til det samme, f.eks. «vi koser oss», «de giftet seg». Et
refleksivt verb må alltid stå sammen et refleksivt pronomen, slik at man i tillegg til å
bøye verbet i riktig tempus må man også bøye det refleksive pronomenet etter riktig
person.

Brorparten av oss = die meisten von uns.

Anne

25.03.13 03:01, Mestermann no
Ja, und kurz ergänzend:

Vi bryr oss = wir kümmern uns.

25.03.13 03:21
Opprinnelig ble uttrykket "brorparten" brukt i juridisk betydning om dobbelt arvelodd som tilfalt en bror i forhold til ei søster. Nå bruker vi det i betydningen " den største delen av noe". Eks. få brorparten av fangsten.

I trådstarters setning "Brorparten av oss synes ikke å bry seg om dem. " dreier det seg om menneskers forhold til noe. I denne konteksten tolker jeg også "brorparten av oss" som de fleste av oss; "die meisten von uns". Jf Annes svar.

Denne setningen har trolig sammenheng med setningen under fra Aftenposten, slik at det sannsynligvis dreier seg om noen menneskers forhold til språkregler:
Har det en egenverdi å ta vare på innarbeidede språkregler når brorparten av
oss likevel ikke synes å bry oss om dem? Per Egil Hegges spalte ...
http://www.startsiden.no/sok/index.html?lr=&q=Har%20det%20en%20egenverdi%20...

Det refleksive verbet blir bøyd slik:
Jeg bryr meg om , du bryr deg om , han bryr seg om, hun bryr seg om, det bryr seg om, vi bryr oss om, dere bryr dere om , de bryr seg om .

Kanskje trådstarter kunne gjøre noe mer rede for hva hun/han mente med første setningen? ("Brorparten synes ikke å bry seg om." ) Uten kontekst er den vanskelig å tolke.

25.03.13 07:50
Mestermanns svar og 03:21 kan vi se bort fra, de har ikke noe med problemet å gjøre (03:21 har rett i at det var setningen i Aftenposten som jeg stusset over). For å bruke Annes terminologi er spørsmålet, hvorfor refleksivpronomenet blir forandret fra seg til oss når subjektet blir litt mer sammensatt (brorparten > brorparten av oss). Å si som 22:23 brorparten av oss > vi er ikke overbevisende fordi vi er flere enn det. En mulig forklaring for refleksivpronomenskifte er en underforstått vi: brorparten av oss, vi synes ikke å bry oss. Ikke alle ser det slik. Hvis man googler med noe lignende, får man

"flere av oss * seg" = 16M treff

... innlegg som jeg ser flere av oss kjenner seg igjen i
I årene som kommer vil langt flere av oss bosette seg der hvor ...
... vil kanskje flere av oss ønske seg en realfagsutdanning.

"flere av oss * oss" = 3,1M treff

... var det flere av oss som tok oss et bad
Stadig flere av oss drar med oss smarttelefoner og laptoper
... derfor velger stadig flere av oss å sikre oss selv og våre verdier

Det er altså mange (kanskje brorparten) som bruker seg og ikke oss i denne konstruksjonen.

25.03.13 08:03, Geissler de
Alt dere skriver er sikkert riktig, men jeg kan tenke meg at spørsmålsstilleren sikter til noe annet.
Det at det refleksive pronomenet må bøyer etter i hvilken person subjektet er, er ikke noe problem for en tysker,
fordi det er akkurat det samme på tysk:
Ich kümmere mich
Du kümmerst dich
Er kümmert sich
Wir kümmern uns
osv.

Men:
I setningen "Brorparten av oss ..." er det ikke samsvar mellom subjektet og pronomenet -- sett fra et tysk
perspektiv, vel å merke; jeg tviler ikke på det dere har skrevet.
Subjektet er jo "brorparten", og det er 3. person.
Jf. disse to tyske setningene:
Wir kümmern uns nicht darum.
Der Großteil von uns kümmert sich nicht darum.

Derfor blir det vanskelig for en tysker å skjønne hvorfor det står "oss" i den norske setningen.

25.03.13 08:22, Mestermann no
Ved nærmere ettertanke: Man kan faktisk differensiere her:

Brorparten av oss bryr oss ikke = Da inkluderer man seg selv i brorparten som bryr seg.
Brorparten av oss bryr seg ikke = Da observerer man at brorparten (enten man tilhører den eller ei) faktisk ikke bryr
seg.

25.03.13 08:24, Mestermann no
Rettelse:

Brorparten av oss bryr oss ikke = Da inkluderer man seg selv i brorparten som ikke bryr seg.

25.03.13 10:27, Geissler de
Hvordan blir det da med "dere"? Da faller jo denne differensieringen som du, Mestermann,
nevner, bort.

For meg som tysker høres "Brorparten av dere bryr seg ikke" mest naturlig ut, men jeg har en
sterk mistanke om at "Brorparten av dere bryr dere ikke" er den foretrukne løsningen for de
fleste nordmenn.

25.03.13 15:22, Mestermann no
Ja, du har rett. Man vil i alle tilfelle si: "brorparten av dere bryr dere ikke."

25.03.13 15:59
Ikke alle vil i alle tilfelle si:
"mange av dere har fått med dere" (162 Google resultater)
men
"mange av dere har fått med seg" (37 Google resultater)

Jeg får justere min språkfølelse slik at jeg ikke skvetter når jeg kommer over den første versjonen, men mer enn det har jeg ikke fått ut av innleggene til nå.
Takk til alle som har bidratt.

(OP)

25.03.13 23:50, Mestermann no
Mhm, men man kan altså ikke si: "dere bryr seg ikke." Korrekt norsk er derfor: Brorparten av dere bryr dere ikke.

26.03.13 00:33, Geissler de
Mestermann, jeg betviler som sagt ikke at det heter "Brorparten av dere bryr dere ikke". Jeg
klarer bare ikke å følge konklusjonen du drar.
På tysk sier man "Ihr kümmert euch nicht", men likevel heter det ikke "Der Großteil von
euch kümmert euch nicht".

26.03.13 10:38, Wowi
Jeg støtter Geissler her.
At "dere bryr seg ikke" er feil, er ikke det riktige utgangspunktet for å konkludere at "brorparten av dere bryr dere ikke" må være riktig. Et mer logisk utgangspunkt er "brorparten bryr seg ikke", som er riktig. Men ut fra det kan man ikke konkludere at "brorparten av dere bryr seg ikke" er feil. Det er non sequitur. Her er det bare språkvanen og ikke logikken som kan avgjøre. Og den er ikke entydig, noe som OP viser til med eksempler (07:50, 15:59). Eksempler med "halvparten", som ligger nærmere "brorparten", viser det også:
"halvparten av oss * oss" = 20 resultater med Google på norske sider
"halvparten av oss * seg" = 30 resultater (et flertall i dette tilfellet)

Jeg mener derfor at begge variantene kan aksepteres.

24.03.13 18:07
Hallo liebe Heinzelnisser,

"Det kan godt hende." , kann ich da auch ebenso sagen " Det kan godt være." ?????

Danke schon einmal fuer alle Antworten und einen schoenen Sonntagabend.
Katja

24.03.13 18:17, Mestermann no
Meistens, aber nicht immer. Wenn Du wirklich betonen wirst, das etwas passieren mag, dann nur: Det kan godt hende:
Slike ting kan godt hende i verdenshistorien. Det er slikt som godt kan hende når man ikke passer så.

Für "das mag sein" kannst Du beides untereinander verwenden, denn "Det kan godt hende" ist eigentlich dann als eine
Abkürzung von "det kan godt hende at..." (...det er slik, ...det forholder seg slik ...det blir slik). Und umgekehrt: "Det
kan godt være at... (...det er slik, ...det forholder seg slik. ...det blir slik).

24.03.13 11:36, cataphor
Hei-hei,

takk så mye for hjelpen med den pronominale gjentakelsen av topics! Ett spørsmål blir da igjen: er (1B) i orden?

(1) A: Hva tok Ole fra skrivebordet mitt?
B: Jeg vet ikke, men Nina tok saksen din, hun.

Med venlige hilsen,
Andreas

24.03.13 12:28
Ja, det er ikke noe grammatikalsk i veien med 1B, men jeg vil ikke føle det naturlig med denne repetisjonsforsterkningen i det jeg kan tenke meg av aktuelle situasjoner for denne setningen.

Men derimot f.eks. i sammenhengen slik:
"Har broren din våget å hoppe fra 5 meteren (på stupebrettet)?
Ja, men lillesøsteren min har hoppet fra 10 meter, hun!"

Akel (N)

24.03.13 14:03, Mestermann no
Akel gir et veldig godt eksempel på når det vil være naturlig å bruke en slik gjentagelse av temaleddet som forsterking
eller understreking. For å forstå i hvilke tilfelle det er naturlig å bruke den, må man rett og slett merke seg usus. Akels
eksempel viser typisk usus.

24.03.13 10:03, Cadfaell
Hallo,

es geht mir um die Abkürzung "part", die in folgendem Wörterbuch verwendet wird: http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=72&tabid=1106. Gibt man dort unter "Grunnform (%)" das Lemma "binde" ein, kann man auf der nachfolgenden Webseite, die dann kommt, auf die Trefferzeile klicken und erhält danach ein Fenster angezeigt, in der die Konjugationsformen des Verbs "binde" aufgelistet sind. Daneben wird auch der Typus des Verbs angegeben (trans=transitiv intr=intransitiv ditr=ditransitiv / refl=reflexiv; die Ziffer, wie die 1 in "trans1", steht wohl für unterschiedliche Klassen des Typs transitiv).

Zusätzlich werden in diesem Fenster auch Wortverbindungen mit ihrem Typus angezeigt, zum Beispiel <trans11inn> oder <part1sammen>, wobei es um "binde inn" beziehungsweise "binde sammen" geht. Für das "part" in <part1/sammen> finde ich keine Erklärung. Was bedeutet "part"?
Danke im Voraus für Antworten.
Cadfaell

24.03.13 11:05
Hei,

"part" steht hier für "partikkel".
Zitat:
partikkelen er en intransitiv preposisjon som enten står foran eller etter np'en.

Hier gefunden:
http://www.tekstlab.uio.no/norsk/subkat/arg_str_koder.txt

Es handelt sich hier anscheinend um Programmcode (Sprache Lisp). Deshalb ist die Formatierung etwas gewöhnungsbedürftig.

24.03.13 11:22
Vielen Dank für Deine Antwort. Sie hilft mir weiter.
Cadfaell

24.03.13 08:34, Cadfaell
Stichwörter: grendelag, grendelagsleiar
Hallo,
in einem Zeitungsartikel in Nynorsk ([[http://www.morenytt.no/nyheiter/article7267181.ece]]) lese ich von einem "grendelagsleiar", der eine Stellungnahme abgibt. Leider kann ich die Bedeutung nicht sicher klären und habe deshalb folgende Frage:
Was ist ein "grendelagsleiar"? Das Wort grendelag steht für Nynorsk gar nicht im Wörterbuch, jedoch für Bokmål. Es handelt sich dabei um die Bewohner einer Ortschaft oder Menschen, die in einem Viertel wohnen. Das passende Wort für "grendelag" ist in Nynorsk vielleicht "grannelag" (gefunden unter "grend" in Nynorsk); aber "grannelagsleiar" gibt es nicht. Demnach müsste "grendelagsleiar" so etwas wie der Vorsitzende der örtlichen Interessengmeinschaft sein. Stimmt das so?
Cadfaell

24.03.13 09:15, Cadfaell de
Hier der richtige Link: http://www.morenytt.no/nyheiter/article7267181.ece
Eventuell könnte es - auf auf der politischen Ebene - auch der "Bezirksvorsteher" sein.
Cadfaell

24.03.13 09:30, Mestermann no
Dorfgemeinschaftsvorsitzender.

24.03.13 09:35
Deine erste Vermutung ist richtig! Grend = Ortschaft
Leiar = Vorsitzender/Leiter
Auf Nynorsk bindet das a dazwischen die beiden Wörter zusammen - auf Bokmål ist es ein e

Sie enstehen zumeist wenn das erste Wort einsilbig ist. Allerdings gibt es Dialekte -
besonders ab Trøndelag und nordwärts die diese binde-Vokal ganz verschwinden lassen.
Anne

24.03.13 10:06, Mestermann no
Nicht ganz, denn hier bedeutet "grendelag" nicht nur Ortschaft, man muss auch das Wort lag allein übersetzen, wie in
grend + lag.

Hier ist "lag* mit "Gemeinschaft", "Verein" oder "Gesellschaft" zu übersetzen. "Eit grendelag" ist - in diesem
Zusammenhang - der Wohlfahrtsverein des Dorfes/der Ortschaft. "Ein grendelagsleiar" ist der Vorsitzender eines
solchen Vereins, der gern im "grendehuset" tagt.

24.03.13 10:09, Cadfaell de
Vielen Dank für die beiden Erklärungen.
@Anne: Der Hinweis auf die Bindung der beiden Substantive durch a/e ist unklar. Bei "grendelagsleiar" wird das Interfix -s- benutzt.
Cadfaell

24.03.13 12:40
@Cadfell: Grend + e + lag.

Akel (N)

24.03.13 19:11
Oops! Mein Fehler! lag sollte natuerlich dabei sein. Also haben wir hier sowohl binde-e als binde-s:
Grendalagsleiar.
Anne

24.03.13 22:51
@Anne Jeg er ikke sikker på at du har alle med deg når du skriver "Grendalagsleiar" (19.11) og sier at a binder sammen begge ordene på nynorsk. (09.35) I alle fall heter det: grendefolk, grendehus, grendeskule, grendeutval, grendeveg

25.03.13 03:23, Mestermann no
Enig her med 22:51.: På nynorsk finner jeg ingen annen form enn "grendelag", og dermed også "grendelagsleiar".
Tilsvarende også nyn. "bygdelag", "musefelle", "mannemål" mfl. Det er nok ikke riktig at bindevokalen på nynorsk alltid
er en a.

23.03.13 20:10, Heiner
Hi,
hva er et "vedstykk" på tysk?
Konteksten er.en religiøs tekst: "Dere må ofre, for de fleste av dere er helvetes vedstykker."
Takk

23.03.13 20:53
Holz, Holzscheit

Wenn es ein Stück aus der Bibel ist, kannst du ja die Stelle dort nachschlagen.

24.03.13 01:32, Mestermann no
Et vedstykke = ved (Holz) + stykke (Stück).

22.03.13 18:47, MikiNorge
Stichwörter: wohingegen
Jeg har søkt i noen steder, men finner ikke et godt oversettelse for "wohingegen".Kan noen hjelpe meg?
Takk på forhand :-)

22.03.13 19:00
Deet kan være noen ulike varianter som er aktuelle,

Det mest nærliggende er vel "mens ... derimot" Eks. "Mannen gikk tidlig hjem, mens hans kone derimot ble der til neste morgen."
(Stort sett vil man formidle det samme med å sløyfe "derimot", men den motsatsen som wohingegen klart indikerer, blir da litt mindre klart uttalt.)

Andre muligheter kan være "på den annen side". Eks.: "Mannen gikk tidlig hjem, mens hans kone på den annen side ble der til neste morgen."
eller
"imidlertid" Eks.: "Mannen gikk tidlig hjem, mens hans kone imidlertid ble der til neste morgen."

Akel (N)

22.03.13 19:05, MikiNorge de
Tusen takk for det raske svaret.
Jeg skal se hvilken mulighet passer best.

22.03.13 21:02
@Akel

Kann man Dein erstes Beispiel auch ohne das "mens" bilden? Wenn ja, welche der nachfolgenden Varianten wäre(n) dann richtig? (Irgendwie habe ich das Gefühl, daß ich im Hinblick auf die Verwendung von "derimot" zu deutsch denke.)

1. Mannen gikk tidlig hjem, derimot ble kona hans der til neste morgen.
2. Mannen gikk tidlig hjem, derimot kona hans ble der til neste morgen.
3. Mannen gikk tidlig hjem. Kona hans, derimot, ble der til neste morgen.

Im voraus herzlichen Dank für Deine Antwort.

Viele Grüße
Birgit

22.03.13 21:06
Ja, det er riktig, 1 og 3 kan også brukes, mens 2 derimot blir feil.

Akel (N)

22.03.13 21:34
Ah, verstehe. Vielen Dank für die schnelle Antwort!

Gruß
Birgit

22.03.13 13:19, cataphor
Hei-hei,

spørsmålet mitt hendes bare grammatiske intuisjoner igjen. Så gitt de var en kontekst som den følgende, var det da i orden å svare med (1)?

Kontekst: Ranvei ville kjøpe blomster til kjæresten hennes. Men da hun kom til floristen, så var det bare ei rose og en tulipan igjen. Nå skal du vite hva det var hun kjøpte til sjuende og sist og spør: "Hva har Ranvei kjøpt?"

(1) Hun har kjøpt tulipanen, den.

Og gitt du skulle vite hvem hun skulle gi blomstren til og spør: "Hvem skal Ranvei gi blomstren til?", var det da i orden å svare med (2)?

(2) Hun skal gi blomstren til Ole, han.

Jeg ville glede meg om en svar.
Med venlig hilsen,
Andreas

22.03.13 14:54
Hei Andreas...
am liebsten möchte ich den roten Stift rausholen....;-) Aber du traust dich ja, und das
ist schon mal gut!
Erster Satz:
Spørsmålet mitt går på/dreier seg om/omhandler grammatiske intuisjoner
igjen

Zweiter Satz:
Hvis konteksten er følgende, kan jeg da svare med:

Dann erstmal meine Frage: Wer bekommt Blumen von Ranvei? Ihr eigener Freund oder der von
jemand anderen? Dazu muss man den Unterschied zwischen sin og hennes wissen..... Guck
bitte erstmal nach.

Ausserdem: En blomst - blomsten (ohne r)
Jeg ville glede meg over et svar - üblicher ist aber: På forhånd takk for svar

Ich hoffe das alles hat dir weiter geholfen :-)
Anne

22.03.13 15:01, Mestermann no
Her kommer setningene på riktig vis, så kanskje dette hjelper deg (rettelser uthevet med fet skrift):

Ranveig (vanligste form) ville kjøpe blomster til kjæresten sin. Men da hun kom til blomsterbutikken, (...) var
det bare en rose og en tulipan igjen. Om du vil vite (?) hva hun til sjuende og sist kjøpte, spør du: "Hva kjøpte
Ranveig?"

Svar: "Hun kjøpte tulipanen". (Her skal ikke den bestemte artikkelen etterhenges)

Og gitt at du vet hvem hun skulle gi blomsten til og spør: "Hvem skal Ranveig gi blomsten til?", da kan du
svare:

Hun skal gi blomsten til Ole. (Heller ikke her skal det personloge pronomenet etterhenges).

Forøvrig: "Jeg ville bli glad for et svar" er den riktige formuleringen.

22.03.13 16:53, cataphor de
Hei og takk for rettelsene! Men det jeg ville egentlig vite er det som jeg prøvde å spørre i teksten. Det betyr, jeg ville vite om setningen (1) kan ytres i konteksten med pronomen på slutten som en svar på spørsmålet, eller om det rett og slett skurrer ørene deres. Det er også grunnen til hvorfor jeg sier "i orden å svare", fordi det dreier seg om konstruksjonen generelt. Sånn, var det bare uvanling å svare med (1B) og (2B), eller er det ikke meningsfylt i det hele tatt?

(1) A: Hva kjøpte Ranveig?
B: Hun kjøpte tulipanen, den.

(2) A: Hvem skal Ranveig gi blomsten til?
B: Hun skal gi blomsten til Ole, han.

Jeg ville bli glad for et svar,
Andreas

22.03.13 17:34
Du har allerede fått svar fra Mestermann.
Les det han skriver i de to parentesene.

Og for å presisere: Ja, det høres helt feil ut og ikke meningsfylt, med "den" og "han" hengt på til slutt.

Akel (N)

22.03.13 18:01, Mestermann no
Ja, jeg forstår hva du spør om, og Akel og jeg har svart på det.
Det er helt riktig observert at man i visse konstruksjoner på norsk henger etter artikkelen eller pronomenet, for å
understreke. Men det gjøres ikke på denne måten, det skal være samsvar mellom subjektet i setningen og det som
henges på:

Han kjøpte den, han.
Den var ikke så fin, den.
Rosen luktet godt, den.

(Men altså IKKE: "Hun skal gi den til Ole, han" - eller lignende konstruksjoner).

22.03.13 22:27
Men "Hun skal gi den til Ole,hun." er riktig.

23.03.13 03:14, Mestermann no
Ja. Aber nur wenn wirklich unterstrichen werden soll, dass eben SIE es Ole gibt.

23.03.13 11:06, cataphor de
Vielen lieben Dank für die ausführlichen Antworten! Und entschuldige Mestermann, ich wusste in meinem zweiten post nicht, ob Sie einfach nur empfehlen, es nicht zu machen, oder ob es einfach nicht geht. Das heißt, Sie würden die Generalisierung treffen, dass ausschließlich Subjekte verdoppelt werden können? Das würde ja aber die Fälle ausschließen, die Akel in früheren Beiträgen als akzeptabel bewertet hat, wie etwa (1):

(1) Nå skal det bli hyggelig, nå!

Und (2) müsste ja auch in Ordnung sein:

(2) Dem er det synd på, dem! (Faarlund et al., 1997)

Ist denn die Frage in (3) akzeptabel?

(3) Hvem som kysset Ole på fredagen, han?

Und wäre denn (4B) eine akzeptable Antwort auf die Frage?

(4) A: Hvem som kysset Ole på fredagen?
B: Ranveig kysset Ole på fredagen, hun.

Ich habe den Eindruck, dass es Subjektstatus zumindest keine hinreichende Bedingung ist.

Mit freundlichen Grüßen,
Andreas

23.03.13 11:31
Mestermanns presisering gjaldt dobling av pronomen, som det var tale om i denne tråden.
(1) omfattes ikke av dette, (og er OK).

(2) kan sies, men jeg tror at for mange vil en slik uttrykksform lett oppfattes litt infantil. (Kan avhenge noe av kontekst og tonelag.) Bedre vil være "Dem er det virkelig synd på.")

Den eneste som "han" kan peke tilbake på i setningen i (3) er Ole, og derfor er denne setningskonstruksjonen meningsløs.

(Både i 3 og 4 skal riktig setning være enten "Hvem kysset Ole ..." eller "Hvem var det som kysset ...")

(4): Se alt som er sagt over. (Det er imidlertid ikke så lett å se for seg en kontekst hvor understrekningen som "hun"-tillegget innebærer, vil virke naturlig.)

Akel (N)

23.03.13 11:50, Mestermann no
(3) ist in keinem Fall akzeptabel, (4B) auch nicht als Antwort auf eine Frage, obwohl die Konstruktion richtig ist.

Ich muss wohl meine Aussage zum Wiederholen vom Subjekt zurückziehen. Sie war zu schnell und speziell
formuliert. Auf Anfrage antwortet mein alter Freund Jan Terje Faarlund dass es das Themenglied (temaleddet) im Satz
ist, das wiederholt werden kann, was im ersten Glied des Satzes zu finden ist. Dies wird normalerweise das Subjekt
sein, kann aber auch seltener ein Objekt oder ein Adverbial sein.

Übrigens: Eine typische Aussage auf Norwegisch wie "Fint, det!" ist eine Abkürzung von der ganzen Aussage: "Det er
fint, det!", also eine Ellipse.

23.03.13 12:51, cataphor de
Vielen Dank, Akel und Mestermann! Genau auf die Generalisierung, die Sie von Jan Terje Faarlund erhalten haben, wollte ich hinaus und habe deswegen nach diesen Sätzen gefragt. Die Generalisierung lautet, dass das verdoppelte Element das discourse topic ist. Deswegen ist (4) als Antwort auf die Frage schlecht (Ranveig ist comment focus). Aber deswegen ist es verwunderlich, dass (3) nicht akzeptabel ist: in einer Frage wie dieser ist Ole das Topik und sollte deswegen veroppelbar sein. Wie wäre denn (5B) als Antwort auf (5A), wo also Ole nicht Subjekt, aber Topik ist?

(5) A: Hvem (som) kysset Ole på fredagen?
B: Ranveig kysset Ole på fredagen, han.
B': Det var Ranveig som kysset Ole på fredagen, han.

Oder wie ist bei einer Korrektur mit Kontrast:

(6) A: Ranveig kysset Per på fredagen.
B: Nei, OLE kysset Ranveig på fredagen, han! (Det var Ole, det, som Ranveig kysset på fredagen!)

23.03.13 13:12, Mestermann no
Zu (3): Man benutzt es nicht auf dieser Art in Fragen.

(5)B und B': Es müsste in einer solchen, eventuellen Konstruktion heissen: "Ranveig kysset Ole på fredag, hun", weil
hier Ranveig das Themenglied (hier Subjekt), am Satzanfang bildet. Normal würde man aber gar nicht so auf die
Frage 5A antworten, denn es bedarf hier keine derartigen Unterstreichung, nur ein Festellen der Tatsache: "Hvem
kysset Ole på fredag?" - Aw: "Ranveig." Oder vollständiger: "Det var Ranveig som kysset Ole på fredag." Die
Formulering "Ranveig kysset Ole på fredagen, hun!" ist als eine unterstrichene Aussage zu verstehen.

Dasselbe ist auch in 6B der Fall, wo Du es Dir viel zu schwierig machst, denn 6B, wie es hier steht, gibt hier den Sinn,
dass Ole (Subjekt) Ranveig (Objekt) am Freitag geküsst hat. Richtig sollte es so heissen: 6A Ranveig kysset Per på
fredag. 6B: Nei, det var Ole Ranveig kysset på fredag. Hier gehört keine Wiederholung des Themenglieds hin.

23.03.13 14:37
Ich habe eine Frage zu (5) A, die etwas abseits von den hier eigentlich nachgefragten bekräftigenden Wortwiederholungen liegt:

Ist bei dieser Frage "hvem" eindeutig Subjekt und "Ole" eindeutig Akkusativobjekt? Kann die Frage also nur mit "Wer küßte Ole am Freitag?" übersetzt werden? Ich habe es beim ersten Durchlesen nämlich genau andersherum verstanden, d. h. "Ole" als Subjekt und "hvem" als Objekt aufgefaßt. Meine Übersetzung war im allerersten Moment also "Wen küßte Ole am Freitag?" Ist eine solche Auffassung - ohne Berücksichtigung der unter (5) B und B' gegebenen Antworten - ebenfalls möglich?

Und falls dem so ist, sollte man dann nicht, um die Sache eindeutig zu machen, die jeweils vollständigere Version wählen?

Hvem var det som kyste Ole på fredag?
Hvem var det (som) Ole kyste på fredag?

Schöne Grüße
Birgit

23.03.13 16:02, Mestermann no
Ja, Du hast recht, der Klarheit wegen könnte man es schriftlich so präzisieren (entweder: Hvem var det Ole kysset på
fredag, oder: Hvem var det som kysset Ole på fredag). In der Abwesenheit von einer Trennung zwischen Akk. und Dat.,
leben wir im Alltag und meistens ganz gut mit solchen Zweideutigkeiten, denn es geht meistens aus dem Kontext
hervor, welche Beziehung beschrieben wird.

23.03.13 18:34
Ich frage mich langsam woher dieser Satz-Aufbau eigentlich kommt....
Es ist so als würde man auf Deutsch sagen:
Wer küsste Ole am Freitag?
Rannveig küsste Ole am Freitag, er.
oder:
Es war Rannveig die Ole am Freitag küsste, er.
Nein, Ole küsste Rannveig am Freitag er.
Es ist auf Norwegisch genauso falsch wie auf Deutsch......
Anne

23.03.13 18:47
For meg virker det som vi nå diskuterer to konstruksjoner her, gjentakelse av temaleddet ("Ranveig kysset Ole, hun.")og utbryting ("Det var Ranveig som kysset Ole på fredag." ) Gjentakelse av temaleddet har jeg ofte lest i eventyr og hørt i muntlige fortellinger.

23.03.13 18:57, Mestermann no
Ja, det er ganske riktig dét vi diskuterer. OP Cataphor forsøker å komme til bunns i når man kan bruke gjentakelse av
temaleddet, og når man ikke kan det, og bare gir et enkelt utsagn. De siste tre spørsmålene er egentlig OT, idet de
handler om syntaksen i ett av utsagnene.

22.03.13 08:07, galu73
Stichwörter: flesketerninger, Griebe, Grieben, Herpes simplex
Hallo,
gibt es einen norwegischen Ausdruck für "Grieben"?

Vielen Dank :-)

22.03.13 10:34
Flesketerninger.

22.03.13 11:45
Hei galu73,
Du meinst nicht Ausschlag im Mund? Utslett ved munnen?
God fredag fra Claus i Kristiansand

22.03.13 12:01, galu73
Hei Claus,
takk for melding.
Ich meine die Grieben, die in Deutschland z. B. in Schmalz ("Griebenschmalz") verwendet werden.
Ønsker deg også en god fredag!
Hilsen fra Gabi i Sandefjord

22.03.13 14:07, Geissler de
Ich würde sprøstekte flesketerninger vorschlagen.

22.03.13 14:46
@Geissler

Ich weiß nicht, wie das in Bayern ist, aber in Frankfurt werden auch die - nicht ausgelassenen bzw. ausgebratenen - Speckstückchen/Speckwürfel z. B. in der Blutwurst oder im Preßkopf als "Grieben" bezeichnet. Deshalb halte ich "sprøstekte flesketerninger" für zu eng.

@Claus

Bis zu Deinem Beitrag wußte ich gar nicht, daß "Griebe" wohl auch ein volkstümlicher Ausdruck für "Herpes simplex" ist. Es erstaunt mich doch immer wieder, was man in diesem Forum alles lernen kann.

Viele Grüße
Birgit

22.03.13 22:20, Geissler de
Tja, da müßte man wissen, was Gabi meint. Hierzulande meint man mit "Grieben" (im Dialekt
"Gremme") tatsächlich nur die ausgelassenen Speckwürfel. Daß man nicht ausgelassene
Speckstücke so bezeichnen kann, war mir neu (ganz zu schweigen von Herpes).
Insofern hast Du recht, Birgit.

23.03.13 21:43
Als jemand, der stetig unter Herpes leidet, die Dinger heißen Griefen.

Manche kriegen von Grieben Griefen, wenn sie sie eklig finden ;)

24.03.13 00:01
Tja, infolge Duden ist Griefe mitteldeutsch für Griebe.
Ob es Griebe oder Griefe in Köln am Rhein heisst, Claus?

21.03.13 20:22
Stichwörter: møtes, treffes
Hei,
jeg vil gjerne spør om hva er forskjell mellon å treffe og å møte?
Mvh Vaida

21.03.13 20:56
Ich denke, å møte bzw. møtes wird verwendet, wenn es um eine verabredete und geplante Zusammenkunft geht,
å treffe bzw. treffes kann man dafuer auch nehmen, ist aber weniger gebræuchlich und wird eher fuer ein
zufælliges Aufeinandertreffen benutzt sowie fuer alle anderen Wortverbindungen, die wir im Deutschen mit treffen
gebrauchen, z.b. eine Abmachung treffen.
Aber da stehen auch viele Vorschlæge im Wørterbuch, schau mal rein.

Bin aber kein Muttersprachler!!

Gruss Katja

23.03.13 03:08
Det er nok mye riktig i det Katja skriver, men man kan også snakke om å "møtes tilfeldig".

På den annen side snakker vi på substantivsiden bare om et "slumpetreff" eller "lykketreff", men der kan vi vanligvis tilsvarende snakke både om et "treff for eldre" og et "møte for eldre", hvor begge er planlagte, men hvor det første gjerne lett vil oppfattes som en mindre formell, mer selskapelig sammenkomst, mens et møte kan forventes å ha en slags dagsorden - men nok ikke nødvendigvis alltid (f.eks. møte i syklubben).

Så i det alt vesentlige er disse to verbene synonyme når de beskriver sosial kontakt, og det vil sjelden være helt feil å bruke dem omhverandre, men den formelle situasjonen, (mer enn den planlagte), vil jeg nok fortrinnsvis betegne med "å møte(s)". (Jeg tror du vil ha vanskeligheter med å finne noen som vil si at to statsledere skal treffes - men på den annen side kan man nok si at "de to statslederne traff hverandre for første gang på konferansen om ....", men da vil man nok fortrinnsvis betegne det noe mer personlige relasjonsaspektet.)

Akel (N)

26.03.13 13:45
Husk nå bare at en skytter treffer blink, han "møter" den ikke. Jf også: Han gikk i blinde og traff et gjerde. Man møter personer, men treffer så mangt...

21.03.13 18:11, MikiNorge
Stichwörter: Quelle
Kan man bruke ordet "referanse" pa norsk for a snakke om "Quelle"(Literatur) pa tysk?

21.03.13 18:25, Mestermann no
Man sagt kilde (Quelle).

21.03.13 20:08, MikiNorge de
Tusen takk!!

21.03.13 15:26
Hat jemand eine Idee, was eine "zündende Idee" auf Norwegisch ist? På forhånd takk, H.

21.03.13 16:58
en fengende idé

21.03.13 19:44
stemmer det? Hätte nicht gedacht, dass das s o einfach ist... Vielen Dank nochmal

22.03.13 08:50
En lysende idé.

21.03.13 12:29
Stichwörter: et, ett
Hallo,
wann schreibe ich et mit nur einem t und wann mit doppel tt = ett? Heisst es zum Beispiel ett spørsmål oder et spørsmål (meiner Meinung nach letzteres)? Soweit ich weiss heisst es klokka ett? Vielen Dank!

21.03.13 13:49, Geissler de
Et ist der unbestimmte Artikel Neutrum, ett die Neutrumsform des Zahlwortes. Im
Deutschen werden die beiden schriftlich nicht unterschieden, und mündlich nur durch
Betonung, darum der Rekurs auf das Englische:
Et entspricht engl. a bzw. an, ett entspricht one.

- Kan du sende meg et glass?
- Unnskyld, hvor mange trenger du?
- Bare ett.

Bei spørsmål ist, je nach intendierter Aussage, beides möglich:

Unnskyld, jeg har et spørsmål. - Entschuldigung, ich hätte eine Frage.

aber:
Etter foredraget får alle stille ett spørsmål hver, ikke flere. - Nach dem Vortrag darf
jeder eine Frage stellen, und nicht mehr.

21.03.13 14:18
intendiert = beabsichtigt

21.03.13 14:32, Geissler de
Danke :-)
Und Rekurs = Bezugnahme

Ich weiß, ich neige manchmal zum Xenologophilismus.

21.03.13 16:39
:-)

Exzellente Replik zu 14:18!

22.03.13 09:47
Super, vielen Dank für die ausführliche Antwort. Das ist wirklich hilfreich. Dazu ist mir gleich noch eine weitere Frage eingefallen, die immer wieder auftaucht. Wann benutze ich "disse" und "denne"? Sagt man zum Beispiel det er akkurat denne farge jeg vil ha und warum denne? Vielen Dank!

22.03.13 10:20
Denne/dette ist Einzahl, disse ist Mehrzahl

22.03.13 10:29
Und nach "denne", "dette" und "disse" steht die bestimmte Form des Substantivs. Es heißt also z. B. "denne fargen", "denne jenta", "dette huset", "disse bilene".

Gruß
Birgit

22.03.13 12:24
Super. Letzte Frage. Kann ich sagen dette røde huset oder ist es det røde huset? Oder ist es nur hus ohne et Endung? Sorry aber es gibt dazu ganz verschiedene Meinungen.

22.03.13 13:53, Geissler de
Du kannst beides sagen, es bedeutet nur nicht exakt das gleiche.
dette røde huset = dieses rote Haus
det røde huset = das rote Haus

Der Standard im Norwegischen ist die doppelte Bestimmung, also mit -et.
In einigen Fällen, etwa bei festen Ausdråcken und manchen abstrakten Begriffen, kann die
Doppelbestimmung (det ... -et, den ... -en) schon mal wegfallen.
Man spricht z. B. von "Det hvite hus", wenn die Residenz des US-Präsidenten gemeint ist,
aber "det hvite huset", wenn es um das weiße Haus da drüben geht.

22.03.13 13:54, Geissler de
Ach, habe ich vergessen:
exakt = genau ;-)

22.03.13 13:55
Es gibt sowohl "dette røde huset" (= dieses rote Haus) als auch "det røde huset" (= das rote Haus).

Bei "det røde huset" handelt es sich um einen Fall der sog. "doppelten Bestimmung". Das ist eine Besonderheit der norwegischen Grammatik im Zusammenhang mit Adjektiven in der bestimmten Form:

Wenn ein Adjektiv als Attribut zu einem Substantiv in der bestimmten Form steht, wird - zusätzlich zu den entsprechenden Beugungsendungen von Adjektiv und Substantiv - der Artikel "den" (m./f. sg.), "det" (n. sg.) oder "de" (pl.) benötigt. Die Endung des Adjektivs in der bestimmten Form ist in der Regel "e". --->

unbestimmte Form:
et rødt hus - ein rotes Haus
røde hus - rote Häuser

bestimmte Form:
det røde huset - das rote Haus
de røde husene - die roten Häuser

Zu den Einzelheiten der doppelten Bestimmung und/oder zu den Ausnahmen davon kann Dir im übrigen sicher ein Norwegischlehrer oder eine gute norwegische Grammatik weiterhelfen.

Gruß
Birgit

22.03.13 14:17
@Geissler

Ich glaube, zusammen haben wir die Erklärung der doppelten Bestimmung ganz gut hinbekommen. (Mich wurmt es allenfalls ein bißchen, daß Du mit Deiner Antwort mal wieder zwei Minuten schneller warst.)

Herzliche Grüße
Birgit

PS: Residenz = hier: Amts- bzw. Wohnsitz; hast Du ebenfalls vergessen... :-)

21.03.13 12:20
Ich muss im Norwegischunterricht einen Vortrag über die Kurzgeschichte "Faderen" von Bjørnstjerne Bjørnson halten.
Bei Google habe ich herrausgefunden, dass es im Deutschen auch "Der Vater" heißt. Ich finde allerdings nicht den
gesamten Text, welcher mir jedoch äußerst helfen würde, da ich den norwegischen nicht 100% verstehe und mich so
auch nicht richtig hineinversetzen kann. Weiß vielleicht jemand wo man die gesamte Übersetzung finden könnte?

Vielen Dank :)

21.03.13 13:59, Geissler de
http://lmgtfy.com/?q=bj%C3%B8rnson+der+vater

Treffer drei und vier führen mehr oder weniger direkt zu der Geschichte.
Die Übersetzungen aus dem 19. Jahrhundert sin aber manchmal mir Vorsicht zu genießen, das
als kleines Caveat.

21.03.13 14:19
Caveat = Vorbehalt

21.03.13 14:34, Geissler de
Ich hätte "Caveat" hier eher als "Vorsichtshinweis" übersetzt.
Ansonsten: Danke, und: siehe oben. :-)

22.03.13 10:11
Oh, vielen vielen Dank! Habe wohl einfach die falschen Suchbegriffe eingegeben..

20.03.13 21:42
"Putin hat diesen Offshore-Charakter der russischen Wirtschaft in letzter Zeit wieder lauter charakterisiert – und würde darauf am liebsten mit Verboten reagieren und nicht mit der Verbesserung der Standortqualität Russlands."

Her er et forsøk på oversettelse:
"Putin hat diesen Offshore-Charakter der russischen Wirtschaft in letzter Zeit wieder lauter charakterisiert – > Putin har i senere tid igjen karakterisert denne russiske utenlandsøkonomien, dvs. russernes svarte økonomi i bankene på Kypros ?

und würde darauf am liebsten mit Verboten reagieren
> og skulle/ville helst ha reagert med forbud på den

und nicht mit der Verbesserung der Standortqualität Russlands. >
og ikke med med forbedring av kvaliteten på økonomien med ståsted Russland.

Er det NZZ som mener at Putin skulle reagere med forbud? Eller dreier det seg om referatkonjunktiv som gjengir at Putin har har reagert med forbud? Jeg synes ikke jeg har fått til noen rød tråd i oversettelsen.

Quelle: http://www.nzz.ch/aktuell/wirtschaft/wirtschaftsnachrichten/zypern-bringt-putin...

20.03.13 21:06, habo
Hei,
jeg trodde at jeg kan norske preposisjoner ganske god, men nå ble jeg usikker.
Det handler om en søknad, så vil jeg helst skrive alt riktig.

Er det: " Jeg har jobbet i flere steder i xyz (land)."
eller er det: "Jeg har jobbet flere steder i xyz."

Dessuten:
Er det bedre å si: "Jeg jobbet......." (sannsynligvis grammatikalsk riktig på denne måten, men jeg tviler om det er daglidags tale.)

På forhånd takk, Hans

20.03.13 21:27
Det riktige er "... på flere steder i ...".

Når det gjelder ditt andre sprøsmål, så er svaret litt avhengig av konteksten.
Hvis du gir et referat at hva du har gjort, vil jeg si f.eks: "Jeg har jobbet på flere steder i xyz. Der jobbet jeg med [min fagspesialitet]."

Du kan også si f.eks. "I perioden 2000X-200Y jobber jeg på flere steder i ...."

Hvis du bare sier "Jeg jobbet ...", uten at setningen ellers inneholder noen slags eksplisitt eller implisitt tidsmessig referanse, så blir det tidsmessig hengende litt i løse luften for leseren.

F.eks. vil "Jeg jobbet først på flere steder i ..... Deretter ..." være OK, fordi det blir satt inn i en tidsekvens.

Akel (N)

20.03.13 21:27, Mestermann no
Preposisjoner er alltid slitsomme.... Det riktige er " et sted".

I dette tilfelle, siden du skal beskrive noe du har gjort, blir det også riktig å skrive "Jeg har jobbet..."

21.03.13 06:44
Adverb kan du ikke så godt.

21.03.13 08:22, habo de
Tusen takk for alle innspill :-)

19.03.13 22:39
Hallo, ich habe eine Frage. Um zum
Geburtstag zu gratulieren, sage ich
meistens: gratulerer med dagen. Oder
einfach "grattis". Gibt es nettere, intimere
möglichkeiten für gute Freunde?

19.03.13 22:53
Hjertelig til lykke med dagen.
Obwohl Gratulerer så masse med dagen schon üblicher ist.
Anne

19.03.13 23:04
Vielen dank für die schnelle Antwort. :-)

19.03.13 17:38
Hei,
hva betyr "fine greier"?

Takk på forhånd
Vaida

19.03.13 18:28, Mestermann no
Direkt übersetzt bedeutet es "schöne Dinge", "tolle Sachen" aber es wird als Ausdruck im übertragenen Sinne
benutzt, meistens mit umgekehrtem Sinn, also negativ, um auszudrucken dass ein Vorgang oder mehrere Tatsachen
eben nicht so toll sind.

Man kann es aber auch positiv verwenden, gern als ermunternde Bestätigung.

Hier muss man also, wie so oft sonst, den Zusammenhang kennen.

19.03.13 18:49
Den mest utpregete formen for å bruke uttrykket i en negativ betydning er det mer stående uttrykket: "Det er meg
noen fine greier!" = Dette er ikke bra.

Forøvrig vil det å trekket noe ut i lengde på i-en, "fiiine greier, (altså)", og ikke minst et litt oppgitt/uentusiastisk
tonefall, være indikatorer på at ting ikke blir vurdert særlig bra.

Akel (N)

19.03.13 19:47
"Det er meg noen fine greier!" gibt es auch auf Deutsch:

Das sind mir ja schöne Sachen!
Du machst mir ja schöne Sachen!

Gruß
Birgit

19.03.13 21:04
Jeg hører det ofte i en positiv betydning. Jeg ville bare vite hva betyr det konkret (Dette ordet greier fant jeg ikke i min litauisk ordbok).
Tusen takk!!!
Vaida

19.03.13 21:25, Mestermann no
Greier er flertall av substantivet "en (el. ei) greie".

19.03.13 22:56
Fine greier würde ich auf Deutsch na toll oder tolle Sache sagen. Das kann man
sowohl positiv und negativ deuten.
Anne

20.03.13 11:29
Bei "na toll" gibt es meiner Meinung nach keine positive Deutung. Dies ist eindeutig negativ. Bei z. B. "Na, das ist ja toll" wäre es nicht mehr ganz so eindeutig.

19.03.13 00:07
Hei alle sammen,

ich habe mich gefragt, ob es im Norwegischen wohl eine Art Gegenstück zu folgendem deutschen Ausdruck gibt :

"Wie wäre es mit...?" oder kurz : "Wie wär's mit...?"

Mit diesem Ausdruck will man etwas vorschlagen. Zum Beispiel :
"Wie wäre es mit einem kleinen Spaziergang" oder "Wie wär's mit etwas zu trinken ?"

Tusen takk på forhånd !

19.03.13 00:37
Hvordan ville(/vil) det være med [noe]?

Akel (N)

19.03.13 05:02, Mestermann no
Akels Antworten sind ganz korrekt, aber hier haben wir mit idiomatischen Redewendungen zu tun, die sich nicht immer
1:1 übersetzen lassen.

Wie wäre es mit einem kleinen Spaziergang: "Skal vi gå en tur?" "Skal vi spasere litt?" "Skal vi gå en spasertur?" "Skal vi
rusle litt?"
Wie wär's mit etwas zu trinken: "Har du lyst på noe å drikke?" "Skal vi ta en drink?"

19.03.13 08:33
" Det skulle ha gjort seg med en øl ( nå som det er så varmt, ikke sant ? " )
Oddy

19.03.13 11:23
Nå som det er så varmt... Hvor i verden er du, Oddy? ;-)

19.03.13 11:58
Varmt eller kaldt .... Det er jo nettopp slike spørsmål (Skal vi ....?, Har du/dere lyst på/til ....?) som også på norsk
ofte ligger i formuleringen "Hvordan ville det vært med .... (nå)?".
"Nå har vi sittet så lenge. Hvordan ville det vært med en liten spasertur?" "Jeg syns det blir varmt. Hvordan vil det
være med noe å drikke? (For å bruke OPs spørsmål.)

Mener du at det er forskjell i nyansene mellom tysk og norsk med hensyn til en slik mer indirekte spørreform,
Mestermann?

Akel (N)l

19.03.13 13:11
Det hadde kanskje ikke vært så dumt med en konjakk, nå som det er så kaldt.
Oddy

19.03.13 13:37
Ginge auch ein einfaches "Hva med...?", oder wäre das unhöflich?

19.03.13 13:53
Ja, "hva med ...?" fungerer også helt greit i en slik kontekst.

Akel (N)

23.03.13 03:35
Her kan det vel kanskje presiseres at når man bruker "hva med ,,,?", så forutsetter det nok litt mer enn de andre formene at det man foreslår må forventes å ligge innenfor de handlingsalternativene som tilhørene selv lett vil kunne gjøre seg tanker om, f.eks. "Konferansen har nå holdt på to timer i strekk. Hva med en pause på et kvarter?". Derimot "Konferansen har nå blitt holdt første lørdag i april hvert år de siste tyve årene. Hvordan ville det være om man til neste år lot den gå over 2 fulle dager?"
Noen absolutter er det nok imidlertid neppe her.

(Det siste alternativet kunne jo også vært sagt " ... tyve årene. Hva om man til neste år ....")

Akel (N)

18.03.13 07:32, trollfjord
Hallo zusammen.

Möglicherweis bin ich mit meiner Überstzung auf dem Holzweg, aber vielleicht stimmt doch einiges...
Ein Kinderreim aus der Gegend von Aust-Agder, neu vertont von Ingebjørg Bratland und Odd Nordstoga.
Das Ganze noch in Nynorsk bzw. Dialekt macht mir die Sache schwieriger. Was könnte heve, fut und tener in diesen Zusammenhängen bedeuten? Stimmen die Zeiten?

Olav, Olav, kyre di er dau! Olav, Olav dein Kuh ist tot.
Kyre heve kalva og kalven er raud. Die Kuh (hatte?) ein Kalb und das Kalb ist rot.

Olav, Olav, kaup deg att ei kyr! Olav, Olav, kauf die wieder eine Kuh!
Nei, svara Olav ho blir meg for dyr. Nein, antwortet Olav, sie wäre mir zu teuer.

Olav, Olav, kaup deg ein stut! Olav, Olav, kauf dir einen Stier!
Nei, svara Olav, eg blir ingen fut. Nein, antwortet Olav, ich ??????

Olav, Olav, kaup deg ei geit! Olav, Olav, kauf dir eine Ziege!
Nei, svara Olav, ho blir ikkje feit. Nein, antwortet Olav, sie würde nicht fett werden.

Olav, Olav, kaup deg ein sau! Olav, Olav, kauf dir ein Schaf!
Nei, svara Olav, han ligge snart dau. Nein, antwortet Olav, es würde (auch) bald tot sein.

Olav, Olav, kaup deg ein gard! Olav, Olav, kauf dir einen Hof!
Nei, svara Olav, den fær eg av far. Nein, antwortet Olav, den bekomme ich von Vater.

Olav, Olav, kaup deg ein hest! Olav, Olav, kauf dir ein Pferd!
Ja, svara Olav, den tener meg best. Ja, antwortet Olav, das mag ich am liebsten.

Und hier http://www.youtube.com/watch?v=xcz_vwgZUqk ist der Link zu diesem Kinderlied.

Wer möchte mir helfen?

Vielen Dank im voraus.

18.03.13 14:30
"heve kalva" = hat gekalbt
"svara" = antwortete
"stut" ist glaube ich eine Kuh, die noch nicht gekalbt hat
"fut" müsste dem deutschen "Vogt" entsprechen
"tener meg best" = dient mir am besten / nutzt mir am meisten
ansonsten würde ich "blir" mit "wird" übersetzen und nicht mit Konjunktiv

18.03.13 16:24
Stier er rett oversettelse av stut.

Akel (N)

18.03.13 16:28
(En ung ku som ikke har hatt sin første kalving enda, kalles for en "kvige".)

Akel (N)

18.03.13 20:22, trollfjord fr
Herzlichen Dank

19.03.13 07:47
In Mittel-und Norddeutschland nennt man die kvige Färse, in Süddeutschland und
Österreich Kalbin und im Alpenland Gusti.
Oddy

19.03.13 17:30
Litt off-topic: har sett dem på hjemmebanen (å vent - heimabana kanskje?) for to helger siden og må innrømme at jeg ga opp å prøve å forstå dem etter en stund. Da ble konserten riktig bra!

Habe sie mir vor 2 Wochen in Vinje angehört und muß zugeben, daß ich nach einer Weile aufgegeben habe, zu versuchen sie zu verstehen. Danach wurde das Konzert richtig gut!

Ich bin ja schon bekannt mit einigen Dialekten hier in der Vest-Telemark, aber das hat mich dann doch etwas überfordert ;-)

19.03.13 19:48
(heimebana)

19.03.13 23:04
ja, tenkte det egentlig og, men turen og skiva heter "heimafrå". Kanskje Vinje-dialekt?

Martin

20.03.13 20:01
Ist "heimafrå" eine andere/dialektale Form von "heimanfrå" (hjemmefra)?

21.03.13 19:21
Da würde mich jetzt interessieren, wo man das sagt?

Andere Varianten (Gott, ich kann bald kein Deutsch mehr! flertal von Variante? = variasjoner) hier aus der Vest-Telemark:
heimefrå (vanleg nynorsk vil eg tru)
heimifrå (Fyresdal/Nissedal)

22.03.13 02:04
Wenn man Nynorskordboka und Lexin Glauben schenken darf, ist wohl "heimanfrå" das "übliche" Nynorsk-Wort. Aber es scheint auch einige Norweger zu geben, die dieses Wort nicht kennen, vgl. die Diskussion in folgendem Forum: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=395441.

(Das mit dem "Gott, ich kann bald kein Deutsch mehr!" kann ich übrigens nur unterschreiben. Neulich musste ich einen deutschen Satz dreimal lesen, bis mir aufgefallen ist, dass an dem Wort "höflig" etwas nicht stimmt.)

22.03.13 20:09, Geissler de
Kommst du aus einer Gegend, wo man "billich" und "Könich" sagt? Dann wundert mich das nicht so besonders.

23.03.13 00:49
Darüber bin ich allerdings auch gestolpert. Was stimmt den an "höflig" nicht? Ist doch ein schönes deutsches Wort. Und dem norwegischen "høflig" (eller "høfleg") sogar ziemlig ähnlich :-)

23.03.13 02:57
Mir ging es auch so ... bis ich aus der norwegischen Wikipedia das Wort "høflighet" in die deutsche Wikipedia umschaltete - natürlich, "Höflichkeit" mit "ch" muss es heissen!
Und Geissler, deine Hänselei der norddeutschen Aussprache kannst du dir sparen :-)

23.03.13 08:10, Geissler de
Es war keinerlei Hänselei beabsichtigt. Falls das so rübergekommen ist, tut mir das leid.
Es ist nun mal so, daß es für auslautendes -ig zwei Aussprachestandards gibt. Keine ist richtiger als die andere,
allerdings verleitet die Aussprache mit "ich" zu Hyperkorrekturen bei Wörtern, die tatsächlich mit "-ich"
geschrieben werden.

23.03.13 23:18
OMG - ja, höflich, natürlich.

Wie bereits oben geschrieben... (21.03. 19:21)

Martin

18.03.13 00:08, moonie
Stichwörter: Bandbreite
Wie übersetzt man das Wort "Bandbreite" am besten ins Norwegische?

18.03.13 00:32
Båndbredde.

Akel (N)

17.03.13 23:07
Gibt es einen Unterschied zwischen "herved" und "hermed"?
Wenn ja, bitte ich um einen Beispielsatz.
Vielen Dank im voraus

18.03.13 00:35
Nei, du kan bruke ordene om hverandre.
(De kan begge forklares med "med dette".)

Akel (N)

18.03.13 09:34
Hiermit( hermed - nicht herved ) erfolgt in der Anlage ..........
Hermed følger vedlagt...( ikke herved )
Oddy

18.03.13 16:18
"Hermed følger vedlagt... " er ikke god norsk. Det kan jeg ikke huske å ha sett en gang selv i de mest byråkratspråklige dokumenter. ("Vedlagt følger ...")

Å bruke "herved"/"hermed" i andre sammenhenger enn der hvor betydning er "med dette", (f.eks. "Jeg la den der herved stolen..."), og hvor du eventuelt har vansker med å erstatte de to ordene med hverandre, er etter min oppfatning helt utdatert.

Akel (N)

17.03.13 21:58
Stichwörter: heimgekommen
Guten Abend,
kann ich den Satz "ich hoffe, ihr seid wieder gut heimgekommen" mit "jeg håper dere hadde en fin tur hjem" übersetzen ? Oder gibt's noch andere, umgangssprachliche Formulierungen ? Tusen takk !

17.03.13 22:25
Der Satz ist voll ok :-)
Eine Alternative wäre: Jeg håper dere kom dere vel hjem
Anne

17.03.13 20:45, moonie
Stichwörter: arretieren, Arretierung
Kennt jemand das norwegischen Wort für "Arretierung" und das zugehörige Verb "arretieren"?

17.03.13 20:57
Hvilken sammenheng er det spørsmål om? Arretierung kan bety flere ting.

Akel (N)

17.03.13 22:54, moonie de
Heisann, sammenhengen er å beskrive i HMS sammenheng at man har en defekt vannkran som samtidig mister trykk
og slår seg av selv når han står på passe lunken, plus at temperaturen er så høy at barna skolder seg når de bruker den
i farta. Forslag til verneombudet er da å sørge for å få til å montere en kran som kan _____ på 40 grader (og JA, jeg
vet at det finnes mange andre måter å beskrive akkurat dette på med flere ord enn ett, men det er ikke poenget. Spørs
om det tyske ordet kan brukes i denne sammenhengen.)

Har også lurt på om detkan brukes i forbindelse med å feste styremekanikk under teknisk vedlikeholdsarbeid.

17.03.13 22:56
Akkurat denne spesifikke funksjonen kalles for en skoldesperre.

Akel (N)

17.03.13 23:07
- altså "... montere en kran med skoldesperre ((på 40 grader))" .

Mer generelt kan man snakke om en låseanordning/-mekanisme/sperre(lås).
Så vidt jeg vet bruker man også begrepet "forrigling" innenfor det tekniske miljøet for sikerhetsmessig avstegning av rør/kraner. "Arretering" har jeg derimot ikke hørt.

Akel (N)

17.03.13 23:49, moonie de
Fantastisk! Takk for svaret! :)

19.03.13 08:13
Her har tyskerne lånt fra fransk : arrêter, som ikke bare betyr arrestere, men også
stoppe, koble ut, mm.
Oddy

17.03.13 14:27
Stichwörter: bitter, verbittert
Det nytter ikke a vaere bitter.
Wie übersetzt man bitter in diesem Zusammenhang?
"Es nützt nichts, bitter/herb zu sein" klingt etwas komisch.
Würde denn "verbittert" auch passen?

17.03.13 21:59
Ja.

17.03.13 13:50
Hallo, ich würde mich freuen, wenn jemand von Euch folgende Mitteilung ins Norwegische
übersetzen würde ... vielen Dank.

"Meine kleine Schwester ist am vergangenen Donnerstag völlig unerwartet mit nur 40 Jahren
verstorben. Meine Eltern und wir Geschwister sind sehr traurig."

17.03.13 14:23
Min yngre søster (el. lillesøster) døde helt uventet forrige torsdag bare 40 år gammel. Mine foreldre og vi søsken er svært triste.

Akel (N)

17.03.13 15:10
Falls der Fragesteller kein Norwegisch kann, hier die beiden von Akel angegebenen Möglichkeiten:

Min yngre søster døde helt uventet forrige torsdag bare 40 år gammel. Mine foreldre og vi søsken er svært triste.

Min lillesøster døde helt uventet forrige torsdag bare 40 år gammel. Mine foreldre og vi søsken er svært triste.

17.03.13 15:16
Tusen takk for hjelpen.

17.03.13 09:37
Hallo
Ich habe in einem Lied gehört "drømmen er alltid bar." Was bedeutet bar? Das Wort finde ich nicht im Lexikon.
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

17.03.13 09:55
Nackt

17.03.13 12:37
Danke für die Antwort. Aber ich habe mich wohl verhöhrt.
Es müsste heissen "drömmen du alltid bar."Kann mir jemand erklären was das bedeutet?
Für mich macht dieser Satz irgendwie keinen Sinn.
Nochmals Danke im voraus.

17.03.13 12:41
Kanskje: "Drømmen du alltid har"?

17.03.13 12:48
Ich glaube, "bar" ist hier Präteritum von "bære": tragen.

Wahrscheinlich etwas poetisch: "Der Traum, den du immer trugst."

17.03.13 12:56
Es geht um das Lied "har en drøm".
Dort heisst es "Men det finnes ei fattig trøst Drømmen du alltid bar".
Den Anfang würde ich übersetzen mit " Aber es gibt einen schwachen Trost "
Mit dem Rest kann ich nichts anfangen.Ich wäre Dankbar für eine Erklärung.

17.03.13 13:26
siehe 12:48

16.03.13 23:23
Stichwörter: gern, gerne
Når benyttes på tysk "gern" og når "gerne"

16.03.13 23:44, cataphor de
Det er vanskelig å si:

(1) Ich hätte gern etwas Milch.

(2) Ich hätte gerne etwas Milch.

Du ville si (1) om du bestiller i et restaurant, mens (2) betyr at du ønsker melk, uten at det var et implikasjon for den du snakker med å bringe deg noen.

Forskjellen finnes også mellom (3) og (4):

(3) Ich hab dich gern.

(4) Ich hab dich gerne.

(3) betyr bare 'Jeg er glad i deg'. (4) er ynkelig å si: det betydde at du likte det om du besatt den andre, eller om du liker det at du besitter den andre.

Min generalisering er den følgende:

'Gern' er en verbalmodificerende adverb slik at når noen spør deg 'på hvilken måte?' kan du svare med 'gern!'. Som i 'Ich arbeite gern'.

'Gerne' modicerer betydningen av hele setningen (proposisjonen) slik at det udtrykker den personlige instillingen din til setningen. Så i fleste kontekster betyr de det samme.

Tror jeg,
Andreas

17.03.13 11:46, Geissler de
Jeg er langt på vei unig med Andreas.

Min oppfatning: Det finnes ingen forskjell, du kan bruke de to om hverandre. Jeg ser ingen
forskjell hverken i betydning eller språknivå mellom (1) og (2) i eksemplene til Andreas.

Den eneste mulige forskjellen jeg kan tenke meg er regional språkbruk. De sørtyske
variantene av standardspråket (som omfatter også Sveits og Østerrike) har en tendens til å
sløyfe slutt-e'en der det er mulig, f. eks i "die Zehe" vs. "der Zeh".

Eksempel (4) skurrer i mine ører. Det er fordi det er det sammensatte verbet heter
"gernhaben"; "gernehaben" finnes ikke.

Til og med i noen faste idiomatiske uttrykk, som ellers gjerne er veldig lite fleksible,
kan man bruke "gern" og "gerne" om hverandre. Man kan si "gut und gern" eller "gut und
gerne".

17.03.13 12:43
Helt enig med Geissler.

Jeg sier nesten aldri "gerne" men bruker "gern" i alle mulige sammenhenger. Det finnes ingen forskjell.

17.03.13 12:46
Helt enig med Geissler. Zwar hört sich "gerne" in meinen Ohren ein bißchen umgangssprachlicher an als "gern", aber weder im Duden noch im DWDS findet sich irgendein Hinweis auf einen Unterschied in der Bedeutung oder im Gebrauch der beiden Wörter.

17.03.13 13:42
Und dann noch "Ihr könnt mich alle mal gern haben!" im Sinne von "Rutscht mir doch den Buckel 'runter!"
Mvh RS.de

18.03.13 14:36
Also in Wanne-Eickel im Ruhrgebiet haben wir in den 70er und 80er Jahren immer "gerne" gesagt. In der Schule mussten wir aber "gern" schreiben. Kann das sein, dass "gerne" erst bei einer späteren Rechtschreibreform in den Duden aufgenommen wurde?

19.03.13 06:31
Kaum. Gerne ist die ursprüngliche Form (ahd. gerno). Ein Fall von falscher Korrektur.

19.03.13 13:34, Geissler de
Das sehe ich auch so.
Generell darf man nicht alle glauben, was Lehrer so alles erzählen.
Uns wurde z. B. beigebracht, das "y" sei kein Selbstlaut.

19.03.13 15:31
Ich hatte mal eine Deutschlehrerin, die darauf bestand, dass es das Wort "selber" nicht gebe. Natürlich kann man "selbst" vorziehen, aber die Existenz eines ungeliebten Wortes zu bestreiten, war schon ziemlich ... eigenwillig. Und natürlich faktisch falsch.

22.03.13 09:58
Gern oder gerne sacht dr Schwob nedd gähra.
Oddy

16.03.13 13:24
Stichwörter: lansere, nabokjerringer
I nyttårstalen benyttet Kong Harald begrepet ”digitale nabokjerringer”
Was bedeutet "Nabokjerringer"?

16.03.13 14:56
Zusammengesetzt aus nabo und kjerring (-er = Mehrzahlendung)

Die Begriffen stehen im Wörterbuch.

16.03.13 19:46
Digitale Nachbarweiber??? In der Neujahrsansprache? Na ja...

16.03.13 22:50
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7933813

Das war Jens Stoltenberg. Die Erklärung steht im verlinkten Artikel.

17.03.13 14:25
Vielen Dank an 22:50, der wenigstens eine konstruktive Antwort gegeben hat. :)

15.03.13 19:59, cataphor
Stichwörter: nå, også
Hei igjen

jeg enda en annen spørsmål om bruket av 'også'. Igjen i en dialog:

A: Det var koselig når vi sist har møtt.
B: Nå skal det bli koselig nå også!

Er (B) i orden i konteksten? Og om det er ikke, i hvilken kontekst ville det være i orden å ytre (B)?

Tusen takk igjen,
Andreas

15.03.13 22:26
Hva vil du uttrykke med B?

16.03.13 08:15
Ich korrigiere den ganzen Text..;-)
Jeg har et annet spørsmål om bruken av 'også' i en dialog. Oder:
Jeg har nok et spørsmål om bruken av 'også' i en dialog.
A. Det var koselig sist vi møttes.
B. Det skal bli koselig nå også. Oder:
Det skal bli koselig denne gangen også.
Der nächste Satz ist korrekt. Dann:
Om det ikke er det, i hvilken kontekst ville det være i orden å si B?

Jeg håper dette hjelper deg litt!
Vh
Anne

16.03.13 08:28
Det er ikke så helt greit å vite hva som er den større konteksten og hva du vil utrykke, men noen kommentarer/spørsmål unsett:

Korrekt formulering av A vil være:

"Det var koselig da vi møttes sist" ev. ".. da vi sist møttes."
(Er det virkelig "koselig" du mener, og ikke "hyggelig"?)

Slik B nå er formulert, skal det i hvert fall være et komma i slutten:
"... koselig, nå også!"
Formuleringen høres imidlertid ut som en ordre, (noe ditt utropstegn til slutt ytterligere understreker), men "koselig" og tvang passer dårlig sammen, så generelt har jeg vansker med å tenke noen kontekst hvor B kan passe i det hele tatt.

Kanskje du i stedet prøver å si noe slikt som:
"Jeg håper (virkelig) det vil bli koselig, nå (el. "denne gangen") også."

(Forøvrig vil korrekte formuleringer av det du skriver være:

"Jeg har enda et annet spørsmål om bruken ..."
"Og om det ikke er det, i ..."

Akel (N)

16.03.13 08:31
Anne kom før meg, og hennes formulering "Det var koselig sist vi møttes" er enda bedre.

Akel (N)

16.03.13 11:36, cataphor de
Mye tusen takk for de utførlige svarer! Syns som norsket mitt er enda heller små :)

Akel sa at det er vanskelig å finne en kontekst hvor denne sætningen kunne passe. Men det som jeg vil vite er om konstruksjonen er mulig generelt. Jeg mener sætninger, hvor det fins noen som "nå" i begynnelsen, og "nå også" på slutten. Slik:

(1) Nå ... , nå også {./!}

Jeg spør fordi jeg vet ikke med hvilke ord det er i orden. Det er jo ikke i orden med navner:

(2) A: Magnus liker is. Men hva om Per? -
B: Han liker is, han Per også!
men C: Han liker is, han også!

Eller fins det en sætning som er oppbygd som i (3)?

(3) Hunhan ... , hunhan NAVN også!

Takk igjen,
Andreas

16.03.13 13:37
Du er da godt i gang og kan gjøre deg rimelig bra forstått på norsk, men grammatikken din må du nok polere mer. (Se nederst.)

Når det gjelder konstruksjonen "nå ..., nå også", så er min oppfatning at tillegget ", nå også" primært brukes for å markere en forsterkning av et budskap, ved å vise til at det som skjer nå, er en gjentakelse av noe som har vært/skjedd før (= "og dette er ikke første gangen det skjer") - og det var vel det du mente å indikere med ditt "kose-eksempel".

Samtidig kan bruk av ", nå også!" lett gi et visst "insisterende" preg, noe som imidlertid kan avhenge noe av tonefall/trykk/kroppsspråk, og dermed kan det bl.a. variere om det oppfattes som en positiv eller en negativ forsterkning utover det selve setningskonstruksjonen i seg selv kan angi.

Ja du kn skrive en setning som (3), forutsatt selvfølgelig at det kan settes i sammenheng med noe som underforstått eller eksplisitt gjelder tilsvarende for en annen person. (Eks "Han er litt av en skøyer, (han) Per også - akkurat som faren sin." (Se også kommentar nederst.)

Nedenfor finner du en retting av meldingen din:

Mange/Tusen takk for de utførlige svarene! Det kan synes [el. "Det virker"] som at(/om) norsken min enda/fortsatt/fremdeles er heller dårlig.

Akel sa at det er vanskelig å finne en kontekst hvor denne setningen kunne passe. Men det som jeg vil vite, er om konstruksjonen er mulig generelt. Jeg mener setninger hvor det fins "nå" i begynnelsen, og "nå også" på slutten. Slik:

(1) Nå ... , nå også {./!}

Jeg spør fordi jeg vet ikke med hvilke ord det er i orden. Det er jo ikke i orden med navn:

(2) A: Magnus liker is. Men hva med Per? -
B: Han liker is, han(/Per også!
men C: Han liker is, han også!

Eller fins det en setning som er oppbygd som i (3)?

(3) Hunhan ... , hunhan NAVN også! [Når du vil skrive "/", må du skrive / to ganger. En enkel / blir ellers en markør for kursiv på/av.]

For min del oppfatter jeg "han [Navn]" som et mer dialektpreget uttrykk som ikke er så utbredt i mer normert bokmål. For meg holder det å si bare "[Navn] også" eller "han også".

Akel (N)

16.03.13 19:01, cataphor de
Jeg skjønner, takk! Så, når du sier noen som (1), er det da en liten paus før "Per også"? Det trenges jo ingen paus før "jeg også" når du sier (2), ikke sant?

(1) Han er litt av en skøyer, Per også.

(2) Jeg liker is, jeg også.

Det finnes ikke mange språk hvor du kan gjøre det. Du kan t.d. ikke gjøre det på Tysk:

(3) a. Der mag Eis, der Peter. (i orden)
b. Der mag Eis, der Peter auch. (ikke i orden)

(4) a. Ich mag Eis, ich. (ikke i orden)
b. Ich mag Eis, ich auch. (ikke i orden)

Men hva tror du, om du sier (5), er det heller som (6) eller (7) (selv om begge to er ikke i orden på tysk):

(5) Per er gammel, han.

(6) Der Peter ist alt, er.

(7) Der Peter ist alt, der.

Vennlige hilser,
Andreas

15.03.13 19:52, cataphor
Stichwörter: også, pragmatikk
Hei

spørsmålet mitt er litt spesielt. Gitt det var en sådan dialog:

A: Har du husdyr?
B: Nei - vel, jo, jeg har hybelkaniner.

Så var det jo i orden og morosomt å si:

A: Jeg har hybelkaniner jeg også!

Men var de følgende optioner i orden i like måte?

C: Jeg har også hybelkaniner!
D: Jeg også!

Tusen takk i forveien,
Andreas

15.03.13 20:33
Js, settningene dine er i orden. :-)
(selvom jeg hører litt oftere at folk svarer "jeg og" isteden for "jeg også", men er sikkert avhengig av region, dialekt osv.)

15.03.13 20:53, cataphor de
Takk, da! :)

Finner du da at det fins et forskjel mellom A, C, D? Eller er det svært sublim å si hva er forskjellen i betydningen?

16.03.13 08:22
A,B og C betyr det samme.

Da var det jo i orden og morsomt å svare:
Men var følgende opsjoner/muligheter like riktige?
(opsjoner er mindre brukt i norsk dagligtale - muligheter er bedre)

På forhånd tusen takk.

Vh
Anne

16.03.13 08:27
Ach ja .... noch zu dem letzten Satz:
Finnes det en forskjell mellom A,C,D? Eller er det svært ? å si hva som er forskjellen i
betydningen? (Ich kenne das Wort Sublim leider nicht...:-)
vh
Anne

16.03.13 11:20
Heter det ikke "forskjell " istedenfor "forskjell mellom"? Og hvis det siste er også riktig, hva er forskjellen på/mellom de to uttrykksmåtene?

16.03.13 11:42, cataphor de
@Anne: Med sublim mente jeg "så små at det er vanskelig å sanse" slik at sætningene betyr stort sett det samme, men at det finnes noen nyanser.

Tusen takk,
Andreas

16.03.13 11:51
Men det er ikke det som sublim betyr på norsk (eller tysk). Du tenkte kanskje på "subtil"?

16.03.13 12:18, cataphor de
Hehe, kanskje jeg skulle begynne å tenke litt mer før og mens jeg skriver i det hele tatt.

16.03.13 19:34
Hei Andreas!
Du kaster deg jo ut i språket...og det er kjempebra :-) Men du har en del feil, som
f.eks.
substantivet svar som er intetkjønn og har en stavelse - altså får det ingen endelse i
flertall; et svar - to svar. Ordet setninger skrives med e og ikke æ osv. Men la
det for all del ikke stoppe deg! Lykke til :-)

Til 11:20: Såvidt jeg vet kan begge (på og mellom) brukes på omtrent samme måte.
Anne

17.03.13 13:44, cataphor de
Hei Anne,

takk, takk! D'e' lenge siden a' æ ha'snakka norsk så e'd' vel rusti' :)

Jeg måtte skrive og lese mye på dansk for noen tid og så finnes det ord som sætninger nå i det jeg skriver. Uheldig :)

Vennlige hilser,
Andreas

15.03.13 13:17
Hei
Habe heute zum erstenmal folgendes Wort gelesen: lakenskrekk.
XXs kombinasjon av organisasjonstalent og lakenskrekk har gjort henne til en selvsagt leder av både planlegging og gjennomføring av....

Habe so eine vage Ahnung, was das bedeuten könnte, aber könnte mir da jemand helfen?
Danke!

15.03.13 14:07, Mestermann no
"Lakenskrekk" ist ein ziemlich neugebildetes Wort, dessen wortwörtliche Bedeutung ("Lakenschrecken",
"Betttuchschrecken") nur figurativ benutzt wird; d.h. dass man nicht gern oder nur sehr spät ins Bett geht.

15.03.13 14:10, Mestermann no
PS: Gebildet nach Mustern wie "vannskrekk", "høydeskrekk", "legeskrekk".

15.03.13 14:12, Mestermann no
Mögliche deutsche, analoge Neubildungen wären Lakenangst, Betttuchfurcht, Kopfkissenangst. :-)

15.03.13 20:47
In meinem Alter auch 'senile Bettflucht' genannt.
Mvh RS.de

15.03.13 21:46
M. E. passt "senile Bettflucht" hier nicht so ganz, denn damit wird eine Schlafstörung bezeichnet, die durch ein (zu) frühes Erwachen gekennzeichnet ist.

16.03.13 03:26
Oh schön, jetzt weiß ich wie das heißt, was ich habe! :-))

15.03.13 10:57
Stichwörter: ob
Hei.

Warum heisst es Rotenburg OB der Tauber?

Perkins.

15.03.13 11:58, Mestermann no
Wenn ich mich nicht irre, ist in diesem Fall ob eine etwas archaische Präposition und bedeutet über oder oberhalb.

15.03.13 12:03
Du irrst dich nicht, Mestermann, vgl. auch http://www.duden.de/rechtschreibung/ob_Praeposition.

15.03.13 12:05
Danke.

Perkins

15.03.13 13:32, Geissler de
In der Bedeutung von "oberhalb" taucht ob (außer offenbar in der Schweiz) nur noch in
geographischen Bezeichnungen auf, z. B. im habsburgischen Erbland "Österreich ob der Enns"
(im Gegensatz zu "Österreich unter der Enns").

15.03.13 16:26
Geissler. Wenn ich mich recht erinnere,sagt man auf Schwäbisch auch " nid " für unterhalb.
( Nid der Mauer )- vielleicht auch Bayerisch ?
Oddy

20.03.13 11:07, Geissler de
Nein, das scheint mir rein alemannisch zu sein.

In geographischen Namen taucht neben "Unter-" auch "Nieder-" oft als Präfix auf
(Niederbayern, Niederaltaich, Niederau, aber Unterammergau, Untersendling etc.).
Aber als Präposition ist es mir nicht bekannt.

14.03.13 23:33, Poulern
Stichwörter: Doch
Eine Jugendliche Frage! Wann ich spiele Computerspiele aus den deutsche serveren, kommt die
Bemerknung "Doch", oft nach noch offenbar. Aber oft gibt es ohne keine offenbare erklärung.
Wie benutzen die Jugend Doch?

14.03.13 23:54
Glaube nicht, dass etwas anderes bedeutet als "jo".
Hast du ein Beispiel?

15.03.13 13:34
vielleicht auch: likevel, joda

14.03.13 23:03
"evig eies kun et dårlig rykte" -> noen som kommer på en måte å uttrykke dette på tysk?

På forhånd takk for svar!

15.03.13 09:34, habo de
Det finnes flere muligheter å uttrykke det.
Veldig vanlig: "Ein schlechter Ruf haftet einem ewig an."
Nærmere din settning:
"Der schlechte Ruf ist der einzige Besitz, den man nie verlieren kann / den man nicht los wird."

17.03.13 17:55
Takk for svar!

14.03.13 21:08
liten tjukke hjerte ...
ist das richtig übersetzt mit: kleines dummes Herz?
Ich würde mich über eine Zuschrift sehr freuen, danke ...

14.03.13 23:34
grammatisch richtig ist lite tjukt hjerte, aber tjykk = dick
lite dumt hjerte

14.03.13 23:56, Mestermann no
Ja, aber pass mal auf: In Anrede müsste es "lille dumme hjerte" heissen: "Du lille dumme hjertet mitt".

15.03.13 01:18
oder: din lille dumme hjerte

15.03.13 02:13
ditt ...

15.03.13 05:38
Danke :-)

14.03.13 12:19
Hei!
Wie kann ich auf Norwegisch ausdrücken, dass ich "jemanden auf dem Gewissen habe", also für dessen Tod verantwortlich bin?
Also nichts Schlimmes, habe nur einem Computer-Virus den Garaus gemacht ;-)
Hilsen, Virusmörderin

14.03.13 12:31, Mestermann no
Jeg har virusets død på samvittigheten.
Im Allgemeinen: Jeg har hans død/liv på samvittigheten.

14.03.13 14:24
Tusen takk til Mestermann fra en virusdreperinne :-)

14.03.13 10:57
Søndagsåpent vil gi dyrere mat.- Vil beholde Brustadbua. Ein
Artikel in der Bergens Tidende zu Thema verkaufsoffener Sonntag enthält den Begriff Brustadbua. Kann mir jemand den Begriff erläutern?
Vielen Dank im Voraus
hano

14.03.13 10:26, peter620
Stichwörter: gezeichnet, gez.
Hallo!
Hoffe mir kann jemand helfen. :)

Dokumente die nicht unterschrieben werden (müssen), steht oft "gez. Otto Müller". Kann mir jemand sagen, wie dieses "gezeichnet" bzw. "gez." auf norwegisch heisst?

14.03.13 12:06, Mestermann no
"sign."

14.03.13 12:59, Mestermann no
Zusätzlich:
"Sign." (Abkürzung für "signert") steht entweder in Klammern nach dem Namen "N.N. (sign.)" , oder ohne Klammern
unter dem Namen. Nur die Abkürzung wird benutzt.

14.03.13 09:16, cataphor
Stichwörter: Ellipse
Hei-hei,

spørsmålet mitt hendes ellipser. På tysk kan vi gjøre den på den fælgende måte:

(1) A: Magnus mag Eis.
B: Ich auch!
C: Der Ole auch!

B og C er godt. Men hvordan er det på norsk? Er følgende B og C i orden?

(2) A: Magnus liker is.
B: Jeg også!
C: Han Ole også!

Takk så mykkje i forveien!
Hilsen,
Andreas

14.03.13 10:29
ja

14.03.13 08:16
Hej,
kann mir jemand den Spruch (sinngemäß) übersetzen?:

"wer kämpft kann verlieren, wer nicht kämpft hat schon verloren"

mange takk
Diana

14.03.13 08:48
Den som kjemper kan tape. Den som ikke kjemper har allerede tapt.
A

14.03.13 13:28, Geissler de
Den tyske setningen mangler forresten to kommaer, i tilfellet noen skulle lure på det.

14.03.13 16:03
Den norske setningen kunne også ha to kommaer, men det er akseptert å utelate dem hvis relativsetningen er veldig kort slik som her (som kjemper / som ikke kjemper).

13.03.13 20:49
Hei!

Kan noen hjelpe med dette?
Det gjelder et arbeidskontrakt og jeg er ikke sikker om oversettelsen er riktig:

Ferie inngår i skiftordningen. = Der Urlaub richtet sich nach den Schichtvorschriften.

Hilsen Mattis

13.03.13 22:40
Ferien sind ein Teil des Schichtplans

14.03.13 08:49
En arbeidskontrakt.

13.03.13 13:27
Hei,
gibt es auf Norwegisch eine Entsprechung für: auf dem Sprung sein?

13.03.13 14:37
aus dem Heinzelnissewörterbuch: stå på spranget til å gjøre noe (v) auf dem Sprung sein etwas zu tun (v)

13.03.13 15:15
Ja, aber ich finde, das hört sich irgendwie falsch an.

Bsp. Er ist ständig auf dem Sprung. = Han står helet tiden på spranget?

13.03.13 15:54
"på spranget [til å gjøre noe]" innebærer at man er på nippet til å sette i gang med noe.
Hvis man hele tiden er på spranget, befinner man seg i en slags beredsskapssituasjon.

Du er vel kanskje heller på jakt etter betydningen av noe sånt som keine Zeit haben eller in Eile sein, som vil bli "å ha hastverk"/"å ha det travelt" eventuelt "å være på farten". Det siste indikerer ikke nødvendigvis noen form for hastverk, men at man med en viss intensitetholder på med noe rundt omkring på ulike steder, uten noen særlige pauser.

Akel (N)

13.03.13 17:07, Mestermann no
Man kann auch "han står hele tiden på spranget" in genereller Bedeutung sagen: Ein rastloser Mensch.

13.03.13 18:43
Han er i ferd med å ......

13.03.13 20:08
Hva er forskjellen på "auf dem Sprung sein" og "im Begriff sein"?

13.03.13 21:17
I følge Duden kan "auf dem Sprung sein" bety "gerade anfangen wollen" .
Eks: Wir sind auf dem Sprung, ins Kino zu gehen. > Vi er i ferd med å gå på kino/ Vi skal til å gå på kino.

"Auf dem Sprung sein " kan også bety: keine Zeit, keine Ruhe haben, sich länger aufzuhalten. (Umgangsprachlich)
Eks: Bist du schon wieder auf dem Sprung? > Står du på nippet til å dra? Skal du til å dra?

14.03.13 07:42
Im Begriff sein : Være i ferd med å ...

13.03.13 13:06
Hei!
Finnes tilsvarende tysk uttrykk? "Bedre frisk og rik , enn syk og fattig"
("Besser reich und gesund, als krank und arm"???)

takker for hjelp

13.03.13 13:26
Ja, den gibt es: Besser/lieber reich und gesund als arm und krank!

13.03.13 15:38
Ja, det er det jeg alltid har sagt: Jeg vil ikke være fattig - selv om jeg hadde fått 100 mill kr for det ...

Akel (N)

13.03.13 11:51
Sagt mal, Ihr Lieben, das "eingestrichene C", was ist das wohl auf Norwegisch (Musik, Musik, Musik!)? Und das Sonatenschema a b a' - also "A-B-A-Strich" wie sagt man da "Strich" bei Euch Norwegern? Seid bedankt. Ës grüsst H.

13.03.13 12:41
strøken : enstrøken c

13.03.13 12:48, Mestermann no
Énstrøken C.
Jeg mener man vanligvis sier: A1 B A2 osv. Dersom A' opptrer, kalles det muntlig for "A merket".

13.03.13 20:34
Danke!

13.03.13 09:31, galu73
Stichwörter: Komposisjon
Hallo,
wie lautet die richtige Übersetzung für Zusammensetzung/Komposition? Ist "Komposisjon" richtig? "Sammensetning" ist aus rechtlichen Gründen nicht erlaubt, daher brauche ich das entsprechende Wort für Komposition!
Tusen takk!

13.03.13 10:15
Kan du gi oss konteksten?

15.04.13 09:45, galu73
Es geht hierbei um die Zusammensetzung von Tierfutter. Es gibt eine europaweite Futtermittelverordnung, die auch in NO gilt, danach ist der Begriff "Sammensetning" zumindest nicht 100%-ig korrekt.

12.03.13 21:58
Stichwörter: Bleistift, stumpf
Hallo Forum,
Wie lautet die Übersetzung für: "Der Bleistift ist stumpf."
Das Wörterbuch liefert zwar einige Übersetzungen für stumpf, aber welche ist die richtige hier?
Grüsse
Nina

12.03.13 22:26, Mestermann no
Normalerweise sagt man: Blyanten er sløv.
Auch: Blyanten trenger å spisses.

12.03.13 22:40
Takk, Mestermann!

12.03.13 20:41, moonie
Stichwörter: å være på tå hev
" å være på tå hev" - hva lir det på tysk?

12.03.13 20:49
Det er lurt aa skrive hele setning fordi det finnes ikke bare en oversettelse til dette utrykket.
Mvh RS.de

14.03.13 08:52
Auf der Hut sein.
Anne(NO)

14.03.13 09:36
Ist das dasselbe wie "å være på vakt"?

12.03.13 10:39
Hallo zusammen, bin hier neu. Stehe mit meinem Sprachkurs auch noch ganz am Anfang.
Sitze gerade beim Lernen und habe folgende kurze Frage :

Nächsten Monat werde ich mehr Fahrradfahren.

Wie ist da die Übersetzung ?

12.03.13 10:53
Versuch's erst mal selbst, dann helfen/verbessern wir gern. So lernst du am meisten!

12.03.13 14:48
Is aber auch ein bisschen kompliziert für einen Anfänger:
Neste måned kommer jeg til å sykle mer.
"Werde" ist ja futurum. Kann also gerne mit "kommer til å" übersetzt werden.

12.03.13 17:33
Na ja, wenn er/sie sich beim Lernen gerade mit diesem Satz beschäftigt, scheinen Zukunftsformen ja nicht mehr unbekannt zu sein.

12.03.13 09:57
Stichwörter: käse
Warum hat man eine große Produktion von Käse gerade in der Schweiz?

Danke!

12.03.13 11:24
Das hier ist ein norwegisch-deutsches Sprachforum, keines über Schweizer Käse.

Bitte löschen.

12.03.13 16:10
Jetzt sei nicht mal so (der die vorige Antwort gab)
In der Schweiz gibt es viele Berge mit Almen >>> Kühe >>> Milch >>> Käse
Liebe Grüße aus Ö

14.03.13 08:54
Oder sollte der Satz übersetzt werden??
A

12.03.13 00:07
Stichwörter: basistime, klassens time, Klassenstunde, Ordinariatsstunde
Er det noen som vet hva man bør kalle "klassens time" eller "basistime"(ny term) på tysk?
Vi arbeider med skole, fag og timeplan nå, og akkurat denne termen er vanskelig å finne.

12.03.13 11:28
Har funnet noe fra Sveits: http://www.gymnasium-leonhard.ch/faecher/grundlagenfacher/klassenstunde-1

Vet ikke helt om det er det du ser etter?

12.03.13 20:57, moonie de
Klassenstunde oder Ordinariatsstunde

12.03.13 21:26
Hier heißt es Klassenlehrerstunde/Klassenleiterstunde :)

12.03.13 22:27, Geissler de
Das hilft nur begrenzt, wenn man nicht weiß, wo "hier" ist.

13.03.13 17:51
Hjertelig takk for alle bidrag!

11.03.13 11:30
Stichwörter: gjete
Wie beugt man das Verb "å gjete".
Wäre übrigens superduper wenn hier alle Verben mal in allen Formen gebeugt im Wörterbuch stehen würden. :)

11.03.13 12:05
Eine Beugungstabelle zu "gjete" findest Du zwar nicht im Heinzelnisse-Wörterbuch, aber dafür hier:

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?begge=+&ordbok=bokmaal&s=n....

Du mußt nur den blau unterlegten Link "v2" anklicken; dann öffnet sich ein neues Fenster mit allen Verbformen.

Gruß
Birgit

11.03.13 12:06, Mestermann no
gjete: gjeter, gjette, har gjett.

Ältere Form: gjete: gjeter, gjetet, har gjetet.

11.03.13 13:06
Das Heinzelnisse Wörterbuch hat einen direkten Draht zu Dokpro. Einfach auf den Knopf mit "DP" drücken, und das gesuchte Wort erscheint.

11.03.13 15:46
Sag mal, 13:06, bist Du vielleicht Mathematiker?

Wie dem auch sei - hier mein obiger Hinweis noch einmal in einer etwas allgemeineren Fassung:

Im Dokpro (sowohl im Bokmåls- als auch im Nynorskordbok) findet sich zu jedem Verb eine Beugungstabelle. Dazu muß man nur den in hellblauer Schriftfarbe angegebenen Link (v., v1, v2, v3 oder v4) hinter dem gesuchten Wort anklicken; dann öffnet sich ein neues Fenster mit den entsprechenden Verbformen. Das gilt zumindest für alle neueren Beugungsformen ("bøying i samsvar med gjeldende rettskriving" bzw. "bøying i samsvar med 2012-rettskrivinga").

Schöne Grüße
Birgit

11.03.13 17:45
Aber Birgit, 13:06 war doch nur ein freundlicher Hinweis, dass die Verbtabellen des Dokpro direkt vom Heinzelnissewörterbuch aus anzuklicken sind - ohne Umweg über deinen Link ;-)

11.03.13 19:05
Genau. Og dessuten er jeg fysiker.

11.03.13 19:06, Mestermann no
Denne tråden minner etterhvert mest om å gjete kongens harer... :-)

12.03.13 13:10
Hei, Mestermann,

was bedeutet denn das mit "Kongens harer"?

Danke

12.03.13 15:32, Geissler de
13.03.13 09:41
Ich habe das Märchen gelesen, aber wollte gern wissen, was damit im Zusammenhang mit dieser sprachlichen Diskussion gemeint war. Dass es eine unmögliche Aufgabe ist?

13.03.13 11:11, Mestermann no
"Dette er som å gjete kongens harer" er et uttrykk man bruker om en lettere kaotisk eller litt ufokusert situasjon. :-)

13.03.13 11:38
Tusen takk, nå skjønner jeg.

10.03.13 22:21
Er det noen her på forumet som kan gi meg de tyske titlene på to romaner av den italienske linguisten Diego Marani? Det gjelder romanene med henholdsvis norsk og engelsk tittel "Ny finsk grammatikk" og "The Last of the Vostyachs". På forhånd takk.

10.03.13 23:36, Mestermann no
Jeg tror kanskje ikke de er oversatt til tysk. På amazon.de finner jeg bøkene hans på italiensk, fransk og engelsk, men
ikke på tysk.

11.03.13 00:34
Die Deutsche Nationabibliothek hat keine Titel unter seinem Namen gelistet. Das spricht absolut dafür, dass sie nicht ins Deutsche übersetzt wurden.

13.03.13 19:12
Im Zusammenhang mit dem vom OP genannten Roman "L'ultimo dei vostiachi" ("The Last of the Vostyachs") habe ich eine Frage an die Linguisten hier im Forum:

In dem Roman geht es um einen sibirischen Ureinwohner, der eine fast vergessene Sprache spricht - eine, in der sich der letzte Überrest eines ansonsten verschwundenen Lautes erhalten hat, nämlich des lateralen Frikativs mit labiovelarem Appendix.

Kann mir jemand erklären, was das bedeutet? Wie würde ein solcher Laut gebildet, und könnt ihr mir eine Vorstellung davon vermitteln, wie er klänge, wenn es ihn tatsächlich gäbe?

Schöne Grüße
Birgit

09.03.13 22:45
Hva er en norsk oversettelse for Betriebspark i forbindelse med drift av en Seilbahn?
Og hva er et godt norsk ord for Kraftfahrpark?

10.03.13 02:34, Mestermann no
Kraftfahrpark = (normalerweise, wenn von Autos die Rede ist): bilpark
Kannst Du Deine erste Frage bitte mehr spezifisch stellen?

10.03.13 12:40
Was meinst Du denn mit "Kraftfahrpark"?

Ich habe das Wort einige wenige Male im Internet als Synonym für "Fuhrpark" gefunden. Die weitaus überwiegende Zahl der Treffer steht aber im Zusammenhang mit der Wehrmacht: Ein "Heeres-Kraftfahrpark" war wohl eine Wehrmachtseinheit, die für die Wartung und Reparatur von Wehrmachtsfahrzeugen zuständig war. "Heeres-Kraftfahrpark XY" war also die Bezeichnung für eine Instandsetzungseinheit und nicht für die Fahrzeugflotte einer bestimmten Wehrmachtseinheit.

Gruß
Birgit

10.03.13 15:38
In meine Frage geht es um Wehrmacht-Einheiten. Ich habe bis jetzt einen Kraftfahrpark als eine Sammlung von Kraftfahrzeugen mit Fahrern verstanden, die Transportaufträge leisteten. Das wäre also falsch. Aus diesem Grund kann ich mir jetzt vorstellen wie man Betriebspark übersetzen könnte: In Zusammenhang mit
Eisenbahn: Lokstall, driftsenhet, driftsorganisajon, baneverk og lignende
Seilbahn: Driftsenehet, driftsverksted - med noe spesialverktøy/spesialutstyr, muligens noen spesialmaskiner, og muligens et grunnleggende lager av reservedeler.

10.03.13 20:06
(Nachtrag zu oben:

In einem schwedischen Forum habe ich den nachfolgend zitierten Beitrag zum Stichwort "Kraftfahrpark" gefunden, aus dem ebenfalls hervorgeht, daß diese Einheiten die Wartung und Reparatur von Wehrmachtsfahrzeugen zur Aufgabe hatten. Wie man das Wort ins Norwegische übersetzen kann, weiß ich leider nicht.

En Kraftfahrpark sysselsatte sig med reparationer av fordon. Dels fanns det något som kallades Heereskraftfahrpark som höll sig nära fronten med verkstäder och lager av reservdelar, däck o.s.v - ungefär som en vanlig civil bilverkstad. Dessutom hade dom tillgång till bärgningsbilar för att kunna dra bort havererade fordon.

I de fallen en Heereskraftfahrpark av olika skäl inte kunde reparera ett fordon så forslades dessa bakåt i ledet till en Heimatkraftfahrpark närmare "civilisationen", i dett fall i Frankfurt där det fanns bättre förutsättningar att reparera fordonen.)

Gruß
Birgit

09.03.13 21:07
Stichwörter: minnespor, RAM-Steckplatz, Speichersteckplatz
Hei dere,

Kan noen oversette / forklare "minnespor" for meg? I sammenheng med datamaskin.
Takk på forhånd!

Hilsen
Nina

09.03.13 21:43
Hei,
das bedeutet "Speichersteckplatz" (oder auch Plural: "Speichersteckplätze").
Auch genannt "RAM-Steckplatz".

Damit kann man den Hauptspeicher eines Rechners erweitern.
Siehe z.B. diese Abbildung: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:ASRock_K7VT4A_Pro_Mainboard_Labeled_Germ...

Hilsen W. <de>

09.03.13 22:02
DANKE!
Nina

08.03.13 20:22
hallo brauche mal wieder eure Hilfe

kann mir bitte jemand folgendes übersetztn :
har dere skype

ich weiß nicht was skype heißt ?

dank im vorraus Rosi

08.03.13 20:46
skype ist ein Gratisprogramm für Internettelefonie

07.03.13 19:53
Und zu guter letzt:

nattestid ser porten vid

Danke!

11.03.13 08:22, m3 de
Ich verstehe zwar nicht den Zusammenhang (erscheint mir einem solchenent rissen)... aber
ich vermute eine Bedeutung wie und versuche es einfach mal :)

> nächtens steht die Tür offen

nattestid - Nacht+Zeit = nächtens?
ser - von "se" sehen
porten - Pforte/Tür
vid - weit

bin gespannt was herauskommt ^^

11.03.13 15:42
Her er det nok en misforståelse/feilskrift ute og går.

"Nattestid ser porten vid" gir ingen mening på norsk.

Det kunne muligens være "nattestid er porten vid" - noe som heller ikke høres godt ut, men som kunne tolkes som "nattestid er porten vid åpen". Det beste vil være å si "nattestid (el. om natten) står porten vid/helt åpen"/" .. porten på vidt gap.

Akel (N)

11.03.13 22:46
"Nattestid ser porten vid" ist der Titel eines Albums von Tåke (aus dem auch der unten nachgefragte Song stammt). Obwohl ich mich damit wahrscheinlich wieder zu weit aus dem Fenster lehne, vermute ich mal, daß der Sänger von Tåke, der die Songtexte zu diesem Album verfaßt (um nicht zu sagen "verbrochen") hat, "nattestid" anstelle von "nattetid" verwendet.

Das ergäbe zumindest ein wenig Sinn, denn in diesem Fall könnte man den CD-Titel mit "Nachtzeit sieht die Pforte weit" (o. ä.) übersetzen. Dafür spricht auch, daß der betreffende Albumtitel auf Englisch mit "Night Sees the Wide Gate" übersetzt wird.

Viele Grüße
Birgit

12.03.13 18:55
"Tåke" er et særdeles velvalgt navn for en gruppe som velger en slik tittel (=tåkeprat).

Hele teksten finnes her
http://www.darklyrics.com/lyrics/taake/nattestidserportenvid.html#1
Nyt det den som kan...

Det er mulig tittelen prøver å spille hen på et tekstsegment fra en kjent og alderdommerlig salme "Gjør døren høy, gjør porten vid"

Akel (N)

13.03.13 01:26, Mestermann no
Bortsett fra at den røper en tvilsom forkjærlighet for "Nacht und Nebel" er det knapt noe ved denne teksten gir mening
på norsk.

07.03.13 19:49
Guten Tag zusammen,

ich hoffe, hier eine Möglichkeit gefunden zu haben, diese Textzeilen endlich übersetzt zu sehen. Ich hoffe jemand kann mir helfen. Danke im Voraus.

I krattskog seinen bjoergvinskveld
Paa en sti av fordums far
Jeg kjente sterkt ditt naervaer
Som om graabeins skrud jeg bar
Jeg minntes de historier
Fortalt her opp nord
Om beksvarte mirakler
Og om frostens kvasse klor
Oynenen lyser
Paa skogens hybrid
Som diamantene paa himmelen
Nattestid
Paa en ensom gravplass
I hver en signet tatt
Under en likblek maane
Som solen har forlatt
Forhatt
For kulden ner i kjoettet gror
Som dype spor i hellig jord
Med kirkefremmede steg
Og taaken kald om traerne laa
I natten da jeg doeden saa
Og fant mit sanne jeg

Danke!

07.03.13 20:04, Mestermann no
Redselsfullt.
Aber egal: Siehe Forumregeln.

08.03.13 16:31
Mhm, Mestermann, wenn Du auf die Forumsregel Nr. 4 anspielst, dürfte es für den OP schwierig werden, an die gewünschte Übersetzung zu kommen. Ich gehe nämlich davon aus, daß es sich bei ihm/ihr um einen - des Norwegischen nicht mächtigen - Fan der Black-Metal-Band "Tåke" handelt, von der dieser Songtext stammt. Daher wird er/sie die Forderung, mit einem eigenen Übersetzungsversuch in Vorleistung zu treten, wohl nicht erfüllen können, zumal ein, zwei Textstellen nicht ganz korrekt wiedergegeben sind:

I krattskog sein en Bjoergvinskveld
Paa en sti av fordums far
Jeg kjente sterkt ditt naervaer
Som om graabeins skrud jeg bar
Jeg minntes de historier
Fortalt her oppi Nord
Om beksvarte mirakler
Og om frostens kvasse klor
Oynene lyser
Paa skogens hybrid
Som diamantene paa himmelen
Nattestid
Paa en ensom gravplass
I hver en signet natt
Under en likblek maane
Som solen har forlatt
Forhatt
For kulden ner i kjoettet gror
Som dype spor i hellig jord
Med kirkefremmede steg
Og taaken kald om traerne laa
I natten da jeg doeden saa
Og fant mitt sanne jeg

(Diese Version stammt von der offiziellen Website von Tåke.)

Vielleicht ist ja jetzt jemand bereit, dem OP den erbetenen Gefallen zu tun, denn glaubt mir: Meine Übersetzung, die sich in einigen Passagen mehr als "krud" anhört, wollt Ihr nicht lesen. :-)

Viele Grüße
Birgit

08.03.13 17:10
Könnte damit zu tun haben, dass es hier eben um einen Text von Tåke geht. Da ist vieles krud. :)

08.03.13 17:12
Und, Birgit: Ein Übersetzungsdienst sind wir trotzdem nicht ;)

08.03.13 20:59
Richtig, es ist leider so, dass es für mich sonst keine andere Möglichkeit gibt.

Ich bitte wirklich sehr darum. Vielleicht macht jemandem das Übersetzen ja Spaß...
Warum also von einer Forenregel limitieren lassen?

Danke im Voraus.

09.03.13 13:47
Grundsätzlich ist Norwegisch ja leicht genug, um sich mit einem Wörterbuch einmal selbst an die Arbeit zu machen.
Aber ich fange mal an:

Im Unterholz, spät an einem Björgvinsabend (Björgvin = Bergen)
auf einem Pfad der Vorväter
fühlte ich stark deine Anwesenheit
als ob ich Isegrims Tracht trüge
...

09.03.13 14:53
Und ich mache mal ein bisschen weiter:
...
Ich erinnerte mich an die Geschichten
erzählt hier oben im Norden
von pechschwarzen Wundern
und von des Frostes scharfen Krallen
...

09.03.13 16:13
...
Die Augen leuchten
auf den Hybrid(?) des Waldes
wie die Diamanten am Himmel
des Nachts
...

09.03.13 16:58
Bist du dir sicher, dass "på" hier eine Richtung angibt? Ich hätte es eher so verstanden, dass durch "på" eine Zuordnung erfolgt, also "øynene på skogens hybrid lyser". Und "nattestid" würde ich ganz einfach mit "Nachtzeit" übersetzen:

...
Die Augen von des Waldes Hybrid
leuchten wie die Diamanten
am Himmel
Nachtzeit
...

Ist diese Übersetzung/Interpretation ebenfalls möglich, oder spricht ein grammatischer bzw. inhaltlicher Grund dagegen?

09.03.13 17:18
Nachtzeit = nattetid
des Nachts / nächtens = nattestid

09.03.13 17:22
"Die Augen (von) des Waldes Hybrid" ist die richtige Lesart.

09.03.13 18:44
(16:58)

Vielen Dank, 17:18 und 17:22, für die Info! Wieder etwas gelernt. Dann also noch einmal:

Die Augen von des Waldes Hybrid
(oder etwas prosaischer:
Die Augen des Hybriden des Waldes)
leuchten wie die Diamanten am Himmel
des Nachts

10.03.13 18:26
Paa en ensom gravplass ... Auf einem einsamen Friedhof
I hver en signet natt ........... i jeder gesegneten Nacht
Under en likblek maane ..... unter einem leichenblassen Mond
Som solen har forlatt .......... den die Sonne verlassen hat
Forhatt ................................ verhasst

11.03.13 07:51
Herzlichen dank schonmal! :-)

11.03.13 15:25
Det er en viss sjanse for at det ligger en misforståelse bak oversettelsen av
"Paa en sti av fordums far"
med
"auf einem Pfad der Vorväter"

"Far" betyr her " tråkk/spor".

Betydningen blir altså egentlig noe slikt som "På en sti av gamle tiders (el. fortidige) spor"/"På en sti der man gikk i tidligere tider" - men for så vidt kan jo den foreslåtte oversettelsen likevel bli nokså riktig fordi det den gang var våre forfedre som gikk langs tråkket...

Akel (N)

11.03.13 18:45
Zur Erklärung für den OP: Akel hat in seinem Beitrag darauf hingewiesen, daß das Wort "far" in der zweiten Zeile nicht nur "Vater" (= en far, m.), sondern auch "Fährte" oder "Spur" (= et far, n.) heißen kann.

Beide Übersetzungsmöglichkeiten würden hier einen Sinn ergeben. Wenn man seiner Auffassung folgt, müßte die fragliche Zeile in etwa so lauten:

auf einem Pfad der Spur(en) aus alter Zeit.

Gruß
Birgit

12.03.13 03:50, Mestermann no
Dette bandet er ellers best kjent for å bruke nazi-symboler ved sine konserter og en uhyggelig, forvansket "norrøn"
billedverden i sine tekster og sin estetikk. Her er det "mye blod og frost og forfedre og sånn". Hver sin smak!

Forumreglene angir at man ikke skal be om oversettelse av hele sangtekster, og dessuten at man først skal gjøre et
eget forsøk på oversettelse.

Jeg tror på ytringsfriheten som prinsipp, og har derfor ikke villet argumentere mot noen i å gjøre forsøk på
oversettelse av dette forferdelige makkverket før det nå er gjort, men jeg kan i etterkant ikke dy meg for nå å si at
jeg er enig med 08.03.13 17:12 som skrev at forumet ikke er en oversettertjeneste.

Personlig reagerer jeg dessuten på at man er så beredvillige til å oversette tekster av en type som kolporterer et
ideologisk svært betenkelig bilde av "det nordiske". Ja, altså, dette er mitt personlige hjertesukk.

12.03.13 11:39
(Mein Beitrag auf deutsch, da der OP ja anscheinend des norwegischen nicht mächtig ist.) Ich stimme Mestermann vollkommen zu. Ich persönlich habe ein Problem damit, Nationalisten-Fanboys wie Tåke hier auf Heinzelnisse ein Forum zu bieten, noch dazu im Übersetzungsdienst-Stil, und damit womöglich noch mehr solcher Threads zu provozieren.

Aber was soll man machen, wen es bei Titeln wie "Noregs Vaapen" nicht schüttelt, bei dem sind Hopfen und Malz vermutlich eh verloren. Irgendwoher mussten die ganzen Quislings ja auch kommen.

12.03.13 14:34
@ und zu Mestermann:

Natürlich halte auch ich das Forum nicht für einen Übersetzungsdienst. Ich kann auch Deinen persönlichen "hjertesukk" sehr gut nachvollziehen, nicht zuletzt vor dem Hintergrund, daß der durch die Taten von ABB verursachte Schmerz noch frisch ist und daß das Entsetzen und der Zorn über diese Taten noch nicht abgeklungen sind und hoffentlich niemals ganz abklingen werden. Dennoch habe ich mich nach einer ausführlichen Recherche zur Band, ihrem Sänger und ihren Songtexten und nach reiflicher Überlegung für eine Übersetzung ausgesprochen, weil deren Verweigerung für mich letztlich auf einen Akt der Zensur hinausläuft.

Ich weiß, daß ich mich mit dieser Auffassung auf ein gefährliches Terrain begebe, und wahrscheinlich kannst Du mir mit Recht ein "Wehret den Anfängen!" entgegenhalten. Aber ich weigere mich einfach zu glauben, daß es - außer dem OP - irgendjemanden hier im Forum gibt, der nicht in der Lage wäre, die verquaste und eindeutig "braun" eingefärbte Bildwelt und Ideologie von Tåke richtig einzuordnen. Ich bin auch nicht unbedingt der Meinung, daß wir uns durch die erbetene Übersetzung in den Dienst von Tåke stellen und Høsts abstrusem Gedankengut Vorschub leisten. Im Gegenteil - in meinen Augen spricht der betreffende Text so sehr für bzw. gegen sich selbst, daß wir ihn durch die Übersetzung als den unsäglichen und lächerlichen Sprach- und Gedankenmüll entlarven, der er ist.

Herzliche Grüße
Birgit

12.03.13 15:14
Nazis gehören nicht erst seit dem 22. Juli bekämpft.

12.03.13 15:44
Enig med Birgit.

12.03.13 15:50, Geissler de
Birgit, ich muß Dir in zwei Punkten entschieden widersprechen. Ich kann zwischen einer
nicht geleisteten freiwilligen Übersetzung und einer Zensur keinerlei Verbindung erkennen.
Niemand, außer womöglich das Urheberrecht, hindert den Fragesteller daran, diesen Text zu
verbreiten. Ebenso steht es ihm frei, wo auch immer nach einer Übersetzung zu fragen.
Aber nur weil ich mich nicht zum Komplizen des Autors dieses (besonders ästhetisch)
bedenklichen Machwerks machen möchte, bin ich noch lange kein Zensor.

Im Übrigen habe ich auch Bedenken, was Deine These zur Selbstentlarvung des Textes
betrifft. Inhaltlich bietet er nicht viel mehr als nordisch-morbide Klischeemetaphern. Wie
bisher noch jeder hier gepostete Text einer norwegischen Death-Metal-Gruppe ist auch
dieser reinster Kitsch. Im Prinzip ist das dasselbe wie Andrea Berg für Typen mit
schwarzen Klamotten und langen Haaren.

Nur: Kitsch hat die Mehrheit noch nie abgeschreckt. Es git sogar Leute, die halten
Unheilig für tiefsinnig. Also muß man die Unbedarften manchmal schon mit der Nase
draufstoßen, damit sie das Offensichtliche sehen.

12.03.13 15:52, Geissler de
PS: Was in aller Welt soll denn bitte "skogens hybrid" sein?

12.03.13 18:39
Andersherum wird aber auch ein Schuh draus, Geissler: Nur weil ich - nach gründlicher Prüfung der Angelegenheit und nach sorgfältiger Abwägung von Für und Wider - zu dem Schluß gekommen bin, daß ich die Übersetzung auch eines solchen Textes im Rahmen eines freiwilligen Sprachforums (gerade noch) vor mir selbst vertreten und mit meinem Gewissen vereinbaren kann, habe ich mich damit noch lange nicht zum "Komplizen" des Verfassers gemacht.

In diesem Zusammenhang verwahre ich mich entschieden dagegen, daß diejenigen, die - aus welchen Gründen auch immer - die erbetene Übersetzung nicht a priori abgelehnt haben, mit Høst in eine Ecke gestellt werden.

Im übrigen finde ich es erschreckend, welch geringes Vertrauen Du in das Urteilsvermögen und in den gesunden Menschenverstand Deiner Mitmenschen hast. Ich möchte jedenfalls nicht von Dir mit der Nase darauf gestoßen werden, wie ich bestimmte Dinge zu sehen und zu verstehen habe. Das bedeutet nicht, daß ich Deine stets sehr lehrreichen und informativen Beiträge nicht zu schätzen wüßte. Du darfst mir auch sehr gern Denkanstöße in jegliche Richtung geben. Aber ich möchte schon, daß Du es dann mir überläßt, was ich aus diesen Denkanstößen mache und welche Lehren ich für mich daraus ziehe.

Viele Grüße
Birgit

PS: Mit "skogens hybrid" könnte der "Ich-Erzähler" des Songs sich selbst meinen - als Mischwesen von Mann und Wolf. Immerhin beschreibt er sich ja mit dem Satz "Som om gråbeins skrud jeg bar". Vielleicht meint er damit auch die Erscheinungsform, in der ihm der Tod begegnet ist, oder noch etwas ganz anderes...

PPS: Ich kenne einen Typen mit schwarzen Klamotten (und zumindest früher einmal) langen Haaren, der bei Adorno studiert und (u. a.) Homer im Original, Goethe, Hafez und Proust gelesen hat.

12.03.13 18:53, Mestermann no
Jeg må nok si meg enig med Geissler. Det er selvsagt en frivillig sak å oversette dette - men også en frivillig sak å la det
være. Dette tekststykket synes jeg er så ideologisk anløpent at jeg ikke ville tatt i det med en ildtang. Til dette kommer
at Op ikke gjør noe eget oversettelsesforsøk, samt ber om oversettelse av en hel tekst. Man kan selvsagt hjelpe
allikevel. Men det er ikke vanskelig å dele bekymringen for at forumet frem blir bombardert med flere eksempler av
slagsen, innsendt av likesinnede, som åpenbart deler en stor begeistring for det de tror er "det nordiske", men åpenbart
ikke så stor at de gidder å gjøre forsøk på å lære seg språket.

12.03.13 19:10, Geissler de
Birgit, Du ziehst einige unzulässige Schlüsse. Wenn ich eine Übersetzung ablehne, um mich
nicht zum Komplizen zu machen, unterstelle ich damit nicht automatisch denjenigen, die
anders entscheiden, Komplizenschaft. Alleine schon deshalb, weil Komplizenschaft
voraussetzt, daß man sich der Unzulässigkeit seiner Handlung bewußt ist.

Im Übrigen halte ich das "Verbrechen" des Autors vor allem für eines gegen die Kunst. Wenn
sich einer gerne über Friedhöfe in der Nacht und Wölfe im bleichen Mondlicht (da muß ich
an "Elg i solnedgang" denken, das ästhetische Niveau ist durchaus vergleichbar) ausläßt,
ist er deswegen noch lange kein Nazi.

Was das (ästhetische) Urteilsvermögen der Mehrheit meiner Mitmenschen betrifft, bleibe ich
dabei: Alleine die Tatsache, daß sich so etwas (oder eben Andrea Berg und Unheilig)
verkauft, spricht für sich, es bedarf eigentlich keiner weiteren Argumentation.
Falls Du auf das politische Urteilsvermögen betrifft, steht das eigentlich hier nicht
zur Debatte, denn die politische Orientierung des Verfassers läßt sich aus diesen Zeilen
nur schwer ableiten.

Wer sich davon betroffen fühlt, bitte sehr. Ich habe ausdrücklich von den "Unbedarften"
gesprochen.

PS Das könnte hinkommen. Bemerkenswert finde ich es, weil das griechische "hybrid" in
diesem norrön-raunenden Text auffällt wie eine Tarantel auf der Sahnetorte.

PPS Ich habe u.a. Nordistik studiert, da wimmelte es von Typen des beschriebenen Typus,
gerne auch mit einem Thorshammer um den Hals. Waren nicht unbedingt die wachsten Geister
am Institut. Aber da gibt es sicher Ausnahmen. Die hören aber wahrscheinlich nicht "Tåke"
wegen der tollen Texte.

12.03.13 19:13, Geissler de
"Falls Du auf das politische Urteilsvermögen betrifft ..." -- da sollte selbstverständlich
nicht "betrifft", sondern "abzielst" stehen.

12.03.13 20:15
@Geissler

Glaub mir, die Texte sind noch das Ästhetischste an den Songs von "Tåke". Aber da es sich hier um ein Sprach- und nicht um ein Musikforum handelt, steht die musikalische Qualität ihrer Stücke nicht zur Debatte.

Im übrigen beruhigt es mich, daß Du mich offensichtlich nicht zu den (politisch) Unbedarften zählst, oder ist das wieder ein unzulässiger Schluß meinerseits?

Und - last but not least - anhand welcher formalen, ästhetischen oder inhaltlichen Kriterien wird eigentlich Kunst von Kitsch unterschieden, und wer bestimmt darüber?

@Mestermann

Ich glaube nicht, daß das Forum zukünftig mit derartigen Anfragen überschwemmt wird. So habe ich im Archiv nur zwei Beiträge aus 2007 und 2008 gefunden, in denen um die Übersetzung eines kompletten Songtextes sowie eines Albumtitels von Tåke nachgesucht wurde. Damals wurden diese Übersetzungswünsche vom Forum ohne jegliches Wenn und Aber erfüllt, und damit war es dann auch für lange Zeit gut.

Abschließlich habe ich noch eine Frage an Dich, Mestermann: Gesetzt den Fall, der OP hätte einen von Fehlern wimmelnden eigenen Übersetzungsversuch zur Diskussion gestellt. Hättest Du dann auch Deine Hilfe bei der Korrektur desselben verweigert?

Viele Grüße
Birgit

12.03.13 22:28, Mestermann no
Ja. Jeg befatter meg ikke med slikt.

12.03.13 22:55, Geissler de
Ganz so wenige Anfragen zum Thema "Death Metal" und verwandte Stilrichtungen haben wir
dann doch nicht gehabt. Siehe z. B.
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/10647
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21044 (besonders widerwärtig)

Mit der Erörterung der Frage nach der Unterscheidung von Kunst und Kitsch kann man sicher
Bücher füllen, aber folgende zwei Kriterien funktionieren, zusammen angewendet, recht gut.
Das erste ist die Originalität. Mit den Worten von Arno Holz:

Der Erste, der – vor Jahrhunderten! – auf Sonne Wonne reimte, auf Herz Schmerz und auf
Brust Lust, war ein Genie, der Tausendste, vorausgesetzt, daß ihn diese Folge nicht
bereits genirte, ein Kretin.

Der zitierte Text ist vollgestopft mit abgegriffenen Topoi und Metaphern -- mit Ausnahme
des hybrid, das aber wiederum die sprachliche Geschlossenheit verhunzt.

Das Wort "vollgestopft" bringt mich zum zweiten Kriterium: der Mangel an Maß. Beim Kitsch
wird immer zu dick aufgetragen, er weiß nie, wann es genug ist. Es gibt keine Andeutungen
oder zarte Pinselstriche, sondern nur Vorschlaghammer und Vollgas.

Daß außerdem das Metrum holpert -- das ist dann auch schon wurst.

Und wer darüber bestimmt? Ich natürlich, wer sonst?

13.03.13 02:00
Kitsch, Naserümpfen und braunes Gedankengut, na und?
Hier geht es um Gedankenfreiheit, meine Herren Tugendwächter.
Bravo Birgit!

13.03.13 02:11, Mestermann no
@02:00: Det understreket jeg da også i mitt lille hjertesukk. Ingen har hindret noen i å oversette denne råttenskapen.
Men til din "Gedankenfreiheit", anonym, hører også retten til å ytre seg om hva man mener om det, og føre en saklig
diskusjon om den.

13.03.13 02:46
Helt greit, men saklig og saklig Fru Blom ...
Sensur og sletting er i hvert fall ikke riktige veien å gå.
Anonym

13.03.13 03:01, Mestermann no
Her har ingen oppfordret til sensur eller sletting, det jeg kan se.

07.03.13 18:44
Er det riktig å si '' ich verstehe dass du verlierst deine Motivation für Umweltfreundlich
bleiben''

07.03.13 19:11
Ich verstehe, dass du deine Motivation, umweltfreundlich zu bleiben, verlierst.

Men det er grunn til å anta at du mener "bli miljøvennlig" på norsk, og da er det ikke "bleiben", men "werden":

Ich verstehe, dass du deine Motivation, umweltfreundlich zu werden, verlierst.

07.03.13 22:04
oder, weniger steif: Ich verstehe, dass du deine Motivation verlierst, umweltfreundlich zu werden/bleiben.

08.03.13 08:23, habo de
"umweltbewusst" ist der bessere Ausdruck, wenn es sich um eine persönliche Einstellung handelt.

"Ich verstehe, das du die Motivation verlierst, umweltbewusst zu handeln"

klingt etwas geschliffener, wenn auch nicht wortwörtlich übersetzt.

08.03.13 08:25, habo de
"dass" mit Doppel-s natürlich.

07.03.13 15:47, Der Picknicker
Hei folkens,

jeg skriver semesteroppgaven min akkurat nå, den handler om bevæpnet politi i Sverige i sammenlikning med det ubevæpnede norske politiet.

Jeg trenger tallene fra det siste tiåret om antall skutt som ble avfyrt av det norske politiet og antall personer som ble skadet eller drept gjennom politiet.

Så langt har jeg funnet en Aftenposten-artikkel som byr på en god oversikt, men jeg kan ikke nevne artikkelen som kilde i oppgaven min. Jeg tror ikke foreleseren min anser dette som vitenskaplig nok for en semesteroppgave, statistikken bak artikkelen ville vært bedre...
Det handler om denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norsk-politi-skjot-n-gang-i-2011-Svensk...

Jeg skjønner ikke hva som "Vådeskutt" er? Bokmålsordboka sier "fare; uhell, ulykke", men hva er forskjellen mellom vådeskutt og varselskutt?

Aftenposten har angitt "Politidirektoratet" som kilde for tallene fra Norge, men jeg klarer ikke å finne statistikken (eller statistikkene) som inneholder disse tallene. Hverken på nettsida til politidirektoratet eller på ssb.no
Er det noen som kunne hjelpe meg å finne denne statistikken?

Tusen takk for svar på forhånd!

Arne

07.03.13 16:37, Der Picknicker de
Tusen takk 16:20, tenke ikke å slå det opp hos wikipedia.
Unskyld...
Er det noen som kan hjelper angående statistikkkilden?

07.03.13 18:53
Ein kleiner, aber vielleicht wichtiger Hinweis zur Rechtschreibung:

Das norwegische Wort für "Schuss" lautet "skudd" oder "skott" (nn "skot"). Demgegenüber handelt es sich bei "skutt" um das Partizip Perfekt von "skyte"; dieses Wort bedeutet also "geschossen" oder "erschossen".

07.03.13 19:13
Statistikkilden er jo politidirektoratet. Du burde skrive til dem og spørre.

07.03.13 20:05, Mestermann no
Er du blitt vådeskutt er du blitt skutt ved våde, dvs. et uhell, av et skudd som ikke var ment å gå av, ikke ment å ramme
deg, altså ved et vådeskudd.

07.03.13 23:15
(18:53)

Schon klar, Mestermann. (Was ist eigentlich, wenn man - versehentlich - von einem Warnschuss getroffen wird? Ist man dann vådeskutt oder varselskutt? :-))

07.03.13 23:36, Mestermann no
Det er et vådeskudd, fordi man pr definisjon ikke kan bli "varselsskutt". Men jeg ville kanskje heller ikke bruke ordet
vådeskudd her, derimot ville jeg sagt at "varselskuddet traff ham ved et uhell", el.l.

07.03.13 23:57
Die Frage war nicht ernstgemeint, Mestermann! Dennoch danke ich dir für deine Antwort.

08.03.13 09:05, Der Picknicker de
Oh, ok, unskyld for rettskrivningsfeil...

Jeg trodde at statistikken kanskje kunne finnes i en offentlig .pdf-fil eller noe sånt.

I hvert fall tusen takk for alle som har ytret seg her

08.03.13 09:32, Geissler de
Denne stortingsmeldingen fra 2005 kjenner du kanskje til. Her refereres til en studie om
politiets bruk av skytevåpen i de nordiske landene. Dessverre er tallene fra 1996 til
2002, dvs for gamle for deg.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-42-20...
67/2.html?id=199316
eller:
http://tinyurl.com/Politiets-bev-pningsadgang

Kanskje forskerne som nevnes i artikkelen vet hvordan du kan få tak i nyere tall.

08.03.13 12:51, Der Picknicker de
Hei Geissler,

ja, denne meldingen har jeg funnet allerede, man takk likevel.
Jeg har skrevet både til forfatteren av artikkelen i Aftenposten og til Politidirektoratet i denne saken.
Så langt har jeg ikke fått svar, men jeg håper at de svarer.
Jeg har jo til og med tenkt meg om å ringe Politidirektoratet, men jeg har ikke tort meg enda, det er jo litt lenger siden jeg har snakket norsk siste gang og vanligvis ta det litt tid før jeg "kommer inn i språket" igjen ^^

06.03.13 19:19
Wer kennt Bjørnstjerne Bjørnsons Gedicht auf Norwegisch?
"Wohlauf, ihr Wandrer, singt
Von Norges Herrlichkeit umringt!
Lasst stille den Ton sich ranken,
Wie Farben vorüberschwanken
Zu Fjord und Strand, Gebirg und Flur
Und Wald im Borne der Natur."
Gruß von Margret

06.03.13 19:40
Hier:
http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/1bbbind8.txt

Så synger vi på vor tur
i Norges herlige natur.
Lat tonen sig stille slynge,
som farve frem over gynge
på fjord, mod strand og skog og fjæld
og blåne i naturens væld.

07.03.13 19:33
Na, Margret, keine Reaktion? Gefällt dir das Gedicht nicht? Die Metrik holpert ja an einigen Stellen, da liest sich die deutsche Fassung, wenn auch nicht perfekt, etwas flüssiger.

07.03.13 20:07, Mestermann no
Ja, das ist wirklich nicht Bjørnsons bestes Gedicht, z.B. ist der Reim tur/natur nicht gut. Besser auf Deutsch. :-)

06.03.13 18:42
Hallo. Gibt es, außer der Schreibweise, einen Unterschied zwischen "deltagere" und "deltakere"?

06.03.13 19:43
Sind gleichgestellt:
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=deltaker&bokmaal=+&ord...

deltager ist etwas mehr Dänisch-Norwegisch.

06.03.13 16:14
Stichwörter: forskjell, nedertysk, tysk
Hei!

Kan noen forklare forskjellen mellom nedertysk og den "vanlige" tysken?

Takk for alle svar!

06.03.13 17:00, Mestermann no
06.03.13 18:04
Einzelheiten zur zweiten Lautverschiebung (oder auch Hochdeutschen Lautverschiebung) findest Du hier:

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ytysk_lydforskyvning.

(Denne lydforskyvninga representerer den dag i dag den mest markante forskjellen mellom høytyske og nedertyske dialekter.)

Hilsen
Birgit

06.03.13 20:29
Takktaak!

06.03.13 12:47
Stichwörter: stilling
Hei! Hvordan kan oversettes "stilling" til tyk i følgende settning:
"Du greide ikke å ta livet av meg. Jeg er snart tilbake i 100 prosent stilling."
mein Vorschlag: Ich bin bald zu 100% im Leben zurueck.

06.03.13 12:48
*til tysk, selvfølgelig

06.03.13 14:09
"Hast es doch nicht hingekriegt, mir das Leben zu nehmen. Bin bald Vollzeit wieder da." Hoffe, das hilft. Gruss: H.

06.03.13 12:08
Hei hva er forskjellen mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming

06.03.13 12:20
Jeg oppfatter en forskjell slik:

Funksjonshemming vil normalt beskrive tilstanden som er (og som presumptivt vil vedvare videre i fremtiden). "Han lider av en funksjonshemming".

Funksjonsnedsettelse, kan i tillegg i noen grad beskrive en eventuell prosess der funksjonen reduseres. "Over en periode på to måneder har det funnet sted en aksellerende funksjonsnedsettelse i armen som følge av ....". "Han lider nå av en henimot total funksjonsnedsettelse i armen."

Akel (N)

06.03.13 12:08
Hei,

im norwegischen Radio hörte ich eine Diskussion um die Frage, wo die Grenze zwischen "tøffel" und "Gentleman" geht. Ich weiss nicht, was ein "Tøffel" sein soll, ausser Pantoffel fand ich nichts. Habe ich das Wort vielleicht falsch verstanden, oder gebraucht man das noch anders?
Danke

06.03.13 12:24
En tøffel er en myk innesko, og det er først og fremst mykheten som her brukes som billedlig element vedrørende en mann som ikke står opp/på for egne syn/behov - særlig i forhold til ettergivenhet overfor hans kvinnelige partner.

Akel (N)

06.03.13 12:31, Mestermann no
Das ursprüngliche Wort ist "tøffelhelt", also ein "Pantoffelheld", ein etwas weicher, nachgiebiger Mann. Hier anscheinend
als "tøffel" abgekürzt.

06.03.13 11:05
Stichwörter: Legge kabalen på nytt, Noch einmal von Vorne anfangen müssen
Hi!

Wie übersetzt man: "Legge kabalen på nytt."
kabal=Patience Kartenspiel

Beschreibt dies eine sinnlose Arbeit?

Danke!
Grüsse,
Timm

06.03.13 11:21
kabal ist auch: (verzwickte, langwierige) Angelegenheit, Sache. Vgl. Kabale auf deutsch.

06.03.13 11:22
Ergänzung: Möglicherweise auch ein Schreibfehler für "legge kabelen på nytt"

06.03.13 11:29
Und noch eine Ergänzung: Was spricht gegen die direkteste Übersetzung: Die Patience nochmal/erneut legen?

06.03.13 11:39
En kabal er noe man legger for å få til å gå opp til slutt.

Hvis man må "legge kabalen på nytt", brukes det som et bilde på at man ikke fant en løsning i første omgang, og nå går tilbake til start og gjør et nytt forsøk på å få til det man vil oppnå.

Akel (N)

06.03.13 12:30, Mestermann no
Ja, alles von Vorne anfangen, einen Neuanfang machen, alles wieder organisieren müssen. Besonders die letzte
Bedeutung, mit organisieren, ist verbreitet in Verbindung mit der figurativen Bedeutung von "å legge en kabal":

Å planlegge en klassetur for 30 elever og foreldre er en ganske svær kabal å legge.
Når firmaet skal nyorganiseres, skal ledergruppen legge en helt ny kabal.
Etter valgseieren i forrige uke er Jens Stoltenberg i gang med å legge regjeringskabalen.
Fordi Petter og Hanne ikke kunne være med på klasseturen, sitter jeg her og må legge hele kabalen på ny.

06.03.13 13:08
Eksempel til: brukes i overført betydning i forretningslivet om å koble ansatte opp mot organisasjonskart.

Herzlichen Dank! Mein Übersetzungsvorschlag gemäss einer Weiterentwicklung von Mestermann wäre demnach: "Noch einmal von Vorne anfangen müssen."

VG,
Timm

06.03.13 13:25
Når det først gjøres en presisering om at bruken av uttrykket som regel dreier seg om organisering, så kan det ut fra de eksemplene som er brukt, kanskje være nødvendig med en ytterligere presisering av at det ikke bare dreier seg om organisering av andre personer. Det kan også dreie seg om ens egen organisering av tid og oppgaver.

F.eks. "Jeg ble syk i forrige uke og fikk ikke gjort noe av det jeg skal gjøre, så nå må jeg legge kabalen for neste uke på nytt for å få gjennomført alt det nødvendige før jeg skal reise på ferie neste helg.

Akel (N)

06.03.13 13:36
... noch einmal von vorn(e) anfangen müssen.

06.03.13 14:02, Geissler de
Kabal wird im Norwegischen oft als Metapher für einen verzwickten Postenverteilung
gebraucht. Wenn eine neue Regierung gebildet werden muß, dann ist in der Presse unweigerlich
von regjeringskabal die Rede.

05.03.13 20:38
Stichwörter: Reiterstaffel
Hei, wie würde man die "Reiterstaffel" übersetzen, also eine berittene Einheit z.B. bei der Polizei oder im militärischen Kontext? Rytteravdeling?

06.03.13 03:05, Mestermann no
Staffel wird unterschiedlich übersetzt, mit avdeling, enhet, skvadron, formasjon, gruppe.

Die norwegische Armee hat keine berittene Kavallerie mehr, nur eine mechanische, und ich kenne mich nicht bei den
alten Bezeichnungen ganz aus, aber "en avdeling ryttere", "en skvadron til hest" o.ä. wären mögliche Übersetzungen,
je nach Grösse.

Von der berittenen Polizei sagt man in Alltagssprache nur "Det ridende politi" oder "politiryttere". "En avdeling (fra
Det) ridende politi", od. "en enhet/gruppe (fra Det) ridende politi" oder politiryttere/politi til hest" wären hier
mögliche Übersetzungen.

06.03.13 11:47
Militære ridende avdelinger har blitt "kavaleri".

Kavalerienheter på kompani-nivå har ofte blitt betegnet (kavaleri)eskadroner. (Det nokså likelydende "skvadroner" som Mestermann refererer til brukes derimot på norsk bare om militære fly- og skips-avdelinger)

Hvis det ikke er snakk om mer eksakte militære avdelinger som kavalaeribataljon, - eskadron, osv., vil jeg da bare si mer generelt kavaleriavdeling, -styrke osv, eventuelt "rytter-".

(Kavaleri brukes nå om avdelinger med stridsvogner.)

Akel (N)

06.03.13 14:06, Geissler de
Ich habe übrigens im Kavalleriekontext noch nie von einer "Staffel" gehört, sondern
eigentlich nur bei der Luftwaffe (es gibt aber wohl auch im Heer Staffeln, aber eben nicht
in der Kavallerie).
Ich denke bei Staffel also ausschließlich an berittene Polizei.

06.03.13 21:02
Tusen takk skal dere ha?

08.03.13 09:33, Geissler de
Bare hyggelig?

05.03.13 14:09
Hallo,
sagt man das mit "i" oder ohne ?? Danke !
gleder meg til å treffe deg i neste uke.

05.03.13 14:59, Mestermann no
Ja, oder auch ganz ohne: Gleder meg til å treffe deg neste uke. Oder: til uken.

05.03.13 15:00
okay... es ist also egal :) Danke, Mestermann.

05.03.13 13:03
Hallo,

was heißt denn "dekadent" bzw "Dekadenz" auf Norwegisch?
Danke! :)

05.03.13 14:31, habo de
dekadent, dekadanse (siehe Wörterbuch unter "dekadent", dort Verweis auf Dokpro)

05.03.13 09:40
Wann man zB bestimmte Aufgaben hat (Studium, Schule,...) und diese jetzt mal endlich fertig machen will.

Kann man da auf norwegisch sagen:
Jeg må få gjort ting ?

und
Ich musste Dinge erledigen /feritg machen

Jeg måtte få gjort ting?

Danke
Anne

05.03.13 12:13
Mein Vorschlag:
Jeg må få det til.

05.03.13 15:00, Mestermann no
Nein: ...som jeg må få gjort/som jeg må få unna/som jeg må få unnagjort/bli ferdig med.

04.03.13 17:43
Hei,
det er Mattis igjen.
Kan noen av dere forklare meg forskjell mellom stevnevitne og namsfogd.
På tysk har jeg funnet den samme oversetning som "Gerichtsvollzieher" for beggge ord.

Takk for hjelp!
Mattis

04.03.13 20:38
Stevnevitne forestår forkynninger.
Namsfogd gjennomfører tvangsfullbyrdelser og andre tvangstiltak i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven.

(Her er det snakk om funksjoner i formelle roller. En person, f.eks. en lensmannsbetjent kan utføre begge funksjoner.)

Akel (N)

04.03.13 12:25
Stichwörter: nachtaktiv, nattaktiv
Heia!

Et nattdyr er et "nachtaktives Tier", mens finnes det et adjektiv på norsk tilsvarende "nachtaktiv"?

04.03.13 12:31, Mestermann no
Ja. Nattaktiv, ganz einfach.

04.03.13 13:42
Ok, takk. Fantes ikke på dokpro eller på wikipedia, så jeg var litt i tvil.

04.03.13 18:11
Fantes ikke på dokpro eller på wikipedia

Joda, men du må bruke dine dagaktive øyne for å se det her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nattdyr
Nattaktiv forkommer to ganger i teksten. Hva mer forventer du?

04.03.13 22:39
Hihi, "bruke dine dagaktive øyne", det var flott!
Hilsen
En med nattaktive øyne

04.03.13 11:53
Stichwörter: telefonnummer
Hallo liebe Helferlein,
ich weiß zwar Dank eures Archives, dass man Telefonnummern im allgemeinen in 2er und 3er Gruppen angibt, aber für ein paar Anfänger wäre es vielleicht einfacher die Zahlen bis Zehn zu verwenden.
Jetzt stellt sich mir die Frage sagt man dann en oder ett ????

Takk

04.03.13 12:24
Ich bin mir ziemlich sicher, dass man da "en" benutzt.
Ich selber gebe, sowohl im Norwegischen als auch im Deutschen, meine Telefonnummer immer nur in einzelnen Zahlen an, da man bei höheren Zahlen (96 - sechsundneunzig) immer einen Zahlendreher hat, der zur Verwirrung beitragen kann.

Grüße,
Martin (D in N)

04.03.13 13:01
ja, im Deutschen mach ich das auch so, weil wir so unlogische Zahlen haben - nun gut, Franzosen und Dänen habens schlimmer
Danke

11.03.13 08:29, m3 de
International ist als Sprechanweisung für große/lange Zahlen auch Standard Ziffern immer
einzeln durchzugeben. Das sog. NATO-Alfabet: http://www.esys.org/esys/natoalphabet.html .
Im Deutschen gibt es eine Entsprechung für den zivilen Anteil (Buchstabiertafel).

Gibt es sowas auch auf Norwegisch? Oder etwas aus Vor-NATO-Zeiten?

04.03.13 10:59
Hei,
wie übersetze ich diese Zeile ins Deutsche?
... evaluere virkningen av to dagers frie tøyler.

(Zusammenhang:Dele opplevelser fra helgen med en drøm av en kollega, evaluere virkningen av to dagers frie tøyler.)
Vielen Dank!

04.03.13 11:49
... bewerte die Wirkung von 2 Tagen an der langen Leine.

es gibt bestimmt noch eine bessere Formulierung, ob man soweit gehen kann von "zügellosen" Tagen zu reden weiss ich nicht. Das wäre doch ein großer Unterschied.

04.03.13 19:11
Danke!

04.03.13 01:56
Hallo, was sagt man denn auf Norwegisch für "Du weißt schon."?

04.03.13 02:37, Mestermann no
Kommt wirklich auf den Zusammenhang an, aber "du vet jo" ist eine Möglichkeit.

04.03.13 08:10
Hm, ich denke an Kontexte, in denen man das zur Erklärung einschiebt wie das englische "You
know". Zum Beispiel: "Ich war in diesem einen Laden, du weißt schon, der an der Ecke."

04.03.13 09:14
Jeg var i butikken , du vet den som ligger på hjørnet.
Oddy

04.03.13 12:28
Ich habe einen niederländischen Kollegen, der an jeden zweiten Satz ein "vet du", oder eher "vettu" dran hängt, im Sinne des deutschen "weißte" (weißt du). Abgesehen davon, daß das ganz schön nervt, ist das auch korrekt?

Martin
(D in N)

04.03.13 12:35, Mestermann no
Ja, korrekt aber nervend. :-)

03.03.13 22:17
Hallo!
Wie uebersetze ich am besten: " unter keinem guten Stern stehen?"
Danke,Lintschi

04.03.13 06:20
Je nach Kontext:
født under en uheldig stjerne
skjebnesvanger
ulykkelig/uheldig

05.03.13 16:07
Ich dank dir ganz sakrisch!

03.03.13 21:24
Hei!
Wie könnte man "schlesisch" am besten ins Norwegische übersetzen?
Gibt es da nur die Umschreibung mit "fra Schlesien"?
Liebe Grüße und Danke

03.03.13 21:39
silesisk?

03.03.13 22:22, Mestermann no
Nein, man sagt und schreibt: schlesisk.
Han er schlesisk.

Auch: Han er schlesier, han er fra Schlesien.

04.03.13 22:00
Ok, vielen dank!

03.03.13 19:45
Hallo, was bedeutet das Wort vedheft bzw. vedhefts-tester? Vielen Dank für die Hilfe.
Sabine

03.03.13 14:51
Hei, wie kann man TAPED SØMMER am besten übersetzen?
Versteckte Nähte???
Danke im voraus!
Annett

03.03.13 16:20, Mestermann no
Ich rate hier, dass ENTWEDER ist mit "taped" einfach "tapet", gemeint, also Deutsch "Tapete", und dass das Originalwort
damit eigentlich zusammengeschrieben sein sollte: "Tapetsømmer", also "Tapetennagel".
"En søm" bedeutet auf Norwegisch nicht nur "eine Naht" oder "einen Saum", sondern auch einen kleinen Nägelchen. Man
sagt auch "tapetspiker".

ODER: Es soll "tapede sømmer" bedeuten, Nähte, die mit einer art Klebeband ("tape") verstärkt/bedeckt sind, z.B. in
Regenabstossenden Kleidern. Man kann es auch "teipede sømmer" schreiben.

03.03.13 16:26, Mestermann no
Wie das letzte zu übersetzen wäre, weiss ich nicht so ganz, aber vielleicht hat jemand einen Vorschlag?

03.03.13 16:28, Mestermann no
Ich finde im Internet "verklebte Nähte".

http://www.snowforce.com/forums/threads/146582.html

03.03.13 17:10
ich kenne eigtl. nur: getapte Nähte.

03.03.13 18:54
Ich würde "tapede sømmer auch mit "getapte Nähte" übersetzen. Aber das ist wohl Geschmackssache, denn "verklebte Nähte" scheint ebenfalls gebräuchlich zu sein.

Gruß
Birgit

03.03.13 20:43
Hei, als Paddler kenne ich nur "verschweißte Nähte", wenn es um die Wasser- und Winddichte geht.

Schöne Grüße, Susanne

04.03.13 11:03
Ich glaube, dass "verschweißte Nähte" nicht nur sprachlich, sondern auch technisch etwas anderes sind "getapte Nähte" (dafür würde z. B. folgende Produktbeschreibung eines Schutzanzugs sprechen: http://www.microgard.de/doclib/4000Microchem_M111_german.pdf ), bin mir diesbezüglich aber nicht ganz sicher. Gibt es jemanden im Forum, der sich mit so etwas auskennt?

04.03.13 13:37
Es muss natürlich "etwas anderes sind als 'getapte Nähte'..." heißen.

03.03.13 13:49
Stichwörter: angeschwollen
Was heißt "angeschwollen" auf Norwegisch?
z.B. im Satz: Ihre Füße waren auf fast das Doppelte angeschwollen.

03.03.13 14:53
Hallo, schon mal das Wörterbuch benutzt???
Gutes Gelingen!

03.03.13 15:37
Ja! Ja findet sich das Wort nicht, ansonsten hätte ich nicht gefragt. Für mich gibt es einen kleinen feinen Bedeutungsunterschied zwischen "geschwollen" und "angeschwollen".

03.03.13 15:45
Mein Vorschlag "Føtene hennes var oppsvulmet på dobbelt størrelse"

03.03.13 16:08, Mestermann no
So: Føttene hennes hadde svulmet opp til nesten dobbelt størrelse.

03.03.13 16:10, Mestermann no
Oder auch: Føttene hennes hadde hovnet opp til nesten dobbelt størrelse.

03.03.13 16:20
Anschwellen steht doch im Wörterbuch!

03.03.13 17:22
Um mal den OP zu verteidigen: anschwellen steht im Wörterbuch, aber ohne Beispiele. Deshalb stelle ich mal "tøttene hennes hadde flommet opp til nesten dobbelt størrelse" zur Diskussion.

03.03.13 19:04
Stimmt natürlich, das wäre ein naheliegender Wörterbuchfehler. Allerdings gibt's da auch noch Dokpro. Aber naja, irgendwas kann man ja auch hier im Forum diskutieren.

03.03.13 20:04, Mestermann no
Also: Die Bedeutung von anschwellen, die mit "flomme", "flomme opp", "flomme over" übersetzt werden kann, hat
ausschliesslich mit Wasser oder andere Flüssigkeiten zu tun: Der Fluss ist angeschwollen: Det er flom i elva, elva
flommer. Der Fluss schwellt über: Elva flommer over sine bredder.

Anschwellen in dem Sinn, als von OP gepostet, heisst hovne (opp), evt. svulme (opp). Foten hovner opp, den er
opphovnet / hovnet opp / den er hoven.

Hovne wird nur bei körperlichen Störungen/Schaden benutzt, während "svulme" erweitert benutzt werden kann, und
auch figurativ: "I parringstiden svulmer kammen til øglen opp." "Penis svulmer opp".

Fig: "Han sang svulmende toner," "hans bryst svulmet av glede."

04.03.13 13:33
Wie wurde eigentlich der "anschwellende Bocksgesang" von Botho Strauß übersetzt?

04.03.13 13:51
Mit "Tiltagende bukkesang". Vgl. z. B. http://www.dagbladet.no/anmeldelser/970421-anm-bok1.html.

Gruß
Birgit

02.03.13 22:32
Stichwörter: være opp til
Hei,
Vil noen hjelpe meg med å oversette denne setningen til tysk:

"Det er opp til de ansatte om de ønsker å uttale seg om hendingen".
Mvh Otto

02.03.13 23:15
Hei,

mitt foreslag:

"Es ist den Angestellten überlassen, ob sie sich zu dem Vorfall äußern möchten."

03.03.13 16:10
Mange takk. Otto

02.03.13 21:23
Bitte übersetzen:

There's nothing in being teetotal
And saving a shilling or two
If yer money is spent, there's nothing to lend
And that's all the better for you
There's nay harm in taking a drabbie
It ends all your trouble and strife

02.03.13 21:34
Hm... nö.

02.03.13 23:14, Geissler de
Bitte:
M'hemm xejn li jkunu teetotal
U l-iffrankar ta 'xelin jew tnejn
Jekk l-flus yer jintefqu, hemm xejn li jsellef
U li l-aħjar għalik
Hemm Nay ħsara fit-teħid ta drabbie
Dan truf kollha inkwiet tiegħek u konflitti

03.03.13 13:51
Der war gut, Geissler...

03.03.13 14:18
Daß Du Japanisch beherrschst, wußte ich ja, aber wie kommst Du denn zu Malti?

Ehrfürchtige Grüße
Birgit

03.03.13 14:20
Ich glaube, das ist Bairisch ;-)

03.03.13 17:14
All hail Google translate ;)

03.03.13 18:50
Für den Fall, dass der Fragesteller sich im Internet noch nicht so gut auskennt:

1. Diese Seite handelt von Norwegisch und Deutsch. Eine Übersetzung aus dem Englischen in eine ungenannte zweite Sprache (Deutsch?) ist da nur bedingt thematisch angebracht. Besser: http://dict.leo.org/forum/index.php?lp=ende&lang=de

2. Man sollte erkläre, warum man etwas übersetzt braucht und zunächst selbst einen Versuch unternehmen.

06.03.13 10:40, Geissler de
Bißchen spät, aber: Maltesisch kann ich nicht, dafür kann ich Google Translate.
Wenn einer einfach nach einer Übersetzung fragt, ohne Angabe der gewünschten Zielsprache,
darf er nicht zu wählerisch sein

06.03.13 11:17
Das sehe ich ganz genauso!

Im übrigen hätte ich Dir ohne weiteres zugetraut, daß Du fließend Maltesisch parlierst, während andere schon froh sind, wenn sie diese Sprache überhaupt erkennen.

Viele Grüße
Birgit

02.03.13 20:21
Wie kann man den Satz ins norwegische übersetzen?

"Du verdienst diese dumme verhalten am wenigsten."

Danke im Voraus.

02.03.13 21:36
Schon auf Deutsch müsste es heißen "Du verdienst dieses dumme Verhalten am wenigsten."

Ansonsten kannst du gerne einen Übersetzungsversuch machen und ich sage dir dann, ob es richtig ist oder was man verbessern könnte.

03.03.13 07:42
Du fortjener oppreten min minst.

Wäre mein Vorschlag.

03.03.13 09:34
Oppretten? Google? ;-) Verhalten = oppførsel und das Wort ist Männlich.
A

03.03.13 12:26
Danke.
Also:

Du fortjener oppføselen min minst?

03.03.13 13:45
Nein, das sagt etwas anderes aus als der deutsche Satz.

03.03.13 14:34
Ok, mir wurde von einen Norweger bestätigt, dass das ok ist,

03.03.13 15:42
"Du fortjener oppførselen min minst" wäre aber "Du verdienst MEIN Verhalten am wenigsten" und nicht "Du verdienst DIESES DUMME Verhalten nicht", wie in der ersten Version.

03.03.13 15:58
Ja das stimmt. Aber geht schon um MEIN Verhalten.
Oder Du fortjener ikke denne dumme oppførselen ?

03.03.13 21:38
Grammatisch und orthografisch richtig.

02.03.13 20:15
Gibt es eine norwegische Version für "im letzten Moment"?

Ich habe es erst im letzten Moment gesehen.

02.03.13 21:35
i siste liten

02.03.13 22:04
Ginge auch "i siste øyeblikk"?

03.03.13 09:33
Ja.

Akel (N)

02.03.13 18:02
Stichwörter: bøyd, deformert, verbogen, vridd
Was heißt den verbogen auf norwegisch?

Oder muss man sagen,dass etwas nicht mehr gerade ist?

02.03.13 18:16, Mestermann no
Bøyd, vridd, deformert.

02.03.13 19:13
Danke

02.03.13 16:15
Wie würde man das Wort "Laib", also die Bezeichnung für eine rund oder oval geformte Masse, ins Norwegische übersetzen? Gibt es dafür überhaupt eine norwegische Bezeichnung? --->

ein halber Laib Brot
ein Käselaib
ein Laib Fleischkäse

Im voraus vielen Dank für Eure Antwort.

Schöne Grüße
Birgit

02.03.13 18:14, Mestermann no
Das entsprechende Wort auf Norwegisch ist "leiv", aber es wird bei weitem nicht so oft verwendet wie auf Deutsch, und
meistens nur in Verbindung mit Brot: En brødleiv, en leiv brød. Auch für lefse und flatbrød: En flatbrødleiv. Beim Backen:
Deigleiv.

Für Käse und sonstiges sagt man eher stykke oder skive: Et ostestykke oder en osteskive. Natürlich sagt man auch:
Brødstykke, brødskive.

En brødleiv gibt oft an, dass das Stück Brot gross und dick ist: Vi skar oss en ordentlig brødleiv hver.

02.03.13 18:18, Mestermann no
Zusätzlich: Ein halber Laib Brot = (meistens nur): et halvt brød. Da verwendet man im Alltag nicht mehr "leiv", ausser
dialektal.

02.03.13 18:41
Ah, vielen Dank, Mestermann!

Herzliche Grüße
Birgit

02.03.13 19:41, Geissler de
Gehe ich richtig in der Annahme, daß man einfach "en hel ost" sagt, wenn man einen Laib Käse
meint?

02.03.13 20:02, Mestermann no
Ja. Oder nur: En ost.

02.03.13 20:46
(Ich habe die Frage deshalb gestellt, weil ich etwas Ähnliches auch im Zusammenhang mit Brot in Erinnerung hatte, also daß man einfach "et brød" sagt, wenn man einen Laib Brot meint. Und zumindest im Hinblick auf den halben Laib Brot scheint mich meine Erinnerung ja auch nicht getrogen zu haben.)

Gruß
Birgit

03.03.13 15:49
Man sagt wohl auch auf Deutsch einfach "ein Brot", wenn man einen Laib Brot meint.

05.03.13 07:49
Leiv benyttes også i dag om det formede råmaterialet før steking.
" Skjær leiven i fire deler og sett ovnen på 200 grader "
( Teig wird zu Laib und Laib wird zu Brot )
Oddy

05.03.13 10:35
Danke, Oddy!

02.03.13 12:30
Stichwörter: lun
Liebe Muttersprachler, was versteht ihr unter "lun" im Zusammenhang mit matvarer? Es gibt lun leverpostei, lun
rakfisk med smørsaus, lun fruktsalat...Ich kann mir keinen Reim darauf machen. Takk for svar, A.

02.03.13 12:46
Ich würde es mit "mild" übersetzen, also mit mildem Geschmack.

02.03.13 12:46
Ohne ganz sicher zu sein: das bedeutet entweder zimmerwarm oder lauwarm.
Mvh RS.de

02.03.13 12:59, Staslin no
Einverstanden mit RS.

02.03.13 14:14
Tusen takk!

02.03.13 14:18, Mestermann no
Ja, eindeutig: Lauwarm.
In diesem Zusammenhang ist es ein gastronomischer Fachausdruck und bedeutet leicht erhitzt, lauwarm, doux.

02.03.13 20:15
... und recht habt ihr. Da habe ich (12:46) eindeutig falsch getippt.

04.03.13 06:54
Ah, da bin ich aber froh; im Nachhinein fiel mir nämlich ein, dass ich das Wort 'lun' mit 'lunken' verwechselt haben könnte. Aber das ist wahrscheinlich dasselbe, bloss auf Dialekt oder so.
Mvh RS.de

04.03.13 12:27
lunkent vann: lauwarmes Wasser

04.03.13 13:08, Mestermann no
Ja, lunkent sagt man wenn z.B. Wasser lauwarm ist, oder wenn ein ursprünglich heisses Essen nur noch lauwarm ist,
dann ist es "lunkent".

Lun hingegen, wird in der Gastronomie benutzt, wenn etwas lauwarm sein soll, also mit Absicht nur leicht erhitzt,
lauwarm: Lun leverpostei, lune butterdeigsterter.

02.03.13 09:29
Stichwörter: bygningsmasse
Moin!
Womit würdet ihr Bauschutt übersetzen? Byggmasse?
Gespannt auf die/andere Vorschläge...;-)
Anne(NO)

02.03.13 12:21
Bin mir nicht ganz sicher, würde aber in Richtung "bygg- og anleggsavfall" tendieren.
Byggmasse scheint mir eher "Bebauung" zu bedeuten.

Andreas

02.03.13 12:29
Byggavfall/bygningsavfall, eventuelt rivningsmasse - vil være mine forslag.

Akel (N)

02.03.13 12:33
- Vær obs på at "bygningmasse" refererer til den samlede mengden bygninger innenfor et angitt område.

Akel (N)

02.03.13 16:54
Beklager, det skulle være bygningsmasse.

Akel (N)

03.03.13 09:36
Tusen takk for svar :-)
Anne

01.03.13 21:55
Stichwörter: zurückstecken
Ich muss immer zurückstecken.

Gibt es eine Übersetzung für zurückstecken?

lg
anne

02.03.13 04:48
Kan du gi oss litt mer kontekst?

02.03.13 09:17
Jeg må tåle alt oder jeg drar alltid det korteste strået oder jeg må alltid gi meg
usw. je nach Kontext.
Anne(NO)

02.03.13 12:18
Har det ikke også noe å gjøre med å måtte slå av på eller oppgi sine egne forventninger?

Akel (N)

02.03.13 12:24
Weil man was für andre tut bzw tun muss, kann man selber nicht machen was man will.

Es ist schwer zu erklären,ich habe jetzt auch kein Beispiel dafür.

Man muss auf Grund von anderen zurückstecken.Vllt gibt es das Wort im norwegischen nicht.

02.03.13 18:08
Et vel ganske tilsvarende norsk uttrykk som nok kan brukes i en del situasjoner er "stå tilbake for". Eks.: Jeg må
alltid stå tilbake for mine eldre brødre hvis det er fler av oss som vil låne familiens bil på samme tid.

En kortere måte er å bruke "vike for". Jeg må alltid vike for mine ...

Akel (N)

02.03.13 19:32
@Akel

Oft steckt man tatsächlich zugunsten anderer zurück, aber eigentlich bedeutet "zurückstecken" (wie Du ganz richtig vermutet hast) nur, daß man seine Forderungen, Ansprüche, Zielvorstellungen, usw. einschränkt bzw. mäßigt oder daß man sich mit weniger zufriedengibt:

Sie war nicht bereit, zurückzustecken und einen geringeren Stundenlohn zu akzeptieren.
In einer Beziehung muß man zurückstecken.

Welche norwegische Wendung würde denn insoweit passen? Im Wörterbuch habe ich unter dem Stichwort "sich zurücknehmen" den Ausdruck "ta rev i seilene" gefunden. Geht das in die richtige Richtung oder benutzt man diese Redewendung in ganz anderen Zusammenhängen?

Viele Grüße
Birgit

06.03.13 12:10
Ja, "Ta rev i seilene" er noe som godt kan brukes for å indikere at man slakker av på forventninger/krav/ambisjoner. Noe annet billedlig uttrykk for dette kan jeg ikke komme på bortsett fra "sette sikte(måle)t litt lavere".

Andre uttrykk blir mer generelle som, allerede brukte, "slakke av på" og "slå av på" eller f.eks. "skru ned på forventingene", "dempe forventningene", "være mindre kravstor", "redusere ambisjonene", "gi seg på kravene", "oppgi den ideelle fordring", "ta til takke med (noe mindre)", "nedjustere forventningene" osv.

(Ikke alle mulige sammensetninger her (mellom nedjusteringen og hva det er som nedjusteres) vil klinge like bra i de ulike kontekster.

Akel (N)

06.03.13 13:11
Vielen Dank, Akel, für Deine Antwort.

Schöne Grüße
Birgit

01.03.13 19:52, Heiner
Det at Norge nevnes, gjør ikke meg bekymret. sitat fra dagens aftenposten

Er det pressefolk-norsk eller er det riktig med ordstelling? gjør ikke meg istedenfor "gjør meg ikke"

takk

02.03.13 02:39, Mestermann no
Nei, det er i dagens norsk å anse som korrekt. Da jeg gikk på skolen, lærte vi at objektet i slike tilfeller som hovedsak
skulle følge rett etter verbet, men dette tror jeg ikke så mange lenger tar hensyn til. For meg skurrer en slik
sammenstilling fremdeles i ørene, og man kan jo unngå å bruke den selv.

02.03.13 04:38
For meg kan disse to variantene ha litt forskjellige meningsinnhold, men hvor og hvor utpreget man legger trykket
kan virke inn:
"gjør ikke meg bekymret" = jeg blir ikke bekymret - men kanskje noen andre blir det.
"gjør meg ikke bekymret" = jeg blir ikke bekymret - kanskje er jeg helt nøytral, eller kanskje jeg til og med blir glad
eller får noen andre følelser.

Akel (N)

02.03.13 09:21
Hier möchte ich darauf aufmerksam machen dass in den norwegischen Zeitungen sehr viele
Rechtschreib- oder Sprachfehler gemacht werden...! Besonders schlimm ist es bei den
Internet-Zeitungen.
Anne(NO) :-)

02.03.13 12:25
Das ist bei deutschen Zeitungen, insbesondere im Internet, auch so :-).

02.03.13 15:41
Hvis meg staar paa denne plassen, oppfatter jeg det som om jeg, i motsetning til andre, ikke blir bekymret. Det er jeg som er hovedsaken her.
Sissel

01.03.13 16:06
Hallo an alle,

kann ich "in zwei Wochen" mit i to uker
übersetzen oder
ist das "i" in diesem Fall falsch?

Vielen Dank schon mal und viele Grüße!

01.03.13 16:13
om to uker

01.03.13 16:14
Wenn du z.B. meinst: "Wir sehen uns in 2 Wochen", dann heißt es "om 2 uker"
"i" beschreibt einen Zeitraum.

01.03.13 15:42
Stichwörter: hjelpe av, hjelpe til
Hallo, ich hörte im Radio „jeg fikk hjelp til Kristina“. Ich hätte „av“ gesagt. Gemeint war „ich bekam Hilfe von Kristina“. Was sagen die Muttersprachler ?? Danke, C.

02.03.13 02:42, Mestermann no
"Av" oder auch "fra" ist das richtige.
Jeg fikk hjelp av Kristina med leksene.
Uten hjelp av/fra Kristina hadde jeg aldri klart det!

02.03.13 09:26
Es sei denn folgendes wäre gemeint: Ich habe Hilfe für (z.B. meine Tochter) Kristina
bekommen. Dann ist til schon richtig.
Anne :-)

02.03.13 14:18, Mestermann no
Klar!

01.03.13 15:26
Hei, ich habe gerade folgenden Satz gelesen:
"Og der det finnes en nasjonal kullsviertro på de forebyggende helseundersøkelsenes betydning for å hindre at vi rammes av noe vi kan finne på å dø av."
Wie würde man denn hier am besten das "finne på" übersetzen?
Danke euch im Vorraus!

01.03.13 18:42
noen finner på å gjøre noe: jmdm. fällt es ein, jmd. hat die idee, etwas zu tun, jmd. unternimmt etwas.

Hier scherzhaft gebraucht, denke ich.
Sinngemäß auf dt.: um zu verhindern, dass uns etwas zustößtpassiertdass wir etwas bekommen (evtl. eine Krankheit etc.), wovon wir womöglich noch sterben könnten.

02.03.13 13:20
Ah, ja. "womöglich noch" ist gut. Ich wäre nur auf sowas wie "vermeintlich" gekommen (von dem wir vermeintlich sterben könnten... oder so). War mir außerdem unsicher, ob selbst das völlig daneben gewesen wäre und es etwas ganz anderes heißt. Danke dafür! :)

01.03.13 14:17, Heiner
Hi admin Heiko,

wenn man 1. im Forum einen Eintrag macht und 2. etwas in das Feld Stichwort einträgt und 3. dann auf Voransicht
klickt, dann wird der Inhalt des Stichwortfeldes nicht in die Voransicht übernommen. Zumindest bei Safari nicht, aber
das sollte wohl browser-indifferent sein.

Heiner

01.03.13 14:13, Heiner
Stichwörter: Seebär, sjøulk
Hi,

1. hva er en "alter Seebär" på norsk med den betydningen "gestandener Seemann"?
2. Wie kommt man gut und "billig" an norwegische Bücher und Hörbücher?

takk Heiner

P.S. Vielleicht könnten die die Antwort wissenden die Antwort kommagetrennt unten eintragen. Auf diese Weise wird
auch das Wörterbuch besser und vollständiger!!!!!
Das "sjøbjørn" in dem Beispieleintrag habe ich mir aus den Fingern gesaugt. Wobei ich bei der nächsten Frage wäre:
Hva heter "sich etws aus den Fingern saugen" på norsk?
takk takk Heiner

01.03.13 14:57
Ad 1: Sjøulk.

(Det er vel forøvig ikke så lurt å skrive ord man er usikker på inn i stikkordsfeltet.)

Akel (N)

01.03.13 14:58
- og "sugd av eget bryst", er vel en norsk "suge"-parallell.

Akel (N)

01.03.13 15:05, Heiko de
Fjernet nå "sjøulk" fra stikkordsfeltet - det blir litt rart hvis folk finner det i ordboka.

Heiko

01.03.13 18:02, Heiner de
Unter sjøulk habe ich im ordboka den unten stehenden Eintag gefunden.

Oppslagsord Ordbokartikkel
sjøulk
1 eldre, erfaren sjømann

Im Forum wird als weitere Bedeutung für sjøulk Wasserratte angegeben, also laut Duden eine Bezeichnung für

"(umgangssprachlich scherzhaft) jemand, der viel, oft schwimmt oder badet, der viel, oft im Wasser ist.

02.03.13 12:12
Deine Aussage "Im Forum wird als weitere Bedeutung für sjøulk Wasserratte angegeben" ist meiner Meinung nach insofern irreführend, als in dem fraglichen Thread, in dem es um eine Übersetzung des Wortes "Wasserratte" ging, die Auffassung vorherrschte, daß "Wasserratte" auf Norwegisch "badeengel" (oder auch "vassrotte") heißt:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/17434.

Im übrigen bin ich, als ich unter dem Stichwort "Seebär" im Forum gesucht habe, auf folgenden Thread gestoßen:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21810.

Kommen Dir Fragestellung und Fragesteller nicht irgendwie bekannt vor? Andererseits werden, wenn Du all Deine Fragen in gewissen Zeitabständen erneut stellst, die anderen Forumsteilnehmer wenigstens nicht arbeitslos.

Gruß
Birgit

02.03.13 21:51
Hallo Heiner,

Du kannst ja mal austesten, ob Du ein "ekte sjøulk" bist:

http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=13379.

Viel Spaß beim Beantworten der Fragen!

(Ich habe - allerdings nur mit Hilfe des Wörterbuchs - immerhin 13 von 15 möglichen Punkten erzielt, und das, obwohl ich am Waldrand und nicht an der Küste aufgewachsen bin.)

Schöne Grüße
Birgit

04.03.13 09:39
Der sjøulk wird auch nur ulk bezeichnet und er kann wie andere Leute auch
ulkig sein.
Oddy

04.03.13 15:36
"Ulkig"?? Hvor er det man kan høre det?

Akel (N)

04.03.13 17:16
Z. B. in Deutschland, Akel. :-)

"Ulkig" ist das Adjektiv zu "Ulk" (m.; = "Spaß" oder "lustiger Unfug") und heißt folglich so viel wie "spaßig" oder "lustig". Es kann aber auch "(ein wenig) seltsam" oder "kauzig" bedeuten.

Viele Grüße
Birgit

01.03.13 09:26
Stichwörter: Gabel, gaffel
Wie übersetzt man Gabel (zum Graben! also nicht die Essbesteck Gabel)?

Im Wörterbuch fand ich "gaffel" - ist das die Grabgabel?

Danke für die hilfreiche Auskunft!

01.03.13 09:58
Nicht nur Essbesteck.
Heugabel : Høygaffel
Mistgabel : Gjødselgaffel/møkkagreip
Gabelhubwagen : Gaffeltruck
Oddy

März 2013

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat