Mai 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.05.16 15:37, Juan
God dag,

kenner dere hjelpe meg:

gjeld - Heinzelnisse sier m men Stein på Stein sier gjelda f/m .

Hva stemmer?

Takk på forhånd.

31.05.16 16:11, Mestermann no
Gjeld kan være hankjønn eller hunkjønn.

31.05.16 15:29
Hay!

Mopo heute: Zur Vorstellung der sogenannten „E-Bergziege“ kamen ZIG Presse-Vertreter.
Schreibenfehler, oder ist ZIG ein Wort?

Auch:"wenn sie nicht gerade wieder ZICKEN machen..." Kann man Zicken mit "tryner" übersetzen?

Perkins

31.05.16 16:16, Mestermann no
Zig betyr svært mange, x antall.

31.05.16 16:55
"Zig" steht anstelle einer nicht genau bekannten, aber als sehr hoch
angesehenen Zahl:

Ich kenne sie schon zig Jahre.
Der Ring muss dich ja zig Euro gekostet haben

Schöne Grüße
Birgit

01.06.16 12:38
Ah. Jetzt gehe ich ZIG bier trinken. Mrsmt!

Perkins. Danke

31.05.16 14:27
Hallo,
kann mir jemand helfen, kann ich den Satz so übersetzen?

Dreister Sprung auf Fährschiff
Dristig hopp oppå ferjebåt

Danke für die Unterstützung!
Joachim

31.05.16 16:25, Mestermann no
Springt diese Person vom Land auf die Fähre, oder ist derjenige schon an Bord und springt auf dem Deck?

31.05.16 21:37
Es handelt sich um einen Sportwagen, der vom vom Land aus auf die Fähre schanzt. So wie in einem Roadmovie, wie in dem norwegischen Film Boerning, ein bisschen unwirklich also. Wie würde diese Schlagzeile reißerisch in einer norwegischen Regionalzeitung aussehen?

01.06.16 03:20, Mestermann no
Aha. In Schlagzeilensprache vielleicht etwa so:
Vågalt (oder halsbrekkende) bil-hopp fra kai til ferge

01.06.16 08:10
Mange takk Mestermann

04.06.16 00:22
Vågalt (oder halsbrekkende) bil-hopp om bord i ferge.

31.05.16 12:58
Stichwörter: kvist og kvas
Hei,
hva er "kvist og kvas"
Zweige und ...

opp i skogen Etter kvist og kvas.

Takk
Nicole

31.05.16 16:14, Mestermann no
Det er et fast uttrykk og betyr på tysk Reisig; dünne, trockene Äste, Zunder.

31.05.16 12:57
Dreister Sprung auf Fährschiff

31.05.16 11:20
Und noch ein Satz, bei dem mir die richtige Übersetzung schwer fällt:

Det var jo vår og sommer og forhåpningsfullt for oss to som ble igjien.

Es war doch Frühling und Sommer und ... für uns, die zurückblieben.

Mir fällt für forhåpningsfullt kein passendes Wort ein.

Danke
Nicole

31.05.16 11:43, Geissler de
Voller Hoffnung

31.05.16 11:48
Danke Geissler für beide Hilfen!

31.05.16 11:09
Heisann,
Men nu faller det et klart skjær over det.
Könnt ihr mir bitte wieder bei der Übersetzung helfen.

Danke
NIcole

31.05.16 11:45, Geissler de
Aber jetzt fällt ein klarer Glanz/Schimmer darauf.

30.05.16 21:56
Stichwörter: bleiben, kontakt
Hei :-)

Ich möchte gerne mit Euch in Kontakt bleiben.
> Jeg vil gjerne blir i kontakt med dere. ????

Tusen takk :-)

30.05.16 23:22
Also ich würde sagen das es auf den Zusammenhang ankommt.
Jeg vil gjerne holde kontakt med dere
Jeg vil gjerne stå i kontakt med dere
Aber kommt auf die Beziehung an

31.05.16 16:29, Mestermann no
Jeg vil gjerne beholde kontakten/forbindelsen med dere.

30.05.16 21:34
Kis's kapteinsuniform fra yngre dager hadde vi sprettet distingsjonene av.

Hva er distingsjonene. Er det lik ordene? Eller forstaar jeg settningen ikke:

Von Kis' Kapitänsuniform aus jüngeren Tagen haben wir die ... abgetrennt.

Takk
Nicole

30.05.16 23:07
Rangabzeichen

31.05.16 00:44, Geissler de
Korrekter: Dienstgradabzeichen

29.05.16 20:00
Stichwörter: Die lieben Zähne
Ich suche das norwegische Wort für Zahnkrone, da ich in Norwegen zum Zahnarzt muss (die Krone ist leider im Urlaub abgefallen) )-:! Konnte das Wort nicht in meinem Wörterbuch finden. Kann mir da jemand kurzfristig weiterhelfen?
Vielen Dank schon einmal im Vorfeld!

29.05.16 21:51
Das heißt auch auf Norwegisch so: krone eller tannkrone
Wenn du zum Zahnarzt sagst "jeg mistet en krone", wird er wahrscheinlich nicht an ein Geldstück denken oder glauben, du seist ein König.
Viel Spaß, wenn's weh tut, Zähne zusammenbeißen!

30.05.16 00:18
Ja, vel! Wer den Schaden hat.... Der Spaß wird sich sicher in Grenzen halten. Trotzdem vielen Dank für die Hilfe! Wenn der Zahnarzt mich nicht behandelt, weil er glaubt, ich könne ihn nicht bezahlen, werde ich noch einmal auf die Sache zu sprechen kommen ;.)!

29.05.16 18:42
Stichwörter: Durchschlag, dørslag, Seiher, Sieb, sil
Hi,
wie würdet ihr folgenden Satz übersetzen:

jeg ble besyldt for å være et dørslag, når det gjelder penger.

Takk
Nicole

29.05.16 21:53
Wörtlich: Ich werde beschuldigt, wie ein Sieb zu sein, wenn es um Geld geht.

30.05.16 10:10, Mestermann no
Dørslag ist ein Durchschlag. Sieb wäre hier sil, wobei der figurative Sinn natürlich derselbe ist.

Wie man sieht, ist dørslag urspr. ein Leihwort aus dem Deutschen.

30.05.16 11:31
Wobei nur Sieb figurativ benutzt wird: löchrig wie ein Sieb, Gedächtnis wie ein Sieb.

30.05.16 12:30
Oder aus dem Plattdeutschen Dörslag ( De Dörschlag - Die Dörslagen )
Oddy

30.05.16 15:14, Geissler de
Das Wort "Durchschlag" in dieser Bedeutung habe ich erst über das Norwegische kennengelernt. Es ist nicht
überall in Deutschland gebräuchlich.
Bei uns zu Hause haben wir "Sieb" oder "Seiher" gesagt.

30.05.16 21:03
Danke, ich war mir unsicher, ob ich den Satz wirklich wörtlich übersetzen kann. Aber dann werde ich das so übernehmen. Vielen Dank für die rege Diskussion!
Nicole

30.05.16 21:20
Du weißt aber schon, Geissler, dass ein Seiher nicht dasselbe wie ein Sieb
ist, oder? Bei einem Seiher sind die Ausgussöffnungen (Löcher) größer als
beim Sieb, denn wenn man beispielsweise Kartoffeln oder Nudeln abseiht,
kommt es einem ja nur auf die festen Bestandteile, aber nicht auf das
Kochwasser an. Außerdem haben handelsübliche Seiher Füßchen, sodass man sie
in die Spüle stellen kann, während man ein Sieb über ein Gefäß/einen Topf
hängen oder halten muss, in dem man dann die ablaufende Flüssigkeit/das
durchgesiebte Mehl etc. auffängt.

Viele Grüße
Birgit

30.05.16 22:41, Geissler de
Das war mir früher in der Tat nicht klar.
Im gegebenen Kontext ist der Unterschied allerdings unerheblich, denn im metaphorischen Sinn
benutzen wir im Deutschen den Sieb, auch wen im Norwegischen ein dørslag dasteht.

(Noch besser würde mir hier aber das „Fass ohne Boden“ gefallen.)

30.05.16 23:17
Der Sieb? Kenne nur "das Sieb" und der Duden ebenfalls. Aber wenn man mit Google sucht mit den Stichworten
Sieb Duden
dann zeigt Google Suchanfragen nach "der Sieb" im Duden an. Der Link führt zwar nicht zu einer Seite, die "der Sieb" als Möglichkeit zulässt, aber immerhin habe Einige danach gesucht. Wie ist das also im Süden, ist da "der Sieb" üblich?

31.05.16 00:52, Geissler de
Das Sieb, natürlich. Da ist mir der Seiher dazwischengekommen.

31.05.16 11:21
Ja, Danke Geissler, das Fass ohne Boden passt als Redewendung besser, nicht war?!
Nicole

31.05.16 11:22
nicht wahr, mir ist das h verloren gegangen ;-)

31.05.16 14:12
Noch weiter im Süden (in Tirol) habe ich den „Seiher" als ein Küchenwerkzeug, bestehend aus nicht sehr großen
Metallring, Durchmesser bis etwa 10 cm, mit angesetztem Griff und nach unten gebauchtem engem
Maschengitter kennen gelernt, mit man z. B. Milch (von der Haut) oder Tee (vom Kraut) „abseiht". Ein Sieb ist
dann etwas Größeres, das man auch z. B. auf Baustellen zum „Sieben" von Sand verwendet. Vermutlich „seiht"
man nur Flüssigkeiten. Ein „Sieb" wird auch beim Siebdruck (eine bestimmte Drucktechnik) verwendet; da redet
niemand von einem „Seiher".

31.05.16 14:17
.... aus einem nicht sehr großen ....

31.05.16 14:19
.... mit dem man .....

31.05.16 14:42
Und ich (Raum Köln) habe von einem Seiher überhaupt noch nie gehört. Durchschlag ist mir auch erst seit einigen Jahren bekannt. Hier ist alles Sieb, was irgendwie Löcher hat. ;-)

29.05.16 18:26
Vi föler hvor det er oss kjært.

Wer kann mir diesen Satz übersetzen?

Danke
Nicole

30.05.16 13:40, Mestermann no
Wir empfinden, wie lieb es uns ist.

Der Satzbau ist etwas älter. Heute würde man sich dieser Reihenfolge benutzen: "Vi føler hvor kjært det er oss."

29.05.16 15:56
Fruen er lette paa sin hals, ikke russisk, ikke tysk, men balter.

Kan jeg oversette setningen slik:
Die Frau ist durch und durch Lettin, nicht russisch, nicht deutsch, aber baltisch.

Hilsen
Nicole

29.05.16 17:38, Mestermann no
ja. Oder vielleicht lieber: "...aber Baltin."

29.05.16 17:56
Ja, danke, das ist natürlich die genauere Übersetzung.

29.05.16 19:06
Ich hätte jetzt gesagt "sondern Baltin", nicht "aber".

29.05.16 15:50
En til:

De er begge hyggelige og greie folk.

Hvordan oversette jeg "greie" paa tysk? Det finnes saa mange muligheter. Mit freundliche und gute Leute?

Hilsen
Nicole

29.05.16 16:59
vlt. angenehm

29.05.16 17:35
Angenehm gefällt mir, danke!

30.05.16 16:56, Mestermann no
Auch: Zuverlässig.

29.05.16 15:35
Hei igjen:
Hvordan ville dere oversette ordet haveflekk på tysk?

Hele settningen er:
Vi går et stykke opp i skråningen hvor det er en liten haveflekk.
Wir gehen ein Stück den Hang hinauf,...

Takk
Nicole

29.05.16 16:59
Gärtchen

29.05.16 17:26
ach danke!
Irgendwann prägt sich das alte Wort have für Garten sicher auch bei mir ein. have=hage

Takk
Nicole

29.05.16 15:13
Stichwörter: Globoid
Hei,

hva er globoid? Jeg tenke at det er kanskje smertetabletter som Aspirin. Kan det stemme?

Hilsen
Nicole

30.05.16 16:54, Mestermann no
Ja, das stimmt. Globoid, von Firma Nyegaard & Co. (Nyco) ab 1913 produziert, war der norwegische Pendant zu
Aspirin, und der Wirkstoff war wie in Aspirin (Bayer) auch in Globoid Acetylsalicylsäure.

Am 1. Januar 2014 wurde Globoid abregistriert und ist nicht mehr zu erhalten.

Globoid war lange Zeit ziemlich alleinherrschend als allgemeines Schmerzlinderungspräparat auf dem bis vor
Kurzem relativ streng regulierten norwegischen Pharma-Markt. Daher bebegnet man auch "Globoid" in etwas
älterer Literatur häufig als Warenname oder auch in figurativem Sinne. Z.B. schlug der Humorist und Zeichner Kjell
Aukrust in den 50er Jahren vor, zwei ganz neue Münzen einzuführen: Die eine Münze sollte den Wert von 14
Kronen und 58 Øre haben, entsprechend dem Preis für eine Flasche Brandy Special im Weinmonopol. Die andere
sollte 96 Øre wert sein - der Preis für ein Fläschen Globoid.

30.05.16 21:29
Danke, auch für das Hintergrundwissen!

29.05.16 15:04
Hei på dere! Hei Mestermann! Hei Birgit! Kan dere mon hjelpe meg lite grann med følgende: jeg skal holde et kort
foredrag der jeg vil bl.a. gå inn på en apokryf Kristus-legende, den med hundeliket og dets vidunderlige tenner...
Jeg mangler en oversettelse for uttrykket "Gewandfalte" (passe gammeldags), altså hvor disiplene presser en
"Gewandfalte" for ansiktet for å unngå synet (og lukten, antar jeg) på hundeliket. Noen som kjenner den?
På forhånd takk, og hilsen, H.

30.05.16 16:55, Mestermann no
For eksempel: En fold av kappen, drakten.

31.05.16 17:05
Ich habe von dieser Legende noch nie etwas gehört. Kannst du nähere
Angaben/Ausführungen dazu machen, auch wenn das vielleicht ein bisschen OT
ist? Das würde mich sehr freuen.

Herzliche Grüße
Birgit

29.05.16 15:01
Hei, jeg trenger igjen lit hjelp.

Er det noen som kan oversette fölgende utrykk paa tysk: "med brask og bram"

Takk paa forhand
Nicole

29.05.16 17:02
Her må du gi litt mer sammenheng / hele setning. Mange muligheter, bl.a.
laut
mit Pauken und Trompeten

29.05.16 17:26
Takk, mit Pauken und Trompeten passer veldig bra!

26.05.16 17:30
Stichwörter: Gesuchter
Hei på dere!

Hvordan ville dere oversette tysk ord "Gesuchter" ?
Politiet leter etter en person, som i Tyskland da kalles "Gesuchter".

Takk for hjelp
Mattis

26.05.16 19:17
ettersøkt, den ettersøkte

27.05.16 15:52, Mestermann no
Eller også den etterlyste: Politiet etterlyser NN. NN er etterlyst. Den etterlyste (oder nur: etterlyste, ohne Artikel)
er iført gul dress og brune sko. Etterlyste ble sist sett på Rådhusplassen.

25.05.16 20:50
Griaß eich!

Har problemer med en setning på bayersk. Tror jeg har forstått det meste, men aner
ikke hva det siste ordet betyr. Noen som kan hjelpe?

Seitdem de Bundesliga wieda lafft, kimmt mei Mo kaam no zum Verschnaufa.
Seitdem die Bundesliga wieder läuft, kommt mein Mann kaum noch zum ...?

Lurer også på følgende setning:

Der Arme, der is echt sauba fertig.

Antar at "sauba" her betyr "sauber" og at "fertig" betyr det samme som på norsk, helt
ferdig - veldig sliten. I så fall brukes vel sauber som et forsterkende ord. Er det
vanlig å bruke det ordet på den måten?

25.05.16 21:03
Kommer ikke til å puste ( av spenning )
Verschnaufen : Trekke pusten.

Recht kaputt.

25.05.16 21:11
Ganz kaputt, natuerlich.

25.05.16 22:55
Auf Bairisch gibt es auch den Schnauferer-
Atemzug -åndedrag.

27.05.16 18:28, Geissler de
„Sauber“ brukes jevnlig som forsterkende ord, men som oftest er det verbet som forsterkes.

Der håd me sauber ausgschmiert.
Han lurte meg skikkelig.

Likevel høres setningen som du lurte på naturlig ut i mine bayersk ører.

Jeg har dog en anmerkning som ikke har noe å gjøre med det opprinnelige spørsmålet.
„Griaß eich“ er riktignok ikke uvanlig, men likevel utvannet bairisk.
Man bruker nemlig ikke ihr og euch som personalpronomen i andre person flertall, men
(som uttales med lang e) og enk. Disse to er opprinnelig dualisformer.

Så i „ekte“ bairisk blir det Griaß enk.

Pfiat enk!

25.05.16 17:06, moonie
Stichwörter: Schamfleck
Gibt es ein norwegisches Äquivalent zum deutschen sinnbildlichen "Schamfleck"?

25.05.16 19:04
skamplett oder skamflekk

25.05.16 19:30
... jedenfalls, wenn du Schandfleck meinst. Schamfleck gibt es nicht (?)

25.05.16 20:43
Schamfleck. Smach und Schande !

25.05.16 11:47
Stichwörter: zu Grunde gehen, zugrunde gehen
Wie kann man die Redewendung "zu Grunde gehen" auf norwegisch übersetzen?
Danke im voraus!
Gruß

25.05.16 11:48
zugrunde gehen -> gå nedenom og hjem

25.05.16 13:54
Gå til grunne.

23.05.16 22:48, moonie
Stichwörter: Biertischgarnitur
Gibt es den Ausdruck Biertischgarnitur auf norwegisch, also ein einfacher Holzklapptisch mit Metallbeinen, sowie 2
passend langen Bänken?

24.05.16 06:53
Hei, das heisst auch im Norwegischen

biergartensett oder plankemøbelsett.

Siehe http://www.bauhaus.no/hagemobler/havemobler-og-tilbehor/bord-baenkesaet.html

Gruß
Nicole

23.05.16 20:07
Hallo zusammen,
heute bekam ich ein Email mit folgendem Nachsatz bei dem ich aber Schwierigkeiten habe ihn zu übersetzen.Bitte um Hilfe.
Hyggelig med helsing på godt norsk!!
Vielen Dank im Voraus
Axel

23.05.16 20:45
helsing (nynorsk) = hilsen (bokmål)
Hilft das weiter?

23.05.16 21:15
Angenehm mit Gruessen auf gutes
Norwegisch oder auf gut Norwegisch.

24.05.16 11:02
Es ist ein bisschen schwierig den Zusammenhang zu erkennen, wenn man nur einen Satz hat, aber ich habe den Verdacht, dass Folgendes gemeint ist (frei übersetzt):
Es ist sehr nett, einen Gruß in gutem Norwegisch zu bekommen.

Kann das gemeint sein?

Chris

24.05.16 11:41
Hallo Chris,
Du hast vermutlich recht denn ich versuche so oft wie möglich in der norwegischen Sprache, in meinem Fall Bokmål, zu schreiben. Also Dein Verdacht ist richtig. Es war ein Nachsatz auf eine Reihe von Antworten bzgl. Urlaubsanfragen. Wenn Du mir alleine geantwortet hast vielen Dank, sollten noch Andere beteiligt gewesen sein natürlich ebenso meinen Dank,
Axel

23.05.16 17:28
Hvordan analyserer jeg denne setningen (så mange setningsledd)? Hva er direkte objekt, indirekte objekt osv i
en så lang setning?

"Mannen er sint på sin sønn, fordi sønnen ofte gjør dumme handlinger som går utover familie og venner"

23.05.16 19:51
Handlinger er objekt , ellers
preposisjonsledd.

24.05.16 13:59
Vel... Det er nok litt mer komplekst her. Det hele begynner med en helsetning, hvor "mannen" er subjekt, så verbal. "sint" er et adjektiv som adverbial og "på sin sønn" er et preposisjonsuttrykk (og dermed et adverbial). Så begynner en leddsetning som innledes med "fordi" som er en subjunksjon. Sønnen er subjekt, "ofte" et setningsadverbial, "gjør" verbal og "dumme handlinger" et direkte objekt i akkusativ (hvis tanken er å oversette til tysk). Så kommer en relativsetning som innledes med det relative pronomenet "som", "går" er verbal, og så avsluttes det hele med et preposisjonsuttrykk.

Chris

26.05.16 15:18
"sint" er adjektiv som PREDIKATIV... so muss es natürlich heißen!

Chris

23.05.16 15:25, Hanna
Hallo

Ich habe hier einige Sätze,
beziehungsweise Wörter, bei denen ich
mir nicht sicher bin ob sie auch stimmen:

Hvor skal vi? - Wohin gehen wir?
Det ser ut til å bli regn. - Es sieht nach
Regen aus.
Bading forbudt! - Baden verboten!
Husk kjørelys! - Denk ans Fahrlicht!
Løse kanter! - Seitenstreifen nicht
befahrbar!
Parkering med avgift. -
Gebührenpflichtiger Parkplatz.
Veiarbeidsområde - Straßenbaustelle
Hvordan står det til? - Wie gehts?
For dyrt. - Zu teuer.

Und wie lautet die Mehrzahl von
"jordbær"? (mit und ohne Artikel)

Liebe Grüße
Hanna

Und schon einmal danke für die Hilfe im
Voraus :)

23.05.16 18:43, Mestermann no
Alles richtig.

Jordbær wie bær:

et bær, bær, bærene,
also
et jordbær, flere jordbær, alle jordbærene.

24.05.16 05:03, Hanna
Tusen takk for hjelpen!! :)

23.05.16 15:24
Wie übersetze ich "om aldri"

Setningen er:
Om aldri saa vakker solskinnsdag, om aldri saa hvitskurt "Gasthaus", krig, krig, sorg og ulykke, savn og taarer.

Kann ich das wie folgt übersetzen:

Als gäbe es keinen schönen Sonnentag, als gäbe es kein hvitskurt (?) Gasthaus, Krieg, Krieg, Sorgen und Leid, Verlust und Tränen.

23.05.16 16:59
Trotz des schönen Sonnentages, trotz des so weißgescheuerten Gasthauses ...
oder
Auch wenn es ein noch so schöner Sonnentag, ein noch so weißgescheuertes Gasthaus war - Krieg ...

23.05.16 17:28
Herzlichen Dank!

24.05.16 23:32, Bjoern de
"weißgescheuert" ist mir im Deutschen allerdings kein Begriff. Dieses Mal kennt es der Duden auch nicht, so dass alles dafür spricht, dass das Wort tatsächlich nicht existiert ;-)

Auch wenn es bei der Frage nicht um hvitskurt ging, sondern um den Konzessiv: ich würde hivitskurt vielleicht mit "blitz blank sauber (geputzt)" oder "strahlend rein" übersetzen.

"Sorg" kann wohl laut Heinzelnisse auch Sorgen bedeuten (mal abgesehen davon, dass es etymologisch bestimmt die gleiche Wurzel hat), ich kenne es aber eher mit einer stärkeren Bedeutung wie "Trauer" oder "Leid".

Ulykke würde ich spontan nur mit "Unglück" iSv. Unfall assoziieren. Heinzelnisse bietet aber auch "Unheil" an. Das scheint mir ganz gut in den Kontext zu passen. Ob es auch "Unglücklichsein" bedeuten kann, weiß ich nicht so recht...

savn würde man wahrscheinlich besser mit Entbehrung(en) übersetzen. Als Verb übersetzt das man in der Regel wohl am besten mit "vermissen", aber als Nomen kommt damit nicht weiter. Savn geht nach meinem Sprachgefühl auch etwas in Richtung von "legnsel" - ? Aber das hierfür üblicherweise passende "Sehnsucht" fügt sich nicht in den Zusammenhang von Krieg ein...

25.05.16 15:20
Hm, im Zusammenhang mit Holzfußböden oder Paneelen bedeutet "hvitskurt"
wohl "weiß lasiert". Deshalb vermute ich, dass es sich bei einem
"hvitskurt" Gasthaus um eines handelt, dessen Wände gekalkt wurden. (Wird
die Kalkfarbe nicht auch mit einer Art Scheuerbürste aufgebracht?)

Ich würde mich freuen, wenn mir jemand sagen könnte, ob meine Vermutung
zutrifft.

Viele Grüße
Birgit

23.05.16 12:52
Noch eine Frage,

Hun var en meget pen dame, söt, hyggelig og liketil, av dem man liksom kjenner med en gang.

heisst "av dem man liksom kjenner med en gang" "mit der man gleich bekannt wird".

23.05.16 14:11
Eine wörtlich Übersetzung ist hier ein bisschen schwer, aber ich würde es in etwa so wiedergeben: "...eine von der Art, wo man sofort meint, sie zu kennen."

Chris

23.05.16 11:08
Außerdem benötige ich eine Übersetzung für folgende Wörter: Blending und skoddene

Im Zusammenhang:
Etterpaa tok han fatt med blending. Skoddene var ikke helt tette.

Nochmals Danke!

23.05.16 14:14
"blending" bezieht sich auf Sichtschutz oder Verdunkelung. "skoddene" sind hier wohl die Fensterläden.

Chris

23.05.16 11:06
Kann mir jemand folgenden Satz ins Deutsche übersetzen:

Det er alt blitt skymt.

Danke!

23.05.16 14:21
Wo hast du denn den Satz her? "Skymt" hört man ja nun wirklich so gut wie nie (zumindest in der Region Sørlandet). Müsste wohl von dem adjektiv "skym" herrühren. (http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?begge=+&ordbok=bokmaal&s=n...)

Übersetzung: Es ist schon dunkel geworden.

Chris

23.05.16 14:39
Nein, da wäre ich im Leben nicht drauf gekommen. Herzlichen Dank, auch für die Übersetzungen und Hilfen oben.

24.05.16 10:56
Gerne ;-)
Chris

23.05.16 11:03
Hallo alle zusammen,

ich finde gerade keine passende Übersetzung für: et overdaadig kongleaar!

"Ein üppiges Zapfenjahr"! Gibt es auf Deutsch eine entsprechende Bezeichnung für kalte Winter?

Danke!

23.05.16 11:14
Ist das denn eine Bezeichnung für einen harten Winter? Die Zapfen bilden sich im Sommer, da wird der Baum kaum wissen, wie der Winter wird.

23.05.16 11:30
Ich hatte jetzt an Einzapfen gedacht, aber es kann auch wortwörtlich gemeint sein, das stimmt. Danke!

23.05.16 11:41
Eiszapfen = istapp

23.05.16 12:12
Okay, dann kann es nicht der Eiszapfen sein. Dann verstehe ich den Zusammenhang mit dem Winter so, das auf einem zapfenreichen Jahr in der Regel ein kalten Winter folgt. Danke für die Denkanregungen!

23.05.16 14:24
Keine Ahnung was im Deutschen mit "Einzapfen" gemeint sein soll. Ich würde "kongle" aber mit Tannenzapfen übersetzen. Es muss sich also um ein Jahr handeln, wo es extrem viele Tannenzapfen gibt.

Chris

23.05.16 16:52
Es ist ja auch nicht Einzapfen, auch kein Anzapfen, sondern ein Eiszapfen.
Bilder gibt es hier reichlich:
https://www.google.no/search?q=Eiszapfen&client=firefox-b&source=lnms&am...

23.05.16 17:29
Ja genau, sorry, leicht vertippt! ;-)

22.05.16 21:39
Hei allesammen!
In einem Artikel stoße ich auf das Wort "dråpeskifer" als Dachbedeckung. Gibt es hierfür eine gute Übersetzung? Tropfenschiefer sagt mir jetzt nichts...
Danke und viele Grüße
von Malin

22.05.16 23:00, Mestermann no
Das sind tropfförmige Schieferplatten:

http://www.stoneart.no/takskifer-draape/

23.05.16 06:33
tropfenförmig
in Tropfenform

23.05.16 11:05
Auf deutsch sagt man "Biberschwänze" dazu.

23.05.16 11:26
Lieben Dank Euch allen!
Biberschwänze finde ich lustig.... So zeigt sich doch, daß man nicht immer direkt übersetzen kann!
Lieben Gruß von Malin

22.05.16 11:02
Når skal man bruke nach og når skal man bruke zu i tyske setninger?

Takk på forhånd

22.05.16 12:08, Mestermann no
Preposisjoner er vanskelige på alle språk, fordi de ikke brukes likt fra språk til språk.

Men generelt kan du oversette nach med etter og zu med til.

Zu er dessuten infinitivsmerke - som norsk å - når det står foran et verb i infinitiv: Zu gehen = å gå.

22.05.16 13:13
Hva skal jeg skrive hvis jeg skriver: Jeg drar til skolen etter middag

22.05.16 14:47
zur Schule eller in die Schule, i hvertfall ikke "nach". Men hvis det er snakk om en aktivitet utenom vanlig skoletid, ville man kanskje formulere det annerledes enn "ich gehe zur Schule", f.eks. Abends habe ich Handballtraining in der Schule. At du må dra ditt, er underforstått og mindre vesentlig enn det du egentlig gjør.

22.05.16 18:00
In eine einfachen deutschen Schulregel heißt es: Ich gehe zu einer Person nach einem Ort.
Z.B. Ich fahre zu Mestermann nach Oslo.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

21.05.16 19:53
Stichwörter: "Flugenschlagen"
Hei
Hva betyr flugenschlagen?

Takk for svar

22.05.16 03:09, Mestermann no
Det betyr ingen ting, det er bare et tulleord som blir sagt på "tysk" av GPS-en i bilen i spillefilmen "Unfinished
business" fra 2015.

http://german.stackexchange.com/questions/22336/german-word-in-unfinished-busin...

https://www.youtube.com/watch?v=MxlwL3pRNXM&feature=youtu.be

20.05.16 22:52
Stichwörter: Sturzglas
Gibt es auf Norwegisch eine Bezeichnung fuer "Sturzglas", also ganz speziell ein Einmachglas, dessen Oeffnung mindestens gleich gross ist wie der Boden, damit man den Inhalt stuerzen kann?

På forhånd takk!

21.05.16 02:57, Mestermann no
Ich weiss nicht ob es eine Bezeichnung dafür gibt, aber so kann man es beschreiben: Sylteglass av terrintype,
konisk sylteglass, sylteglass som kan hvelves.

22.05.16 20:17
Hvelve - bedeutet das stürzen in diesem Zusammenhang?

23.05.16 18:40, Mestermann no
Ja.
Man hvelver en pudding, en paté, en gelé.

20.05.16 22:42
Hei
Noen tips på hvilket tema, som vi møter på eksamen i tysk skriftlig

21.05.16 07:30, Geissler de
Komma og punktum.

20.05.16 21:13
Ich möchte in Norwegen ein Bankkonto eröffnen, da ich plane in Zukunft jeden Sommer ein
paar Monate in Norwegen zu verbringen.
Auf Anfrage bei mehreren Banken in Norwegen, sagte man mir, daß ich mir zuerst eine D-nummer von Skatteetaten zuteilen lassen müsste.
Auf der website von Skatteetaten steht nun aber, daß eine D-nummer zur Kontoeröffnung nur über eine Bank bestellt werden kann !
Ich bin jetzt vollkommen ratlos.
Hat jemand vielleicht damit Erfahrung ?

Gruß Harald

21.05.16 12:47
Hei Harald, um überhaupt ein "Mensch" in Norwegen zu sein, musst du eine Person-Nummer haben. Im Volksmund auch (Produktionsnummer) genannt. Die bekommst du entweder bei der Geburt oder vom Skatteetat/Einwohnermeldeamt. Du bekommst die Person-Nummer über das Skatteetat, weil es die Behörde ist, die die Nummer verteilen kann. Eine Bank kann so etwas nicht, es sei denn die Bank schickt deine Personaldaten zum Skatteetat, dass Dir dann die Nummer erteilen kann. Auch bei uns ist die Bürokratie sehr weit entwickelt, man kommt sich...

Beste Grüße vom Claus aus Kristiansand

21.05.16 14:21
Hallo Claus, danke für deine Antwort.

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Skattekort-og-forskuddsskatt/Utenlandsk-ar...
Hier steht :
"Privatpersoner kan ikke rekvirere D-nummer."
Wenn also die Banken es nicht machen, wer macht es dann ?

Gruß Harald

21.05.16 15:32
Hei Harald, so wie ich die Ausführungen verstehe, soll die Bank dafür sorgen, dass du eine D-Nummer bekommst. Sie muss nach dem was im Internet von Dir als Information angegeben ist für dich eine D- Nummer besorgen können.
Mein Rat, da du in Norwegen Urlaub machen möchtest, geh in die Bank deiner Wahl und sprich mit einen kompetenten Mitarbeiter. So habe ich es vor einigen Jahren mit deutsche Freunden gemacht, da hat es gut geklappt.

Beste Grüße vom Claus

22.05.16 12:31
Danke Claus,
ich werde das dann mal so probieren.
Anscheinend kommt es so selten vor, daß die Bankmitarbeiter damit überfordert sind.

Gruß Harald

22.05.16 22:52, moonie de
Soweit mir bekannt bekommt man die D-oder P-Nummer nur diejenigen, die steuerpflichtig in Norwegen wohnen.

Als Privatperson kann man die D-Nummer für Aufenthalte von bis zu 6 Monaten nicht beantragen.
Wenn du als reiner Tourist kommst sieht es aus, als würde keines der folgenden Kriterien passen:
http://www.skatteetaten.no/no/Person/Skattekort-og-forskuddsskatt/Utenlandsk-ar...
kan-rekvirere-D-nummer/

http://www.trolljenta.no/auswandern/inNorge#section4

Beim derzeitigen Kronenkurs ist es auch besser alles mit einem deutschen Konto und Wechselkurs zu bezahlen ;)

20.05.16 21:11
Hei, hva er korrekt tysk for uttrykket "å få medhold i retten"?

20.05.16 21:15
"Vor Gericht Recht bekommen"

Hilsen Harald

20.05.16 18:34
Stichwörter: Tysk hjelp
Hei, trenger litt hjelp.
Hvordan vil skriver man denne setningen på tysk: Jeg ønsker å jobbe som veterinær. Det
er fordi jeg ønsker å hjelpe dyr, som har det vondt.

Håper på svar

20.05.16 21:03
Ich möchte gerne als Veterinär arbeiten weil ich gerne Tieren, denen es nicht gut geht, helfen möchte.

Hilsen Harald

20.05.16 23:48
Gebräuchlicher auf Deutsch ist Tierarzt, aber Veterinär ist nicht falsch.

22.05.16 10:17
habe noch nie was von einem veterinär gehört :D

20.05.16 15:37
Hei allesammen!
Ich habe eine Frage: könnte man "fellesskatt" mit "Solidaritätssteuer" übersetzen?
Danke für Eure Ideen!
Gruß von Malin

20.05.16 21:22
Fellesskatt ist der Anteil der Steureinnahmem
der dem Staat zukommt.
Das Uebrige entfaellt auf Gemeinde und
Regierungsbezirk. ( fylke )

20.05.16 15:26
Hallo,
wie sagt man denn zu den Nachkommastellen einer Zahl? Gibt es hierfür ein bestimmtes Wort oder muss man das umschreiben?
Danke schon mal.

23.05.16 10:53
Auf norwegisch sagt man "desimal".
25,5 % har en decimal. 5,6789 har 4 decimal.

23.05.16 11:17
25,5 % har en desimal. 5,6789 har 4 desimaler.

19.05.16 22:22
Stichwörter: Abzocke, bedrageri, blodpris, dårlig kopi, etterherming, lureri, rip-off, svindel, ågerpris
Hei, god kveld!
Finne det et norsk ord til det tyske "Abzocke". Jeg tenke på bedrag, men det er ikke helt passelig. Har noen en bedre ide?

19.05.16 22:55
å bli lurt?

20.05.16 01:33, Mestermann no
Abzocke som substantiv kan oversettes litt forskjellig, alt etter sammenhengen:
Bedrageri, svindel, lureri
Blodpris, ågerpris
(dårlig) kopi, etterherming, rip-off.

20.05.16 10:54
Takk for det!
Jeg liker best ågerpris! :-)
Abzocke betyr til meg ikke noe urettferdig (som svindel, bedrageri), mer noe umoralisk, for mye penger til for lite motverdi (parkeringsgebyr osv.).
Tusen takk for hjelpen!

19.05.16 14:44, Eridanus
Stichwörter: utsagn
Hallo!

Ich muss eine Korrektur eines Textes machen, was ganz gut funktioniert, aber da bin
ich auf dieses kleine und wohl sehr simple Problem gestoßen:

"Jeg synes at boken har flere utsagner."

Mir ist das "utsagner" als grammatikalisch falsch angestrichen worden. Die bestimmte
Form muss hier wohl nicht hin, also hab ich mich gefragt, ob utsagn in unbestimmter
Mehrzahl eine Endung bekommt oder ob es nicht einfach "utsagn" heißen muss.
Allerdings ist "utsagn" ja ein mehrsilbriges Neutrum, und bisher habe ich gelernt,
dass die fehlende Endung in unbestimmter Mehrzahl nur auf einsilbige Neutra zutrifft.

Freue mich über Hilfe!

19.05.16 15:12
Stimmt und stimmt nicht. Zwar mehrsilbig, aber das "ut" als Vorsilbe zählt da nicht. Wesentlich ist, wie "sagn" gebeugt wird.

19.05.16 15:12
Hallo, da es et utsagn heisst, also Neutrum, ist die unbestimmte Form in der Mehrzahl
utsagn und nicht utsagner

en utsagn utsagnet utsagn utsagnene

Grüße
NIcole

19.05.16 18:21, Eridanus de
Alles klar! Vielen Dank für die schnellen Antworten.

19.05.16 19:49
Et utsagn.
Ligger nært opptil det nynorske
ordet utsegn. Ei utsegn,flere utsegner.
Oddy

19.05.16 07:01
Stichwörter: bevæpnet, gewappnet, rustet, væpnet
Hallo,

kann man den Ausdruck "für etwas gewappnet sein"
ins norwegische übersetzen?

19.05.16 09:02
Eigentlich " å være forberedt på "
Vielleicht können wir folgendes sagen : Vi er godt bevæpnet med kultur, tradisjon
og samhold mot angep på vårt demokrati.
Oddy

19.05.16 10:27, Mestermann no
Auch væpnet
Weiter auch: rustet. Vi er godt rustet mot angrep.

19.05.16 11:37
Ok takk :). Rustet mot har jeg hørt før og passer best synes jeg.

19.05.16 20:27
Man kan også i noen sammenhenger si at man er "godt utrustet".
Det norske folket er godt utrustet med kultur, tradisjon og samhold til vern for demokratiet.

18.05.16 20:29
Hallo!
Könnt ihr mir mit dem unerwünschten 'brunsnegle' helfen?

18.05.16 21:51
Na klar ... mit der Schere durchschneiden.

Oder wenn es dir um die deutsche Bezeichnung geht (aus Wikipedia):

Die Spanische Wegschnecke (Arion vulgaris[1], syn. Arion lusitanicus auctt. non Mabille, 1868), auch Kapuzinerschnecke,[2] Große Wegschnecke oder Lusitanische Wegschnecke[3] genannt, ist eine 8 bis 12 Zentimeter lange Nacktschnecke. Sie gehört zu der Ordnung der Lungenschnecken (Pulmonata). In Nutzgärten und landwirtschaftlich genutzten Flächen stellt die nach Mitteleuropa eingeschleppte Schnecke eine große Plage dar.

19.05.16 21:42
Danke herzlichst dafür.

18.05.16 08:06
Guten Morgen, in einem Schulzeugnis steht "Orden: vises ikke" - bedeutet "Orden" hier soviel wie
"Ordentlichkeit"? Und steht "vises ikke" für so etwas wie "keine Angaben"?

18.05.16 11:18
Zu meiner Zeit entsprach das dem Begriff "Betragen" (alle hatten gut).

18.05.16 12:01
Stimmt, das klingt passend. Aber wie ist "vises ikke" zu verstehen?

18.05.16 12:37
Orden : Ordnung
Betragen : Oppførsel
Ordnung wird nicht in das Zeugnis aufgenommen.

16.05.16 21:33
Stichwörter: dristighet, guts, pågangsmot
Hei,

noen av mine norske venner skrev som talent "guts".
Noen som vet hva det betyr? Takk for svaret :-)

16.05.16 23:00, Mestermann no
Det er et lånord fra engelsk, der det opprinnelig betyr fordøyelseskanal, men også har fått betydningen
pågangsmot, mot, dristighet. Det er i den betydningen vi bruker det på norsk (utt. "gøts").

Have the guts to do something = å tørre å gjøre noe
For å være skihopper, må man ha guts.

16.05.16 23:44
Da kan jeg også ikke finne det i ordboket ;-)
Takk for oppklaring :-)

17.05.16 05:12, Mestermann no
Kleine Ergänzung: Ordboken oder ordboka, aber niemals ordboket. Buch (bok) ist auf Norwegisch maskulinum
oder femininum, aber niemals neutrum.

17.05.16 09:12
også ikke -> heller ikke

16.05.16 19:54
Stichwörter: egn, egne, geschwunden, schwinden, svant, svinne, svundne, svunne, svunnen
Jeg haaper jeg har ikke igjen et ord fra gamle tiden:

svundne

Hele settningen:

Vi faar historier fra svundne tider og fjerne egne.

Mitt forsök:

Wir bekommen Geschichten aus vergangenen Zeiten und fernen Orten zu hören.

Hilsen
Nicole

16.05.16 20:32, Mestermann no
Das ist alte Rechtschreibung für svunne, Mehrzahl vom Adjektiv svunnen oder svunnet, was wiederum pf.pt.
vom Verb svinne ist: schwinden.

svinne
svinner
svant
har/er svunnet

adj. svunnen, svunnet, pl. svunne

Man sieht die Ähnlichkeit mit dem deutschen schwinden, schwand, geschwunden.

Svunne (svundne) tider = "geschwundene Zeiten" = vergangene Zeiten.

Egne (heute meist "egner") ist ältere Mehzahlsform von egn = Gegend, Ort.

Egn wird übrigens mit demselben Vokallaut wie in "jeg" ausgesprochen: "äin", "äine¨.

16.05.16 21:31
Danke, dann war ich ja gar nicht so schlecht mit meiner Vermutung.

16.05.16 17:59
Stichwörter: Eiche, eik, ek
Hallo, sitze wieder an meiner Übersetzung:

Der Satz lautet: Vi to har funnet en diger ek paa badeplassen, mens Gerda plasker i bassenget.

Was bedeutet:en diger ek paa badeplassen

Danke
Nicole

16.05.16 18:11
... en stor eik (som befinner seg) på den plassen vi pleier/ har valgt å bade

16.05.16 18:14, Mestermann no
Ek ist eine ältere Form für eik, Eiche; kommt immer noch ab und zu vor.

16.05.16 18:22
Takk for raskt svaret!
Nicole

16.05.16 13:37, Linnea
Stichwörter: Forum
Hei på de!

Og unnskyld på forhand viss eg er til bry med mitt spørsmål, som nemleg ikkje har noko å gjere med sjølve språket men heller med korleis forumet fungerer. Eg lurer på om det er mogeleg å svara på eit innlegg frå januar 2016. Mestermann kom opp med eit interessant tema - kvifor éin skriv "Vögelein" istedenfor "Vögellein", og eg vil gjerne kommentere dette.

Hjarteleg helsing! :)

16.05.16 18:13, Mestermann no
Kom igjen!

16.05.16 19:30, Mestermann no
Men du må nok gjenoppta temaet her og nå, for gamle innlegg er sperret for flere svar.

19.05.16 21:01, Linnea de
Hei Mestermann!
(Har ikke vore pålogga i nokre dagar.)

Viss eg skjønte deg rett, så trudde du at Vögel+lein måtte bli Vögellein, ikke sant? Men saka er desverre litt meir komplisert.

La oss ta ein titt på korleis éin dannar diminutiv på tysk (nokre eksempel her):
Katze -> Kätzlein
Hose -> Höslein
Blume -> Blümlein eller Blümelein
Kuchen -> Küchlein
Hund -> Hündchen

På gammalt-tysk vil éin òg finne "fuge-e", til døme kan det seiast "Blümelein". I dag, derimot, vil du knapt finne nokon som seier det.

Kva betyr dette for oss?
1. Når éin brukar diminutiv, endrar vokalet seg, det blir til ein omlyd.
2. Du dannar diminutiv ved å kombinere ordstammen med "lein" eller "chen". (Vokalet som eit ord sluttar med, forsvinn altså: KuchEN -> Küch_lein.)
3. Av og til vil du finne eit "fuge-e". Det er gammalt eller svært høgspråkeleg.

Så, tilbake til den lille fuglen vår, sjå reglane over:
1. Omlyd: Vogel -> Vögel
2. Stammen: Vög + lein = Vöglein
3. Gammalt: VögElein

Sjølvsagt kan òg fleirtalsord brukast i diminutiv (små kaker, små hundar etc.). Men på tysk er det det same, om eintal eller fleirtal. Så Vög(e)lein meiner både ein liten fugl og fleire små fuglar.

Det er lett å tenkje på Vögellein som "Vögel" (altså fleire) + "lein" = VÖGELLEIN.
Men riktig er "Vög" + ("e") + "lein" = VÖGELEIN.

Helsing!
Linnea

20.05.16 00:14, Mestermann no
Takk, Linnea, det var både interessant og opplysende. Jeg skal merke meg forklaringen; flott at du tok deg tid!
Hilsen M.

15.05.16 16:06
noch eine Frage

sorenskriverfullmektig

sorenkriver har jeg funnet, men ikke i forbindelse med fullmektig.

Hvem kan hjelpe med oversettelsen paa tysk?

Takk
Nicole

15.05.16 16:17
Fra hvilket år er den teksten du skal oversette?

16.05.16 08:17
1945

16.05.16 20:06
Hjelper en annen formulering:

Han var blitt fullmektig hos sorenskriveren i Tana.

Hilsen
Nicole

16.05.16 20:12
ich bin jetzt auf eine alte Frage gestoßen:
Wie lautet die Bezeichnung für Advokatfullmektig?

Antwort:
fullmektig/">http://www.advokatforeningen.no/Advokatroller1/Roller/Advokatfullmektig/
aber mir scheint es, es handelt sich um das Gegenstück vom deutschen
Rechtsreferendariat, wenn nicht in der Form, so doch in der Funktion.

Kann dann der sorenskriverfullmektig ein Referendar im Amtsgericht sein?

Grüße
Nicole

19.05.16 05:23
En "sorenskriverfullmektig" hadde juridisk utdannelse og tilsvarer nok dagens "dommerfullmektig", men var formodentlig en dommerfullmektig tilsatt ved en domstol (et "dommerembete") hvor sorenskriveren var eneste dommer (foruten fullmektigen). Slike enedommer-domstoler tror jeg ikke lenger finnes, og tittelen "sorenskriverfullmektig" er dermed gått ut av bruk.

En dommerfullmektig er altså en jurist som for begrenset tid (2-3 år) tilsettes i en slags opplæringsstilling som dommer. Dommerfullmektigen driver selvstendig dommerarbeid, men det er enkelte sakstyper dommerfullmektigene ikke tildeles.

19.05.16 10:37
Herzlichen Dank, damit finde ich dann die richtige Übersetzung!

15.05.16 16:00
Stichwörter: benachteiligt, brøstholden, forbigått, forfordelt
hva betyr "brøstholden"
Hun føler seg brøstholden

Takk

15.05.16 21:12, Mestermann no
Das ist ein äusserst selten vorkommendes Wort, und bedeutet "ungerecht behandelt", benachteiligt. Heute würde
man wohl "forfordelt" oder "forbigått" sagen.

16.05.16 08:19
Ja, hun som skrev teksten ble födt i 1895. Den er ikke alltid veldig lett aa oversette. Takk for svaret. Slik ord finner man ikke i ordboka.

15.05.16 14:36
Stichwörter: høyesterett, høyesterettsadvokat
Wie wird die Berufsbezeichnung høyesterettsadvokat genau auf Deutsch übersetzt?

Danke
Nicole

15.05.16 14:48, Mestermann no
Kann wohl nicht genau übersetzt werden, da die Systeme unterschiedlich sind, aber ein høyesterettsadvokat ist
ein Anwalt mit Genehmigung und Kompetenz dazu, Prozesse vor dem Obersten Gerichtshof Norwegens (Norges
Høyesterett) zu führen.

Heutzutage heisst es übrigens eigentlich "advokat med møterett for Høyesterett", abgekürtzt advokat (H), aber
kein Mensch sagt das, man sagt immer noch "høyesterettsadvokat".

https://no.wikipedia.org/wiki/Advokat_med_møterett_for_Høyesterett
https://de.wikipedia.org/wiki/Oberster_Gerichtshof_von_Norwegen

15.05.16 16:04
Nei, langt ifra.
"Høyesterettsadvokat" har faktisk gått ut av bruk - ikke fordi man i muntlig sråk i stedet sier "advokat med møterett for Høyesterett", men derimot bare "advokat". Og det var også hensikten med endringen.

(Og når man en sjelden gang i mellom har reelt behov for å angi noe om HR-kompetanse, så konstaterer man bare at vedkommende "har møterett".)

15.05.16 16:09
ordet har jeg fra en tekst som ble skrevet i 1945. Liege ich sehr falsch, wenn ich einfach schreibe, Anwalt des Obersten Gerichtshofes? Muss vielleicht nicht 100 % stimmig sein.

15.05.16 16:19
Det må vel være greit nok.

15.05.16 19:35
Anwalt am obersten Gerichtshof

15.05.16 21:17, Mestermann no
@16:44: Høyesterettsadvokat har ikke gått ut av bruk. Ordet blir fremdeles hyppig benyttet, både i dagligtale, i
omtale av slike advokater i pressen og sogar på advokatfirmaenes egne hjemmesider for å betegne advokater (H),
også advokater som fikk møterett etter 1978.

16.05.16 14:14
Jeg (16:04) er i bransjen og fastholder påstanden. Det er meget sjelden man støter på betegnelsen. (At det kan finnes en og annen journalist som skal være litt pompøs og som ikke har fulgt med i timen, forandreer ikke på den grunnleggende situasjonen.)

Hvis du finner noen advokatfirmaer som bruker tittelen på sine nettsider nå, vil jeg gå ut fra ut det er snakk om en person som hadde den tittelen allerede ved regelendringen. Ellers vil det være svært påfallende. (Ikke så underlig popper ordet "påfugl" også opp i arbeidsminnnet ...). Kan du gi en link?

16.05.16 19:40, Mestermann no
Jeg er enig i at journalistene ikke nødvendigvis har fulgt med i timen, men at de bruker ordet feilaktig, endrer jo
ikke på at de bruker ordet, ergo er ordet de facto i bruk. (Det er da også langt enklere og kortere enn det
ulenkelige "advokat med møterett for Høyesterett"). Harald Stabell omtales i pressen mange ganger som
høyesterettsadvokat, det samme gjelder Cato Schiøtz, Per Danielsen m.fl.

Om du gjør et google-søk på 'høyesterettsadvokat' så vil du finne både artikler og firmanettsider som bruker
betegnelsen, også om advokater som er såpass unge (1978 begynner å bli svært lenge siden) at jeg neppe tror de
hadde møterett i 1978.

19.05.16 05:44
Nei, jeg har gjort et søk og finner ingen advokater som har fått møterett etter 1978 som benytter tittelen "høyesterettsadvokat" på sine nettsider.

Derimot finnes det de som har rett til å bruke tittelen, fordi de fikk møterett før 1978, som lojalt har gått over til det alminnelige "advokat".

Men noen få etterslengere som synes det er fint å fortsatt pynte seg med den gamle tittelene finnes det, altså. For praktiske formål er tittelen utgått i bransjen og holdningen er nok gjennomgående litt "overbærende" overfor de få gjenværende som fortsatt vil benytte sin rett til den gamle og bortfalte tittelen. Det virker rett og slett litt gammelmodig - "her kommer en dinosaur".

19.05.16 05:58
Mestermann synes å tro at "advokat med møterett for Høyesterett" nå er alternativet til den tidligere tittlen "høyesterettsadvokat", men det er en tabbe fordi tittelen nå er "advokat" for alle advokater - enten de har møterett eller ikke.

Du vil f.eks. ikke se noen annen tittel enn "advokat" brukt i domstekster i forbindelse med omtalen av sakens prosessfullmektiger.

19.05.16 11:57, Mestermann no
@05:58: Nei, det tror jeg aldeles ikke. Hvis du hadde lest innleggene mine, hadde du fått med deg det.

Når det gjelder den de facto bruken av ordet "høyesterettsadvokat", så vil søket bekrefte at det ustanselig brukes
av pressen, feilaktig eller ikke, i omtale av advokater med møterett:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/koranskole-saken-kritisk-til-politiets-haand...

http://www.vg.no/sport/kampsport/jusekspert-til-kamp-mot-proffboksing-forbudet/...

Her må vi forholde oss til språket i faktisk bruk.

Når det så gjelder advokater som bruker denne tittelen om seg selv, så kan jeg være med på at det er endel
tvilstifeller hva angår det som står på hjemmesidene deres. De må i tilfelle ha vært unge da de fikk møterett.

19.05.16 20:23
Så når noen journalister (som fortsatt ikke har fulgt med i timen) en gang i mellom skriver eller sier at "påtalemyndighetene" gjør ett eller annet, så skal vi altså si at betegnelsen er i bruk, selv om det aldri har vært mer enn én påtalmyndighet???

Ja, du har ellers rett; De var unge da de fikk møterett, og likefullt så er de nå i pensjonistalderen alle sammen - altså bokstavelig talt en utdøende rase på samme måte som betegnelsen er utdødd i fagmiljøet.

Men så lenge noen villfarne journalister en gang i mellom (for det skjer IKKE "ustanselig" - de fleste journalister er heldigvis litt mer oppegående enn den gjennomsnittlige sportjournalisten i VG) blafrer med fjær de ikke har greie på, så er jo betegnelsen "i bruk", visstnok ...
Nå forundrer du meg, Mestermann ;-(

20.05.16 01:22, Mestermann no
Interessant tråd. Jeg skal forsøke å minske din forundring.

Det er jo et spørsmål om normativ/preskriptiv eller deskriptiv tilnærming til språket.

Den normative/preskriptive tilnærmingen vil være å fastholde at betegnelsen ikke lenger har noen formell, offisiell
betydning (bortsett fra for dem som faktisk er høyesterettsadvokater fremdeles), og derfor er feilaktig å bruke
om advokater (med møterett for Høyesterett). Det er jo helt riktig.

Den deskriptive tilnærmingen vil være å fastslå at ordet er i faktisk bruk, "uriktig" eller ei. Det samme gjelder for
andre ord som formelt sett er "feilaktige" eller som har utdødd i fagmiljøene, slik du uttrykker det, men som er i
bruk allikevel. Du nevner selv påtalemyndighetene i flertall, man kunne nevne mange andre, som "gymnas" for
"videregående skole" og "artium" for "eksamen fra videregående skole" (siden vi nå er i russetiden).

Leksikografisk kategoriseres dette som uformelle eller tradisjonelle betegnelser. De er ofte seiglivede, og det
skyldes ikke bare at gammel vane er vond å vende, men også at det er langt enklere å si og skrive f.eks. "artium"
(1 ord, 6 bokstaver, 2 stavelser) enn "eksamen fra videregående skole" (4 ord, 30 bokstaver, 12 stavelser). Når
myndighetene skal finne på nye betegnelser går det ofte galt; man konstruerer betegnelser som skal inneholde
"alt" og derfor er vanskeligere å bruke enn de gamle, så da får myndighetene skylde seg selv.

Når altså da behovet oppstår for å gjøre en språklig distinksjon mellom advokater med og uten møterett for
Høyesterett (for distinksjonen er jo en realitet; enkelte advokater har, andre har ikke møterett), så faller
"høyesterettsadvokat" (1 ord, 19 bokstaver, 7 stavelser) utrolig mye enklere å bruke enn "advokat med møterett
for Høyesterett" (5 ord, 36 bokstaver, 12 stavelser), som dessuten lider under at "rett" forekommer som del av
sammensatt ord to ganger.

(Redselseksemplene er jo de nye betegnelsene på grammatiske tider i pakt med fagmiljøets ønsker om mest
mulig "korrekte" betegnelser. For den vanlige elev kunne de også tidligere være vanskelige nok, men nå er de blitt
plent umulige. Perfektum heter nå "presens perfektum", pluskvamperfektum heter "preteritum perfektum" og
futurum "presens futurum". Det skal nok føre til gråt og tenners gnissel over hjemmeleksene, spesielt når
foreldrene heller ikke forstår betegnelsene... Men nok om våre lingvisters didaktiske innsats.)

Her, i dette forumet, "underviser" vi bl.a. tysktalende som enten vil lære seg norsk eller forstå en norsk tekst. Hvis
vi skal gi god hjelp, må vi som hovedsak gi mest mulig normative og mest mulig entydige svar. Det er så å si
umulig å lære seg et språk godt og nyansert uten å følge en norm til å begynne med.

Imidlertid er grensene flytende. Ikke bare fordi ikke alle vil være enige om hva som er normen - på norsk er det
som kjent mange normer. Men også fordi man kan tenkes å støte på ord og betegnelser som morfologisk og
betydningsmessig er kurante og i aktiv, praktisk bruk, men som offisielt er ukurante. "Høyesterettsadvokat" og
"artium" hører til denne typen ord. Språklig er de ikke bare deskriptivt nærværende, men sågar til en viss grad
normativt korrekte, idet de hverken er feilkonstruert eller mangler betydningsinnhold. ("Arsjum" ville vært
normativt ukorrekt). Men qua offisielle betegnelser, altså preskriptivt, er de ukorrekte.

I grenseoppgangen mellom det normative/preskriptive og det deskriptive blir det i et slikt forum spørsmål om
hvor mye man skal opplyse om variasjoner i usus når man svarer. Det viktigste er at man gir grei beskjed: "I dag
heter det "eksamen fra videregående skole", men svært mange fil fremdeles si "artium", som er den gamle
betegnelsen."

I dette tilfellet, høyesterettsadvokat, ble spørsmålsstiller godt opplyst om hva som var situasjonen for dette ordet,
mener jeg. Det er du kanskje uenig i. Men det kom jo uansett en interessant diskusjon ut av det. :-)

20.05.16 06:09
Takk, for det Mestermann.
Jeg er ikke mye uenig i det du skriver. Sammenligningen med artium og gymnas er jo interessant - men ikke nødvendig så helt treffende, fordi det imidlertid er en liten nyanse vi skal ta med her. Du skriver nemlig:

"Når altså da behovet oppstår for å gjøre en språklig distinksjon mellom advokater med og uten møterett for Høyesterett (for distinksjonen er jo en realitet; enkelte advokater har, andre har ikke møterett), så faller "høyesterettsadvokat" (...) utrolig mye enklere å bruke enn "advokat med møterett for Høyesterett" ..."

Det påfallende for meg er at bruken av "høyesterettsadvokat" nettopp IKKE forekommer når vi har et reelt behov for den distinksjonen. Den brukes ikke i fagmiljøet dommere og advokater i mellom, og det brukes heller ikke av advokater mot potensielle klienter som har behov for å anke en sak fra lagmannsretten (hvilket jo er en ganske så liten del av befolkningen).

Det brukes derimot inni mellom av noen få journalister i sammenhenger hvor det nesten uten unntak ikke er spørsmål om advokaten kan ta en sak til Høyesterett, men hvor de likevel av en eller annen grunn tar i bruk en tittelbetegnelse som er utgått. - Og det er vanskelig å tenke seg ande grunner til det enn at de enten skal gjøre seg selv interessante (jeg snakker med en person med høy status) eller at de tenker at det skriver blir enda viktigere/riktigere (uttalelser som gjengis kommer fra en person med høy status).

Når det på den annen side gjelder "artium", så bruker vel selv vi dinosaurer det begrepet bare om vår egen "studenteksamen" som faktisk het artium, men vi bruker det stort sett ikke om våre barns "studenteksamen". "Gymnas" var vel litt mer seiglivet, men jeg kan ikke si at jeg nå hører det brukt i noe særlig mer enn historiske sammenhenger, (omtale av vår egen tid på skolen da det faktisk het det). Vi ser jo aldri en journalist for korthets skyld bruke artium og gymnas i omtale av skolepolitiske eller andre dagsaktuelle problemstillinger.

Og grunnen til denne forskjellen kan være at når det gjelder artium og gymnas så vet journalisten hva han skriver om, mens når det gjelder rettsvesenet og det juridiske så ser vi jo at kunnskap om dette i så mange ulike sammenhenger (forståelig nok) kan være noe skralere.

15.05.16 13:08
Man var tydelig begynt å fiffe på den.

Was bedeutet fiffe?

Nicole

15.05.16 14:25, Mestermann no
Putzen, schmücken; ggbf. kleine Reparaturen machen, warten.

15.05.16 14:36
Ja, das passt. Vielen Dank!

15.05.16 12:23
Det kommer flere spørsmål Etter hvert:

Virkelig tomt måtte det bli hos oss i tilfelle.

Mit dem Satz kann ich wenig anfangen. Ein Versuch: Wirklich leer müsste es bei uns in dem Fall werden. (wahrscheinlich geht es da um den Kühlschrank)

15.05.16 12:16
Ett til:

Må jeg by! Betyr det "Ich muss schon bitten!" ALs empörter Ausruf

Gruß
Nicole

15.05.16 13:26
Darf ich anbieten.

15.05.16 14:00
Darf ich anbieten passt nicht, weil die Person sehr empört auf eine Aussage zuvor reagiert. Daher tendieren ich eben in die Richtung "Ich muss schon sehr bitten!" Oder liege ich völlig daneben?

15.05.16 16:20
Gi oss litt kontekst.

16.05.16 08:25
Tre Nordmenn (en familie) som ble zivilinternert i krigen fra 1943 til 1945:
Den dagen skulle de spise i et virtshus:

Vi fikk bra middagsmat der. Passe renslig var der, vertinnen vennlig, snakkesalig og livlig. De samme saa vanlige spörsmaal: Hvorfor? Hvorfra? - "Ach Norwegen, Das gehört ja uns", sa vertinne. Maa jeg by! (Det tenker kvinnen som skrev teksten)
Hennes siste ord gav oss avsmak paa et nytt besök.

17.05.16 05:09, Mestermann no
Hier ist "by" dasselbe wie deutsch "anbieten"; es ist also stark ironisch gemeint. "Ach, darf ich anbieten!" denkt
die norw. Frau, wenn sie diese Aussage hört, oder "also, bitte schön!", "ich muss schon sehr bitten!".

17.05.16 06:45
"Also, bitte (schön)" gefällt mir als kurzer empörter Gedanke/Ausruf noch besser als "ich muss schon sehr bitten!". Danke an alle, die geholfen haben!

Nicole

15.05.16 11:41
Stichwörter: lagdommer, lagdømme
Hei, jeg håper noen kan hjelpe meg. Hva er en ekstraordinær lagdømmer?

Gruß
Nicole

15.05.16 11:42
Unnskyld. Det heter lagdommer ikke lagdømmer

15.05.16 14:38, Mestermann no
En lagdommer ist ein Richter im lagmannsrett, d.h. ein Gerichtshof 2. Instanz für Strafsachen und Zivilsachen.

Et lagdømme ist der Gerichtsbezirk deieser Instanz, wovon es in Norwegen 6 gibt: Borgarting lagdømme,
Eidsivating lagdømme, Agder lagdømme, Gulating lagdømme, Frostating lagdømme und Hålogaland lagdømme.

15.05.16 14:48
d.h. es handelt sich um einen "außerordentlichen Richter". Außerordentlich, weil er eigentlich schon in Pension ist. Richtig?

15.05.16 14:49, Mestermann no
Das lässt sich nicht ohne mehr Kontext beantworten.

15.05.16 16:13
Det er riktig som 14:48 angir:

En ekstraordinær lagdommer er en som utøver gjerning som lagdommer uten å inneha embede som lagdommer - og normalt vil det være snakk om personer som tidligere har vært lagdommere, men som har gått av med pensjon, og som får en spesiell oppnevning som ekstraordinær dommer inntil de fyller 73 år. De er da en av de tre dommerne i lagmannsretten, men er aldri rettens leder. Det kan imidlertid være andre enn pensjonerte lagdommere som får en slik oppnevning som ekstraordinær lagdommer. Både pensjonerte tingrettsdommere og en sjelden gang pensjonerte advokater har blitt oppnevnt som ekstraordinære lagdommere.

15.05.16 16:15
Takk skal dere ha. Forklaringen er veldig god!

Nicole

13.05.16 11:30
Stichwörter: träge, trå
Hallo,

Was bedeutet: "Det er viktig at vi investerer, når markedet går trådt"?

Den letzten Satzteil kann ich nur erahnen... :)

Danke schonmal,Lisa

13.05.16 11:49, Geissler de
Ich hätte geschrieben:
Det er viktig at vi investerer når markedet går trått.

Es ist wichtig, dass wir investieren, wenn der Markt träge ist.

12.05.16 13:37, moonie
Stichwörter: Herdentrieb
Was heisst "Herdentrieb" auf norwegisch? Ich finde hier nur flokk, ohne Trieb. :)

12.05.16 14:32
flokkinstinkt, hordementalitet (im Wörterbuch Deutsch-Norwegisch von Randi Rosenvinge Schirmer)

12.05.16 16:13
- eller flokkmentalitet

14.05.16 15:41
Hei Moonie,
Tom Hustad har også: Hordentrieb = hordeinstinkt

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

11.05.16 08:42
Hei, kann das Wort "konsulent" auch mit "Vorgesetzter" übersetzt werden? Es geht um jemanden, der einen
Beschäftigungsnachweis ausgestellt und unterschrieben hat. Die im Wörterbuch aufgelisteten Übersetzungen
"Berater", "Ratgeber" und "Sachverständiger" passen leider nicht.

11.05.16 10:16
Im öffentlichen Dienst ist das ein Titel der unteren Stufe:
Verwaltungsangestellter
Sachbearbeiter

11.05.16 10:19
Konsulent darf nicht mit Vorgesetzter übersetzt werden. ( Vorgesetzter = Foresatt )
Konsulent = Berater.
Wer Beschäftigungsnachweise ausstellt, ist viellleicht ein " oppdragsgiver ".
Oddy

11.05.16 15:59
Vielen Dank!

10.05.16 17:09
Stichwörter: lukte lang vei, von weitem, von weitem riechen
Hei,

wie kann man übersetzen: Das riecht man schon von weitem? Det luktes allerede langt borte?

Tusen takk for svar!

10.05.16 18:30, Mestermann no
Fast.

"Det lukter lang vei", evt. auch (eindeutig negativ) "det stinker lang vei".

10.05.16 20:48
Det lukter fyll på lang avstand.
Es riecht nach Suff von weitem
her.

10.05.16 22:14
Det lukter langveisfra.

11.05.16 00:05
Det faste uttrykket på norsk, figurlig, er at noe "lukter lang vei".

11.05.16 18:49
Tusen takk for alle svar!

10.05.16 15:22
Hallo, es geht um eine Stellenbeschreibung. Hier steht "vikar timer" - ist damit eine stundenweise erfolgte
Aushilfe gemeint? Aber müsste es dann nicht "vikartimer" heißen?

10.05.16 16:02
Vikartimer ist korrekt.

13.05.16 13:21
Siehe auch Astronomer mot orddeling http://folk.uio.no/tfredvik/amo/

09.05.16 23:25
Hei,
finnes det en bra oversettelse for:
würde es dir was ausmachen, wenn ich dich anrufen würde?
would you mind, if i call you?
forsøk, som høres rart ut:
bryr du deg, hvis jeg ringer deg?
Hilsen Eric

09.05.16 23:26
wobei es um:
würde es dir was ausmachen / would you mind
geht

09.05.16 23:40, Mestermann no
Gjør det noe om jeg ringer?
Er det greit at jeg ringer?
Har du noe imot at jeg ringer?

10.05.16 12:56
English:
Would you mind if I called you?
Do you mind if I call you?
Deutsch
Würde es dir etwas ausmachen, wenn ich dich anriefe?

16.05.16 10:40
takk for svaret :)
glemte å skrive tilbake, men leste det tidliger :)

08.05.16 22:02
Und noch ein paar Sätze, bei denen ich unsicher bin:
Jeg er veldig interessert i idrett og friluftsliv. Om vinteren elsker jeg å gå på ski og om sommeren liker jeg å gå til fjells og å fiske.

Stimmen die so?

08.05.16 22:11
Stimmen, aber das letzte "å" besser weglassen.

08.05.16 22:21
Danke für die ganzen Korrekturen! Hat mir sehr geholfen und ich freue mich, dass ich fast alles richtig habe!

11.05.16 17:48
Ved å ha med det siste å'et presiserer man at man liker fjellvandring og fisking som selvstendige aktiviteter. Hvis man sløyfer det, kan man etterlate usikkerhet om det bare er fisking i fjellene man liker.

14.05.16 01:43
Når du sier "gå til fjells", så betyr det egentlig at man starter et annet (lavere) sted enn fjellene, men at marsjen har sitt endepunkt i fjellområder. Typisk en dagstur som starter i lavlandet, stiger opp til en topp og der nyter utsikten og matpakken, (før man går ned igjen). Eller når man på forsommeren i gamle dager tok med seg hele bølingen fra gården og vandret sammen med den (ofte i dagesvis) opp til en seter i fjellheimen.

(Så vidt jeg vet er "fjells" en slags dativ-form, men det kan kanskje noen språkkyndige oppklare med større autoritet enn meg.)

Sier man derimot "gå i fjellet/fjellene", så tenker vi på en tur som hovedsaklig foregår/vedvarer i fjellområder. (Siden en tur der man "går i fjellet" kan ha fremmarsj fra et punkt utenfor selve fjellnaturen, kan det bli noen glidende språklig overganger her)

14.05.16 08:47
Preposisjonen "til" styrer genitiv på gammelnorsk, og fjells er nettopp det. Det er også genitiv i uttrykk som ser ut som dativ, f. eks. "til orde". Her er "orde" en redusert form av genitiv flertall "orðar".

08.05.16 21:53
Jeg skal på konsert i Oslo i kveld.
Jeg elsker å høre på musikk og i kveld er det en stor musikkfestival i Oslo.
Det blir sikkert bra.

Kann ich die Sätze so auf norwegisch schreiben?

Danke schon mal im voraus!

08.05.16 21:55
ja

09.05.16 23:32
er det ikke bedre å si:
I kveld skal jeg på en konsert i Oslo. ?
og i tillegg med EN foran konsert

10.05.16 13:03
nein (zumindest was "en" betrifft):

08.05.16 21:41
Stichwörter: de fleste, det meste, flest, mest
Hallo,

Sie wohnt mit Ihrem Lebensgefährten in Gol, aber die meisten Ihrer (beider) Familien wohnen in Oslo. Deshalb heiraten sie dort.

Hun og samboer hennes bor på Gol, men fleste av familiene deres bor i Oslo. Derfor skal de gifte seg der.

Takk!!

08.05.16 21:57
Hun og samboerEN hennes bor på Gol, men DE fleste av familiene deres bor i Oslo. Derfor skal de gifte seg der.

09.05.16 09:26
her må det hete, enten:
...de fleste av familiemedlemmene deres bor i Oslo
eller:
...det meste av familiene deres bor i Oslo

09.05.16 10:47
finnes det noen som kan forklare meg hvorfor det heter i den ene setningen de fleste av og i den andre det meste av?

Er alltid interessert i aa sjönne hva og hvorfor jeg skriver slik!

Takk paa forhand

10.05.16 16:26, Mestermann no
"De fleste" bruker du når du omtaler et bestemt eller ubestemt, største antall av noe eller noen, i dette tilfelle
familiemedlemmer. Antonymet er "de færreste".

"Det meste av" bruker du når du omtaler en andel, altså et kvantum som merhet av noe, av en mengde, en
gruppe eller en annen form for enhet, i dette tilfelle familier. Du kunne også brukt "mesteparten av".

Dette skillet, som vi har på norsk, kan ofte by på problemer for den som lærer seg språket, men det er ikke
vanskelig.

10.05.16 18:00
Takk skal du ha! Det er veldig godt å vite!

10.05.16 18:29, Mestermann no
Gern geschehen!

11.05.16 17:51
Man kunne også sagt:
"... de fleste i familiene deres bor ..."

08.05.16 21:26
Wie schreibe ich auf Norwegisch, dass ich zur Hochzeit meiner Schwester fahre:

Jeg skal på bryllup til söstera mi.

Passt das so? Danke!!

08.05.16 21:58
ja

08.05.16 22:10
schreibt man nicht "i bryllup"??

08.05.16 22:55, Mestermann no
Doch: i bryllup.
Selten kommt auch "til bryllups" vor, aber "på" bryllup niemals.

08.05.16 23:12
Danke!

09.05.16 06:45
"niemals" ist sehr bastant. Folk flest (nicht vom Kaliber Mestermanns) sagt schon mal "på bryllup".

09.05.16 09:09
Folk flest sier ikke "på bryllup".

09.05.16 15:40
Men folk flest skriver det.

09.05.16 15:46
Jeg skal på bryllup neste helg
Jeg skal på bryllup selv i sommer
jeg skal på bryllup utpå ettermiddagen
Jeg skal på bryllup til Tante Evy og Onkel Paul Ottar
....
Google vet hva folk flest skriver.

09.05.16 21:08, Mestermann no
Auf Schwedisch ist es schon korrekt mit "på". So, wer lieber Schwedisch schreiben möchte... usw. Im Forum
sollen die Fragesteller lieber zu wissen bekommen was auf Norwegisch korrekt ist. Google ist in keiner Sprache
ein besonders guter Sprachlehrer.

11.05.16 17:55
Helt enig med Mestermann:
- På godt norsk er det fullstendig fremmedartet å bruke uttrykket at man skal "på" bryllup. Det heter konsekvent "i" bryllup. ("På bryllupsreise" derimot ....)
- Google er noe søl

12.05.16 10:13
Noe søl? Google viser bare språkvirkeligheten, om du nå liker det eller ikke. Ellers må din konklusjon være at en tredjedel av nordmenn ikke behersker norsk ... greit nok.

12.05.16 16:17
Ja, det er desverre en stor del av befolkningen som ikke behersker språket sitt iht til de normene de har blitt undervist det etter.

Språket er hele tiden i utvikling, og det som er feil i dag, blir riktig i morgen - men det forandrer ikke på at det faktisk er feil i dag.

12.05.16 18:26
Jeg (10:13) tar det som en forsonlig avslutning av det hele. Takk til alle som har gitt uttrykk for sin mening.

08.05.16 20:54
Hei,

er det riktig naa jeg sier:

Kann jeg faa skyss? Jeg skal til Oslo?

Takk for hjelpen!

08.05.16 22:00
Kann -> Kan. Ansonsten sprachlich korrekt.

07.05.16 22:28, Bjoern
-ing eller -ning >:8-?

Hei tilsammen,

lurer på etter hvilken regel verbaler blir til substantiver med suffixet "-ning" eller med "-ing".

Eg kunne det jo engang men er blitt ganske usikker nå.

Har forsøkt å sette opp en regel selv. Er det sånn, at verbalet vanligvis blir substantivert ved endingen "-ing", men at det også forekommer "-ning" når ikke en hending blir beskrevet men et slags "produkt" / "resultat"?

For eksempel:

å skape - skaping - skapning (produktet av skapingen)

Hans hele liv besto jo bare i den fortsatte skapingen av snåle skulpturer. En kan godt si han elsket sine skapninger...

å flykte - flyktingen - flyktningen

Han var blitt lei den bestandige flyktingen for politiet. Den rastløse flyktningen som han var blitt tok han beslutningen å ta en ende på alt...

å byge - byging - bygning

Han pleide bygge på huset annen hver helg. Etter årevis av fritidsbyging nærmet seg fritidsbygningen dens endelige fasong.

beslute - besluting - beslutning

Som en såkalt topmangager måtte han ta beslutninger i ett kjør. Til syvende og sist var han blitt trøtt den endeløse besluttingen hele tiden...

Er det sånn det funker?

Men hvordan vet man om det finnes et "-ning"-ord?

Da er vel noget man berre må veta..? For det finns jo neppe alltid et "-ning" ord.

Og så er det jo ganske vanskelig å skille mellom handlingen og dens resultat...?

støpe - støpingen - støpningen

men:

mure - muringen - IKKE: murningen ;-)

Hat det bra

07.05.16 22:33, Bjoern de
P.S.:

å bøye (et verb), men så blir det ikke bøying men antakelig bøyning (!)

Eller går det an å si, at bøyingen min ganske ofte er feil grunnet usikkerhet i bøyningsreglene ???

07.05.16 23:11, Bjoern de
KreditkortforfalskNing ikke Kreditkortforfalsking

08.05.16 08:41
oppryding men også opprydning?
forklaring hvorfor ikke forklarning?
blødning hvorfor ikke bløding?
rikskringkastning
loddtrekkning
utskjenkning
forskning
brekning

Doch völlig chaotisch :-(

08.05.16 10:08
https://www.ordnett.no/spr%C3%A5kverkt%C3%B8y/spr%C3%A5kvett.ing

Fra innledNingen:

-ing kan brukes for å lage substantiv av alle verb. -ning og -sjon kan brukes bare ved visse grupper av verb.

-ing viser helst til selve verbalhandlingen.

-ning viser helst til resultatet av verbalhandlingen.

-sjon viser helst til resultatet av verbalhandlingen.

08.05.16 10:51
Ganz vorzüglich :-)

Mange takk for oppklaringen som blev til en språklig oppklarning for meg ;-)

Eg var da ikke på helt feil spor...

Lell virker denne skilling å være en vanskelig skjelning.

08.05.16 10:51
..denne skillingen å være...

08.05.16 15:46
Uttrykket "en språklig oppklarning" virker fremmed. Er du sikker på at verb som ender på
-re i infinitiv kan danne verbalsubstantiv med suffiks -ning? Jeg mener at "en språklig oppklaring" er korrekt språkbruk i dette tilfellet. Verbet "å skille" kan ha betydningen "å skjelne", "å holde fra hverandre". Men jeg tviler på at "skjelning" er et mye brukt verbalsubstantiv fordi stammen i verbet "skjelne" ender på konsonantgruppe -ln. Jeg ville ha sagt: Lell virker dette skillet å være et vanskelig skille.

08.05.16 16:08
"Er du sikker på at verb som ender på -re i infinitiv kan danne verbalsubstantiv med suffiks -ning?"

Det er jo er det de antakelig ikke kan i henhold til den oven nevnte lenken!

Men lell eksisterer ordet oppklarning!

Og dette er ingen motsigelse eller unntak, som jeg først trodde.

For oppklarning kommer ikke fra "oppklare" men fra oppklarne.

Oppklarning blir jo brukt om vær helst. Men hvorfor sku'kke det være mulig å bruke det i en liten paronomasi - nå, når tåken over den språklige gåten har lettet litt...?

08.05.16 17:08
P.S.:
Takk for korrekturen angående skilling og
skjelning. Skillet høres mye bedre ut...

08.05.16 19:49
Du har rett. Ordet "oppklarning" forekommer på norsk. Så kanskje har www.ordnett.no litt for bastante meninger. "Oppklarning" betyr "det å klarne opp". Ordet blir brukt om været, f.eks "Det er meldt oppklarning mot kvelden". Men "oppklarning" kommer ikke av et verb "oppklarne",for et verb "oppklarne" fins ikke på norsk. Man kan si at "været klarner opp", men frasen "været oppklarner" er ikke korrekt språkbruk.

08.05.16 21:03
Kanskje har den retoriske ordleken vært oppklarende.:)

09.05.16 03:38
Om været sier vi: "Det klarner opp". Infinitiv heter "å klarne opp". Verbalsubstantivet heter "oppklarning".
"Oppklarning" er resultatet av "å klarne opp."

11.05.16 21:50
Ad "bøye":

I kveld skal jeg øve meg på bøying av sterke tyske verb fordi jeg synes de sterke verbenes bøyning er litt av en utfordring.

03.05.16 21:02
Guten Abend,

Ich bin gerade dabei, einen Brief von der Schule meiner Tochter zu übersetzen. Da mein Deutsch über die Jahre ein wenig eingerostet ist, würde ich gerne eine "second
opinion" bekommen, ob das alles so verständlich geworden ist. Wo ich besonders unsicher war, habe ich die Übersetzung unterstrichen.

Zuerst der Originaltext:

/XX er en særdelses flink og pliktoppfyllende elev. Scorer på høyt nivå i alle fag. Behersker norsk og tysk, da mor er norsk og far er opprinnelig tysk. Har valgt Fransk som
språkfag og ligger på høyeste karakter i faget. Som dere kan se på karakter utskriften er XX en sjedent flink elev, som har høyeste karakter i veldig mange teorifag./

/XX er også flink til andre ting, og vi hadde nettopp workshop i tegneserier, og kursholderen synes XX sin tegneseriefigur var så godt tegnet, at han mente han ville fått
problemer med å gjøre det like bra. Den havnet forøvrig i lokalavisen./

/Spiller piano, og går på pianoskole en gang i uka, og spiller i orkester en gang i uka. Dette er noe hun brenner veldig for, og ofte når hun glemmer seg litt bort begynner hun
å spille på pulten sin. Spiller fotball aktivt, og trener ca. 3 ganger i uka./

/XX kan virke noe sjenert, men er veldig ansvarsfull og hjelper alltid til dersom hun blir spurt om noe. Det er forresten hun som alltid rydder litt ekstra i klasserommet og
retter opp gardinene, og sørger for at vinduene er lukket igjen./

XX har gode venninner på skolen, og har et veldig godt vesen og humør. Aldri noe tull på henne, og jobber svært godt både hjemme og på skolen.

XX har vært en ressurs for klassen, da hun også kan hjelpe de andre elevene ved behov.

Ønsker XX lykke til på den nye skolen i YY, og det er bare å ta kontakt dersom dere lurer på noe.

Mein Übersetzungsversuch:

/XX ist eine besonders tüchtige und pflichterfüllende Schülerin. Erreicht ein hohes Niveau in allen Fächern. Sie beherrscht Norwegisch und Deutsch, da ihre Mutter
norwegisch, ihr Vater ursprünglich deutsch ist. Sie hat Französisch als Sprachfach gewählt und liegt auf dem höchsten Notenniveau im Fach. Wie Sie aus dem
Notenzeugnis ersehen können, ist XX eine ungewöhnlich tüchtige Schülerin, mit höchsten Noten in sehr vielen Theoriefächern./

/XX ist auch in anderen Bereich tüchtig, so hatten wir gerade einen Workshop zum Thema Zeichenserie, und der Instrukteur meinte, dass XXs Zeichnungen so gut
gezeichnet waren, dass er Probleme hätte, selbst so gut zu zeichnen
. Ihre Zeichnung erschien übrigens in der Lokalzeitung./

/Sie spielt Piano, geht einmal pro Woche zum Klavierunterricht und spielt wöchentlich im Orchester. Hiervon ist sie begeistert, und ab und zu kann sie sich ein wenig
vergessen und spielt auf ihrem Schreibtisch Noten nach
. Sie ist aktive Fussballerin und trainiert etwa dreimal pro Woche./

/XX kann etwas geniert wirken, aber ist sehr verantwortungsbewusst und hilft immer, wenn sie um etwas gebeten wird. Es ist übrigens XX, die immer das Klassenzimmer
ein wenig extra aufräumt und die Gardinen zurechtrückt, und sie passt darauf auf, dass die Fenster am Stundenende geschlossen sind
./

XX hat gute Freundinnen in der Schule, und hat ein sehr gutes Wesen und Humor. Nie macht sie Unsinn, und arbeitet sehr gut sowohl zu Hause wie in der Schule.

XX ist eine Bereicherung für die Klasse, da sie bei Bedarf auch anderen Schülern helfen kann.

Ich wünsche XX viel Glück in der neuen Schule in YY, und Sie können gerne mit mir Kontakt nehmen, falls Sie Fragen haben :-)

Mit freundlichen Grüssen,

Kommentare und Verbesserungsvorschläge sind sehr willkommen. Tusen takk.

04.05.16 14:53
Da ist nicht viel zu verbessern (das Original hat mehr Fehler, vor allem bei der Zeichensetzung)

Plichterfüllende => pflichtbewusste
Notenzeugnis => Zeugnis
höchsten Noten => besten Noten
Zeichenserie => Comicstrip (Neudeutsch, Altdeutsch: Bildgeschichte)
Instrukteur => Lehrer, Dozent
Dette er noe hun brenner veldig for => Sie beschäftigt sich sehr eifrig und interessiert damit
sowohl zu Hause wie in der Schule = sowohl zu Hause als auch in der Schule
==============================
Einige der Vorschläge sind Geschmackssache. Bei
"und der Instrukteur meinte, dass XXs Zeichnungen so gut gezeichnet waren, dass er Probleme hätte, selbst so gut zu zeichnen"
muss wahrscheinlich "waren" durch "seien" ersetzt werden (indirekte Rede).

04.05.16 16:22
kann etwas schüchtern wirken
Sie können gerne mit mir Kontakt aufnehmen

04.05.16 17:35
Vielen Dank!

03.05.16 14:38, Aunekris
Hallo

Jeg leser akkurat nå en artikkel om øl i bladet Deutsch Perfekt. Så kom jeg over denne setningen: "Ich braue
öfter welches zusammen mit Freunden in der Küche." Hvorfor brukes "welches" her for å referere til øl? Er ikke
det et spørreord da?

03.05.16 15:34
Welches betyr noe og er ikke bare et spørreord.
Wenn er Geld braucht, kann ich ihm welches borgen.

03.05.16 15:38, Aunekris no
Javel, da skjønner jeg. Tusen takk for raskt svar :)

02.05.16 22:45, MikiNorge
Stichwörter: Pflichtpraktikum, Praktikum
Hei!
Hvordan kan man si Pflichtpraktikum på norsk?
--> Jeg har et forpliktende praktikum (?)
Ein Praktikum, dass ich Studium fest vorgeschrieben ist.

Takk på forhånd :-)

02.05.16 22:48, Mestermann no
Es kommt auf den Zusammenhang an. Bei Medizinern heisst es z.B. turnustjeneste.

02.05.16 22:51, Mestermann no
Obligatorisk praktikum ist auch eine Möglichkeit.

02.05.16 22:54, MikiNorge de
Danke für die sehr schnelle Antwort. Ich benutze dann Letzteres. Das Wort lässt sich
auch nur schwer in andere Sprachen übersetzen, da es das System nicht überall gibt.

02.05.16 23:01
Også plikttjeneste.
Lønn under opplæring med påfølgende
plikttjeneste.

03.05.16 11:57
"Arbeidspraksis" sagt man auch oft.

02.05.16 13:17
Stichwörter: Informasjonledelse, Informationsfluss, Informationsleitung
Informasjonledelse = Informationsleitung oder
Informasjonledelse = Informationsfluss
jeg har det dessverre ikke i noe sammenheng, er bare stikkord, men jeg synes at Informationsfluss høres nesten bedre ut, men jeg er litt usikker

02.05.16 13:18
takk på forhånd for alle som hjelper
Hilsen Eric

02.05.16 14:12, Mestermann no
Informasjonsledelse = Informationsleitung
Informasjonsflyt = Informationsfluss

01.05.16 16:03
Stichwörter: Börsianer, børstraktor, Geländewagen, landsted, terrengbil
Ist ein "børstraktor" dasselbe wie ein "terrengbil"?
Und woher kommt der Ausdruck? Sind es vor allem Börsianer, die solche Wagen fahren oder bedeutet "børs" hier etwas ganz anderes?

01.05.16 16:39, Mestermann no
Ja, ein børstraktor ist dasselbe wie ein terrengbil, also ein Geländewagen.

Und ja, dieser Wagentyp scheint in Norwegen von den Börsianern (Spekulanten, Maklern) besonders beliebt zu
sein. Sie haben ja oft "Hütten" (inzw. mit mindestens 7 Badezimmern) in den Bergen, gehen gern zu Jagd usf.,
und der Wagen strahlt wohl in deren Augen etwas dynamisches, praktisches und gleichzeitig etwas aristohaftes
aus. Deswegen fahren sie auch in der Stadt mit diesen Riesendingern herum.

01.05.16 17:11
Also dasselbe wie bei uns in Zürich ein "Züribergtraktor". (Der Züriberg ist die beste Wohnlage von Zürich (südseitig, mit Seeblick, dort wo die Wohlhabenden residieren))

Vielen Dank für die Antwort!

01.05.16 17:33
Ergänzende Frage an Mestermann (oder andere): Wie sagt man denn "Hütte" (hier also "luxuriöse Residenz") auf Norwegisch?

01.05.16 17:58, Mestermann no
Komischerweise sagt man, auch wenn die Berghütte noch so gross wie ein Palast ist, immer noch "hytte", bzw.
"fjellhytte", "hytte på fjellet", seltener "jakthytte".

Für ein grösseres, privates Ferienhaus am Meer oder in anderen, niedrigen Gebieten: Landsted ("hytte" kommt
auch da vor, auch wenn das Haus riesig ist).

01.05.16 12:22
hei kan nokon hjelpe meg til å oversette denne teksten, eg treng den til ein framføring imorgon.
Sveits
Arealet i Sveits er 41 290 kilometer i andre.
Det er 8 121 830 innbyggjarar i Sveits.
Sveits har tre offisiellle språk, det er tysk, fransk og italiensk.
På tysk blir det kalt Die Schweiz, på fransk: Suisse, på italiensk: Svizzera, og retroromansk som og blir snakka: Svizra, formelt det sveitsiske elsdforbund eller konføderasjonen Sveits.
Sveits er ein forbundsrepublikk i Sentral-europa, og det utgjer ein vestleg del av fjelkjeden Alpane.
Sveits grensar mot Tyskland i nord, Frankrike i vest, Italia i sør og Austerrike og Lichtenstein i aust, og derfor er det ein inlandsstat.
Hovudstaden i Sveits er Bern, og det er den fjrde mest befolkede byen i Sveits. Byen blei grunnlagd i 1191. Bern blir delt i to av elva Aare.
Valuttaen i Sveits blir kalla Schweizer Franken.
Nasjonaldagen i Sveits er første august, og nasjonalsangen heiter Schweizerpsalm.
Flagget til Sveits er raudt med eit kvitt kors i midten.
Samenlignet med Noreg er Sveits eit veldig lite land, men har mange fleire innbyggjarar enn Noreg. Sveits har og ein del fjell, som for eksempel Alpene går gjennom halve arealet til Sveits, sjølv om Alpene går gjennom nabolanda og, så er det Sveits som verkeleg blir dominert av denne fjellkjeden. Sveits er meir eit sletteland, fordi Mittelandet er eit sletteland sentralt i Sveits og det området har ein gjennomsnittshøgde på 400 moh.
Sveits har eit rikt utvalg av gamle kyrkjer. Men det er og andre typer architektur som er veldig turistbesøkte som for eskempel Pavilion d'été à sierre, som bilr sett som ein usynlig arkitektur. Det er eit feriehus bygd oppe i åsene i Sierre, Sveits.
Men og Tschuggen Grand hotel er ein fin plass å reise til. På ein størelse av 5000 meter i andre, har arkitekten Mario Botta laga ein paradis i hjertet av fjellet. Han har laga ein plass der ein kan slappe av og nyte naturen, finne indre ro, eller rett og slett berre kose seg.
Eg valte å ta med dette spaet fordi eg syns den er veldig fin, og veldig spennande.
Det var det eg hadde om Sveits.
her er kjeldenene mine.
Takk for meg.

tusen takk

01.05.16 13:47
Se forumregel 4. Prøv selv å oversette så mye du kan (og ikke lever bare google-oversettelse) så vi rette på feil.

01.05.16 15:35, Mestermann no
Litt av hensikten med å gjøre lekser, er at du gjør dem selv... Ellers lærer du jo ingen ting. Men du kan få hjelp
når du har gjort leksen.

01.05.16 15:58
jaja dte skjønner eg
her har eg prøvd å oversette sjølv, det som star I parantes fekk eg ikkje til.
Schweiz
Die Fläche in Schweiz ist 41 290 km2.
Es ist 8 121 830 Einwohner in Schweiz.
Schweiz haben drei amtlich Sprache, es ist Deutsch, französisch und italienisch.
Am Schweiz bleibe der Land Amt die Schweiz, am französisch Suisse, am italienisch Svizzera, und am retroromanien Svizra, ( formelt det sveitsiske eldsforbund eller konføderasjonen Sveits.
Schweiz ist eine Bundesrepublik in Zentral-Europa, und es betragen ein westlich Teil ab Gebirgen Alepene.
Die Schweiz grenzt an Deutschland im Norden, an Österreich und Lichtenstein im Osten, an Italien in Süden und and Frankreich im Westen.
Die Hauptstadt im Schweiz ist Bern, und es ist der vierte meist (befolkede) Städte im Schweiz. Die Stadt bleibt gegrundlagd seit 1191. Bern bleiben geteilt im zwei am Flüsse Aare.
Der Währung im Schweiz Amt Schweizer franken.
Das Nationaltage ist am erste August, und die Nationalhymne heißt Schweizerpsalm.
Die Fahne ist rot mit ein weiß Kreuz inmitten.
Verglichen mit Norwegen ist Schweiz eine kleine Land, aber habe viele mehr Einwohner auch Norwegen. Schweiz habe eine Teil Berg, zum Beispiel Alpene, welche bedecken halpe Fläche ab Schweiz, (sjølv om alpene går gjennom nabolanda, så er det sveits som virkelig blir dominert av denne fjellkjeden). Mitteland ist eine Ebene zentral im Schweiz, und dem Bereich Durchschnitt Anhöhe an 400 meter nach Meer.
Scweiz ist reich an Auslese ab alte Kirche. Aber es ist andere Type architektur welche ist sehr groß Sehenswürdigkeit, zum Beispiel Pavilion d'été à sierre, zum bleibe erblicken zum ein ubsichtbar architektur. Es ist ein Urlaubhaus gebau nach oben Bergrücken in Sierre, Schweiz.
Aber Tschuggen Grand Hotel ist ein schön Platz zu Färht aus. Ab ein Große ab 5000 m2, Stararchitekten Mario Botta hat eine Paradise in Herz ab der Berg. Er habt gemacht ein Platz wo ein kannst ausspannen und genießen die Natur, Finne Innere Ruhe, oder ganz einfach es sich bequem machen.
Ich Wähle diese Spa wiel ich finde es sehr schön und sehr spannende.
Es war des ich habe ob Schweiz.
Hier ist meine Quellen.
Danke schön.

01.05.16 16:04
jeg skjønner hensikten med lekser, og jeg har høy måloppnåing I tysk men jeg vil vere sikker på orda når jeg skal ha framføring slik jeg har nå, for jeg hadde en altfor kort tekst til min oppnåing sa læraren hva det nå betyr, men tusen takk for tipsa, og jeg prøvde så godt jeg kan til å oversette teksten men jeg føler jeg har noen feil der

01.05.16 16:50, Mestermann no
Ok, fint. Det er endel feil, men meningen er jo at læreren skal danne seg et bilde av hvor du står. Teksten er
noenlunde forståelig. Her kommer etpar forbedringstips:

Du bør slå opp alle substantivene og finne kjønnet på dem. Sveits er for eksempel hunkjønn ("die Schweiz"), mens
"Land" er intetkjøknn ("das Land"). Så bør du bøye dem i kasus så riktig du kan: "in der Schweiz" (dativ).

Pass også på at du ikke blander entall og flertall: Stadt er f.eks. entall, Städte er flertall.

befolket = bevölkert
naboland = Nachbarland

Spør læreren om dere kan jobbe litt med setningsbygningen, altså rekkefølgen på elementene i setningen. Du har
mange steder norsk rekkefølge. Spør også om dere kan jobbe litt med preposisjonene: "om" eller "fra" blir ofte på
tysk til "von". Se på de stedene der du har brukt "ob" og "ab" osv. og prøv å finne riktig preposisjon.

02.05.16 10:46
ok tusen hjertelig takk for hjelpa.

Mai 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat