Direkt zum Seiteninhalt springen

März 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
Hei. Kan noen forklare meg forskjellen på ist og sind? Skjønner ikke helt hvem av de keh skal bruke.

29.03.17 20:32, Geissler de
Du bruker ist når subjektet står i entall, f. eks.

Das Kind ist müde.

Står subjektet derimot i flertall, eller er det flere subjekter, bruker man sind.

Die Kinder sind müde.
Alex und Sarah sind Kinder.

Hei sammen,
hva er ordet vergnügungssteuerpflichtig på norsk ?

29.03.17 19:48, Geissler de
Det finnes neppe en direkte oversettelse for dette.

Vanligvis brukes ordet i en negativ setning, i en ironisk betydning:
„Das Spiel war nicht gerade vergnügungssteuerpflichtig.“
Kampen var ikke akkurat en fornøyelse å se på, dvs. den var kjedelig.

Uttrykket kommer fra „Vergnügungssteuer“, ordrett oversatt underholdningsskatt. Dette
begrepet omfatter flere skattearter, f. eks. skatt på pengespill, dansearrangementer eller
prostitusjon (som er lovlig og skatte- og avgiftspliktig i Tyskland).
Når noe ikke er underholdende, burde man altså slippe å betale skatt for det, ifølge denne
logikken.

29.03.17 20:24
Kampen var ikke verd inngangspengene.

Hallo zusammen,

kennt jemand ein norwegisches Äquivalent zum deutschen "jemanden alt aussehen lassen" (im übertragenen Sinne)?

Vielen Dank schonmal!

29.03.17 15:28, Mestermann no
Å få noen til å virke gammel, od. få noe til å virke gammeldags.

29.03.17 15:38, astronaut
Takk for svaret, Mestermann.
Nur um ganz sicher zu gehen, passt das auch in diesem Kontext?

"Sie war eine so gute Tänzerin, dass sie den Tanzlehrer alt aussehen ließ."

Also "alt aussehen lassen" im Sinne von "der Tanzlehrer kann nicht mithalten mit ihren Fähigkeiten", ganz unabhängig vom tatsächlichen Alter.

29.03.17 16:56, Mestermann no
Nein, dann passt es eher nicht. Dann lieber direkt beschreiben: Hun var så god en danser at hun fikk selv
danselæreren til å virke klossete, o.ä.

29.03.17 17:20, astronaut
Alles klar, vielen Dank!

Hallo,

kann mir jemand eine gute Übersetzung für "Fragenkomplex" geben? (Zusammenhang: Ich möchte
den Aufbau eines Interviews beschreiben, das in verschiedene Fragenkomplexe unterteilt ist)

Danke
Sendl

28.03.17 16:36, Mestermann no
Spørsmålsrekker od. spørsmålsgrupper, evt. rekker av spørsmål, grupper av spørsmål.

28.03.17 17:16
Takk

Hva betyr egentlig lell i en setning som denne:

"Døyr du, så døyr du lell, trur eg."

Dør du, så dør du alene?

Eller:

Dør du, så dør du uansett?

27.03.17 22:18
Har tygget litt på spørsmålet og er kommet frem til at det har den sistnevnte betydningen. Lell betyr jo allikevel og meningen er vel noe som:

Skal du dø, så dør du, samme hva du gjør..

Etternavn
Hei!
Hva heter du med etternavn? eller Hva heter du til etternavn?

Hilsen, Heinrich

26.03.17 17:21
Til. Oder: hva er etternavnet ditt.

27.03.17 10:43
Med geht nicht.

27.03.17 14:56, hotspur
Danke!

Er det egentlig obligatorisk med flertallsbøyingen av prædikatsattributter på norsk?

I en reportasje om klarsynte nordmenn forklarer det norske mediet:

"Jeg forstår godt at folk blir skeptisk".

I underteksten står derimot denne setningen:

"Jeg forstår godt at folk blir skeptiske."

Jeg mener egentlig at flertallsbøyingen av prædikatsattributter er påbudt men er ikke sikker på om en ikke også kan gi avkall på den - som i tysk.

Hundene ble sinte - ikke sint, ville jeg ansett å være rett. Men kunne hundene fra tid til annen også bare ha blitt sint?

24.03.17 22:20
Hundene ble sinte er det korrekte.
Folk muligens med og uten bøyning.
Folk som kollektiv sint , som individer
sinte.

24.03.17 22:25
Bestemt form: Folket blir sint ,folkene
blir sinte.

24.03.17 23:40
Da er det faktisk en feil av "oversetteren". Rart at et norsk klarsynt medium skulle beherske grammatikken bedre enn den norske subtitle-skribenten... Han hadde jo det riktige originalet! Men kanskje ikke han heller stolte på den språklige evnen til en klarsynt en.

24.03.17 23:42
Ellers mange takk...

Det er sikkert en del flere som gjør dette feil:

http://forum.kvinneguiden.no/topic/571240-folk-som-aldri-blir-sinte/

25.03.17 07:56, Mestermann no
Det skal være flertallsbøyning her.

Med ordet "folk" uten bestemt eller ubestemt artikkel menes her "mennesker", "mange", "folk flest".

Folk blir redde.
Folk er ikke dumme.

(Det kan altså ikke hete "folk blir redd" eller "folk er ikke dumt").

Folk som kollektiv blir altså sinte og skeptiske, ikke sint og skeptisk.

Derimot vil "et folk" eller "folket" (f.eks. det norske folk, befolkningen i Norge) med entallsbøyning av adjektivet
kunne bli sint, skeptisk osv., mens alle folkene (alle folkeslag i verden, eller alle folkene (menneskene) vi ser stå
der borte) naturligvis med flertallsbøyning bli sinte og skeptiske.

Teksteren har altså gjort det riktig, og mediumet feil.

25.03.17 08:34
Som kuriositet kan nevnes at "folk" som kollektiv også er det eneste ord på norsk som kan bøyes i vokativ:
Folkens.

25.03.17 10:09
Da var det jo likevel sånn som jeg formodet helt fra begynnelsen av.

Og det norske klarsynte mediet viste seg å være likeens dårligsynt i språklige emner som i dagligdagse. Noe som muligens ikke er så forunderlig heller.

Tusen takk til alle som bidro til å se litt klarere...

25.03.17 11:22
Som det står skrevet i Bergens Tidende: Blind høne finner også korn.
Det "i språklige emner likeens dårligsynte mediet" kommer kanskje ut lenger øst i landet?

25.03.17 13:38, Mestermann no
:-)

25.03.17 19:16
@11:22
Ja, den "klarsynte" madammen var fra østlandet - å dømme etter hennes mål i alle fall. Men hvorfor spør du? Jeg tror ikke at folk fra østkanten er mere overtroiske og lettlurte enn fra vestkysten. Ellers så er det jo rart med all disse klarsynte i Norge.

25.03.17 21:39, Mestermann no
11:22 spør fordi "mediet" gjerne brukes i bestemt form om et massemedium, her f.eks. avisen Bergens Tidende,
mens bestemt form av en person som utgir seg for å være et klarsynt medium ofte (men ikke alltid) er
"mediumet".

26.03.17 00:35
Jeg forstår ikke en flis. Hvorfor står ordtaket i Bergens tidende? Det er jo et allment kjent og ytterst alminnelig ordtak? Og hvem er hønen? Og hvorfor blir det dårligsynte mediet trykket østafor? Så spørs det jo og om dårligsynt aldeles er et ord som fins.

26.03.17 13:00
Du får nesten rette spørsmålet til Bergens Tidende om hvorfor ordtaket står der.

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Blind-hone-finner-ogsa-korn-323873b.html

26.03.17 19:05
Ja, men hva er det som er galt med det? Forøvrig så handler artikkelen jo om ekte blindhet. Og det sentrale utsagnet lyder: "Blind høne finner nemlig også korn når forholdene legges til rette"...

26.03.17 22:00
Ironi er vanskelig å forklare på alle språk... men hvis du leser de siste svarene i tråden, finner du nøklene til
ironien der.

26.03.17 23:33
Åja. Så var den saklige stilen igjen, ikke sant ;-).

27.03.17 01:21, Mestermann no
Her kommer et forsøk på nødvendig oppklaring, så du ikke skal tro at noen driver gjøn med deg.

Du skrev: "Det norske mediet viste seg å være likeens dårligsynt..." osv. Her kan det virke som du sikter til en avis
(= mediet), ikke til den "klarsynte" (= mediumet), og det er her moroa begynner. Den beror på forvekslingen av
"mediumet" og "mediet".

11:22 skrev deretter: "Som det står skrevet i Bergens Tidende: Blind høne finner også korn". Her sikter 11:22
ironisk til mediet Bergens Tidende, altså avisen, og fortsetter med at det andre "mediet" (= avisen) kanskje
kommer ut lenger øst i landet.

"Blind høne finner også korn" eller "blind høne kan også finne et gullkorn" er kjente ordtak, og har forsåvidt ikke
noe med Bergen eller Bergens Tidende å gjøre (bortsett fra at det altså nettopp stod et innlegg med denne tittelen
i avisen). Men et medium (en klarsynt) kan også finne et gullkorn, altså treffe blink en sjelden gang,

Ditt utsagn om det "i språklige emner likeens dårligsynte mediet" fremsto altså som en avis, ikke som en klarsynt,
og det var dette spøken besto i. 11:22 ble fristet til ironisk å spørre om det andre "mediet" (den andre avisen)
kanskje utkom et annet sted, dvs. lenger øst i landet (Bergens Tidende er landets vestligste avis, det var poenget
her).

Norsk verbal humor har ofte mye til felles med britisk humor, med bruk av mye dobbeltbunn, understatement,
absurdismer og ironi, dvs. at man bruker tilsiktet flertydighet.

27.03.17 18:14
Mange takk for forklaringen.

Heisann,
hvordan sier jeg på norsk

Einen Zaun für Kaninchen aufstellen
Å ... et gjerde for kaniner.

Takk Nicole

23.03.17 15:52
Å sette opp et gjerde for kaniner.

23.03.17 16:37
Takk skal du ha.

23.03.17 17:30
Vil du ha dem innenfor eller utenfor gjerdet?

23.03.17 17:41
De skal være innenfor.

23.03.17 17:43
Jeg passer på kaniner til ei venninne. Og jeg vil gjerne at de hopper lit i
hagen og derfor trenger jeg et gjerde.

23.03.17 21:58
Det heter utegård og hus til kanin. Da må det vel også hete å sette opp et gjerde TIL kanin?

http://www.kaninboka.no/utekanin/2016/3/20/hyxzuhl6j1eyc4uowxxpsh92bzkroc

24.03.17 11:54
Helt riktig, "til". Setter du opp et gjerde for kaniner, er det kaninene som har gitt deg oppdraget.

24.03.17 13:15
Til ?
Ungarn har satt opp gjerder til ( ?? ) flyktningene.

24.03.17 14:05, Mestermann no
Nei, mot. Man setter opp et gjerde mot det man vil beskytte seg mot.

Man setter opp et gjerde til kaninene, mot reven.

I dette tilfellet kan man også si, som 21:58 forklarer, at man vil lage en utegård eller innhegning til kaninene.

24.03.17 15:21
Derfor også spørsmålet 17:30. Vil du holde dem utenfor, setter du opp et gjerde mot kaniner.

Hei

Wie würdet ihr das Wort "abknutschen" übersetzen.
Beispiel: als kleines Kind wurde ich immer von allen abgeknutscht.

Im Voraus schon mal Danke für eure Antworten

23.03.17 10:07
Hei,
Forslag: Som lite barn ble jeg klemt og klingt på av tante ....., onkel .... bestemor .... osv.
God torsdag fra Claus i Kristiansand

23.03.17 10:18
selvfølgelig: ...klint på

23.03.17 10:51
Flott - tusen takk for svaret - følte liksom for at "å kline" hadde meir betydning av "rumknutschen" og ikkje "abknutschen".

Takk for hjelpen. Ynskja dikka ein fin dag

23.03.17 11:10
Klemt på.

23.03.17 12:12, Mestermann no
Jeg ville ikke sagt "klint på" her, å kline handler om noe erotisk, altså "rumknutschen". Her handler det om et barn
som blir klemt og kysset på av tante, onkel osv.

23.03.17 13:15
Synes det er alltid kjempe interessant med språket. Eit lite ord som kan forandra innhaldet av ein heil setning.

Føler meg meir komfortabel med å bruke "kysset på" in denne samanheng (trur eg...)

Takk for hjelpen

Har dere et ord for skolelei?

23.03.17 09:08
Hei???
Mein Vorschlag: Schulmüde
God torsdag fra Claus i Kristiansand

23.03.17 10:03
"Schulverdrossen" kan også brukes men uten tvil er "schulmüde" mest vanlig.

Tja, da var den gode stemningen og livligheten ødelagt pga et fullstendig unødvendig, uforståelig, utagerende utbrudd og sensur ...

Wie schade :-(

Forsoning?

22.03.17 23:22, Mestermann no
Selv om det er mange hyggelige folk her, er ikke dette et sosialt prateforum, men et språkforum.

De siste to innleggene i tråden om banning skriftlig ble strøket. Det første strøk jeg fordi det var usaklig. Det andre
strøk jeg under noe tvil. Selve innlegget gjentok det som tidligere var sagt flere ganger, men uten å utdype det, og
inneholdt elementer som var OT, noe som også ble innrømmet i selve innlegget. At tråder blir lange, gjør ingen
ting, og heller ikke at innlegg er lange, men man må tilføre noe nytt og holde seg til saken. Innleggene må så langt
som mulig være til hjelp for den som har spurt og av interesse for dem som leser tråden.

Jeg reagerer mot ordet "sensur", idet jeg mener at strykningen av de to innleggene var helt innenfor vanlig
moderatoransvar. Det er ikke å sensurere, men å redigere. Dersom forumets drivere eller de faste bidragsyterne
her inne er uenig med meg, skal jeg sette innlegget inn igjen.

23.03.17 01:26
Helt enig med at det siste innlegget var usaklig, uten enhver som helst substans og formodentlig et forsøk å yppe til krangel.

Foruten forstår jeg det slik at det ikke var deg som skrev det.

I så fall er det god grunn til å tro at det var avsenderens mening å la det virke som om det stammet fra deg. Enda mere en god grunn å slette dette innlegget.

Når det gjelder det nestsiste innlegget, hvis slettelse du var i tvil om, så kan det selvsagt diskuteres om dette innlegget fra meg var viktig for Samtidens Store Spørsmål. Nei, det var ikke dét - selvsagt ikke.

Men om vi begynner på denne måten så kan samme spørsmålet stilles for en stor del av alle andre innleggene i den siste uken. Det gjelder jo for såvidt selv for - veldig interessante! - bidrag om Nidarosdomen i tråden om "katta", eller insider-"spørsmålet" om Tomas Espeland i tråden om innfløkt stil på norsk.

Det kan tilogmed diskuteres om trådstillerens spørsmål om virkningen av banneord på tyskere virkelig er et seriøst ment språkspørsmål eller heller noe som kan besvares med sunn menneskevett. Og selv oversettelsen av "Grünkernmehl" til norsk er muligens noe som ikke alle er like interesserte i.

Likevel eller kanskje akkurat derfor hadde jeg inntrykk av at alle som var med og bidro i den ene eller andre tråden kunne både nytte og nyte innleggene. Jeg syns det var ganske livlig i den siste tid :-).

Forøvrig så kan innlegget mitt ellers forbli slettet. For min del kunne hele tråden om banneord på tysk slettes siden også trådstarteren selv ikke ser ut til å være noe særlig engasjert eller i det minste motivert til å takke for svarene han fikk.

Men likeledes syns jeg at vi ikke burde være for strenge og for selvgode om hverandres bidrag her i forumet såfremt en språklig kontekst - im weiteren Sinne - eksisterer.

Jeg kan i hvert fall ikke se at noen her i forumet har hatt en skade av alt det som ble skrevet i den siste tiden - med mindre en ikke foretrekker selvfølgelig at det ikke skrives noe i det hele tatt her på siden.

God natt i Norge (und Deutschland)

23.03.17 01:41, Mestermann no
Poenget her er selvsagt ikke å begrense tråder som inneholder opplysninger som må sies å være for de spesielt
interesserte. Poenget er at bidragsyterne bør begrense sine private betraktninger og assosiasjonsiver noe. Det er
forskjell på å behandle et saklig spørsmål eller tema inngående på den ene side, og på den annen side å bruke
mye plass på å fortelle hva man tenker om ting som til dels ligger utenfor emnet.

Ellers vil jeg understreke at alle innlegg som står i en språklig-tematisk kontekst selvsagt er velkomne, og at jeg er
enig med deg i at tonen og selvdisiplinen i forumet har blitt mye bedre den siste tiden. Det tror jeg alle er fornøyd
med.

Hallo zusammen!

Was ist das norwegische Wort für Pestizid?

Liebe Grüße

21.03.17 20:20
"Pesticid", z. T. auch "plantevernmiddel". https://no.wikipedia.org/wiki/Pesticid

Hei alle sammen,
jeg ba disse dager om en oversettelse for "Grünkernmehl" til norsk. Jeg lovet å gi beskjed til dere på Heinzelnisse om jeg fand noe. I dag mottok jeg svar fra norsk språkrådet som jeg gjerne vil dele med dere:

Vi kjenner ikke til noen norsk betegnelse, og jeg ser i engelsk Wikipedia at de har beholdt den tyske betegnelsen på engelsk. Grünkern gir også noen treff på norske sider, da gjerne etterfulgt av en forklaring. Jeg ser også at Holli Mølle skriver at de bruker speltvarianten «Oberkulmer rotkorn», så det kan se ut til at flere av de tyske betegnelsene for ulike speltvarianter brukes på norsk.

Det kan altså se ut til at det er en viss tradisjon for at de tyske betegnelsene beholdes på norsk, og jeg vil tro at grünkern-mel, gjerne etterfulgt av en forklaring, vil kunne brukes.

Vennlig hilsen
Marianne Aasgaard
seniorrådgiver

Riktig god kveld fra Claus i Kristiansand

21.03.17 22:00
Gruenkern benevnes også Gruenkorn
på tysk og samsvarer vel med grønn
spelt eller umoden spelt på norsk.
( grønt speltmel )

21.03.17 22:47
Wie ich im vorigen Thread schon geschrieben hatte, habe ich ebenfalls die Bezeichnungen
"grønn spelt" bzw. "umoden spelt" auf norwegischen Sites gefunden.

Gruß
Birgit

22.03.17 00:24, Mestermann no
Så vet vi det. :-)

Hei hei! Jeg lurer på om man kan banne i en tysk tekst! Har hørt det er veldig veldig
sett ned på

21.03.17 12:13
Selvfølgelig kan man også i skriftlig tysk uttrykke forargelse ved å bruke kraftige ord.
Det er tonen, nuancene i ordbruket, anledningen, forholdet til adressaten etc. som
bestemmer hvordan "banningen" vil bli sett på.

21.03.17 12:41
Ikke til å glemme i hvilken del av landet det blir "bannet" med hvlike ord og uttrykk. Noe som i Bayern er normalt omgangstysk er andre deler av Tyskland alt annet en tilrådelig å bruke.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

21.03.17 14:42
Stemmer. Og heller forsiktig burde man være i tekster rettet til visse yrkesgrupper som
politibetjente eller offentlig ansatte. Toleransenivået her er nokså lavt og hvis
banningen (muntlig eller skriftlig) oppfattes som fornærmende er dette ikke bare noe
"det er veldig veldig sett ned på"; det kan det til og med bøtelegges. Noen
skrekkeksempler finnes vedlagt:
http://www.juraforum.de/ratgeber/ordnungswidrigkeiten/was-kostet-eine-beamtenbe...

21.03.17 14:54, Mestermann no
Generelt skal man nok være forsiktig med å bruke banneord skriftlig på alle språk, fordi det ikke ser spesielt pent
eller intelligent ut. Det er ikke annerledes på tysk enn på norsk eller engelsk eller fransk.

21.03.17 22:13
I litteraturen kan man banne så mye
man vil, både i drama og romanform.

21.03.17 23:44
Om jeg får lov å tilføye til Claus' henvisninger:

Man blir ikke ilagt en bot for en fornærmelse i Tyskland. Man straffes av myndighetene.

Det er derfor en ørliten feil når det beskrives i artikkelen på juraforum-siden at en måtte betale et "Bußgeld" for en fornærmelse. Det blir faktisk pengestraff (Geldstrafe) i stedet.

Å fornærme en embetsmann i Tyskland blir nesten sett på som like så alvorlig en udåd som for eksempel en aldri så liten overtredelse av fartsbegrensningen i Norge...

Og forresten ikke bare "naturlige personer" kan krenkes i Tyskland men også statlige institusjoner som sådanne.

Det rådes sterkt ifra å kalle det tyske YYY-vesenet for en XXX-forening - for eksempel.

Også i Tyskland kan den overdådige bruken av skjells- og banneord føre med seg at "lensmannen" ringer på døren - slik det skjedde med han Anton Sjåbakken i saken om hans "sjit helvedes kåk" for snart 70 år siden...

22.03.17 00:34, Mestermann no
Fornærmelse av embetsmann eller offentlig tjenestemann er straffbart også i Norge.

Nå var det vel ikke dette OP spurte om, men om hvordan banneord i skrift blir oppfattet generelt i Tyskland. Som
22:13 skriver, kan man i litteraturen selvsagt banne og bruke grove ord så mye man vil, også på tysk. I skriftlig
kommunikasjon ellers bør man være varsom med å bruke slike ord, slik man også bør være varsom med det på
norsk. I et brev til en myndighetsinstans bør man helt la det være, og det gjelder i begge land. Ikke så mye fordi
man kan tenkes å få en straffereaksjon, men fordi det er lite hensiktsmessig; man oppnår ingen ting ved det.

Ikke noe annet ingenting annet intet annet

Hvilken av disse formene er rette? Bokmål er de da vel alle? Er der en betydningsforskjell?

21.03.17 02:04
Mente å skrive:

Ikke noe annet / ingenting annet / intet annet

21.03.17 03:51, Mestermann no
Det er ikke egentlig noen særlig betydningsforskjell, alle tre formene er bokmålsformer, alle tre betyr "nichts";
forskjellen er først og fremst stilistisk.

I skrinet var det bare støv, intet annet = knapp og formell form.
I skrinet var det bare støv, ingenting annet = mer uformell form

I skrinet var det bare støv, ikke noe annet = også uformell form, brukes ofte synonymt med de to formene over,
men her betones noe til en viss grad; det kan altså tolkes som at et noe man forventet eller håpet på ikke var å
finne, eller det betones at det ikke var noen andre gjenstander i skrinet.

21.03.17 06:53
Einmal mehr zeigt sich der Facettenreichtum der norwegischen Sprache. Hyggelig dag i Norge.

21.03.17 11:39, Mestermann no
Legg merke til at "et intet" er det substantivet man vanligvis bruker for "das Nichts": Det store intet, han forsvant
ut i intet.

22.03.17 08:40
Mange takk!

...stødig på vei ingen steder...

Hvordan må man forstå det ovenstående setningsfragmentet?

"..mit festem Kurs nach nirgendwohin..."? Oder "...trittsicher auf dem Weg nach nirgendwohin"?

Hele setningen lyder:

Elva var ikke stor nå, men den rant oppjaget, i strie, buktende strømmer. I takt med elva gikk en lang rekke menn med blikket festet på føttene, anspente skuldre, stødig på vei ingen steder.

20.03.17 00:15
unerschütterlich ins Nirgendwo ... steht wohl in der deutschen Übersetzung:

https://books.google.de/books?id=5MtqAgAAQBAJ&pg=PT15&lpg=PT15&dq=un...

Så det er vel rett med "trittsicher auf dem Weg nach nirgendwohin" - rent grammatikalsk altså. Om betydningen av "stø" er mere unbeirrbar / unerschütterlich eller trittsicher kan vel diskuteres...

Originalen:

The river wasn't swollen now, but it was running urgently, in strong ropy currents. Moving apace with the river was a long single-file line of men, eyes aimed at their feet, shoulders tense, walking steadfastly nowhere. As I watched them, one suddenly looked up at me, his face in shadow, an oval blackness. I turned away. ( http://www.npr.org/2012/05/14/152289627/exclusive-first-read-gone-girl-by-gilli... )

Schreibstil erinnert etwas an Tod in Venedig.. hmmm

20.03.17 02:18, Mestermann no
Jeg har lest at boka er både god, velskrevet og spennende, og det er alltid viktig når man skal lese en bok på et
fremmedspråk. Jeg tror også den er godt oversatt, for oversetteren er svært kompetent. Men forfatterens engelsk
blir til en svært blomstrende stil på norsk, med mange adjektiver og lange perioder med mange innskudd. Det er
ikke egentlig typisk for norsk, skjønnlitterær prosa, og de (få) norske forfattere som mestrer de lange perioder
med mange innskudd og adjektiver, går til verks på en annen måte.

Som 00:15 bemerker, minner stilen om Døden i Venedig. Det finnes to fremragende oversettelser av Manns
berømte novelle til lytefritt, musikalsk norsk, men allikevel kunne ingen av dem ha vært skrevet slik på norsk,
hverken i gamle dager eller i dag; man merker straks at de er oversettelser.

Det samme kan man umiddelbart se av setningen du spør om lenger ned i forumet, nemlig "Kjærligheten er
verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine
motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft av blod". Det er en korrekt
gjengivelse av det som står i originalen, og det er godt løst av oversetteren, men ingen seriøs norsk forfatter med
vettet i behold, død eller levende, ville ha kommet på å skrive noe sånt. Det er helt på siden av stilidealene i norsk
litteratur - enda så forskjellige de kan være seg i mellom, og uansett sjanger.

Så det er mulig at du av rent pedagogiske grunner burde vurdere å finne en bok med et noe mer ukunstlet språk
til å begynne med, så du ikke blir hengende fast i intrikate setninger og blomstrende stil.

20.03.17 12:21
Helt enig. Hvis jeg skulle lære tysk, ville jeg lest en tysk forfatter, ikke en oversettelse av en amerikansk krim til
tysk. Du vil nok ha best utbytte rent språklig av å lese en bok som opprinnelig er skrevet på norsk.

20.03.17 12:22
Som for eksempel Sofies verden

20.03.17 12:56
Den er ikke spesielt godt skrevet. Men den er i det minste på norsk.

20.03.17 14:53
Selvsagt, så har dere rett. Mine valg ved innkjøpet av bøkene vsr en kompromiss mellom norske terningkast, tyske anbefalinger og pris basert på overbevisningen at det måtte være det samme om en leste en opprinnelig norsk bok eller en godt oversatt bok. Det var sikkert litt naivt å tro og ikke den lureste måten å velge imellom.

Når det gjelder akkurat "Flink pike" så samtykker jeg mef Mestermann at den godt oversatt såvidt jeg kan bedømme det da i det hele tatt. Det er hovedsaklig dens mange metaphoriske antydninger som gjør den litt vanskelig å forstå. Det gir jo sannsynligvis mening hvorfor denne lange rekke menn gikk med senket blikk "stødig" "ingen steder". Bakteppe til fortellingen ser ut til å være den økonomiske krise (rettere sagt vel heller: den sosiale krise som har rammet store deler av det amerikanske samfunn). Det har antakelig sin grunn i arbeidsledighet, skam derover og løsgjengeri at disse mennene er ute og går uten mål). Men når en først leser en sånn setning som ikke norsktalend da kan en jo tvile på hva en leser og hva som er virkelig ment.

Dersom boken er kjøpt får jeg bare føye meg i min skjebne og lese den til ende. En "fordel" er jo at det kryr av "eksotiske" norsk ord slik at jeg i hvert fall har anledning til å tøye det karrige ordforrådet mitt litt.

21.03.17 09:40
@ Mestermann, ang. "Kjærligheten er verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft av blod"

Nå er ikke norsk mitt morsmål, men jeg tror nesten at hadde man splittet opp setningen og gitt den enda litt enklere grammatikk, så kunne den vært skrevet av Tomas Espedal. Ikke at jeg ikke synes han skriver ganske pretensiøst da, men.

21.03.17 14:55, Mestermann no
Jeg tror ikke engang Espedal ville ha kunnet skrive en sånn setning i fullt alvor... :-) Hans norsk er virkelig bedre
enn som så.

Hva kaller man egentlig på norsk "Aufhetzen gegen " snakker dårlig om en person?

Hilsen Simone

19.03.17 19:57
hisse opp mot, oppvigle

19.03.17 20:24
"Tysk blå ordbok" übersetzt "aufhetzen" mit "hisse opp". Wenn Du den Begriff googelst
findest Du eine Menge Beispiele für den Gebrauch, aus Dagbladet vom 07.03.17 z. B. "Og
så vil de nok ikke hisse opp russerne mer." Hierbei geht es um Doping und Therese Johaug
und der Tenor liegt nach meinem Sprachgefühle eher auf "anstacheln" denn auf
"aufhetzen". Wenn stärkerer Tobak angemessen ist, würde ich, je nach Kontext, auch
"hetse" und insbesondere "mobbe" überlegen.

20.03.17 09:08
Hustad skriver:
aufhetzen v. hisse opp, oppvigle: Leute gegeneinander - hisse folk opp mot hverandre
God mandag fra Claus i Kristiansand

22.03.17 16:23
Jeg kom idag ved et tilfelle over den vedlagte artikellen og husket ditt spørsmal. I den
heter det "hetser": https://www.gamer.no/artikler/kvinne-ble-hetset-pa-grunn-av-mass-
effect-andromeda-animasjoner/378428

Her er et spørsmål om regnskap.

Noen vil beskrive arbeidsoppgavene sine som regnskapsfører i et patentbyrå. En av
oppgavene lyder slik:

____ av avgifter og kundekonti

Bakgrunnen er, såvidt jeg har forstått, at patentbyrået betaler patentavgifter for
kundene sine for å kreve dem tilbake ved et senere tidspunkt. Regnskapsførerens oppgave
går ut på å kontrollere at kundenes betalinger svarer til det patentbyrået har betalt
på forskudd.

Hva skriver man på norsk? Tilsvarende engelske yttrykk er visstnok "matching" eller
"reconciling".

19.03.17 15:25
Og det tyske uttrykk er "abgleichen".

19.03.17 16:31
Utligning?

19.03.17 21:08
Avstemme? Det er det man gjør med de forskjellige kontoene i et regnskap hvis jeg husker rett

20.03.17 10:05, Geissler de
Tusen takk for svarene.

Bli stående å...

Her https://www.nrk.no/nordland/kastet-opp-i-lufta-av-illsint-elg-1.7247531

fortelles det om en illsint elg som "blir stående å trampe" på bakken. Henholdsvis "blir stående å se".

Jeg stusser litt om det ikke burde hete "for å" i stedet for bare "å".

Er det tillatt å sløyfe konjunksjonen "for" her? Eller er min antakelse om konstruksjonen "for å" tilmed feil?

19.03.17 10:02
Din antakelse er feil. Og setningen i avisen er feil. Det skal være "og" istedenfor "å":
blir stående og trampe på bakken

19.03.17 10:29
Mange takk 10:02
Det ante meg at det var noe som var galt med setningene. Og jeg lurte jeg også på om det ikke kunne være "ble stående og" men forkastet det igjen. For rart er dette opplegget jo også. I og med at en skulle tro at det sto de samme grammatikalske formene foran og bak "og". Det går jo ikke an å si at "elgen ble trampe". Da måtte en sagt: elgen ble trampende. Eller: Elgen forsatte å trampe.
På tysk ville det blitt den forventete symmetriske konstruksjonen foran og etter "og": Der Elch blieb stehen (Infinitiv) und trampeln (Infinitiv). En ville ikke sagt: Der Elch blieb stehend und trampeln.
Da må en lære seg denne asymmetriske konstruksjonen utenat.

Jeg tror faktisk vi har vært igjennom nøyaktig dette spørsmålet for noen måneder siden. Der ser en hvor lite noen husker... Men selvsagt blir det ikke enklere når det står feil i avisen....

19.03.17 12:41
Må det ikke hete: "...blir stående og tramper"?

19.03.17 12:49
Jo, vi har vært gjennom spørsmålet før:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/9092
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/10806
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/11106
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/18787
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/22683
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/24040

Da findet man auch Erklärungsversuche für og statt å. Als Fazit bleibt, dass man diese Konstruktion einfach als "typisk norsk" akzeptieren muss, auch wenn sie für Deutsche und Engländer und wohl auch Schweden (trotz der engen Norwegisch-Schwedisch Sprachverwandtschaft) zunächst seltsam anmutet. Zu Schwedisch: da besteht ja keine Verwechselungsgefahr zwischen "och" und "att", und es heißt "blev stående och såg" gegenüber "blev stående att se".

Ich finde, die Hintergründe und den Ursprung dieser Konstruktion zu ergründen, ist ein gutes Thema für eine Studien-Bachelor-Masterarbeit. Vielleicht liest ja ein uni-aktiver Akademiker hier mit.

19.03.17 12:53
Nei, det heter ikke "... blir stående og tramper"
Etter og kommer et verb i infinitiv. Se permalinkene.

19.03.17 12:54
Tydningen min om den symmetriske konstruksjonen på tysk går det muligens også an å sette et lite spørsmåltegn etter.

For "bleiben" er jo bare infinitiv sammen med "stehen" - stehenbleiben.

Derimot finnes det intet ord som heter "trampelnbleiben". Heller ikke kunne en sagt på tysk (ikke etter min oppfatning i hvert fall): "Der Elch blieb trampeln". Enda verre ville "Der Elch blieb trampelnd" vært.

Antakelig altså bare fordi stehenbleiben er blitt til et ord som deles igjen i to ved bøyingen er det blitt lov å koble til en ytterligere infinitiv.

Men dette går bare med noen få ord som stehenbleiben eller sitzenbleiben. Det samme gjelder antakelig for norsk.

19.03.17 14:02
Nå begynner jeg til og med å tvile på mitt tyske språk. Går det i det hele tatt an å si:

"Das Kind blieb stehen und schreien.", "Der Elch blieb stehen und trampeln."

? Jeg tror nesten det er feil på tysk. Dette måtte nesten bli noe som ""Das Kind blieb stehen und schrie unvermindert weiter."

I så fall er det jo virkelig en helt særegen konstruksjon på norsk.

Hvilke verb kan en på norsk kombinere bli med partisipp? stå, ligge, være, sitte.. Er det noen flere? Elgen kunne jo "ikke blitt trampende" - eller kunne den?

19.03.17 14:48, Mestermann no
Nei, elgen kunne ikke blitt trampende, selv om en elg selvsagt i seg selv kan være trampende, men da uten noe
etterfølgende "og" + infinitivsverb.

Men den kan:
Bli stående og trampe
Bli liggende og lytte
Bli værende og spise
Bli sittende og tenke
Bli hengende og slenge

Det er mulig det finnes noen flere verb som kan brukes her, men disse er nok de viktigste. Felles for dem er at de
indikerer at en posisjon forblir den samme, stille, statisk. Derfor kan man ikke bruke "sveve" eller "fly", fordi de
indikerer bevegelse. "Fuglen ble flyvende og kvitre" går ikke, og heller ikke "ballongen ble svevende og
observere". Derimot kan man bruke "hengende" eller "værende".

Denne type konstruksjoner er nok særegne for norsk, ja.

19.03.17 14:59
Elgen ble stående og trampe. Her er det to handlinger som er sidestilt: Elgen stod og trampet. Regel: Vi binder
sammen presens partisipp og infinitiv med og.

19.03.17 15:40
Det virker som en sirkelslutning, og det er slett ikke en generell regel. Mestermann har listet opp en håndfull verb som passer til den spesielle konstruksjonen bli + presens partisipp + og + infinitiv. Som Mestermann sier, de indikerer at en posisjon forblir den samme. Spørsmålet som mange stiller og som må forbli ubesvart, er: hvorfor kommer det ikke et finitt verb etter og? Eller svaret er at det bare er så på norsk ved disse spesielle verbene. Og at "å" er feil.

19.03.17 15:59, Geissler de
Svaret er at det bare er sånn på norsk. Og "å" er feil.

19.03.17 16:37, Mestermann no
Jepp. Alle språk har slike særegenheter, som ikke umiddelbart kan forklares med annet enn at "det bare er sånn".
En språkviter kan kanskje forklare hvordan særegenhetene en gang i tiden har oppstått, men det viktigste her er
at regelen er som den er, og ikke spesielt vanskelig å merke seg.

Når et subjekt blir værende urørlig på stedet, eller stanser opp, mens det samtidig gjør noe annet, bruker man
disse formene, eks.: Han ble sittende og tenke. Han ble stående og lytte.

På andre språk ville man uttrykt det annerledes, men sånn er det altså på norsk.

Man kan forlange mye av et språk, men ikke at det alltid skal være helt logisk eller umiddelbart gjennomskuelig
eller forklarlig. Da må man nok heller lære seg esperanto.

19.03.17 21:58
Atter takk til alle som svarte.

Det er forresten etter mine begrep ikke bare et spørsmål om hvorfor det ikke kommer et finitt verb etter og, men også hvorfor det kommer et partisipp presens etter "bli".

For på tysk kommer det jo et infinitt verb etter "bleiben". Eller rettere sagt, så ble det et eget ord sui generis av "bleiben" og "stehen, sitzen, liegen, hängen". Man sier jo ikke "Er blieb stehend" på tysk.

Og på fransk, om ikke jeg tar feil nå, blir det brukt "ppp" - partisipp perfectum passiv" etter "rester": il restait assis.

På engelsk finner vi derimot vel begge varianter (remain seated, remain sitting - http://www.englishpage.net/showthread.php?271-What-is-the-difference ).

Hvilken form som skal stå etter "et" eller "and" i de franske eller engelske varianter klarte jeg ikke å finne ut med sikkerhet. Men det er vel helst finitte former...

På tysk må det visst komme et finitt verb etter "und" - noe jeg var kommet i tvil om. Jeg ville i morges sagt: "Das Kind blieb stehen und schreien" - uten å blunke. Antakelig norsken som forkvakler tysken min litt ;-).

Kanskje dette har også skjedd for lenge siden uten at jeg var blitt var det. Jeg pleier også å "sette opp" viduer på tysk til stor forbauselse av min tyske omverdenen.

Det er ikke bare en fordel med flere språk.

20.03.17 01:48, Mestermann no
Ja, en typisk feil for en engelsk- eller norsktalende som lærer tysk, er nettopp å si eller skrive "er blieb stehend",
istf. "er blieb stehen". Heller ikke det virker umiddelbart logisk for en som kommer utenfra. "Stehend" er jo
partisippet og viser til noe aktivt, nemlig det at han er eller ble stående, sml. at det heter "stehend arbeiten", å
arbeide stående, to work standing. Altså skulle man umiddelbart tro at det også het "er blieb stehend". Men
sånn er det altså ikke på tysk - mao. sånn er det på tysk, og sånn er det bare.

20.03.17 07:19
Til dem som mener at den diskuterte konstruksjonen er ulogisk. Hva med tysk "doppelter Infinitiv", til og med dreifacher Infinitiv? Hvor logisk er det at perfektum partisipp erstattes med infinitiv? Og gjør ikke tyskerne ofte feil her?

Aber vielleicht hätte ich diesen Beitrag besser bleiben lassen sollen.

(Zu spät, abgeschickt)

20.03.17 10:11, Geissler de
Nettopp, akkurat det at perfektum partisipp av modalverb og (andre verb som blir brukt på
lignende måte) er likt infinitiv (men ikke når de blir brukt som vanlige verb), er ganske
ulogisk. Jeg holdt på å sette dette fram som eksempel på rare konstruksjoner som man bare
får akseptere.

Jf.
Ich habe ihn kommen sehen.
Ich habe ihn gesehen.

Was heißt auf norwegisch: Lass uns Romme spielen?

19.03.17 10:53
Er det ikke "La oss spille Rommé" - enkelt og greit?

19.03.17 11:55, Mestermann no
Nesten, men "Rommé" heter "rummy" på norsk. "La oss spille rummy" er altså riktig.

Hvordan oversettes omskiftelighet best til tysk?

Som i steningen:

"Kjærligheten er verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft av blod."

Wankelmütigkeit, Flatterhaftigkeit - kanskje?

Jeg har satt med fore å lese litt norsk nå (og kjøpt en haug med bøker). Litt mere kresent norsk antakelig enn det en får lese på Verdens Gang sitt nettsted.

Men jeg frykter at det kommer til å bli desillusjonerende i de grader, når jeg allerede tygger på ukjente ord i innledningen og sliter med den grammatikalske forståelsen av en så enkel setning som den ovenstående.

Kanskje jeg gir meg etter dette siste forsøket å forbedre den rudimentære falleferdige norsken min.

Hvis jeg ikke gjør noen fremskritt og fremdeles får folk til å "sukke" når de leser mine spørsmål altså :-(.

18.03.17 19:08
Hustads oversettelse:
omskiftelig = veränderlich, wechselnd
God kveld fra Claus i Kristiansand

18.03.17 19:10, Mestermann no
Også: Unbeständig.

18.03.17 19:48, Mestermann no
Ikke gi deg. Du har et svært høyt nivå allerede, og det vil bare bli høyere etter hvert som du får mer øvelse.

Det er ingen i tråden under som har sukket over ditt spørsmål, som jo var godt og relevant, men over at du
betegnet helt vanlig bokmål som "fint norsk"; det kunne jo tolkes som nedsettende enten overfor bokmålet eller
overfor ditt eget, muntlige språk. Siden norsk er så variasjonsrikt og Norge har hatt en lang og opprivende
språkstrid, regnes det i dag som svært dårlig tone å karakterisere hverandres språk eller dialekter med forskjellige
epiteter. Det kan jo være greit for deg å vite.

I sammenhengen ordet omskiftelighet står i setningen du lurer på, kan så vel "Veränderlichkeit",
"Wechselhaftigkeit" og "Unbeständigkeit" passe som oversettelser.

18.03.17 23:03
@Mestermann og Claus

Mange takk for oppmuntringen. Vi får se om ikke "Flink pike" tar knekken på meg og mine ynkelige forsøk på "avrusting" allikevel.

Om ethvert avsnitt er formulert like "blomstrende" som det ovenstående forordet er ikke det så usannsynlig.

"Die Liebe ist der Welt endlose Unbeständigkeit - Lüge, Haß, sogar Mord, alle wie eins sind sie in ihr verwoben und sie ist ihrer Gegensätze unvermeidbares Erblühen, eine prachtvolle Rose mit einem hauchzarten Duft von Blut.

Hæ?

Men meget mere plagsomt en vanskene med å forstå en sånn innfløkt setning er jo at jeg fremdeles bestandig støter på sånne helt alminnelige uttrykk som "med unntak av" og ville valgt feil preposisjon om jeg skulle brukt vendingen.

"Parkering forbudt med unntak for lastebil(er)" ville det ha stått på et skilt om det var meg som skulle ha måttet lage et slikt skilt i morges. Og det kan jo ikke regnes som småfeil :-(.

Så skal jeg mate min puggeautomat Anki med "ubestandighet" som synonym for "omskiftelighet".

God kveld i Oslo, Kristiansand og annensteds i denne verden.

19.03.17 08:42
alle som én = allesamt, sämtlich, samt und sonders

Nur Mut, ingen snakker sånn som i forordets setning (sic). Med mindre du sikter på en nobelpris i litteratur, kan du bare glemme det som forbilde. Noe med pike? Prøv "Sofies verden".

19.03.17 10:50
Nobelpris er det ikke jeg sikter på :-).
Mange takk for rettelsen og anbefalingen. Boken med den nevnte tittelen er en krim-bestselger fra USA som har fått terningkast seks også i Norge.

God morgen Forum,

heter det egentlig "med unntak av" eller "med unntak for" på fint norsk? Jeg ville jo ha sagt med "unntak for".

Men ordboken UIB ser ut til å kjenne bare "med unntak av"?

Hvem har rett? Min språkfølelse eller uib?

Mange takk :-)

18.03.17 13:23, Mestermann no
"Unntak av" og "unntak for" betyr to forskjellige ting:

1. Med unntak av Petter, hadde alle guttene blå øyne.
Med unntak av Sverige og Island, var alle de nordiske landene involvert i Den annen verdenskrig.

I slike tilfeller, som vel er det du spør om, der en eller flere i setningen avsondres fra et generelt forhold, er
uttrykket "unntak av": Mit Ausnahme von.

2. Alle måtte bli med på turen, og det ble ikke gjort noe unntak for Petter.
Det blir ikke gjort unntak fra regelen om obligatorisk oppmøte.

I disse tilfellene, der det gjøres unntak, er uttrykket "unntak for". Verbet "gjøre" er vanligvis med.

18.03.17 13:26
Det er ikke "fint norsk", det er standard bokmål... sukk.

18.03.17 13:42, Mestermann no
Jeg ser at jeg har gjort en feil i siste eksempelsetning. Det skal selvsagt stå:

Det blir ikke gjort unntak fra regelen om obilgatorisk oppmøte for noen

18.03.17 17:22
Hei Mestermann,

vielen Dank. Da skal jeg forsøke å huske det sånn:

Med unntak av Petter ble det ikke gjort unntak fra regelen om oppmøte for noen av elevene.

Ordboken vant ... :-(

P.S.:
Hva mente du med "Verbet ''gjøre'' er vanligvis med"?

18.03.17 19:07, Mestermann no
Gjøre er så å si alltid med i sammenstillinger med "unntak for".

18.03.17 22:25
Jetzt kapiert. Danke.

19.03.17 11:23
"Gjøre unntak for noe" heißt ja wörtlich übersetzt "eine Ausnahme für jemanden machen". Es
gibt dafür aber auch die umgangssprachliche Redewendung "jemandem eine Extrawurst braten"
bzw. "eine Extrawurst gebraten bekommen".

Gibt es eine vergleichbare Redewendung auch auf Norwegisch?

Gruß
Birgit

19.03.17 15:52
En tilsvarende talemåte med utgangspunkt i substantivet ekstrapølse fins ikke. Men dersom en skal behandle
noen på en spesiell måte, bruker man f.eks verbet favorisere.

19.03.17 22:05
Dette ble jo drøftet her i formuet bare for en kort stund siden:

https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=ekstrap%C3%B8lse&setO...

;-)

21.03.17 18:35
... for en kort stund siden ...?

Interessante Zeitrechnung! ;-)

"Jens Stoltenberg gikk på Katta". - Gikk han på en katt?

18.03.17 12:32, Mestermann no
Hehe, nei, "Katta" er familiær forkortelse for Oslo Katedralskole.

Oslo Katedralskole - Schola Osloensis - er Oslos eldste skole, antagelig stiftet i 1153, muligens eldre. I dag er
det en videregående skole, og regnes for å være blant de beste i Norge. Den har ligget forskjellige steder i Oslo,
siden 1902 i Ullevålsveien. Skolen har et betydelig, gammelt bibliotek, og er den eneste skolen i Oslo som har
latinlinje, i tråd med sine gamle tradisjoner.

Listen over betydelige alumni er svært lang, Jens Stoltenberg er bare én av dem. Skolen har vært kalt "Katta" i
uminnelige tider. I russetiden bruker artianerne for øvrig en katt som symbol.

18.03.17 13:16
jeg vil bare nevne at katedralskolen
i Trondheim også ble kalt Katta.
Oddy

18.03.17 13:29, Mestermann no
Ja, og det gjelder også for katedralskolene på Hamar og i Kristiansand; de blir også kalt for "Katta", mens
katedralskolen i Bergen blir kalt for "Katten", i tråd med bestemt bøyningsform av "katt" på bergensk.

18.03.17 13:40, Mestermann no
Det er forøvrig Trondheim Katedralskole, Schola Nidrosiensis, som er den eldste av dem; den går tilbake til 1080
og er dermed Norges eldste skole.

18.03.17 13:43
Takk. Det står også at Stoltenberg gikk på Steinern??

18.03.17 13:47, Mestermann no
Det er Rudolf Steinerskolen i Oslo. Waldorfskolene i Norge kalles for steinerskoler, og både den i Oslo og andre
steder kalles gjerne for "Steiner'n", ofte skrevet uten apostrof: "Steinern". I likhet med Katta kan Steinern også
vise til en lang rekke kjente, tidligere elever (men ikke så lang som Kattas, naturligvis).

18.03.17 13:50
Takk. Hvorfor Nidrosiensis og ikke Trondheimiensis?

18.03.17 13:58, Mestermann no
Fordi Trondheims navn i middelalderen var Nidaros, latinisert til Nidros, og dermed altså Nidrosiensis. Nidaros
betyr "oset til elven Nid", og elven som renner gjennom Trondheim heter Nidelven den dag i dag.

Også Trondheim er et gammelt navn, trøndernes hjem, og betegnet området byen lå i. Etter reformasjonen kom
navnet mer og mer til å betegne selve byen, som frem til 1925 het Trondhjem.

I perioden 1925-30 ble byen omdøpt til Nidaros, som ledd i den språklige nasjonaliseringsiveren. Det skjedde året
etter at Kristiania ble til Oslo, av samme grunner. Navneendringen var lite populær blant trønderne, og i 1930 fikk
byen sitt gamle navn tilbake, men med den forskjell at den skulle hete "Trondheim" og ikke "-hjem", ettersom man
i departementet hadde følelsen av at navn med "heim" var "norskere" enn navn med "hjem". På trøndersk dialekt
sier man fremdeles Trondhjem (nærmere bestemt Tronhjæm), og ikke "-heim".

19.03.17 11:30
@13:50:

Eine der berühmtesten und geschichtsträchtigsten Kirchen in Norwegen ist übrigens der
Nidarosdom in Trondheim.

Gruß
Birgit

20.03.17 06:07, Mestermann no
Ja, det er riktig, men selve ordet "Nidarosdomen" har en interessant historie.

Nidarosdomen er Norges nasjonalhelligdom, bygget over Olav den Helliges (Olav II Haraldsson, d. 1030) grav.

I middelalderen var den et viktig pilegrimsmål for pilegrimer fra hele Europa. ). I 1814 ble det bestemt i Grunnloven
at den skulle være kroningskirke. Den siste konge som ble kronet her var Haakon VII i 1906, kroningsparagrafen
ble deretter opphevet. Kong Olav V ble signet her i 1958, og Harald V i 1991. Kronregaliene blir for tiden
oppbevart i Erkebispegården ved siden av domkirken.

Selve begrepet "Nidarosdomen" brukes i selve Trondheim mest offisielt, hyppigere utenfor Trondheim, og ble på
samme måte innført i tidligere nevnte nasjonalromantiske periode da man ønsket å gjenvinne "opprinnelige" navn
på både det ene og det andre. I Trondheim kaller man fremdeles i dagligtale oftest kirken bare for "Domkirka" eller
"Domkirken". Grunnloven av 1814 har heller ikke et ord om noen "Nidarosdom", men angir i "kroningsparagrafen",
§12:

/Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke paa den Tid og med de
Ceremonier, han selv fastsetter./

Ordet "Nidarosdomen" er selvsagt i dag et helt etablert, legitimt og brukbart begrep. I denne sammenheng
interesserer bare ordets historie. I den nasjonale iver på slutten av 1800-tallet og utover syntes man nok at ordet
"Nidarosdomen" hørtes flott, nasjonalt og monumentalt ut, antagelig etter tysk mønster, som f.eks. "Kölner Dom".
Det er ingen andre domkirker i Norge som har et lignende navn med "dom"; de kalles Oslo Domkirke,
Stavanger Domkirke osv. Også dette viser at ordet "Nidarosdomen" er en nasjonalromantisk konstruksjon.

20.03.17 21:49
Men så har vi Ullensakerdomen.

21.03.17 03:42, Mestermann no
Ja, du har rett, men det tilnavnet er av ganske ny dato, og er nok dannet etter mønster av "Nidarosdomen" igjen.
"Ullensakerdomen", oftere kalt "Romeriksdomen", heter egentlig Ullensaker kirke. Et flott bygg fra 1958, den
fjerde kirken på stedet (den forrige kirken brant i 1953).

Hei alle sammen!
Ich bin auf der Suche nach einer nützlichen Liste von Norwegischen Phrasal Verbs. Hat jemand Vorschläge, wo ich eine finden könnte?
Takk!

16.03.17 20:06, Geissler de
Such mal nach „partikkelverb“

19.03.17 17:52
Det fins så mange "Partikkelverb" på norsk, så det er vanskelig å vite hvilke du anser for nyttige. Jeg fører opp
noen verb av infinitiv gi i forbindelse med preposisjon eller adverb: Gi bort, gi etter, gi fra seg, gi igjen, gi opp,
gi tapt, gi tilbake, gi videre.

hallo alle zusammen,
bislang hat mir das Wörterbuch von heinzelnisse sehr gute Dienste erwiesen ... doch heute brauche ich darüber hinaus eueren Rat ... ; )
Weiß jemand von euch wie "Erbbaurecht"korrekt übersetzt wird?
Besten Dank,
Jürgen

16.03.17 19:30
Ich würde es probieren mit "Lov om tomtefeste" oder auch "Tomtefesteloven". Anbei die
Verknüpfung zum Gesetzestext: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-12-20-106)

16.03.17 19:57
Ich muß mich ergänzen: Da Du ja nicht nach dem Gesetz frägst sondern dem Recht, wäre die
korrekte Antwort wohl: "Retten om tomtefeste"

17.03.17 01:21
vielen Dank ... du hast mich auf die richtige Spur gebracht ... das Store norske leksikon hat deine Übersetzung bestätigt ... ; ) Allerdings verwendet man wohl nur den Begriff tomtefeste als Erbbaurecht wenn ich den Erläuterungstext im Store norske leksikon richtig verstanden habe.

Gestern im VHS-Kurs sollten wir lernen, dass hadet ein eigenes Wort ist. Ich glaube das nicht. Im Netz fand ich bisher, dass hadet slang, oder jedenfalls eine nicht ganz korrekte Form von ha det (bra) ist. Was stimmt?

16.03.17 14:36
In keinem meiner norwegischen Wörterbücher findet sich dieses Wort. Ich vermute mal es ist ähnlich wie mich "Tschö" von Tschüß usw. Natürlich sagt man bei uns "hadde" aber das ist Dialekt und bedeutet so viel wie Tschüß. Wobei Tschüß von Adjö aus dem Französichen kommt. Aus der Basatzungszeit durch Napoleons Truppen in Hamburg. Wo man aus Adjö = Adschüß gemacht hat, und heute eben nur noch Tschüß.
Beste hilsen fra Claus i Kristiansand

16.03.17 15:49, Mestermann no
Man irrt sich in Deinem VHS-Kurs. Wie Claus schreibt, ist "hadet" in keinem Wörterbuch zu finden, sondern ist,
wie Du vermutest, eine Abkürzung für "ha det bra", und wird getrennt, als zwei Wörter geschrieben: "Ha det".

16.03.17 16:36, hotspur
Tusen takk Euch beiden für die schnelle Antwort.
Beste Grüße von Heinrich in Hessen

all - med eller uten bestemmelse - eller alt ettersom (?)

Selvsagt heter det "alt lyset vi ikke ser". Men så kommer jo spørsmålene.

Er det lov med "all det lyset" (1) henholdsvis "alt det lyset" (2) også? Og hva med: "All lyset"? (3) Eller: "Alt lys"? (4) "All lys"? (5)

Om jeg får lov å gjette da er

(1) feil
(2) rett
(3) feil
(4) rett
(5) feil

Deretter må "alt" bøyes i samsvar med intetkjønnet til lys. Men ellers kan en bruke det både uten enhver, med enkel eller med dobbel bestemmelse - ?

15.03.17 23:59, Mestermann no
Følgende former er, som du kom frem til selv, korrekte. Alt må bøyes i samsvar med substantivets kjønn.
Forskjellen mellom formene er stilistisk:

Alt lys vi ikke ser (kunne f.eks. stått i en fysikkbok)
Alt lyset vi ikke ser (er det vanligste, og mest likt dagligtale)
Alt det lys vi ikke ser (det vil man nok si bare hvis man skal ha en svært høytidelig, poetisk tone, men er korrekt)
Alt det lyset vi ikke ser (også vanlig og likt dagligtale)

16.03.17 06:31
"Alt lyset vi ikke ser" er en bok om en blind jente. Anbefales.

16.03.17 21:36
@Mestermann:
Vielen Dank! Da gjettet jeg jo ikke så galt.

Det jeg lurer på nå, er jo hva det blir i flertall.

Følger man den ovenstående logikken måttet det blitt:

1) Alle (stearin-)lyser (på juletreet var tent.)
2) Alle (stearin-)lysene (...)
3) Alle de (stearin-)lyser (...) (??? nei! - ?)
4) Alle de (stearin-)lysene (...)

Faktisk tror jeg at 1) og 3) er feile. I flertall bare bestemt form sammen med "alle"? Vermutlich, weil die unbestimmte Form nur zu unzählbaren Dingen passt und Dinge im Plural grundsätzlich zählbar sind...?

Passer det ovenstående mønsteret også for den maskuline formen?

A) All sorg vi ikke ser...
B) All sorgen vi ikke ser...
C) All den sorg vi ikke ser...
D) All den sorgen vi ikke ser...

a) Alle tårer som måttet bli spilt i menneskets historie... (feil?)
b) alle tårene som ...
c) alle de tårer... (feil?)
d) alle de tårene...

?

@06:31
Mange takk for anbefalingen. Den er mottatt og blir satt høy pris på.

17.03.17 00:48, Mestermann no
Nesten alt riktig. Men substantivet lys bøyes slik:

et lys
lyset
flere lys
alle lys/lysene

Følgelig er disse to formene riktige:

Alle stearinlys på juletreet var tent
Alle stearinlysene på juletreet var tent (dette den formen man ville brukt i dagligtale).

1 og 3 var altså, som du selv antok, feil (ikke "feile").

Når det gjelder de to eksemplene fra maskulinum (felleskjønn) som du nevner, sorg og tårer, er nesten alt riktig.
Og feilen ligger ikke i bruken av substantivet, men i resten av den siste eksempelsetningen; den skal være slik:
"Alle tårer som måtte ha blitt spilt i menneskets historie".

Resten er riktig. Også for både sorg og tårer gjelder at de formen som blir hyppigst brukt i dagligtale er: all sorgen
eller all den sorgen, og alle tårene eller alle de tårene.

18.03.17 18:01
Tusen takk.

Jeg må faktisk først la det synke inn litt før jeg forsøker å forstå det.

Det er ganske overraskende at norsk byr på en så mye større mangfold å uttrykke seg på enn tysk.

Det som forvirrer meg hver gang på nytt er at det går an å kombinere artikkelene på tvers, altså en bestemt artikkel med en ubestemt form. Går dette bare (utenom faste uttrykk og navn) i sammenheng med "alle" eller er det lov generelt?

Jeg syns synd på et tre som ble hugget ned i går. ("ubestemmelse")
Jeg syns synd på treet som ble hugget ned i går. (enkel bestemmelse)
Jeg syns synd på det treet som ble hugget ned i går. (dobbel bestemmelse)

<?> Jeg syns synd på det tre som ble hugget ned i går. </???> (høytidelig?)

Jeg syns synd på trær som ble hugget ned i fjord.
Jeg syns synd på trærne som ble hugget ned i fjord.
Jeg syns synd på de trærne som ble hugget ned i fjor.

<?> Jeg syns synd på de trær som ble hugget ned i fjor. </???> (høytidelig?)

18.03.17 19:34, Mestermann no
Alle eksemplene du gir, er grammatisk riktige. Dette med enkelt og dobbelt bestemmelse byr ofte på forvirring for
dem som skal lære norsk som fremmedspråk. Man må lære seg det ved å lytte, lese og bruke språket. Det kan
sikkert andre i forumet, som har lært seg norsk, bekrefte. (Uten grammatikalsk sammenligning må den som lærer
seg tysk, slite på samme vis med å forstå nyansene mellom dativ og akkusativ).

Det gir ganske riktig en stor, stilistisk variasjonsrikdom. Det er ofte umulig å angi eksakt når det er "riktig" å bruke
f.eks. "treet" eller "det treet", for begge peker på ett bestemt tre, og den siste muligheten, "det treet", gjør ikke
egentlig annet enn å peke på det samme treet to ganger, altså understreke det ytterligere. Det vil altså ofte bli en
smakssak eller en følelsessak. De som skriver profesjonelt, arbeider mye med å finne presisjon og rytme i språket,
og for dem er dette problemstillinger som ofte bare kan avgjøres ved å lytte til hva som klinger best, og om det
virker "for knapt" med "treet" eller "for mye" med "det treet".

Jeg syns synd på et tre som ble hugget ned i går = da synes du synd på ett eller annet tre
Jeg syns synd på treet som ble hugget ned i går = det er den vanlige måten å si det på
Jeg syns synd på det treet som ble hugget ned i går = også vanlig, men du peker ytterligere på det bestemte treet
Jeg syns synd på det tre som ble hugget ned i går = en slik setning vil virke veldig høytidelig og gammeldags.

Flertallseksemplene dine er også riktige, men byr på noen ytterligere finesser, som kanskje gir deg et innblikk i
hvordan dette enkelte ganger kan spesifisere hvordan ting forholder seg:

Jeg syns synd på trær som ble hugget ned i fjor (ikke "fjord") = da synes du synd på en ubestemt gruppe trær.
Jeg syns synd på trærne som ble hugget ned i fjor = vil være en dagligdags måte å si det på, men OBS: kan
tolkes som alle trær som ble hugget i fjor.
Jeg syns synd på de trærne som ble hugget ned i fjor = på ny en vanlig måte å si det på, men kan peke spesifikt
på de bestemte trærne som ble hugget, f.eks. trærne på egen eiendom.
Jeg syns synd på de trær som ble hugget ned i fjor = ja, vil virke svært høytidelig, men "de trær" kunne stått i en
lærebok i biologi: "Av de trær som ble hugget i fjor, var 75 prosent bartrær og 25 prosent løvtrær".

Du kunne også skrevet "alle de trær" eller "alle trær som ble hugget i fjor", og da angir setningen at du mener alle
nedhugne trær i verden.

18.03.17 22:20
Mange takk for den uførlige forklaringen. Ser litt klarere nå når alt kommer til alt, håper jeg.

Kanskje en del av forvirringen stammer fra den danske kommunikasjonen min eller fra de mange danske filmene jeg har sett.

Jeg kan ikke si dette med visshet men jeg har inntrykk av at danskene bruker bestemt artikkel med ubestemt ordform mye hyppigere enn nordmenn.

"Det tre sto i veien for den bil" er vel noe en dansk kunne sagt uten videre i en dagligdagse talemåte - ?.

Det høres kult ut.

Men det er forvirrende når man ellers ikke er vant med denne konstruksjonen.

Til tross for at det jo i bunn og grunn følger den "tyske" måten å bøye (eller rettere sagt å ikke bøye):

Eine Frau - en kvinne
Die Frau - den kvinne
Ein Mann - en mann
Der Mann - den mann
Ein Kind - et barn
Das Kind - det barn

= ingen forandring ved substantivet - samme om det er bestemt eller ubestemt form og den bestemte eller ubestemte formen angis utelukkende ved selve artikkelen.

Systematisk betraktet finnes det altså i norsk en ubestemt form men hele tre variasjoner av bestemte former - enkel bestemmelse, dobbel bestemmelse og en slags "hybridbestemmelse".

Hyggelig kveld i Norge.

18.03.17 23:09, Mestermann no
Det er riktig at danskene ikke bruker like mye dobbel bestemmelse som på norsk.

Men pass på, jeg er ikke sikker på at du har forstått det riktig. Skjemaet ditt skal se slik ut:

Eine Frau = en kvinne
Die Frau = kvinnen
Die Frau = (påpekende) den kvinnen (en sjelden gang, svært høytidelig og formelt: "den kvinne", som i "den
kvinne er ikke skapt som ikke er svak for smiger" og lignende fraser)

Ein Mann = en mann
Der Mann = mannen
Der Mann = (påpekende) den mannen, (en sjeden gang, høytidelig og formelt: "den mann", som i "den mann er
ikke skapt som ikke er svak for ros" osv.).

Ein Kind = et barn
Das Kind = barnet
Das Kind = det barnet ("det barn": som ovenfor).

Det danske skjemaet ville sett likedan ut, bortsett fra at "den mand", "den kvinde", "det barn" ikke ville bli regnet
som formelt, slik som på norsk. Sammenstillinger som "den manden" finnes naturligvis også på dansk.

18.03.17 23:55
Atter en gang takk så mye. Men denne gange hadde jeg jo forstått det ;-).

Jeg ville bare fremheve den i mine øyene meget spesielle, høytidelige formen som tilsvarer det tyske mønsteret å "bøye" (nemlig uten å forandre på ordet). Om bare den formen fantes på norsk ville jo mønsteret i norsk og tysk vært ganske likt.

"i siste tid", "i den siste tid" eller "i den siste tiden"

Jeg lurer på hvilke av de ovenstående versjoner som er rette. Eller er de det kanskje alle sammen? Ifølge Google burde den sistnevnte være den mest gjengse. Men også de andre virker fortrolig for meg. Kanskje fra dansk?

15.03.17 21:13
Den første er feil, den andre litt
konservativ og den tredje utmerket.

15.03.17 21:23, Mestermann no
Enig med 21:13. "I den siste tiden" er nok best.

Det går også an å si "i senere tid".

15.03.17 22:23
Vielen Dank und einen schoenen Abend Euch beiden.

Hei sammen, er det noen som kjenner Bergen-uttrykket "Gå hem og vogg" og kan oversette til
tysk?

15.03.17 17:00, Mestermann no
Uttrykket er ikke spesifikt for Bergen.
Jeg tror ikke det finnes ett spesifikt uttrykk på tysk som kan brukes akkurat på samme måten som "gå hjem og
vogg", som uttrykker en bestemt, men spøkefull avvisning. "Gå hjem og vogg" kan brukes i forskjellige
sammenhenger. Antagelig må det derfor oversettes litt forskjellig alt etter hvilken sammenheng det skal brukes.

Hva foreslår de tyskspråklige?

15.03.17 19:25
Zieh Leine
Verdampf Dich
Verpiß Dich

15.03.17 20:04
Ingen av de ovenstående utrykk er spøkefullt om jeg får lov å si.
Til tross for at mitt norsk er bergensk så var eg ikke kjent med denne interessante venningen.

Jeg tror likevel ikke at de gitte forslag passer så veldig godt. For de betyr jo noe som "Kom deg vekk!", "Kom deg av sted!", "Kom deg av gårde!", "Dra pokker i vold!".

"Gå hjem og vogg" lyder for meg mere som: "Gå hjem og ta deg en bolle!" Men det kunne jo kanskje også hatt betydningen av "Gå heller hjem og kos deg!" (?)

Jeg tror nesten vi har ikke noe tilsvarende på tysk.

Men en kunne forsøkt noe som "Geh lieber nach Hause und setz Dich in Deinen Lehnstuhl." Men det er ikke til å se bort fra at det også er veldig provoserende. Om det er meningen altså.

15.03.17 20:05
Ingen av de ovenstående utrykk er spøkefulle....

15.03.17 20:15
Heller ikke noe særlig bruktbart her: https://www.google.de/?gws_rd=ssl#q=%22geh+lieber+nach+Hause+und+%22&start=2...

Muligens": "Geh lieber nach Haus und zieh die Socken aus." Das ist zwar auch keine feststehende Wendung, aber reimt sich immerhin...

15.03.17 21:51
På dansk heter uttrykket "Gå hjem og vug" med betydning "forsvind; gå hjem, for der er ikke brug for dig." Uformelt sprogbrug.
Fra "Den Danske Ordbog"

15.03.17 22:37
I så fall måttet det nesten bli noe som:

"Geh heim zu Deinemnr ..." + noe som især muligens gamle og/eller barn har (Schaukelstuhl, Wiege, Schaukelpferd, Windeln, Schnuller ...)

Veldig provoserende, ordinært, litt barnslig og nedsettende, ikke det plukk spøkefullt egentlig...

Litt mildere kanskje:

Geh heim und trink Tee...

Alles keine festen Idiome men ganske nær ("Geh heim zu deiner Mama")- men selvsagt fullt forståelig.

16.03.17 06:37
Geh mit Gott, aber geh.
Geh sterben.

16.03.17 14:21
Im Niederdeutschen gibt es den Ausdruck in mehreren Dialekten:
Go no Hus, und sech to din Moder du stinkst.
Geh nach Hause und sag deiner Mutter du stinkst. (Sie möchte dir die Windeln wechseln)
God torsdag fra Claus i Kristiansand

16.03.17 21:13
  1. 6.37Geh mit Gott, aber geh... betyr ikke nødvendigvis at den tiltalte vurderes som en person som ikke var til å ta på alvor. Men det gjør jo "Gå hjem og vogg".

"Geh sterben" kjenner jeg ikke som et faststående uttrykk. Om det skulle bli så kort ville jeg foretrukket "Geh lieber/besser nach Hause."

Claus
Uffa :-(
Men det er jo enda grovere enn den norske vendingen og det er ikke kjent utenom nedertysk ville jeg påstått.

Hei,

gibt es einen Ausdruck für "Rosinen picken", "Rosinenpickerei" - also sich überall nur das Beste, die Vorteile rauszusuchen?

Takk for svar!

15.03.17 10:44
Plukke rosiner (av kaken)

15.03.17 13:35
Skumme fløten. ( den Rahm abschöpfen )

Rosinen i pølsa : Etwas sehr gelungen

15.03.17 14:03
Danke für die Antworten!

Hallo liebes Forum!
Was würde auf Norwegisch heißen: "kannst Du mir preislich noch etwas entgegenkommen"? Mein Versuch: "kan prisen bli litt rimeligere"? Wir sicher verstanden, kling aber etwas komisch...
Danke für Eure Vorschläge.
Gruß von Malin

14.03.17 15:19
Kan du imøtekomme med prisen

14.03.17 15:24
Flott! Det høres bra ut!
Takk og hilsen fra
Malin

14.03.17 16:30, Mestermann no
Eller også: Kan du komme meg i møte med prisen

14.03.17 21:05
Har du noe å gå på nåt det gjelder
pris ?

15.03.17 09:17
Kan du slå av litt på prisen?

16.03.17 09:25
Danke sehr für alle guten Ideen!
Gruß von Malin

fordi at / på tross for at

Noe jeg lurer på allerede en hel stund det er om denne "at" i "fordi at" er nødvendig eller ei. Og likeledes hvordan det har seg med "at'en" i "til tross for at".

Egentlig så tror jeg at "at" i fordi "at" er ganske overflødig. Simpelthen fordi jeg mener å ha lest fordi såpass ofte uten "at" og fordi denne "at'en" etter fordi virker noe omstendelig. Men det er noe, jeg ikke ville påstått om "til tross for at". Her går det ikke uten "at" tror jeg.

Er dette rett?

14.03.17 00:31
"fordi at" er muntlig, skriftlig uten at som du sier. "Til tross for" kan funke med eller uten at, alt ettersom om det som kommer etter, er et finitt verb eller et substantiv eller lignende...

14.03.17 00:44, Mestermann no
"At" er ikke nødvendig etter "fordi", det ville være som å si "weil dass" på tysk. "Fordi" (weil) holder lenge.

Hvorfor kjøpte du den dressen?
Fordi den var på salg. Jeg kjøpte den også fordi jeg syntes den var stilig. Jeg måtte dessuten ha en ny dress fordi
jeg skal i et bryllup snart.

"At" er nødvendig etter "til tross for", dersom dette blir fulgt av et verbsetningsledd:
Jeg kjøpte den til tross for at jeg ikke hadde råd. Jeg kjøpte den til tross for at den ikke passet. Jeg kjøpte den til
tross for at min kone hadde innvendinger.

Det er derimot ikke nødvendig med "at" etter "til tross for" når dette følges av et objekt:
Til tross for dette kjøpte jeg dressen. Til tross for min kones innvendinger kjøpte jeg dressen. Til tross for fargen
så den bra ut.

Legg merke til at i sistnevnte tilfeller ("til tross for dette"), kan man også bruke "trass i": Trass i dens
gammeldagse snitt syntes jeg dressen var stilig.

" tross for" er det derimot ikke noe som heter. Derimot kan et barn gjøre noe "på trass"; da er det egenmektig
og gjør noe det vet det ikke har lov til, og er antagelig i trassalderen.

14.03.17 23:34
Takk så mykje!

Denne "fordi at" likte jeg ikke noe særlig selv - skjønt jeg har hørt det mange ganger før. Men så blir det da "til tross for at" til "gjengjeld".

Jeg fant dessuten ut at en kunne også bruke "i trass" ikke bare som preposisjon men også som konjunksjon likesom "til tross for at" sammen med "at" - "trass i at...":

https://nb.glosbe.com/nb/nb/trass%20i

15.03.17 12:41
Mykje er nynorsk eller dialekt.

18.03.17 00:25, Mestermann no
Man bør bare bruke Glosbe som ordbok med sterk varsomhet og tekstkritikk. De gir øyensynlig i sin norskordbok
mest eksempler fra skrifter om eller av Jehovas Vitner.

kan noen forklare meg hvordan man bruker odet dass i tysk?

13.03.17 20:36
på samme måte som "at"

"Fred over minnet"på tysk? Takk på forhand!

13.03.17 20:37
fred over hans minne - er ruhe in Frieden

13.03.17 20:46
Spontant blir dette jo "Friede seiner Asche".
Men det kan du bare si om den avdøde det er snakk om ble kremert (Fred over hans aske).
Ellers vet jeg ikke...Ordrett betyr det jo "Friede seines Andenkens". Men det er det ingen som sier - ikke i hvert fall såvidt jeg vet om. Der finnes gravinnskripsjoner som lyder: "Friede seiner Asche, Ehre seinem Andenken" ( https://de.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_von_dem_Knesebeck ) Kanskje det kunne blit "Ehre seinem Andenken."

14.03.17 00:51, Mestermann no
Dette er et godt eksempel på at faste vendinger og fraser ikke alltid kan oversettes direkte.

I norske bisettelser og nekrologer er det svært vanlig å avslutte med å si eller skrive "fred over hans minne" eller
"vi lyser fred over hans minne". På gravsteiner står det ofte "fred over minnet".

På tysk må man, som 20:37 foreslår, antagelig bruke frasen "Er/sie ruhe in Frieden" (han hvile i fred) eller bare
"Ruhe in Frieden" (hvil i fred).

Det betyr ikke det samme, men det er den tilsvarende frasen på tysk, brukt i tilsvarende situasjoner.

14.03.17 18:17
Takk skal dere ha!

Hei,
er der noen som kan si meg hva som er "Grünkernbrot" på norsk?
"Grünkern" er ikke helt moden spelt på norsk.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

13.03.17 17:27, Mestermann no
Jeg tror fagtermen er "brød av røstet spelt", men det selges som speltbrød.

13.03.17 21:04
Takk for info Mestermann. For å informere er det et spørsmål om man kan få "Grünkerne" en eller annen plass i Kristiansand. For å forsøke om vi kan lage brød av det. Speltmel i Danmark ser anderledes ut enn hjemme. Bakverket blir bedre med dansk speltmel enn melet vi kjøper hjemme. Dansk mel har også en anderledes farge en norsk mel. Problemet er at vi har et barn i barnehagen som ikke tåler gluten. Speltmel har mindre og annen gluten enn hvetemel. Det fungerer. Vi må helst kunne forklare hvor matvarer kommer fra. Dansk er ikke Norsk. Du skjønner kanskje problemet?
God kveld fra Claus i Kristiansand

14.03.17 00:28, Mestermann no
Forstår problemet. Ring en helsekostforretning, f.eks. Helios, i en større by, eller ring til en større baker eller
melprodusent og spør om hva Grünkernmehl heter på norsk (jeg tror altså det heter røstet spelt), og om de har
det i sortimentet. Da kan du evt. få det sendt til Kristiansand S.

14.03.17 00:51, Mestermann no
Og fortell gjerne her i tråden om du får et svar på hva det heter på norsk.

14.03.17 07:10
Takk Mestermann, klart om vi finner løsningen skal jeg berette om det på Heinzelnisse.
En riktig god tirsdag fra Claus i Kristiansand

14.03.17 13:00
Hm, ich habe noch nie von einem reinen "Grünkernbrot" gehört. Grünkernmehl ist nämlich (im
Gegensatz zum "normalen" Dinkelmehl) zum Brotbacken nicht geeignet, weil es nicht aufgeht.
Deshalb gibt es schon Brot, das auch geschroteten Grünkern oder Grünkernmehl (wohl des
Geschmacks wegen) enthält; der Hauptbestandteil derartiger Brote ist aber immer ein anderes
Mehl, insbesondere Dinkelmehl, aber auch Emnermehl etc.

Im Übrigen habe ich auf norwegischen Sites für Grünkern die Bezeichnung "grønn spelt" bzw.
"umoden spelt" gefunden. Zum Teil wird Grünkern auch unter seinem deutschen Namen angeboten.

Viele Grüße
Birgit

14.03.17 22:14
Danke Birgit, ich habe mich an den Tipp von Mestermann gehalten und mich mit Helios in Verbindung gesetzt. Sie haben sich der Sache angenommen und wollen hören was es dazu gibt. Ich habe die Bezeichnung Grünkernbrot in Deutschland gesehen. Es kann sein, dass es sich um Brot handelt, in dem Grünkern oder Grünkernmehl enthalten war. Es ist schon bei Dinkelbrot schwer mit dem Aufgehen und dem Kleben und man muss versuchen bis es klappt. Wir haben einen Weg gefunden in der Mischung aus einigen anderen Zusetzen mit abgewogenen Zutaten ein brauchbares Backwerk herzustellen. Die Kinder sind bisher sehr zufrieden und die Eltern fragen nach dem Rezept.
Med en gang jeg har noe fra Helios i saken melder jeg meg her i Heinzelnisse med det jeg har fra dem.
Riktig god kveld og takk til dere alle sammen fra Claus i Kristiansand

15.03.17 01:28
Da bin ich schon sehr gespannt auf das, was du herausfindest.

Gruß
Birgit

PS: In meinem vorigen Post muss es natürlich "Emmermehl" heißen... :-(

16.03.17 08:58
Hei alle sammen jeg fikk følgende svar:
første svar av:14. mars
Hei Claus, jeg skal høre internt om noen har svaret på dette.
Halvard fra Soma.no
andre svar av 16. mars
Hei og takk for henvendelsen vedr. Midsonas produkter. Jeg har sjekket og vi har ikke noe produkt som er likt «Grünkernmehl».
MVH,
Katja
Katja fra Soma.no
Det var det så langt. Vi få se om jeg kan finne ut noe annen steds. Da melder jeg meg igjen.

God torsdag fra Claus i Kristiansand

PS. Dere ser at de har sansynligvis også problemer med å lese hos Helios. Jeg har først og fremst spurt etter begrepet og ikke om de har produktet.

18.03.17 19:51, Mestermann no
De har kanskje problemer med å lese fordi de får i seg for lite proteiner. :-)

Hei,

"vernachlässigbar" (Wert in einer mathematischen Näherung usw.)?

Danke

13.03.17 17:10
Minimal, ubetydelig, uvesentlig, uviktig

Hvordan sier man ''her er kildene jeg har brukt'' på tysk?

Takk

12.03.17 21:41
Gjør et forslag

12.03.17 22:06
Hier ist meine Quellen? Blir det riktig å si det?

12.03.17 22:21
Når det er flere kilder bruker jeg ikke ist, men 3. Person Plural von sein. Og
det er?

Og istedenfor hier kaskje dies...

12.03.17 22:27
Kanskje

12.03.17 22:29
Og hvordan oversetter du
Jeg har brukt?

13.03.17 00:28
kildefortegnelse = liste over kilder = referanseliste ==

Quellenverzeichnis

https://www.google.de/search?q=quellenverzeichnis&tbm=isch&tbo=u&sou...:

13.03.17 11:27
Hier sind die Quellen, die ich genutzt habe:
Dies sind die Quellen, die ich genutzt habe:
Dies sind meine Quellen:

Men alt dette ville man aldri ha skrevet i et tysk arbeid i våre dager.

Det ville blitt kort og godt:

"Literaturverzeichnis" eller "Quellenverzeichnis" eller en kombinasjon av begge ord som overskrift.

Hei. Jeg har tysk presentasjon i morgen og jeg sliter veldig mye med tysk.. Gir nesten
opp. Så jeg lurte på om noen kunne ha hjulpet meg med å oversette fra norsk til tysk? Er
ferdig med hele presentasjonen på norsk og trenger bare å oversette! Det er ikke så
veldig mye.. Håper noen kan hjelpe!

-Hilsen en frustrert 16 åring:(

12.03.17 18:17
Og hva skrev du?

12.03.17 18:17
Hva mener du?

12.03.17 18:24
Du må først forsøke å oversette det på tysk og vi hjelper deg...

12.03.17 18:25
Hvor mange settninger har du og hva er temaet?

12.03.17 18:26
Vi kan godt begynne med første settningen...

12.03.17 18:28
Setning mener jeg

12.03.17 18:40
Når jeg som tysk oversette teksten til deg, vil læreren din legge merke til det
med en gang. Da får du dårlig karakter uansett.
Men vi kan godt prøve det til sammen.
Jeg har 3 barn. Jeg vet hvordan det er.

12.03.17 18:42
Tusen takk for at dere viser interesse! Jeg tenkte ikke på det før nå at det vil komme
opp som plagiat dersom teksten blir oversatt og lagt ut her.. Men er det mulig å
kommunisere på meldinger et sted? Tusen takk igjen!

12.03.17 18:45
Ja, men hvordan får jeg emailen din. Telefonnummeret ville jeg ikke sette in
her.

12.03.17 18:47
Men hvorfor plagiat. Det var jo du som skrev teksten?

12.03.17 18:55
Tusen hjertelig takk for hjelp! Setter utrolig stor pris på det!

12.03.17 18:56
Er du fra tyskland? eller har du bare lært deg tysk? :)

12.03.17 18:57
Jeg er tysk og jeg bor der også

12.03.17 18:57
Å så kult!

12.03.17 18:58
Kom mailen min fram?

12.03.17 19:08
Hei.

Ja! Sender deg dokumentet nå! Tusen takk :D

12.03.17 20:25, Mestermann no
Du som svarte at du ville "hjelpe": Jeg håper at du begrenser deg til å få eleven til å gjøre innsatsen selv. Ellers
gjør du vedkommende en stor bjørnetjeneste og saboterer skolens virksomhet.

Meningen med en skoleoppgave er ikke at eleven skal fremstå som flink. Meningen er at læreren skal kunne
danne seg et bilde av hvor eleven står på egen hånd. Hvis eleven får noen andre til å gjøre oppgavene for seg, er
både elevens og skolens tid bortkastet (for ikke å snakke om tiden til den som "hjelper"). Nytteverdien av dette er
null, og eleven lærer ikke tysk.

12.03.17 20:37
Hun var ganske flink. Eller har fått masse hjelp av nettet fra før- google,
wikipedia osv. Det var ikke mye å gjøre. Men jeg er enig med deg, at det hjelper
ingenting, å gjøre leksene til en annen person.
En god natt
Nicole

12.03.17 20:37
Voksne mennesker som hjelper sekstenåringer med å jukse med leksene, må være nokså dumme. Se også
forumreglene. Vi pleier å hjelpe elevene i forumet, men først etter at de selv gjør forsøk (uten hjelp av Google
translate), og bare med det vanskeligste. Ikke for at teksten skal bli feilfri.

12.03.17 20:39
Hun hadde allerede oversatt teksten og det var bare 4 feil inn på en hel side.

12.03.17 20:47
Er det allikelvel mulig å slette mailen hennes.
Mestermann, har ikke du mulighet til det?

12.03.17 20:54
Jeg var også forberedt på en lang natt med forklaringer. Men det var ikke
nødvendig. Hun hadde heller ikke noen grunn til å være frustrert.

Spørsmålet er bare, hvordan læreren liker at hun tok wiki og goole translate til
hjelp...

12.03.17 21:58, Mestermann no
Ja, jeg regner med at alle viser ansvar her. Om eleven brukte google translate blir det hennes problem, men det er
jo ikke sånn hun lærer tysk.

For lærere i fremmedspråk er oversetterprogrammer et ganske stort problem fordi lekser blir verdiløse og
bortkastet tid, men lærerne har heldigvis noen taktikker, de også...

E-postadressen er slettet.

12.03.17 22:35
Takk skal du ha, Mestermann.

Hilsen
Nicole

13.03.17 07:59
Nå er det jo en helt annen ting om en virkelig vill lære seg et språk fordi en har eget interesse i det. I dette tilfellet er det faktisk unnværlig å vite hvor man står, hva man kan og hva man ikke kan, hvilke feil en gjør.

Noe helt annet er det derimot om en bare lærer seg et språk fordi en blir presset til det, fordi en skal tvinges til å prestere med vold og makt for prestasjonens skyld og fordi en skal konkurrere med andre i et fullstendig nytteløst kappløp.

For de aller fleste kommer jo det å ha kunnet noen få tyske ord tidligere til å være av ingen som helst gagn i fremtiden. Hvorfor skal de i så fall slite med det?

En god venninne av meg var lærerinne for fransk til hun gikk av med pensjon for en del år siden - en meget dannet, intelligent og livsklok kvinne. Jeg spurte hun for en stund siden om hun ikke syntes synd at også hun kom til å glemme fransken sin da hun ikke viste noen slags form for interesse til å vedlikeholde den franske språkevnen sin.

"Nei, hvorfor det?", spurte hun da. Om hun skulle miste evnen til å lage seg god mat, til å koke, ville det ha vært et ekte tap for henne. Men det språket som hun hadde gitt undervisning i i mange tiår og som hun anså som et fremmed språk hadde hun ikke bruk for og syntes hun ikke synd i.

Så lever vi i en verden der et fjols av en liten avdelingsleder med så lite bakgrunn som et enkelt studium av bedriftsøkonomi i mange tilfeller tjener ikke bare to, tre, fem eller ti ganger så mye som for eksempel en sykesøster men opp til 20 ganger så mye.

I en sånn verden er ord som hederlighet jo blitt til fullstendig makulatur. Hvorfor skal de ikke fjuske da?

13.03.17 09:18
??? Wo wohnt der, der das wissen will?

13.03.17 09:47, Mestermann no
@07:59: Du må naturligvis gjerne mene dette, men i forumet bør vi legge til grunn at vi ikke skal undergrave
lærernes arbeid før de går av med pensjon. Betraktningene dine om samfunnets og sedenes nedgang får du
dele annetsteds.

14.03.17 14:53, Geissler de
Dette: „en meget dannet, intelligent og livsklok kvinne“ passer ikke sammen med dette:„Men
det språket som hun hadde gitt undervisning i i mange tiår og som hun anså som et fremmed
språk hadde hun ikke bruk for og syntes hun ikke synd i“.

Det kan bare være det ene eller det andre.

Hei!

Hva betyr det "aa sette seg inn til noe"? f.eks: "Det er viktig aa sette seg inn i akkurat det du maa gjöre i eksamen."

Tusen takk!

12.03.17 16:55, Geissler de
Sich mit etwas beschäftigen/auseinandersetzen

12.03.17 21:32, flora1184
Ja, mir ist der Fehler dann auch aufgefallen. Tusen takk!

ordstilling

Det kan jo se ut som om det er en tendens heller til å dysse ned ting enn til å innrømme at man er ute av stand til å oppklare en sak.

Står heller her på riktig plass? Eller måtte det bli:

Det kan jo se ut som om det er en tendens til å heller dysse ned ting enn til å innrømme at man er ute av stand til å oppklare en sak.

Eller:

Det kan jo se ut som om det er en tendens til å dysse ned ting heller enn til å innrømme at man er ute av stand til å oppklare en sak.

11.03.17 22:01, Mestermann no
Heller bør her stå foran verbet og verbets infititvsmerke:

Det kan jo se ut som om det er en tendens til heller å dysse ned ting enn til å innrømme at man er ute av stand til
å oppklare en sak.

De andre setningene er forsåvidt forståelige, men litt forvirrende og uelegante.

Mønsteret er slik:
Jeg gjør heller A enn B = jeg vil hellerenn å kjøre.

Når setningen blir lang og komplisert, må man holde tunga rett i munnen for å vite hvor det er riktig å plassere de
to ordene heller + enn.

I eksempelsetningen må man dele opp i ledd:

A. Det er en tendens til
B. heller å dysse ned ting enn til å innrømme
C. at man er i stand til å oppklare en sak.

12.03.17 08:37
jeg vil heller gå enn å kjøre - må det ikke være uten "å" siden "vil" virker på begge verb?

B. heller å dysse ned ting enn til å innrømme - er det mulig å utelate "til" og la "til" i del A også gjelde for del B?

12.03.17 10:47
Mulig, men for klarhetens skyld bør man ikke det. Det vil se rart ut.

12.03.17 12:24
Tidligere måtte setninger inneholde subjekt og infinitt verb. Gitt at man betrakter infinitivsmerket å som en subjunksjon. Da får setningsbegrepet en utvidet betydning til også å omfatte infinitte infinitiver. Leddsetningen står uten subjekt. Eks: Kari liker «å ikke svare på dumme spørsmål».
https://nn.wikipedia.org/wiki/Ordklassar_i_norsk#Ny_inndeling_for_skulen

Mestermann B: «.. heller å dysse ned ting enn til å innrømme..»
Horfor skal ikke setningsadvebialet «heller» stå etter infinitivsmerket/subjunksjonen å?

12.03.17 13:04
Tidligere måtte setninger inneholde subjekt og finitt verb!

12.03.17 14:26
Som hovedregel bør infinitivsmerket og verbet ikke skilles.

12.03.17 15:23, Mestermann no
Vanlige skriveregler tilsier at det ikke bør stå et adverb mellom infinitivsmerket og verbet. Det gir klarest og best
skriftlig stil.

Det regnes ikke lenger som feil å sette et "ikke" eller et "kanskje" mellom infinitivsmerket og verbet. Et usagn som
"han lovte ikke å kikke" kan nemlig tolkes tvetydig. "Han lovte å ikke kikke" er derimot entydig.
I mer formell stil bør man unngå det, for eksempel ved å skrive om setningen, for eksempel til en at-setning: "Han
lovte at han ikke skulle kikke."

Men i tilfellet det her spørres om, der "heller" er adverbialet, bør "heller" kommer foran "å", og ikke mellom "å"og
verbet.

13.03.17 08:12
Vielen Dank, Mestermann.
Da står "heller" like ens som "ikke" (som regel) foran "å".

13.03.17 12:40, Mestermann no
Ja, men OBS: ikke "like ens", det er dansk. "Likedan som" eller "på samme måte som" er de norske uttrykkene.

13.03.17 14:31
Okei, da stryker jeg like ens igjen. Vielen Dank.

Hallo, ich lese gerade Harry Potter Teil 1 Det Vises Stein. Was ist denn die Übersetzung
für "Tvert imot sprakk ...." - ist das sprachlos? Unter "sprachlos" habe ich es aber
nicht gefunden. Danke für eine Hilfe dazu :-)

11.03.17 19:28
Der Satz geht ja wohl noch weiter.
sprakk ist die Vergangheitsform von sprekke

11.03.17 20:12, Lilanutria
Tvert imot sprakk hele fjeset i et bredt smil, før han sa, med en stemme så knirkende
.....
und dann hab' ich noch etwas entdeckt: "tro han hadde skutt opp av bakken". Einer ist
demnach so plötzlich aufgetaucht, daß man meinen konnte, er ??? ich konnte leider bisher
nichts zu "skutt" entdecken.

11.03.17 20:16, Lilanutria
Somit ist meine erste Frage schon gelöst, vielen Dank. Übersetzung ist klar. Bleibt also
mein Problemfall "skutt".

11.03.17 21:52, Mestermann no
"Skutt" ist Vergangenheitsform von "skyte", schiessen:
Skyte, skyter, skjøt, skutt

Also, als sei er aus dem Boden geschossen.

12.03.17 06:24
Da har jeg også et spørsmål, selv om jeg ikke er den som stille spørsmålet
oppover. (Står i ikke på riktig plass i setningen?)
Kan jeg også bruke "å skyte opp av bakken" i denne sammenheng:

Nå i våren skyter blomstene ut av bakken?

Eller bruker jeg da en annen formulering?

Hilsen Nicole

12.03.17 09:02
"ikke" står på riktig plass.
"å skyte opp av bakken" kan du si i denne sammenhengen. Men: nå våren ...
Sammenlign tysk Schössling, schossen.

12.03.17 10:09
Takk skal du ha!

12.03.17 10:33
Nå på våren skyter blomstene opp av bakken.

Hei,
ich wäre dankbar für Hilfe mit der deutschen Bezeichnung "Klugscheisser".
Was kommt dem am Nächsten im norwegischen? Der Ausdruck ist ja auch nicht so böse gemeint und kann unter Freunden schon mal locker rüberkommen.

Danke und liebe Grüße
Annette

11.03.17 15:40
Klugscheißer - bedreviter

13.03.17 10:57
Danke! Bei "Besserwisser" war ich auch schon, hatte aber gehofft, daß es vielleicht noch andere Möglichkeiten gibt.
Nochmals vielen Dank!!

Heisann!

Vet noen hva det betyr aa "ta følge"?
f.eks: De ventet paa meg slik at vi kunne ta følge.

Takk!

11.03.17 11:28
Zusammen gehen (einander folgen)

Litt nedenfor finner vi denne setningen:

"Det kan se ut som Budde er et ettenavn, familienavn fra Nord-Tyskland."

Må det ikke hete "Det kan se ut som om Budde ..." eller er dette tvert om det tyske talemønsteret som sniker seg inn med "om" her... ?

Det virker for meg som om en måtte bruke "om" i sammenheng med "som" men det kan hende jeg tar fullstendig feil. Å unnlate "om" virker som å ikke fullføre setningen helt. Men jeg ville ikke ha sagt at det å unnlate bruken av om er det samme som <?> om </?> å benytte seg av et dårlig norsk...

Et lignende spørsmål gjelder jo bruken av "hvilke" sammen med "som". Som for eksempel i: Mange tror jo at det å skjerpe strafferammenene for ugjerninger flest fremmer lydigheten overfor loven - hvilket <?> som </?> han hadde lite tro på.

10.03.17 20:22, Mestermann no
Jo, strengt tatt (grammatikalsk) skal det være et "om" i setningen: Det kan se ut som om B. er et etternavn."

Min feil, og dessverre en vanlig feil, såpass vanlig at den ofte forekommer skriftlig. Grunnen til er nok at de to
ordene ofte trekkes sammen muntlig, "som'm", som igjen blir til "som". De gangene det ikke er nødvendig for
klarheten i betydning, vil mange sløyfe "om": "Det kan se ut som det er Petter som kommer" er et eksempel på en
slik helt vanlig konstruksjon der man har sløyfet "om".

Derimot skal det ikke være et om i neste setning: "...er det samme som å benytte seg av dårlig norsk."
"Som" alene betyr "wie" eller "als", mens "som om" betyr "als ob".

Det siste spørsmålet er litt uklart. Slik setningen står, skal det ikke brukes hverken "hvilket" eller "som", men
"noe":

Mange tror jo at det å skjerpe strafferammene fremmer lydigheten for loven, noe han hadde liten tro på.

Man kunne ha brukt hvilket her, men det ville virke veldig oppstyltet. Som kunne man ikke ha brukt her, og
hvilket + som brukes ikke sammen.

10.03.17 21:14
Vielen Dank - der falt masse brikker på plass igjen (!)
En veldig hyggelig kveld samt helg.

11.03.17 11:38
skal det ikke brukes hverken "hvilket" eller "som"
ikke ... hverken ... eller er også en vanlig uttrykksmåte, men strengt tatt (grammatikalsk) skal det være uten "ikke": skal det brukes hverken "hvilket" eller "som". Om man ikke foretrekker: skal det ikke brukes "hvilket" eller "som".

11.03.17 16:42, Mestermann no
Helt riktig. Beklager feilen.

finne ut eller finne ut av

Takket være Mestermann har jeg jo lært meg å være litt mer sparsom i bruken av "ut" sammen med "ut av". Nettopp nå så jeg en norsk film der det var snakk om at man skulle "finne ut" noe - uten "av" altså.

Går det an å bruke "finne" både med "ut av" og "av" aleine? Og hvorfor er det egentlig i det hele tatt tillatt å bruke "av" her sammen med finne "ut"? Det har jo ingenting med det vanlig "ut av" - aus heraus - å gjøre...?

Såvidt jeg ser det er det ingen betydningsforskjell mellom den ene og den andre bruken...

10.03.17 20:06, Mestermann no
Først: Du kan ikke bruke "finne" sammen med "av" alene.

Men man kan ganske riktig både finne ut noe og finne ut av noe.

Å finne ut noe vil si å oppdage noe, forstå noe, innse eller skjønne noe.
Å finne ut av noe vil si at man gjennomskuer noe, skjønner hvordan noe henger sammen, egentlig hvordan man
finner veien ut av noe.

Selv om mange bruker disse to uttrykkene synonymt, er de ikke synonyme.

Eksempler:
Jeg har funnet ut at Petter er homofil (= jeg har forstått det)
Jeg tror ikke han har funnet det ut selv, ennå (= han har kanskje ikke skjønt det selv ennå)
Petter har vanskeligheter med å finne ut av sin egen seksualitet (= han er forvirret)
Jeg håper han snart finner ut av det (= jeg håper han snart kommer til klarhet i situasjonen)

10.03.17 21:06
Den forskjellen har jeg aldri før funnet grunnen ut av.

Hmm... denne setningen gjelder vel ikke riktig son eksempel siden "av" er bindeleddet mellom grunnen og forskjell (grunnen av forskjellen).

Denne forskjellen har jeg aldri før funnet ut av = denne forskjellen har jeg aldri før forstått. (?)

Denne forskjellen har jeg aldri før funnet ut = denne forskjellen har jeg aldri før oppdaget sett vært var om / dratt kjennskap til (?)

finne ut av = forstå
finne ut = oppdage, dra kjennskap til, vite

Kan man altså vanligvis bytte ut ordet "forstå" med "finne ut av"?

Men du besvarte spørsmålet mitt etter min norsk språkkompetanse med setningen "Det får du finne ut av selv."

Kunne en altså i dette tilfellet like godt ha sagt: "Det får du finne ut selv?"

Her dreier det seg jo ikke om å forstå noe men å oppdage noe, å vite noe, få et enkelt svar (B1, B2, C1)

Eller ligger forskjellen i det at det i det ene tilfellet dreier seg om "veien" en finner det ut mens den andre gangen dreier seg om resultatet en finner frem til?

1. Hvilken språkkompetanse du har, det får du finne ut selv.
2. På hvilken måte du finner ut, hvilken språkkompetanse du har, det får du finne ut av selv.

(?)

I hvert fall svært "feinsinnig"...

10.03.17 22:24, Mestermann no
Her snakker vi om subtile nyanser. Du kan ikke si "Den forskjellen har jeg aldri før funnet grunnen ut av". Du må si:

Jeg har aldri før funnet ut hva som er grunnen til den forskjellen
Den forskjellen har jeg aldri før funnet grunnen til
Den forskjellen har jeg ikke funnet ut av før

"Du får finne ut selv hva slags språkkompetanse du har" vil i uformelt språk ofte erstattes med den samme
setningen, men med "ut av" i stedet for "av".

Det jeg har forsøkt å svare på her, er den faktiske forskjellen på finne ut noe og finne ut av noe, så du skal vite
det.

Å forstå er ikke synonymt med å finne ut av. Derimot kan man si at å forsøke å forstå, nøste opp, komme til
klarhet i noe, er det samme som å finne ut av noe.
Det hersket kaos på åstedet, og politiet forsøkte å finne ut av det hele.

Å finne ut noe er å oppdage, innse noe som man tidligere ikke visste eller var klar over (herausfinden).
Politiet fant ut hvem morderen var.

13.03.17 09:36
Tusen takk atter en gang.
Meget innfløkt den forskjellen for en som snakker tysk syns jeg. Men om det var opplagt eller enkelt ville en jo ikke ha spurt...

"Jeg var i tvil om hvad der budde beretter om mit hjem som sygdommens og dødens hjem"
"Ich war im Zweifel daran, was [...] über mein Heim als Heim der Krankheit und des Todes."

Ich habe so meine Probleme beim Übersetzen dieses Satzes was den Gebrauch von "budde beretter" angeht. Könnte es eine alte Form von "by" oder "byde" sein? Und wenn ja, fehlt dann nicht auch noch ein "du" oder "man" innerhalb des Satzes? Oder ist hier einfach nur im Orginial ein grammatikalischer Fehler vorhanden?

Beste Grüße und vielen Dank!

09.03.17 12:04
Hei ??
Jeg kunne tenke meg at det kommer bra bud = meddelse. Da ville det kanskje bli på tysk:
Ich war im Zweifel darüber was die Botschaft über mein Heim als Krankheits- und Todeshaus berichtete/aussagte.
God torsdag fra Claus i Kristiansand

09.03.17 12:06
kommer FRA ikke bra - beklager

09.03.17 15:35, Mestermann no
Setningen gir ikke umiddelbart mening.

Én ting er sikkert, og det er at "budde" ikke er en eldre form for "byde" eller lignende. Så Claus' forslag er nok
dessverre ikke riktig. På rettskrivningen (f.eks. "hvad") ser vi imidlertid at det er en gammel tekst. Etter innholdet å
dømme vil jeg tippe at det er Edvard Munch som er forfatteren?

Hvis dette ikke er en skrive- eller trykkfeil, så vil jeg videre tippe at han henviser til en tysker, kanskje en
kunsthistoriker eller journalist, som har skrevet om Munchs barndomshjem som "sygdommens og dødens hjem",
og at denne tyskeren het Budde, ganske enkelt, altså kollokvialt som på tysk "der Budde". Evd. Munch tok det
ikke alltid så nøye med rettskrivningen eller med store og små bokstaver. Om dette ikke er Munch, er det likevel
min beste tolkning av teksten. Hvis ikke, er nok dette en trykkfeil.

09.03.17 16:06
Hei Mestermann,
beklager det hadde jeg ikke kunskap om at det kunne være tekst om Munchs barndomshjem. Jeg så at det var skrevet "hvad" som jeg tydet som en gammel norsk tekst. Man skriver i Danmark "hvad".
Kunne man da oversette med?:
Ich zweifelte was Budde da über mein Heim als Krankheits- und Todeshaus berichtete.
Meinst Du das könnte die Meinung sein?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

09.03.17 19:26, Mestermann no
Ja, vielleicht, aber der Sinn ist: Ich war nicht einverstanden mit dem, was der Budde über mein Heim usw.

Oder der Satz enthält einen Druckfehler, oder ist unrichtig wiedergegeben.

09.03.17 22:08
Det kan se ut som Budde er et ettenavn, familienavn fra Nord-Tyskland.
http://www.ancestry.com/name-origin?surname=budde

09.03.17 22:57
" Jeg var i tvil om hvad der b … 
‹beretter› om mit  …  hjem som sygdommens
og dødens hjem – Vist h Vist har jeg aldrig
overkommet intrykkene herfra – Det har osså
været bestemmende for min kunst –"

http://www.emunch.no:8080/cocoon/emunch/TEXTNo-MM_N0037.xhtml#.WMHO3PLNyUk

10.03.17 00:29, Mestermann no
Da har vi forklaringen. Det var ganske riktig Edvard Munch, i et brevutkast til Jens Thiis (MM N37 bl. 1r).

Men "der budde" eller for den saks skyld en ukjent tysker, "der Budde", kan vi se bort fra.

Utkastet er svært fragmentert med utstrykninger. Vesentlig her er at det står "der ... (delvis uleselig)", som
muligens skal være "der beretter", skjønt Munch har kanskje ment å skrive "det beretter". Dersom dét er tilfelle,
sikter Munch her til sitt maleri Det syke barn, (også kalt Syk pike), som han omtaler i forrige avsnitt, og er usikker
på hva dette maleriet beretter om hans barndomshjem som sykdommens og dødens hjem.

Hvis det står "der beretter", er utsagnet mer løsrevet fra en sammenheng, og sikter til at han mer generelt er
usikker på hva som beretter om hans barndomshjem som sykdommens og dødens hjem.

10.03.17 12:08
Mange takk for alle henvisninger! Der er nå noen nye muligheter å tenke meg om.

Mye, mange og masde
Stundom sliter jeg litt med valget av den rette mengedebetegnelsen.
En kan jo få masse komplimenter.
Men om jeg ikke tar feil så en likeså få mange komplimenter.
At en får mye komplimenter vill jeg derimot ikke sagt.

Så kan en helle masse vatn opp i en bøtte.
Det kan en ikke gjøre med "mange vatn" - skjønt der selvsagt kan være utaligt mange småvatn i omegnen.
Men jeg tror faktisk en kan helle mye vatn opp i bøttenen.

Det virker jo ulogisk alt sammen? Kanskje det er feil også?

09.03.17 10:44, Mestermann no
Mange kan bare være flere enn én: Mange komplimenter. Det ligger mange vann i skogen.
Bøyningen er: Mange, flere, flest. (Antonym: Få, færre, færrest).

Mye angir at det er mye av én: Det var mye vann i bøtta.
Bøyningen er: Mye, mere, mest. (Antonym: Lite, mindre, minst).

Meget angir at det er mye av en egenskap: Han var meget høy. Meget brukes også noen ganger i angivelse av at
det er mye av én: Det er meget vann i bøtta.
Bøyningen er: Meget, mere, mest.

Det samme gjelder for svært, det angir at det er mye av en egenskap: Han var svært høy. Det er svært mange trær
i skogen. Det er svært få hus i skogen.
Svært bøyes ikke.

Merk at du ikke kan bruke meget sammen med mange: "Meget mange" er umulig (da må du si svært mange), men
meget går an.

Masse (egentlig "massevis av" eller "i masser") angir at det var store mengder av noe: Det var masse(vis) (av)
vann i bøtta. Det er masse trær i skogen.

10.03.17 20:34
Hei Mestermann,

masse takk for svarte ditt. Nei, det ville vel ikke gått. Eller ville det ikke det?

Om jeg forsto svaret ditt rett, er det jo egentlig veldig simpelt:

Entall: mye ("viel")
Flertall: mange ("viele")

Masse: brukes både for entall og flertall for å uttrykke "enda mer" enn blot mye/mange. Dette ville betydd at både mye og mange til enhver tid kunne erstattes med masse.

Men "masse takk" har jeg da aldri hørt noen si. Ville det strengt grammatikalsk sett vært rett allikevel skjønt det muligens ikke er "idiomatisk"?

Når det kommer til "veldig", "meget" eller "svært" så burde dette ikke være noe videre vanskelig for en alminnelig tysker siden det tilsvarer ordet "sehr" - ser man bort fra det spesielle unntaket at meget ikke kan kombineres med "mange".

Litt forvirrende blir det jo når man kommer litt bort i dansk. For danske(re)ne sier jo noe som "Det var mye høfligt" i stedet for "Det var veldig høflig". Om en hører dette for ofte kan det jo gå fullstendig galt på norsk...

10.03.17 21:03, Mestermann no
Mange takk heter det fordi takk normalt sett ikke har flertalsbøyning.

"Masse takk" kan man ikke si. Det bør helst ikke erstatte mange og mye, da har du misforstått. Som jeg har angitt
over, er "masse" (egentlig "massevis") noe man bruker for å angi at det er masser av noe, at noe forekommer i
massevis. Å bruke substantivene "masse", "masser" eller adjektivet "massevis" i stedet for de mengdeangivende
adjektivene "mange" og/eller "mye" er barnespråk: "Jens fikk masse pakker til bursdagen sin, han! Og masse
kake!" (Som på tysk: Eine Menge!)

Som voksen bør man begrense bruken til der det angir at det faktisk er tale om masser, store mengder.

Danskene sier ikke "det var mye høfligt", de sier "det var meget høfligt". På norsk: Det var meget høflig, det var
svært høflig.

Dansk "meget" uttales "majet" eller "mæj't", så det er nok dette du har hørt som "mye" (det er da også
opprinnelig samme ord).

12.03.17 11:05
Ich habe gelernt, dass man "mange" bei "zählbaren" und "mye" bei "nicht zählbaren" Dingen
verwendet. (So wie "many" und "much" im Englischen.) Das hat mit "Einzahl" und "Mehrzahl"
eigentlich nicht unbedingt etwas zu tun.

Vielleicht hilft dir diese Regel ja weiter.

Gruß
Birgit

13.03.17 09:18
Hei Birgit,

mange takk. Ja, jeg mener å ha lest om denne reglen også. Men jeg tror nesten den passer ikke alltid.

For det ene så vill jo vanligvis ord som det ikke går an å telle regelmessig stå i entall - ? For ikke å si: alltid?

Derimot kan ord som det går an å telle både stå i entall og flertall. Men i så fall kan jo "mange" bare brukes når ordet faktisk står i flertall.

Derimot går det - tror jeg da - faktisk an å bruke mye om ting som en kan telle men som står i entall:

"Her får du mye bil for pengene dine."
"Denne bilen er laget av mye tre" ( http://e24.no/bil/bil/denne-superbilen-er-laget-av-tre/23814590 )

Selvsagt kunne en jo også sagt: Denne bilen er laget av mange trær. Men da ville det fått en annen betydning.

Fremdeles ikke så helt forstått har jeg bruken av masse.

Jeg sliter litt med utsagnet til Mestermann, der han skriver:

"Som voksen bør man begrense bruken til der det angir at det faktisk er tale om masser, store mengder."

For er ikke det alltid tilfelle da?

Selv om et barn snakker om "masse kake(r)" eller masse presanger er det vel ment, at det var store mengder kake(r) og gaver - ? Hvor er forskjellen?

Så mente jeg jo ikke å si at mange og mye burde erstattes med "masse". Men om en brukte ordet masse så kunne masse både erstatte "mye" og "mange" - mente jeg da å ha forstått i hver fall. Og det passer jo meget godt til den tyske logikken som Mestermann peker til ("eine Menge" xyz). Denn auch "eine Menge" kann mit Singular und Plural stehen:

Eine Menge Holz - eine Menge Bäume.

Dass "masse takk" nicht geht, ist halt so. Aber eine Regel kann ich dabei nicht so recht erkennen. Denn auch zB "vann" hat ja keine Flertalbøyning. Likevel kan en jo si "masse vann". Eller "Masse grønt" - viel grün.

13.03.17 09:22
P.S.:
Mange takk også for forklaringen din, Mestermann, selvsagt. Skjønt jeg har ikke ennå forstått den helt når det gjelder "masse".

Du traff midt i blinken når det gjelder det som jeg mente å ha forstått når danskene sier "{meie}" xyz. Jeg trodde det var "mye" de forsøkte å si ;-).

13.03.17 12:15, Mestermann no
Hvis du leser svarene nøye, vil du se at spørsmålene dine allerede er besvart.

Forskjellen mellom mange og mye/meget og svært/meget er, som Birgit er inne på, tilsvarende engelsk "many"
og "much" og "very" eller tysk "viele", "viel" og "sehr". Det som muligens skaper vanskeligheter for deg, er at vi
på norsk (og engelsk) har ulike ord for "viele" og "viel", mens man på tysk nøyer seg med å bøye "viel" i entall og
flertall for å danne forskjellen.

Disse ordene er hhv. adjektiver og adverb. De brukes for å uttrykke mengde eller grad av noe:

Det er mange trær i skogen - viele Bäume
Det er mye (el. meget) tre i bordet - viel Holz
Treet er meget hardt - sehr hart
Bordet er svært pent - sehr schön

"Masse" er derimot et substantiv. Når man bruker "masse" i stedet for ett av de ovennevnte ordene, er det ikke
nødvendigvis "feil", men man skal være oppmerksom på hvordan det virker - sml. når man sier "eine Menge" på
tysk istf. "viel" eller "viele", eller "a lot of" på engelsk istf. "many" eller "much". På norsk vil det ofte virke som
barnespråk. Så man bør begrense bruken. I det minste bør man kjenne til forskjellen.

13.03.17 14:28
Nochmals vielen Dank.

Det var faktisk "masse" jeg var i tvil om.

Jeg selv hadde ytret tvil i forumet om det var riktig med "masse hilsen" eller "masse hilsener" fordi også jeg syntes at det lød litt feil.

Men det fikk jeg jo den gangen tydelig beskjed om at det ikke var.

Så har det seg slik at - selv om det virker litt ufint - masse mange ganger kan bli brukt for "mye" og for "mange". For bruken av "masse" spiler det altså ingen rolle om det er noe som kan telles eller ikke.

Og det er jo logisk også siden det ikke er et adjektiv men egentlig et substantiv med sløyfet preposisjon. Masse (av) vann, masse (av) sol, masse (av) trær, masse av tre, masse skog, masse biler, osv...

13.03.17 15:05, Mestermann no
Det er ikke så ofte man bruker masse i "masse hilsener", men det forekommer nok. "Masse hilsen" kan du ikke
skrive under noen omstendighet, siden hilsen er entall; du kan jo heller ikke si "mye hilsen".

Legg også merke til at masse også kan bøyes i flertall, og og at det oppfører seg litt forskjellig med
preposisjonsbruken.

Det var masse trær i skogen = egentlig: det var en masse (av) trær i skogen. Her sløyfes vanligvis preposisjonen.
Det var masser av/med trær i skogen = det var større mengder av trær i skogen. Her er preposisjonen vanligvis
med.

Det er som oftest ikke noen betydningsforskjell mellom "masse" og "masser av".

I tillegg kommer massevis, som er adverb, og som i likhet med "masser av" tar av eller med som preposisjon:
Det var massevis av/med trær i skogen.

13.03.17 16:48
Tusen takk.

Vind kan føre med seg at det til tross for plussgrader så høy som opp til syv grader kommer til alvorlige forfrysninger.

Er denne setningen rett? Den virker jo litt rart kanskje...?

09.03.17 00:27, Mestermann no
Jeg er enig i at den virker litt rar. Den er svært dårlig formulert.

Vind kan føre til alvorlige forfrysninger selv om lufttemperaturen er over 0 grader, faktisk helt opp til syv
plussgrader.

09.03.17 08:08
Mange takk, Mestermann. Den setningen likte også jeg mye bedre.
Kanskje er konstruksjonen i den andre setningen å tilbakeføre på den engelske måten å uttrykke seg på:
"... as high as..."
Men den er jo ikke idiomatisk på norsk, eller?

I had been waiting as long as 2 hours before I left.
Jeg hadde ventet så lenge som i 2 timer før jeg dro av gårde.

Så helt galt høres det jo ikke ut for meg. Men hva med de der plussgradene i så fall???

11.03.17 21:51
"Det første salget fant sted tidlig som i 1885"

(http://www.mammutsalg.com/mb/d/ommammut.php#)

Vind kan føre til alvorlige forfrysninger selv om lufttemperaturen er over 0 grader, faktisk helt opp til så mye som syv plussgrader.

12.03.17 03:49, Mestermann no
Enda bedre.

12.03.17 05:31, Mestermann no
Vær også oppmerksom på at "simpel" ikke betyr "enkel" (einfach) men "gemein".

12.03.17 09:33
Mange takk.

Det har jeg faktisk ikke vært klar over (simpel).

Ifølge ordboken ser det ut som om simpel stundom også fremdeles kan ha sin opprinnelige betydning som enkel.

Men det er vel heller unntak i så fall.

Dette her kan vel sammenlignes med ordet "gemein". Også gemein har i våre tider hovedsaklig betydningen tarvelig, sjovel. Men i visse kontekster kan ordet gemein også bety enkel, vanlig.

Den "gemeine Schäferhund" er ikke den tarvelige schäferhund men den simple schäferhund i den forstand at det er den alminnelige, enkle, vanlige schäferhund.

Når det gjelder mønsteret "så xxx som yyy" kan det antakelig både stå foran og etter et substantiv som det viser til:

Foran: ... faktisk helt opp til så mye som syv plussgrader (se oppe)
Baketter: Det er her jeg har møtt mennesker så gamle som over 120 år.

12.03.17 15:10, Mestermann no
Ja, enkelte ganger kan simpel fremdeles bety enkel, som det opprinnelig selvsagt betød, og den opprinnelige
betydningen ser man i det sammensatte ordet "simpelthen", som betyr "ganske enkelt".

Men hovedsaklig vil ordet "simpel" nå bety tarvelig, nederdrektig, vulgær, grov, dårlig, gemen, sjofel.

Det var en simpel fyr.
Det var simpelt gjort.

Hei,
was bedeutet "det er/var ikke fritt"? z.B. in:

- Det hadde jeg lagt merke til, det var ikke fritt, ...
- Det var ikke fritt for at det var en og annen skjelvende underleppe å se da signalet fra Rosetta ble borte.
- Er du sliten? - Det er ikke fritt.

Ich vermute so etwas wie: "logisch", "ohne Zweifel", "keine Frage", "kein Wunder", "nicht zu übersehen", begreife aber die Konstruktion nicht.

Kann mich jemand aufklären? Takk på forhånd!

08.03.17 21:14
Det andre eksemplet ditt er jeg kjent meg. Jeg ville oversatt denne konstruksjonen med :es bleibt / blieb nicht aus, dass...

Das ist - tror jeg - recht nahe bei der gedanklichen Logik im Norwegischen.

Bei den anderen beiden Sätzen weiß ich nicht so recht. Wahrscheinlich genauso. Aber dazu fehlt mir etwas Kontext...

08.03.17 22:26, Mestermann no
"Fritt for" er et morsomt uttrykk. Det betydde opprinnelig at det er tomt for noe, at det er slutt på noe, at man er
uten noe, at det ikke er noe igjen: Det er fritt for øl = det er slutt på ølet, det er ikke mer øl igjen, det mangler øl,
omtrent som når man på tysk kan si "das Bier ist alle".

Når barn skal velge f.eks. spillbrikker, gjelder det å rope "fritt for den blå!" dvs. egentlig "den blå er allerede tatt
(av meg)" = "jeg vil ha den blå!"

I sammenhengen det her spørres om kommer det til en nektelse: Det var ikke fritt (for). Med andre ord: Det var
ikke uten, det manglet ikke, som i visse sammenhenger også kan uttrykkes med "det var ikke til å unngå at...".

"Det var ikke fritt for at jeg følte meg glad", dvs. egentlig "jeg var ikke uten glede" el. "jeg manglet ikke glede" =
jeg følte meg glad. Med andre ord: Ved hjelp av en nektelse for at man var uten glede, uttrykker man at man
positivt var glad.

Eksemplene fra OP.:
Det hadde jeg lagt merke til, det var ikke fritt = det var ikke fritt for at jeg hadde lagt merke til det = jeg hadde ikke
ikke lagt merke til det = jeg hadde lagt merke til det.

Det var ikke fritt for at det var en og annen skjelvende underleppe å se da signalet fra Rosetta ble borte = i
situasjonen manglet det ikke på skjelvende underlepper å se = det var ikke til å unngå å se at det var en og annen
skjelvende underleppe osv. = man kunne se at fleres underlepper begynte å skjelve (= at de begynte å gråte) da
signalet fra Rosetta ble borte.

Er du sliten? - Det er ikke fritt! = det er ikke fritt for at jeg føler meg sliten = jeg er ikke uten slitenhet el. jeg
mangler ikke følelsen av å være sliten = jeg føler meg sliten.

08.03.17 23:25, Mestermann no
PS. Uttrykket brukes altså som et slags understatement.

09.03.17 07:17
Hjertelig takk, Mestermann!

Hei samme,
hva heter "Firmenlogo" på norsk ?
Takk og hilsener

08.03.17 17:43, Mestermann no
Firmalogo

09.03.17 15:42
Takk og hilsen

Hei,
wie sagt man "Nachkommastelle" auf norwegisch, also zu den Ziffern, die rechts vom Komma einer Zahl stehen?
Danke schon mal!

08.03.17 16:55
desimal - Nachkommastelle

25,5 % har en desimal
5,6789 har 4 desimaler

08.03.17 22:58
Desimal er en forkortelse for desimaltall. Siffer som står etter kommaet i en desimalbrøk.

08.03.17 23:16
Eks: Avrund resultatet til to desimaler > das Ergebnis auf die zweite Nachkommastelle aufrunden?

Utløse

Blir noe egentlig utløst av eller ved noe? Eller går det an å si begge deler alt ettersom? Altså som for eksempel:
Skuddet ble utløst ved et uhell. Eller:
Katastrofealarmen ble utløst ikke av brannvesenet men av en teknisk feil.

08.03.17 17:56, Mestermann no
Forskjellen er nokså subtil, og litt vanskelig å forklare, men viktig:

En alarm blir utløst av en person eller av en brann - direkte årsak, konkret.
Alarmen ble derimot utløst ved et uhell eller ved en teknisk feil - indirekte årsak, mer generelt.

Overgangen her er glidende: En alarm kan som man forstår bli utløst av en feil (feilen utløste den direkte) eller ved
en feil (det at den ble utløst skyldtes en feil).

Men den kan ikke bli utløst ved en person, alltid av en person.

Alarmen utløses ved brann = dersom det blir brann, blir alarmen utløst.
Alarmen ble utløst av brannen = det begynte å brenne, og alarmen begynte som direkte følge derav å kime.

Merk forøvrig at et skudd like gjerne blir avfyrt som utløst.
Samme prinsipper gjelder: Skuddet ble avfyrt ved et uhell (det var et vådeskudd). Skuddet ble avfyrt av Petter.

09.03.17 07:49
Hei Mestermann,

hjertelige takk! Det ante meg at det kom til å bli vanskelig. Det er jo ikke en helt frenmed tankemåte på tysk. Også på tysk skilles mellom generelle og konkrete sammenheng:m
Bei Brand wird der Alarm ausgelöst.
Durch den Brand wurde...

Men når det kommer til feil og uhell så tenker nordmenn og tyskere annerledes.

Et skudd blir på tysk ikke avfyrt ved et uhell og heller ikke ved en feil. Nicht bei einem Missgeschick, sondern durch ein Missgeschick und niemals bei einem Fehler, sondern durch den Fehler wird etwas ausgelöst.

På norsk ser det ut til å være nøyaktig omvendt:

Et skudd blir vel aldri avfyrt av et uhell. Og selv om en alarm altså kan utløses av en feil likedan som ved en feil så tror jeg faktisk at det ikke ville vært idiomatisk å si at skuddet ble avfyrt av en feil.

Så det der er litt tricky...

09.03.17 09:12
Et skudd kan bare avfyres av en person, men ved et uhell eller ved en feil.

ebøker - prisbinding?

Finnes der egentlig en prisbinding på norske bøker (som i Tyskland) - især på ebøker - eller kan norske bokselgere gjøre nett som de vill?

Om det er forskjell på prisene: Er der noen portaler som er til å foretrekke sånn prismessig?

06.03.17 20:11, Geissler de
Ja, det finnes en fastprisordning for bøker, i form av den såkalte bokavtalen.

06.03.17 20:25
Mange takk, Geissler. Antar at den gjelder for ebøker også da...

06.03.17 22:19, Geissler de
Den gjør visst det.

07.03.17 02:18, Mestermann no
Det gjør den.

07.03.17 07:48
Vielen Dank. Da er det uten hensikt å leite etter den rimeligste prisen. Men det ser ut som om bindingen faller bort for litt eldre titler siden det finnes tilbud hist og her i denne kategorien

08.03.17 18:14, Mestermann no
Prisnedsettelse kan følge etter et bestemt antall måneder og etter en bestemt skala, også regulert av bokavtalen.

Merk forøvrig at det på moderne skriftlig bokmål ikke heter "nett som de vil", men "akkurat som de vil" eller
"nøyaktig som de vil). "Nett" forekom tidligere i betydningen "nettopp" (nylig), en sjelden gang også i betydningen
"akkurat" eller "nøyaktig", men i denne betydningen brukes det nå for tiden bare i enkelte dialekter.

09.03.17 07:54
Vielen Dank für die Ergänzung. I så fall kan det jo lønne seg å se etter tilbud. Ikke når det en spesiell tittel en skal ha men ellers...

09.03.17 13:39, Geissler de
Forresten er det jo mammutsalg akkurat nå, og såvidt jeg vet omfatter det også e-bøker.

09.03.17 15:42
"Nett" brukes da også på nynorsk...

09.03.17 19:34, Mestermann no
@15:52, men ikke på bokmål, som jeg skrev.

11.03.17 17:36
Hva er mammutsalg for noe?

12.03.17 03:57, Mestermann no
Mammutsalg er bokhandelens og forlagenes årvisse utsalg av bøker til lavere priser, ofte sterkt rabattert.
Bokbransjen i Norge er regulert av avtaler når det gjelder priser og periodene for disse. Prisnedsettelse i
bokhandel kan skje etter et bestemt antall måneder etter utgivelse, men bare etter en avtalt skala. Til ytterligere
lavere priser på Mammutsalget kommer titler der både forlag og rettighetshaver har godkjent prisnedsettelsen
etter bestemte kriterier og i en begrenset periode. På mammuten kan man gjøre gode bokjøp.

http://www.mammutsalg.com

12.03.17 13:33
Geissler og Mestermann: Vielen Dank!

Dette er jo en meget nyttig informasjon.

Da får en jo nesten kjøpe for et helt år. Så spørs det jo bare hva 20 kg bøker blir i fraktkoster...?

Litt vanskelig å velge imellom. Så må en jo også velge mellom ebok og konvensjonell bok. Ebøker lar se visst også lese på bærbar pc eller nettbrett...

Gjør det noe om det er oversatte bøker til norsk? Sikkert ikke, ville jeg tro. Oversetterne er så gode i dag at en oversatt bok sikkert ikke er til å skille fra en opprinnelig norsk bok.

Litt vanskelig å bestemme seg ellers. Kanskje noe sånt noe: http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-anthony-doerr-alt-ly...

Den har visst stått på toppen av bestselgerlistene ifjor ( http://www.vg.no/rampelys/bok/litteratur/her-er-aarets-mest-solgte-boeker/a/238... ) og etter alt som jeg ser er den unntaksvis ikke så blodig og voldelig som alt det andre. Det vrimler og kryr jo av blodtørstige krimer ellers... Men en bok må jo ikke nødvendigvis handle om hodeskaller som sprekker og sånt skummelt sjørpe for å være spennende likevel...

13.03.17 12:37, Mestermann no
Tusen takk for takken, men dine overlegninger rundt mulige bokinnkjøp og kilopriser trenger du ikke dele med
forumet. Prøv å bergense deg litt. Generelt vil jeg be deg tenke på at innleggene skal handle om språklige
spørsmål. Ved ustanselig å henge haler på alt som skrives, gjør du trådene for lange for dem som evt. skal slå
opp i dem senere og finne tydelige svar.

Dette er ikke et sosialt samtaleforum. Til det har vi facebook o.a.

Egentlig var dette innlegget opprinnelig noe på siden av hva vi diskuterer i forumet, men siden det var et spørsmål
om hvordan man på gunstig vis skaffer seg lektyre på norsk, var det selvsagt helt legitimt.

Wie heißt denn bitte "Freud'sche Fehlleistung" auf norwegisch?

06.03.17 18:42, Mestermann no
Det heter en freudiansk forsnakkelse

06.03.17 23:20
Danke!!

Wie übersetzt man "gå oppå hverandre" auf Deutsch?

06.03.17 12:23
Muligens nokke sånt nokke:

http://www.linguee.de/deutsch-englisch/uebersetzung/sich+gegenseitig+auf+die+f%...

Sich gegenseitig auf die Zehen treten (oder steigen).

Mere dagligdagse kunne en også sagt:

https://www.openthesaurus.de/synonyme/edit/34457 ( = "aufeinander hocken")

Alt ettersom kunne også "dicht an dicht wohnen" passet. Men det er avhengig av hele setningen.

06.03.17 13:03
Danke für die Anregung! In meinem Text ("De går ikke oppå hverandre") passt dann wohl:

"eine Krähe hackt der anderen kein Auge aus"

dh. man verschont seinesgleichen, hält zusammen, schwärzt sich gegenseitig nicht an

06.03.17 13:21, Mestermann no
Nebenbei et lite hjertesukk: Forsøk å skrive enten bokmål eller nynorsk. Ikke skiv "nokke", det er ikke noe
bokmålsord eller noe (noko) nynorskord men et muntlig dialektord. Det er ikke veldig konstruktivt i et forum der
man skal lære et fremmedspråk ved hjelp av skriftlighet.

06.03.17 16:11
Hei 13:03 aka 12:06,

det er jo en helt annen tydning av setningen enn min opprinnelige.

Jeg er selvsagt ikke norsk nok for å utelukke fullstendig at "din" setning kunne ha hatt den betydningen du foreslår.

Men etter alt som jeg kjenner til har vendingen helst den betydningen som jeg henviste til. Du må nesten komme med hele konteksten for å kunne bedømme det avsluttende.

Ved litt googling fant jeg to innlegg med den etterspurte vendingen:

http://skogkattforum.diskusjonsforum.no/skogkattforum-ntopic2488.html

(Her dreier det seg om haugevis av norske skaukatter som lever sammen i et lite hus og allikevel ikke "går oppå hverandre".)

og

https://books.google.de/books?id=c9F_CwAAQBAJ&pg=PT302&lpg=PT302&dq=...

(hvor det antakelig handler om et ektepar med en utro ektemann hvis mangelfulle tilstedeværelse blir forklart bort med at ektefellene ikke gikk "oppå hverandre".

Så jeg tror nok du ligger bedre med "sich (einander | gegenseitig) auf die Zehen steigen", "aufeinander hocken" enn "sich kein Auge aushacken".

http://www.duden.de/rechtschreibung/aufeinandersitzen (aufeinandersitzen)
http://www.bym.de/forum/gefuehl/449716-aufeinander-hocken.html (aufeinanderhocken)
http://www.glamour.de/liebe/beziehung/glueckliche-beziehung-gesunde-basis (aufeinanderhocken)
http://www.gutefrage.net/frage/staendiges-aufeinanderhocken-in-partnerschaft-wa... (aufeinanderhocken)

Muligens også "sich auf der Pelle sitzen": http://www.duden.de/rechtschreibung/Pelle

Men kanskje der finnes en mere ekte nordmann som kan ta stilling til dette spørsmålet?

@Mestermann
No har jo eg med den allerstørste omhu og overvinnelse i flere måneder gitt avkall på å benytte meg av så mye som et eneste ord av det mye stiligere bergenske målet fremfor det østlandske. Som du kanskje har lagt merke til?

Eg har tilmed forsøkt å lære meg å snakke like "rarjjjt" som de snakker på østkanten istedenfor sånn som ordene egentlig skal uttales - nemlig "rarchhhht".

Men til ingen nytte. Skjennepreken ble det jo likevel til syvende og sist :-(.

06.03.17 17:06, Mestermann no
Hvordan du snakker eller hvilken uttale du synes er stiligst eller måtte forsøke å bruke interesserer meg ikke, og
det tar jeg ikke stilling til. Men prøv å skrive enten bokmål eller nynorsk. Det er ingen skjennepreken, bare et godt
råd.

Når noen "går oppå" eller helst "tråkker oppi" hverandre, så betyr det enten helt konkret at de bor trangt, altså at
de har for lite plass til seg selv, eller at de på annet vis trenger seg på hverandre. I overført betydning betyr det at
man har følelsen av at man ikke har noe frirom, at den andre trenger seg på en, at man ikke får luft.

Det gjelder ikke å forveksle uttrykket med "å gå godt sammen", som betyr at man har det bra og passer godt til
hverandre.

06.03.17 18:04
Ja, da var jo kanskje forslagene mine ikke så gale da - ?

Har de tyske landsmennene mine noen idéer hvordan en kunne oversatt dette enda bedre til tysk? Jeg tror nesten det ikke finnes et direkte tilsvarende uttrykk.

Alle mine forslag er jo av en litt dagligdagse art i tysk.

Det norske uttrykket kan jeg derimot ikke med sikkerhet si om hvor passe det høver seg også i en litt mere sublim talemåte.

På tysk kunne en kanskje tydd til: "einander zu wenig Freiraum geben" ( http://de.wikihow.com/Dem-Partner-genug-Freiraum-geben ).

Men det passer jo ikke for norske skaukatter... ;-).

06.03.17 20:18
Jetzt habe ich noch eine Frage zu einer eigentlich ganz simplen Wendung, bzgl. derer ich
durch die Posts unseres nicht ganz so "echten Norwegers" aber mehr und mehr verunsichert
werde:

Björn schreibt recht häufig "der finnes". Müsste das nicht "det finnes" heißen? Oder geht
beides (ggf. mit einer leicht unterschiedlichen Bedeutung)?

Gruß
Birgit

06.03.17 20:59
Der måtte jeg jo le.

Faktisk hadde jeg nemlig tenkt på å stille (nesten) samme spørsmålet - siden jeg selv la merke til at jeg helt ubevisst den ene gang valgte den ene versjonen for så å ty til den andre i en annen sammenheng. Så også jeg begynte å stusse hva som var rett.

Men at det er rett med "der finnes" lar seg jo påvise ganske enkelt:

https://www.google.de/search?q=%22der+finnes%22&ei=67m9WLKpEsObsAHJvLDgDQ&am...

(over 150.000 treff)

Men du må altså ikke spørre meg etter en grammatikalsk forklaring. Om jeg skulle gjettet litt:

"Der" må jo bety "her" "på dette stedet". Så egentlig skal det vel hete:

"(I helvete) der finnes det hverken trøst eller nåde".

Så ble subjektet enkelt og greit sløyfet slik at det blir til:

Der finnes hverken trøst eller nåde." Jeg tror nesten du kan gjøre det mer eller mindre alltid når du bruker s-passiv.

Men jeg kunne også tenkt meg at måten å si det uten "det" er mere "dansk" enn måten med "det". Men allikevel ville jeg ansett "der" som fullt akseptert og rett norsk...

Jevnfør:

En får mange tilslag ved et søk etter "Det gror ikke gress på allfarvei." hos Google
"Der gror ikke gress på allfarvei" fant jeg derimot ikke.

Men så får en massevis med lenker for

"Der gror ikke mos på rullesten." Men det er da danske sider...

Og så finnes der:

https://www.google.de/search?q=%22der+finnes%22&biw=1280&bih=564&ei=...

over 4 millioner treff for "der finnes..." på danske sider.

Dette kan jo være tilfeller også. Eller skyldes at dette er faste norske henholdsvis danske ordtak.. Eller at der er noen flere danske enn nordmenn. Ikke vet jeg...?

06.03.17 21:06
"Det finnes..." er korrekt på bokmål og nynorsk. I noen dialekter, f.eks. i Bergen og i bymål på Sørlandet, hører man "Der finnes.." Det og der har samme betydning i denne funksjonen som foreløpig subjekt. I riksmål og på dansk blir der brukt som foreløpig subjekt.

F R E D
Der finnes en evighet av fred
bak alle stjernene et sted.
Inger Hagerup

06.03.17 21:11
Rettelse. "Det finst..." på nynorsk.

07.03.17 00:38
Ellers selvsagt mange takk selv om svaret var sjokkerende.

07.03.17 02:18, Mestermann no
Det er såvidt jeg vet formelt sett ikke noe i veien for å bruke "der" som foreløpig subjekt på bokmål. Men det
brukes svært sjelden i moderne språkbruk, og det gjelder også på riksmål. På dansk er det fremdeles normen.

Det som er synd med dette, er at en nyanse har gått tapt, og det har skjedd relativt nylig i norsk språkhistorie.
Forskjellen mellom "der er" og "det er" demonstreres med all tydelighet i Arnulf Øverlands vakre og berømte dikt
"En hustavle":

Der er en lykke i livet,
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Der er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var forsent,
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

07.03.17 23:40
Tusen takk :-). I så fall skal jeg jo fortsette med å bruke "der" fremfor "det".

Möglicherweise ist "der" sogar etwas schöner als das "det". Denn "det" ist ja die etwas plartere, einfachere Form - in etwa vielleicht so als würde man im Deutschen sagen: "Es ist..." statt es "es gibt...".

Danke nochmals an Birgit, at Du spurte. Jeg ville sannsynligvis ikke gjort det. Men der går bare ingen vei utenom å spørre.

08.03.17 00:05, Mestermann no
Det virker veldig søkt å bruke "der" istf. "det". Jeg vet ikke om noen som gjør det skriftlig på norsk i dag. Det kan
man beklage, selvsagt, men det jeg skrev var at det formelt sett ikke er noe i veien for å bruke "der" som
temporært subjekt på norsk. Jeg vil ikke anbefale deg å gjøre det, fordi det ser ut som du ikke kan norsk, men
skriver dansk.

08.03.17 07:43
Men så fantes der jo over 150.000 innlegg på nettet - bare på det rene norske nettet! - bare med "der finnes" - for ikke å snakke om "der er", osv.

Og det så jo neimen ikke ut til å være først og fremst sitater fra orginaltektster av Amalie Skram eller Bjørnson men heller noe så trivielt som for eksempel reklame for et bilverksted.

Men jeg må jo innrømme at mesteparten av det jeg så på også virket å stamme fra Sørlandet eller Vestkysten. Så kanskje hadde 21:06 ikke formelt sett rett i å kvalifisere "der" som dialekt men fra et materielt synspunkt. Det kan ha blitt til en slags faktisk dialekt eller regiolekt som Geissler kaller det for.

Men om det virker så høytidelig eller jålete overfor resten av nordmennene så bør det jo betenktes om det skal tviholdes på betegnelsen med nebb og klør. Selv om dette bare fremmer at uttrykksmåten dør ut.

08.03.17 08:56
http://www.daria.no/skole/?tekst=12893

Om noen flere var interesserte i selve diktet.

Er ord med forskjellig tonem rimord, f.eks.
drive (tonem 2)
livet (tonem 1)
?

06.03.17 13:24, Mestermann no
Dette er en gammel diskusjon blant norske rim- og vers-teoretikere. Handagard i sin Norsk Verslæra mente at de
ikke kunne være ekte rim, og satte opp en regel for dette. Men som Bjerke påpeker i Versekunsten, er er det ingen
betydelige lyrikere som har fulgt denne "regelen", altså at man ikke kan rime på tvers av tonelagene. "Drive" og
"livet" er altså fullt gyldige rim.

06.03.17 14:56
Takk.
da velger jeg å holde meg til Bjerkes syn - ubetydelig lyriker som jeg er.

06.03.17 17:06, Mestermann no
Det gjør også de betydelige.

Hvordan uttrykker en "kom en tur innom" på tysk?

06.03.17 10:48
schau mal vorbei

Klimmzug
i overført betydning, hva er det på norsk?

05.03.17 19:15
Klimmzug = armheving
God kveld fra Claus i Kristiansand

05.03.17 20:56
Hei Claus,

han mener antakelig noe sånt som en "Bauchaufschwung".

Altså noe som koster ekstra kraft eller anstrengelse for å oppnå et mål. En slags utfordring. Noe som krever en overvinnelse, som fremstiller et ork, en kraftanstrengelse.

Jeg vet ikke hvilken sportslig øvelse på norsk har denne betydningen. Kan det bli en armheving? Det var litt av en armheving å bygge dette huset? Går det an å si?

Hyggelig kveld

05.03.17 21:14, Mestermann no
Man kan ikke bruke"armheving" i overført betydning på norsk.

Men man kan si krafttak, kraftanstrengelse, skippertak.

05.03.17 21:44
Krafttak eller skippertak høres veldig bra ut for mine ører. Jeg tror det var noe sånt han mente... på tysk har vi jo ordet "Kraftakt"...

05.03.17 22:14
Jo, det (krafttak, anstrengelse osv.) er i prinsippet det jeg mente, men på tysk brukes uttrykket i overført betydning mest negert, dvs. "keine Klimmzüge machen", "ohne Klimmzüge", "krampfhafte Klimmzüge". Så disse ordene passer ikke helt, men anstrengele(r) duger kanskje. Noen eksempler fra internettet:

Wozu also teure Reklame, Markenstrategien, krampfhafte Klimmzüge für das Image?

Zum anderen erlaubt es geschickt, die Schreibweise der Anzahl der Variablen einer Funktion zu erhöhen, ohne Klimmzüge machen zu müssen.

Wenn es nicht bezahlbar ist und es architektonisch nicht passt, sollten wir keine Klimmzüge machen; wir versteifen uns nicht auf den Erhalt der Villa.

05.03.17 22:20
05.03.17 23:43
I de tyske eksemplene passer kraftanstrengelser bedre enn skippertak etter min mening.

06.03.17 00:50
Kraftanstrengelse (fysisk og mentalt) er jo meningen som ligger bak. Det var derfor jeg nevnte dettte ordet som utgangspunkt. Men jeg liker Mestermanns alternativer skippertak eller krafttak bedre siden de korrelerer sterkere med det Klimmzüge som en slags metapher.

Det kunne jo også stått ohne (Kraft-)anstrengung i de tyske eksemplene. Men det gjør det jo ikke. Fordi det er ment: uten overdrivene knep. Ordet kraftantrengelse mangler jo det metaphoriske som kommer frem i Klimmzüge...

06.03.17 01:52, Mestermann no
Det er ofte vanskelig med direkte oversettelse av enkeltbegreper som på det ene språket har bestemte
konnotasjoner, men ikke på det andre. Da må man på det andre språket finne et annet begrep som kommer nær i
konnotasjonene, men ofte vil det ikke treffe 100%. Ett begrep som samler i seg flere konnotasjoner på det ene
språket, må på det andre språket oversettes med ulike begreper, alt etter hva man ønsker å betone.

Skulle man oversette "skippertak" til tysk ville man støte på tilsvarende problemer. Begrepet kommer opprinnelig
fra at skipperen (kapteinen) på en båt sjelden behøvde å anstrenge seg så veldig, annet enn når det var absolutt
nødvendig pga. en eller annen krise ombord. Ordboken oversetter det med Kraftanstrengung, og "å ta et
skippertak" med sich tüchtig antrengen, sich zusammenraffen. Klimmzug ville, som tråden viser, vært en annen
mulighet. Men absolutt kongruent er det ikke, og sånn vil det ofte være.

Alt etter hva som er ment med Klimmzug i en gitt sammenheng må det oversettes ulikt. Enkelte ganger vil
skippertak passe, andre ganger ikke.

06.03.17 11:00
Er "ohne Klimmzüge" synonymt med "uten overdrivende knep"?
I så fall har metaforen "Klimmzüge" konnotasjonen knep i betydningen "Kniff", kleines Taüschungsmanöver, Manipulation zur Erreichung eines Vorteil, Trick. Men verken "krafttak" eller "skippertak" har sidebetydningen knep, lurt påfunn, listig handlemåte.

God skjerm-oversettelses-program

Vet noen om et godt oversetteleses-program? For mange år siden benyttet jeg meg av "Babylon" for å oversette enkelte ord (helst fra engelsk til tysk).

Den gangen var dette etter mine begrep et kjempeflott program. I mellomtiden har Babylon dessverre tidvis hatt et ganske dårlig ry for å ha blitt spyware.

Jeg har testet programmet nettopp nå igjen og er lite tilfreds.

Det fungerer simpelthen ikke som det skal. Meningen med programmet er at man markerer et ord på skjermen, så trykker en Hotkey-kombinasjon på tastaturet for omsider å få et vindu med oversettelsen av det markerte ordet (eller tilmed den markerte vendingen).

Det som er kjempeflott - om det da fungerte - er at en kan benytte seg av såkalte frie glossarer dvs. biblioteker, som oversetter alt mulig til alt mulig.

Også for norsk eksisterer nemlig en sånn bibliotek (ADO's Norwegisch - Deutsch). Den er mindre god en Heinzelnisse. Men tanken var å importere Heinzelnisse sitt ordforråd til et eget glossar samt et eget glossar med noen hundre ord.

Det er bare det at det ikke virker lenger som det skal. Babylon er ikke i stand til å lese de markerte ordene inn ordentlig ved hjelp av dens innebyggete OCR-funksjonalitet.

Selve Heinzelnisse har jo også en slags oversettelses-funksjon fra skjermen ("Cut and Paste").

Men den fungerer teknisk annerledes og er ganske omstendelig. En må da først kopiere ordet til utklippstavlen og så skifte manuelt over til Heinzelnisse.

Finnes der andre "skjerm-oversettere" med en åpen Schnittstelle slik at en kunne importert Heinzelnisse sitt store ordforråd?

Imperativ av å skamme seg

Hvorfor heter det her:

https://www.nrk.no/video/PS*282110

egentlig "Fy, skamme deg!" ???

Og ikke bare "skam deg" som jeg ville sagt...?

05.03.17 03:34, Mestermann no
Fordi det er en vanlig muntlig versjon av "fy skam deg!"

05.03.17 07:26
Mange takk...

løpe - løp - har løpt - løpte (?), indirekte tale, konjunktiv

Nå skrev jeg jo feil litt nedenfor da jeg brukte denne setningen:

"Når jeg løpte ble jeg angrepet og bitt av noen villsvin"...

For "løpe" blir jo ikke bøyet svakt men sterkt i imperfektum ("jeg løp")

Men nettopp nå leste jeg denne setningen på NRK sin side:

"– Hun mente jo at svensken løpte i veien for henne, så juryen ville vel høre hvor mye ho ble hindra av den svenske sekundanten, sier trener Hjelmeset." ( https://www.nrk.no/sport/her-_pisker_-hjelmeset-svensk-smoresjef-med-staven-1.13... )

Er ikke det også galt, eller? Men det kan det da vel ikke være, siden det står på selveste NRK's nettside? Er det galt fordi de siterer han treneren og direkte gjengir hans feil? Men han er da nordmann og en sånn brutal feil ville vel ikke han ha "begått"?

Jeg er jo klar over at det sitatet står i "indirekte Rede". På tysk ville det jo blitt:

"Sie meinte ja, der Schwede sei ihr in den Weg gelaufen..."

Nå kan ikke jeg påstå å ha forstått hvordan dette med den indirekte tale på norsk og særlig med konjunktiven fungerer siden jeg gjør dette helt automatisk uten å tenke meg over først.

Men "løpte" kan da vel aldri bli noen slags grammatikalsk form av å løpe med mindre det er imperfektum.

Hvilket det ifølge Mestermann ikke er (og heller ikke ifølge ordboken - og kanskje ikke heller en gang ifølge det som jeg husker igjen av norsken når jeg tenker grundig etter).

Hva er det som ikke stemmer da?

04.03.17 18:47, Mestermann no
Dette har ikke noe med "indirekte tale" eller konjunktiv å gjøre. Det er rett og slett en feil. Journalisten forsøker å
skrive nynorsk, og en dialektal bøyning eller sammeenblanding har sneket seg inn.

På bokmål bøyes verbet:
Å løpe - jeg løper - jeg løp - jeg har løpt.

På nynorsk:
Å laupe - eg lauper - eg laupte - eg har laupt.
eller:
Å springe - eg spring - eg sprang - eg har sprunge.

Ellers kan du dessverre være sikker på at nordmenn oftere skriver feil enn de fleste andre folk i Europa. Grunnen
er at det er et aksiom at vi skal skrive slik som vi snakker, og Norge er et land med usedvanlig mange dialekter.

04.03.17 20:05
"Ellers kan du dessverre være sikker på at nordmenn oftere skriver feil enn de fleste andre folk i Europa. Grunnen er at det er et aksiom at vi skal skrive slik som vi snakker, og Norge er et land med usedvanlig mange dialekter."

Dette gjør det jo ikke lettere å lære seg språket. Men det byr jo også på en stor fordel: Det blir lettere å dysse ned ens egne feil hos en som meg som ikke kan språket skikkelig. :-).

Jeg burde kanskje selv ha kommet på forklaringen. Men jeg var så fokusert på den forre delen av setningen at jeg overså de nynorske antydningene i den bakre delen.

Men etter alt jeg vet om nynorsk så er det jo heller ikke nynorsk med "høre". Du må høyra godt etter no" ville nok tantene mine ha sagt.

Forresten så er det jo 137 tyske, norsktalevillige språktandempartnere mot så lite som blot 13 tyskinteresserte nordmenn slik at det er skir håpløs å finne noen der.

Med mindre en er kvinne, 21 år gammel og blond selvsagt.

Jeg har den store mistanken at denne portalen også blir misforstått som partnerbørs i en annen forstand ... ;-)

Vielen Dank for forklaringen!

05.03.17 03:33, Mestermann no
Det er ikke så interessant å få vite hva du tenker rundt hver bidige ting som har med din språklæringsprosess å
gjøre. Prøv å begrense deg.

05.03.17 08:51
Jeg trodde jo, det kanskje kunne være litt interessant å vite hvilke hindringer en møtte på smuget til språkhimmelen.

Men jeg innser jo at skildringen av mine erfaringer passet dårlig i denne tråden om den rette fortidsformen for ordet "løpe". Jeg burde heller skrive dette nedenfor hvor det dreiet seg om mulige veier for å lære seg norsk? Så er det jo også tenkelig at det litt spøkefulle tonefallet mitt vakte anstøt?

I så tilfelle får vi da bare slette de tre siste innleggene - fra 20:05 av nedover? Er du med?

Hyggelig søndag :-)

05.03.17 15:45
Wohnst du in (der Nähe) einer Universitätsstadt, in der Skandinavistik/Nordistik gelehrt
wird? Falls ja, kannst du evtl. einen recht günstigen Privat-/Einzelunterricht durch einen
Aushang am Schwarzen Brett des betreffenden Instituts organisieren.

Gruß
Birgit

05.03.17 16:41
Mange takk, Birgit. Det skal jeg tenkte meg om.

Det er tiden det skorter litt på. Jeg har en del tid "midt i mellom", men dessverre lite tid for å få organisert noen slags form for jevnlig tilstedeværelse.

Egentlig var Mestermann sin ide med denne tandemgreia neppe så dårlig et forslag.

Men det passet jo ikke likevel :-(. På en viss måte føles det jo som Cato den eldre når han tok til å lære seg gresk ... ;-).

Men nå må ikke vi snakke mere om dette emnet her siden det er jo min helt spesiell utfordring og ikke noe av almen interesse som Mestermann påpekte.

Og Mestermann må gjerne slette innleggene fra 20:05 nedover selv om det da var litt synd om ditt forslag. Men uansett kommer jo ingen seinere til å lese om iden under oppslagsordet "løpe". Og jeg har jo mottatt forslaget.

Mange takk...

P.S.:
Det er jo litt synd kanskje at der ikke var en mulighet på denne siden her bare for å kommunisere litt uten at det nødvendigvis måtte alltid ligge et alvorlig språklig spørsmål bak.

Når alt kommer til alt så ligger språkets verdi jo ikke i dets former og regelverk men i dets innhold.

05.03.17 18:01
Dette er ikke en chatteside. Hvis du vil pludre, har du Facebook.

06.03.17 20:23
"Egentlig var Mestermann sin ide med denne tandemgreia neppe så dårlig et forslag".

http://www.TandemPartners.org

Hvordan forklarer man egentlig best det "å smutte (seg?) inn"?

Gjemme seg bort? Søke og finne ly et (lite) sted, et "shelter"?

Komme seg inn på noe / trenge inn i noe?

Og hva ville det blitt på tysk?

Sich hineinschmuggeln?

04.03.17 01:39, Mestermann no
Smutte brukes forholdsvis sjelden på moderne norsk (men alltid på dansk). Det er synonymt med det ordet vi
oftest bruker på norsk i dag, nemlig å smette = schlüpfen.

Å smette inn betyr altså hineinschlüpfen.

På dansk har imidlertid ordet smutte også enkelte andre betydninger, som det ikke har på norsk. Når en danske
sier "jeg smutter", ville en nordmann si "jeg stikker" (= jeg går min vei, ich mach' mich davon).

På norsk kan vi si at noen "smetter unna", altså "stikker av", entschlüpft, men vi bruker det ikke som danskene i
overført, nøytral betydning: Gå sin vei.

Den eldre formen "smutte" er i norsk beholdt i ord som "smutthull" (Schlupfloch) og i fuglenavnet gjerdesmutt
(Zaunkönig), altså en fugl som smetter (smutter) inn og ut gjennom spilene eller hullene i et gjerde.

04.03.17 10:07
Tusen takk, Mestermann. Ordet smette var jeg ikke kjent med, bare smutte og smutthull. Norsken min er vel kanskje litt gammeldags :-). Eller så ha jeg adaptert ordet fra dansk i det siste. Men det tror jeg egentlig ikke.

Selvfølgelig må det jo bli schlüpfen og Schlupfloch på tysk. Sikkert også beslektete ord ville jeg trodd. Og så er der jo sikkert en sammenheng med ordet smug også.

04.03.17 10:42
Hei til smutte/smette fra riksmålsordboka:
smutt, subst., i forb. slå, kaste smutt kaste en flat sten lavt bort over en vannflate slik at den faller på flatsiden og (flest mulig ganger) hopper op igjen (jvf. fiske 4, skjene 3): vi (fandt) os flate smaasten og kastet smut (Hoel, Sund., 267).
smutte, -et, -et, -ing, mest litt. 1) a) smette (A, 1 a): (reven) smuttet ind i hullet med den lange ha¬len efter sig (Aanr., Fort. f. barn I, 163) I Polly smuttede ind af stuedøren (J. Lie, Rull., 163) / heller ikke her lyktes det os at smutte gjennem (isen; Sverdr., N. Land II, 108). b) smette (A, 1 c); (hurtig) iføre sig: man i lodne dyrehuder smutter (Welh. I, 178). 2) a) a) liste sig; smette (A 2 a): han havde ikke faaet tid til at smutte bort (Krag, Seeh., 243). b) vike, gli unda (særl. med øine, blikk): De smut¬ter med dem (øinene) (Hams., Livet I, 235). b) a) smette (A, 2 b): (han) smutter os af hænderne (Ibs., Fru 72). b) sj., med refl. obj., komme sig, lure sig (vekk, unda): jeg hadde smuttet mig væk (Finne, To damer, 87).

smette, en (et), -r, dial., smal åpning (til å smette igjennem); smutthull (Kinck, Driflek., 119); jvf. smug (I, 1).
smette, pret. smatt og (i bet. B:) smettet, pf. pt. smettet, vbsubst. smetting A. 1) a) a) hurtig, be¬hendig fare, smyge, smutte (inn i, gjennem, ut av (trang) åpning ell. lign.): (revemor) smat ind til ungene gjennem hullet under stenen (Aanr., Fort. f. barn I, 167) ved at holde tæt under dette land, smat vi igjennem beltet (Sverdr., N. Land 11, 108) (solstrimen) smetter paa skraa ind i glipen mellem gardinerne (Aanr., Fort. III, 174) / smaa lokker smat ut under pandebaandet ustanselig (Unds., Kr., 130); jvf. også Werg. VI, 581. b) (om fe) komme sig gjennem åpning i gjerde (Østb., Seterbr., 32).
c) smyge sig, komme sig gjennem: (sauene) smalt garen (Kinck, Guldalder, 49). b) i forb. som smette i (klærne, skoene) hurtig komme sig i, ta på sig (klærne, skoene): (hun) smatt i træskorne (Kinck, Kirk., 218). 2) a) a) (hurtig, usett) smyge sig, liste sig: han maatte og skulde ind i kammerset, og saa smal han ind (Asbj., Fo. Ilu.ev., 232). b) ved rask, behendig bevegelse komme sig (dit ell. dit): smette fra en smette forbi smette unda (han) smat op paa siden av damen (Unds., S. R. F. N. IV, 208). b) (i skynding, på svipptur ell. i tilfeldig ærend) løpe, fare ell. gå (dit ell. dit): paa slike kvelder smat hun altid over til Hansine med haandarbeidet (Egge, Solst., 217). Jvf. stikke I, B, 3 a. B. 1) a) (hurtig, behendig) putte, slikke, føre (inn i, gjen¬nem åpning, hull ell. lign.): (han) smættet (bjerke- grenene) ind i dørklinken (Kinck, Ungt folk, 13). b) (hurtig) trekke (plagg) (på, av, over sig): smelt på dig (klærne) (Haalke, Åk festet, 78) han smætted av sig den gule lærbuxen (Kinck, Flaggerm.. 133). 2) refl. a) komme sig, lure sig (i sikkerhet, unda ubehageligheter ell. lign.): nogetsteds smælte vi os vel ind mellem skjærene (J. Lie, Rutl., 38) f mandfolkene har altid veje til at smette sig undaf (J. Lie, Komm. døt., 74). b) liste sig, lure sig (til å gjøre noget) (Kinck, Masker, 194).

Håper bare ikke at det blir for mye. Kan det være at vi på Sørlandet bruker oftere smutte enn smette? Vi er jo "reservedanskerne"???
God helg fra Claus i Kristiansand

04.03.17 11:27, Mestermann no
Mm. Men legg merke til at alle sitatene på "smutte" er temmelig gamle. (Aanrud, Lie, Sverdrup, Welhaven,
Hamsun, Ibsen osv.=.

04.03.17 14:04
Hei Claus!

mange takk for det lange utdraget.

Artig at der fantes et ord som smutt som betegner altså selve kastingen av sten over vannflaten eller rettere sagt dets kortvarige resultat :-).

Der vet ikke jeg om et tilsvarende tysk ord.

Men det betyr jo ikke at tante Google var like rådvill:

https://de.wikipedia.org/wiki/Steineh%C3%BCpfen

Kasting av smutt er altså også das "Steinehüpfen"

Schönen Samstag.

04.03.17 17:43, Mestermann no
Å kaste smutt kalles også å kaste fiskesprett.

04.03.17 18:38
Eller antakelig også å "kaste flyndre" - fant jeg ut da jeg leitet etter ordet fiskesprett, hvilket som ser ut å bli brukt utelukkende om det å kaste smutt (eller flyndre). Selv om det formodentlig har noe å gjøre med fisker som spretter opp og ut av vannet og lager samme lyd (og bølger) som en sten som spretter over vannflaten.

( https://nysgjerrigper.no/Artikler/2004/august/fiskesprett-rekord , https://no.wikipedia.org/wiki/Kaste_smutt )

04.03.17 18:42
Hei ??
Smutt habe ich in Norddeutschland als "ditschen" auf Deutsch gehört.

Hei Mestermann,
Ibsen, Hamsun, Welhave osv. er ingen nutidsforfattere. Jeg synes likevek at deres norsk burde brukes. Jeg har oppdaget mange ganger at vi dessverre ofte er ordfattige. Har nettop lest for første gang ordet "tilhelet" i en legeberettning. Slik lærer jeg daglig nye ord og uttrykk. Ikke at jeg husker alle ord når jeg trenger dem, men når jeg så leser hvilken opprinnelse de har, og hva det står for, så liker jeg norsk. Dessverre er jeg ikke feilfritt, men jeg klarer meg og gleder meg å bruke språket.
God kveld fra Claus i Kristiansand

04.03.17 19:50
Å smutte eller kaste flyndre på
svensk: Å kasta smørgås : Brotscheibe
werfen.

05.03.17 07:39
@19:50
Kjært barn har visst mange navn :-).

Hei,

gibt es einen Ausdruck für "Fels in der Brandung"? Danke!

Schönen Tag!

02.03.17 16:49, Geissler de
Hei,
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/20802

Kleiner Suchtipp:

In der Wörterbuchsuche auf "Optionen" klicken, dann ein Häkchen bei "Forum" setzen.
Dann nach einem (praktischerweise dem selteneren) Wort im Ausdruck suchen.
Damit findet man alle Forumsdiskussionen, die den Begriff enthalten, auch wenn der
Beitrag nicht verschlagwortet ist.

02.03.17 17:32
Danke Geissler!

Auch für den Tipp.
Jedoch ist bei mir der Haken gesetzt, der Beitrag kommt aber trotzdem nicht hoch?!

02.03.17 17:41, Geissler de
Hast du nach "Fels" oder nach "Brandung" gesucht?

03.03.17 00:24
Bei mir erscheint der Beitrag sowohl bei einer Suche nach "Fels" als auch bei einer nach
"Brandung". An Heinzelnisse liegt dein Problem also offensichtlich nicht.

I en aktuell artikkel fra NRK omtales "en bakterie som levde på jern". Forstår jeg det rett at "på jern" her brukes ordrett? Dvs altså si at bakterien ikke levde (ut?) av jern men satt på jernen?

02.03.17 00:03, Mestermann no
Utsagnet kan kanskje forstås tvetydig, men bakterien levde på jern slik en ku lever på gress og fôr og vann - dvs.
har det som næringsstoffer for å opprettholde livet.

Sml.: de skibbrudne måtte leve på kjeks og regnvann i tre uker.

02.03.17 00:22
Also doch :-(. Men ville en ikke like godt ha kunnet sagt at bakteriene levde ut av jern?
Er ikke det mere kurant å leve ut av noe enn på noe?

02.03.17 00:24
P.S.: "Jeg må jo da leve ut av noe"...
Sier man ikke sådant?

02.03.17 02:24, Mestermann no
"Ut av" hadde vi nettopp som del av et tema her i forumet, se nedenfor.

Den riktige preposisjonen her er "av". Man får en gave av noen, man skrur av TV-apparatet, en virkning kommer
av en årsak.

"Ut av" eller "utav" betyr f.eks. at man går ut av huset, at man er utav seg (ausser sich), men man kan ikke bruke
"ut av" i stedet for "av", f.eks. i "kle ut av seg", det må hete "kle av seg", eller at at man lever "ut av" noe - man
lever alltid av noe.

Man lever for eksempel av å være lege = man tjener til livets opphold ved å være lege, Men man kan ganske riktig
også leve av mat og vann. Forsåvidt kunne altså artikkelforfatteren på NRKs nettside skrevet at bakteriene levde
"av jern".

Når artikkelforfatteren her bruker "på", er det fordi denne preposisjonen gjerne brukes når det er selve det
kontinuerlige biologiske næringsgrunnlaget eller livsvilkårene som omtales generelt. Man sier gjerne at "spebarn
lever på morsmelk" og "blåhvalen lever på plankton". Det omtaler altså de næringsstoffene de er tilpasset til, de
næringsstoffene som er deres naturlige næringsgrunnlag.

Det ville ikke vært feil å bruke "av" her, men sammenlign med uttrykket "å leve på sultegrensen", der kan man ikke
bruke "av". Det er altså grunnlaget som omtales, og man lever et grunnlag.

Nyansene her er imidlertid hårfine, og "leve av plankton" og "leve på plankton" er i praksis synonyme uttrykk. Det
er altså ikke feil å bruke "leve av" i en slik, saklig sammenheng, men det er en konvensjon å bruke "leve på".

Uttrykkene glir ofte over i hverandre: "Man kan ikke leve bare på luft og kjærlighet" forekommer like ofte som
"man kan ikke leve bare av luft og kjærlighet".



Merk forøvrig at uttrykket "sådan", "sådant" eller "sådanne" ikke brukes i moderne norsk, annet enn i faste
uttrykk. Man sier: "sånn", "slik", "på denne måten" el.l. ("sånn" kommer av "sådan").

"Sådan" var analogt til interrogativet "hvordan": "Hvordan?" - "Sådan!" I dag ville vi si: "Hvordan?" - "Sånn!" (Evt.
"slik!")

Sådan, sådant og sådanne forekommer i moderne norsk nesten utelukkende når man skal uttrykke "als
solche/r/s", og da med subjunksjonen "som": "Menneskeheten som sådan", "monarkiet som sådant",
"stortingsrepresentanter som sådanne". Det forekommer også i noen ganske få andre sammenhenger, f.eks.
enkelte ganger i underordnede ledd: "De hadde kjøpt vinterluer, finske sådanne".

I alle andre sammenhenger er "sådan" (som ble brukt i det dansk-norske fellesspråk) blitt trukket sammen til
"sånn". Mens man tidligere sa: "Hun var sådan en 14-15 år", sier man nå "hun var sånn (en) 14-15 år"; videre sa
man tidligere "det var en rekke sådanne souvenirer til salgs", i dag sier vi: "det var en rekke sånne suvenirer til
salgs"; tidligere sa man "han er nu en gang sådan", i dag ville vi si "han er nå en gang sånn/slik". "Slik" kan
mange ganger dublere for "sånn": Skal jeg gjøre det slik? Skal jeg gjøre det sånn?

På dansk skriver man fremdeles "sådan", men man sier "såd'n" eller "så'n"; det siste skrives også relativt ofte på
moderne dansk. Man ser altså hvordan den forenklende sammentrekningen "sånn" er oppstått på norsk.

03.03.17 07:24
@Mestermann:
Mange takk for den uførlige forklaringen!

Det var meget mange informasjoner på en gang.

Lettest var jo forklaringen om det å leve på noe. Nå da du skrev det, hadde jeg plutselig en tanke om at muligens også biler gikk på diesel. Og var det ikke slik at noen mennesker også gikk på lut og kalt vann? Eller gikk de for lut og kalt vann?

Når det gjelder "ut av" vet jeg ikke så rett hva jeg skal gjøre. For meg høres "ut av" bare så kjent ut. Men så er det feilt likevel. Riktignok heter det altså ikke:

Hva han ble syk og døde <feil> ut </feil> av, vet legene ikke.
Hun ble litt om lenge lutta lei <feil> ut </feil> av all den puggingen.

Da kan en jo snart slette hele "ut"'en... når det ikke akkurat gjelder:

Det var på nære nippet at han ikke hadde kommet seg helskinnet ut av saken.

Jeg vet ikke når eller hvorfor den ut'en begynte å snike seg inn i norsken min.

Heller ikke hvordan jeg blir kvitt den igjen.

Når det gjelder "sådant" var jeg i full bevissthet litt vågalt. Har litt kommunikasjon med noen som er dansk. Og det innebærer jo et visst risiko for blanding. Især når man "vet" at et ord prinsipielt og forekommer på norsk.

Men jeg ville ikke brukt det ordet om jeg ikke hadde lest det så ofte i det siste ;-). Det tilhører ikke det norske grunnvokabularet mitt.

Men da fikk jeg nå altså også vite når det går an bruke det ordet på norsk. Det er jo helt "skjovt" da ;-). Om nøtteliten klarer å huske reglen som sådan da.

Den må pugges litt ekstra sammen med de eksemplene du ga.

Nochmals vielen Dank og en hyggelig fredag.

03.03.17 10:31, Mestermann no
Fint at du nå ser forskjellen på "ut av"/"utav" og "av".

Enda et par små rettelser, hvis det er greit:

Man kan ikke si "meget mange", man må si svært mange, eller veldig mange. Meget + mange kan ikke brukes
sammen. Derimot kan man si at informasjonene/opplysningene var meget nyttige.

Uttrykket lyder "å gå for lut og kaldt vann". Det er ingen forklaring på dette ut over at uttrykket er gammelt og
antagelig stammer fra en tid med en noe annen preposisjonsbruk.

Du var vågal (m/f) og ikke vågalt (n). Man blir luta lei av noe, og ikke "lutta". Det danske ordet er "sjovt". Og et
ord forekommer "prinsipielt også på norsk.

God fredag!

03.03.17 17:59
Enhver rettelse er jo alltid og hjertelig velkommen.

Skjønt antallet feil og deres grovhet i det bittelille og megaenkle innlegget mitt er jo fullstendig knusende.

Men ser man litt nærmere på det da må en jo også fastslå at

- biler faktisk ser ut til å gå på bensin (eller diesel)
- jeg faktisk var ganske i stuss om meget mange ikke var feil
- jeg visste at jeg ikke visste om det het gå "for" eller "på" lut og kaldt vann
- jeg tok en sjanse på skrivemåten av luta hvor jeg fulgte den eneste logiske måten å skrive ordet på (det uttales jo ikke "{lutHa}" men rapp som "{luttta}"
- det ikke "gør" så "{meie}" om et dansk ord kommer ut lite granne vrang siden det ikke var meningen "at blive" perfekte i dansk - et "sgu" uhyre "stiligt" "sprog" men dog "fuldstendig" uforståelig for folk som ikke er "danskere" selv - "hald da keft" ;-))) (så søt når de sier "keft" istedenfor det sylskarpe fresende norske "{kjæffft}")

Så var det bare å finne også en innlysende forklaring på hvorfor det ikke gjør så mye om en tar feil i og og også også.

Uffa.

Vielen Dank für die Korrektur, hyggelig <da> weekend </da>

März 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat