Direkt zum Seiteninhalt springen

August 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
Heisst es hva vil du av meg oder hva vil du fra meg?
Takk på forhånd

For de som gjerne vill trene norsken sin litt anbefales denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/valg-2017/NNFA80081417/14-08-2017

Den debatten krever det ytterste av hørselsevnen siden deltakerne for det meste snakker ekstremt fort og i hver sin dialekt.

Jeg synes jo han Audun var enklest å forstå. Men han var kanskje mest høylydt også og virket flinkest til å uttrykke seg overbevisende.

Underteksten er nærmest ubrukelig dårlig. Ikke bare er den fullstendig i utakt med uttalelsene - den henger etter i nesten et minutt - men så blir den desto seinere jo snauere politikerne legger i vei.

Ikke en gang ekte nordmenn vill hatt en sjanse til å følge med bare ved hjelp av underteksten. Så en er bare nødt til å lytte istedenfor å lese.

Så er debatten mye ordrikere enn en ordinær film.

Og attpåtil er den er spennende å se på med tanke på den tyske historien siden den minner litt om svunne tider i Tyskland da forskjellene i leve- og arbeidsvilkårene enda ikke var blitt så dramatiske som de er i dag. Det samme spillet verden over...

16.08.17 12:08
P.S.: Burde tilføyet at den dårlige kvaliteten av underteksten ikke er teksteren sin skyld. Det er antakelig snakk om simultan teksting her siden det var en live-sending. Sånn sett har teksteren gjort en kjempebra jobb. Men likevel er underteksten ubrukelig for å forstå det som blir sagt ord for ord. Ikke rart den stakkars mannen ble langsommere jo fortere politikerne liret av seg sine argumenter...

16.08.17 14:00, Mestermann no
@11:51 Politiske synspunkter og synspunkter på "svunne tider" i Tyskland holder vi utenfor. Neste gang blir
innlegget strøket uten varsel.

Hei,

was heißt "entwurmen" auf Norwegisch?

Takk for svar!

16.08.17 08:26, Mestermann no
I konkret betyding: Fjerne (innvolls)orm, fjerne mark i magen.

16.08.17 09:50
Takk for svar - så finnes ikke spesielt ord for det.

Finnes det et ord for "Wurmkur"? - ormkur kanskje?

16.08.17 10:17
Om ordet fantes måtte det etter mine begrep i alle fall blitt til ormekur. Men jeg kan ikke
forklare hvorfor...

16.08.17 12:15
Takk for svar.

16.08.17 13:55, Mestermann no
Ja, ormekur kjøpes på apotek og fjerner innvollsorm.

Hallo
Auf Norwegisch " das Zelt aufbauen " kann ich da sagen bygge opp Telt?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

16.08.17 08:32, Mestermann no
Nein, "slå opp teltet" ist richtig.

Er det noen som kan forklare meg forkjellen på når man sier, Ich verspreche mir/mich davon.... med Ich gehe davon aus.....

16.08.17 00:56
Jeg ville sagt:

Ich verspreche mir/mich davon = jeg forventer meg herifra at...
Ich gehe davon aus = Jeg går ut fra at

Det førstnevnte er altså en positiv forventning, mens et andre er nøytralt

16.08.17 01:56
P.S.: Selvsagt heter det jo: Ich verspreche mir davon og ikke mich...

16.08.17 06:06, Mestermann no
Ja, riktig, men bare til den norske ordbruken her man forventer "seg" ikke noe "herifra". Man forventer noe, eller
man venter seg noe. Enten eller.

16.08.17 08:55
...fra dette da...:
Jeg forventer fra dette ... en måte må det jo være mulig å uttrykke "davon" på...
Jeg ville heller foretrukket "forventer" her forøvrig overfor "venter" grunnet
forsterkningen som følger med i prefikset "for". Men jeg innser at hverken vente eller
forvente tilsvarer helt det tyske "versprechen". For i motsetning til versprechen kan vente
eller forvente bety både negative og positive ting. Sich versprechen kan derimot bare
betegne ting som ønskes av den som snakker. Det er det som er forskjellen også i den
spørrendes opprinnelige eksempelsetninger.

16.08.17 13:51, Mestermann no
Nei, man forventer ikke "fra" noe, det er ikke riktig norsk. Det er ikke så lurt å svare hvis man ikke vet hva som er
riktig.

Man forventer at noe skjer, eller man forventer noe av noe. Eller man venter seg noe av noe.

De to uttrykkene er synonyme og det ene er ikke "sterkere" enn det andre "på grunn av prefikset". Men forvente
er positivt, mens vente seg eller vente er nøytralt.

16.08.17 13:57, Mestermann no
Man kan også si: Jeg forventer ut fra dette, altså med bakgrunn i et foreliggende forhold.

16.08.17 14:54
Akkurat. Det var det jeg mente.

På en måte måtte det være mulig å uttrykke davon - og "ut fra dette" er vel ikke såååå langt unna "fra dette" - ?

Når det gjelder forskjellen på tysk vet jeg da hva som er forskjellen og forklarte det også rett. Men sant nok er norsken min fremdeles uhyre dårlig.

16.08.17 16:08
P.S.:
Jeg leste akkurat dette innlegget her: https://www.nrk.no/urix/pressekonferansen-amerikanerne-aldri-har-sett-maken-til-...:

Amerikanere forventer at presidenten bringer dem sammen i vanskelige tider.

Er det ikke med et slags krav her i denne setningen: "Amerikanere forlanger/krever at presidenten bringer dem sammen..."

Eller har det virkelig bare den betydningen: "Amerikaner (for)håper at presidenten bringer dem sammen..."?

Om det var slik ville det ikke vært en god idé å tilføye "erhoffen" i Heinzelnisse sitt ordforråd? For der oversettes både vente og forvente likt med "erwarten" ...

Gibt es ein norwegisches Wort für "Modeerscheinung"?

15.08.17 20:21
et motefenomen

16.08.17 08:03
takk

Hi, gibt es ein norwegisches Sprichwort für "Du laesst nichts anbrennen"?
Danke im Voraus.

Heinzelnisse byr på "hengsele en dør". Etter mine begrep må det være "hengsle en dør".
Finnes begge skrivemåter?

15.08.17 14:14, Mestermann no
Det er trykkfeil. Verbet er "hengsle".

Ifølge Heinzelnisse oversettes "alltid" ikke bare med "immer" til tysk men også med
"jeweils". Jeg kommer faktisk ikke på en betegnelse for "jeweils" på norsk. Men alltid kan
jeg ikke huske å ha sett eller hørt bli brukt i betydning av "jeweils":

Die beiden diamanten haben jeweils einen Wert von einer Million Dollar.
Begge diamantene har en verdi på - alltid ??? - en million dollar.

Her ville jeg heller sagt noe som:

Begge diamanter har enhver en verdi på en million dollar.

Eller:

Begge diamanter har en verdi på en million dollar hver især.

Men "alltid" ville jeg aldri brukt her.

Finnes det en konstellasjon hvor alltid kan bety jeweils? Og hvilke andre norske ord betyr
"jeweils" - ser vi bort fra hjelpekonstruksjonen "enhver (for seg)", "hver især" som ville
på tysk ikke egentlig betydd jeweils men "ein jeder".

Kan det være at det ikke finnes et tilsvarende ord for jeweils på norsk? Og hva med "
"jeweilig"?

Das Verständnis der jeweiligen Besonderheiten in beiden Sprachen erfordert jahrelanges
Studium.

Forståelsen av de respektive (?) særegenheter i begge språk krever årelange studier - ?

15.08.17 13:19
Et par eksempler :
Die Putzfrau kommt jeweils am Diensttag . Vaskekona kommer på tirsdagene ( hver tirsdag )
Jeweils fünf Spieler auf dem Feld. Fem spillere på banen samtidig.
Jeweils : Fra tid til annen.
Die Führung beginnt jeweils zur vollen Stunde : Onvisningen begynner hver hel time.

15.08.17 14:13, Mestermann no
Jeweils og jeweilig er blant disse tyske ordene som det ikke finnes en direkte oversettelse av til norsk, og som
samtidig dekker alle bruksmåter og betydninger av ordet.

Jeweils kan blant annet oversettes med alltid, men også med hver gang, bestandig, til enhver tid, det til enhver tid
rådende, rådende under visse omstendigheter.

Det kommer helt an på sammenhengen. "Alltid" er bare én av mulighetene, og er ikke en gal oversettelse av
jeweils.

15.08.17 18:31
Hei 13:10 og Mestermann,

13:10: Jeg tror du er inn på noe der ved å oversette jeweils hovedsaklig med "hver". Der gjør jo også for det meste Mestermann med sitt følgende innlegg.

"Fra tid til annen" ville jeg derimot ikke ha kommet på å benytte meg av. "Fra tid til annen" betyr jo "av og til". Og "av og til" betyr jo "ab und zu". Der hadde ikke jeg sett noe sammenheng mellom.

@Mestermann: kan du være så snill å gi et eksempel hvor "alltid" har betydningen av "jeweils"? Jeg har store vansker med å komme på et sånt eksempel...

Hyggelig kveld!

15.08.17 20:38
Fra tid til annen skal være fra gang
til gang ( igjen og igjen ).

15.08.17 23:50, Mestermann no
Die Putzfrau kommt jeweils am Dienstag : vaskekona kommer alltid på tirsdag.

16.08.17 00:39
Hei dere to,

jeg vet nå hvorfor dere mener at jeweils også kan oversettes med "alltid". Duden gir et eksempel:

http://www.duden.de/rechtschreibung/jeweils#Bedeutunga

Njåå. Dette ligger et godt stykke borte fra kjernebetydningen av jeweils syns jeg da.

Hovedutsagnet ligger vel i "enhver". Enhver passer (nesten?) alltid. Også når det er snakk om en avis som kommer ut jeweils am Ersten eines Monats.

Dette kunne man også på tysk gjengitt med "jeden Ersten eines Monats".

Når det gjelder jeweilig er respektive en ganske god oversettelse:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=respektiv&ant_bokmaal=5&ant_ny...

barna ble fulgt av sine respektive foreldre

Die Kinder wurden von ihren jeweiligen Eltern begleitet.

God natt i Norge :-)

16.08.17 08:30, Mestermann no
Ja, men legg merke til at "jeweilig" er et ord som på tysk noen ganger brukes der vi på norsk ville sagt at det slett
ikke er nødvendig, som i "barna ble fulgt av sine respektive foreldre". Enten har barna foreldre, eller de har det
ikke, og ett barns foreldre er ikke et annet barns foreldre. På norsk holder det derfor å si: "Barna ble fulgt av sine
foreldre". Punktum.

16.08.17 10:08
Jeweilig er jo like overflødig og kanskje tilmed rart på tysk i den gitte setningen ;-). Men
setningen er jo fra en norsk ordbok.

Grunnen for at respektive virker rart her er jo at
ingen vanligvis ville komme på idéen å forestille seg at barnene ble ledsaget av foreldrene
som et kollektiv: her en gruppe barn - der en gruppe foreldre. Det er selvinnlysende at
barnene blir ledsaget av sine respektive foreldrene og ikke av fremmede foreldre eller
foreldrene som en helhet.

Dette er ikke annerledes i
Tyskland enn i Norge. Barn pleier ikke å bli tatt vare på kollektivt men individuelt. På
norsk klarlegges dette kanskje også ved bruken av "sine" siden sine peker tilbake til
subjektene. Men det spørs jo. Kunne man sagt noe som:

Barnene ble ledsaget av deres foreldre hvis en forestillte seg at foreldrene ikke
akkompagnerte barnene sine hver for seg men i en gruppe?

Det er vanskelig å komme med et eksempel hvor "jeweilig" absolutt er nødvendig for å
klarlegge en spesiell konstellasjon. I de fleste tilfeller kan en vel sløyfe ordet både på
norsk og tysk. Sånn sett kan det virke som om ordet er overflødig. Men meningen med ordet er
jo å framheve at noe ikke skjer kollektivt, til sammen men en hver for seg. For å forsøke
meg:

De dømte anket dommen på stedet gjennom sine respektive forsvarere.

Her blir det klart at det ikke dreier seg om en anke som føres frem av forsvarerne
kollektivt men om en anke for en enhver dømt.

Det finnes sikkert bedre eksempler. Men jeg kommer ikke på noen akkurat nå og Duden fungerer
ikke for tiden :-(.

16.08.17 13:53, Mestermann no
Du kan iallfall ikke si "barnene", det er dansk.

Barna, Petter og Lise, blir ledsaget av sine foreldre (= dvs. av Petter og Lises far og mor).
Barna, Petter og Lise, blir ledsaget av deres foreldre (= av noen andres foreldre, f.eks. foreldrene til Hans og
Kari).

HI,

wie kann man " in der freien Wirtschaft" uebersetzen?
Danke

14.08.17 20:38
I en fri markedsøkonomi.
Oddy

15.08.17 20:58, Geissler de
Jeg tror at „i privat sektor“ passer bedre.

Ich hoerte einmal das Wort stakkarsliggjøring im norw. Fernsehen. Wie ist es zu
verstehen?
Als gekuensteltes Mitleid? Oder laesst es sich nicht einfach so uebersetzen?

Chris

14.08.17 10:30
Hei Chris,
gemeint sein kann doch nur die (fälschliche) Darstellung als armes Opfer. Das ist meiner
Ansicht nach etwas anderes als gekünsteltes Mitleid. Hier ist nicht das Mitleid falsch,
sondern die Bemitleidenswertigkeit. Spontan fällt mir die vor Mitleid triefende Darstellung
der Situation der Wirtschaftsflüchtlinge in Deutschland durch die deutschen Medien dar. Das
ist für stakkarsliggjøring, wenn man daran denkt, dass Millionen Deutsche unter mindestens
ebenso prekären Umständen leben. "Das Hinstellen als Opfer" wäre wohl eine mögliche
Übersetzung. Es gibt auch den Begriff der Viktimisierung, aber damit ist tendenziell eher
gemeint, dass jemand wirklich zum Opfer gemacht wird oder zumindest gegen seinen Willen in
eine Opferrolle gedrängt. Wenn das Wort auf deutsch gäbe, würde ich so etwas wie
"Verhärmlichung" vorschlagen. In welchem Zusammenhang hast Du das Wort denn gehört?

14.08.17 11:20, Mestermann no
@10:30: Politiske kommentarer sparer vi til andre fora. Det holder at du forklarer det slik:

Stakkarsliggjøring betyr å gjøre eller fremstille seg selv eller andre som fattigslig eller ynkelig, fremstille seg selv
eller andre som offer, fraskrive seg selv eller andre ansvar.

14.08.17 11:21
Politik bitte rauslassen... enig med Mestermann.

15.08.17 22:37, chris2508
Danke.
Da das genannte Wort nicht in einem politischen Zusammenhang vorkam, war meine Frage
auch nicht politisch gemeint.
Chris

15.08.17 23:51, Mestermann no
Nein, Chris, schon klar. Ich habe die Antwort gemeint.

Liten feil i Heinzelnisse:
Heinzelnisse oversetter "entfernt" med "fjernet".

Dette er etter mine begrep ikke riktig, i det minste misvisende.

Entfernt kan på tysk både være et adjektiv/adverb og et partisipp:

Adjektiv: Die entfernteren Provinzen waren nur in mehrtägigen Märschen erreichbar.
Adverb: Das Auto steht 100 m entfernt von hier.
Partizip: Das Auto wurde enfernt.

Når det er snakk om partisippet er det etter mine begrep rett å oversette entfernt med fjernet:

Bilen er blitt fjernet!

Men når ordet brukes som adjektiv eller adverb er ikke fjernet den riktige oversettelsen ifølge min norske språkfølelse:

<nei!> De mer fjernete provinsene kunne bare nåes ved flere dagers marsj. </nei!>
<nei!> Bilen står 100 m fjernet herfra </nei!>

I siste tilfellet ville jeg forsøkt meg med noe som "bilen står 100 m lenger borte". I første kommer jeg ikke på noe...

Men Heinzelnisse angir for "fjernet" at dette skal være et adjektiv. Og det passer jo ikke...

13.08.17 18:06
entferntere Provinzen - mer fjerne provinsene

13.08.17 20:14, Mestermann no
entfernt kan bety enten fjernet eller fjernt på norsk.

Her litt om forskjellen:

1. fjernet (preteritum el. partisipp av å fjerne, også adj.) : at noe er fjernet, eller har blitt fjernet, tatt bort, at noe
eller noen har fjernet seg, trukket seg unna, gjort seg fremmed

2. fjern, fjernt, (samt fjernere, fjerneste) (adj.) som befinner seg i det fjerne, langt unna, langt borte, er på avstand,
avsides, fjerntliggende, eller som er en distansert, opphøyet person eller en tåkete, uklar person, langt ute, "far-
out"; eller noe som er svakt beslektet med, har en fjern likhet med, er fjernt beslektet osv.

Fjernet og særlig fjern har mange anvendelser på norsk, og dette er bare en hovedantydning.

"Fjernet" som oversettelse av "entfernt" er altså delvis riktig. Dvs. når man bruker "fjernet" som adjektiv, og det
kan man godt: En fjernet opposisjonell, en fjernet hindring, de fjernede hullene i veien.

For øvrig: entferntere Provinzen = fjernere provinser eller mer fjerntliggende provinser (men helst ikke "mer
fjerne").

14.08.17 13:25
"fjernere" er ikke helt det samme som "mer fjerne". Det siste blir brukt, som disse eksemplene viser:
- tilflyttere både fra omliggende nabokommuner og mer fjerne strøk
- fra nære Danmark til mer fjerne Indonesia
- Flotte bilder og reportasjer både fra den norske fjellheimen og mer fjerne topper
- Vi jobber i kompetente nettverk for å få kunnskap om både nærliggende og mer fjerne teknologier
Jeg kan ikke se noe direkte galt med "mer fjerne" her selv om komparativen vanligvis dannes uten "mer".

Guten Tag!

Was heisst eigentlich sjokkbrekk auf Deutsch? Z.B. wie im folgenden Satz: Det ble i
natt utført sjokkbrekk mot juvelforretningen i Groruddalen.

Chris

13.08.17 14:21
Hei Chris,

was anderes als das:

https://duckduckgo.com/?q=blitzeinbruch+juwelierladen&t=h_&atb=v69-4&...

sollte das sein?

Se også https://www.nrk.no/telemark/politiet_-_-det-er-det-vi-kaller-et-sjokkbrekk-1.121...

Der Fortschritt in der Einbruchstechnologie macht auch vor Norwegen nicht Halt.

13.08.17 16:13, Mestermann no
Also Blitzeinbruch (damit die Antwort auch hier steht).

Wir hatten in Norwegen einen Politiker Namens Ola Skjåk Bræk. Er war im zivilen Leben Bankbeamter. :-)

13.08.17 23:20, chris2508
Habe vielen Dank, Mestermann.

Dann hatte wohl dieser Bankbeamter eines Tages seine PIN fuer das Bankfach vergessen
und war auf eine alternative Zugriffsmethode ausgewichen. :-)

14.08.17 01:44, Mestermann no
Im übertragenen Sinne: Er wurde Industrieminster.

Avgå
Heinzelnissen oversetter jo avgå med abgehen og zurücktreten.
Uten tvil betyr jo "avgå fra" en stilling på svensk det samme som å "fratre en stilling" på
norsk.

Men gjør det det også på norsk? Og i tilfellet avgå virkelig kan brukast i denne betydningen
brukes da også preposisjonen "fra"? Kan ordet deles:
Han gikk av fra sitt embete som lensmann?
Han avgikk fra sitt embete som lensmann?

13.08.17 16:08, Mestermann no
Her må vi gjøre et grovt skille mellom å avgå og å gå av.

Avgå brukes oftest om kommunikasjonsmidler, og da oftest som partisipp: Avgående tog, avgående fly (motsatt:
ankommende tog, fly). Noen ganger kan man møte uttrykk som: "Flyet avgår klokken 16," men det er vanligst å si
at "flyet har avgang kl. 16" eller at "flyet går kl. 16".

Man kan også enkelte ganger i formell korrespondanse møte uttrykket i fortid: "Vårt forrige brev er avgått herfra
onsdag" (motsatt: "Deres brev er inngått her fredag").

Om å slutte eller trekke seg tilbake fra en stilling brukes avgå mest i fortid: En avgått statsråd. En avgått regjering.
(Se under).

Ellers brukes å avgå som formalistisk tillegg for å omtale et dødsfall: "Avgå ved døden". : "Kabinettsekretariatet
har nettopp meldt at HM Kongen har avgått ved døden".

Når det gjelder å fratre en stilling, sier vi på moderne norsk "gå av": "Statsministeren vil i Statsråd i morgen
meddele at regjeringen går av." (De blir da til en avgått regjering). Her brukes også partisippet: "Kongen ba den
avgående regjering om å bli sittende som forretningsministerium inntil en ny regjering kan dannes".

Om embeter sier man helst at man fratrer: Han fratrådte sitt embete med øyeblikkelig virkning. Å skulle skrive
"han avgikk fra sitt embete" virker svært formalistisk, men forekommer nok, på samme måte som "avgå fra sitt
embete", men det er ikke spesielt vanlig.

Enkelte ganger, spesielt i eldre tekst og ellers i formelle sammenhenger, møter man altså "avgå" i betydningen "gå
av", men i moderne norsk er bruken (og skillet mellom avgå og gå av) omtrent som beskrevet over. Men det er
klart at en ordbok også skal ha med eldre og formalistiske bruksmåter av et ord.

13.08.17 16:39
Okei! Sterkt komprimert altså:

abgehen (Verkehrsmittel wie Zug, Schiff, etc.):

- avgå

zurücktreten (von einem Amt):
- fratre + objekt (et embete)
- moderne norsk: gå av fra + objekt (et embete)
- eldre norsk: avgå fra + objekt (et embete)

sterben:
avgå ved døden

Tusen takk!

13.08.17 16:45, Mestermann no
Ja, godt oppsummert, skjønt det sikkert finnes noen andre varianter jeg ikke kom på i farten.

Merk for eksempel at man ikke "går av fra statsministerposten", man "går av som statsminister", og "regjeringen
går av". Fra + objekt (embete, stilling) er ofte ikke nødvendig.

Tilsvarende fratre: Man fratrer (fra) sin stilling eller man fratrer som politimester. Heller ikke her er fra + objekt alltid
nødvendig.

13.08.17 17:38
Mange takk for presiseringen, da blir det jo:

abgehen (Verkehrsmittel wie Zug, Schiff, etc.):
- avgå (sted/tid)

zurücktreten (von einem Amt):
- fratre et embete, fratre fra et embete, fratre som embetsmann
- moderne norsk: gå av som embetsmann, (sjeldnere: gå av fra et embete)
- eldre norsk: avgå fra et embete
- trekke seg (tilbake) fra et embete

sterben:
avgå ved døden



Og så finnes det da også avgå med pensjon om ikke jeg tar feil nå. Men det er jo noe annet.

13.08.17 19:58, Mestermann no
For det meste: Gå av med pensjon.

Avgår (kommunikasjonsmidler): For det meste som partisipp : avgående.

Finnes det egentlig en god oversettelse til tysk for ordet "favn"? Jeg ville jo oversatt det med "Umarmung" og det passer vel også for det meste også, som for eksempel her ved 06:48:

https://tv.nrk.no/serie/330-skvadronen/PRPF22000507/08-04-2009

Men egentlig er vel Umarmung ikke den rette betegnelsen. Ifølge Ordboken er en favn:

"rommet mellom utstrakte armer og brystet"

Og eksempelet er:
ha favnen full av blomster

Med tanke på eksemplet er en favn vel ikke egentlig en omfavning men en betegnelse for et sted i forhold til kroppen. Finnes det en betegnelse for noe sånt på tysk?

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=favn&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk...

Heinzelnisse kjenner jo ikke til ordet i det hele tatt (hhv oversetter det med Klafter, som er noe helt annet).

13.08.17 02:07, Mestermann no
Nei, en favn er NB ikke det samme som en omfavnelse = Umarmung.

En favn kan for det første være et gammelt lengdemål (ca. 188 cm) = der Faden; das/die Klafter.

En favn, favnen uttrykker også som du sier det som kan rommes i armene, og kan brukes nokså upresist. En
favnfull = der Armvoll/Arm voll.
Videre å ta noen i sin favn = jemanden umarmen.

13.08.17 09:09
ja, oder eben "in den Arm nehmen" :)

Det jeg synes er interessant at det ikke finnes noe tilsvarende på tysk, mens fang=Schoß finnes. Merkelig.

13.08.17 09:39, Mestermann no
Grunnen er at opprinnelsen til ordet favn ligger langt tilbake i tid; det er et ord som har eksistert på norsk lenge
før innflytelsen fra nyere tysk begynte i senmiddelalderen.

Det går tilbake til norrønt fađmr, som betyr det samme. Dette igjen er avledet av germansk faÞma, som betyr
"å omspenne med armene, bre ut", og dette ordet finner vi igjen i engelsk fathom og i tysk Faden. Så det
finnes altså et tysk ord med samme rot, men siden den felles roten ligger så langt tilbake i tid, har ordene kommet
til å bety helt forskjellige ting.

13.08.17 10:28
Mange takk, Mestermann. Artig at det ikke finnes noe tilsvarende begrep på tysk.
(ikke 09:09, men trådstarteren)

13.08.17 13:34
På norsk kan «favn» også brukes i betydningen «rommet mellom utstrakte armer og bryst"(Dokpro) f. eks. «favnen full av blomster». Det siste uttrykket kan oversettes med «Ein Arm voll Blumen». På norsk ville vi vel neppe sagt "armen full av blomster". Man tenker kanskje litt forskjellig i Tyskland og Norge.

13.08.17 15:46, Mestermann no
Nei, man mener og tenker det samme, men bruker forskjellige ord.

Heihei,
gibt es ein gutes Pendant zu dem Ausdruck: etwas in jemandes hände legen?
z.B. Es liegt jetzt in deiner Hand etwas zu tun.

12.08.17 20:00
Det står opp til deg å......

12.08.17 20:19, Mestermann no
Nei, "det er opp til deg å..." (ikke "står").
Derimot kan man si: "Det står til deg å...", men det forekommer sjelden.
Uttrykket kan også oversettes direkte: "Legge noe i noens hender", eller bare at "noe er i noens hender":
Beslutningen ligger i dine hender.
Det er i dine hender nå.
Sjeldnere forekommer entall: det ligger i din hånd.

God kveld,

jeg leiter etter et tilsvarende begrep for det tyske ordet "geradezu". Heinzelnisse foreslår liketil men det er feil tror jeg. Finnes det passende norsk ord for dette viktige tyske ordet? Mange takk.

11.08.17 21:08, Mestermann no
Geradezu: simpelthen, faktisk, direkte, rett frem, bent frem, rett på sak.
Liketil: Einfach. Auch (in Bezug auf Personen): gelassen.

12.08.17 17:50
Hei Mestermann,

vielen Dank. Det ante meg at liketil ikke betydde "geradezu".

Dine alternativforslag er etter mitt skjønn nokså bra, selv om også de muligens ikke treffer betydningen av "geradezu" helt og holdent:

Das ist nicht Mut, sondern geradezu Torheit.

Om jeg ikke tar feil så gjenspeiler "geradezu" både en slags forsterkning og et lite forbehold. "Geradezu" betyr at en ting er nesten noe mye mer enn en annen ting

Duden foreslår konsekvent nok også en konstruksjon som denne som synonym:

"man kann sogar, fast sagen …"

Duden kommer med et komma mellom sogar og fast. Trolig fordi en skal velge mellom sågar og nesten. Noe jeg synes er feil. For det er ikke enten sågar eller nesten, men både sågar og nesten.

Om en skulle uttrykket dette på norsk måtte en tydd til en lignende konstruksjon:

Dette er ikke heltemot, men må tilmed nesten betegnes som tåpelighet.

Denne ørlille innskrenkningen at noe bare såvidt ikke er noe helt merverrebedre, mangler litt i ordene "simpelthen" og "faktisk".

Om den kan være med i "direkte" er norsken min ikke god nok til å bedømme avgjørende. Men jeg ville følelsmessig valgt "direkte" som den beste oversettelsen av "geradezu".

"rett frem, bent frem, rett på sak" beskriver derimot noe annet etter mine begrep - nemlig geradeaus, gerade heraus, aufrichtig, direkt.

12.08.17 20:40, Mestermann no
Vi er nok ikke uenige om at den vanligste leksikalske betydningen av "geradezu" er "simpelthen" – eller også "rett
og slett" (som jeg i farten glemte å nevne). Det er også denne betydningen ordbøkene angir som hovedbetydning.

Men geradezu har ganske riktig også en viktig sidebetydning, som er den du antyder, en betydning som antyder
at "noe er nesten noe", som tar forbehold, og som "simpelthen", "rett og slett", "faktisk" og "direkte" ikke har.
To av de norske ordene jeg har angitt, har den samme sidebetydningen. Dem skal vi komme tilbake til.

På norsk ville vi nok ikke bruke ditt kreative omskrivningsforslag "tilmed nesten". Derimot kunne vi brukt
"nærmest": "Det er ikke mot, det er nærmest dårskap."
Andre muligheter: "snarere", "snarest", "heller", "helst", "omtrent":
"...det er snarere dårskap", "...det er heller dårskap."

Eller vi ville brukt den oversettelsen som alt er angitt, nemlig "bent frem", som har den samme
dobbeltbetydningen som "geradezu" kan ha: "Det er ikke mot, det er bent frem dårskap".
Uttrykket "bent frem" kan virke svært entydig, men har altså bent frem en dobbeltbetydning. :-) Det samme
gjelder for "rett frem".

13.08.17 02:03
Vielen Dank, Mestermann.

Jeg var ikke klar over, at "bent frem" også innebar en slags innskrenkning.

Nærmest uttrykker dette jo også veldig godt. På tysk har vi da jo også uttrykket "so gut wie" som også går i samme retningen av geradezu:

Die Stadt wirkte geradezu ausgestorben.
Die Stadt wirkte so gut wie ausgestorben.
Byen latet til å være nærmest utdødd.

Men i "så godt som" - som antakelig også finnes på norsk ( https://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Senjahopen ) mangler det litt av forsterkningen som ofte er med i geradezu - i hvert fall sammen med jevnføringer.

13.08.17 02:09, Mestermann no
Hvilket bare viser det vi har vært inne på før, at selv om ord og uttrykk ofte kan oversettes symmetrisk fra tysk til
norsk, har de ikke alltid samme betydning på de to språkene.

Moin Leute,
ich bekomme irgendwie nicht heraus wie man
"in drei Wochen"
"drei Wochen lang"
"für drei Wochen"
"vor drei Wochen"
ausdrücken kann.
Ich entschuldige mich, wenn diese Frage hier schon irgendwo beantwortet wurde. Habe
diese Seite gerade erst entdeckt.

11.08.17 17:48
om tre uker
i tre uker
i tre uker
for tre uker siden

11.08.17 17:48
Danke! :)

Hørt på radioen:
Det er mye biler på veien.
Kan man si det? Eller skal det være mange istedenfor mye?

11.08.17 15:33
Bare mange er rett.

11.08.17 16:34, Mestermann no
Nei, her kan man nok si begge deler.

I tilfellet "mye biler" opptrer biler som en enhet, et kollektiv, sml. uttrykk som det er "mye penger blant folk", "mye
trær på tomta", "mye mennesker på tribunen", "mye folk å se". I denne sammenhengen betyr mye "adskillig" eller
"adskillig med".

Was bedeutet "brekkstang" im folgenden online-Artikel? "Brechstange" scheint mir nicht so recht zu passen.

Mener nytt oljevernsenter i Lofoten er en brekkstang for oljeboring - Talsperson Rasmus Hansson for Miljøpartiet De Grønne beskylder Frp for å bruke det nye oljevernsenteret i Lofoten og Vesterålen som en brekkstang for oljevirksomhet. (nrk.no)

10.08.17 13:00
Hei???
Mener nytt oljevernsenter i Lofoten er en brekkstang for oljeboring - Talsperson Rasmus Hansson for Miljøpartiet De Grønne beskylder Frp for å bruke det nye oljevernsenteret i Lofoten og Vesterålen som en brekkstang for oljevirksomhet. (nrk.no)
Übersetzung:
...meint neues Ölschutzcentrum auf den Lofoten ist eine "Brechstange" für das Bohren nach Öl. Der Sprecher Rasmus Hansson von den Grünen beschuldigt die FrP das neue Ölschutzcentrum auf den Lofoten und in Vesterålen als Brechstange zu brauchen um nach Öl bohren zu können.
Auf Deutsch würde man vermutlich sagen: das Ölschutzcentrum soll als Vorwand um nach Öl bohren zu können dienen.
Ich vermute, dass man das auch auf Deutsch so sagen kann.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.08.17 13:41
Ja. Det kun man også si på tysk. Ikke et vanlig uttrykk men et plastisk og godt forståelig
bildet også på tysk. Ellers måtte en sagt noe som "mit aller Gewalt" (ikke op).

10.08.17 19:43, Mestermann no
På norsk bruker vi brekkstang figurativt, for noe som brukes som pressmiddel eller som utnyttes for å oppnå et
annet formål. På engelsk ville man i figurativ sammenheng sagt "lever", som er det tilsvarende begrepet. På tysk
vet jeg ikke helt om det finnes noe slikt begrep. Engelsk-tysk ordbok oversetter "lever" i figurativ bruk med
Druckmittel. Vorwand burde også gå an.

10.08.17 21:05
Ja, Mestermann, das überzeugt. Geht eventuell auch Mittel zum Zweck?

10.08.17 21:17, Mestermann no
Ja, u.U.

Kan egentlig "trekke i langdrag" brukes refleksivt? Altså må det hete:

"Rettssaken trakk seg i langdrag"

Eller

"Rettssaken trakk i langdrag"
?

10.08.17 11:03
trekke seg: zurücktreten, sich zurückziehen etc.

10.08.17 13:26, Mestermann no
Hehe, ja som 11:03 skriver, betyr å trekke seg noe annet enn å trekke...

Derfor må det hete "rettsaken trakk i langdrag".

10.08.17 13:44
... Som da på tysk betyr: der Rechtsstreit zog sich in die Länge / zog sich hin ...

10.08.17 22:41
Vielen Dank!

11.08.17 10:13
Rettsaken trakk ut eller rettsaken trakk ut i tid.

Hei,
jeg har lest en setning i en bok som høres for meg helt feil ut.
"vi ble stående og se på bildet"
Jeg hadde tenkt at det skulle hete: vi ble stående og på bildet
eller
vi ble stående for å se på bildet.
Kan noe hjelpe/forklare meg det?
Finja

09.08.17 14:35
Von den drei Beispielen ist das eine falsch :
" Vi ble stående og SÅ på bildet."
Auf Deutsch vielleicht gängig: " Wir blieben stehen und
betrachteten das Bild "

09.08.17 18:13
Alle drei sind richtig.

09.08.17 18:15
Ich stimme 14:35 insofern zu als dass "vi ble stående og så på bildet" etwas seltsam wäre, aber trotzdem grammatikalisch richtig.

09.08.17 18:45
Takk for alle svar.
Er det et fast uttrykk: å bli stående og + infinitiv?
Kan man da også si "å bli sittende og + infinitiv"
eller "å bli liggende og + infinitiv
Finja

09.08.17 22:39
Tusen takk !

10.08.17 04:40, Mestermann no
Nur um es zu unterstreichen: Von den drei Alternativen, ist eine Falsch. "Vi ble stående og SÅ på bildet" kann man
nicht sagen.

10.08.17 11:05
Aber man kann doch sagen:
Vi ble stående. Vi så på bildet.

Eller lagt sammen: Vi ble stående og [vi] så på bildet.

Ikke for det, det høres jo rart ut, men skal det ikke gå rent teoretisk sett?

10.08.17 13:25, Mestermann no
Hvis du setter et punktum og deler opp i to setninger, ja.
"Vi ble stående. Vi så på bildet." er korrekt.

Men du kan ikke under noen omstendighet skrive
"Vi ble stående og så på bildet".
Dessverre. Det er rett og slett ukorrekt norsk; se lenkene over.

Hallo in die Runde. Was ist vergleichsweise ein Notar in Norge?

07.08.17 14:16, Mestermann no
"Notarius publicus" od. nur "en notar".

In norwegischen Kommunen ist der notarius publicus normalerweise der byfogd od. der sorenskriver.

Hei,

was heisst Vorwaerts- und Rueckwaertsrolle auf norwegisch?
Danke im Voraus

07.08.17 08:14, Mestermann no
Forlengs og baklengs kollbøtte. Verb: Slå forlengs/baklengs kollbøtte

Fam. auch stupe kråke forlengs og baklengs

10.08.17 06:55
takk

Så nettopp en dokumentasjon om en sprø russisk basehopperjente som ikke hadde fått nok av å måtte bli hentet ned med helikopter fra Kjeragveggen og som tok noen flere sprang etter selve ulykken. Så blir hun interviewet etterpå og i den norske subteksten står den følgende setningen:

"FORAN det første hoppet var jeg litt redd"

Så rart. Jeg ville da heller ha oversatt det engelske utsagnet med:

Før det første hoppet var jeg redd."

Kan foran også brukes temporalt? Det er jo lite trolig at en norsk oversetter tar feil her...

06.08.17 22:41, Mestermann no
Foran brukes i omgangsspråk i visse tilfeller temporalt. Man kan imidlertid ikke bruke "foran" synonymt med "før".
Et utsagn som "foran jeg kom", er altså umulig. Man bruker noen ganger foran temporalt når det er en begivenhet
som kan substantiveres som forestår. "Foran stykket leste teatersjefen en prolog." "Foran stupet ble jeg stående."

07.08.17 08:47
Hei Meistermann,
mange takk! Forbausende.

Men jeg forstår svaret ditt sånn at dette bare er "lov" i omgangsspråk, formelt sett altså
ikke er lov. Formelt korrekt må det altså hete "Før stykke leste teatersjefen en prolog." og
"Før stupet ble jeg stående".

Det siste utsagnet er jo tilogmeg tvetydig med "foran" hvis jeg ser det rett.

For hvis stupet (som jeg mener) både kan bety for det ene handlingen "å stupe" dvs å falle
dypt, kaste seg ned i dypdet og for det andre en terrengformasjon hvor det går dypt nedover
som ved kanten av et gjel, da er det jo ikke klart om personen stupte ned i stupet eller
nettopp ikke gjorde det - ?

Hyggelig mandag.

07.08.17 10:40, Mestermann no
Dette har du forstått helt riktig.

07.08.17 20:58
Mange takk!

Hallo,

kann mir jemand sagen was genau das bedeutet?

alderspensjon i folketrygden - 2013

Din pensjonsbeholdning for alderspensjon i folketrygden - 2013

Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år basert på den pensjonsgivende inntekten din, eventuell opptjening på grunnlag av ytelser og årlig regulering. Pensjonsopptjeningen reguleres med lønnsveksten og legges til pensjonsbeholdningen 1. januar året etter at likningen for det aktuelle året er ferdig (se § 20-4 i folketrygdloven åpnes i nytt vindu). Det betyr at opptjeningen for 2011 er godskrevet i 2013.

Dato

Beskrivelse

Endring

Beholdning

31.12.2012 Pensjonsbeholdningen ved utgang av forrige år 141 499kr

  1. 1.01.2013 Økning på grunn av ny pensjonsopptjening¹ 33 070kr 174 570kr
  2. 1.05.2013 Økning på grunn av lønnsregulering² 6 634kr 181 203kr 31.12.2013 Pensjonsbeholdning ved utgang av året 181 203kr

Danke schon einmal :-)

06.08.17 19:06
Eigene Vorschläge? Wir sind kein Übersetzungsdienst :)

09.08.17 18:09
Den Text an sich verstehe ich wohl.... aber was genau mit der "Aufstellung gemeint ist nicht!

10.08.17 14:50, Mestermann no
Die Aufstellung zeigt wie gross Dein "pensjonsbeholdning" ist.

Hallo

Ich habe ein paar Vokabelfragen und hoffe dass mir jemand helfen kann:

å ha noe i ferd ---> etwas zu tun haben???
å ha noe for seg selv ---> etwas für sich haben????
å gjøre kunster--->????
bundet av tradisjoner--->an Traditionen gebunden???
samfull--->???

Danke für´s Helfen :)

05.08.17 21:29
Tre samfulle dager : Drei volle Tage hin.

05.08.17 21:45
Tricks machen, Kunststuecke machen.

05.08.17 22:28
Bei den letzten beiden Punkten kann ich helfen, det er jo enkel.

bundet AV tradisjoner:
gebunden DURCH Traditionen ( http://www.ifi.no/tradisjoner-styrer-husets-farge )

Ellers måtte det jo blitt bundet TIL tradisjoner ( http://mattips.org/tag/julemat-oppskrifter/ )

Og samfull oversettes vel best med "volle", "volle und ganze", "gestrichen volle", "geschlagene" - je nachdem, worauf es sich bezieht.

I hvert fall etter det som står her: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=samfull&ant_bokmaal=5&ant_nyno...

Men når det gjelder de andre uttrykkene famler jeg i blinde...

"ha noe for seg selv" kunne jo kanskje bli oversatt med: "etwas für sich allein haben"

05.08.17 22:31
"Å ha noe i ferd" minner litt på "etwas in der Mache haben". Men jeg vet ikke om det betyr nøyaktig det samme.

05.08.17 23:13, Mestermann no
"Å ha noe i ferd" gibt es gar nicht auf Norwegisch; die Frage muss auf ein Fehlerhören oder ein Missverständnis
beruhen.

Sonst ist alles von den anderen richtig erklärt worden, wobei "å gjøre kunster" (Tricks, Kunststücke machen) auch
ab und zu eine übertragene Bedeutung haben kann: Sich anstellen.

06.08.17 11:30
Ganz vielen lieben Dank an alle die geantwortet haben, jetzt kann ich meine Norwegisch-Hausaufgaben besser bearbeiten :)

Tatsächlich war die eine Formulierung ein Verständnisfehler...
Gesagt wurde å ha noe i fred

Schönes Wochenende euch allen!

Heinzelnisse tysk: ungefähr; lösbar
Heinzelnisse norsk: løselig (adj)
Dok pro:
[løselig] a2; el [løyselig] a2

1 som lar seg løse; motsatt uløselig

2 som lar seg oppløse
- pulveret er løselig i varmt vann

[løselig] a2 (jamfør norr. lausligr; av løs)
flyktig, lett, overflatisk
- et løselig overslag

Forstår jeg det rett at løselig altså både kan bety det som på tysk heter lösbar og löslich?
Løselig betyr altså også løsbar? En løselig gåte = en løsbar gåte?

05.08.17 12:42, Bjoern de
Jeg er kommet litt i tvil om ordet løsbar overhodet eksisterer i norsk. Dokpro gir intet tilslag for ordet løsbar. Men likevel forekommer ordet et sted der:

Under kile står det:

"løsbar bolt mellom to maskindeler"

Men her det altså snakk om den fysikalske løsbarheten ikke den åndelig-mentale.

05.08.17 14:16
Problemet er løsbart, ikke løselig.

05.08.17 14:39
Hei 14:16,

det var jo det jeg også trodde. Men i så fall mangler løsbar både i Heinzelnisse og i Dokpro. Og dessuten er det i hvert hatt misledende å oversette løselig med lösbar. Og hva mener Dokpro med: "som lar seg løse; motsatt uløselig"? At det ikke er fast, ikke ubevegelig?

Er det feil å snakke om et "uløselig problem"?

8-?

05.08.17 16:36, Mestermann no
Nei, det er ikke feil å snakke om et uløselig problem, det betyr at problemet ikke lar seg løse, ikke er løsbart.
Egentlig er det heller ikke feil å si at et problem er løselig, dvs. løsbart, lar seg løse, men det er en mer sjeldent
forekommende bruk av ordet. Ofte bruker man løselig for å betegne noe flyktig, overfladisk. Siden ordet også kan
ha denne betydningen, kan det lett oppstå misforståelser. Derfor bruker man heller løsbar. På nynorsk heter det
derimot bare løyseleg, også i denne betydningen.

Dokpro er ikke en spesielt god ordbok, og det har vært nevnt før. Hvorfor visse ord er inntatt der men andre ikke,
er et spørsmål som er uløselig.

05.08.17 22:23
Ok, verstanden. Mange takk.

Er det ikke mulig å bruke ordet skyldfølelse i flertall på norsk? Går det ikke an å være
nedtynget av skyldfølelseR men bare av skyldfølelse? På tysk brukes order jo mer eller
mindre bare i flertall.

05.08.17 10:00, Mestermann no
Ordet brukes for det meste i entall, men det er ikke noe i veien for å bruke det i flertall, dersom man har flere ting
å føle seg skyldig for.

05.08.17 10:48
Takk så mye. I så fall kan det muligens diskuteres om det er rett at heinzelnisse oversetter
skyldfølese (entall) med Schuldgefühle (flertall). Men kanskje dette her ikke er så dumt
heller. For selv om det rent grammatikalsk opplagt er feil så gjenspeiler det hovedbruken av
ordene i begge språkene.

Heinzelnisse oversetter "til overmål" med

"im Übermaß" og "übermäßig".

Dette er feil, tror jeg. Det må hete "zu allem Überfluss" som er et fast uttrykk på tysk og
betyr noe helt annet.

Dette inntrykket har jeg fått bekreftet her:

http://deno.dict.cc/?s=til+overmål

Er det sant eller?

God kveld!
Finnes det er ord som heter verdigfull på norsk?

05.08.17 03:07, Mestermann no
Nei, enten må det hete verdifull = wertvoll, eller det heter verdig = würdig, würdevoll.

05.08.17 08:42
Okei. Da er det en liten skriveleif her: https://www.heinzelnisse.info/dict?
searchItem=verdigfull
Vielen Dank for oppklaringen.

06.08.17 22:27
skriveleif ???

07.08.17 08:52
Ja, "skriveleif" ;-). Zu deutsch: Ein Buchstabendreher, Tippfehler im Gegensatz zum echten
Fehler...

07.08.17 12:21
Fipptehler halt.

Hvorfor oversetter Heinzelnisse zumutbar med rimelig å forvente og ikke bare rimelig?
Hvilken betydning har denen "å forvente" her egentlig? Egentlig betyr det vel noe som "zu
erwarten"?

05.08.17 03:31, Mestermann no
Zumutung og zumuten og zumutbar tilhører en gruppe ord som det ikke kan gis absolutt ekvivalente oversettelser
for på norsk.

En nær tysk venn av meg sa til meg like før han døde, gammel og skrøpelig, at "das Altern ist eine Zumutung".
Ordboken oversetter Zumutung som "et urimelig krav" "en urimelig forventning". "Å eldes er et urimelig krav"
gjengir slett ikke den melankolske resignasjon som ligger i hans utsagn. Man kan rett og slett ikke si det på norsk.
Man kunne kanskje oversatt bedre med "å eldes er en prøvelse" eller "å eldes er en urimelig prøvelse", men man
ser at man da egentlig har beveget seg bort fra det leksikalske meningsinnholdet i "Zumutung", og bruker et
annet ord, prøvelse, som ikke er egentlig synonymt med "urimelig krav/forventning", men som følelsesmessig
treffer de samme strenger som det opprinnelige utsagnet.

Et utsagn som "es ist eine Zumutung, was er als Abschlussarbeit geliefert hat!" er tilsvarende vanskelig å
oversette 1:1. Man må i tilfelle si at det er "nærmest en fornærmelse", eller at "det er helt uakseptabelt".

Når man kommer til verbet zumuten, er det heldigvis litt enklere. "Das kann er doch nicht von uns zumuten"
oversettes enklest med "det kan han ikke forlange/kreve av oss" eller "det kan han ikke forvente av oss". I den
rent negative bruken av zumuten, som er den hyppigste, må man ofte slenge inn et forsterkende negativt ledd på
norsk: jemand mutet jemandem etwas zu = noen forlanger for mye av en annen.

Zumutbar kan oversettes på flere vis, både som rimelig, rimelig å forvente, rimelig å forlange, fornuftig, passende,
adekvat, rettferdig. Det kommer an på sammenhengen. "Das ist für ihn durchaus zumutbar" kan f.eks. oversettes
med "det er ikke for mye forlangt av ham", eller "det er ikke urimelig å forvente det av ham".

05.08.17 08:38
God morgen Mestermann,
mange takk for den utførlige forklaringen din. Jeg var ikke klar over særstillingen av ordet
zumuten eller Zumutung. Men det stemmer nok. Det kan være mye som er med i det ordet. Fra
urimelig påkjenning over urimelig urettferdighet, urett til urimelig uforskammethet kan det
bety alt. Når vi skal uttrykke det mer nøytralt at noe ikke passer uten å ha med det
negative som følger med da bruker vi på tysk ordet for uforholdsmessig/urimelig, altså
unverhältnismäßig. Er sentralt juridisk begrep - i offentlig rett.
Sammenligner man ordene unverhältnismäßig og unzumutbar forstår man tilføyingen "å forvente"
i den norske oversettelsen av unzumutbar muligens også litt bedre. "Å forvente" er det som
mangler i unverhältnismäßig sammenlignet med unzumutbar. Rart at det ikke fantes et direkte
tilsvarende ord på norsk. Dette har sikkert en dypere bakgrunn uten at jeg skal våge meg ut
på den tynne isen å forsøke å tyde dette bakteppe på en sosiologisk eller kulturell måte.
Hyggelig dag.

05.08.17 18:49, Mestermann no
Jeg tror det egentlig bare er å tolke etymologisk, nemlig dit hen at ordene utvikler seg forskjellig og får forskjellige
betydninger. Jeg skal gi et eksempel eller to:

På norsk kan vi f.eks. anmode om noe, det er forsåvidt også det nærmeste man kommer en 1:1-oversettelse av
leddene i ordet "zumuten" (man kan ikke "tilmode" om noe). Men anmode betyr som vi vet slett ikke det samme
som zumuten. Anmode kan man heller ikke oversette med "anmuten", som på tysk betyr noe helt annet, selv om
leddene er de samme. Anmode må oversettes med bitten, auffordern, ersuchen, mens anmuten må oversettes
med forekomme en, virke på en som. Vi ser slektskapet mellom betydningen av disse ordene, men kan ikke bruke
dem som oversettelser for hverandre allikevel.

På engelsk kaller vi en ung person av hunkjønn for girl, og vi må oversette det til norsk med jente eller pike, og til
tysk med Mädchen eller Mädel. Men ordet girl har ikke opprinnelig betegnet en jente, det har bare betegnet et
barn av ubestemt kjønn. Det er det samme ordet som tysk Gör og Göre, men ingen vil oversette "girl" slik. På
norsk har vi ordet gorre som forekommer sporadisk i dialekter. Likedan oversetter vi jo ikke Mädchen til norsk
med "liten møy".

Oversettelsens immanente problem er at språkets logikk ikke er aritmetisk eller symmetrisk. "I am leaving today",
oversatt strengt symmetrisk til norsk, ville bli "jeg er forlatende til dag", tilsvarende på tysk "ich bin verlassend zu
Tag", og det gir i begge tilfeller liten eller ingen mening. Det er først når vi forstår funksjonene av leddene i
setningen at vi kan oversette riktig: Jeg drar i dag, ich fahre heute, eller jeg skal dra i dag, ich werde heute fahren.

05.08.17 22:14
En god forklaring hvorfor ord og uttrykk i forskjellige språk til tross for deres beslektethet eller tilmed opprinnelige felles opphav ikke har nøyaktig samme betydningsinnholdet, syns jeg.

Så spørs det jo om disse forskjellige utviklingene skjer rent tilfeldige eller om det står noe bak. Det er jo nesten nødvendig å tenke seg at ting utvikler seg forskjellig på helt forskjellige steder.

Men en kan jo også begynne å gruble over hvorfor bestemte uttrykk ikke finnes i et språk i det hele tatt eller må omskrives omstendelig mens det finnes et enkelt og alminnelig ord et annet sted.

Jeg tenker for eksempel på det japanske ordet karoshi som det opprinnelig ikke eksisterte noe tysk ord for i det hele tatt. Nå har det til og med inngått i Duden. Dessverre. Eller kanskje gud skyld lov fordi det nå eksisterer et ord for noe som selvsagt også må ha eksistert i Tyskland før - bare navnløs. Og det kan jo ha en betydning å kunne sette et ord på ting.

Kanskje det sånn sett har en dypere betydning også at det ikke finnes et helt passende ord for Zumutung på norsk (ennå?). Men det er selvsagt vilt spekulativt og det rommer plass for all slags mulige sosiokulturelle tydninger - i alle retninger.

Når ord ikke finnes kan det jo bety både at tingene de beskriver ikke finnes i et samfunn men også at samfunnet har valgt å late som om de ikke eksisterte eller å benekte deres berettigelse.

Men dette er vel heller filosofiske tanker enn filologiske...

05.08.17 23:05, Mestermann no
Jeg vil si: Først og fremst er nok dette spekulative tanker. Men vi kan prøve å se analytisk på det. Årsakene til at
ord antar nye betydninger er først og fremst at de endrer seg ved sedvane, og den styres av tilfeldigheter, mote,
gjensidig påvirkning mellom språkbrukerne. Alle kjenner vi til ord og vendinger som en stund blir veldig populære
å bruke, eller ord som plutselig får en tilleggsbetydning, men som så faller ut av vanlig bruk igjen. Men enkelte blir
sittende, og slik endrer språket seg over lange tidsrom.

Man må jo også huske at norsk og tysk ikke er samme språk, og aldri har vært gjensidig forståelig i historisk tid,
selv om de er i slekt. Grensen mellom våre to språk er det man kan kalle en forståelsesgrense, dvs. at en tysker
ikke automatisk forstår hva en nordmann sier og omvendt, selv om begge vil kjenne igjen mange ord. Slektskapet
skyldes i hovedsak to faktorer: Felles opprinnelse i fjern fortid, og påvirkning fra det ene språket til det andre - for
det meste tysk påvirkning på de nordiske språkene etter ca. år 1300.

Da kommer vi inn på innlånte ord, og du nevner "karoshi" som moderne eksempel. Det er imidlertid et litt annet
fenomen enn at allerede eksisterende ord innenfor språket endrer betydning.

Innlån av ord skjer enten ved språklig påvirkning utenfra og motebruk av slike ord, slik som "kids" både på norsk
og tysk er blitt vanlig å høre som erstatningsord for "barn" eller "Kinder". Eller de skjer fordi man låner inn et
begrep man rett og slett mangler et ord for begrepet på ens eget språk (jf. karoshi), slik som ordet "ski" er blitt
lånt inn i en lang rekke språk etter hvert som det ble vanlig å stå på ski også utenfor Norden.

Et morsomt særtilfelle her er det merkelige tyske ordet "Handy", som virker som det er lånt inn fra engelsk, men
slett ikke er det; "handy" på engelsk betyr at noe er praktisk eller hendig, men har ingen ting med mobiltelefoner å
gjøre. Det falske "lånordet", "Handy", er altså en rent tysk nydannelse, et tysk nyord for et nytt fenomen,
mobiltelefonen, dannet etter en antagelse om mønsteret for slike ord i det språket man ellers for øyeblikket henter
inn flest låneord fra, nemlig engelsk, og i den grad at man uttaler det rent tyske nyordet med engelsk aksent.

La oss ta dette med lånord videre til et litt annet nivå, for å belyse et spesielt fenomen ved språket selv:
På norsk sier vi "kjendis" om en person som har en viss berømmelse; tidligere ville man nok sagt "en berømthet".
Vi har lånt ordet fra svensk, der det betyr det samme. Men på tysk sier man "Promi" for den samme type kjente
mennesker, etter "Prominente(r)".

Her ser man at man må skille mellom begrepsinnholdet og selve ordlyden. Både tyskere og skandinaver har et
begrep for det samme fenomenet, men ordlyden er forskjellig og ordene er ikke beslektet i sin opprinnelse. Da
kommer vi inn på svært interessante sider ved moderne språkvitenskap, som handler om det man løselig kan kalle
"språket før språket" eller "språket bak språket". Det vil altså si den rene begrepsdannelsen løsrevet fra ordet, og
den rene språklige evnen løsrevet fra ett bestemt språk og dets grammatikk. Alle mennesker som ikke har en
skade på språksenteret i hjernen har et felles grunnlag for å lære seg språk, en evne som gjerne er blitt kalt
universalgrammatikken. Dette medfødte systemet er universelt, og likt om du er kineser eller islending. Det er med
utgangspunkt i dette systemet - evnen til å tenke språklig og kategorisere verden i latente språklige begreper - at
et barn lærer å bruke den eller de konkrete grammatikkene det vokser opp med. Det vil føre for langt å skrive
videre om dette, her bare noen antydninger.

Det er altså riktig som du formoder at ord som ikke finnes kan skyldes at tingene de beskriver ikke ennå finnes i
samfunnet der språket snakkes. Derimot er det ikke riktig at det kan skyldes at samfunnet har valgt å late som om
tingene ikke eksisterte eller benekte deres berettigelse. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Straks en ting eller et
fenomen finnes, eller man blir oppmerksom på det, settes ord på det, enten det nå er lånord eller nydannelser. Det
er en grunnleggende menneskelig egenskap, nært knyttet sammen med de iboende, språklige mekanismene i
mennesket som jeg beskrev i forrige avsnitt.

Derimot var det nokså lenge vanlig at visse ord ble satt på indeks, dvs. ikke kom med i ordbøkene, fordi de ble
regnet som vulgære og udannede. I totalitære samfunn kan visse ord være tabu av politiske grunner, mens den
samme tabumekanismen andre steder kan opptre av religiøse årsaker. Det betyr ikke at disse ordene ikke finnes,
tvert om betyr slike forsøk på å forby eller bannlyse bestemte ord at disse ordene finnes i svært sterk grad. Men
dette er sosiale fenomener og har ikke egentlig noe med språket å gjøre.

For øvrig: gudskjelov, ikke "gud skyld lov".

06.08.17 00:09
Mange takk for den interessante utredningen.

Wie sagt man noch einmal, wenn man ausdrücken will, dass gerade nichts (Wichtiges) ansteht.

Jeg trodde jo man kunne sagt noe som:

Det er ikke noe som står på for tiden.

Men her husket jeg visst feil. Men finnes det ikke et lignende utrykk?

Hei!

Jeg har noen spørsmål rundt en oversettelse av en sangtekst. Første linje går slik:
"Schwarzes Eis ward uns gefroren". Kan noen forklare meg bruken av ordet ward her?
Jeg kan bare forstå at det er preteritum perfektum og at det like gjerne kunne stått
"war uns gefroren". Eller tar jeg feil?

Det andre spørsmålet retter seg mot bruken av "uns" i samme setning. Hvilken funksjon
har det personlige pronomenet? Betyr det at oversettelsen blir noe som "Den svarte
isen var fryst for(?) oss"? "Den svarte isen var oss frosset" gir ikke mye mening om
jeg ikke slenger på en preposisjon.

Sist er det bruken av ordet "erkorn" i teksten jeg under meg over. Jeg finner ingen
god oversettelse av ordet og klarer heller ikke tyde dets mening. Teksten går slik:
Lag das Land in schwarzer Asche / hat die Unschuld und erkorn.

Noen som kunne hjulpet meg?

03.08.17 07:57
Hei,

ward = eldgammel form for wurde (preteritum av werden, dvs. "ble"), især brukt i dikt.
uns = für/gegen uns
erkorn = uriktig skrivemåte av erkoren = PPP (partisipp perfektum passiv) av erküren
(auserwählen), altså auserwählt eller utvalgt.

Heter det ikke "hat die Unschuld UNS erkoren" dvs "utvalgt oss"? Erküren skal stå med et
objekt. Ellers forstår jeg setningen ikke engang grammatikalsk.

Typisk sort tulledikt etter min mening.

Hyggelig dag i N.

B.

03.08.17 08:05
Det heter "uns" og ikke "und", er feil transkribert.

03.08.17 09:29
"Ward" ville jeg ikke kalt eldgammel, men foreldet er det nok hva angår bruk i dagligtale.
(Jf. forresten ward og nynorsk vart.)

Det å sløyfe siste "e" som i "erkor[e]n" er nok ganske vanlig bruk i lyrikk.

Ellers enig i at det er mange stereotyper på gang i det diktet der :)

03.08.17 10:16
Takk for oppklaringen!

@03.08.17 07:57
Når du skriver "uns = für/gegen uns" betyr det at preposisjonen er gitt og at man derfor
har valgt å sløyfe den for å få bedre rytme i teksten eller lignende? Det skulle altså
egentlig stått en preposisjon der?

03.08.17 11:12
Ikke 7:57 her. Men ja, denne bruken av dativ er nok litt lyrisk. I dagligtale ville ikke den setningen bli brukt uansett om du hadde inkludert "für" eller ei. Men setningen her er i utgangspunktet fullstendig uten "für" også, 7:57 skrev det bare for å få fram at det er denne betydningen av dativ det er snakk om her.

03.08.17 11:27
Heller ikke 7:57
En preposisjon er ikke nødvendig i den tyske teksten, sammenlign julesangen
Ein Kind ist uns geboren
På samme måte på (bibel)norsk:
Et barn er oss født
En sønn er oss gitt

03.08.17 11:37
Det skriker jo etter nynorsk:
Svart is vart oss frose

03.08.17 21:52
Jeg (7:57) samtykker med 11:27 at man ikke må eller til og med ikke kan betrakte preposisjonen som sløyfet i den tyske teksten.

Mens jeg ikke synes at "ward" er dagligtale i dagens tysk mener jeg at denne slags dativ fremdeles må regnes som vanlig tysk. Etter mine begrep er dette en såkalt dativus commodi som den forekommer både på tysk og latin.

Den gir svar på spørsmål som "Wem zum Nutzen zum Vorteil Nachteil ? (latin: cui bono?).

Spontant tenkte også jeg på "ein Kindlein "ward" uns geboren" (gefroren - geboren - sannsynligvis en assosiasjon "dikteren" også ville frem til).

Men denne dativen forekommer nok i andre og mye alminneligere sammenheng enn dette:

Es gereicht IHM zur Ehre, dass...
IHM zuliebe....

Eller simpelthen i så banale utsagn som:

"Seinem Vater/ ihm wäscht er das Auto." (https://de.wiktionary.org/wiki/Dativus_commodi).

Ellers høres "Schwarzes Eis ward uns gefroren" blot jålete og tullete ut i mine ører. Men dette utelukker jo ikke i det minste at denne linjen kan stamme fra en meget "betydelig" og anerkjent dikter ;-)

03.08.17 21:59
P.S.:
Antakelig herfra: https://www.youtube.com/watch?v=OruZWQi69-E
Hmm.... zur auf den ersten Blick veldig "påfallenden" Symbolik sag ich mal nichts 8-#

Hvordan sier man "vereinnahmen" og "sich von jemandem für einen Zweck vereinnahmen lassen" på norsk?

03.08.17 10:12
Beispiele :
Von jemandem vereinnahmt werden : Havne i lomma på noen.
Er war total von Alkohol vereinnahmt worden. Han hadde havnet i lomma på kong alkohol.
Sich von etwas einnahmen. Bli avhengig av noe.
Sich zu eigen annahmen: ( urettmessig ) ta til inntekt for seg.
Avhengig av kontekst : Kreve, tilrane seg, gjøre krav på, ....

03.08.17 11:17
Av interesse, er du, 10:12, norsk? Ikke alt du foreslår stemmer helt med det det betyr på tysk, tror jeg.

Går f.eks. "politikeren tok den økonomiske krisen til inntekt for sitt forslag om lavere skatt"?

(det er noe som skurrer her med hans vs. sitt forresten... men kommer ikke helt på det)

03.08.17 15:59, Mestermann no
Ja, "politikeren tok den økonomiske krisen til inntekt for sitt forslag" er helt riktig norsk, og det er, såvidt jeg kan
se, også de øvrige eksemplene som 10:12 gir.

03.08.17 17:44
Og hva med f.eks.: "Jeg er mot oljeleting i LoVeSe, men vil ikke la meg ta til inntekt av MDG av den grunn" elns.? Eller hvilket av 10:12 sine alternativ er best her?

03.08.17 20:55
Dazu : sich vereinnahmen lassen - la seg
Rive med.
Vielleicht auch - sich vereinnahmen :
Rotte seg sammem.

04.08.17 08:45
Was hat denn "sich zusammenrotten" zu tun mit "sich vereinnahmen"?

04.08.17 13:22
Was soll denn "sich vereinnahmen" heißen? Ich kenne nur "jemanden/etwas vereinnahmen"
(dann ist man derjenige, der vereinnahmt) oder "sich vereinnahmen lassen" (dann wird man
von einem anderen vereinnahmt).

Gruß
Birgit

PS: Die beiden letzten Beispiele von 10:12 sind kein richtiges Deutsch und ergeben für mich
überhaupt keinen Sinn.

04.08.17 15:48
Vielleicht richtiger : Der Strand wird von Touristen vereinnahmt : Stranden blir
beslaglagt av turister.

05.08.17 14:50
Nein, da würde ich eher sagen: Der Strand wird von Touristen eingenommen. Vereinnahmen ist für mich immer im übertragenenen Sinne...

07.08.17 17:28
Wenn der Strand von Touristen vereinnahmt wird, geschieht das hoffentlich im übertragenen Sinne. Was denn sonst? Den Strand in die Tasche stecken und mitnehmen? Zwei der vielen vom Duden angegebenen synonymen Bedeutungen:
in Anspruch/Beschlag nehmen
mit Beschlag belegen

August 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat