April 2018

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.04.18 22:27, Geissler
Agnes Ravatn beskriver i sin bok „Verda er ein skandale: En bok om livet på landet“
hvordan hun flytter med samboer og barn fra fine Frogner til en gård på Vestlandet.

Tilfeldigvis er naboen hennes der Einar Økland, derfor består en ikke uvesentlig del av
boka av hennes samtaler med ham. Ellers spiller forskjellene mellom Vest- og Øst-Norge en
stor rolle i betraktningene hennes.

(Profil-generasjonen og norske kulturkonflikter -- denne boka bare bli en
knallsuksess i Tyskland.)

På et punkt funderer Ravatn over hvilke konsekvenser beslutningen hennes kommer til å ha
for barna hennes. Hun skriver at hun ved å flytte fra Frogner har fratatt barna sine
muligheten til å utvikle „de store havers selvtillit“.
Det er altså Ravatn selv som setter dette i anførselstegn, og det får meg til å tenke at
det kanskje er et kjent uttrykk. Er det det, og hvis ja, hvor kommer det fra?

01.05.18 01:37, Mestermann no
Ja, det er et sitat av forlagssjef og forfatter Anders Heger. Heger kommer fra det man må kalle en meget pen
familie, jurister og leger og til og med prøyssisk adel på morssiden, men med sterke liberale og kulturradikale
innslag i de siste to generasjoner. Han brukte dette uttrykket for å karakterisere folk av sin egen type, som er
vokst opp i velstående strøk med materielle og intellektuelle privilegier, omgitt av ressurssterke og interessante
personligheter og spennende diskusjoner, og som aldri har hatt en virkelig økonomisk sorg i livet. Typisk for en
slik familie vil være at de bor i gamle, store hus med store hager. For barn av en slik familie virker det helt naturlig
å bli høyesterettsdommer, overlege, forlagssjef, statsråd, teatersjef, general, osv., siden alle andre i deres
omgangskrets er det, og som de formodentlig har møtt i sommerselskaper i hverandres hager. De er med andre
ord født med "de store hagers selvtillit", som andre må tilkjempe seg.

01.05.18 11:52, Geissler de
Tusen takk! Jeg skjønte jo omtrent hva det ville si, men det er flott med slik
bakgrunnsinformasjon.

30.04.18 11:24
Hei

In meinem Lehrbuch habe ich heute Morgen folgendes gelesen:

Det var sensommer, så deler av øya de kom til, var isfri.
--> Ich hätte isfrie geschrieben, da deler ja Plural ist. Was ist korrekt?

Hun var den første kjente bykvinne som gikk på ski i sportsantrekk tegnet av ektemannen.
--> tegnet av kriege ich irgendwie nicht sinnvoll übersetzt und auch die angegebene Übersetzung bei Heinzelnisse hilft mir nicht.

Siste skip hadde imidlertid forlatt Godhåp to måneder tidliger, og derfor måtte de overvintre.
--> ich hätte de siste skipene geschrieben. Wieso wird hier die unbestimmte Mehrzahl benutzt.

Danke vorab, Sandra

30.04.18 12:12
1) det er riktig at adjektiv vanligvis skal bøyes når de brukes predikativt, men vær obs på at det er noen faste
vendinger o.l. som unntak, f.eks. «vi er veldig glad i sønnen vår».
I dette eksempelet burde det muligens rent grammatisk vært flertallsbøyd, men rent logisk vil man vel kunne si at
vendingen «deler av øya» muligens henviser til et avgrenset område på øya. Men jeg tipper likevel det er feil, så
det er godt sett :)
2) gezeichnet von / entworfen von. Det Ehemann hat ihren sportanzug entworfen.
3) «Siste skip» verstehe ich eher als Singular, «det siste skipet». Warum nicht «siste skipet» weiss ich nicht,
muss eine Wendung sein.
-Tutankoopa

30.04.18 12:15, Mestermann no
Hei, Sandra,

Når det gjelder det første spørsmålet ditt, er det nok egentlig slik som du sier, at fri skal bøyes her: isfrie;
tilsvarende f.eks. frie hender. Men mange vil nok la være å bøye det og skrive "fri hender" - etter mønsteret: Å få
hendene fri.

Antrekket er tegnet av - dvs. designet av - hennes ektemann. Han er altså skaperen av antrekket, han har tegnet
det (gezeichnet).

Med siste skip menes det siste skipet. Det står i ubestemt entall, ikke flertall. Det er konvensjon at man sier "siste
skip før vinteren".

30.04.18 12:17, Geissler de
„Tegnet“ ist hier als „entworfen“ oder „designt“ zu verstehen.

Und „siste skip“ ist Einzahl, also das letzte Schiff. Bei første, siste usw. kann man auf
den bestimmten Artikel und auch auf die bestimmte Form verzichten.

30.04.18 12:21
Ganz herzlichen Dank euch !

Sandra :)

29.04.18 19:42, Mestermann
Viktig melding til forumets brukere fra administratorene

Vi viser til tidligere advarsler om dårlig oppførsel i forumet.

Vi har advart om at spamming, trolling, vidløftiggjøring av temaer og forskjellige former for kverulering eller
personangrep ikke vil bli tolerert. Det samme gjelder for forsøk på å bruke forumet til å diskutere temaer som er
forumet uvedkommende, eller lenke til slike tema.

Dessverre er det én bruker som ikke klarer å følge advarsler og henstillinger om noe av dette. Det er brukeren som
tidligere kalte seg ”bjoern”, men som nå opptrer anonymt.

Flere av forumets medlemmer har klaget over hans oppførsel en rekke ganger, uten at han synes å ha vilje eller
evne til å innordne seg.

Han har nylig fremsatt fornærmende utsagn og dulgte trusler rettet mot en administrator, samt spammet ned
forumet. Vi ser det slik at han forsøker å suspendere forumets administratorvirksomhet og orden. Hans oppførsel
er nå gått så langt at den er en trussel mot forumets eksistens.

Dette er selvsagt ikke akseptabelt, og vi ser svært alvorlig på dette.

Alle hans innlegg vil derfor fra nå av bli slettet, uansett innhold, også om de står midt i en tråd.

Forumets øvrige medlemmer og bidragsytere kan hjelpe til med å løse denne vanskelige situasjonen ved ikke å
svare ham, samt ved selv å registrere seg med navn og passord, eller ved å tilkjennegi med signatur etter
innleggene hvem de er.

Geissler
Mestermann

Administratorer

30.04.18 10:00, Heiko de
Ich schließe mich Geissler und Mestermann an. Einzelne Nutzer verderben anderen den Spass am Forum indem sie ausufern und andere Nutzer angreifen.

Das Forum sollte allen die Möglichkeit geben, sich unkompliziert Hilfe bei Norwegisch-Deutschen Fragen zu holen. Deshalb ist eine Anmeldung nicht verpflichtend. Denjenigen, die häufig im Forum tätig sind empfehle ich aufs Wärmste, sich anzumelden, damit der Absender eindeutig ist.

Falls sich die Situation im Forum sich nicht bessert, sehe ich mich sonst gezwungen, den Zugang für anonyme Beiträge einzuschränken.

Heiko

30.04.18 12:38
Hei Mestermann, hei Geissler,

i dag morges var her et spørsmål fra Sandra som Geissler hadde svart på og jeg har oversatt begrepet. Var det noe galt med det? Jeg er hverken Bjørn eller har noe med personen å gjøre.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.04.18 12:53
Det gikk om begrepet: klappen = klaffe

Vennlig hilsen Claus

30.04.18 13:33, Mestermann no
Problemet var at vedkommende person hele tiden hengte haler på tråden, som lenket til en nettside med politisk
innhold. Til slutt måtte hele tråden dessverre slettes.

30.04.18 14:18
Also von mir (Sandra) gab es heute Morgen keinen Post in dem es um den Begriff klappen=klaffe ging...

Einzig der 11:24 er Post heute Morgen ist von mir.

Wäre ja schlimm, wenn der jenige, der hier alles aufmischt, nun tatsächlich auch noch mit dem Namen anderer Nutzer "unterschreibt".....

Ich hoffe, dass es bald eine Lösung für das Problem gibt.

Sandra :/

30.04.18 14:20
Hei Mestermann.

takk for forklaring. Jeg begynte bare å tenke om jeg hadde skrevet noe galt.
Forsatt fine timer i Heinzelnisse fra
Claus i Kristiansand

30.04.18 19:05, BeKa de
An die "echte" Sandra:

Ich habe mich aufgrund des ganzen Ärgers mit dem "Problembären" nun doch dazu durchgerungen,
mich als Benutzerin anzumelden. Falls du wirklich den Verdacht hegst, dass Björn einen
Beitrag unter deinem Namen gepostet hat, solltest du dich vielleicht ebenfalls anmelden.
Dann darfst du vor dem Posten nur das Einloggen nicht vergessen... ;-)

Viele Grüße
BeKa alias Birgit

01.05.18 10:07, Sandra1
@ BeKa: schon geschehen :)

01.05.18 14:02, BeKa de
Sehr gut!

Birgit

29.04.18 15:18
Hei

Ich habe ein paar Fragen zu meinen Hausaufgaben:

1. Han hadde selv erfart at elevene syntes det var vanskelig å lære et skriftspråk som var veldig annerledes enn det språket de snakket.

Verstehe ich es richtig, dass å erfare eher im Sinne von å oppleve als im Sinne von å få vite benutzt wird?

2: De gikk i land, og for første gang på to år satte de beina på fast jord.

på to år kenne ich in dieser Verwendungsart bisher nicht... Bisher kenne ich nur z.B Jeg har et barn på to år....
for første gang på to år soll hier bedeuten zum ersten Mal seit 2 Jahren, richtig?

3: Irgendwie ist mir der Unterschied zwischen å dra av gårde und å dra av sted nicht klar...

Sandra

29.04.18 16:16
1: ja, wie im Deutschen
2: ja
3: gård = der Hof, der Bauernhof;
av gårde := alter Dativ = wie im Deutschen = vom Hofe, übertragen: weg, fort, von dannen
sted = die Stätte, der Ort, der Platz;
av sted = vom Ort weg, übertragen: wie oben bei av gårde

Gård wird auch für Wohnblöcke verwendet oder in beliebten Idiomen wie dem "skjærgård" und natürlich dem kirkegård = gravlund

29.04.18 16:32, Geissler de
Zu 2.:

Man verwendet , wenn man sagen möchte, dass etwas in einem gewissen Zeitraum
nicht passiert ist.
Beispiele:

Det har ikke regnet på fire uker.

Det er det første oppdraget jeg har fått på tre måneder.

29.04.18 16:54
Danke Geissler!

@ 16:16 --> also verwende ich å dra av sted und å dra av gårde komplett synonym????
Du schreibst ja, dass beide im übertragenen Sinne gleichbedeutend sind.

Sandra

29.04.18 17:02
@ 16:16

zu 1: Im Deutschen ist das nicht so, denke ich.
Dort kann ich sagen:
Ich habe selbst erfahren, dass Isländisch schwer zu lernen ist = ich habe es am eigenen Leib erfahren = ich habe es versucht zu lernen.
Oder ich kann sagen:
Ich habe erfahren, dass meine Nachbarin nach Norwegen zieht = ich habe es gehört = ich weiß es jetzt.

Sandra

29.04.18 17:32
Zu 3: se: https://www.naob.no/ordbok/sted?elementRefid=57403164#57403164
Der står det: "av sted" := "av gårde; i vei" Also grds. ja.

Zu 1:
Weiß nicht ganz, worauf Du hinaus willst. Du gibst doch selbst zwei Beispiele an für die leicht unterschiedlichen Bedeutungsrichtungen von "erfahren" im Deutschen.

Einmal als das (passive) Erhalten einer ganz konkreten Information, ein anderes Mal als das (aktive) Erkennen von Sachverhalten. Genau diese zwei Bedeutungsrichtungen finden sich auch im Norwegischen:

https://www.naob.no/ordbok/erfare

1. erkjenne gjennom (indre eller ytre) iakttagelse eller ved opplevelse; lære å kjenne; få føle; merke

2. få vite; få beskjed om

29.04.18 17:44
Danke 17:32 für die Antwort zu 3 und für den Link zum naob, das hat Licht ins Dunkle gebracht! Ich sollte mir angewöhnen öfter dort nachzuschlagen...

Sandra

29.04.18 18:25
Keine Ursache. Bare spør i veg! Da lærer vi alle noe nytt.

29.04.18 21:25
Wieso wurde mein Beitrag denn nun schon zum zweiten Mal ohne Vorwarnung und ohne jede Angabe
von Gründen gelöscht? ICH BIN NICHT BJÖRN!!! Und in meinem Beitrag stand auch weder etwas
Querulatorisches oder irgendwie Ehrenrühriges! So geht es ja wohl auch nicht, liebe Damen
und Herren Administratoren.

29.04.18 21:52, Mestermann no
Da er ditt bidrag blitt slettet ved en inkurie. Beklager dette. Det har blitt mange slettinger i dag. Fint om du kan
undertegne innleggene dine eller også gjerne få deg et fast navn, det forhindrer misforståelser.

29.04.18 22:16
Beim nächsten Mal werde ich das gerne tun, Mestermann. Aber schön, dass Ihr bei unserem
"Problembären" endlich härter durchgreift. Es wurde langsam Zeit...

29.04.18 13:42
Stichwörter: grep, Kniff, Kunstgriff, Methode, Mittel, Trick
Noen som har et godt forslag til hvordan "grep" kan oversettes til tysk når det er snakk om virkemiddel? (For eksempel filmatiske grep, litterære grep osv.)

29.04.18 14:00
Kunstgriff, Kniff, Methode, Trick, Technik

29.04.18 14:00
Grep = Mittel

Literarische Mittel
Sprachliche Mittel

29.04.18 22:18
Takk for hjelpen!

30.04.18 20:25
Gern geschehen!

29.04.18 12:35
Hei

Gestern habe ich eine Postkarte gesehen auf der stand:

Ich werf' alles hin und werd' Prinzessin :)

Wie würde ich das auf Norwegisch sagen?

Jeg ..... og blir prinsesse.????

Hanneke

29.04.18 21:09
Jeg dropper alt og blir prinsesse

29.04.18 11:51
"Tidligere justisminister vil sikre seg at samer ikke får flere rettigheter" ( https://www.nrk.no/sapmi/tidligere-justisminister-vil-sikre-seg-at-samer-ikke-fa... ) betyr dette virkelig at han går inn for at samene IKKE skal få sine rettigheter?

29.04.18 11:54, Mestermann no
Ja. Det betyr iallfall at han går inn for at de ikke skal få flere rettigheter enn de allerede har.

29.04.18 10:50
Hei

Flächen-/ Größenangaben hatte ich noch nicht im Kurs... Daher meine Frage:

tre ganger to meter stort = 3 mal 2 meter groß?

De gravde løs store steiner med hendene og bygde seg et steinhus, tre ganger to meter stort.

Sandra

29.04.18 11:05, Geissler de
Ja.

29.04.18 11:53
Dankeschön!

Sandra

29.04.18 10:43
Stichwörter: hovedmål, opplæringsspråk, sidemål
Guten Morgen

En fjerdedel av norske kommuner har vedtatt å ha nynorsk som hovedmål.

hovedmål= Haupsprache?

Weiter im gleichen Text steht opplæringsspråk.

opplæringsspråk = Unterrichtssprache?

Sandra

29.04.18 11:40, Mestermann no
Ja, richtig verstanden.

Når kommunen har f.eks. nynorsk som hovedmål, betyr det at offentlige dokumenter, referater og skriv fra
kommunen først og fremst skrives på nynorsk og ikke trenges å skrives også på bokmål. Da er nynorsk med
andre ord administrasjonsspråket i kommunen. Men merk at alle som bor i kommunen har rett til å få tilsendt
skjemaer og offentlig korrespondanse på den målform de foretrekker, uansett om de bor i en nynorskkommune
eller bokmålskommune. Hvis du skriver til det offentlige på nynorsk, skal du få svar på nynorsk, og tilsvarende for
bokmål.

En skolekrets kan tilsvarende ha bestemt at opplæringsspråket skal være f.eks. nynorsk. Det vil si at
undervisningen i hovedsak foregår på nynorsk.

Norskundervisningen kan i en slik skolekrets ha nynorsk som hovedmål. Det vil si at ca. 3/4 av
norskundervisningen foregår på nynorsk og med nynorske undervisningstekster som utgangspunkt. Det er da
også slik at elevene først og fremst skal få opplæring i nynorsk skriftlig. I et slikt tilfelle sier vi at nynorsk er
hovedmål og bokmål er sidemål. Hvis bokmål er hovedmål, er nynorsk sidemål. I sidemålsundervisningen skal
man få kjennskap til det andre skriftspråket og lære seg grunnleggende trekk ved det slik at man kan skrive en
noenlunde korrekt tekst på det.

Hvis elevene eller deres foreldre foretrekker at de får det andre skriftspråket som hovedmål, f.eks. bokmål i en
nynorskkrets, har elevene rett til tilpasset undervisning. Det betyr også at de kan bruke skolebøker på sitt eget
hovedmål. Det andre skriftspråket blir da deres sidemål.

29.04.18 11:53
Dankeschön!

Sandra

29.04.18 07:28
Heinzelnisse oversetter:

Nicht so dumm sein mit
Å være ikke borte

Burde der ikke stått:

Å ikke være borte ?

29.04.18 09:40, Mestermann no
Jo, men helst: Å ikke være helt borte, eller ikke være så dum.

Merk ellers at du på moderne norsk ikke bør skrive "Burde der ikke stått", men "burde det ikke stått". Bruken av
"der" på denne måten, er dansk.

29.04.18 11:08
Mestermann blander nok "der" som pronomen med "der" som stedsadverb ( https://www.naob.no/ordbok/der_1 )
'Burde der ikke stått?' i mening av 'burde på det stedet ikke stått?' er det ingenting i veien med.

29.04.18 11:23, Mestermann no
Nei, her skal det uansett stå "burde det ikke stått". Her er ikke "det" stedsadverb, men et pronomen med
betydningsinnhold fra de språklige omgivelsene.

På eldre norsk vil man se bruken av "der" på den måten som 07:28 angir, men da skal man et godt stykke tilbake i
tid. I dag skriver og sier vi: Burde det ikke stått?

Hvis man spesifikt vilangi stedet med et stedsardverb, gjør man det i dag vanligvis f.eks. slik: "Burde det ikke der
stått" el.l.

29.04.18 11:31
Omtrent 400 resultater hos Goggle for vendingen 'der burde stått' - fra nyere tid: https://www.google.de/search?biw=1377&bih=822&ei=no_lWorBOsWsswGQ2Z7QAQ&...

29.04.18 11:47, Mestermann no
...og cirka 10 ganger så mange for vendingen "det burde stått". Av treffene for "der burde stått" er endel på
nynorsk (der kan man stundom bruke "der" på den "danske" måten fremdeles) og endel er resultat av
sammenfallende ordrekkefølge mellom setninger: "Han er helt upresset der. Burde stått 2-2!" Endelig er endel fra
blogger, sex-dating-sider osv. der man gjerne skriver feilaktig eller med automatisk generert språk.

Når du får vite hva som er riktig, behøver du ikke trekke det i tvil hver eneste gang. Det blir ikke mindre riktig av
den grunn.

29.04.18 12:05
Kommentar på bt.no:

"Journalist John Lindebottens artikkel om metro busser er så ensporet for Gaia Trafikk at der burde stått «Annonse fra Gaia Trafikk» over artikkelen" ( https://www.bt.no/btmeninger/i/vlKB4/Metro-buss )

Jeg gir avkall på å sette inn all de andre hundrede eksemplene for "der burde stått" som likedan ikke står på "sex-dating-sider der man" - angivelig - "gjerne skriver feilaktig".

29.04.18 12:11
Du klager hele tiden over at norsken din er så dårlig og at du gjør mange feil. Det stemmer. Men når du så får
hjelp, insisterer du på at den dårlige norsken din er riktig allikevel.

29.04.18 12:17, Mestermann no
Det er iallfall temmelig merkelig. Men nå, 12:05, er du advart nok en gang, og det er siste gang. Du har fått
advarsler nok, skulle jeg mene.

Trolling, kverulering og vidløftiggjøring av temaer og svar blir slått ned på. Ved selv den minste antdyning til dette
blir alle dine innlegg fra nå av strøket uten videre.

29.04.18 12:20
Hvis han ikketåler å bli retta på, så er han i feil forum. Han sauser sammen bergensk og dansk og noen
hordalandsdialekter og trur det er god norsk.

29.04.18 12:34
Et leserinnlegg i Bergens Tidende er ikke belegg for at bruken av «der» er riktig i sånne sammenhenger. MM har
rett. ‘Der burde stått’ er 1800-talls norsk eller dialekt. Det blir ikke rett av at noen gjør feil.

29.04.18 12:58
Men hva med Der er en lykke i livet, osv.?

29.04.18 13:02, Mestermann no
Det som engang var riktig, kan bli feil. Det er visst dette som er vanskelig å forstå. Når Arnulf Øverland i 1935
skrev sitt berømte dikt "En hustavle", bruker han "der" som stedsadverb, slik:

Der er en lykke i livet,
som ikke vendes til lede:
Det, at du glæder en anden,
det er den eneste glæde.

Der er en sorg i verden,
som ingen tårer kan lette:
Den, at det var forsent,
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

Da Øverland (1889-1968) skrev dette diktet, i 1935, var denne bruken av "der er" (på linje med "der står", "der
kommer" osv.) fremdeles utbredt og riktig. Men det virket nok allerede dengang alderdommelig - Øverland skrev
et konservativt riksmål (og vokste dessuten opp i Bergen). Også andre trekk ved diktet vil i dag være feil, som
"glæder" og "glæde" (istf. gleder og glede) "anden" (isft. annen), dage (istf. dager). Dertil kommer den
gammeldagse, grammatikalske tegnsettingen. Men siterer man diktet, skal det selvsagt strengt tatt siteres
nøyaktig slik det er skrevet ovenfor.

Allikevel kan man se at når folk legger ut dette populære diktet på egne sider osv., så siteres åpningslinjen oftest
slik: "Det er en lykke i livet..." osv. Det skyldes at bruken av "der er", "der står", "der kommer" osv. har falt bort
på bokmål og blitt erstattet med "det er", "det står", "det kommer" osv. Å bruke den gamle formen med
stedsadverbet er ikke lenger korrekt eller brukendes på bokmål og har ikke vært det på lenge. Det ser uansett
svært gammeldags ut hvis man gjør det. At enkelte fortsetter å skrive "der er", "der står" osv. kan ha forskjellige
årsaker, også dialektale, men det er ikke lenger riktig. Men Øverlands vakre dikt er naturligvis riktig bestandig.

29.04.18 13:21
Flott! Alltid nydelig dikt.

Man kan vel også si at den gamle, fellesdansknorske bruken «der er» er blitt omdanna analogt med tysk
mønster. Det samme har forøvrig skjedd på svensk, men ikke på dansk. Der sier de fremdeles «der er», « der
står» osb.

29.04.18 13:25, Mestermann no
Under henvisning til tidligere advarsel er ett innlegg i denne tråden nå blitt strøket. Ytterligere innlegg av samme
type blir også slettet.

29.04.18 13:29
Jeg så innlegget før det ble sletta. Denne fyren er jo ikke vel bevart. Han vil ha og får hjelp med norsken sin, men
så takker han for all hjelpa han har fått ved å være ufyslig og uforskamma.

29.04.18 13:38, Mestermann no
Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du poster dette innlegget ditt. Det blir strøket med en gang. Du er blitt
advart mange ganger mot denne type oppførsel.

Jeg gjør oppmerksom på at hvis du ikke umiddelbart stanser trollingen og spammingen, blir alle innlegg av deg
strøket uten videre, uansett hvor språklig relevante de ellers måtte være. Slik oppførsel kan vi ikke ha i forumet.

29.04.18 15:22, Geissler de
Jeg vil be alle deltakerne her i forumet om å la være å kommentere enkelte forumisters
oppførsel. Slike innlegg gir ikke mye mening når bidragene de viser til, er slettet, og de
gjør bare jobben vår enda mer anstrengende.
Takk.

29.04.18 16:25
Nok et eksempel på at MM har rett: i eventyrene sier vi på norsk «det var en gang en konge». Ikke «der var en
gang». Det ville det hett på dansk.

29.04.18 21:23, Mestermann no
Jeg må be angjeldende bruker om å slutte å poste sitt innlegg med ca. 15 sekunders mellomrom. Dette er ren
spamming, og vil ikke bli tolerert. Å poste innlegg i forumet er ingen menneskerett, slik du synes å tro, og denne
tråden er avsluttet.

28.04.18 19:05
Stichwörter: nattegrums
Hva er nattegrums for noe? I en setning som denne her:

Han løftet seg opp fra brisken med søvn i øynene og nattegrums i hodet...

28.04.18 19:42, Geissler de
Grums er jo noe som gjør at noe (som oftest en væske) ikke er rent eller klart.
Her har personen „grums“ fra søvnen i hodet, dvs. at tankene ikke er klare.

28.04.18 21:26
Mange takk, Geissler! Vet jo hva grums er for noe, men det var en rar greie likevel... nattegrums altså...

28.04.18 13:42
Stichwörter: no, noe, noen, noko, nokon, nu, nå
Hei

Im Kurs habe ich einen Text Nynorsk als Exkurs bekommen..... Soweit verstehe ich ihn recht gut...

Hier bin ich aber unsicher:

Eg meiner no at det var ein annan diktar som arrangerte det fyrste barnetoget.

no hab ich bei din ordbok nachgeschlagen --> dort wird nu und jeweils als Subsatntiv als Übersetzung angezeigt. Übersetze ich dann no mit Augenblick?
Bezogen auf meinen Satz dann: Ich denke im Augenblick....

Sandra

28.04.18 13:44
Und im nächsten Satz ist gleich die 2. Schwierigkeit...

nokon:?

Men jeg trur nokon brydde seg stort om det.

nokon = noen?

Sandra

28.04.18 14:54
nå = no = nu = jetzt, nun. Dette har vært diskutert her nylig og ble tilmed til gjenstand for en kraftig huskstue

Nokon = noen = jemand. Ja. Überhaupt ist "nokke" (noe) und "nokkon" (noen) sehr beliebt. Man kunne for eksempel sagt nokke som : "Har du hørt nokke sånt nokke!? Eg har ikke hørt på maken!"

28.04.18 15:04
Vielen Dank für die Erklärung!

Sandra

28.04.18 18:55
Bei no kommt es sehr auf den Zusammenhang an. jetzt/nun, wie vorgeschlagen, ist möglich, aber hier ist wahrscheinlich etwas in Richtung also, trotzdem, aber, jedenfalls gemeint.

28.04.18 21:31
Das stimmt. Selbstverständlich habe ich bei der AW an Sandra darüber auch nachgedacht. Der Punkt ist: Diese Konnotation kommt auch im deutschen "nun" zum Ausdruck.

Eg meiner no at det var ein annan diktar som arrangerte det fyrste barnetoget
Ich meine nun (wiederum/hingegen/...), dass es ein anderer Dichter war, der den ersten Kinderumzug arrangierte.

Es kann aber ebenso gut einfach nur "jetzt" bedeuten...

29.04.18 08:58, Mestermann no
Sandra: Dessverre skriver 14:54 om sin egen dialekt og ikke om nynorsk. Former som "nokke" og "nokkon"
forekommer ikke på nynorsk. Han feilinformerer deg, og det hjelper deg ikke.

Andre muntlige former som "någe", "nogo", "nåke", "nåkka", "nokkje" osv.. forekommer heller ikke i nynorsk. Det
er en stor mengde slike dialektvarianter av disse ordene. Når 14:54 skriver "überhaupt ist "nokke" (noe) und
"nokkon" (noen) sehr beliebt", så er dette sikkert riktig i området for den dialekten han har som bakgrunn for sitt
talemål, men man kan ikke legge talespråk til grunn for hva som er riktig på hverken nynorsk eller bokmål.

Nynorsk er hovedsaklig et skriftspråk, ikke et talemål. Det samme gjelder forsåvidt for bokmål. Kort forklart er
prinsippet i norsk at de som kommer fra områder der man snakker såkalt nynorsknære dialekter, skriver nynorsk.
Dette gjelder hovedsaklig landdistriktene i Vest-Norge og i enkelte indre deler av Sør-Norge. I de større byene og i
resten av landet der man snakker såkalt bokmålsnære dialekter, er det først og fremst bokmål man skriver.

Siden dette er et skriftlig forum, må vi holde oss til det som er riktig på hhv. bokmål og nynorsk skriftlig. På
Facebook finnes det språkspalter der deltagerne mer enn gjerne forteller om "hva vi sier hos oss", men på
Heinzelnisse må vi forholde oss til bokmål og nynorsk. Ellers blir det helt umulig for dem som forsøker å lære seg
korrekt norsk.

Vi kan kort se på de tre ordene som her har vært diskutert her.

No er ganske riktig det samme ordet som bokmålsformen eller (alderdommelig) nu. (Men merk at "nå"
også er tillatt på moderne nynorsk.)

Nokon er det samme ordet som bokmålsformen noen.
Det har et mer komplisert bøyningsmønster enn bokmålsformen:
entall nokon (m), noka (f), noko (n) - flertall nokon eller nokre.
(På bokmål bøyes "noen" slik:
entall noen (m/f), noe (n) - flertall noen).

Noko er det samme ordet som bokmålsformen noe.

@14:54: Når du skriver "man kunne for eksempel sagt nokke som : "Har du hørt nokke sånt nokke!? Eg har ikke
hørt på maken!", så er det riktig at man kunne sagt dette i en bygd utenfor Bergen. I en annen bygd, f.eks. på
Sunnmøre, kunne man sagt noe ganske annet. Men det er ikke korrekt skriftlig.

Korrekt skriftlig ville vært:

Enten: Har du høyrt noko slikt? Eg har ikkje høyrt på maken! (nynorsk)
Eller: Har du hørt noe slikt? Jeg har ikke hørt på maken! (bokmål)

Det ville derfor være fint om du ikke legger din egen dialekt til grunn når du skal hjelpe noen som forsøker å lære
seg norsk som fremmedspråk. Er du ikke sikker på hva som er riktig, er det heller bedre å motstå fristelsen til å
svare.

29.04.18 09:22
blir dere ikke lei av å rydde opp etter ham?

29.04.18 09:34, Mestermann no
Nokså lei. Det er slitsomt å bruke så mye tid på én person, men han ser ikke ut til å forstå hvor mye plass han tar.
Han kunne forsøke å vise mer hensyn ved å tenke seg om to ganger før han skriver i vei om hva han tror. Når vi
allikevel gidder, er det først og fremst av hensyn til resten av forumet.

Jeg ser nå at jeg ikke gikk inn på et av Sandras spørsmål, nemlig at ordene "no" og "nå" og "nu" i ordboka
hennes er angitt som substantiv.

Først og fremst er dette ordet interjeksjon eller adverb, men kan på norsk også være substantiver, og det er
antagelig det som har skjedd i ordboka. På norsk kan man nemlig si at man f.eks. "lever i nuet/nået" (eller
nynorsk "noet"), og da er adverbet "nå" blitt til et substantiv i intetkjønn: "et nu/nå, nuet/nået". Men dette er
relativt sjeldent. Vanligvis brukes det som adverb eller interjeksjon:

Han kommer nå (er kommt jetzt)
Nå, der kommer han (nun, da kommt er).

29.04.18 10:15
Vielen, vielen Dank Mestermann für deine wirklich immer ausführlichen und super verständlichen Erklärungen!

Ich freue mich immer sehr, wenn mein Norwegisch besser wird :)

Sandra

28.04.18 08:41
Guten Morgen

Wie übersetzt man som skyldtes??

Danke

28.04.18 09:18
S-passiv imperfekt av å skylde ville jeg sagt. Men ikke skyld på meg om det skulle være
feil. Du burde forøvrig kommet med den hele setningen. Vi som liker språk og som er
opptatt med språk er alltid også nysgjerrige. Betydningen er selvsagt: "ha sin årsak i;
ha som årsak". Du finner ordet og betydningen i NAOB.

28.04.18 09:21
Det var et av disse ulykkene som skyldtes mange tilfeldigheter... kunne man sagt..

28.04.18 09:44, Mestermann no
skyldes = herrühren von, etw. ist an etw. schuld, von etwas kommen.

Skyldtes ist imperfektum.

28.04.18 10:14, Geissler de
Im Deutschen haben wir den ganz ähnlichen Ausdruck: einer Sache geschuldet sein.

Flystyrten skyldtes dårlig vær.
Der Flugzeugabsturz war dem schlechten Wetter geschuldet.

28.04.18 11:08
Danke für eure Hilfe

28.04.18 15:03
Schlechtes Wetter hat den Absturz
verschuldet. ( ? )

28.04.18 21:31
Nein!

27.04.18 19:12
Hei

Meine Vokabelliste macht erneut Schwierigkeiten:

å avsette = absetzen
Synonyme sollen aber sein
å gi avskjed = ?
å sparke = ?

å bli gjenstand for = Aufmerksamkeit widmen (laut meinem blå ordbok), frei hätte ich es übersetzt mit Gegenstand sein von...
Synonym soll aber sein
å være emne for = ?

Danke vorab

Sandra

27.04.18 19:28
Hei Sandra,

wo ist denn das Problem? Oder worin besteht die Aufgabe?
å avsette = absetzen, Absetzen heißt doch auch auf Deutsch so etwas wie "feuern" (wie Donald Trump sagen würde: fire). Und das bringen die anderen Wörter eben auch zum Ausdruck...

Du könntest auch "fyre" sagen - aber das ist eher in Dänemark gebräuchlich ("Skal det fyres?" - Kommt es zu Entlassungen?). Oder: "gifå sparken" (den Tritt gebenbekommen) oder eben sparke (treten, rauswerfen), oder avskjedige (entlassen) oder dimme ( https://www.naob.no/ordbok/dimme_3 ) oder "få avskjed på grått papir" = "bli sparket på dagen" (fristlos) oder....

Bei deiner zweiten Aufgabe sehe ich auch keinen großen Unterschied zum Deutschen... å bli gjenstand for undersøkelser... Gegenstand von Untersuchungen werden...

27.04.18 19:45
Hei 19:26

Naja, mein Problem ist halt dass ich die angegebenen Synonyme entweder nicht übersetzt bekommen oder sie mich verwirren...

å sparke kenne ich nur als stoßen oder treten und das hat in meinen Augen nicht viel mit absetzen zu tun
å gi avskjed kenne ich gar nicht... und wörtlich Abschied geben, sagt man ja kaum.... Ist es eine offizielle Vokabel für verabschieden???

Naja und beim 2. verwirrt mich das blå ordbok in dem es schreibt å bli gjenstand for = Aufmerksamkeit widmen, was ja irgendwie nicht zum angegebenen Synonym passt.

Sandra

27.04.18 19:55
Ok, bei 2 kann ich nur bedingt helfen - siehe oben.

Zu 1: "å sparke" oder "å gi sparken" ist die idiomatische Ausdrucksweise in N. für jemand "feuern". Wörtlich eben treten, im übertragenen Sinne aber eben heraustreten /-werfen - å sparke noen (ut). Synonyme:

å gi avskjed, å avskjedige, å avsette, å fyre (eher dansk-norsk), å dimme, å dimittere, å kaste ut (rauswerfen), å jage på døren (vor die Tür jagen), å ta jobben fra noen,

Mer kommer eg ikke på...

27.04.18 20:03
Prima, dann verstehe ich jetzt zumindest schonmal Problem 1 :)

Danke, Sandra

27.04.18 20:49
No 2 SE NAOB:

være/bli gjenstand for
være gjenstand for vitenskapelige undersøkelser
være gjenstand for oppmerksomhet, drøftelse
bli gjenstand for latter, hyllest
alle nye programkonsept er gjenstand for kontinuerlig vurdering (Mette Anthun og Kari
Birkeland: Emmas avec LBK)
gjøre til gjenstand for
gøre til genstand for offentlig omtale (Henrik Ibsen: Rosmersholm 124)
jeg var kolossalt smigret over å bli gjort til gjenstand for så mye rosende oppmerksomhet
(Geir Pollen: Hutchinsons eftf. LBK)

MAO: Det er feil som står i den blåe ordboken din...
Det har samme betydning som på tysk... Selvsagt har det jo det...

27.04.18 21:37
Danke 20:49

Sandra

27.04.18 22:30
Ingen årsak.
Jeg tror forfatterne av den blåe ordboken forvekslet det å være gjenstand for med det å
gjøre noe til gjenstand for. Det sistnevnte kan jo på en måte blir oversatt med seine
Aufmerksamkeit richten auf...

28.04.18 12:56
Ja, das könnte möglich sein

Danke, Sandra

27.04.18 15:40
Stichwörter: personlig tjenesteyting
Hallo Forum,
was genau verstehe ich unter "personlig tjenesteyting"? Dienstleistung ist klar, aber was ist eine "persönliche Dienstleistung"? Oder übersetzt man es anders?
Danke für Eure Antworten!
Viele Grüße von Malin

27.04.18 17:54, Geissler de
(De som absolutt ikke kan dy seg og på død og liv må flette inn politiske synspunkter i
sine svar, må tåle at svarene de har brukt tid på å skrive, slettes uten videre.)

27.04.18 22:23, Mestermann no
Personlig tjenesteyting bezeichnet Berufe in Bereichen wie Verkauf und Kundenservice, Krankenpflege,
Altenpflege, Rettungs- und Sicherheitsdienste, Haushalt und Restaurant, Personal in ôffentlichen Verkehrsmitteln
uva.

28.04.18 08:07
Eller vent litt. Er det det? Er ikke personlig tjenesteyting det samme som private
tjenesteyting? Alt som foregår i private hushold altså?

28.04.18 09:19
Nei.

28.04.18 09:25
I så fall var svaret mitt fra i går altså feil? Privat tjenesteyting er altså bare en del
av personlig tjenesteyting? Men hva er forskjellen fra tjenesteyting da - for å komme
tilbake til trådstarterens spørsmål. Er ikke tjenesteyting alltid per definisjonem
personlig?

28.04.18 09:57, Mestermann no
Spørsmålet er besvart. Personlig tjenesteyting er et svært omfattende og ikke helt avgrenset felt og kan omfatte
både privat og offentlig ansatte. En ansatt i et begravelsesbyrå (privat) og en konduktør på toget (offentlig) faller
begge inn under kategorien.

28.04.18 10:42
Jeg var uklar. Jeg mente privat i engere forstand. Altså i private hjem som en
hushilderske en privatsekretær, en guvernante, en butler, osv. Men på basis av svarene av
Mestermann er dette noe annet altså...

28.04.18 12:20, Mestermann no
Privat tjenesteyting er noe mer avgrenset, men det har nokså lite med den type tjenester du nevner å gjøre. Det
finnes neppe særlig mange private husholdersker, privatsekretærer, guvernanter og butlere i Norge.

Privat tjenesteyting innbefatter først og fremst (men er ikke begrenset til) varehandel detalj og en gros, reiseliv,
IKT, renhold og velvære, transport og lagring, finansiering og forsikring, teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift,
forretningsmessig tjenesteyting, privat undervisning, private helse- og omsorgstjenester, andre sosiale og
personlige tjenesteytelser.

Grovt sett regnes privat tjenesteytende sektor som all privat tjenesteytende virksomhet som ikke inngår i
primærnæringene og offentlig virksomhet.

27.04.18 15:27
Hallo, kann jemand mir sagen welche Tastatur für Vokabeln wie in Alesund, More og Romsdal
usw ich gebrauchen soll ? Gruss aus Flandern, Lode

26.04.18 12:09
Hei

ich brauche Hilfe bei 3 Vokabeln:

å falle ut i:
(soll Synonym für å havne und å komme sein)

med frisk mot: Mit neuem Mut? oder eher frohen Mutes?

da vintere slapp taket:??? wörtlich als der Winter das Dach abwarf???

Danke Sandra

26.04.18 12:09
Es sollte vinteren heißen, sorry

Sandra

26.04.18 12:23
1) hier würde ich mich Kontext wünschen, kenne das nicht als eine feste Wendung. Aber wörtlich natürlich "in etwas (aus)fallen", "in etwas geraten".

2) med friskt mot. Mit neuem Mut. Vi tar fatt på en ny arbeidsdag med friskt mot.

3) taket = der Griff. Also als der Winter seinen Griff losließ, sozusagen.
-Tutankoopa

26.04.18 12:49
Hallo Tutankoopa

Vielen Dank für die Hilfe :)

Verstehe ich 3 dann sinngemäß richtig wenn ich sage : der Winter ist zuende?

Zu 1 habe ich kaum Kontext, da wir immer eine Vokabelliste ohne deutsche Übersetzung bekommen, nur mit norwegischen Synonymen... Was manchmal wirklich schwer ist....

Dort steht:
å havne ---> Synonym: å komme, å falle ut i

Zu å havne gibt es folgenden Satz: De havnet i det iskalde vannet og var i slåsskamp med isbjørn.

å havne überübersetze ich daher mit "landen" aber für å falle ut i nutzt mir das irgendwie wenig... oder bedeutet das dann "hineinfallen in"???

Sandra :)

26.04.18 14:03
Zu 3) "Å slippe taket" steht sogar im Heinzelnisse-Wörterbuch und wird mit "den Griff
lockern" übersetzt. Das bedeutet meiner Meinung nach nicht unbedingt, dass der Winter schon
zu Ende ist. Er ist in jedem Fall aber weniger streng als zuvor.

Gruß
Birgit

26.04.18 14:19
Der konkrete Kontext "å falle ut i det iskalde vannet" macht Sinn. "ins Wasser hineinfallen".

"havne" ist viel allgemeiner. Ich würde es mit "in etwas geraten" übersetzen. "landen" im übertragenen Sinne geht wahrscheinlich auch.

"Jeg har havnet i en god jobb" - ich bin in einem guten Job gelandet.
"Jeg har havnet i vanskeligheter" - ich bin in Schwierigkeiten geraten.
aber: "der Flieger ist gerade gelandet" - flyet landet nettopp
- Tutankoopa

27.04.18 05:33, Mestermann no
Sandra, jeg slutter meg til Tutankoopas forklaringer her, men vil bare nevne at "å havne" er et verb som er dannet
etter substantivet "havn", altså "Hafen". På tysk ville et tilsvarende verb hett "hafnen", men det verbet finnes jo
ikke. På tysk på man si "landen" eller "geraten" eller "in etwas hineinkommen".

27.04.18 05:52
Vielen Dank Tutankoopa, Mestermann und Birgit!

Sandra :)

26.04.18 07:31
NAOB i ferd med å gå "konk"?
Når man tar seg på NAOBs side står der noe der at netstedet midlertidig opprettholdes og
"driftes" (hvorfor ikke drives?) ved et sjenerøst tilskudd fra Skibsted!

26.04.18 13:43
Nei. Det kom ingen bevilgning til driften over statsbudsjettet. Det er søkt om en ekstrabevilgning. Inntil videre må
ordboken driftes med støtte fra forskjellige givere.

26.04.18 16:05
Hadde aldri hørt om "Det Norske Akademi" før denne ordboka ble nevnt i forumet her. Ifølge nettsiden ser de det som sin oppgave å verne om riksmål (som de likevel går med på å kalle bokmål, da). Gir meg inntrykket av å være en overlevelse fra fordums tider, synes det er litt vanskelig å ta riksmålsforkjempere på alvor i 2018.

Har personlig alltid brukt Ordbøkene Bokmål/Nynorsk, støttet av Språkrådet (mao. Kunnskapsdepartementet)
https://ordbok.uib.no/
-Tutankoopa

26.04.18 16:16
Denne diskusjonen (NAOB vs. Bokmåls-/Nynorskordboka) er ganske gammel her i forumet. Våre veteraner (Mestermann & Geissler, mao.) ser ikke ut til å anbefale bruk av sistnevnte fullt ut siden de ikke liker at den ikke er normativ, men heller deskriptiv, og er det noe bokmålsfolk ikke liker, så er det at folk snakker som de vil. (Jeg overdriver med vilje :) )

26.04.18 16:23
Haha, okei :) Takk for info, jeg ville ikke sparke inn åpne dører.

Jeg kan vel bekjenne meg til at jeg perosnlig er ganske kritisk til NAOB. Ordbok er ordbok, men det er også viktig å være bevisst på hvem som er avsender og hva slags bakgrunn de har. ( se diskusjonen nedenfor om uppercut/hakenslag )
- Tutankoopa

26.04.18 17:55, Mestermann no
@Tutankoopa: NAOB er ett av de to store, nasjonale ordbokverkene som rundt årtusenskiftet ble bestilt av
Stortinget til Grunnlovsjubileet i 2014. Det ble ferdig i år, og det er altså Stortinget som er oppdragsgiver. Det er
ordboksverket for skriftlig riksmål og bokmål (det andre er Norsk ordbok, som tar for seg nynorsken og dialektene
- ennå ikke ferdig, dessverre).

NAOBs ordtilfang er det skriftlige bokmålet med tallrike eksempler fra litteratur, presse og andre medier, og
ordboka skiller seg ikke fra offisiell rettskrivning, som alltid er oppgitt. De få stedene riksmålet har særformer, er
dette oppgitt, men det er ikke slik at ordboka foreskriver f.eks. "sne" fremfor "snø"; "snø" er oppslagsordet, "sne"
angis som variant. På samme måte er de mest uvanlige samnorskformene er utelatt som oppslagsord, men de
finnes oppgitt som varianter.

Ordboka har vært i arbeid i mange år, først som en videreføring av Riksmålsordboken i seks bind, som lenge var
den mest omfangsrike ordboka på norsk, og fra årtusenskiftet som ordbok for standard bokmål, riksmål
innbefattet. Derfor har den også skiftet navn til Det norske akademis ordbok, på linje med tilsvarende ordbøker i
Danmark og Sverige. Det har hatt en redaksjon på rundt 50 høyst kompetente filologer og leksikografer, under
ledelse av førsteamanuensis (em.) Tor Guttu.

Det er Kunnskapsforlaget som har stått for selve det redaksjonelle arbeidet, og forlaget er utgiver sammen med
Det norske akademi for språk og litteratur, som ble stiftet i 1953 av bl.a. Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Cora
Sandel og Francis Bull.

Det er riktig at akademiet ble stiftet midt i språkstridens aller heiteste øyeblikk, ikke minst for å forsvare og
normere det tradisjonelle riksmålet, men tidene forandrer seg og språket med dem. Det er lenge siden dette var
den viktigste saken for akademiet, som i dag steller med ordboka, gir ut Torleif Dahls kulturbibliotek med
oversatte klassikere fra mange land og tider, utgir en norsk grammatikk, gir språklige råd og avgir uttalelser i
språksaker, og dessuten deler ut en stor, litterær pris årlig, som i fjor gikk til Liv Køltzow for hennes forfatterskap.
Så nå er du litt mer informert. :-)

26.04.18 23:17
Man burde kanskje laste ned innholdet snart før de lukker ordboken?

Jeg synes ordboken er ganske grei. Jeg ville ha foretrukket om også den - slik den bergenske - hadde utvist samtlige gyldige versjoner (for eksempel barnene) og ikke bare begrenset seg til den ene østnorske talemåten.

Men ellers er den ganske bra. Ordforrådet er faktisk mye større enn det er i UIB ordboken.

Akkurat når det gjelder hakeslag synes også jeg nordmennene burde gardere sitt språk mot engelsk. Sånn som islendingene gjør det eller franskmennene. Det må vel finnes en norsk uttrykksmåte for "uppercut".

26.04.18 23:31, Mestermann no
Ordboken blir ikke lukket. Når det gjelder bestemte lokale, dialektale former som "barnene", så må man nok slå
opp i en ordbok som har med talemålsvarianter. Det har ikke NAOB, like lite som Duden har det. Men det er den
største bokmålsordboken, og også den eneste som gir så ekstensive eksempler på ordenes bruk både fra eldre
og nyere litteratur og presse. På trykk ville den fylt 13 bind.

Det begrepet som innen boksing brukes på norsk for uppercut - er uppercut. Hakeslag er tatt med i ordboken
fordi det tidligere er brukt.

https://www.naob.no/ordbok/uppercut

26.04.18 23:42, Tutankoopa
Hei Mestermann, og takk for informasjon. Dette var nytt for meg. Det er definitivt
flott og gledelig at organisasjonen har lagt såpass mye midler og energi i å sette
sammen en såpass omfattende ordbok! Deres uttalte forfordeling av riksmål og moderat
bokmål slår meg likevel som relativt reaksjonært og "ute av tiden"... forstår ikke
hvordan man kan forene det med å samtidig skulle ville lage "hele Norges ordbok", om
ikke annet enn rent PR-messig. Jeg forstår ønsket om en sammenlignbar kanonsik ordbok
som f.eks. Svenska Akademiets, men nå er nå norsk språkpolitikk de facto svært
annerledes enn svensk og dansk. På godt og vondt. Jeg er vel helst en fan av vår
ganske radikale språkpolitikk.

Men jeg skal gjerne fortsette å sammenligne Bokmål-/Nynorskordboka med NAOB og
forsøke å ha et åpent sinn :)
-Tutankoopa

26.04.18 23:51
Tiltredes uforbeholdent!

27.04.18 00:48, Mestermann no
Vel, Tutankoopa, jeg har tatt meg den frihet å kikke på enkelte av dine (forøvrig veldig gode og informative)
innlegg, og du skriver jo selv det man etter alle definisjoner må kalle et moderat bokmål uten spesielt mange såk.
radikale former. For eksempel skriver du en bok - boka, likedan sammenligne (og ikke sammenlikne) og begge
deler er sammenfallende med moderat bokmål/riksmål i dag.

Til ytterligere informasjon kan nevnes at det ikke er akademiet som har finansiert NAOB. I motsetning til det
svenske akademiet har det norske (og danske) akademi ingen store midler å rutte med. Finansieringen har skjedd
som et spleiselag mellom staten ved departementet og private givere. Prislappen kom vel totalt på en 100
millioner kroner, om jeg er riktig informert. Staten har finansiert mest. Det er verd å merke seg at det var
Arbeiderpartiets kulturministre som virkelig fikk i gang finanseringen av dette, og det er også det partiet som har
passet på at bevilgningene ble fortsatt - så forholdet riksmål/radikal språkpolitikk er for lengst et annet enn for la
oss si 30 år siden.

28.04.18 07:53
Hei Tom,
jeg er helt enig. Skjønt jeg kanskje ville argumentert enda kraftigere enn deg. For hva er
egentlig språk?
Språk er verktøyet for forfattere.
Språk er kultur.
Språk er det fine.
Språk er danning.
Språk er de ørsmå nyanser i det vi skriver og sier.
Alt dette er rett.
Men språk er mye mer.
Språk er begynnelsen til alt.
Språk er selve grunnlaget for alt.
Språk er viten, kunnskap og forståelse.
Språk er vitenskap.
Språk er rett, politikk og samfunn.
Språk er broen til vår nestemann.
Språk er tanke, følelse og dåd.
Språk er der vi er hjemme.
Språk er mat, næring og handel.
Språk skiller mellom liv og død.
Språk skjelner mellom krig og fred.
Språk separerer mellom oss og kveg.
Språk er alt.
Det er helt ufattelig at nettopp selve grunnlaget for alt ikke blir ivaretatt med den
allerstørste omhu. At det som er alt og tilhører alle skal bli overlatt til enkelte
private aktører. Og at det skal være gjenstand for geskjeftemakeri.

28.04.18 07:56
For å forsøksvis uttrykke det med mitt svært begrensende, forklutrete og inntørkete norsk.
Kult at du skriver her forresten. Leser akkurat Trollspeilet.

28.04.18 16:10
Ich glaube nicht, dass der Beitrag von 10:42 von Tom Egeland stammt. Offensichtlich wurde
nur der dort gepostete Link etwas "unglücklich" umgebrochen. ;-)

28.04.18 16:57
Så synd :-(. Men trolig sant. Lenken mangler det et "Egeland" i. Rart at den likevel fungerer...

28.04.18 18:56, Geissler de
Apropos: Der typografische Fachausdruck lautet umbrechen, also mit Betonung auf der
Stammsilbe. Daher lautet das Partizip auch umbrochen, ohne “ge“.

29.04.18 01:51
Vielen Dank, Geissler, für den Hinweis. Ich wusste gar nicht, dass es zwei homonyme Verben
"umbrechen" gibt. Oder sind das bei unterschiedlicher Betonung und unterschiedlicher
Partizipbildung gar keine "echten" Homonyme?

29.04.18 22:22, Geissler de
Ich denke schon. Sie sind keine Homophone, aber doch Homonyme. Diesen Fall bezeichnet man
als Homographe (das wusste ich auch bis vor kurzem nicht).
Von gerade der Sorte gibt im Deutschen doch einige, wie umfahren, übersetzen,
unterstellen.

29.04.18 22:51
Oh, ich hatte nach dem ganzen Björn-Ärger gar nicht mehr mit einer weiteren Antwort von dir
gerechnet, Geissler. Homographe also, das werde ich mir hoffentlich merken. Nochmals
herzlichen Dank für deine Mühe und Grüße nach München!

26.04.18 06:38
Stichwörter: Steuerberater
Hallo
Was heisst denn "Steuerberater" auf Norwegisch? Die Norweger scheinen entweder "revisor" oder manchmal auch
"regnskapsfører" zu verwenden. Beides scheint es mir aber nicht wirklich zu treffen. Oder gibt es diese Funktion hier
nicht?

26.04.18 07:38, Geissler de
25.04.18 22:15
Hei, wenn im 19. Jh. von einem "mægler" oder "Varemægler" die Rede ist, muss man sich da einen Kaufmann/Händler
vorstellen? Takk Jon

25.04.18 22:32
Es dreht sich um einen Zwischenhaendler.

25.04.18 22:52
Ein Makler

26.04.18 16:17
Modernes Norwegisch: Megler

25.04.18 22:15
"uten at disse turene ble noe av..."

eller

"uten at det blev noe ut av disse turene"

Jeg ville jo sagt det sistnevnte...

( https://www.tv2.no/a/9820271 )

25.04.18 22:54
Mente selvsagt "uten at det ble noe ut av disse turene" Bare fordi man leser om en dansk en må man jo ikke ty til dænsk...

26.04.18 13:45
Der de nok på norsk å si: uten at det ble noe av disse turene. «Ut av» er dansk.

27.04.18 05:22, Mestermann no
Ja. Enten blir det av en tur, eller det blir ikke noe av den (kommt oder kommt nicht zustande). Man kan også si at
den ble noe av. Men helst ikke "ut av"; det er dansk. Når man forsøker å lære norsk, er det ikke så lurt å lese
dansk samtidig, siden språkene er så besnærende like.

Derimot vil man si at man fikk noe ut av noe, f.eks. at man fikk noe ut av en tur, f.eks. en fin naturopplevelse.

27.04.18 07:44
Nå har det seg slik at jeg har denne 'ut'en' ikke fra dansk, men norsk. Det finnes omtrent
en million innlegg med det "det ble noe ut av" på norske nettsider. Så jeg tviler litt
på at denne 'ut'en' bare er dansk. Men jeg skal ikke påstå at den ikke blir betraktet som
"unorsk" blant språklærde till tross for dens hyppige bruk blant "allmuen" mange steder i
Norge. Denne diskussionen har vi forøvrig allerede ført for en liten stund siden i
sammenheng med uttrykk som "kle seg (ut) av" og lignende. Så den skal ikke jeg varme opp
igjen.
Men det var jo ikke det jeg ville frem til heller.

Spørsmålet dreide seg jo ikke om bruken av "ut" men om hele ordstillingen:

"uten at disse turene ble noe av..."

eller

"uten at det ble noe av disse turene"

Jeg kjenner egentlig bare variant 2. Den virker logisk for meg. Den tilsvarer jo også tysk
språklogik:

"ohne dass es wurde etwas aus diesen Touren."

Men antakelig kan man altså også si:

"uten at disse turene ble noe av..."

27.04.18 11:46, Mestermann no
Skjønner. Begge ordstillinger er mulig og like korrekte.

Når det gjelder "ut av" her, så er "ut" unødvendig og bør derfor sløyfes på norsk.

27.04.18 15:38
Mange takk, da er det bare å huske at også den andre varianten er rett - og hvordan den
dannes...

25.04.18 13:22
Hi. In Stavanger gibt es eine besondere Kreuzung "Tjensvollkrysset". VOLL steht für Wall
aber Tjens? Oder nur ein Eigenname? Dank im voraus.

25.04.18 13:27
Oh Pardon Tjensvoll ist ein gammel bygård og bydel. Also ein Eigenname....

25.04.18 13:22
Hei! Wie übersetze ich "Kinnhaken" auf Norwegisch?

Für eure Hilfe schon jetzt Danke!

25.04.18 14:00, Geissler de
In der norwegischen Boxsprache benutzt man das englische uppercut.

25.04.18 18:33
Ich weiß zwar nicht die norwegische Übersetzung, vielleicht "slag/støt mot kjeven".
"Uppercut" ist aber nicht korrekt. Ein "uppercut" ist ein Aufwärtshaken. Kinnhaken ist
keine Schlagtechnik (wie Seitwärtshaken, Jab, Cross) sondern bezeichnet einen Treffen am
Kinn. Analog ist der Leberhaken, der Tiefschlag oder z. B. der Kopftreffer.

25.04.18 21:53, Geissler de
Nein, damit bin ich nicht einverstanden. Das Wort „Haken“ im Kinnhaken verweist eindeutig
auf die Schlagtechnik.
Ich verweise dabei auch darauf, dass die deutsche Wikipedia von „Kinnhaken“ auf
„Aufwärtshaken“/Uppercut weiterleitet, sowie auf die Definition in der norwegischen
Wikipedia:
„Uppercut – slag nedenifra og opp mot motstanderens hakespiss“
Das ist haargenau die Definition eines Kinnhakens.

25.04.18 22:09
Daneben :
Schlag auf die Wange/Backe :
Kinnhest

25.04.18 22:46
Hvorfor ikke enkelt og greit betegne det for det det heter? Altså hakeslag https://www.naob.no/ordbok/hakeslag

Besse

26.04.18 14:34, Geissler de
Hakeslag kan nok passe i noen kontekster, men det betegner nå bare hvor slaget treffer og
ikke hvordan det ble utført. Det gjør derimot Kinnhaken.

26.04.18 16:15
NAOB sin kilde for hakeslag er altså en artikkel i Dagbladet fra 1927. Jeg vil råde til å være kritisk til bruken av denne ordboka, for det der er et arkaisk uttrykk ingen kjenner til, i motsetning til uppercut.
Jeg merker meg stadig vekk at NAOB liker å flette inn eldre uttrykk og står for en tradisjonell språkbruk (riksmål). Det råder jeg til å være bevisst på. For det første kan det være arkaisk. For det andre er bokmål og nynorsk idag anerkjente målformer, ikke riksmål.

26.04.18 23:31, Mestermann no
24.04.18 09:00
Stichwörter: kvotevarer (sprit, vin og tobakk)
Hallo, wie übersetzt mann "kvotrevarer" ins deutsche?
Ist wohl nicht üblich Quotenwaren zu sagen, oder?
Brauche eine allgemeine Bezeichnung, falls mir jemand helfen kann :-)

24.04.18 09:34
Hei Hallo,

kan du være så snill å sette ordet "kvotrevarer" i hele setningen? Kan det være feil med kvot r evarer at det skal hete kvotevarer?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

24.04.18 09:57
Dette betegnes av tyske Zoll i hvertfall som "Reisefreimengen"

Kilde: http://www.zoll.de/DE/Privatpersonen/Reisen/Rueckkehr-aus-einem-Nicht-EU-Staat/...

Et tilsvarende omgangsspråklig og allment kjent begrep har ihvert fall ikke jeg hørt på tysk.
-Tutankoopa

24.04.18 10:11
Natürlich ließe sich aus Quote und Ware ein Kompositum bilden, und die Meisten würden
den Wortsinn verstehen. Gängiges Deutsch wäre das allerdings nicht. Wenn Du einen
möglichst abstrakten Begriff suchst, würde ich von Quotenregelung sprechen, eventuell
Quotenregelung für Güter/Waren. Je nach Satzzusammenhang könnte man auch von
Produktionsquoten, Importquoten, Fangquoten, Mengenquoten sprechen.

23.04.18 21:11
"Der Konjunktiv II der schwachen Verben kennt keinen Umlaut! Es heißt brauchte, brauchtest und nicht "bräuchte, bräuchtest", obwohl dieser Weißwurst-Konjunktiv aus Süddeutschland wie süßer Senf auf unserer Sprache klebt."

Slikt noe har'ke vi i byen.:)

23.04.18 23:30
wenn schon, dann "nokke sånt nokke har'kje mæ..."

24.04.18 00:14
Det er et sitat fra visa «Gøy på landet»: «sånt no’ ha’kke vi i by’n».

Ellers er det vanlig folkeskikk i forumet at vi ikke rakker ned på varianter av språkene våre, slik 21:11 gjør her.

24.04.18 08:33
Forøvrig er det jo tull atpåtill.
Ingen sier jo "Ich brauchte" i stedet for "Ich bräuchte"
Det ville ansett som jålete, oppstyltet og brautende-storsnutet.
Ikke anbefalt for dem som forsøker å lære seg tysk.

24.04.18 08:35
Ville blitt ansett

24.04.18 08:39
brauchtest / bräuchtest - das kann man halten wie die Dachdecker.

Duden: du brauchst, er braucht; du brauchtest (umgangssprachlich auch bräuchtest);

Umgangssprache: Sprache, die im täglichen Umgang mit anderen Menschen verwendet wird; nicht der Standardsprache entsprechende, aber weitgehend akzeptierte, meist gesprochene überregionale Sprache

24.04.18 12:07
Det er ikke 21:11 som rakker ned på varianter av språket, men skribenten i Berliner Morgenpost. Vedkommende har forøvrig en ukentlig språkspalte som han kaller Deutschstunde.

https://www.morgenpost.de/kolumne/deutschstunde/article214035529/Wer-brauchen-oh...

24.04.18 14:39
21:11 har vel ment noe med å gjengi elendigheten her i forumet.

24.04.18 23:36
Det er jo sant (08:33)

25.04.18 12:57, Geissler de
Ich frage mich, wie der Verfasser des Artikels auf die Idee kommt, die Form "bräuchte"
in Süddeutschland zu verorten, genauer gesagt implizit in Bayern ("Weißwurst-
Konjunktiv").

Er liefert dafür keine Belege, und das wäre wohl auch schwer, wenn man sich den
tatsächlichen Gebrauch ansieht:
http://www.atlas-alltagssprache.de/r8-f4m-2/

Wie man sieht, ist "bräuchten" nicht nur über ganz Deutschland gleichmäßig verbreitet,
die Mehrzahl der Angaben für "brauchten" stammt sogar aus dem Alpenraum.

Im übrigen bin ich mit den Aussagen aus dem Eingangsposting auch sonst überhaupt nicht
einverstanden.

1. "Der Konjunktiv II der schwachen Verben kennt keinen Umlaut!"
Das ist in dieser Absolutheit schlicht falsch. Es gibt mehrere schwache Verben, die
einen Ablaut im Konjunktiv II haben, z. B. bringen (brachte-brächte) und brennen
(brannte-brennte).

2. brauchen verhält sich auch in anderer Hinsicht nicht wie "normale" Verben. Es hat
weitgehend die Funktion eines Modalverbs angenommen, was man auch daran sieht, dass es
für viele Leute problemlos ohne "zu" verwendet wird ("Das brauchst du nicht essen").
Ich sage nicht, dass das unbedingt als schriftsprachlich korrekt anzusehen ist, aber es
wird es werden.

3. Das Partizip II von brauchen ist, den Regeln für schwache Verben folgend,
gebraucht. Es wird jedoch in Sätzen, in denen brauchen eine modale Funktion hat,
statt des Partizips der Ersatzinfinitiv verwendet. Man sagt also nicht "*Du hättest
nicht zu kommen gebraucht", sondern "Du hättest nicht zu kommen brauchen".
Auch das ist ein starkes Indiz dafür, dass brauchen nicht den Regeln für gewöhnliche
schwache Verben unterworfen ist.

4. Die Form bräuchte wird überwiegend als Konjunktiv der Höflichkeit verwendet, also
wenn man auf höfliche Weise um etwas bittet, etwas fragt oder eine Anweisung gibt.
Diese Formen werden praktisch ausnahmslos mit umgelautetem Konjunktiv II gebildet:

Ich hätte gern noch einen Espresso.
Könnten Sie mir sagen, wo...?
Würde es Ihnen etwas ausmachen, ...
Ich wäre Ihnen dankbar, wenn Sie ...
Dürfte ich Sie um etwas bitten?
Ich müsste Sie jetzt leider bitten, ...

Laut dem Artikelverfasser müsste man aber sagen "Ich brauchte eine Auskunft", und das
ist Unsinn. Die Alternative, die vorgesehen ist, wenn der Konjunktiv II mit dem
Präteritum identisch ist, ginge so: "Ich würde eine Auskunft brauchen", und das klingt
noch bescheuerter.

Also: "Ich bräuchte eine Auskunft". Es hat schon einen Grund, warum diese Form so
verbreitet ist.
Gewöhnt euch dran, über "jemanden" regt sich auch niemand mehr auf.

25.04.18 13:29
Jeg gjengav Peter Schmacthagens setninger i "Berliner Morgenpost" fordi han uttalte
seg nedsettende om bruken av konjunktiv II i svake verb sør i Tyskland. At han som
språkmann kunne rakke ned på varianter av språket, syntes jeg var merkelig. Sitatet
var gjengitt i anførselstegn for å vise at det ikke var min formulering.
Schmachthagen skriver språkbloggen med utgangspunkt i Berlin. Derfor førte jeg med
smiletegn ironisk til: "Slikt noe har'ke vi i byen".

Nå oppgav ikke jeg kontekst, og det var en stor svakhet. Derfor var det vel umulig
for leserne her i forumet å tolke innlegget mitt.Jeg forstår derfor godt reaksjonene.
21:11

26.04.18 16:21
Neste gang du gjengir et sitat hadde det gjort seg med en liten kildehenvisning... ;)

23.04.18 14:19
Hallo,

Kann mir jemand bei diesem Satz helfen?
"Sak er ved oversendelse brakt inn for fylkesnemda for barnevern og sosiale saker."

1. Gibt es eine entsprechende behörde in Deutschland?
2. bedeutet "brakt inn ved oversendelse" in diesem Fall "zugestellt worden"?

Ich danke herzlich, Lisa

23.04.18 14:45
Eventuell das Jugendamt.

23.04.18 15:45
1. "Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker" ist eine Art staatliche Aufsichtsbehörde für das kommunale Jugendamt.
Soweit mir bekannt wäre die entsprechende Funktion in Deutschland das Familiengericht. (Hat z.B. Entscheidungsmacht in Sorgerechtsfragen).

2. Ja. Wurde "eingereicht via Versendung"

23.04.18 07:45
Hvordan kunne man egentlig oversatt en setning som

"De vil ikke sørges til døde"

i den berømte krigsdikten til Nordahl Grieg "Friheten":

http://www.bokselskap.no/boker/friheten/de-beste

23.04.18 08:20
Forresten er det vel en kornmo og ikke et kornmo som Heinzelnisse hevder i og med at
"dens" peker til kornmo?

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

Der Tod kann blitzen wie Wetterleuchten
Klarer als zuvor sehen wir ein jedes Leben
in dessen gleißend weißen Schmerz:
Es sind unsre besten, die sterben.

Wohl eine Metapher für das Blitzen der Flakk-Abwehrgeschütze am Himmel, welchen wohl auch
Grieg zum Opfer fiel?

23.04.18 08:36
Tror det er hankjønn ja, men ville heller anta "dens" henviser til døden (siden "som kornmo" bare er en beskrivelse av døden). Men det er nå litt ved siden av temaet.

"Sie wollen nicht zu Tode betrauert werden" er mitt forslag.
-Tutankoopa

23.04.18 08:37, Mestermann no
Ja, kornmo er hankjønn. Men "den" kan her liksågodt vise til "døden".

Grieg bruker et spesielt bilde i diktet, når han skriver at de ikke vil "sørges til døde". De er jo allerede døde! Man
kan tolke det slik at de døde, de beste som har dødd, heller ønsker seg at de gjenlevende vender seg mot livet og
gleden, snarere enn selv å sørge seg til døde.

23.04.18 09:37
Kan ikke det være tvetydig i den forstand at han også sier: Heller skal jeg være død enn å
leve i sorg til døden? Diktet er jo overskrevet med frihet. Og et sånt kraftig utsagn er
jo typisk for frihets og krigsdikt?

23.04.18 10:03, Mestermann no
Jeg tror ikke det. Det er en s-passiv-setning, og viser dermed til at de falne (de beste) ikke vil bli sørget over, ikke
at de selv ikke vil sørge, altså leve i sorg, men heller dø.

23.04.18 11:24
Bare for å ha sagt det: "å gjøre noe til døde" er et hverdagslig uttrykk som betyr å gjøre noe til man går lei. F.eks. har jeg sett yndlingsfilmen min til døde. Man kunne også tolke det slik.

Jeg tolker det slik: dersom de gjenlevende kun vier deres liv til sorg, så er disse falne heltene også virkelig døde, i den forstand at de led en meningsløs død.
Dersom de gjenlevende lever videre i mot og tro, så døde de falne heltene ikke egentlig, men lever videre i ånden i den verden de ofret seg for.
Altså: ikke sørg oss i hjel, men la kampen (og dermed oss) leve videre!
-Tutankoopa

23.04.18 11:38
Mange takk, dere to :-). Hyggelig dag!

23.04.18 12:13
P.S. Dere har selvsagt rett med tolkningen. For sørges kommer jo etter:

Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

som så klart kritiserer den vanlige måten å sørge over de døde...

Jeg hadde nesten følt litt lyst til å forsøke meg på en oversettelse. Men jeg har egentlig
aldri vært god på rim. Om Kornmo virkelig tar sikte på Flakk-Abwehrgeschütz er vel
spekulativt. Men det må jo ha gjort kraftig inntrykk på enhver pilot.

23.04.18 14:25
Müsste es in der Ausgangsfrage nicht "i den berømte krigsdikten av Nordahl Grieg" heißen?
Oder kann man im Norwegischen bei der Angabe des Urhebers eines Werkes auch den Genitiv bzw.
die entsprechende Präposition "til" verwenden?

23.04.18 14:44, Mestermann no
Det må fremfor alt hete "i det berømte krigsdiktet av Nordahl Grieg", siden "dikt" er intetkjønn på norsk (på
svensk er det felleskjønn).

Det skal selvsagt også stå "av": et dikt av Nordahl Grieg, et pianostykke av Edvard Grieg.

Genitiv med "til" bør man ikke bruke i slike tilfeller, ikke minst fordi det kan misforstås: Er diktet av N og til(egnet)
Y?

Derimot kan man si og skrive: Nordahl Griegs dikt, Edvard Griegs pianostykke.

24.04.18 00:20
Mange takk for rettelsene!!! Jeg får bare ikke has på de dere fraavtil greiene !

21.04.18 21:03
Stichwörter: ordstilling kanskje
Hei Forum,

jeg strir atter en gang med ordstillingen på norsk.

Vi har jo nettopp drøftet dette emnet litt lenger nede. Men nå kom jeg på noe som førte til at jeg igjen ble nok så usikker. Her kommer forslagene:

1. Kanskje gjerningsmannen ikke visste at han ble observert.
2. Kanskje ikke gjerningsmannen visste at han ble observert.
3. Kanskje visste gjerningsmannen ikke at han ble observert.
4. Kanskje visste ikke gjerningsmannen at han ble observert.
5. Kanskje gjerningsmannen visste ikke at han ble observert.

Jeg blir nok helt sprø! Når jeg leser alt dette ofte nok, så virker det som om alt kunne være rett. Kan det være fordi en del av setningene kan og må forstås som spørsmål?

21.04.18 21:06
Lignende spørsmål er besvart tidligere.

21.04.18 21:17
Er de det? Når da? I 2009? Kan hende jeg gikk glipp av dem da...

21.04.18 21:52
Takket være den storslagne hjelpen fra 21:06 fant jeg ut at "kanskje" faktisk inntar en helt spesiell stilling. Her står det en setning om dette: https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&c...

Bakteppe er vel at kanskje også kan leses som "kan skje at".

Men det besvarer neppe alle spørsmålene rundt de fem varianter oppe.

21.04.18 23:16
Nummer 2 funker ikke, de andre er ok.

21.04.18 23:33
Nei. Nr. 2 er OK. Men nr. 5 kan man ikke si på norsk b

22.04.18 08:47
God morgen, dere to,

etter å ha tygget litt på det hele tror faktisk også jeg at versjon 2 og versjon 5 er de
tvilsomme versjonene. Eller for å si det positiv: jeg tror jeg kan forklare de andre fire
varianter.

Kanskje byr på den særegenheten at det i dag både kan tolkes som vanlig adverb eller
setnindsadverbiale og som hovedsetning "det kan skje at".

Tolker man kanskje som adverb, er regelen den, at verbet skal stå på plass to, direkte
erter adverbet og før subjektet. Nektelsesleddet kan i disse tilfellene både stå foran
eller etter subjektet. Dermed blir det altså:

4. Kanskje visste ikke gjerningsmannen at han ble observert.

eller:

3. Kanskje visste gjerningsmannen ikke at han ble observert

Forstår vi kanskje som hovedsetning i betydning av "det kan skje at", "det kan være at",
kommer subjektet før verbet og nektelsesleddet står som vanlig foran verbet:

1. Det kan være at gjerningsmannen (1) ikke (2) visste (3), at ...

Nr. 5 må man nesten anse som feil i og med at den setningen ikke passer inn i mønsteret
med inversjon eller innledende hovedsetning.

Vedkommende Nr. 2 er jeg fortsatt i villrede.

Det kan være at ikke gjerningsmannen visste at han ble observert, ville det måtte blitt
til da. Er det lov å si noe sånt? Altså å stille nektelsesleddet foran subjektet i
leddsetningen? Det høres ikke hakkende gale ut. Men jeg er nok så usikker.

22.04.18 09:16
Ifølge https://norskfordeg.no/ressurser/norsk-for-deg-grammatikk/helsetninger-og-
leddsetninger/ ville det vært galt med "ikke' foran subjektet.
Jo lenger jeg tenker over det desto mer tror jeg at det kan være riktig likevel for å
fremheve at nektelsen gjelder subjektet:

Det kan jo være at ikke gjerningsmannen selv enset at han ble observert.

Det går jo an på tysk også.

23.04.18 08:16
Den eneste setningen som slår meg som gal er nummer 5. Alle de andre er ok, tror jeg personlig ville foretrukket 1 eller 2.
-Tutankoopa

21.04.18 19:38
Hallo Forum.

Mener jeg hørte denne setinigen på en tysk film:

(aber...was sind das für dumme Sachen) har jeg hørt riktig og kan mann oversette dette til norsk med: (men, hvilke domheter er dette)?

21.04.18 20:18
Nei, det kan man ikke. For på norsk heter Dummheiten jo dumheter og ikke domheter. Mener i alle fall jeg som for det meste er tysker... Bytter du ut "domheter" med dumheter går det nok bra...

21.04.18 20:49
Hva slags dumheter er dette ?

21.04.18 21:08
@20:49
Mener du si at "hvilke dumheter er dette?" er feil?

Hva med:

"For noen dumheter er dette?"
"Hva er dette for (noen) dumheter?"

22.04.18 01:46
Hei.Jeg er trådstarter.
Er mest ute etter å få klarhet i om jeg har hørt riktig. Er det mulig det ble sagt, aber,was sind das für dumme sachen.

Greit med en oversettelse også.

22.04.18 11:46, Geissler de
Ja, det er en helt riktig setning. Det finnes mange forskjellige mulige oversettelser.
Noen har blitt nevnt, andre er f. eks
"For noe tøys/sludder!"
"Hva slags tull er dette?"

21.04.18 07:30
God morgen, disipler av Heinzelnisse,

vet Heinzelnisse hvilken grammatikalsk konstruksjon som ligger bak en setning som denne:

"Les 27 uttrykk du neppe vet hva betyr"

Må man tenke seg det slik at bare en hel masse setningsdeler er blitt sløyfet her?
Heter setningen egentlig:

"Les 27 uttrykk, som du neppe vet av, hva de betyr" - ?

Kunne man brukt den utførlige versjonen like godt? Altså ville den vært rett?

Og finner man et lignende sløyfingsmønster i en setning som den aim står oppe:

"Vet Heinzelnisse hvilken konstruksjon det er, som ligger bak en setning som denne:

..."

Kunne man også sagt her:

Vet noen, hvilken konstruksjon ligger bak en setning, som ...

Den setningen høres jo nesten litt rart og uferdig ut. Men sånn ville man jo konstruert
det på tysk...

Mange takk!

21.04.18 07:59, Mestermann no
Jeg vet ikke hvor mange ganger dette er blitt nevnt: Å lage tyske setninger med norske ord har ingen hensikt.

I den nevnte setningen er det ikke "en hel masse setningsdeler" som er blitt "sløyfet". Det eneste måtte da være
at man kan sette inn et "som": "Les 27 uttrykk som du neppe vet hva betyr", men det er ikke nødvendig.

Setningen "les 27 uttrykk, som du neppe vet av, hva de betyr" kan du sette en stor, rød strek over og glemme.
Den gir ikke mening.

Setningen "Vet Heinzelnisse hvilken konstruksjon det er, som ligger bak en setning som denne" er i beste fall
korrekt som alderdommelig dansk.

Setningen "vet noen, hvilken konstruksjon ligger bak en setning, som denne" gir heller ikke mening. Men som du
selv skriver: "Sånn ville man jo konstruert det på tysk". Det er nettopp det grunnleggende problemet her. Mønstre
fra tysk grammatikk er ikke normgivende for hvordan f.eks. norsk grammatikk "egentlig" fungerer. Det samme
gjelder for så vidt også for tysk tegnsetting, i dette tilfelle kommateringen.

21.04.18 16:55
Hei 07:30,

hva skal jeg slutte med? Og hvorfor det? Hva er det som går av deg? Om du ikke liker språklige eller grammatikalske spørsmål burde vel kanskje du sluttet?



Hei Mestermann!

Mange takk for svarene. Nå ble det jo klart hva som er riktig og hva som ikke er det:

1. Les 27 uttrykk du neppe vet hva betyr - riktig.
2. Les 27 uttrykk som du neppe vet hva betyr - riktig.
3. Les 27 uttrykk som du neppe vet hva de betyr - antakelig riktig (*)
4. Les 27 uttrykk som du neppe vet av hva de betyr - feil

(*) denne informasjonen fikk jeg i mellomtiden av en nordmann

Ved hjelp av denne forklaringen kan man vel konkludere med at "hva betyr" eller "hva de betyr" er en enkel "indirekter Fragesatz", der "bare" subjektet er blitt sløyfet. Uten denne tolkningen kunne "betyr" jo også vært en infinitiv og derved ville hele denne delsetningen vært en særegen grammatikalsk konstruksjon sui generis som vi ville vært nødt til å sette et særegent ord på.

Den andre konklusjonen er jo den at "som du neppe vet" er en halvveis "vanlig" relativsetning eller tyske forestillinger om relativsetninger.

Det som virker rart her, er jo at preposisjonen på en måte mangler. Når man skal forstå den norske tenkemåten her, må man jo ha en forestilling om det som står der rent grammatikalsk betyr:

(5) "von denen Du nicht weiß, was sie bedeuten."

eller

(6) "die du nicht weißt, was sie bedeuten."

Kanskje forskjellen rent grammatikalsk ikke er stort nevneverdig her. Jeg vet ikke. Likevel ville det vært bra å forstå hvordan en nordmann tenker her - altså om han tenker (5) eller (6) når man skulle forsøksvis overføre hans tankesett til tysk tankesett. Det er liksom: "Hvor er det blitt av denne "av"'en?" som man ville forventet i tysk.

Så er det da den andre setningen som ifølge Mestermanns forklaring ser ut til å ha lite å gjøre med den første:

7. "Vet Heinzelnisse hvilken grammatikalsk konstruksjon som ligger bak en setning som denne" - antakelig riktig, siden den ikke ble rettet

8. "Vet Heinzelnisse hvilken konstruksjon det er som ligger bak en setning som denne" - ifølge Mestermann feil, men muligens noe som kan diskuteres (*)

9. "Vet Heinzelnisse hvilken konstruksjon ligger bak en setning som denne" - feil

(*) Her har jeg jo i mellomtiden fått en annen beskjed fra et annet hold. Det ble sagt at det til og med kunne være finere med "det er" - i hvert fall om man skulle uttrykke seg skriftlig og tydelig. Ellers mente de da også at norsk var bygget opp på dansk og dette selvsagt fremdeles gikk igjen på en måte. Men det kunne være en forskjell fra landsdel til landsdel. I den forstand at det kunne være mer vanlig med "det er" i de landsdelene som i større grad enn andre hadde blitt påvirket av nedertysk og dansk.

Tatt all den forklaringen i betrakt må vi konkludere med at:

A) "hvilken konstruksjon som ligger bak..." i hvert fall i bunn og grunn er en kombinasjon av en indirekte Fragesatz med en etterfølgende Relativsetning tilsvarende på tysk: "welche Konstruktion es ist, die...."

B) At det i hvert fall kan virke feil for en del av nordmennene å gi den setningen den formen den rent grammatikalsk egentlig har.

C) At man må ty til denne forholdsvis omstendelige måten for å uttrykke spørsmålet og definitivt ikke kan bruke den direkte formen en tysker ville benyttet seg av.

22.04.18 18:26
3 og 4 er feil og resonnementene dine også.

22.04.18 20:44, Geissler de
I denne diskusjonen kommer det bare fornærmelser nå. Derfor blir ytterlige innlegg
sltettet.

Jeg kan bare appellere til alle å avstå fra i overkant spissfindige og nærmest uendelige
innlegg som ovenstående, som ikke er til nytte for noen, men også fra metakommentarer
som går ut på at det ene eller andre innlegget blir ansett som upassende.

23.04.18 00:19, Geissler de
Jeg har åpenbart ikke uttrykkt meg tydelig nok: Innlegg som beskriver andre innlegg som
"irriterende", "provoserende" osv. og som betegner diskutanter som "kranglefanter" el. l.
slettes.

23.04.18 08:29, Mestermann no
Jeg slutter meg til Geissler her.

Den som har skrevet innlegget 16:55 er blitt advart en rekke ganger mot å vidløftiggjøre temaene slik det gjøres i
innlegget. Dette er ikke hans eller noen annens private klasseværelse.

Når vedkommende får reaksjoner av den typen som nå har kommet fra andre brukere, altså ren utskjelling (som er
blitt slettet), synes han ute av stand til å ta inn over seg årsakene til at forumet blir provosert:

Innleggene hans av denne typen tar for mye plass i forumet. De er spissfindige, vidløftiggjørende og uten
interesse for andre enn ham selv.

Aktiviteten hans grenser til trolling og er skadelig for forumet. Den må nå opphøre med øyeblikkelig virkning.

Det er fra administratorenes og andre brukeres side blitt fremsatt høflige anmodninger, det er blitt appellert til
hans fornuft og det er blitt gitt advarsler om dette en rekke ganger, uten at den det gjelder synes å forstå at han
må legge bånd på seg.

Deltagelse i forumet er imidlertid ingen rettighet.

Fra nå av blir alle slike innlegg slettet uten advarsel.

23.04.18 08:44, Mestermann no
Angrep på og beskyldninger om moderatorene blir slettet uten videre og er ikke spesielt konstruktive for din
fremtid i forumet.

20.04.18 16:58, Geissler
Stichwörter: russ, russer
Der Spiegel hat etwas über norwegische Schulabsolvententraditionen geschrieben, aber
prompt das einzige norwegische Wort im Text verbockt.

https://bit.ly/2Hi601y

Also, liebe Norwegischlerner:

russ: eine Person, die bald die Sekundarstufe der Schule beenden wird (auch im
Plural: tre russ)
russer: eine Person aus Russland (im Plural: tre russere)

20.04.18 19:20, Geissler de
Inzwischen haben sie einen „Russer“ zu „Russ“ korrigiert, der andere steht immer noch
drin. :-)

20.04.18 20:52
russ m. (trolig fra latin depositurus 'som skal avlegge (hornene)', av deponere)
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=+russ&antbokmaal=5&antnynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge

Was heisst "korrigiert"? Har de utnevnt en russer til russ?

20.04.18 23:12, Geissler de
Nei, omvendt. Russen ble til russere.

Først sto det nemlig:
Wochenlang feiern Norwegens Abiturienten - Russer genannt - jedes Frühjahr ihren
Abschluss.

21.04.18 10:48
Artig. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde lest artikkelen, og at jeg tolket "sie haben" som "de har". Det vil si at
russen har... Russen pleier nemlig å utnevne spesielle personer som æresruss.

20.04.18 16:00
Hallo,

Was heisst wiegetritt auf norwegisch?

Wiegetritt beim Fahrrad fahren.

20.04.18 16:58
Tror det er snakk om vuggende tråkk her. Men er ikke sikker altså...

Besse

20.04.18 17:02
Her kan du se et video om tråkk-teknikk. Den første i videon snakker dessverre et helt forferdelig norsk...

20.04.18 17:03
20.04.18 18:49
Super danke. Aber tråkkteknikk - ist das nicht eher die Technik wie man am besten "zieht" / den besten Tritt mit
Klickpedalen hinbekommt?

20.04.18 22:00
Det er nok det det er, ville også jeg sagt. Men "vuggende tråkk" er noe annet igjen, som for eksempel beskrevet her:

"En del av intervallene bør gjøres stående med tungt, vuggende tråkk" ( https://aktivtrening.com/trening/terrengsykkel/vintertrening-for-terrengsykliste... )

"Problemet med den forrige rulla var mange. Den krevde stort areal, motstandsenheten var upresis, vuggingen sideveis var likedan og sykkelen gynget heller i fartsretningen, som gjorde at mye av effektiviteten i tråkket forsvant." ( https://www.landevei.no/Tester/Utstyr/Kinetic )

"skroget av en vuggende syklist" ( https://olympiastadion.no/2015/07/25/20-etappe-modane-valfrejus-alpe-dhuez-joste... )

Men som sagt, jeg kan ikke garantere for at det ikke finnes et enda bedre ord for det.

Kanskje ikke nordmenn vugger så mye på sykkelen heller?

21.04.18 18:50
Etter å ha lest meg inn i emnet på en del norske sider virker det for meg som om nordmenn besynderlig nok ikke kjenner til et etablert faguttrykk for det ekstremt gjengse tyske ordet Wiegetritt.

Her: https://www.kondis.no/index.php?id=4764590&cat=142030 er det snakk om "å vagge": På virkelig bratte partier kan det være en fordel å jobbe mer med overkroppen og ”vagge” litt mer oppover.

Deretter kunne man kanskje også snakket om "vagge-teknikk". Du får leite selv litt med stikkord som klatreteknikk, motbakke, stå på pedalene, sykkel, sykle... Men nordmennene ser ikke ut til å være så begeistret for å stå på pedalene... Tror ikke du kommer til å finne et virkelig almen kjent ord...

21.04.18 20:35, Geissler de
"Ekstremt gjengs" er nok litt av en overdrivelse.
Jeg vil påstå at jeg har et ordforråd som ligger godt over gjennomsnittet, men jeg kjente
ikke til ordet, hverken aktivt eller passivt.

21.04.18 20:42
Nei, det er mulig. Jeg overdrev litt. Men bare litt.

For kjenner du ikke til ordet Wiegetritt har du sikkert aldri vært ute og syklet på ordentlig (med racersykkel).

I dette miljøet vet alle hva Wiegetritt er for noe selv om de bare holder på med hobby-sykling.

56.000 innlegg hos Google med Wiegetritt.

21.04.18 22:01
Men man må kanskje innrømme at heller ikke Duden kjenner til ordet Wiegetritt enda. Men det ville jeg ansett som forseelse...

22.04.18 07:30
Ok, danke fuer die Antworten. Ich glaube, ich gebe mich damit zufrieden, dass es dafür kein norwegisches Ort gibt.
Ich kann vllt einfach "im stehen Fahrrad fahren" sagen.

22.04.18 07:31
Und ja, Wiegetritt als Wort, ist doch sehr bekannt im Fahrradbereich. Das ist kein spektakulär, außergewöhnliches Wort...

22.04.18 07:34
Fragesteller:å vagge, denke ich, ist wenn man sich im sitzen einen Berg hochkaempft, und da mit den ganzen Oberkörper
hin uns her schwankt. Wie Jan Ullrich in seiner Zeit, ich suchte aber nach dem Wort, was Lance Armstrong gemacht hat :)
Naja... trotzdem danke

22.04.18 08:54
Denne "vaggingen" står jo i dette avsnittet:

"Når du står og sykler, husk å fokusere på både nedtråkk og opptrekk. Forsøk å legge god
kraft i pedalen fra ”klokken 12 til 5” og ”klokken 7 til 10” for å få til et jevnt og fint
tråkk som hjelper til å bevare farten din. Ikke skyv hoften for langt fremover. Når
setetippen sneier lårene dine, er det bra. På virkelig bratte partier kan det være en
fordel å jobbe mer med overkroppen og ”vagge” litt mer oppover."

Så jeg tror nok denne vaggingen skjer stående ...

22.04.18 11:05, Geissler de
Jeg innrømmer gjerne at jeg aldri har "syklet på ordentlig (med racersykkel)".
Men det at alle som har "syklet på ordentlig" vet hva "Wiegetritt" betyr, har ikke noe å
si om hvor utbredt begrepet er i den allminnelige befolkningen.

"Alle" i (det tyskspråklige) klatremiljøet vet hva "Vorstieg", "piazen" eller
"Halbmastwurf" er, og alle disse ordene får du fem- eller sekssifrede Google-tall på, men
jeg forventer ikke at "mannen på gata" vet hva de betyr.
(På norsk blir det forresten "led", "layback" og "bremseknute" henholdvis.)

22.04.18 11:54
Det er jo sant selvsagt. Spør du forresten mannen på gaten etter navnet til den nåværende forbundspresidenten kommer jo massevis av folk til å svare Gauck, Køhler eller han der med Hoch-auf-dem-goldenen-Wagen ;-).

22.04.18 15:05
Nicht alles, was hinkt, ist auch ein Vergleich.

Und wenn du schon deutsche Volkslieder zitierst, mach es bitte richtig: Das Lied heißt "Hoch
auf dem gelben Wagen".

20.04.18 11:49
Ich suche seit ich Deutsch lerne eine entsprechende Redensart zu "å ha is i magen". Ertappe mich selber zu oft dabei, "Eis im Magen" zu sagen :)
-Tutankoopa

20.04.18 12:13
Kaltes Blut bewahren

20.04.18 12:29, Geissler de
Oder: einen kühlen Kopf bewahren

20.04.18 15:51
In Norwegen kann man so manches im
Magen haben, z.b. einen Autor. ( forfatter )

20.04.18 22:15
Hvorfor kan å ha is i magen bety det samme som å holde hodet kalt? Det ene er vel snarere
en måte å være på mens det andre står for en fremgangsmåte?

20.04.18 22:41
Kan også bety at man venter med å ta
en viktig beslutning og ikke gjøre en
overilet handling.

20.04.18 23:11
Men det betyr ikke å ha nerver av stål?

20.04.18 23:15, Geissler de
NAOB:
ha is i magen | ha is i maven
forholde seg helt rolig i en stressende situasjon; bevare fatningen; holde hodet kaldt

Det passer utmerket sammen med kaltes Blut og kühlem Kopf.

21.04.18 17:33
Mange takk. Da er det bare sånn det er. Rart at "å ha" blir tolket som "å gjøre" her i
dette ordtaket.

21.04.18 18:30
Det gjelder å ha is magen når aksjekursene
faller.

21.04.18 19:06
Da burde man kjøpe. Dessverre ser de jo ikke ut å ville falle...

Men jeg ser hva du egentlig vill frem til.

Også "å ha noe" kan jo være en følge av å gjøre noe... det kommer klart frem i et uttrykk som "det gjelder å" = "det er om å sørge for å ha"

23.04.18 08:13
Takk for svarene!
-Tutankoopa

20.04.18 11:28
Stichwörter: det er langt med
Hei

was bedeutet "det er langt med"

Corinna

20.04.18 11:31, Geissler de
Vieleicht kannst du einen ganzen ...?

20.04.18 12:45
Leider nein, ich habe das im Radio gehört und weiß nicht mehr wie der Satz endete ...

Corinna

20.04.18 13:03, Geissler de
Ohne Kontext schwierig.
Det er langt med sykkel til Nordkapp.
Det er langt med en tremil, og det er tungt.
Det er langt med et barn på fanget.

"med" kann Verkehrsmittel, Reisedauer oder -länge oder auch Umstände bezeichnen.

21.04.18 06:37
Danke trotzdem!

Ich denke es ging eher um Umstände, da der Beitrag von der Verbundenheit der Norweger mit der Natur handelte.

Corinna

21.04.18 08:14
Kann es auch "det er langt mellom" gewesen sein?
"det er langt med" hat 10 Google-Treffer, "det er langt mellom" unzählige.

21.04.18 18:48
Nein 08:14, das hätte ich gehört, trotzdem danke für den Vorschlag

Corinna

21.04.18 19:21
Kanskje du mente noe som dette her:

"Når du kommer på toppen vær forsiktig med å gå for langt ut på kanten, det kan være glatt og det er langt med [veien fra toppen, Verf.] til bunnen av stupet." http://www.osturforening.no/6-pa-topp/5-pa-topp-2016/ingulfskletten/

"Det er langt med ett minutt, men jeg er bare 21 år gammel." https://www.tv2.no/a/7987862/

21.04.18 23:25
"det er langt med til bunnen av stupet" gir ikke mening. Skrivefeil? med -> ned, da passer det.

Corinna kan ha hørt ned og ikke med.

19.04.18 17:09
Avgått professor i nordisk Finn-Erik Vinje har skrevet læreboka “Kompendium i grammatisk analyse”. (Universitetsforlaget 1970) Der tar han blant annet opp temaet feltanalyse; det er en analysemetode som bygger på den faste leddstillingen i de ny-nordiske språkene dansk, svensk og norsk. Denne metoden er også kalt posisjonsanalyse.

Jeg viser til to av Vinjes eksempler.
“Så kunne mor iallfall sende boka tilbake” og “Likevel har Ole altså spist middag ute.”
På andreplass i setningene står henholdsvis verbalene “kunne” og “har”. Rett etter verbalene følger substantivsubjektene “mor” og “Ole”. Etter subjektene kommer setningsadverbialene (neksusadverbialene) “iallfall” og “altså”.

Vinje drøfter ikke løsningene “Så kunne iallfall mor sende boka tilbake”/”Likevel har altså Ole spist middag ute.” Er det språkutviklingen etter 1970 som gjør at en annen lærebokforfatter kan påstå at rekkefølgen
“verbal”- “setningsadverbial-“substantivsubjekt” er den vanlige i norsk i disse eksemplene?

Det hadde vært interessant om Mestermann kunne kommentere problemstillingen.

19.04.18 18:17
For ordens skyld: Avgått- "avgått fra sin stilling"- professoer emeritus. 17:09

19.04.18 19:09, Mestermann no
De to siste løsningene peker på hhv. mor som en blant to eller flere og at Ole har gjort noe mot formodning:

(Selv om ikke far kunne det) så kunne iallfall mor sende boka tilbake.
(Han hadde ikke lov.) Likevel har altså Ole spist middag ute.

De to første løsningene vise bare at det var mor som fikk til til å sende boka tilbake, mens det altså er Ole som
har spist middag ute, ingen andre.

Når det gjelder setningene om Ole, kan nok begge tolkes på begge måter, skjønt jeg ville foretrukket forskjellig
ordstilling for å uttrykke de to mulighetene som er nevnt her. Når det gjelder setningene om mor, er det en klar
betydningsforskjell.

19.04.18 20:35
Ikke annerledes enn på tysk:

So konnte zumindest 'die Mutter....

So konnte die Mutter zumindest '...

Gleichwohl hat also 'Ole draußen zu Mittag gegessen.

Gleichwohl 'hat Ole also draußen zu Mittag gegessen.

19.04.18 20:41
P.S.: Möglicherweise liegt der Grund für die unterbliebene Erörterung auch darin begründet, dass es sich nur bei den genannten Varianten um "setningsadverbialer" handelt, weil nur diese sich auf das Verb und damit den ganzen Satz beziehen, während "zumindest die Mutter" und "also Ole" gleichsam "objektadverbialer" sind. Aber das ist nur eine These, die echte Norweger verwerfen oder bestätigen mögen...

19.04.18 21:16, Geissler de
Bin zwar kein Norweger, weder echt noch unecht, aber das hört sich sehr plausibel an.

19.04.18 22:30
Ja, "setningsadverbialer eller neksusadverbialer karakteriserer hele setningen og har ikke noen særlig tilknytning til et enkelt ledd. Dette gjelder for eksempel adverbialer som ikke, aldri, sikkert, heldigvis, dessverre, neppe, bare, jo, nemlig osv. Deres plass er i neksusfeltet. Innholdet er nektende,bekreftende eller tvilende, eller de kan gi sammenheng med en anen del av konteksten." Vinje side 89

Hviken term bruker man på tysk for setningsadverbial/neksusadverbial?

20.04.18 00:03
Jeg tror det kan være snakk om Satzadverbiale her: https://de.wikipedia.org/wiki/Adverbiale_Bestimmung

Men det skal jeg ikke påstå med sikkerhet...

20.04.18 21:27
Takk for alle innspill.

20:41 “…während "zumindest die Mutter" und "also Ole" gleichsam "objektadverbialer"
sind. …

Om jeg forstår riktig, skriver du at disse setningsleddene på en måte er
“objektadverbialer”. Fint om du kunne utdype påstanden litt nærmere.

21.04.18 18:17
Hei 21:27,

hmmm...jeg forstår ikke helt hva du mener med spørsmålet ditt eller hvor du vill hen med
det. For jeg kan egentlig ikke forklare det bedre, nærmere enn jeg allerede har forsøkt å
gjøre i 20:41.

Betegnelsen som "objektadverbialer" er sannsynligvis ikke en riktig eller i det hele tatt
eksisterende fagterm.

Men uten tvil blir adverbialene jo delt inn i mange forskjellige arter hvorav "setninga
adverbial er" bare er en spesiell art. Setningsadverbialer virker for meg å peke til hele
setningen, især verbet, handlingen. 22:30 kom jo med en veldig god forklaring eller
definisjon. Det var akkurat sånn jeg mente det.

Når jeg snakket om et "objekt adverbial" mente jeg derved det motsatte av en setninga
adverbial, altså et adverbial som peker til et objekt (eller subjekt) i setningen. Ikke
utelukkende selvsagt. For da ville det visst vært et adjektiv, et attributter og ikke et
adverbial. Men i den forstand at objektet eller subjektet er med på å forklare verbet,
handlingen nærmere.

Hvis du sier:

"I hvert fall Ole var med på udåden", da viser etter mine begrep "i hvert fall" først til
Ole som et objekt/subjektet og først deretter til verbet. Meningen er jo: også ANDRE
objekter / individer kan ha vært sammen om dette.

Sier du derimot:

"Ole var i hvert fall med på det." viser adverbialet etter min oppfatning direkte til
selve handlingen, verbet. Meningen er jo: Også andre HANDLINGER enn bare deltakelse kan
det muligens være snakk om. Ole kan også ha vært innblandet sterkere enn bare som deltager
i udåden. Han kan ha handlet som hovedgjerningsmannen eller som anstifteren.

Håper det er blitt klarere nå...?

21.04.18 19:28
Ser forresten at den siste setningen sannsynligvis er tvetydig alt ettersom hvor du setter trykket:

Ole var i hvert fall med på det = i hvert fall Ole var med på det

Ole var i hvert fall med på det = i hvert fall deltagelse er det snakk om i Oles tilfelle

19.04.18 11:17
Hallo

ich brauche die Hilfe der Grammatik-Könner :)

In meinem Buch steht folgendes:

Sammensetning eller ikke?
De fleste sammensatte substantiv består av substantiv + substantiv, og de skal skrives sammen.
Eneste unntak er målbeskrivelser, der man kan sette inn en preposisjon:

et glass melk (et glass med melk)
en kilo hvetemel ( en kilo med hvetemel)

So nun meine Frage:

Wieso sagt man dann melkekartong?
Wenn es nach der Regel gehen würde, dürfe es das Wort melkekartong nicht geben, sondern man müsste immer en kartong med melk sagen.

Sandra

19.04.18 11:37
Nee, dann müsste es melk med kartong heißen.
Und wenn du ein Fugenzeichen wie das e in MelkEkartong hast, wird immer zusammengeschrieben.

19.04.18 11:41
Melkeglass gibt es ja auch. Ein Milchglas ist etwas anderes als ein Glas Milch. So auch im Norwegischen.

19.04.18 11:45
Nein. Deine Regel sagt doch nur, dass "målbeskrivelser", bei denen man eine Präposition
zwischen die beiden Substantive setzen kann, getrennt geschrieben werden. Das heißt nur,
dass man "en kartong melk" nicht zusammenschreiben darf, nicht mehr und nicht weniger.

Im Übrigen ist das wie im Deutschen auch: "eine Tüte Milch" vs. "eine Milchtüte".

Herzlichen Gruß
Birgit

Upps, ich sehe gerade, dass sich dieser Beitrag mit zwei vorherigen Beiträgen überschneidet.
Ich lasse ihn aber trotzdem stehen.

20.04.18 09:33
Vielen Dank Birgit, da hatte ich wohl das sprichwörtliche "Brett vor dem Kopf"

Sandra :)

19.04.18 09:56
Stichwörter: Entfernungspauschale, pendlerfradrag, Pendlerpauschale
hi was heißt pendlerpauschale auf norwegisch und
wie bzw unter welchen bedingungen kann ich sie beantragen???
patric

19.04.18 10:16, Mestermann no
Pendlerpauschale, bzw. Entfernungspauschale heisst pendlerfradrag

Deine zweite Frage beantwortet Skatteetaten.

https://www.skatteetaten.no/person/

19.04.18 00:26
Stichwörter: härten, Härterei, herde, herderi, herdeverksted
Hei igjen.

Auf Suche nach ein US-Car Restorer wurde ich von Google nach Remscheid geschickt. Gegenüber die Garage wurde auf der Karte "Härterei Nabi" gezeigt. Wenn ich zum Google gehe wird Bilder von Tanzlokalen im alte Industrilokalen gezeigt. Warum "Härterei"?

Perkins

19.04.18 00:42
Industribedrift for å gjøre ting hardere.

19.04.18 05:47, Mestermann no
"Å gjøre ting hardere" heter å herde. I dette tilfelle herdes metall.

Industrilokalet der dette gjøres kalles et herdeverksted eller også et herderi. Det siste er som man ser det samme
ordet som på tysk.

18.04.18 18:38
Hei igjen forum.
Er det noen som kan hjelpe meg med å oversette denne setninge til tysk. "Dette svaret må De da tåle" Kann mann i en slik situasjon si : ein solche antwort müssen Sie (hantieren?)

18.04.18 18:44, Geissler de
Beste:

Eine solche Antwort müssen Sie schon aushalten/ertragen.

18.04.18 19:47
Takk for svar.

18.04.18 20:07
Eller:
Diese Antwort müssen Sie doch (wohl) aushalten!

18.04.18 00:54
Hei forum,kan noen sjekke om jeg har oversatt denne setingen riktig. De må bare sette dem inn i situasjonen. Sie mussen sich nur in den situation hineinsetzen. Er det riktig?

18.04.18 05:46
Sie müssen sich nur in die Situation hineinversetzen.

Sandra

18.04.18 08:38, Geissler de
Jeg er litt forvirret over utgangssetningen. Hvorfor står det "dem" og ikke "seg? Eller
skal det være "Dem"?

18.04.18 08:51
God morgen Geissler,

jeg tenker at det er en settning fra før 1970. Da brukte vi i Norge dem og de osv. Slik som i Tyskland sa man "Sie" også i Norge.

God onsdag fra CLaus i Kristiansand

18.04.18 09:15, Mestermann no
Det kan tenkes. For å unngå forvirring når man bruker eller siterer høflig tiltaleform i 3. person flertall, skal vi på
norsk som på tysk alltid bruke stor forbokstav, altså De, Dem, Deres: Vil De være så snill å komme hit, jeg har nok
sett Dem der De står med kameraet Deres.

Setningen i spørsmålet gir bare mening dersom man bruker stor forbokstav: "De må bare sette Dem inn i
situasjonen". Med små forbokstaver sikter man til en gruppe, og da skal det være "de må bare sette seg inn i
situasjonen".

17.04.18 18:11
Stichwörter: beibringen, lehren, lernen, lære, undervise, unterrichten
Hallo!

Was ist der zwischen "zu lehren" und "zu lernen"?

MHV Julie

17.04.18 19:21
Der Unterschied habe ich gemeint.

Julie

17.04.18 19:25
Hei

Lehren = der Lehrer lehrt Norwegisch = er bringt es den Schülern bei.

Lernen = der Schüler lernt Norwegisch = der Schüler geht zu einem Norwegischkurs.

Sandra

17.04.18 21:59
Sier man ikke på norsk "lære fra seg noe"?
Undervise eller lære fra seg (om det finnes) = lehren
Lese = lernen.

17.04.18 23:55, Mestermann no
På norsk kan vi si lære om både prosessen at man lærer seg noe, og om at man lærer bort noe:

Jeg lærte å spille fiolin (på tysk bruker man her lernen)
Jeg lærte ham å spille fiolin (på tysk bruker man her lehren)

Dette gjelder også for betydningen undervise, dele sin lærdom:
Erasmus lærte ved Universitetet i Cambridge (tysk: lehren)

Den samme forskjellen finner vi på engelsk, mellom teach (lære bort noe) og learn (lære seg noe).

Siden vi ikke har to forskjellige ord på norsk, finnes det diverse måter å fremheve den på, dersom det er
nødvendig for unngå tvetydighet:

Han lærte meg å spille fiolin, men lærer seg å spille orgel.

Han er flink til å lære bort.

18.04.18 08:34, Geissler de
Men vær oppmerksom på at lehren ikke er veldig vanlig i dagligtale. Da bruker vi
beibringen eller unterrichten.

Er hat mir das Skifahren beigebracht.

Sie unterrichtet Latein am Gymnasium.

18.04.18 10:46
Ikke veldig vanlig også fordi lehren tar dobbelt akkusativobjekt. Det bli ofte feil. Riktig er f.eks. "er hat mich das Skifahren gelehrt".

18.04.18 12:47, Geissler de
Helt riktig, men dét er altså ingen som snakker sånn.

18.04.18 21:49
Daneben :
Jm. eine Lehre/Lektion erteilen.
Gi noen en lærepenge.

16.04.18 19:00
Stichwörter: fôrinntak
Hei

Kann fôrinntak --> Futteraufnahme bedeuten?

Es geht mal wieder/noch immer ums Islandpferd....

Hvis føllet kan klare spise ca. 1/2 kg føllfôr før fravenning, vil det hurtig kunne øke fôrinntaket og erstatte den manglende mengde morsmelk.

Sandra

16.04.18 19:22
ja

17.04.18 09:42
Vielen Dank

16.04.18 16:59
Hei.

Tar sjansen på et nytt spm, blir jeg refusert så får det være:

hei.

Så på Alpenpanorama på 3 Sat.

Et av stedene skrives OBERSTAUFEN.

Er det OBER-staufen, OBERS-taufen eller OBERST-aufen?

Perkins

16.04.18 17:13, Mestermann no
Hvis du går til tysk Wikipedia og slår opp stedsnavnet, vil du finne at stedet tidligere het Staufen, og fikk navnet
Oberstaufen i 1921.

"Ober-" betyr her det samme som i norske stedsnavn "Øvre-", som i Øvrevoll, Øvrefoss, Øvreskogen, Øvre Eiker
osv. "Øvrestaufen", altså.

16.04.18 18:24, Geissler de
Her i sør har vi masse stedsnavn som begynner på Ober-, Mitter- og Unter-/Nieder-.

I München finnes det f. eks. bydelene Obersendling, Mittersendling og Untersendling, og
Obergiesing og Untergiesing.

I nærheten av der jeg vokste opp er det Oberhöll, Mitterhöll og Unterhöll, altså Øvre,
Midtre og Nedre Helvete :-)

16.04.18 18:49
(Waren die Ortsnamen nach der Intensität des jeweiligen Fegefeuers vergeben worden? ;-)

Gruß
Birgit)

17.04.18 12:39
Hei igjen.

Burde tenkt det, men for meg Staufen rart. Det er kansje for sært å spørre om Staufen betyr noe?

Perkins.

17.04.18 13:15
Es gibt ein "Schwäbisches Wörterbuch mit etymologischen und historischen Anmerkungen"
(Johann Christoph von Schmid, 1844). Darin wird erklärt, dass "Staufen" oder "Styffeln" ein
schwäbisches Pluralwort für "hoch hervorragende Bergspitzen" ist. Das würde insofern passen,
als "Staufen" der Name oder wenigstens ein Namensbestandteil einiger Berge, Bergschlösser,
hochgelegener Burgen und auch in den Bergen liegender Ortschaften ist.

Vielleicht kann ja ein schwäbischer Forumsteilnehmer die von mir genannte Wortbedeutung
bestätigen?

Gruß
Birgit

17.04.18 13:45, Geissler de
Brødrene Grimms Deutsches Wörterbuch (DWB) har:
STAUF, m.,
II. spitzer, kegelförmiger berg. so nur hd.; substantivierung des westgerm. adj.
*staupa- steil, ags. stéap, engl. steep, altfries. stâp

Det mest kjente stedsnavnet som inneholder "Staufen", er kanskje fjellet
"Hohenstaufen", der adelsslekten ved samme navn hadde stamborgen sin. Slekten blir ofte
omtalt bare som "Staufer", og den berømteste i denne familien er uten tvil Fredrik 1
Barbarossa, som var tysk konge og kaiser.

17.04.18 13:56, Geissler de
Og ordet er forresten beslektet med norsk stup og stupe.

17.04.18 20:56
Hei.

Der kan man se.

Tikk takk.

Perkens

16.04.18 16:01
Stichwörter: Absetzen, fravenning, hodeknokler, kodeknokler, pipeknokler, Röhrenknochen, rørknokler, Schädelknochen
Hei

Ich lese gerade einen Artikel der norsk islandshest foreningen über die Fütterung von Stuten während der Trächtigkeit.

Kann mir jemand die folgenden Begriffe übersetzen?

kodeknokler:
pipeknokler:
fravenning:

Danke, Sandra

16.04.18 16:44, Geissler de
Ich rate mal, dass es hodeknokler heißt, das wären Schädelknochen.
Und bei pipeknokler nehme ich an, dass das gemeint ist, was sonst als rørknokler/, also
Röhrenknochen, bezeichnet wird.

Mit fravenning ist das Absetzen gemeint, also wenn man das Fohlen von der Stute trennt.

16.04.18 17:26
Vielen Dank Geissler.

Ich konnte nach langem Suchen jetzt herausfinden, dass es tatsächlich kodeknoklene heißt.

kodeknoklene = die Fesselknochen vom Fesselbein
pipeknoklene = die Knochen vom Röhrbein

Hier der Satz:
Føllets kodeknokler vokser i lengden frem til føllet er ca. 8 måneder gammelt. Pipeknoklene slutter å vokse i annet leveår, mens knoklene høyere oppe i beinet slutter å vokse i unghestens tredje år. Lengden av kodeknoklene har stor betydning for den viktige fjæringen som kommer i beinet ved bevegelsen senere i livet.

Sandra

16.04.18 19:30
Eine kleine Berichtigung: Die Fessel- bzw. Röhrbeine des Pferdes haben keine Knochen,
sondern es sind Knochen. (Ähnlich wie Schienbein, Wadenbein, Kahnbein usw.)

Also ist "kodeknokkel" oder "kodeben" das norwegische Wort für "Fesselbein" und
"pipeknokkel" das für "Röhrbein".

Herzliche Grüße
Birgit

17.04.18 10:29
Danke Birgit

18.04.18 17:03, Geissler de
Da habe ich auch etwas gelernt. Danke dafür!

16.04.18 15:34
Stichwörter: ordstilling ikke inversjon, Satzreihung bei negierter Inversion
Hei

Sagt man:

Derfor lærte ikke elevene å skrive.
oder
Derfor lærte elevene ikke å skrive.

Detlef

16.04.18 16:07
Deswegen lernten sie nicht, zu schreiben.
Deswegen lernten sie, nicht zu schreiben.

Wenn die Schüler nicht lernten, wie man schreibt, dann Nr. 1 (ikke bezieht sich auf lære)
Wenn die Schüler lernten, dass / wie man nicht schreibt, dann Nr. 2 (etwas unsinnig)
-Tutankoopa

16.04.18 17:29
Danke Tutankoopa, dieser kleine aber entscheidende Unterschied ist mir nicht aufgefallen

Detlef

16.04.18 23:39
Hva med:

"Derfor lærte elevene å ikke skrive", da?

Og hvordan skulle man tålket en setning som denne:

"Han lærte seg, ikke å skrike når han ergret seg - ?

  • Skrek han da ikke trass i at han egentlig burde fordi han ikke maktet å lære seg dette?
  • Eller var det slik at han ikke skreik fordi han hadde lært seg å ikke skrike når han ergret seg?

Er det ikke bare sånn at det er avhengig av hvordan man setter trykken og hvor man gjør
pausen av hva setning betyr?

Han lærte, ikke å skrike når det gjorde vondt hos tannlegen.
Han lærte ikke, å skrike når det gjorde vondt hos tannlegen.

?

Læreren ble fyret fordi elevene ikke lærte noen ting.
Læreren fikk sparken fordi ikke elevene lærte noen ting.

Jeg begynner jo å bli helt forvirra nå!

17.04.18 07:10
Hei 23:39, jeg svarte nok litt eplekjekt på Detflef sitt spørsmål. Alternativ nr. 2 kan ihvertfall tolkes slik, mens
alternativ br. 2 er mer tydelig dersom man vil få frem at elevene ikke lærte noe.

«Å ikke skrike / ikke å skrike» har jeg lært at i prinsippet er samme sak. Mange mener «ikke å skrike» er penere,
da negasjonen ikke kommer mellom infinitiv-markøren og verbet. Personlig ville jeg nok sagt det slik muntlig.

I det siste eksempelet ditt er nr. 1 best, og det mener jeg er fordi det er en bisetning med litt annen
setningskonstruksjon. Elevene lærte ikke noe / ... fordi elevene ikke lærte noe. Om nr. 2 er direkte feil vet jeg
ikke.
-Tutankoopa

17.04.18 07:12
Korreksjon: jeg ville ikke sagt det slik muntlig. Jeg ville sagt «å ikke skrike»

17.04.18 08:27
God morgen, Tutankoopa :-)

Er det altså slik at i:

1. Derfor lærte ikke elevene å skrive.
2. Derfor lærte elevene ikke å skrive.
3. Derfor lærte elevene å ikke skrive.

setning 2 inntar en slags mellomstilling som både kan tolkes i samme betydning som setning
1 og som setning 3? Alt ettersom kanskje hvor trykket settes i denne setningen? Og at i et
formelt norsk setning 2 vanligvis ville blitt tolket som setning 1, mens setning 2 i et
muntlig eller mindre formelt norsk like godt kunne blitt forstått som setning 3? Fordi man
på moderne norsk ikke skiller så strengt lenger mellom "å ikke" og "ikke å"?

Og er setning 1 kanskje en uregelmessig ordstilling som man benytter seg av for å fremheve
noe? Lignende som i en setning som "ikke vet jeg" i stedet for "jeg vet ikke"? Kanskje i
sammenheng der man gjør forskjell på forskjellige subjekter/objekter som i:

Derfor lærte ikke de yngre elevene noen ting mens de eldre hadde stor gagn av
undervisningen?

Er det sånn det må forståes?

Når det gjelder ordstillingen i bosetningen er eg fullstendig i villrede. Men du har
kanskje rett i det at man ikke kan si:

4. Læreren ble fyret fordi ikke de yngre elevene lærte å oppføre seg pent.

Men at det enten må bli:

5. Læreren ble fyret fordi de yngre elevene ikke lærte å oppføre seg pent.

eller

6. Læreren ble fyret fordi de yngre elevene lærte å ikke oppføre seg pent.

Er fortsatt meget usikker om hva som er rett eller galt :-(.

Hyggelig dag :-)

17.04.18 08:44
Du forvirrer også meg, det ville hjulpet med litt klarere spørsmål. Jeg forsøker igjen.

Spørsmål A)
Utgangspunkt: Elevene lærte ikke å skrive, fordi læreren ikke hadde tid til å gi dem skriveoppgaver.

for meg er 1. den absolutt beste setningen.Setning 2 og 3 er like, fordi
ikke å skrive = å ikke skrive
Det er bare et spørsmål om man setter negasjon mellom infinitivmarkør eller ikke. Setning 2 og 3 kan misforstås, jf. innvendingen min til Detlef.

Spørsmål B)
Samme sak, men i bisetningen er negasjonen foran verbet.
5. Læreren fikk sparken fordi de yngre elevene ikke lærte å oppføre seg pent
6. Læreren fikk sparken fordi de yngre elevene lærte å ikke oppføre seg pent
Her ville jeg 100% anbefale å skrive som i 4., dersom du vil uttrykke det samme som overstående utgangspunkt.

Ditt alternativ nr. 4 låter galt.
-Tutankoopa

17.04.18 08:45
Igjen skrivefeil: jeg vil 100% anbefale å skrive som i 5.

17.04.18 11:42
I helsetninger skal setningsadverbialet "ikke" stå etter det finitte verbalet.

1a.Læreren var uegnet.Derfor lærte ikke elevene å skrive.
1b.Læreren var uegnet.Derfor lærte elevene ikke å skrive.

Adverbialet "derfor" viser tilbake til setningen foran. Både i 1a og 1b står "ikke" etter det finitte verbalet. Etter min mening er både 1a og 1b korrekte, selv om subjektet "elevene" er ulikt plassert i forhold til verbalet "lærte" i de to setningene.

17.04.18 12:43
Du har nok rett 11.42, jeg er kanskje litt skadet av tysk "nicht zu schreiben".
Språkrådet skriver her om denne problematikken. Som du ser finnes det faktisk rom for misforståelse, men der er nok noen av oss litt for sensitive. Jeg er dessuten blitt opplært i å unngå varianter ala "å ikke være".
http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-ikke-vare-eller-ikke-a...
-Tutankoopa

17.04.18 13:35
Heisan Tutankoopa, 08:45 og 11:42,

jeg tror vi har bildet nå snart når vi legger sammen alt dette dere forklarer.

Om jeg sa noe som:

"Det var jeg ikke klar over."

så kunne jeg etter det lite jeg kan om norsk like godt sagt:

"Det var ikke jeg klar over."

Dette kunne jeg i hvert fall kommet på i si.

For meg virker det som om det blir vanlig på norsk å sette nektelsesleddet foran subjektet
i de tilfellene der man forlater den vanlige subjekt-verb-objekt-ordstillingen i favør for
en o-v-s-stilling.

I disse tilfellene er det lov å stille "ikke" både foran og etter subjektet. Men jeg tror
at Tutankoopa har rett i det at stillingen foran subjektet virker enda mer norsk, gjengse
og dannetere enn stillingen etter subjektet.

Skal det bli fint norsk måtte man deretter sagt:

Denne leksjonen lærte ikke elevene i sommer.

Men man kunne visst også sagt:

Denne lekjsonen lærte elevene ikke i sommer.

I så fall ville kanskje trykket vært sterkere på "denne leksjonene" til forskjell fra
første setningen der det muligens er trykk på "elevene".

Det betyr faktisk at alle tre varianter:

1. Derfor lærte ikke elevene å skrive.
2. Derfor lærte elevene ikke å skrive.
3. Derfor lærte elevene å ikke skrive.

er tillatte og rette.

Meningen i 1. er selvsagt en annen enn i 3. Setning 2 derimot kunne blitt tolket både i
betydning av setning 1 og 3. Den er tvetydig. Egentlig strengt formelt sett tilsvarer
setning visst snarere setning 1 enn 3. Men siden det er blitt så vanlig i Norge å si "
ikke å" istedenfor "å ikke" går det ikke lenger an å være sikker her.

Kan det være sånn?

Klem for alle :-)

17.04.18 14:29
Her har du sammenfattet det bedre enn meg :) 1. og 3. kan ikke misforstås, mens nr. 2 faktisk kan forstås i begge retninger. De fleste ville nok skjønt at det er betydningen til 1. som er ment, mens noen paragrafryttere som meg synes det blir upresist. Kontekst er selvfølgelig alt, da.

De to første eksemplene dine tror jeg forklares med inversjon. I helsetninger med inversjon kan subjektet og "ikke" bytte plass, så lenge verbet forblir i 2. posisjon.
Jf. https://norskfordeg.no/ressurser/norsk-for-deg-grammatikk/helsetninger-og-leddse...
-Tutankoopa
-Tutankoopa

17.04.18 15:19
  1. 8:54 har vist til en side med grammatiske regler:

-Helsetningen er mer fleksibel enn leddsetningen, og ordstillingen kan/må variere (innenfor faste regler).

-Når vi sier at helsetningen er ”fleksibel”, mener vi at verbet står fast på plass 2 (hvis det ikke er spørsmål med verbet på plass 1), men andre ord (adverbial og subjekt) kan/må bytte plass.

17.04.18 15:31
Det skal være 08:54

17.04.18 16:26
15.19: det er klart, men det er ikke det vi diskuterer. Spørsmålet er hvordan betydningen endrer seg når rekkefølgen på ordene endres.
"De leter ikke etter gull i havet" / "De leter ikke i havet etter gull" er to setninger med de samme ordene, men ulik betydning. :)
-Tutankoopa

17.04.18 21:15
Tusen takk alle dere :-). Jeg tror vi kan være fornøyd nå og føle at vi kommet til bunns i
trådstarterens spørsmål. Håper også Detlef er tilfreds med hvordan vi har gjort oss umake
ved å belyse hans spørsmål fra alle mulige sider og kommet til et felles syn!?
God kveld alle dere!

17.04.18 23:01
Jeg er ikke overbevist om at vi har kommet til bunns i trådstarters spørsmål. En regel i ordstillingsanalysen lyder nemlig: "Når et annet ledd enn subjektet står i forfeltet, kommer subjektet rett etter verbalet i midtfeltet." Korrekt blir da setningen "Derfor lærte elevene ikke å skrive".

https://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99859

18.04.18 05:44
Ich habe fleißig mitgelesen.

Wahrscheinlich hätte ich zuerst ebenfalls wie Detlef und 17.4. 23.01 geschrieben:
Derfor lærte elevene ikke å skrive.

In meinem Grammatikbuch steht aber folgendes:

Hvis subjektet ikke er et trykklett pronomen, men et substantiv, har vi imidlertid to muligheter:
Derfor lærte elevene ikke å skrive eller derfor lærte ikke elevene å skrive.
Det siste alternativet er vanligst.

Sandra :)

18.04.18 19:13
Aber das sind doch genau die beiden Alternativen, die Detlef in seinem Ausgangspost zur
Diskussion gestellt hatte. Bedeutet die Erklärung in Sandras Grammatikbuch, dass doch beide
Varianten richtig sind, und zwar ohne den von Tutankoopa behaupteten
Bedeutungsunterschied? Ich fürchte, spätestens jetzt, wo sich die Katze offensichtlich in
den Schwanz gebissen hat, habe ich bei diesem Thread endgültig
den Überblick verloren...

18.04.18 20:14
Wieso das denn, 19:13?
Das, was Sandra zitiert, ist genau die Antwort, die wir alle gemeinschaftlich erarbeitet
hatten. Zwischendrin waren wir alle das eine oder andere Mal leicht "på villspor".

Aber was in den Beträgen 13:35 und 14:29 steht, deckt sich doch haargenau mit Sandras
Lehrbuch. Ich komme nochmals später heute Abend darauf zurück..

18.04.18 23:44
Also nochmals in aller Kürze:

1. Derfor lærte ikke elevene å skrive.
2. Derfor lærte elevene ikke å skrive.
3. Derfor lærte elevene å ikke skrive.

Alle drei Sätze sind korrekt. Aber Satz 1 und 3 unterscheiden sich grundlegend:

1. Deswegen lernten die Schüler nicht, zu schreiben
= Deswegen lernten die Schüler das Schreiben nicht

3: Deswegen lernten die Schüler, nicht zu schreiben.
= Deswegen lernten die Schüler das Nicht-Schreiben.

Satz 2 weist dagegen die Besonderheit auf, dass er die Bedeutung sowohl von Satz 1 als auch Satz 3 haben kann!

Streng genommen / "eigentlich" hat Satz 2 zwar auch (nur) die Bedeutung von Satz 1. Aber viele Norweger trennen nicht mehr sauber zwischen "ikke å" und "å ikke" und verwenden die Varianten synonym.

Und dann muss man (vielleicht) noch kapieren, warum (bzw. wann) neben Variante 2 eben auch Variante 1 zulässig ist und dass Variante 1 sogar die für Norweger gewöhnlichere Variante ist als Variante 2. Das erscheint wiederum Deutschen sonderbar, weil diese als Normalfall Variante 2 lernen - sowohl für die deutsche Sprache als auch die norwegische.

Also nochmals auch hierzu kurz die Auflösung:

Bei einer normalen Abfolge von Subjekt - Prädikat - Objekt ist nur die Stellung aus Satz 2 angezeigt: Elevene lærte ikke å skrive.

Wenn aber eine Adverbiale an den Anfang gestellt wird, kann im Norwegischen - genauso wie im Deutschen - die Wortsetllung geändert werden:

Die Schüler (S) lernten (V) aus diesem Grund (A), also S-V-A wird zu
Aus diesem Grund (A) lernten (V) die Schüler (S), also A-V-S

wenn der Satz nicht mit dem Subjekt eingeleitet wird, sondern einer adverbialen Ergänzung.

Und diesem Fall geht, was im Deutschen nicht ginge: im Norwegischen kann der Negationspartikel "nicht" sowohl vor als auch das Subjekt gestellt werden:

"Aus diesem Grund lernten nicht die Schüler" (falsch auf Deutsch!!!) oder eben wie im Deutschen "Aus diesem Grund lernten die Schüler nicht".

Und um alles noch komplizierter zu machen, erläutert das Lehrbuch von Sandra auch noch, dass das aber im Norwegischen dann wiederum nicht geht, wenn es sich beim Subjekt um ein nicht-betontes Personalpronomen handelt, also

Derfor lærte ikke !HAN [betont] = erlaubt,
Derfor lærte ikke han [unbetont] = falsch, hier muss es lauten:
Derfor lærte han ikke.

Jetzt alles klar?

P.S.:
Für sehr pirkete: die Kommata in den deutschen Varianten der Sätze 1 und 3 sind natürlich nach Interpunktionsregeln falsch. Hier nur gesetzt, um den Sprachfluss und die jeweilige Bedeutung zu veranschaulichen...

19.04.18 07:43, Geissler de
Nein, die Kommas sind korrekt.

19.04.18 08:05
Inzwischen sehen die Interpunktionsregeln der "Neuen Rechtschreibung" doch sogar (leider!)
vor, dass man selbst bei Erweiterung eines Infinitivs kein Komma mehr setzen muss.

Dass man ein Komma auch bei völlig fehlender Erweiterung setzen darf, war mir nicht
klar. Einen Infinitiv allein hätte ich auch nach alter RS niemals durch ein Komma
abgetrennt.

Aber wenn Du das schreibst, stimmt es wohl. Man lernt nie aus... Schönen Tag :-)

19.04.18 09:17
(19:13)

Um die Variante 3) ging es in der Ausgangsfrage doch überhaupt nicht!!!

Ich finde es für das Forum wenig förderlich, wenn ihr hier ein Riesenfass aufmacht und in
einer sehr verwirrenden Diskussion zu einer so letztlich gar nicht gestellten Frage, in
der alle Beteiligten zwischendurch mehr oder weniger
"på villspor" sind, ein "Ergebnis erarbeitet", welches man auch erhalten hätte, wenn man nur
einen Blick in eine vernünftige Grammatik geworfen hätte.

Und damit ist diese Diskussion für mich beendet. Schönen Tag/hyggelig dag :-)

19.04.18 20:11
Hei Kranglepetter aka 19:13,

nå vet jo ikke jeg hvem som står bak ditt innlegg fra 19:13 og 09:17 - med tanke på all de mangedoble personlighetene som enkelte brukere ser ut til å benytte seg av her i forumet.

Gleichwohl will ich Dir kurz auf Deinen "Beitrag" antworten.

1. "Und damit ist diese Diskussion für mich beendet."

Antwort: Das freut mich. Für uns andere, die wir nicht "kranglativ", sondern konstruktiv an der Diskussion teilgenommen haben, war die Diskussion eigentlich schon mit Tutankoopas Beitrag von 14:29 abgeschlossen, spätestens aber mit Sandras von 05:44. Gerne habe ich Dir aber die Quintessenz nochmals erläutert, weil Du mit dem Verständnis des an sich klaren Threads überfordert schienst.

2. "ein "Ergebnis erarbeitet", welches man auch erhalten hätte, wenn man nur einen Blick in eine vernünftige Grammatik geworfen hätte"

Antwort: Darf ich fragen, warum nicht Du selbst diesen einen einzigen Blick in eine vernünftige Grammatik geworfen hast?

Und mehr noch: Warum nicht Du nicht nur keinen Blick in eine Grammatik geworfen hast, sondern uns das sonnenklare, auf der Hand liegende Ergebnis nicht auch gleich frei Haus geliefert hast?

Statt eifrig mitlesend zu "konsumieren", offensichtlich schon mit dem Verständnis der Fragestellung als solcher überfordert zu sein und sich hinterher lauthals darüber zu beschweren, dass man das Ergebnis angeblich auf Anhieb gleich in jeder Grammatik auf Seite 1 hätte finden können.

Die Norwegische Referenzgrammatik hat mehr als 1.500 Seiten. Vermutlich wird fast JEDE grammatikalische Fragestellung irgendwo in dieser ausgezeichneten Grammatik eines der besten norwegischen Sprachlehrers noensinne abgehandelt.

Wenn "RTFM" für Dich ein Argument ist, solltest Du vielleicht vorschlagen, dass dieses Forum als völlig obsolet und womöglich potenziell umweltschädlich ganz geschlossen wird. Da sich jede Frage durch RTFM lösen lässt. Tatsächlich gibt es aber noch Menschen, die anderen einfach so helfen wollen - ohne auf die Möglichkeit von RTFM hinzuweisen... Auch deswegen, weil es doch nicht ganz so einfach scheint mit dem RTFM...

Übrigens waren in die Fragestellung und die Erörterung eingebunden mindestens zwei echte Norweger, ein Halbnorweger und eine im Norwegischen sehr fortgeschrittene Deutsche. Da zumindest den Norwegern Ergebnis und Begründung keineswegs von Anfang an so klar war, überrascht es etwas, dass es für Dich nunmehr so soleklart und lett zu sein scheint.

3. "alle Beteiligten zwischendurch mehr oder weniger "på villspor" sind...

Antwort: Deine Forderung wäre demnach eine sofortige, knappe, vollumfängliche, präzise und eine auf Anhieb zu 100% richtige Antwort - ?

Tja, das würde ich mir auch oft wünschen. Das Problem:
a) Du hast hier gar nichts zu fordern, weil Du keinen Anspruch auf gar nichts hast
b) Das Forum funktioniert nach dem Prinzip der "autopurgativen Schwarmintelligenz". Das bedeutet, dass erst aus dem sukzessiven öffentlichen Zusammenwirken mehrerer ein gutes Produkt (= eine richtige Antwort) entsteht. Erst die Kommunikation und das wechselseitige Sich-in-Frage-Stellen und kritische Hinterfragen gewähren am Ende ein gutes, geprüftes Ergebnis. Das zeigt sich besonders gut in diesem Thread. Schon die allererste Antwort von Tutankoopa ist an sich sehr gut. Aus rein norwegischer Sicht völlig hinreichend und zutreffend. Aber für jemand, der Norwegisch noch nicht kann, eben doch potenziell etwas problematisch bzw. schwierig zu verstehen. Und am Ende hatten wir dann mit Sandras Beitrag ein superklares Bild (zumindest für die meisten Leser ;-).

4. "zu einer so letztlich gar nicht gestellten Frage"

Svar: Doch, genau das war sie letztlich. Um die Ambivalenz von "Derfor lærte elevene ikke å skrive" zu kapieren, muss man auch "Derfor lærte elevene å ikke skrive" und "Derfor lærte ikke elevene å skrive" verstanden haben.

5. "hier ein Riesenfass aufmacht und in einer sehr verwirrenden Diskussion"

Svar: Wo siehst Du ein Fass? Na gut, dann führen wir in Zukunft nur noch ausschließlich nicht-verwirrende Diskussionen ;-)

Hyggelig kveld i like måte...

Besse

20.04.18 06:28
Hier noch ein Versuch der ersehnten klaren Kurzantwort an Dethlev:

Frage:

"Sagt man:
Derfor lærte ikke elevene å skrive.
oder
Derfor lærte elevene ikke å skrive?"

Antwort:

1. Man sagt beides. Beide Konstruktionen sind richtig.

2. Beide Konstruktionen können auch die gleiche Bedeutung haben, nämlich:

"Daher lernten die Schüler nicht, zu schreiben."

3. Gebräuchlicher/idiomatischer ist aber die erste Konstruktion.

4. Die zweite Konstruktion kann auch die Bedeutung haben von:
Daher lernten die Schüler, nicht zu schreiben.

Streng formell wäre hierfür zwar einzig richtig:
"Elevene lærte å ikke skrive".

In die Alltagssprache hat aber Einzug gehalten statt "å ikke + verb" auch "ikke å + verb"
zu schreiben und sagen.

5. Wegen der Doppeldeutigkeit von "derfor lærte elevene ikke å skrive" und weil "derfor
lærte ikke elevene å skrive" idiomatischer ist, empfiehlt sich die Verwendung der
idiomatischeren, letzteren Konstruktion für die Bedeutung von "2."

Exkurs:
Frage: Warum bzw. wann sind beide Formen nebenher zulässig?
Antw.: Die Möglichkeit den Negationspartikel nicht vor das Verb, sondern das Subjekt zu
stellen, ergibt sich bei "Inversion", " invertierter Satzstellung. Zur Inversion - dem
Platztausch von Subjekt und Verb kommt es, wenn der Satz nicht mit dem Subjekt, sondern
einem Adverbiale eingeleitet wird.

16.04.18 12:28
Hei nochmal

Hva gjaldt "kappløpet mot Sørpolen", og hvordan gikk det?

å gjelde: hier: handeln von?

Corinna

16.04.18 12:38
Hei Sandra,

Hva gjald "kappløpet mot Sørpolen" og hvordan gikk det? = Was bedeutete "das Wettrennen zum Südpol" und wie ging es aus?

Hva gjald - in diesem Falle um was ging es, was beutete es für die Nation für die Teilnehmer.

Vennlig hilsen fra Claus

16.04.18 14:17, Mestermann no
Aber gjaldt, mit T, wie Sandra schreibt, nicht "gjald" (muss ein Tippfehler gewesen sein).

16.04.18 12:24
Stichwörter: å få med
Hei

Lag en sammendrag om det du har hørt. Få med noe om naturforhold og temperaturer i området rundt Sørpolen.

Was heißt å få med in diesem Satz?

Vielleich : mit einbeziehen?

Corinna

16.04.18 12:33
Richtig

Claus

16.04.18 13:33
Danke Claus, Corinna

16.04.18 14:57
Ja

16.04.18 11:19
Hei

Gerade habe ich meine Hausaufgaben zurück bekommen...

Einen angeblichen Fehler verstehe ich nicht...

Aufgabe: Sett inn riktig ord

De gikk.... ski helt.... til hytta.
Ich hab geschrieben: De gikk ski helt fram til hytta.

Mein "fram" wurde als Fehler angestrichen. Stattdessen soll ich til schreiben? Aber man sagt doch nicht helt til til hytta? Oder etwa doch?

Vielleicht mag jemand helfen

Sandra

16.04.18 11:38
Hei Sandra,

De gikk på ski helt til hytta. = Sie gingen auf Ski ganz bis zur Hütte.
De gikk på ski helt frem til hytta. = Sie gingen auf Ski ganz vor bis an die Hütte.

Was würdest Du das auf Deutsch sagen?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.04.18 12:10
Hei Claus,

Erstmal lieben Dank für die Hilfe!

Deine beiden Varianten finde ich ebenfalls logisch. Wobei die erste in meinen Ohren besser klingt.
De gikk på ski helt til hytta -> Sie gingen auf Skiern ganz bis zur Hütte
De gikk på ski helt frem til hytta--> Sie gingen auf Skiern ganz bis zur Hütte hin.

Aber die Variante die mein Lehrer möchte ist ja:
De gikk på ski helt til til hytta. Und das doppelte til verstehe ich nicht.

Sandra

16.04.18 12:31
Hei Sandra,

det andre "til" skjønner ikke jeg heller. Kanskje om ingen her har et forslag at du spør hva læreren din tenkte på?

Vennlig hilsen fra Claus

16.04.18 17:09, Mestermann no
Dein Lehrer irrt sich.

Entweder: De gikk på ski helt frem til hytta
Oder: De gikk på ski helt til hytta

Aber nichts mit "til til"; das macht keinen Sinn.

16.04.18 17:32
Dankeschön Mestermann.

Dann bleibe ich einfach bei dem was ich in den Hausaufgaben ebenfalls geschrieben hatte - egal was mein Lehrer meint ;) ...

--> De gikk på ski helt frem til hytta.

Sandra

18.04.18 13:15
Kann sein, dass ich grad' auf dem Schlauch stehe, aber: einmal schreibst Du 'fram' und das andere Mal 'frem'.
Ich vermute, dass nur eines von den beiden richtig ist....
Mvh RS.de

18.04.18 13:40, Mestermann no
På bokmål er det valgfritt om man vil skrive "frem" eller "fram". Her er altså begge deler riktig (men det regnes
ikke som god stil å veksle mellom formene i en og samme samme tekst).

På nynorsk heter det bare "fram".

16.04.18 10:46
Stichwörter: å spille på
Hei

Hier nochmal eine Vokabel aus dem arbeidsbok von her på berget:

å spille på

En politisk bevegelse har dermed spilt på og utviklet en tilhørighet.

Sandra

16.04.18 11:28
Hei Sandra:

Forslag:

En politisk bevegelse har dermed spilt på og utviklet en tilhørighet. = Eine politische Bewegung hat damit gespielt und eine politische Zugehörigkeit entwickelt.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.04.18 12:12
Hei Claus

also å spille på = mitspielen bei etwas oder hineinspielen in etwas

Danke, Sandra :)

16.04.18 12:43
Hallo nochmal,

Jetzt habe ich gerade noch im NAOB nachgeschaut...

Wenn ich das dort richtig verstehe, bedeutet å spille på eher auf etwas anspielen oder sich etwas bedienen

Ich brauche da nochmal eure Hilfe, denn dann würde der Satz ja einen leicht anderen Sinn bekommen als in dem Beitrag von Claus.

Sandra

16.04.18 13:18
Mein Vorschlag: Eine politische Bewegung hat eine Zugehörigkeit (bewusst) genutzt und diese entwickelt.
å spille på noe = bewusst von etwas Gebrauch machen etwas nutzen sich etwas bedienen
- Tutankoopa

16.04.18 13:24
Ja, ich denke dein Vorschlag passt gut Tutankoopa.

Vielen Dank

Sandra

16.04.18 13:32
Vielleicht ist das hier ebenfalls eine Lösung:

Eine politische Bewegung hat sich somit dessen bedient und eine Zugehörigkeit entwickelt

Sandra

16.04.18 14:41, Geissler de
Nein, das haut, glaube ich, nicht hin. Denn "spilt på" im norwegischen Satz braucht ein
Bezugswort, und das kann nur "tilhørigkeit" sein. Du hast mit "dessen" eines erfunden, das
im Original gar nicht vorhanden ist; da hätte "spilt på dette" stehen müssen.

Tutankoopas Vorschlag trifft es meiner Meinung nach haargenau.

16.04.18 15:15
Danke Geissler, Sandra

Für mich war das ein schwieriger Satz in meinem Arbeitsbuch :(

16.04.18 08:13
Stichwörter: slark, slingringsmonn, Spiel, Totgang
God morgen alle sammen,
Er det noen som har en god oversettelse for 'slark' til tysk? Ordet står ikke i Heinzelnisse og ser ut til å være i hyppig bruk på norsk.
Mange takk

16.04.18 09:19, Mestermann no
Totgang; dass etw. (z.B. ein Lenkrad) zu locker ist.

16.04.18 11:03, Geissler de
Totgang ist nicht verkehrt, ich denke allerdings, dass das Wort „Spiel“ in diesem
Zusammenhang geläufiger ist.

Das Lenkrad hat zu viel Spiel.

16.04.18 12:10
En slags teknisk slingringsmonn altså... Tenkte meg deg. Spiel er en god oversettelse!

Mange takk!

16.04.18 13:34, Mestermann no
Nei, slingringsmonn er noe annet enn slark.

16.04.18 14:23, Mestermann no
Slingringsmonn = spillerom for variasjon, lässt sich etwa so übersetzen: erlaubter Spielraum, zulässige
Abweichung von Maßen, Toleranzgrenze.

Slark = at noe sitter, går eller ligger løst, kibber, er ustøtt (f.eks. pga. slitasje eller dårlig tilpasning.)

17.04.18 08:30
Tusen takk.

15.04.18 18:52
Hvordan håndterer dere det med disse norske særbokstavene på tastaturet, altså med å, æ, og ø når dere skriver noe på norsk? Og hva gjør dere når dere skriver en tekst som både inneholder norske og tyske bokstaver? Og hva med det ellers fordreide tastaturet? Altså med det at "z" og "y" ikke står der de egentlig skal. Hva gjør dere med det?

15.04.18 19:57
Du har jo skrevet de norske særbokstavene æ ø å, og du har klar z og y. Hva er problemet?

15.04.18 20:04
Ja, der finnes jo mer eller mindre omstendelige måter å håndtere det...

15.04.18 21:45
Die Frage wurde schon früher hier diskutiert, z.B.:

https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/28165

Gruß, Bettina

15.04.18 22:03
Hei Bettina,

ja, mange takk. Men 09:15 forklarer jo ikke hvordan det fungerer å:

"man kann sich sogar eine indiduelle Tastenbelegung zusammenstellen, die es ermöglicht nur die norwegischen Umlaute åæø anstelle von üäö zu nutzen, ansonsten aber auf die norwegische Exotentastenbelegung zu verzichen"

Er det alminnelig kunnskap her?

B.

16.04.18 08:22
1. legg til norsk bokmål/nynorsk-tastatur over Windows > kontrollpanel > region og språk [Windows > Systemsteuerung > Region und Sprache).
2. benytt Alt + Shift [Alt + Umschalt] for å veksle raskt mellom alle aktiverte tastaturer. Dette går enda raskere dersom du kaster ut engelsk tastatur.

Dersom du ikke kan huske hvor de norske tastene er, er det mulig å bestille klistermerker for norsk tastatur til tastene dine. Her er google din venn.
-Tutankoopa

16.04.18 09:13
Ange takk, Tutsnkoopa,

Men om.man gjør det, har man vel problemet at y og z er skiftet ut mot hverandre? Og ß?

Hyggelig dag :-).

16.04.18 09:19
Det stemmer, men det venner man seg raskt til.
-Tutankoopa

16.04.18 12:14
Ja, men det går jo også uten dette problemet. Jeg har aldri kunnet tilvenne meg det fordi man hele tiden må bytte over fra det ene til det andre systemet. Så da går jeg ut fra at det ikke er alminnelig kunnskap her hvordan man får det til at utelukkende særboksyavene blir byttet ut og all de andre bokstavene forblir der de er...? Er det noen som har interesse i en sånn veiledning?

16.04.18 13:21
Erster Treffer auf Google :)
https://www.youtube.com/watch?v=87bt7GBM02M
-Tutankoopa

16.04.18 14:59, Geissler de
En annen måte er å bruke tastekombinasjoner som består av [Alt] og et tresifret
tall som man taster inn mens man holder [Alt] nede. Det er det jeg bruker mest,
med mindre jeg skriver veldig lange norske tekster.

Fordelen ved denne metoden er at alle bokstavene og tegnene, inkludert ting som
aksenter osv., er der jeg er vant til, og jeg har ß på tastaturet.
OBS Dette virker bare når du bruker Windows og har numerisk tastatur (tallene til
høyre).

Her er kombinasjonene:

Alt + 134 = å
Alt + 143 = Å
Alt + 145 = æ
Alt + 146 = Æ
Alt + 155 = ø
Alt + 157 = Ø

16.04.18 16:03
Hei dere to,

Jeg tenkte faktisk på den måten Tutankoopa lenket til. Enda enklere ville det jo vært å
stille exe-filen til rådighet her. De fleste vil nok ikke lykkes med å få tastaturlayoutet
installert. Men om denne veien allerede er kjent her, er det jo fint... :-)

16.04.18 16:51, Geissler de
Forresten finnes det også denne gratis programmvaren som gjør det mulig å definere
tastekombinasjoner for å skrive bokstaver og tegn som ikke finnes på tastaturet:
http://allchars.zwolnet.com/

17.04.18 08:37
Det er jo også en mulighet! Måten Tutankoopa lenket til ser likevel mest rasjonelt ut for
meg. Det er den jeg bruker også. Men det kan være vanskelig å få det til under W10 eller
w8. Det ser ut som om det er nødvendig der å starte opp pc'en for at det nye
tastaturlayouet skal komme til syne.
Da spørs det bare hvor det er lurest å plassere de norske særbokstavene... Jeg har de jo
på ü,ö,ä. Men som skrevet oppe...

15.04.18 18:51
Stichwörter: å ta grep
Hei

Wieder etwas aus meinem arbeidsbok (her på berget)

Was bedeutet å ta grep?

Det er til en viss grad et produkt av at mange historiske aktører har tatt konkrete og politiske grep for å fremme denne tilhørigheten....

Sandra

15.04.18 20:00
Maßnahme(n) ergreifen

15.04.18 20:27
Dankeschön!

Sandra

15.04.18 23:34
Tiltak

15.04.18 23:36
et grep -> fra å gripe (greifen). Also der "Griff". Gripe, grep, har grepet.

15.04.18 18:37
Stichwörter: hovedsyn
Hei

Was bedeutet hovedsyn?

Entdeckt habe ich diese Vokabel in einem Text im arbeidsbok mit der Überschrift

Skriving: å nyansere meningene i en tekst

Sandra

15.04.18 20:08
Wörtlich: Hauptsicht.
Gemeint ist das Hauptanliegen, die wichtigste Botschaft des Verfassers.

15.04.18 20:27
Dankeschön!

Sandra

13.04.18 11:39
Stichwörter: Längslenker
Lurte på leading og trailing arm på tysk i forbindelse med hjuloppheng som her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Trailing-arm_suspension.
Jeg aner ikke hva det heter på norsk, men førende/følgende kunne vært en mulighet.
Jeg ser det heter Längslenker på tysk, men hvordan skiller man da mellom leading og trailing? Hva med gezogen\geschoben, nachlaufend\voranlaufend, eller hva?

13.04.18 20:20
leading arm = Längslenker
traililng arm = Querlenker

15.04.18 17:25
Hei

Vorlauf und Nachlauf ist richtig.

Detlef

12.04.18 14:00
Stichwörter: å ha lett for
Hallo

Wie übersetze ich å ha lett for?

Han har lett for å hisse seg opp og bli sint.

Corinna

12.04.18 14:16
Er wird leicht hitzig und zornig.

12.04.18 15:54, Geissler de
Oft passt auch "es fällt einem leicht"

Hun har lett for å lære fremmedspråk.
Es fällt ihr leicht, Fremdsprachen zu lernen.

12.04.18 17:03
Men obs, dette har vært diskutert for noen dager siden (spørsmål stilt av Bjørn):

https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/28510

Vær obs på at hovedbetydningen er som Corinna sier...

12.04.18 17:34
Vielen Dank an 14:16 und an Geissler!

Ich war mir sogar auch sicher, dass es eine ähnlich Frage schon einmal gab (ich lese ja immer fleißig alle Posts) aber oft finde ich so etwas nicht wieder... :( ... selsbt wenn ich unter Optionen "Forum" anklicke :(

Corinna

12.04.18 19:50
Leitefunksjonen på nissen fungerer ikke så bra. Du får heller benytte deg av Google ved å søke på denne måten:

https://www.google.de/search?client=firefox-b&dcr=0&ei=4nTPWo2JGInMwAKD-...

13.04.18 14:38
Enda bedre er det å søke med:
søkeord site:heinzelnisse.info

Da søker den bare i Heinzelnissen og ikke noe annet sted.

12.04.18 13:50
Hei,

in meinem Norwegisch-Lehrbuch steht in einem Text der Satz: "...Han flyttet med foreldrene sine til Norge." Ich hätte gedacht, dass im korrekten Satzbau zuerst der Ort und dann erst die weitere adverbiale Bestimmung ("mit seinen Eltern") genannt wird, also: "Han flyttet til Norge med foreldrene sine"? Aber offensichtlich ist die Wortstellung hier flexibler?

Danke und beste Grüße!

12.04.18 15:45, Mestermann no
Die Wortstellung ist flexibel. Hier geht beides.

12.04.18 13:45
Stichwörter: i, om, Zeitangabe
Hallo liebes Forum,

könnt ihr mir sagen, wie man die Zeitangabe im folgenden Satz korrekt übersetzt?

Es geschah im Herbst 1992.

Det skjedde i høst 1992?
Det skjedde om høsten 1992?

"I høst" heißt ja eigentlich "diesen Herbst", im Sinne von "Herbst dieses, also des aktuellen Jahres"?
"Om høsten" hört sich hier für mich aber auch nicht richtig an.

Danke und beste Grüße!

12.04.18 15:43, Mestermann no
"I høst" heisst ganz richtig "dieser Herbst", also der Herbst dieses (od. ab und zu vorigen) Jahres:
Jeg skal møte ham i høst.
Jeg møtte ham i høst

"Om høsten" heisst nur "im Herbst":
Om høsten faller bladene
De møttes om høsten

Was, aber, wenn das genaue Jahr angegeben werden soll, wie in "im Herbst 1992"? Normalerweise lässt man
"om" weg:
De møttes høsten 1992

"De møttes om høsten 1992" wäre allerdings nicht unrichtig, aber meistens kann hier "om" weggelassen werden.

12.04.18 10:36
Hei

Folgender Satz irritiert mich aufgrund der Wortstellung:

Den store utfordringen var å forandre hele det grammatiske systemet fra dansk til norsk.
Ich hätte ... det hele grammatiske systemet.... geschrieben.

Kann mir das jemand erklären?

Sandra

12.04.18 10:51, Mestermann no
Det kan kanskje virke rart, siden man sier "han malte det gamle huset", men når vi bruker "hele" peker verbet på
"hele", som derfor blir satt først.

Lignende forholder det seg med "alt":

Han malte over alt det grå
Hun ventet på alt det deilige som skulle skje

12.04.18 11:02
Ah.... das wusste ich noch nicht.

Vielen Dank für die Erklärung Mestermann!

Sandra :)

12.04.18 11:56
Er ikke helt overbevist om jeg får lov til å gi uttrykk for dette.
For det ene kunne man etter min oppfatning også sagt:

Den store utfordringen var å forandre det hele grammatiske systemet fra dansk til norsk.

For det andre kan man ikke snu på følgen av "alt det grå"

Derfor mener jeg at det to forskjellige konstruksjoner - grammatikalsk sett.

Denne "hele det"-greien - er det ikke bare en fremhevelse?

12.04.18 12:06, Mestermann no
Men man kan altså ikke si "å forandre det hele grammatiske systemet", selv om din oppfatning er en annen. Det
er i tilfelle norsk fra 1700-tallet.

12.04.18 12:26
Fint om 11:56 kan slutte å kommentere på alt, spesielt når han ikke har peiling.

12.04.18 17:19
I de aller fleste tilfellene er det jo akkurat omvendt, altså slik at mine tvil har sin berettigelse. Dette gjelder ikke samme grad svarene Mestermann gir, men også disse har jo vist seg å være feil fra tid til annen.

Dessuten var Mestermanns svar ikke klar i den forstand at han bestridde muligheten av setningen med hele foran systemet.

Er veldig overrasket at det skal være feil. Og tviler fortsatt på det.

Men det går det jo an å finne ut. Og før jeg vet noe definitivt om dette skal jeg selvsagt ikke påstå at det er sånn jeg mener - når Mestermann hevder det stikk motsatte.

12:26: Fint om Du kunne slutte å provosere, ikke sant...?

12.04.18 17:57
11.400 innlegg hos Google med "det hele ansvaret" mot 4.100 innlegg med "hele det ansvaret".

Det er nok i alle fall ikke helt så enkelt som gitt uttrykk for i den ovenstående setningen som ''men når vi bruker "hele" peker verbet på "hele", som derfor blir satt først.''

14.04.18 10:13
Etter å ha tatt kontakt til de norske kildene mine lar det seg fastslå at det i hvert ikke går an å si at "hele" ufravikelig og generelt skal stå foran artikkelen - som påstått i 10:51. Det blir feil. At også "hele" gjerne kan stå foran objektet ser vi også i setninger som for eksempel:

"Jeg tenker vi får være enige om at dumme mennesker er til stede i en ganske forskrekkelig overveldende majoritet rundt omkring på den hele vide jord."

Sitert etter ingen ringere enn den berømte norske nasjonaldikter Henrik Ibsen i "En folkefiende". Og Ibsen levde jo ikke akkurat på 1700-tallet, ikke sant?

Og så er dette neimen ikke et enkelttilfelle heller, bare les:

"Men så var der jo denne skumle, uoverstigelige mur imellem dig og den hele, fulde frigørelse." (Ibsen, Rosmersholm)

"Kanskje vil der gå både vinter og vår og næste sommer med, og det hele år" (Ibsen, Peer Gynt!)

Ser vi litt nærmere på emnet i vår dagligtale så finner vi eksempelvis setninger som disse på nettet:

"Men vi må huske på at en skoleeksamen, som det nasjonale prøver er, ikke viser det hele bilde i forhold til kompetansen disse studentene innehar." ( https://www.bi.no/om-bi/nyheter/2017/10/bi-stiller-strenge-krav-til-sensur/ )

"Vi jobber fortløpende med å få det hele bilde og vil informere fortløpende til dem som eventuelt blir rammet." ( https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/WEe9r/Her-kan-det-bli-flykaos-torsdag )

Ville man kunne sagt her: "Vi jobber med å få hele det bilde" - ? Tviler sterkt på det. Men uansett, om man kunne det, så er da i det minste likeså rett å snakke om "det hele bilde".

Jeg har ikke ennå klart å komme frem til en regel. Det virker nesten som om betydningen kan variere litt alt ettersom hvor "hele" står i forhold til artikkelen:

"De gikk hele veien fra Bergen til Stavanger" (mest gjengse, selvsagt).
"De gikk ikke den halve veien, men den hele veien fra Bergen til Stavanger."
"De gikk hele den veien fra Bergen til Stavanger

Lenger enn som så har jeg ikke kommet enda. Kanskje et spørsmål for språkrådet?

14.04.18 11:05, Mestermann no
Snille deg, Ibsens norsk fra 1800-tallet kan du ikke legge til grunn, og heller ikke gamle, faste vendinger. Videre:
Når substantivet står i ubestemt form, kan man selvsagt ikke skrive "hele det bilde", men må skrive "det hele
bilde".

Jeg var kanskje upresis. Det er slik at når adjektivet hele står attributivt som hovedegenskap til substantivet, og
substantivet er utstyrt med et underordnet attributivt adjektiv, skal "hele" vanligvis stå først, selv om det nok
finnes unntak:

Jeg så ikke hele det komplekse bildet
I dette tilfellet kom hele det grammatiske systemet til å gi ham hodepine

15.04.18 09:44
Okei. Dette høres jo ganske annerledes ut nå.

Altså burde man skille:

1. "Hele" som det eneste attributet til substantivet

Her forekommer det både et foranstilt og et etterstilt "hele":

  • Han gikk den hele veien.
  • Han gikk hele den veien.

Det har enda ikke blitt gitt en forklaring på når man velger det ene eller andre, men jeg
tror det finnes en forskjell i meningen.

Stiller man hele foran artikkelen fremhever man etter min oppfatning "den". Da er det noe
spesielt ved objektet. Måtte det i eksempelet være lengden av veien eller farene og
vanskene forbundet med å gå den veien.

Det kan virke som om det er underforstått med et eller flere attributter til substantivet
som ikke er nevnt, men allmen kjent: Han gikk hele den (lange, farlige, fryktinngytende,
skremmende, redselsfulle) veien.

På tysk kunne man kanskje valgt et demonstrativpronomen her: Er ist diesen ganzen
(gemeint: langen, gefahrvollen, etc.) Weg gegangen.

Står "hele" derimot etter artikkelen har adjektivet antakelig den vanlige kvantitative
betydningen: "i sin helhet", " ikke bare delvis".

Obs: i faste uttrykk, især sammen med enkelbestemmelse, plasseres "hele" "vanlig", dvs
foran substantivet: "det hele bilde".

2. "Hele" som tilføyning til ytterligere attributter

2.1 "klassisk norsk" (19. og første delen av 20. århundrede)

Her forekommer den "vanlige" ordstillingen, dvs at hele står etter artikkelen og foran de
ytterligere adjektivene: "den hele vide jord", "den hele, fulde frigørelse".

Hvorvidt det også i klassisk norsk forekommer den fordreide ordstillingen har det ikke
drøftet enda.

2.2. "Moderne norsk" (fra andre delen av 20. århundredet til nå)

Kombineres hele med et ytterligere adjektiv står "hele" visst som oftest foran artikkelen,
slik at det ifølge Mestermann måtte blitt til: "Hele den vide jord", "hele den fulle
frigjørelse".

Eller ville det egentlig det? Det spørs jo kanskje. For i begge tilfeller dreier det seg
om enkeltbestemmelse. Så det spørs jo kanskje om det virkelig ville blitt til:

"Men så var der jo denne skumle, uoverstigelige muren mellom deg og hele den fulle
frigørelse."

eller om det ikke forfarende måtte lyde:

"Men så var der jo denne skumle, uoverstigelige muren mellom deg og den hele, fulle
frigørelse."

Men det kan jo diskuteres om det ikke ville blitt til dobbelbestemmelse på norsk uansett:

"Men så var der jo denne skumle, uoverstigelige muren mellom deg og hele den fulle
frigørelsen."

Dette er fortsatt nok så uklart.

Dessuten lurer jeg jo veldig om det i en politirapport virkelig ville ha stått:

"Som følge av ulykken ble hele den bakre delen av bilen ødelagt."

eller om man ikke minst like godt kunne lest:

"Som følge av ulykken ble den hele bakre delen av bilen ødelagt."

Helt klart er nok bildet ikke enda.

15.04.18 11:29, Mestermann no
Jeg gir opp å forklare deg dette når du stadig trekker i tvil hva som er riktig, selv når du får vite hva som er riktig
og hvorfor.

Jeg kan bare bekrefte for deg at det heter: "Som følge av ulykken ble hele den bakre delen av bilen ødelagt". Å
skrive eller si "den hele bakre delen av bilen" må du gjerne gjøre, hvis du vil fremstå som om du er født rundt
1865.

15.04.18 12:52
@Mestermann:

Er ist und bleibt unbelehrbar! (Obwohl mir das Wort "beratungsrestistent" hier noch besser
gefällt.) Da kannst selbst du nichts ausrichten.

15.04.18 13:05
Ja, siden det første svaret helt opplagt var så misledende at man nødig kan betegne det for noe annet enn galt må det vel være lov å forsikre seg flere ganger?

Forresten så er det sant at det finnes et par dusin innlegg hos Google med "hele den bakre delen", men ikke et eneste ett med "den hele bakre delen".

Så da går vi ut fra at "hele" som vanlig skal står foran artikkelen - men bare i tilfellet det står flere attributter ved substantivet.

Fremdeles gjenstår derimot spørsmålet når man bruker den ene eller andre ordstillingen i normalen - altså i det tilfellet at "hele" står helt mutters ålene.

Er den ovenstående formodningen min om reglen altså riktig?

16.04.18 03:00, Mestermann no
Hvis du vil ha privatundervisning i norsk på høyt nivå, foreslår jeg at du mot betaling skaffer deg en norsklærer du
kan be om svar til alle døgnets tider.

19.04.18 07:28
Det er forresten ingen som har bebreided deg for å ha gitt et potensielt misledende svar.
Sånt skjer jo lett. Men da må det vel også være lov å henvise til det og å stille
spørsmålstegn etter de svarene som virker "uferdige". Om du i så fall enten ikke gidder å
gå videre i detaljer eller ikke vet svarene selv er jo heller ikke det noe som gir en
grunn til bebreidelser. Jeg synes du gjør en kjempeflott jobb her inne.
Om du så bare hadde tålt at også dine utsagn blir satt på prøve fra tid til annen og at
det kan skje at folk får lyst til å gå enda dypere i detaljer. sukk.

12.04.18 08:01
En del eldre folk viser jo fremdeles at de er gift med en sånn der ring. Hva sier man om dette på norsk: han bærer en ektering? Han bærer en ekteskapsring? Han bærer en giftermålsring? Han har på seg en ..? Alt dette høres jo litt rart ut....

12.04.18 08:18, Mestermann no
Man bærer en ring. I dette tilfelle en giftering. Evt. kan man si at man har en giftering på fingeren. Men «ha på
seg» bruker vi om plagg.

12.04.18 08:25
Ikke: «sånn der». Det er svensk. Enten «med en sånn ring», eller bare «med en ring».

Å vise at man er gift ved å bære ring gjør de aller fleste ektefolk, uansett alder.

12.04.18 08:51, Mestermann no
Jeg er forsåvidt enig. Det er nok å stille spørsmålet. Det er ikke samtidig nødvendig å gjøre rede for sitt inntrykk
av eller synspunkt på hvem som bærer eller ikke bærer giftering i våre dager. Det distraherer bare fra spørsmålet.

13.04.18 22:05
"Sånn der" er ikke svensk. For noe tøv.

14.04.18 03:03, Mestermann no
Nei, det er nok riktig. Men det er vel heller ikke spesielt god, skriftlig norsk å skrive "en sånn der ring".

14.04.18 10:14
Det er jo sant.

11.04.18 12:13
Hei alle sammen,

Eine unverstædnlichkeit in einem Roman:
Was ist denn ein "spaner".
Ich habe die Übersetzung "verdeckter Ermittler" gefunden, aber kann es auch etwas anderes sein? Der Kontext lässt eher auf "Zuhälter" schließen.

"han så spanere med hvite glis slå ned på de prostituerte som forsøkte å stikke seg vekk i portrom."

Danke, Lisa

11.04.18 12:55
"Slå ned på" hört sich doch sehr nach verdeckter Ermittler an, oder nicht? Ein Zuhälter würde das jedenfalls nicht tun (und nein, ein "spaner" ist in jedem Fall einer, der "spant", auch wenn man sich eventuell denken könnte, dass das nicht immer ein Polizist sein muss).

11.04.18 13:46
Es lohnt sich meistens, zunächst einmal in NAOB nachzuschlagen:
https://www.naob.no/ordbok/spaner

11.04.18 13:54
slå ned på
om person
kaste seg over, gå løs på (for å ta i besittelse, utnytte, eller for kritisere, straffe)

F.eks. "læreren slo hardt ned på oppførselen til elevene"

11.04.18 07:32
Hvorfor er det egentlig lov å si "Vi vet at vi ingenting vet" på norsk? Ville ikke den vanlige ordstillingen vært: vi vet at vi ikke vet noe(n ting) / vi vet at vi vet ingenting?

Likevel støtter man jo allesteds på den rare ordstillingen, for eksempel:

"På sin hvileløse søken etter holdbare svar inntok Sokrates en radikalt undrende og spørrende posisjon. «Jeg vet at jeg ingenting vet» var ett av hans berømte credo."

(Wikipedia.no om filosofisk praksis).

Forekommer sånne setninger som er snudd opp ned etter min språkfølelse også i andre sammenheng?

11.04.18 08:55
Jo, det ville være vanlig ordstilling.
Det er mulig det finnes en forklaring gjennom diakron grammatikk, men jeg vil anta det har mer med poetiske virkemidler etc. å gjøre. I dikt, sanger, fortellinger finner du alltids spesielle konstruksjoner. Vil påstå det ikke er annerledes i tysk, uten at jeg på stående fot kommer på et konkret eksempel.
"Jeg vet at jeg ingenting vet" er mer bemerkelsesverdig enn et helt hverdagslig "jeg vet at jeg ikke vet noe". Og det har bedre klang, rytme, rim.
Kanskje bruker du det meget pene "allesteds" istedet for vanlig "overalt" av samme grunn? :)
-Tutankoopa

11.04.18 09:11, Mestermann no
Ja, det er et stilspørsmål, som Tutankoopa skriver. Når man på norsk enkelte ganger fraviker den normale
ordstillingen og tyr til en ordstilling som ligner mer på tysk ordstilling, som her, er det ofte i faste uttrykk, i
poetiske uttrykk eller i vitenskapelige eller filosofiske uttrykk, for å oppnå en særlig distinksjon - eller gjøre noe
mer bemerkelsesverdig, som T. skriver.

Norsk og dansk hadde langt tidligere en ordstilling som lignet mer på den tyske. Rester av dette har overlevd i et
bestemt stilnivå, som her. Dette er allikevel et stilistisk virkemiddel man skal omgås med stor forsiktighet, ellers
risikerer man å skrive "kansellistil".

11.04.18 20:19
Hei Tutankoopa og Mestermann,

tusen takk! Det var ikke jeg klar over. Atter en gang viser det seg at det ingen ende vil ta med å lære seg all de finurlighetene norsk har å by på. Og å utslette alle de grove feilene i et fullstendig forstøvet norsk.

P.S. Allesteds hørtes stiligere ut for meg enn overalt.

Hyggelig kveld

11.04.18 20:34, Mestermann no
Alle språk er fulle av finurligheter, men man oppdager dem ikke så lett i sitt eget hovedspråk, for der er man vant
til dem.

"Allesteds" er nok et ganske stilig ord, men klinger nok på moderne norsk veldig gammelmodig og høytidelig, som
i "Gud er allestedsnærværende". Skjønt jeg tror nok man i Den norske kirke i dag sier at "Gud er alle steder", eller
"Gud er overalt", og det er også disse ordene vi vanligvis ellers bruker på norsk i dag. "Allesteds" brukes på
moderne norsk først og fremst som første ledd i sammensatte ord som nevnte "allestedsnærværende" eller
"allestedsfra" (i motsetning til "ingenstedsfra"). På dansk, derimot, sier man fremdeles "allesteds" i
sammenhenger der vi på norsk sier "overalt" eller "alle steder". Men dansk er dansk, og ikke norsk.

11.04.18 20:52
Ok, ytterligere takk. Ska'kje bruke det ordet lenger.

11.04.18 20:55
Men "noensteds" får jeg vel fortsatt lov til å si :-) i stedet for "et eller annet sted" eller "noe sted"

11.04.18 22:42
ok for min del ...

12.04.18 07:43
Handler ikke om at du ikke skal bruke ordet, bare vær var på at det er en distingvert måte å si «overalt» på. I en
argumenterende tekst helt flott som variert ordforråd, men ute blant ukjente mennesker kan du fort bli misforstått
eller f.eks. oppfattet som pretensiøs e.l.
Noensteds er vel samme sak, også «danskete». Fint ord, men vanligvis sier man «noe sted».
-Tutankoopa

12.04.18 18:01
Mange takk Tutankoopa!

11.04.18 01:52
Stichwörter: Garnele, Krabbe, krabber, pule, pulen, reker
Hei.

"Krabben pulen" blir oversatt i ordbok med "Pille reker". Men - på norsk betyr jo dette ordet noe helt annet (det er en forkortelse av det latinske ordet "copulare" som betyr å ha seksuellt samkvem/leie.)

Bruker man "pulen" om å ha sex også på tysk, eller er dette et særnorskt fenomen? (Jeg vet at et av uttrykkene som brukes er "bumsen").

Perkins

11.04.18 03:23
Nein, Perkins, im Deutschen hat das Verb "pulen" nichts mit Geschlechtsverkehr zu tun.

Zur Etymologie kann ich dir nur folgende Erläuterungen anbieten, die letztlich leider ein
bisschen
unbefriedigend sind:

"pulen Vb. ‘sich mit den Fingern an etw. zu schaffen machen, bohren’, seit dem 18. Jh. in
nordd. Texten. Mnd. nd. pūlen ‘Hülsen, Schoten von der Frucht abmachen, mit den Fingern
langsam und mühsam losmachen, klauben, bohren, eine mühsame Arbeit verrichten’. Vgl.
mnd. pūle f., nd. Pūle, Pōl, Pāle ‘Schale, Hülse’. Herkunft ungeklärt."

Gruß
Birgit

11.04.18 05:39, Mestermann no
Etymologisk er "pule" og "pulen" beslektet. På norsk, dansk og svensk ("pula") har vi lånt ordet fra
middelnedertysk "pulen", som er det ordet Birgit beskriver, og som altså betyr å åpne, fjerne skall med fingrene.
Det er også beslektet med engelsk "pull".

Imidlertid betyr disse tre ordene, "pule", "pulen" og "pull" høyst forskjellige ting på de forskjellige språkene.

11.04.18 10:24
Hei Perkins,

I ordboka Plattdeutsch - Hochdeutsch von Sass wird pulen mit klauben übersetzt.

Klauben laut Duden:

klau|ben <sw. V.; hat> [mhd. kluben, ahd. klubon]: 1. a) (landsch.) etw. mühsam u. einzeln, eins nach dem anderen [mit den Fingerspitzen] aus od. von etw. entfernen: die Krümel vom Polster k.; b) (Bergmannsspr.) (brauchbare Stücke) aussondern: Kohle aus dem Geförderten k. 2. a) (bes. südd., österr. ugs.) Stück für Stück auf-, wegnehmen: Kartoffeln, Beeren k.; b) (landsch.) durch Klauben (1 a) [aus]sortieren, [aus]lesen: Erbsen k.;
(c) Dudenverlag

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

11.04.18 11:57
Ord som begynner på p, er nesten alltid lånord eller av ukjent opphav (som Birgit skriver ang. pulen).

11.04.18 13:53
Overveldende takk.

Perkins

11.04.18 16:33, Geissler de
„Krabben pulen“ vereint gleich zwei falsche Freunde. Eine Krabbe ist keine krabbe, und
pulen ist nicht pule.

11.04.18 21:52
Hvorfor er ikke en krabbe en Krabbe da? Ikke det at jeg hevder den er det. Men under NAOB står det om krabbe:

krabbe: krepsdyr i infraordenen krabber, infraorden av tifotkreps med bare ett par klosakser og bredt, kraftig ryggskjold

Og om Krabbe heter det i Wikipedia:

Die Krabben – auch echte Krabben oder Kurzschwanzkrebse – sind mit ca. 6800 Arten die größte Infraordnung der Ordnung Zehnfußkrebse.

?

11.04.18 22:59, Mestermann no
Begrepsparet krabbe og reke har skapt forvirring for mang en nordmann i Tyskland og for tyskere i Norge.

På norsk betegner krabbe utelukkende forskjellige former for krepsdyr av tifotingenes infraorden, med to klør og
et panser. Strandkrabber, kongekrabber, taskekrabber og svømmekrabber er eksempler på krabber. På tysk kalles
disse for Krabben.

Men på tysk bruker man ofte også betegnelsen Krabben for reker, som er et ganske annet krepsdyr, nemlig det
lille dyret vi piller skallet av. Tysk Krabben er her til dels handelsnavnet. Så vidt jeg har forstått, er den korrekte
betegnelsen på dyret på tysk Garnele eller Krevette. Men man sier ofte altså Krabbe, både i handel og dagligtale.

Når en nordmann i Tyskland bestiller to krabber, kan det altså fort oppstå visse misforståelser.

11.04.18 23:31, Geissler de
Det er riktig at „Krabbe“ kan bety både krabbe og reke. Men når man snakker om „Krabben
pulen“, er det ganske entydig at det dreier seg om reker.

12.04.18 00:23, Mestermann no
Selvsagt. Men som du selv skrev, Geissler, så har "Krabben pulen" "falske venner" på norsk, nemlig "å pule
krabber". Dette virket ikke helt klart for 21:52, iallfall ikke hva dyrearten angikk. :-)

12.04.18 05:48
Som tysker ville jeg jo aldri sagt Krabbe om en Shrimp. Men nå da du sier det kommer jeg jo på det at antakelig særlig nordtyskere gjerne tar feil her og kan betegne en reke for en krabbe - noe som høres fullstendig feil ut for meg.

Det er sant: Det kan være vanskelig å forklare en nordtysker at ordet Nordseekrabbe er feil for en Shrimp. Denne erfaringen har jeg allerede vært utsatt for. Jeg høstet jo bare skir indignasjon som følge av mine opplysningsforsøk.

https://www.alex-menue.de/unterschied-zwischen-krabben-scampi-shrimps-und-garnel...

Ærlig talt ville jeg heller aldri kommet med det der løyne "pulen" som betegnelse for det å skrelle en reke. Men sant nok blir dette ordet også brukt i mediene. Kanskje den tospråklige bakgrunnen står litt i veien for meg her. Men "pulen" altså - det er jo ikke et skikkelig sørtysk ord heller...

Det for være som det vil. Til syvende og sist må vi altså konkludere med at en krabbe absolutt er en Krabbe - korrekte språkbruk på tysk underforstått. Bare for de tyskere som bruker ordet feilaktig også om reker fremstår det som tilsynelatende "falsk venn". Men egentlig er det en "falsk falsk venn" ;-).

12.04.18 08:32
«Shrimp» er iallfall ikke riktig tysk. Det er engelsk.

Krabben er et svært utbredt ord for reker på tysk - så utbredt at det ikke kan regnes som en feil. Duden har det
som synonym til Garnele. Med Nord- og Syd-Tyskland har ikke denne «feilen» noe å gjøre. Det er bare
spekulasjon.

Pulen for å pille rekeskall er det vanligste ordet. Det er helt korrekt. Det er ikke så veldig interessant at du
personlig har noe annet på følelsen.

Og bitte: ikke «løyne» og»skire». Løyen bruker man bare i Bergen. «Skir» har for lengst gått ut av bruk. I dag:
ren.

12.04.18 08:46, Mestermann no
Jeg tror vi skal la det med nord og sør ligge. Det er iallfall sikkert at mange tyskere bruker ordet Krabbe når de
mener Garnele eller Krevette. Endel sier også "shrimp", men det er nok et lånord som ganske nylig er hentet inn,
muligens pga. forvirringen. Når såpass mange bruker ordet "Krabbe" for "reke", så kan det neppe regnes som feil,
selv om det muligens var en feil i utgangspunktet. "Krabben" er da også som nevnt betegnelsen for reker som
handelsvare.

Men at "pulen" er riktig å bruke her, er det neppe noen grunn til å tvile på, selv om man ikke bruker det selv. Iflg.
Duden er "pulen" dss. "sich mit den Fingern an etwas zu schaffen machen, um kleine Stücke davon zu entfernen,
um etwas davon abzuziehen oder dergleichen". Man kan selvsagt si "Schalen entfernen" el.l., men jeg har ennå til
gode å høre en tysker si dette om å pille reker. :-)

12.04.18 10:29
Hei alle sammen,

Bare et ord til. I områdene Ostfriesland, Bremen, Bremerhafen heter nordtyske "Krabben" Granat. De er ikke eksplosivt men det er tyske "babykrabber" slik som i stor form her hjemme i Norge kalles reker.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

12.04.18 12:09
Løyen er neppe et løyent ord i Norge. Men selv om det forekom især Bergen ville det jo ikke "bare" forekommet der. I stor område Bergen bor omtrent en tiendedel av alle nordmenn. Så det er det jo all grunn til å bruke løyen som ord... Skir kan jeg ikke si noe om. Det er et ord jeg ble lært å bruke her i forumet. Likeså som lutter...

12.04.18 12:32
Løyent er et dialektord som du sikkert kan bruke i Bergen, men mange nordmenn (kanskje de fleste?) vil ikke
forstå hva du mener. Dette er et forum for norsk bokmål og nynorsk, ikke for bergensk - spesielt ikke for bergensk
slik det ble snakket for 50 år siden. Du vil vel heller ikke skrive plattyske ord på tysk i forumet, men holde deg til
høytysk. Bergensk er ikke skriftspråk.

Skir og lutter brukes bare i bestemte, faste uttrykk og sammenhenger. Du kan ikke bruke «skir» i stedet for «ren»
uten videre.

12.04.18 12:54
Hei 12.32,

Ikke heller jeg har hørt ord som "skir" eller "løyen". Løye kjenner jeg bare i sammenheng med av vinden løyer.
For all del, jeg kjenner ikke alle norske ord. Jeg bare undres at jeg fand både "skir" og "løyen" i - Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner - fra Kunnskapsforlaget 2005? Er det kanskje ikke bare Bergensk dialekt-ord?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

12.04.18 15:36, Mestermann no
Løyen er ganske riktig et dialektord. Det kommer av løye, som igjen kommer fra norrønt hlǿgja, "få til å le". På
bokmål i resten av landet kjenner vi igjen roten i ordet "løyer" (egentlig flertall av substantivet en løye), som betyr
moro, spillopper, spetakkel, spøk, gjøn:

Hun var full av løyer
Bare moro og løyer
Barnslige løyer
Studenterløyer
osv.

Som adjektiv brukes "løyen(t)" og "løyne" bare på deler av Vestlandet, og vil ofte ikke bli forstått i resten av
landet, selv om man også andre steder kjenner til "løyer".

"Skir" i betydningen ren, klar, brukes mest i poetisk språk eller i faste uttrykk:

Det skire vårlyset
Skirt gull
Den skire løgn

Selv om "skir" betyr ren, klar, er det temmelig alderdommelig og det ser nokså besynderlig ut hvis man setter det
inn som synonym for et av disse. Det bør nok omgås med forsiktighet.

Når det gjelder "lutter", som også betyr "ren", eller også "ublandet", "ikke annet enn", så er også dette et nokså
arkaisk ord. Opprinnelsen er forøvrig den samme som til tysk "lauter", men brukes på langt nær så hyppig, og
nesten bare i faste eller sammensatte uttrykk:
Lutter glede
Lutter harmoni
Være lutter øre

12.04.18 15:48, Geissler de
Skir hadde jeg faktisk ikke hørt før, men det er umiddelbart forståelig for en
tyskspråklig, siden vi har ordet "schier", som betyr akkurat det samme. Og forøvrig finnes
jo også engelsk "sheer".

12.04.18 16:05, Geissler de
Forresten er jeg enig i at "pulen" er et nordtysk ord, som de færreste i sør har i sitt
aktive ordforråd, hvis de skjønner det i det hele tatt. Jeg husker faktisk første gang
jeg hørte det, og da var jeg student. Den gang var jeg på restaurant med flere andre,
og ei jente fra Hamburg snakket om hvor mye "Krabben" hun hadde "gepult" i sitt liv.

Om jeg hadde måttet snakke om det, ville jeg nok brukt ordet "schälen". Men det er
temmelig lite med krabbefiske her nede.

Når det gjelder "Krabbe", så får man bare akseptere at det er det det heter på
kjøkkenspråket. Å insistere på at det er feil blir like latterlig som de som påstår at
"Schraubenzieher" er feil og at det må hete "Schraubendreher".

12.04.18 17:31
Hei Mestermann og Geissler,

takk for forklaringene. Jeg så bare i et av ordbøkene for å se hva der stå om begrepene løyen og skir. Derfor skrev jeg det her på nettet. Som skrevet, jeg hadde ikke hørt ordene før.
Til Geissler kan jeg si at det fins en sang fra Torfrock (Flensburg gruppe med Klaus og Klaus - Nordfriesland? -): Carola, ick hef di in de Køk Krabben puln sehn = Hochdeutsch: Carola ich habe dich in der Küche Krabben schälen gesehen.

God fredag fra Claus og takk for at dere forklarer så tolmådig til en uviten.

12.04.18 19:29
Hei alle dere,

ja, men da har vi jo et mer eller mindre felles syn på saken - ?

Det viktigste som man - som så mang en gang - kan konkludere med her, er vel at det ikke finnes det ene riktige svaret.

"Løyen" forekommer antakelig ikke så ofte på østkanten. Og dette innebærer mest sannsynlig også at ordet heller ikke forekommer så ofte i de norske "main mediene" - siden disse er sterkt preget av "østlandsk". Det må man jo bare konsedere.

Omvendt kan man jo neppe nekte vestlandsk-talende å benytte seg av dette ordet, heller ikke å erklære det for "gått ut av dato". Ikke med hele 12.000 innlegg av ordet "løyen" hos Google.

Om ordet ble brukt hyppigere for en 50 år siden enn i dag kan jeg ikke si noe om. Men et ord som var helt kurant for en 30, 40 år siden utslettes jo sjelden i et sånt kort tidsrom. I og med at mange av de folkene som brukte ordet den gang fortsatt lever i dag.

Samme gjelder etter mine begrep for Krabbe og pulen. Måtte Krabbe som betegnelse for reke være aldri så feil - sett fra et rent vitenskapelig hold, så har jo Geissler selvsagt rett at det er ingen vits i å krangle om det med folk.

For i Nordtyskland er det så vanlig å si Krabbe om en reke at det nærmest ikke kan regnes som feil lenger. Likeledes er "pulen" et tysk ord hvis bruk man må akseptere. Men det må også være lov å henvise til det faktum at ordet ikke er gjengse i Sørtyskland. En (ekte) sørtysker kommer til anse dette ordet som typisk nordtysk og tilmed fremmedartet. Å høre dette ordet på statlig TV høres rart ut. Kanskje på en tilsvarende måte som en østlending synes at ordet "løyen" er et løyent ord - ?

Jeg mener vi burde anse den språklige mangfold snarere som berikelse enn som trussel. Men også jeg skal freidig innrømme at det ikke er lett.

For det ene er det jo kult å utvide sine språklige kunnskaper, å kunne variere og å danse på språkets flom - uten å måtte nøle, dvele ved hvert bidige ord.

For det andre har det seg unektelig slik at de aller fleste liker seg best i sin egen talemåte, sin egen dialekt. Språket er mye mer "fedreland" og heimstad enn de aller fleste er seg klar over. Språket har ekstremt mye å si om det å føle seg hjemme, å føle seg kjent, om det å møte andre med enten mistro eller tiltro. Dette er inngrodd i de aller fleste av oss. Språket er menneskets luktesans...

14.04.18 01:34
So langsam frage ich mich, wieso ich hier überhaupt noch etwas schreibe. Bereits in meiner
Antwort auf Perkins' Frage steht, dass sich das Wort "pulen" seit dem 18. Jh. in
norddeutschen Texten findet und mittelniederdeutsche bzw. niederdeutsche Wurzeln hat.
Wieso dann noch ellenlang darüber diskutiert wird, dass es nicht gerade ein bairisches
Dialektwort ist (Ironie aus!), kann ich nicht nachvollziehen.

Im Übrigen interessiert es mich nicht die Bohne, ob ein echter Süddeutscher mit diesem Wort
etwas anfangen kann oder nicht.

Gruß
Birgit

PS: Mein letzter Satz ist nicht gegen dich gerichtet, Geissler. Mich regt nur unser
"unechter" Norweger, der offensichtlich zu allen Fragen seinen Senf dazugeben muss,
mittlerweile so auf, dass ich ernsthaft darüber nachdenke, mich aus dem Forum zu
verabschieden.

14.04.18 03:07, Mestermann no
Når verdifulle bidragsytere til forumet, som Birgit (og hun er ikke alene), etter hvert begynner å spørre seg om det
er verd å bidra her pga. den ekstensive virksomheten til den det her siktes til, bør vedkommende også spørre seg
selv om han har feil innfallsvinkel til forumet og dets funksjon. Det er ikke nødvendig å henge stadig ytterligere
kommentarer til spørsmål som allerede er fullt ut besvart.

Fortsetter dette, må moderatorene vurdere å innføre enda strengere regler for hvilke kommentarer som kan bli
stående.

Vi kan ikke ha det slik at én person dominerer forumet hverken med sine spørsmål, svar eller utallige kommentarer
og svar til svarene.

15.04.18 01:46
Hei igjen.

Om jeg må få lov: Jeg høstet jo bare skir indignasjon som følge av mine opplysningsforsøk. Kan det være en hørefeil her? Vi sier vel "skjær" ("gjerne også ren og skjær") indignasjon? Skir har jeg aldri hørt før.

I stor område Bergen , Vi skriver "storområdet" når det er ment ett spesielt område

Claus, om jeg må få lov:"Ikke heller jeg" skal være "ikke jeg heller"

Jeg så bare i et av ordbøkene for å se hva der stå om begrepene løyen og skir Jeg så bare i en av ordbøkene for å finne ut hva som står der

Håper ikke jeg tråkker noen på tærne med rettelsene.

Perkins.

PS. Det burde vært innført obligatorisk underskrift på innleggene så man har navn når man vil rette

DS.

15.04.18 02:31, Mestermann no
Skir og skjær i betydningen "ren", "klar", er etymologisk beslektede ord, men de er ikke samme ord. Begge
brukes sjelden.

"Skjær" forekommer nok oftere enn "skir", men så å si bestandig i faste uttrykk, som "ren og skjær".

Storområde(t) skrives alltid som ett ord, aldri som "stor område".

15.04.18 17:14
Mange takk for rettelsene, Perkins! Nei da, tror ikke du trakker noen på tærene med dem! Tvert i mot. Flott. Alt for sjelden blir det gitt slike opplysninger her. Som brukerne så såre har bruk for for å komme seg et bittelite steg videre. Men det er møysommelig å forbedre andres feil. Utvilsomt...

Ha en fin aften...

16.04.18 03:45, Mestermann no
@17:14: Du må slutte med å henge ytterligere og stadig ytterligere unødvendige haler på alt som skrives her. Du
er blitt bedt om å slutte med denne virksomheten en rekke ganger. Forumet er ikke ditt private kollokvium eller
klasserom. Du må vise tilbakeholdenhet. Hvis du ikke tar disse oppfordingene tilfølge, må alle dine innlegg av
denne typen slettes. Du ødelegger forumet på denne måten. Dette sagt i beste mening, skjønt for siste gang.

16.04.18 16:54
Hvem mener du, Mestermann? Jeg er jo skjelden inne på forumet så hvis du irriterer deg over det jeg skriver synes jeg det er rart.

Har aldri ment å ødelegge for noen men har en genuin interesse for tysk.

Perkins.

16.04.18 17:15, Mestermann no
Det er ikke deg jeg sikter til, Perkins. Jeg må ha forvekslet deg med en annen.

17.04.18 10:41
@Perkins:

Hier hat niemand dich gemeint, Perkins, auch ich nicht. Derjenige, um den es geht, heißt
Björn. Aber seit er hier für sein von Mestermann geschildertes Verhalten von verschiedenen
Forumsteilnehmern zum Teil heftig kritisiert wird, postet er nur noch anonym. Zumindest
denkt er, er bliebe anonym...

Herzliche Grüße
Birgit

11.04.18 00:11, Mestermann
En melding til forumets brukere fra moderatorene

Innlegg som ikke har språk som hovedtema, eller som forsøker å bringe andre diskusjonstema eller bestemte
synspunkter inn i forumet ved å anknytte dem til språkrelaterte tema, blir slettet uten videre. Det er tidligere blitt
gitt flere advarsler om dette.

11.04.18 06:14
Også når det gjelder tips om bøker eller filmer som kan hjelpe til å forbedre de språklige kunnskapene? Det var da synd. Jeg skulle gjerne blitt tipset om interessante norske TV-serie for eksempel.

11.04.18 09:05, Mestermann no
Det er selvsagt mulig å anbefale bøker eller filmer på språklig grunnlag, slik det alltid har vært. Hvis du leser
meldingen over, vil du se at det ikke står noe om bøker eller filmer der. Det står at forsøk på å bringe andre
diskusjonstema eller bestemte synspunkter inn i forumet ved å anknytte dem til språklige tema, mao. ved å
kamuflere dem som sådanne, blir slettet.

09.04.18 21:27
Hvordan ville man oversatt indirekte Rede til norsk? I en setning som denne her for eksempel:

"Menschen mit niedrigem sozioökonomischen Status hätten im Schnitt eine fünf bis zehn Jahre niedrigere Lebenserwartung - und 10 bis 20 weniger krankheitsfreie Jahre vor sich als Angehörige höherer sozioökonomischer Schichten." ( fra Piegel)

Mennesker med lavere sosioøkonomisk status skal ha en gjennomsnittlig fem til ti år mindre livsforventning og ti til tjue år mindre sykdomsfrie leveår å se fremover til enn medlemmene til lagene med høyere sosial status.

10.04.18 01:38, Mestermann no
Dette ville man oversatt uten konjunktiv, i indikativ, for eksempel slik:

Mennesker med lavere sosioøkonimisk status har gjennomsnittlig fem til ti år lavere forventet levealder, og ti til
tjue færre forventede sykdomsfrie leveår enn folk fra høyere sosiale lag.

Det hypotetiske aspektet er vanligvis underforstått når det handler om resultatene av en undersøkelse, som her.
Dersom det hypotetiske aspektet må understrekes, kan det gjøres på forskjellige måter:

Ifølge undersøkelsen skal mennesker med lavere sosioøkonomisk status ha gjennomsnittilig fem til ti år lavere..."
osv.

10.04.18 06:02
Oi. Mange takk for forklaringen og forbedringen!

09.04.18 13:59
Stichwörter:
Hei

å få hat soooo viele Bedeutungen laut Heinzelnisse. Daher weiß ich manchmal nicht wie ich es übersetzen soll... So auch in folgendem Satz.

Nansen fikk bygd et spesialskip, Fram, som var sterkt nok til å tåle isens bevegelser.

få= bekommen ---> Nansen bekam es gebaut= es wurde ihm gebaut
få= können---> Nansen konnte es bauen= hat es selber gebaut
få= müssen ---> Nansen musste es bauen

Woher weiß ich was gemeint ist?

09.04.18 14:14
Nansen fikk bygd et skip = Er bekam es gebaut.
Nansen fikk bygge et skip / Nansen fikk lov til å bygge et skip = Er durfte ein Schiff bauen (siehe Tempusunterschied)
Nansen fikk bygge et skip! = Er musste ein Schiff bauen

Die letzte Alternative ist seltener und eine ironische Bedeutung. Erkennbar am Ton, im Text vielleicht an andere Hilfsmittel, wie zum Beispiel Ausrufezeichen oder "være så god".

Paradebeispiel: Nei, du får vær så god spise opp maten din, gutt!

09.04.18 14:19
Dankeschön!

09.04.18 20:05
MEN: atter en gang det ikke helt så enkelt. For om ikke jeg tar feilt nå så kunne faktisk "han fikk bygd et skip" også betydd: han fikk det til å bygge et skip (selv). Og jeg lurer veldig med min sterkt begrensete kunnskap om og i norsk om ikke det også kunne bety: han fikk det til å få bygget et skip eller han forårsaket at et skip ble bygget for han. Alt dette ville man jo gjengitt særskilt på tysk mens alt dette kan ligge i denne ene setningen. Tror jeg da. Man må neste føle etter hva som er ment avhengig av konteksten. Men vi får høre om ekte nordmenn samtykker med min språkfølelse her eller om jeg tar feil....

09.04.18 20:11
Han fikk til ( å bygge ) et skip.
Er hat's selbst geschafft.

09.04.18 20:20
Ja, det er klart. Men "den drukknende fikk reddet seg på en stein i siste liten" betyr jo ikke at han som var i ferd med å drukne ble reddet av andre. Tvert i mot. Og når jeg føler dypt etter så mener jeg at dette kunne ha vært en idiomatisk uttrykksmåte. Men jeg kan ta feil selvsagt....

09.04.18 21:06
Bare se her, du:

http://www.google.de/search?q=%22fikk+reddet+seg%22&oq=%22fikk+reddet+seg%2...

Likevel skal ikke jeg påstå at de ynkelige tydningsforsøkene mine er rette.

10.04.18 01:41, Mestermann no
Å få bygget et skip betyr utelukkende at man får noen andre til å bygge det for seg. Nansen var altså byggherre,
men bygde selvsagt ikke Fram selv. Det gjorde skipsbyggerne.

10.04.18 06:24
Ja, men nå var det jo ikke om det hva denne setningen her betyr. For vi vet jo alle hva som er ment her. Men snarere om hva en konstruksjon med "å få gjort noe" kan bety i all alminnelighet.

"Han fikk ryddet bopelen sin før besøket inntraff"

Kan ikke en setning som den ovenstående bety:

  • Han rakk å rydde bopelen sin selv før besøket inntraff.
  • Han lot bopelen sin rydde før besøket inntraff.
  • På en annens foranledning ble bopelen hans ryddet før besøket inntraff.

Jeg mener nesten at alt dette kan være innbefattet i et utsagn som dette alt ettersom kontekst. Er det helt feil?

Hyggelig dag!

10.04.18 07:07, Mestermann no
Jo, forsåvidt.

"Jeg fikk ryddet huset før jeg fikk besøk" vil vanligvis bety at jeg ryddet huset selv, ikke at jeg lot det rydde av
andre eller at en annen lot det rydde. Selv om setningen forsåvidt er tvetydig, er det jo vanligvis slik at man selv
rydder huset før man får besøk. Det er den ene grunnen. Den andre ligger i at "få" kan brukes på svært mange
måter. I en setning som den ovennevnte vil det bety det samme som "å rekke" eller ha anledning til.

Jeg fikk ikke ryddet huset før dere kom = jeg rakk ikke å rydde huset før dere kom
Jeg fikk ikke skrevet søknaden i dag, heller = heller ikke i dag rakk jeg å skrive den
Jeg fikk sendt brevet før klokken 17 = jeg rakk å sende det innen kl. 17
Jeg får ikke hentet barna i barnehagen, kan du gjøre det for meg? = jeg rekker ikke å hente dem i dag, kan du
hente dem for meg?
osv.

Å få bygget et hus eller få tatt et passbilde er setninger med en annen betydning av å få: Her brukes "få" om noe
man lar gjøre, eller som blir gjort for en:

Jeg fikk bygget et tilbygg til huset = det ble bygget på min foranledning
Jeg må til frisøren og få klippet håret = frisøren skal klippe håret mitt
Han fikk benet amputert etter ulykken = kirurgene fjernet benet hans
osv.

10.04.18 10:57
Det var mye mobbing på skolen. Blant annet fikk han skamklippet hårene sine.
Det var mye krangel med herredsstyre. Men til syvende og sist fikk Jan bygd huset sitt.
Slavene fikk bygd en båt som de transportertes med til Amerika.
Robinson Crusoe fikk bygd en båt som han klarte å komme seg bort fra den forlatte øyen med.

Her ser man jo godt at det er helt avhengig av sammenhengen hva det betyr....

10.04.18 18:27
Tusen hjertelig takk, Mestermann...

10.04.18 22:36
Wäre auch die nachfolgende Übersetzung des Satzes mit Nansen und der Fram zulässig? --->

Nansen ließ (sich) ein spezielles Schiff bauen, ...

Gruß
Birgit

10.04.18 23:51
Absolutt, ville jeg sagt. Det var just sånn jeg ville oversatt det. Etter mine begrep er det også dette Mestermann gir uttrykk for med sin setning:

"Her brukes "få" om noe man lar gjøre, eller som blir gjort for en".

Das zeigt ja gerade die extreme Flexibilität des Ausdrucks *få + PPP":

...ließ bauen
...bekam gebaut
...schaffte es, zu bauen
...durfte bauen

09.04.18 13:49
Wie übersetze ich folgenden Satz?

Ostehøvelen er også et symbol på vår levemåte, mener enkelte, i alle fall slik de mener vi levde før oljeinntektene forandret landet.

Der hervorgehobene Teil macht mir Schwierigkeiten....

09.04.18 14:02, Geissler de
I alle fall = jedenfalls

Die Struktur mit dem eingeschobenen "de mener" (was ein Nebensatz ist) kann ein
bisschen verwirren.

Ich würde den Satz so übersetzen:

Der Käsehobel ist auch ein Symbol für unsere Lebensweise, finden manche, jedenfalls die
Weise slik, in der wir ihrer Meinung nach [de mener] lebten, bevor der Ölreichtum
das Land veränderte

09.04.18 14:54
Danke!

Das kleine Wörtchen slik hat mich tatsächlich verwirrt...

09.04.18 13:42
Stichwörter: åpningsfrase
Wie sagt man åpningsfrase auf deutsch?

Danke vorab!

09.04.18 13:58, Mestermann no
Öffnungsphrase.

09.04.18 13:59
takk!

09.04.18 14:04, Geissler de
Kommt ein bisschen auf den Kontext an. Wenn wir von Musik sprechen, könnte
"Eröffnungsphrase" passen. Bei einem Text würden wir vom "einleitenden Satz" sprechen.

09.04.18 16:32
Danke Geissler

09.04.18 12:49
Stichwörter: forskjell
Hei

Folgender Satz steht so auf meinem bekommenen Arbeitsblatt:

Skriftspråket var dansk, men det var veldig forskjell fra det språket folk snakket rundt om i landet.

die Konstruktion det var veldig foskjell verwirrt mich... Ich kannte forskjell als Substantiv oder forskjellig in Kombination mit være....

Kann das jemand erklären?

Sandra

09.04.18 13:56, Mestermann no
Liebe Sandra, hier ist forskjell ein Substantiv, aber ohne unbestimmte Artikel. Das kommt mitunter in
verschiedenen Ausdrücken vor:

Om sommeren er det i Nord-Norge ikke forskjell på dag og natt
Det er forskjell på folk
Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker

09.04.18 14:01
Vielen, vielen Dank für die Hilfe Mestermann :)

Sandra

09.04.18 14:02
Und veldig er Adjektiv (ikke trådstarter)
Like godt "en stor forskjell fra"...
Uebrigens:
Til forskjellige fra = im Unterschied zu

09.04.18 17:14
Til forskjellige fra geht nicht. Til forkjell fra

09.04.18 20:09
Stemmer. Unnskyld. Jeg mente skrive til forskjell fra. Her var det autokorreksen som gjorde seg bemerkbart - uten at jeg la merke til det selv på det muselille displayet til smartfonen...

09.04.18 21:10
Und Korrektur der Korrektur: forskjell

09.04.18 22:16
Men jeg skrev jo dette nå =|8-o] ?

10.04.18 08:57
jo, men ikke 17:14

10.04.18 22:52
Stemmer, takk.

09.04.18 12:29
Stichwörter: å nå fram til
Hallo

Senere i 1911 ble en annen ekspedisjon, ledet av Roald Amundsen, den første som nådde fram til Sydpolen.

å nå fram til --> vordringen bis?

09.04.18 12:33, Mestermann no
Ja.

09.04.18 12:35
Tusen takk!

09.04.18 13:53, Mestermann no
Oder auch: erreichen.

09.04.18 11:53
Stichwörter: å trekke fram, å trekke frem
Hei!

Hvilke forskjeller trakk man fram?

å trekke fram : aufzeigen???

Danke vorab!

09.04.18 12:12
"Aufzeigen" läßt sich sicherlich auch sagen, näher an "trekke fram" ist aber
"hervorgehoben".

08.04.18 20:12
Hvem kan fullføre denne setningen, og hva betyr den?
"hier löpt sik allens tore..."

08.04.18 21:06
Plattysk ?

08.04.18 22:50
torecht

09.04.18 08:52
Dat löppt sik allens torecht
Betydningen er "vent og se"
(Abwarten und Tee trinken, das wird schon)

09.04.18 09:38
Det går seg til
Det ordner seg

15.04.18 18:53
Tusen takk for informasjonen!

08.04.18 15:06
Hei

Im Unterricht haben wir gestern einen Auszug Nynorsk bekommen als kleinen Exkurs.... Ich habe nichts verstanden.... :-/

A: Nei, hei!
B:Hei, du! Kor det går?
A: Jau då! Du, då?
B:Jaau

Kann das jemand in Bokmål schreiben?

Ulrike

08.04.18 15:27
A: Nei, hei!
B:Hei, du! Hvordan går det?
A: Jo da! Du, da?
B:Jo

08.04.18 15:37
A Lesson in Norwegian (the Norwegian is a person of few words)

English: Excuse me, I didn't quite catch what you were saying. Will you please repeat?
Norwegian: Hæ?

English: Sorry for bumping into you like that. So terribly clumsy of me.
Norwegian: Oi

English: It's you! How lovely to see you!
Norwegian: Nei, men!

English: And how are things with you and your family?
Norwegian: Ellers?

English: Excuse me, may I disturb you for a second?
Norwegian: Du?

08.04.18 16:20
Danke an 15:27 und auch an 15:37 ;)

09.04.18 16:43
Das erste Beispiel gilt auch für Hessisch. Da wird nur das "Hæ?" ein bisschen anders
geschrieben. ;-)

Gruß
Birgit

08.04.18 10:38
Stichwörter: å få slutt
å få slutt = aufhören, beenden????

Danke

08.04.18 11:47
å få slutt - aufhören, enden. Beenden wäre "å få slutt på", also aktiv etwas zu Ende
bringen.

08.04.18 12:40
Danke!

08.04.18 16:23
Bruk heller: "ta slutt" for "aufhören".

08.04.18 16:57
Ok, danke!

Ist das besser / gebräuchlicher??

09.04.18 11:59
å få slutt på noe = etwas beenden
ta slutt = verbrauchen (bspw. pengene tok slutt )

"å få slutt" - ich wüsste jetzt spontan nicht, ob und wie das gebraucht wird.

Bei solchen Fragen würde der Kontext helfen.
- Tutankoopa

09.04.18 12:16
NAOB kennt bedeutungsgleich sowohl "å ta slutt" als auch "å få slutt", wobei "å ta
slutt" die gebräuchlichere Form ist.

10.04.18 22:54
Jevnfør:

"Ingenting tar noensinne slutt."
"Det vil ingen ende ta."

(Kjente vendinger)

08.04.18 10:35
Guten Tag

als Synonym für jovial (=heiter) wird in meinem Buch med lyst og lett humør angegeben.

Wie übersetze ich das?

Detlef

08.04.18 14:09
Unter anderem könnte man sagen "von sonnigem Gemüt" oder "mit heiterer Laune", "in
heiterer Stimmung"

08.04.18 14:51
Dankeschön!

08.04.18 10:12
Stichwörter: lite
Hei

Heute morgen habe ich folgendes gelesen:

I Norge finnes det svært lite av slike private praktbygg.

Wieso wird hier lite benutzt??
Nimmt man lite nicht dann wenn etwas nicht zählbar ist? Praktbygg kann man aber zählen, denke ich...

Sandra

08.04.18 13:36
Hier: lite = wenig

08.04.18 13:46
Das hilft mir nicht weiter 13:36

Sandra :(

08.04.18 14:05
Vielleicht ist ja deine Regel etwas vereinfachend? Man kann Vieles zählen, aber wenn man wenig davon hat (und es nicht einzeln aufgelöst sieht), kannst (oft auch musst) du es mit lite ausdrücken:
jeg fikk lite fisk i dag (so wenig, dass ich die sicher zählen könnte, aber få geht nicht).
So sehe ich das auch mit den Prachtbauten, aber man könnte in dem Fall auch få verwenden.

08.04.18 14:59
Ah, so langsam verstehe ich das. Und wahrscheinlich ist in diesem Fall meine gelernte Regel (zählbar und nicht-zählbar tatsächlich zu einfach....) Habe gerade ergänzend dazu bei der UIO noch folgendes gelesen:

Litt og lite bruker vi om det som vi ikke kan telle.

Litt betyr noe, en del.
lite betyr for lite.

Få bruker vi foran ord i flertall

Danke für die Erklärung!
Ich selber hätte aber få benutzt ;)

Sandra

07.04.18 16:49
Guten Tag

wie sagt man auf deutsch å ha utgangspunket i?

07.04.18 16:55, Geissler de
Das ist so eine allgemeine Formel, dass die jeweilige Übersetzung vom Kontext abhängt. Was
oft passen könnte, ist wohl "ausgehen von".

07.04.18 17:05
Takk!

07.04.18 18:02
...punktet...

07.04.18 16:45
Stichwörter: å bli trukket mot
Hei

Was bedeutet å bli trukket mot?

Synonym soll sein å bli fascinert av.

Detlef

07.04.18 16:54, Geissler de
angezogen werden von

07.04.18 17:05
Danke

Detlef

07.04.18 18:00, Geissler de
Oder sich hingezogen fühlen zu ...

07.04.18 18:01
= bli tiltrukket av ...

07.04.18 14:11
Stichwörter: takk du
Hei

Ich habe einem Freund auf Norwegisch gratuliert - als Antwort hat er geschrieben:

Takk, du!

Bedeutet das: Danke dir?

Das du am Satzende ist für mich neu. Muss es mit Komma getrennt stehen?

Heidi

07.04.18 14:30
Siehe unten 1. April 08:17 Uhr, Direktlink: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/28767

07.04.18 14:04
Hei!

Online habe ich gerade folgenden Satz gelesen:

Men det ser ut til at maktmisbruk fra embetsmennenes side var et minder problem enn man kunne ha fryktet.

Hätte man auch hadde fryktet schreiben können?

Danke, Björn-Ole

07.04.18 14:05
Korrektur:

es sollte mindre heißen....

Björn-Ole

07.04.18 14:39, Geissler de
Das hätte man schreiben können, und es wäre ein korrekter Satz dabei herausgekommen, der
aber nicht genau dasselbe bedeutet hätte.

Vgl.
... als man hätte erwarten können.
... als man erwartet hatte.

07.04.18 16:24
Ok, danke Geissler

Björn-Ole

07.04.18 16:28
Hvorfor heter det da ikke: ... enn man hadde kunnet frykte ? Hva er forskjellen? Er begge formene riktige? Akkurat det har jeg litt vansker med :-(.

07.04.18 16:43, Geissler de
Nei, din versjon blir på tysk "als man hatte erwarten können".

Anders als im Deutschen, aber genau wie im Englischen, wird im Norwegischen bei
hypothetischen Sätzen mit Modalverb nicht das Hilfsverb in den Konjunktiv, sondern das
Modalverb in die Präteritumsform gesetzt. Das Hilfsverb ist dann im Infinitiv.

Vgl.

Du skulle ha visst dette.
You should have known that.
Das hättest du wissen sollen.

07.04.18 17:34
Er faktisk ikke helt overbevist enda. Men jeg skal ikke hevde du tar feil.

Det du sier er faktisk at av disse tre setningene:

1. Man ville ha kunnet redde livene deres om de hadde fått førstehjelp på stedet.
2. Man hadde kunnet redde livene deres om de hadde fått førstehjelp på stedet.
3. Man kunne ha reddet livene deres om de hadde fått hjelp på flekken.

utelukkende versjon 3 er riktig. Og det stusser jeg fremdeles litt over. Ville jeg virkelig ha kommet på disse konstruksjonene i 1 og 2 om de ikke fantes på "norsk norsk"?

Man finner for eksempel setninger på nettet som disse:

"Hvis han hadde kunnet forandre noe ved sin barndom, måtte det være ..."

(https://books.google.de/books?id=Nn0oCwAAQBAJ&pg=PT272&lpg=PT272&dq=... )

Måtte dette ifølge din teori ikke heller ha lydt:

"Hvis han kunne ha forandret noe ved sin barndom, måtte det være ..." - ?

Uten tvil finnes det mange flere innlegg med "kunne ha forandret" enn "hadde kunnet forandre". Men de sistnevnte finnes og det ser ikke akkurat ut for meg som om de kom fra utlendinger... - ?

Er du helt sikker på at ikke begge formene finnes? Hva er det nordmennene mener om det hele?

07.04.18 17:59
Er forresten enig at dette ikke går med skulle og burde:

"Du burde ha gått" kan vel ikke bli til "du hadde burdet gå". Likeså høres det vrient ut å si "Du hadde skullet vite". Det ville jeg trolig ikke ha sagt. Dette måtte også for meg blitt til "Du skulle ha visst". Selv om ifølge Google selv denne formen forekommer ("Om du hadde skullet handle for 100k, så kunne du vel satt inn 80k")

Men akkurat når det gjelder modalverbet "kunne" blir det nokså usikkert for meg:

"Du hadde kunnet vite" høres absolutt ikke så hakkende gale ut for meg, skjønt "Du kunne ha visst" virker litt mere gjengse.

Kanskje begge formene forekommer og den ene er litt mer muntlig enn den andre? Eller den ene formen er kanskje foreldet, litt gammeldags eller "dansk" - men fortsatt i bruk? Kanskje akkurat "kunne" er et lite unntak der begge formene forekommer?

I motsetning til deg har jeg jo dessverre aldri lært noe teori om dette :-(. Men det må kanskje ikke alltid være en ulempe å gjøre det ubevisst...

07.04.18 18:04, Geissler de
Nå blir det litt innviklet, og jeg tror jeg venter på hva de norske har å si til dette,
for til og med jeg tar feil iblant ;-)

07.04.18 18:59
Det er faktisk forferdelig innfløkt! I hvert fall for en som meg som hverken har det teoretiske grunnlaget som deg eller det bombesikre grunnlaget en ekte nordmann har. Etter et tips jeg fikk av en av de mest renommerte språkprofessorene i norsk er det en god idé å benytte seg av den "Norsk referansegrammatikk". Der fant jeg faktisk noe om dette spørsmålet på side 597. Der står det jo:

"I slike hypotetiske betingelseskompleks kan også preteritum perfektum (hadde kunnet), preteritum futurum (ville kunne) og preteritum perfektum futurum (ville (ha) kunnet) brukes slik at vi får en lang rekke konkurrerende uttrykksmuligheter:

  • I så fall kunne det være en god løsning
  • I så fall kunne det (ha) vært en god løsning
  • I så fall hadde det kunnet være en god løsning
  • I så fall ville det kunne være en god løsning
  • I så fall ville det kunne (ha) vært en god løsning
  • I så fall ville det (ha) kunnet være en god løsning"

rent teknisk sett kan man vel ikke si at det uansett må bli feil med "hadde + partisipp perfektum + infinitiv". Men ikke det at jeg forstod når det var lov å benytte seg av det ene eller andre :-(. Det høres ekstremt vitenskapelig ut. Noe greier med tentativ og deontisk modalitet og sånt... Så semantisk kan det jo godt hende at det ville vært feil med en setning som "enn man hadde kunnet frykte" - alt ettersom hvilken sammenheng den står i.

Og hva betyr dette for formene "skullet" og "burdet" som også jeg ville ha vært nokså tilbakeholdene med i bruken? Gud, hvor vanskelig!

08.04.18 13:42
Innfløkt, ja, og i tillegg kommer at det må hete "redde livet deres" (ikke livene).

08.04.18 18:55
Er du sikker på det? Ikke det at jeg sier du tar feil.

Men det finnes 2.400 innlegg hos Google med "redde livene" - redde livene til til hundrevis av hvaler, redde livene til flyktningene, osv., osv., osv. - herunder mange innlegg på sider til NRK og renommerte nettaviser.

Så finnes det også knepen 500 innlegg med "redde livene deres" ( https://www.google.de/search?client=firefox-b&dcr=0&ei=LEbKWo-oNcXCwQK86... ) Også herunder mange vitenskapelige innlegg som for eksempel denne: https://www.minervanett.no/immunterapi-ma-tilbys/

Sant nok finnes det også omtrent 1.000 innlegg med "redde livet deres". Men er det derfor feil med "redde livene deres"? Det spørs jo ... Hvor feil kan det vel være når utdannete (etnisk norske) matematikere skriver dette i vitenskaplige innlegg?

Men vi er kommet inn på et sidespor nå, synes jeg. Spørsmålet var jo:

Er det lov å si på norsk:

1. Man ville ha kunnet redde livene deres om de hadde fått førstehjelp på stedet.
2. Man hadde kunnet redde livene deres om de hadde fått førstehjelp på stedet.

08.04.18 21:22, Mestermann no
Spørsmålet er besvart i og med 18:59s sitat fra Norsk referansegrammatikk.

I mangel av en elastisk, rell konjunktivform (og også ren reell futurumform) på norsk, bruker man som kjent
omskrivninger med preteritum og perfektum for å uttrykke både konkunktiv, kondisjonalis og futurum. Det oppstår
da "en lang rekke konkurrerende uttrykksmuligheter". Når det gjelder å uttrykke hypotetiske forhold, er det gjerne
slik at man benytter seg av mer innfløkte former jo mer hypotetisk forholdet er, eller i tilfeller der man vil være
høflig:

Er du snill å rekke meg tøflene mine?
Kan du rekke meg tøflene mine, vær så snll?
Kunne du rekke meg tøflene mine, vær så snill?
Kan du være så snill å rekke meg tøflene mine?
Kunne du være så snill å rekke meg tøflene mine?
Kunne du ha vært så snill å rekke meg tøflene mine?
Ville du kunne være så snill å rekke meg tøflene mine?
Ville du ha kunnet være så snill å rekke meg tøflene mine?
osv.

I prinsippet betyr alt dette bare at man ber om tøflene sine. Men det bør være grenser for hvor komplisert man
gjør slike setninger. Derfor bør man bruke en viss språkrøkt her, og ikke gjøre slike uttrykk for innfløkte. Hva som
er teoretisk mulig, rent grammatikalsk sett, er mindre interessant i praktisk språkbruk. Å holde setningene enkle
og ryddige er et godt stilprinsipp på norsk.

De to spørsmålene i innlegget 18:55 kan derfor begge besvares med ja. Men jeg vil absolutt foretrekke nummer 2,
siden det er enklere uttrykt.

08.04.18 22:23
Mange takk, Mestermann.

Da er dette avklart.

Det sto også i referansegrammatikken at "burdet" forekommer "svært sjelden" (se side 485) - uansett om det er snakk om indikativ eller konjunktiv. Så "burdet" burde man kanskje avstå fra å bruke ("Han hadde burdet gå" i stedet for "han burde ha gått"). Om "skullet" fant jeg en del innlegg, så jeg antar "skullet" forekommer fra tid til annen skjønt også dette sikkert ikke er så vanlig i og med at jeg ikke husket det.

Men "hadde kunnet + infinitiv" må man vel nesten anse som ganske idiomatisk ved siden av "kunne ha + partisipp" og alt dette med "epistemisk" og "deontisk" og "tentativ" er vel ikke så viktig tenke på...

Mange takk!

07.04.18 09:48
Stichwörter: å stå om
Guten Tag

Heute nutze auch ich einmal das Forum:

Et slikt fiskrikt område var Røst, som det står om i første kapittel.

å stå om finde ich in keinem meiner Vokabelverzeichnisse.

Moni

07.04.18 10:10, Geissler de
... über das etwas im ersten Kapitel steht.

07.04.18 13:14
Steht auch seltsamerweise nicht in NAOB. Gleichwohl sagt man doch auch:

Det står om liv eller død!?

https://www.google.de/search?client=firefox-b&dcr=0&ei=sqfIWrDyLYHNsAGAx...

07.04.18 13:23, Geissler de
Da hast du nicht genau gelesen.

In der ersten Bedeutung (etwas steht über etwas [in der Zeitung / in einem Buch ...]
ist es unter 3.8.1 aufgeführt.

Die zweite findest du unter 4.6.

Beides natürlich hier:
https://www.naob.no/ordbok/st%C3%A5_1

07.04.18 14:37
Hmm...jeg er ikke 09:48, men 13:14. Og selvsagt leitet jeg etter uttrykket "sto om liv eller død". Og denne faste venningen står der jo ikke heller, bare "det sto om livet". Men vi kan nok gå ut fra at det er riktig med "om liv eller død" og ikke for eksempel "om livet eller døden"...?

07.04.18 15:11, Geissler de
Det kan vi nok. Og det er jo akkurat det samme på tysk.

I "Es geht um Leben oder Tod" bruker vi ikke artikkel", i "es ging um das/sein Leben"
gjør vi det.

07.04.18 16:22
Sant nok, det!

08.04.18 17:58, Mestermann no
Ja, bortsett fra at på norsk sier man stort sett bare "det står om livet". Det er underforstått at om det står om livet,
er døden en reell, mulig utgang.

07.04.18 09:43
Stichwörter: til
Hei...

Kogens regjeringsapparat ble godt utbygd, og kirken gjorde sitt til å knytte landet sammen
---> so steht der Satz in meinem Buch.

Ich frage mich ob man nicht schreiben müsste/könnte:
Kongens regjeringsapparat ble godt utbygd, og kirken gjorde sitt til til å knytte landet sammen.

Das Verb heißt doch: å gjøre sitt til-> seinen Teil dazu beitragen
und das 2. til würde ja dann in meinen Augen zu til å knytte sammen = um zu... gehören.

Liege ich damit komplett falsch?

Sandra

07.04.18 11:01
Ja, du "ligger helt feil".

Das Verb lautet gjøre sitt. Ikke noe mer. Das ist doch gleichlautend mit Deutsch! Sie taten das Ihrige / das Ihre, um zu ...

Ich glaube übrigens, dass man hier auch *for å" statt "til å" sagen dürfte. Men om det er sånn eller ikke, og hva som er forskjellen på det ene og det andre, det for heller ekte nordmenn bekrefte eller avkrefte.

07.04.18 11:13
Se for eksempel her, du:

https://www.naob.no/ordbok/profet

Der står det en setning fra den navngjetne Eva Ramm: Man må jo gjøre sitt for å redde folket fra de falske profeter.

Die Bedeutung ändert sich möglicherweise etwas. Aber ich kann es grad nicht greifen. Men MSN kunne antakelig også sagt "Man må jo gjøre sitt til å redde folket"

07.04.18 11:27
Danke - da hatte ich das Verb wohl leider falsch in Errinnerung :(

Sandra

07.04.18 11:36
Ich glaube, ich kan den Unterschied in der norwegischen Denkungsweise zwischen "til å" und "for å" erklären. Eines der Bücher der berühmten Bergenserin Eva Ramm heißt: "psykiatri til å bli gal av" - Psychiatrie zum Verrücktwerden. Aldri noensinne kan jeg tenke meg at en ekte nordmann skulle sagt her: psykiatri for å bli gal av. Vielleicht kann man das sogar sagen. Aber die Bedeutung ginge dann eher in die Richtung: Psychiatrie, mit deren Hilfe man es schafft, verrückt zu werden. Das ist aber selvsagt nicht gemeint. Gemeint ist: Psychiatrie, von der man verrückt wird.

Der hauchzarte Unterschied zwischen "for å" under "til å" ist also, dass Ersteres "finaler" und letzteres "konsekutiver" ist. Oder weniger geschwollen: die erste Konstruktion für bezweckte, beabsichtigte Folgen", "til å" um offen zu lassen, ob die Følge beabsichtigt war oder einfach nur "geschah". Vergleiche auch im Deutschen etwa: Die Agenda 2010 trug das Ivrige dazu bei, die durchschnittliche Lebenserwartung in den sozial schwachen Schichten deutlich zu reduzieren." Das ließe auch auf Deutsch offen, ob der Rückgang der Lebenserwartung in den unteren Schichten beabsichtigt war oder nicht

07.04.18 11:40
Ingen årsak. Og ikke vær lei deg. Vi bommer jo alle hele tiden.

07.04.18 11:42
Så får vi forøvrig vente og se hva innfødte nordmenn eller nesten-nordmenn som Geissler mener om saken ;-).

07.04.18 12:21
Oder um es an Deinem Ausgangssatz durchzudenklinieren:

Og kirken gjorde sitt til å knytte landet sammen =>
Und auch die Kirche hatte ihren Anteil an der Vereinung des Landes.
(Ob das gewollt war, bleibt offen.)

Og kirken gjorde sitt for å knytte landet sammen =>
Und auch die Kirche tat das Ihrige, um das Land zu einen.
(Pure Absicht!)

Es war meiner Ansicht nach schon richtig, dass Du gjøre zusammen mit "til" gelernt hast. Aber besser wäre der ganze Audruck:

"gjøre sitt til å bevirke noe",
"gjøre sitt for å oppnå noe"

06.04.18 18:38
Stichwörter: når - da, wenn - als
Må nesten gjenta spørsmålet nedenfra.

Der står en setning som denne:

  1. . "Kongen og kirken hadde også fått ulike former for skatteinntekter som ble kraftig redusert nå når befolkningen hadde minket."

Nå har det seg slik at jeg fra før av mener å være vant med å si "når" nesten når som helst:

1. Når jeg gikk til skolen brukte jeg å ta sykkelen for å ta meg frem.
2. Selv når det striregnete avsto jeg ikke fra å sykle.
3. Selv den dagen i juni 1990 når elven gikk over sine bredder tok jeg sykkelen.
4. Når jeg sluttet på skolen kjøpte jeg meg et fly.
5. Nå når jeg er blitt eldre har det gått nedover og jeg sitter som oftest på toget.

Denne bruken av "når" er jeg blitt nokså kritisert for av en norsk student som jeg hjalp litt med å forbedre tysken sin. Jeg ble formanet om å bruke "når" utelukkende i forbindelse med gjentatte hendelser, altså der man på tysk ville sagt "immer wenn". I setninger som man på tysk ville innledet med "als" skulle jeg derimot benytte meg av "da".

Ifølge denne regelen er nærmest alle setningene oppe gale - med unntak av setning Nr. 2.

Men er dette i det hele tatt sant? I så fall ville jo også den innledende setningen Nr. 0 vært feil? Eller er dette atter engang et regiolekt-tema i den forstand at den ovenstående bruken er riktig i visse dialekter eller/og strøk i Norge mens den er feil i andre?

07.04.18 08:49
Den norske studenten gjør «rett» i å korrigere deg, siden dette i utgangspunktet er den grammatiske regelen.
Men som alltid henger ikke alltid grammatikken med på utviklingen i virkelighetens språk. Er nesten sikker på at
de fleste bruker «når» mest i sitt muntlige språk, med mindre man er veldig bevisst på det. Det er altså en «feil»
du deler med maaange nordmenn (som undertegnede). Mitt råd: ikke tenk for mye på det muntlig, men pass litt
på om du skriver en tekst.
-Tutankoopa

07.04.18 10:09
Hei Tutankoopa!

Mange takk for svaret ditt! Betyr det i så fall at det egentlig burde hete:

Kongen og kirken hadde også fått ulike former for skatteinntekter som ble kraftig redusert nå da befolkningen hadde minket." ? Eller er det rett med "når" her?

På tysk er jo dette "nå når" hverken "immer wenn" eller "als", men ville blitt til et "nun, da". "Nun, da" går i retning av "nun, als..". Men er det det samme? Ville man virkelig kunne sagt på tysk "nun, als" i stedet for "nun, da"? Det høres ikke like flytende ut for mine ører. Men samme hvordan det skal hete på tysk: ville "nå da" vært bedre og "riktigere" enn "nå når" på norsk?

Er det dessuten rett at man egentlig burde bytte ut "når" i alle mine eksempelsetninger med "da" unntatt Nr. 2?

Er helt enig i at man helst ikke skal overdrive sin higen etter å uttrykke seg "rett" - i hvert fall så lenge Ola Nordmann like godt kunne gjort samme feil. Men problemet mitt er jo at jeg ikke helt ubetinget kan stole på språkfølelsen min lenger. Hadde jeg alltid vært skråsikker på at en vending var kurant på muntlig talemåte ville jeg ikke brydd meg så mye om den også var rett sånn skriftlig. Men norsken min er jo ganske forkludret som Mestermann betegnete den for for en liten stund siden (høst 2016). Selvsagt blir det jo ikke lettere for meg hvis jeg blir fortalt at en bestemt talemåte eller bestemte ord som den dag i dag er helt gjengse på vestkanten skal være feil. Da blir jeg jo fullstendig "forvirra".

Hyggelig dag!

08.04.18 12:52
For å komme med et annet eksempel:

Jeg sovnet ikke...

... når jeg endelig hadde gått og lagt meg
... da jeg endelig hadde gått og lagt meg
... etter at jeg endelig hadde gått og lagt meg

? Egentlig burde den første versjonen være feil...? Men man sier det vel likevel?

08.04.18 18:07, Mestermann no
Den enkle huskeregelen lyder:

Hvergang når
Dengang da

Når jeg hviler middag, pleier naboen å spille piano
Da jeg var barn, hvilte jeg aldri middag

Det stemmer at mange nordmenn roter med dette. Det skyldes nok flere forjold, ikke minst innflytelse fra svensk,
der man sier "när jag var barn". Men det er ikke god norsk.

De to eksempelsetningene mine er enkle å forstå. Vanskeligere blir det når det handler om noe pågående i fortid.
Da hender det at det dukker opp tvilstilfeller der begge deler kan brukes, litt etter hvordan man vektlegger det
pågående, og selvsagt etter som man har brukt "når" eller "da" tidligere.

I ditt eksempel 1 og 2 skal det være når, som du har skrevet. I 3 og 4 skal det være da. I eksempel 5 kan man
velge, men det klinger naturligst med når.

08.04.18 19:18
Mange takk, Mestermann!

Da er det bare sånn det er! Og man burde innrette språket sitt deretter skjønt jeg har stor mistanke om at det faktisk veldige mange ganger blir sagt feil. Så ofte at selv mange nordmenn ikke vet hva som er rett og hav som er galt.

Her altså de riktige setningene:

1. (Hver gang) når jeg gikk til skolen brukte jeg å ta sykkelen for å ta meg frem.
2. Selv (hver gang) når det striregnete avsto jeg ikke fra å sykle.
3. Selv (den gang) den dagen i juni 1990 da elven gikk over sine bredder tok jeg sykkelen.
4. (Den gang) da jeg sluttet på skolen kjøpte jeg meg et fly.
5. Nå når jeg er blitt eldre har det gått nedover og jeg sitter som oftest på toget.

Så gjenstår bare de to andre setningene. Jeg formoder at den opprinnelige setningen, jeg snublet over, er feil, altså at de må være:

Kongen og kirken hadde også fått ulike former for skatteinntekter som ble kraftig redusert nå da befolkningen hadde minket.

og

Jeg sovnet ikke (den gang) da jeg hadde lagt meg.

Egentlig er jo dét ikke å vanskelig for en gangs skyld!

Hyggelig kveld!

08.04.18 21:23, Mestermann no
Alt rett.

09.04.18 14:04
Takk så mye...

06.04.18 11:34
Stichwörter: atskillig oftere, wesentlich öfter
Hei

Bedeutet atskillig oftere--> bedeutend öfter?

Hier der Satz aus meiner Hörübung dazu:

Faktisk hendte det atskillig oftere at de brukte sin innflytelse hos kongen til beste for innbyggerne i Norge.

Sandra

06.04.18 14:32
Hei Sandra,

Mein Vorschlag:

Faktisk hendte det atskillig oftere at de brukte sin innflytelse hos kongen til beste for innbyggerne i Norge. = Tatsächlich geschah es viel öfter, dass sie ihren Einfluss zum Besten für die Einwohner Norwegens einsetzten.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

06.04.18 14:45, Geissler de
Meistens passt die Übersetzung "wesentlich" für atskillig.

06.04.18 15:40
Vielen Dank Claus und Geissler :)

Sandra

06.04.18 11:08
Stichwörter: Präpositionen
Hei

i denne tida / på denne tida

in dieser Zeit / zu dieser Zeit

Richtig?

07.04.18 18:25
Meiner Ansicht nach stimmt das so wie du es schreibst.

Sandra

06.04.18 10:54
Stichwörter: i mur
Guten Morgen!

i mur = aus Stein?

(Geht um den Hausbau)

06.04.18 14:46, Geissler de
In/aus Mauerwerk

06.04.18 15:41
Takk!

06.04.18 10:49
Stichwörter: bursdagshilsener, gratulasjoner
Hei

Ich möchte folgendes möglichst korrekt ausdrücken:

Vielen, vielen Dank für all die lieben Glückwünsche zu meinem Geburtstag.

06.04.18 18:48
Hjertelig tusen takk for alle gratulasjoner til bursdagen min

07.04.18 14:24
Hei

Muss das nicht anders herum stehen als 18:48 geschrieben hat?
--> nämlich: tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner....

Vielleicht solltest du (10:49) noch kurz abwarten bis wir noch eine Meinung diesbezüglich haben

Sandra

07.04.18 15:12, Geissler de
Ja, Sandra hat recht.

07.04.18 16:20
Og så spørs det jo og om det ikke burde lyde:

Tusen hjerteligE takk for all de hyggelige gratulasjonene til bursdagen min

07.04.18 22:23
Nei, det lyder "Tusen hjertelig takk ...", uten E.

06.04.18 10:40
Stichwörter: i tillegg til
Hei

I Riga, Visby på Gotland, Stockholm og flere andre steder finnes også godt bevarte hansabydeler, i tillegg til i mange nordtyske byer.

i tillegg til i: genau so wie in???

Uli

06.04.18 10:49
Wörtlich übersetzt: in Zusatz zu, zusätzlich zu. "So wie in" ist wahrscheinlich eine akzeptable Übersetzung, schätze ich.
-Tutankoopa

06.04.18 10:50
Dankeschön Tutankoopa!

05.04.18 21:33
Har gitt beskjed på Heinzelnils at Heinzelnisse var offline atter en gang en stund i dag (et sted mellom 18:00 og 21:00)
http://heinzelnils.26022.n8.nabble.com/Heinzelnisse-fungerer-ikke-td35.html

05.04.18 19:05
Stichwörter: Kurzer, Shot
Wie sagt man auf Norwegisch zu einem Shot, einem Kurzen oder einem Stamperl?

05.04.18 21:14
En dram oder en snaps.
En dram hadde nå gjort seg.
Ein Stamperl waere jetzt nicht schimm.

05.04.18 21:19
Schlimm natuerlich.
Oddy

05.04.18 21:30
Hva med et brennevin? Kunne man også brukt det?

05.04.18 21:37
Men bruker man "dram" og "snaps" også for andre slags alkohol? For eksempel Tequila, Whiskey, Ramazotti eller noe sånt?

05.04.18 21:55
Brennevin ist zu allgemein. Es geht um eine
klene Menge , ein Glaeschen.
Ein Glaeschen dass zum Hauptmal geeignet
ist, z.B Akevitt , Wodka und aehnliches.
Natuerlich kann man auch ein Glaeschen
fuer sich nehmen ohne gehaengt zu
werden.
Oddy

05.04.18 22:07
Dann war Stamperl jetzt der falsche Ausdruck. Stamperl ist wohl eher, wie du es beschreibst, das Gläschen Hochprozentige nach dem Essen oder auch "Schnapserl danach".

Ich suche aber eigentlich nach dem Ausdruck, den man beim Ausgehen verwenden würde. Also wenn man in der Bar eine Runde Kurze oder Shots trinkt. Das ist dann ja nicht immer Schnaps, sondern auch z.B. Liköre oder dergleichen.

05.04.18 22:25
A Schnaepsele neben dem Schoppa Bier.
Hier passt wohl nicht Likør.
Oddy

05.04.18 23:28
Hmmm...mange takk for svaret til spørsmålet om brennevin :-)
Når det gjelder resten er jeg "gått av" som det heter på tysk. Siden jeg ikke egentlig vet hva en Stamperl eller Kurzer er for noe... Drikker aldri noe sånt noe.... Bare en Caipi eller noe lignende en meget sjelden gang iblant... alkohol er meget skadelig. Visste dere det? Kreftfremkallende og sånt.

06.04.18 06:46
Beim ausgehen sagt man eigentlich immer «shot». Gerne als Verb «vi må shotte!»
-Tutankoopa

05.04.18 17:53
Hei

Wieso wird an manche Verben im Norwegischen "seg" angehängt? Was ist der Unterschied in der Übersetzung mit und ohne "seg"?

zB:
å lære - å lære seg
å skaffe - å skaffe seg
å bytte - å bytte seg

Sandra

05.04.18 21:29
Die Frage verstehe ich ausnahmsweise nicht ganz....? Das genau Gleiche könntest Du doch im Deutschen fragen!? jemand etwas beibringen - sich etwas beibringen, etwas herbeischaffen - sich etwas verschaffen, etwas tauschen - sich etwas ertauschen...?

Manche/viele Verben erlauben eben eine reflexive Verwendung. Da wird nichts an das Verb "angehängt" - ?

06.04.18 08:39
Auch wenn meine Frage vielleicht etwas komisch gestellt war, hats du 21:29 mir trotzdem weitergeholfen!
Probleme hat nämlich hauptsächlich das "å bytte seg" bereitet und mit deiner Übersetzung "sich etwas ertauschen" bin ich schon ein Stück weiter :)

Danke!

Sandra

06.04.18 09:23
Du mener trolig "å bytte til seg".

07.04.18 09:18
Ja, 9.23 du hast Recht!

Danke für die Verbesserung

Sandra

05.04.18 15:44
Stichwörter: god jord, god tid
Hei

kann man god jord mit viel Land übersetzten - ähnlich wie god tid = viel Zeit???

Der Satz dazu:
Mange av de dårligste gårdene ble rett og slett liggende øde, mens gårdene med god jord rask ble overtatt av andere når eierne eller brukere var døde.

Rosa

05.04.18 15:53
Nein, man meint die Qualität der Erde. Gute Erde? Nahrhafte Erde?

05.04.18 16:25, Geissler de
Fruchtbare Erde, würde ich sagen.

05.04.18 16:39
mit guten Böden, mit guten Mutterböden, mit guter Muttererde, mit guter Ackerkrume https://de.wikipedia.org/wiki/Mutterboden

På norsk brukes her ordet bonitet, men det går'kje på tysk. Men man kan like godt også si fruchtbaren Böden / furchtbarem Boden eller fruchbarer Erde som Geissler foreslår

05.04.18 17:44
Dankschön!

05.04.18 22:09
Falle i god jord.
Anerkannt werden.
Oddy

05.04.18 15:27
Hallo! Es ist sehr schwierig, Heinzelnisse auf den Computer zu downloaden, auf jeden Fall im Vergleich zu früher. Ich habe die Instruktion gefolgt, aber es gelingt mir nicht. Kann mir jemand Rat geben? LG Kari

05.04.18 16:33
Mener du virkelig å laste ned Heinzelnisse eller å installere den? Å laste den ned er jo ikke noe vanskelig. Å få den til å virke krever derimot litt teknisk affinitet. Faktisk har jeg så sent som i går sjøl kjempet litt ved dette til tross for at jeg kan litt om programmering. Her kommer bruksanvisningen for en PC med Windows:

1. Last ned og installer JAVA: https://www.java.com/de/download/

2. Kopier (dvs: marker teksten, trykk på den framhevete markeringen med den høyre musknappen, velg "kopier") denne lenken og nøyaktig denne lenken (ikke den med "https"!):

http://www.heinzelnisse.info

2. Åpen: "Start" / "Systemsteuerung" / "Java (32 bit)" (forklart her https://www.java.com/de/download/help/win_controlpanel.xml )

3. Velg "sikkerhet" som vist her: https://www.java.com/de/download/faq/exception_sitelist.xml

4. På siden sikkerhet trykk på "bearbeide sitelister" under avsnittet "unntaksliste" eller "Ausnahmeliste"

5. Lim inn den kopierte lenken ved å trykke samtidig på bokstav-knappene "STRG" og "v" (tysk/europeisk-tastatur) eller "CTRL" og "v" (amerikansk/norsk-tastatur) slik at det ser sånn ut: https://screenshots.firefox.com/eFNBypfAFWOaI5cd/null

7. Åpen: https://www.heinzelnisse.info/Downloads/get_it/heinzelnisse.jnlp

Ferdig...

05.04.18 17:25
P.S.: Legg merke til, Kari, at det heter: Ich bin der Instruktion gefolgt, ikke "ich habe die Instruktion gefolgt". Men du kunne sagt: Ich habe die Instruktion befolgt.

Som jeg ser det, er det nesten litt ulogisk at det ikke heter "ich bin die Instruktion gefolgt", for "å følge" betegner jo en bevegelse, dermed en retning. Og verb som indikerer retninger kobles vanligvis med Akkusativ, ikke Dativ.

MEN: Denne reglen står ved lag utelukkende vedrørende substantiver som står etter en preposisjon: "Ich bin an die Front gefolgt". Og dette er jo ikke tilfellet her. Det står ingen preposisjon foran Instruktion. Jeg tror nesten man må pugge at å følge etter er et instransitivt verb som står med Dativ på tysk: "einer Person/einer Sache folgen".

For å gjøre vondt verre: Det heter "eine Person / eine Sache verfolgen.

06.04.18 10:05, Geissler de
17:25 blander sammen to ting som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre.

At en bevegelse eller en overgang krever akkusativ er tilfelle kun ved disse ni
preposisjonene: an, auf hinter, in neben, über,unter, vor, zwischen. Generasjoner av
norske tysk-elever (og ikke minst Øystein Sunde) har lært å ramse opp disse, så det
burde ikke være noe nytt.

Det finnes også dativ-preposisjoner som uttrykker en bevegelse, nemlig zu og
nach.

Verbet folgen har ikke noe med dette å gjøre. Det er rett og slett et av et begrenset
antall verb som krever dativ og ikke akkusativ som objektskasus. Vktige eksempler på
dette: danken, antworten, passen, gefallen, helfen, schmecken, zuhören.

Legg merke til at det typiske objektet i setninger med disse verbene er en person. Her
ser vi en forbindelse til setninger med både dativ- og akkusativobjekt ("Sie schenkt
ihm Blumen"), der det indirekte objektet (dativ) pleier å være en person og det direkte
objektet (akkusativ) en sak.

Dessuten uttrykker flere av dativverbene en subjektiv fornemmelse (gefallen,
schmecken, passen, stehen), hvilket også er en av funksjonene dativ har i tysk.

At en forstavelse gjør at verbet plutselig krever en annen kasus, er forresten ikke
uvanlig, jf. antworten - beantworten, hören - zuhören, danken - bedanken, schmecken -
erschmecken osv.

09.04.18 12:38
16.33: Ja, jeg mente vel å få til å bruke den. Jeg skal prøve med dine instruksjoner. Takk for gode råd.
Takk også til de to neste for grammatikk-lærdom (som egentlig er på plass etter å ha brukt språket daglig i 26 år, som man ser, feil kan man gjøre likevel). Dativverbene kjenner jeg jo egentlig godt til.

09.04.18 14:29
Ingen årsak! Du får gi beskjed om du støtter på ytterligere vansker! Gjerne også om det funket. Kjenner til folk som fortsatt kan gjøre ørsmå feil på tysk etter en to gang så lang tid. Men "hvad" så? Også mange tyskere gjør jo til stadig grove feil. Og så finnes det jo så mange ueuropeiske innvandrere som for eks. tykerer som ofte ikke kan språket skikkelig til tross for å ha vært bosatt her i tredje generasjon. Faktisk har millioner etniske tyskere begynt med å snakke et utysk tysk på grunn av dårlig språklig innflytelse fra fremmede Her er det snakk om langt grovere feil enn dette her... I Norge ser det ut til å fungert lutt bedre med den såkalte integreringen. Men om vi tar det nedstående utdagraget fra AMK ser vi jo godt at dette ikke gjelder unntaksløst.

05.04.18 15:22
Hei

Kongen og kirken hadde også fått ulike former for skatteinntekter som ble kraftig redusert nå når befolkningen hadde minket.

2 Konstruktionen in diesem Satz verwirren mich:

former for: wieso for als Präposition? Wäre av auch möglich?
nå når: Wie übersetzt man das?

Sandra

05.04.18 15:35
"nå når" würde ich mit "nun, da" übersetzen. "die kraftig reduziert wurden, nun, da die
Bevölkerungszahlen sanken".

05.04.18 15:42
Hier kommt meine Übersetzung, vielleicht kein ideomatisches Deutsch.

ulike former for skatteinntekter = verschiedene Arten von Steuereinnahmen

nå når = wurde kräftig reduziert, jetzt wo die Bevölkerung

-Tutankoopa

05.04.18 16:46
Helt idiomatisch med "Arten von".

"jetzt, wo" er derimot ikke helt så fint. "nun, da" er bedre.

Hvorfor står det "nå når" og ikke "nå da" i den norske teksten??? Jeg har hele tiden slitt med å innprente meg å slutte med å si "når" for "als" som jeg trodde var rett.

06.04.18 08:51
Danke für die Hilfe Tutankoopa und 15:35 bzw. 16:46

Sandra

05.04.18 15:09
Hvordan kan man finne ut om ens norsk er god nok for å prøve seg på Bergensk-testen? Er det egentlig mulig å få attestert C2-nivå også?

05.04.18 15:44
Det er jo mulig å sjekke om man selv mener man ligger på B2 id Det felles europeiske
rammeverket for språk, og det er også mulighet for å bestille gamle testoppgaver man kan
prøve seg på. Jeg mener det også finnes en gratis online-test fra en språkskole på nett
et sted, men jeg aner ikke hvor bra den er.

Bergenstesten måler bare B2/C1, men får man godt bestått på alle delprøver vil jo det
indikere at man i hvert fall ligger veldig høyt på C1-nivå.

05.04.18 15:52
Mange takk, 15:44! Skal se å få tak i de gamle prøvene!

05.04.18 13:05
Stichwörter: aus Rache, som hevn
Hei

Text über die norwegische Geschichte:

Ifølge lovene var det tillatt å drepe en annen som hevn i bestemte situasjoner.

Bedeutet som hevn: aus Rache oder wörtlicher übersetzt als Rache?

Detlef

05.04.18 13:10, Geissler de
Ich würde im Deutschen "aus Rache" oder "als Vergeltung" sagen.

05.04.18 13:26
Danke Geissler.

Detlef

05.04.18 13:43
Hva er forskjellen på "aus Rache" und "als Rache"? Det mener jo det samme. "aus Rache" er språklig finere, mere idiomatisk. Det hele kalles blodhevn forøvrig og forekom og forekommer fremdeles i nesten alle primitive samfunn og kulturer. "Øye for øye, tann for tann" er den kjente jødiske formel som betegnes som talionsprinsippet. På islamsk blir det Qisās og på albansk Kanun.

06.04.18 10:06, Geissler de
Det er ikke noe forkjell, bortsett fra at "aus Rache" er idiomatisk, "als Rache" skurrer
litt. Men betydningen er den samme, etter min oppfatning.

05.04.18 12:52
Stichwörter: det sentrale
Hei

De mest berømte bøkene - sagaene - ble skrevet på Island.
Det er spennende historier om et samfunn der æren og slekten var det sentrale.

det sentrale: das Zentrale? Wäre "der Mittelpunkt" zu frei übersetzt???

Corinna

05.04.18 13:08
Hei Corinna,

Vielleicht könnte man auch sagen: das Wesentliche.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.04.18 13:11, Geissler de
Idiomatisch würde man das wohl so ausdrücken:

... eine Gesellschaft, in der Ehre und Familie im Mittelpunkt standen.

05.04.18 13:27
Danke Claus + Geissler

Corinna

05.04.18 12:41
Stichwörter: aus Holz, av tre, i tre
Hallo

... ble bygd i tre.

Hier im Forum gab es schoneinmal eine Diskussion über i tre. Damals hat Geissler es ungefähr so erklärt, dass "i tre" etwa "in Holz gebaut" bedeutet. (Wenn ich das richtig verstanden habe...)

Aber wie sage ich dann, dass etwas aus Holz ist???
Vielleicht av tre???
Was ist gebräuchlicher?

Corinna

05.04.18 13:14
Selvsagt kan du jo si "laget av tre" - som for eksempel i forhold til en trelek. Bare se her, du: https://www.naob.no/ordbok/treleke?elementRefid=59725789#59725789

05.04.18 13:32, Geissler de
Ja, wenn es einfach um das Material geht, ist "av" die normale Präposition, wie "aus" im
Deutschen.

Bei "i tre" geht es um so etwas wie "in Holzausführung".

05.04.18 14:31
Danke. Jetzt habe ich es verstanden :)

Corinna

05.04.18 12:06
Hei, was sind skjeggkre?
Gruss Bernd

05.04.18 12:18
Hei Bernd,

kan du skrive ordet i sammenheng?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.04.18 12:20
Vet du ikke hva skjeggkre er for noe??? Det er jo noe som alle vet! Du finner svaret her:
https://www.naob.no/ordbok/skjeggkre som betyr dette: https://www.google.de/search?source=hp&ei=O_jFWvyoFc-vkwXs4puQAw&q=Cteno...

05.04.18 12:21
Hei Bernd, das sind offenbar "Papierfischchen".
Herausfinden kann man das, indem man bei NAOB.NO "skjeggkre" eingibt. Man erhält dann neben der Beschreibung des Tierchens auch den wissenschaftlichen Namen, über diesen findet man leicht den deutschen Namen.
Bettina

05.04.18 12:28
Hallo Bernd

Skjeggkre ist eine dem Silberfisch ähnliche Ungezieferart.

Sandra

05.04.18 12:06
Stichwörter: til et sted mellom
Hei

Meine Hausaufgaben sind an der Reihe und es gibt mal wieder ein Vokabelproblem....

I løpet av de neste 300 årene ble tallet fordoblet eller kanskje bortimot tredoblet - til et sted mellom 300000 og 450000 innbyggere.

til et sted mellom: ???

Sandra

05.04.18 12:13
Hei Sandra,

Mein Vorschlag:

I løpet av de neste 300 årene ble tallet fordoblet eller kanskje bortimot tredoblet - til et sted mellom 300000 og 450000 innbyggere. = Im laufe der nächsten dreihundert Jahre wird die Zahl verdoppelt oder vielleicht etwa verdreifacht - auf einen Stand zwischen 300 000 und 450 000 Einwohner.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.04.18 12:22
Einfach direkt in das Deutsche übersetzen: "irgendwo zwischen "...

05.04.18 12:23
Hei Claus

"auf einen Stand zwischen" gefällt mir und passt gut, denke ich.

Danke hierfür!

Sandra

05.04.18 12:42
Danke 12:22 für die Ergänzung!

Sandra

05.04.18 13:13, Geissler de
"Auf einen Stand" gefällt mir überhaupt nicht, das sagt man einfach nicht so. Das
norwegische "et sted mellom" gibt das auch nicht her, es bedeutet, genau wie 12:22
geschrieben hat, "irgendwo".

05.04.18 14:26
Hei Geissler,

vermutlich darf ich das nicht fragen, aber ich würde zu gerne wissen warum man nicht sagen kann: auf einen Stand zwischen...?

Vennlig hilsen fra Claus

05.04.18 14:41
Hmmm.... Må dere være snille med Claus!

I og med at det ikke er hakkende gale heller å si "auf einen Stand zwischen X und Y". Det er bare det at for det første så er jo denne "et sted" utelatt. Det gjengis ikke med "auf einen Stand". For det andre benytter man seg av "auf einen Stand" helst for ting som står mer eller mindre bokstavelig - som vannet i en elv, rensemiddelet i en oppvaskemaskin. Men det blir faktisk også brukt om tall, fortrinsvis om tall som står skrevet på en tavle som børsnoteringer. MEN: Det finnes også tyskere som bruker dette om innvåner-tall som for eksempel her:

"Bis in die Zeit des Zweiten Weltkrieges hatte der Ort, dessen Einwohnerzahl sich seit dem frühen 19. Jahrhundert auf einen Stand zwischen 400 und 600 Bewohnern einpendelte, von der..." https://www.goeppingen.de/,Lde/1235058.html

Så man kan nok si dette. Man ville derved ikke egentlig ha besvart det opprinnelige spørsmålet om oversettelsen av "et sted", men bare unngått en løsning ved å utelate det fullstendig. Riktignok må man innrømme at dette "et sted" er forholdsvis overflødig. Mestermann ville sikkert ikke likt det i og med at han foretekker et direkte språk uten omsvøp... så kanskje også en utelating kan være en løsning i en oversettelse der et ord egentlig er redundant.

(12:22)

05.04.18 15:26
Danke an Geissler und sie anderen für die Ergänzungen zu meinem Post

Sandra

05.04.18 16:46
Takk for forklaringen din Geissler.

Hilsen fra Claus i Kristiansand

05.04.18 17:09
Hei Claus,

Geissler har ikke forklart seg ennå. Men jeg tar takken på hans vegne likevel om jeg får lov til det. Jeg hadde påbegynt innlegget mitt uavhengig av og før du hadde rettet spørsmålet ditt til Geissler... (Er ikke så fort med å skrive på norsk)

Det er et skirt tilfelle at innlegget mitt passet til spørsmålet ditt.

04.04.18 17:37
Stichwörter: på vei, underveis, unterwegs
Hei hei

Gibt es einen Unterschied in der Verwendung von

på vei = unterwegs und underveis = unterwegs ?

Björn

04.04.18 18:02
Først og fremst som på tysk:

på vei = auf dem Wege (jeg er på vei = jeg kommer, springer, er snart til stede, ambulansen er på vei)

underveis = unterwegs (jeg er underveis = jeg er på en (unbestemt) reise, underveis mistet jeg den bærbare pc'en min)

Men du ser her:

https://www.naob.no/ordbok/underveis

at underveis også KAN bety "på vei(en)" slik at

"Jeg er underveis" også kan bety: "Jeg er på vei" (til et bestemt sted: ambulansen er underveis)

Likeså er "Jeg mistet pengepungen min på veien" synonymt med "Jeg mistet den underveis".

Så begge vendingene er ganske kongruente. Ett unntak: Du kan etter mine begrep ikke si: "Jeg er på vei" for å uttrykke at du er på en (hvilken som helst) reise. Da må det bli enten "underveis" eller "på en reise".

04.04.18 18:30
P.S.:
"Ideen med opplegget er at brannmannskapene i kommunen normalt er raskt på plass ved utkalling. I noen tilfeller vil de første 10 minutter være avgjørende i forhold til liv eller død. I slike tilfeller kan brannmannskapene utgjøre denne forskjellen mens ambulansen er underveis." http://www.lund.kommune.no/forstehjelp-opplaring-av-brannvesenet.5701149-181001...

"Ambulansen var på vei til sykehuset i Lillehammer med en fødende kvinne (31) da den frontkolliderte med en personbil sør for Otta." ( https://www.google.de/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd... )

Når vi starter transporten på vei til sykehus eller legevakt, sender vi elektronisk melding til AMK at nå er vi underveis til sykehus/legevakt. https://forstehjelp.net/ambublogg.html

Hun viser til statistikk fra 2010 som viser at flest kvinner fødte underveis til Oslo Universitetssykehus og Ahus. https://www.google.de/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd...

Ambulanser og øvrige nødetater er på vei til Besserud stasjon på Holmenkollbanen hvor flere personer er påkjørt av T-banen. https://www.google.de/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd...

Og omsider:

https://pavei.cappelendamm.no/

04.04.18 20:39
Min kone er på vei : Meine Frau ist schwanger.
Min kone er på veien : Meine Frau ist auf dem
Weg.
Oddy

04.04.18 20:57
@ Oddy: Also benutzt man på vei gar nicht im Sinne von unterwegs so wie es Heinzelnisse sagt, sondern sollte dann på veien gebrauchen??

Björn

04.04.18 21:36
Min kone er på vei til Bergen .
På vei alleine bedeutet schwanger.
Oddy

04.04.18 22:06
Min kone er på vei til å gråte.
Meine Frau ist im Begriff zu weinen.
Oddy

04.04.18 22:37
Jo, Bjørn. På vei heißt - auch - unterwegs. Det er hovedbetydningen. Se også her:

https://www.naob.no/ordbok/vei?elementRefid=53147810#53147810

...og her:

"Ambulansen er på vei og politiet er på vei.", "Du, jeg forteller deg en ting, jeg, at politiet er nå på vei, så du er klar over det. " se: https://www.tv2.no/a/3100121

...og her:

"Adam", sa han. "Ambulansen er på vei. Den kommer snart.": https://books.google.de/books?id=6YqfDAAAQBAJ&pg=PT13&lpg=PT13&dq=%2...

...eller lytt bare på denne låten her eller les teksten til den:

https://www.musixmatch.com/lyrics/Christian-Ingebrigtsen-feat-Ferdinand-Falsen-H...

Und wenn es um die Onlineaufgaben für die "norwegischen" Flüchtlinge unter "på vei" und nicht "på veien" geht ( http://pavei-oppgaver.cappelendamm.no/kapittel.html?kap_tid=895789&tid=9934... ) geht es natürlich auch um das "Auf-dem-Weg-Sein"

04.04.18 22:48
Jeg skammer meg.
Denne betydningen av på vei burde
jeg ha sett.
Oddy

05.04.18 00:03
Det er det absolutt ingen grunn til! Vi har alle til tiders bommet på det ene eller andre. Både i primær- og sekundærspråkene våres. Dessuten må man jo bare innrømme en ting: Selv om alle vi til stadig er helt overbeviste om hva som er riktig eller galt og higer etter den rette språkbruken så finnes den ikke. Ikke bare er et språk til stadig i forandring, men det brukes og uttales også helt forskjellig på forskjellige steder, i forskjellige miljøer, ja til og med annerledes mellom forskjellige familier fra samme sted! Vi burde være mindre opptatt med å gjøre ting formentlig rett og å stille opp trange regler enn å fryde oss over den rike mangfold som finnes. Sov godt, Oddy.

05.04.18 08:33
Ein großes Dankeschön an Oddy und die anderen für die Erklärungen!

Björn

05.04.18 08:51
Ingen årsak. Legg merke til Oddys forklaring at være på til å gjøre noe også kan bety være i ferd med å gjøre noe. Nettopp i det dramatiske båndopptaket fra AMK forekommer det følgende skjebnetunge utsagn:

M: Ja, men du, vi er på vei til å komme, men nå må jeg vite hva som skjer der selv om vi ikke snakker sammen.

Og dette betyr ikke at en ambulanse har blitt sent ut, men at operatøren overveier å sende en ambulanse. Hele den lydfilen kaster et skarpt lys over på hvor viktig god kommunikasjon er og hvordan ørsmå forskjeller i det man sier og hvordan man sier det kan gjøre forskjell på liv og død. Den er også et dokument for hvilken enorm betydning 'kulturelle forskjeller' kan få. Faktisk døde en person som følge av dem.

04.04.18 16:07
Ich habe Mühe, den folgenden Satz zu verstehen:

Det var vår og lyst og folk beveget seg i hagene og vinduer og hagedører sto snart åpne mot været og alt syntes bedre på godt og vondt. = Es war Frühling und hell und die Leute bewegten sich in den Gärten und Fenster und Gartentüren standen offen gegen ...

Kann mir jemand weiterhelfen?
Bettina

04.04.18 16:38
Hei Bettina,

Mein Vorschlag:
Es war heller Frühling und die Menschen begaben sich in die Gärten. Bald standen Fenster und Gartentore dem Wetter gegenüber offen, und alles sah im Guten wie im Bösen besser aus.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

04.04.18 16:59
Hei Claus,

alt bra.

Uttrykket "dem Wetter gegenüber" skurrer kanskje bitte lite granne. Hva betyr egentlig "været" her? Værsiden? Himmelen? Naturen? Åpenheten? Alt ettersom kunne man oversatt med:

auch) zur Wetterseite hin offen, ließen den Himmel/die Natur herein, standen sperrangelweit offen, weit geöffnete Fenster und Gartentüren hießen das Wetter willkommen...

Men jeg er usikker hva været betyr her. Hva ser du, hører du, lukter du som nordmann når du leser setningen?

Vennlig hilsen fra München...

05.04.18 08:37
Hei god morgen Bettina,

Kan det være at du har settningen ut av en bok? Da kan man selvfølgelig tenker seg også noe annet ut av setningen "åpne mot været". Du kjenner sikkert "jeg ber om god vær" der har du det også. Übersetzt eventuell: Ich bitte um Frieden/Wohlwollen. Also nicht nur das wörtlich übersetzte. So könnte es auch in dem von Dir erfragten Satz sein. Es könnte sein, dass gemeint sein könnte man öffnet seine Sinne für neue, gute und weniger gute Dinge die da kommen.

God torsdag fra Claus i Kristiansand

05.04.18 09:23
Kanskje noe med "der Welt draußen" ? Om været kan stå for verden?

05.04.18 09:53, Geissler de
Jeg oppfatter vær her i betydningen av "luft". Vinuer og dører sto altså åpne mot den
den deilige vårluften.

Eller er jeg på villspor her?

05.04.18 10:05
hei Bettina,

det kan være, men det kan du kanskje lese ut av sammenhenget?
Jeg har følsen at det er ofte slikt med tyske tekster. Det er mulig med to og tre meninger? I tyskstudiumet mitt fikk vi en gang en tysk tekst der vi skulle finne meningen. Det viste seg at det var mulig med flere meninger.

Vennlig hilsen fra Claus

05.04.18 10:06
Hei Claus,
Ja, der Satz steht in Vigdis Hjorth, Et Norsk Hus (s.69). Zuvor hat man als Leser den langen, mühsamen Winter miterlebt. Weiter heißt es übrigens: "Hundebæsjen som hadde vært skjult under snøen kom til syne og smeltet på fortauen ..." (hier kommt also der Teil "på vondt").

Laut Hustad bedeutet "be om godt vær": (fig.) klein beigeben, nachgeben. Falls das richtig ist, sehe ich hier keinen Zusammenhang.

Hei Geissler,
Das könnte ich mir auch vorstellen, oder die zweite Bedeutung für vær bei Hustad: (starker) Wind, Sturm, Unwetter; (fig.) frischer Wind, belebendes Element, Lebendigkeit.
Also dass man den winterlichen Mief loswerden will?
Bettina

05.04.18 10:39
Aus deutscher Sicht ist Geisslers Vorschlag sehr überzeugend, hatte auch schon in die Richtu ng gedacht (auch an "Frühjahrsduft"). Wahrscheinlich muss man so frei übersetzen - völlig gleich, ob været auch die "Luft" bezeichnen kann. Vieleicht kommt man väret noch näher mit "die Frühjahrsluft draußen". Forbinder lissom "vær" med "ute".

06.04.18 15:43
Danke für eure Bemühungen. Man muss sich halt damit abfinden, wie du richtig sagst, Claus, dass es nicht immer eine eindeutig richtige Übersetzung gibt.
Bettina

04.04.18 12:57
Hallo,

kann mir jemand den kleinen Unterschied zwischen pledd und teppe erklaeren?

Danke

04.04.18 13:03, Mestermann no
Et pledd er opprinnelig et ullteppe med skotsk, rutete mønster, etter engelsk-keltisk plaid. Nå betyr det det
samme som et teppe til å ha over seg mot kulden.

04.04.18 14:47
ok danke.
Ich habe von Norwegern gehoert, dass das nicht das gleich ist... aber den Unterschied
erklaeren, konnten sie auch nicht.

04.04.18 16:46
Hei,

wir haben darüber gesprochen und sind zu folgendem gekommen.
Unter einem "pledd" verstehen wir im allgemeinen einen leichten Umhang. Ein "teppe" ist etwas Schweres unter anderem auch ein Teppich. Oder wie Mestermann schreibt: eine "dicke" Wolldecke. Kann das unterschiedlich sein wo man sich in Norwegen befindet?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

04.04.18 16:50
ok danke fuer die Antwort

04.04.18 09:01
Uttale av gulrot:
Jeg ville jo uttalt gulrot som gullerot. Er dette bare feil eller forekommer denne uttalen faktisk?

04.04.18 09:10
Wird oft gullrot gesprochen, aber nicht gullerot.

04.04.18 09:23
Mange takk. Om man uttaler ordet veldig kjappt kan det jo kanskje virke som om et ørlite e er med i midten, ikke sant? Det sikkert derfra jeg har dette.

04.04.18 13:07
Wird auch "gullerot" ausgesprochen. Ist eine ewige Diskussion.
http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/144309890-hvordan-sier-du-gulrot/
-Tutankoopa

04.04.18 13:43
Ja, se der ja :-) Klem!

04.04.18 05:50
Stichwörter: vinterglatt
Guten Morgen

Die Zeitung am Morgen führt mal wieder zu Fragen:

Da skal du være oppmerksom på at det kan være vinterglatt noen steder.
---> Gibt es ein deutsches Wort für vinterglatt?

De kan møte glatte veier om de skal ute å kjøre om natta eller tidlig onsdag, sier han.
---> Ich hätte til å kjøre geschrieben. Und ich habe noch immer nicht verstanden wieso die Norweger manchmal das til weglassen....

Lengst sørøst i Hedmark kan regn fryse på bakken.
---> lengst sørøst i Hedmark= ganz in Südosten von Hedmark???

Sandra :)

04.04.18 07:44
Ad 1: Bortsett fra winterglatt ( https://www.duden.de/rechtschreibung/winterglatt ) kommer jeg ikke på noe. Ja, jeg tilstår: også jeg har måttet se etter først om ordet winterglatt eksisterer i Duden ;-)

Ad 3: jeg ville jo sagt: "Im äußersten Südosten". Men det er sikkert ikke galt å si "ganz in Südosten"

Ad 2: Et spennende spørsmål. Her må vi nesten avvente på hva nordmenne kommer til å mene. Jeg mener at det er skrevet feil. For det ene ville jeg skrevet "ut" og ikke "ute", for etter min forståelse betegner ute et sted (draußen) og ut en retning (nach draußen, "raus"). For det andre ville jeg skrevet "og" istedenfor "å": om de ska' ut og kjøre... Alternativt kunne man etter mine begrep også skrevet: om de skal ut for å kjøre ...

Så din språkfølelse har nok ikke bommet helt ved følelsen at det er noe muffens ved denne setningen. Men hvorfor det må bli "for" og ikke "til" må vi nesten 'høre' fra en proff. For faktisk finnes det enkelte tilfeller der det høver seg å bruke 'til' og ikke 'for'. For eksempel i en setning som denne (som vi drøftet her i forumet forleden sist): Det var for langt til å gå. Jeg ville forklart det slik at hovedvendingen for det tyske 'um zu' er 'for å', men at det blir fortrengt av 'til å' i kombinasjon med uttrykk som for + adjektiv. Men jeg kan ta feil her. Vi får se hva ekte Nordmenn mener om dette...

04.04.18 11:21
P.P.S.: Man ville f.e. også sagt:
Norsken min er ikke bra nok til å besvare innfløkte spørsmål.
Dette må antakelig bare pugges:
xxx nok til å...
for xxx til å...

Men:

gjøre noe for å oppnå noe, MEN:
få noen til å gjøre noe

04.04.18 12:52, Mestermann no
Vinterglatte veier eller vinterglatt føre er nok typisk norske begreper som det ikke finnes ekvivalenter for på tysk.
En vei kan være glatt av mange årsaker, om vinteren pga. vinterlige forhold.

Neste setning bør lyde: de kan møte glatte veier om de skal ut og kjøre om natta eller tidlig onsdag.

Uttrykk som lengst øst, lengst nord osv. finnes det ikke helt ekvivalente oversettelser for. «Lengst nord i Oslo»
betyr at man befinner seg så langt nord i Oslo som man kan komme.

Så må jeg som admin. nok en gang be posteren 07:44 om å slutte å komme med kommentarer og synspunkter
som ikke har noe med saken å gjøre, samt forsøke å ikke svare vidløftig. Det hjelper ingen. Han er blitt advart
mange ganger. Ett av innleggene hans i denne tråden er slettet.

04.04.18 13:00
Für Zweifelsfälle bei å/og sollte man die Vergangenheitsprobe einsetzen.

Språkrådet:
I forbindelser som «Skal dere ut og spise?» har vi bare en infinitiv, men siden det heter «De var ute og spiste», kan vi tenke oss at det er utelatt en infinitiv her (dra, gå, reise e.l.), slik at det bør hete: «Skal dere ut og spise?», «Han ville ut og prøve lykken» osv., med og.

Der Satz ist also falsch, es muss heißen: "... om de skal ut og kjøre". Ode eben "ut for å kjøre" wie 07.44 vorschlägt.
Ute ist also auch falsch, hier wurde wahrscheinlich die flektierte Form aus einem früheren Entwurf ohne "skal" aus versehen übernommen. Z.B. "når de er ute og kjører".

Og/Å ist super schwierig. Ich konnte auf Anhieb auch nicht sagen, ob es "skal ut å" oder "skal ut og" heißt. Wenn man zu lange darüber nachdenkt, wirkt "skal ut å" eigentlich besser. Im Textfluss hätte ich es hoffentlich richtig geschrieben :P
-Tutankoopa

04.04.18 13:06, Mestermann no
Her skal det være «ut og kjøre».

Han skal ut og hogge ved
Han skal ut for å hogge ved

I første tilfelle bruker vi ikke infinitivsmerket. Jeg skal prøve å komme på regelen og komme tilbake til den.

04.04.18 13:10
Er ikke regelen, som Språkrådet skriver, at vi tenker oss et utelatt infinitv:
Vi skal (dra) ut og danse.
Derfor fungerer fortidstesten, siden fortid vil bli
Vi var ute og danset.
-Tutankoopa

04.04.18 13:16, Mestermann no
Jo.

04.04.18 14:37
Hvorfor må man fingere et utelatt verb? Skulle er jo allerede et verb i seg selv. Man kunne jo likeledes sagt:

(1) Vi skulle ut og danse.

eller:

(2) Vi skulle ut og (vi) danset.

eller

(3) Vi skulle ut for å danse.

Selvsagt har enhver av disse setningene en litt annen betydning. Meningen i en setning som "vi skulle ut og danse" er jo: "Vi skulle ut og vi skulle danse" mens den sistnevnte går ut på: "Vi skulle ut og formålet ved å gå ut var det å danse" og i setningen (3) er handlingene i delsetningene helt uten sammenheng (Vi hadde tenkt oss ut og da vi omsider var kommet oss ut bestemte vi oss for å danse).

Når det gjelder valget mellom "skal ut og kjøre" og "skal ut for å kjøre" så er begge formene grammatikalsk sett like rette etter min oppfatning.

Mere gjengse og enklere er sikkert "ut og" enn "ut for å". Det som kanskje gjør at "ut og" passer en ørliten smule bedre er at "for å" for det meste krever en bestemt handling - som i det ovenstående eksemplet "for å hogge ned det treet". Hadde det stått et "bil" i tillegg til kjøre ville det passet enda bedre med "ut for å kjøre bil" - ? Sier min språkfølelse i hvert fall.

P.S.:
Heter det ikke "I første tilfellet? Eller er begge varianter rette?

Denne fortidsprøven har jeg forresten ikke forstått. Tyskere har vanligvis ingen problemer med å skjelne mellom "og" og "å". Likeså som nordmenn - i motsetning til mange tyskere - ikke har vansker med å skille mellom "dass" (at) og "das" ("det"). Da jeg som liten pjokk skulle lære meg denne forskjellen tydde jeg ofte til "norsk-prøven".

Men skjønt vi gjør dette med "og" og "å" rett helt automatisk ville det vært artig å forstå denne fortidsprøve-greien.

04.04.18 15:15, Geissler de
Nei, skulle er ikke et verb i seg selv. Modalverb kan vanligvis ikke stå alene uten
et annet verb i infinitiv. Dett gjelder altså både for tysk og norsk.

Når et modalverb likevel av og til står uten et verb til, er det alltid en ellipse, der
verbet i infinitiv er utelatt fordi det går fram av konteksten hvilket verb det skal
være og fordi den uttrykksmåten er etablert. Dvs. du kan ikke bare finne på nye uttrykk
der verbet i infinitiv er utelatt, selv om konteksten er soleklar. Du kan f. eks. ikke
si "Jeg kan ikke alkohol", til tross for at alle skjønner at det er verbet "drikke" som
mangler.

Veldig sjelden kommer det likevel nye slike uttrykk, som f. eks. "Kann ich ein Eis
[haben/bekommen]?", som barn i Tyskland sier nå for tiden. Men jeg kommer ikke til å
venne meg til det, selv om jeg blir 200 år gammel.

04.04.18 16:14
Neivel, det går det jo selvsagt ikke an å benekte.

Men i uttrykk der "fullverbet" sløyfes inntar jo hjelpeverbet i det minste de facto fullverbets plass og blir liksom til et eget fullverb.

Men det får være som det vil. Det jeg egentlig ville frem til er jo at:

Jeg skulle ut og dra.

er det samme som:

Jeg skulle (gå) ut og skulle dra.

Likeså som man må tenke seg at fullverbet blir utelatt i den første setningsdelen, kan og må man se på hjelpeverbet som utelatt i den bakre delen av setningen. Ikke sant?

Grunnen til at nordmenne har så vanskelig for å gjøre dette rett er jo at uttalen av "og" og "å" for de fleste nordmennene nøyaktig er den samme. Jeg ville jo alltid sagt [å:g] og ikke [å:], men siden mange nordmenn ikke gjør forskjell på det ene og det andre, går det ikke an å høre hva som er riktig eller galt.

Dette er nettopp samme grunnen som gjør at tyskerne ofte ikke klarer dette med rettskrivingen av "das" og "dass". For også her uttales begge ordene likt. Også her kan og egentlig skal visst ordene uttales forskjellig, men de færreste gjør en forskjell her slik at det heller ikke for tyskere er mulig å høre hva som er galt eller rett.

Nordmenn har derimot ingen som helst vansker her, i og med at det for nordmenn dreier seg om helt forskjellige ord. Akkurat som på tysk "og" og "å" med und og zu danner ord som det ikke går an å blande.

P.S.:
"Kann ich ein Eis?" er helt fryktelig! Aldri noensinne hørt dette før!

04.04.18 17:31
Vielen Dank für eure Erklärungen Mestermann, Tutankoopa und Geissler!!!!

Sandra :)

04.04.18 17:43
Hva med 07:44 da? Han kom jo med det første og mest omfattende svaret ... =8-

03.04.18 13:55, Doris Cybis
hei
jeg vil bare si fra at "ausser Haus" ikke er det samme som "utendørs", det er et eksternt
møte e.l. Det betyr altså bare at en ikke er på kontoret e.l.

:-) ... jeg håper at det var nyttig?

hilsen Doris

03.04.18 15:41
Oder unterwegs sein.

03.04.18 11:11
Hallo,

Was ist den mit der floksel "Gå av veien" gemeint.

"Han gikk ikke av veien for å knytte takstiske allianser"

Danke.

03.04.18 13:46
Hei???

Mein Vorschlag = gikk ikke av veien for... = scheute sich nicht vor.....

Man hat keine Angst eine etwas schwierig erscheinende Sache zu bewerkstelligen/lösen.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

03.04.18 08:42
Hva heter Armenspeisung på norsk? Er det riktig oversatt med fattig-bespisning?

03.04.18 09:05, Mestermann no
Nei. Suppekjøkken.

03.04.18 09:40
Mange takk, Mestermann. Ser det nå at fattigbespisning visst bare er et dansk ord. Om man vill uttrykke det på norsk må man da altså virkelig ty til et snarere eufemistisk ord som suppekjøkken - som også blir mye brukt i Tyskland i stedet for ordet Armenspeisung - eller så må det omskrives med ord som "bespisning af de fattige", som et innlegg i NAOB påpeker...

03.04.18 10:49, Mestermann no
Du trenger ikke henge haler på alle svar du får. Kommentarene dine og de tanker du gjør deg rundt svarene er av
meget begrenset interesse for andre enn deg selv.

03.04.18 12:06, Mestermann no
Du er blitt henstilt vennlig om dette før. Vær så snill å ta henstillingen til følge.

03.04.18 20:31
Matkupong kommt auch vor.

03.04.18 22:49
Vielen Dank 20:31!

02.04.18 20:19, Heiheihei
Stichwörter: Begehren
Hallo,
suche nach dem norwegischen Wort fuer "das Begehren". Zusammenhang: Ich hoffe, Sie verstehen nun mein Begehren.
so weit bin ich jetzt.
Jeg håper at du skjønner nå ... miminmitt.
Naja, das eine Wort halt. Ich finde es nicht im Woerterbuch.
Ich hoffe irgendwer kann helfen, bitte.
Schoenen Abend

02.04.18 21:08
Begehren heißt eigentlich attrå oder direkt begjær
Aber was Du meinst, ist doch eher Anliegen. Dafür kommen in Betracht:
mitt anliggende, mitt ønske. Evtl. auch: mitt ærend.

02.04.18 16:22
Kan man egentlig også se gjennom fingrene - eller bare se mellom fingrene når man skal gi uttrykk for at man ikke tar det så nøye?

02.04.18 16:25
Det riktige, idiomatiske uttrykket er «å se gjennom fingrene» med noe.

03.04.18 10:06
Tusen takk. Derved ble det slutt på en årelang diskusjon blant nordmenn ;-).

01.04.18 19:24
Stichwörter: nå har du det gående
Hva betyr "nå har du det gående"? Høres ut som en slags advarsel. Kanskje noe som "da hast du's" eller "jetzt hast du's geschafft" (med ironisk undertone)?

01.04.18 20:58
Riktig forstått.

01.04.18 18:54
Stichwörter: å lerne, å lese, å lære
Liebe Sprachversteher,
ich versuche gerade etwas Ordnung in die Verwendung von å lære, å lerne und å lese zu bringen.
Kann „Jeg lærer å spille gitar.“ sowohl heißen „Ich lerne Gitarre spielen nehme Gitarrenunterricht.“ als auch „Ich unterrichte Gitarre gebe Gitarrenunterricht.“? Kann man das in einer kurzen Formulierung unterscheiden oder nur aus dem Kontext heraus bzw. wenn zusätzliche Informationen wie „bei Lehrer XY“ hinzukommen?
Wann wird å lese mit der Bedeutung „lernen“ benutzt?

01.04.18 18:59
Ups, meine Frage ist etwas entstellt. Wo die nicht gemeinte Kursivschrift beginnt und wo sie aufhört standen harmlose Schrägstriche. Das habe ich in der Vorschau offenbar übersehen, sorry. Kann man das abschalten? In der Hilfe steht dazu nichts.

01.04.18 19:18, Tutankoopa
Ich unterrichte Gitarre = Jeg lærer bort gitar, jeg lærer andre å spille gitar, jeg er
gitarlærer. "Lære" heißt fast immer "lernen". Lehren = lære bort lære andre
undervise osv.

"Å lese" wird nicht als "lernen" benutzt. Lieber "å studere", z.B. "å studere juss".
Vielleicht ist eine Ausnahme "å lese til eksamen" = "ich lerne für die Klausur".

01.04.18 19:38
Danke!

01.04.18 21:00
Doch doch. „Han leser juss ved universitetet“ ist gängig. Aber nur bei höheren Studien.

01.04.18 22:42
Um hier einen Schrägstrich darzustellen, muss man davon zwei tippen. ;-) Einer setzt den nachfolgenden Text kursiv, bis zum nächsten Schrägstrich. Das ist hier leider nicht sehr intuitiv/selbsterklärend ...

01.04.18 23:59, Mestermann no
Det 21:00 skriver, er riktig. "Å lese" blir enkelte ganger brukt for "å lære", men bare ved teoretiske
universitetsstudier o.l.: Han leser medisin ved universitetet, hun leser juss ved universitetet.

02.04.18 15:22, Geissler de
Die "Ausnahme", die Titankoopa nennt, ist eine ziemlich wichtige. Denn auf Deutsch
sagen wir immer "lernen", wenn wir für die Schule, Uni etc. den Stoff in einem Fach
einstudieren.

Beispiele:
Ich muss heim, ich muss noch Latein lernen.
Gestern habe ich zwei Stunden Bio gelernt.
Mensch, ein Vierer, und dabei habe ich das ganze Wochenende gelernt!

Würde man bei diesen Beispielen im Norwegischen nicht lese benutzen?

02.04.18 16:28
Jo. Her ville man brukt lese eller pugge.

03.04.18 09:29
"Jeg må hjem, jeg må lese latinsk"
"Igår leste jeg naturfag i to timer."

Ich finde, dass dies etwas unnatürlich klingt. Ich hätte es selber nicht so ausgedruckt.
Ich würde lieber sagen:
"Jeg må øve på latinsk / jeg må gjøre leksene i latin"
"Jeg jobbet med naturfag i to timer / jeg øvde på naturfag i to timer".

Deshalb habe ich "lese til eksamen" als Ausnahme bezeichnet, denn hier verstehe ich lese wirklich als "lære". Bei den Beispielen von Geisler bin ich mir nicht so sicher, wie gängig das wirklich ist.
Also wenn der Threadstarter Norwegisch-Lerner ist würde ich lieber "studere" empfehlen, da es bei höheren Studien viel üblicher ist. In der Schule "hatnimmt man Französisch" (jeg hartar fransk) oder man "macht Französisch" (jeg gjør fransk(-lekser).

-Tutankoopa

03.04.18 09:47
Det er muligens et generasjons- og stedsspørmål. Såvidt jeg vet var det helt alminnelig å bruke ordet "lese" for å gjøre lekser på gymnaset før i tiden.

03.04.18 10:05
Det kan jo hende. Jeg er selv 27. Spurte en kollega i 40-årene om hun ville brukt "lese" på samme måte som tysk "lernen". Hun kom på eksempelet med "lese til prøve", men syntes også det skurret på f.eks. "lese naturfag" eller "lese norsk". "Lese" brukes jo slik som "lernen" i Danmark vet jeg, så det er vel ikke helt unaturlig at det også er mulig i norsk. Som norsklærer for en tysker ville jeg nok likevel fraråde å merke meg det som en hovedregel.
-Tutankoopa

03.04.18 10:13
"Mensch,ein Vierer,und dabei habe ich das ganze Wochenende gelernt!"
"Jøss,(bare)tre,og jeg som har lest hele helga!"

Beste karakter(Note)er seks i Norge. Det er vanskelig å vite hvordan man skal oversette "dabei" i denne konteksten. Jeg er enig med 09:47 om bruken av "lese" på gymnaset før i tida. Men kanskje var det forskjell på Østlandet og andre steder i landet. Jf Mestermann 23:59.

03.04.18 14:48, Geissler de
"Dabei" er virkelig vanskelig å oversette. Vi bruker det bl. a. for å uttrykke at noe
skjer eller ikke går som forventet til tross for forberedelser eller forebyggende tiltak;
delsetningen som inneholder "dabei" beskriver da disse.

Ich habe die Grippe bekommen, dabei bin ich doch geimpft!
Ich bin patschnass geworden, dabei hatte ich doch extra einen Regenschirm mitgenommen.
Mein Akku ist schon wieder leer, dabei habe ich ihn erst heute morgen aufgeladen.

03.04.18 14:52, Geissler de
Takk, Tutankoopa, for kommentarene dine.
Jeg var student i Norge på 90-tallet. På den tiden var det vanlig å bruke lese på denne
måten, det var i hvert fall mitt inntrykk. Men det kan også være feil.

04.04.18 00:06
"...und dabei..." tilsvarer ganske nøyaktig "...und das obwohl..." Og sånn lar det seg jo transkribere til norsk også: "..og dette trass i at...", "...og dette skjønt ..."

Da er vi jo tre (Geissler, 10:13 og meg) som tror at dette også kan være et tids- og stedstema. Antakelig har Geissler jo vært på universitet på vestlandet slik at han også kan ha det derfra.

04.04.18 11:47
Bokmålsordboka fører ikke opp «trass i at», sjøl om man hører det i muntlig tale. Det heter «trass i». Altså:»Jøss, bare tre, trass i jeg har lest hele helga!» Tenker vi oss et «ikke» i en lignende kontekst: «Jøss, fem, trass i jeg ikke har lest!» ( Seks er beste karakter i Norge.) Da ser vi at setninga har leddstillingsstruktur, for «ikke» står foran det finitte verbet «har». Den tyske setninga "Mensch,ein Vierer,und dabei habe ich das ganze Wochenende gelernt!" har hovedsetningsstruktur, for det finitte verbet «habe» står ikke til slutt i denne setninga. Med leddsetningsstruktur ville det vel lyde slik på tysk: "Mensch,ein Vierer, obwohl ich das ganze Wochenende gelernt habe!" Atså: «dabei» i hovedsetninger og «obwohl» i leddsetninger? «Obwohl» heter på norsk «sjøl om» eller «selv om».

Det blir rett å oversette «dabei» med «trass», eller «trass i» eller « til tross for». «Trass i» blir brukt for å uttrykke at noe skjer uventa eller imot det en har regna med. «Trass», har opphav i nedertysk, ifølge Nynorskordboka.

04.04.18 18:03
Korreksjon: «Trass i at» kan brukes som subjunksjon for å innlede en leddsetning (innrømmelsesetning);Jf «obwohl». Men «dabei» ståri vårt tilfelle i en hovedsetning, så det passer ikke å oversette "dabei" med "trass i at". "Mensch,ein Vierer,und dabei habe ich das ganze Wochenende gelernt!".

https://www.naob.no/ordbok/tross_1?elementRefid=60152778#60152778

04.04.18 18:39
Hvorfor ikke det?

"Mensch, ein Vierer, und dabei habe ich das ganze Wochenende gelernt!"

"Fader meg, en treer og dette trass i at jeg pugget i hele helg!"

"Mensch, eine Vier und das, obwohl ich das ganze Wochenende gepaukt habe!"

Selvsagt forandrer seg setningsstrukturen litt ved bruken av "trass i at" eller "skjønt".

Med det spiller ingen rolle om man benytter seg av "trass i at" eller "til tross for" eller "skjønt" eller "obwohl" på tysk. Det handler alltid om en konsessivsetning.

05.04.18 10:27
"Hvorfor ikke det?" Fordi "obwohl" og "til trass i at" er subjunksjoner som innleder leddsetninger.(Gliedsätze) "Dabei" blir brukt som en preposisjon på samme måte som "zum Trotz" (=til tross)i hovesetninger.(Hauptsätze)

"til tross (for) (etter middelnedertysk to trosse, tysk zum Trotz)
brukt som preposisjon for å betegne at noe er tilfellet, finner sted, skjønt det strider mot det som er uttrykt ved preposisjonens utfylling.." NAOB

05.04.18 11:15
Ja, har jo forstått det. Men hva så? Hvorfor skal det ikke være lov å oversette en hovedsetning med et konsessivadverbiale som en hovedsetning med leddsetning - hvis det passer?

05.04.18 12:37
Det semantiske innholdet blir det samme uansett om man bruker hovedsetning eller ledddsetning. Der er vi enige. Men formelt blir det feil når du skriver:"Fader meg, en treer og dette trass i at jeg pugget i hele helg!" Det må hete: Faderen, tre, trass i(til tross for) jeg pugget hele helgen! "Trass i at" kan du bare bruke som subjunksjon i en innrømmende leddsetning.> Faderen,trass i at jeg pugget hele helgen,fikk jeg tre!

05.04.18 15:03
Er du sikker på det? Aner nå hva du sikter på. Men det er fortsatt ganske rart. For rent teknisk sett er den eneste forskjellen på

Fader meg, en treer og dette trass i (?at?) jeg pugget hele helgen!

og

Fader med, trass i (?at?) jeg pugget hele helgen, fikk jeg tre!

bare rekkefølgen av ledd- og hovedsetningen. I begge setningene er "trass i (at) jeg pugget" en leddsetning. "Hovedverbet" er jo bare utelatt i den første setningen:

Fader med, [jeg fikk bare] en treer, trass i (?at?) jeg pugget i hele helg.

Så reglen din går ut på at det må bli "trass i" uten at, når leddsetningen står etter hovedsetningen, men at det kan (eller må?) bli "trass i at" hvis leddsetningen står innledende foran hovedsetningen.

Det høres rart ut for meg. Jeg kan ikke si at det ikke er sånn. Det er norsken min ikke god nok til dessverre. Men det ville overrasket meg, fordi at jeg vet at en del av nordmennene liker å legge til et lite "at" til og med etter "fordi" som i denne setningen her. Jeg har aldri følt det sånn at det fantes noen regler her når man skulle si "fordi at" eller bare "fordi", men snarere sånn at "fordi at" var litt mer muntlig... -?

05.04.18 16:11
Subjunksjonen "trass i at" innleder en leddsetning. I Geisslers setning "Mensch, ein vierer, und dabei habe ich das ganze Wochenende gelernt!" kan man ikke oversette "dabei" med "trass i at". "Dabei" må oversettes med "trass", "trass i" eller "til tross for".
Geisslers setning er ikke en leddsetning.

05.04.18 17:03
Nei, den tyske "und dabei habe ich" er selvsagt ingen leddsetning. Men vi var jo enige om at dette ikke måtte være et hinder for å oversette det hele med en leddsetning på norsk om meningen fremtrer bedre - ?

Og den norske setningen "trass i jeg pugget hele helgen" er jo absolutt en leddsetning - ? Dette ville blot blitt en hovedsetningen ved en konstruksjon som denne her:

Fader meg, trass i puggingen min i hele helg har jeg bare fått en treer." I dette tilfellet er trass en preposisjon. Men "trass i" i

"trass i jeg pugget hele helgen"

forblir jo en subjunksjon og hele setningen en leddsetning - samme om med eller uten "at"!?

Den tilsvarer jo:

"obwohl ich das ganze Wochenende gelernt habe", (habe ich gleichwohl nur...) - ?

Grammatikken er vel ikke annerledes her på norsk enn på tysk?

05.04.18 17:39
"Og den norske setningen "trass i jeg pugget hele helgen" er jo absolutt en leddsetning - ?"

Nei,det er ikke en leddsetning, for "trass i" er ikke subjunksjon;(Leddsetning må lyde: "trass i at jeg pugget hele helgen",.....) Slik jeg ser det, fungerer "trass i" som en preposisjon med følgende styring: "jeg pugget hele helgen." I Nynorskordboka er "trass i" omtalt som preposisjon.

05.04.18 21:23
Forstår nå hva du mener. Men jeg tror du er likevel kommet litt på et villspor her.

For om du anser "trass i" i setningen "trass i jeg pugget hele helgen" som en preposisjon - hvor er blitt ut av substantivetobjektet da, som preposisjonen viser til? Den er der jo ikke? "jeg pugget hele helgen" er jo ikke et substantivobjekt?

Det går an å konstruere det hele med "trass i" som preposisjon som allerede skrevet oppe. Men da må man etter mine begrep mekke med hele setningen til den blir til noe som for eksempel:

"Fy faen, trass i puggingen i hele helg har jeg bare fått en treer." eller
"Fy faen, trass i slitet / trass i anstrengelsene mine i hele helg har jeg bare fått en treer"

Her er "trass i" en preposisjon for verbalsubstantivet "puggingen" eller substantivene "slitet" eller "anstrengelsene".

Trass i er uten tvil en preposisjon. Men det er snarere en indikasjon for at det bedre burde hete:

Fader med, trass i at jeg pugget hele helgen, fikk jeg tre! enn
Fader med, trass i jeg pugget hele helgen, fikk jeg tre!

Men som sagt: jeg skal ikke påstå at det ikke er omvendt - eller at ikke kanskje begge versjoner er tillatte.

Men forklaringen, at "trass i jeg pugget hele helgen" ikke skal være en leddsetningen, den tviler jeg forsatt på. Den har jo alt som utgjør en leddsetning - et eget subjekt, et eget deklinert verb og så er jo også ordstillingen i den bakre delen av setningen avslørende. Og en egen hovedsetning kan det heller ikke være. For i så fall ville jo ikke ordstillingen i den bakre delen av setningen vært snudd. Da måtte det blitt til:

"Fy faen, trass i jeg pugget hele helgen (og) jeg fikk en treer." Men så står der jo ikke "og" heller...

Om "trass i jeg pugget hele helgen" var en preposisjonalkonstruksjon ville forståelsen av en leddsetning og en preposisjonalkonstruksjon vært en hel annen i norsk enn i tysk eller engelsk, fransk eller latinsk. Mulig er jo alt for såvidt...

05.04.18 22:13
Denne problematikken har vært diskutert før. Se hva Mestermann og Geissler skriver.

https://heinzelnisse.info/dict?searchItem=til+tross+for&setOptions=true&...

05.04.18 23:20
Hei 22:13!

Mange takk! Har lest gjennom trådene. Delvis for andre gang for den første tråden ble jo innledet av meg ;-). Men skjønt trådene er veldig utførlig så hjelper de ikke her tror jeg. For 17:39 og jeg er jo helt enige om at:

- "trass i" er en preposisjon (trotz)
- "trass i at" er en subjunksjon (obwohl)

Det vi tenker over er hvorvidt

"trass i ?at? jeg pugget i hele helg" (skjedde det og det)

er en leddsetning (som jeg mener og som ville krevet et "at") eller en preposisjonalkonstruksjon (som 17:39 mener og som ville utelukket et "at").

Om vi var enige om at det var en leddsetning ville jo kanskje også 17:39 sett seg enig i at det burde hete "trass i at" og ikke bare "trass i". Om ikke det, måtte man finne en annen grunn hvorfor det skulle kunne hete:

"Fader meg, jeg fikk bare en treer, trass i at jeg pugget hele helgen!"

men ikke også:

"Fader meg, trass i at jeg pugget hele helgen, fikk jeg bare en treer!

Vielleicht reden 17:39 und ich aber auch nur aneinander vorbei...

06.04.18 00:23
Jeg tror du og jeg(17:39)har snakka forbi hverandre, og at vi er enige. Min mening er også at "Trass i at jeg pugget hele helgen"... er en leddsetning. Det mener jeg at jeg skrev i innlegg 17:39. Det er korrekt at "trass i at " er en subjunkjson/ underordenende konjunksjon med betydning obwohl.

Jeg er også ening med deg i at de to "trass i at" leddsetningene du setter opp til slutt er korrekte. I den første setningen kommer leddsetningen til slutt; i den andre kommer leddsetningen først.

06.04.18 07:45
Mange takk 17:39. Da var vi jo enige hele tiden uten å ense det :-). Så lett er det å snakke forbi hverandre. Hyggelig dag!

06.04.18 09:44
Men i ordlista til Heinzelnisse står det at "til tross for" = "obwohl". Det er etter min mening feil.Hva mener du?

Gå mann!Heia Brann!

06.04.18 10:33
Ja, det er en grov feil i Heinzelnisse etter mine begrep (07:45). Det må enten være:

til tross for = trotz (preposisjon)
(til tross for puggingen = trass i puggingen = trotz der Paukerei)

eller

til tross for at = obwohl (subjunksjon)
(til tross for at jeg pugget som galen = trass i at jeg pugget = obwohl ich paukte wie ein Verrückter)

Mange takk at du gjorde oppmerksom på denne feilen (men jeg vet dessverre ikke om den blir rettet av de ansvarlige)

P.S.:
Brann er jo bergensk. Vet ingenting om fotball, men det vet jeg tilfeldigvis ;-)

P.P.S.:
For dem som har lyst på litt ekstra avansert tysk: man kan også bruke "trotzdem" som subjunksjon. På samme måte som "obwohl": Trotzdem ich das ganze Wochenende gepaukt habe, ... De fleste nordmennene som lærer seg tysk vil nok bare kjenne "trotzdem" i betydning av "likevel". Men i dag må man nesten anse bruken av trotzdem som subjunksjon som foreldet. Mindre dannete tyskere vil muligens ikke engang være kjent med denne bruken.

01.04.18 16:34
Stichwörter: ryke uklar
Hei! Ich bin heute über eine Wendung gestolpert, die ich nicht ganz verstehe und zwar "ryke uklar".

"Vi var som to arbeidskolleger som hadde roeket uklar, men som hadde kniven paa strupen og var tvunget til aa jobbe sammen."

Würde "sich zerstreiten" hinkommen?

01.04.18 16:55, Geissler de
Genau.

01.04.18 19:18
Takk!

01.04.18 08:17
Hei

Auch heute Morgen gab es einen Satz in der Zeitung den ich nicht ganz verstehe...

For en høytid dette har vært, dere.

Das dere am Satzende verwirrt mich...

Sandra

01.04.18 08:19
Auch Satz Nr2 des selben Textes wirft Fragen auf...

Bedre kunne vi ikke hatt det, si.

Hier ist es das si am Ende...

Sandra

01.04.18 09:28, Mestermann no
La oss se på spørsmål 1 først: "For en høytid dette har vært, dere."

Repetisjonen eller presisjonen av det personlige pronomenet på slutten av en setning på denne måten, er svært
typisk for norsk. Blant de skandinaviske språkene forekommer det bare i vårt språk. Det er først og fremst et
stilistisk grep, og j eg tror ikke det finnes noen betegnelse for det. Funksjonen er å understreke eller inderliggjøre
et forhold. Ofte vil man se denne type setninger i folkeeventyrene:

"Jeg vil ta henne med meg allikevel, jeg," sa gutten; "det ville nå være synd om hun skulle gå her og rent
forkomme."
Men kjerringa skulle i vei, hun.
Trollet la hodet sitt i prinsessens fang, det.
Jeg går og legger meg, jeg.

Dette grepet brukes også i dagligtale og i skriftlig stil på den måten du har lagt merke til her. Det er en fin og
veldig norsk måte å understreke noe på, som samtidig er muntlig og hjertelig.

Når det gjelder ditt neste spørsmål, så ligner svaret litt. Å sette "si!" på slutten av setningen på den måten du
viser, er imidlertid et mye nyere stilistisk fenomen, sikkert bare fra de siste 20 årene. Betydningen er omtrent slik:
"Man kan ikke si at vi kunne hatt det bedre". Så bytter man om på elementene i setningen, og setter verbet til
slutt, også her for å understreke et forhold:

"Vi kunne ikke hatt det bedre, si!"
"Ingen her har penere øyne enn deg, si!"
"God påske, si!"

Det er et veldig muntlig uttrykk, og bør ikke overdrives. Det blir fort maniert. Men brukt av og til er det morsomt.

01.04.18 09:30
Dere ändert nichts an der Aussage des Satzes. Es deutet an, dass man sich mit der Feststellung an andere wendet, zB Freunde. Kann im Deutschen ev. mit Voranstellung wiedergegeben werden: also ihr, das war vielleicht ein Fest ...
Ähnlich mit "si" (nicht so gewöhnlich): Wir hätten es nicht besser haben könne, sag ich mal.

01.04.18 12:49
Satz 1 könnte man möglicherweise so übersetzen:
Das war vielleicht ein Fest, könnt ihr euch denken/vorstellen!
Bettina

01.04.18 21:22
@Mestermann: Deine Erklärung ist (wie schon so oft) einfach super.
Vielen Dank hierfür + god påske :)

Sandra

01.04.18 23:05
Wobei man wohl zwischen dem in der Tat häufig wiederholten subjektischen Personalpronomen
- wie in Mestermanns Beispielen - und einem keineswegs so gebräuchlichen vokativartig
nachgestellten Personalpronomen - wie in der Ausgangsfrage - unterscheiden sollte.

Auch im Deutschen kommt übrigens die erste Variante in einem freilich deutlich engeren
Anwendungsbereich zum Einsatz, vgl. etwa: "Ihr seid mir vielleicht Schlawiner, Ihr!" In
der ersten und dritten Person ist diese Konstruktion dagegen auf Deutsch nicht
idiomatisch.

02.04.18 08:31
Danke für diese Ergänzung!

Sandra

01.04.18 08:02
Heissan,
er det noen regler bakom når man velger "leve" eller "livs" i sammensatte ord med leve eller livs? Det er et levevis, men en livsførsel, en livsforsikring, en livsalder, men også levealder, men kun en livsangst, ikke en leveangst.

01.04.18 09:10, Mestermann no
I motsetning til på tysk, hvor verbet (leben) og substantivet (Leben) er like, er verbet på norsk å leve mens
substantivet er et liv. Derav forskjellene.

Levevis, levemåten = viset/måten man lever på
Livsførsel = slik man fører sitt liv
Livsforsikring = forsikring av ens liv
Livsalder = alderen en har oppnådd i sitt liv
Levealder = alderen en har oppnådd ved å leve
Livsangst = angst for livet

Dette er ikke noen regel, men det forklarer hvorfor det er forskjeller. Som så ofte ellers må man bare prege seg
dem.

01.04.18 22:35
Mange takk, Mestermann. I så fall kunne man visst også konstruert et ord leveangst som
angst for å leve. Noe som ville vært noe annet enn angst for livet eller livsangst. På
tysk finnes også forskjeller på det ene og det andre som antakelig i ord som "Lebemann",
ikke Lebensmann. Men det er ganske sjeldent. Sammensetningen med substantivet "liv"
dominerer.

02.04.18 00:10, Mestermann no
Det finnes i lyrikken sitater som "angsten ved å leve", "angsten for å leve", men angsten for livet kalles livsangst.
Noen egentlig regel for dette finnes som sagt ikke.

02.04.18 04:51
Mange takk, Mestermann. Da er ordet leveangst simpelthen ikke enda "oppfunnet". Jeg mente å skille akkurat sånn som du tolket det: livsangst = angst for de tingene som bare skjer eller kan skje i livet, leveangst = angst for de tingene som skjer eller kan skje når man selv tar hånd om styret i livet.

02.04.18 13:53, Mestermann no
Leveangst er altså ikke et ord.

03.04.18 10:02
Ja, det var mottatt. Mange takk for det varsomme tillegget. Norsk er vel også i mindre grad mottakelig for neologismer enn tysk? Man kan visst ikke bare skape et ord etter et mønster med håp om at det blir godtatt? Tror nesten man er litt friere på tysk her. Allerdings ville man ved bruken av et ord som Lebeangst vel også brukt anførselsestegn og kanskje bindingsstrek: "Lebe-Angst". Nesten litt rart det ikke eksisterer et ord for angsten for å leve på tysk hhv. norsk.

03.04.18 10:35, Mestermann no
Jo, angsten for å leve har et ord på norsk: Livsangst. Noen neologisme med nøyaktig samme betydning trenger
du ikke lage.

04.04.18 01:26
Lebensangst og sannsynligvis livsangst er etter min forståelse ikke angsten for å leve, men for livet. Angsten for å leve er angsten for å livet i sine egne hender, å styre sitt eget liv, å gjøre noe aktivt. Livsangst eller angsten for livet er derimot angsten for de tingene som kan skje eller som ufravikelig skjer i et liv, som affiserer et menneske utenfra: sykdom, fattigdom, død, alderdom, osv.

04.04.18 12:54, Geissler de
Jeg ser ikke den forskjellen du postulerer. Tysk "Lebensangst" og norsk "livsangst"
inneholder etter min oppfatning også angsten for å ta livet i sine egne hender og alt
dette.
Dessuten etterlyserdu et ord i norsk som vi heller ikke har i tysk. "Lebeangst" finnes
ikke.

04.04.18 12:57, Mestermann no
Enig.

04.04.18 18:49
Okei. Om det er slik at livsangst og Lebensangst omfatter begge sorter angst, da er det slik. Jeg ville sagt at livsangst betegner angsten for de redslene som livet innebærer selv - ikke frykten for å ta livet i sine enge hender. Men kanskje det ene følger uvegerlig med det andre. Ikke vet jeg.

April 2018

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat