August 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.08.19 06:41, signe lindheimsmoen
Hei god dag
Ich spreche leider noch nicht so gut norwegisch, bis auf einige Grundworte, aber die werden hier
jezt nicht reichen. Ich schreibe Bücher und benötige eine Antwort. Wie nennt man in Norwegen
(Landesteil in meinem Buch ist Telemark) einen normalen Polizisten? Ich meine, wie reden die
Norweger ihn an und wie nennt er sich konkret selbst? Bei uns gibt es Polizeimeister,
Polizeiobermeister. In meinem Fall wäre es ein Polizeikomissar. So und wie nennt sich dann in
Norwegen der Vorgesetzte, also derjenige, der die Ermittlungen beispielweise in einem Mordfall
leitet? Ist die Polizei in Norwegen beamtet?
Also ich habe selbstverständlich vorher gegoogelt, aber was ich fand, half mir nicht weiter. Ich
hätte das jetzt unmöglich auf Norwegisch schreiben können. Außer ...
Tusen takk for hjelpen.
Masse hilsener Solveig

31.08.19 07:31, Carl de
https://no.wikipedia.org/wiki/Politigrader_i_Norge

Also politibetjent oder politioverbetjent, evtl. auch lensmann, wenn es um den Chef einer (kleinen) ländlichen Polizeieinheit geht, auch nur kurz betjent, wenn aus dem Zusammenhang klar, dass es um einen politibetjent geht.

Bei Kripobeamten auch (politi)etterforsker oder Kripos-etterforsker, wobei auch die etterforsker in die oben genannten Grade eingeteilt werden.

Du finner en del av disse politigradene og begrepene i den beryktete Monika-saken. En sak som rystet hele Norge i margen: https://no.wikipedia.org/wiki/Monika-saken

Umgangssprachlich, herablassend: snut (Bulle, Bullerei)
Allgemein: politimann (Polizist, Schupo)- vor allem für die unteren Grade des politibetjent (123)

31.08.19 07:56, Carl de
P.S.: Du stellst sehr viele Fragen ;-)
Der Leiter in einem Mordfall ist in Norwegen wohl rein formalrechtlich der politiadvokat. Das geht in Richtung des Staatsanwalts in Deutschland, wobei der politiadvokat fest in die Hierarchie der Polizei eingebunden ist, während die Staatsanwaltschaft in Deutschland über und außerhalb der Polizei steht (Polizeibeamte sind Hilfsbeamte der Staatsanwaltschaft). Operativer Leiter einer Mordfallermittlung ist aber wohl eher ein politietterforsker im Grad eines politioverbetjent oder allgemeinsprachlich politibetjent. "Martin Bekk" blir omtalt som politietterforsker her: https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Beck og som politibetjent her: https://www.cmore.no/film/2165997-beck-ekstrem-tilstand-17

01.09.19 06:27, Mestermann no
Hier ist die Rangordnung mit Amtsbezeichnungen der Norwegischen Polizei, auch auf Deutsch:

https://no.wikipedia.org/wiki/Politigrader_i_Norge

https://de.wikipedia.org/wiki/Amtsbezeichnungen_der_norwegischen_Polizei

Bei der Anrede geht es eher unformell zu. Zu einem normalen Polizisten im Auftrag sagt man meistens nur "konstabel" od.
"politibetjent", ev. auf dem Lande "Lensmannsbetjent", auch wenn diese Anrede nicht der amtlichen Bezeichnung nicht ganz
entspricht.

Einen Polizeichef redet der gemeine Bürger meist mit "politimester" oder "lensmann" an. Man sagt "du, politimester" und nicht
"Herr" od. "Frau".

In Norwegen trennt man bei Beamten zwischen "embedsmann"/"embedskvinne" und "offentlig tjenestemann"/"offentlig
tjenestekvinne". "Embedsmann" ist ein Beamter in einer höheren Position, wie z.B. ein Oberstaatsanwalt (statsadvokat) oder
ein Polizeipräsident (politimester). Ein Beamter (embetsmann) wird vom König im Staatsrat (d.h. von der Regierung) ernannt.

Früher waren auch die Polizeijuristen niedrigerer Stufen "embetsmenn", aber sind heute wie andere Polizisten "tjenestemenn"
(was man mit "Staatsbediente" übersetzen kann):

https://no.wikipedia.org/wiki/Embedsmann

Ermittelt wird durch die lokale Polizei. Der politimester/lensmann leitet die Ermittlungen, die juristische Verantwortung und
Entschlüsse werden vom politiadvokat gemacht. Wenn die lokale Polizeibehörde bei der Ermittlung Hilfe benötigt – z.B. weil
technisch schwierig – wird KRIPOS (Kriminalpolitisentralen/Kriminalpolizeizentrale) in Oslo berufen und dieses Sonderorgan
übernimmt dann die Ermittlung. Die amtliche Bezeichnung von KRIPOS ist "Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert
og annen alvorlig kriminalitet", also "Die nationale Einheit zur Bekämpfung organisierter und ernster Kriminalität".

https://no.wikipedia.org/wiki/Politi-_og_lensmannsetaten
https://de.wikipedia.org/wiki/Polizei_(Norwegen)
https://no.wikipedia.org/wiki/Kripos
https://en.wikipedia.org/wiki/Kripos

Viel Erfolg!

29.08.19 20:28, Perkins
Hei.

Mopo heute:
„Groß“-Kontrolle am Buschwerder Hauptdeich: Am Dienstag hat die Polizei zusammen mit der
Eichdirektion Nord......

Så gikk jeg inn på Eichdirektion Nord og så at de driver med Eichungen. Hva er det? Et finere ord
for "Kontrollen"?

Hvis så, burde det vel få plass i Ordbok, avd. fine ord!

Perkins

29.08.19 20:39, Carl de
Det er snakk om det de her driver med:

https://www.vg.no/rampelys/film/i/goW1J/filmanmeldelse-1001-gram

(Justervesenet)

02.09.19 22:39, Perkins
Sent men godt: Danke. Perkins

28.08.19 22:21, Perkins
Hei.
På NDR sa de at det var "Høhenkontrolle" før Elbtunnellen i HH.
Da jeg gikk inn i Google og skrev "Høhenkontrolle" var det ikke noe treff. Men med
skriveformen "Höhenkontrolle" var det andre boller.
Skjønner ikke tysk "ø" skrevet ø?
Er det aldri mulig å skrive ø som ø og ikke ö?

Til Heiko:

Det funker! Takk.

Perkins

29.08.19 00:46, Mestermann no
Ø er på norsk og dansk en fullverdig bokstav i alfabetet, på linje med Æ og Å (svensk alfabet: Å, Ä, Ö).

Ö er på tysk bokstaven O med omlyd, og står ikke i det tyske grunnalfabetet. Det gjør heller ikke omlydene Ä, Ö og Ü. De
regnes ikke som fullverdige bokstaver.

Hvis du vil søke etter tyske ord med omlyd, kan du oftest ikke bruke de norsk-danske bokstavene Ø, Æ eller Y. Du må søke
med Ö, Ä og Ü.

29.08.19 01:09, eason de
Du kan bruke oe, ue og ae istendenfor ö, ü og ä. Ø er ikke en tysk bokstav (det samme gjelder æ og
å), så det burde egentlig ikke være så veldig overraskende at det finnes ikke noen tyske ord som
skrives med ø. ;) Dvs. ordet "Høhenkontrolle" finnes ikke og derfor gir det ikke noen treff i Google.

29.08.19 20:12, Perkins
Takk Perkins

28.08.19 19:01, jerv
Hallo,

norwegisch Pass ist u.a. eine legitimasjon, und wie lautet dann beim Oslo Pass, die Mehrzahl fuer Oslo Paesse wen ich mehrere brauche??
Danke får euere Unterstuetzung

28.08.19 19:53, Sandra1
Man sagt Oslo pass.

Pass ist neutrum und einsilbig, also kommt in der unbestimmten Mehrzahl keine Endung dran.

Drei Pässe = Tre pass

29.08.19 00:47, Mestermann no
Et pass – passet - flere pass - passene

27.08.19 13:56, Sandra1
Stichwörter: inne, innendørs, ute, utendørs
Hallo

Kann mir jemand den Unterschied zwischen inne und innendørs bzw. ute und utendørs erläutern?

Ich komme zu der Frage da ich sagen wollte: Dinnen ist es genau so warm wie draussen.

Sage ich dann: Inne er det like så varmt som ute. Oder: Innendørs er det like så varmt som utendørs?

Vom Gefühl her würde ich inne/ute benutzen....

Danke Sandra

27.08.19 15:19, Brendan
Beide Varianten sind richtig.

27.08.19 15:27, Aunekris no
Ich würde aber den Satz ein Bisschen verändern. Ich würde das "så" in deinen Beispielen weglassen,
klingt natürlicher ohne: "Inne er det like varmt som ute".

27.08.19 18:36, Lidarende no
Ich würde "Inne er det likså/ likeså varmt som ute" schreiben. "Drinnen ist es genauso warm wie
draussen". "Genau so" als Adverb bedeutet "gerade","eben","genau" und dient als Ausdruck der
Hervorhebung. (Duden).

27.08.19 21:57, BeKa de
Jein.

Hier geht es nicht um das Adverb "genau", sondern um das Adverb "genauso". Das wird
in einem Wort geschrieben und ist ein Synonym zu "ebenso, in gleichem Maße".

28.08.19 15:24, Sandra1
Ich danke euch allen :)

28.08.19 16:45, Sandra1
Oh 2 Fragen habe ich doch noch:

Ich kannte like så bisher nur in 2 Worten geschrieben. Lidarende hat likeså als 1 Wort benutzt.
Gibt es da sprachlich einen Unterschied?

Und kann mir noch jemand etwas zur Benutzung von innendørs und utendørs sagen?

28.08.19 21:20, Lidarende no
Als Antwort auf einen Wunsch.
A: Ich wünsche dir … B: Danke, gleichfalls!
A: Jeg ønsker deg… B: Takk, i like måte! / Takk, like så!

Sonst:likeså/ likså
“So geh hin und tu desgleichen!”/ ”Dann geh und mach es ebenso.” Luk 10,37
«Gå du bort og gjør likeså. Luk 10,37 /

mannen gikk, og likeså kona / vi kan likeså gjerne gå

29.08.19 12:40, Lidarende no
1 Innendørsaktiviteter - utendørsaktiviteter
Wenn man Arbeit oder Aktivitäten nennt, die im Haus stattfinden, spricht man von innendørsarbeid oder
innendørsaktiviteter, z.B. opp-pussing innendørs – Renovierung im Haus, innendørs håndball-
Hallenhandball. Utendørsaktiviteter, utendørsarbeid werden ausserhalb des Gebäudes durchgeführt, z.B
Facaderenovation -fornying av fasaden; Fussballspiel im Stadion-fotballkamp på stadion.

2 Als Adverb:
arbeide innendørs-im Haus arbeiten.

29.08.19 16:53, Sandra1
Vielen Dank Lidarende :)

22.08.19 12:50, Sandra1
Hei

In einem Liedtext in meinen Aufgaben steht:
Og dudli-atten-tei!

Ich habe keine Ahnung was das heisst?

Im 2. Liedtext steht:
Nå snør det mye mer enn før, tiddeli bom og huttemei tu.
Den Teil tiddeli bom.....verstehe ich leider auch gar nicht.

Lieben Dank vorab, Sandra

22.08.19 13:47, Heiko de
Hei, faderi og faderullandei (sjørøvervisa),

ich glaube das heisst genausoviel wie:
Sim salabim bam ba saladu saladim (Auf einem Baum ein Kuckuck)

Einfach viele lustige Laute die zur Melodie passen.

22.08.19 23:16, Geissler de
Torbjørn Egner konnte es nicht lassen und hat für seine Übersetzung von Winnie-the-Pooh Lieder
gedichtet, die es im Original von A. A. Milne gar nicht gibt. Genau wie in seiner„Sjørøvervisa“, die
Heiko erwähnt, hat er auch im Lied „Det snør“ Silben ohne Sinn eingebaut, ebenso wie Alf Prøysen,
ein anderer großer norwegischer Liederautor des 20. Jahrhunderts in „Soltrall“, aus dem dein erstes
Beispiel stammt.

23.08.19 10:36, Sandra1
Danke Heiko, danke Geissler :)

22.08.19 10:25, Heiko
Stichwörter: helt nazi
Hallo,
wo gerade der fædrelandsvenn diskutiert wurde traue ich mich auch eine Frage zu einem anderen verwirrendem norwegischen Ausdruck zu stellen: å være helt nazi
In wieweit ist es jetzt akzeptiert, den Ausdruck in Norwegen zu benutzen. Oder darf man da was sagen, wenn ein Norweger den verwendet? Und wie sollte man den für sich übersetzen?

Situation: Ich bin Begleiter auf einer Klassentur, Brandalarm geht, ich schicke alle raus zum Sammelplatz.
Später erzählt ein anderer Mitbegleiter die Situation, erwähnt das ich 'helt nazi' war, und ich glaube es sollte ein Kompliment sein. Ich habe es da stillschweigend und mit Bauchscherzen ignoriert.

22.08.19 10:50, Paraply
Als Kompliment hab ich das noch nie gehört, aber Begriffe wie "grammatikk-nazi", wenn man überdurchschnittlich viel auf Grammatikregeln rumreitet benutzt man schon ohne Hintergedanken. Oder die Aufforderung "ikke vær så nazi på det", wenn man in den Augen andererer irgendwas zu streng sieht.

Meiner Erfahrung nach ist das in Norwegen eine völlig akzeptable Ausdrucksweise, bei der sich keiner etwas anderes denkt als das jemand übertrieben streng reagiert. Ich würde empfehlen, das so auch für sich zu übersetzen, man muss den Begriff ja deswegen nicht selbst verwenden.
Wenn es dich sehr stört und es um jemanden geht, mit dem du regelmässig Kontakt hast, kannst du ja auch erklären, warum du das nicht so toll findest, aber das Verhältnis der Norweger zu solchen Begriffen ist eben doch anders als auf Deutsch.

22.08.19 11:46, Mestermann no
Wie so viele solche Ausdrücke stammt es aus dem Englischen, bzw. aus dem Amerikanischen. In der amerikanischen Sitcom-
Reihe Seinfeld (1989-1998) kommt ein gewisser Yev Kassem vor, der als "the Soup Nazi" bezeichnet wird. Er ist ein jüdischer
Suppenkoch, der seine Gäste in seinem übrigens hervorragenden Suppenladen äusserst schlecht behandelt, er brüllt sie an,
verweigert Suppe Gästen zu servieren, die ihm nicht gefallen, verbannt Gäste aus dem Restaurant usw.

Von diesem Ausdruck, "Soup Nazi", hat sich mehrere ähnliche Ausdrücke gebildet, wie z.B. "Grammar Nazi". Dies bezeichnet
eine Person die mir ähnelt, also der obssessiv interessiert in Grammatik ist, und gerne die Fehler Anderer korrigiert.

Auch im Englischen gibt es den Ausdruck "to be a Nazi", der in übertragenem Sinne benutzt wird.
Oxford Dictionary of English erklärt es so:

A person who seeks to impose their views on others in a very autocratic or inflexible way:
- This is the epic story of why Wade is such a nazi. (American English)
- I'm a bit of a nazi about some grammar/spelling related issues. (Canadian English)
- Let me admit up front that I am a travel nazi. (British English)

Aus dem Englischen haben diese Ausdrücke ins Norwegische gewandert. "Helt nazi" bezeichnet auch im Norwegischen
jemanden, der sich generell obsessiv oder aufzwingend benimmt.

22.08.19 12:39, Heiko de
Das ich obsessiv Regeln befolge kann schon stimmen, ich verstehe mittlerweile jedes noch so norwegisch ausgesprochene Ordnung muss sein .

Laut Tønderavisa wird helt nazi aber mittlerweile als positiv streng und konsequent angesehen: «Æ e heilt nazi når de gjeill læggetid», kan ei ung mor si – og det hun mener, er at hun er konsekvent – eller rettferdig streng... https://www.t-a.no/nyheter/2018/12/01/%C2%ABJeg-er-helt-nazi-n%C3%A5r-det-gjelde...

Vielleicht war es doch ein Kompliment?

21.08.19 14:50, JuB
Stichwörter: fædrelandsvenn
Hallo Forum,
meine Kollegin hat mir aus ihrem Norwegenurlaub eine Tageszeitung mitgebracht, nämlich den
Fædrelandsvennen. Das scheint eine normale regionale Zeitung zu sein.
In Deutschland wäre "Der Vaterlandsfreund" als Titel einer normalen Zeitung ja nicht vorstellbar.
Ist der Titel in Norwegen bzw. für norwegische Ohren neutral in der Wahrnehmung?
Ich hoffe, die Frage ist sprachlich genug...

21.08.19 20:32, Mestermann no
Ich würde sagen dass niemand darauf reagiert. Das Wort ist nicht so historisch belastet wie in Deutschland, vgl. Formeln wie
"Gud bevare Kongen og fedrelandet", "De ga sitt liv for fedrelandets frihet" usw. Im Lied der Deutschen tritt ja auch das
Vaterland auf.

21.08.19 20:36, Mestermann no
Allerdings sollte villeicht erwähnt werden dass der ehrwürdige Name der Zeitung, Fædrelandsvennen, so lang und ungelenk
ist, dass die Leser in dieser Region ihre Zeitung meistens kurz "Fevennen" nennen, was "Der Viehfreund" bedeutet. :-)

22.08.19 07:59, JuB de
Vielen Dank für die Antwort. Ja, das ist wohl ein schöner Spitzname :-).

21.08.19 08:45, Fjordblume
Wuerde mir Jemand bitte folgendes uebersetzen ?
".....sich nicht zu schade sein fuer.....

21.08.19 13:18, Oddy
Ikke være til skade for ( noe/noen )
Oddy

21.08.19 14:36, Fosshaug de
ikke holde seg for god til noe

26.08.19 23:23, Heiko de
Übersetzung von Oddys Satz ist eher: nicht etwas/jemandem schaden

20.08.19 17:37, Sandra1
Stichwörter: å ha tilgode
Hei,

ich habe noch eine kleine Zusatzfrage:

Har du fortsatt noen fridager tilgode og vil ta deg en tur til fjells? Her er fem tips til fine turer!

Bedeutet å ha tilgode in etwa übrig haben? So verstehe ich zumindest die Erklärung in naob.no

Danke nochmal :)

20.08.19 19:14, Geissler de
Ja, das hast du richtig verstanden. Was man tilgode hat, das kann man beanspruchen.

21.08.19 07:35, Gundel Gaukelei
Auf deutsch sagt man auch, dass man noch 'etwas gut hat' oder ein Guthaben hat.
Mvh RS.de

21.08.19 16:06, Sandra1
Vielen Dank euch

20.08.19 17:33, Sandra1
Hei

Gerade lese ich folgendes:

Sunn middag til én? Her er 5 middagstips, og inspirasjon til fristende og gode middager du kan unne deg.

Wie übersetze ich sunn middag til én? Til én verwirrt mich?

Danke für die Hilfe vorab :)

20.08.19 19:13, Geissler de
Gesundes Abendessen für eine Person.

21.08.19 16:06, Sandra1
Danke Geissler

20.08.19 10:16, eason
Eine Anmerkung zum Forum - da es jetzt ja leider viel "kleiner" geworden ist, da man nur noch
registriert posten kann, wäre es vielleicht eine Idee, Beiträge länger stehenzulassen, bevor sie
ins Archiv wandern. Als ich heute aus alter Gewohnheit (nicht weil ich dachte, es könnte wirklich
viel passiert sein) ins Forum kam, wurde exakt nichts angezeigt - die letzte Diskussion war schon
veraltet und ins Archiv gewandert. Das macht das Forum leider noch uneinladender, es wirkte absolut
tot. Wenn weniger geschrieben wird, kann man das Wenige vielleicht länger "aktiv" halten, sozusagen
als Ausgleich?

20.08.19 10:28, Gundel Gaukelei
Helt enig.
Mvh RS.de

20.08.19 18:15, Sandra1
Wirklich sehr schade, dass so wenig im Forum los ist!

:(

20.08.19 19:31, Heiko de
Ich halte jetzt immer mindestens 10 Beiträge aktiv. Ich hoffe aber auch, dass die Anzahl der Beiträge wieder mehr wird.

12.08.19 22:16, Trollkrabbe
Stichwörter: delegert vedtak, vedtak
Hei!
Kan noen forklare forskjell mellom "delegert vedtak" og vanlig "vedtak"?
Gjerne også tysk oversettelse.

Hilsen
Trollkrabbe

13.08.19 09:15, Brendan
Delegert vedtak betyr at en lavere instans er blitt gitt (delegert) retten til å fatte visse beslutninger (vedtak) under gitte
betingelser. For eksempel kan et kommunestyre bestemme at enklere beslutninger kan fattes av en kommunal etat.

13.08.19 16:48, Fosshaug de
vedtak - Entscheid, Beschluß
delegert vedtak - Ermächtigungsentscheid

15.08.19 21:24, Trollkrabbe
Takk for forklaring og oversettlse!

12.08.19 20:49, Carl
Går det også an å bruke dens i betydning av "dessen"?

Nixon saboterte fredsforhandlingene til den daværende presidenten bak dens rygg?

Eller må det bli "hans rygg"?

Begge deler høres litt feil ut....

Mange takk for svar.

12.08.19 20:50, Carl de
Mente å skrive spørsmålet under innlegget fra Sandra. Men noe gikk i vranglås.

13.08.19 09:08, Brendan
«Dens» kan man ikke bruke om personer. Man må bruke «hans», som i dette tilfellet, eller «sin», hvis forholdet er refleksivt.

Men man kan bruke «dennes» om personer. Det er svært formelt: «bak dennes rygg».

13.08.19 18:17, Carl de
Vielen Dank!

12.08.19 17:04, Sandra1
Hei,

auch heute habe ich nochmal eine Frage:

Ich möchte mich bei jemandem ganz herzlich bedanken und möchte dies natürlich möglichs korrekt tun...

Vielen Dank an dich und deine Pferde für eine fantastische WM-Woche!
Tusen takk for en fantastisk vm-uke til deg og hestene dine(wäre quasi wörtlich übesetzt, lässt mich deswegen aber zweifeln.....)

Oder vielleicht besser:

Tusen takk til deg og hestene dine, som gjorde vm-uken helt fantastisk!

Oder hat jemand noch einen anderen Vorschlag?

Danke

12.08.19 17:07, Sandra1
Oder Möglichkeit 3:

.....som gjorde at vm-uken var helt fantastisk.

10.08.19 12:22, Sandra1
Stichwörter: Präpsitionen
Hallo

eine kurze Frage habe ich noch:

Viel Glück im Finale = Lykke til i finalen?

Danke

10.08.19 12:38, Sandra1
meine Frage hat sich schon geklärt. Ich war mir sicher von Mestermann schon mal eine Erklärung dazu bekommen zu haben, nur leider ließ sich diese bis eben nicht aufrufen.... ausser Error kam gar nichts....

Jetzt gehts aber wieder.

Und demnach kann man i benutzen wenn es sich um etwas sehr großes/wichtiges oder um etwas das in der Zukunft liegt benutzen.
Auf mein erwähntes Final trifft beides zu. Also müsste ich mit i richtig liegen :)

10.08.19 09:28, Sandra1
Stichwörter: hver, hvert, Pronomen
Hei

Das Pronomen hver steht ja manchmal zusammen mit einem Possessivpronomen-doch wie
übersetze ich es dann genau?

Barna ha med hvert sitt eple.
Erklärt wurde mir, dass es JEDES KIND HAT EINEN APFEL MIT bedeutet. Aber streng
genommen habe ich dann das Possessivpronomen gar nicht übersetzt, oder?
Müsste es dann nicht vielmehr heißen JEDES KIND HAT SEINEN APFEL MIT?

Ich weiss schon, dass das nur ein kleiner Unterschied ist, aber die Frage stellte sich mir trotzdem
gerade....

Danke euch?

11.08.19 07:23, Geissler de
Der Satz illustriert hervorragend, warum man nicht Wörter, sondern Sätze übersetzen soll.
Man kann selbstverständlich einen Deuts chen Satz konstruieren, in dem der Possessivartikel dabei
ist, z. B. „Jedes Kind hat seinen eigenen Apfel dabei“.

Das klingt aber nicht natürlich; wir würden gewöhnlich sagen „Jedes Kind hat einen Apfel dabei“.
Dass das der Apfel des jeweiligen Kindes ist, ist impliziert und braucht im Deutschen nicht extra
gesagt zu werden.

11.08.19 12:00, Lidarende no
Også på norsk kan man si:» Hvert barn har med et eple.» Her er «hvert» brukt adjektivisk. I
setningen «Barna har med hvert sitt eple.» er «hvert» brukt substantivisk. Nok et eksempel: «Hver
fange i det nye kretsfengselet får en radio»/»Fangene i det nye kretsfengselet får hver sin radio.»
Denne uttrykksmåten er vel helt ukjent på tysk. Jf Jeder sein eigener Deutschlehrer.

Dagbladet hadde i går en reportasje om ungdommen i Oslo. Det viser seg at ungdommen som er
oppvokst i Oslo vest har bedre levevilkår enn den som har vokst opp i Oslo øst. Hvordan oversetter
man overskriften «Oppvokst på hver sin kant»?

11.08.19 12:09, Lidarende no
Det mangler et "ikke". Denne uttrykksmåten er vel ikke....

12.08.19 13:52, Sandra1
Ich glaube mir war einfach die Unterscheidung von substantivischem und adjektivischem Gebrauch nicht ganz klar. Ich danke euch für die Erklärungen.

15.08.19 09:33, Lidarende no
Folgende Sätze sind im Internet zu finden. Sind sie grammatikalisch korrekt?

1Wenn sich jeder seinen eigenen Glauben bastelt/2 Bis zum Schulabschluss hatte jeder seinen eigenen
Freundeskreis3 Im E-Commerce hat jeder seine eigenen Wünsche und Vorstellungen 4 Jeder ging seinen
eigenen Weg/5 Es eifre jeder seiner unbestochnen von Vorurteilen freien Liebe nach!

17.08.19 14:19, Wowi
Daran finde ich nichts auszusetzen.

20.08.19 22:23, Lidarende no
Takk, Wowi!
Endå to døme:
1 Då for (lies: fuhren) alle heim, kvar til sin eigen by, og skulle skriva seg inn i manntalet.
(nynorsk)
2 Und es zogen alle aus, um sich erfassen zu lassen, jeder in seine eigene Stadt.

08.08.19 10:14, Sandra1
Stichwörter: Possessivpronomen
Guten Morgen,

Wir wiederholen gerade die Possessivpronomen. Die Tabelle im Buch gibt unter anderem in der 3.
Person Singular dens und dets an?

Gehört habe ich diese Formen noch nie..... Kann mir jemand was dazu sagen bzgl. Gebrauch,
Häufigkeit oder hat jemand Beispiele?

Danke euch Sandra

08.08.19 13:52, Brendan
Ja.

Slimålen er Norges nasjonalfisk. Dens leveområde er i Atlanteren.

Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets styreform er innskrenket og arvelig monarkisk.
(Grundgesetz Paragraf 1).

08.08.19 15:05, Sandra1
Ah, ok!
Habe ich tatsächlich noch nie gehört oder gelesen.

Vielen Dank für deine Beispielsätze, jetzt weiß ich wie es benutzt wird.

Sandra

09.08.19 14:16, Brendan
På tysk må man jo alltid bruke «sein» eller «ihr»: Seine Regierungsform (= die Regierungsform des Landes). På norsk bruker
vi hans eller hennes bare om personers eiendomsforhold: Petras hatt = hennes hatt. Fredriks forkjølelse = hans forkjølelse.
For upersonlige objektets eiendomsforhold bruker vi dens eller dets: Gatens hus = dens hus. Husets dør = dets dør.

09.08.19 16:59, Sandra1
Danke Brendan

03.08.19 12:35, Sandra1
Stichwörter: genitivspreposisjon, Präpositionen, preposisjoner, til som genitivsmerke
Hei

Wir beschäftigen uns schon die ganze Woche mit Präpositionen..... :/

Unser Grammatikbuch sagt unter anderem
Sjefen for firmaet. Lederen for foreningen. Wieso for? Vom Gefühl her hätte ich til benutzt.

Bei Zeitangaben sagt das Buch u.a.:

til=zukünftiger Zeitpunkt
til neste år = nächstes Jahr
til sommeren = nächsten Sommer
til jul = zu Weihnachten
Zum einen würde ich gerne wissen ob til so ttsächlich gebräuchlich ist und zum anderen ob man es dann nicht eher so übersetzen müsste: zum nächsten Jahr hin (möchte ich den Job wechseln), zum Sommer hin (werde ich mir einen Hund zulegen)?

bei Zeiträumen:
på fire timer = innerhalb eines Zeitraumes von 4 Std.
Jeg reiser dit på fire timer = Dahin bin ich 4 Std unterwegs.
Ist på wirklich so gebräuchlich? Habe das noch nie gehört....

Danke euch und allen einen schönen Samstag :)

03.08.19 14:35, Nissemester
Sjefen for firmaet. Lederen for foreningen. Wieso for? Vom Gefühl her hätte ich til benutzt.

Fordi at det er som det er. Det er ingen vits i å spørre hvorfor en viss preposisjon blir bruk i en viss sammenheng. Det er bare til å lære utenat. Du kan prise deg lykkelig som har en sånn lærebok som påpeker de rette preposisjonene i de mest gjengse vendingene. Noe sånt har ikke jeg hatt.

Zum einen würde ich gerne wissen ob til so ttsächlich gebräuchlich ist und zum anderen ob man es dann nicht eher so übersetzen müsste: zum nächsten Jahr hin (möchte ich den Job wechseln), zum Sommer hin (werde ich mir einen Hund zulegen)?

Ad 1: Ja, det er nokså kurant.
Ad 2: Hvor er egentlig forskjellen? Også på tysk heter det jo: Ich freue mich auf den nächsten Geburtstag som man gleder seg til fødselsdagen i Norge. Og som du ser fra eksemplene dine sier man tilmed også på tysk "zu" Weihnachten - noe som altså er en direkte oversettelse av "til". Jeg som halvtysker ser ingen forskjell på "nächsten Sommer" og "zum nächsten Sommer". Men jeg skal si meg enig at man etter mine begrep også på Norsk kunne sagt: "Neste år / neste sommer er jeg ferdig utlært og slutter med å skrive innlegg på norsk."

Ad 3: Jauda, også det er nok kurant. Hva ville du ellers sagt? "I fire timer"? "Jeg kjører i fire timer" = ich fahre vier Stunden LANG. Jeg er der OM fire timer = Ich bin dort IN vier Stunden.
"Det tar meg 4 timer å..." = Ich brauche 4 Stunden..."I løpet av 4 timer har du klart det" = Im Lauf von 4 Stunden hast Du es geschafft.

Jeg synser man faktisk også kunne sagt "i fire timer" istedenfor "på fire timer". Du kan etter mie begrep ikke si "Jeg er der i fire timer" om du skal si at du bruker fire timer. Da må det bli "om": "Jeg er der om 4 timer." Men etter min oppfatning kunne du både sagt "i" og "på" i en setning som "jeg reiser dit på/i fire timer." Men det er kanskje en liten betydningsforskjell:

Ich fahre 4 Stunden lang nach Hannover. => Über vier Stunden fahre ich nach Hannover.
Ich fahre in vier Stunden nach Hannover. => Nach vier Stunden bin ich dort.

03.08.19 15:21, Sandra1
Danke dir.

Ich merke immer wieder, dass Präpositionen so ziemlich das SCHWIERIGSTE sind.... :(

Da hilft tatsächlich dann wohl nur lernen, lernen und nochmal lernen....

Zu "for" möchte ich noch kurz erklären: Man sagt ja: Han er pappaen til Marie. Daher dachte ich man könne auch sjefen til firmaet sagen.

04.08.19 10:09, Lidarende no
En kommentar til bruken av preposisjoner. Det heter enten «sjefen for firmaet» eller «sjefen i
firmaet». Bokmålsordboka har to eksempler. »Hun trådte i spissen for firmaet» og «Seniorsjefen er den
eldste sjefen i et firma». Når det gjelder "På ved tidsrom", så er eksemplene i læreboka korrekte.

04.08.19 10:37, Sandra1
Takk Lidarende

04.08.19 13:12, Mestermann no
Preposisjoner er alltid vanskelig i alle språk som har dem. Bruken er oppstått over lang tid og forandrer seg også over lengre
tidsrom. Enkelte preposisjoner kan brukes om hverandre, med små eller ingen betydningsforskjeller. De baserer seg altså på
konvensjon. Man må altså som oftest bare merke seg hvilke preposisjoner som brukes i de enkelte tilfeller.

På norsk har vi ikke noen "universalpreposisjon" som tysk "von" (eller engelsk "of", fransk "de", italiensk "di") som samlet
markerer hvor eller noe kommer fra i rom og tid eller av hvilket opphav eller hører til, eller på forskjellig vis er tilordnet. Vi
bruker i stedet en rekke forskjellige preposisjoner for å uttrykke slike forhold.

Derimot har vi preposisjonen "til", og den byr ofte på vanskeligheter for den som skal lære norsk, fordi man lett forveksler den
med en universalpreposisjon. Du skriver selv at du instinktivt ville brukt "til" i en setning som "sjefen til firmaet". Grunnen er
nok at "til" (noe forenklet sagt) har to hovedfunksjoner på norsk:

Det ene er som ren preposisjon, der "til" uttrykker retning eller strekning i rom eller tid, resultat av en prosess eller aktiv
tilknytning: Jeg skal til Oslo, jeg gir det til ham, veien til Drammen, jeg må til lege, sette seg til bords, knytte seg til noen,
binde seg til et standpunkt, det er langt til Kina, diskusjonen ble til en krangel, vannet frøs til is, hun leser til eksamen, de kom
til skade – og en lang rekke forskjellige anvendelser vi ikke skal gå nærmere inn på her.

Den andre funksjonen skal vi se litt nærmere på, og det er når "til" brukes som genitivspreposisjon eller rent genitivsmerke:
Faren til Petter, døren til huset ( = Petters far, husets dør).

Man kan lett komme til å tenke seg at det også heter f.eks. "sjefen til firmaet", "lederen til foreningen", (etter tysk mønster "der
Chef der Firma", evt. med "von" "der Chef von der Firma", eller "der Leiter des Vereins", "der Leiter vom Verein). Men det gjør
det altså ikke når man bruker "til", og grunnen er sammensatt:

For det første har det med rekkefølgen i setningen å gjøre, som alltid er den samme: eid+til+eier.
For det andre er eiendomsforholdet som uttrykkes med "til" alltid temmelig konkret eller personlig.

Firmaet eier jo ikke sjefen, og foreningen eier ikke lederen (selv om ektefellene til sjefen og lederen sikkert ofte kan føle det
slik). Legg altså merke til at når "til" brukes som genitivsmerke, står det som eies først, og eieren sist: skiene til Knut, bilen til
Jan ( = Knuts ski, Jans bil).

Det er imidlertid ingen ting i veien for å snakke om firmaet til sjefen og foreningen til lederen, gitt at de har et reellt eller
opplevd eiendomsforhold til firmaet og foreningen "sine".

Det mer vage og generelle tilhørighetsforholdet som uttrykkes i en setning som "der Leiter des Vereins" uttrykker vi på norsk
enten ved bruk av genitivs-s, som på tysk, "foreningens leder", eller ved å bruke "for", siden man er leder for noe: Lederen
for foreningen.

Ofte støter man også på "lederen av foreningen", og betydningen er lik. Derimot kan man ikke være sjef "av" et firma, man er
så å si alltid leder for et firma, enkelte ganger (som Lidarende påpeker) i et firma. Harald V er konge av Norge, eller
Norges konge, men aldri kongen for Norge eller kongen til Norge. Hvorfor ikke? Fordi vi nå er tilbake i konvensjonenes verden,
der preposisjonsbruken "bare er sånn", og må læres. Men å lære seg forskjellen på "til" som preposisjon og genitivsmerke er
lurt, og regelen eid+til+eier er en fast klippe i kaos.

04.08.19 14:19, Sandra1
Ganz, ganz lieben Dank Mestermann für diese wirklich sehr gut verständliche Erklärung!

Sandra :)

02.08.19 11:58, Lily
Stichwörter: manntall
Hi,
jeg fikk en melding at jeg er fjertnet fra skattemantallet. "mantalle", was ist das? Ein Schreibfehler? Aber wenn es "antallet" heißen soll, was bedeutet dann "skatteantallet"? Steuerzählung?
Hilsen Lily

02.08.19 12:44, Lily
Entschuldigung, ein Schreibfehler bei mir: "mantallet" sollte das natürlich heißen ;)

02.08.19 13:43, Wowi
manntall

Eine (öffentliche) Liste über Personen. In deinem Fall die, die Steuern zahlen (müssen).

02.08.19 14:04, Lily
Takk for svaret!
Lily

02.08.19 20:47, Geissler de
Das ist ein Wort, das in Norwegen schon jedes Kind kennt. Das Weihnachtsevangelium beginnt nämlich
so:

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle
innskrives i manntall.

01.08.19 15:43, Sandra1
Hei,

Gibt es eine norwegische Entsprechung für "große Ereignisse werfen ihre Schatten voraus"?

Danke euch

02.08.19 01:00, Mestermann no
Nei, ikke såvidt jeg vet.

02.08.19 06:29, Sandra1
Schade, aber vielen Dank trotzdem :)

02.08.19 15:02, Oddy
Store hendelser setter spor.
Oddy

02.08.19 18:52, Sandra1
Vielen Dank Oddy :)

August 2019

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat