Januar 2020

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
29.01.20 14:07, Sandra1
Stichwörter: Partizip Perfekt als Adjektiv
Hei :)

ich lerne gerade Grammatik....

In meinem Buch steht:
Das Partizip Perfekt wird wie ein Adjktiv flektiert wenn es als Attribut steht. Steht es jedoch in prädikativer Stellung ist es meist unflektiert.

Kann mir jemand sowohl zur Benutzung als Attribut als auch zur Benutzung in prädikativer Stellung ein Beispiel aufschreiben?

Vielen Dank Sandra

29.01.20 19:15, Geissler de
Wie du sicher weißt, unterscheiden wir bei den Adjektiven zwischen attributivem Gebrauch (z. B.
ein rotes Haus) und dem prädikativen Gebrauch (Das Haus ist rot).

Im Deutschen wird das Adjektiv in der attributiven Stellung gebeugt, nicht aber in der
prädikativen. Im Norwegischen wird es bekanntlich auch in der prädikativen Stellung gebeugt (rød -
> et rødt hus, huset er rødt).

Partizipien können im Deutschen wie im Norwegischen auch als Adjektive verwendet werden. Im
Deutschen gelten hierbei dieselben Regeln wie bei "gewöhnlichen" Adjektiven:
ein gestohlenes Fahrrad (attributiv), das Fahrrad ist gestohlen (prädikativ).

Im Norwegischen ist es bei den Partizipien nun ähnlich wie im Deutschen. Attributiv wird es
gebeugt (en stjålen sykkel, et stjålet eplet; den vaskede skjorta), aber nicht prädikativ
(sykkelen/eplet er stjålet; skjorta er vasket).

29.01.20 19:45, Sandra1
Vielen, vielen Dank Geissler :)

Dank deiner Erklärung verstehe ich nun was gemeint ist.

Sandra

30.01.20 10:07, Lidarende no
Kommentar til «en stjålen sykkel»
Når det gjelder verbet å stjele, fører Bokmålsordboka opp to former i perfektum partisipp, hankjønnhunkjønn: stjålet og stjålen. Det tyder på at begge formene kan brukes attributivt. En stjålet sykkel en stjålen sykkel.

En journalist i NRK skriver : «Kjører du en stjålet bil?»
https://www.nrk.no/okonomi/kjorer-du-en-stjalet-bil_-1.5906660

Om det er stilistiske forskjeller her...?

30.01.20 11:04, Mestermann no
Det kan noen ganger være en forskjell i betydning. Som oftest brukes formen stjålet om noe som er frarøvet noen: En stjålet
sykkel, et stjålet kakestykke (selv om formene en stjålen sykkel, et stjålent kakestykke også forekommer i denne betydning).

NAOB angir imidlertid at stjålen først og fremst er en litterær form og betyr "som foregår i det skjulte; som man prøver å
skjule; hemmelig". Jeg er enig med NAOB.

Man kan som kjent sende noen et stjålent blikk (altså et fordekt, skjult blikk), men man kan ikke sende noen et stjålet blikk,
ettersom blikk ikke kan stjeles.

Andre eksempler NAOB angir, er: et stjålent møte, stjålne øyekast, å skotte stjålent, en stjålen latter o.a.

01.02.20 12:21, Lidarende no
«Et stjålent blikk» - « ein verstholener Blick» (eigentlich 2. Partizip von: versteln = (heimlich)
stehlen) Duden.

Perfektum partisipp som attributivt ledd blir -som Mestermann sier - vanligvis ikke bøyd i entall på
norsk, f.eks.: "en stjålet sykkel", "et stjålet kakestykke". Men perfektum partisipp som predikativ
i flertall blir bøyd. Det heter "Syklene er stjålne » (ikke stjålet) og «Potetene er kokte» (ikke
kokt). «Die Fahrräder sind gestohlen», «Die Kartoffeln sind gekocht».

01.02.20 19:13, Wowi
Her er det etter hvert mer forvirring enn oppklaring hva angår det opprinnelige spørsmålet. Geisslers eksempel med stjålet/stjålen var i utgangspunktet ikke det beste fordi stjålen, opprinnelig et partisipp, blir nå klassifisert som adjektiv og passer derfor ikke så bra til spørsmålet i OP som lurer på bøyning av partisipp. Sidesporet som forklarer forskjellen i bruk av stjålet og stjålen, er interessant, men, som sagt, et sidespor.

Poteter har vi kokt før: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18000
Både "potetene er kokt" og "potetene er kokte" kan brukes, men muligens med betydningsforskjell.

Weitere Beispiele für Sandra
(Das Partizip Perfekt wird wie ein Adjektiv flektiert, wenn es als Attribut steht.):
en elsket mann
ei elsket kvinne
et elsket barn (kein extra t)
et kokt egg (kein extra t)
en kokt potet

In der bestimmten Form und im Plural kommt ein -e hinzu, und die Partizipendung -et wird (oft) zu -ed:
den elskede mannen/kvinnen
det elskede barnet
de elskede slektningene
det kokte egget
den kokte poteten
de kokte potetene
mitt elskede hus
min tapte tid

Zu -ete /-ede kannst du hier mehr lesen:
https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/nar-skal-man-bruke-ede-og-nar-bruker-ma...
Riksmål ist da konservativ. Bokmål erlaubt -ete überall.

(Steht es (das PP) jedoch in prädikativer Stellung, ist es meist unflektiert.)

sykkelen er stjålet
skjorta er vasket
barnet er elsket

Beachte jedoch die gekochten Kartoffeln!

Eine gute Erklärung, auch zu den alten Partizipien mit Endung auf -en, findest du hier:
https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/Adjektiver-og-partisipp...

28.01.20 10:52, prach
Stichwörter: stilren
Vi tilbyr tre fleksible møterom innredet i stilrent design.

Bedeutet "stilren" "stilsicher" im Sinne von konsequent in einem bestimmten Stil gehalten? "stilvoll" im Sinne von "geschmackvoll" ist meines Erachtens eher "stilfull" (?)

28.01.20 11:35, Mestermann no
"Stilren" gehört zu den Adjektiven wo die Bedeutung inzwischen etwas verwischt worden ist.

Stilren heisst eigentlich: "som har en ren, gjennomført stil", also "stilgerecht", oder "ohne Makel".

En stilren rokokkostol
Et stilrent skihopp

Inzweischen habe ich das Gefühl, dass man in Immobilienwerbungen usw. mit "stilren" "einfach-elegant" meint, also im
nordischen, modernen, funktionellen Stil ohne Prunk und Schnörkel, gern nur in grau, weiss und schwarz...

29.01.20 07:47, Carl de
"stilsicher" sies om personer som vet å velge rett stil. Det passer altså ikke som oversettelse av
stilren. Derimot kan man bruke Mestermann's forslag "stilgerecht". Jeg ville foretrukket det etter
mine begrep mer idiomatiske, dvs. mindre fagspråklige, hyppigere "stilecht".

Eine stilecht nordische Küche

Jeg er ikke sikker på om man også på norsk ville brukt adverbet her eller adjektivet. Men det
spiller vel ingen rolle i og med at formen uansett ville vært den samme, nemlig "ekte" :

Et stilekte nordisk kjøkken

Mestermann får korrigere om mit eksempel på norsk skulle være feil.

29.01.20 11:23, Mestermann no
Det finnes ingen 1:1-oversettelse med alle nyanser i behold.

31.01.20 11:15, Oddy
Ved siden av stilfull har vi også stilig.
Jeg foretrekker stilige damer fremfor stilfulle damer.
Oddy

28.01.20 10:40, prach
Treningsrommet er åpent hele døgnet for alle våre boende gjester.

Aus einer Hotelbeschreibung: Sind "boende gjester" hier "Hausgäste", also Hotelgäste?

28.01.20 11:01, Heiko de
Ich würde vielleicht sogar Übernachtungsgäste sagen, da viele Hotels auch Tagungsgäste haben, die nicht dort übernachten.

27.01.20 17:10, L15A
Stichwörter: an dieser Stelle, Stelle
Hei!
Ich würde in einem Vortrag gerne sagen: "An dieser Stelle wollte ich einen Vergleich bringen."
Wie übersetzt man "an dieser Stelle" am besten?

Danke!

27.01.20 17:57, Brendan
Unterschiedlich. Ich würde es so übersetzen:

Her vil jeg gjerne få komme med en sammenligning.

27.01.20 18:36, Mestermann no
Som Brendan skriver, kan det oversettes på mange måter, litt etter hvilken sammenheng det står i. "På dette punkt", "i denne
anledning", "i denne forbindelse" osv. Ofte vil det på norsk gi best stil og være enklest å bruke færrest mulig unødvendige
omskrivninger, og bare bruke "her", som Brendan skriver.

"Å komme med noe" er et utbredt uttrykk på norsk og forsåvidt ikke feil, men virker som sløvt språk. Min gamle norsklærer
ville sagt at man kommer med bussen, men man gir et eksempel, fremsetter sin mening, sier en replikk, avgir en forklaring,
utbringer en skål, man utgir en bok osv. Men i dag er det vanlig å si at man "kommer med" alt dette. I dette tilfellet ville jeg
nok foretrukket "gi et eksempel".

Så er det også litt uklart om du faktisk vil gi et eksempel eller om du gjerne ville ha gjort det, men av ukjent årsak ikke kan. I
alle tilfeller kan du bruke "her":

Her ville jeg gjerne gitt et eksempel/her ville jeg gjerne fått gi et eksempel (men det kan jeg ikke)
Her vil jeg gjerne få gi et eksempel (her kommer eksempelet)

28.01.20 10:34, Lidarende no
Jeg foreslår «Her vil jeg gjerne foreta en sammenligning.» Verbet "foreta" stammer fra nedertysk,
egentlig «anbringe noe foran seg til nærmere betraktning».

28.01.20 11:24, Mestermann no
Gjerne "foreta"!

25.01.20 08:31, Trollkrabbe
Stichwörter: nærinnstilling, nærstilling
Hallo,
kann mir jemand auf der Suche nach dem richtigen Begriff in Deutsch helfen?
Es geht um einen Befundbericht in dem es wie folgt heißt:

Pupiller: runde og egale med symmetrisk reaksjon på lys og nærstilling.

Pupillen: rund und gleichmäßig mit symmetrischer Reaktion auf Licht und ???
Was Bedeutet nærstilling hier?

LG Mattis

25.01.20 09:12, Mestermann no
Nærinnstilling: Øyets evne til akkomodasjon og konvergens.

25.01.20 09:47, Trollkrabbe
Dvs at pupillen stiller "skarp" i nærområde?
Nah-Fokussierung?

25.01.20 09:51, Trollkrabbe
da var det iallfall feil i notat... nærstilling / nærinnstilling.

Bra at du fant ut.

Takk for hjelp mestermann

23.01.20 15:18, Tilia
Hei,
"å spenne skoene av seg": På hvilken måte blir da skoene tatt av - med anstrengelse kanskje?

23.01.20 19:01, Mestermann no
Nei, det betyr bare det samme som å ta av seg skoene.

23.01.20 19:15, Mestermann no
Det henspiller nok på at sko ikke bare kan ha snøring, men også spenner og andre lukkemekanismer. Sml. spenne av seg
skiene.

"Spenne av" må her ikke forvekskes med "avspenne", som i "slappe av" eller "roe ned". Avspenne finner man også i overført
betydning, som i "avspenning mellom supermaktene". Men å spenne av (seg noe) er noe annet.

Sml. også koke over og overkoke, der koke over betyr at en kjele koker så høyt at det flommer ut av den, mens å overkoke
betyr å koke noe for lenge.

24.01.20 09:23, Tilia de
Tusen takk Mestermann!

23.01.20 08:45, Feli
Hallo an alle,
kann mir jemand behilflich sein und sagen, wie ich "angestrebter (Studien)abschluß" am besten übersetzen kann?
Sagt man "tilstrebet grad" oder "ønsket grad" oder was ganz anderes?
Vielen Dank schon mal!

23.01.20 11:27, Heiko de
Ich habe weder das eine noch das andre gehört. In Berufsbewerbungen ist es üblich sowas wie 'Mastergrad i XXX, forventes ferdig våren 2020' zu schreiben: https://cvnerden.no/eksempler-pa-cv-og-soknad-2/

Und bei Uni-Bewerbungen bewirbt man sich nicht um den Abschluss sondern um das Master-/Bachelorprogram: https://www.uio.no/studier/opptak/

24.01.20 12:53, Feli
Danke Heiko!
Mein Anliegen war es, deutlich zu machen, dass der Abschluss, den ich für mein Studium bekomme, ein B.A. sein wird. So wie Du es formuliert hast, passt es sehr gut. Ich muss wohl einen Tunnelblick gehabt haben...
Danke!

22.01.20 11:41, mkroog
Hallo zusammen, ich möchte mich ganz herzlich für eure Anteilnahme bedanken. Ihr habt für Claus so liebe Worte gefunden, mit denen sofort Erinnerungen hervor gerufen werden....
Er hinterlässt eine unbeschreiblich große Lücke...

Vielen lieben Dank, auch im Namen seiner Kinder, für den Platz, welchen ihr ihm in diesem Forum gegeben habt.

Martina

24.01.20 19:55, Carl de
Über Claus und Heinzelnisse könnte man sagen, dass er ein "bautastein" des Forums war. Eine feste
Institution, ein Eckpfeiler des Forums. Claus wird den langjährigen Nutzern des Forums sehr fehlen.
Jeg er fortsatt voldsomt trist over Claus bortgang.

21.01.20 21:50, jerv
Stichwörter: Reisedokumente, Reisepapiere, Reiseunterlagen
Ich finde keine Übersetzung/en für Reisepapiere, Reiseunterlagen, Reisedokumente???

21.01.20 23:19, Mestermann no
NAOB hat: Reisedokumenter = pass, visum, billett eller annet dokument som er nødvendig på reise.

Normalerweise gibt man an, was man meint:

Pass, visum, billetter, legitimasjon, reservasjoner, bestillinger.

21.01.20 21:46, Heiko
Stichwörter: Ärgernis, herk, Pack
Ich suche nach deutschen Übersetzungen für herk. Im Wörterbuch steht Kram, Plunder. Das passt aber nicht zu Ausdrücken wie noe ordentlig herk oder pakk,pøbel (aus dem Bokmålsordboka ). Was passt da besser?

Heiko

21.01.20 21:54, Tilia de
In meinem Wörterbuch kommt der Ausdruck "det er noe herk" vor und wird übersetzt mit "das ist ein
Plunder". Hast Du evtl. einen vollständigen Satz/Zusammenhang mit diesem Ausdruck?

22.01.20 11:06, Oddy
" Kvinnfolk er noe herk. "
Die Weiber sind nur Plunder ???
Was ist auf Deutsch gängig ?

Oddy

22.01.20 11:39, Tilia de
So direkt würde man das nicht übersetzen. Eher in Richtung "Mit den Weibern hat man nur Ärger".
Obwohl das natürlich nicht stimmt.

22.01.20 12:30, Lidarende no
"Herk" - Betydninger: 1a dårlige gjenstander f.eks: Den gamle symaskina var noe herk. 1b noe
plagsomt, brysomt og besværlig, f.eks. Isjas er noe herk. 2. foraktelig flokk, gruppe; pakk,
f.eks:"sammenløpne lauskarer og herk av alle slag" (Sigrid Undset)

lauskar-(ugift) kar uten arbeid.
Forøvrig er ordene "plunder" og "pakk" kommet inn i norsk fra nedertysk. Ordet "herk"
fins bare i norsk og islandsk.

22.01.20 18:12, Lidarende no
En limerick til temaet:

«En adressajournalist fra Løkken Verk
syntes kvinnfolk var no' ordentlig herk,
så han ba en stille bønn
for det andre, svake kjønn
og nå skriver han visst bare billett merk.»

http://www.borgos.nndata.no/Oddvarrick.htm

Motto:«Vorsicht, Vorsicht«,äußerte Frau Hagedorn.»
Fra «Mutter Hagedorn und Sohn»

23.01.20 11:10, Heiko de
Wenn ich euch richtig verstehe, dann kann ich herk zusätzlich als Ärgernis (noe ordentlig herk) und Pack (herk av alle slag) ins Wörterbuch aufnehmen?

21.01.20 21:46, jerv
Hallo, mein Schriftbild ist nur noch geschätzt 7 oder 8, ich hätte aber gerne mindestens 10 oder 12. Kann man das ändern???

21.01.20 21:50, Heiko de
Ich habe nichts geändert. Vielleicht herausgezoomt im Browser? Ctrl-0 setzt auf Standard Schrift zurück. Ansonsten: Welchen Browser und Betriebssystem verwendest du? Welche Schirmauflösung?
Heiko

15.01.20 08:50, mkroog
Stichwörter: Claus i Kristiansand
Guten Morgen,
ich möchte heute in dieses Forum eine Mitteilung schreiben.

Vielen von euch ist Claus fra Kristiansand bestimmt ein Bekannter in diesem Forum / bei Heinzelnisse.

Claus ist leider am 30.12.2019 nach einer schweren Krebserkrankung mit 70 Jahren in Kristiansand verstorben.

Er hat immer sehr viel von Heinzelnisse erzählt und hat eure Idee dazu, die Arbeit und die Kommunikation/den Austausch als sehr schön und wichtig empfunden.

Im Namen der Familie - macht weiter so -
Martina

15.01.20 09:28, Mestermann no
Das war eine sehr traurige Nachricht. Claus hat dem Forum unzählig viele wertvolle und gute Beiträge gegeben, immer mit
Humor und gutgelaunt. Wir werden ihn im Forum sehr, sehr vermissen. Mein tiefstes Beileid Euch in der Familie.

Mestermann

15.01.20 09:33, Heiko de
Mein herzliches Beileid allen Angehörigen.

Claus hat teilweise über 300 gute Beiträge pro Monat im Forum verfasst und dem Forum sowohl eine kompetente als auch persönliche Note verliehen.

Heiko

15.01.20 11:22, Tilia de
Ich habe inzwischen ziemlich viel im Forum gelesen und Claus ist mir als fleißiger und kompetenter
Verfasser aufgefallen. Seine Beiträge hatten immer eine angenehme persönliche Note und ich hatte
Claus hier schon länger vermisst. Es tut mir sehr leid, dass Claus so früh gehen musste – der
ganzen Familie mein herzliches Beileid!

15.01.20 13:03, Carl de
Jeg kondolerer.

Dette var en meget trist nyhet.

Jeg har faktisk i de siste månedene tenkt på Claus en del ganger, lurt på hvorfor han ikke lenger skrev noe. Jeg savnet hans bidrag. Især de bidragene der man kunne skimte noen glimter av det livet han hadde hatt, hvordan det før i tiden hadde vært. Det var nylig en del ting som sto i mediene om hendelser fra Kristiansand. Da tenkte jeg helt automatisk på Claus og lurte på hva vel Claus mente og følte om alt dette som skjedde i sin hjemby. Noe jeg nå aldri mer kommer til å erfare.

Jeg kjenner Kristiansand fra den første barndommen min som inngangsporten til Norge. Men enda mer enn fra disse fjerne minner har jeg i de siste årene faktisk begynt med å assosiere Kristiansand med Claus. Selv om jeg dessverre aldri har blitt kjent med Claus personlig kommer jeg derfor alltid til å minne Claus i fremtiden i sammenheng med Kristiansand. Fra det Claus skrev her i forumet har jeg et bilde av ham som en meget snill, varm og raus personlighet.

Det var i det minste bra å lese at han hadde familie og sikkert ikke måtte gå det siste stykke i livet alene.

16.01.20 19:07, Sandra1
Mein herzliches Beileid der Familie von Claus.

Ich durfte von ihm eine ganze Menge lernen und habe ihn in der letzten Zeit ebenfalls schon im Forum vermisst.

18.01.20 09:27, Carl de
Jeg vet ikke hvordan dere føler det. Men jeg er fortsatt rett og slett oppskaket, forferdet og
veldig lei meg pga Claus' bortgang. Det skyldes i mitt tilfelle sikkert også helt personlige
omstendigheter som jeg ikke skal gå i detaljer med. Kanskje jeg også ser noen likhetstrekk mellom
Claus og meg skjønt vi sikkert på mange plan har vært nokså ulike.
Hans død kaster utover det et flammende skjær over våres skjørhet, sårbarhet og ikke minst: vår
alles dødsdømthet. Jeg håper Claus hadde et godt liv og noen barn som han kunne gi det gode,
menneskelige videre til som jeg skimtet i hans innlegg.

Uansett: Ville det kanskje vært en idé å dedikere "Claus fra Kristiansand" en liten minneside her i
forumet? Eller er det bare en dum, tåpelig, kanskje ikke engang høvelig tanke? I og med at vi ikke
vet hva hans pårørende synes om det. Så har vi jo også kanskje litt lite å gå på. Vi vet få
personlige detaljer om ham. Det vi vet er at han var godt likt, yndet og respektert av oss alle og
skrev mange interessante innlegg.

18.01.20 14:48, Heiko de
Hei Carl, jeg ser denne tråden her som en slags minneside. Jeg har nå markert denne tråden med navnet hans som stikkord, på akkurat den måten han pleide å signere, hvis han ikke brukt Kr.sand, eller f.t.i. Trondheim. Første innlegget kom fra familien, så det var nok deres ønske. Og hvis man leter etter Claus i forumets arkiv finner man hans mange bidrag.

18.01.20 22:57, Carl de
Ok, Heiko. Mange takk.

19.01.20 23:25, Lidarende no
Det var en trist nyhet. Med glede minnes jeg Claus sine radioprogram fra Deutschlandfunks norske
redaksjon og innleggene hans her på forumet. Vi savner han. Min medfølelse med familien.
Lidarende

25.01.20 19:44, Gundel Gaukelei
Det var trist å lese. Mein herzliches Beileid den Angehörigen.
Mvh RS.de

11.01.20 16:02, clau
Stichwörter: relativieren, relativisere
Hallo,

gibt es das Wort relativieren auf norwegisch?

11.01.20 16:16, Brendan
Ja. Relativisere.

11.01.20 17:10, Tilia de
Brendan, du hadde tenkt å skrive "relativere", ikke sant?

11.01.20 18:32, Lidarende no
Sitat fra Bokmålsordboka :"Ordet 'relativere' er ikke et oppslagsord i Bokmålsordboka". Verbet heter
relativisere, som Brendan skriver.

11.01.20 18:55, Tilia de
Jeg har inntrykket av at "relativere" blir mye brukt likevel. Er det feil å bruke det?

11.01.20 19:29, Wowi
Det blir forstått (og brukt).
Samme med riskere istedenfor risikere.

11.01.20 20:52, Mestermann no
Jeg vil ikke anbefale å bruke "relativere". Det korrekte er relativisere.

11.01.20 21:35, Tilia de
Takk skal dere ha!

10.01.20 23:00, Lidarende
Det gjelder dialekten i Bergen. Der har hankjønnsorda og hunkjønnsorda falt sammen slik at dialekten
har et system med bare to grammatiske kjønn. Grunnen til denne forandringa skal skyldes møte med
nedertyske hanseater. Grammatiske kjønn skal ha en tendens til å forsvinne i språkkontaktsituasjoner,
da det sjelden opptrer misforståelser om feil» kjønn i slike situasjoner. (Nesse 2003)

Hvordan har det seg da at nedertysk har beholdt tre kjønn?
https://snl.no/dialekter_i_Bergen

11.01.20 16:41, Brendan
Det var bergenserne som tilpasset språket sitt til
tysk, ikke hanseatene til norsk.

11.01.20 21:11, Mestermann no
At han- og hunkjønn er falt sammen til et felleskjønn (utrum) er ikke spesielt for bergensk. Rigsdansk og rikssvenska har også
bare nøytrum og utrum, og det samme gjelder for riksmål (tokjønns bokmål). Det unike for Bergen (blant mange andre unike
ting som er unike for Bergen, denne unike by), er at dialekten der helt konsekvent er uten hunkjønnsbøyninger, mens bokmål
har varianter, slik at det på bokmål kan hete:

En kone - konen
En kone - kona
Ei kone - kona

På bergensk kan det bare hete en kone, konen – tilsv. også en hytte, hytten, en øy, øyen, en jente, jenten, en ku, kuen. På
bergensk er altså tokjønnssystemet (nøytrum - utrum) 100% konsekvent og uten unntak. Mens det selv på konservativt
bokmål med to kjønn er vanlig med femininum i bestemt form av visse ord, særlig da norske særord: Hytta, øya, jenta, kua.
Formene hytten, øyen, jenten, kuen må altså regnes som særbergenske dialektformer, siden de så å si bare der er i gjengs
bruk.

Om dette særdraget bare skal tilskrives hanseatene er jeg ikke egentlig så sikker på, siden utrum/nøytrumssystemet er like
strengt på riksdansk og rikssvensk som i Bergen. Bortfallet av femininum i disse språkene skjedde omtrent samtidig med
bortfallet av femininum på bergensk.

12.01.20 14:03, Lidarende no
Dr.art. Agnete Nesse bruker begrepet passiv tospråklighet. Det er evnen til å forstå et språk, men
ikke å kunne snakke eller skrive det. Hanseatene brukte tysk, og bergenserne brukte norsk. De lærte
seg å forstå hverandres språk, og så snakket hver med sitt eget morsmål.

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2004/2/Nes...

08.01.20 18:21, Didodat
Findet jemand eine gute deutsche Entsprechung für grobunn? "På denne måten ble grobunnen for
maktkamper og rivalisering klart svekket." Man könnte sagen: Auf diese Weise gab es keinen Platz für
Machtkämpfe und Rivalitäten, aber ich würde das schöne norwegische Wort "grobunn" gern in der
Übersetzung erhalten. Vorschläge?

08.01.20 19:27, Fosshaug de
Versuch es mal mit "Nährboden", weniger deckungsgleich: "Brutstätte"

08.01.20 20:00, Didodat de
Nährboden ist eigentlich ganz gut, ja! Danke!

09.01.20 00:07, Carl de
Auf diese Weise wurde Machtkämpfen und Rivalitäten eindeutig ein Teil ihres Nährbodens genommen / entzogen.

06.01.20 20:12, Carl
Et ytterligere spørsmål for i kveld. Hvor nøyaktig er det egentlig "mer" skal stå i en setning? Eksempel:

1) Dagens venstre kan på ingen måte mer sammenlignes med venstre fra gamle tider.

eller

2) Dagens venstre kan på ingen måte sammenlignes mer med venstre fra gamle tider.

? Mange takk på forhånd!

06.01.20 20:56, Mestermann no
Det skal ikke stå "mer" i det hele tatt, men "lenger":

Dagens Venstre kan ikke lenger på noen måte sammelignes med gamle dagers Venstre.

06.01.20 21:23, Carl de
Mange takk! Dette var ikke jeg klar over. Så "mer" brukes ikke sammen med verb, bare i sammenheng med komparativ?

"Vi så hverandre aldri mer" er altså feil og det skal hete "Vi så hverandre aldri lenger"? Men det høres jo veldig rart ut - ?!

Det finnes jo en del eksempler hos NAOB der "mer" blir brukt synonymt med "lenger" ( https://www.naob.no/ordbok/mer ):

MER:

3.2 om tid, især i nektende eller spørrende setninger
3.2.1 om varigheten av en tilstand, situasjon, aktivitet
fremover, utover i tid (fra et bestemt tidspunkt); lenger

EKSEMPEL

jeg skal ikke bo her mer

SITATER

jeg ved ikke mere, hvorledes det var
hva er dette? Furua! Den er ikke der mer
de gamle dumme historier snakker vi ikke mere om

Jeg skjønner ingenting mer [lenger]!

07.01.20 05:11, Mestermann no
Man kan godt bruke mer i setninger der det ikke kan misforstås hva som er ment, som i "vi så hverandre aldri mer" eller Jeg
skal ikke bo her mer". Men i din eksempelsetning leses det som stående til "mer sammenlignes med" eller "sammenlignes mer
med", altså sammenlignes ytterligere eller i større grad enn før, altså som en forsterking av sammenligningen.

08.01.20 07:52, Carl de
Mange takk, Mestermann. Skjønner hva du mener. Men i så fall er vel "mer" ikke direkte "feil", men
malplassert. Nettopp som det ante meg. Hadde den gjengitte teksten lydd:

"Dagens venstre kan på ingen måte sammenlignes med venstre fra gamle tider mer."

ville den antakelig vært riktig?

08.01.20 10:41, Mestermann no
Formelt sett riktig, men "med venstre fra gamle tider mer" kan man rett og slett hverken skrive eller si. Det blir for lang avstand
mellom verbet og mer, som viser til verbet. Derfor må man bruke "kan ikke lenger sammenlignes med..." osv. Stilistisk blir
setningen ellers veldig ulenkelig.

08.01.20 12:13, Carl de
Ok, mange takk.

06.01.20 19:56, Carl
Heia Heizelnisse,

heter det egentlig "forklaring på" ( https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=forklaring&ant_bokmaal=5&ant_n... ), "forklaring av" (se: https://www.naob.no/ordbok/forklaring ) eller "forklaring for" noe?

Utgangssituasjonen virker noe uoversiktlig og jeg tar meg selv igjen og igjen at jeg blir usikker.

Jeg må innrømme at jeg nå flere ganger har lagt merke til at selv NAOB ofte kan være til liten hjelp når det gjelder spørsmål om de riktige preposisjonene for noen verber eller substantiver. Her kunne NAOB virkelig blitt enda bedre.

Jeg holder en knapp på at det er UIB: "jeg kan ikke finne noen annen forklaring det" som har rett.

Men så igjen. Ville jeg ikke heller sagt:

"Har du en forklaring for dette?" i stedet for
"Har du en forklaring dette?"

Ikke vet jeg.

NAOB har ofte veldig gammelsdagse eksempler fra nesten mer dansk litteratur enn norsk litteratur. Det og er artig å lese. Men jeg ville nesten ønsket meg mer moderne og praktisk tjenelige eksempler enn stilige avsnitt fra Ibsens verk.

07.01.20 04:45, Brendan
For det meste søker vi en forklaring på noe.

07.01.20 05:03, Mestermann no
Ja, enig. NAOB burde hatt flere eksempler. "Forklaring av et problem" betegner den aktive talehandlingen som f.eks. en
fysikklærer kan tenkes å gi. Men stort sett sier man alltid ellers "forklaring " noe.

08.01.20 07:54, Carl de
@Brendan/Mestermann:
Mange takk for forklaringen på den rette preposisjonen i sammenheng med forklaring!

05.01.20 10:20, clau
Stichwörter: auseinandersetzen, Auseinandersetzung
Hallo,

wie kann man "sich auseinandersetzen mit" übersetzen?

Also im Zusammenhang mit:
Sich mit einem Problem auseinander setzen.

05.01.20 10:53, Carl de
Man könnte wohl zumindest "sette seg inn i noe" verwenden, auch wenn es kanskje ikke er en helt fullkommen og ordrett oversettelse:

https://www.naob.no/ordbok/sette_1?elementRefid=53054492

Ellers kanskje auch:

"bale med noe" / "sysle med noe" / "beskjeftige seg med noe" ( https://www.naob.no/ordbok/beskjeftige?elementRefid=52835012 )

05.01.20 11:01, clau
Pk danke für die Antwort. Was ist mit "utrede"?

05.01.20 11:15, Mestermann no
Auseinandersetzten gehört leider zu den deutschen Verben, für die es im Norwegischen (und in den meisten anderen
Sprachen) kein ensprechendes, genau so generelles Einzelverb gibt. (Dasselbe gilt für Auseinandersetzung). Auf Deutsch kann
man sich mit ein Problem, ein Thema, ein Buch, ein Fach auseinandersetzen; man kann sich auch zwischenmenschlich mit
jmd. auseinandersetzen.

Man muss also je nach genauerem Zusammenhang übersetzen; in deinem Fall z.B.:

Streve med et problem
Arbeide med et problem
Forsøke å trenge inn i et problem
Forsøke å gripe et problem
Forsøke å forstå et problem
Forsøke å ta et problem innover seg
Være oppslukt av et problem
Være opptatt av et problem
Beskjeftige seg med et problem
Bale med et problem

(aber "sysle" geht leider nicht. "Sysle" entspricht etwa "basteln" (drive med i det små)).

usw. usw. "Auseinandersetzen" und "Auseinandersetzung" gehört deshalb auch zu den deutschen Wörtern, die von
Übersetzern nicht besonders beliebt sind, weil man oft raten muss, welche Art von Auseinandersetzen gemeint ist.

05.01.20 11:25, Mestermann no
Utrede würde auch u.U. gehen.

05.01.20 11:30, clau
OK danke für die ausführliche Antwort. Ich habe leider trotzdem nicht das Gefühl, dass eins der
Beispiele "sich mit einen Problem auseinandersetzen" 100% beschreibt. Vllt sollte man mehrere Sätze
gebrauchen um diesen Ausdruck ins norwegische (gut) übersetzen zu können.

05.01.20 11:51, Carl de
Was gefällt Dir an "sette seg inn i et problem" denn nicht?

Meiner Ansicht nach trifft es das doch recht gut - wenn auch vielleicht nur zu 99% und nicht 100%.

05.01.20 12:11, Mestermann no
Nein, eben: Es gibt kein norw. Wort, dass 100% "auseinandersetzen" heisst. Du musst also genauer und enger definieren, was
du hier mit "auseiandersetzen" meinst.

06.01.20 11:41, Oddy
Beskjeftige seg med- som ovenfor - eller litt sterkere:
Gå løs på en oppgave/et problem.
Oddy

06.01.20 11:56, Brendan
Oddy: Problemet er at auseinandersetzen kan bety dét - eller alle de andre tingene som har vært listet opp i denne tråden.
Ordet finnes ikke på norsk. På tysk er det svært mangetydig. På norsk må man velge et mindre flertydig ord. Da må man
definere nøyere hvilket aspekt av auseinandersetzen man sikter til.

04.01.20 20:42, Carl
God kveld Forum :-)

Alltid på ny en utfordring for meg: "for å" versus "til å".

Heter det "Talen var for god til å ha blitt skrevet av en 16 årig jente" eller "Talen var for god for å ha blitt skrevet av en ..." ?

Jeg ville iallfall sagt: "Talen var for god for at den kunne ha vært skrevet av en 16-åring."

Derfor formoder jeg og at det måtte blitt "for god for å ha blitt skrevet".

Men sikker er jeg jo ikke.

Mange takk og hyggelig helg.

04.01.20 20:51, Mestermann no
Nei, her skal det som oftest være til. Til peker her på handlingen eller resultatet:

Talen var for god til å ha blitt skrevet av henne
Han var god til å plukke bær
Det var for godt til å være sant.

Derimot bruker vi som oftest "for" i denne sammenhengen når det handler om en sammenligning:

Han var for god for denne verden
Hun var for stygg for ham.

04.01.20 23:11, Carl de
Mange takk, Mestermann. Skjønt jeg ikke kan si at jeg har forstått det.

For også "Det var for godt til å være sant" er jo en sammenligning omtrent på samme linje som "Det var for godt for denne verden".

Og det var vel riktig med "Talen var for god for at den kunne ha vært skrevet av en 16-åring." - ?

Her er det vel enda tydligere at det handler om en sammenligning? På tysk nettopp "als dass sie" - en klar sammenligning i hvert fall etter tysk tenkemønster, ordrett oversatt til norsk, men antakelig FEIL (?): "enn at" som i "Talen var for god enn at den kunne ha blitt skrevet av ..."

For å resumere for sikkerhets skyld:

- gjøre noe for å oppnå noe (tysk: "um zu", finalsetning, på tysk også alltid mulig å omskrive med "damit")

- være for [adjektiv] til å gjøre noe (tysk: "um zu", sammenligning etter tysk forståelse, ikke mulig å omskrive med "damit", men mulig å omskrive med "als dass")

- være for [adjektiv] for at [subjekt][verb][objekt] (tysk: "als dass", sammenligning etter tysk språkmønster)

Riktig?

05.01.20 05:40, Brendan
Det handler vel mer om at noe er for godt til å være noe, mens noe er for godt for noe annet.

05.01.20 09:52, Mestermann no
Jeg forklarte det kanskje dårlig, men det er heller ikke så lett å forklare, siden preposisjonelle uttrykk ikke alltid er logiske.
Mulig at Brendans forklaring er bedre. Det har med verbet å gjøre.

Det som er sikkert, er at det ikke er riktig å si at "talen var for god for å være skrevet av en sekstenåring". Setningen må
uansett lyde: "talen var for god til å være skrevet av en sekstenåring", analogt til "for godt til å være sant", "være god til å
gjøre noe." Da er det handlingen som betones, og vi bruker i slike sammenhenger nesten alltid "til" foran infinitiv av verbet,
når det aktive verbet er å være (vel der man på tysk bruker "um zu", slik du forklarer selv):

Han er flink til å hoppe
Hun er dårlig til å snakke fransk
Han var for ujevn til å komme med på laget
Gutten er dyktig til å tegne
Buksene er for store til å gå med

Du vil umiddelbart se at man ikke kan si at noen er "flink for å hoppe", "dårlig for å snakke", "dyktig for å tegne". Det må bli
"til" i alle disse tilfellene.

Derfor må det også bli "talen er/var for god til å være skrevet av..." osv.

Men straks det aktive verbet er "ha", sier man at noen har "vondt for å hoppe", "har tungt for å lese", "har lett for å lære".

Uten verb, derimot, blir det annerledes. Da bruker vi oftest for, men ikke alltid.

Han er for dårlig for laget
Hun var for god for denne verden
Buksene er for store for ham
Ordene ble for store for en sekstenåring

Her finnes det flere unntak, eller tilfeller da både for og til er mulig: "Buksene er for store til ham" går også an, antagelig fordi
det da er tilhørighetsforholdet som markeres (de passer til ham). Likedan også: "Hun var for god for ham" – "hun var for god til
ham". Betydningen er leksikalsk den samme, men med "for" betones stilistik kanskje mer hennes godhet, mens med "til"
betones ham hun ikke passet til av den grunn. Siden man også kan være god mot noen, kunne man også sagt: "Hun var for
god mot ham". Så det er ikke helt lett.

05.01.20 10:17, Carl de
Hmmm... Du er inne på noe der tror jeg. I så måte at man antakelig må lære seg det logiske
språmønstret utenat og at det kanskje ikke er mulig å stille opp en "forklaring" når det ene skal
brukes og når det er riktig med det andre.

Mestermanns eksempler hjelper - men forklaringene hans makter iallfall ikke jeg å forstå.

Om noe er "for godt for noe annet" så har jeg fra et tysk perspektiv litt vansker med å se en
sammenligning. På en viss måte er den jo der i og med at to ting blir satt i forhold til hverandre
og i og med at man også kunne laget en sammenligning av det:

Han er for god for henne = (?) Han er for god for at hun skulle hatt ham.

Så Mestermann har nok rett om han ser en sammenligning der. Men i så fall ville jeg i like grad sett
en sammenligning når det som blir satt i forhold til subjektet ikke er et enkelt objekt, men en
handling:

Han er for skrøpelig til å gå = (?) Han er for skrøpelig for at han kunne gått.

Om ikke jeg fortsatt ikke skulle ha fått med meg noe her, tror jeg man må lære seg konstruksjonene
utenat uten å leite etter noe logisk her. For meg virker det som om man må lære seg følgende
mønstre:

1) være/gjøre altfor [adj./adv.] for [objekt]
2) være/gjøre altfor [adj./adv.] til å [infinitiv]
3) være/gjøre altfor [adj./adv.] for at [subjekt] [verb]
4) være/gjøre noe for å [infinitiv]

5) Feil: være/gjøre altfor [adj./adv.] enn at [subjekt] [verb]

Er det sant det jeg forsøker å gjette meg frem til?

05.01.20 11:00, Mestermann no
Mulig jeg stadig ikke forklarte det godt nok. Jeg tror vi først skal konsentrere oss om ditt opprinnelige spørsmål og ikke lete
etter logikken:

Med å være + adjektiv + infinitivsverb (+ evt. fortsettelse): Man er, var, har vært eller kan være god, dyktig, dårlig, flink osv.
til noe. Alltid.

Derfor er en tale for god til å være skrevet av en sekstenåring.

Videre:
Med "å ha" + adjektiv + infinitivsverb (+ evt. fortsettelse): Man har, hadde, har hatt eller kan ha lett, tungt, vanskelig for å
skrive, lese, synge, osv.

Han har tungt for å lese.

Med hjelpeverb + adjektiv + fortsettelse (men uten ytterligere verb) brukes i sammenlignende sammenhenger som oftest "for":

Han er for god for denne verden
Han har fungt for tysken
Han kjørte for langt

05.01.20 14:23, Carl de
Hei Mestermann,

mange takk for ytterligere svar. Jeg så i 10:17 ikke at du allerede hadde skrevet et innlegg før jeg trykket på sendeknappen. Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Eller så jeg har enda ikke forstått det helt. Du viser til de ulike kombinasjonene av verb + preposisjon. (Som riktignok er meget krevende i Norsk og som man bare må pugge uten å forsøke å "forstå" en regel bakom det)

Jeg sliter etter mine begrep derimot mer med den rette konjunksjonen når det gjelder å skille riktig mellom "for å" + verb og "til å" + verb.

Den rette bruken av preposisjoner sammen med et verb og den rette bruken av konjunksjoner ser - i hvert fall for meg - ut til å være ulike ting, eksempel:

Han går veien for å nå frem.

"For å" er i dette tilfelle en konjunksjon mellom hovedsetningen "han går veien" og bisetningen "for å nå frem". Det er snakk om en såkalt finalsetning (iallfall på tysk) og den gjengis omtrent på samme måte på tysk som på norsk:

Er geht den Weg, um an das Ziel zu gelangen.

Dette er enda enkelt. Her skal det ikke stå "for" fordi verbet "gå" krever en preposisjon "for" etter seg, men nettopp fordi "for å" er en faststående konjunksjon (eller rettere sagt er det vel en subjunksjon. Men samme det.)

Og nå begynner det å bli litt vanskeligere. På tysk sier man likeledes:

Der Weg ist zu schwer, um ans Ziel zu gelangen.

Med mine begredelige kunnskaper i grammatikk ville jeg påstått at også dette var en finalsetning i likhet med den førstnevnte. Men jeg skal innrømme at jeg ikke er helt sikker. For mens første setningen kunne blitt omformulert med konjunksjonen "damit" går ikke dette så bra med den sistnevnte setningen. Her ville man heller sagt "als dass" om man skulle brukt en annen konjunksjon enn "um zu". Så da er det kanskje ikke en finalsetning likevel. Dette kan kanskje du eller Geissler bedre bedømme.

Men uansett om det er en finalsetning eller noe annet (en slags "sammenlingssetning" kanskje?) så innleder også denne "um zu" en bisetning og er dermed en konjunksjon. Det står ikke "um zu" fordi at "ist" krevde "preposisjonen" "um", men fordi "um zu" er en fast konjunksjon.

Ser vi nå på den norske oversettelsen så heter den (ifølge det du har forklart):

"Veien er altfor vanskelig til å gå."

Du forklarer dette med at det "å være noe" til noe og også "til å gjøre noe" simpelthen krever preposisjonen "til": Veien er vanskelig til å gå.

Jeg skjønner tanken, men det virker forsatt nokså rart fra et tysk grammatikalsk perspektiv i og med at - som sagt - "til å" ikke anses som preposisjon, men konjunksjon på tysk.

For å enda tydeligere gjøre dilemmaet her en annen eksempelsetning. Heter det:

A) Han har altfor lett (for å lære) for å gå på denne skolen.

eller

B) Han har altfor lett (for å lære) til å gå på denne skolen.

???

På bakteppet av det du har forklart formoder jeg sterkt at utelukkende B) er riktig.

Men dette ville i så fall vært et indisium på at det i mindre grad kommer an på om hovedverbet generelt krever "til" eller "for", men at vendingen "gjøre/være" altfor [noe] til å gjøre/være [noe]" er en faststående vending med "til å" som konjunksjon.

Så egentlig tror jeg at jeg har forstått det hele med hjelp av dine eksempler sånn noenlunde - med mindre mine ovenstående antakelser under 10:17 skulle være feil. Kanskje du kan være så snill å se på dem uansett?

1) være/gjøre altfor [adj./adv.] for [objekt]
2) være/gjøre altfor [adj./adv.] til å [infinitiv]
3) være/gjøre altfor [adj./adv.] for at [subjekt] [verb]
4) være/gjøre noe for å [infinitiv]

5) FEIL: være/gjøre altfor [adj./adv.] enn at [subjekt] [verb]

Eksempelvis altså:

1) Veien er altfor bratt for meg
2) Veien er altfor bratt til å gå for meg.
3) Veien er altfor bratt for at jeg kunne gått den.
4) Jeg går veien for å bøte for mine synder.

5) FEIL: Veien er altfor brett enn at jeg kunne gått den.

Atter mange takk!

05.01.20 18:34, Brendan
Du gjør dette altfor komplisert for deg selv.

05.01.20 20:12, Mestermann no
Ja, nå roter du deg ut på vidotta med en masse hypotetiske setninger som ikke kan skrives eller sies.. Du har alt fått svar på
spørsmålet ditt. Det får være nok.

02.01.20 21:22, Jörn
Stichwörter: kompost, Kräuterschnecke, Kräuterspirale, Munch, strø, urtespiral
ich beschäftige mich gerade mit Gartenthemen und stosse an meine Grenzen. Wie könnte Kräuterschnecke bzw. Kräuterspirale
übersetzt werden?

02.01.20 21:39, Mestermann no
Urtespiral.

03.01.20 13:10, Jörn de
tusen takk. Vet du hvordan man kunne oversette "Mulch" (løv, kvister osv. som "Mulchmaterial")

03.01.20 14:17, Geissler de
"Mulching betyr å påføre et organisk eller ikke-organisk materiale som jorddekke rundt planter. Det
er ikke etablert et godt norsk begrep som dekker det engelske begrepet mulch, men både kompost, strø
og dekke er brukt i sammenheng med mulching."

https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/fakta/mulch/index.html

03.01.20 16:31, Lidarende no
Mulch- tildekningsmateriale

"en «mulch» er kort og godt et lag med høy, råttent løv, torv, bark, sagflis, gress eller lignende,
som legges i en tykkelse på drøyt fem centimeter rundt plantene (Aftenposten 7.3.198388)"

https://www.naob.no/ordbok/mulch

04.01.20 11:43, Geissler de
orresten hadde det vært fint om du åpnet en ny tråd når du spør noe nytt. Ellers blir det ganske
uoversiktlig og rotete med stikkord. Takk

04.01.20 15:44, Jörn de
werde ich machen, danke für den Hinweis.

02.01.20 20:35, Carl
Hva er egentlig den beste oversettelsen for "Mißstand"? Man kunne kanskje sagt noe som lyte eller skavank, feil, mangel. Men alt det der ser ikke ut til å treffe betydningen helt. "Ustand" er jo noe annet ville jeg sagt. Fins et bedre ord?

02.01.20 21:16, Mestermann no
Dårlig eller mangelfull tilstand, begredelig tilstand.

02.01.20 23:14, Carl de
Mange takk!

02.01.20 23:55, Lidarende no
Duden har bl.a. Misere som synonym til Missstand. Ulykkelig situasjon, elende eller elendighet.

03.01.20 00:48, Carl de
Mange takk, Lidarende!

02.01.20 12:20, Carl
Hva skjer egentlig i hodet når man skifter til et annet språk? Og hvor er det fortsatt så innmari vanskelig å oversette fra et språk til et annet selv om man er tospråklig eller iallfall behersker begge språkene omtrent på C2-nivå?

Jeg er blitt mye bedre i norsk i de siste årene. Så bra at nordmenn flest har store vansker med å skille meg ut som ikke-norsk når jeg skriver innlegg på norsk. Jeg har sluttet med å oversette fra tysk til norsk når jeg skriver eller snakker norsk og jeg ordlegger meg omtrent like lettvint på norsk som på tysk - om enn ikke bedre noen dager.

Likevel sliter jeg med å oversette fra det ene til det andre språket. Jeg bruker norske ord som ikke kommer på hva heter på tysk og når jeg skal oversette fra tysk til norsk så syns jeg at dette er faktisk lettere, men sliter likevel ofte. Hva skyldes dette? Og hva kan gjøres for å få has på dette? Må man begynne med å oversette fra det ene til det andre språket? Eller blir man bare enda mer forvirret da?

02.01.20 21:13, Mestermann no
For å si det litt forenklet: Mennesket er ikke en maskin som kan bytte program, og språk er ikke statisk, men inneholder
betydninger som vil variere fra språk til språk og som er elastiske og fluktuerende innenfor det enkelte språket. En ordbok
mellom to språk er altså bare et ufullkomment hjelpemiddel som aldri kan gjengi alle betydningssammenhenger et enkelt
leksem kan opptre som en del av.

Selv den som er fullstendig tospråklig vil ofte ha vanskeligheter med å finne den nøyaktige ekvivalenten for et ord i språk nr. 1
i språk nr. 2, spesielt når det skal skje muntlig i øyeblikket. Profesjonelle tolker har tilegnet seg teknikker for å mestre slike
tilfeller, og de hyppigst opptredende problemordene har de allerede gjort seg kjent med. Men ingen oversetter fullkomment,
spesielt ikke muntlig. Skriftlig er det litt enklere, fordi man har bedre tid til å tenke seg om, kan slå opp osv.

I den delen av den teoretiske lingvistikken som handler om språktilegnelse, er disse spørsmålene naturligvis viet stor
oppmerksomhet. Den menneskelige språkevne er artsspesifikk og genetisk. Et kinesisk barn lærer seg språk på samme
stadium som et tysk, og uten systematisk innlæring. Denne evnen blir svekket med alderen.

Når man har lært to språk like godt som barn, skjer sprangene mellom de to språkene lettere enn for voksne som har lært seg
et fremmedspråk godt. Men heller ikke fullstendig tospråklige kan "svitsje" problemfritt mellom språkene. Årsaken er - noe
forenklet - at leksemet (ordet) og begrepet (ideinnholdet) er adskilte størrelser. Det er i seg selv ikke noe ved ordet "stol" som
tydeliggjør at denne lyden betegner en menneskeskapt gjenstand til å sitte på, like lite som det er noe ved ordet "chair" som
forteller det. At vi vet hva de betyr, er en tilegnet kunnskap.

Et ordpar som stol-chair er allikevel lett å huske, fordi det er i hyppig bruk og betegner en enkel ting og et forholdsvis entydig
begrep. Sjeldnere brukte begreper vil derimot ofte by på problemer å komme på i farten, og sammensatte og flertydige
begreper likeså. Du kan altså trøste deg med at alle som behersker flere språk enn ett, opplever akkurat det samme som du.

Det finnes ingen enkle teknikker eller triks som kan gjøre dette enklere, annet enn at øvelse gjør mester.

02.01.20 23:13, Carl de
Mange takk for forklaringen. Her er det en del ting jeg ikke var klar over.

Men det ante meg at det til dels handlet om å øve seg, om hardt arbeid. Og at profesjonelle oversettere "simpelthen" må lære seg mange, mange oversettelser av faste vendinger utenat.

Det som virket så rart for meg er at jeg ofte kan slite med å komme på de "rette" ordene i det andre språket øyeblikkelig selv om ordene i norsk og tysk er nokså beslektede.

Men i det øyeblikket jeg ordlegger meg i det ene språket virker ordforrådet i det andre språket nærmest blokkert. Jeg kan muligens komme på diverse synonymer i det ene språket som eksempelvis "blekne, visne (hen), forvitre, svinne hen, smuldre" og vet at det for det meste er blomster som visner (men også kan sies om mennesker) og fjell som forvitrer, et plagg eller minner som blekner, osv.

Men skal jeg oversette det til tysk momentant så kan det gå i surr for meg. Bleicht die Erinnerung? Verbleicht sie etwa? Wird die Erinnerung etwa bleicher?

Nei, alt dette går jo bare ikke og er helt forferdelig :-). "Die Erinnerung verblasst." Såååånn ja. Jeg må liksom ta tilsprang på ny. Må løse meg fra å ville oversette ordet "blekne" (= bleichen) og starte med subjektet "Erinnerung" og kalle frem hva som skjer med "die Erinnerung" på tysk.

Det er beundringsverdig hvordan simultanoversetter takler dette. Har ofte forsøkt å oversette simultant for meg selv. Men kommer aldri lenger enn 3, 4 setninger ;-).

03.01.20 05:56, Brendan
Det du beskriver her er nøyaktig det samme som alle andre opplever. Hva er egentlig problemet?

03.01.20 10:21, Mestermann no
Nei, det er helt normalt. Alle som snakker fler enn ett språk opplever dette, derfor blir det privat og irrelevant å beklage seg
over det i forumet.

Ikke desto mindre er det selvsagt interessant å spørre seg hvorfor det er slik og hva det er man opplever. Om dette finnes det
en masse interessant forskning og teori. Det er bare å google "code switching" og "language transfer", og det dukker opp en
mengde lesverdige artikler om disse emnene. Så har det hele selvsagt også en nevrologisk komponent, som ikke er mindre
spennende – men alt dette faller egentlig utenfor temaet for et norsk-tysk språkforum. Det hører mer hjemme i et
diskusjonsforum for studenter i teoretisk lingvistikk.

https://www.sciencealert.com/bilingual-pre-frontal-anterior-cingulate-cortex-act...

03.01.20 20:20, Carl de
Hei Mestermann,

mange takk for bekreftelsen. Det er nettopp det jeg mente enda jeg aldri før har lest om fagbegreper som "code switching" eller "language transfer". Takk for stikkordene.

Jeg er ikke helt enig i at disse emnene ikke hører hjemme i et språkforum. Jeg vet ikke: Var Brendan lei seg over at jeg stilte spørsmålet? Håper ikke.

Hyggelig kveld!

04.01.20 00:10, Brendan
Nei, men det er litt vanskelig å skjønne hvorfor du skal fortelle alle andre om ar du har nøyaktig de samme frustrasjonene ved
språktilegnelse som alle andre også opplever.

04.01.20 03:52, Mestermann no
I et språkforum er det selvsagt alltid rom for å stille spørsmål hvor svarene kommer til å berøre generell lingvistisk forskning og
teori, men det ligger allikevel noe på siden av hva et tysk-norsk språkforum beskjeftiger seg med. Hvis man vil diskutere mer
allmenne, lingvistisk-faglige tema i dybden finnes det egne diskusjonssider for dette – slik det også finnes egne forum for
leksikografi, etymologi, semantikk, semiologi, fonetikk osv. Alle disse temaene kommer vi fra tid til annen inn på i
Heinzelnisses forum, men de er ikke hovedtema her. Her diskuterer vi hovedsaklig tysk og norsk språk.

Når det gjelder Brendans innlegg, er jeg tilbøyelig til å være tildels enig med ham. Rapporter om egen progresjon kan man
fremlegge over et middagsbord til noen man har et personlig forhold til, eller til sin lærer, men vedkommer forumet i liten grad.
:-)

04.01.20 04:32, Mestermann no
02.01.20 10:33, Jörn
Guten Morgen,

wie übersetzt man "Selbstversorger" im Sinn von "Wir leben als Selbstversorger auf unserem Bauernhof"......

Vielen Dank.
Gruß Jörn

02.01.20 11:39, Oddy
Selvforsørgende.( Auch als Substantiv )
Oddy

02.01.20 21:12, Jörn de
tusen takk!

01.01.20 15:13, Carl
Hva sier man egentlig om man skal bruke "ingen" sammen med et ord i nøytrum / intetkjønn? Som eksempelvis i:

"Jeg har [ingen] overskudd"?

"Jeg har intet overskudd" høres rart ut for mine ører skjønt det rent grammatikalsk strengt tatt burde vært rett. Er det likevel lov å si nettopp det?

Jeg ville vel sagt "Jeg har ikke overskudd". Er det den vanlige måten å bøye "ingen" på? Benytte seg av nektelsesleddet istedenfor å bøye "ingen"?

Mange takk for svar.

01.01.20 15:57, Brendan
Man sier:
Enten: Jeg har intet overskudd
Eller: Jeg har ikke noe overskudd

Det er ikke noe rart med å bruke «intet», det er helt korrekt.

01.01.20 17:17, Carl de
Hei Brendan,

mange takk for forklaringen / bekreftelsen. Og et godt nyttår til deg!

Et lignende emne har vært diskutert her før. Der gikk det så langt at tilmed en etnisk nordmann ga uttrykk for tvil om "intet" i det hele tatt var et norsk ord (og ikke heller et svensk et).

Noe som ble rettet den gangen. Men jeg for min del fikk en følelse om at "intet" var mindre gjengse, idiomatisk enn "ingen" og at man foretrakk konstruksjoner med "ikke noenting" / "ingenting" eller lignende fremfor "intet".

Jeg så ingen som helst (ok)

Intetkjønn:
Jeg så intet som helst (etter det du forklarte antakelig helt i orden)
Jeg så ingenting som helst (antakelig ok)
Jeg så ikke noenting som helst (antakelig ok).

Hyggelig kveld!

01.01.20 23:16, Mestermann no
Det er nok riktig at konstruksjoner med "intet" virker noe mer formelle, men det går helt fint an å bruke dem på moderne
norsk. Hvis man vil unngå det, er den løsningen Brendan foreslår, med "ikke noe", best:

Jeg har intet overskudd = jeg har ikke noe overskudd.

Når det gjelder de siste eksempelsetningene dine, så er de alle korrekte, men de kan med fordel gjøres enklere. Det gir bedre
stil:

Jeg så ingen
Jeg så intet
Jeg så ikke noe
Jeg så ingenting
Jeg så ikke noen ting

"Som helst" er et forsterkende ledd som gir betydningen "gar nichts", "überhaupt nichts", og kan fort virke pleonastisk i skrift.

02.01.20 04:55, Carl de
Mange takk for utdypningen, Mestermann. Jeg hadde faktisk glemt den mest nærliggende variant "ikke
noe" trass i at Brendan foreslo nettopp den - tilfelle bruk som adjektiv.
Godt nytt år også til deg.

Januar 2020

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat