Juni 2020

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
29.06.20 20:22, moonie
Stichwörter: Dachgiebel, gesimshøyde, møne
Mal eine hausteiltechnische Frage: was heisst Dachgiebel auf norwegisch. Møne? Die norwegische und deutsche Erklärung sind nicht
ganz deckend. Ist der deutsche Dachgiebel die gesimshøyde, bzw. wo liegt der Unterschied?
Danke!

29.06.20 22:17, Fosshaug de
Giebel = gavl. Der Giebel ist z. B. bei einem Satteldach das Dreieck, das begrenzt wird von den
beiden Dachschrägen und der Oberkante des unter dem Dachgeschoß liegendem Geschosses.
møne = First. Der First ist bei einem Satteldach die Kante, an der die beiden Dachhälften
zusammenstoßen, der oberste Teil des Daches.
gesimshøyde = Traufhöhe. Die Traufe ist, salopp gesagt, die untere Grenze des Daches, dort wo die
Regenrinne angebracht ist. In Bauordnungen ist die Bestimmung der Traufhöhe eine etwas
kompliziertere Angelegenheit.

30.06.20 00:09, moonie de
Vielen lieben Dank für diese tolle Erklärung!! :)

29.06.20 14:56, Sandra1
Stichwörter: tro
Hei

Mein Buch schreibt:

Hvilke dager jobber hun, tro?

Was soll dieses tro am Satzende?

29.06.20 16:45, Mestermann no
"Tro?" i slutten av en setning er en forkortelse for et eldre uttrykk "mon tro?" eller "skal tro?", og gir uttrykk for tvil, forsiktig forhåpning
eller tro, et forsiktig spørsmål eller at man forsiktig fastslår noe:

"Mon tro det blir godt vær i morgen?" = lurer på om det blir godt vær i morgen
"Skal tro det går bedre med Petter nå."
"Hvor mange dager må vi vente, mon tro?"
"Hvor kan jeg ha lagt nøklene, tro?"
"Han har glemt avtalen vår, skal tro."

29.06.20 17:34, Sandra1
Vielen Dank Mestermann.

Ich habe "tro?" noch nie zuvor gelesen. Selbst die längere Variante "mon tro" ist mir noch nie begegnet, aber die kennt glücklicherweise das Wörterbuch.

:)

29.06.20 19:45, Jörg G
Das Wort "tro" bedeutet ja "glauben". Die Antwort von Mestermann kann ich nur bestätigen. Diese Redewendung ist hier in Norwegen geläufig.

29.06.20 22:42, Carl de
Helt alminnelig norsk. Best å oversette med "wohl" til tysk. Det tilsvarer ganske godt betydningen:

An welchen Tagen wird sie wohl arbeiten?
Ob es wohl besseres Wetter geben wird morgen?
Wie lange werden wir wohl warten müssen?
Wohin nur kann ich wohl die Schlüssel gelegt haben?
Er hat wohl die Verabredung vergessen.

30.06.20 13:08, Sandra1
Vielen Dank

29.06.20 12:03, Sandra1
Stichwörter: gräulich, gråaktig, gutteaktig, jungenhaft
Hei

Ich suche nach der deutschen Übersetzung für die Wörter gutteaktig und gråaktig.

Beide stehen in meinem Buch in einer Tabelle zur Bildung von Adjektiven. Daher gibt es keinen
Kontext...

29.06.20 12:35, Oddy
Gutteaktig : Jugendhaft/bubenhaft
Gråaktig ; Graulich
Oddy

29.06.20 12:43, Sandra1
Danke Oddy :)

29.06.20 13:09, Wowi
Kleine Berichtigung:
jungenhaft
gräulich

29.06.20 14:53, Sandra1
Danke Wowi

27.06.20 22:47, Sandra1
Stichwörter: at-setninger
Hei

heute habe ich eine Frage zum Thema at-setninger:

Mein Hausaufgaben-Blatt schreibt:

At setninger:
... Ellers kan vi få at-setninger som objekt etter en del verb som på en eller annen måte forteller om noe som sies eller tenkes. Som du ser, kan vi av og til sløyfe "at", men vi kaller det likevel at-setninger:

Han forteller at han hadde fått ny jobb.
Han mente (at) han burde slutte å røyke.
Han syntes (at) det var vanskelig å lære norsk
Han visste ikke at hun hadde flyttet.

Kann ich nur an der Bedeutung feststellen ob ich at weglassen kann oder nicht? Oder gibt es eine Regel? Mein Buch schreibt zumindest keine Regel. Im Unterricht haben wir ebenfalls keine Regel genannt bekommen....Aber mit Regel wäre es leichter....

28.06.20 12:04, Mestermann no
Dette er komplisert, men her følger avsnittet fra Norsk grammatikk, som kanskje er til hjelp:

11.2.1 at-setninger

Substantiviske at-setninger som objekt er oftest etterstilt, både som objekt: Han sa alltid (at) han ikke hadde gjort noe galt, og som
subjekt med foregående foreløpig subjekt det: Det er godt (at) det ikke plager deg. Som her kan da at ofte utelates, men det er ikke
alltid tilfellet. Enkelte styrende verb eller adjektiver krever normalt at, i objektsetning: Han meddelte at han ikke kunne være til stede,
men jeg forlangte at han skulle møte frem; Han var seg bevisst at han hadde dummet seg ut, og i subjektsetninger: Det er pinlig at du
ikke vil; Det plaget ham at hun ikke kom. Verb som har et annet objekt eller avhengig preposisjonsledd, krever vanligvis at. I tillegg til at-
setning, som er det direkte objekt, har man da enten et indirekte objekt, som henne i: De forespeilet henne at de ville hjelpe familien,
eller et verbstyrt preposisjonsledd, som av ham i: Vi krevde av ham at han skulle være til stede.

At kan heller ikke utelates når at-setningen styres av en preposisjon: Vi ventet på at noe skulle skje; Hun insisterte som vanlig på at hun
hadde rett; forventningen om at de skulle tjene store penger, eller når at-setningen er underledd til et substantiv (uten preposisjon): det
håp at alt ville bli bra igjen, eller underledd til intetkjønnspronomenet det: Han beklaget det at kjøkkenet ikke var blitt ferdigstilt i tide;
Det at du sier dette, betyr mye for oss.

Det er selvsagt heller ikke mulig å sløyfeat når objekt- eller subjektsetningen plasseres først i hovedsetningen uten noe overledd foran
seg: At han ikke hadde gjort noe galt, sa han alltid; At det ikke plager deg, er godt.

Subjunksjonen at har sannsynligvis sin opprinnelse i det norrøne demonstrative intetkjønnspronomen þat ’det’, jf. engelsk that ’det; at’.
Dette pronomenet har først stått i hovedsetningen som en foregripende forløper for en etterfølgende setning, og er så blitt «flyttet
over» til første plass i den etterfølgende setningen – med et moderne eksempel: setninger av typen Jeg vet det: du har stjålet sverdet
mitt er blitt omstrukturert til en ny type: Jeg vet: at (←det) du har stjålet sverdet mitt. Utviklingen fra foregripende pronomen til ren
subjunksjon må ha funnet sted i norrøn tid, siden þat allerede da hadde fått den fonetisk reduserte formen at.

28.06.20 15:57, Wowi
Weil das so kompliziert ist: at kannst du in manchen Fällen weglassen, musst es aber nicht. Behalte einfach at bei, bis du ein Gefühl dafür bekommen hast, wann Weglassen geht. Es ist ähnlich wie bei englisch that, aber nicht genau deckungsgleich.

28.06.20 20:23, Geissler de
Im übrigen kann man auch im Deutschen bei Sätzen, mit denen man eine Meinung ausdrückt, das dass
weglassen.

28.06.20 21:38, Sandra1
Ich danke euch für eure Erklärungen !

Ich habe letztens schon überlegt mir das Buch Norsk Grammatikk zu bestellen.... Ich denke ich sollte es auch tun....

Und vielleicht werde ich "at" vorerst oder zumindest wenn ich unsicher bin,wie Wowi vorschlägt, beibehalten.

27.06.20 16:50, Timmy
Hva betyr «ab» som i uttrykkene «ab in den Bergen» og «ab in Süden»?

27.06.20 21:01, Carl de
"ab in den Bergen" og "ab in Süden" er begge feil. Riktig må det utelukkende hete:

"Ab in die Berge!" og "Ab in den Süden!"

"Ab" betyr her omtrent så mye som "av sted", "av gårde". Les som: "Kom deg/dere av sted og ut i fjellheimen" eller "La oss komme oss av gårde og komme oss til Syden"

Jevnfør med

"Ab ins Bett!" (til barn)
"Ab nach Hause!"

Hvorfor det heter "in die Berge" og ikke "in den Bergen" vet du antakelig nå - da du vet hva det betyr. Antar jeg siden det berører et fundamentalt spørsmål i tysk grammatikk. Hvis ikke så må du bare spørre, så skal jeg gjerne forklare det også....

27.06.20 21:03, Carl de
27.06.20 21:14, Carl de
Kan kanskje like godt forklare det med "in die Berge" und "in den Bergen" med det samme i og med at det er mange nordmenn som har vansker med dette trass i at det er viktig om det skal bli rett tysk.

Som kjent finnes det i dagens tysk to objektformer: Dativ og akkusativ. Sånn var det også før i norsk, men i dag finnes det - bortsett fra eksotiske norske dialekter som i Valdres - jo bare en objektform igjen.

Når man bruker akkusativ eller dativ på tysk er for det meste avhengig av preposisjonen. Så det er for det meste bare om lære seg utenat hvilke preposisjoner som står med akkusativ og hvilke det er som krever dativ. Nordmenn som lærer seg norsk bruker for det meste å ramse opp preposisjonene som etterfølges av Dativ eller Akkusativ som i "am, außer, bei, zwischen, ...."

Men så finnes det en del preposisjoner som både kan stå med akkusativ eller dativ - alt ettersom.

En viktig regel i forhold til det er at et skal dativ når det er snakk om en retning og akkusativ når det er snakk om en plass. Derfor heter det:

"Ich fahre heute in die Berge"

27.06.20 21:41, Carl de
Uffda... trykket på feil knapp og skrev det feil i tillegg:

Det skal stå Akkusativ ved opplysning om retning og Dativ ved opplysning om sted - ikke omvendt som jeg feilaktig skrev i farten oppe.

"Ich fahre heute in die Berge. (Jeg kjører i dag "TIL" fjellheimen - hvorhen? - Akkusativ)
"Ich habe heute eine Wanderung in den Bergen unternommen" (jeg har foretatt meg en tur I fjellheimen" - hvor? - Dativ).

Ikke for å forvirre deg, men for å ytterligere anskueliggjøre det: Man kunne faktisk også sagt:

"Ich habe heute eine Wanderung in die Berge unternommen".

I så fall ville det betydd at man startet utenfor fjellheimen og at turen bar dit - inntil fjellheimen (hvorhen?).

Men det er altså ikke mer man skal forstå enn at Dativ brukes for å påpeke et sted, mens Akkusativ brukes for å betegne en retning.

Der er derfor snakk om "Akkusativ der Richtung" og "Dativ des Ortes". Det er omtrent samme logikk som på latinsk forresten: https://www.studienkreis.de/latein/akkusativ-richtung-ausdehnung/ (bortsett fra at det på latinsk også finnes noe som heter "Ablativus (loci)" - det er en egen kasus

"Ich habe das Bild an DIE Wand genagelt." - Jeg har spikret bildet fast til veggen. (Hvorhen?)
"Ich habe das Bild an DER Wand festgenagelt." - Jeg har spikret bildet fast veggen. (Bildet hang allerede på veggen, men jeg spikret det fast der det hang - (Hvor?)

"Amundsen var den første på Sydpolen" - Amundsen war der Erste AM (= an DEM) Südpol
"Amundsen bruke flere uker til Sydpolen" - Amundsen benötigte mehrere Wochen für die Fahrt AN DEN Südpol"

Unnskyld for feilen i 21:14 og den i dag veldig dårlige norsken.

28.06.20 07:33, Brendan
Carl: du bruker over 100 linjer på å svare på et enkelt spørsmål. Det må virke temmelig avskrekkende. Kladd svaret først, og
hold deg til saken. F.eks. slik:

«Ab betyr her omtrent «avgårde»: avgårde til fjells, avgårde til syden. Merk at det pga. de tyske kasus-reglene skal hete: ab in
die Berge, ab in den Süden.»

Det svaret holder lenge. Du trenger ikke forklare kasusreglene for ham før evt. han spør.

26.06.20 20:33, Sandra1
Stichwörter: utbryting
Hei

Meine Hausaufgaben beschäftigen sich mit det-setninger....

Dort steht: Vi bruker vanlig "det" som formelt subjekt ved utbryting.

Det var til Oslo Nils reiste til i går.

"til Oslo" ist hier der Satzteil der hervorgehoben wird (=utbryting)
Mich wundert die Stellung von "til".... Ich hätte vermutlich geschrieben: Det var Oslo Nils reiste til i går. Eventuell hätte ich sogar überlegt "til" ganz ans Ende zu stellen...

Kann mir jemand dabei weiterhelfen?

26.06.20 20:35, Sandra1
Oh jetzt habe ich den wichtigsten Satz nicht korrekt geschrieben...

Dort steht:

Det var til Oslo Nils reiste i går.

Aber muss til wirklich an diese Stelle?

27.06.20 00:46, Mestermann no
Her kan du velge. "Det var Oslo Nils reiste til i går" og "det var til Oslo Nils reiste i går", er riktige. Det er ingen betydningsforskjell. (Men
du kan ikke sette "til" i slutten av setningen).

27.06.20 08:00, Carl de
Ja, men hva med Sandra sitt utgangsspørsmål: "Det var til Oslo Nils reiste til i går."

Virker det ikke omstendelig å bruke "til" hele to ganger i setningen?

27.06.20 12:28, Mestermann no
Hvis du ser på Sandras innlegg 20:46, ser du at hun hadde skrevet setningen feil i første innlegg og retter den. Hun spurte om hvor "til"
skulle stå i setningen, men ikke om det skulle være 2x "til". Det skal det selvsagt ikke være.

27.06.20 20:46, Carl de
Dette så jeg ikke! Mange takk for opplysningen....

27.06.20 21:21, Sandra1
Vielen Dank !

26.06.20 18:37, Timm
Stichwörter: Sich mit fremden Federn schmücken
Hallo liebe Communiity!

Im deutschen gibt es den Ausdruck: sich mit fremden Federn schmücken

Es bedeutet, dass Jemand die Arbeit eines Anderen für sich selbst verbucht hat.

In der Praxis hört man dann häufig das Gegenteil. Wenn zum Beispiel Jemand einen Anderen für die gemachte Arbeit lobt,
könnte man antworten, dass man sich nicht mit fremden Federn schmücken möchte und man von der Zuarbeit der Kollegen
profitiert hat.

Bin gespannt, Dankeschön!

26.06.20 19:31, Brendan
Å pynte seg/smykke seg med lånte fjær.

26.06.20 12:30, sibi
Blutwerte betyr blodverdi men etter min erfaring kjenne ikke alle dette ord. Hvem har erfaring
eller kjenner et andre ord?

Hilsen Simone

26.06.20 13:13, Mestermann no
Det finnes bare ett ord for Blutwerte på norsk, og det er blodverdier.

26.06.20 13:39, sibi de
tusen takk og har en riktig god sommer

24.06.20 12:36, Sandra1
Stichwörter: Om litt av hvert
Hei

Ich lese gerade in "Håndbok i grammatikk og språkbruk" ein Kapitel über "Spørsmål med spørreord"

Hier gibt es eine Tabelle mit "Enkle spørreord"

Die Tabelle ist unterteilt:

Om måte = hvordan
Om grunn = hvorfor
Om tid = når
Om sted = hvor
Bare om person = Hvem
Om litt av hvert = hva

Was bedeutet om litt av hvert ?

24.06.20 14:16, Fosshaug de
„Litt av hvert“ heißt „ von jedem etwas“. ”Om” würde ich hier mit ”Zu” übersetzten (Fragen zur
Zeit, zum Ort). Natürlich könnte man für „Om litt av hvert“ sagen: „Zu ‚von jedem etwas‘“, aber
das klingt nicht wirklich nach gelungenem Deutsch. Deswegen in deinem speziellen Falle: „Zu
diesem und jenem“ oder „Zu allerlei“.

25.06.20 18:01, Sandra1
Danke Fosshaug :)

29.06.20 20:01, Jörg G
Ich schlage auch noch "um" und "über" vor als Überstetzung von "om".

Hva handlet det om? Om litt av hvert. Um was handelte es (sich)? Um alles mögliche.
Hva snakket dere om? Om litt av hvert. Worüber redetet ihr? Über alles mögliche.

Es gilt also immer aus dem Zusammenhang zu erkennen, worum es geht, und wie man es dann ins Deutsche übersetzt.

22.06.20 18:19, Sandra1
Stichwörter: fy, neimen, pøh, så sant
Hei

ich muss ein paar kleine Wörter (Subjunktionen / Interjektionen) nachfragen:

Subjunktion:
aus der Gruppe vilkår: Så sant været blir fint, drar vi på tur i morgen.
Ich habe keine Ahnung wie ich så sant übersetzen soll.

Interjektion:
Neimen, er det deg?
Neimen kenn ich als wirklich nicht, keineswegs, aber das passt hier nicht, denke ich.

Pøh! Det tror jeg ikke noe på!
Übersetze ich das hier mir "Puh"?

Fy! Det var dårlig gjort!
Ich finde die Heinzelnisse-Übersetzung "pfui" passt schlecht? Leider fällt mir keine bessere ein und mein Wörterbuch sagt gar nichts.

Danke schon jetzt für eure Hilfe

22.06.20 22:37, Tilia de
Meine Vorschläge:
Så sant - wenn nur (siehe auch NAOB unter "sant")
Neimen, ... - Ach was, ... oder Nicht doch,...
Pøh! - Pah! (soll jedenfalls Geringschätzung oder Ablehnung ausdrücken, sagt auch NAOB)
Fy! - würde ich tatsächlich mit "Pfui!" übersetzen und finde nicht, dass das schlecht passt
(Das ist nach meinem Empfinden ein sehr starker Ausdruck und wird demzufolge wahrscheinlich
nicht oft verwendet.)

22.06.20 22:38, Mestermann no
Formuleringen "så sant" finner man igjen i gamle, tyske formuleringer, som f.eks. "so wahr helfe mir Gott", i betydningen "måtte det
bli/være sant". Også på norsk finner man "så sant" igjen i et lignende formular, nemlig den eden Kongen avlegger for Stortinget når
den forrige monarken er død, og han selv er blitt konge: "Jeg lover og sverger å ville regjere Kongeriket Norge i overensstemmelse
med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende." Man finner den også i andre, faste
formuleringer som "så sant jeg heter Per, skal Knut få angre på dette!", "så sant (som) solen står opp om morgenen, kommer brevet
fra skatteoppkreveren".

Men på norsk har formuleringen "så sant" overlevd også i dagligtalen, i den enkle betydningen "dersom", "hvis bare":

Så sant det er godt vær, drar vi på tur = hvis det bare blir godt vær, drar vi på tur.

Så sant

23.06.20 03:30, Carl de
So wahr mir Gott helfe (ordfølgeæ), ikke som på norsk...

23.06.20 08:23, Mestermann no
Det er sant. Takk, Carl.

23.06.20 16:20, Sandra1
1000 Dank euch allen für die Hilfe.

Interjektionen sind wirklich speziell.....

24.06.20 10:48, Mestermann no
Det er så sant som det er sagt.

21.06.20 11:30, Anika
Stichwörter: holde hardt
Hallo,

Was bedeutetet denn der Ausdruck "det skal holde hardt" ?
"Tidsramma skal holde hardt.." steht hier und ich kann mir nicht recht einen Reim drauf machen.

hilsen Anika

21.06.20 12:42, Mestermann no
Je nach Zusammenhang: Das wird schwierig, das wird knapp.

21.06.20 09:33, schnarchlotte
Stichwörter: Übersetzung
Hei.

Was für ein Glück das sich unsere Wege gekreuzt haben
oder
Ich bin froh dass sich unsere Wege gekreuzt haben

Wie sagt/schreibt man das am besten sinngemäß

Takk på forhånd

21.06.20 13:35, Mestermann no
Jeg er glad for at våre veier krysset hverandre.

20.06.20 20:42, Sandra1
Stichwörter: å hilse på
Hei

Heute habe ich gehört: Hyggelig å hilse på deg.

Der Kontext war ungefähr so:

Hei, hva heter du?
Jeg heter Paula. Hva heter du?
Jeg heter Sandra.
Hyggelig å hilse på deg, Sandra.

å hilse på kenne ich nur als "jemanden grüßen".
Hier würde aber eher passen "Nett dich kennen zu lernen" oder "nett dich begrüßen zu dürfen".

Kann man die Vokabel auch in diesem Sinne verwenden?

21.06.20 00:05, Mestermann no
Du gir selv svaret, Sandra: Som på tysk skiller norsk mellom å hilse (noen ganger hilse til) på den ene siden, og å hilse på:

Å hilse = grüssen
Å hilse på = begrüssen

Eksempler:

Hils (til) Petter fra meg!
Soldatene hilste flagget.
Kongen hilser (til) alle nordmenn hjemme og ute på årets siste dag.
Nå må du hilse pent, lille Hans.
Han ble så forskrekket da han så henne at han glemte å hilse.

I selskapet fikk vi hilse på utenriksministeren.
Det var så mange der at vi ikke rakk å hilse på alle.
Fikk du hilst på Jan da han var her?

Å hilse på kan altså også ha den betydningen lære å kjenne, bli kjent med. Det kan også bety møte, avlegge en visitt: Jan var her bare en
dag, men jeg rakk akkurat å hilse på ham om ettermiddagen.

21.06.20 20:17, Sandra1
Danke dir

19.06.20 20:29, Cadfaell
Stichwörter: landet over, verden over, å lande over
Hallo,
in einer alten Zeitung (Nordlandsposten, 21. februar 1934, Seite 1) habe ich einen Artikel über
ein heftiges Unwetter gelesen nit folgender Überschrift: >>Uværets herjinger landet over.<<
Für "landet over" fällt mir keine geeignete Übersetzung ein, nur Vermutungen. Das 'over' (= über,
vorbei) irritiert mich besonders.

Lösungsversuche:
Die Verwüstungen des Unwetters ... / Die durch das Unwetter verursachten Verwüstungen ...
... sind über uns gekommen. ... haben uns erreicht. ... haben über uns getobt.

Falls das ungefähr hinkommt: Warum heißt das auf Norwegisch 'å lande over' und warum findet man zu
'lande over' nichts in den Wörterbüchern?

Vielen Dank im voraus für Hilfe.
Gruß
Cadfaell

19.06.20 22:44, Tilia de
Ich würde die fragliche Überschrift mit „Die landesweiten Verwüstungen des Unwetters“ übersetzen. Ich verstehe allerdings
nicht, wie du (weiter unten) auf „å lande over“ kommst. Hier vermute ich ein Missverständnis. „Landet“ in der Überschrift =
„das Land“.

20.06.20 00:58, Mestermann no
Es ist wohl die unübliche Reihenfolge der Wörter, die zum Missverständnis geführt hat. Normalerweise ist sie ja so: Over
landet, over fjorden, over vannet.

Landet over ist aber ein fester Ausdruck = over hele landet, i hele landet

Analog auch:

Verden over = over hele verden, i hele verden

20.06.20 19:56, Cadfaell de
Herzlichen Dank für eure Antworten.
Jetzt verstehe ich die Überschrift.
Überschriften sind manchmal schwerer zu verstehen als andere Texte, sofern es sich bei den
Überschriften um unvollständige Sätze handelt, wie in diesem Fall.

Ich hatte 'landet' als Verbform gedeutet: å lande, lander, landet, landet. Wenn man sich
einmal
festgefahren hat, ist es nicht so leicht, auf eine andere Deutung umzuschwenken. Also war 'landet'
mein Problem, nicht 'over'. Nobody is perfect. Aber nachher die richtige Lösung zu kennen bringt
Freude.

Tusen takk.
Cadfaell

18.06.20 11:54, Sandra1
Stichwörter: å få seg
Hei

Mein Hausaufgabenzettel schreibt folgendes:

Noen ganger bruker vi verb refleksivt for å fortelle at handlingen spesielt gjelder subjektet.
Det virker ofte mer personlig eller uformelt.

Dann gibt es eine Reihe von Beispielen:

Jeg hat tenkt å ta meg en tur til byen og kjøpe meg noen nye klær.
Han har lenge prøvd å skaffe seg en jobb.
Nå må du få deg noe å spise.

Wie übersetze ich å få seg noe å spise?
Bedeutet das in meinem Beispiel einfach: "Jetzt musst du was essen" oder geht es eher in die Richtung "Jetzt musst du dir etwas zu essen besorgen"???

18.06.20 13:01, Mestermann no
Jeg viser til svaret om "få" lenger ned. Man bruker "få" om noe man bør eller skal gjøre, gjerne snart, tilsvarende som på engelsk: "you
have to get something to eat". Man kan oversette det til tysk på flere måter, men "jetzt musst du was essen" eller "jetzt musst du aber
was essen" uttrykker omtrent det samme.

19.06.20 10:09, Sandra1
Puh, alles was mit få zu tun hat, ist irgendwie sehr schwer.... :(

Lieben Dank für deine Erklärung!

18.06.20 11:44, Sandra1
Stichwörter: å nynne, å nynne på
Hei

Mein Lehrbuch schreibt: Mari går og nynner på en sang.
Mein Wörterbuch (Tysk blå ordbok) kennt nur å nynne = ohne på.
Bokmålsordboka /Uni Bergen benutzt es anscheinend mal mit und mal ohne på....

Gibt es da eine Regel / einen Bedeutungsunterschied?

18.06.20 12:57, Mestermann no
Eigentlich nicht.

19.06.20 10:10, Sandra1
Ok, danke :)

17.06.20 17:04, Bettina
Hei alle sammen,
Bor det noen i Oslo?
Jeg hørte at ingen biler har lov til å kjøre dit?
Hvordan finner folk det? Det fungerer?

18.06.20 06:53, Mestermann no
Hallo Bettina, und willkommen im Forum.

Hast Du eine sprachliche Frage? Im Forum diskutieren wir ausschliesslich Fragen, die mit Norwegisch und/oder Deutsch als Sprachen
zu tun haben.

18.06.20 15:30, Wowi
Die sprachliche Frage könnte sein: was versteht ein NNS (ohne Deutschkenntnisse) bei der Frage "hvordan finner folk det?"
Mögliche Antwort: Det finner du lett. Kommer du sørfra gjennom Sverige, bare følg E6.
Wie finden die Leute das? Hva mener/synes folk om det?

18.06.20 22:44, Lidarende no
Gitt at trådstarter er ironisk og mener at Oslo er et uvisselig, lite sted med få innbyggere. (Ein
kleines Nest). Da gir det mening å spørre: "Hvordan finner folk det?"

Ellers mener jeg at Mestermann har svart på spørsmålet.

19.06.20 07:49, Wowi
Det var i hvert fall ironisk ment fra min side, samtidig som jeg prøvde å påpeke en språklig feil som følge av en direkte oversettelse av en tysk måte å uttrykke seg på.

19.06.20 10:31, Mestermann no
Kelneren: Hvordan fant De biffen?
Gjesten: Jo, takk, jeg bare lettet litt på potetene, og tenk, der var den!

19.06.20 13:57, Bettina
Tusen takk for mye svarene.
Unskyld das war keine sprachliche Frage.
Mich hat nur interessiert, wie es in Oslo ganz ohne
Auto läuft. Wie die Bürger von Oslo das finden usw?
Ich hatte darüber bei visitnorway gelesen.
Ab jetzt werde ich nur noch sprachliche Fragen stellen

Hilsen fra Bettina

19.06.20 15:36, Mestermann no
Scheinbar hat keiner deine Frage verstanden, was wohl nicht so merkwürdig ist, denn der Eindruck, den Du von visitnorway bekommen
hast, dass Oslo ganz ohne Auto läuft, hat nichts mit der Wirklichkeit zu tun.

Also ausnahmsweise und nur kurz: Wobei vieles getan wird, um den Autoverkehr in Oslo zu vermindern, und enorme Autbahntunneln
unter der Stadtmidte läuft um sie zu einem gewissen Grad vor dem Verkehr zu schonen, ist Oslo längst keine autofreie Stadt. In Oslo
allein gibt es 218 000 Autos, also etwa 1 pro 3 Einwohner, und im Nachbarprovinz zusätzlich Es fahren 733.000 Autos jeden Tag hinein
oder hinaus aus Oslo. In fast allen Strassen in der Stadtmitte gibt es Autoverkehr, ganz normal wie in anderen, europäischen Städten.

17.06.20 11:57, Sandra1
Stichwörter: forsynt, mett
Hei

Gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen mett und forsynt.

Bisher habe ich immer forsynt gelesen/gehört. Jetzt bekam ich einen Text in dem mett benutzt wurde.

Anhand des Textes würde ich mett als mündlicher/umgangssprachlicher einstufen - ist das so?

17.06.20 12:23, Mestermann no
Mett er det samme som tysk satt. Det er et nokså direkte uttrykk. Det regnes som høfligere å si at man er forsynt:

"Skal det være mer suppe?"
"Tusen takk, men jeg er forsynt".

Forsynt kan man også benytte om andre fødevarer som ikke nødvendigvis metter:

"Skal det være en konfekt til?"
"Nei, tusen takk, nå er jeg forsynt."

"Vil du ha mer te?"
"Nei takk, jeg er forsynt."

Forsynt betyr altså at man har fått nok eller tilstrekkelig, men det ville ikke vært spesielt pent å si "nå har jeg fått nok".

17.06.20 14:42, Sandra1
Tusen takk!!!

17.06.20 16:47, Carl de
Kan ikke forsynt også bety at man er forsynt i så måte at man for øyeblikket har nok fordi man til dømes har liggende noe mat på tallerken allerede? Slik at man gjerne kan spørre igjen noen minutter senere når den spurte har spist opp alt på tallerken sin? Om dette var tilfelle ville jo "forsynt" være litt mindre definitiv, mer midlertidig enn "mett" - ?

18.06.20 01:50, Mestermann no
Nei, egentlig ikke. Da måtte man eventuelt si at man er foreløpig forsynt. Men "jeg er forsynt" betyr nok at man ikke skal ha mer.

18.06.20 05:57, Carl de
Mange takk, Mestermann.

16.06.20 21:26, Sandra1
Ich habe noch eine weitere Frage....

Mein Buch schreibt weiterhin :

Etter "få" kan vi også bruke perfektum partisipp for å uttrykke at subjektet enten har klart/ må klare
å utføre en handling selv, eller har fått/ må få noen andre til å gjøre det.

Han fikk reparert bilen ( Han gjorde det selv eller fikk et verksted til å gjøre det)
Politiet fikk regulert trafikken.
Du må få undersøkt øynene dine.

Irgendwie fällt mir die Übersetzung der Beispiele schwer....

Er konnte sein Auto reparieren oder er bekam sein Auto repariert.
Die Polizei konnte/musste den Verkehr regeln.
Du musst deine Augen untersucht bekommen?

Könnt ihr helfen?

16.06.20 22:05, Mestermann no
Sammensetningen få + perfektum partisipp er typisk for norsk, dansk og svensk. Det brukes sjeldnere på denne almenne måten på tysk.
Men det er typisk også for engelsk. Der bruker man "get", som jo også betyr å få:

He got his car fixed
The police got the traffic under control
You have to get your eyes examined

Det vil være en hjelp at du ikke tenker at dette har noe med å få noe å gjøre (bekommen), men å få noe gjort. Man må altså oversette
eksemplene friere, feks. slik:

Sein Auto wurde repariert
Die Polizei har den Verkher geregelt
Du musst deine Augen untersuchen lassen

17.06.20 10:39, Sandra1
Ganz lieben Dank für diese Erklärung!

16.06.20 20:36, Sandra1
Hei,

In meinem Grammatikbuch lese ich gerade über Modalverben....

Dort gibt es immer Beispiele die erklärend sind.

Ein Beispiel kann ich nicht übersetzen:

Nå får du gi deg!
Jetzt musst du nachgeben/ aufgeben. Ist das richtig?

Danke euch

16.06.20 21:25, Mestermann no
Ja. Od. u.U. auch "hör auf", "was sagst du da?", "unglaublich".

17.06.20 10:40, Sandra1
Jetzt verstehe ich den Sinn - danke für die Hilfe :)

16.06.20 10:03, Carl
Hei!

Kan / må / skal det egentlig stå et "fra" i denne setningen?

Ungdommen fra i dag kan ikke sammenlignes med ungdommen (fra?) for en 40 år siden? Mener at man kan utelate dette andre "fra" - men må man utelate det også?

16.06.20 13:16, Mestermann no
Som hovedsak skal man kutte ut ord som ikke er nødvendig for forståelsen. Man trenger altså ikke dobbelt opp med både for og fra. Man
kan uttrykke det på forskjellige måter, f.eks.:

ungdommen for førti år siden
ungdommen fra førti år tilbake
ungdommen fra den tiden
ungdommen på åttitallet
ungdommen fra 1980

Likedan trenger man ikke skrive ungdommen fra i dag, det holder strengt tatt med ungdommen i dag eller dagens ungdom. Det er
imidlertid ingen ting i veien for å bruke en preposisjon, men merk da at det vanligvis heter ungdommen av i dag. Det er en fast
sammenstilling. Fra betegner som oftest noe som ligger et stykke unna, også et stykke unna i tid.

16.06.20 19:21, Carl de
Mange takk for en utførlige forklaringen!!! Da blir det denne Merksatz / huskeregel:

Ungdommen av i dag kan ikke sammenlignes med ungdommen fra den dagen.

Forklaringen din er logisk. Men det er lett å gå i fella sånn fonetisk :-(.

13.06.20 22:43, Tilia
Stichwörter: grammatikk
Hallo,
ich möchte mir gern ein Grammatikbuch zulegen - für die norwegische Grammatik natürlich. Ich habe noch
nie ein spezielles Grammatikbuch besessen und daher nur relativ vage Vorstellungen... Mir ist egal, ob
es speziell für Deutsche geschrieben ist (falls es so etwas gibt) oder ob es sich z. B. an norwegische
Schüler richtet. Es sollte die wichtigsten Regeln enthalten (natürlich gut verständlich) und passende
Beispiele. Habt ihr Empfehlungen für mich?

14.06.20 00:30, Mestermann no
14.06.20 10:29, Mestermann no
P.S.: Der ganze Inhalt der ersten Ausgabe ist übrigens gratis zugänglich hier:

https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-1-setning-periode-ellipse/

Dann kannst Du ja sehen, ob das Buch etwas für Dich ist.

14.06.20 10:30, Carl de
Mange takk også fra meg som jo sliter til de grader med grammatikken... Skal kjøpe den...

14.06.20 11:46, Wowi
Etwas kompakter, aber ein guter Anfang:
http://grammatikk.com/

14.06.20 15:49, Tilia de
Kjempeflott - takk skal dere ha!

12.06.20 21:02, JuB
Hallo allerseits,

"å lytte med stive ører" - das entspricht doch dem deutschen "mit gespitzten Ohren lauschen", oder?
Und gibt es dazu auch eine Verbform als Pendant zum deutschen "die Ohren spitzen"?

12.06.20 21:28, Carl de
Hva med å "spisse ørene"? Se: https://naob.no/ordbok/spisse_1

12.06.20 22:45, JuB de
Ja, das stimmt natürlich. Da bin ich ja wieder sehr geistesgegenwärtig gewesen...
Ich hatte mich gefragt, ob es eine Form wie "å stivne ørene" gibt. Nun frage ich mich zusätzlich, ob man auch sagen kann "å lytte med spisse ører".

13.06.20 00:13, Carl de
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg antar at man godt kan si det, men at det ikke er direkte idiomatisk. Det pleier ikke å være varianter ved idiomatiske utrykk som ved "lytte med stive ører". Ha en god natt. Mæ får vente hva Mestermann eller Lidarende eller WoWi mener om dette.

13.06.20 09:55, Mestermann no
Die zwei festen Ausdrücke sind:

Å spisse ørene
Å lytte med stive ører

13.06.20 11:03, Wowi
Og så kan du ha ørene på stilk.

18.06.20 15:33, JuB de
Lieber spät als nie: Dankeschön für die zuverlässigen und schnellen Antworten.

11.06.20 15:44, schnarchlotte
Hei igjen

Kann mir jemend helfen mit einer übersetzung von: "ich habe im moment keine Lust auf solch
komplizierten Beziehungskram"
und:
"das liegt nicht an dir sondern an mir"

Danke schon mal im voraus
schnarchlotte

11.06.20 17:02, Mestermann no
Umgangssrachlich: Jeg har ikke lyst på noe komplisert forholdsopplegg akkurat nå.

Det har ikke med deg å gjøre, men med meg, od. det skyldes ikke deg, men meg.

11.06.20 20:58, schnarchlotte de
Danke
men opplegg würde ich als PLan überstezen

Bin mir gerade nicht sicher

11.06.20 21:49, Wowi
forholdsgreie?

12.06.20 09:43, Mestermann no
Å ha et opplegg med noen er slang for å ha en affære, et forhold. Forholdsgreier går også an.

12.06.20 09:51, schnarchlotte de
Aja

tusen takk

12.06.20 20:19, Carl de
Hmmm....jeg som halvnorsk tenkte litt over saken, kom selvsagt også på "har ikke lyst på" med det første.

Men så kom jeg frem til at "gidder ikke slik ... for øyeblikket" kanskje er enda mer idiomatisk - ?

"Gidde" lyder for meg meget idiomatisk. Det var det i hvert fall i den tid jeg lærte norsk. Men det kan hende det er utdatert eller for ordinært, ikke vet jeg...?

13.06.20 09:56, Mestermann no
Jeg ville ikke brukt gidde; det betyr egentlig at man ikke synes det er anstrengelsen verdt og vil virke sårende.

14.06.20 10:27, Carl de
@Mestermann: Men det er jo nettopp det som skal uttrykkes her! Vel, kanskje ikke i og med at Schnarchlotte tilføyet dette derre "det skyldes ikke deg". Men den første setningen alene for seg "ich habe im Moment keine Lust auf solch komplizierten Beziehungskram" ville jeg absolutt ha tolket/oversatt som "Jeg gidder ikke slikt komplisert forholdsopplegg for tiden". Om det er sårende?! Javisst! Men det er også til de grader den tyske versjonen! Her er det ikke rom for feiltolkning. Bare det at man sier "jeg har ikke lyst på" i kombinasjon med "for tiden" virker veldig overbærende, støttende, nedlatende. Det er i så måte nedlatende at det nedverdiger adressaten til subjektets vilkårlig skiftende lyster, nærmest til et leketøy, et objekt. Det kan man aldri si på tysk uten at det blir til de grader støttende! Det er direkte og ærlig, "rett frem" som Nordmennene liker å ordlegge seg om slikt - men likevel nokså brutalt.

Med din oversettelese "Jeg har ikke lyst på noe komplisert forholdsopplegg akkurat nå." har du etter mine begrep formildet originalen litt.

For det ligger også en krenkelse i ordet "solch" som du har gjengitt mit "noe". Det er sikkert mye bedre, finere, høfligere norsk. Det er sikkert anbefalelsesverdig å oversette det akkurat sånn. Men det tilsvarer jo ikke helt originalen likevel. For skriver man "solch" i en slik kontekst fremhever man jo noe ekstra at det er noe spesielt gale med det helt konkrete forholdet. Det er ikke bare komplisert, men ekstra komplisert.

I denne sammenhengen har jeg et lite tilleggsspørsmål om jeg får lov til just det:

Skal det være:
a) Jeg har ikke lyst på slikt komplisert forholdsopplegg eller
b) Jeg har ikke lyst på slik komplisert forholdsopplegg

Jeg antar at uansett a) er riktig siden opplegg er et nøytrumsord. Så samme om man tolker "slik" her som et adjektiv eller adverb må det vel bli "slikt"? Eller er det feil med "slikt" og ville vært bedre med "(et) sånt"?

Men i så fall ville "sånt" vel vært adjektiv? Og på tysk er "solch" etter mine begrep entydig et adverb som forsterker ordet "komplisert". Om det skulle være et adjektiv måtte man skrevet "eine solche(,) komplizierte".

Forskjellen ligger altså i "på en slik komplisert affære" og "på en slikt komplisert affære" - om det sistnevnte i det hele er riktig grammatikalsk? Hva med "på en så måte komplisert affære"? Kunne man sagt det også?

Hyggelig søndag!

14.06.20 15:49, schnarchlotte de
Also, ich will auf keinen Fall unhöflig sein mit dem Satz "ich habe im moment keine Lust auf solch
komplizierten Beziehungskram" Ich könnte auch schreiben"ich habe im moment keine Lust auf so einen
komplizierten Beziehungskram"
Ich möchte damit nur zum ausdruck bringen: dass es mir zu kompliziert ist so wie die Beziehung im
moment ist.

"das liegt nicht an dir sondern an mir" weil ich andere Erwartungen hatte (ich möchte es etwas
lockerer)

15.06.20 11:08, Mestermann no
@Carl: Gidde virker i denne sammenheng svært nedlatende, og som OP skriver i innlegget over, ønsker hun ikke å være uhøflig. I dag
brukes verbet "gidde" fremfor alt om situasjoner der man er for lat til å gjøre noe: "Elevene gidder ikke gjøre lekser".

"Solch komplizierten Beziehungskram" må oversettes slik at det blir idiomatisk norsk (det er ikke bra å bruke ordet "fint" om andres
formuleringer, det er et uttrykk som av nordmenn så å si bare brukes nedlatende som betegnelse på andres språk!). Den mest
idiomatiske oversettelsen jeg kunne finne, er "noe komplisert forholdsopplegg". Som OP selv skriver, vil hun ikke være uhøflig.

Når det gjelder ditt andre spørsmål, så er dette riktig:

Jeg har ikke lyst på noe slikt komplisert forholdsopplegg.

"Noe" eller "et" skal med for at setningen skal være komplett og idiomatisk riktig:

"Jeg har ikke lyst på noe slikt opplegg"
"Jeg har ikke lyst på et slikt opplegg"

"Slikt" er i eksempelsetningen adjektiv og samsvarsbøyes med "opplegg", som er intetkjønn (det samme ville man gjort med "sånt").
Mens "solch" i mange tilfeller på tysk kan stå ubøyd i slike sammenhenger, samsvarsbøyes "slik" eller "sånn" alltid i slike sammenhenger
på norsk. For betydningen har det lite å si.

"På en slikt komplisert affære" er derfor i alle tilfeller galt, også idiomatisk. "På en så måte komplisert affære" kan man rett og slett ikke
si.

15.06.20 11:33, schnarchlotte de
Ville dere skrive det slik nå:

"Jeg har ikke lyst på noe slikt opplegg" eller "Jeg har ikke lyst på noe slikt forholdsgreier"
"Jeg har ikke lyst på et slikt opplegg" eller "Jeg har ikke lyst på et slikt forholdsgreier" ??

15.06.20 14:40, Mestermann no
Greier er flertall, så da må det i begge tilfeller bli "jeg har ikke lyst på noen slike forholdsgreier".

Eller man holder seg til det opprinnelige svaret, "jeg har ikke lyst på noe komplisert forholdsopplegg."

15.06.20 16:19, schnarchlotte de
Okay,

Tusen takk alle sammen.

10.06.20 17:19, Granditolito
Hei alle sammen
im Deutschen bezeichnet der Begriff "Perle" auch einen im jew. Zusammenhang besonders
wertvollen Menschen, ein Werk, einen Teil im Ensemble. Ist das auch im Norwegischen
so, oder wie bringt man eine solche Hervorhebung zum Ausdruck?
takk
:-)<

10.06.20 18:06, Wowi
Norw. perle kannst du für ein Werk oder einen Menschen mit der gleichen Bedeutung benutzen wie Perle.

11.06.20 00:38, Carl de
Ikke det at det trengtes et bevis når Wowi sier det. Men uansett, her er beviset:
https://tv.nrk.no/serie/norske-naturperler/sesong/1/episode/6
Filmene går det dessverre ikke an å sjå lenger...

10.06.20 16:56, Granditolito
Stichwörter: heile Haut
Hei
hvem som vet hvordan å oversette "mit heiler Haut davonkommen" ?
takk
(-:

10.06.20 18:07, Wowi
komme helskinnet fra (noe)

09.06.20 22:22, Anna Dotothee
Stichwörter: pante
Hallo zusammen,
Kann mir jemand von euch mit einem gängigen Begriff für "å pante flasker" wieterhelfen? "Flaschen
pfänden" passt doch nun wirklich nicht. (Ich verpfände ja schliesslich nicht meine Flaschen.) In
meiner Kindheit sagten wir glaube, ich "die Flaschen zurückbringen" - aber in diesem Begriff fehlt
der Aspekt, dass man Geld zurückbekommt.

Gute Vorschäge?
Im Voraus vielen Dank!

09.06.20 22:47, JuB de
Wir sagen daheim ganz einfach "Pfandflaschen wegbringen / abgeben".

09.06.20 23:25, Anna Dotothee no
Ich brauche eine Übersetzung für diesen Zusammenhang:

Det å pante flaskar er jo bra for miljøet, tenkte han, Og panten skulle han spare! Han lurte på kor
mykje han kunne tene ved å ved å samle og pante flasker.

09.06.20 23:28, Anna Dotothee no
Danke JuB, also ungfähr so wie wir auch. (Nur, dass wir niemals "daheim" gesagt hätten;-) )

10.06.20 10:22, Oddy
Es gibt im Deutschen kein Verb für gezahltes Flaschen -/Dosenpfand- glaube ich.
Im Norwegischen verwendet man " pante " für sowohl leere Flaschen als auch Diamanten.
Letzteres Pfand soll normalerweise ausgelöst werden.
Auf beide Sprachen kann man doch die Seele verpfänden.
Oddy

10.06.20 10:43, Oddy
Anne Dotothee.
Warum nicht daheim ?
Mehr als die Hälfte der Deutschsprachigen ( Im oberdeutschen Sprachraum )
sagen eher daheim ( dahoim/dahoam ) als Zu Hause.)
Oddy

10.06.20 12:41, JuB de
Wenn es nicht um die eigenen bzw. selbst geleerten Pfandflaschen geht, die man abgibt, ist auch der Begriff "Flaschen sammeln" üblich. Der schließt das Wegbringen und Pfand zurückbekommen quasi mit ein.

Flaschen sammeln ist ja gut für die Umwelt, dachte er. Und das Pfand würde er sparen. Er fragte sich, wieviel er verdienen (tene = tjene ?) könnte, wenn er Flaschen sammeln und abgeben würde.
Oder einfach: Er fragte sich, wieviel er damit verdienen könnte.

Sagen würde ich wahrscheinlich auch eher "zu Hause", aber schriftlich bin ich da flexibler ;-)

10.06.20 12:41, Tilia de
Na ja, Oddy - das liegt sicherlich daran, dass Anne Dotothees Deutsch nicht aus dem entsprechenden Sprachraum stammt.
Ich würde auch nie „daheim“ sagen und bin gleich über das Wort gestolpert. Aber selbstverständlich ist es mir geläufig. Es
gibt eben regionale Unterschiede.

10.06.20 13:34, Oddy
Tene ist nynorsk for tjene.

10.06.20 16:58, Nicole de
Wenn die Betonung eher auf Pfand liegen soll, könnte man auch mit
"Flaschenpfand ist gut für die Umwelt" übersetzen

10.06.20 16:59, Fosshaug de
Ganz korrekt sagt man zu "pante flasker": den Bon für Pfandflaschen einlösen. Umgangssprachlich
wird das verkürzt zu: Pfandflaschen einlösen.

10.06.20 23:55, Anna Dotothee no
Vielen Dank für alle guten Vorschläge und Anmerkungen/Differenzierungen!

Jetzt ist mir erst klar geworden, warum "pfänden" im Deutschen nicht funktioniert - "pante" hat eben zwei
unterschiedliche Bedeutungen - Pfänden und Pfand einlösen.

@ Oddny: 'Tschuldige, ich stichele allzu gern die sprachliche Majorität: Ich gehöre nunmal eindeutig nicht der
Gemeinschaft des oberdeutschen Sprachraums an - genau so wenig wie der des Südost-Norwegischen. ;-) - was
lustiger Weise dazu führt, dass ich auf Norwegisch "heim" und "heime" sage, auf Deutsch aber weder "heim" noch
"daheim".

11.06.20 10:07, eason de
"Umgangssprachlich wird das verkürzt zu: Pfandflaschen einlösen." erstaunt mich - diesen Ausdruck
habe ich noch nie gehört. Sagt man das da, wo man auch "daheim" sagt? (Kleiner Scherz, bitte nicht
ernstnehmen!) Ich halte das nicht für besonders verbreitet, auch wenn es sicherlich vorkommen mag.

14.06.20 10:45, Carl de
@Anna:

Obs: Østtyskerne sier timed "heme". Om ikke jeg husker feil nå bruker de det både om "nach Hause" og "zuhause" - akkurat som på norsk: "Ich fahre heme" - "jeg kjører hjem". "Heme ist es noch am besten" - hjemme er det best.

Jeg mener utover det at man også dialektalt på norsk kan si "heme" i stedet for "hjemme". Det er ikke min dialekt - tror jeg - men det virker nokså fortrolig for meg likevel. Om ikke jeg tar feil brukes altså nesten nøyaktig samme ord om "hjemme". Bare i uttalen er det ørliten forskjell. Det østtyske "heme" er lysere i vokalen enn det norske "heme" som snarere tilsvarer "häme".

P.S.: Har nettopp nå fått beskjed fra en ekte Nordmann om at "heme" på norsk regnes for et fryktelig gatemål som man absolutt ikke burde benytte seg av. 8-o. Lurer litt på hvorfor jeg kjenner det likevel...

14.06.20 16:10, Tilia de
@ Carl: Det du skriver er ikke riktig - du går altfor langt når du skriver "Østtyskerne". Ordet "heme"
blir brukt i flere østtyske dialekter (særlig i Thüringen og Sachsen, skulle jeg si), men det kan ikke
hevdes for hele Østtyskland.

15.06.20 22:26, Lidarende no
@Carl Er ikke «heme» din dialekt? Merkelig . Du bør lytte til Bergensvisa «Der heme I Bergen» på You Tube.

16.06.20 07:52, Carl de
@Tilia: Det er sikkert sant det du skriver. Så kjent er jeg nok ikke med alle østtyske dialektene.
Jeg viste bare definitivt at noen Østtyskerne bruker si "heme" - men ikke hvilken av disse.
@Lidarende: Jammen, det der var overraskende! Men faktisk taler jeg ikke direkte Bergensk, heller
noe strilamål fra omegn. Så jeg ville ikke selv sagt "hæme", men hjemme. Det var også en Nordmann
fra det området som mente at "hæme" var et fryktelig gatemål. Til min store skam må jeg innrømme at
jeg ikke engang forstår alle ord i låten! :-( Hva er det med "øgene" til småtøsene som gir munnrappe
svar? Forstår ikke adjektivet i forbindelse med "øgene". Sjøl ville jeg aldri sagt "øgene", men
"øyene". Forstår jeg det ellers riktig at han i sangen har "kjøst" (kysset) "snegler"? Hva menes ved
dette? Mindre pene "småtøser"? Det ville jo ikke vært pk! Og skinner det virkelig fregner fra
kjuagutane? Har aldri hørt denne sangen til forskjell fra denne:
https://m.youtube.com/watch?v=Nec4__9SqEY om "Nordens paradis" :-).

09.06.20 13:51, Sandra1
Stichwörter: Prädikativ
Hei

Ich lerne gerade Grammatik....
Es geht un sin, si, sitt, sine....
Im Buch steht: Sin, si, sitt, sine kan vanligvis ikke stå i subjektet eller i predikativet (etter er/var)

Vi må si: Siv er dattera hennes
Vi kan ikke si: Siv er dattera si

Vi må si: Dattera hennes er to år
Vi kan ikke si: Dattera si er to år

Nun ist unter dieser Erklärung eine Frage: Hva er subjektet i de forskjellige setningene? Hva er
predikativet?

Naja, tatsächlich weiß ich nicht was hier das Prädikativ ist?

Kann jemand helfen?
Ich habe gelesen, dass das Prädikativ ein auf das Subjekt oder Objekt gezogener Teil des
Prädikates ist. Das hilft mir hier noch weiter....

09.06.20 19:20, Geissler de
Das Prädikativ ist, sehr einfach gesagt, der Teil des Satzes, der hinter sein/werden/bleiben
steht.

In den folgenden Sätzen ist das Prädikativ immer fett:

Siv ist ihre Tochter.
Ihre Tochter ist zwei Jahre alt.
Sie wurde 2012 Ministerpräsidentin.
Das Schlafzimmer ist klein und dunkel.
Blaukraut bleibt Blaukraut und Brautkleid bleibt Brautkleid.

Bei bestimmten Verben gibt es auch ein Objektsprädikativ:
Er nannte seinen Lehrer einen Trottel.
Sie sah die Sache als erledigt an.

10.06.20 18:09, Sandra1
Endlich eine Erklärung zum Prädikativ die ich verstehe!

Ich habe gelesen, gegooglet aber alles war irgendwie kompliziert.

Vielen Dank Geissler

07.06.20 16:02, Perkins
Hei.

Når jeg slår opp på "krav" i ordboken kommer det ut flere alt. oversettelser.
Jeg skal, når det åpner, til D og kjøpe en bil. En forhandler vil få en liste med krav, og jeg vil si
til ham at jeg vil kjøpe nevnt bil, "Aber ich habe verschiedene "Krav"". Hvilket ord for krav er det
logisk å bruke her?

Perkins

07.06.20 17:17, Sandra1
Du hast vermutlich gewisse Ansprüche, die das Auto erfüllen soll zB. Ausstattungsmerkmale oder ähnliches.

Wenn der Verkäufer dir schon ein Auto vorgeschlagen hat, hast du eventuell noch bestimmte "Forderungen" an den Verkäufer, zB. soll er entweder den Preis reduzieren oder dir zB. ein besonderes Navigationssystem einbauen...

07.06.20 18:25, Wowi
Auch möglich: Anforderung / Anforderungen

07.06.20 22:17, Carl de
Ich habe diese Anforderungen an (das Auto): ....
Jeg har disse krav til bilen: ... (tror man ordlegger seg slikt på norsk...)

07.06.20 22:48, Fosshaug de
I den sammenhengen som jeg formoder her ville jeg ha hatt oversatt ”krav” med ”Ausstattung” og
hadde skrevet ”mir sind folgende einige verschiendene Ausstattungen wichtig”

07.06.20 23:30, Tilia de
"Bedingungen" kunne kanskje også passe. Jeg tenker på kjøp av en brukt bil og den skal f. eks. ikke
være eldre enn tre år og ikke ha gått mer enn 10.000 km. Anforderungen eller Bedingungen passer best
her, synes jeg. Men nå vet jeg ikke om dette tilsvarer din situasjon.

08.06.20 12:15, Perkins
Glimrende. Takk.

Perkins

06.06.20 14:05, moonie
Stichwörter: Koppelstange, Spurstangenkopf
Ein paar Vokabelfragen für Automechaniker:

Was heisst:
1. Spurstangenkopf
2. Koppelstange
auf norwegisch?

Vielen Dank! :)

07.06.20 01:35, Mestermann no
Spurstangenkopf: styrestaghode
Koppelstange: koplingsstang

04.06.20 21:30, JuB
Hallo,
seit einer ganzen Weile treffe ich von Zeit zu Zeit auf den Ausdruck "det her" bzw. "den her" wie z. B. in "det her landet" oder "den her skogen"...
Das entspricht ja ziemlich genau dem deutschen "dieses Land hier" bzw. "dieser Wald hier".
Wie üblich ist denn diese Ausdrucksweise? Und ist sie eher umgangssprachlich oder 'neutral'?

04.06.20 21:51, Mestermann no
Das ist sehr umgangssprachlich und eigentlich ein Svecismus, also eine schwedische Ausdrucksweise. Auf Schwedisch ist "det här
landet", "den här skogen" korrekt. Auf Norwegisch heisst es aber "dette landet", "denne skogen", evt. auch seltener "dette landet her",
"denne skogen her". Aber lieber nicht "det her landet", "den her skogen".

05.06.20 12:05, Oddy
Her og også der kan uttrykke en forsterkning i retning av
nedlatenhet og avstandstagen.
Det her landet kan du få billig av meg!
Den her skogen er ikke verd en dritt.
Hvordan skal jeg bli kvitt hun der Kari ? Wie kann ich diese Kari los werden ?
Det her systemet ligner ikke på noe.
De her/der karene gidder ikke å jobbe.
Oddy

05.06.20 12:48, Brendan
Det Første er ikke god norsk, Oddy. Som Mestermann skriver, må det i slike tilfeller evt hete «denne skogen her», «Dette
landet her» ikke «den her skogen». Det er svensk.

Men jeg er enig i at man noen ganger kan si «hun der Kari», men det er skriftlig for «hu derre Kari».

05.06.20 14:49, Mestermann no
Jeg er enig med Oddy at det nok forekommer at man sier eller skriver "hvordan skal jeg bli kvitt hun der Kari", (det er vel mer muntlig
form,"hu derre", som Brendan skriver), men "det her landet" og "den her skogen" er egentlig svensk ordstilling. Det forekommer nok, i
likhet med mange andre svesismer i norsk, men jeg ville unngått det, spesielt skriftlig.

05.06.20 23:40, JuB de
Und wieder was gelernt...
Danke allerseits! Dann werde ich den Ausdruck mal schnell wieder aus meinem Wortschatz löschen.

04.06.20 17:04, Sandra1
Stichwörter: å kle på seg, å ta på seg
Hei

Gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen å ta på seg und å kle på seg?

Mein Lehrbuch schreibt für beides "anziehen" und auch bei naob.no stelle ich keinen wirklichen Unterschied fest...
Das würde bedeuten, dass es relativ egal ist was man benutzt. Ist eins evtl umgangssprachlicher?

2. Habe ich den Gebrauch der Präsentationssätze richtig verstanden, wenn ich denke, dass ein Präsentationssatz mit det "Det ville være flott med en slik bil" besser/norwegischer ist, als einfach "En slik bil ville være flott"? Beides bedeutet ja letztendlich "Ein solches Auto wäre toll"

Danke für eure Hilfe :)

04.06.20 17:42, Carl de
Angjeldende ditt første spørsmål våger jeg atter en gang å komme med en formodning.

Etter min mening er det vanligere å bruke "ta på seg" med objekt enn å bruke et objekt sammen med å "kle på seg".

"Han kledde på seg" høres bra ut for mine halvnorske ører. "Han kledde på seg en genser" er kanskje mulig å si, men jeg ville bare ikke sagt det. Jeg ville fortrukket "Han tok på seg en genser". Eller "han ikledde seg en genser".

"Han tok på seg" kan man sannsynligvis også si i stedet for "Han kledde på seg". Men er ikke dette utsagnet tvetydig? "Ta på deg!" istedenfor "Kle på deg!" høres derimot litt bedre ut...

Vi får sjå hva Mestermann mener om saken....

04.06.20 20:36, Sandra1
@Carl:

Die Vermutung å ta på + Objekt klingt recht logisch, denke ich.

04.06.20 21:47, Mestermann no
Vanligvis bruker man ikke "kle på seg" om et spesifikt plagg. Man kler på seg om morgenen, og man kler på seg før man skal gå ut. Men
spesifikt tar man på seg undertøy, sokker, skjorte og bukse om morgenen, og man tar på seg en genser før man skal gå ut. Omvendt kler
man av seg om kvelden (men tar eventuelt på seg en pysjamas), mens man tar av seg genseren når man kommer inn igjen fra kulda. Man
kan altså ikke si "han kledde på seg en genser", det høres i hvertfall veldig oppstyltet ut. Enda mer oppstyltet blir det å si at man ikler
seg en genser eller ifører seg en genser. Det er ikke ukorrekt, men det er så gammeldags at det bare virker ironisk.

Det finnes noen få unntak. I en etterlysning fra politiet kan det komme til å stå at "savnede var iført en grå hettegenser", og i en
reportasje om klesmote kan man nok stundom lese at "N.N. var som vanlig iført en aftenkjole kreert av sin yndlingsdesigner Putte Snutt."
Ellers vil det nok også forekomme at man hører at noen var kledd i vintertøy, arbeidsklær osv. Man kan også si at noen kler seg pent, er
pent kledd.

"Han tok på seg" er umulig å bruke synonymt for "han kledde på seg" på grunn av forvekslingsfaren. En slik setning kan lett leses som at
han berørte seg selv. Det samme gjelder naturligvis for "ta på deg" i stedet for "kle på deg". Derimot kan man godt si "Han tok på seg
tøyet" eller "ta på deg tøyet". Også verbet få kan brukes, da gjerne om påkledningen skal skje i en viss fart: Han fikk på seg tøyet og løp
avgårde. Få på deg tøyet og bli med!

05.06.20 07:29, Carl de
Mange takk også fra min side for bekreftelsen. Da er det jo bare om å gjøre som jeg helt intuitivt
ville gjort (uten å være skråsikker om ikke det motsatte også kunne være riktig):

Kle på seg alltid uten objekt
Ta på seg alltid med objekt

Om ikke jeg har en feil fornemmelse nå ville utsagnet "Mannen tok på seg" likevel kunne være
veldig tvetydig slik at man bare av den grunn burde unngå den.

Når det gjelder Sandras andre spørsmål må jeg innrømme at jeg aldri før har hørt om
"Präsentationssätze". For meg lyder begge setningne korrekte uten at en av dem virker betydelig
bedre sånn idiomatisk sett. Men jeg ville selv antakelig ha brukt perfektum her: "en slik bil ville
(ha) vært flott / god å ha.

05.06.20 09:55, Mestermann no
Det er typisk for norsk med presentasjonssetninger som begynner med "det er", "det var", eller som i Sandras eksempel "det ville være
flott med en slik bil" osv. Men det er slett ikke dårlig norsk å skrive andre typer setninger i stedet, som f.eks. "en slik bil ville være flott".
Hvis man skulle snakke eller skrive bare i "det er"-setninger, ville det bli veldig monotont og gi dårlig stil. Variasjon er stikkordet. Så Carl
har helt rett i at begge setninger er korrekte.

05.06.20 11:31, Oddy
Så har vi variasjonen å ha på seg.
Hva har du tenkt å ha på deg til festen i kveld ?
Jeg har tenkt å ha på meg en dress. Ta på seg er mer prosessuelt.
Han tok på seg genseren og da hadde han den på.
Oddy

05.06.20 15:04, Sandra1
Vielen vielen Dank an Oddy, Carl und Mesterman für eure prima Hilfe!!!

02.06.20 21:09, Sandra1
Stichwörter: hygge, hyggelig, koselig, å kose seg
Hei

ich habe gerade eine sehr,sehr verspätete Geburtstagskarte bekommmen....

Unter anderem stand im Text:

Kos deg og nyt dagen din!

Kann ich das so verstehen wie: Lass es dir gut gehen und genieße deinen Tag.

Mein Wörterbuch sagt für å kose seg genau wie Heinzelnisse: es sich bequem/gemütlich machen. Aber das passt ja nicht zu einem Geburtstagsgruß...

02.06.20 23:52, Mestermann no
Ah, endelig kom det et spørsmål om å kose seg. Det er en av de mest idiomatiske formuleringene på norsk, og er vanskelig å oversette
til andre språk fullt ut, sammen med kos og koselig.

Når man koser seg har man det ikke bare bekvemt. Man nyter tilværelsen eller en eller annen hendelse/ting, man trives, er fylt av varme
og gode (koselige) følelser. Man kan kose seg med en sjokolade, man kan kose seg med en god bok, man kan kose seg i lag med andre,
og man kan kose seg på bursdagen sin. Når man koser seg, har man det med andre ord fint, men mer enn fint. Man har det koselig.
Likedan kan et hjem eller et hus være koselig, altså hyggelig, varmt, lunt innredet, et godt sted å være. En film kan være koselig, hvilket
som oftest betyr at den ikke inneholder for mange opprivende scener og konflikter, men har varme og humor og ender godt. En person
kan være koselig, altså en varm og vennlig person det er lett å like. Koselig er helt eller delvis synonymt med hyggelig, slik kose og
hygge er delvis synonyme. Men koselig er enda hyggeligere enn hyggelig.

03.06.20 09:39, Oddy
Og i Trøndelag : " Ha en trivelig dag, kos dæ ! "
Oddy

03.06.20 10:13, Lidarende no
Kos deg- zum Wohlsein! zum Wohl! Es geht um Wohlgefühl, Gefühl des Behagens, des Wohlbefindens,
angenehmes Gefühl.

03.06.20 11:51, Sandra1
Ich merke, man kann das wirklich nur schwer übersetzen.

Ich habe allerdings den Eindruck, dass dann "Kos deg og nyt dagen din" bzw. auch "Ha en trivelig dag, kos deg" jeweils "doppeltgemoppelt" ist.
Denn bedeutet dann nicht "kos deg" das gleiche wie "nyt dagen din"? Beziehungsweise bedeutet dann "kos deg" nicht das gleiche wie "ha en trivelig dag"?

03.06.20 14:18, Lidarende no
Ja, formuleringen er vanskelig å oversette. I tillegg til de betydningene Mestermann, Oddy og du
nevner, oppgir Bokmålsordboka "å nyte velværet ". Man kan si:"Nyt velværet!" Det er bakgrunnen for
mitt forslag til oversettelse i 10:13.

01.06.20 14:39, Sandra1
Hei

ich brauche nochmal eure Hilfe:

Kontext: ich nehme an der Verlosung einer Reitjacke teil. Man muss schreiben wieso man sie gewinnen möchte und passendes Bild posten.
Ich habe ein Bild auf dem mein Pferd eine Decke an hat und ich stehe sozusagen ebenfalls halb unter dieser Decke.

Nun möchte ich folgendes schreiben, bin aber gerade was die hypothetische Aussage betrifft unsicher:

Mein Pferd trägt bereits eine schöne Jacke. Wenn ich eine schwarze xy-Jacke gewinnen würde, müsste ich mich nicht länger unter der Jacke meines Pferdes verstecken.

Hier mein 1. Versuch:
Hesten min har allerede på seg ei fin jakke.
Hvis jeg vant ei sort xy-jakke ville ikke det være nødvendig for meg å gjemme meg under henstens jakke lenger.

Also ob mir das so gut gelungen ist, weiß ich nicht...

Ich freue mich über jeden Verbesserungsvorschlag!

01.06.20 14:41, Sandra1
viuelleicht hätte ich gegen Ende eher schreiben sollen ....under jakka til hesten min

01.06.20 15:05, Sandra1
noch ein Gedankengang dazu:

Mein Lehrbuch schreibt in Bezug auf Ziehung der Lottozahlen, wenn die Ziehung noch nicht abgeschlossen ist könnte man die Formulierung vereinfachen

Beispiel:
His jeg vinner i lotto, vil jeg reise til Island.

Kann man das hier übertragen, da der Gewinner ja noch nicht ermittelt wurde?:
Hesten min har allerede på seg ei fin jakke.
Hvis jeg vinner ei sort xy-jakke, vil ikke det være nødvendig for meg å gjemme meg under jakka til hesten min lenger.

01.06.20 16:38, Mestermann no
Siste forsøk er best, men begge er riktig, grammatikalsk sett.

Imidlertid kan det gjøres enda enklere:

Hesten min har allerede en fin jakke.
Hvis jeg vinner en sort xy-jakke, vil det ikke lenger være nødvendig å gjemme meg under jakka til hesten min.

Her skal du betone at hesten allerede har (eier, besitter) en fin jakke konstant, ikke at hesten bærer den (har den på seg) i spesifikke
tilfeller.

01.06.20 20:54, Sandra1
Daaaaaankeschön :)

01.06.20 21:00, Sandra1
1 Frage habe ich noch:

Ist es also sowohl möglich "ikke" vor und hinter "det" zu stellen?

1. ... vil det ikke lenger være nødvendig å gjemme meg under jakka til hesten min.
2..... vil ikke det være nødvendig for meg å gjemme meg under jakka til hesten lenger.

Ikke an den passenden Ort zu stellen ist immer so schwer, finde ich...

01.06.20 21:07, Lidarende no
"ein Bild auf dem mein Pferd eine Decke an hat." "Hesten min har allerede en fin jakke."
Har hesten jakke? "Decke" heter på norsk "dekken" eller "hestedekken".
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+dekken&ant_bokmaal=5&ant_nyno...

01.06.20 23:01, Sandra1
@ Lidarende:

Das Pferd hat normalerweise eine Decke an, das ist völlig richtig.
Hier ist es ein "Wortspiel" da es um eine Jacke (als Gewinn für den Reiter)geht. Daher habe ich "jakke" geschrieben

:)

02.06.20 00:12, Mestermann no
Det skal ikke stå ikke før det. Alltid ikke etter det. :-)

02.06.20 12:16, Sandra1
Ok, danke.

Ich versuche mir es zu merken ;)

Juni 2020

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat