Januar 2021
Archiv - Monatsübersicht Aktuelle ThemenVorhergehender Monat | Nächster Monat |
Kjære leser!
Dersom en skikjører kjører laps, kjører den rund eller på tysk "übertrieben schön" eller noe annet?
Hva er det?
Hilsen
Espen
Dersom en skikjører kjører laps, kjører den rund eller på tysk "übertrieben schön" eller noe annet?
Hva er det?
Hilsen
Espen
26.01.21 23:10, Slogen
En skikjører tror jeg helst vil renne på ski, f.eks. slalom, mens en skiløper går på ski, f.eks.
langrenn.
Laps høres engelsk ut. På engelsk kan vel lap være en runde på en idrettsbane eller i ei
skiløype:
En skiløper kan gå en runde rundt i skiløypa.
Jeg vet ikke helt om en skikjører kanskje også kan ta en runde rundt... f.eks. ta skiheisen opp og
renne ned igjen.
Her er rundt ikke et adjektiv, og skal alltid ha t til slutt. Adjektivet rund har t til slutt
bare når det er neutrum, f.eks. huset er rundt, men klokka er rund og bilen er rund.
Morsomt å tenke på at Automobil har blitt til Auto på tysk og bil på norsk, svensk og dansk.
langrenn.
Laps høres engelsk ut. På engelsk kan vel lap være en runde på en idrettsbane eller i ei
skiløype:
En skiløper kan gå en runde rundt i skiløypa.
Jeg vet ikke helt om en skikjører kanskje også kan ta en runde rundt... f.eks. ta skiheisen opp og
renne ned igjen.
Her er rundt ikke et adjektiv, og skal alltid ha t til slutt. Adjektivet rund har t til slutt
bare når det er neutrum, f.eks. huset er rundt, men klokka er rund og bilen er rund.
Morsomt å tenke på at Automobil har blitt til Auto på tysk og bil på norsk, svensk og dansk.
26.01.21 23:10, Slogen
En skikjører tror jeg helst vil renne på ski, f.eks. slalom, mens en skiløper går på ski, f.eks.
langrenn.
Laps høres engelsk ut. På engelsk kan vel lap være en runde på en idrettsbane eller i ei
skiløype:
En skiløper kan gå en runde rundt i skiløypa.
Jeg vet ikke helt om en skikjører kanskje også kan ta en runde rundt... f.eks. ta skiheisen opp og
renne ned igjen.
Her er rundt ikke et adjektiv, og skal alltid ha t til slutt. Adjektivet rund har t til slutt
bare når det er neutrum, f.eks. huset er rundt, men klokka er rund og bilen er rund.
Morsomt å tenke på at Automobil har blitt til Auto på tysk og bil på norsk, svensk og dansk.
langrenn.
Laps høres engelsk ut. På engelsk kan vel lap være en runde på en idrettsbane eller i ei
skiløype:
En skiløper kan gå en runde rundt i skiløypa.
Jeg vet ikke helt om en skikjører kanskje også kan ta en runde rundt... f.eks. ta skiheisen opp og
renne ned igjen.
Her er rundt ikke et adjektiv, og skal alltid ha t til slutt. Adjektivet rund har t til slutt
bare når det er neutrum, f.eks. huset er rundt, men klokka er rund og bilen er rund.
Morsomt å tenke på at Automobil har blitt til Auto på tysk og bil på norsk, svensk og dansk.
Auf eiem Stein bei einer Wanderung im Lyngenfyord hab ich folgendes Wortspiel gefunden:
Hvor møtes små sinte hunder når de blir.
Svar:
Få gneldresenteret
Es muss wohl ein Wordspiel sein mit gneldre=kläffen und gneldersenter=? Altersheim
Hat jemand eine gute Antwort? Mit bestem Dank
Mvh
Alex
Hvor møtes små sinte hunder når de blir.
Svar:
Få gneldresenteret
Es muss wohl ein Wordspiel sein mit gneldre=kläffen und gneldersenter=? Altersheim
Hat jemand eine gute Antwort? Mit bestem Dank
Mvh
Alex
26.01.21 11:53, Tilia

Ich nehme an, das Wortspiel geht so: "Hvor møtes små sinte hunder når de blir gamle?
Svar: På geldresenteret."
Also: Wo treffen sich kleine, wütende Hunde, wenn sie alt werden? Die Antwort ist dann das von Dir
schon vermutete Wortspiel, in dem aus "eldresenter" "geldresenter" wird. Ein "eldresenter" ist aber
offenbar nicht mit einem Altersheim gleichzusetzen, sondern ein Treffpunkt für ältere Leute, die zu
Hause wohnen.
Svar: På geldresenteret."
Also: Wo treffen sich kleine, wütende Hunde, wenn sie alt werden? Die Antwort ist dann das von Dir
schon vermutete Wortspiel, in dem aus "eldresenter" "geldresenter" wird. Ein "eldresenter" ist aber
offenbar nicht mit einem Altersheim gleichzusetzen, sondern ein Treffpunkt für ältere Leute, die zu
Hause wohnen.
26.01.21 17:54, Slogen
Ja, gut, aber ein Teil dieses Wortspiels verschwindet, wenn n in gneldre ist weg.
Gneldre (Verb) ist dasselbe wie bellen, aber vielleicht lauter und anstrengender.
Svar: På gneldresenteret.
Gneldre (Verb) ist dasselbe wie bellen, aber vielleicht lauter und anstrengender.
Svar: På gneldresenteret.
26.01.21 18:20, Tilia

Ja stimmt. Da habe ich nicht aufgepasst. Es sollte jeweils "gneldre" heißen, wie es Alex auch
geschrieben hatte.
geschrieben hatte.
26.01.21 18:34, Slogen
Weniger wichtig ist, dass gneldre (Verb) normalerweise mit Tonem 2 ausgesprochen wird, während
gnelder (Substantiv) immer mit Tonem 1. Der Druck ist in beiden Worten auf das erste e, aber mit
unterschiedlichem Tonem.
gnelder (Substantiv) immer mit Tonem 1. Der Druck ist in beiden Worten auf das erste e, aber mit
unterschiedlichem Tonem.
26.01.21 20:14, Tilia

Wird eldre auch mit Tonem 2 ausgesprochen?
26.01.21 21:08, Slogen
Nein, normalerweise sprechen Norweger eldre mit Tonem 1 aus.
Gneldre ist ein Verb und eldre ist ein Adverb.
Ich versuche etwas mehr zu erklären: Historisch gesehen sind es zweisilbige Wörter, die Tonem 2
erhalten, wie z. B. gneldre .
Eldre stammt aus einem einsilbigen Wort ( old auf Englisch und alt auf Deutsch) und erhält
daher normalerweise den Tonem 1. Auf Norwegisch sagt man heute eher gammel-eldre-eldst , während
Deutsch und Englisch das einsilbige Wort behalten haben.
Gneldre ist ein Verb und eldre ist ein Adverb.
Ich versuche etwas mehr zu erklären: Historisch gesehen sind es zweisilbige Wörter, die Tonem 2
erhalten, wie z. B. gneldre .
Eldre stammt aus einem einsilbigen Wort ( old auf Englisch und alt auf Deutsch) und erhält
daher normalerweise den Tonem 1. Auf Norwegisch sagt man heute eher gammel-eldre-eldst , während
Deutsch und Englisch das einsilbige Wort behalten haben.
26.01.21 22:03, Slogen
... und der Tonem-Unterschied kann das Wortspiel ein wenig stören, und eignet sich daher am besten zum
Lesen, aber beide gehen...
Lesen, aber beide gehen...
26.01.21 22:13, Mestermann

Nei, det siste er ikke riktig. I norsk rimlære kan rimene fritt krysse tonelagene, slik at f.eks. gebyrer rimer på styrer, selv om det første er
tonem 1 og det andre tonem 2. Hvis ikke, ville det blitt svært vanskelig å rime på norsk.
tonem 1 og det andre tonem 2. Hvis ikke, ville det blitt svært vanskelig å rime på norsk.
26.01.21 23:31, Slogen
Helt enig i det!!
Jeg mener likevel at det kan forstyrre litt, muntlig, særlig i et ordspill som dette.
Ved andre typer rim trenger det nok ikke å forstyrre i det hele tatt.
Det jeg skrev kan misforstås, så takk for svært viktig nyansering!
Jeg mener likevel at det kan forstyrre litt, muntlig, særlig i et ordspill som dette.
Ved andre typer rim trenger det nok ikke å forstyrre i det hele tatt.
Det jeg skrev kan misforstås, så takk for svært viktig nyansering!
Guten Morgen!
Ich verstehe einige Formuliereungen nicht ganz:
1. Du treffer ikke familien din så ofte, gjør du vel?
Gjør du vel ist hier eine Art Rückversicherung, richtig? Im Sinne von "Stimmt doch, oder?"
2: Det skal være juleavslutning i klassen til Nils på fredag.
Ist juleavslutning so etwas wie ein gemütliches Beisammensein am letzten Tag vor den Weihnachtsferien?
3: Så jeg håper at vi får fint vær.
Ja, vi får krysse fingrene.
Ist får hier im Sinne von "müssen" zu verstehen?
Ich danke euch!
Ich verstehe einige Formuliereungen nicht ganz:
1. Du treffer ikke familien din så ofte, gjør du vel?
Gjør du vel ist hier eine Art Rückversicherung, richtig? Im Sinne von "Stimmt doch, oder?"
2: Det skal være juleavslutning i klassen til Nils på fredag.
Ist juleavslutning so etwas wie ein gemütliches Beisammensein am letzten Tag vor den Weihnachtsferien?
3: Så jeg håper at vi får fint vær.
Ja, vi får krysse fingrene.
Ist får hier im Sinne von "müssen" zu verstehen?
Ich danke euch!
24.01.21 16:08, Mestermann

1. "Gjør du vel?", "vil du vel?", "har vi vel?", "har du vel ikke?" og lignende formuleringer, er ganske riktig retoriske fraser som brukes for å
bekrefte at noe er sant, at noe stemmer, at det forholder seg slik man formoder, at noe skal skje, eventuelt ikke skje:
Du har ikke fler penger igjen, har du vel?
Saken er den at du er konkurs, er du ikke?
Vi skal holde sammen bestandig, skal vi vel ikke?
Formuleringer av denne typen med "ikke" betyr ikke nødvendigvis at det ikke er tilfelle eller ikke skal skje, ofte tvert om: Ikke? betyr at
man åpner for en bekreftelse fra den andre, sml. "ikke sant?", "nicht?", "nicht wahr?"
2. Juleavslutning har du forstått helt riktig. Det er en liten markering av siste dag før jul, evt. med kaker, varm sjokolade, sang, tenning av
lys el.l.
3. Ja. Får uttrykker at vi skal eller bør eller ønsker å gjøre noe, omtrent som "müssen", "werden", "sollen":
Vi får krysse fingrene - wir müssen die Finger kreuzen, wir werden wohl die Finger kreuzen müssen
Vi får håpe på det - das müssen wir doch hoffen
Vi får se - wir werden sehen
Du får komme i morgen - du solltest dann morgen kommen
bekrefte at noe er sant, at noe stemmer, at det forholder seg slik man formoder, at noe skal skje, eventuelt ikke skje:
Du har ikke fler penger igjen, har du vel?
Saken er den at du er konkurs, er du ikke?
Vi skal holde sammen bestandig, skal vi vel ikke?
Formuleringer av denne typen med "ikke" betyr ikke nødvendigvis at det ikke er tilfelle eller ikke skal skje, ofte tvert om: Ikke? betyr at
man åpner for en bekreftelse fra den andre, sml. "ikke sant?", "nicht?", "nicht wahr?"
2. Juleavslutning har du forstått helt riktig. Det er en liten markering av siste dag før jul, evt. med kaker, varm sjokolade, sang, tenning av
lys el.l.
3. Ja. Får uttrykker at vi skal eller bør eller ønsker å gjøre noe, omtrent som "müssen", "werden", "sollen":
Vi får krysse fingrene - wir müssen die Finger kreuzen, wir werden wohl die Finger kreuzen müssen
Vi får håpe på det - das müssen wir doch hoffen
Vi får se - wir werden sehen
Du får komme i morgen - du solltest dann morgen kommen
25.01.21 10:02, Sandra1
Vielen Dank!
25.01.21 19:13, Slogen
Eller kanskje dürfen og können?
Vi får lov til det - das dürfen wir
Vi får komme heim - wir dürfen nach Hause kommen
Vi får gjøre det heime - wir können es zu Hause machen
Vi får lov til det - das dürfen wir
Vi får komme heim - wir dürfen nach Hause kommen
Vi får gjøre det heime - wir können es zu Hause machen
26.01.21 00:43, Mestermann

Ja, klar, geht auch. :-)
26.01.21 09:31, eason

Kleine Anmerkung: Im Deutschen kreuzt man nicht die Finger, sondern drückt die Daumen. ;-)
26.01.21 11:59, Sandra1
Danke für eure Ergänzungen!
Hei
In meinen Hauaufgaben gibt es mal wieder Formulierungen die ich nicht ganz nachvollziehen kann. Vielleicht kann / mag jemand helfen:
1. (Es geht um das Kochen von Kaffee)
Vet du hvor mye pulver som skal oppgi?
Ich hätte geschrieben: Vet du hvor mye pulver jeg må oppgi. Wieso wird das hier mit som und skal ausgedrückt?
2. Hva med lån,da? Nå har vi ikke så mye lån igjen på dette huset, heldigvis, men hvis vi flytter... Da må ta opp nytt lån. Vil vi det?
Ich hätte geschrieben: Da må vi ta opp nytt lån.
3. Kjøp tre, du. Og en liter melk, en liter jus og to brød.
Vent litt... Sånn. Noe mer?
Wieso wurde im ersten Teil das du hinter dem Komma?
Was bedeutet "sånn" in diesem kurzen Text?
4. Da blir det ikke øl til maten i dag!
Nei, i dag må det være vann. Og vi må begynne å spise mer grønnsaker og ikke så mye kjøtt.
Du og du!
Was bedeutet "du og du" in deisem Text? Heißt es so viel wie: Du ganz besonders
Vielen Dank vorab!
In meinen Hauaufgaben gibt es mal wieder Formulierungen die ich nicht ganz nachvollziehen kann. Vielleicht kann / mag jemand helfen:
1. (Es geht um das Kochen von Kaffee)
Vet du hvor mye pulver som skal oppgi?
Ich hätte geschrieben: Vet du hvor mye pulver jeg må oppgi. Wieso wird das hier mit som und skal ausgedrückt?
2. Hva med lån,da? Nå har vi ikke så mye lån igjen på dette huset, heldigvis, men hvis vi flytter... Da må ta opp nytt lån. Vil vi det?
Ich hätte geschrieben: Da må vi ta opp nytt lån.
3. Kjøp tre, du. Og en liter melk, en liter jus og to brød.
Vent litt... Sånn. Noe mer?
Wieso wurde im ersten Teil das du hinter dem Komma?
Was bedeutet "sånn" in diesem kurzen Text?
4. Da blir det ikke øl til maten i dag!
Nei, i dag må det være vann. Og vi må begynne å spise mer grønnsaker og ikke så mye kjøtt.
Du og du!
Was bedeutet "du og du" in deisem Text? Heißt es so viel wie: Du ganz besonders
Vielen Dank vorab!
22.01.21 15:39, Tilia

1) Bist du sicher, dass da "oppgi" steht? Nicht vielleicht "oppi"?
2) Hier stelle ich mir dieselbe Frage wie Du.
3) Das kann man auf Deutsch genauso sagen und schreiben: "Kauf drei, Du." oder "Nee, du!" Das
wird (vor allem im äußersten Norden Deutschlands, würde ich sagen) durchaus so verwendet. Die
deutschen Ausgaben der "Pettersson und Findus"-Bücher sind übrigens voll davon.
Das "sånn" heißt einfach "so". Stell Dir die Szene vor. Da sind offenbar zwei Leute dabei,
einen Einkaufszettel zu schreiben. Der eine guckt in den Kühlschrank und sagt an, was gebraucht
wird, der andere schreibt. ..."Warte kurz... " (schreibt Milch, Saft, Brot auf). "So." (hat
fertig geschrieben). "Noch etwas?"
4) Mir ist dieser Ausdruck bisher nicht begegnet, aber in dem Zusammenhang klingt das für mich
wie ein Stoßseufzer.
2) Hier stelle ich mir dieselbe Frage wie Du.
3) Das kann man auf Deutsch genauso sagen und schreiben: "Kauf drei, Du." oder "Nee, du!" Das
wird (vor allem im äußersten Norden Deutschlands, würde ich sagen) durchaus so verwendet. Die
deutschen Ausgaben der "Pettersson und Findus"-Bücher sind übrigens voll davon.
Das "sånn" heißt einfach "so". Stell Dir die Szene vor. Da sind offenbar zwei Leute dabei,
einen Einkaufszettel zu schreiben. Der eine guckt in den Kühlschrank und sagt an, was gebraucht
wird, der andere schreibt. ..."Warte kurz... " (schreibt Milch, Saft, Brot auf). "So." (hat
fertig geschrieben). "Noch etwas?"
4) Mir ist dieser Ausdruck bisher nicht begegnet, aber in dem Zusammenhang klingt das für mich
wie ein Stoßseufzer.
22.01.21 17:54, Mestermann

"Du og du!" ist wie Tilia vermutet, ein Seufzer: Du meine Güte; je o je usw.
23.01.21 10:47, Sandra1
Ich danke euch!
@ Tilia: Du hast Recht, dort steht oppi. Ich habe es verkehrt gelesen....
@ Tilia: Du hast Recht, dort steht oppi. Ich habe es verkehrt gelesen....
Hei alle sammen,
wer kann helfen? Wo ist das "ikke" richtig platziert:
"Jeg blir hjemme i dag fordi jeg har det ikke bra."
Oder:
"Jeg blir hjemme i dag fordi jeg ikke har det bra."
Ich würde zur ersten Möglichkeit tendieren, könnte es aber nicht begründen. Denn in anderen Fällen zieht man im Nebensatz das Adverb
vor das gebeugte Verb, z. B.:
"Han sier at han ikke har det bra."
Danke im voraus für eure Hilfe!
wer kann helfen? Wo ist das "ikke" richtig platziert:
"Jeg blir hjemme i dag fordi jeg har det ikke bra."
Oder:
"Jeg blir hjemme i dag fordi jeg ikke har det bra."
Ich würde zur ersten Möglichkeit tendieren, könnte es aber nicht begründen. Denn in anderen Fällen zieht man im Nebensatz das Adverb
vor das gebeugte Verb, z. B.:
"Han sier at han ikke har det bra."
Danke im voraus für eure Hilfe!
21.01.21 11:20, Tilia

Die zweite Variante ist richtig - Du hast Dir die Antwort doch eigentlich schon selbst gegeben. Mir
ist keine Ausnahme von der von Dir genannten Regel bekannt.
ist keine Ausnahme von der von Dir genannten Regel bekannt.
21.01.21 11:56, Oddy
Jeg blir hjemme i dag for jeg har det ikke bra.
22.01.21 07:36, Carl

Hva med:
Jeg blir hjemme fordi jeg har'kje det så bra i dag.
?
Jeg blir hjemme fordi jeg har'kje det så bra i dag.
?
22.01.21 09:50, Mestermann

Både på bokmål og nynorsk er regelen den samme som både Kim og Tilla skriver. Adverbet skal alltid stå foran det bøyde verbet. Det
hender jo at folk bryter mot denne regelen allikevel, og meningen er oftest fullt ut forståelig, men det virker lett som barnespråk eller gir
et signal om at norsk ikke er ens morsmål. Iallfall virker det svært muntlig.
"Har'kje" er en sammentrekning av har og ikkje. Sammentrekninger med apostrof brukes lite på skriftlig norsk, annet enn i gjengivelse av
rent muntlige utsagn på dialekt; typisk vil være i en sangtekst: "du må'kke komme her og komme her", "nå er det på 'an igjen".
Skriftlig bør man ikke blande nynorsk og bokmål, så enten må det hete på bm. "jeg blir hjemme i dag fordi jeg ikke har det bra", eller
også på nn. "eg blir heime i dag fordi (el. av di) eg ikkje har det bra".
hender jo at folk bryter mot denne regelen allikevel, og meningen er oftest fullt ut forståelig, men det virker lett som barnespråk eller gir
et signal om at norsk ikke er ens morsmål. Iallfall virker det svært muntlig.
"Har'kje" er en sammentrekning av har og ikkje. Sammentrekninger med apostrof brukes lite på skriftlig norsk, annet enn i gjengivelse av
rent muntlige utsagn på dialekt; typisk vil være i en sangtekst: "du må'kke komme her og komme her", "nå er det på 'an igjen".
Skriftlig bør man ikke blande nynorsk og bokmål, så enten må det hete på bm. "jeg blir hjemme i dag fordi jeg ikke har det bra", eller
også på nn. "eg blir heime i dag fordi (el. av di) eg ikkje har det bra".
24.01.21 18:53, Kim_2016
Ah, da bin ich ja froh, dass ich mir die richtige Regel gemerkt habe, also "ikke" vor dem gebeugten Verb, auch wenn mein Sprachgefühl
mich bei diesem speziellen Satz dann etwas in die Irre geführt hat. Mange takk!
mich bei diesem speziellen Satz dann etwas in die Irre geführt hat. Mange takk!
Spezialfrage an die Motorradschrauber: was heisst "Lastwechsel" und "Schiebebetrieb" beim Motorrad auf norwegisch?
Vielen Dank! :)
Vielen Dank! :)
21.01.21 21:56, Tilia

https://www.cuoresportivo.no/topic/29936-diff-klunk-156-crosswagon-q4-crossrail-...
60690993/
In einem Forumsbeitrag hier (siehe Link) wurde "Lastwechsel" aus einem deutschen
Beitrag in einem anderen Forum mit "lastbytte" übersetzt. Es geht zwar um einen Automotor, aber
das spielt sicherlich keine Rolle.
Vielleicht findet sich doch noch ein Motorradschrauber, der Dir eine bessere und vollständige
Antwort geben kann.
60690993/
In einem Forumsbeitrag hier (siehe Link) wurde "Lastwechsel" aus einem deutschen
Beitrag in einem anderen Forum mit "lastbytte" übersetzt. Es geht zwar um einen Automotor, aber
das spielt sicherlich keine Rolle.
Vielleicht findet sich doch noch ein Motorradschrauber, der Dir eine bessere und vollständige
Antwort geben kann.
Hallo Ihr Lieben,
Habe ich folgendes richtig übersetzt?
Wenn die Sehnsucht zu groß wird....ein kleiner Trost
Når lengsel er for stort...en liten trøst.
Vielen Dank im voraus
Anne
Habe ich folgendes richtig übersetzt?
Wenn die Sehnsucht zu groß wird....ein kleiner Trost
Når lengsel er for stort...en liten trøst.
Vielen Dank im voraus
Anne
17.01.21 17:39, Tilia

Når lengselen blir for stor...
17.01.21 18:10, Anne1922
Vielen Dank!
Also: Når lengselen blir for stort...en liten trøst.
So richtig?
Also: Når lengselen blir for stort...en liten trøst.
So richtig?
17.01.21 18:41, Tilia

Nicht ganz. Nur "stor", denn lengsel ist männlich, nicht sächlich.
17.01.21 19:36, Anne1922
Ganz lieben Dank für Deine Mühe!
Når lengselen blir for stor...en liten trøst.
So richtig?
Når lengselen blir for stor...en liten trøst.
So richtig?
17.01.21 21:40, Tilia

Meiner Meinung nach ist das so richtig.
Hallo Heinzelnisser,
gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen "varg" und "ulv"?
Im Voraus vielen Dank für eure Antworten!
Birgit
gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen "varg" und "ulv"?
Im Voraus vielen Dank für eure Antworten!
Birgit
17.01.21 01:50, Mestermann

Det var i utgangspunktet ingen zoologisk betydningsforskjell, men ulv er ordet som brukes om dyret nå. Varg brukes om dyret bare
litterært-arkaiserende. Det forekommer i enkelte dialekter. Varg forekommer i én fast formulering, nemlig varg i veum, som egentlig
betyr en fredløs person eller forbryter (varg) i helligdommen, men som nå betyr en person som er uglesett, utstøtt, utenfor det gode
selskap.
På svensk er derimot varg (uttales der som varj) den vanlige betegnelsen på selve dyret.
litterært-arkaiserende. Det forekommer i enkelte dialekter. Varg forekommer i én fast formulering, nemlig varg i veum, som egentlig
betyr en fredløs person eller forbryter (varg) i helligdommen, men som nå betyr en person som er uglesett, utstøtt, utenfor det gode
selskap.
På svensk er derimot varg (uttales der som varj) den vanlige betegnelsen på selve dyret.
17.01.21 14:13, BeKa

Danke, Mestermann, für deine sehr hilfreiche und interessante Antwort.
Eine letzte Frage habe ich noch zu meinen Hausaufgaben:
Es geht um ønsketenkning:
Es gibt einige Beispiele:
1: Jeg skulle ønske at sommeren varte evig!
2: Jeg skulle ønske at du ble voksen snart!
3: Bare vinteren snart var slutt!
4: Bare han ikke har glemt å bestille billetter!
5: Bare det ikke blir uvær i morgen!
6: Tenk om du hadde vært her nå!
7: Tenk om jeg hadde vært ti år yngre!
8: Tenk om feieren faller ned fra taket!
Wir sollen uns die unterschiedlichen Verbformen ansehen.
In Satz 1-3 ist preteritum benutzt worden aber in allen anderen Beispielen sind verschiedene Zeiten benutzt worden (von presens bis pluskvamperfekt.)
Wonach entscheide ich welche Zeit ich beim Wunschdenken nehmen muss? Das verwirrt mich gerade total!
Es geht um ønsketenkning:
Es gibt einige Beispiele:
1: Jeg skulle ønske at sommeren varte evig!
2: Jeg skulle ønske at du ble voksen snart!
3: Bare vinteren snart var slutt!
4: Bare han ikke har glemt å bestille billetter!
5: Bare det ikke blir uvær i morgen!
6: Tenk om du hadde vært her nå!
7: Tenk om jeg hadde vært ti år yngre!
8: Tenk om feieren faller ned fra taket!
Wir sollen uns die unterschiedlichen Verbformen ansehen.
In Satz 1-3 ist preteritum benutzt worden aber in allen anderen Beispielen sind verschiedene Zeiten benutzt worden (von presens bis pluskvamperfekt.)
Wonach entscheide ich welche Zeit ich beim Wunschdenken nehmen muss? Das verwirrt mich gerade total!
15.01.21 17:50, Mestermann

I setning nr. 4 uttrykkes et ønske i nåtid, altså bruker vi som på tysk presens – dass er nicht vergessen hat, Karten zu kaufen.
I nr. 5 uttrykkes et ønske i fremtid, og da bruker vi presens av å bli. Om vær i fremtid sier vi at det blir godt vær, dårlig vær, uvær,
regnvær.
I nr. 6 er ønsket mer hypotetisk. Da bruker vi gjerne "hadde vært", altså pluskvamperfektum, for å uttrykke ønsket. På tysk ville man her
brukt presens konjunktiv: Wenn du nur hier wärest. Men den formen har vi ikke på norsk, altså skriver vi om med pluskvamperfektum,
som på engelsk: If you had only been here now.
Det samme gjelder for setning 7.
I setning 6 og 7 kan man tenke seg andre verb bli brukt også, og andre tider: Tenk om du kunne vært her nå, tenk om du var her nå, tenk
om jeg var ti år yngre, tenk om jeg kunne bli ti år yngre osv.
I setning 8 er det klart at vi befinner oss i nåtid, og at det i høyeste grad befinner seg en feier på taket som står i fare for å falle ned. Da
vil vi vanligvis bruke presens: Tenk om han faller ned! Was, wenn er herunterfällt. Men også her kan man tenke seg at andre verb og tider
kan brukes: Tenk om han kommer til å falle ned (wenn er herunterfallen würde), tenk om han falt ned (wenn er herunterfiele) osv.
(Oversettelsene til tyske former er omtrentlige).
Konjunktiver (ønsker) og hypotettiske former er ofte en smule upresist på språk som ikke har en egen, aktiv konjunktivform, som norsk
og (i stor grad) engelsk. Ofte vil flere muligheter kunne brukes. Men det er ikke alltid helt entydig på tysk eller andre språk som har et
aktivt konjunktiv, heller. Mange ganger vil det virke oppstyltet eller omstendelig å bruke konjunktiv selv om det kan brukes: Was, wenn
ich morgen komme vil i dagligtale ofte erstatte en mer omstendelig formulering som was, wenn ich morgen kommen würde.
I nr. 5 uttrykkes et ønske i fremtid, og da bruker vi presens av å bli. Om vær i fremtid sier vi at det blir godt vær, dårlig vær, uvær,
regnvær.
I nr. 6 er ønsket mer hypotetisk. Da bruker vi gjerne "hadde vært", altså pluskvamperfektum, for å uttrykke ønsket. På tysk ville man her
brukt presens konjunktiv: Wenn du nur hier wärest. Men den formen har vi ikke på norsk, altså skriver vi om med pluskvamperfektum,
som på engelsk: If you had only been here now.
Det samme gjelder for setning 7.
I setning 6 og 7 kan man tenke seg andre verb bli brukt også, og andre tider: Tenk om du kunne vært her nå, tenk om du var her nå, tenk
om jeg var ti år yngre, tenk om jeg kunne bli ti år yngre osv.
I setning 8 er det klart at vi befinner oss i nåtid, og at det i høyeste grad befinner seg en feier på taket som står i fare for å falle ned. Da
vil vi vanligvis bruke presens: Tenk om han faller ned! Was, wenn er herunterfällt. Men også her kan man tenke seg at andre verb og tider
kan brukes: Tenk om han kommer til å falle ned (wenn er herunterfallen würde), tenk om han falt ned (wenn er herunterfiele) osv.
(Oversettelsene til tyske former er omtrentlige).
Konjunktiver (ønsker) og hypotettiske former er ofte en smule upresist på språk som ikke har en egen, aktiv konjunktivform, som norsk
og (i stor grad) engelsk. Ofte vil flere muligheter kunne brukes. Men det er ikke alltid helt entydig på tysk eller andre språk som har et
aktivt konjunktiv, heller. Mange ganger vil det virke oppstyltet eller omstendelig å bruke konjunktiv selv om det kan brukes: Was, wenn
ich morgen komme vil i dagligtale ofte erstatte en mer omstendelig formulering som was, wenn ich morgen kommen würde.
15.01.21 19:02, Sandra1
1000 Dank für die Erklärung :-)
16.01.21 22:24, BeKa

"Har glemt" ist aber kein Präsens, sondern Perfekt - ebenso wie "hat vergessen".
Oder haben mich meine Grammatikkenntnisse jetzt komplett verlassen?
Oder haben mich meine Grammatikkenntnisse jetzt komplett verlassen?
Hei
Heute habe ich folegendes zu hypotetiske vilkår gelernt:
Vi kan bruke preteritum perfektum i leddsetnigen - og må bruke det hvis vi snakker om en betingelse fra fortiden (den kan vi jo ikke forandre nå. Das ist mir klar. Mir geht es eher um den Satzteil NACH dem Komma:
Beispiel 1: Hvis vi hadde kjøpt hus i fjor, kunne/ville vi ha spart mange penger.
Besipiel 2: Hadde jeg vunnet en million, villeskullekunne jeg ha dratt på jordomseiling.
Nach dem Komma wurde ja perteritum futurum perfektum benutzt (z. B. kunne/ville ha spart). Es gibt aber ein 3. Beispiel in dem die Zeit nach dem Komma anders zu sein scheint:
Besipiel 3: Hvis vi hadde kjøpt hus i fjor, hadde vi spart penger.
Meine Frage ist nun. Wieso ist die Zeit hier nach dem Komma anders? "Hadde spart" ist ja vermutlich kein preteritum perfektum futurum. Weche Zeit ist das?
Vielen lieben Dank vorab.
An hypotetiske vilkår kann man verzweifeln....
Heute habe ich folegendes zu hypotetiske vilkår gelernt:
Vi kan bruke preteritum perfektum i leddsetnigen - og må bruke det hvis vi snakker om en betingelse fra fortiden (den kan vi jo ikke forandre nå. Das ist mir klar. Mir geht es eher um den Satzteil NACH dem Komma:
Beispiel 1: Hvis vi hadde kjøpt hus i fjor, kunne/ville vi ha spart mange penger.
Besipiel 2: Hadde jeg vunnet en million, villeskullekunne jeg ha dratt på jordomseiling.
Nach dem Komma wurde ja perteritum futurum perfektum benutzt (z. B. kunne/ville ha spart). Es gibt aber ein 3. Beispiel in dem die Zeit nach dem Komma anders zu sein scheint:
Besipiel 3: Hvis vi hadde kjøpt hus i fjor, hadde vi spart penger.
Meine Frage ist nun. Wieso ist die Zeit hier nach dem Komma anders? "Hadde spart" ist ja vermutlich kein preteritum perfektum futurum. Weche Zeit ist das?
Vielen lieben Dank vorab.
An hypotetiske vilkår kann man verzweifeln....
14.01.21 23:52, Mestermann

Hadde spart er det vi tidligere kalte pluskvamperfektum, som nå kalles preteritum perfektum. Her brukes det konjuktivistisk og er en
enklere måte å uttrykke den hypotetiske muligheten på, enn ved å bruke flere verb (ville vi ha spart, kunne vi ha spart). Egentlig ligner
det tilsvarende forenklet tysk mønster (bortsett fra at "hadde" ikke er noen egen konjunktiv-form som "hätten"): Hätten wir letztes
Jahr ein Haus gekauft, hätten wir Geld gespart.
enklere måte å uttrykke den hypotetiske muligheten på, enn ved å bruke flere verb (ville vi ha spart, kunne vi ha spart). Egentlig ligner
det tilsvarende forenklet tysk mønster (bortsett fra at "hadde" ikke er noen egen konjunktiv-form som "hätten"): Hätten wir letztes
Jahr ein Haus gekauft, hätten wir Geld gespart.
15.01.21 11:22, Sandra1
Vielen Dank, jetzt verstehe ich auch was meine Lehrerin meinte.
Sie hatte ebenfalls versucht es zu erklären.
Sie hatte ebenfalls versucht es zu erklären.
Hei
Sagen möchte ich:
Tolles Inetrview mit wahren Worten!
Hier mein Versuch:
Flott intervju med sanne ord.
Sagt man das so oder würde man wahre Worte anders ausdrücken?
Sagen möchte ich:
Tolles Inetrview mit wahren Worten!
Hier mein Versuch:
Flott intervju med sanne ord.
Sagt man das so oder würde man wahre Worte anders ausdrücken?
14.01.21 23:58, Mestermann

Grammatikalsk er det ikke noe i veien med setningen, men "sanne ord" lyder kanskje litt høytidelig på norsk. Når man vil rose noen for å
ha sagt noe som er på sin plass å si, sier man for eksempel "det er så sant som det er sagt", eller at "det du sier er helt riktig", "det du
sier er på sin plass", "sant og riktig" el.l.
ha sagt noe som er på sin plass å si, sier man for eksempel "det er så sant som det er sagt", eller at "det du sier er helt riktig", "det du
sier er på sin plass", "sant og riktig" el.l.
15.01.21 11:20, Sandra1
Vielen Dank für dein Hilfe
Guten Morgen
Nun geht es in den Hausaufgaben um "hensiktssetninger".
Ich habe gelernt:
For at, slik at og så er subjunksjoner for hensikt, og vi bruker dem ofte sammen med skulle eller
kunne.
Trotzdem kann ich skulle und kunne in den Bespielsätzen nicht übersetzen.
Ole måtte løpe for at han skulle rekke bussen.
Ida åpnet døra slik at katten kunne komme inn.
Eli tok på seg lua så hun ikke skulle fryse.
Ich weiss bei skulle nie ob nun sollen, werden oder müssen die richtige Übersetzung ist.
Nun geht es in den Hausaufgaben um "hensiktssetninger".
Ich habe gelernt:
For at, slik at og så er subjunksjoner for hensikt, og vi bruker dem ofte sammen med skulle eller
kunne.
Trotzdem kann ich skulle und kunne in den Bespielsätzen nicht übersetzen.
Ole måtte løpe for at han skulle rekke bussen.
Ida åpnet døra slik at katten kunne komme inn.
Eli tok på seg lua så hun ikke skulle fryse.
Ich weiss bei skulle nie ob nun sollen, werden oder müssen die richtige Übersetzung ist.
12.01.21 17:56, DaniVeit
Also ich bin ja eher Norwegischanfängerin, aber mir fällt auf, dass in allen drei Sätzen der zweite
Satzteil mit "damit..." übersetzt werden kann. Also damit er den Bus erreicht, damit die Katze
hinein kommen kann, damit sie nicht friert. Da verwendet man wahrscheinlich in Norwegisch eine Art
Möglichkeitsform, die nun mit skulle oder kunne ausgedrückt wird. Das ist z.B. in Französisch auch
so, dass abhängig von gewissen Konjunktionen der Subjonctif verwendet wird, also Möglichkeitsform.
Ich glaube das ist einer der Punkte, wo das Deutsche einmal ziemlich einfach ist, weil wir dann ganz
"normal" weiter Indikativ, also Wirklichkeitsform, verwenden. (im Deutschen gibt es ja nur Konjunktiv)
Satzteil mit "damit..." übersetzt werden kann. Also damit er den Bus erreicht, damit die Katze
hinein kommen kann, damit sie nicht friert. Da verwendet man wahrscheinlich in Norwegisch eine Art
Möglichkeitsform, die nun mit skulle oder kunne ausgedrückt wird. Das ist z.B. in Französisch auch
so, dass abhängig von gewissen Konjunktionen der Subjonctif verwendet wird, also Möglichkeitsform.
Ich glaube das ist einer der Punkte, wo das Deutsche einmal ziemlich einfach ist, weil wir dann ganz
"normal" weiter Indikativ, also Wirklichkeitsform, verwenden. (im Deutschen gibt es ja nur Konjunktiv)
13.01.21 01:12, Mestermann

DaniVeit er inne på noe her. På norsk har vi ikke lenger en aktiv, reell konjunktivform. Men vi har hatt det tidligere. Den var identisk med
infinitiv og eksisterer nå bare i faste uttrykk og faste sammenstillinger, som "bursdagsbarnet lenge leve!", "pokker ta deg", "det være seg
slik eller sånn", "Gud bevare Kongen og fedrelandet" osv.
På norsk har vi dessverre heller ikke noe verb som tilsvarer det høyst nyttige universalverbet "werden" for å uttrykke tilstander eller
handlinger som er i sin tilblivelse (men riktig gammelt dansk-norsk hadde verbet "vorde", og vi snakker fremdeles om "den vordende
far", slik jeg her også, litt høytidelig, kunne sagt "handlinger som er i sin vorden").
Hypotetiske tilstander og futurum uttrykker vi på norsk med omskrivninger med "skulle", "kunne", "ville", "bli", "være" osv. Formen alene
gir ikke alltid indikasjon om man mener den mer teoretiske, generelle tilstanden i fremtid, "er wird morgen kommen", eller om man mener
det som uttrykk for en viljeshandling, "er will morgen kommen". Det samme gjelder for "han skal komme i morgen", som både kan
oversettes med "er wird morgen kommen" og "er soll morgen kommen".
Nå du skal oversette slike setninger som eksempelsetningene, altså hensiktssetninger, vil det oftest være riktig som Dani skriver, nemlig
å forstå at betingelsen ligger i "slik at", "for at" osv, og dette kan oversettes med "damit" eller "so dass". Hvilket verb du skal bruke
etterpå, er ikke så entydig. Du kan bruke werden, sollen, können. Noen ganger vil den norske setningen gi en pekepinn: ...damit die
Katze hineinkommen konnte". Andre ganger kan det være flertydig: "...so dass sie nicht frieren würde", "damit sie nicht frieren sollte".
infinitiv og eksisterer nå bare i faste uttrykk og faste sammenstillinger, som "bursdagsbarnet lenge leve!", "pokker ta deg", "det være seg
slik eller sånn", "Gud bevare Kongen og fedrelandet" osv.
På norsk har vi dessverre heller ikke noe verb som tilsvarer det høyst nyttige universalverbet "werden" for å uttrykke tilstander eller
handlinger som er i sin tilblivelse (men riktig gammelt dansk-norsk hadde verbet "vorde", og vi snakker fremdeles om "den vordende
far", slik jeg her også, litt høytidelig, kunne sagt "handlinger som er i sin vorden").
Hypotetiske tilstander og futurum uttrykker vi på norsk med omskrivninger med "skulle", "kunne", "ville", "bli", "være" osv. Formen alene
gir ikke alltid indikasjon om man mener den mer teoretiske, generelle tilstanden i fremtid, "er wird morgen kommen", eller om man mener
det som uttrykk for en viljeshandling, "er will morgen kommen". Det samme gjelder for "han skal komme i morgen", som både kan
oversettes med "er wird morgen kommen" og "er soll morgen kommen".
Nå du skal oversette slike setninger som eksempelsetningene, altså hensiktssetninger, vil det oftest være riktig som Dani skriver, nemlig
å forstå at betingelsen ligger i "slik at", "for at" osv, og dette kan oversettes med "damit" eller "so dass". Hvilket verb du skal bruke
etterpå, er ikke så entydig. Du kan bruke werden, sollen, können. Noen ganger vil den norske setningen gi en pekepinn: ...damit die
Katze hineinkommen konnte". Andre ganger kan det være flertydig: "...so dass sie nicht frieren würde", "damit sie nicht frieren sollte".
14.01.21 13:50, Sandra1
1000 Dank für eine perfekte Erklärung
14.01.21 20:46, DaniVeit
Danke auch von mir für die interessante und hilfreiche Erklärung!
Hallo, gibt es eigentlich eine norwegische Entsprechung für "alles in einem Rutsch", also "alles
(flott) auf einmal (ohne anzuhalten)?
(flott) auf einmal (ohne anzuhalten)?
12.01.21 10:18, Mestermann

Alt på en gang, alt i samme slengen.
12.01.21 17:41, DaniVeit
Danke!
Kleine Wörter wie "så" sind oft sooo kompliziert...
In meinen Hausaufgabe geht es unter anderem um "Logiske relasjoner"....
Im Abschnitt "Følge" steh folgender Beispielsatz:
Ole geht så fort han kunne, så rakk han bussen.
Wie übersetze ich "så" hier?
Mein Vorschlag wäre: dadurch
In meinen Hausaufgabe geht es unter anderem um "Logiske relasjoner"....
Im Abschnitt "Følge" steh folgender Beispielsatz:
Ole geht så fort han kunne, så rakk han bussen.
Wie übersetze ich "så" hier?
Mein Vorschlag wäre: dadurch
11.01.21 20:25, Espen Askeladd

Hei Sandra1,
Ole geht so schnell er kann, deshalb erreicht er den Bus.
Hilsen
Espen
PS.: Jeg kunne også spørre prinsessene mine, men de vet ikke hva det er "en bus."
Ole geht so schnell er kann, deshalb erreicht er den Bus.
Hilsen
Espen
PS.: Jeg kunne også spørre prinsessene mine, men de vet ikke hva det er "en bus."
12.01.21 03:55, Carl

Litt mer vågalt:
Ole ging so schnell er konnte, so erreichte er den Bus.
Ole ging so schnell er konnte, so erreichte er den Bus.
12.01.21 06:40, Carl

P.S. Jeg tror jeg ville foretrukket "dann" eller "schließlich" her likevel.
Ole ging so schnell er konnte. Schließlich erreichte er den Bus.
Men det går nok flytende over i hverandre.
Ole ging so schnell er konnte. Schließlich erreichte er den Bus.
Men det går nok flytende over i hverandre.
12.01.21 09:36, Nicole

Oder: so dass er den Bus erreichte
12.01.21 11:47, Sandra1
Ich danke euch!
Hei
In meinen Hausaufgaben geht es um Ortsadverbien.
In der Auflistung kommt "ditover" vor. Wie übersetze ich ditover?
In meinen Hausaufgaben geht es um Ortsadverbien.
In der Auflistung kommt "ditover" vor. Wie übersetze ich ditover?
11.01.21 15:06, Sandra1
Mein eigener Vorschlag wäre dorthin, nach dort
Was denkt ihr?
Was denkt ihr?
11.01.21 18:33, Nicole

Hallo,
ich kenne den Ausdruck ikke se ditover - schau nicht dorthin
Gruß Nicole
ich kenne den Ausdruck ikke se ditover - schau nicht dorthin
Gruß Nicole
11.01.21 19:00, Sandra1
Danke dir Nicole.
Dann scheint meine Vermutung ja richtig zu sein :)
Dann scheint meine Vermutung ja richtig zu sein :)
Finnes det et uttrykk på norsk som tilsvarer "vorauseilender Gehorsam"?
10.01.21 00:39, Mestermann

Nei, ikke meg bekjent. Det må nok oversettes etter omstendighetene.
10.01.21 00:52, Tilia

Spørsmålet ble stilt før. Prøv "Gehorsam" i søkemotoren til forums arkiv. Kanskje svarene der
hjelper litt.
hjelper litt.
Kjære Leser,
Lars Monsen sier: Jeg har vært en kanomann i hele mitt liv.
Og så står det i også i teksting.
Hvorfor heter det ikke:
Jeg har vært en kanomann i helt mitt liv.
Er jeg eller Lars på bæretur?
Hilsen
Espen
Lars Monsen sier: Jeg har vært en kanomann i hele mitt liv.
Og så står det i også i teksting.
Hvorfor heter det ikke:
Jeg har vært en kanomann i helt mitt liv.
Er jeg eller Lars på bæretur?
Hilsen
Espen
09.01.21 00:07, Mestermann

Det er nok du, dessverre.
Med substantivet i bestemt form eller betydning, og/eller med bestemmelsesledd mellom hele og substantivet, får "hel" denne, åpne
formen:
Hele livet, i hele dag, i hele mitt liv, over hele Europa, hele uken, i hele verden, fra hele folket, hele tiden, han kjøpte hele greia, osv.
Merk også at man er på bærtur (ikke bæretur). På bærtur er man konkret ute i skogen for å plukke bær; i figurativ betydning betyr det at
man er forvirret, langt ute.
Med substantivet i bestemt form eller betydning, og/eller med bestemmelsesledd mellom hele og substantivet, får "hel" denne, åpne
formen:
Hele livet, i hele dag, i hele mitt liv, over hele Europa, hele uken, i hele verden, fra hele folket, hele tiden, han kjøpte hele greia, osv.
Merk også at man er på bærtur (ikke bæretur). På bærtur er man konkret ute i skogen for å plukke bær; i figurativ betydning betyr det at
man er forvirret, langt ute.
09.01.21 10:25, DaniVeit
Was ich nicht verstehe, ist: warum heisst es "i hele mitt liv" und nicht "i hele mitt livet"? "In
meinem ganzen Leben" ist doch ein bestimmtes Leben, deswegen hätte ich eigentlich gedacht, dass man
da die bestimmte Form verwenden würde?
meinem ganzen Leben" ist doch ein bestimmtes Leben, deswegen hätte ich eigentlich gedacht, dass man
da die bestimmte Form verwenden würde?
09.01.21 11:08, Espen Askeladd

Hei Mestermann,
da var jeg altså på bærtur med bæretur og helt.
Det er helt skuffende.
Takk
Espen
da var jeg altså på bærtur med bæretur og helt.
Det er helt skuffende.
Takk
Espen
09.01.21 11:15, Espen Askeladd

Hei DaniVeit!
Jeg så det en gang til og det kan vare en feil i teksting.
Du kan se delen sjølv her:
https://tv.nrk.no/serie/monsen-paa-villspor/sesong/1/episode/4/avspiller
etter 48:35 høres det kanskje ut som "livet".
Hilsen
Espen
Jeg så det en gang til og det kan vare en feil i teksting.
Du kan se delen sjølv her:
https://tv.nrk.no/serie/monsen-paa-villspor/sesong/1/episode/4/avspiller
etter 48:35 høres det kanskje ut som "livet".
Hilsen
Espen
09.01.21 11:45, DaniVeit
Takk Espen :) !
09.01.21 12:48, Mestermann

Jeg er ikke sikker på grunnen til at "hel" blir bøyd på denne måten uten samsvar, men jeg vil tro at det stundom er en avkortning av en
tidligere, mer fullstendig form: "I det hele liv", "i den hele uke", "i den hele verden" osv. Adjektiver på trykklett e bøyes ikke i denne
posisjonen: Det lille huset, det store barnet (men: Et lite hus, et stort barn").
Når "hel" er et substantiv, får det dessuten en -e på slutten: "det hele" (forøvrig som på tysk ganz - das Ganze):
I det hele er han en hyggelig fyr. Jeg kjenner henne ikke i det hele tatt. I det store og hele er det morsomt å ha barn. Jeg var på bærtur
med ryggsekk og det hele.
I TV-episoden sier Monsen entydig 38'45": "Jeg har vært en kanomann hele mitt liv." Det er riktig både i tale og tekst. Han kunne også
sagt "jeg har vært en kanomann i hele mitt liv", og det ville vært like riktig. Han kunne også sagt "i hele livet mitt" (med bestemt form i
"livet") Det han ikke kunne eller ville sagt, er "i hele mitt livet". Ved denne ordstillingen kan man ikke bruke bestemt form på "livet", og
det er heller ikke en feil som forekommer blant dem som har norsk som morsmål.
tidligere, mer fullstendig form: "I det hele liv", "i den hele uke", "i den hele verden" osv. Adjektiver på trykklett e bøyes ikke i denne
posisjonen: Det lille huset, det store barnet (men: Et lite hus, et stort barn").
Når "hel" er et substantiv, får det dessuten en -e på slutten: "det hele" (forøvrig som på tysk ganz - das Ganze):
I det hele er han en hyggelig fyr. Jeg kjenner henne ikke i det hele tatt. I det store og hele er det morsomt å ha barn. Jeg var på bærtur
med ryggsekk og det hele.
I TV-episoden sier Monsen entydig 38'45": "Jeg har vært en kanomann hele mitt liv." Det er riktig både i tale og tekst. Han kunne også
sagt "jeg har vært en kanomann i hele mitt liv", og det ville vært like riktig. Han kunne også sagt "i hele livet mitt" (med bestemt form i
"livet") Det han ikke kunne eller ville sagt, er "i hele mitt livet". Ved denne ordstillingen kan man ikke bruke bestemt form på "livet", og
det er heller ikke en feil som forekommer blant dem som har norsk som morsmål.
09.01.21 15:21, DaniVeit
Takk Mestermann! Er det alltid slik, for eksempel: "på mitt bord", men "på bordet mitt"?
09.01.21 16:04, Mestermann

Ja. Det er en absolutt regel:
På bordet mitt – på mitt bord
I huset hans – i hans hus
I verdenen vår – i vår verden
Legg merke til at den siste varianten, på mitt bord, i vår verden osv., gjerne betoner et mer abstrakt, generelt eller figurativt forhold,
virker mer høytidelig eller formelt-litterært.
På bordet mitt står det en kaffekopp – domstolens avgjørelse har ennå ikke havnet på mitt bord
I huset hans bor det mange mennesker – i Guds hus er det mange rom
I verdenen vår er det kort avstand til naboene – dette er en oppførsel som ikke kan godtas i vår verden
På bordet mitt – på mitt bord
I huset hans – i hans hus
I verdenen vår – i vår verden
Legg merke til at den siste varianten, på mitt bord, i vår verden osv., gjerne betoner et mer abstrakt, generelt eller figurativt forhold,
virker mer høytidelig eller formelt-litterært.
På bordet mitt står det en kaffekopp – domstolens avgjørelse har ennå ikke havnet på mitt bord
I huset hans bor det mange mennesker – i Guds hus er det mange rom
I verdenen vår er det kort avstand til naboene – dette er en oppførsel som ikke kan godtas i vår verden
10.01.21 16:01, DaniVeit
Tusen takk for utførlig svar!
10.01.21 17:17, DaniVeit
Nå har jeg fortsatt et spørsmål: gjelder det også i flertall? For eksempel,
et lavt bord med stueplantene mine på - det er ingenting skjønnre enn mine stueplanter?
et lavt bord med stueplantene mine på - det er ingenting skjønnre enn mine stueplanter?
10.01.21 18:24, Mestermann

Ja, riktig.
Hei
Ich möchte gerne einem Freund nett gratulieren, der bereits einige Tage nach Neujahr eine tolle Auszeichnung bekommen hat.
Mit einer solchen Auszeichnung kurz nach dem Jahreswechsel muss dein Jahr ja fantastisch werden!
Hier mein Versuch:
Med en slik utmerkelse rett etter årsskiftet må ditt år bli helt fantastisk!
Frage 1: Ist das so richtig?
Frage 2: Hätte ich "jo" irgendwo einfügen sollen? Wenn ja, wo kommt das hin?
Vielen Dank euch!
Ich möchte gerne einem Freund nett gratulieren, der bereits einige Tage nach Neujahr eine tolle Auszeichnung bekommen hat.
Mit einer solchen Auszeichnung kurz nach dem Jahreswechsel muss dein Jahr ja fantastisch werden!
Hier mein Versuch:
Med en slik utmerkelse rett etter årsskiftet må ditt år bli helt fantastisk!
Frage 1: Ist das so richtig?
Frage 2: Hätte ich "jo" irgendwo einfügen sollen? Wenn ja, wo kommt das hin?
Vielen Dank euch!
04.01.21 19:22, Mestermann

Jo kommt so rein:
Med en slik utmerkelse rett etter årsskiftet, må jo året ditt bli helt fantastisk.
Med en slik utmerkelse rett etter årsskiftet, må jo året ditt bli helt fantastisk.
05.01.21 13:27, Sandra1
Danke Mestermann!
"Han skal ha tilbake det som er sitt" eller "Han skal ha tilbake det som er hans"
30 Sekunder før slutten på https://tv.nrk.no/serie/olav/sesong/1/episode/1/avspiller sier han skuespilleren om Olav den hellige: "Han skal ha tilbake det som er sitt" mens "underteksteren" gjør "Han skal ha tilbake det som er hans" (ut) av det.
Er litt forvirret faktisk. Disse folkene som lager undertekstene pleier etter min erfaring å være råbra i norsk. De kan sine saker.
På den annen sider tror jeg han skuespilleren også kan norsken sin.
Og det virker nesten litt mer riktig med "han skal ha tilbake det som er sitt". Kanskje fordi at det iallfall må bli "Han skal ha tilbake sitt". Her kunne man jo aldri sagt: "Han skal ha tilbake hans".
Er der bare riktig med "Han skal ha tilbake det som var hans" likevel? Fordi at "som" er subjektet i relativsetningen "som var hans"?
30 Sekunder før slutten på https://tv.nrk.no/serie/olav/sesong/1/episode/1/avspiller sier han skuespilleren om Olav den hellige: "Han skal ha tilbake det som er sitt" mens "underteksteren" gjør "Han skal ha tilbake det som er hans" (ut) av det.
Er litt forvirret faktisk. Disse folkene som lager undertekstene pleier etter min erfaring å være råbra i norsk. De kan sine saker.
På den annen sider tror jeg han skuespilleren også kan norsken sin.
Og det virker nesten litt mer riktig med "han skal ha tilbake det som er sitt". Kanskje fordi at det iallfall må bli "Han skal ha tilbake sitt". Her kunne man jo aldri sagt: "Han skal ha tilbake hans".
Er der bare riktig med "Han skal ha tilbake det som var hans" likevel? Fordi at "som" er subjektet i relativsetningen "som var hans"?
03.01.21 18:59, Mestermann

Konstruksjoner med sitt og hans kan noen ganger være vanskelig å finne ut av.
La oss se på noen varianter:
Han tok tilbake barnet sitt - det var sitt eget barn han tok tilbake.
Barnet var hans - det tilhørte ham.
Barnet var sitt (eget) - det tilhørte seg selv.
Barnet som var sitt (eget) betyr altså et barn som var sitt eget, tilhørte seg selv:
Han tok tilbake barnet som var sitt - han tok tilbake barnet som var sitt eget
MEN: Han tok tilbake sitt barn - han tok tilbake barnet som var hans.
Bytter vi ut "barnet" med "det", ser vi at det er to betydninger:
Han skal ha tilbake det som er sitt - han skal ha tilbake det som er sitt eget, som tilhører seg selv
Han skal ha tilbake det som er hans - han skal ha tilbake det som tilhører ham
Det er altså etter mitt beste grammatiske skjønn skuespilleren som har rett, og teksteren som tar feil. Men dette var et vrient tilfelle, så
det er lett å gjøre feil.
La oss se på noen varianter:
Han tok tilbake barnet sitt - det var sitt eget barn han tok tilbake.
Barnet var hans - det tilhørte ham.
Barnet var sitt (eget) - det tilhørte seg selv.
Barnet som var sitt (eget) betyr altså et barn som var sitt eget, tilhørte seg selv:
Han tok tilbake barnet som var sitt - han tok tilbake barnet som var sitt eget
MEN: Han tok tilbake sitt barn - han tok tilbake barnet som var hans.
Bytter vi ut "barnet" med "det", ser vi at det er to betydninger:
Han skal ha tilbake det som er sitt - han skal ha tilbake det som er sitt eget, som tilhører seg selv
Han skal ha tilbake det som er hans - han skal ha tilbake det som tilhører ham
Det er altså etter mitt beste grammatiske skjønn skuespilleren som har rett, og teksteren som tar feil. Men dette var et vrient tilfelle, så
det er lett å gjøre feil.
03.01.21 19:00, Mestermann

Unnskyld, det er selvsagt omvendt: Det er skuespilleren som tar feil, og teksteren som har rett.
03.01.21 20:41, Carl

Skjønner. Grammatikalsk er altså begge deler i prinsippet mulige. Det er derfor det ikke automatisk klinger feil med "sitt". Men rent semantisk må det bli "hans". For meningen er jo opplagt: Olav skal ha tilbake det som er Olavs eiendom.
For meg som ikke kan noe om norsk historie var det en meget artig og underholdende "dokumentar"-sending forresten - tilfelle andre skulle ha interesse av norske myter, fortellinger og historie.
For meg som ikke kan noe om norsk historie var det en meget artig og underholdende "dokumentar"-sending forresten - tilfelle andre skulle ha interesse av norske myter, fortellinger og historie.
Januar 2021
Archiv - Monatsübersicht Aktuelle ThemenVorhergehender Monat | Nächster Monat |