Heinzelnisse

Hun sa at hun het Marie.
Hun sier at hun heter Marie.

Aber: Hun har sagt at hun heter Marie.

Hilsen Anne (= norsk :-)

"I går kom Petter og fortalte at hans mor var død." Hun er like død i dag, men det spiller ingen rolle for setningen. Man
kan ikke godt skrive: "I går kom Pettersen og fortalte at hans mor er død." Det klinger ikke godt, like lite godt som
setningen "i går banket det på en mann og sa at han heter Pettersen, og er fra Namsmannen".

Og eksemplene over er heller ikke spesielt opplysende siden navn og død er forholdsvis konstante - i alle fall det siste ...

Hva med "i går banket det på en mann og sa at han var ateist, men nå er han kristen og ønsket å fortelle om Jesus"?

Eller "i går banket det på en mann og sa at han er den nye vaktmesteren"? Her i dette siste tilfellet ligger det vel implisitt "i går banket det på en mann og sa at han fra nå av er den nye vaktmesteren".

Akel (N)

Det er noe som kalles presenssyke og jeg lurer på om vi ser en variant av det her.

Hvis du ser på mine setninger, så brukte jeg "ønsket å fortelle" når det var snakk om et tillegg som sa noe om en videre intensjon. Vi er ikke uenige om at en setning som "han banket på og fortalte at han heter Pettersen og vil selge meg en støvsuger" ikke er særlig god norsk.

Men utgangspunktet for diskusjonen er de statusangivelsene "er"/"var" som går forut. Altså: Er setningen "han banket på og fortalte at han heter Pettersen og ville selge meg en støvsuger" god norsk? Jeg mener ja. Men dette med navn - som i utgangspunktet må formodes å være konstante - er altså ikke noe godt eksempel for diskusjonen fordi vi kan formode at det som ble sagt den gangen fortsatt gjelder, så du kan gjerne tenke litt mer over atetist/kristen-eksemplet mitt.

Akel (N)

Et søk i google (som ikke er min venn) ga ca 650 000 treff på "han sa at han er", og ca 800 000 på "han sa at han var". Et annet i søk på hhv "han sa at han bor" og "han sa at han bodde" ga hhv ca 220 000 og 73 000 treff. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å analysere treffene noe nærmere, men de kan kanskje likevel si deg noe om hvor stor andel barna utgjør av den norske befolkningen?

(Er alle vi som bruker språket som vårt viktigste verktøy i jobben, "profesjonelle språkbrukere"?)

Akel (N)

Når noen er syk, så er det normalt en tilstand som vil endre seg etter forholdsvis kort tid, og dette er en kunnskap man tar med seg inn i tolkingen av utsagnet - i tillegg til den øvrige kontekst den måtte stå i og som vil kunne ha stor betydning for tolkingen av det semantiske innholdet. Setningen "Lise sa at hun var syk" er på ingen måte entydig i sitt innhold.

Hvis setningen hadde vært "Lise sa at hun er syk", så vil jeg primært tolke det som et utsagn om at hun lider av noe som må påregnes å være av mer varig karakter. En slik realitet kan også dekkes av setningen "Lise sa at hun var syk", men her blir det mer rom for tolking, og jeg vil for min del fortrinnsvis tenke at det er snakk om en sykdom av en mer kortvarig karakter når "var" brukes. "Er" i denne sammenhengen skaper mindre tvil hos meg om hva det er tale om.

"Lise sa at hun snart skulle flytte": En slik formulering tror jeg hos svært mange vil etterlate mer tvil om flyttingen ble noe av. Ja, hun sa det den gangen, og mente det sikkert, men bor hun der fortsatt? Sammenlignet med "Lise sa at hun snart skal flytte", vil "skulle"-varianten for meg flytte det refererte utsagnet lenger bak i fortiden. "Lise sa hun snart skal flytte" rykker utsagnet nærmere nu-et og gjør det dermed mindre aktuelt at noe i mellomtiden har kommet i veien for den planlagte flyttingen. (Men også her kommer konteksten inn som mulig modererende faktor.)

Akel (N)

De riktige tallene for ervar er hhv 67438, mens borbodde er 018.

Akel (N)

De riktige tallene for er/var er hhv 67/438, mens bor/bodde er 0/18.

Akel (N)

Akel (N)

Jenta banket på i går. Hun sa at hun het Marie og var kommet for å selge lodd.
Jenta fortalte i går at hun skulle selge lodd i dag også.
Jenta som heter Marie er her i dag igjen og selger fremdeles lodd.
Jenta forteller at hun skal flytte.
Hun fortalte også i går at hun skulle flytte.
(Hun er åpenbart litt repetitiv).
I går lurte jeg på om hun var forelsket i meg.
I dag er jeg helt sikker på at hun er forelsket i meg.
I går sa hun at hun hadde vært her tidligere, men at jeg ikke hadde vært hjemme.
I går virket hun veldig insisterende.
Hun virker like insisterende i dag.

Argumentet om at "hun heter det samme som i går", faller ved følgende omstilling: "Hun het det i går, hun heter det i
dag". Du kan ikke si "hun heter det i går", like lite som du kan si "hun gjør det i går", også om hun fremdeles "gjør
det i dag".

I refererende form hender det man bruker historisk presens, av type "Haakon den VII blir Norges Konge i 1905 og er
det til sin død i 1957", men da må man holde seg til presens.

"Hallo, er det Petter? Hør her. Du må hjelpe meg. Jeg skal forklare. Jo det som har skjedd, er at det kommer en jente
her i går, forteller at hun heter Marie og at hun vil selge lodd. Jeg får straks mistanke om at hun har et annet ærend.
Hun forteller at hun har vært her før. Hun virker ivrig. Hun forteller at hun skal flytte. Hun sier at hun ikke vil gå før
hun får solgt meg noen lodd. Hun sier hun vil komme tilbake i dag siden jeg ikke har vekslepenger. Og i dag er hun
her igjen. Hun sitter inne i stuen nå. Hun vil ikke gå. Hun sier de samme tingene om og om igjen, som øvelser fra en
lærebok i norsk grammatikk. Hun forteller hele tiden hva hun heter. Vær så snill, kom og hjelp meg!"

Wie schön, daß Du zurück im Forum bist!

Herzliche Grüße
Birgit

Ta f.eks. setningen "I går kom Pettersen og fortalte at hans mor er død." som er blitt fremholdt ovenfor som en setning som klinger dårlig. Ja, i utgangspunktet kan vi nok være enig i at det ikke er den varianten som normalt vil ble valgt. Men mener vi også det hvis setningen foran er: "Helt frem til i går har vi feilaktig gått ut fra at Pettersen har hatt en mor som fortsatt var i live."?

Hva med "I går kom Marie og sa hun skulle flytte." Hvor stor andel av Norges befolkning mener du finner den setningen mer riktig/naturlig enn "I går kom Marie og fortalte at hun skal flytte."? Gjør de seg intuitivt noen tanker om flyttingen skulle skje på timen i går, eller om den normalt vil kreve visse forberedelser som pakking og følgelig formodentlig skal skje i nærmeste fremtid - og hvilken betydning får det for det faktiske grammatikkvalget folk gjør? For egen del har jeg gjort en rundspørring blant meget språkbeviste og beleste mennesker i min omkrets, og det var vanskelig å finne noen som ville karakterisere det siste alternativet som galt - nettopp fordi de ved nærmere spørsmål forklarer at de oppfatter det som at flyttingen skal skje i fremtiden (etter dagen i dag). Hvis hun derimot kom (litt atypisk) i siste øyeblikk med hele flyttelasset på flyttebilen klart til å reise vekk, blir situasjonen en annen.

Det er ikke gitt noe som helst argument for at man skal si "hun heter det i går", fordi om man peker på at at forholdet formodentlig har en viss tidsmessig konstans. Bare at dermed følger det lett noen implisitte forståelser av saksforholdet som kan virke inn når saksforholdet brukes i en annen sammenheng, her i en setning som refererer til hva som ble sagt - og at akkurat det saksforholdet da ikke nødvendigvis er det mest illustrerende for nyanser som kan oppstå.

Du skriver innledningsvis at det "i hovedsak" skal være samsvar i tid. Det er jeg enig i, men bare i hovedsak. Det er nyanser ute og går her, og det var et noe mer nyansert bilde til de nokså kategoriske innledende responsene jeg har ønsket å få frem. Det er ikke uten grunn vi ofte må etterlyse en kontekst.

Akel (N)

Skal det være: "Hun sa at hun het Marie", eller skal det være "hun sa at hun heter Marie"?

Både regelen om samsvar samt vanlige normer for god stil tilsier at setning nummer 1 er riktig.
Jeg vil ikke påstå at det ikke finnes dem som sier det som i setning nummer 2, men folk sier nå mange ting som ikke
er riktige, hele tiden. Det var imidlertid ikke det spørreren spurte om. Han eller hun spurte om hva som var riktig.

Was bedeutet "... mer komplisert enn som så"? So etwas wie "... komplizierter, als es den Anschein hat"?

Im voraus vielen Dank für Eure Antwort.

Viele Grüße
Birgit

Dann ist das "enn som så" also nur eine den Komparativ noch verstärkende Floskel, die aber nicht direkt übersetzt wird/werden kann?

Es wäre nett, wenn Du (oder ein anderer Forumsteilnehmer) noch einmal antworten könntest.

Schöne Grüße
Birgit

"Som så" muss hier etwa wie in "som sådan", "als solches" gesehen werden, oder wie in "Det er så", "so ist es," "so
verhält es sich".

Beispiele:
"Jeg trodde det var dårlig med penger igjen i kassen, men det viste seg å være verre enn som så. Kassen er tom."
"Den broen må da være femti meter høy?" "Den er høyere enn som så. Den er sytti meter høy."
"Han hadde bare folkeskolen, men han forstod når noen forsøkte å lure ham. Han var ikke dummere enn som så."

"vog det fire merker mer" - vog betyr antakelig veide og er dermed det tyske "wog" skjønt jeg aldri
noensinne før har kommet over "vog". Men hva er "merker" her? Strek på vektskålen?

når vi tok fysste skretta inn i fanget hennes mor.

At fysste betyr første er ikke noe særlig vanskelig for en som er godt fortrolig med Hard-mål ;-).
Og det skal ikke mye til for å gjette seg til at skretta betyr skritt. Men inn i fanget hennes mor
gir ingen mening for meg. Hvorfor "fanget hennes mor? Hvem hennes?

"leides to og to" - hvordan ville man oversatt "to og to" til tysk her?

Og hva er egentlig "firegangen"?

Får sea betyr vel "For se..." - Denn sieh...?

"I hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne."

Her går det fullstendig i surr for meg. Hva for et lag? Og hva betyr "går vi an"? Det samme som å
lede noe?

som slektstavle fra Gyldenløves da'r.....???

granbar rundt en tram??? Forstår jo hva det hele handler om - at man ligger i likkisten dandert på
en helt spesiell måte. Men har ingen peiling hva granbar rundt en tram skal være for noe.

Så sæint - betyr det "så sant"? Men hvilken mening gir det her?

Takk for det vakre diktet!

Skal litt oppmuntring til i disse beksvarte tider. Vi får se hvem av oss som er att om ett år. Den
som lever får se.

Den gikk opp for meg nå. ;-) da'r er jo da'er dvs dager så klart! Hvem Gyldenløve er vet jeg ikke,
men meningen er jo opplagt.

"Hennes mor" er det samme som "til mor". I noen dialekter uttrykker man tilhørighet på denne
måten.
"Pers bil"/"bilen til Per"/"Per sin bil" blir "bilen hans Per".

"to og to": paarweise, in Zweierreihen

"firegangen": das Vierer-Einmaleins (entsprechend auch: togangen, tregangen, femgangen ...)

"får sea": får si (Ich muss/kann sagen)

"i hårrdagslaget går vi an": i hverdagsselskap greier vi oss ("lag" kan bety selskap, jf "i lystig
lag")

"så sæint" kan kanskje oversettes med "Wohl wahr"

Den siste du spør om, "med granbar rundt en tram", den skjønner jeg heller ikke. Med "tram" menes
vel dørtrammen, eller? Er det en begravelsesskikk det handler om, der trammen blir pyntet med
granbar?
Håper en nordmann kan kaste lys over dette.

«Over hele Norge har det i århundrer vært vanlig å pynte med granbar i forbindelse med gravferd. På Romerike, og særlig i Gjerdrum har det lenge vært en skikk at naboene til avdøde pynter vegkryss og innkjørsel med granbar og lys den dagen båren fraktes forbi på vei til kirken. Mange oppfatter dette som en hyggelig og respektfull gest. I Gjerdrum pleier også kirketjeneren å pynte jordhaugen ved graven med granbar, og av og til pyntes også portalen og inngangspartiet til kirken. Det eviggrønne granbaret og lyset gir en påminnelse om evighet og himmel…… «

https://kirken.no/globalassets/fellesrad/gjerdrum/menighetsbladet/2016/menighets...

Etter min mening er «får» en lydrett skrivemåte av den samordnende konjunksjonen «for» som viser tilbake på innholdet i forrige setning: Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei. Den ene av to setninger blir altså satt opp som forutsetning for innholdet i den andre, og nærmer seg slik til underordnende konjunksjon. Videre tolker jeg «sea» som dialektform av sia = siden.

Skjønner nå at norsken min er mye verre enn det jeg trodde. Diktet er virkelig skikkelig vanskelig å
forstå. Dette "går vi an" har altså samme betydning som i "det går ikke an!" -? Hadde ikke trodd at
folk kunne "gå an". Om det har denne betydningen må man nesten oversette det litt annerledes enn
"greie seg"? Da blir de kanskje mer sånn: I hverdagen er vi sånn passe, i hverdagen kan vi tåles,
... passer vi innn -?

Det er en del andre steder i diktet som er litt tåkete for meg.

Og tia går i båregang, det huske opp og ned,...?

Og tiden går i bølgegang? Kan noe "gå" i bølgegang? Og hva gjør det i så fall? Og hva med "det huske
opp og ned"? Og "og av og tel så føle vi at ennå er vi med!": hva menes her med det å være med? At
de klarer å følge med sånt mentalt sett eller at de får lov å være med (i samfunnslivet)?

"Får sea" virker fortsatt gåtefult for meg. Skjønner nå hva du mener Geissler. Som i "får seia". Da
kunne det også vært "Vi får seia, det ..." @Lidarende: jeg tolket "får" jo også som "for", men
Geisslers tolking virker mer overbevisende for meg nå. Jeg lurer litt om det passer in med "for
siden" her... For siden det gikk bra for oss, knelte vi foran presten -? Hm...kanskje. Men i så fall
måtte da ikke setningene kommet i denne rekkefølge?

"Får sea" er hedmarksdialekt for "får si" (ikke for "for siden"). Meningen er altså: Man får si at det gikk tålelig bra for både meg
og deg (her i livet).

I hårrdågslaget går vi an = her er meningen at vi "går an", altså er brukelige i hverdagsselskap - men i fine selskap har vi ikke
stort å bidra med.

Tiden går jo som kjent, og her går den i bølgegang, altså i bølgende bevegelse, den husker opp og ned. Huske betyr ikke bare
å erindre, men også bevegelse opp og ned (schaukeln).

Gyldenløve var etternavnet på en rekke sønner av flere danske konger født utenfor ekteskap i gammel tid. Minst en av dem var
stattholder i Norge, nemlig Ulrik Fredrerik Gyldenløve (1638-1704). Meningen med "stamtavle fra Gyldenløves dager" er altså
en riktig gammel og fornem avstemning.

Als wir geboren wurden, stieg die Sonne über den Hügelkamm rein und klar,

og rundt om livets navlestreng sto både mor og far.

und um des Lebens Nabelschnur standen sowohl Mutter als Vater,

Og sjøl var vi det nydeligste noen hadde sett

Und wir selbst waren das Niedlichste, das jemals jemand geschaut,

med auer der det blåveis-blå og natta gikk i ett.

mit Augen, wo das Veilchen-Blau und die Nacht eins waren.

Et mesterverk, et lite fenomen!

Ein Meisterwerk, ein kleines Phänomen!

Som midtpunkt lå vi klart som nummer én!

Als Mittelpunkt waren wir klar die Nummer eins!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

og ved fødsel'n vog det fire merker mer,

und bei seiner Geburt wog es zwei Pfund mehr,

og mens vi blingse hit og dit og sikle der vi låg,

und während wir blinzelten nach hier und da und uns der Speichel lief, wie wir da lagen,

var syskenbånet klokt og feste blikket når det såg.

war das Geschwister klug und richtete einen festen Blick, wenn es sah.

Så b'ynte vi å krabbe smått, og jubel'n den var stor

Schließlich begannen wir zu krabbeln ein wenig, und der Jubel, der war groß,

når vi tok fysste skretta inn i fanget hennes mor.

als wir die ersten Schritte unternahmen hin zu unserer Mutter Schoß,

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som tok de fysste skretta æillt i fjor.

welches unternahm die ersten Schritte schon im Jahr zuvor,

Så b'ynte vi på skulen og vi leides to og to,

Dann begannen wir auf der Schule und wurden paarweise geleitet,

i sekken låg ei skrivebok der navna våre sto.

im Ranzen lag ein Schreibbuch, auf dem unsere Namen standen,

Så fekk vi skrive streker, og når boka vår var full,

so bekamen wir Striche zu schreiben und wenn das Buch war voll,

så sto der R og "Meget bra" med stjerner trykt i gull!

so stand da "R" und "sehr gut" mit Sternen gedruckt in Gold,

Hu mor sa: ”Det er itte tel å tru!

Muttern sagte: "Es ist nicht zu glauben!"

Og tenkj på det... dom æ da bære sju!”

Und denkt daran... sie sind da bloß sieben!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som var skolemodent før det fylte fem,

das schulreif war, bevor es vollendete das fünfte Jahr,

og når vi ramse firegangen utanatt og fort,

und da wir das vierer-Einmaleins ratterten auswendig und rasch,

satt syskenbånet vikar når lærinna skulle bort.

saß das Geschwister schon als Vertetungskraft, wenn die Lehrerin musste fort,

I skirenn vart vi mester, det er klart at vi vart gla:

Im Skirennen wurden wir Meister, klar, wir waren froh,

Ei fysstepremie-sølvskje, det er noen ting å ha!

Ein Silberlöffel-Ersterpreis, der macht was her!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister auf Gjövik,

som tok vandrepokal fire år på rad.

das den Wanderpokal gewann, vier Mal am Stück,

Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei.

So knieten wir vor dem Pfarrer und zogen raus auf des Lebens Weg.

Får sea det gikk tålig bra for både deg og meg.

Muss sagen, es ging ganz gut für sowohl Dich und mich,

I hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne.

In Alltagsgesellschaft sind wir leidlich, aber gehen schnell in die Knie,

I fine selskap har vi itte stort å kåmmå med;

In feiner Gesellschaft haben wir nicht groß was, womit wir kommen könnten,

som slektstavle fra Gyldenløves da'r.

wie eine Ahnentafel aus Gyldenlöwens Tagen,

Men så kremte vi og kjæm med det vi har:

Aber dann räusperten wir uns und kamen mit was wir vorzuweisen haben:

For æille har et syskenbån på Gjøvik,

Denn alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som har kontortid og kvitkledt assistent.

das hat Bürozeiten und weißgewandeten Assistenten,

Og sønn hass har så følsomt sinn, så hæinn vil helst bli prest,

Und sein Sohn hat ein so empfindsames Gemüt, so er wird am wahrscheinlichsten Pfarrer,

og dotter hass går "Vetrinær'n", hu er så glad ’ti hest.

und seine Tochter geht auf die Veterinärsschule, sie ist so vernarrt in's Pferd,

Og motet stig og praten går og ingen kæin forstå

und das Selbstbewusstsein stieg und die Rede ging leicht von der Hand und keiner kann versteh'n,

at æille prate like høgt og ingen høre på.

dass alle unvermindert laut sprachen und keiner hörte zu.

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som dom lyt få vise fram og lufte nå.

welchselbiges sie sollten vorweisen und enthüllen jetzt.

Og tia går i båregang, det huske opp og ned,

Und die Zeit vergeht im Wellengang, es schaukelt auf und nieder,

og av og tel så føle vi at ennå er vi med!

und ab und an so spüren wir, noch gehören wir dazu!

Som da vi fylte runde år, det sto om øss i bla',

So wie bei unsrem rundem Geburtstag es stand um uns in der Zeitung,

og sjefen for bedrifta høll en tale der hæin sa

Und der Chef vor der Belegschaft hielt eine Rede, in der er sagte,

non takkens ord av hjertets dype trang

ein paar Dankesworte aus des Herzens tiefer Eng,

tel øss som hell bedrifta hass i gang.

an uns, die wir hielten seinen Betrieb im Gang.

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Doch ein Jeder hat ein Geschwisterkind in Gjøvik,

som fekk audiens hos Kongen året før!

das bekam Audienz beim König im Jahre zuvor!

Og går vi daglig kveldstur neått mjølkerampa vår,

Und wenn wir täglich gehen Abendtour runter zu unserer Milchkannen-Rampe,

går syskenbånet fjelltur og er fæmognitti år!

geht das Geschwisterkind eine Bergtour und ist 95 Jahre alt!

Ja, helt tel vi ligg kistekledt med granbar rundt en tram,

Ja, ganz bis zuletzt, wenn wir im letzten Hemd liegen und Tannenzweige Eingangspodeste zieren,

så er det inga trøst om hele slekta møte fram.

so ist s doch kein Trost, wenn die ganze Sippe ihre Aufwartung macht,

Så sæint vi har et syskenbån på Gjøvik,

wenn wahrlich wir haben ein Geschwisterkind aus Gjøvik,

- et som bære sende kræins og telegram...

eins, das bloß sandte Kranz und Telegramm.

Vanvittig vanskelig å oversette til tysk. Det er selvsagt et grusomt tysk, det som står ovenstående.
Men jeg gjorde ikke engang et forsøk å oversette det til et mer idiomatisk tysk i og med at jeg i så
fall hadde måttet forandre selve innholdet av teksten. Hele diktet kaster et skjær over hvor
vanskelig norsk kan være for en tysker trass i språkenes store beslektedhet. Dette fordi norsk er så
idiomatisk, bilderikt et språk.

Mange takk Lidarende, Mestermann og Geissler for forklaringene gitt!

Det er alltid morsomt å se at et godt dikt kan inspirere til så mye og grundig språklæring og med så stort utbytte som du har
hatt. Dette diktet har du forstått helt og tatt til deg. Et par små feil, men virkelig ikke mange:

”Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik” (wiederholend) = alle haben ein Geschwisterkind (od. Cousin) in Gjøvik.

”…und wurden paarweise geleitet”. I originalen: Og leides to og to. Her er meningen at to og to barn leide hverandre, altså
holdt hverandre i hendene.

”…das den Wanderpokal gewann, vier mal am Stück.” Er usikker på den tyske formuleringen her. Meningen er at
søskenbarnet vant vandrepokalen fire år etter hverandre. Gjør man det, får man etter tradisjonen beholde pokalen.

I neste vers gjør Alf Prøysen en subtil, men viktig endring av verbenes tid. Han går over fra å tale i fortid om barndommen og
oppveksten, og begynner å snakke om voksenlivet i presens, slik det arter seg for diktets forteller, som ikke er et ”jeg”, men et
”vi” – et mesterlig grep, for øvrig, idet ”vi” betegner ”oss alle”, altså den gjennomsnittlige massen, mens søskenbarnet er
eneren.

Det skal altså være i presens:
”Aber dann räuspern wir uns und kommen mit was wir vorzuweisen haben”
” …und das Selbstbewusstsein steigt und die Rede geht leicht von der Hand und keiner kann versteh'n”
”…dass alle unvermindert laut sprechen und keiner hört zu.”
”…welchselbiges sie sollten vorweisen und enthüllen jetzt” – her skal det være presens. Originalens ”lufte” betyr her gassi
gehen. Vi lufter hunden (= går tur med den). Å lufte noe betyr på norsk altså i denne sammenheng og i overført betydning
”vorzeigen”.

Det er ellers ikke så lett å se forskjell på nåtids- og fortidsformer i Prøysens dialekt. Eksempel:
å prate = å prate
vi prate = vi prater
vi prata = vi pratet

”…ein paar Dankesworte aus des Herzens tiefer Eng ”. Med ”trang” menes ikke her tysk ”eng”, men ”Drang”. Han føler i
hjertet en dyp trang til å si noen ord.

Siste to linjer skal være:

So lange wir ein Geschwisterkind aus Gjøvik haben,
eins, das bloß Kranz und Telegramm sendet.

Med ”så sant vi har” menes her ”så lenge det er slik at vi har”. Og igjen: Presens.

Meget bra. Gratulerer!

Du har tilmed rett i forhold til den tyske oversettelsen med "am Stück". Skjønt jeg visste hva "på rad" betyr tydde jeg til en oversettelse som ikke er så helt bra faktisk.

Jeg mener fortsatt at det ikke er helt feil med "am Stück", men det passer sannsynligvis ikke helt. "Am Stück" betyr omtrent enten "ikke oppstykket", "i ett stykke" eller "uavlatelig", "uavbrutt", "i et eneste kjør".

Det passer ikke helt siden man jo ikke kan ta vandrepokalen "i ett eneste kjør" eller uavlatelig på en måte. For det ligger jo et helt år mellom seirene - ?

På den annen side ville man vel antakelig også med noe velvilje på norsk godkjent en setning "som han vant vandrepokalen i ett eneste kjør" eller "...uavlatelig" - ? Dette er omtrent like gale på norsk som dette "am Stück" - ville jeg sagt.

Men bedre ville sikkert "4 Mal nacheinander" eller "4 Mal in ungebrochener Folge" vært, tror også jeg. Visste ikke at man fikk beholde vandrepokalen i et slikt tilfelle.

Det ante meg at dette "kremte" var presens. Men jeg fikk det bare ikke til å stemme med "kjæm" siden jeg er vant med "kjem" som preteritum i nynorsk / dialekt. Det er som du skriver vanskelig med disse tidsformene i ulike dialekter.

Slik du forklarer den dypere betydningen av å "lufte" her ville man kanskje bedre brukt "hausieren gehen" på tysk. "som dom lyt få vise fram og lufte nå" - "das sie jetzt vorzeigen sollten und mit dem sie jetzt hausieren gehen sollten."

Duden forklarer "hausieren gehen" slik: https://www.duden.de/rechtschreibung/hausieren 〈in übertragener Bedeutung:〉 (umgangssprachlich abwertend) mit etwas, einer Geschichte, einer Idee hausieren [gehen] (überall aufdringlich von etwas sprechen; etwas allen Leuten erzählen)

Det er selvsagt ikke det samme som å "lufte hunden" - men det er vel ganske nær meningen å prate overfor alle om samme sak i en påtrengende måte ...

Gitt at linjen a = 2 og linjen b = 4 ...
Gitt at Petter er 34 år og hans sønn 4 år, hvor gammel var Petter da hans sønn ble født?

Vi snakker også på norsk om gitte forutsetninger.

Minner om en historie jeg har nevnt her inne et par ganger tidligere, om Sophie Wigert, som var De's med alle
utenom nære venner og familie. Hennes begrunnelse var preget av selvinnsikt: "Jeg kunne så lett komme til å si 'du,
din dritt' til et medmenneske, men aldri 'De, Deres –'!"

(Dr.) Wowi

Så vil jeg jo også legge til at den i den tiden man sa De til hverandre også på norsk, virket ikke dette spesielt stivt
eller formelt eller u-hjertelig. "Åssen går'e med Dem, 'a, Olsen?" "Evviser'i", "Skarri ha no' mer før vi stenger?"

Det går an å være like hyggelig mot folk også om man sier De/Sie; ofte betyr nok det at det virker høfligere. Litt
distanse er ikke nødvendigvis dumt, tvert om gjør det ofte ting enklere og mindre "direkte". Høflighet betyr jo ofte at
man er indirekte, omsvøpsfull, og det er ikke så dumt når det er formmessig grunnlag for dette i språket. Det betyr
jo ikke at man ikke kan være høflig også på norsk, selv om vi bare sier du. Men jeg synes det er enklere å sortere ut
på de språkene jeg kan der det finnes en høflighetsform.

Jeg tror at Bjørn misforstår flere ting på en gang, når han påstår at skilnaden mellom "du"
og "Sie" er udemokratisk eller at den uttrykker ulikheter mellom mennesker. Det gjør den
ikke.

Det var jo ikke så uvanlig at "øvrigheta" forventet mer formell respekt enn folk flest ellers. ("Av veien, for her kommer sjølveste presten!") Mange nordmenn har nok i mange situasjoner opplevd en grad av "underkastesle"/underordning, når de følte at de måtte ty til De-formen og ikke bare kunne snakke vanlig til folk de oppfattet hadde høyere rang.

Det ville for øvrig vært fullt mulig for fru Wigert - og andre - å si "De er en dritt!", og med det å skape ytterligere en grad av avstand som i gitte situasjoner kan øke fornærmelsen.

Jeg møter ofte fremmede mennesker i svært formelle situasjoner. Min overbevisning er det ikke er den ytre formen på språket som avgjør opplevelsen av høflighet og respekt. Det er forankret mer i det semantiske innhold, kroppspråk osv. Men, selvfølgelig, lever man i en kultur hvor de ytre formene tillegges vekt som kjennetegn på respekt mv, så blir det jo en selvoppfyllende greie å etterleve slike former.

(Hvis jeg skulle be våre tyske venner om språklig omlegning, så hadde jeg for min del prioritert :
a) mere konsekvens i kasus-morfologien
b) å flytte verbene en god del frem i setningene.

Ad b): Husker fortsatt med humring en simultantolk fra tysk til engelsk i et internasjonalt forum, som ble taus over en lengre stund inntil the brast for henne: "Get to the damn verb!")

Akel (N)

Forøvrig synes jeg du foretok en tilsnikelse da du skrev: "Og jeg vil gjerne oppfordre våre tyske venner til å beholde Sie-formen, slik at man kan opprettholde litt avstand i språket. Overdreven formalitet er jeg ikke tilhenger av, men det er ofte greit å være i en språksituasjon der man markerer skille mellom dem man kjenner og dem man ikke kjenner. Den skandinaviske hei-på-deg-mentaliteten har sin sjarme, men kan også virke litt nærgående og slitsom, og lite vennlig, spesielt når den blir redusert ytterligere, gjerne til et "hei døh", eller rett og slett bare: "døh".

For å fjerne høflighetsformen i tiltalen (som jo for øvrig eksisterer i flere språk enn bare tysk), innebærer på ingen måte nødvendigvis at man samtidig blir "Hei på deg!" med alle. Respektfull tiltale og etterfølgende konversasjon er ikke avhengig av De.

Det er heller ikke nødvendig med De for å markere avstand. Avstand markeres etter mitt syn først og fremst med graden av personlige aspekter som blandes inn i en samtale (hvor nært inn på våre personlige sider slipper vi andre, og hvor nært inn i andres personlige sfære forsøker vi selv å trenge på?). Grad av avstand markeres også med hva slags "friheter" vi tillater oss i forsøk på å bruke humor, familiære former osv.

De fleste av oss fikser dette greit i hverdagen uten lenger å bruke De, men jeg noterer meg da at du sliter litt her, Mestermann. (Der har jeg mere forståelse for Nansen og Johansen der de lå en vinter sammen i samme sovepose. Skulle de klare å bevare noe som helst avsondrende identitetsgrense, hadde de vel knapt noe annet enn De igjen.)

Og til 1321: "Jeg snakker ulikt med ulike slags mennesker, hvorfor ikke da tiltale dem ulikt?" Vel, spørsmålet kan jo like gjerne formuleres omvendt: "Jeg snakker ulikt med ulike slags mennesker, hvorfor også i tillegg tiltale dem ulikt?"/

For min del ser jeg at språket og referanser til den sosiale konteksten gir meg rike muligheter for å gi de nødvendige signaler langs en glidende skala, med hensyn til grad av nærhet og respekt. Ved å ha et formelt språkmerke som plasserer mennesker på den ene eller den andre siden av dette særlige kjennemerket, skaper man noe som for meg er et unødvendig og kompliserende brudd i dette kontinuumet. (De fleste av oss er vel klar over hvem vi er venner med eller ei, uten at vi trenger å markere det med å si det høyt hele tiden.)

Men, språk og kultur henger sammen. Den tyske kulturen er nok mye mer hierarkisk og subordinerende enn den norske, og det er ikke til å forundres over at dette får språklige uttrykk. Og så får den enkelte ved krysningspunkter mellom kulturene til enhver tid velge hvilken kultur man der og da føler sterkest behov for å innordne seg under – noen fasit gis det nok ikke her.

Akel (N)

Lemmi

Nå er nok ikke dette hele forklaringen, for tilsvarende har jo skjedd i Sverige og Danmark. Det har nok med selve
samfunnsutviklingen å gjøre. Det er selvsagt klart at man kan oppføre seg pent uten å ha De-formen som redskap.
Men personlig synes jeg allikevel at et aspekt ved språket, en mulighet, går tapt. Jeg er ikke uten videre enig i at det
formelle kjennemerke for avstand skaper et "kompliserende brudd i dette kontinuumet", som Akel skriver. Jeg synes
at det er praktisk, og dessuten litt stilig. Uten at man dermed behøver å drive det så langt som Nansen og Johansen,
som som kjent ble dus på julaften (eller var det nyttårsaften?) etter å ha ligget mange måneder i samme sovepose.
Det får være grenser. Lemmi nevner situasjonen i Spania, og det er relevant i forhold til det å foreta en aktiv reform. I
Frankrike og Italia står høflighetsformen derimot fremdeles forholdsvis sterkt, som i Tyskland. Jeg ville reagert om en
butikkansatt i et av disse landene tiltalte meg med "tu", på samme linje som jeg ville mislikt å bli kalt "du" i en tysk
forretning; dette har med forventninger å gjøre. De samme forventninger som motstanderene av du-tiltalen i Norge
reagerte på bruddet av, selvsagt.

Så jeg tror nok at denne utviklingen går sin gang, helt av seg selv. Noen aktiv reform er neppe nødvendig. Men jeg
liker den språklige muligheten forskjellen mellom "du" og "Sie" gir på tysk, og jeg ville bedaure det sehr, hvis den ble
borte.

Lemmi

Dessuten har Geissler rett, det er ikke forpliktende.

T-en er aldri stum i former som kunnet, måttet, villet osv.

Attributivt brukes partisippet bare i intetkjønnsform: En villet gjerning, et hørt utsagn. For "kunnet" kommer jeg
ikke på noen sammenheng der partisippet brukes attributivt. Det tyske "gekonnt" må oversettes med dyktig,
skikkelig gjort, godt gjort o.l.

Skriver jeg at jeg står der, så står det der.

Og det gjør det og. Du må bare se riktig etter. Jeg brukte riktignok appen til UIB på mobilen. Og der står det nøyaktig sånn som jeg har beskrevet det når man trykker på "BØYING"-knappen...

22:11 og tidligere har helt rett. Det står faktisk under bøyning av kunne på bokmål, at hankjønns- og
hunkjønnsbøyningen perfektum partisipp er "kunne", mens intetkjønnsbøyningen er "kunnet".

Det gir allikevel ingen mening. På bokmål bøyes "kunne" slik, og bare slik: kunne - kan - kunne - har kunnet. Noe
annet perfektum partisipp enn "kunnet" finnes ikke.

På nynorsk er bøyningen slik: kunne - kan - kunne - har kunna. Heller ikke på nynorsk er det kjønnsdelt bøyning i
perfektum partisipp, og det eneste perfektum partisipp er "kunna".

Dokpro er som vanlig gåtefullt. Jeg har forsøkt å sette sammen teoretiske setninger der "har kunne" eller "er
kunne" eller "en kunne person" eller andre attributive kombinasjoner skulle ha gyldighet. Det er så langt jeg kan
se, ikke mulig.

Den eneste forklaringen jeg kan komme på, er at Dokpro forutsetter at brukerne allerede vet at
"intetkjønnsformen" "kunnet" er det eneste gyldige perfektum partisipp i praksis, og at den oppgitte
felleskjønnsformen "kunne" er abstrakt eller teoretisk, og bare eksisterer iht. arkaisk grammatikalsk mønster. På
ny viser altså Dokpro at dette ikke er en ordbok for vanlige brukere, men en ordliste for norskfilologer. Man kan
nemlig ikke bruke den for å få vite hva som er korrekt bokmål eller nynorsk. Man må ha universitetsutdannelse
først.

"Takk for at du meldte ifra om dette. Jeg får samme feil i iOS-versjonen av appen. Det
skal være akkurat samme informasjon i nettutgaven av ordbøkene og i appen, så her er det
helt klart noe som ikke stemmer. Appen må også kunne håndtere tomme felt. Vi må se nærmere
på problemet, men vi håper å få retta det opp så snart som mulig."

har du noengang skrelt reker på tysk ?

Lemmi

Lemmi

Das Forum ist sehr gut von Suchmaschinen indiziert. Wenn man bei den Suchmaschinen suchwort +size:www.heinzelnisse.infoforumpermalink eingibt, findet man fast alles (ausser den letzten 12-24 Stunden).

Heiko

Men jeg skal gjerne svare på dine spørsmål så godt jeg kan. Så får vi se om noen ekte nordmenn har noe å utsette.

Norge ville jeg skrevet med stor bokstav. Og det heter ikke "det gir" på norsk. Bruk heller "det finnes" - "es finden sich" - det er veldig gjengse.

Istedenfor "at ikke noen" ville jeg foretrukket "at ingen". Du skriver jo heller ikke "dass nicht jemand" på tysk, ikke sant?

"Hvordan" er utelukkende et interrogativ-pronomen, ikke også en "Vergleichspartikel" som "wie" på tysk. Bruk heller "slik" eller "som". Og så var det ordstillingen. Hva skulle "man det skriver bokmål" bli for noe? Dette ville man jo ikke sagt på tysk heller?

Betyr det (at) ingen snakker bokmål slik man skriver det? (eller: Betyr det at ingen uttaler norsk på samme måte som det skrives?)

"Fordi i" høres litt grusomt ut i mine ører. Men det er jo kanskje fordi det er grusomt på tysk også. "Weil in meinen Lehrbüchern sie sprechen like Menschen in Oslo" ville Du vel heller ikke sagt på tysk? Det burde helst bli noe som for eksempel:

For i lærebøkene mine snakker de som innbyggerne i Oslo gjør. Denn (und nicht "weil") in meinen Lehrbüchern sprechen sie wie die Einwohner in Oslo. Forresten: Hvordan kan "de" snakke i en bok? Og hvordan kan du vite hvordan "de" snakker i "Uschlu" når du har nettopp begynt å lære deg norsk?

Hva mente Du med "og på norsk tale filmer"? Det høres jo litt rart ut når en leser den setningen høyt for seg. Mente Du å si: "Og er det slik at alle snakker dialekt i norske filmer?"

Den måten Du skriver på er jo artig. Den virker nesten for meg litt sånn om en nordmann hadde forsøkt å skrive forsettlig feil på norsk etter et forespeilet tysk talemønster.

Men jeg skal svare på spørsmålene dine allikevel. Mange Nordmenn snakker en eller annen slags dialekt i Norge. Der finnes både mange og veldig forskjellige dialekter.

For eksempel i Valdres med en helt særegen grammatikk eller på Vestlandet hvor "de" snakker en av de fineste dialektene i hele Norge - som ligner litt på tysk forøvrig når det gjelder melodien i uttalelsen.

På Østkanten snakker "de" derimot litt sånn rart. De sier for eksempel "Andersch" istedenfor "Anders" som det egentlig skal uttales på ordentlig norsk. Og så sier de for eksempel "kojrd" når de mener "kort" istedenfor "kochht" som det ville blitt uttalt på vestkysten.

Og riktignok så snakker "de" helst "østnorsk" på TV siden sentralen av NRK står i Oslo og "de" helst vill eksportere sin måte å snakke på til det øvrige landet. Hvilket som med jevne mellomrom skaper stor forargelse hos alle "de" andre som heller ville hørt sitt eget mål på skjermen. Men sånn er det bare.

I Norge er det to offisielle, norske skriftspråk, bokmål og nynorsk, som begge har stor grad av valgfrihet.

Bokmål er det skriftspråket som tradisjonelt minner mest om den norsken man snakker i de store byene, mens
nynorsk er basert på dialektene i Vest- og Syd-Norge. Men det er en vesentlig forskjell: Bokmålet ligger nærmest
det tradisjonelle, felles dansk-norske skriftspråket, mens nynorskens skriftlige tradisjon er yngre. Det finnes for
eksempel ingen store dagsaviser som har nynorsk som redaksjonelt språk.

Så vel innenfor de forskjellige landsdelene i Norge som innenfor de forskjellige byene, finnes det dialekter. Mange
velger å snakke dialektene sine, mens de skriver enten bokmål eller nynorsk. Men det betyr ikke at det ikke finnes
noen som faktisk snakker bokmål. Spesielt i utdannede samfunnslag i byene vil du finne et talespråk som i praksis
er identisk med bokmåls-normalen.

Det finnes derimot ingen normert uttale-standard for bokmål (og heller ikke for nynorsk). Bokmål kan uttales med
forskjellige tonefall, med eller uten skarre-r, med forskjellig betoning av visse ord, alt etter hvilken hvor den som
snakker kommer fra. Men det er altså ikke riktig at bokmål ikke snakkes av noen. På tysk kan man snakke høytysk
med preg av sydtysk eller nordtysk tonefall, men det er ordvalg, grammatikk, stil og syntaks som avgjør om det er
høytysk, ikke selve tonefallet. Slik er det også på engelsk, der det er fullt mulig å snakke korrekt med f.eks. skotsk
tonefall. På britisk engelsk har man imidlertid også begrepet "R.P.", som står for "received pronunciation", det
som tidligere kaltes "The Queen's English", også kjent som BBC-engelsk. En slik uttalenorm har vi ikke på norsk
bokmål, men i gamle dager pleide man gjerne å regne tonefallet og uttalen i Oslo vest som de mest normative. På
grunn av Oslos dominans i mediene, hender det at man kaller denne uttalen for NRK-bokmål eller P2-norsk, etter
kulturradiokanalen Program 2 i NRK. Denne uttalenormen er dominerende ikke bare innenfor bokmålet i radio og
TV, men også innenfor akademia, innenfor rettsvesenet og i embetsverket, innen forlagsverdenen og innenfor det
tradisjonelle borgerskap. De bokmålstalende i Bergen by har derimot alltid hatt sin egen uttalenorm, i konkurranse
til Oslo.

I tillegg er det som nevnt slik at det er stor valgfrihet innen de to norske språkene. Innenfor korrekt bokmål kan
man derfor også tale helt korrekt bokmål med mer dialektnære former, eller også med mindre dialektnære former.
Det forblir allikevel korrekt bokmål.

Grenseoppdragningen mot dialekt er altså flytende. Det er nok sjeldnere at du finner noen som snakker rent,
stilisert nynorsk. I mange år har parolen blant nynorskbrukerne vært: "Tal dialekt, skriv nynorsk". Så på nynorsk er
grenseoppdragningen mellom dialektalt talemål og normert, nynorsk talemål, enda mer flytende.

Norsk er preget av en stor dialektvariasjon, å snakke dialekt regnes for prisverdig, og nordmenn flest pleier å se
på dette som en identitetsskapende berikelse av språket. Samtidig gjør det situasjonen forvirrende. Både for dem
som skal lære seg norsk og for norsklærere som skal forsøke å lære barna et normativt, skriftlig norsk.

I NRK (norsk, statlig radio og TV) og i norske filmer og drama-serier vil du høre at folk snakker alle slags dialekter.
Det kan virke veldig forvirrende. Inntil nylig var det en regel i NRK som bestemte at f.eks. nyhetsoppleserne skulle
bruke enten normert bokmål eller normert nynorsk, men ikke sin dialekt. Denne regelen har man nå gått bort fra.
Allikevel er det fremdeles slik at den i praksis oftest blir fulgt.

I NRKs sendinger vil du nok høre at et flertall snakker sitt bokmål med østnorsk aksent, i praksis aksent fra Oslo.
Det har demografiske årsaker. Det er i Oslo og området rundt Oslo at nesten 1/4 av landets befolkning bor.

Jeg har to eksempeler. Først er fra Kung Fu Panda 2
https://www.youtube.com/watch?v=c1yApY0nrWo
og andere er fra "De utrolige"
https://www.youtube.com/watch?v=Qht3SDDytII

Hvilke dialekter snakker dem på filmer? På meg det høres ut som Oslo dialekter.

Hilsen Bjørn

Du må unnskylde om svaret mitt kanskje var litt for direkte.

Jeg kom litt i stuss om ikke Du kanskje forsøkte å drive litt gjøn med meg ;-) ved å etterape meg på en litt parodierende måte.

Ikke det at jeg hadde hatt noe i mot det. Men i så fall hadde det måttet være adskillig bedre enn som dette. Skjønt jeg og både snakker og skriver ikke alltid helt rett norsk - som ikke Du gjør heller - så har jeg nå da allikevel kommet meg på et litt høyere trinn muligens 8-?

Men det er noe du bare hadde kunnet forstå hvis du hadde fulgt med her i en litt lengre tid. Hvilket Du antagelig ikke har.

Om Du hittil blot har forsøkt å lære deg norsk autodidaktisk ved hjelp av en lærebok og en CD så syns jeg, Du er ganske flink til å skrive norsk. Det går nå i hvert fall godt an å forestå mesteparten av hva du skriver.

Jeg ville ikke brydd meg så mye om målstriden eller spørsmålet om den rette dialekten.

Om du lærer deg norsk på konvensjonell vis med lærerbøker og ved å høre på CD og ved å se på filmer og TV, osv., så vill Du uansett - om Du vill eller ei - ikke få med deg mye annet annet enn "østnorsk" eller dialekt fra "Uschlu".

Det er dessverre den dominerende språkformen på TV, siden de som lager TV og filmer i opprinnelse hovedsaklig kommer fra østkanten. Og siden de er overbeviste om, at det er deres måte å snakke på, som er den "rette" (eller "dannete") måten. Hvilket selvfølgelig alle tror om sitt mål.

Jeg samtykker ikke helt med Mestermann at dialektene er like utbredt i norske filmer som de er i selve landet. Ikke bare i TV-sendinger men også i norsk film dominerer - østnorsk. Det må en bare finne seg i. Og det er jo for såvidt norsk, det også ;-).

Lær Du deg bare norsk på konvensjonell måte - altså bokmål i østnorsk talemåte - så kan du jo velge dialekten - du foretrekker - senere. Om du skulle leve en stund i Norge for eksempel. For eksempel et sted der det er fint i Norge som i Bergen eller kanskje også Trondheim (hvor jeg aldri har vært før selv).

Begge filmene Du peker til er forresten på østnor"sck" - naturligvis.

Om du har lyst til å høre en scene med bergensk så kan Du lytte til denne episoden her:

https://youtu.be/38URbAhJUu0

Både den kvinnelige og den mannlige skuespilleren snakker bergensk. Den mannlige skuespilleren stammer også etter fødsel og oppvekst ifra Bergen og for tiden er det han som regnes å være blant de allerbeste skuespillerne i hele Norge.

Hilsen

Bjørn

Når skuespilleren spiller seg selv, da blir det bergensk: "Så eg ser plutselig inn i trynet på en lege - en fyr i min egen alder... (bei 3:33) Hier wird es also "leehhgäh" ausgesprochen.

Når skuespilleren noen sekunder senere spiller selve legen og gjengir hva han sa, da blir det: "Men Du er jo 'kke läääähhgäh. Du er jo skuespiller..."

Vergleiche auch die unterschiedliche Aussprache von "lære".

Ostnorweger lieben aus mir unerfindlichen Grunde das Wort "lære". Kaum eine norwegische Fernsehdokumentation, in der das Wort nicht mindestens einmal vorkommen muss.

Ostnorwegisch wird lære dann in etwa so ausgesprochen: läähhhhre. Die Westnorweger sagen dazu ganz unprententiös: "lehhhre". Auch im Westnorwegischen ist es nicht das glockenhelle "eh" das wir aus dem Deutschen kennen, sondern etwas tiefer in der Tonlage. Aber im Ostnorwegischen rutscht das gleich zwei Oktaven in den Keller - deutlich tiefer noch als selbst das Ä im Deutschen ausgesprochen wird.

Hvilke dialekter snakker dem på filmer? På meg det høres ut som Oslo dialekter.

"Richtiger":

Hvilken dialekter snakker de i disse filmene? For meg høres det ut som dialekter fra Oslo.

Was mich etwas verwirrt, ist die Satzstellung in Deinem Norwegisch. Wieso "For meg det høres ut..." und nicht wie im Deutschen (und wie hier richtig im Norwegischen) "Für mich hört es...". Das ist doch die komische englische Satzlogik "To me it looks as if...." ?

@Bjørn:
Da er det blitt ennå riktigere nå altså ;-).

Jeg tror faktisk tilogmed også dette er et pent eksempel for forskjellene mellom dialektene i norsk.

Jeg er ikke 100% sikker, men jeg tror det heter "hvilken" og ikke "hvilke" i flertall på bergensk. Akkurat som det vel også heter mangen og ikke mange i flertall.

Så "mangen ganger" mener jeg å ha hørt nordmenn i den norske delen av familien si "mangen ganger" at jeg ikke kan forestille meg å si noe annet enn "mangen ganger". "Mange ganger" er derfor helt klart feil. I mine ører.

Jeg fant noe om dette her:

http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1593254/tittel/mangen-vs-mange

hvor det også diskuteres om det er "mangen" eller "mange" på vestlandsk mål.

Du ser - det er jaggu ikke lett - dette med dialektene i Norge. Det er ofte slettes ikke så lett å si hva som er feil eller ikke.

Jeg kjenner ikke tysk bibeltekst godt nok til å gjennomskue hvilket bibelsted uttrykket "in jemanden fahren" kan
ha oppstått fra. Kanskje det er noen andre som vet?

Ditt spørsmål kan jeg unntaksvis svare selv på :-).

I en litt gammeldags måte er det snakk om at den "hellige Ånd kjørte i menneskene" - Der heilige Geist fuhr in die Menschen.

En kan også bruke dette ordet negativt om onde ting som "kjører" i mennesker - tenk på skrekkfilmer ;-).

Jeg går ut i fra at faren til Heinzelnisse tenkte på dette spirituelle, religiøse bakteppe når han oversatte beånde med "in jemand fahren".

Men jeg tviler på om det er god oversettelse. Beåndet den Hellige Ånd menneskene på norsk?

Ikke vet jeg. Men selv om han så gjorde, ville jeg foretrukket "inspirieren, geistig befruchten" som oversettelse.

At Den hellige ånd kjørte inn i menneskene, tviler jeg på. Kjøre kan man bare bruke om kjøretøy: Bussen kjørte inn
i bilen foran... Å kjøre inn i noen, betegner altså en trafikkulykke. :-)

Men Den hellige ånd kan fare inn i menneskene, eller ta bolig i dem, eller fylle dem.

I den nyeste bibeloversettelsen heter det i Ap.gj. 2,4.: "Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å
tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne."

Ingen bibeloversettelse fra de siste 100 årene bruker uttrykket "beånde", noe sted i teksten.

Så her er "in jemanden fahren" feil som oversettelse av "beånde".

Die letzte Alternative ist seltener und eine ironische Bedeutung. Erkennbar am Ton, im Text vielleicht an andere Hilfsmittel, wie zum Beispiel Ausrufezeichen oder "være så god".

Paradebeispiel: Nei, du får vær så god spise opp maten din, gutt!

http://www.google.de/search?q=%22fikk+reddet+seg%22&oq=%22fikk+reddet+seg%2...

Likevel skal ikke jeg påstå at de ynkelige tydningsforsøkene mine er rette.

"Han fikk ryddet bopelen sin før besøket inntraff"

Kan ikke en setning som den ovenstående bety:

• Han rakk å rydde bopelen sin selv før besøket inntraff.
• Han lot bopelen sin rydde før besøket inntraff.
• På en annens foranledning ble bopelen hans ryddet før besøket inntraff.

Jeg mener nesten at alt dette kan være innbefattet i et utsagn som dette alt ettersom kontekst. Er det helt feil?

Hyggelig dag!

"Jeg fikk ryddet huset før jeg fikk besøk" vil vanligvis bety at jeg ryddet huset selv, ikke at jeg lot det rydde av
andre eller at en annen lot det rydde. Selv om setningen forsåvidt er tvetydig, er det jo vanligvis slik at man selv
rydder huset før man får besøk. Det er den ene grunnen. Den andre ligger i at "få" kan brukes på svært mange
måter. I en setning som den ovennevnte vil det bety det samme som "å rekke" eller ha anledning til.

Jeg fikk ikke ryddet huset før dere kom = jeg rakk ikke å rydde huset før dere kom
Jeg fikk ikke skrevet søknaden i dag, heller = heller ikke i dag rakk jeg å skrive den
Jeg fikk sendt brevet før klokken 17 = jeg rakk å sende det innen kl. 17
Jeg får ikke hentet barna i barnehagen, kan du gjøre det for meg? = jeg rekker ikke å hente dem i dag, kan du
hente dem for meg?
osv.

Å få bygget et hus eller få tatt et passbilde er setninger med en annen betydning av å få: Her brukes "få" om noe
man lar gjøre, eller som blir gjort for en:

Jeg fikk bygget et tilbygg til huset = det ble bygget på min foranledning
Jeg må til frisøren og få klippet håret = frisøren skal klippe håret mitt
Han fikk benet amputert etter ulykken = kirurgene fjernet benet hans
osv.

Her ser man jo godt at det er helt avhengig av sammenhengen hva det betyr....

Nansen ließ (sich) ein spezielles Schiff bauen, ...

Gruß
Birgit

"Her brukes "få" om noe man lar gjøre, eller som blir gjort for en".

Das zeigt ja gerade die extreme Flexibilität des Ausdrucks *få + PPP":

...ließ bauen
...bekam gebaut
...schaffte es, zu bauen
...durfte bauen

Når det gjelder ditt andre sprøsmål, så er svaret litt avhengig av konteksten.
Hvis du gir et referat at hva du har gjort, vil jeg si f.eks: "Jeg har jobbet på flere steder i xyz. Der jobbet jeg med [min fagspesialitet]."

Du kan også si f.eks. "I perioden 2000X-200Y jobber jeg på flere steder i ...."

Hvis du bare sier "Jeg jobbet ...", uten at setningen ellers inneholder noen slags eksplisitt eller implisitt tidsmessig referanse, så blir det tidsmessig hengende litt i løse luften for leseren.

F.eks. vil "Jeg jobbet først på flere steder i ..... Deretter ..." være OK, fordi det blir satt inn i en tidsekvens.

Akel (N)

I dette tilfelle, siden du skal beskrive noe du har gjort, blir det også riktig å skrive "Jeg har jobbet..."

Men det er altså vanlig å bare si "han måtte sy et sting ...", og da er det underforstått at de fleste ikke gjør den slags selv, men får noen andre, kompetente til å gjøre det for seg. Dersom man derimot skulle angi en nødssitusjon der noen må ta tråden i egen hånd, ville man presisere denne uvanlige situasjonen ved et lite tillegg: "han måtte selv sy et sting ...".

Akel (N)

Her kan du kanskje bli litt forvirret når man retter en tale mot en bestemt person, og da beskriver dette med at talen er "til" denne personen. Altså f.eks. "Lyden ble så lav, så jeg klarte ikke å høre noe av talen til Kari". Her er det uklart om det var Kari som holdt talen selv, eller om det var en annen person som holdt en tale rettet til Kari.

Akel (N)

Lemmi

"Dem Abbas seine Rede", altså det vi kaller garpegenitiv eller litt nedsettende for barnegenitiv, er formen som kom
inn i norsk med hanseatene (garpene): Petter sitt hus, Anton sine biler, Petter sine hus sine vinduer. Om man synes
dette er presist og godt norsk blir vel en smakssak, men også dette er utvilsomt en form med lange tradisjoner i
norsk.

Spesielt når man blander garpegenitiv med genitivdannelser med til, eller også med vanlig genitivs-s, eller bruker
formene mange ganger etter hverandre, er det duket for mulige forståelsesvansker: Abbas sin tale til sine tilhengere,
Talen til Abbas sine tilhengere til Abbas, brevet til statsministeren til Stortinget sin komite, statsministeren sitt brev
til komiteen til Stortinget, osv.

2: Figurativ: "Die Rede der Zahlen" = Was zie Zahlen erzählen = was zie Zahlen ergeben.

3: Liv kann auf Norwegisch drei unterschiedliche Dinge bedeuten: Leben, Leib und Taille. Hier ist Taille gemeint.

4. Grundform von tustene ist tust: Büschel.

5: Bald wird sie nur 20-30 Kühe haben.

6: Krok: Hier = Haspe. Figurativ: "Snart er det kroken på døra" = "bald wird die Tür mit der Haspe geschlossen" =
Bald steht etwas vor dem Aus.

7: Talende ist Partizip von tale = reden. Hier: sprechend, illustrierend.

8: Få livet sitt snudd på hodet av noe = dass das Dasein von etwas umschüttet wird. Hier von den Fischen, die
sich den Klimaänderungen zupassen.

9: Doch, es soll eigentlich "om" stehen; es wird aber mehr und mehr üblich, "om" wegzulassen, nach englischem
Vorbild: "We're talking big consequences".

10: Å gi seg = mit etwas aufhören.

Der Text war für mich nicht leicht zu lesen...

"Å gi seg" kan bety begge deler, både å gi opp noe, og å slutte med noe.

Da bokseren hadde gått fem runder i ringen, måtte han gi seg = gi opp.
Da bokseren hadde tapt kampen, bestemte han seg for å gi seg med boksing = slutte å bokse helt.

Da han hadde arbeidet i fire timer, syntes han det var på tide å gi seg = slutte å arbeide.

Gruß
Birgit

Eine Haspe ist ein geschmiedeter Haken mit Spitze zum Einschlagen in Holz
oder Mauerwerk und mit Dorn zum Einhängen von Türflügeln und
Fensterflügeln.

Gruß
Birgit

Kann man "mest talende" hier mit "am aussagekräftigsten" oder "am
anschaulichsten" übersetzen?

@Mestermann:
Leider ergibt deine Erklärung "dass das Dasein von etwas umschüttet wird"
keinen Sinn. Heißt "snudd på hodet" nicht ganz einfach "auf den Kopf
gestellt"?
(Im Übrigen passen sich die Fische den Klimaänderungen "an", nicht "zu".)

Nochmals Grüße
Birgit

Deinen Vorschlag für 2. und für snudd på hodet finde ich sehr gut.

Vindushaspe:
https://www.google.com/search?
q=vindushaspe&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=2ahUKEwiSluvTsu3fAhUBkywKHWYMAfsQsAR6BAgA
EAE&biw=1523&bih=765

"schwäbeln" bedeutet, daß man schwäbisch gefärbtes Hochdeutsch oder schwäbischen Dialekt spricht.

Herzliche Grüße
Birgit

Ich wäre nie darauf gekommen.

Hilsen
Birgit

könnte vielleicht auch: motmæle -t = Widerspruch, Einwand, Widerspruch erheben, angehen?

Vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

Ich mache mal zwei Beispiele mit "dafür sprechen" und "dagegen sprechen":
Das schöne Wetter spricht für eine lange Wanderung.
Das schlechte Wetter spricht gegen eine lange Wanderung.

Könnte man das übersetzen mit:
Det fine/dårlige været taler for/mot en lang tur.

Widersprechen passt hier nicht, also wohl auch nicht "si imot" oder "ta til motmæle". Oder liege ich hier falsch?

Mennesker med lavere sosioøkonimisk status har gjennomsnittlig fem til ti år lavere forventet levealder, og ti til
tjue færre forventede sykdomsfrie leveår enn folk fra høyere sosiale lag.

Det hypotetiske aspektet er vanligvis underforstått når det handler om resultatene av en undersøkelse, som her.
Dersom det hypotetiske aspektet må understrekes, kan det gjøres på forskjellige måter:

Ifølge undersøkelsen skal mennesker med lavere sosioøkonomisk status ha gjennomsnittilig fem til ti år lavere..."
osv.

Deswegen muss man ein bisschen raten: die Endung "-ing" deutet darauf hin, dass es um eine
Herkunftsbezeichnung handeln kann; vgl. "skåning", "totning", "vossing" (jw. eine Person aus Skåne, Toten, Voss).

Gerade die letzte Bezeichnung, "vossing", die ja "vorsing" sehr ähnelt, lud zum weiteren Nachschlagen ein. Die
Gegend um Voss in Westnorwegen, hiess zu den Zeiten des Romans "Vorsaveldi", und daher schliesse ich, dass
"vorsing" eine Person aus dieser Gegend bezeichnet, also kurz: En vossing. 100% sicher bin ich mir nicht, (aber es
würde gut zu Frau Undsets etwas fehlender Begeisterung für Westnorwegen passen!). Vielleicht ergibt sich aus der
Lektüre, etwa woher im Norwegen diese Gestalt stammt.

Eva

In den anderen beiden Sätzen ist das Fragewort ein Objekt (mit wem sie sprach?, was
er sagte?), der Fragesatz hat jeweils schon ein Subjekt (sie, er), das som ist also
nicht notwendig.

Jeg vet ikke om det er mulig å motta tyske radiosendinger som DAB-radio i Norge; det er i tilfelle et spørsmål om
innstilling av mottakeren.

http://www.ndr.de/info/livestream150.html

Online finnes det i tilegg undertekster noen gang
ARD http://mediathek.daserste.de/
ZDF http://www.zdf.de/ZDFmediathek/hauptnavigation/sendung-verpasst?flash=off

finnes også apps fra disse (søkord: zdf, heute, ard, nachrichten)
KIKA er lett å forstå (Kinderkanal - barne TV) :)

alt uten for betale tysk radioavgift ;)

Det er ikke alle sider av kommunikasjoner som blir bedre i den digitale verden, (sukk).
Tidligere hadde jeg flere tyske TV-kanaler hjemme, men etter at Telenor kjøpte opp den lokale kabel-TV leverandøren og i stedet skulle gi oss "fremtidens nettverk", så forsvant de i dass sammen med de 5-6 andre kontinentale kanalene vi hadde.....).