Direkt zum Seiteninhalt springen

Hei. Jeg har et par spørsmål:

1. Hva er forskjellen på 'denn' og 'weil'? Jeg vet at 'weil' innleder en leddsetning, mens 'denn' gjør det ikke. Fins det regler på når hvilken av disse to skal brukes, eller er de ensbetydende, og jeg kan velge en av dem som jeg konsekvent kan bruke?

2. Hva er forskjellen på 'konnten' og 'könnten'?

3. Slik jeg har forstått det er 'telefonieren' et dativverb, og 'anrufen' er det ikke. Hvorfor tar ikke 'anrufen' dativ. På norsk ringer man iallfall til noen.

På forhånd takk.

19.06.09 18:20
1. Jeg tror denn og weil er ganske ensbetydende, men det er forskjell i språkstil. "Denn" blir sjelden brukt i dagligtale.

2. konnten: preteritum
könnten: konjunktiv
På norsk brukes "kunne" for begge deler fordi (hypotetisk) konjunktiv dannes ved forskyvning av verbet i tid.
Kunne De være så snill og hjelpe meg? - Könnten Sie mir bitte helfen?
De kunne ikke komme fordi bilen ville ikke starte. - Sie konnten nicht kommen, weil das Auto nicht ansprang.

3. Jo, det er bare sånn. Jeg vet ikke hvorfor. "rufen" er jo i grunnen det samme ordet som "rope", men det heter altså "rope på en" på norsk og "jemanden rufen" på tysk.

19.06.09 20:10
ad 3)
å betegne telefonieren som "dativverb" er litt utenfor vanlig terminologi. Telefonieren er intransitiv, og et objekt blir lagt til med en preposisjon: ich telefoniere mit dir / ... am Strand / ... beim Kaufmann / ... im Auto
Det er preposisjonen som krever dativ i disse eksemplene. Men andre krever noe annet: ich telefoniere während der Fahrt (genitiv)

anrufen er transitiv og tar akkusativobjekt (de fleste verb med an- er slik, men ikke alle, f.eks. angehören (som er intransitiv))

På norsk ringer man iallfall til noen.
Det har ikke mye med saken å gjøre. Dessuten er det en tvilsom påstand. Det holder at man ringer noen.

Wowi

20.06.09 08:08
At man ringer til noen er ingen tvilsom påstand. Greit nok at man i dagligtale 'ringer noen', men det man egentlig gjør er at man ringer til noen.

20.06.09 13:52
Du får gjerne ringe til noen, det er ikke feil. Men flertallet bruker det uten "til". Prøv f.eks et Google-søk:
"jeg ringte mamma" = 703 (176 sider)
"jeg ringte til mamma" = 158 (33 sider)
Tilsvarende med det nye "Bing": 53 (50) og 4 (4)

Enda større blir forskjellen med søk som "ring meg" og "ring til meg".

Riksmålsordboken har disse eksemplene: ringe fjernvalg, ring meg, ringe til en.

Så påstanden "på norsk ringer man iallfall til noen" er ikke riktig. Det er mange (et flertall) som bare ringer.

21.06.09 02:50, Mestermann no
Enig med Wowi og med 13.52. Det er ikke feil å ringe til noen, men det er vel neppe noen som f.eks. i en sms ville
skrive: "Ring til meg", man både skriver og sier for det meste "ring meg," "ring meg på lørdag," "kan du være så snill å
ringe meg." Videre er det like vanlig å si: "Da jeg ringte ham, hadde han ikke tid til å snakke med meg, men bad meg
ringe ham senere."