Direkt zum Seiteninhalt springen

Hei, jeg har problemer med oversettelsen av tyske uttrykk som inneholder "Viel Spaß".

Når det står alene, finnes forskjellige måder å ovesrette dette på, som "Ha det gøy", "Ha det moro", "God fornøyelse".
Men når det står med "beim [verb]", som f. eks. i "Viel Spaß beim Schreiben", "Viel Spaß beim Surfen" etc., hva gjør jeg da?

18.09.09 12:02, slyngel no
"God fornøyelse/Ha det gøy med skrivinga/en" "Lykke til med skrivinga/en" (ironisk undertone)

"God fornøyelse/Ha det gøy med surfinga/en" osv.

18.09.09 12:31
Oder " Kos deg! "

Lemmi

18.09.09 12:54, Geissler de
Takk for svarene. Jeg var veldig usikker når det gjelder "... med -ingen" og syntes det høres rart ut. Men når dere synes det er greit ...

18.09.09 15:02
Bin etwas verunsichert..
Müsste es nicht heißen
"Men hvis dere synes deter greit.."
Konditionales WENN, statt temporales? Oder unterscheidet man das garnicht so streng?

18.09.09 15:30, Geissler de
Hm, gute Frage. Im Prinzip hast Du recht, aber irgendwie hört sich "når" hier trotzdem nicht verkehrt an.
Bin gespannt, was die Muttersprachler sagen.

18.09.09 16:23
"når" geht; in diesem Satz würde ich "når" etwa mit "solange" übersetzen.

20.09.09 02:07, Mestermann no
Fint spørsmål for spesialistene (les også: nerdene) :-)

Både "når" og "hvis" og "om" går her, og nyanseforskjellene er små. Her skal jeg gjengi hva mitt øre sier meg:

Men om dere synes det er greit... = dersom det er greit for dere
Men når dere synes det er greit... = så lenge dere synes det er greit (wie 15.30 schreibt)
Men hvis dere synes det er greit... = hvis det er ok for dere, hvis dere finner det i orden

I ditt tilfelle, Geissler, ville jeg nok valgt siste alternativ, med hvis. Eller "men siden dere synes det er greit", som
kanskje er bedre enn alle de andre forslagene. Men alternativet med når går også, og er ikke "feil."

Så til ditt opprinnelige spørsmål:

Ha det gøy med, god fornøyelse med, ha det moro med, kos deg med - da sier/skriver man substantiveringen av
verbet, som på norsk da blir "skrivingen", "svømmingen", "løpingen." Alltid i denne form, uten innskutt -n-.

For "skrivingen" (substantiv av verb) er noe annet en "skrivningen" (substantivet av handlingen i seg selv).
Skrivningen er f.eks. Lars Saabye Christensens skrivning. Skrivingen hans er det han gjør hver dag. Dette er en dels
utdøende nyanse. Den består bare i sammenhenger som skrivning/skriving. I en del sammenhenger er den delvis
gått over fra "-ningen" til "-elsen", for eksempel innhentningen = innhentelsen.

Min egen norsklærer - og han var god - var meget nøye på at det hersket en forskjell mellom avhenting og
avhentning, avhending og avhendning, røyking og røykning. Denne forskjellen består nok ikke lenger, annet som
sagt i at endel former viktige for presisjonen har blitt til -else-former. Avhendelsen, avhentelsen.

Håper dette var litt gøy :-)

21.09.09 10:50, Geissler de
Takk for et utdypende svar!