Direkt zum Seiteninhalt springen

Jeg skal sende en uformell mail til en tysker.
Jeg har aldri møtt han, men ønsker å virke imøtekommende.
Jeg vil ikke skrive Hallo * <--navnet, Guten Tag etc...
Ønsker at det skal være så personlig som mulig uten at det
blir "feil". Kan jeg skrive Lieber * eller Bester *? Hvordan kan man
utrykke seg uten å være formell og stiv. Helst ville jeg brukt lieber,
hvis det da ikke er for påtatt og rart??

03.02.10 11:22, Geissler de
Du sier at du aldri har møtt ham. Er det også første gang du skriver til ham? Da ville jeg latt være å bruke "Lieber ...", det virker altfor intimt. Det kan du bruke etter at dere har utvekslet et par e-poster og etablert en form for kontakt.
"Bester" passer ikke, det forutsetter også en viss bekjentskap, og det kan dessuten lett oppfattes som ironisk.

Hvorfor vil du ikke skrive "Hallo ..."? Det er veldig vanlig (selv om den korrekte måten å bruke det påville vært "Hallo, ...", men det er nesten ingen som bruker komma her lenger), og det er det jeg ville brukt.

03.02.10 12:03, Mestermann no
Selv om tyskerne er blitt mindre formelle med årene, så er formene allikevel mer formelle enn på norsk, hvor vi snart
ikke engang gidder å si "hei", engang. Som Geissler skriver, ville jeg ikke brukt "lieber". "Kjære" i begynnelsen av et
brev eller mail til en man ikke kjenner, går bra på norsk, men på tysk forutsetter det nok at du faktisk kjenner
vedkommende personlig, eller iallfall har etablert en relasjon til.

Du skriver ikke noe om dette er forretninger eller privat; i forretningsmail ville jeg uansett latt "lieber" ligge og
begynt med "Sehr geehrter Herr NN", og holde på Sie-formen. Er det privat - f.eks. en mail til noen du er blitt kjent
med på nett - er det riktigst, tror jeg, å bare begynne med "Hallo, NN." . Da kan du sikkert også være dus.

03.02.10 12:24
Tusen takk for gode råd. I dette tilfellet er det forretninger og dessuten første mail.
Jeg er helt enig at "lieber Herr" virker for privat. Det er bra at dere korrigerer meg. Det bare det at jeg ikke kjenner så godt de tyske omgangsformene og hva man bør eller ikke bør si.
Jeg tror jeg kommer til å gå for "Hallo" eller "Sehr geehrter Herr".

03.02.10 12:47, Mestermann no
Hvis det er forretninger og første mail, ville jeg ubetinget skrive "Sehr geehrter Herr NN", og deretter skrive Sie og
Ihnen (altså De-form) hele veien igjennom; "hallo" blir for uformelt.

Du må bare spørre igjen, hvis du lurer på flere ting til mailen din.

03.02.10 13:29, Geissler de
Sistnevnte er jeg ikke helt enig i. Jeg selv har ofte brukt "Hallo Herr/Frau ..." i forretningssammenheng, men også "Sehr geehrter Herr ... / Sehr geehrte Frau ...".
Hvilket som passer best er avhengig av mange forskjellige ting; f. eks. bransjen (jeg ville aldri skrevet "Sehr geehrter ..." i en e-post til en som lager dataspill), stillingen til den du skriver til, hvor gammel han er etc.

Som Mestermann selv skriver, så har vi blitt litt mindre formelle med årene, og "Hallo" fungerer ganske bra i e-poster (dog ikke brev).

Men for all del, hvis du er usikker, skriv "Sehr geehrter Herr ...". Det fungerer bra i de fleste sammenhenger.

03.02.10 16:38
Jeg skal etter all sannsynlighet jobbe som volontør i Sachsen for et år. Det er med andre ord en ungdomsarbeider eller en som har med kommunen,kulturarbeid, naturvern og andre ting Europakommisjonen sender unge mennesker på oppdrag til.
Det kommer nok et spørsmål til eller kanskje to når jeg får satt meg ned med søknaden.
Vet dere om de har en dialekt i Sachsen som er omtrent like enkel <--(ironi) som Bayersk og Østerriksk? Samboeren min har masse slektninger i Bodensee, Østerrike. Da later jeg ofte som om jeg forstår og sier ofte tja og ja, hehe. Hochdeutsch derimot er ikke noe problem.

03.02.10 20:04, Drontus no
Dialekten i Sachsen er bittelitt enklere enn i Bayern, men ikke så vanskelig som lavtysk...

Siden det er første kontakten ville jeg ha skrevet "Sehr geehrter Herr NN,". Personlig synes jeg det er litt vaskelig å vurdere hva offentlig tilsatte (Beamte) legger vekt på - mange er veldig opphengte i korrekte former. Men på den andre siden vil en ungdomsarbeider sannsynligvis raskt gå over til å skrive "hallo" (og kanskje "Viele Grüße" til avslutning i stedet for "Mit freundlichen Grüßen"). Men i dette tilfellet er det du som vil oppnå noe som han må gå med på, og med det er han per definisjon høyere på rangstigen enn du.

Men med "Sehr geehrter Herr NN" og "Sie" er du i alle fall på den sikre siden. Resten av innholdet kan likevel ha en uformell tone. Og hvis han svarer med "Hallo Herr NN", kan du jo bruke det i neste mail. Men pass på at du bruker etternavnet og "Sie"! Det skal en god del til før tyskere går over til fornavn og "du".

03.02.10 20:11, Mestermann no
Da går det sikkert bra med "Hallo".

Når det gjelder tyske dialekter, så varierer de i "vanskelighetsgrad", dvs. i hvilken grad de avviker fra den høytyske
normen. Men det er en øvingssak. Jeg husker fra min første tid i Schwaben at jeg hadde angst hver gang jeg skulle
på postkontoret eller andre offentlige kontorer, fordi jeg ikke skjønte et levende kvidder. Og bad damen i skranken
høflig om nåde: "Lieber Fräulein, bin Eskimo, bitte sprechen Sie Hochdeutsch zu mich", og like høflig og
imøtekommende erstattet hun da sin schwabiske "i" (for ich) med et "ich", mens resten var like labbelensk som før...

Men etterhvert forstår man mer og mer; det er litt som med forholdet norsk/dansk, eller å forstå de vanskeligste
norske dialektene; man må bare knekke koden. Så nå forstår jeg schwabisk, og kan til og med snakke det når jeg er
full.

Dette bør gå minst like enkelt (og uten promille) med saksisk.

03.02.10 21:45, Geissler de
Før var alt enklere. Da skrev man "Sehr geehrter Herr ..." eller "Sehr verehrte Frau ...", og til slutt "Hochachtungsvoll".

Nå er det nesten for formelt å skrive "Mit freundlichen Grüßen" til en som man har utvekslet et par-tre e-poster med. Da gjelder det å være oppfinnsom og å finne stadig nye kombinasjoner som "Mit besten Grüßen", "Herzliche Grüße", "Mit den besten Grüßen aus dem winterliche München", "Schöne Grüße und ein erholsames Wochenende" etc.

Og "Hochachtungsvoll"? Det bruker man nesten ikke lenger, med unntak av de tilfellene nür man har lyst til å skrive "kyss meg i ræva", men er for dannet og høfflig til det.
(Jeg brukte faktisk "Hochachtungsvoll" i dag -- første gang på minst to år.)

03.02.10 22:05, Mestermann no
Haha, det minner meg om Sofie Helene Wigert, en av riksmålsbevegelsens lederskikkelser i gamle dager; en meget
formidabel dame. Hun var konsekvent De's med alle, bortsett fra familie og livslange venner. Grunnen til det var ikke at
hun var fin på det. Grunnen var, som hun selv sa:
"Jeg kunne så altfor lett komme til å si 'du, din dritt!' til et medmenneske, men aldri 'De, Deres..'!"

:-)

03.02.10 22:12
En ting jeg har lurt på en stund er om du Geissler er tysk eller norsk. Norsken din er som en nordmanns.Feilfri så vidt jeg kan se. Hvordan har du fått til det? Det er virkelig ikke mulig å spore at du ikke er norsk (hvis det er tilfellet?)

03.02.10 23:17, Geissler de
Takk, takk. Jeg er 100% bayersk, født og oppvokst her. Jeg begynte å lære norsk etter at jeg hadde truffet en norsk dame (som jeg nå er gift med) da jeg var 24 år gammel. Jeg hadde ikke en gang vært i Norge før dette.
Så lærte jeg først litt norsk på universitetet her i München, og deretter var jeg i Bergen som utvekslingsstudent i noen måneder. Men jeg snakker østlandsk, ikke minst pga. kona, som er derfra. Det faller meg naturlig også ellers, fordi jeg ruller på r'en og kan retroflekse lyder, og dessuten bodde kona mi i Oslo i flere år, og der besøkte jeg henne ofte.
Men norsken min er ikke perfekt, dessverre. De forbaskede preposisjonene ... :-)

04.02.10 00:39, Mestermann no
Der ser man hvordan skjebnen kan ramme et menneske. Man møter damer fra eksotiske land, og straks får man bruk
for sine retroflekse lyder...

Det bør ellers være en trøst for alle at selv Geissler har problemer med preposisjonene; det beviser bare at
preposisjoner etter sin natur burde hete proposisjoner; er man i tvil om hvilken man skal bruke, foreslår man en, og
håper at den er riktig!

04.02.10 09:49
Hehe, helt sant det der. Preposisjoner er ekle. Jeg liker best min svigermor fra Østerrike som var forlovet med 21.
Jeg erter henne fortsatt av og til for det ;-)

05.02.10 01:12, Mestermann no
:-)