Direkt zum Seiteninhalt springen

Heisann alle heinzelnisser, dere gjør en glimrende jobb.

Jeg lurer på om det finnes noen brukbar oversettelse for den norske matretten pinnekjøtt. Setningen er "Vi spiste pinnekjøtt." Er litt usikker på preteritum, så jeg vet ikke hvorden jeg skriver spiste.

15.06.05 00:10
Hei, hei.
"Wir aßen pinnekjøtt" würde ich sagen.
Jeg er tysk og ikke helt sikker. Men uffameg, hva er "pinnekjøtt". Det høres interessant.
Er det samlignende som svinekjøtt?
Vel bekomme.
Gerd

15.06.05 00:11
"Wir aßen gepökelte Lammrippe."

Eller kanskje en burde si "pinnekjoett" ogsaa paa tysk og bare forklare hva det er:

"Wir aßen Pinnejkjoett (gepökelte Lammrippe)."

15.06.05 00:12
Pinnekjøtt er julemiddagen her i Norge...

15.06.05 00:32
Jeg har funnet:
Pinnekjøtt => pinnekjøtt tørket, saltet og røykt saueribbe (dampkokt på en rist av bjørkepinner). Koker du det idags alltid nok på en rist av bjørkepinner?
Gerd

15.06.05 00:38
Det er to typer pinnekjøtt; vindtørket og røkt. Jeg liker best røkt. Det må kokes i minst 2,5 timer og serveres med kålerabistappe, poteter, saus, sylteagurk og tyttebærsyltetøy...Det er ikke så mange som lager det på en rist av bjørkepinner...Mer populært på vestlandet enn på østlandet...

Forresten...Hva spiser tyskere til jul?

15.06.05 05:02
jeg spiser "Bockwurst mit Kartoffelsalat"

15.06.05 20:04
Heisann!
Akkurat som i Norge fester vi i Tyskland tre dager jul.
Den førsten dag (julaften) gir det i vår familie et lett rett. Kanskje ”Kartoffelsalat und Würstchen”. Denne er en potetsalat (salat av poteter) og pølser. For det er ikke så mye arbeid til å tilberede. Da barnene venter på julenissen og vil ikke vente så lenge på julegavene sine. Den annen dag gir det en festlig meny. Etter ei suppe følger hoved matretten. Den kan være ”Grünkohl mit Pinkel“ en spesiell måltid som høre hjemme til Bremen og Niedersachsen. Den består av grønnkål, „Kassler Rippe“, saltet og røkt bukkjøtt av gris og røkt pølser. Grønnkål, kjøtt og pølser blir tilsammen kokt ei gryte. Veldig god smakker rødkandiserte og hele (ganske?) sma stekt poteter til det. Det smakker også best når det er tilbered en eller to dager før julaften. Ofte spiste vi også rødkål svinestek eller stekt gås, stekt ande, stekt kalkunhøne, stekt kanin, stekt hare. Nå er vår familie ikke mer så stor og da vi er elder kan vi ikke mer spise så yppig. Men som etterrett (dessert) eter vi gjerne vanilje-is med tyttebær- eller multebær-saus. Men, og det er viktig, noen ganger imellom (i innimellom) svelger vi noen drammer. Vi kaller dem „Verteiler => fordeler“ fordi de har som oppgave å fordele spisen i mage. Tredje dagen blir det oppvarmet resten av den annen juldagen.
I tiden mellom juledagene og paskedagene må jeg forsøke å nå min gammelt vekt.
Hadde
Gerd

15.06.05 20:16
Hei
som hørt hjemme til ... eller som høres hjemme til ...???
Gerd

16.06.05 01:03
Hører hjemme i...

16.06.05 03:13
Hei Gerd,
siden du ofte ber om rettelser vil jeg gjerne komme med noen :
Generelt : Vær påpasselig med endelsene , f. eks. " den første dag " ; ikke " ...førsten...

"å gi " versus " å finnes " . Det tyske ordet " geben " kan på norsk gjengis på flere måter. I denne setningen ( Den første dagen... ) ville endog " å ha " være det beste valget, hvis du ikke heller vil bruke " å spise "
Apropos " spise / ete " : I enkelte dialekter eter både folk og fê, men som regel gjør de fleste menneskers spisevaner seg fortjent til å bli omtalt med et annet verb enn kreaturens .

Jeg måtte smile litt da jeg leste setningen der formuleringen " ... et festlig måltid... " forekommer. Det bør hete " festmåltid ". Slikt som det står betyr det " Am zweiten Tag gibt es vielleicht `ne schöne Mahlzeit ". Merk at " festlig " gjerne blir brukt ironisk.

" Etterrett " brukes sjeldent, skriv heller " dessert ".

hele / ganske > i denne konteksten må det hete " hele ". " Ganske " betyr " ziemlich ; ganz schön "

Jeg synes at du er veldig flink til å uttrykke deg på norsk!! Stå på !

Hilsen, M.