Direkt zum Seiteninhalt springen

Vor ein paar Tagen wurde sin/sitt/dets diskutiert:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16717
Hegge brachte gestern ein entsprechendes Beispiel:

I dag en påminnelse om hvor vanskelig norsk er. Dagens Næringsliv 26.1:

"Selskapet opplyser selv at det ikke er grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan."

Så skifter vi ut ordet "er" med "har": "Selskapet opplyser selv at det ikke har grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan." Da blir det riktig å bruke eiendomspronomenet "sine" som femte siste ord. Det er det ikke i utgangsversjonen, der burde det ha stått "dets tidligere partnere."

Hvorfor? Fordi "selskapet" blir underforstått subjekt i variant 2. Variant 1 får det upersonlige "det" som subjekt. Og sinsittsine må alltid vise tilbake på subjektet. Derfor kan "sin" aldri brukes som en del av subjektet, og derfor blir det galt her (VG 22.1.): "Caroline har nettopp flyttet (&) til Zürich i Sveits, hvor hun og sin kommende ektemann er på jakt etter en velegnet bolig."

Dette (NRK 26.1.) er også galt: "Hun skal hjelpe JKL med å påvirke sine tidligere kolleger." Da blir det JKLs kolleger hun skal påvirke, selv om "hun" er subjekt i setningen. For det er JKL som er logisk subjekt til verbalet påvirke. Megavanskelig.