Direkt zum Seiteninhalt springen

Schönen guten Abend!

Könnte mir bitte jemand diesen Text übersetzen?!
Danke im schon einmal im voraus :-)

"Und ich möchte nicht, dass die Welt mich sieht
Weil ich nicht denke, das sie verstehen würden
Wenn alles gemacht worden ist, um zerbrochen zu werden
Möchte ich dich nur wissen lassen, wer ich bin"

10.04.10 21:27
Ich ergänze hier erstmal für dich den Original-Text. Denn über eine Zwischenstufe (Deutsch) zu übersetzen, dabei leidet oft die Qualität.

And I don't want the world to see me
'Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am

10.04.10 21:46, Sola de
Ich hab das Lied erraten! Aber das war ja nicht die Frage ;-)

10.04.10 21:49
Danke!
Schlaues Mädel ;-)

Wäre super schön, wenn mir das nun jemand noch ins norwegischen übersetzen kann.... :-)))

10.04.10 21:53
Eine Version, bei der die Silben ungefähr hinhauen mit der englischen Version:

Og jeg vil'kke at verden kan se meg
for jeg tror ikk' at folk vil forstå
Når alt som finns kan ødelegges
vil jeg kun at du vet hvem jeg er

Kursiv = betont
(Kein Muttersprachler)

11.04.10 01:00
Ved oversettelse av lyrikk - og ellers hvor en må bevare eller tilpasse stavelser og rytme, har man på norsk heldigvis muligheten for å erstatte "ikke" med enstavelses "ei".

Sammentrekningen "tror ikk' " er ikke i noe tilfelle en form som brukes på norsk. Da må man nok heller bruke "tro'kke" uttalt som ett ord. Tilsvarende sammentrekning i første linje ville bli "vi'kke". Begge disse sammentrekningene gir i skriftlig form en sosiologisk assosiasjon mot "underklasse-språk". Men "tror/vil ei" er helt glimrende lyrikk.

Tror ellers at jeg selv ville foretrukket "skal" i stedet for "kan" i første linje, og ville også vurdert rytmisk (som jeg ikke tar meg tid til å gjøre grundig) om ikke tredje linje heller kunne vært
"Når alt som finns/finnes, skal/vil forgå" eller
"Når alt som er/finns, ei vil bevares"
som begge høres litt mer lyriske ut i mine ører enn bruken av det lange og litt harde og "tekniske" ordet "ødelegges".

Akel (N)

11.04.10 01:08
(Ved å bytte ut med "ei" og "forgå"/"bevare" så bruker en også mer trykksvake ord enn "ikke" og "ødelegge", noe som gjør det enklere å slippe unna med manglende samsvar i antall stavelser eller trykkfordeling i linjene.)

Akel (N)

11.04.10 01:26, Mestermann no
"Ei" kan nok ikke lenger brukes i formbunden lyrikk på norsk, og har ikke vært brukt slik siden før Wildenweys tid -
annet enn i konfirmasjonssanger. "Når alt som er/finns, ei vil bevares", er en umulig setning, også i lyrikk. Det
samme gjelder for bruken av alderdommelige ord som "kun" og for de fleste sammentrekninger.

Her et forslag til oversettelse, med rim og rytme:

Jeg vil ikke verden skal se meg,
Jeg tror ikke folk vil forstå
Når alt som er skapt vil bli ødelagt
Skal du vite hvem jeg er nå.

Eller friere:

Verden skal ikke få se meg,
de skjønner jo ingen ting her.
Siden alt som er lagd skal bli ødelagt
Skal du vite om meg hvem jeg er.

11.04.10 01:28, W. de
Danke für die Verbesserungen!

Damit schlage ich folgende Version vor:

Og jeg vil ei at verden skal se meg
for jeg tro'kke at folk vil forstå
Når alt som finnes, ei vil bevares
vil jeg kun at du vet hvem jeg er

11.04.10 01:30, W. de
Oh, gleichzeitig mit Mestermann...
Und das um diese Uhrzeit ;-)

11.04.10 02:09
Det er muligens adgang kun for filologer til å utale seg her, men, enten du liker det eller ei, Mestermann, så er kun og ei fortsatt ord i aktivt språk, selv om de (særlig ei) er gammelmodige. Et søk på "kun" på google vil gi deg mange eksempler på hvordan ordet er brukt i media den siste uken. Så når du sier at de ikke lenger "kan" brukes i lyrikk, og ikke har vært brukt på lang tid, så foresvever det meg at du tar noe vel hardt i.

Så vidt jeg husker har "ei" vært brukt i flere gjendiktninger etter krigen. Sitter desverre slik til nå, at jeg ikke kan få sjekket de aktuelle verkene.

Akel (N)

11.04.10 02:38
- men, for ordens skyld, jeg er helt enig i at sammentrekninger med "ikke" er helt ubrukelige i skriftlig form (annet enn som gjengivelse av dagliglivsspråk i sitatform, hvilket ikke er særlig vanlig i lyrikk) - og kun kan fungere i mer lettvinte sanger i familiære kretser ol.

Her er det jo imidlertid et spørsmål om hva som er formålet med oversettelsen, skal man kun lese det opp i en sammenkomst, kan man jo noen ganger snike seg til noe mer sammentrekning enn i skriftlig form.

Akel (N)

11.04.10 05:56, Mestermann no
Nei, Akel, og dette er jeg sikker på: "ei" kan knapt brukes lenger, annet enn selvsagt i enkelte, faste uttykk, som
"enten du tror det eller ei", "ei heller" o.l.

Men man kan (dessverre, kan man si) ikke bruke "ei" synonymt for "ikke", heller ikke (ei heller!) for å spare inn en
stavelse i lyrisk metrum, fordi "ei" ikke lenger brukes aktivt synonymt for "ikke" i alminnelig språk. Du kan nemlig
ikke si: "Jeg gikk ei til skolen i dag", og du kan ikke si "hun er ei kjæresten min". Det vil si: Du kan si det, og bli
forstått, men det vil for det meste virke kunstlet og merkelig.

Det er en vanlig begynnerfeil i bunden lyrikk at forfatteren bruker "ei" hele tiden; det går ikke, selv om forfatteren
helt sikkert er personlig overbevist om at det "er lyrisk" og "går an". De manuskriptene går for det meste i retur.

Den revolusjon i lyrikken som skjedde i norsk litteratur i det andre tiår av det 20. århundre, ved Wildenwey,
Øverland og Bull, bestod blant annet i å henvise denne type høytidelige, gammelmodige litterære ord til museet,
sammen med den inverterte ordstilling, som til da hadde vært gjengs vare i poesien. "Da ut de drevet blev med
vold", kunne Niels Collett Vogt ennå skrive om Adam og Eva i Paradiset, enda han like gjerne kunne fulgt naturlig
norsk ordstilling, og skrevet "da de ble drevet ut med vold", uten at metrum ville gått tapt. Antagelig gjorde han det
av gammel vane, fordi poesi kunne eller skulle "være slik". Men etter ca 1912 er invertert ordstilling ikke noe lyrikere
eller sangtekstforfattere med en viss standard driver med. Det overlates til festsangskribenter: "Når du, tante Anna, i
dag år fyller/vi deg på dagen hyller" osv.

Tilsvarende vil du – annet enn som sagt i faste uttrykk – knapt finne "ei" i norsk lyrikk, i gjendiktninger eller i
sangtekster av noe format etter den tiden, selv om eksempler sikkert lar seg oppdrive. Men "ei" vil som oftest virke
på samme måte som et nødrim, nemlig som et metrisk nød-ord, som brukes fordi forfatteren ikke greier å få
metrumet til å passe med gjengs brukte ord på norsk.

"Ja, vis meg det skapelsens frø som gror!/Jeg vil ikke fare med tomme ord", står det i André Bjerkes gjendiktning av
Faust I; når Bjerke velger "ikke" i stedet for "ei" her, er det av ovennevnte grunner.

"Du må ikke sove", lyder Øverlands dikt; han kunne ikke godt ha skrevet "du må ei sove". Det er i beste fall dansk.

"Vi har ikke sett deg" kan være en setning i både prosa og lyrikk. "Vi har ei deg sett" er dårlig stil, også fordi "ei" så å
si inviterer til invertert ordstilling, som er tabu; da blir det fort til "vi har deg ei sett", og da er vi tilbake på 1700-
tallet. Ta ikke dette ille opp, men ditt forslag "når alt som finns, ei vil bevares" grenser til det uforståelige, og kan
derfor ikke brukes i lyrikken, heller. Det er ikke godt norsk.

For ordens skyld: Dette er ikke et filologstandpunkt, men et forfatterstandpunkt. ;-)

12.04.10 00:51
Det er nok ikke noen stor uengihet mellom oss her, mestermann.

Jeg hevder ikke at bruken av ei er god daglig norsk. Men, når utgangspunktet var
"vil'kke" og "tror ikk' ", så synes jeg det ville vært mindre ille å bruke "ei".
Bundet form høres uansett ikke naturlig ut totalt sett, og avhengig av hvor "alvorlig" oversettelsen skal være og hvor mye arbeid som skal legges i den, så har kanskje jeg levd så vidt lenge, at jeg ikke reagerer like mye som deg på om man bruker ordet. (Jeg kan f.eks. godt si "det gjør jeg ei", - men jeg skriver det ikke.)

Hertil kommer at "ei" ikke nå bare benyttes i noen mer faste uttrykk som de du nevner eksempler på, men også finnes i fortsatt levende literaturspråk som f.eks. "fred er ei det beste ...", "Den henges ei som skytes skal ..." osv, så man skjønner jo vanligvis hva som menes.

Jeg er slik sett enig i at "når alt som finns, ei vil bevares" er helt på grensen, men poenget var i farten først og fremst å finne alternativer til "ødelegges, og sånn sett vil nok heller "...finnes, ikke skal bestå" være et bedre alternativ med like mange stavelser, når en tar litt mer tid til å tenke seg om, (men ikke så mye at jeg har sett på den rytmiske siden av saken).

(Men jeg har litt problemer med rytmen i ditt bundene alternativ... og synes ikke noen av oss helt har fått grepet på "When everything's made to be broken" enda.)

Akel (N)

12.04.10 04:50, Mestermann no
Her viser du selv at du tar feil, for vendinger som "fred er ei det beste" eller "den henges ei som skytes skal," er
nettopp faste uttrykk. I slike sammenhenger kan man ennå bruke "ei", men du kan trygt legge til grunn at du ikke
kan bruke det som synonymt for "ikke" i noen annen sammenheng; heller ikke lyrisk - prøv bare selv.

Tro'kke og vi'kke er i sangtekstsammenheng gangbare, fordi de er muntlige; i skrevet lyrikk blir de mer
problematiske.

Når det gjelder mine forslag, kan du godt skandere dem; de stemmer helt med metrum i originalen. Om de er
vellykket, blir en smakssak.

Takk for interessant diskusjon.

12.04.10 07:08
Det er mulig at "fred er ei det beste" i noen sammenhenger er en "vending", men det er nå en gang en linje i et dikt som er levende literatur for mange:

"Jeg velger meg April!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste
Det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil!"

(Spiller ikke noen rolle egentlig, men sammenligner man med den engelske originalen, synes det, slik jeg leser det, å mangle en trykksvak takt i siste linjen i din bundne versjon. Siste linjen i din frie versjon har derimot helt samme rytme som originalen, og er sånn sett utmerket.)

Takk for utførlig respons!

Akel (N)

13.04.10 11:48
Warum soll es in der norwegischen Dichtung so viel feierlicher zugehen als in der deutschen? Im Deutschen werden ja auch mal ungewöhnliche oder altertümliche Redewendungen akzeptiert, wenn sie besser in den Reim passen. Hat doch mit dichterischer Freiheit zu tun.

13.04.10 16:08
Du meinst wohl weniger feierlich, denn die alten Wörter / Wendungen, von denen Mestermann abrät, geben ein feierliches Gepräge (dazu gehört allerdings mehr als nur das). Die "dichterische Freiheit" kann aber auch ein Gedicht ins Lächerliche ziehen:

Mein Schatz - mich deucht,
du küsst sehr feucht!

13.04.10 16:46
Haha!
Anstelle von feierlicher sollte ich vielleicht strenger gesagt haben. Warum soll es in der norw. Dichtung strenger zugehen als in der deutschen. Ich erwähnte ungewöhnliche oder altertümliche Redewendungen im Sinne der dichterischen Freiheit.

Dein humoriges Beispiel liegt ja auch etwas daneben :-)

13.04.10 16:54
Die nette Redewendung "Det tror jeg ei" sagt man auch gern mal, weil sich "ei" so schön auf "jei" reimt.