Konjuktiv- es sei.
Jeg lurer på i hvilke sammenhenger man bruker es sei istedet for es ist.
Jeg sa i en diskusjon til min kursleder (der man skulle vise hva man kunne)at man i en del tilfeller kan erstatte es ist med es sei.
Eks: Man kann behaupten, es sei ein schönes Kind.
Lederen svarte med litt forskrekkelse i stemmen og som om jeg hadde misforstått et poeng: jaha, men det er jo konjuktiv. Ut i fra måten hun svarte på virket det nesten som om hun enten ikke liker bruk av konjuktiv eller som om hun mente jeg var på bærtur.
Ja sa jeg. Men når du sier det er konjuktiv, kan du da si når man kan bytte ut es sei med es ist? Jeg kjenner ikke de korrekte reglene så godt, men har gjennom flerfoldige bøker på tysk og diskusjoner på tyske hjemmesider fått med meg i hvilke situasjoner det virker mest logisk/intuisjon og tar sjeldent feil.
Hun svarte at det er i tilfeller der det ligger et element av usikkerhet bak.
F.eks:
Ich glabe es sei...
Ich denke er sei..
Ich nehme an,es sei....
Jeg sier ikke at læreren tar feil, men jeg synes det høres ut som en litt merkelig regel.
Stemmer dette? Hvis det ikke er tilfelle, når bruker man da es sei/er sei?
Kurslederen er forøvrig en veldig hyggelig person som er flink til å gi ros og komplimenter. Men i dette tilfellet gir hun meg flere spørsmål enn svar.
Jeg lurer på i hvilke sammenhenger man bruker es sei istedet for es ist.
Jeg sa i en diskusjon til min kursleder (der man skulle vise hva man kunne)at man i en del tilfeller kan erstatte es ist med es sei.
Eks: Man kann behaupten, es sei ein schönes Kind.
Lederen svarte med litt forskrekkelse i stemmen og som om jeg hadde misforstått et poeng: jaha, men det er jo konjuktiv. Ut i fra måten hun svarte på virket det nesten som om hun enten ikke liker bruk av konjuktiv eller som om hun mente jeg var på bærtur.
Ja sa jeg. Men når du sier det er konjuktiv, kan du da si når man kan bytte ut es sei med es ist? Jeg kjenner ikke de korrekte reglene så godt, men har gjennom flerfoldige bøker på tysk og diskusjoner på tyske hjemmesider fått med meg i hvilke situasjoner det virker mest logisk/intuisjon og tar sjeldent feil.
Hun svarte at det er i tilfeller der det ligger et element av usikkerhet bak.
F.eks:
Ich glabe es sei...
Ich denke er sei..
Ich nehme an,es sei....
Jeg sier ikke at læreren tar feil, men jeg synes det høres ut som en litt merkelig regel.
Stemmer dette? Hvis det ikke er tilfelle, når bruker man da es sei/er sei?
Kurslederen er forøvrig en veldig hyggelig person som er flink til å gi ros og komplimenter. Men i dette tilfellet gir hun meg flere spørsmål enn svar.
28.04.10 16:51
Hmm, jeg tror jeg er hverken enig med deg eller med læreren din ;-)
"Es sei" er "Konjunktiv I" eller også kalt for "referatkonjunktiv".
Den blir først og fremst brukt i indirekte tale. På norsk bruker man ofte fortid i denne situasjonen.
Er sagte: "Sie ist schön."
Han sa: "Hun er vakker."
Er sagte, dass sie schön sei.
Han sa at hun var vakker.
Jeg ville ikke brukt konjunktiv med "Ich" + annehmen/glauben/behaupten.
"Es sei" er "Konjunktiv I" eller også kalt for "referatkonjunktiv".
Den blir først og fremst brukt i indirekte tale. På norsk bruker man ofte fortid i denne situasjonen.
Er sagte: "Sie ist schön."
Han sa: "Hun er vakker."
Er sagte, dass sie schön sei.
Han sa at hun var vakker.
Jeg ville ikke brukt konjunktiv med "Ich" + annehmen/glauben/behaupten.
28.04.10 16:59
P.S.: Det finnes mange tysktalende som aldri bruker konjunktiv.
28.04.10 17:48
16:59
Det stemmer det.
De fleste bruker "Er, sagte, sie war schoen" og ikke "Er sagte, sie sei schoen".
Ser ut som om i dagligtale kasussytemet ikke brukes heller:
"Doris ihrem Mann seine Partei" = "Hun Doris hennes mann sin parti" (die Partei von Doris' Mann), mao., det finnes mange tysktalende som aldri bruker kasussystemet.
Det stemmer det.
De fleste bruker "Er, sagte, sie war schoen" og ikke "Er sagte, sie sei schoen".
Ser ut som om i dagligtale kasussytemet ikke brukes heller:
"Doris ihrem Mann seine Partei" = "Hun Doris hennes mann sin parti" (die Partei von Doris' Mann), mao., det finnes mange tysktalende som aldri bruker kasussystemet.
28.04.10 19:14
Nja, ikke helt enig. Du kan ikke unngå å bruke kasussystemet på tysk (om du bruker det riktig, er et annet spørsmål). Men du kan for det meste unngå å bruke konjunktiv.
28.04.10 20:49, Geissler 
17:48: Helt uenig, og eksemplet ditt holder heller ikke mål. Doris ihrem Mann seine Partei
(=SPD) inneholder jo dativ to ganger.
Det man kan si er at ikke alle tysktalende bruker kasussystemet akkurat sånn som det står i
lærebøkene, med det er da heller ingen stor overraskelse. Ikke alle nordmenn snakker bokmål
heller.
Og de fleste tyskerne bruker konjunktiv; kanskje uten å være klar over det. Ord som hätte,
wäre, müsste er dagligtale.
(=SPD) inneholder jo dativ to ganger.
Det man kan si er at ikke alle tysktalende bruker kasussystemet akkurat sånn som det står i
lærebøkene, med det er da heller ingen stor overraskelse. Ikke alle nordmenn snakker bokmål
heller.
Og de fleste tyskerne bruker konjunktiv; kanskje uten å være klar over det. Ord som hätte,
wäre, müsste er dagligtale.
29.04.10 06:17, Mestermann 
Helt enig med Geissler her. Jeg har aldri støtt borti en tysktalende som aldri eller sjelden bruker konjunktiv; de
bruker det straks de skal be om et glass vann. Skjønt det er helt sikkert riktig at man bruker konjunktiv I mer flittig
i f.eks. nyhetssendinger enn i dagligtale.
Påstanden om at det finnes mange tysktalende som aldri bruker kasussystemet i dagligtale, holder heller ikke stikk.
"Doris ihrem Mann seine Partei" representerer tvert om en meget kreativ bruk av kasussystemet. :-)
Nå kommer det jo an på hvilken hverdag man har; det samme fenomenet kjenner vi nemlig på norsk som
garpegenitiv. "Garpene" var en nedsettende betegnelse på tyskere i Bergen i hansatiden, og den gjengse teori er at
garpegenitiven har oppstått som følge av deres stotrende norskkunnskaper - men man kan nok like gjerne tenke
seg at de har oversatt direkte fra eget dagligtysk, for bruken av dativ for genitiv er ikke noe nytt fenomen på tysk
heller.
Alle nordmenn bruker garpegenitiven i forskjellig grad. Men de fleste vil være tilbakeholdne med overdreven bruk. I
enkeltes hverdag høres kanskje "jeg ba Siv sende Hans sitt brev til min sin postboks" helt greit ut, på linje med
overdrevne blandinger med til som genitivspreposisjon: "brevet til kona til sjefen til kona til Hans sin bror" er jo en
liten rebus man kan fylle dagligdagen med å tenke over. Iallfall hvis man er postbud, og skal finne ut av hvem som
er korrekt adressat.
bruker det straks de skal be om et glass vann. Skjønt det er helt sikkert riktig at man bruker konjunktiv I mer flittig
i f.eks. nyhetssendinger enn i dagligtale.
Påstanden om at det finnes mange tysktalende som aldri bruker kasussystemet i dagligtale, holder heller ikke stikk.
"Doris ihrem Mann seine Partei" representerer tvert om en meget kreativ bruk av kasussystemet. :-)
Nå kommer det jo an på hvilken hverdag man har; det samme fenomenet kjenner vi nemlig på norsk som
garpegenitiv. "Garpene" var en nedsettende betegnelse på tyskere i Bergen i hansatiden, og den gjengse teori er at
garpegenitiven har oppstått som følge av deres stotrende norskkunnskaper - men man kan nok like gjerne tenke
seg at de har oversatt direkte fra eget dagligtysk, for bruken av dativ for genitiv er ikke noe nytt fenomen på tysk
heller.
Alle nordmenn bruker garpegenitiven i forskjellig grad. Men de fleste vil være tilbakeholdne med overdreven bruk. I
enkeltes hverdag høres kanskje "jeg ba Siv sende Hans sitt brev til min sin postboks" helt greit ut, på linje med
overdrevne blandinger med til som genitivspreposisjon: "brevet til kona til sjefen til kona til Hans sin bror" er jo en
liten rebus man kan fylle dagligdagen med å tenke over. Iallfall hvis man er postbud, og skal finne ut av hvem som
er korrekt adressat.