09.04.11 23:07
Hei alle på heinzelnisse.
Jeg lurer på hvorfor mange tyskere har problemer med å uttale th på
engelsk og sier s istedet. I think- I sink,
I though- I sought etc...som i reklamen med den tyske kystvakten
"maydaymayday, we are sinking"
"What are you sinking about?."
Det er ikke ment som kritikk mot tyskere altså. Tyskere generelt
snakker bra engelsk. Men dette med th= s? Jeg er bare nysgjerrig.
På tysk har de ikke problemer med th. Kjenner en som
heter Thalmann til etternavn og han blir ikke kalt Salmann. Tyskere sier
heller Seater, Sunfusch eller Sailand.
Som sagt, det er ikke ment som kritikk. Jeg bare grubler.

09.04.11 23:48
Hei!
Det tyske "th" uttales jo som "t".
Det engelske "th" derimot er en lyd som ikke forekommer i der tyske språket (og heller ikke i dagens Norsk, tror jeg?).
For mange er denne lyden ganske vanskelig å lære.

10.04.11 00:27
Die Frage ist auch, wohin man ausweicht, wenn man "th" nicht richtig aussprechen kann. Deutsche weichen oft zum stimmhaften "s" aus. Norweger eher zum "d", wenn ich das richtig höre.
"D" als Ersatz für "th" klingt vermutlich für die meisten "weniger falsch" als "s".

10.04.11 04:42, Mestermann no
Engelsk "th" blir jo uttalt på to måter: Den stemte d-lyden ð, som i that, these, og dernest den rene, ustemte
lespelyden Þ, som i worth, heath. Det er ikke bare tyskere som har problemer med disse to lydene, de faller
vanskelig også for folk fra andre språk. Får man ikke til lydene, erstatter man dem med "det nærmeste man
kommer", og i tyskernes tilfelle er det enten en stemt eller ustemt s-lyd: zat, zis; wørs, his, noe som blir et veldig
påfallende og lett karikerbart avvik fra riktig uttale.

Man kan kanskje anta at noe av forklaringen ligger i at man i tyskspråklige områder hører en god del mindre engelsk
enn hos oss, siden engelskspråklige filmer og tv-programmer blir synkronisert til tysk, og at man derfor er mindre
omgitt av engelsk i hverdagen. Jeg vet ikke; kanskje noen blant våre tyskspråklige venner her inne kjenner den
gjengse, språkteoretiske forklaringen i Tyskland.

Nordmenn virker som de har lettere for disse to lydene, noe som kan ha samme forklaring, bare motsatt, nemlig at vi
hører mer engelsk, men som 00:27 påpeker, er det også mange nordmenn som har problemer med disse to lydene.
Våre "erstatningslyder" er d for den stemte lyden (dæt, dis), og t for lespelyden (wørt, hiit). De ligner mer på
mange andre språks erstatninger for de samme lydene, og virker kanskje mindre påfallende.

Omvendt har jo norsk (og tysk) noen særlyder som faller vanskelig for dem som kommer utenfra. Østnorsk Æ er
vanskelig for mange, og det samme gjelder for den norske uttalen av Y. Likedan kan tysk Ü være vanskelig.

Felles for norsk og tysk er "kjøkkenlyden", (som i kjøre, ich), som virkelig er en hard nøtt for mange, og ikke bare
for utlendinger; mange (spesielt yngre) nordmenn har vansker med den ("shøre, shøpe"), og i mange tyske
dialekter sier man jo "isch". Dette er gjerne den siste lyden norske barn lærer å uttale riktig. Noe av problemet når
man skal lære bort denne lyden på norsk til fremmedspråklige (eller nordmenn som har bestemt seg for å mestre
den), består bl.a. i skriftbildet ("kj-"), og i at SH-lyden virker som en nær god erstatning, fordi den har en H i seg, og
forekommer i nesten like ord (kjønn, skjønn; kjappe, sjappe).

"Kjøkkenlyden" har jo egentlig lite eller ingenting med hverken K eller J eller SH å gjøre, men er en slags H-lyd, eller
rettere sagt, en Hi-lyd, noe man kan merke hvis man presser tungen litt ekstra mot ganen og sier "hi hi hi"; da har
man egentlig lyden inne, så den er ikke egentlig så vanskelig allikevel. "Hiøpe" er ganske nær riktig uttale av "kjøpe".

Morsmålet vårt setter jo uansett sitt preg på måten vi snakker fremmedspråk på; noen er flinkere til å "ta"
fremmedspråks uttale enn andre, og det virker som en medfødt evne. For eksempel vet jeg om meg selv at jeg har
denne evnen, men det har hendt at jeg i Tyskland er blitt spurt om jeg opprinnelig er sveitser eller østerriker, og i
England er jeg blitt spurt om jeg er skotte. Det er den norske språkmelodien som slår igjennom. Den er nesten
uutryddelig! Når man skal karikere skandinaver på engelsk, f.eks. på film og fjernsyn, legger man bare til en
overdreven melodi, og dermed høres det like "skandinavisk" ut som når man karikerer tysk ved å la "tyskere" bruke s-
lyd i ord med th-. Det er ikke engang nødvendig at karakteren snakker ordenlig engelsk, det holder med melodien!

Se (og hør) f.eks. her:

http://www.youtube.com/watch?v=mbs64GvGgPU

10.04.11 16:39
Det som Mestermann kaller kjøkenlyd (kj, tysk ch), er ikke noe annet enn en ustemt "j" (som ikke har et tilsvarende tegn i alfabetet). De som laget skrivemåten kj visste nok det og valgte å tilføye en j, men den nye lyden forblir ustemt fordi k er ustemt. Noe lignende gjelder gj der g (stemt) ble til j (her kunne man ha sløyfet g'en, men den ble beholdt av etymologiske grunner).

Det er forresten ikke mange nordmenn som klarer en stemt "s". Det høres godt når de snakker engelsk og er et aksentkjennetegn.

10.04.11 23:11, Rie no
Eg trur eg aldri vore borti ein nordmann som ikkje klarer stemt "s". Mi erfaring er at stemt "s" ikkje blir lagt vekt på i
språkundervisninga i den norske skulen, i alle fall korkje på tysk eller engelsk. Sjølv var eg faktisk ikkje klar over at
nokre ord krevjer stemt "s" før eg flytta til Tyskland, og eg opplever stadig at nordmenn ikkje har kunnskap om når
det skal vera stemt/ustemt "s". Men evna til å uttala lyden er der.

Rie

11.04.11 13:48, Geissler de
Men jeg som (sør-)tysker har heller ikke kunnskap om stemt eller ustemt s. I hele
Sørtyskland samt Østerrike og Sveits bruker man ikke stemt s. Da er det ikke så farlig om en
nordmann ikke kan forskjellen.

Jeg er forresten ikke enig i beskrivelsen av "kj"/"ch" som "ustemt j". Norsk "kj" (IPA [ç]
er en ustemt palatal frikativ, norsk "gj" [j]derimot er ingen frikativ, men en approksimant.
Jeg tviler også sterkt på at noen "valgte" en skrivemåte akkurat på grunn av dette.

11.04.11 19:57
Du kan tro hva du vil, Geissler, men "j" i "kj"/"gj" er ikke tilfeldig valgt. Jeg klarer overgangen fra j til ch og omvendt uten noen annen forandring enn å la stemmebåndene vibrere.

11.04.11 22:24, Geissler de
Jøss, klarer du det? Er det flere her som kan den kunsten?