20.09.11 13:52
Hei! Eine Frage in Glaubenssachen: Wie drückt man aus, dass wir "ein kindliches Vertrauen" in Gott brauchen, d.h. ein Vertrauen wie ein kleines Kind? Sagt man "en barnlig tillit" oder "en barnslig tillit"? Habe im Internet rumgesucht und beides gefunden. Bin mir deshalb unsicher, wie ich es richtig übersetzen kann. Es soll ja nicht "kindisch" sein, was ja in Deutsch eine negative Bedeutung hat. Das ist aber ja vielleicht in Norwegisch anders.
Vielen Dank! Annette

20.09.11 13:57
Hallo!

Wenn du das in einem positiven Sinne verwenden möchtest, dann auf jeden Fall barnlig.
Siehe auch:

barnslig: lett neds: umoden, ufornuftig, naiv, infantil
barnlig: troskyldig, umiddelbar

(von http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokm... )

20.09.11 14:09
Versuche es mit : " Vi har behov for å bevare vår barnetro "

Lemmi

20.09.11 14:13, Cerebellum no
Litt på siden av ditt konkretete spørsmål har vi også uttrykket 'barnetro'. Det beskriver den uforbeholdne (og ureflekterte) gudstro som et barn har. Det brukes også gjerne for å beskrive troen hos personer som senere gjennom livet holder fast på denne 'enkle og greie' troen.

- Han har vært gjennom mye, men sin barnetro har han ikke gitt opp.
- Hun beholdt sin barnetro til det siste.

20.09.11 14:14, Cerebellum no
Kryssposting med Lemmi her, men vi tenker tydeligvis i samme retning.

20.09.11 16:47
Herzlichen Dank euch allen :-) Danke auch für den Wörterbuch-Link! Da werde ich also auf gar keinen Fall "barnslig" verwenden.
Jetzt ist mir auch etwas klarer, was man unter "barnetro" versteht.