21.01.12 13:04
Stichwörter: am
Hei,
har det lit vanskelig med "am"
z. B. jeg kommer "am" 19.01 til norge.
er det om eller til eller på
kunne vare en så snill og forklare det hele lit for meg?
mvh S. de
takk på forhand

21.01.12 13:31
Jeg kommer til Norge (klokken) 19.01.

Du kan normalt bare droppe "am" når du skal oversette til norsk, eller altså bytte ut "am .... Uhr" med "klokken"/"klokka" som du setter foran tidsangivelsen.

Akel (N)

21.01.12 13:39
"Am" brukes for datering, dvs. S. mener 19. januar.

Jeg tror det heter "Jeg kommer til Norge den 19. januar."

21.01.12 13:46
Ja, 13:31, du har helt rett, jeg leste i farten inn et "Uhr" som ikke stod der.
(Stusset litt over hvor presis på minuttet vedkommende ankom landet, men tenkte det var angitt landingstidspunkt .....)

"Jeg kommer til Norge den 19. januar." som du angir, er korrekt, men her kan man også sløyfe "den" og bare si "Jeg kommer til Norge 19. januar."

Akel (N)

21.01.12 16:19, Mestermann no
Hvis man lander presis klokken 19.01, må det være Lufthansa.

21.01.12 19:16
Kleiner Hinweis an Akel: Die richtige Präposition zur Angabe einer Uhrzeit ist nicht "am", sondern "um".

Also: Das Flugzeug landete in Gardermoen am 19.01. um 19:01.

21.01.12 19:25
Hei alle sammen,
hjertelig takk for deres hjelp!
Jeg mente 19. januar!
kan man ikke si:
Jeg kommer den 19. Januar til norge, eller må det være sånn:
Jeg kommer til norge den 19. Januar, kan jeg også sier det sånn:
Jeg kommer 19. januar til norge, jeg kommer til norge 19. januar?
hjertelig takk på forhånd

21.01.12 19:45
Ich habe in meinem Norwegischkurs gelernt, daß im Norwegischen Ort vor Zeit steht. Demnach müßte es heißen: Jeg kommer til Norge (den) 19. januar.

Allerdings weiß ich nicht, ob es Ausnahmen zu der "Ort-vor-Zeit-Regel" gibt. Das dürfen Dir ggf. gerne die Muttersprachler erklären.

21.01.12 19:50
@19:16: Takk for det, men egentlig vet jeg det. Lesingen gikk bare for fort, og for en som ikke har morsmålets sikkerhet, så kan det noen ganger spore av.

@19:25:
"Jeg kommer (den) 19. januar til Norge" er forståelig, men høres isolert noe oppstylet ut. (Det kan eventuelt fungere bedre inne i en oppramsing av et reiseprogram, men da ville man vel kanskje helst si "(Den) 19. januar kommer jeg til Norge.")

"Jeg kommer til Norge (den) 19. januar" er derimot godt og ledig språk.

Akel (N)

21.01.12 20:23
@19:45: Med norsk som morsmål kan jeg dessverre ikke så mange regler om ordstillingen i språket vårt - man vet jo bare hvordan det skal være.... Men hvis det kan være noen trøst, så kan jeg selv en del ganger sitte å lure på hva som er den beste rekkefølgen i mer komplekse setninger, (f.eks. den setningen jeg akkurat skrev - burde "selv" stått lenger bak?), og det hjelper jo ikke på dette stadig å lese tekster på ulike fremmedspråk med alle mulig slags setningsstilinger. Trøsten til oss alle er jo at når vi lurer, så kan mange ganger det ene være like så bra som det andre - i det minste vil det sjelden være helt uforståelig.

Som en hovedregel så kan nok "sted før tid" være riktig. Men det kan være ulike forhold som kan tilsi at en slik regel ikke alltid blir fulgt. En funksjon i norsk setningsrekkefølge som jeg mener å kunne konstatere, er at vi i norsk ofte skyter frem i setningen de elementene som er mest meningsbærende i konteksten. F.eks. Politiet: "Kan du huske når han kom til byen?" Vitnet: "Ja, den 19 januar tror jeg at han kom hit."

Det ville her ikke vært noe feil eller unormalt å svare "Jeg tror han kom hit (den) 19. januar.", men ønsket om å få frem den sentrale informasjonen i konteksten kan tilsi en annen løsning. (Se også det jeg skrev om oppramsing av et reiseprogram i posten over.)

Hvis politiets spørsmål hadde vært: "Husker du hva han gjorde etter den 18. januar?" Vil det vel derimot være mer naturlig å svare "Jeg tror han kom hit den 19. januar."

Akel (N)

21.01.12 20:36
For ordens skyld: "... sitte og lure på ...." og "... trøsten for oss alle..

Akel (N)

22.01.12 12:12
hjertlig takk for deres svar, hjulpet meg veldig!! (ekstra takk til Akel)

der Fragesteller

22.01.12 18:13
(19:45)

@Akel, 20:23: Ich habe mich in meinem Beitrag wohl ein wenig dümmer gemacht, als ich bin, denn ich weiß schon, daß eine Zeitangabe im Norwegischen auch am Anfang eines Satzes und damit zwangsläufig vor allen anderen Satzteilen stehen kann, wenn sie besonders hervorgehoben werden soll. Das ist im Deutschen, wo im allgemeinen die Reihenfolge "erst Zeit, dann Ort" gilt, umgekehrt übrigens genauso. So könnte Dein Beispiel mit der Polizei und dem Zeugen, ein wenig abgewandelt, wie folgt lauten:

Polizei: "Wissen Sie etwas darüber, ob er am 18. Januar nach Norwegen gekommen ist?" Zeuge: "Nach Norwegen kam er erst am 19. Januar, aber nach Schweden ist er schon am 18. Januar geflogen." (NB: Die Tempusformen wurden hier umgangssprachlich gewählt und sind eigentlich nicht ganz korrekt.)

@Akel, 20:36: Og jeg satt og lurte på hvorfor jeg hadde et lite problem med uttrykket "...kan jeg ... sitte å lure på hva som er...".

Mange hilsner, B.