Direkt zum Seiteninhalt springen

Hallo liebe Leute,

wann sage ich "henholdsvis"?
Wann gebrauche ich "respektive"?

Ist beides grundsätzlich austauschbar?

Danke für eure Antworten.

Hilsen Stephan

18.02.14 11:44
Warum ein Fremdwort (respektive) nehmen, wenn ein einheimisches Wort zur Verfügung steht?

18.02.14 13:14
Warum ein einheimisches Wort nehmen, wenn ein Fremdwort zur Verfügung steht?

18.02.14 14:00
Ich hätte es eher so formuliert: Warum seine Sprache nicht variiert und abwechslungsreich gestalten, wenn man den Gebrauch von Fremdwörtern ebenso gut beherrscht wie den der einheimischen Wörter?

19.02.14 06:52
Prima. Dotiert mit Quasitautologien wie "variiert und abwechslungsreich" wird das banalste Statement zum linguistischen Pläsier.

19.02.14 15:53
Schlag mal nach, was eine Tautologie ist, und dann kannst du eventuell mal drüber nachdenken, was eine Quasitautologie sein soll.

19.02.14 16:12
Bitte sehr:

Tautologie (Sprache): in der Stilistik eine Häufung gleichbedeutender Wörter

Quasi: sozusagen, gewissermaßen, so gut wie

(Man verlangt ja nicht von dir, 15:53, dass du Fremdwörter verstehst.)

20.02.14 01:58, Mestermann no
Vi skal i et forum som hjelper dem som lærer norsk, henholdsvis/respektive tysk, være forsiktige med å
karakterisere hverandres eller andres stilistiske preferanser.

I den setningen jeg nettopp skrev, vil man se at "respektive" og "henholdsvis" uten problem kan byttes ut med
hverandre. Derimot ville det være vanskeligere å bytte ut fremmedordet "preferanser" med "det man måtte foretrekke
språklig" eller med "det man språklig gir forrang". Noen ganger trenger man fremmedordet. Andre ganger er
fremmedordet unødvendig. Man behøver ikke skrive det engelske "SALE" på butikkvinduene når man har det norske
ordet "SALG", som betyr nøyaktig det samme.

Det regnes som god språkrøkt på norsk å unngå unødige fremmedord, og som god stil å velge norske ord og vendinger,
herunder også unngå å danne utsagn etter utenlandsk forbilde. Derfor bør man unngå formuleringer som "ha en god
tur!" ("have a nice trip"), når det på norsk ganske enkelt heter "god tur!". Eller "smaklig måltid!" (fra svensk) når det på
norsk heter "vel bekomme" eller "god appetitt"

Men alt er relativt. Både "vel bekomme" og "god appetitt" har en gang vært fremmede formuleringer, etter mønster
henholdsvis fra tysk og fra fransk. Eller fra tysk og fransk respektive. Og når vi i dagens norsk helt ubesværet forstår
hva som menes når man snakker om "karakterene" i f.eks. en tv-serie eller en film, har vi lett for å glemme at "karakter"
inntil ganske nylig utelukkende betegnet et menneskes personlige egenskaper, mens man innen fiksjon snakket om
"skikkelser" eller "figurer". Her har altså fremmedordet "karakter" endret betydning, etter engelsk forbilde, der
"character" også kan betegne en fiktiv figur eller rolleskikkelse. Likedan sier vi idag "karakterdrap" der man før ville sagt
"sverting" eller "å ødelegge noens gode navn og rykte".

Lite er så vanskelig eller risikabelt å gi seg ut på som å skulle karakterisere god stil, og særlig andres stil. For straks
man har funnet en noenlunde brukbar formel, vil den kunne motsies med eksempler på at det motsatte også kan være
god stil. Men de fleste vil allikevel være enige om at et minste felles multiplum for god stil handler om å ha kjennskap til
språket og dets virkemidler, og bruke dem bevisst. Derfor er det vanskelig å legge til grunn at det blir dårligere språk av
at man har et ordforråd med mange synonymer, og bruker dem om hverandre, enten de er "norske" eller "fremmede".

Stephan (OP) spurte da heller ikke om noe av dette. Han spurte ganske enkelt om det var noen grunnleggende
betydningsforskjell på "henholdsvis" og "respektive". Det er det ikke. Og selv om man etter vanlige prinsipper for
språkrøkt bør foretrekke "henholdsvis" fremfor "respektive", så var det atter en gang ikke det Stephan spurte om. Han
forsøkte å skaffe seg god kjennskap til språket og dets virkemidler, noe som altså er grunnforutsetningen for god stil.

Jeg synes at vi som svarer her inne bør tenke litt over nytteverdien av svarene, og over nytteverdien av å begynne å
hakke på hverandre.

20.02.14 02:05, Mestermann no
Liten rettelse: Naturligvis betød ikke "karakter" inntil nylig utelukkende et menneskes personlige egenskaper, men
egenskaper generelt.

20.02.14 09:29
(Slutter meg til det Mestermann skriver på alle måter, men kan ikke dy meg for å bemerke at "karakter" i noen år nå til dels har blitt brukt i datamiljøet som en fornorsking av det engelske "character". Heldigvis synes denne bruken å være på retur. Hvorfor bruke et tvetydig fremmedord, når vi har et velfungerende entydig og kort norsk ord, "tegn".

Akel (N)

20.02.14 15:13, Mestermann no
Eller "typer".

20.02.14 23:21
Når en kommentar litt på siden av spørsmålet fører til bidrag slik som Mestermanns, har den så absolutt en nytteverdi. Men Mestermanns og Akels innlegg viser også noe av problematikken ved bruk av fremmedord: Mestermann etterstiller "respektive" etter engelsk mønster, og Akel sier
hvorfor bruke et tvetydig fremmedord, når vi har et velfungerende entydig og kort norsk ord, "tegn"?. Det er jo det som 11:44 sier.

21.02.14 16:21
@23:21: Jeg skjønner ikke hva du sikter til og vil oppnå med sammenstillingen av Mestermanns og mitt innlegg. Kan du forklare det nærmere?

(@Mestermann: "Type" har vel aldri vært noen akutell og alternitv ordbruk til "tegn" i sammensetninger som f.eks. "tegnbasert skjerm", "det er plass til X tegn i feltet" osv.)

Akel (N)

21.02.14 22:23, Mestermann no
Jeg tror kanskje 23:21 flisespikker. Når det gjelder hva jeg skrev, gikk det litt raskt. Du mente selvsagt "character" slik vi
bruker "tegn" på f.eks. en skjerm. Jeg tenkte litt videre, fordi jeg også har hørt ordet brukt om selve typene, i
typografisk mening.