Direkt zum Seiteninhalt springen

Hallo Zusammen,
ich habe eine Frage hinsichtlich einer rechtlichen/gesetzlichen Norm.
Was bedeutet im Zusammenhang " En avtale kan helt eller delvis settes til side for så vidt det ville virke urimelig eller
være i strid ,ed got forettningsskikk å gjøre den gjeldende".

Mir kommt es insbesondere auf das Wort " forettningsskikk" an.
VIelen Dank

15.04.14 22:18
Das muss "være i strid med god forretningsskikk" heißen.

Wenn etwas "i strid med god forretningsskikk" ist, dann liegt ein Fall des unlauteren Wettbewerbs bzw. eines unlauteren Geschäftsgebarens/einer unlauteren geschäftlichen Handlung vor (vgl. § 4 UWG).

Wie "god/dårlig forretningsskikk" nach norwegischem Recht genau definiert wird, weiß ich nicht; ich gehe aber davon aus, dass es hierfür eine Legaldefinition (also eine Definition im einschlägigen Gesetz/in den eingeschlägigen Gesetzen) gibt.

Schöne Grüße
Birgit

(Und hiermit übergebe ich an Akel...)

15.04.14 22:26
(Zur deutschen Rechtslage gibt es übrigens einen ordentlichen Artikel in der deutschen Wiki:

http://de.wikipedia.org/wiki/Gesetz_gegen_den_unlauteren_Wettbewerb.

Gruß
Birgit)

16.04.14 04:44
Nja, unlauteren Wettbewerb tilsvarer vel først og fremst det norske begrepet "stride mot god markedsføringsskikk", se markedsføringsloven § 2, http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-01-09-2.

God markedsføringsskikk dreier seg både om forholdet mellom næringsdrivende og det alminnelige kjøpende publikummet de markedsførende henvender seg til, (f.eks. hvilke metoder man bruker i reklamen for å få folk til å kjøpe sine produkter), men også noe om forholdet næringsdrivende i mellom (hva kan man gjøre uten å bli ansett som å snylte på andre næringsdrivende markedsopparbeiding, hvilke reklametiltak man gjennomføre utelukkende for å motvirke at publikum kjøper varer/tjenester fra en annen næringsdrivende (skade en annen næringsdrivende), mv)

"God forretningsskikk" favner videre enn bare markedsføringen og kan f.eks. gjelde fremgangsmåten ved en transaksjon næringsdrivende i mellom, f.eks. sett i lys av hvilken grad av lojalitetsplikt man må anse næringsdrivende for å ha med hensyn til å ikke gi hverandre ukorrekte opplysninger, eller aktivt gi korrekte opplysninger eller korrigere feiloppfatninger hos motparten). Dette siste er det bl.a. som er omhandlet i avtaleloven § 36 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1918-05-31-4 som sitatet til OP er hentet fra.

en vil imidlertid se at markedsføringsloven i kapittel 6 regulerer "god forretningsskikk" med et generelt forbud i § 25 mot at det i næringsvirksomhet ikke må "foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom", og så spesifiserer dette videre i de neste paragrafene for forhold som er knyttet til markedsforhold.

I begge tilfellene (god forretningsskikk og god markedsføringsskikk) er det ikke tale om en legaldefinisjon, (i motsetning til f.eks. "handelspraksis" som er definert i markedsøringsloven § 5). Derimot er det tale om en såkalt "rettslig standard" som viser til en norm utenfor lovverket selv, nemlig hva personer involvert i de aktuelle aktivitetene oppfatter som god praksis / rett og rimelig, hvilket altså for "god forretningsskikk" i utgangspunktet avgjøres næringsdrivende i mellom, (men noen ganger blir sensurert av domstolene ut fra mer allmenne rettsbetraktninger hvis en bransjepraksis har havnet litt på villspor). Derfor vil da også en del tvister om hva som er god forretningsskikk kunne bli avgjort av et organ (tvisteutvalg, nemnd osv) som næringsdrivende selv har opprettet.

God forretningsskikk kan i ulike sammenhenger være bransjeavhengig, og dersom det er rettslig strid om hva som er god forretningsskikk, kan det være aktuelt å stevne ulike autoritative personer fra en bransje inn som vitner i en rettssak for å gjøre rede for dommerne hvordan ting vanligvis foregår i bransjen.

Akel (N)