Direkt zum Seiteninhalt springen

Schönen guten Tag!
Gibt es im Norwegischen Läuse, die über die Leber laufen oder sonst einen ähnlichen Ausdruck für schlechte Laune?

18.06.14 14:35, Mestermann no
Ja: Noe nager en.

18.06.14 14:40
Mir fällt da noch "stå opp med det gale beinet først" bzw. "stå opp med feil bein" ein.

Gruß
Birgit

18.06.14 14:58
Oh, vielen Dank für die schnellen Antworten!
"Mit dem falschen Bein aufstehen" gibt es ja auch im Deutschen. "Noe nager en" gefällt mir. :)

19.06.14 08:16
En flue flyr forbi nesen.
Kari tåler ikke at en flue flyr forbi nesen
uten å bli irritert.( bir i dårlig humør for nesten ingenting )
Oddy

19.06.14 12:28
På tradisjonelt norsk:
"å stå opp med det gale benet først"

19.06.14 16:28
Ist denn die von mir angeführte Version "stå opp med det gale beinet først" kein "tradisjonelt norsk", oder wie ist dein Beitrag zu verstehen?

Mit leicht verwirrten Grüßen
Birgit

19.06.14 18:06
Det er i det siste noen her som har rettskrivningsfiksasjon. Vedkommende bes være så snill å holde opp med
det; det hører ikke hjemme i dette forumet, men i et forum for norsk språkdebatt.

19.06.14 18:41
Tradisjonell norsk er "bein". 12:28 kan umulig ha blitt skrevet av en nordmann (tradisjonelT? norsk). Vedkommende som harselerte mot dansk-norsk, kan ikke være 12:28 fordi "bein" er ganske udansk.

19.06.14 18:52
Et særtrekk ved norsk som gjør det vanskelig å lære for utlendinger, er nettopp de uvanlig
store rettskrivningsvariasjonene, og de stilnyanser dette uvegerlig gir opphav til.
Påpekning av variasjoner i rettskrivning hører derfor hjemme i et tysk-norsk språkforum.

19.06.14 21:01, Mestermann no
Ja, enig, men det er ikke det det vedkommende driver med her, ser det ut til. Karakteristikker av forskjellige norske
målformer ut over de allminnelige betegnelsene, tenderer for det første mot polemikk, og hører etter mitt syn ikke
hjemme her. For det andre: Et svar som er korrekt etter rettskrivningen på bokmål eller nynorsk, innbefattet
klammeformer, trenger ikke å få påhengt ustanselige "haler". Det forvirrer bare den som spør. Noe annet blir det
selvsagt hvis den som spør, også spør etter variasjonene i rettskrivning, eller om den som svarer, velger å angi flere
variasjoner. Men hvis vi hele tiden skal begynne å henge på alle de (andre) mulige variantene av et svar, sier det seg selv
at vi ikke fikk gjort stort annet.

Jeg minner om at setningen "de lavtlønte sykehjemsansatte ble helt utmattet og slukket tørsten med den surnete
fløtemelken" faktisk kan skrives korrekt på 165 888 forskjellige måter på norsk. :-)

19.06.14 21:02, Mestermann no
...og det er bare på bokmål!

20.06.14 13:46
Mestermanns - meget informative - eksempel er hentet fra:
http://folk.uib.no/hfosm/papers/MONS8-paper.html ,
hvor det forøvrig nettopp knyttes en rekke karakteristikker til de ulike formvalgene som MÅ gjøres.

20.06.14 18:30
...Og dette er selvsagt vanskelig å forholde seg til både for tyskere og alle andre som
vil lære norsk (enten det er bokmål eller nynorsk). Jeg har sittet som sensor for norsk
sidemålseksamen i Oslo i år. Det betyr at besvarelsene stort sett blei skrevet på nynorsk.
(I Førde ville det vært motsatt: Til alle dem som tror sidemål = nynorsk, jeg måtte
redusere karakteren for en del som tok det for gitt - da mangler en kunnskap om
språkpolitikk, språkgeografi og språkdebatt).

For å gi et generelt råd: For de mange - som lærer norsk i Oslo-nære områder vil jeg
anbefale det jeg kan kalle "normale" bokmålsformer. Det vil si: Lær deg trekjønnssystemet
for substantiv (selv om det kanskje er forlokkende bare å forholde seg til to kjønn - som
i Bergensmålet). På det sentrale Østlandet (der flest bor) sier - og skriver - en helst
"høna", "hytta", "jenta". Så kan en som innflytter selvsagt høre at enkelte sier
"regningen", men absolutt ingen reagerer på "regninga" - som kanskje er vanligst og også
regelrett i et trekjønnsspråk på bokmål.

Bokmål er et vanskelig språk å lære seg på grunn av valgmulighetene. Det er bare noen
akademiske definisjoner som gjør at det ikke kan kalles et "kreolspråk". Og selv om det
kanskje ikke er det, består bokmål av en grammatikk og et ordforråd som er en salig
blanding av nedertysk, dansk, svensk og oldnorsk (= nynorsk, færøysk, islandsk).

Som språklærer for fremmedspråklige (ved en privatskole i Oslo) har jeg overfor elever som
ikke bare ønsker "å kommunisere greit" skriftlig og muntlig, anbefalt dem å begynne med
nynorsk: I tradisjonell nynorsk er det vel og merke også mange valgformer, men det er
enklere å se den grammatiske strukturen om en holder seg til tradisjonelle former (altså
ikke klammeformene). Den nye rettskrivingsreformen har også gjort dette enklere på
nynorsk.

Kjenner en nynorsk og nynorsk rettskriving, da er det svært enkelt å tilegne seg bokmål.
For dem av dere som ønsker å studere språket - og ikke bare gjøre seg forstått, skrive
greit osv, men tenker at dere vil gå videre med nordiske (vestskandinaviske) språkstudier
må jeg anbefale nynorsk som språket dere bør studere. Og gjør dere det, da gjør dere dere
OGSÅ forstår, kan OGSÅ skrive alle mulige tekster og eksamener og offentlige brev - og får
like mange jobber (kanskje flere, ettersom mange nordmenn ikke behersker nynorsk fullgodt
- selv om det er et fag de skal bestå i samband med "Abitur" her i Norge).

Dessverre er det få skoler som tilbyr opplæring i annet enn det norske "kreolspråket" som
brukes i hovedstaden Oslo - og som jeg skriver nå. Grunnen er selvsagt at arbeidssøkende
fra utviklingsland og andre steder vil lære det skriftspråket (ikke nødvendigvis det
muntlige spårket) som er i bruk på det sentrale Østlandet.

Mitt tips er likevel: Vil en nå lengre med norsk språk - begynn med nynorsk, og så er
"bokmål" en slags avart med merkelige regler (som en likevel raskt venner seg til). Det
gjelder å skjønne når man skal bruke "felleskjønn" (regningen) og hunkjønn (jenta/høna). I
bokmål fins det ingen regler for dette - og det blir selvsagt kaotisk for de som ønsker å
lære seg språket for mer enn å "kommunisere greit".

Jeg gjentar mitt råd: Lær nynorsk om du er språkinteressert, prøv å lære kreolspråket
"bokmål" om du helst vil kommunisere med folk på Østlandet (men de forsår nynorsk de også
..!)

20.06.14 22:59, Wowi
Uff ... hvilken tirade ... det kunne ha passert som en aktverdig mening og noen velmente om enn ikke nødvendigvis gode råd hvis du ikke hadde karakterisert bokmål som "kreolspråket" og "salig blanding".

Jeg lærte norsk i voksen alder og syntes slett ikke at valgfriheten var noe problem – for det meste var og er jeg ganske uvitende om hvilke valgfrie former som eventuelt eksisterer til et ord. Når de forekommer, er de forståelige uten problem. Hører du "høna", "hytta", "jenta" i din språklige omgivelse, er det ikke noe problem å tilpasse seg.

"Kjenner en nynorsk og nynorsk rettskriving, da er det svært enkelt å tilegne seg bokmål." Den eneste logiske slutningen som jeg kan trekke ut av ditt utsagn, er at bokmål er enklere enn nynorsk. Man går fra et komplisert system til et enklere system, og det er selvsagt lettere enn omvendt. Kløyvd infinitiv? Glem det. Ikke personalendelse men avlyd/omlyd ved sterke verb? Glem det. Flertallsformer på –er eller –ar både for maskuline og feminine substantiver? Glem det. Hvilken språkvariant ville du foretrekke å lære (jeg vet, du ville valgt nynorsk, men om du var utlending)? Den som er komplisert, blir brukt av mindre enn 15% av befolkningen i skrift, men ikke muntlig? Eller den som det store flertallet holder seg til? Valget er opplagt for de fleste.

Å bli helt stødig er uansett nesten umulig, samme hva en velger – det gjelder også nordmenn. "Vil en nå lengre med norsk språk - begynn med nynorsk" er ikke en opplagt vei å gå. Men prøv gjerne først å nå langt, og så kan du fortsette med å nå lenger (bokmål har sine sider, det også).

Jeg synes nynorsk er et pent språk. Jeg kan hverken snakke eller skrive det, men jeg føler en nærhet til felles språklig opphav når "eg ser ein stein på vegen", jeg kan noen virkelig pene dikt utenat, og jeg leser Arve Kalvøs kolumne i Aftenposten med stor fornøyelse. Den norske språkstriden derimot syns jeg ikke noe om. Se til det tyske språkområdet: vi har gjort det som dere i Norge har prøvd i snart tohundre år – å utvikle et felles språk. Det er mulig.

Lykke til, men spar oss her i Heinzelnisse for språkstriden.

21.06.14 00:31, Mestermann no
Enig med Wovi. Det er et fremskritt at argumentasjonen til 18:30 nå er mindre polemisk og handler mer om det 18:30
mener er gode råd til den som skal lære norsk. Så nå har du fått sagt det, 18:30! Men innlegget ditt skjemmes påny av
nedsettende bemerkninger om den målformen du ikke liker. Det skal vi ha oss frabedt. Jeg har vært aktiv her i forumet i
mange år, og jeg kan knapt huske at det har blitt rakket ned på hverken nynorsk eller bokmål her. Da har det blitt slått
ned på av andre.

Dessuten kan det virke som du misforstår hva vi driver med her. Vi gir hjelp og råd til dem som lærer seg hhv. norsk
(begge målformer) og tysk. Dette er altså først og fremst en hjelpeside. Men norsk språkagitasjon og språkstrid driver vi
ikke med. Det hører hjemme i andre fora.

Selvsagt kan det oppstå diskusjoner om forskjellige former, idet vi prøver å gjøre rede for hva som er usus. Men det er
til gode for diskusjonen om man forsøker å legge sine personlige preferanser og følelser til side, og heller prøver å være
saklig og informativ. Man kan gjerne rette på andre, men ikke ved å fortelle dem eller antyde at de bruker feil målform,
fordi den man selv bruker er så mye bedre. Kanskje doserer du dette overfor dine fremmedspråklige elever - men her
passer det etter min mening ikke.

Alle som har noe konstruktivt å bidra med her i forumet, er selvsagt et tilskudd til arbeidet her. Det gjelder naturligvis
også for 18:30, men da må du klare å legge bort den nedlatende og polemiske holdningen og trangen til å henge haler
på andres svar. Det virker veldig lite hyggelig for oss som bidrar her jevnlig og bruker mye tid på det. Det er også en
fordel om du kan holde deg til saken, altså det spørsmålet som er blitt stilt. Og endelig er det ønskelig at du svarer på
det språket som spørsmålet er blitt stilt på.

Jeg er ikke moderator her, så jeg understreker at dette er mitt eget syn. Men jeg vil tro at de fleste faste brukerne her
inne vil være enige i dette.

21.06.14 14:05
18:30 er litt høy på pæra. Det blir særlig pinlig siden heller ikke han/hun kan skrive plettfritt bokmål (det heter nå lenger og vel å merke, blant annet).

Jeg kan si meg enig i at nynorsk er et fint språk å studere, og man lærer en del. Men poenget med bokmål kan jo bare være at folk flest ikke bryr seg om språk, og når folk flest i tillegg skriver bokmål, så er det jo opplagt hva som skjer med det.

21.06.14 14:59
@18:30 (und als Ergänzng zu Wowi):

Dein Vorschlag, Nynorsk zu wählen, wenn man Norwegisch lernen möchte, hört sich in der Theorie zunächst einmal gar nicht so verkehrt an, ist aber außerhalb Norwegens nur sehr schwer in die Praxis umzusetzen.

Bitte, verstehe mich nicht falsch: Ich bin ein großer Fan der norwegischen Sprache (und damit meine ich beide Sprachformen). Ähnlich wie Wowi halte ich Nynorsk für eine wunderschöne Sprache. Ich hätte auch gern Nynorsk gelernt (wenigstens als "sidemål"), aber ich habe im gesamten Rhein-Main-Gebiet keine VHS oder private Sprachschule gefunden, die einen Nynorsk-Kurs im Angebot hätte, und auch die Goethe-Universität in Frankfurt am Main hat ihr Proseminar/Seminar Nynorsk, das in den letzten Jahren ein einziges Mal, und zwar im WiSe 2012/2013, im Vorlesungsverzeichnis "aufgetaucht" war, längst wieder aus demselben gestrichen. (Im übrigen hatte dieses Seminar nur den Erwerb einer Lesekompetenz im Nynorsken als Lernziel.)

Wenn man Isländisch lernen möchte - kein Problem. Und auch für eine so verbreitete Sprache wie Färöisch werden am Nordkolleg in Rendsburg Kurse angeboten. Aber Nynorsk? - "Glem det", wie Wowi so schön sagt. Da bleibt einem letztlich nichts anderes übrig, als
sich mit einer ordentlichen Nynorskgrammatik und z. B. der preisgekrönten Übersetzung von Tolkiens "The Lord of the Rings" ins Nynorske
(Eilev Groven Myhren, Ringdrotten) zu bewaffnen und zu versuchen, sich die Sprache im Selbststudium anzueignen. Aber das, fürchte ich, wird selbst dem eingefleischtesten Norwegischfetischisten auf die Dauer zu dröge.

Gruß
Birgit

PS: Was euren norwegischen Sprachenstreit angeht, habe ich Wowis und Mestermanns Ausführungen nichts hinzuzufügen.

22.06.14 16:35
(Natürlich hätte es "und als Ergänzung zu Wowi" heißen müssen. Beklager!

Schöne Grüße
Birgit)

25.06.14 09:22, Heiko de
Hei,

jeg måtte dessverre slette en del bidrag her, siden de ikke var faglig relevant. Jeg ber derfor også om avslutting av denne tråden, og kommer til å slette videre innlegg her.

Heiko