Direkt zum Seiteninhalt springen

Hi,
gibt es eine Regel, wann man gris und
wann man svin verwendet?
gris heldiggris marsvin villsvin
takk Heiner

19.07.14 00:30
Du bist nicht der erste, der sich das fragt:
Die Forumssuche spuckt diverse Treffer aus; dieser scheint mir am hilfreichsten: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/12976

19.07.14 14:07, Mestermann no
Linken gir ikke noe fullgodt svar, så her er et forsøk på å komplettere litt. Det er enklest å gjøre det på norsk.

Det er vanskelig å forklare forskjellen i bruken av "svin" og "gris", siden begge ord betyr det samme. Allikevel brukes de
litt forskjellig.

Når det gjelder kjøttet, bruker man så å si utelukkende svin, eller sammensetninger med svine-, som
svinekoteletter, svinekam osv. Det kan godt tenkes at noen sier "grisekjøtt", men du vil aldri se det på en meny eller i
kjøttdisken: "grisekoteletter" høres ikke spesielt delikat ut.

Dette er allikevel ikke analogt til situasjonen på engelsk, der man har et fransk lånord, "pork", som utelukkende
brukes om svinekjøtt, slik de bruker "mutton" for fårekjøtt, også uteukkende kulinarisk.

På norsk kan "svin" også brukes om det levende dyret, på linje med "gris". Begge ord er gamle, hhv. fra norr. "svín" og
"griss". Den gamle generelle betegnelsen på dyret, var svin. Tidligere hadde "gris" betydningen "svineunge". "Sugga
har fått griser" betydde altså at hun-svinet hadde fått svine-unger. Slik at en svinefamilie bestod av ei sugge (mor), en
galte (far) og av griser (unger).

Betydningen av ordet gris har imidlertid blitt utvidet til å gjelde selve svinet generelt. Normalt vil vi i dag si at en bonde
driver med griserøkt, dvs. han holder griser, som bor i grisebingen, og når de får unger, så er det smågriser eller
griseunger. Ordet "svin" ser man mer i sammensetninger som "svinerøkt", "svineavl", "villsvin" osv. Det er imidlertid ikke
noe i veien for å bruke ordet "svin" om dyret: "Bonden hadde noen praktfulle svin" - men i praksis er det nokså sjeldent.

Det bringer oss til den tredje betydningen, nemlig overført: Man kan si om et menneske at det er et svin, oppfører seg
som et svin eller er svinaktig, eller sviner til seg selv eller andre. Det er svært nedsettende, fordi det betyr at den man
sier det om oppfører seg særskilt infamt og nedrig, med vitende og vilje. Motsatt positivt kan man si at noe er
svinaktig moro, svinegodt, at man har svinehell osv.

Dersom man sier om et menneske at det er en gris, spiser som en gris, oppfører seg som en gris, kjører som en gris, så
er betydningen noe mer uskyldig. Da er det snakk om noe uryddig, sølete, skittent. Det har dårlige manerer ved bordet,
det er slomsete med hygienen og antrekket, det kjører uryddig, det griser til. Men det gjør det kanskje tankeløst, uten å
ville noe vondt med det. Motsatt positivt hører man også "grisegodt", "griseflaks" o.a.

Mest negativt brukes "gris" om svært seksualiserte menn: han er en gammel gris (dirty old man), tror du at jeg vil ligge
med en sånn gris, osv.

19.07.14 16:35
Svært god forklaring, men jeg stusser på det med "sekulariserte". Det har vel vist seg at en del geistlige også har
oppført seg både gristete og som svin ... :-)

19.07.14 16:45, Mestermann no
Hehe, forskjellen på sekularisert og seksualisert er ikke så stor som mellom reising og reisning. :-P

21.07.14 09:56
Han har sine svin på skogen ( Er hat etwas dass er gern verstecken will )
Han har sin svin i skogen ( Er hat seine Schweine im Wald )