Direkt zum Seiteninhalt springen

Hei,

jeg har et fonetisk spørsmål. Det gjelder kj-lyden. Den skal uttales som i tysk "ich"
eller "Küche", har jeg lært. Men dannes den faktisk like langt bak, altså like
palatalt som den tyske ich-lyden?

Den unge generasjonen bruker ofte sj istedenfor kj. Er det som forfall eller
utvikling å regne? Eller er det heller et spørsmål om språkpurisme eller avantgarde?

Takk på forhånd.
BKM

11.03.15 14:56, Mestermann no
Til ditt første spørsmål: Det finnes forskjellige kj-lyder på forskjellige dialekter; på Sørvestlandet bruker man for
eksempel en lyd som mer går i retning av "tsch". På østnorsk og i de fleste andre dialekter er kj-lyden som i tysk
"ich".

Spørsmål 2. Om bruken av sj i stedet for kj må regnes som forfall eller utvikling vil folk se forskjellig på. Selv
synes jeg det høres ut som barnespråk.

11.03.15 16:01
Ausserdem trifft man Worte mit anderer Bedeutung :
Kjøre( fahren ) - skjøre( gespr. sjøre und bedeutet zerbrechlich )
Kjære ( liebe/lieber ) - skjære ( Der Vogel Elster und schneiden )
usw, usw ....
Oddy

11.03.15 17:09
Fins det språkhistorisk belegg for at det for flere hundre år siden var en lyd som senere ble splittet til kj-lyd og sj-lyd?

11.03.15 17:27
Takk for bidragene.

Jeg vet at det finnes dialekter som uttaler kj-lyden litt annerledes. Men på bokmål
er det altså den tyske ich-lyden. Takk for bekreftelsen.

Jeg er klar over det 16:01 skriver. Men jeg snakker om at ungdommer på skole og
universitet bruker sj istedenfor kj i ord der det skulle være kj. I hvert fall
her på Vestlandet. De sier f.eks.:
Jeg er på skjøkkenet.
Jeg har skjøpt meg noe.

Jeg lurte bare på om det var en generell utvikling blant unge og unge voksne (fram
til ca. 30 år).

Hadde vært interessant å få vite mer om 17:09-spørsmålet.

BKM

11.03.15 18:41
Sj er lettere å lage enn kj, så sj kommer til å vinne i det lange løpet. Svenskene har det langt på vei bak seg allerede. Men å si til en jente "så fin kjede du har" i all offentlighet kan være problematisk i framtiden.

11.03.15 19:35
Interessant artikkel!

Takk for det.

BKM

11.03.15 19:41
Som svar på spørsmålet til 17.09, viser jeg til artikkel av Laila Sakshaug, førsteamnuensis norsk,HiNT:

Kva så med endringane i uttale av «sj» og «kj»? Ofte blir dette omtalt som språkleg slurv, kanskje fordi det ofte er hos barn og ungdom vi høyrer denne endringa. Språkhistorisk er dette ikkje er eit nytt fenomen. Bakgrunnen for det finn vi faktisk alt i mellomalderen. Da byrja denne utviklinga ved at ordet «kjøt» vart uttala «kjøt» (i staden for «kiøt»), «kjyrkje» (i staden for «kirkia»), «sjære» (i staden for «skera») og «sjære », og «sjip» ( i staden for «skip»). Dei eldste eksempla på dette er frå byrjinga av 1200talet. Fram til da eksisterte ikkje lydane «kj» og «sj» i norsk, men frå da fekk dei som skulle lære språket to nye lydar å halde styr på. Dette er til alt overmål to nye lydar som ligg svært nær kvarandre i uttalen. Berre kjenn etter. Smak på lydane.

http://www.hint.no/aktuelt/kronikker_og_kommentarer/2014/norsk_spraak_i_utvikli...

12.03.15 12:34
Viser til 19:41.

Uttales ikke kj og ki likt? Det står at ordet kjøt ble uttalt kjøt istedenfor
kiøt.
Det samme med sjip istedenfor skip - er ikke sj og ski det samme i uttalen?

At det etterhvert ble kj og sj skyldes kanskje at ordforrådet ble større og man
måtte skille mellom ordene som f.eks. nevnt i 16:01.

18:41
I ditt eksempel gjelder det å bruke rett artikkel. Da blir det kanskje mindre
problematisk. Men jeg skjønner godt hva du mener. I artikkelen 18:58 står det noe om
den såkalte kebabnorsken jeg selv overhører ofte, og da er det ikke så nøye med
artikler...

bkm

12.03.15 14:28
Jeg forstår Laila Sakshaug slik at "kj-lyd" og "sj-lyd" ikke ekisterte på norsk før i tidlig middelalder. "Ki" i ordet "kirkia" ble uttalt som "ki" i "Kirche" på tysk; Slik var det også "ki" i ordet "Kiøt". "Sk" i "skip" ble uttalt som "Sk" i ordet "Skizze" på tysk. Lyden "sk" i ordet "skere" ble uttalt som i ordet "Skelett" på tysk.

12.03.15 14:45
Okay. Det var interessant å vite! Det betyr at hver bokstav ble uttalt; ikke som i dag
da kj og sj er blitt kontraksjoner til en lyd.

Man lernt nie aus.

bkm